Orienteringer: Enhet plan- og samfunnsutvikling orienterer om ny sentrumsplan og belysningsplan.

Transkript

1 Møteinnkalling Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mandag kl 1800 Formannskapssalen. Høyre mandag kl 1730 møterom Varteig. Fremskrittspartiet tirsdag kl 1800 møterom Sarpsborg. Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 politikerkontor opposisjon. Orienteringer: Enhet plan- og samfunnsutvikling orienterer om ny sentrumsplan og belysningsplan. SAKSKART Side Saker til behandling 12/13 13/ Planprogram for næringsplan i Fredrikstad - høringsuttalelse 13/13 12/ Planprogram for kommunedelplan for skoleskolestruktur og skolekapasitet ved grunnskolene i Sarpsborg kommune - høringsutkast 14/13 10/ Kommunedelplan kultur, mål-og strategidel sluttbehandling /13 10/ Ny sentrum barneskole- Sandesundsveien 11 16/13 13/ Søknad om statlige midler for opprettelse av stillinger i barneverntjenesten 17/13 12/ Deltakelse i prosjekt "Inkluderende Østfold - bedre levekår for alle" og i europeisk partnerskap for å redusere sosial ulikhet i helse og /13 12/ Finansrapport /13 13/ Boligsosial årsplan /13 13/ Årsrapport for folkehelsearbeidet

2 Referatsaker 3/13 13/ Protokoll Plan- og økonomiutvalget Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling Sak 12/13 Planprogram for næringsplan i Fredrikstad - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Tore Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Hasse Ekman Vedlegg: Næringsdestinasjon Fredrikstad. Planprogram Sammendrag: Fredrikstad kommune har startet arbeidet med næringsplan. Sarpsborg kommune har fått planprogrammet til uttalelse. Utredning: Fredrikstad kommune har startet arbeidet med å utarbeide kommunedelplan for næringsutvikling. Sarpsborg kommune har fått planprogrammet på høring. Planprogrammet redegjør for planens formål, utfordringer og muligheter, overordnede føringer, innsatsområder og planprosessen. Planprogrammet trekker fram følgende utfordringer og muligheter: - Et arbeidsliv i omstilling med behov for større grad av innovasjon - Arbeidsplasser og arbeidskraft med behov for sterkere vekst i antall arbeidplasser - Offentlig og privat samarbeid - Mangel på vekstkraft i Nedre Glomma Dette gir grunnlag for å foreslå følgende innsatsområder: - Kommunal landingsstripe for næringslivet. Mer profesjonell førstelinjetjeneste i kommunen - Innovasjon og nyskaping. Videreutvikling av samarbeid mellom kompetansemiljøer, næringsliv og det offentlige - Arbeidsplassutvikling. Mer effektivt arbeid for knoppskyting og nyetableringer. - Arbeidskraft. Mulige nye studieretninger ved Høgskolen i Østfold og økt yrkesdeltakelse blant innvandrere. - Offentlig og privat samarbeid. Utvikling av verktøykasse for offentlig og privat samarbeid. - Byutvikling. Revidere byutviklingsstrategi med sikte på forbedret omdømme og økt attraksjonskraft. Planarbeidet skal pågå fram til vedtak i 4. kvartal

4 Rådmannen anbefaler å avgi følgende høringsuttalelse: Sarpsborg og Fredrikstad utgjør et integrert bolig- og arbeidsmarked og konkurrerer på samme måte om bosetting og etablering med andre delregioner innenfor Osloregionen. Det er derfor i begge kommunenes interesse å styrke konkurransekraften og bli mer synlig både for bosetting og etablering. Det regionale perspektivet blir derfor svært viktig. Sarpsborg kommune vil derfor understreke betydningen av at det regionale perspektivet blir tydelig i planarbeidet, slik at føringene fra regionrådet følges opp i planens innsatsområder. For å styrke sin konkurranseevne trenger Nedre Glomma først og fremst felles innsats om konkret handling innenfor eksisterende samfunnsplaner med mål og strategier bl.a. for verdiskapingen. Sarpsborg kommune ønsker tett dialog med Fredrikstad i planarbeidet, og vil vektlegge det regionale perspektivet i arbeidet. Om kunnskapsgrunnlag for planprogrammet viser Sarpsborg kommune til scenarier for Nedre Glomma eller analysen Osloregionen - mangfold, innovasjon og utvikling som begge har nyttig kunnskap å bidra med i arbeidet. I tillegg pågår viktig utredningsarbeid om handelsutvikling og lokalisering av næringsarealer som vil gi ytterligere kunnskap til arbeidet. Miljømessige konsekvenser: Ikke relevant i denne saken Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant i denne saken. Rådmannens innstilling: Høringsuttalelse som framgår av saksframlegget, oversendes Fredrikstad kommune 4

5 Sak 13/13 Planprogram for kommunedelplan for skoleskolestruktur og skolekapasitet ved grunnskolene i Sarpsborg kommune - høringsutkast Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Yngvar Eilertsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Saksordfører: Julia Brännström Vedlegg: Kommunedelplan for skolestruktur og skolekapasitet ved grunnskolene i Sarpsborg kommune - høringsutkast planprogram. Sammendrag: I denne saken skal høringsutkast til planprogram for skolestruktur og skolekapasitet ved grunnskolene i Sarpsborg kommune behandles. Høringsutkastet blir lagt ut til offentlig ettersyn av Plan- og økonomiutvalget etter behandling i Komité for tjenesteutvikling. Etter høringsperioden forventes det at endelig forslag til planprogram blir behandlet i mai Selve planarbeidet starter deretter, og sluttbehandlingen av kommunedelplan for skolekapasitet i Sarpsborg kommune er satt til januar/februar 2014 i henholdsvis komité, utvalg og bystyre. Utredning: Oppstartsnotat for sak om rullering av skolekapasitetsplan for Sarpsborg kommune ble behandlet i møte i komite for tjenesteutvikling I det videre arbeid er det besluttet at dette skal utarbeides som en kommunedelplan. Saksgang er endret i tråd med dette. I denne saken skal høringsutkast til planprogram behandles. I hht plan- og bygningsloven skal arbeidet med kommunedelplaner starte med at det utarbeides et planprogram. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I den forbindelse varsles det om oppstart av planarbeidet. Høringsfristen skal være minimum 6 uker, og deretter skal plan- og økonomiutvalget/bystyret fastsette endelig planprogram. Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon og gjør rede for viktige problemstillinger, slik at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra alle med interesse for planarbeidet. Det er derfor nødvendig med en åpen prosess for å komme fram til et godt planprogram. Planprogrammet skal også danne grunnlag for berørte myndigheters vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Planprogrammet må struktureres slik at det i etterkant kan tas stilling til om planforslaget er utarbeidet i tråd med planprogrammet. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen forventes det at Sarpsborg kommunes politiske ambisjoner og retningslinjer for framtidig skolestruktur og skolekapasitet skal tydeliggjøres. 5

6 Prosessen videre i planarbeidet handler om å utarbeide et godt styringsverktøy for å utnytte skolenes kapasitet, vurdere behov for utbygging/ombygging og planlegge framtidig skolestruktur. Utarbeidelse av denne kommunedelplanen går parallelt med arbeid med ny arealplan. Denne vil være ferdig behandlet desember Det forventes likevel at arbeidet med ny arealplan vil gi relevante signaler innen sommeren Disse vil bli tatt med i grunnlaget for arbeidet. I planprosessen inviteres det til å vurdere alle sider ved denne planen. Noen temaer er i planprogrammet løftet fram som vesentlige. Temaer som skal utdypes: Justering og oppdatering av elevtallsprognoser Oppdatering etter gjennomførte endringer ved grunnskolene i Sarpsborg kommune Vurdering av arealnormene og utforming av nye normer basert på erfaringer bl.a. gjennom to ulike byggeprosjekter Behov for utbygging og ombygging av grunnskolene i Sarpsborg kommune med utgangspunkt i elevtallsprognoser Vurdering av arealeffektive og driftseffektive skolebygg som fremmer læring og kvalitet. Kartlegge og vurdere skolenes uteareal og infrastruktur i skolenes nærområde Ivareta helse- og miljøforskrifter for elever og ansatte Arealbehov med kostnadsoverslag. Framtidig skolestruktur i Sarpsborg kommune, sett i lys av kommuneplanens arealdel. Behandlingsplan: Februar 2013 Høringsutkast til planprogram behandles Februar mars 2013 Mai 2013 Høring av planprogram for kommunedelplan for skolestruktur og skolekapasitet i Sarpsborg kommune Planprogram for kommunedelplan for skolestruktur og skolekapasitet i Sarpsborg kommune behandles Komite for tjenesteutvikling og Plan og økonomiutvalg Høringsinstanser Komite for tjenesteutvikling og Plan og økonomiutvalg Sept 2013 Kommunedelplan for skolestruktur og skolekapasitet i Sarpsborg kommune. høringsutkast behandles September Høring av kommunedelplan for skolestruktur og oktober skolekapasitet i Sarpsborg kommune Februar 2014 Kommunedelplan for skolestruktur og skolekapasitet i Sarpsborg kommune behandles Komite for tjenesteutvikling og Plan og økonomiutvalg Høringsinstanser Komite for tjenesteutvikling Plan og økonomiutvalg Bystyret Det er oppnevnt en arbeidsgruppe som består av representanter for grunnskolene i Sarpsborg kommune og en representant fra Utdanningsforbundet i Sarpsborg. Det er oppnevnt medsaksbehandlere fra område eiendom og område SØK. 6

7 Planutkastet sendes på høring til Samarbeidsutvalgene ved grunnskolene i Sarpsborg kommune Sarpsborg kommunale foreldreråd Ungdommens bystyre Berørte arbeidstakerorganisasjoner i Sarpsborg kommune Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesmannen i Østfold. Østfold fylkeskommune Offentlig ettersyn bekjentgjøres i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. Rådmannens anbefaling er at vedlagte høringsutkast Planprogram for skolestruktur og skolekapasitet ved grunnskolene i Sarpsborg kommune, legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut på høring. Oppstart av planprosessen varsles samtidig. Miljømessige konsekvenser: Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen Økonomiske konsekvenser: Vurderes i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen Rådmannens innstilling: Saksordførersak: Fremmes uten innstilling. Behandlingen fra komité for tjenesteutvikling ettersendes. 7

8 Sak 14/13 Kommunedelplan kultur, mål-og strategidel sluttbehandling Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Siri Braadland Harborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for samfunnsutvikling /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Marit Pedersen, enhet plan og samfunnsutvikling; Tore Hansen, enhet plan og samfunnsutvikling; Birgitte Dahlstrøm, enhet kultur; Camilla Tangen, enhet kultur; Guro Elise Berg, enhet kultur; Gro Gulla, enhet Helsehuset Sarpsborg; Kristia Svendsen, enhet Kruseløkka ungdomsskole; Flemming Johnsen, enhet bolig og omsorg; Thomas Engh, enhet kommunikasjon og service; Erling Bakken, enhet kommunikasjon og service. Saksordfører: Pål Antonsen Vedlegg: 1. Kommunedelplan kultur, mål og strategidel Oppsummering av høringsinnspill (Høringsuttalelser - ikke trykket vedlegg) 3. Referat fra høringsgjestebud Sammendrag: Forslag til kommunedelplan kultur, mål og strategidelen (Kulturplanen) ble behandlet av komité for samfunnsutvikling 21.august 2012 og plan og økonomiutvalget 6.september Forslaget til kulturplan ble vedtatt sendt ut på høring med frist for uttalelse 1.november. Det ble gjennomført åpent høringsgjestebud 9.oktober I høringsperioden har det vært møter med ulike råd. Det er innen fristens utløp mottatt syv høringsuttalelser. Noen av innspillene som er gitt gjennom høringsuttalelsene er hensyntatt, mens andre innspill overføres til planens handlingsdel. Vedlagte matrise viser en oppsummering av høringsinnspillene og hvordan de er hensyntatt i kulturplanen. Utredning: Arbeidet med planprogram til ny kommunedelplan kultur startet opp våren Forslag til planprogram ble forelagt komité for kultur , og vedtatt sendt ut på høring. Det endelige planprogrammet ble vedtatt av plan - og økonomiutvalget Planprogrammet utpeker 7 satsningsområder for planen. Under utarbeidelsen av planen ble det gjennomført flere kulturgjestebud med representanter fra målgruppene, politikere og enhetene for å sikre bred involvering i planarbeidet. 8

9 Kulturplanen er en strategisk plan. Planens intensjon er å legge til rett for, og styrke vekst og utviklingsmulighetene for kulturlivet i Sarpsborg. Planen skal stimulere til kreativitet som kan bidra til å utvikle samarbeid, inkludering og næring, og forebygge helseproblemer. Kommunedelplan for kultur- mål og strategidel for perioden har syv satsningsområder. 1. Kulturell kompetanse 2. Kulturbasert nyskaping, herunder å stimulere kunst og kulturmiljøer 3. Kulturarenaer og sosiale møteplasser 4. Identitet og omdømme 5. Regionalt kultursamarbeid 6. Internasjonalt kultursamarbeid 7. Kultur og folkehelse Satsningsområdene griper til dels inni hverandre og vil bidra til gjensidig utvikling og måloppnåelse. Videre er det fire gjennomgående temaer som gjelder for alle de syv satsningsområdene. Temaene er barn og unge, eldre, mangfold og universell utforming. De fire gjennomgående temaene skal være førende for planlegging og tilrettelegging av strategier og tiltak for oppfølgingen av planens syv satsningsområder. Forslag til kommunedelplan kultur, mål og strategidel (Kulturplanen) ble i plan - og økonomiutvalgets møte 6.september 2012 vedtatt sendt ut på høring med frist for uttalelse 1.november. Det ble gjennomført åpent høringsgjestebud 9.oktober I høringsperioden har det vært møter med ulike råd. Høringsuttalelsene Det er innen fristens utløp mottatt syv høringsuttalelser. Det er mottatt høringsuttalelser fra: - Østfold fylkeskommune - Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Musikkens Venner - Sarpsborg Idrettsråd - Borgarsyssel museum - Flerkulturelt råd - Geir Martin Helland. En oppsummering av innspillene og hvordan de er hensyntatt følger vedlagt. Referat fra høringsgjestebud 9. oktober er behandlet som et samlet høringsinnspill fra flere kulturaktører i Sarpsborg. Innspillene er i større eller mindre grad innarbeidet i det endelige forslaget til kulturplan Endringer Anmodningene fra Sarpsborg Idrettsråd om å innarbeide formuleringer knyttet til idrett er hensyntatt, ved at følgende endringer er foretatt: - Planens punkt 1.2 avgrensing er endret, det samme gjelder punkt 1.3 definisjon kultur. - Kapittel 4 er utvidet med et avsnitt som omtaler idrett og kultur - Andre avsnitt under punkt 6.1 er endret. - I kapittel 6.3 kulturarenaer og sosiale møteplasser, er det føyd til en setning som omtaler Sparta amfi og Sarpsborghallen som mulige kulturarenaer. Det er videre lagt til et tiltak som skal sørge for tilrettelegging for kulturarrangement i fremtidige og allerede bestående idrettsanlegg. 9

10 - Under 6.4 identitet og omdømme er det lagt inn et tiltak om å utvikle eksisterende turog rekreasjonsområder. - I punkt 6.5 regionalt kultursamarbeid et tiltak om å utvikle regionalt samarbeid innen idrett inkorporert. - I punkt 6.7 kultur og folkehelse er begrepet idrettsarrangement tilkommet i to av strategiene. I tillegg til de endringer foretatt på grunnlag av høringsuttalelsene er det lagt inn et eget punkt om byens tusenårsjubileum. Innspill som er mer relevante ifht planens handlingsdel tas med inn i arbeidet med handlingsdelen. Prosessen videre - utarbeidelse av handlingsplan Det vil i løpet av 2013 bli utarbeidet en handlingsdel til kulturplanens mål - og strategidel. Handlingsplanen vil rulleres hvert fjerde år og evalueres hvert år. Innspillene som er mottatt i høringsrunden og relevante for handlingsdelen vil tas med inn i arbeidet. Miljømessige konsekvenser: Implementering av kulturplanen med tilhørende tiltak vil bidra til et positivt løft for kulturen og innbyggerne. Økonomiske konsekvenser: Utviklingen av planen og gjennomføringen av tiltakene må skje gjennom prioriteringer innenfor kommunens og enhetenes budsjettrammer. Det er viktig at det er balanse mellom ambisjonsnivå og ressurstilgang. Iverksetting av aktiviteter og tiltak knyttet til planens strategier som ikke kan gjøres innenfor budsjettrammene, må fremmes som egne saker. Rådmannens innstilling: Saksordførersak, fremmes uten innstilling. Behandlingen fra komité for samfunnsutvikling ettersendes. 10

11 Sak 15/13 Ny sentrum barneskole- Sandesundsveien Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Lars Erik Lysø Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Marianne Borgås Glomvik (samfunn økonomi og kultur), Hilde Søvik (oppvekst), Bård Andersen (samfunn økonomi og kultur) Saksordfører: Line Bunes Olsen (AP) Vedlegg: 1. Utredning bevaring med rapporter 2. Oversikt- Byggfakta Sammendrag: I foreliggende sak legger rådmannen frem forslag om endelig bevilgning til bygging av ny barneskole i Sandesundveien i Sarpsborg sentrum. I saken er det gitt en summarisk gjennomgang av reguleringsstatus, utformingskrav til skoleanlegget, vernevurderinger, fremdrift og kostnader. Bystyret vedtok i møte at ny sentrumsskole for 500 elever skal bygges i Sandesundsveien. Reguleringsarbeidet er igangsatt og reguleringsplanen skal etter planen behandles i bystyret I forbindelse med reguleringsarbeidet er det varslet innsigelse fra fylkeskonservatoren i angående bevaring og vern av eksisterende bygningsmasse. Det er senere kommet til enighet om at en gammel treskole fra 1855 og granittmur fra Sandesundsveien skole skal bevares, mens resten av nåværende skoleanlegg rives. Forutsatt at reguleringsarbeidene går som planlagt forventes oppstart av rivning juli 2013, byggestart september/oktober 2013 og oppstart for ny skole august Skolens areal er på ca m2 og inkluderer en liten flerbrukshall. Totalkostnad for prosjektet er estimert til kr. 293,7 mill. Inkludert i kostnaden er kr.10,7 mill. avsatt til infrastrukturkostnader utenfor tomten og kostnader for vern kr. 8 mill. Skoleanlegget vil få bygg med fleksible og varierte læringsarenaer som også er tilpasningsdyktige for nye pedagogiske føringer i framtiden. Utformingen av skoleanlegget gir gode muligheter for sambruk av arealer med lokalsamfunnet utenom skolens egen åpningstid. 11

12 I HP er det avsatt kr. 207 mill. til bygging av ny barneskole i sentrum. Det er tidligere bevilget kr. 80 mill. til bygging av ny sentrumsskole på Valaskjold gård hvorav ca. kr. 12 mill er brukt i prosjektet. Prosjektet ble stoppet på grunn av ras. Rådmannens anbefaling innebærer at det må avsettes ytterligere 18,7 mill. kr. Økningen foreslås innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram for Utredning: I bystyret ble følgende vedtak fattet (sitat): «1. Skolekapasitet i sentrum dekkes gjennom bygging av ny barneskole i Sandesundsveien for 500 elever. 2. Det bygges samlingsarealer og idrettsarealer som dekker skolens behov og som samtidig er egnet for flerbruk og sambruk. 3. Sandesundsveien barneskole og den gamle gymnasbygningen med sidebygninger rives. 4. Nåværende Sandesundsveien barneskole benyttes i byggeperioden. 5. Kapasitetsutfordringene på Lande og Kurland utredes i egen sak i 2012.» Det er senere vedtatt at kapasitetsutfordringene på Lande og Kurland skal vurderes gjennom den forestående planen for skolekapasitet og skolestruktur. Regulering: Reguleringsplanarbeidet har blitt gjennomført av Cowi as på vegne av Sarpsborg kommune, Enhet eiendom. Det ble avholdt oppstartsmøte Varsel om oppstart av planarbeidet ble annonsert Det kom inn 5 innspill til planarbeidet som er vurdert, bl.a. varsel om innsigelse fra Fylkeskonservator. Reguleringsplanen er utformet som en detaljregulering. Hovedhensikten med planforslaget er å legge til rette for etablering av ny Sandesundveien barneskole med vekt på blant annet estetikk, trafikksikkerhet, høy utnyttelse og gode utearealer. Det er et sentralt mål å legge til rette for reduksjon av biltrafikk og økning i antall gående og syklende. Reguleringsformålene i planforslaget tilsvarer i hovedsak dagens situasjon, men hovedgrepene er nye og en vesentlig endring i forhold til i dag. Hovedgrepene er: Endring av kvartalsstrukturen ved stenging og sanering av Falck Ytters gate. Rivning av majoriteten av eksisterende skolebebyggelse og oppføring av et nytt og moderne skoleanlegg med idretts- og samlingsarealer. Endring av trafikksystem rundt skolekvartalene ved åpning av Holbergs gate (mellom Sandesundveien og Skolegata), nordgående enveiskjøring av Skolegata (mellom Holbergs gate og Valkyrie gata), med hente og bringesone, samt breddeutvidelse av fortau som grenser til skoletomta i Skolegata og Holbergsgate. Sentrale momenter i planforslaget er: Ivareta estetiske hensyn gjennom høy kvalitet i form og materialbruk. Ivareta barn og unges interesser gjennom tilrettelegging for leke- og aktivitetsarealer av høy kvalitet. Tilrettelegge for at skoleanlegget skal være et nærmiljøanlegg som benyttes av områdets beboere til rekreasjon og aktivitet, også utover skolens åpningstid. Ivareta trafikksikkerhet for barn og unge. Ivareta sikkerhet for barn og unge i bygge- og anleggsfasen. 12

13 Tilrettelegge for reduksjon i bilbruk med tilhørende reduksjon i støy. Videreføre planområdets identitet gjennom bevaring av delelementer og nyetablering av moderne bebyggelse med respekt for omgivelsene. Forslag til reguleringsplan behandles i utvalg for landbruk og teknikk , med innstilling om at den legges ut til offentlig ettersyn. Ettersyn vil vare i minimum 6 uker. Planforslaget er planlagt fremmet for sluttbehandling i Utvalg for landbruk og teknikk og i Bystyret Vernevurderinger: Rådmannen har vurdert at det er nødvendig å rive de eksisterende skolebygningene, noe også bystyret sluttet seg til gjennom vedtaket i januar De eksisterende skolebyggene er i dårlig forfatning, og har en utforming som ikke er tilpasset moderne skoledrift. Videre bruk av disse ville medføre dårligere læringsmiljø for elevene og dårligere arbeidsmiljø for personalet. Etter varsel om innsigelse fra Fylkeskonservatoren i forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet en rapport av arkitekt og tekniske konsulenter vedrørende eventuell bevaring av gammel bygningsmasse. Rapporten konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig at Gamle Sarpsborg gymnas og Sandesundsveien skole blir innlemmet i den nye skolen. I følge rapporten vil en slik innlemming medføre for lange transportveier for elevene. I tillegg vil det få store økonomiske konsekvenser som følge av tung rehabilitering og ineffektive arealer. Dette er gamle bygninger som ikke er universelt utformet, og mange bygningsdeler er særdeles gamle og modne for utskiftinger. I tillegg vil man møte utfordringer med å oppnå ønsket isolasjonsevne, noe som gir driftsmessige ulemper og økte kostnader. Fylkeskonservatoren har godtatt rapporten og meddelt at de ikke vil fremme innsigelse til reguleringsplanen. I rapporten kom arkitekten frem til følgende konklusjon: «Gammel treskole fra 1855 bør bevares. Denne kan integreres i den nye skolen, eller benyttes til eventuelle andre formål. Alle bygg omhandlet i utredningen unntatt gammel trebygning rives for å gi plass til den nye kompakte skolen. Det engasjeres en profesjonell fotograf som tar bilde av de eksisterende byggene. Disse integreres i prosjektet som silketrykk på hovedglassfasaden i kulturarenaen, eller skolens og bydelens storstue. Skolene er fortsatt med oss. Granittgrunnmuren til Sandesundsveien skole står igjen, kjelleren fylles opp noe og blir en del av utomhusanlegget, som et kulturelt og fysisk spor av tiden. Denne blir viktig som et av flere elementer for å beholde identiteten i kvartalet og bydelen.» Det er enighet mellom kommunens og fylkeskonservatoren om at treskolen og granittmuren skal bevares, mens resten av nåværende skoleanlegg rives. Kostnadene ved denne bevaringen er anslått til ca. kr. 8 mill. Infrastruktur: Samferdsels-/ trafikksikkerhetstiltak: Representanter fra Sandesundsveien barneskole har tidligere påpekt at flere av fortauene som benyttes fra sentrum/ Storbyen, idrettshall, Storgata m.m. er uten fast dekke og 13

14 kantstein. Dette medfører for liten nivåforskjell mellom gangsone og kjøresone. Fortauene er flere steder lite egnet for maskinell brøyting, og skoleveien er derfor ikke tilstrekkelig sikker for elevene på vinterstid. Kommunal brøyting av hovedtraseene for skolebarna (fortauene) frem til skolen bør inkluderes i fremtiden for å gjøre skoleveien tryggere. Flere av kryssene bør vurderes utformet med utvidede fortau for å sikre kortere krysningstrekninger og bedre oversikt på krysningsstedene. Dette gjelder spesielt på den siden hvor det er tillatt med parkering. I prosjektet foreslås det inntatt utbedring/ ombygning av ca. 870 meter fortau i gater som fører frem til skolen (Skolegata, Valkyrie gata, Falck Ytters gate og Holbergs gate). Estimerte kostnader er kr. 3,9 mill. Kostnad for å opparbeide de nærmeste veiene til skolen (Holbergsgate, Skole- gata, Valkyrie gata og deler av Sandesundveien ved busslomme/ Falck Ytters gate) er beregnet til kr. 6,2 mill. På det brede fortauet langs Skolegata er det inkludert møbleringsfelt i granitt- stein og 8 trær. Det må opparbeides vareleveringslomme i Sandesundsveien der fortauet er i dag og fortauet må legges inn på skolens område. Samlet sum for samferdsels-/ trafikksikkerhetstiltak er kr. 10,1 mill med usikkerhet - 10/+10%:. Fibertilknytning: Estimert kostnad for framføring av fiber er ca. 0,6 mill. med usikkerhet -5/+15 % Ny barneskole i Sandesundsveien- utformingstrekk ved skoleanlegget: I henhold til Skolekapasitetsplan for Sarpsborg kommune , kapittel 3.3.2, trender i utforming av skoleanlegg legges følgende hovedelementer til grunn for pedagogisk og funksjonsmessig inndeling av anlegget: Ny barneskole dimensjoneres for 500 elever Skoleanlegget skal få kompakte og funksjonelle arkitektoniske løsninger fordelt på o Allment læringsareale o Spesialiserte læringsarealer o Samlingsrom og fellesarealer o Administrasjon-, personal- og støttefunksjoner o Areal til andre brukere/skolen som nærmiljøanlegg Anlegget skal få fleksible romløsninger med muligheter for kortsiktige og langsiktige endringer av arealbruk, ut fra krav til organisering og arbeidsmåter skiftende læreplaner setter Utformingen av anlegget skal hensynta det store aldersspennet fra 6 til 13 år i brukergruppa. Skoleanlegget skal ha gode fysiske løsninger for tilgjengelighet og være lett orienterbart Allment læringsareale: Arbeidsfellesskapet er alderstrinnet. Hver klasse har sitt eget hjemmerom. I det daglige læringsarbeidet er det behov for fleksible arealer, som kan gjøres om til ulike læringsarenaer, både skjermede og mer åpne. Dette ivaretar tilretteleggingsmuligheter for tilpasset opplæring. Småskoletrinn/SFO vil gjennom sambruk gi høy grad av arealeffektivitet. 14

15 Spesialiserte læringsarealer: Disse er organisert rundt skolens store fellesareale; et kjerneområde i skolen. Dette blir skolens største læringsarena, og har samtidig funksjon som samlingsareale for eksterne brukere. Liten flerbrukshall vil også ligge i tilknytning til dette kjerneområdet. Skolen som nærmiljøanlegg: De fleste funksjoner/arealer i kjerneområdet vil være tilgjengelige som nærmiljøanlegg. Det er avsatt lagerplass til andre brukere enn skolen i dette området. Skolen ligger sentralt plassert i elevenes bo- og oppvekstområde. Den har god tilgjengelighet for de fleste elevene, og derfor vil uteområdene også kunne ivareta elevenes behov for møteplasser på fritiden. Areal til administrasjon, personal- og støttefunksjoner blir sentralisert i eget område. Idrettsarealer: Det var våren 2012 behov for å avklare omfanget av idrettsarealer det skulle planlegges for på skoletomta. En underveismelding ble behandlet i komité for tjenesteutvikling og plan- og økonomiutvalget. Utvalget fattet da følgende vedtak: «Det bygges én liten flerbrukshall i tilknytning til ny sentrumsskole i Sandesundsveien. På grunn av betydelige merkostnader ved to hallflater og at behovet for uteareal på tomten må hensyntas og prioriteres, gås det ikke videre med utredning av to hallflater. Liten flerbrukshall bygges med minimum 20x25 meter gulvflate. Størrelsen på idrettshallen og øvrige lokaler for flerbruk og sambruk vil kunne vurderes og utredes kostnadsmessig i dialog med brukerne». Idrettsrådet ønsker å benytte flerbrukshallen i skolen til turn. Dette vil frigjøre halltid i Sarpsborghallen. Kommunen er også i dialog med Sarpsborg turnforening om mulig integrering av spesialutstyr i hallen for denne idrettsgrenen. Det er planlagt en arealeffektiv idrettsflate på 20x25 m med integrert spesialutstyr. Det jobbes med å finne løsninger som kan ivareta de ønsker som er fremsatt innenfor rammene. For det store samlingsarealet er det dialog med oppnevnt representant fra kulturskolen vedrørende akustikk og lydtekniske anbefalinger. Fremdrift: Prosjekteringen av nytt skolebygg er i gang, og konkurransegrunnlaget skal etter planen være ferdig til utsendelse i mai Kontrahering av entreprenør er planlagt gjennomført august/september 2013, og oppstart av byggeprosjektet er planlagt i september/oktober. Skolen skal stå ferdig til bruk til skolestart skoleåret Rivningsarbeider for sommeren 2013 vil bli beskrevet og utlyst som egen entreprise for å knytte til seg profesjonelt rivningsfirma. Det som skal rives først er Sandesundsveien skoles kroppsøvingsfløy, SFO- bygg og den gamle mottaksbarnehagen. Deretter rives den gamle gymnasbygningen, Gamle Sarpsborg gymnas. Bolighus i Sandesundsveien 43 er oppkjøpt av kommunen for å frigjøre plass til uteareal, og skal rives på et hensiktsmessig tidspunkt i prosessen. Paviljonger ved Gamle Sarpsborg gymnas vurderes tilbudt totalentreprenør som rigg i prosjektet. Rivetidspunkt vurderes nærmere. 15

16 Etter at rivning av kroppsøvingsfløyen,sfo- bygget og den gamle mottaksbarnehagen er gjennomført vil det bli satt opp byggegjerde som skiller skolearealet fra byggeplassen for å sikre uteområdet for skolen i byggeperioden. Det vil bli utført midlertidige grep i Sandesundsveien skole som erstatning for SFO- bygget og kroppsøvingsfløyen. Arbeidene går ut på å tilrettelegge for bibliotek, musikk og kunst/ håndverk i 4 etasje, og tilrettelegge for SFO- bygget i sidebygget der spesialrommene ligger i dag. Dette skal være ferdig til oppstart skoleåret For kroppsøving er kommunen i dialog med fylkeskommunen om å benytte Sarpsborghallen i byggeperioden. I sommerferien 2015 rives Sandesundsveien skole og sidebygg (spesialromsfløy). Skolepaviljonger tilknyttet Sandesundsveien skole frigjøres og flyttes til annen skole med behov for mer undervisningsarealer. Utomhusarbeider på den nedre del av tomten startes opp i sommerferien Kostnader: Kostnadsestimater: Nybygg: m2x kr/m2= kr. 255 mill. Riving av bygg: kr. 15 mill. Oppkjøp Sandesundsveien 43: kr. 3 mill. Tilpasning eksisterende skole i byggetiden: kr. 2 mill. Kostnader forbundet med vern av trebygning og granittmur: kr. 8 mill Sum: kr. 283 mill. Kostnadsestimatene pr. nå har en usikkerhet på -15/+20%. Etter innkomne tilbud på entreprisen reduseres usikkerheten til -8/+8%. Entreprisekostnad utgjør ca. 65% av totalkostnaden etter NS 3453 (viser til vedlagt oversikt fra byggfakta). I tillegg kommer kostnader til infrastruktur og trafikksikkerhet samt IT- tilknytning: Infrastrukturkostnader utenfor tomt- trafikk, usikkerhet -10/+10%: kr. 10,1 mill. IT tilknytning, usikkerhet -5/+15%: kr. 0,6 mill. Sum: kr. 10,7 mill SUM: kr. 293,7 mill Rådmannen anbefaler at det vedtas en investeringsramme til ny barneskole i sentrum på kr. 293,7 mill. Driftskonsekvenser, samt resterende del av bevilgning og finansiering søkes innarbeidet i det enkelte budsjettår i økonomiplan Miljømessige konsekvenser: Sandesundsveien barneskole har i de senere år hatt utfordringer med inneklimaet på skolen. Et godt inneklima vil bli ivaretatt i det nye skolebygget. Det vil i reguleringsplanarbeidet bli tilrettelagt for reduksjon i bilbruk med tilhørende reduksjon i støy. Skoleanlegget skal være et nærmiljøanlegg som kan benyttes av områdets beboere til rekreasjon og aktivitet, også utover skolens åpningstid. Økonomiske konsekvenser: I HP er det avsatt kr. 207 mill. til bygging av ny sentrum barneskole. Det er tidligere bevilget kr. 80 mill. til bygging av ny sentrumsskole på Valaskjold gård hvorav ca. 12 mill. kr er brukt i prosjektet, mens 68 mill. gjenstår. Prosjektet ble som kjent stoppet på grunn av ras, og foreslås avsluttet for seg når endelig regnskap foreligger. Rådmannens forslag 16

17 innebærer at det må avsettes ytterligere 18,7 mill. kr. Økningen foreslås innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram for Hele investeringen er tenkt finansiert ved låneopptak. Kommunen vil motta merverdikompensasjon på om lag 52 mill. kr, på bakgrunn av investeringen. Merverdikompensasjonen vil redusere kommunens låneopptak tilsvarende. Investeringen vil medføre økte renter og avdrag for kommunen på gjennomsnittlig 9 mill. kr. over en 40 års periode, ved et rentenivå på 2,5 %. For de fire første årene etter realisering vil gjennomsnittlig finansutgift være 12 mill. kr. Sarpsborg kommune har en ubenyttet rentekompensasjonsramme på 115 mill. kr for skoleog svømmebygg. Dette medfører at kommunen vil kunne motta om lag 2,5 mill. kr i økte årlige kompensasjonsinntekter ved dagens rentenivå. Ordningens varighet er 20 år, og størrelsen på kompensasjonen vil variere med flytende rentegrunnlag og kalkulerte avdrag. Ny sentrum barneskole vil ha et areal på 7500 m2, noe som er 50% mer enn eksisterende skolebygg. Dette innebærer en beregnet økning av kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold på gjennomsnittlig 3,2 mill. kr årlig i byggets levetid. Rådmannens innstilling: Saksordførersak- fremmes uten innstilling Behandlingen fra komité for tjenesteutvikling ettersendes. 17

18 Sak 16/13 Søknad om statlige midler for opprettelse av stillinger i barneverntjenesten Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: Rundskriv Q-31/2012, retningslinjer for satsning på kommunalt barnevern 2013 Rapportering av klientstrømmen i barnevernet, Levekår Sarpsborg 2012 Sammendrag: I statsbudsjettet for 2011 og 2012 ble det avsatt midler til øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Dette er videreført med ytterligere satsning for 2013 med 205 millioner. Samlet er det avsatt i underkant av en milliard kroner. Styrkingen skal i hovedsak gå til opprettelse av nye stillinger. Stillingene vil få ¾ effekt i Resterende beløp er avsatt til ettårig kompetanse og samhandlingstiltak. For Østfold samlet innebærer dette en styrkning med 15,5 nye stillinger beregnet til kr og ettårig kompetanse- og samhandlingstiltak beregnet til kr Midlene fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Søknadsfrist for stillinger er satt til , søknad om midler til kompetanse- og samhandlingstiltak er satt til Saksfremstillingen omhandler begge områdene. Ved tildeling av midler vil Fylkesmannen ta hensyn til levekårsutfordringer for kommunen (90%) og belastninger i barnevernet (10%). Levekårsutfordringer som det skal tas hensyn til er andel barn 0-15 år med enslige forsørgere, andel fattige og andel innbyggere 0-22 år. Belastninger i barneverntjenesten som vektlegges er knyttet direkte til klientarbeid og gjelder følgende områder; - antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per stilling, - prosentandel uten tiltaksplan og omsorgsplan - prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessaker Sarpsborg kommune søker om tilskudd til 3 nye årsverk i barneverntjenesten med ¾ års effekt i 2013, samlet kr Kompetanse- og samhandlingstiltak er knyttet til implementering av evalueringsverktøy i barneverntjenesten og å utvikle en modell for utsatte barn og unge i skolen i samarbeid med barneverntjenesten i Fredrikstad, tilsvarende ¼ års effekt av søkte stillinger kr

19 Utredning: 90 prosent av tildelingen fra Fylkesmannen vil være basert på levekår. For Sarpsborg kommune kan følgende opplyses: 4,9%av befolkningen er enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra Folketrygden. Fattigdomssituasjonen i Sarpsborg er omtrent på samme nivå som andre Østfoldbyer. For kommunen som helhet er andelen ca 5 %. Andel barn som blir berørt av fattigdom er 8,7 %. Andel innbyggere i Sarpsborg i alderen 0-22 år er 28%. I 2011 utgjorde innvandrer-befolkningen i Sarpsborg (personer med to utenlandskfødte foreldre) 10,9 % av totalbefolkningen. Andelen ikke-vestlige innvandrere utgjorde 4,5 % av befolkningen i kommunen. 27% av befolkningen har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Unge med lav utdanning er overrepresentert når det gjelder sykdomsrelaterte trygdeordninger. Gruppen unge uførepensjonister domineres av personer med niårig grunnskole som høyeste fullført utdanning Sarpsborg har en relativt høy andel arbeidsledig ungdom i alderen år med en andel på 3,6 %. De har lav inntekt og står i fare for sosial eksklusjon. Tilskuddet vil videre vurderes med 10% i henhold til belastninger i barnevernet. Barneverntjenesten har gjentatte ganger blitt etterspurt redegjørelse av Fylkesmannen grunnet fristoversittelser og har gjennom denne dialogen vist hvilke utfordringer kommunen har. Barneverntjenesten behandler flere undersøkelser og har flere barn på hjelpetiltak og fosterhjemstiltak enn tidligere. Siden 2010 har det vært 17% økning av antall barnevernssaker, og det er i dag er registrert 13 % flere barn. Utviklingen viser stadig flere meldinger til barnevernet. Årsaken antas å være flere, blant annet er det registrert flere meldinger fra offentlig ansatte, bare fra barnehagene er antall bekymringsmeldinger blitt doblet siden Denne utviklingen antas å vedvare, og utfordringen vil fortsatt være rettet mot kvalitet og tidsbruk for å unngå fristbrudd i undersøkelsessaker. Brukermedvirkning fra barnet/ungdommen er gitt høyt fokus, og sikres ved dokumentasjon. Økende antall akuttplasseringer, omsorgsplasseringer og frivillige plasseringer utenfor hjemmet er arbeids- og kostnadskrevende. Ved første gangs søknad om statlige midler til å opprette stillinger, fikk barneverntjenesten tildelt 3 årsverk. Disse er i hovedsak benyttet på Barnas arena hvor fokus har vært rettet mot å bedre samarbeidet mellom barnehage-barnevern og skole-barnevern, og ikke minst handler dette om kompetansedeling. Gode prosedyrer for tverrfaglig samhandling er etablert, og barn får raskere hjelp. Barneverntjenesten vil den kommende perioden ha fokus på systematisk evaluering av hjelpetiltak, og har siden oktober 2012 vært del av et evalueringsnettverk gjennom KS. Dette vil stimulere til økt brukermedvirkning samtidig som det sikres mer presis evaluering av de tiltak som familiene mottar. I tillegg er barneverntjenesten i gang med å utvikle et eget familiesenter med fokus på å styrke eget tiltakstilbud. I den forbindelse er det behov for kartleggings- og utredningskompetanse med vekt på tilknytningsteori. Tjenesten ser det hensiktsmessig å knytte til seg en ressurs som i tillegg til å gjennomføre utredning/ kartlegging kan tilføre ansatte særskilt kunnskap på området og øke denne kompetansen. Det søkes om 1 årsverk til å drifte dette arbeidet fremover. I tilknytning til tiltaksutvikling har tjenesten de siste 2 årene hatt et vellykket fokus på bruk av Nettverksterapeutisk metode (NTT) og mer generelt nettverksarbeid, som nettverksmøter. 19

20 Nettverksarbeidet bidrar til brukermedvirkning og å sette barnet i fokus. Det søkes om 1 årsverk til å videreføre dette arbeidet. I anledning stor øking i antall plasseringer utenfor hjemmet er det behov for å systematisere arbeidet med fosterhjem ytterligere. Både arbeid med å rekruttere gode fosterhjem og ikke minst sikre en god og forsvarlig oppfølging er helt essensielt. Det blir iverksatt en rekke tiltak rundt familiene, og fosterhjemmene har et økende og betydelig oppfølgingsbehov. Det er i dag igangsatt to veiledningsgrupper for fosterforeldre og det utredes om det bør igangsettes en ren fosterfar-gruppe. For ytterligere å systematisere dette arbeidet er det behov for å avsette mer personalressurser. Det søkes om 1 årsverk. Tilskudd til midler til kompetanseheving og samhandlingstiltak søkes innenfor fire områder: I samarbeid med Barneverntjenesten i Fredrikstad ønskes det å rette fokus mot barnevernsbarn i skolen og å utvikle en modell for utsatte barn og unge. Skolene i begge kommunene vil være aktuelle medspillere. Det planlegges et felles seminar som vil danne grunnlaget for videre konkret arbeid hvor også Atferdssenteret forsøkes involvert. Utarbeidelse av en skolemodell og iverksettelse antas å være ettårig. Skolemodellen søkes iverksatt fra skoleåret 2014/2015. Barneverntjenesten Sarpsborg er en del av evalueringsnetteverket til KS tilknyttet systematisk evaluerende praksis fra oktober Arbeid med å implementere en mer gjennomgripende evalueringspraksis, bla. ved bruk av nytt evalueringsverktøy/ tiltaksplaner er igangsatt. Frem til juni 2013 vil dette kreve ressurser tilsvarende 16 dagsverk inkludert reise og opphold. I den forbindelse er det behov for å gjennomføre en kompetanseheving for de ansatte med fokus på brukeres opplevelser av kontakten med barnevernet. Det planlegges et seminar med Barnevernproffene og innkjøp av faglitteratur til alle teamene som har direkte relevans til overnevnte tema. Det søkes kompetansemidler også i tilknytning til søkt stilling utredning/kartlegging og stilling nettverksarbeid. Dette handler om å øke ansattes kompetanse i å selv vurdere iverksetting/ bruk/ drift av nettverksmøter og å samarbeide om utredninger/ kartlegginger. For tiltak for enslige mindreårige søkes det om kompetansemidler til å videreutvikle personalets kunnskap innenfor flerkulturell arbeid og på samhandling med traumatisert ungdom. Veiledning av teamet kan være en av tilnærmingsmetodene. Miljømessige konsekvenser: Økonomiske konsekvenser: Nye stillinger i barneverntjenesten vil bli opprettet som faste stillinger. Det forutsettes at det avsettes statlige midler fremover for å videreføre stillingene i tråd med statlig satsningsområde. Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune søker om tilskudd til 3 nye årsverk i barneverntjenesten med ¾ årseffekt i 2013, samlet kr Til kompetanse- og samhandlingstiltak søkes det om midler tilsvarende ¼ årseffekt av søkte stillinger kr

21 Sak 17/13 Deltakelse i prosjekt "Inkluderende Østfold - bedre levekår for alle" og i europeisk partnerskap for å redusere sosial ulikhet i helse og Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Bente Holm Sælid, Enhet helse Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse delprosjekt Sarpsborg Sammendrag: Moss, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner er invitert av Østfold fylkeskommune til å delta i et forsøks- og utviklingsprosjekt kalt Inkluderende Østfold bedre levekår for alle. Prosjektet tar mål av seg å vise til og dokumentere effektive måter for utjevning av sosiale ulikheter i levekår og helse. Dette gjøres i samarbeid med ulike forskningsmiljøer. Østfold fylkeskommune søker helse og omsorgsdepartementet (HOD) om å bli et forsøksfylke for å utjevne sosiale ulikheter i helse fra Nevnte kommuner er invitert til å stille seg bak søknaden med lokale delprosjekter. Sarpsborg kommune ønsker gjennom sin deltakelse i prosjekt «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle» å sette fokus på reduksjon av sosiale ulikheter i sentrumsområdet som en del av oppfølgingen av levekårsrapporten Levekårsrapporten har identifisert utfordringsområdene. Imidlertid sier den ikke noe om hvilke tiltak som bør settes inn for å redusere forskjellene. Deltakelse vil styrke kommunens evne til å velge de riktige tiltakene. I samme brev inviteres kommunene til å delta i et europeisk partnerskap for å redusere sosiale ulikheter i helse. Partnerskapet er en del av WHO nettverket Healthy Cities. Partnerskapet, heretter kalt Marmot-prosjektet, er et utviklings- og kompetansehevingsprosjekt hvor kommunen vil få kompetanse på områdene levekår og folkehelse. Dette starter opp i Etter rådmannens vurdering vil deltakelse i disse prosjektene komme hele kommuneorganisasjonen til gode og styrke beslutningsgrunnlaget. Rådmannen anbefaler at kommunen stiller seg bak forsøks- og utviklingsprosjektet «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle» og tilrår deltakelse i Marmot-prosjektet. Det er et krav at deltakelse i begge prosjektene er behandlet politisk. Utredning: Moss, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner er invitert av Østfold fylkeskommune til å delta i Inkluderende Østfold bedre levekår for alle som er et forsøks- og utviklingsprosjekt samt i det europeiske partnerskapet for å redusere sosiale ulikheter i helse (Marmot-prosjektet). Begge prosjektene er i samarbeid med forskningsmiljø i London, UMB og Høgskolen i Østfold. Målsettingen er å vise til og dokumentere effektive måter for utjevning av sosiale ulikheter i levekår og helse. Bakgrunnen for prosjekt Inkluderende Østfold bedre levekår for alle er at det er dokumentert stor sosial ulikhet i helse i fylket, og statlige krav om å 21

22 redusere slike forskjeller. Østfold fylkeskommune søker staten om en bevilgning på 45 millioner kroner. Midlene skal fordeles over tre år ( ). Prosjekt Inkluderende Østfold bedre levekår for alle bygger på to hypoteser: 1. For å redusere sosiale ulikheter i helse må virkemidler og strategier nasjonalt, regionalt og lokalt settes i sammenheng. 2. Det finnes en kraft og kreativitet lokalt og regionalt som bør utløses for at nasjonale målsettinger skal nås. Folkehelselovens omfattende forventninger oppleves som utfordrende å etterleve for både kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet er ment å utvikle lokale og regionale modeller som synliggjør måter de statlige forventningene kan følges opp på i praksis, med overføringsverdi til resten av landet. Det skal også intensivere og bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet i Østfold. Viktige organisasjoner som bl.a. LO Østfold, Fagforbundet i Østfold, INSPIRIA science center og NAV har besluttet å stille seg bak søknaden. Det er også inngått en intensjonsavtale med Høgskolen i Østfold om at de skal være forskningsansvarlige. Østfold fylkeskommune leder prosjektet. Moss, Fredrikstad og Sarpsborg er invitert til å stille seg bak fylkeskommunens søknad med lokale delprosjekter. Moss har allerede takket ja til deltakelse. Sarpsborg kommune har i likhet med Moss og Fredrikstad, deltatt i utarbeidelsen i søknaden til departementet. Sarpsborg kommune sitt delprosjekt er forankret i Kommuneplan for Sarpsborg , under innsatsområde Levekår, hvor det står at levekårene skal bedres og levekårsforskjellene utjevnes. I kommunens handlingsplan for perioden fremheves det at satsingen på bedre bymiljø må sees i sammenheng med levekårsutfordringene. Opprusting av sentrum og de østre bydelene er viktig både i et levekårsperspektiv, byutviklingsperspektiv og i et byjubileumsperspektiv. Sarpsborg kommune er med i Husbankens boligsosiale handlingsprogram. I begrunnelsen for søknaden til Husbanken står det bl.a. at det er en målsetting å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene. Husbanken har bevilget midler til et forprosjekt som dreier seg om styrking av bomiljøer i områder med levekårsutfordringer. Det er viktig med en helhetlig tilnærming hvor det iverksettes både sosiale og fysiske tiltak for å påvirke utviklingen i disse områdene på en positiv måte. Levekårsrapporten som ble behandlet av bystyret i 2012, har dokumentert at de største levekårsutfordringene fins i deler av sentrumsområdet. Marmot-prosjektet starter i Det er et mål å komme fram til et robust sett med indikatorer som gjør at Sarpsborg kan sammenligne seg med seg selv over lang tid og med andre kommuner. Gjennom deltakelse i Marmot-prosjektet vil kommunen få kompetanse på sammenstilling av data på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. University College London (UCL) er et av de mest anerkjente universiteter i verden innen feltet sosiale ulikheter og er engasjert av WHO Healthy Cities for å lede det nevnte partnerskapet. For å kunne tiltre partnerskapet må kommunen forplikte seg til å delta i dialog med UCL og de andre partnerne, utvikle systematiske tiltak på tvers av de viktigste sektorene i kommuneorganisasjonen og å sammenstille, oppdatere og spre relevante data og kunnskap om feltet slik at strategisk viktig informasjon formidles til viktige aktører. Kommunal planlegging må være tuftet på prinsippet om «helse i alt» og implementere en effektiv evaluering og overvåking for å vurdere effekten av tiltakene som gjøres for å redusere sosiale ulikheter. Dette samsvarer med de krav som stilles til kommunene i folkehelseloven og forskriften til denne. Kommunen ønsker i dette partnerskapet å sette ekstra fokus på videreutvikling av levekårsindikatorene og utvikle kompetanse på folkehelse. Dette er i samsvar med bystyrets vedtak ang. levekårsrapporten. 22