ROVDEFJORDBRUA AS KOMMUNEDELPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROVDEFJORDBRUA AS KOMMUNEDELPLAN"

Transkript

1 Oppdragsgiver Rovdefjordbrua AS Rapporttype Kommunedelplan ROVDEFJORDBRUA AS KOMMUNEDELPLAN PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING

2 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 2 (85) ROVDEFJORDBRUA AS PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Kommunedelplan Rovdefjordbrua Dokument nr.: 01 Filnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato Utarbeidet av Oddhild Fausa, Lars Arne Bø Kontrollert av Erik Spilsberg Godkjent av Erik Spilsberg Beskrivelse Kommunedelplan Rovdefjordbrua planomtale og konsekvensvurdering Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (85) INNHOLD 1. FORORD SAMMENDRAG Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Andre konsekvenser Anbefaling INNLEDNING Bakgrunn Mål Formelt grunnlag for planarbeidet Forhold til annen planlegging Plandokumenter og planprosess DAGENS FORHOLD Vegstandard Trafikkmengder Fergestrekninger Trafikksikkerhet Rasfare Miljø (støy og luftforurensing) BESKRIVELSE AV TILTAKET Kommunedelplanens avgrensing Alternativer som inngår i konsekvensutredningen Endringer i forhold til planprogrammet Veg, bru og tunnelstandard METODE FOR KONSEKVENSUTREDNING Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Andre konsekvenser IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Landskapsbilde Oppsummering / konklusjon landskapsbilde Kulturminner Naturressurser Oppsummering / konklusjon - konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Naturmiljø Nærmiljø og Friluftsliv Ramboll

4 4 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 8. PRISSATTE KONSEKVENSER Trafikkanalyse Samfunnsøkonomisk nytte/kostnad Virkning på offentlig budsjett Støy og støv Luftforurensing Kommunal infrastruktur ANDRE KONSEKVENSER Trafikkanalyse i sjø inkludert seilingshøyder Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Trafikksikkerhet Konsekvenser i anleggsfasen Grunnforhold Lokal og regional utvikling Folkehelse RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SAMMENSTILLING Generelt Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Andre konsekvenser ANBEFALING AV ALTERNATIVER TIL KOMMUNEDELPLAN Drøfting Anbefaling REFERANSER VEDLEGG... 85

5 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 5 (85) 1. FORORD Rovdefjordbrua AS har som tiltakshaver igangsatt plan- og utredningsarbeid for bro over Rovdefjorden mellom Vanylven og Sande kommune, og legger med dette fram kommunedelplan med konsekvensutredning for prosjektet. Det er utarbeidet et planprogram for tiltaket som beskriver hvilke traseer og konsekvenser som skal utredes. Planprogrammet for tiltaket ble sendt ut på høring mars 2013, og fastsatt av kommunestyret i de respektive kommuner; Vanylven den og Sande den Den 3. desember ble det holdt åpent orienteringsmøte om Rovdefjordbrua og planarbeidene i Larsnes. Tiltaket omfattes av Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Godkjenning av kommunedelplan med konsekvensutredning og trasévedtak skal gjøres av Vanylven og Sande kommune. Plan- og utredningsarbeidet har vært ledet av Rovdefjordbrua AS. I tillegg har det vært en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Vanylven og Sande kommuner. Norge AS er ansvarlig for utarbeidelse av kommunedelplanen med konsekvensutredning. har også utarbeidet planprogrammet som ligger til grunn for planarbeidet. Eventuelle spørsmål og henvendelser kan rettes til: Terje Kolstad, Vanylven kommune Telefon E-post: terje.kolstad@vanylven.kommune.no eller Oddbjørn Indregård, Sande kommune Telefon E-post: oi@sande-mr.kommune.no Spørsmål vedrørende utredningen kan også rettes til Norge AS ved prosjektleder Lars Arne Bø, telefon: E-post: lars.arne.boe@ramboll.no Plandokumentene er også tilgjengelig på følgende internettadresse: og

6 6 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 2. SAMMENDRAG 2.1 Prissatte konsekvenser Transportøkonomisk institutt (TØI) sine beregninger viser at utbyggingen av Rovdefjordbrua gir en positiv nyttekostnadsbrøk på 0,05. Dette betyr at samfunnet tjener 5 øre per krone som investeres i prosjektet. Våre nye beregninger av anleggskostnadene gir noe lavere netto nytte for alle alternativene. Alternativ 1 og 3 kommer tilnærmet likt ut, mens alternativ 2 er vesentlig dårligere på grunn av en høyere anleggskostnad. De ulike alternativene er så like at de ikke er noen forskjell i forhold til støy og støvbelastning eller kommunal infrastruktur. De blir derfor kostnadsoverslaget som blir avgjørende for de prissatte konsekvensene. Tabell 1 Rangering av alternativer basert på prissatte konsekvenser Alternativer Alt 1 Alt 2 Alt 3 Ca investeringskostnader Rangering På Vanylvensiden er alle alternativ like og det skiller ingenting i kostnader. Alternativ 1 og 3 har begge flytebru kombinert med høgbru med 42 meters seilingshøyde. Det er noe mer vegstrekning på alternativ 3 men ellers lite som skiller alternativene. Alternativ 2 kommer dårligst ut i og med at den i tillegg til flytebru har en høgbru med 72 meters seilingshøyde noe som er med å drive kostnadene opp. Det er også en del usikkerhetsmomenter knyttet til en slik bru som gjør at den kommer dårligere ut. 2.2 Ikke prissatte konsekvenser Området den aktuelle brukryssingen skal foregå i er stedstypisk for de to kommunene og har mange kvaliteter. Det er særlig for kulturminner, naturressurser og naturmiljø at det er store verdier, mens det for friluftsliv og landskap har mer begrenset verdi. Når det gjelder konsekvenser er naturmiljø og naturressurser de som er mest utsatt. For naturmiljøet gjelder det særlig i anleggsfasen og konsekvensen kan begrenses mye med god planlegging her. For kalkressursene i Breivika vil det uansett alternativ være negative konsekvenser ved å få nærføring av bru og veg i området. Da alternativene er så like skiller de svært lite i forhold til konsekvens og rangeringen av de ikke prissatte konsekvensene bør derfor ikke være utslagsgivende for valg av alternativ. Tabell 2 Ikke prissatte konsekvenser oppsummering Konsekvens Alt 1 Alt 2 Alt 3 Landskap Middels negativ Middels negativ Middels negativ Nærmiljø/ friluftsliv Liten negativ Liten negativ Liten negativ Kulturmiljø/ kulturminner Middels negativ Middels negativ Middels negativ Naturmiljø Stor negativ Stor negativ Stor negativ Natur-ressurser Middels negativ Middels negativ+ Middels negativ+

7 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 7 (85) 2.3 Andre konsekvenser For konsekvenser i anleggsperioden og geologi/geoteknikk er det først og fremst grunnlag for avbøtende tiltak i neste planfase og lite som bidrar til beslutningen om valg av alternativ. Når det gjelder tunellpåhugg må det videre utredninger til for alle alternativene, men ingen skiller seg ut som helt uakseptable. Lokale og regionale virkninger er de samme uansett alternativ og det er grunn til å tro at forutsigbarheten ved en fast fjordkryssing vil gi et helt annet grunnlag for å utvikle en større og mer robust bo- og arbeidsmarkedsregion. Nye gang og sykkelvegløsninger og muligheten til og sykla over brua vil være positivt for folkehelsa. Seilingshøyder er det eneste temaet som skiller alternativene. Seilingshøyde på 42 meter er mer tilpasset den trafikken som er i dag og kostnadene med å øke seilingshøyden til 70 meter er betydelige og medfører også noe mer usikkerhet. 2.4 Anbefaling Med en forutsetning om fast fjordkryssing, framstår alternativ 3 som det beste alternativet både økonomisk og i forhold til usikkerhet. Etter flytebru fra Koparneset dreier alternativet vestover fra Storeneset, har 5% stigning og seilingshøyde på 42 meter. I forhold til alternativ 2 som er tilnærmet likt men med en seilingshøyde på 70 meter er seilingshøyde på 42 meter mer tilpasset den trafikken som er i dag og kostnadene med å øke seilingshøyden til 70 meter er betydelige og medfører også en god del mer usikkerhet. I forhold til alternativ 1 som kostnadsmessig og usikkerhetsmessig ikke er ulikt alternativ 3, vurderes linjeføringa å være vesentlig bedre i alternativ 3. Alternativ 1 går rett fra høgbru med nedstigning på 7 %, via en rundkjøring, og deretter rett på tunnel. Løsningen er preget av «knappe marginer» når det gjelder avstand til tunnelmunning og til den bratte stigningen før brua. Det anbefales å legge ut følgende alternativ til offentlig ettersyn: Flytebru med høgbru på 42 meter i henhold til alternativ 3.

8 8 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 3. INNLEDNING 3.1 Bakgrunn Tanker om fast samband over Rovdefjorden har vært aktuelt siden tidlig på tallet. Kryssing av Rovdefjorden var et av alternativene som var drøftet i samband med Kyststamvegmeldingen på 1980/1990 tallet. I 1995 vedtok Stortinget at daværende Rv-14 (dagens E39) skulle legges til grunn for videre planlegging av stamvegen mellom Kristiansand og Trondheim gjennom dette fylket. Kommunene langs kysten satte i gang et arbeid for å få etablert Kystvegen Ålesund- Bergen. Rovdefjordbrua vil være et viktig ledd i Kystvegen, og i 2010 ble det tatt initiativ til å etablere Rovdefjordbrua AS. Selskapet ble stiftet av lokalt næringsliv, offentlige og private eiere. Næringslivet/privatpersoner innehar over 50% av aksjekapitalen. Kommunene Sande og Vanylven, som er vertskommuner for Rovdefjordbrua, samt Møre og Romsdal fylkeskommune er de største offentlige eierne. Selskapet er for tiden ledet av et styre på 5 personer. Begge vertskommunene har etter initiativ fra Rovdefjordbrua AS vedtatt prinsipp om at sambandet kan delvis bompengefinansieres. Figur 1 Planlagt fjordkryssing med videreføring i tunnel til Gursken i en senere fase (ill.: Rovdefjordbrua AS). Dagens Fv61-strekning mellom Vanylven kommune og Sande kommune består av et fergesamband Koparneset - Årvika. Fjordkryssingen har en lengde på ca. 2 km. I 2006 vedtok Vanylven kommunestyre å intensivere arbeidet med bedring av Kystvegen Ålesund-Florø i samarbeid med de øvrige kommunene langs vegaksen med krav om at det blir bygd bro over Rovdefjorden. I 2009 vedtok Sande kommunestyre å be sentrale styresmakter om å prioritere en betre regional kystveg og at strekningen Gurskevågen-Leite blir fastlagt som ny linje for Fv 61. Rovdefjordbrua AS har strategi med å realisere bro før det planlegges tunnel videre til Gursken som en del av Kystvegen. Kryssing av fjorden har vært arbeidet med over tiår, mens tunnel til Gursken er i en tidlig fase. Tunneltrasèen fra Fv 61 til Gursken vil bli lagt inn i Sande kommunes

9 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 9 (85) arealplan som er under rullering, men plassering av tunnelinnløp fra sør vil avhenge av hvilken av de 3 løsningene for kryssing av Rovdefjorden (nordlige del) som blir valgt under kommunedelplanarbeidet. 3.2 Mål Rovdefjordbrua AS har som formål å arbeide for realisering av ferjefritt samband mellom Koparnes/ Bjørlykke i Vanylven kommune og Skredestranda i Sande kommune og avløse fergesambandet Koparneset-Årvika. Dette skal forkorte reisetid mellom kommunene og vil bidra til å styrke konkurransen til næringsliv i kommunene samt øke bosettingen. 3.3 Formelt grunnlag for planarbeidet Ny «Forskrift om konsekvensutredninger» av 26. juni 2009 nr. 276, krever at det utarbeides konsekvensutredning (KU) for prosjekter som Rovdefjordbrua. Under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften»: «( )kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. Plan- og bygningsloven 20-4.» I tillegg angir forskriften at veger med investeringskostnader på mer enn kr. 500 mill. skal konsekvensutredes. Kommuneplan for Sande kommune Kommuneplanen er under rullering. Trasé for Rovdefjordbrua med tunnel videre til Gursken ligger innlagt i ny plan. Første høringsrunde er foretatt. Foreliggende kommunedelplan vil gi innspill til rulleringsarbeidet. Kommuneplan for Vanylven kommune Kommuneplanen er under rullering. Trasé for Rovdefjordbrua ligger inne i planen. Andre høringsrunde er foretatt. Foreliggende kommunedelplan vil videre gi innspill til rulleringsarbeidet. Nasjonale føringer og rikspolitiske retningslinjer Kommunedelplanen utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) legger føringer for investeringer i veg og bane i neste tiårsperiode. NTP for perioden ble vedtatt av Stortinget De fire transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor har utarbeidet et forslag til investeringsstrategi som departementet jobber videre med. I dette forslaget er det ikke signalisert fjordkryssingsprosjekter i Møre og Romsdal innenfor de gitte rammenivåene. Regionale planer Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal , vedtatt 11. desember Hovedmålet for samferdsel er å fremme regional utvikling og robuste bo, arbeids og serviceregioner gjennom å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Et resultatmål er at fergestrekninger skal på sikt avløses av bru eller tunnelløsninger der det er samfunnsøkonomisk forsvarlig, teknisk mulig og der effektene er særlig positive for utvikling av robuste bu-, arbeidsog serviceregioner.

10 10 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Regional energi- og klimaplan med strategier for industri og transport Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og Romsdal samt en oversikt over tilgjengelig data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner. Regional Transportplan for Midt-Norge av Felles regional transportplan for de tre midt-norske fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal som innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden Temaplan Samferdsel Finansieringsstrategi Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet en finansieringsstrategi for Møre og Romsdal fylke der formålet er å få satt søkelys på sentrale problem knyttet til realisering av samferdselsprosjekt. 3.4 Forhold til annen planlegging Det er ingen tilgrensende reguleringsplaner til område for kommunedelplan. Kommuneplaner for Sande og Vanylven kommune er under rullering. I begge planene er trasé for Rovdefjordbrua med tilhørende veger og tunneler lagt inn. Ingen av de foreslåtte traseene berører eller er nær områder som gjennom offentlig planverk er definert som inngrepsfrie områder. Det er ingen verneplaner i eller nær de foreslåtte traseene. 3.5 Plandokumenter og planprosess Kommunedelplan med konsekvensutredning for ny bro over Rovdefjorden er utarbeidet som ett samlet dokument som skal utgjøre et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for trasévedtak. Behandling skjer i Vanylven og Sande kommuner og det må fattes vedtak i begge kommunene. Kommunedelplan med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Dokumentet vil også bli gjort tilgjengelig på internett. Kommunene skal ved behandling av, og avgjørelse i saken, ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. Kommunene skal også vurdere om det er behov for tilleggsutredninger eller om konsekvensutredningen kan godkjennes. I saksframlegget eller innstillingen til vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslaget med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunedelplanen er utarbeidet som plankart i målestokk 1: Planen viser de alternativer som kommunene anser som aktuelle. I tillegg er det laget fullstendige plan- og profiltegninger som viser de utredede planløsningene i målestokk 1: Planen er utarbeidet som en ren vegplan, dvs. at det ikke er tatt stilling til arealbruken langs vegen i de ulike alternativene. Unntaket er gang og sykkelveg som er tatt inn i planen. I tillegg er det vist hvordan en skal knytte seg til eksisterende fylkesveg. Trasévedtaket skal knyttes til denne planen, og det vil deretter bli utarbeidet reguleringsplan for det vedtatte alternativet. Ved Breivika har vi valgt å ikke vise tilknytning mot Årvika da det vil binde opp arealer som er best å ta i reguleringsfasen i tett dialog med Kalkverket.

11 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 11 (85) 4. DAGENS FORHOLD 4.1 Vegstandard Dagens fylkesveg 61 i Vanylven kommune har en vegbredde på 6,5 m med delestripe. Fartsgrensa fra Eidså er 60 km/t og videre fram til Koparneset 80 km/t. Vegen har ikke nevneverdige framkommelighetsproblemer. Fylkesvegen 61 på Skredestranda har en vegbredde på 6,5 m med delestripe. Fartsgrensen er 60 km/t. Vegstrekningen fra fergeleiet i Årvika østover mot Larsnes sentrum har i dag flere flaskehalser og vegstandarden er dårlig på store deler av vegstrekningen på grunn av kurvatur, siktforhold, rasutsatte deler og smalere partier. Spesielt kan nevnes strekningen forbi Naustneset/Djuvika og forholdene like før fergeleiet i Årvika. Det er ingen gang- og sykkelveger på berørt vegstrekning i Vanylven kommune. I Sande kommune er det under arbeid gang- og sykkelveger langs fylkesvegstrekningene et stykke øst for Larsnes sentrum, men det er ingen gang- og sykkelveger i berørt fylkesvegtrasé og østover mot Årvika. 4.2 Trafikkmengder I 2012 var det totalt kjøretøy (ÅDT 501) som benyttet fergesambandet Årvik-Koparnes, fordelt med lette kjøretøy (under 8 m) og tyngre kjøretøy (over 8 m). På fergesambandet Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya var det totalt kjøretøy (ÅDT 169), fordelt med lette kjøretøy (under 8 m) og tyngre kjøretøy (over 8 m). Figur 2 Trafikkmengder i området 4.3 Fergestrekninger Det er i dag to fergesamband som styret i Rovdefjordbrua AS forutsetter nedlagt når Rovdefjordbrua blir bygd. Dette er fergesambandene Koparnes Årvika og Åram Larsnes. Koparnes-Årvika betjenes av MF Austevoll (reserveferge MF Frafjord) som er to pendelferger med PBE 35 (Kapasiteten på fergene er 35 personbilekvivalenter (PBE)). I 2010 hadde fergene en trafikk som var 649 PBE målt i antall ÅDT (årsdøgntrafikk som vil si gjennomsnittlig antall personbilekvivalenter pr døgn gjennom hele året). Fergeleiene på begge sider av fjorden er nylig utbedret.

12 12 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Larsnes Åram Voksa - Kvamsøya betjenes av MF Kvam som er en pendelferge med PBE 35. I 2010 hadde fergen en trafikk som var 189 PBE målt i antall ÅDT. Fergetilbudet på fergene er tilpasset trafikken. Det er få gjenstående kjøretøyer på alle fergerutene. Flest gjenstående er det mellom Koparnes-Årvika (0,4 % i 2010). Mellom Larsnes og Åram var det 0,2 % gjenstående kjøretøy (2010). Det har vært nedgang i antallet gjenstående kjøretøy siden 2007 på alle fergesamband (Tall hentet fra: Nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua, TØI 2012). Basert på tidlegere opplysninger la TØI til grunn at Sande Fastlandssamband blir realisert før Rovdefjordbrua, men at fergetilbudet Åram-Larsnes skulle holde frem til Rovdefjordbrua åpner. I tillegg til trafikkoverføringa regna TØI derfor også med ned-diskonterte verdier for nedlegging av ferga Åram-Larsnes i sine beregninger. Som fastlagt i planprogrammet skal den samfunnsøkonomisk analysen reviderest/oppdaterest i reguleringsplanfasen for Rovdefjordbrua. I den nye analysen er det nå sannsynleg at det bare vil inngå fergeavløysingsmidler og neddiskonterte verdier for fergestrekninga Årvik-Koparnes. Ned-diskonterte verdier for ferjestrekninga Larsnes-Åram vil bli regnet inn i analysene for Sande Fastlandssamband. Trafikken frå strekninga Larsnes-Åram vil derimot fremdeles være relatert til Rovdefjordbrua. Den nye samfunnsøkonomiske analysen kombinert med nye og mer eksakte utbyggingskostnader for Rovdefjordbrua vil derfor kunne gi et anna resultat enn analysen frå TØI. 4.4 Trafikksikkerhet Vegstrekningen fra fergeleiet i Årvika østover mot Larsnes sentrum har dårlige siktforhold, rasutsatte deler og smalere partier. Det er ingen gang- og sykkelveger i berørt strekning i Sande eller Vanylven kommune og trafikksikkerheten for myke trafikanter er dårlig. Fergeleiet i Årvika har lite tilfredsstillende forhold for biloppstilling og venteareal. Bilene står i sving langs fylkesvegen som også skal betjene lokal trafikk og skaper en uoversiktlig trafikksituasjon. Det er registrert 1 ulykke med lettere skade langs fylkesvegen i Vanylven kommune. 4.5 Rasfare Det er registrert enkelte rasutsatte områder i nærheten av strekningen i begge kommunene. Figur 3 Rasutsatte områder i Vanylven kommune

13 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 13 (85) Figur 4 Rasutsatte områder i Sande kommune I Vanylven kommunen er et mindre nedfallsområde for steinsprang innenfor traséområdet sør for vegen på Bjørlykkestranda. I Sande kommune er et mindre område for steinsprang mot Saudedalen litt innenfor traséområdet. 4.6 Miljø (støy og luftforurensing) Dagens vegstrekning har ingen spesielle miljøproblemer. Spredt bebyggelse og lav trafikk gjør at det ikke er boliger på strekningen med støynivå over grenseverdiene i Forurensingsforskriften. Det er heller ikke problemer knyttet til støv og luftforurensing.

14 14 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 5. BESKRIVELSE AV TILTAKET 5.1 Kommunedelplanens avgrensing Planområdet ligger sørvest på Sunnmøre i kommunene Vanylven og Sande. Kommunedelplanen omfatter ny veg, bro og tunnel med nødvendig tilsluttende sideterreng på strekningen mellom Koparneset i Vanylven kommune og Storeneset i Sande kommune. Prosjektområdet strekker seg fra Fv61 i sør like ved fergeleiet på Koparneset via tunnel til Bjørlykkestranda i Vanylven kommune med bro til Storeneset i Sande kommune ca. 1 km vest for dagens fergeleie i Årvika. Årsaken til at strekningen ikke følger dagens fergetrasé er å søke korteste kryssing over fjorden. Planområdet omfatter broen og vegføringer med tilknytning til eksisterende vegnett (Fv 61) ved Koparnes/Bjørlykkja i Vanylven kommune, mens det i Sande kommune/storeneset vil omfatte broen fram til tilknytning til Fv 61, samt tilkomst til masseuttak/framtidig industriområde. I sør avsluttes kommunedelplanen med kryssløsning til eksisterende fylkesveg 61. I nord er det usikkerhet rundt trasévalg (3 alternativ). Alle alternativene tilsluttes eksisterende fylkesveg 61, men på varierende steder langs dagens veg. Kommunedelplanen vil kun omfatte vegkorridoren. Planen tar ikke sikte på å endre arealbruken langs vegkorridorene i forhold til gjeldende planer. I konsekvensutredningen er det for hvert utredningstema definert et influensområde, det området som vil bli påvirket av vegutbyggingen. Dette vil for noen tema bli større enn selve planområdet. Da det ikke er vurdert konkrete veglinjer utenfor selve planområdet, er det imidlertid ikke mulig å utrede konsekvenser i full bredde for disse områdene (støy, trafikksikkerhet, inngrep, samfunnsøkonomi m.m). Sandsøyene Gursken Larsnes Rovde Fiskå Figur 5 Lokalisering av fjordkryssingsområdet

15 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 15 (85) 5.2 Alternativer som inngår i konsekvensutredningen Det er 3 ulike veg-/brualternativer som skal utredes i kommuneplanen. Konsekvensutredningen omfatter i tillegg 0-alternativet, dvs. dagens situasjon. Alternativene tilsvarer i stor grad konseptene slik de var definert i planprogrammet der det er ulike trasévalg i Sande kommunes område Alternativ 1 Alle alternativene følger samme trasé fram til passering av Bjørlykkeskjæret i Vanylven kommune. Fra Saudeholmen til Storeneset er det vurdert forskjellige høyder på brukonstruksjonene. Alternativ 1 er flytebru kombinert med høgbru med seilingshøyde på 42 meter. Figur 6 Alternativ Alternativ 2 Alternativ 2 er flytebru kombinert med høgbru med seilingshøyde på 70 meter i vestgående retning. Figur 7 Alternativ 2

16 16 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Alternativ 3 Alternativ 3 er flytebru kombinert med høgbru med seilingshøyde på 42 meter i vestgående retning. Samme trase som alternativ 2. Alle alternativene er vist i vedlagte plan- og profiltegninger. Figur 8 Alternativ Endringer i forhold til planprogrammet I planprogrammet er det skissert en rørtunnelløsning i Sande kommune. Rørtunneløsningen er teknisk svært vanskelig og har pr. d.d. høy usikkerhet. Rørtunell har vi ikke kjente eksempler på kombinert med flytebru. Det vil være problematisk med en endeforankret flytebru med kurve, kombinert med en stiv rørkonstruksjon delvis gjennom fjell. ønsker ikke å utrede dette alternativet på grunn av den store usikkerheten og har fått aksept for dette fra Rovdefjordbrua AS. Rovdefjordbrua AS ønsker likevel å ha med traseen inn i kommunedelplanen da det er mulig at tiden jobber med et slik prosjekt når det gjelder å utvikle gjennomførbare løsninger. Man tar derfor høyde for eventuelt å kunne komme tilbake til dette konseptet. Det presiseres at det kun er traséen som er satt av, den er ikke uttegnet som de andre forslagene eller konsekvensutredet. Figur 9 Alternativ 3 fra planprogrammet, tunnel fra Saudeholmen under Storeneset.

17 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 17 (85) 5.4 Veg, bru og tunnelstandard Ny fylkesveg 61 er dimensjonert etter dimensjoneringsklasse Hø2 for øvrige hovedveger, som innebærer en vegbredde på 7,5 m inklusive skuldre. Stigningskrav for dimensjoneringsklassen Hø2 er 8 %, men alternativ 1 og 2 er utarbeidet med maks. 7 % stigning. Alternativ 3 har maks. 5 % stigning. Minst mulig stigning er ønskelig spesielt av hensyn til sikkerhet og fremkommelighet for tungtrafikk. Tunnelløp i sørlige del av traseen er utformet med ett løp med toveis trafikk, tunnelprofil T9,5. Horisontalkurveradius skal være 460 m av hensyn til siktkrav. Tilkoblingskryss til fylkesveg 61 på begge sider av fjorden er utformet som rundkjøring. Det er tatt med tilkomstveg til framtidig næringsområde på Storeneset i Sande kommune og nødvendige omlegginger av eksisterende veger som blir berørt. Det er planlagt gang- og sykkelveger langs strekningen

18 18 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 6. METODE FOR KONSEKVENSUTREDNING Den metodikken for konsekvensvurderinger som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser, er lagt til grunn for denne utredningen. 6.1 Prissatte konsekvenser Planprogrammet viser til en utarbeidet nyttekostnadsanalyse og trafikkanalyse for Rovdefjordbrua av transportøkonomisk institutt fra oktober Nyttekostnads-analysen av å etablere en bru over fjorden viser at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med knapp margin. Rapporten anses å være så solid og ny at det ikke er nødvendig men en ny analyse. Funn i TØI rapporten vil bli supplert med et nytt kostnadsoverslag for alle alternativ samt vurdering av støy/forurensning og kommunal infrastruktur. 6.2 Ikke prissatte konsekvenser Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i Statens vegvesens håndbok 140. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv/negativ til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Viften vil bli brukt til å sikre at riktig konsekvens blir utfallet men på grunn av at flere av alternativene er så like er det ikke hensiktsmessig å visualisere med hjelp av viften. Endelig sammenstillinger av konsekvenser blir vist skjematisk ved hjelp av tabell for å vise konsekvensen for det enkelte tema. Figur 10 Konsekvensvifte etter statens vegvesens håndbok 140 Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert utfra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som lite til middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Disse lokale konsekvensene er i de fleste tilfellene ikke vurdert i detalj, men det skal være tatt høyde for aktuelle problemstillinger så langt det er praktisk mulig gjøre på dette plannivået. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver (Rovdefjordbrua AS) og den enkelte grunneier/interessent.

19 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 19 (85) Tabell 3 Skala for vurdering av ikke prissatte konsekvenser Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. 6.3 Andre konsekvenser Andre konsekvenser omfatter temaene lokale og regionale virkninger, grunnforhold, konsekvenser i anleggsperioden og folkehelse. Da disse temaene er svært ulike i forhold til betydning og verdi som sammenligningsgrunnlag, er det gjort en ren verbal vurdering av konsekvensene for disse temaene og en vurdering av hvilken betydning de har. Ingeniørgeologi rapporten er vedlegg til dette dokumentet og sammendraget er tatt inn her.

20 20 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 7. IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER De ikke prissatte konsekvensene omfatter i denne sammenheng konsekvenser for natur, miljø og ressurser. Utredningen er delt på landskapsbilde, kulturminner, naturressurser, naturmiljø, og nærmiljø/friluftsliv. Når det gjelder naturmiljø er det en omfattende rapport som er vedlegg til dette dokumentet, sammendraget står her. 7.1 Landskapsbilde Innledning Dette kapitlet behandler temaet landskapsbilde. Hovedformålet med kapitlet er å belyse de konsekvensene som de foreslåtte alternativer for bru over Rovdefjorden vil medføre for landskapet i analyseområdet. Den Europeiske landskapskonvensjonen gir følgende definisjon av landskap: Landskap betyr et område hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Kulturlandskap er et landskap som er påvirket eller omformet av menneskers aktivitet gjennom tidene. Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske. Nye veger innebærer i vår tid omfattende inngrep i landskapet. Konsekvenser av inngrepene er at opplevelsen og bruken av landskapet forandres. I hvilken retning er til en viss grad personavhengig og hva slags holdninger den enkelte har til landskapsinngrep generelt, og hvilke personlige forhold man har til landskapet det blir foretatt inngrep i. Metode for landskapsvurderinger Med utgangspunkt i ortofoto, bonitetskart, markslagskart og andre kartbaser er det laget en kortfattet beskrivelse av landskapet langs de ulike traseene. På bakgrunn av denne beskrivelsen er området så gitt en grov verdivurdering hvor Statens vegvesens standardmetodikk er benyttet for vurdering av tema landskap (jfr. kapitlet med beskrivelse av metodikk over). Landskapet er betont som en visuell og opplevelsesmessig ressurs, og blitt karakterisert etter begrepene helhet/kontinuitet, mangfold/variasjon og inntrykksstyrke/intensitet. Influensområder Tiltakets influensområder vil være på to nivåer: 1. Nærmiljøene hvor de fysiske inngrepene av veganleggene i landskapet skjer. 2. Områder som visuelt påvirkes av veganleggene. Klassifisering av landskap landskapsregioner og sårbarhet Institutt for Skog og Landskap har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Møre og Romsdal fylke er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå. Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: Landskapets hovedform Landskapets småformer Hav og vassdrag Vegetasjon

21 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 21 (85) Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Landskapskarakter Figur 11 Utsnitt av Institutt for Skog og Landskaps landskapskart. Grønn farge viser landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet. Utdrag fra Skog og Landskaps beskrivelse av landskapsregion 21 som er relevante for dette området. Tiltaket - alternativene For alle tre alternativer er planene ved Koparneset i Vanylven kommune like. Det er planlagt en rundkjøring og tunnelinnslag sør for dagens ferjekai. Fra denne går vegen i tunnel gjennom Signalen til Koparnesvika. Fra Koparnesvika vil vegen bli lagt på en fylling i sjøen til Bjørlykkeskjæret. Videre føres vegen over ei flytebru fram til Saudeholmen i Sande. Flytebrua forankres i Saudeholmen. Herfra føres vegen på ei «fritt fram»-bru over Saudeholmen og Storeneset fram til den møter terrenget øst for det sjøvannsfylte kalksteinskrateret. I Sande er alternativ 1 en østgående trasé og alternativ 2 en vestgående trasé (ett alternativ er tatt ut). I alternativ 3 ender brua ovenfor riksvegen litt lenger vest enn alternativ 2. Den viktigste forskjellen mellom alternativene 2 og 3 er seilingshøgden, som blir hhv. 70 og 42 meter. Alternativene presenteres i kap 5, beskrivelse av tiltaket Alternativ 0: Beskrivelse av dagens landskapsbilde og verdivurdering. Nord for fjorden - Sande kommune: Rovdefjordbrua skal føres i land ved Storeneset/Saudane i Sande kommune. Området er sterkt preget av et mangeårig uttak av kalkstein. Dette dominerer landskapsbildet i dag, spesielt når det betraktes fra fylkesveg 61.

22 22 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Imidlertid er de mest sårbare områdene langs fjorden (de to nesene) til nå tilnærmet uberørt av større landskapsinngrep. Her finner vi et landskapsbilde med mange kvaliteter, blant annet frodig og variert trevegetasjon, bratte terrengsprang, myrdrag og svaberg langs fjorden. Krateret etter det første steinbruddet framstår i dag som en liten innsjø hvor vegetasjonen langt på vei har leget sårene etter landskapsinngrepene. Som en samlet vurdering vil vi sette landskapsverdien til litt under middels for området nord for fjorden. Her må presiseres at en rehabilitering av det ødelagte landskapet etter kalkuttaket ville gitt en høyere verdivurdering. Figur 12 Foto som viser at de to nesene fortsatt er tilnærmet urørte naturområder, mens området innenfor er sterkt berørt av kalkutvinning. Figur 13 Krater etter tidligere kalkbryting som nå er blitt til en liten innsjø med frodig randvegetasjon. Sjøen er både et industrielt kulturminne og et landskapsrom med særegne kvaliteter.

23 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 23 (85) Sør for fjorden - Vanylven kommune: Her foreslås ilandføring av bru ved Koparnesvika/Bjørlykkja øst for Koparneset. Området er i dag et gammelt kulturlandskap som er preget av århundrelang jordbruksdrift. Landskapsbildet er helhetlig og uberørt av større inngrep. Gardstun, beitemark, slåtteenger og lauvlunder i de bratteste liene preger kulturlandskapet, som er omkranset av fjell i sør og vest. Strandsonen er uberørt av større inngrep, men med spor etter virksomhet knyttet til jordbruk/fiske, som røyser med åkerstein og naust/båtstø. Som en samlet vurdering vil vi sette landskapsverdien til mellom middels og stor for området ved Bjørlykkja. Referanse for vurderingen er de landskapskvalitetene vi finner i denne landskapsregionen: 21: Ytre fjordbygder på Vestlandet (Inst. for Skog og landskap Ås) Figur 14 Ilandføringssted for brua ved Bjørlykkja. Fra Bjørlykkjeskjæret midt på bildet vil vegen bli ført over en løsmassefylling/molo inn til stranda. Stedet er i dag uberørt av større landskapsinngrep. Etter en kort tunnel Gjennom Koparneset munner vegen ut i Syvdefjorden på østsida av neset. Her vil vegen dreie inn i tunnelen etter en kort forskjæring i fjell/løsmasser. Landskapsverdien på dette stedet vurderes til litt over middels.

24 24 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Figur 15 Tunnelpåhugg vil komme omtrent midt på bildet, meter fra fotostandplass. Landskapsverdi oppsummert På bakgrunn av de vurderinger som er gjort i det foregående vil en samlet landskapsverdi knyttet til berørte områder langs Rovdefjordforbindelsen bli som følger: Verdi : Liten Middels Stor Omfang For landskapsbildet vil følgende tre forhold være viktige: Landskapsvirkningene ved brufeste nord for fjorden (Sande) Landskapsvirkninger av brukonstruksjonen Landskapsvirkninger ved brufeste og sør for tunnel gjennom Koparneset (Vanylven) Sande kommune: De tre alternativene vurderes som nokså like i forhold til omfang av tiltaket. Områder med store landskapskvaliteter blir lite berørt i alle alternativer. Inngrepene i sårbart landskap vil være brufundamentene på Storeneset og Saudeholmen, samt nødvendige terrenginngrep i byggeperioden. Det må nevnes at vegprosjektet kan bidra til en reparasjon av deler av det landskapet som er ødelagt av kalkutvinningen. For de vegfarende vil imidlertid opplevelsen av landskapsbildet og brua bli vesentlig mer positivt for alternativene hvor vegen dreier vestover (alternativ 2 og 3) enn for alternativ 1. I en samlet vurdering tillegges dette likevel ikke så stor vekt at de tre alternativene i Sande gis ulik vurdering av omfanget av landskapsinngrep.

25 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 25 (85) En samlet vurdering for veganlegget i Sande vil bli: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Brua: Vår vurdering er at landskapsvirkningen av en monumental bru over Rovdefjorden er vanskelig å vurdere på et objektivt faglig grunnlag. Både fagfolk og allmenheten generelt vil vurdere landskapsvirkningen av brua helt forskjellig, fra stort positivt til stort negativt. Dette beror på folks kulturelle ståsted og holdninger til monumentale byggverk og naturinngrep av denne karakter. Vi mener derfor at selve brua bør holdes utenfor diskusjonen om omfanget av landskapsinngrep knyttet til dette vegprosjektet. Brua gis derfor ingen verdivurdering i denne rapporten. De to alternativer for seilingshøgde vil heller ikke bli gjenstand for vurdering av ulik omfang for landskapsbildet. Vanylven kommune: Her foreligger kun ett alternativ. Dette alternativet griper negativt inn i kulturlandskapet ved Bjørlykkja. Grenda framstår i dag som et helhetlig kulturmiljø. Omfanget av landskapsinngrep i dette landskapet vurderes som mellom middels og stort negativt. Sør for tunnelen gjennom Koparneset vurderes omfanget til å være mindre negativt, dvs. middels negativt +. En samlet vurdering for veganlegget i Vanylven vil da bli: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 7.2 Oppsummering / konklusjon landskapsbilde Når en sammenholder vurderingene for hhv. Sande og Vanylven, vil omfanget for landskapsbildet samlet sett bli middels negativt. Med en landskapsverdi som ligger mellom middels og stor gir dette en konsekvens for landskapsbildet som er middels negativ. Selv om det er marginale forskjeller på alternativene vurderes de vestlige alternativene å være noe bedre i forhold til inngrep. Tabell 4 Konsekvens og rangering, landskapsbilde Alternativ Verdi Omfang/konsekvens Rangering 1 Rett frem, 42 meter seglingshøyde Middels til Stor Middels negativ (--) 2 2 Vestgående, 70 meter Middels til Stor Middels negativ (--) 1

26 26 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING seilingshøyde 3 Vestgående, 42 meter Middels til Stor Middels negativ (--) 1 seilingshøyde Avbøtende tiltak I Sande kommune vil en helt eller delvis rehabilitering av terreng og vegetasjon etter kalkbrytingen være viktig for å få hevet landskapskvalitetene i og ved veganlegget samlet sett. Vegetasjonsetablering av stedegne arter i skjæringer og fyllinger vil dempe de visuelle virkningene av veginngrepene. Fyllingen mellom Bjørlykkjeskjæret og Koparnesvika bør gis en stram form med plastring av stor sprengtstein. 7.3 Kulturminner Hva skal utredes? Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn fra år 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer (innen planområdet). Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse Metode for utredning av temaet kulturminner/kulturmiljøer Innhente opplysninger om kjente kulturminner i området som beskrives og kartfestes. Kartlegge kulturminnenes evt. vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.) Beskrive kulturmiljøer med kjente kulturminner og etter hvilken helhet eller sammenheng disse inngår. Eks: Historisk utvikling, landskapets fysiske form, bygninger/andre elementer og dagens bruk. På bakgrunn av ovenstående punkter, vurdere hvilken verdi kulturminnene utgjør i forhold til de ulike vegalternativene som utredes. Beskrive omfang og konsekvens som de alternative vegføringene får for kulturminner/kulturmiljø. Beskrive hvordan tiltaket berører kulturminner/kulturmiljøer, både fysisk, visuelt og bruksmessig. Hvordan ivaretas hensynet til kulturminner/kulturmiljø i de ulike vegalternativene? Alternativ 0: Beskrivelse av dagens situasjon og verdivurdering av kulturmiljø/kulturminner. Fjordbygdene på Sunnmøre er rike på kulturminner. Dette gjelder også dette området. I tiltaksområdet er det registrert to automatisk fredede kulturminner, en gravrøys fra steinalderen på Saudeholmen i Sande, og en gravrøys fra jernalderen ved Bjørlykkja i Vanylven. Begge disse

27 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 27 (85) forekomstene ligger nær opptil veganlegget, men kulturminner eller vernesoner blir ikke fysisk berørt av tiltaket. I Sande er det ellers i nærheten registrert to bosetninger: En steinalderboplass på Naustneset og en boplass fra eldre bronsealder i Årvika. I Årvika er også registret et fossilt dyrkingslag fra bronsealderen. Potensialet for evt. nye funn vurderes å være relativt høgt i og ved tiltaksområdet. Figur 16 Riksantikvarens registreringer («Askeladden») ved tiltaksområdet i Sande kommune. Det viktigste kulturminnet ved den planlagte brua er gravrøysa på Saudeholmen, hvor et brukar for «fritt fram»-brua foreslås plassert. Trekantene marker registrerte bygninger eldre enn år 1900 (SEFRAKregisteret). Ved evt. tiltak på/riving av bygninger som er markert med røde trekanter er det varslingsplikt.

28 28 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Figur 17 Riksantikvarens registreringer («Askeladden») ved tiltaksområdet i Vanylven kommune. Det viktigste kulturminnet her er gravhaugen nede ved sjøen vest for Koparnesbukta. Figur 18 Utsnitt av Riksantikvarens kart over registrerte kulturminner i denne regionen. På bakgrunn av de registrerte funnene i området sett på bakgrunn av den generelle tettheten av registrerte kulturminner i denne regionen vil vi foreslå følgende verdifastsetting av dette temaet:

29 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 29 (85) Verdi: Liten Middels Stor Verdifastsettelsen vil være den samme for alle alternativene, fordi alternativene ligger geografisk samlet og vil ha samme relasjon til de registrerte kulturminnene Omfang Det er de to gravrøysene som er omtalt og vist på kart ovenfor som er de viktigste kulturminnene som berøres av Rovdefjordforbindelsen. Til disse er følgende å bemerke: Gravrøysa på Saudeholmen ligger nær brutårnet på samme holme, men blir ikke berørt. Visuelt vil imidlertid brua bli et forstyrrende element i forhold til dagens situasjon. Gravrøysa nær stranda ved Bjørlykkja ligger ca. 75 meter fra foten for fyllingen ut til flytebrua. Dette kulturminnet vil også bli visuelt forringet av veganlegget, selv om det ikke vil bli fysiske inngrep i kulturminnet eller vernesonen omkring dette. En annen negativ virkning av tiltaket er det fysiske og visuelle inngrepet i landskapsrommet ved grenda Bjørlykkja, som i dag framstår et helstøpt kulturmiljø, selv om det pr i dag ikke er registrert av vernemyndighetene. På denne bakgrunn vil vi foreslå følgende omfang for tema kulturminner: Omfanget vil også være det samme for alle alternativene, fordi alternativene enten er sammenfallende eller ligger geografisk samlet, og vil derfor ha samme fysiske og visuelle omfang i forhold til de registrerte kulturminnene Oppsummering / konklusjon konsekvensvurdering kulturminner. Med en verdi for kulturminner som er omtrent middels, og et omfang som er omtrent middels negativt, vil dette gi en konsekvens for temaet kulturminnene som er innenfor marginene for middels negativt. Tabell 5 Konsekvens og rangering, kulturminner og kulturmiljø Alternativer Verdi kulturminner Omfang/konsekvens Rangering Alle alternativer Middels (+) Middels negativt (--) Likt

30 30 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Avbøtende tiltak De registrerte kulturminnenes sterkt synlige beliggenhet i landskapsbildet og tiltakets sterke eksponering i det samme fjordlandskapet gjør at en ikke ser for seg tjenlige avbøtende tiltak. Tiltak (f.eks. vegetasjonsbruk og terrengforming) som vanligvis benyttes for å skjerme eller dempe visuelle og fysiske konflikter mellom store landskapsinngrep og kulturminner/kulturmiljøer vil ikke være hensiktsmessige i dette åpne landskapet. Tvert imot vil slike tiltak kunne bli visuelt forstyrrende både for kulturminnene/kulturmiljøet og i forhold til landskapsbildet. Avbøtende tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan dreie seg om å legge opp terrengformer eller benytte vegetasjon for å skape «kulisser» i landskapet som skjermer kulturminnene fra utsyn mot uønskede inngrep og objekter i kulturminnenes nærmiljø. 7.4 Naturressurser Innledning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann (grunnvann og overflatevann som brukes til vannforsyning, energiproduksjon med mer), berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. I utredningen dokumenteres arealbeslaget av dyrka mark og skog som følge av vegbyggingen.. Vurdering av tiltakets virkning i områder egnet for jakt, eller i områder der en er kjent med at jakt utøves er en del av utredningen. Når det gjelder fiskerier og oppdrett er det havbruksnæringen som er særlig relevant å vurdere, da det antas at fiskeriene for øvrig ikke får konsekvenser av brukryssingen Metodikk Gjennomføringen av konsekvensvurderingen foregår på følgende måte: Influensområdet defineres. Her er inngrepet lagt inn på kart med naturressursene. De fornybare og ikke-fornybare ressurser ved dagens forhold i influensområdet beskrives, både med hensyn på mengde og kvalitet. Ressursen verdsettes. Tiltakets påvirkning på mengde og kvalitet av de ulike naturressursene beskrives. Det gjøres en vurdering av effekten som tiltaket vil få. Behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og evt. etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket beskrives Første avklaring vil altså være å klargjøre utredningsområdet og hva tiltaket skal utredes i forhold til. I denne fasen defineres influensområdet som: alle naturressurser i vegalternativene landbruksmiljøene som blir direkte påvirket av inngrep skogen berøres direkte, og skogsressurser som påvirkes av endret tilgjengelighet pga. tiltaket kommersielt fiske som blir direkte berørt oppdrettslokaliteter (matfisk og smolt) som blir direkte berørt Om jord- og skogbruksressursene spesielt Dette avsnittet omhandler tema naturressurser bruk av naturressurser, herunder landbruk (jordbruk og skogbruk), jfr krav i utredningsprogrammene for de respektive alternativene.

31 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 31 (85) Det foreligger ikke fullstendige opplysninger om hogstklasser i den skog som vil beslaglegges som følge av tiltaket. Økonomiske tap som følge av arealbeslag av verken dyrka mark eller skogsmark er ikke med i vurderingen under, dette vil bli sett på i reguleringsplanarbeidet. For å vurdere jordbruksområdenes verdi, kartlegges: Arealtilstanden, altså om jordbruksarealene er overflatedyrket eller fulldyrket. Driftsforholdene, om arealene er tungbrukt eller lettbrukt. Jordsmonnkvaliteten Størrelsen på arealene Verdisettingen foretas på følgende måte (tallene i parentes brukes i GIS-analyser): Tabell 6 Verdivurderingstabell - skala Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) For å vurdere skogområdenes verdi, kartlegges: Skogens bonitet, dvs. skogmarkens produksjonsevne. Jo høyere bonitet, jo bedre produksjonsevne har skogsmarka. Driftsforholdene. Tabell 7 Verdivurderingstabell jord- og skogbruk - utdrag Verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Skogbruksområder - Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng. - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Jordbruksarealer i kategorien - Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng poeng - Større skogarealer med - Større skogarealer med høy middels bonitet og gode bonitet og gode driftsforhold driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. For å vurdere tiltakets omfang for naturressursene, legges følgende kriterier til grunn: Tabell 8 Omfangsvurdering Ressurs- grunnlaget og utnyttelsen av det Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunn- lagets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlaget s omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere/ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Arealtallene som oppgis er i tabellen angitt i kvadratmeter, baserer seg på gjennomsnittstall for strekningen med tanke på totalt inngrepsbredde. I vurderingen ligger vegbredde, bredde på

32 32 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING skjæring og fylling, samt et antatt ervervsbelte til side for skjæringstopp og fyllingsfot på 2 meter. Det er lagt inn kartutsnitt som viser mulige inngrep i forhold til landbruksressursen. Følgende tegnforklaring gjelder for disse: alternativet: Beskrivelse av dagens situasjon Det er et typisk vest-norsk kystlandbruk i utredningsområdet, med gårdsbruk av noe variert størrelse. Gjennomgående er skogen i lavlandet av høy bonitet. Dyrkamarka er som regel den begrensede ressursen for det enkelte bruk og bestemmer hvor vidt bruket har hensiktsmessige rammer for drift. De alternative traséene går alle i tunell og på bru og berører et mindre antall gårdsbruk. I Sande berøres ikke landbruksinteressene i særlig grad, og i Vanylven (Koparneset) er alternativene like. Landbruksressursen i området er av middels verdi. Uten noen tiltak (0-alternativet) vil driftsgrunnlaget ikke endres. Landbruksressursen vil imidlertid utvikles eller endres i tråd med nasjonal og internasjonal politikk og rammer, og den enkelte ressursforvalters respons på dette. Endringer i landbruket har vært dramatiske og mange bruk har lagt ned egen drift. Ved 0-alternativet vil uttakene i Breivika kalkverk kunne gjennomføres etter konsesjon og eiers planer, uten påvirkning av vegprosjektet. Jaktbare arter er til stede i et typisk omfang og vil kunne utvikle seg uavhengig av nye veglinjer. Dersom det ikke kommer ny veglinje vil muligens trafikkveksten ikke bli som ved nybygging. I en slik sammenheng vil også trafikkdrepte dyr holdes relativt lavt. Havbruksnæringa i området er begrenset. Et anlegg har konsesjon i Bjørlykkja i Vanylven, mens anlegget til Breivik seafarm på Saudane er avviklet og bare oppryddingsarbeider gjenstår.

33 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 33 (85) Landbruk Figur 19 Traséen på markslagskart for Koparneset Verdivurdering På nordsiden av Rovdefjorden berører ikke alternativene landbruksinteressene. Alternativene er like på Koparneset. Fra øst legges vegen fra dagens og inn mot tunellpåhugg. På denne delen vil arealbeslaget bli: Type Dekar Fulldyrka mark 5,3 Overflatedyrka mark 0,3 Skog 2,7 Området er middels lettbrukt, av middels størrelser, men er brattlendt. Skogressursen er i hovedsak lauvskog med høy bonitet. På vestsiden kommer traséen ut av tunell like nord for gårdstunet Bjørlykkja. Området er skrått hellende mot sjøen i nord. På denne delen vil arealbeslaget bli: Type Dekar Fulldyrka mark 2,7 Overflatedyrka mark 0 Skog 0,9 Områdets landbruksverdier vurderes ut fra dette å ha middels verdi.

34 34 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering En oppstykking av parsellen med dyrkamark vil trolig føre til så store driftsulemper at drifta på hele parsellen må påregnes å utgå. Tiltaket vil redusere ressursgrunnlaget, men ramme få aktører. Omfanget vurderes derfor til middels negativt Omfang: Stort Middels Lite/intet Middels Stort negativt negativt omfang positivt positivt Fiskeri og havbruk Verdivurdering På Saudane er det i Kystverkets kartdatabase registrert kaste- og låssettingsplasser (rødt på utsnittet nedenfor). Disse vil ikke bli berørt av tiltaket. Figur 20 Fiskeri og havbruk Vest av Bjørlykkja er det en oppdrettslokalitet. Det ligger i så vidt stor avstand at den ikke ansees som berørt. Det er i anleggstiden ved evt. undersjøiske sprengningsarbeider det kan oppstå konsekvenser for anlegget. Anleggsdrift må derfor hensynta og tilpasses utsettene i oppdrettsanlegget. Denne delen av Rovdefjorden er ikke registrert som gyte-, beite eller fiskeplass for villfisk. Områdets fiskeri- og havbruksinteresser vurderes ut fra dette å ha liten til middels verdi. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering Tiltaket vil ikke redusere ressursgrunnlaget. Omfanget vurderes derfor til lite/intet negativt.

35 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 35 (85) Omfang: Stort Middels Lite/intet Middels Stort negativt negativt omfang positivt positivt Jakt Verdivurdering Området er typisk vestnorsk, med rikelig innslag av hjortedyr. Miljødirektoratets database viser imidlertid relativt begrensete arealer med andre typiske jaktbare arter. Områdets verdi for jakt vurderes ut fra dette å ha liten til middels verdi. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering Tiltaket vil ikke redusere ressursgrunnlaget. Omfanget vurderes derfor til lite/intet negativt. Omfang: Stort Middels Lite/intet Middels Stort negativt negativt omfang positivt positivt Mineralressurser pukkverk Verdivurdering På Saudane i Sande kommune ligger Breivik kalkverk. Kalkverket har vært i kontinuerlig drift siden Kalkvirksomheten bygger på en kalkressurs som går under fjorden helt til Ørsta. Det er tatt ut betydelige ressurser og virksomheten ansees som betydningsfull, selv om deler av industri/uttaksområdet synes å nå høydekote 0. Østlige deler av området (ved dammen) ble det drevet til ca og det er kun et økonomisk spørsmål om videre drift vil være lønnsomt. Figur 21 Bergarter i området

36 36 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Tabell 9 Uttrekk fra NGU's berggrunnsdatabase Under et dekke på 3-4 meter er det under store deler av planområdet betydelige kalksteinsressurser. Området har en relativt begrenset overflate, og er omgitt av amfibolitt og glimmerskifer (grønn). Figur 22 Mineralressurser Kartbasen til Mineraldirektoratet viser også mineralressurser på Koparneset. Denne ansees som en viktig og sikker grusavsetning. Områdets verdi for mineralforekomster vurderes ut fra dette å være stor. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering Tiltaket vil berøre vestre del av grusforekomsten på Koparneset. Dette vil være likt for begge alternativene.

37 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 37 (85) I Breivika vil alle alternativene gå over pollen til kalkverket. Både under og ved denne pollen er det store kalksteinsressurser som bedriften vil gjøre seg nytte av. Figur 23 Alternativ 1 Alternativ 1 vil gå utenfor østre del av kalkverket, men vil være negativt for ressursen og gjøre det vanskelig å få utnytta den fullt og helt. En del av ressursen er tatt ut men det er i følge kalkverket mye igjen og ressurser under kote 0 er ikke utnyttet enda. Rovdefjordprosjektet krever detaljprosjektering av bru, vedtatt kommunedelplan og reguleringsplan i tillegg til at det økonomiske må være på plass. At dette vil ta en del års tid før anleggsfasen er i gang er meget sannsynlig. Det bør være mulig for kalkverket å få hentet ut en del av sin ressurs før byggestart og evt deponere det på området. Omfanget ansees for alternativ 1 til middels negativt. Omfang: Stort Middels Lite/intet Middels Stort negativt negativt omfang positivt positivt Figur 24 Alternativ 2 og 3

38 38 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Alternativ 2 og 3 vil ha de samme negative konsekvensene som alternativ 1 i forhold til ressursen men vil være noe mer negativt i forhold til omlegging av dagens infrastruktur til kalkverket og derfor ansees omfanget her å være noe mer negativt til middels negativt+. Omfang: Stort Middels Lite/intet Middels Stort negativt negativt omfang positivt positivt Grunnvann Verdivurdering Innenfor planområdet er det antatt betydelig grunnvannspotensial. Grunnvannsressursen er sammenhengende og går godt utenfor planområdet. Områdets verdi for grunnvann vurderes ut fra dette å være stor. Verdi: Liten Middels Stor Figur 25 Grunnvann Omfangsvurdering Det er ikke påvist grunnvannsbrønner innenfor planområdet. Tiltaket vil neppe redusere ressursgrunnlaget og er ikke omfattet av grunnvannsbrønner. Omfanget vurderes derfor til lite/intet negativt. Omfang: Stort Middels Lite/intet Middels Stort negativt negativt omfang positivt positivt 7.5 Oppsummering / konklusjon - konsekvensvurdering Det er gjennomgående områder med mindre verdier for jord- og skogbruksressursene som berøres i prosjektet. Også for jakt er det få og små områder som peker seg ut. Fiskeriinteressene blir ikke berørt av tiltaket, men havbruksnæringa kan bli berørt i anleggsfasen. Det er grus, kalk og pukkressurser i området av stor verdi, og uansett alternativ vil det bli negativt for driften av

39 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 39 (85) Breivika kalkverk. Det er grunnvannsressurser i området av stor verdi, men omfanget i ressursavgang ansees som lite til intet. Det er konsekvensene for kalkverket som anses som negativt, mens de andre konsekvensene er av et mindre omfang. Tabell 10 Konsekvens og rangering, naturressurser Alternativer Verdi Omfang/konsekvens Rangering Alternativ 1 Middels Middels negativt 1 Alternativ 2 og 3 Middels Middels negativt Avbøtende tiltak Det er spesielt forholdet til dyrkamarka på Koparneset det bør vurderes nærmere om traséen kan legges utenfor eller i kant med dyrkamarka. Mindre tap av areal og opprettholdelse av arrondering er av stor betydning for drifta på de berørte brukene. Tiltak som sprenging, utfylling og massehåndtering i sjø må avklares i god tid med aktørene for oppdrettsanlegg i området. Varsel må komme i så god tid at flytting av anlegg eller temporær brakklegging kan gjennomføres. Avbøtende tiltak i forhold til mineralressursene er å besørge mest mulig uttak i forkant av anleggsperioden for veg og bruløsninger. På reguleringsplanstadiet vil man kunne avklare sikringssoner for sprengning, hvor brufundamenter skal stå og andre viktige forhold for å kunne fortsette driften på en best mulig måte. 7.7 Naturmiljø Metode Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med særlig naturverdi. Konsekvensutredningen er gjort etter metode for "ikke prissatte konsekvenser", beskrevet i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Detaljgraden er tilpasset plannivået, og det er foreslått tiltak som kan redusere eventuelle negative konsekvenser. Datagrunnlag Eksisterende data fra naturbase og Artskart, samt data fra lokalkjente og regionale og lokale myndigheter er samlet inn og lagt til rette for bruk i utredningen. I tillegg er det utført naturfaglige undersøkinger i felt av Geir Langelo og Karl Johan Grimstad 5. oktober Geografisk er utredningen avgrenset av et planområde med et influensområde som kan bli indirekte påvirket Verdivurdering Selve utredningsområdet ligger på ytre søre Sunnmøre. Berggrunnen ved Koparneset består av gneiser, og gir i utgangspunktet bare grunnlag for en fattig flora. Ved Breivika i Sande kommune er det amfibolitt og glimmerskifer, samt et belte av kalkspatmarmor. Dette gir grunnlag for rikere vegetasjon med mer krevende arter.

40 40 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Under feltarbeidet ble kystblåfiltlav observert flere steder på Storeneset. Det ligger en kunstig dam fra et tidligere kalkbrudd i området. Denne har vært benyttet til oppdrett av fisk en periode, men denne aktiviteten er i dag avsluttet. Vi kjenner ikke til at det skulle være spesielle verdier knyttet til denne dammen. Feltet med kalkspatmarmor gir grunnlag for en rik og krevende flora, og området er omtalt som et av de mest artsrike områda i Sande. Blant annet har det vært en særlig tett bestand av orkideen raudflangre. Det står enda igjen randområder med mye av floraen intakt. I tillegg til karplanter er det også registrert en rekke regionalt sjeldne og kalkkrevende lavarter innenfor slekta Collema (glyer). Flere av disse funnene er ikke registrert i offentlige databaser. Ved Koparneset i Vanylven er området i hovedsak preget av landbruk i utbyggingsområdet. Det er ikke registrert verdifulle naturmiljø ut over det som allerede er registrert. Det meste av utbyggingsområdet er gjødsla dyrkamark som nå ser ut til å bli brukt som beitemark, samt noe ung skog, for det meste av gråor, bjørk og rogn. Selve Rovdefjorden er generelt dyp, men har også noen mindre holmer nær utbyggingsområdet, både ved Koparneset og ved Breivika. Ingen skogsmiljø er verna eller under vurdering for vern innenfor eller i nærheten av utredningsområdet. Det er også gode leveområder for vilt, og det ligger flere viltlokaliteter innenfor influensområdet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er forespurt om opplysninger om skjermede arter, uten at vi har fått tilbakemelding om slike i dette området. Tabell 11 Forekomster av rødlistearter i influensområdet for tiltaket. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori Antall arter CR EN VU NT A funn Pattedyr Karplanter Lav 1 1 Sopp 1 1 Fugl 1 2 Fisk og vannlevende dyr Landlevende 1 1 insekter Sum CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; A = norsk ansvarsart.

41 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 41 (85) Figur 26 Kartet viser lokalitetene ved Koparnesvika i Vanylven kommune. (Kjelde: Naturbase) Figur 27. Kartet viser de registrerte lokalitetene ved Breivika i Sande kommune. (Kjelde: Naturbase)

42 42 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Tabell 12 Tabellen viser naturtypelokaliteter og viltlokaliteter som ligger innenfor prosjektets influensområde. Nr Navn Kommu ne Type lokalitet Verdi/viltvekt Verdi etter H140 1 Koparnes Vanylven Nordvendte kystberg Viktig Middels verdi og blokkmark 2 BA Sande Beiteområde hjort Viktig Middels verdi 3 BA Sande Beiteområde hjort Viktig Middels verdi 4 Koparnes Vanylven Yngleplass for Viktig Middels verdi BA gråhegre 5 Bjørlykkeskjæret Vanylven Yngleområde Vade-, Viktig Middels verdi måke- og alkefugler 6 Koparnes Vanylven Beiteområde hjort Viktig Middels verdi De største registrerte verdiene i utredningsområdet er knyttet til rødlistearter ved Breivika. I tillegg er det registrert en naturtypelokalitet og fem viltområder, alle med middels verdi. Samlet er verdien vurdert til stor. Verdi: Liten Middels Stor Omfang og konsekvens De største konsekvensene for de registrerte naturverdiene er knyttet til nedbygging av områder med rødlistearter, samt nedbygging av en viltlokalitet med hekkende sjøfugl. Den delen av utbyggingsområdet som ligger i Vanylven kommune vil få en fylling i sjø som vil nå ut til en holme der det er registrert hekkende sjøfugl. Dette hekkeområdet vil gå tapt. Ellers regner vi påvirkningene på beiteområde for hjort som små (mest knyttet til anleggsperioden). For den delen av utbyggingsområdet som ligg i Sande kommune er verdiene spredd i utbyggingsområdet, og en mangler detaljerte planar for infrastrukturen i anleggsperioden. En bruker derfor "føre var"-prinsippet, da en kan risikere at en høyt lista rødlisteart, liten ramsløkflue (EN) kan bli borte fra området. I tillegg kan to rødlistede lavarter bli påvirket av utbyggingen. Samlet er konsekvensen av en utbygging regnet som stor negativ. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Tabell 13 Konsekvens og rangering, naturmiljø Alternativ Verdi Omfang/konsekvens Rangering 1 Rett frem, 42 meter seilingshøyde Stor Stor negativ 1 2 Vestgående, 70 meter Stor Stor negativ 2 seilingshøyde 3 Vestgående, 42 meter Stor Stor negativ 2 seilingshøyde

43 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 43 (85) Avbøtende tiltak Denne konsekvensutredningen viser at alle alternativer får stor negativ konsekvens. Dette er et resultat av at "føre var"-prinsippet er tatt i bruk da en ikke kjenner detaljplaner i utbyggingsprosjektet og at store naturverdier ligger utsatt til. Det meste av negative konsekvenser vil skje i anleggsfasen, og kan en unngå nedbygging av leveområdene for disse artene, blir konsekvensen mye mindre. Det er i hovedsak to rødlistearter som gir høy verdi på området, det er liten ramsløkflue og kystblåfiltlav. Liten ramsløkflue er som navnet seier avhengig av ramsløk. Lokaliteten med ramsløk har avgrenset størrelse, og vil bli liggende under eller nær brua. Ved å unngå å gjøre inngrep i denne lokaliteten vil arten kunne bevares. Det er flere kjente thallus av blåfiltlav i området, og da hovedsakelig vest for den planlagte brua. Også disse vil trolig kunne bevares om en tar hensyn til dem. Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Områder som bør kartlegges bedre: Holmen ved Koparneset bør undersøkes i hekketida slik at status for hekkende sjøfugl kan oppdateres Forholdet til NML Kunnskapsgrunnlaget ( 8) for dette prosjektet er vurdert som middels for naturmangfoldet generelt, og svakt for viltområder. Vegetasjonen i området var fra før godt kartlagt, og det ble i tillegg gjort ei supplerende feltundersøkelse. Registreringene for storviltområdene er gamle ( ), og selv om hovedtrekkene fortsatt vil være de samme, så kan lokale forhold som trekkruter bli forandret. Naturmangfoldslovens 9. sier at en ved utilstrekkelig kunnskap om hvilke konsekvenser av et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå vesentlig skade. Vedlagte rapport peker på at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og utilstrekkelig, og har derfor påpekt behovet for god planlegging med hensyn til naturverdiene ved en eventuell videreføring til neste planfase. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jfr naturmangfoldslovens 10. De fleste verdfulle naturområdene som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket er trolig fanget opp og vurdert. Arter som er kravfulle med tanke på kalk blir i liten grad påvirket av dette tiltaket. Den truede arten liten ramsløkflue kan i dette tilfellet bli negativt påvirket. Dette er den eneste kjente forekomsten i kommunen, og lokalitetene er det få av i denne delen av Sunnmøre og bør tas vare på. Når det gjeld miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder (Naturmangfoldslovens 11), så er det i kapittelet om avbøtende tiltak beskrevet flere forslag som kan gjøres for å redusere de negative virkningene av tiltaket.

44 44 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 7.8 Nærmiljø og Friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv, definisjoner og hva som blir utredet Nærmiljø og friluftsliv ses som oftest på sammen. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Analysen skal berøre virkningen for beboerne og brukerne av det berørte området. Friluftsområder blir sett på om de blir berørt, og om ny veg blir en barriere i forhold til dagens bruk. Inngrep i boligområder, hytter og gårdsbruk er viktige nærmiljøfaktorer som vil bli vurdert. Avgrensning mot andre temaer: Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. Nærområders/friluftsområders visuelle kvaliteter behandles i landskapsbilde Innløsing av boliger inngår i kostnadsoverslaget og er en prissatt konsekvens. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes under nærmiljø og friluftsliv alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolkning og næringsutvikling. Dagens situasjon vil uten de planlagte tiltak neppe bli særlig forandret fra i dag. Unntaket er området rundt kalkverket i Sande kommune som er planlagt til ytterlig industri i kommuneplanens arealdel Verdivurdering Ilandføringen av Rovdefjordbrua skjer ved Storeneset i Sande kommune. Området er sterkt preget av mangeårig uttak av kalkstein noe som gjør friluftsinteressene begrenset på denne siden. Både Storeneset og Saudeholmen har verdi for friluftsliv men industrien i Breivika er en barriere for bruken. I Vanylven har Koparneset verdi og er et fint kulturlandskap med gårdsbruk i drift. Det er ikke noe typisk utfartssted i kommunen. Det er særlig sjøområdene i planområdet som er av verdi med gode muligheter for båtliv, fritidsfiske og kano/kajakkturer Verdien på planområdet vurderes til mellom liten til middels for nærmiljø og friluftsliv. Verdi: Liten Middels Stor

45 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 45 (85) Figur 28 Bilde av Rovdefjorden med Storeneset og Saudeholmen Omfangsvurdering Alternativ 1 Alle alternativ er lik på Vanylven sida. Det er først og fremst nærmiljøet (boliger og gårdsbruk) på Koparneset som blir berørt av at det kommer tunell, bru og fylling her. Fyllingen kan med enkle grep bli en fin småbåthavn som vil ligge skjermet mot vær og vind. På Sande sida vil Saudeholmen bli berørt mens hytte på Storeneset vil gå tapt. I forhold til fritidsfiske og bruk av fjorden vil det kunne fortsette som før selv om enkelte vil kunne mene at bru og fyllinger gjør området mindre attraktivt. Fiske fra bru ser vi har blitt populært på lignede prosjekt og vil kunne bli det her og. Alt i alt vil få friluftsliv og nærmiljøverdier bli berørt av en fjordkryssing her. Omfanget vurderes til lite negativt. Omfanget vurderes til lite negativt. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 og 3 Det som skiller alternativene er kun seilingshøyden så omfanget blir det samme på begge alternativ. På Vanylven sida er det likt som alternativ 1, det blir fylling fra Koparneset ut til skjær noen hundre meter lenger ut (se bilde under). Fyllingen kan med enkle grep bli en fin småbåthavn som vil ligge skjermet mot vær og vind.

46 46 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Figur 29 Bilde av Koparneset med skjæret fyllingen er tenkt å gå ut til På Sande sida går vegen vestover i stedet for rett inn i tunell, Saudeholmen bli berørt mens hytte på Storeneset går klar men vil få vegen tett på og forringe kvaliteten på eiendommen. Boliger/fritidseiendommer i Saudevika vil bli lite påvirket. Ny veg går på oversiden av dagens veg frem til rundkjøring på oversiden av boligfelt i Djuvika. Nytt internvegsystem for boligen i Djuvika vil bli positivt. Som i alternativ 1 vil få friluftsliv og nærmiljøverdier berørt men omfanget vurderes marginalt mer negativt enn alternativ 1 og ender på lite negativt +. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt

47 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 47 (85) Figur 30 Fritidseiendom på Storeneset som blir kraftig berørt ved alle alternativ Oppsummering Nærmiljø og friluftsliv Det er svært lite som skiller alternativene og derfor er det lite hensiktsmessig å rangere de. Det er først og fremst nærmiljøet (boliger og gårdsbruk) på Koparneset som blir berørt av at det kommer tunell, bru og fylling her. På Sande sida går vegen vestover i stedet for rett inn i tunell, Saudeholmen bli berørt mens hytte på Storeneset går klar men vil få vegen tett på og forringe kvaliteten på eiendommen. Alt i alt vil få friluftsliv og nærmiljøverdier bli berørt av en fjordkryssing her. For nærmiljøet vil nok anleggsfasen kunne bli belastende selv om den er av tidsbegrenset art. Konsekvensen er summen av verdien på området og omfanget av inngrepet/tiltaket på det enkelte alternativ. Tabell 14 Konsekvens og rangering, nærmiljø og friluftsliv Alternativ Verdi Omfang/konsekvens Rangering 1 Rett frem, 42 meter seilingshøyde Liten/Middels Liten negativ (-) 1 2 Vestgående, 70 meter Liten/Middels Liten negativ (-) 2 seilingshøyde 3 Vestgående, 42 meter Liten/Middels Liten negativ (-) 2 seilingshøyde Anleggsfasen Anleggsperioden vil strekke seg over flere måneder, og vil kunne medføre redusert hastighet, sikt og fremkommelighet, midlertidig glatt kjørebane på grunn av leire/grus i vegbanen og

48 48 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING utfordringer knyttet til trafikksikkerheten. Særlig for nærmiljøet vil dette kunne bli belastende. Det skal utarbeides byggeplaner og faseplaner for trafikkavvikling i anleggsperioden som skal ta hensyn til sikkerhet (tid, ressurser, logistikk etc.). For å forbedre sikkerheten under anleggsfasen kan det iverksettes tiltak som redusert hastighet, skilting, manuell dirigering, signalregulering, tydelige sperringer og god informasjon til trafikanter og omgivelser om anlegget og arbeidet som pågår Avbøtende tiltak: Mindre trasejusteringer kan redusere konfliktpotensialet i forhold til gårdsmiljø og boliger. Hvor vidt dette lar seg gjøre handler ofte om å gå ned på en lavere radius og dermed lavere fart. I forbindelse med tunnelpåhugg kan det være tenkelig å gå ned på fart og kurvatur og noen endringer er allerede gjort. I friluftsliv og nærmiljø er det å oppleve kulturminner, kulturlandskap og naturmiljø en viktig del av opplevelsen. Det anbefales å ta hensyn til de anbefalinger som er gjort for utredninger om kulturmiljø, landskap og naturmiljø. Det vil gi fortsatt verdi for de berørte områder.

49 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 49 (85) 8. PRISSATTE KONSEKVENSER 8.1 Trafikkanalyse Fra planprogrammet: Det er utarbeidet en nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua av transportøkonomisk institutt fra oktober I forbindelsen med analysen er det utarbeidet trafikkprognoser for fremtidig trafikk. Det er ikke nødvendig å gjøre dette på nytt og det er nok å referere til funnene i kommunedelplanen. Trafikkanalysen utført av TØI beregner trafikken med ny bru som summen av flere trafikale bidrag: Dagens trafikk i fergesamband + Nyskapt trafikk /trafikkøkning som følge av redusert reisetid (elastisitet) + Omfordelt trafikk + Nytte av fergeavløsningsprosjekt Dagens trafikk (2010-tall) i fergesambandet Årvika Koparnes (erstattes av bru): reiser p.a. 649 PBE Lauvstad Volda (reduserer trafikken 25 % med ny bru) 358 PBE Åram Larsnes (erstattes av bru): reiser p.a. 189 PBE Reisehensiktsfordeling og generell trafikkvekst er i h.t. RTM midt og Vest-Norge Nyskapt og omfordelt trafikk I analysen er det beregnet en vekst basert på reisetidselastisiteter fra kjent empiri og forskning. Et veid gjennomsnitt for alle kjøretøykategorier (lette, store, vogntog) anslås det en elastisitetsverdi på -1,43, som omsatt i prosent basert på beregninger av generaliserte kostnader, gir 17,2 % vekst. I fergesamband blir verdsettingen av ventetid korrigert med en faktor i forhold til «vanlig» tidsforbruk på veg. Dette er grunnlaget for beregning av trafikanters tidskostnad i fergesamband. Analysen inkluderer dette i beregningen. Omfordelt trafikk er her trafikanter som velger å reise via Rovdefjordbrua på bekostning av fergen Lauvstad Volda. Dette er beregnet til å utgjøre ca. 25 % av fergetrafikantene på strekningen og gir et bidrag på 80 ÅDT. Grafisk er trafikkutviklingen med og uten Rovdefjord bru fremstilt slik: Figur 31 Trafikkutvikling med og uten Rovdefjordbrua (TØI 2012)

50 50 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Omsatt i ÅDT tall gir dette en økning fra dagens ca. 700 ÅDT til 1100 ÅDT. En evt. fjordkrysning mellom Ålesund og Hareid (HAFAST) vil kunne øke trafikken over Rovdefjord, men prosjektet er noe usikkert og bidraget er ikke lagt som forutsetning for analysen. 8.2 Samfunnsøkonomisk nytte/kostnad Fra planprogrammet: Det er utarbeidet en nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua av transportøkonomisk institutt fra oktober Nyttekostnads-analysen av å etablere en bru over fjorden viser at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med knapp margin. Rapporten anses å være så solid og ny at det ikke er nødvendig men en ny analyse. Det er nok å referere de viktigste funn fra rapporten. Nytten beregnes ut fra endring i: Generaliserte transportkostnader (trafikantnytte) Miljøkostnader Ulykkeskostnader Beredskapskostnader Fergedrift Offentlige kostnader Generaliserte transportkostnader / trafikantnytte Tabellen under angir hvilke komponenter som inngår i analysen og fordelingen av de ulike bidragene. Tabell 15 Endret nytte målt i kr pr tur etter åpning av Rovdefjordbrua i forhold til dagens fergeløsninger. Alle tall er målt i 2010 kr. (TØI- NKA for Rovdefjordbrua) Nyttekomponenter Personbil Store biler Vogntog (1) Tidskostnader (2) Kjøretøykostnader (3) Fergebillett Sum generaliserte kostnader (1)+(2)+(3) Ulempeskostnader ved fergeavløsningsprosjekt Sum trafikantnytte (kr pr tur) Nytten av Rovdefjordbrua i forhold til dagens ferje over Rovdefjorden er målt i kr per kjøretøy beregnet til 118 kr for lette kjøretøy (personbiler) og hhv 270 kr pr tur og 431 kr for store biler og vogntog. Samlet nytte i analyseperioden blir da: Tabell 16 Samlet nytte av Rovdefjordbrua. Mill 2010 kr i 2021 Type kjøretøy Samlet nytte av Økt nytte eksisterende Nytte fra nyskapt tiltaket trafikk (1) trafikk (2) (3)=(1)+(2) Lette kjøretøy Tunge biler SUM Alle kjøretøy

51 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 51 (85) Samlet trafikantnytte av Rovdefjordbrua er beregnet til 812 mill 2010 kr. Nytten fra lette kjøretøy betyr 82 % av all nytten fra tiltaket, mens resten er nytte fra tunge kjøretøy. Disse har størst nytte per kjøretøy. Den nyskapte trafikken betyr 9 % av all nytte, mens resten (91 %) er den økte nytten for den eksisterende trafikken som ellers ville benyttet de to fergene for å krysse Rovdefjorden Miljøkostnader Miljøkostnadene er beregnet ut fra utkjørte kilometer for biltrafikken og ivaretar miljøkostnader forbundet med globale (CO2) og regionale utslipp (NO x ). Tabell 17 Endring i miljøkostnader Kjøretøy Sum Årlige Miljøkostnader miljøkostnader Mill. kjørte km miljøkostnader (kr pr kjørte km) (diskontert mill. (1 000 kr) 2010 kr) Lette 0,21 2,5 54 0,9 Tunge 1,65 0,2 32 0,5 De økte miljøkostnadene er beregnet til 1,4 mill 2010 kr over hele perioden. De årlige kostnadene er om lag per år fordelt på kr for lette og kr for tunge kjøretøy. Dette vil bidra negativt i regnestykket. Utslipp fra fergetrafikken er ikke kalkulert i analysen fra TØI. Erfaring fra lignende fergeavløsningsprosjekt indikerer en betydelig reduksjon i miljøkostnader som følge av innstilte ferger Ulykkeskostnader Endring i ulykkeskostnadene baseres på økt trafikk og at transportarbeidet overføres fra ferge til bil. Tabell 18 Ulykkeskostnader Kostnad Samlet årlig Sum Ulykkesfrekvens Ulykkeskostnad Type per ulykkeskostnad ulykkeskostnader Antall ulykker pr pr mill kjørte km kjøretøy ulykke Mill kr mill kjørte km Mill kr Mill kr Alle 0,20 1,8 0,34 0,91 14,5 Lette 0,20 3,3 0,34 0,85 13,7 Tunge 0,08 1,7 0,26 0,05 0,8 Ved fergeavløsningsprosjekter er det å forvente at ulykkeskostnadene øker. Biler som tidligere stod stille på fergen og ble transportert må nå kjøre flere km på veg. Dette øker sannsynligheten for ulykker. Ulykkeskostnadene er størst for tunge kjøretøy, men fordi kjørelengden er mindre betyr ulykker med lette kjøretøy 95 % av de årlige ulykkeskostnadene.

52 52 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Beredskapskostnader TØIs beregninger viser at i alt utgjør sparte beredskapskostnader for samfunnet at Rovdefjorden får et fast samband 27 mill 2010 kr. De sparte kostnadene inkluderer både ekstra reisetid ved reiser der ambulansen må benytte Lauvstad Volda og leie av fergen om natten når det ikke er vanlig fergedrift Samlet nytte Samlet nytte er gitt i tabellen under: Tabell 19 Samlet nytte Nyttekostnadselement Mill kr Trafikantnytte alle kjøretøy 812 Økte miljøkostnader -1,4 Økte ulykkeskostnader -15 Reduserte beredskapskostnader 27 Samfunnsøkonomisk nytte av Rovdefjordbrua Fergekostnad Tabell 20 Fergekostnader. Neddiskonterte verdier i analyseperioden. Mill 2010 kr i Samlet Neddiskontert verdi av Neddiskontert verdi av neddiskontert verdi anskaffelser av fergene i driftskostnadene for av fergene i analyseperioden fergene i analyseperioden analysen Fergen mellom Årvika og Koparnes ( PBE ferge) Fergen mellom Åram og Larsnes ( 35 PBE ferge) Begge ferger Samlet neddiskonterte kostnader for de to fergene er beregnet til 406 mill 2010 kr. Restverdien av fergene i 2046 er beregnet til 37 mill i 2010 kr (Se også pkt 4.3 anngående oppdatering av TØI rapporten). 8.3 Virkning på offentlig budsjett Fra planprogrammet: Budsjettvirkning av planlagte tiltak skal synliggjøres ved beregning av investeringskostnader for de to alternativene. I tillegg skal drifts- og vedlikeholdskostnader både for ny og eksisterende situasjon anslås. Kostnadsoverslagene for investeringskostnader skal ligge innenfor en usikkerhetsmargin på + 25 % og gjennomføres ved hjelp av faglig anerkjente metoder. Beregning av drifts- og vedlikeholdskostnader skal basere seg på erfaringstall for tilsvarende anlegg.

53 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 53 (85) Tidligere beregning av anleggskostnader Følgende kostnader i forbindelse med bygging av brua er lagt til grunn i TØIs analyse: Tabell 21 Kostnadselementer (TØI 2012) Kostnadskomponent Kostnad (mill kr.) 1 Tunnel Koparnes fergekai til Koparnesvika (450m) 45 2 Veg i dagen Koparnesvika til fylling Ytre Bjørlykkjeskjær (400m) 12 3 Fylling mot Ytre Bjørlykkjeskjær (350m) 17,5 4 Flytebru mot Ytre Bjørlykkjeskjær til Saudeholmen (1550m) Høybru med hovedspenn (230m) Bakspenn som skråstagbru (150m) 67,5 6 Oppbygging av flytebru (1:20) (350m) 157,5 7 Fra nordre hovedpillar til eks Rv (370m) 111 Summen av alle kostnadselementer fra 1 til ,5 NB: Kontrollregning av tabellen viser at summen av kostnadselementene 1 7 skal være 1505,5 og ikke 1564,5 I tillegg kommer kostnader til planlegging, grunninnløsning og administrasjon av prosjektkostnader. Dette er beregnet å utgjøre 15 % av summen over og bli i alt 235 mill kr. Korreksjon tomteverdi - 20 mill kr og usikkerhetstillegg for kostnadene ved tunnelen +11 mill kr. Kostnadene til planlegging og administrasjon er derfor korrigert fra 235 mill kr til 226 mill kr ( ). Samlet kostnad av Rovdefjordbrua blir som følger: 226 mill ,5 mill = mill. Neddiskontert verdi (2010) er 1085 mill. Levetiden på flytebrua er satt til 25 år, mens ved resterende elementer som inngår er levetiden satt til 40 år. Restverdien ved analyseperiodens slutt er beregnet til 65 mill 2010 kr. Nye kostnadsanlag Gjennom arbeidet med kommunedelplanen gjennomført nye beregninger for de tre alternativene. Resultatet av kostnadsanlaget er vist i tabellen under. Tabell 22 Kostnadsanslag for alternativ 1, 2 og 3 Element Alt1 Alt2 Alt3 1 Veg i dagen profil ,5 9,5 9,5 2 Rundkjøring ved profil Tunnel Koparnes fergekai til Koparnesvika (570m) Veg i dagen Koparnesvika til fylling Ytre Bjørlykkjeskjær (80m) Fylling mot Ytre Bjørlykkjeskjær (400m) Flytebru mot Ytre Bjørlykkjeskjær til Saudeholmen (1550m) Høybru med hovedspenn (230m) Bakspenn som skråstagbru (150m) Oppbygging av flytebru (1:20) (350m) 157,5 157,5 157,5 9 Tillegg for seilingshøyde (42 el. 70 m) , Fra nordre hovedpillar til eks Rv (370m) Veg i dagen Sande-siden (lengde varierer for alternativene) 5 12,5 14

54 54 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 12 Rundkjøring Summen av alle kostnadselementer over (2010-kr) kr % påslag for prosjektering, grunnerverv, byggherrekostnader etc SUM 2014-kr (avrundet) Kostnadsoverslagene er en del høyere enn de som lå til grunn i TØIs rapport om samfunnsøkonomisk nytte. Det får også betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten Samlet netto nytte TØIs beregning Tabell 23 Oppsummering samfunnsøkonomisk netto nytte Kostnadselement Mill 2010 kr 1 Neddiskontert verdi av Rovdefjordbrua med vegsystem og tunnel Fergeløsning neddiskonterte verdier = Anskaffelse av 2 ferger hvert 20. år + Drift og vedlikehold av fergene Alternativ kostnad med Rovdefjordbrua (=1-2) Restverdi bru Restverdi ferger Restverdi korreksjon (=4-5) Alternativ kostnad med Rovdefjordbrua ( = 3+6) Samfunnsøkonomisk tillegg (20 % av alternativ kostnad (7) Samlet samfunnsøkonomisk kostnad (=7+8) 782 Netto nytte (NN) er nyttekomponentene fratrukket kostnaden. (823 mill 782 mill = 41 mill kr) Nettonytte/kostnad er netto nytte delt på budsjettkostnaden: TØIs beregninger viser at utbyggingen av Rovdefjordbrua gir en positiv nyttekostnadsbrøk på 0,05. Dette betyr at samfunnet tjenere 5 øre per krone som investeres i prosjektet. Nytteberegningene som er gjort av TØI anses å være gjennomarbeidet på et overordnet nivå, og vi har ikke gjort nye beregninger av disse. Heller ikke fergekostnadene er endret. Nye beregninger av samfunnsøkonomisk netto nytte. Nytteberegningene som er gjort av TØI anses å være gjennomarbeidet på et overordnet nivå, og vi har ikke gjort nye beregninger av disse. Den samfunnsøkonomiske nytten vil være tilnærmet lik for de tre alternativene. Den samfunnsøkonomiske mernytten som følge økt seilingshøyde anses å være tilnærmet null, tatt i betraktning at det er svært få skip som vil ha nytte av dette, og at det er en relativt begrenset omveg for de eventuelle skip som krever seilingshøyde over 40 meter. Når det gjelder anleggskostnaden er det imidlertid gjennom arbeidet med kommunedelplanen gjennomført nye beregninger for de tre alternativene.

55 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 55 (85) Med utgangspunkt i de nye anleggskostnadene har vi gjennomført nye beregninger av samfunnsøkonomisk netto nytte. I denne beregningen har vi benyttet samme sammenligningsår, samme beregningsmetodikk og samme oppstilling av nytte/kostnadselementer som i TØIs rapport selv om dette er noe annerledes enn beskrevet i Håndbok 140. Tabell 24 Kostnader og restverdi i den samfunnslkonomiske beregningen TØI-rapporten Alt 1 Alt 2 Alt 3 Kostnadsoverslag i 2014-kroner Kostnadsoverslag i 2010-kroner Kostnadsoverslag neddiskontert til 2010 (med samme faktor som i TØI-rapporten Restverdi Tabell 25 Beregning av samfunnsøkonomisk kostnad Kostnadselement Alt 1 Alt 2 Alt 3 1 Neddiskontert verdi av Rovdefjordbrua med vegsystem og tunnel Fergeløsning neddiskonterte verdier = Anskaffelse av 2 ferger hvert 20. år + Drift og vedlikehold av fergene Alternativ kostnad med Rovdefjordbrua (=1-2) Restverdi bru Restverdi ferger Restverdi korreksjon (=4-5) Alternativ kostnad med Rovdefjordbrua ( = 3+6) Samfunnsøkonomisk tillegg (20 % av alternativ kostnad (7) Samlet samfunnsøkonomisk kostnad (=7+8) Tabell 26 Samlet beregning av netto nytte og netto nytte / kostnad Netto nytte-beregning Alt 1 Alt 2 Alt 3 1 Samlet nytte Samlet kostnad Netto nytte (1 2) Netto nytte/ kostnad 3 / 2-0,28-0,54-0,29 TØIs beregninger viser at utbyggingen av Rovdefjordbrua gir en positiv nyttekostnadsbrøk på 0,05. De nye beregningene viser en negativ nyttekostnadsbrøk på -0, ,54 avhengig av alternativ. Siden anleggskostnaden for alternativ 2 er beregnet å være vesentlig høyere enn de to andre uten at nytten kan påvises å øke, kommer dette alternativet vesentlig dårligere ut enn de to andre. Alternativ 1 og 3 er tilnærmet lik på dette overordnede nivået. 8.4 Støy og støv Grunnlag Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, ble vedtatt av Miljøverndepartementet Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater.

56 56 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Tabell 27 Kriterier for soneinndeling Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift Ny trafikk En ny Rovdefjordbru er beregnet å gi en økning i ÅDT fra dagens fra ca. 700 kjt/døgn til 1100 kjt/døgn. En evt. fjordkrysning mellom Ålesund og Hareid (HAFAST) vil øke trafikken over Rovdefjord, men prosjektet er noe usikkert og bidraget er ikke lagt som forutsetning for analysen Beregning Støy fra vegtrafikken er beregnet ved hjelp av dataprogrammet Soundplan som er utformet i samsvar med fellesnordiske regnemetoder. Beregningene er foretatt 4,0 meter over terreng Oppsummering Alternativ 1 Støyberegningene for ny situasjon på alternativ 1 viser at ca. 3-4 eksisterende boliger vil ligge innenfor gul sone. Dette er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Videre planlegging må vurdere eventuelle skjermingstiltak for å sikre tilfredsstillende støynivå for de berørte beboerne. Alternativ 2 Støyberegningene for ny situasjon 2 viser at ca eksisterende boliger vil ligge innenfor gul sone 8 (Djuvika). Dette er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Videre planlegging må vurdere eventuelle skjermingstiltak for å sikre tilfredsstillende støynivå for de berørte beboerne. Støyberegningene viser også at 1 eksisterende fritidsbolig vil ligge innenfor rød sone (hytte på Storeneset). Denne ligger imidlertid så nært ny veg at reguleringsplanens byggegrenser trolig vil medføre en sanering av den aktuelle bygningene.

57 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 57 (85) 8.5 Luftforurensing Luftforurensing omfatter lokal luftforurensing og globale klimautslipp. Tiltaket planlegges i et område hvor trafikkmengdene er begrenset og bosettingen spredt. Verken i dagens situasjon eller etter utbygging av noen av alternativene vil lokal luftforurensing overstige nasjonale grenseverdier eller anbefalinger. 8.6 Kommunal infrastruktur Eksisterende riksveg (veg til Årvika) må legges om pga. bru inn mot profil Omleggingen medfører noe brattere stigning fra industri/næringsområdet for å komme opp mot eksisterende veg, men dette anses ikke som noen stor negativ konsekvens. Ny riksveg mot rundkjøring pr 4400 går tungt i terrenget. Ny vegarm mot Djuvika vil gi høye fjellskjæringer og høy løpemeterpris på relativ kort strekning. Eksisterende riksveg inn mot Djuvika er smal og har veldig dårlig kurvatur. Ny veg mot Djuvika vil medføre store forbedringer for boligbebyggelsen i området, spesielt trafikksikkerhetsmessig.

58 58 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 9. ANDRE KONSEKVENSER 9.1 Trafikkanalyse i sjø inkludert seilingshøyder For å dokumentere historisk skipstrafikk i Rovdefjorden er det innhentet AIS data fra Kystverket. AIS data pakkes i standardiserte meldinger og sendes ut ved bruk av internasjonalt avsette kanaler i det maritime VHF bandet. Statisk og seglingsrelatert informasjon sendes kvart 6. minutt eller ved endring av data. Dynamisk informasjon sendes med fra 3 minutter til 2 sekunders oppdateringsrate, avhengig av fartøyet sin fart og kursendring. Alle skip over 300 registertonn skal ha utstyret installert. Fra AIS dataene er det utledet trafikktettheten i Rovdefjorden og analysert de største båtene med tanke på seilingshøyde. Data er levert med komplette registreringer for et område og i to snitt Skipstrafikken i Rovdefjorden og omegn (AIS data) Trafikkintensisteten kan utledes fra AIS datagrunnlaget og presenteres i ulike tetthetskart. Trafikktetthet kan vises på kystverkets kystinfo kartløsing på web: Figur 32 Kystverkets kystinfo trafikktetthet for 2011 Uttak fra Kystverkets kystinfo kart viser trafikktetthet/trafikkmønster i havområdet som korresponderer med forvaltningsplanområde for Barentshavet. Tetthetsplottet er etablert i ArcGIS ved å summere opp totalt antall passeringer innenfor en grid med en oppløsning på 500x500 m. Grunnlagsdata er fra landbasert AIS i perioden samt satelittbasert AIS i perioden for havområder utenfor rekkevidde for landbasert AIS. Symboliseringen er harmonisert slik at visualisering skalerer med selv de tettest trafikkerte områdene i Nordsjøen.

59 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 59 (85) Figur 33 Tetthet av registrerte AIS-signal Kartet viser tettheten av registrerte AIS signal i en periode på en måned. (Januar 2012) Havner, fergekaier og områder med kursendring kommer noe tydeligere fram. Kartet gir en indikasjon på trafikktettheten, farleder kommer tydelig fram. Trafikken gjennom Rovdefjorden er lavere enn farledene lengre nord om Fosnavåg AIS data passeringer i snitt Fra kystverket er det mottatt AIS passeringsdata for to snitt for hele 2012 i: - Vanylvsgapet - Vartdalsfjorden

60 60 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Figur 34 AIS snitt Fra dette grunnlaget er det mulig å kvantifisere, gruppere og trekke ut de største skipene for videre analyse. Fordelen med dette datauttaket er at utvalget er mer oversiktlig og ikke inkluderer ferge, samtidig som det til en viss grad fanger opp gjennomgangstrafikken. Dataene viser at det passerte 3024 fartøy i Vartdalsfjorden og 2948 fartøy i Vanylvsgapet. Fordelingen pr måned er vist i figuren under: AIS passeringer Vartdalsfjorden AIS passeringer Vanylvsgapet Figur 35 Fartøybevegelser pr måned i Vartdalsfjorden og Vanylvsgapet Antallet passeringer pr månded er relativt stabil mellom ca fartøy pr. måned, noe færre i perioden mai august.

61 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 61 (85) Figur 36 Trafikk fordelt på fartøystyper Fiske- og godsfartøy dominerer trafikkbildet, men passasjertrafikk er ikke ubetydelig. Fordelingen fordelt på månded og fartøytype viser stor sammenheng mellom de to passeringssnittene, noe som indikerer at dette er gjennomgangstrafikk gjennom Rovdefjorden Seilingsbredde og dybde I alternativet med 42 meter seilingshøyde er det definert et seilingsløp på 15 x 150 meter under brua. Det er relativt dypt i dette sundet, ned til 100 meter. Dette gir god margin på dybdeforhold. Med 70 meters seilingshøyde skal det i h.t. til gjeldende standarder være 200 x 15 m seilingsløp. En Rovdefjordbru vil da ikke kunne tilfredsstille breddekravet fullt ut. Figur 37 Seilingsløp ved 42 meters seilingshøyde.

62 62 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Seilingshøyder I praksis få skip på norskekysten som trenger mer enn 35 meter. Unntak er store turistskip, store seilskuter, rigger og evt. andre konstruksjoner. Et søk på høyder på ulike fartøy er det funnet noen eksempler for seilskuter og cruise skip: Tabell 28 Liste over seilskuter (Data fra tall ship race, klasse A - over 40 meter lengde LOA) Navn Sørlandet Christian Radich Roald Amundsen MIR (Russisk) Kruzenshtern (Russisk) Dar Mlodziesy (Polsk) Seilingshøyde 36,2 m 33,6 m 26,5 m 50,9 m 51,2 m 50,2 m Cruiseskip: Tabell 29 Liste over verdens største cruiseskip Navn Seilingshøyde QE2 52,1 Celebrity Mercury 53,9 Voyager of the Seas 63,4 Oasis of the Seas 71,9 Celebrity Solstice 61,0 Grand Princess 57,3 Queen Mary 2 61,9 Millennium-class 54,9 Carnival Dream 61,9 Carnival Destiny 59,4 Caribbean Princess-class 64,9 Noen av cruiseskipene har vært i norske farvann, så det kan være en liten sannsynlighet for at disse ville benyttet Rovdefjord som farled til Geiranger via Vartdalsfjorden. Data for godsfartøy er i liten grad tilgjengelig i åpne registere. I en liste over 1000 lasteskip som har fått innsyn i var det registrerte høyde data for 72 skip over 30 meter, hvorav kun funnet ett over 40 meter; Queen Saphire er 46 meter og bilfrakter. De neste på listen var også bilfraktere. Høyeste registrerte skip som ikke var bilfrakter var kjemikalietankere på opptil 38,47 meter. Typiske godsfartøy langs norskekysten har et behov opptil meters seilingshøyde. På verdensbasis er det store containerskip som overgår behovet for høyere seilingshøyde enn 42 meter. Sannsynligheten for at godsfartøy av denne størrelsen har behov for å seile gjennom Rovdefjorden er liten. Tabell 30 Seilingshøyder for et utvalg bruer i Norge Askøybrua Gamle Svinesund bru Hardangerbrua 62 m 58 m 55 m

63 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 63 (85) Nye Svinesund bru Grenlandsbrua Hagelsundbrua Karmøysund bru Breviksbrua Helgelandsbrua Raftsundbrua Skarnsundbrua Gjemnessundbrua Saltstraumen bru Tjeldsundbrua Fredrikstadbrua Tromsøbrua Tromøybrua Bømlabrua Gamle Varoddbrua Nordhordalandsbrua Hadselbrua Sortlandsbrua 55 m 50 m 50 m 46 m 45 m 45 m 45 m 45 m 43 m 41 m 41 m 39 m 38 m 37 m 36 m 32 m 32 m 30 m 30 m Registrerte skip over DWT i Vartdalsfjorden: Funn fra AIS viser 11 skip over DWT i analyseområdet. Høydeopplysninger har vært hentet inn fra internettsøk og kontakt med rederi (CSL). Etterspurt høyde er «air draft» og er å anta som største mulige høyde uten last. Tabell 31 Skip over DWT i Vartdalsfjorden i Navn Lengde Dybde Bredde DWT Høyde over vannlinjen AMC CONNECTOR 156,9 12,0 32, ,0 MAERSK FLENSBURG 134,4 11,3 22, ,0 32,85 NORDNES (CSL) 166,3 14,0 24, ,0 37,50 DELTUVA 149,4 12,1 23, ,0 CSL ELBE 117,7 11,0 20, ,0 31,80 LIV KNUTSEN 144,1 12,4 23, ,0 RAGUVA 149,4 12,1 23, ,0 CSL THAMES 175,0 14,5 26, ,0 41,03 CSL TRIMNES 149,5 13,1 24, ,0 40,66 FALSHOEFT 134,2 11,1 20, ,0 35,10 DORIS 140,2 11,5 22, ,0

64 64 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Figur 38 CSL Thames, største registrerte frakteskip i Rovdefjorden 2012 med seilingshøyde 41 meter

65 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 65 (85) Passasjerskip over 900 passasjerkapasitet Cruiseskip har størst behov for seilingshøyde. Skip i Rovdefjorden i 2012 med personkapasitet over 900 er: Tabell 32 Passasjerskip over 900 personer i Rovdefjorden, (kilde høydedata: cruiseships.com) Navn Lengde Passasjerkapasitet Høyde over vannlinjen MV Boudicca 207,0 900 Ca.45m Finnmarken 135, Ca.30 m 1 Albatros 205, Ca. 45m Empress 210, Ca. 45 m Costa Voyager 180,5 922 Ca. 37 Braemar 195,8 987 Ca. 39 m Marco Polo 176,3 922 Ca.40 m Figur 39 Empress, største registrerte passasjerskip i Rovdefjorden, seilingshøyde ca. 45 meter Konsekvenser/konklusjon: Skip opptil 40 meters høyde vil kunne benytte Rovdefjorden med det laveste alternativet, 42 meters seilingshøyde. Dette gjelder de aller fleste frakteskip med unntak av enkelte (veldig) store containerskip som pr i dag ikke betjener norske havner. De største cruiseskipene vil ikke kunne seile under det laveste alternativene. Enkelte av disse har vært i Norge ved tidligere anledninger og det kan tenkes at disse kunne benytte Rovdefjord ved f.eks. besøk i Geirangerfjorden. Konsekvensen vil være at disse må seiler rundt Hareidlandet, en omvei på ca. 7 9 nautiske mil avhengig av farledsvalg. 1 Data finnes for Nordnorge, 29,87m. Profiltegning av Finnmarken antyder 30 meter. Trolig standard for Hurtigruten.

66 66 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 9.2 Kollektivtrafikk Dagens kollektivnettverk er i stor grad rettet nordover mot Ålesund, Hareid og Ørsta/Volda. Bussrute 311 er gjennomgående over Koparnes Åvik med 3 avganger daglig i hver retning. Rute 310 (hvor avgangene til 311 inngår) kjøres til/fra fergeavgangene på Årvik. Det er forbindelse mot Ørsta/Volda på Myrvåglomma (v/ Ulsteinvik) og mot hurtigbåt på Hareid mot Ålesund. Mot sør er det forbindelse med båt til Bergen med rute 311 på Måløy, og forbindelse fra Nattbuss og til dagbuss fra/til Stryn/Gudbrandsdalen/Oslo. Konsekvens: Rovdefjordbrua vil få konsekvenser for både ferjetrafikken og for annen kollektivtrafikk i regionene. Etablering av fast forbindelse vil nødvendigvis innebære en nedleggelse av ferjeruten mellom Koparneset og Årvika. Det kan også medføre reduksjon i antall reisende på ferjestrekningen Lauvstad Volda, selv om det vil være lengre å kjøre om Rovdefjordbrua. Dette er knyttet opp mot valgfrihet for tidspunkt når reisen gjennomføres. Det er knyttet særlige ulemper til å forholde seg til gitte tidspunkt i følge reisevaneundersøkelser. Buss som følger ferge har av den grunn et gunstigere pris- og reisetidsforhold sammenlignet med bil og dette kan føre til lavere kollektivandel på strekningen. For annen kollektivtrafikk vil Rovdefjordbrua virke positivt inn både når det gjelder forutsigbarhet og punktlighet. Dette vil ha størst effekt for reisende innenfor neste ferjeleie, da risiko for uvær og/eller forsinkelser igjen kan oppstå. Dersom Hafastforbindelsen også etableres vil man kunne reise fra Måløy Ulsteinvik Ålesund uten å bekymre seg for forsinkelser i forbindelse med ferjetransport. Dette gir også mulighet til enklere å tilpasse et korresponderende tilbud mot sør. 9.3 Gang- og sykkeltrafikk Gang og sykkeltrafikk kan deles i tre kategorier: Turisme Pendling Tur / trening For turisme inngår strekningen over Rovdefjorden i nasjonal sykkelrute 1B, «Kystruta» Svinesund Kristiansand Bergen Trondheim Nordkapp. I hvor stor grad denne ruta er benyttet er ikke kartlagt. Det registreres at ruta ikke inngår i detaljerte turforslag / turbeskrivelser på nettstedene til SLF eller sykkelturisme i Norge. For pendling er strekningene relativt lange mellom befolkningskonsentrasjonene (10-20 km) til at dette genererer vesentlig sykkeltrafikk. Mest brukt vil forbindelsen være for kategorien tur/trening. Selv om ferge ofte et foretrukket alternativ for syklister, da fergen ikke representerer særlig grad av tidstap, er en bruforbindelse på langt nær en barriere på linje med tunnel. Broen i seg selv vil sannsynligvis kunne bli et turmål med utsikt og kontakt med havet, og kan bli en spektakulær opplevelse. 9.4 Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten påvirkes av hastighet, vegstandard og utkjørt lengde. I dag utføres transportarbeidet over fjorden av ferge. Ferger har veldig lav ulykkesrisiko og det må forventes en økning i ulykkesrisikoen med innføring av fjordkrysning med bru. På landsiden der dagens vegstrekninger erstattes av ny veg kan det forventes en nedgang i ulykkesfrekvens med innføring av ny og kortere veg. Likevel kan det forventes en liten økning i alvorlighetsgrad når en ulykke først inntreffer da hastighetsnivået er høyere.

67 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 67 (85) Ny bru og tilstøtende nytt vegnett dimensjoneres etter gjeldende normer. Disse ivaretar de krav som er satt til trafikksikkerhet, bl.a. sikt, geometri, barrierer, sideterreng, dimensjonering i h.t. trafikkmengde, krysningspunkt, hastighet, m.v. I forhold til undersjøisk tunnel er en broforbindelse antatt å være en sikrere løsning da stigningsforholdene er gunstigere og man unngår lange monotone strekninger som kan innby til høy fart. Alternativ 1 går rett fra høgbru med nedstigning på 7 %, via en rundkjøring, og deretter rett på tunnel. Løsningen er preget av «knappe marginer» når det gjelder avstand til tunnelmunning og til den bratte stigningen før brua. Linjeføringen i alternativ 2 og 3 er således bedre tilpasset terrenget. Her legger en seg parallelt med terrenget og får langt slakere stigningsforhold inn mot rundkjøring. Alternativ 3 har 5% stigning og rangeres derfor noe bedre enn alternativ 3 som har 7% stigning. 9.5 Konsekvenser i anleggsfasen Driving av tunell Hvordan tunelldrivingen skal foregå og hvor tunellmassene skal fraktes blir avgjort i reguleringsplanfasen. Det mest effektive vil være å drive tunnelen fra begge sider, men siden det er stor sjøfylling på nordsiden er det optimalt å få kjørt mest mulig sprengtsteinsmassene direkte ut i sjøfylling fra nordsiden. Det vil uansett være noen ulemper både for beboere og trafikanter knyttet til utkjøring av masser (støy, støv og saktegående trafikk). Selve sprengningen anses ikke å gi nevneverdige ulemper da det er begrenset med bebyggelse i direkte tilknytning til påhugg eller over tunelltraseen Deponiområder Skjæring- og tunnelmassene dekker ikke fyllingsmassene til ilandføringen av flytebrua, det er et stort underskudd på masser (anslått i størrelsesorden over 1 mill. pfm3). Det er derfor viktig å se på massedisponeringen slik at denne blir mest mulig optimal i forhold til over-/underskudd og den totale økonomien med tanke på forlengelse av bru. Overskuddsmasser på Sandesida kan benyttes til utbedring av eksisterende riksveg/kommunale veger/private atkomster. Eventuelle overskuddsmasser kan benyttes til sjøfylling på Koparneset. Prosjektet bør også ses i sammenheng med andre tilstøtende planer, eksempelvis tunnel til Gursken som kan tilføre prosjektet mer fyllingsmasser. Lokalt steinbrudd kan også være aktuelt på Koparneset Riggområder Siden det er spredt bebyggelse både på Koparneset og Sandesiden anser man det som uproblematisk å etablere gode riggområder med tilhørende anleggsveger 9.6 Grunnforhold Ingeniørgeologisk forhold er vurdert for kommunedelplanen. Vedlegget, ingeniørgeologisk notat inneholder resultater etter befaring i området og vurdering av de ulike områdene samt anbefalte videre undersøkelser Undersøkelser utført i felt Vurdering av skredfare. Undersøkelser av berggrunn. Vurdering av tunnelpåhugg. Vurdering av løsmasser.

68 68 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Vurdering av behov for ytterligere undersøkelser Koparneset (likt for alle alternativ) Tunnelpåhuggene ligger i utløpsområdet for snø- og steinskred ifølge Skrednett. Søndre påhugg og veistrekning ligger i potensielt skredutsatt terreng. Ved sterk sørvestlig vind kan det bygge seg opp løsneområde for snø over vei og påhugg. Skråningen er ikke skogkledd. Helningen (ca. 30 grader) er dog i grenseland for hva som vanligvis regnes som skredfarlig. Man regner grader som potensielt skredfarlig terreng når det er snakk om snø. Det er ellers gunstig for påhugg. Lite løsmasser. Nordre tunnelpåhugg på Koparneset er lagt inn i en morenerygg med ukjent tykkelse. Det må gjøres grunnboringer for å påvise bergoverflate frem mot påhugg fra sjøside. Nordre påhugg er skogkledd og urmasser ligger helt inn til jordet med dyrka mark. Det ansees som lite sannsynlig med snøras for nordre påhugg. Det vurderes som lite sannsynlig med steinras som når ned til påhuggnivå dersom påhugget blir der det er inntegnet per i dag. Fjellkontrollboringer eller prøvegraving bør dog utføres for å verifisere nok bergoverdekning i første del av tunnelen da man har relativt liten fjelloverdekning i starten av traséen. Påvisning av type og mektighet av løsmasser for veglinjen frem til påhuggsområdet må utføres Storebåtviksiden og Saudeholmen Berggrunnen på Storebåtvik og Saudeholmen som fundament for bru er gunstig med tanke på bergart og oppsprekking. Hovedsprekkeretningene er også gunstig med tanke på å overføre brukrefter til grunnen Alternativ 1, området rundt påhugg for tunnel mot Gursken Påhugget ligger innenfor aktsomhetsområdet for både snøskred og steinskred. Påhugget ligger under Bjørkhornet som er et lokalt høydepunkt med urdannelse nedenfor. Hovedutbredelsen av ura stopper omtrent ved planlagt påhugg. Tykkelsen av urmassene/løsmasser må undersøkes nærmere ved påhugget. Forekomst/sannsynlighet for snøras og steinsprang bør utredes nærmere Alternativ 2 og 3, området rundt påhugg for tunnel mot Gursken Påhugget ligger innenfor aktsomhetsområdet for både snøskred og steinskred. Påhugget kan med fordel trekkes noe østover for å unngå område med mye urmasser og store nedfallsblokker. Lite sannsynlig med snøras. Tett skogkledd ås Geoteknikk (løsmasser, fyllingsstabilitet mm) Traseen ligger under marin grense (ca. kote 25 i dette området [6])). Dette betyr at en har marine avsetninger og kan ha bløt, sensitiv eller kvikk leire. Høye fyllinger eller skjæringer i områder med leire- eller siltavsetninger kan medføre risiko for ras eller utglidninger. Området under marin grense må undersøkes spesielt med tanke på stabilitet og evt kvikkleire i en senere planfase. Grunnboringer må også utføres rutinemessig langs resten av linjen der det er løsmasser av en viss mektighet. Boringer for aktuelle deponiplasser er også aktuelt i den grad disse legges på løsmasser.

69 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 69 (85) Videre undersøkelser Det bør gjøres grunnboringer for å bestemme avstand til fjell ved nordlig og sørlige påhugg ved Koparneset. Utrede snøskredfare ved søndre veg- og påhuggsområde ved Koparneset. Det må gjøres grunnboringer der det er marine avsetninger samt rutineundersøkelser langs resten av linjen samt på aktuelle deponiplasser hvis de planlegges lagt på løsmasser. Grunnen under planlagt sjøfylling må også undersøkes nærmere før man kan si om sjøfylling kan legges slik som planlagt. Utrede snøskredfare og steinskredfare ved alternativ 1 ved påhugg mot Gursken under Bjørkhornet. Utrede steinskredfare ved alternativ 2 og 3 ved påhugg mot Gursken. Bergartens egnethet til bruk til veiformål. Detaljert kartlegging av berggrunn for brufundamenter. 9.7 Lokal og regional utvikling Arbeidsmarked Rovdefjorden danner en barriere mellom kommunene Vanylven i sør og Sande mot nord. I tillegg til disse to kommunene er Rovdefjorden et hinder for kommuner i Sogn og Fjordane, som Bremanger og særlig for Selje og Vågsøy. I tillegg er den et hinder for kommuner i Møre og Romsdal som Herøy, Ulstein og Hareid (Ytre Søre Sunnmøre, sammen med Sande) som skal ferdes mot sør langs kystvegen. Kommunene Volda og Ørsta er også kommuner hvor Rovdefjorden kan være en barriere, men i mindre grad enn hos de øvrige. Dette skyldes i stor grad det etablerte Eiksundsambandet. I regionen Ytre Søre Sunnmøre med omegn er det en god del arbeidspendling. Størst omfang er innpendlingen til Ulstein kommune, samt mye pendling mellom Volda og Ørsta. Ålesund er også innlemmet i datagrunnlaget for å kunne trekke større regionale sammenhenger. Figur 40 Pendlingsstrømmer i regionen for 4. kvartal 2012 fra AA-registeret i SSB, i antall personer. Kilde: SSB. Hovedtrekkene for arbeidsreiser i regionen er konsentrert nord for Rovdefjorden. Dette er ikke unaturlig da hovedvekten av kommunene er lokalisert på nordsiden, i likhet med hovedvekten av

70 70 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING arbeidsplassene. Totalt er det 235 personer bosatt i Vanylven som er sysselsatt på andre siden av Rovdefjorden. For å kunne se sysselsettingsmønsteret som blir påvirket av forbindelsen Koparnes Årvika bedre vil det være nødvendig å trekke inn bosatte i kommunene i Sogn og Fjordane som er sysselsatt i Møre og Romsdals kommunene. Figur 41 Pendlingsstrømmer fra kommunene i Sogn og Fjordane til Møre og Romsdal, basert på pendlingsstatistikk for 4. kvartal 2012 fra AA-registeret i SSB. Kilde: SSB. Personer bosatt i Vågsøy kommune er de som har majoriteten av pendlingen til de aktuelle kommunene i regionen. Dersom privatbil eller offentlig transport på veg benyttes på disse reisene vil man krysse Rovdefjorden både til Ålesund, Sande, Herøy og Ulstein. Totalt utgjør dette ca. 60 personer som pendler over Rovdefjorden daglig.

71 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 71 (85) Figur 42 Pendlingsstrømmer fra kommunene i Møre og Romsdal til Sogn og Fjordane, basert på pendlingsstatistikk for 4. kvartal 2012 fra AA-registeret i SSB. Kilde: SSB. For personer bosatt i Møre og Romsdals kommuner som er sysselsatt i Sogn og Fjordane er det overvekt fra Vanylven. Disse vil ikke krysse Rovdefjorden på sin arbeidsreise. Det er i hovedsak personer bosatt i Ålesund, Herøy og Ulstein som pendler til kommunene i Sogn og Fjordane. Å passere Rovdefjorden vil være den korteste ruten for disse. Det er totalt snakk om 27 personer som pendler denne vegen. Figur 43 Årlig antall pendlingsreiser over Rovdefjorden basert på bostedskommune og sysselsettingskommune. Kilde: SSB. Figuren over viser hvor mange passeringer det i teorien er over Rovdefjorden årlig. Tallene er akkumulert ut i fra bostedskommune og sysselsettingskommune som vist tidligere. Kommunene Ørsta og Volda er ikke tatt med i utvalget, da det er lite sannsynlig at denne trafikken går over Rovdefjorden. Det er tatt utgangpunkt i raskeste veg fra kommune til kommune for utvalget. Det er ikke gjort kvalitetskontroll av tallene fra SSB og det er heller ikke gjort beregninger knyttet til hyppighet og avhengighet av ferjeavganger (skjult ventetid).

72 72 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Totalt sett innebærer dette i teorien ca årlige pendlereiser over Rovdefjorden, med utgangspunkt i 230 arbeidsdager i året. TØIs nyttekostnadsanalyse for Rovdefjordbrua [2] har tatt høyde for personer som ikke pendler hver dag og konkluderer med årlige pendlereiser. Mye av trafikken er skapt av bosatte i Vanylven kommune som pendler til kommunene mot nord. Særlig til Ålesund, Ulstein og Sande. Reisetid Tabell 33 Reisetid i dag: Årvika Koparneset, M/F Austevoll Tid (minutter) Frekvens 30 Effektiv overfartstid 9 Av- og påstigningstid (inngår i skjult ventetid) 6 Skjult ventetid 15 Total reisetid 24 Den skjulte ventetiden er satt til å være 50 % av frekvensen. Dette er normal praksis for beregning av denne faktoren for kollektivtrafikk. I denne sammenhengen vil det være naturlig at særlig lokalbefolkningen og arbeidspendlere har rutetidene godt innarbeidet, slik at denne er noe mindre. Sett i en regional sammenheng vil den skjulte ventetiden være gjeldende. Reisetid med bruforbindelse (Alt. 3, lengste alternativ): Tabell 34 Reisetid med bru Rovdefjordbrua Rundkjøring Vanylven rundkjøring Sande Gjennomsnittshastighet Total reisetid 4400 meter 70 km/t 3 min, 46 sek Tabell 35 Tidsbesparelse med bruforbindelse Tidsbesparelse med bruforbindelse Ferje Bruforbindelse Tidsbesparelse - 24 min 3 min, 46 sek 21 minutter, 14 sekunder Lokalt arbeidsmarked Ved etablering av bruforbindelse over Rovdefjorden vil barrieren forsvinne og det vil være enklere for bosatte i de ulike kommunene å pendle. Med et mer sømløst nett og ikke ulempene knyttet til fergetider vil særlig kommunene Vanylven og Sande kunne utveksle arbeidsstokk på en bedre måte.

73 PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 73 (85) Regionalt arbeidsmarked Arbeidsmarkedet regionalt vil gjøre det enklere for de totalt pendlerreisene som gjennomføres over fjorden i løpet av et år. Det er overvekt av reiser til Ålesund og Ulstein kommune, hvor de store arbeidsplassene er lokalisert. Bruforbindelsen vil også kunne gjøre det enklere for kommunene sør for Rovdefjorden å være arbeidstakere i andre deler av regionen. Dette vil potensielt kunne medføre et større marked av høyt formelt utdannet arbeidskraft lokalt. I en rapport utarbeidet av Handelshøyskolen BI [1] peker man på at dersom en større arbeidsregion resulterer i at 5 % mer av befolkningen tar 1 års mer utdanning, vil det gi en årlig produktgevinst (målt ved bruk av gjennomsnittlig lønn) på 61 MNOK. Bosetningsmønster er også knyttet opp mot arbeidsmarked sett i et langsiktig perspektiv. Ved fast fjordkryssing vil det være en lavere terskel å bosette seg sør for Rovdefjorden og ha sitt arbeidssted nord for fjorden Næringsliv Lokalt næringsliv Små lokalsamfunn vil kunne være preget av lokale monopoler. Med en økt tilgjengelighet for konkurrenter ved fast forbindelse vil det kunne presse produktpriser og skape et mer produktivt næringsliv. Det vil også være et større markedsgrunnlag, som kan bidra til økt vare- og tjenestetilbud. Særlig gjelder dette for de to nærmeste kommunene, Vanylven og Sande med tilhørende tettsteder som Larsnes, Fiskå og Syvde. Det vil ikke være kundegrunnlag for et forbedret vare- og tjenestetilbud for disse to kommunene på flere steder. Som en negativ effekt av en sentralisering vil tilbudet kunne bli redusert ved de tettstedene det ikke satses på. Regionalt næringsliv En fergestrekning utgjør alltid en ulempe i form av risiko for gjenståing, risiko for at ferga ikke går som følge av tekniske eller værmessige årsaker, samt lav eller fraværende frekvens på natt. I tillegg utgjør fergesambandet et kostnadselement for de veifarende. En slik barriere legger begrensninger på hvilke utvikling man kan få av næringsliv, service og bosetting i regionen. Hva angår næringsliv er det to næringsklasser som skiller seg ut i regionen. Det er helse og sosialtjenester og industri. Bruforbindelsen vil gjøre seg spesielt gjeldende for industrinæringen, som vil føre Vågsøy, Selje og Vanylven tettere på den maritime klyngen etablert i Sande-, Hareid-, Herøy- og Ulstein kommune.

74 74 (85) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING Figur 44 Ansatte fordelt på næringsklasser i de ulike kommunene. Kilde: SSB. Figur 45 Næringsstruktur i Møre og Romsdal. Kilde: Foredrag fylkesordfører MR, Fylka og kystvegen, Kystvegkonferansen Dersom Hafastforbindelsen blir etablert, eller får en mer frekvent ferjeforbindelse, vil Rovdefjordbrua kunne bringe de tre kommunene sør for Rovdefjorden nærmere Ålesund i tillegg. Der det også er et maritimt og marint miljø, samt et miljø for høyere utdanning knyttet til næringene. Transportnæringen vil få en positiv effekt av fast forbindelse over Rovdefjorden. Dette er særlig knyttet til godstransport som skal fraktes vest for E39 og hvor det vil være tidsbesparende i forhold til å kjøre om Eiksundsambandet. En ferjeavløsning vil ha vesentlig betydning for næringen på følgende områder: Redusert ventetid ved ferjeleie

KOMMUNDEDELPLAN FOR ROVDEFJORDBRUA ORIENTERINGSMØTE SANDE RÅDHUS RAMBØLL 03. DESEMBER 2013

KOMMUNDEDELPLAN FOR ROVDEFJORDBRUA ORIENTERINGSMØTE SANDE RÅDHUS RAMBØLL 03. DESEMBER 2013 KOMMUNDEDELPLAN FOR ROVDEFJORDBRUA ORIENTERINGSMØTE SANDE RÅDHUS RAMBØLL 03. DESEMBER 2013 UTGANGSPUNKT FOR PLANPROSESSEN Planlagt fjordkryssing med videreføring i tunnel til Gursken i en senere fase.

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV

REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV Oppdragsgiver Statens Vegvesen, Region Nord Rapporttype KU-rapport 2015-09-03 REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV FAGRAPPORT LANDSKAP FAGRAPPORT LANDSKAP 2 Feil! Fant ikke referansekilden. FAGRAPPORT LANDSKAP

Detaljer

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv. 720 -Malm Møte i Vellamelen Møte 6 februar 2012 Statens vegvesen Prosjektkoordinator Sidsel Bryne Planprosjektleder Asbjørn Rune Moe Fv. 17

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Planprogram Prosjekt: Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Kåfjord kommune Region nord Tromsø sentrum, ktr Dato: 4. okt. 2011 Planprogram Dette planprogram danner grunnlag

Detaljer

NOTAT. Merknadsvurdering etter varsel om oppstart/høring av planprogram for Rovdefjordbrua. Fra offentlige instanser til Sande kommune:

NOTAT. Merknadsvurdering etter varsel om oppstart/høring av planprogram for Rovdefjordbrua. Fra offentlige instanser til Sande kommune: NOTAT Oppdrag Planprogram Rovdefjordbrua Kunde Rovdefjordbrua AS Notat nr. 1 Til Rovdefjordbrua AS Fra Kopi Oddhild Fausa, Rambøll Merknadsvurdering etter varsel om oppstart/høring av planprogram for Rovdefjordbrua.

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole Frøya kommune R e v i d e r t 0 7. 0 6. 2 0 1 0 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Frøya kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2761 15/708-15 30.10.2015 Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA 1 (29) Oppdragsgiver. Rovdefjordbrua AS. Rapporttype. Planprogram 2013-01-21 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN ROVDEFJORDBRUA

PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA 1 (29) Oppdragsgiver. Rovdefjordbrua AS. Rapporttype. Planprogram 2013-01-21 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN ROVDEFJORDBRUA PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA 1 (29) Oppdragsgiver Rovdefjordbrua AS Rapporttype Planprogram 2013-01-21 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN ROVDEFJORDBRUA 2 (29) Revisjon 0 Dato 21-01-2013 Utarbeidet av Oddhild Fausa/Lars

Detaljer

Planbeskrivelse. Rovdefjordbrua. Kommunedelplan for. Forslagsstiller: Dato Planen er utarbeidet av:

Planbeskrivelse. Rovdefjordbrua. Kommunedelplan for. Forslagsstiller: Dato Planen er utarbeidet av: Planbeskrivelse Kommunedelplan for Rovdefjordbrua Forslagsstiller: Dato Planen er utarbeidet av: Rovdefjordbrua AS 11.03.2015 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Bakgrunn for planarbeidet 2 2.1 Bakgrunn 2 2.2 Intensjon

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn

Detaljer

Vedtatt. Planprogram. K. M. Eriksen. E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik. Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa

Vedtatt. Planprogram. K. M. Eriksen. E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik. Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa Planprogram Vedtatt K. M. Eriksen E6 Kvænangsfjellet, Oksfjordhamn Karvik Områderegulering - langsiktig løsning Kommune: Kvænangen og Nordreisa Region nord Tromsø sentrum, ktr Planprogram vedtatt Nordreisa

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regionalt planforum

Dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regionalt planforum Dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regionalt planforum Fylkets hus i Steinkjer 07.03.2018 Prosjektleder Torun Hellen - Bane NOR Bakgrunn og forankring 2012 2013 2014 «KVU for transportløsning veg/bane mellom

Detaljer

Planbeskrivelse. Rovdefjordsambandet. Kommunedelplan for. Forslagsstiller: Dato Planen er utarbeidet av:

Planbeskrivelse. Rovdefjordsambandet. Kommunedelplan for. Forslagsstiller: Dato Planen er utarbeidet av: Planbeskrivelse Kommunedelplan for Rovdefjordsambandet Forslagsstiller: Dato Planen er utarbeidet av: Rovdefjordsambandet AS 25.08.2015 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Bakgrunn for planarbeidet 2 2.1 Bakgrunn

Detaljer

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Planprogram E39 Ålgård - Hove Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12

Detaljer

E39 BERGSØYA - LIABØ KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING

E39 BERGSØYA - LIABØ KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING Oppdragsgiver Halsafjordsambandet Rapporttype Kommunedelplan 2012-07-10 E39 BERGSØYA - LIABØ KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (98) E39 BERGSØYA - LIABØ KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.: Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport landskapsbilde 2011-09-15 Oppdragsnr.: 5101693 SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den Europeiske landskapskonvensjonen som et

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3 STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

Togparkering i Tønsbergområdet

Togparkering i Tønsbergområdet Togparkering i Tønsbergområdet Tønsberg kommune felles gruppemøte 11.03.2019 Agenda Togparkering The Movie Om prosjektets bakgrunn, forutsetninger og mål Forslag til planprogram Barkåker nord Barkåker

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 Forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. PLANPROGRAM... 5 2.1 Hva er et

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA Arendal 20.12.15 REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA UTREDNING ATKOMSTVEIER VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSE Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Brennvika stilte Tvedestrand kommune i møte

Detaljer

Forsidebilde: Bilferga Bogøy på tur over fjorden mot Ågskardet.

Forsidebilde: Bilferga Bogøy på tur over fjorden mot Ågskardet. Prosjektkoordinator for konsekvensutredning og kommunedelplan for alternative veitraséer på riksvei 17 mellom Storvika og Reppen, Meløy og Rødøy kommuner i Nordland. Konkurransegrunnlag 26. november 2009

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

8 KONSEKVENSUTREDNING

8 KONSEKVENSUTREDNING 8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA 1 (38) Oppdragsgiver. Rovdefjordbrua AS. Rapporttype. Planprogram 2013-05-27 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN ROVDEFJORDBRUA

PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA 1 (38) Oppdragsgiver. Rovdefjordbrua AS. Rapporttype. Planprogram 2013-05-27 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN ROVDEFJORDBRUA PLANPROGRAM ROVDEFJORDBRUA 1 (38) Oppdragsgiver Rovdefjordbrua AS Rapporttype Planprogram 2013-05-27 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN ROVDEFJORDBRUA 2 (38) Revisjon A Dato 18-02-2013 Utarbeidet av Oddhild Fausa/Lars

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 127/ Kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø.Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 127/ Kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø.Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn. Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2012/118-15 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 127/2012 16.10.2012

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde

Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde Statens vegvesen igangsetter arbeid med reguleringsplan for R

Detaljer

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO: Valg av alternativ skjer gjennom vedtak i Nittedal kommune. Kart og planbestemmelser vil oppdateres i henhold til vedtak ved at uaktuelle alternativer fjernes. Behovet for bestemmelser til kommunedelplanen

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 16/132-33 Dato 3. august 2018 Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg Reguleringsplan - Forslag til planprogran R A P P O R T Ressursavdelinga Region midt 9. juni - 22. juli 2011 Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 6. juni 2011

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan

Forslag til planprogram for reguleringsplan Fv. 33 Rassikring Skreikampen, Eidsvoll kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutgave Region øst 8. november 2016 2 Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune PLANPROGRAM Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune Kunde: Prosjekt: Ormen Lange AS Ormen Prosjektnummer: 10212236 Rev.: 1 28.06.19

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

E39 Julbøen-Molde. Orienteringsmøte 4. november Foto: Øivind Leren

E39 Julbøen-Molde. Orienteringsmøte 4. november Foto: Øivind Leren Orienteringsmøte 4. november 2015 Foto: Øivind Leren Formål med orienteringsmøtet Statens vegvesen orienterer om planarbeidet Bakgrunn og formål Planprogram Prosess Framdrift Svare på spørsmål Få innspill

Detaljer

REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING. Vang kommune

REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING. Vang kommune PLANBESKRIVELSE Høringsutgave REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING Vang kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 10. januar 2018 Forord Statens vegvesen Region øst legger med dette fram forslag

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Gjeldende plansituasjon før endring:

Gjeldende plansituasjon før endring: Planbeskrivelse Endring E18 Årdalen Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: I gjeldende reguleringsplan krysser E18 Årdalen i en 165 meter lang bru. Brua krysser

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru Rv 3 Nåverdal bru Side i Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for ny bru på rv 3 i Nåverdalen. Rennebu kommune er ansvarlig planmyndighet

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby Prosjekt: Biri-O a Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Region øst Lillehammer, R.vegkt 22. januar 2018 Vedlegg 3: Konsekvensvurdering kryss II-C-2-A

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING. Tema 1 Infrastruktur og trafikk

REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING. Tema 1 Infrastruktur og trafikk REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 1 Infrastruktur og trafikk Vedlegg: Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Overordnet styringsgruppe 15.05.2017 2-2017 19/17 Videre prosess og fremdrift for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme

Detaljer

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Herredshuset, 12. oktober 2016 Knut Kaspersen, Bodø kommune - Byplan Mandat Komite for plan, næring og miljø, vedtak 04.09.2014: «Komite

Detaljer