Revisjon av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer

Transkript

1 Revisjon av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av kommunestyret Kommunestyret vedtok mindre endringer i planen den og

2 DEL I INNLEDENDE DEL 3 Formål 3 Målsetting med revisjonen av planen 3 Beskrivelse av planen 3 Overordnede føringer 4 Planstatus og føringer 4 Dagens situasjon kjent bakgrunnskunnskap 5 Beskrivelse av antatte problemstillinger 5 Infrastruktur og transport 6 Grunnforhold, topografi, vegetasjon og klima 6 Prosess, saksgang og medvirkning 6 Sakshistorikk / tidsplan 7 Plankart, avgrensning av området 8 DEL II PLANENS SAMLEDE VIRKNING FOR HADSEL 9 Planens antatte virkning/effekt 9 Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning 9 DEL III - AREALPLANBESKRIVELSE 15 Arealforvaltning 15 Utfordringer i planperioden forholdet til visjonen 15 Utbyggingsprinsipper 15 Grønnstruktur og beliggenhet ved sjøen 15 Boligbehov 15 Fortetting med kvalitet 15 Utbyggingsområder til boligformål 15 Næringsområder 16 Utbyggingsområde til fritidsboliger 16 Kystsonen 16 Småbåthavner 16 Bevaringsområder, bygnings- og bygningsmiljø 16 Bevaringsområder, natur- og friluftsområder 16 Risiko og sårbarhet 16 Kulturminner og kulturmiljøer 16 Plansoner 17 DEL IV PLANBESTEMMELSER 17 Formålet med arealplanen Arealdelens innhold Kommuneplanens arealdel består av: Rettsvirkning Fellesbestemmelser for planområdet Byggeområder (PBL 11-7, nr 1) Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift, LNFR områder. PBL 11-7, nr Områder for råstoffutvinning (PBL 11-7 punkt 1) Båndlagte områder (PBL 11-8 bokstav b) Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder (PBL 11-8 bokstav c) Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (Pbl 11-7 punkt 2) Oversiktsplanrestriksjoner (PBL 11-7 Pkt. 6) Retningslinjer i LNFR områder Generelle bestemmelser som ikke er knyttet til spesielle kategorier 38 DEL V POLITISK BEHANDLING AV PLANEN: 42 1

3 Forord Kommuneplanen bestående av samfunns- og arealdel for Hadsel ble vedtatt 21. juni Det ble samtidig vedtatt at innspill som ble mottatt når planen lå ute til høring skulle behandles i revidert arealdel / plan i Med bakgrunn i vedtaket fra 2007 vedtok kommuneplanutvalget (formannskapet) den 3. april 2008 at arealdelen skulle underlegges full revisjon i 2008 / Ny arealplan ble vedtatt i 2010, men ble bestemt revidert på ny i 2011 i forbindelse med behandling av kommunens styringsdokument. Bakgrunnen var at man ønsket en sterkere prioritering av enkelte arealområder. Hadsel kommune er en av mange kommuner i Nordland med som har hatt nedgang i folketallet, det siste året har imidlertid dette stoppet opp og vi kan vente en svak økning i antall innbyggere. Kommunen arbeider for at denne utviklingen skal fortsette og da må all plan- og virksomhetsutvikling i kommunen, så langt det er mulig, etterleve kommunens visjon: Med mulighetene i fokus skaper vi fremtiden Hadsel kommune i sentrum av øyriket Vesterålen og Lofoten skal være en god kommune å bo i, med et godt tjenestetilbud, og et velfungerende kultur- og næringsliv som fundament. Vi velger verdier som gir samhold, får fram skaperevnen, er engasjerende og synliggjør ansvar for vårt eget lokalsamfunn til beste for oss alle. Vi er et samfunn som tør å satse, er samlende, kreativ og som oppnår resultater. Vi er også en kommune hvor innbyggerne er tydelige, engasjerte, rause og viser respekt for hverandre. Våre verdier er; Engasjert Samlende Kreativ Raus og Effektiv Områder i arealplanen for boliger, næringsområder, fritidsboliger, infrastrukturløsninger samt rekreasjonsområder bør gi grunnlag for vekst i kommunen de kommende årene. Det er viktig å ha gode boligområder med gode fri- og lekeområder for barn og unge. I tillegg til gode rekreasjonsarealer i de mest befolkningstette stedene i kommunen. I kommende planperiode er det lagt til rette for flere boenheter. I planen er det, så langt det har latt seg gjøre, tatt hensyn til klimaplanens intensjoner om å redusere transportbehovet ved å anlegge gang- og sykkelvegnett i tettstedene hvor en kan nå skole og annen tjenesteyting som gående eller syklende. I tillegg er hovedkonsentrasjonen av boligbygging lagt til de mest befolkningstette områdene. Framtidige arealer til næringsformål inngår i hovedsak de områder som er utpekt som satsingsområder for næringsutvikling. Videre er det i planen lagt opp til å sikre virksomheten til de naturbaserte næringene. Dette gjelder spesielt jordbruk og havbruk. Dette er næringer som er arealkrevende, og det er behov for å sikre arealer i et langsiktig perspektiv. I planen er det tatt hensyn til bruk og vern av sjø og vassdrag samt strandsonen ved at spredt bebyggelse er lagt 50 meter fra sjø og 100 meter fra anadrome vassdrag, blant annet for å bevare kantvegetasjonen langs vassdragene som grunnlag for å ivareta det biologiske mangfoldet. Kommuneplanens arealdel skal bli kommunens styringsverktøy i behandlingen av nye reguleringsplaner og enkeltsøknader om tiltak i hele kommunen. Befolkningen og næringslivet skal oppleve forutsigbarhet i saksbehandlingen både i administrasjonen, og i de politiske organene. Stokmarknes Kjell Børge Freiberg Ordfører 2

4 Del I Innledende del Oppstart planarbeidet Navn på plan/tiltak: Revisjon kommuneplanens arealdel Sist rullert og vedtatt i 2010 Tiltakshaver: Hadsel kommune postmottak@hadsel.kommune.no Stedsnavn: Hadsel Oppstartskonferanse: Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe bestående av: Vedtak i kommunens styringsdokument 2012 om å iverksette rullering av arealplanen. Start kommunal saksbehandling: Februar 2012 Inger Hope politiker Anders Samuelsen - politiker Johnny Karoliussen Rådmann Knut Granlund teknisk sjef/ Ketil Rønning fungerende teknisk sjef Charles Johannessen - landbrukssjef Birgitte Aadal landskapsarkitekt Hans Christian Haakonsen kommuneplanlegger, saksbehandler arealplan. Vedtaksdato: 10. April Mindre endringer vedtatt 12.juni 2014 og 18 september Formål Revisjon av arealplan vedtatt Virketid for ny plan Målsetting med revisjonen av planen Kommunestyret vedtok styringsdokument for perioden Her ble følgende bestemt (sitat): «Kommunestyret vedtar å starte rullering av kommuneplanens arealdel. Arbeidet gjennomføres i løpet av Formannskapet er styringsgruppe der det etableres en prosjektgruppe hvor leder i plan/teknisk hovedutvalg, og en representant fra formannskapet deltar. Det delegeres til formannskapet å vedta endelig planprogram, der følgende temaer skal prioriteres: Havbruksarealer, boarealer, næringsarealer, fritidsområder, reiseliv, NLF 1 områder m/spredt boligbygging, byggegrense sjø, flytebrygger og masseuttak». Styringsgruppa vedtok senere at revisjonen av kommuneplanens arealdel skulle være ferdigstilt og vedtatt i juni Imidlertid viste det seg at denne tidsfristen ikke holdt, og ny frist ble vedtatt til februar Beskrivelse av planen I plan- og bygningsloven (Pbl) 11-5 står følgende (sitat): Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Videre står her i Pbl 1-1 (sitat): «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser». Planen skal, som følge av dette, gi en enklere og mer helhetlig saksbehandling i arealplanlegging og i bygge- og fradelingssaker. Denne revisjonen har først og fremst vektlagt føringer gitt av kommunestyret i 2011, men man har også valgt å ta med enkelte andre tiltak der dette har vært formålstjenlig. 3

5 Overordnede føringer Planstatus og føringer Aktuelle lovverk og forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov om veger (vegloven). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings-og tilgjengelighetsloven) Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Lov om kulturminner (kulturminneloven). Lov om jord (jordloven). Lov om luftfart (luftfartsloven). Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Lov om reindrift (reindriftsloven) Lov om akvakultur (akvakulturloven). Forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel legger føringer og retningslinjer for arealplanens formålsområder og tiltak. Regionale føringer Fylkesplanen for Nordland med arealpolitiske retningslinjer skal legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Fylkesdelplaner skal også legges til grunn for det lokale planarbeidet så langt de er relevante. Nasjonale føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, statlige planretningslinjer (tidligere rikspolitiske retningslinjer 1 ) og ulike rundskriv. Statlige planretningslinjer er ikke juridisk bindende for den enkelte grunneier, men er formell instruksjon til myndighetene, og skal legges til grunn i all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandling etter loven. Følgende statlige planretningslinjer/ rikspolitiske retningslinjer (RPR) er relevante for planlegging i Hadsel kommune: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» vedtatt i Kgl. resolusjon med hjemmel i Pbl RPR retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - RPR for vernede vassdrag - Statlige planretningslinjer for universell utforming - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene - Rundskriv T-2/08: Om barn og planlegging - Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre, vedtatt Retningslinjer fra NVE nr. 2/ Flom og skredfare i arealplaner. - Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Følgende stortingsmeldinger ser Hadsel kommune som særlig relevante i kommuneplanleggingen: - St.m. nr. 16 Folkehelsemeldingen skal styrke folkehelseperspektivet i planleggingen - St.m. nr. 29 ( ) - Om samfunnssikkerhet. - St.m. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - St.m. nr. 23 ( ) - Bedre miljø i by- og tettsteder - St.m. nr. 25 ( ) Om regionalpolitikken - St.m. nr. 40 ( ) - Nedbygging av funksjonshemmendes barrierer - St.m. nr. 16 ( ) - Leve med kulturminner Andre viktige dokumenter (listen er ikke uttømmende): - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: «Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» - Fylkesmannen i Nordland: «Strategisk plan for jordvern» - Direktorat for kulturminneforvaltning: «Veileder - Kulturminner, kulturmiljøer og landskap» etter plan og bygningsloven. - Nordland fylkeskommune Regional plan for klimautfordringene i Nordland. - Sametingets planveileder - Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen) 1 De rikspolitiske retningslinjene som er gitt etter den gamle plan- og bygningsloven gjelder fortsatt. 4

6 Dagens situasjon kjent bakgrunnskunnskap Beskrivelse av antatte problemstillinger Landskap, kulturmiljøer, natur, miljø og friluftsliv LNFR områder ( grønne arealer), biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, inkl. samiske, jakt og fiske, bruk av viltfondsmidlene, kommunal avløpsplan og behandling av avfall anses ivaretatt i stor grad i gjeldende plan fra 2010, men med unntak av disse områdene: Bruks- og vernehensyn i strandsonen I planprosessen er i større grad vurdert utbygging og arealformål med utgangspunkt i lokale forhold, og hvilke behov og vern som skal legges til grunn for allmennhetens bruk av områdene til rekreasjon mv. Friluftslivsinteresser Kartlegging av friluftsområder ble iverksatt høsten 2012 som et prosjekt i regi av Vesterålen friluftsråd. Kartleggingen foretas i samråd med lokale og regionale myndigheter. En hadde planlagt at dette arbeidet skulle komme i gang tidligere slik at en kunne trekke veksler på innsamlede data i forbindelse med arealplanleggingen. Dessverre fikk man ikke dette til. Kommunen ønsker en enda sterkere og tydelig satsning på området, bl.a. fordi friluftsliv i ulike former har en viktig funksjon i et folkehelseperspektiv. Friluftsområder som ligger i gjeldende plan fra 2010 videreføres derfor med en mindre justering på Årnesan/Holmsnes friluftsområde. I tillegg er to friluftsområder på Langøya utvidet betraktelig, og her er også lagt inn hensynssoner i to områder langs sjø i det samme området. Vann, vassdrag og energianlegg I gjeldende plan fra 2010 er flom og annen fare knyttet til vassdrag vurdert, og ny gjennomgang er foretatt i forhold til de enkelte innkomne innspill. Som følge av økende fokus på ROS er her laget noen skjerpende bestemmelser i den nye planen. Næringsvirksomhet Kommunestyret vedtok i 2009 en egen klima og energiplan i tråd med kommuneplanens intensjoner. Mulighetsområder for økt næringsvirksomhet: I styringsdokumentet for perioden er havbruksarealer, næringsarealer, reiseliv og masseuttak nevnt som prioriterte områder i forbindelse med revisjon av arealplanen. I tillegg er her nevnt i planen fra 2010 aktuelle næringer som det bør sees nærmere på, og som antas å være like aktuelle i dag: Tradisjonelt jord- og skogbruk, landbruksrelatert reiseliv, lokal matforedling, grønn omsorg/inn på tunet, småkraft, trebaserte næringer, bioenergi, kulturlandskap, oppdrett, fisk - og fiskeforedling, handel og servicetilbud, reiseliv, industri, næringsutvikling i forhold til petroleumsvirksomhet, kompetansevirksomheter, og kulturbasert næringsutvikling. Landbruket Landbrukets betydning for bosetting er ivaretatt i gjeldende plan fra I tillegg må nevnes at man i 2012 vedtok temaplan for landbruk (landbruksplan). Man har i rulleringen valgt å avvise noen forslag som går på å utnytte dyrkbar mark til andre formål enn jordbruk, noe som viser at kommunen har et bevisst forhold til området. Råstoffutvinning (masseuttak) Områder til råstoffutvinning i hovedsak mineralressurser er i stor grad ivaretatt i gjeldende plan fra I Fiskebøl vil man nå benytte Kalvøya til masseuttak i forbindelse med utvidelse av industrivirksomheten. På Stokmarknes har man allerede aktiv drift i Brattåsen. Dette uttaket vil være i drift i mange år fremover og har potensiale i seg til å dekke store deler av behovet for masser. Videre ønsker man ny oppstart med utvidet drift av masseuttaket på Gjerstad. I tillegg er her avsatt et område nord for Teigan på Langøya som innehar et godt potensiale for uttak. Det er vedtatt at det skal utarbeides Temaplan for råstoffutvinning. Planen er dessverre ikke laget grunnet kapasitetsmessige problemer ved teknisk etat. Fiskeri og havbruk Hadsel har en betydelig fiskeri- og havbruksaktivitet som er drøftet i forhold til næringsutvikling og arealforvaltning. Her er fra før avsatt viktige fiskeområder i arealplanen, så også områder for akvakultur. I tillegg til dette er her vedtatt et landanlegg på Sandnes, samt et merdanlegg ved Brottøya. Kommunen er avhengig av en god dialog med næringen for å kunne tilrettelegge gode områder for havbruk. Helse: Folkehelsearbeid: I hovedsak er dette område ivaretatt i planene fra 2007 og For nye områder skal også folkehelsearbeidet tas med i vurderingen, noe som også er gjort i større grad enn før ved vurderingen av de enkelte innspill. Folkehelse skal også være et overordnet- og gjennomgående tema i kommunale planer, jf. planstrategien for Hadsel kommune av

7 Drikkevannsforsyning: Dette er ivaretatt i planen fra 2010 Barn og unges oppvekstmiljø I hovedsak er dette område ivaretatt i planene fra 2007 og For nye områder skal barn og unges oppvekstmiljø tas med i vurderingen, og barn og unges representant i plan og byggesaker skal involveres. Også her har man vurdert området i større grad enn før. Tilgjengelighet for alle (Universell utforming) Universell utforming er uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Ved å legge universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen gir dette bedre og mer likestilte omgivelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette området er styrket betydelig i planen. For nye områder åpne for allmenheten skal tilgjengelighet for alle tas med i vurderingen, jf. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 9. Råd for likestilling av funksjonshemmede skal involveres i plan- og byggesaker der området berøres. Hadsel kommune har involvert rådet i langt større grad enn før. Bl.a. gjennom arbeidet med ny reguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Samferdsel I hovedsak er dette område ivaretatt i planene fra 2007 og For nye utbyggingsområder skal avkjørselsforhold og trafikksikkerhet underlegges nærmere vurderinger. Kommunen har en egen trafikksikkerhetsplan som skal rulleres i Samfunnssikkerhet risiko og sårbarhetsanlayse (ROS) Dette temaet er ivaretatt i planene fra 2007 og For nye utbyggingsområder skal temaet vurderes. I planen er området styrket ved at man i større grad har benyttet seg av tilgjengelige opplysninger. Blant annet har man tatt høyde for flomrisiko ved å sette en nedre byggegrense mot havet. Videre er skredfarlige områder angitt på eget temakart. Infrastruktur og transport Infrastruktur for transport består av 107 km kommunale, 100 km fylkes og 94 km riksveger. Havne- / kaianlegg i Stokmarknes, Melbu, Fiskebøl og på Hennes. Det er daglig kollektiv tilbud innad i kommunen og ut til nærmeste destinasjoner for videre transport ut av regionen. Den regionale småflyplassen (800 meter rullebane) ligger i kommunen, og hvor det planlegges utvidelser. Bredbåndsdekningen er på 95 %. Grunnforhold, topografi, vegetasjon og klima Grunnforhold Berggrunnen i kommunen er grunnfjell som i hovedsak består av monzonittisk gneis, gneis, mangeritt og litt granitt. Bergarten er dannet i jordas urtid, prekambrium, for ca millioner år siden. De er blant de eldste i landet. Grunnfjellet er fellesnavn på bergarter dannet i prekambrium. Topografi Hadsel kommune består av Hadseløya og deler av Langøya, Hinnøya og Austvågøya. På Hadseløya er det er brei strandlinje med fjell opp mot 650 meter. Det er stort innslag av myr på strandflatene. På Hinnøya og Austvågøya er ei smal strandflate avskjært med dype fjorder og høye fjell. Det høyeste er Møysalen (1266 meter). Trollfjorden, en smal fjord med stupbratte fjell, en kjent turistattraksjon. Vegetasjon Produktive skogarealer utgjør ca dekar, av dette utgjør barskogarealer ca dekar. Klima Klimaet i Hadsel er kystklima med kjølige og nedbørsrike somre og milde vintre, og med store variasjoner i nedbørsmengden. Årlig gjennomsnittsnedbør varierer fra 950 mm på Langøya til 1850 mm på Ulvøya i Raftsundet. Årsmiddeltemperaturen ligger på 4,2 grader, mens middeltemperaturen mai september er 6,9 grader. Prosess, saksgang og medvirkning Planprosessen startet i 2005 med formål å ferdigstille ny kommuneplan for Hadsel. Denne ble vedtatt i juni 2007 etter en omfattende behandling med deltakelse fra administrative enheter i kommunen, politikere, fylkesmann og fylkeskommune, barn og unge som deltok i skolenes arbeidsverksted, egne arbeidsmøter med næringsaktører og lokalbefolkningen med deltakelse i åpne møter. Med bakgrunn i dette omfattende arbeidet har prosessen i forbindelse med revisjonen i 2010 og 2012 kun omhandlet invitasjon til alle om å sende inn innspill til planarbeidet, samt to folkemøter i denne rulleringen og møter med enkelte av de som har gitt innspill. Prosjektgruppa bestående av politikere og administrasjon har hatt egne arbeidsmøter i forkant av 1. gangs og 2.gangsbehandlingen. Det må også legges til at prosessen har vært kunngjort og omtalt i pressen, samt via kommunens hjemmesider med oppfordring til at innbyggerne bør engasjere seg. Antall innspill har økt i forhold til forrige revisjon noe som kan tyde på at arealplanen og betydningen av denne er gjort mer kjent. 6

8 Sakshistorikk / tidsplan 1 Skisse til planprogram Plan og miljø Februar Kunngjøring. Planprogram legges ut til offentlig ettersyn. Plan og miljø Februar/ mars 2012 Formannskap 3 Fastsetting av planprogram Formannskap Juni Utarbeide forslag til kommuneplanens arealdel Prosjektgruppe/ plan og miljø Oktober - januar gangsbehandling: Arealdelen legges ut til off. ettersyn Formannskap Ca. 15. februar Samråd med offentlige sektormyndigheter om planforslag Plan og miljø Februar/ mars Høringsfrist 15. april Bearbeiding av merknader Plan og miljø Mai-august Møte i prosjektgruppa for arealplanen Plan og miljø august Dialogmøter med overordnet myndighet Prosjektgruppa Uke gangsbehandling: arealdelen egges ut til offentlig ettersyn Formannskap Uke Høringsfrist Bearbeiding av merknader Plan og miljø Jan-mars gangsbehandling Formannskap 27.mars Sluttbehandling og vedtak av arealdelen Kommunestyret 10. april Bedriftene Skretting og Nordlaks på Børøya. Foto: H.C. Haakonsen 7

9 Plankart, avgrensning av området Planavgrensning gjelder kommunens grense mot Vågan, Lødingen, Sortland og Bø kommuner Kommuneplanens arealdel består av: Kommuneplankart for land og sjøarealer i målestokk 1: Kommunedelplankart for Stokmarknes i målestokk 1:10000 Kommunedelplankart for Melbu i målestokk 1:10000 Kommunedelplankart for Fiskebøl i målestokk 1:10000 Tematisk kommuneplankart skredområder i målestokk 1: Planbeskrivelse og rettslig bindende bestemmelser knyttet til planen med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-7 siste ledd. Underliggende dokumenter: Konsekvensvurdering innkomne innspill Merknadsbehandling 1. høringsrunde Merknadsbehandling 2. høringsrunde 8

10 Del II Planens samlede virkning for Hadsel Planens antatte virkning/effekt Arealformål i planen vil dekke etterspørselen for tomter til bolig og fritidsbolig, ervervsarealene vil dekke behovet til industri, forretning, kontorer samt reiselivsbaserte næringer. I tillegg har man bl.a. foretatt utvidelse av to friluftslivområder på Langøya, samt lagt inn hensynssone for friluftsliv på øvre deler av Børøya, og noen mindre områder for naturmiljø. Dette viser at man har, så langt det har latt seg gjøre, fulgt intensjonen i plan- og bygningslovens 1-1 i forhold til bærekraft ved å se på forholdet mellom bruk og vern av områder. Kommuneplanens arealdel skal være kommunens styringsverktøy i behandlingen av nye reguleringsplaner og enkeltsøknader om tiltak i hele kommunen. Befolkningen og næringslivet skal oppleve kvalitet og forutsigbarhet i saksbehandlingen både i administrasjonen, og i de politiske organene. Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning Det er utarbeidet konsekvensvurdering av nye tiltak i ny arealplan. Konsekvensvurderingene vedlegges som eget høringsdokument. Viser til vedlagte konsekvensvurdering og merknadsbehandling av nye tiltak som gir følgende samlede effekt: MILJØ Arkeologiske kulturminner, Samiske-, arkeologiske-, nyre tids- og krigsminner anses ivaretatt så langt det er mulig i samiske kulturminner, gjeldende plan fra 2007 og 2010, og i konsekvensvurderinger av nye innspill til revidert krigsminner og nyere tids arealplan. Det er imidlertid nødvendig med konkrete avklaringer når foreslåtte områder for kulturminner. gitt arealbruk skal saksbehandles i forhold til fradeling og byggesøknad. Samiske kulturminner I følge Sametinget er det registrert en mengde automatisk fredete samiske kulturminner (ikke kartfestet), men at det høyst sannsynlig finnes flere kulturminner som ikke ennå er registrert. Kommunen har, så langt det har latt seg gjøre og ut fra kjent kunnskap, tatt hensyn til denne type kulturminner. Arkeologiske kulturminner Det finnes en rekke registrerte kulturminner/ områder i kommunen som er automatisk fredet i h.h.t. kulturminneloven. I konsekvensvurderingen er det så lagt det er mulig kommentert om det finnes registreringer iht. databasen Askeladden og her er også innhentet noe lokalkunnskap samt informasjon fra skriftlig materiale. Krigsminner Rester av installasjoner finnes. Nyere tids kulturminner SEFRAK-registeret har vært et hjelpemiddel i planarbeidet, men det må likevel være et særlig fokus på temaet når nye området for utbygging planlegges. Landskap, landskapstyper og estetikk Oppsummering: Planen har tatt hensyn til automatiske fredete kulturminner. I tillegg har man også tatt hensyn til kulturmiljøer, eksempelvis på Kjerkåsen der foreslått område for boliger er justert betraktelig ned. I tillegg har man tatt vekk ervervsområde på Utbjørg med hensyn til kulturminner. I planen er 5 hensynssoner for kulturminner/miljø, hvorav to er nye: Svartsund i Raftssundet (dette falt, av tekniske årsaker, ut ved forrige rullering) og Hov/Bognes på Bitterstad som er helt nytt. Landskapstype Tindefjell og stedvis vid dalbunn på Austvåg- og Hinnøya, mens landskapsformen på Hadsel- og Langøya er noe mer avrundet + fjordpreg. Kulturlandskapsområder (områder som er påvirka av menneskelig aktivitet) i Hadsel kommune er egentlig det meste av kommunen. Strandlinjene i hele kommunen er stort sett påvirket av menneskelig aktivitet. Estetikk Raftsundet er et av flere områder i landet med høy status som turistmål. Området er også viktig som landskaps- og naturområde. Av den grunn må det settes krav til hvordan området skal utvikles i tiden som kommer. Det merkes allerede økt byggepress i forhold til fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet relatert til reiseliv. Det er viktig å ivareta Raftsundets særpreg med bebyggelse plassert i grupper langs sundet, særlig på østsiden 9

11 Naturverdi og biologisk mangfold Vestsiden beholdes som naturområde (retningslinjeområde med hovedvekt på natur) hvor det åpnes for istandsetting og vedlikehold av etablerte bygningsmiljøer. Ved Raftsundet bru på Austvågøya er det naturlig å legge til rette for rasteplass, og reiselivsanlegg Det skal i forbindelse med all byggeplanlegging og etablering legges vekt på stedets særegenhet, byggeskikk og estetikk Framtidig fritidsbebyggelse i Raftsundet skal i hovedsak lokaliseres til områder med eksisterende bygningsmiljøer i Raften, Tengelfjord, Kongsmark, Hanøy og Myrland. Oppsummering: Utbygginger fører alltid til at landskaper påvirkes. I planen har man så langt det er mulig prøvd å ivareta landskapstypene og estetikken ved at ny boligbygging bør harmonere med omgivelsene. I konsekvensvurderingen er emnet så langt det er mulig vurdert i forhold til opplysninger i en rekke sentrale registre som f.eks. Naturbasen, samt ut opplysninger innhentet fra lokalbefolkningen og diverse skriftlig materiale. I noen områder er det registrert forekomster som kan komme i konflikt med utbyggingstiltaket, og dette er kommentert i konsekvensvurderingen. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven (kapittel 2) 8 12: Kapittel II omfatter flere prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. Nml 7. Prinsippene er fastsatt i lovens 8 til 12. Det er krav om at vurderingen av disse prinsippene skal fremgå av beslutningen i saker hvor loven kommer til anvendelse. Dette innebærer at kommunen må vurdere hvordan det nye forslaget til arealplan forholder seg til disse prinsippene. Dette avsnittet er denne vurderingen. Kommunen mener at naturmangfoldlovens 11 til 12 er ivaretatt i arealplanen ved at kostnadene ved en evt. miljøforringelse som hovedregel skal bæres av tiltakshaver så også at tiltak drives med driftsmetoder og teknikker som skåner naturmangfoldet. Arealplanen krever i mange tilfeller reguleringsplaner hvor slikt må hensynstaes. Det følger av naturmangfoldloven 8, første ledd, at avgjørelser som påvirker naturmangfoldet så langt som det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Denne skal omfatte artenes bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i forhold sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I kunnskapsgrunnlaget for arealplanen inngår følgende: Data innhentet fra offentlige databaser som er vurdert lokalt, planer, rapporter og muntlige uttalelser. Kildene står på siste side i dokumentet Konsekvensvurdering. Der det offentlige kunnskapsgrunnlaget har vært vurdert som manglende har vi innhentet muntlige vurderinger fra lokale kjentfolk. Naturmangfoldet, på generelt grunnlag, kan komme under noe press som følge av ny plan men noe vesentlig skade i forhold til naturmangfoldet kan ikke påvises fra kommunens side. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig. Føre-var prinsippet i Nml 9 sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha på naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det følger videre av naturmangfoldloven at hvis det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for unngå treffe en beslutning. Som redegjort ovenfor, finner kommunen kunnskapsgrunnlaget som tilfredsstillende. Kommunen vurderer det derfor slik at arealplanen ikke medfører risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet. Naturmangfoldloven sier i 10 at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlete belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Kommunen har vurdert planens konsekvenser i forhold til økosystemtilpasning og samlet belastning i forhold til planens strategier. Vurderingen i forhold til nml 10 på et overordnet strategisk nivå. Dette skal likevel være innenfor en bærekraftig ramme, med god balanse mellom vern og bruk. Kommunen konkluderer derfor med at selv om strategiene i planen kan sette naturmangfoldet under press, så er hensynet til økosystemtilpasning og samlet belastning ivaretatt så lenge dette skjer innenfor en bærekraftig ramme. Oppsummering: Kommunen konkluderer med at planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12, dermed er naturmangfoldlovens kapittel II om bærekraftig bruk er ivaretatt. 10

12 Strandsonen Støy, luftkvalitet og forurenset grunn Videre må nevnes at 16 vassdrag med anadrome fiskeslag er avsatt som hensynssone med planbestemmelse som går på byggeforbud fra vannkant og 100 meter ut. Nye hensynssoner for naturmiljø tatt med bl.a. er området rundt Skjervøyan justert og hensynssone på Fleines/Skaga mot strandsonen og holmer/skjær utenfor tatt med. Naturverdiene og det biologiske mangfold vil i mer eller mindre grad bli påvirket ved utbygginger. Derfor har kommunen gjennomført omfattende og grundige analyser i konsekvensvurderingen med tanke på at man i størst mulig grad kan skåne naturen. Tilgjengeligheten til strandsonen er ofte begrenset av jordbruksdriften. Byggeavstanden fra strandsonen er regulert i planbestemmelsene hvor unntaket fra 100 meters kravet er avklart. I ny arealplan er utbyggingstiltakene spredt bebyggelse og nye områder for akvakultur vurdert i forhold til strandsoneproblematikken. Når det gjelder byggeavstand fra strandsonen for spredt bebyggelse er dette regulert i planbestemmelsene med byggeforbud i en sone på 50 meter fra definert strandlinje. På Fleines og i området Årnesan/Holmsnes er imidlertid byggegrensen satt til 100 meter i forhold til konkrete tiltak for å verne strandsonen i best mulig grad, og samtidig sørge for at områdene er best mulig tilgjengelig for allmenn bruk. Oppsummering: Vurdering av strandsonen i forhold til hvert enkelt byggetiltak er i stor grad gjort. Imidlertid er her i liten grad kartlagt den funksjonelle strandsonen i Hadsel, dvs. den sonen der sjø og land står i et innbyrdes forhold til hverandre. Støy Det knytter seg støyproblematikk til enkelte tiltak som veier, masseuttak og skytebaner som må løses. Vi har kun hensynssone, støy ved flyplassen. Det bør tas sikte på å utrede emnet ytterligere ved neste rullering. Luftkvalitet/støv I klimaplanen er transport sammen med landbruk beskrevet som de største produsentene av utslipp av klimagasser. Transportsektoren vil også være produsent av støv i deler av året. I tillegg knytter det seg støvproblematikk i tilknytning til masseuttakene, noe som må fanges opp i reguleringsplanene. Lukt kan i forekomme i perioder fra bedrifter i Stokmarknesområdet. Forurenset grunn/sedimenter Tidligere avfallsdeponier er registrert i områdene Innbjørg, Gulstad, Hadselåsen og ved Lillebørøya. Alle disse er under overvåking av fylkesmannen. Utover disse er det ikke registret forurenset grunn som kan ha betydning for Hadselsamfunnet. Naturressurser Dyrka mark Beiteområder Skog/ kulturskog Oppsummering: Støysoner rundt flyplassen er tatt med i planen. Foruten dette er her ikke definert andre støysoner i arealplanen. Støy, og støvproblematikk er først og fremst aktuelt i reguleringsplaner. De viktigste og sentrale områder for landbruk på Hadsel- og Austvågøya har fortsatt status som LNFR-områder med hovedvekt på landbruksdrift. Det er fra før åpnet for spredt bebyggelse i noen områder på Langøya, Hadseløya og på Hennes og Kvitnes. Kommunal landbruksmyndighet er konsultert i forhold til aktuelle innspill og disse er godkjent, justert eller frarådet. Oppsummering: I planen har man i stor grad tatt hensyn til dyrka eller dyrkbar mark. Foreslått boligområde på Holmsnes på nedersiden av Holmsneskrysset er tatt ut. Foreslått område til utleiehytter på Gjerstad er tatt ut, og hyttetiltak i Morfjorden er justert med hensyn til landbruksinteressene. Kommunal landbruksmyndighet er konsultert i forhold til aktuelle innspill og disse er godkjent, justert eller frarådet. Beiteområdene vil i liten grad berøres av planen. Emnet er vurdert og planen vil i begrenset grad påvirke slike områder. Fiskeri Planen inneholder kun et nytt tiltak i sjø, nærmere bestemt ny akvakulturvirksomhet ved Brottøya. Dette kan komme i konflikt med gyte- og oppvekstområde for villfisk, og en nærmere avklaring av dette forventes i forbindelse med konsesjonssøknaden. En har for 11

13 øvrig ikke tatt stilling til andre fiskeområder i planen. Imidlertid har en omdefinert de fleste akvakulturområder til enbruksområder etter anbefaling fra overordnet myndighet. Reindrift Mineralske ressurser Samfunn Risiko- og sårbarhet Rekreasjon/ friluftsliv Hytte/ fritidsbebyggelse Reinbeitedistriktet i Hadsel knytter seg til Hinnøya. En har oppnådd enighet med det lokale reindriftsstyret vedrørende nye foreslåtte tiltak. Et av forslagene, hytteområde på Storå, er tatt ut fordi dette ligger i trekkleia for rein. Planen vil i liten grad påvirke reindriftsinteressene i negativ retning. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har skrevet en ressursrapport i 2011 der de analyserer byggråstoffsituasjonen for Hadsel (sitat): «Hadsel kommune har 30 registrerte sand- og grusforekomster, 9 pukkforekomster og 2 steintippforekomster. Det er mindre, sporadiske uttak i 5 sand- og grusforekomst og 1 steintippforekomst. Det er bare to forekomster som er volumberegnet og disse er beregnet å inneholde 0,23 mill. m3. De andre forekomstene er små, har usikker utbredelse og begrensede egenskaper til tekniske formål. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 0,14 mill. m3, en reduksjon på 38%. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. De viktigste forekomstene er pukkverkene 512 Brattåsen i kontinuerlig drift og 533 Gjerstad i sporadisk drift. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. I tillegg er spesielt viktige forekomster registrert som henholdsvis nasjonalt- eller regionalt viktige. Kommunen ser et klart behov for masser i fremtiden og det er da viktig at Hadselsamfunnet har tilgang på lokale masser. Derfor er her lagt opp til videre drift ved de to største masseuttakene som er klassifisert av NGU som meget viktige. ROS-analyse foretatt i forhold til hvert enkelt innspill. Ved denne runden er hensynet til skredområder spesielt vurdert, og noen innspill er derfor justert i forhold til aktsomhetskart fra NGI samt ut fra lokal kunnskap. Planen er derfor styrket på dette området. Videre vises det til «Regional plan klimautfordringene i Nordland » som gir rammer for den lokale planleggingen. Planen har fått et betydelig fokus på området: En omfattende kvikkleirekartlegging er gjennomført: Bygging i potensielt farlige områder pålegges geoteknisk vurdering. Øvrige områder under marin strandsone anbefales slik vurdering. Eget skredkart laget for snøog steinskred og skal være veiledende i byggesaksbehandlingen. En rekke innspill er justert i forhold til skredfaren, to er tatt ut (spredt fritidsbebyggelse i Falkfjorden og Grunnførfjorden). Det innføres minstehøyde for bygging over havet, tilsvarende 3,5 meter over havnivå 0, NGO 1954 slik at man hensyntar springflo/ flom i større grad. I planen er det så langt det er mulig tatt hensyn til tettstedsnære friluftsområder som daglig benyttes til utflukter for barn og unge og i skole og barnehagesammeheng. I planprogrammet hadde en lagt opp til at planprosessen skulle dra nytte av innsamlede opplysninger Vesterålen friluftsråd fikk i hende i forbindelse med friluftskartleggingen i Vesterålen. Dessverre er dette prosjektet forsinket, noe som har medført at man ikke kom så langt som man hadde ønsket på området i forhold til arealplanen. På den andre siden må nevnes at nåværende plan på ingen måte er svak på området: Et nytt område for friluftsliv på Langøya mellom Ytre Straumfjorden og Fallet, samt betraktelig utvidelse av to områder på Langøya, Langvassdalen og Kjørstadvatnet. Båndlagt friluftsområde på Årnesan/ Holmsnes foreslås redusert til fordel for hyttebebyggelse. Det er opprettet ny hensynssone for friluftsliv i øvre deler av Børøya for å sikre området som utfartsområde for befolkningen. I tillegg finnes en rekke områder for friluftsliv i planen fra før. Planen legger opp til en betydelig satsning på hytter og flytebrygger. 24 nye områder/ utvidelse av eksisterende hytteområder for spredt fritidsbebyggelse tilsvarende minimum 69 hytter. 8 nye naustområder, 21 nye flytebrygger og 5 nye båthavner. En har lagt vekt på fortetting av hyttebebyggelse, og flerbruk av flytebrygger. 12

14 Næringsliv og sysselsetting Kommunikasjon/ transport Planen legger opp til en betydelig satsning på næringsliv og sysselsetting. 5 nye områder foreslås, bl.a. utvidelse av industriområdet på Børøya ytterligere. 4 nye områder båndlagt til fremtidig næringsformål, 3 av disse på Innlandet og et på Melbu vest. I tillegg har en båndlagt område i sykehusbukta som også har et fremtidig potensiale. Det er ikke lagt opp til nye transport- og kommunikasjonssystemer i ny arealplan. Trafikksikkerhet Barn og unge Tilgjengelighet/ universell utforming Bosetting By- og tettsted Klima, energi og vann Planen legger opp til økt fokus på gående og syklende i tilknytning til nye boligområder. Her bør gjennomføres trafikkanalyser før nye områder bygges ut, noe som er nytt i den nye planen. Disse analysene skal si noe om evt. tiltak og utbedringer som må iverksettes for å bedre trafikksikkerheten f.eks. gang- og sykkelveier. Ny gang og sykkelvei på Fiskebøl, samt på Børøya ved industriområdet er tatt med. Planen berører barn og unges interesser i høyeste grad ved at her bl.a. er lagt opp til økning i boligområder. Vi har hatt en nær dialog med barn- og unges representant i plansaker, og en har imøtekommet en del synspunkter som har fremkommet. Planen legger opp til et betydelig fokus på universell utforming gjennom ulike planbestemmelser. Planbestemmelsene ivaretar kravet til hvordan dette tema skal behandles videre i plan- og byggesaksbehandling. Ved utbygging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet, og bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av alle. Råd for likestilling av funksjonshemmede er konsultert og har også kommet med sin vurdering i forhold til planen. Planen legger opp til en betydelig satsning på nye boligområder i sentrumsområdene/ sentrumsnære områder rundt Sandnes, Stokmarknes, Melbu og Fiskebøl. 16 nye boligområder, og 4 kombinert områder der også boliger tillates. Til sammen legges det opp til 421 boliger i de nye områdene. Det er viktig å legge merke til at områdene som er foreslått har ulike egenskaper, og kvaliteter slik at man kan møte ulike behov. I perifere områder er her foreslått 6 nye områder for spredt boligbygging. I flg. fylkesprognoser.no (driftet av Pandagruppen, som representerer alle fylkeskommunene i Norge). vil Hadselsamfunnet ha behov for 955 boenheter frem til Den nye arealplanen vil, m.h.h.t. antall boliger i nye- og eksisterende boligområder fyller dette behovet. Folk flytter til byer og tettsteder, og det er derfor naturlig at planen tar hensyn til dette ved at her satses både nye sentrumsnære boligområder og områder for ny næringsvirksomhet. I planbestemmelsen er det stilt følgende krav til energibruk i nye boliger, yrkes- og offentlige bygg: I boliger, yrkes- og offentlige bygg skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for alternative energikilder. Det skal vurderes forbud mot bare elektrisk oppvarming i nye boliger. Følgende alternative energiskilder skal vurderes: - Økt bruk av varmepumper - Økt bruk av miljøvennlig vedfyring - Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming - Alle offentlige bygg skal utbygges med vannbåren oppvarming slik at oppvarmingsbehovet kan dekkes av nye fornybare energiskilder (NFE) Klima- og energiplan for Hadsel er utarbeidet. Helse Man har lagt ut nye friluftsområder som kan sees positivt i et folkehelseperspektiv. Kommunal tjenesteyting Planen er her identisk med foregående plan. Revidert arealplan for bygger på mottatte innspill, merknader og tematiske vurderinger i forhold til virkningene, målsetningene, retningslinjene, lokalpolitiske føringer og føringer fra overordnet myndighet. Alle mottatte innspill og forslag til endret arealformål og forslag til utbyggingstiltak er behandlet og presentert i vedlegg til planen. 13

15 Ved revisjon av kommuneplanens arealdel er det tatt inn nye utbyggingstiltak, og utvidelse av allerede eksisterende områder. Dette er arealer til bolig- og fritidsbebyggelse, arealer for næringsutvikling både på land og i sjø. Videre er småbåthavner, naust og noen flytebrygger og idrettsanlegg innarbeidet i arealplanen. Det er gjennomført en overordnet konsekvensvurdering på disse arealene og utbyggingstiltakene med bakgrunn i en forhåndsbestemt metodikk, som også benyttes av de fleste andre kommuner. Det er tatt utgangspunkt i tilgjengelig og lokal kunnskap innenfor kulturmiljøer og minner, vilt, biologisk mangfold, landbruk, landskap, friluftsliv, trafikksikkerhet og tilgjengelig informasjon om skred- / rasfare og grunnforhold. Nye utbyggingsområder og tiltak vil i store trekk ikke bidra til de store negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Det er imidlertid i noen områder hvor konflikt kan oppstå. Dette er beskrevet i konsekvensvurderingen. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for en balansert utvikling som ivaretar behovet for å trygge og sikre arbeidsplasser, og samtidig legge til rette for en offensiv næringsutvikling samt attraktive bomiljøer hvor både fritidsaktiviteter og behovet for rekreasjon kan utøves. 14

16 Del III - AREALPLANBESKRIVELSE Arealforvaltning Utfordringer i planperioden forholdet til visjonen Visjonen skal lede oss til å se mulighetene og skape fremtiden. Dette vil bli en utfordring i arealforvaltningen. Utviklingen i befolkningen de siste årene har gitt en nedgang, imidlertid ser dette ut til å snu. Dersom vi legger SSBs middelvekst til grunn, ligger Hadsel an til å få en vekst i folkemengden fra på 169 personer og frem til 2020 med 310 personer. Befolkningsveksten medfører at arealforvaltningen må være offensiv og ekspansiv i forhold til tilrettelegging av både bolig- og næringsarealer. Spesielt attraktive boligtomter må prioriteres. Utbyggingsprinsipper Utbygging i Hadsel skal i hovedsak skje lang en akse knyttet opp mot linjen fra Fiskebøl/Melbu, via Stokmarknes om Sandnes/Skagen mot Sortland grense. Det største potensialet til vekst vil ventelig være i området rundt kommunesenteret Stokmarknes. Det er etter åpningen av Lofotens fastlandsforbindelse fremstått nye utfordringer som følge av endrede hovedlinjer i kommunikasjonssystemet. Dette kan man til en viss grad motvirke med større offentlig medvirkning ved tilrettelegging av nye utbyggingsområder. Der det ansees hensiktsmessig skal kommunen kunne inngå samarbeid med private aktører for å sikre utbygging. Grønnstruktur og beliggenhet ved sjøen Hadsel kommune er en kommune med gammel historikk. Felles for de fleste tettstedene langs kysten er at virksomhet har vært nært knyttet opp mot strandlinjen og havet. Dette er tilfelle også i vår kommune, og kan fortsatt legges til grunn for planlegging i neste planperiode. Det er likevel viktig å sikre tilgang til sjøen for alle ved å etablere en tilstrekkelig grønnstruktur og friområder knyttet opp mot boligområdene. Boligbehov Boligbyggingen har de seneste årene vært moderat. Dette har flere årsaker, og er knyttet opp mot samfunnsutviklingen generelt. Landsdelen og regionen har over flere år opplevd at folk flytter, og at folketallet går ned. Dette ga mindre etterspørsel etter boliger, og byggeaktiviteten gikk ned. I tillegg har kostnadene økt, samtidig som det har vært begrenset tilgang på trygge arbeidsplasser. Dette setter større krav til kommunen som tilrettelegger av attraktive boligområder for alle grupper, og spesielt unge i etableringsfasen. Det må derfor legges til rette områder som gir muligheter for valg av ulike hustyper og størrelser, og at det samtidig ivaretas trygge forhold for barnefamilier som etterspør gode lekemuligheter og sikker fremkommelighet. I Hadsel merker man større interesse for flerleilighetshus enn eneboliger som kan bl.a. forklares med at disse ofte er rimeligere. I tillegg er et slikt alternativ attraktivt for godt voksne mennesker som ønsker mindre forpliktelser med å eie egen bolig. Det er også tydelig at entreprenørene satser på dette markedet, noe vi registrerer skjer her i kommunen. Planlegging av nye boligområder må ta hensyn til dette ved å legge til rette for mer konsentrert bebyggelse. Dette gir flere mennesker på mindre areal, og behovet for tilliggende friområder blir større. Kilde: Hadsel kommune - Oversikt over boligarealer i og rundt kommunens tettsteder, status pr. oktober 2013 samt Fortetting med kvalitet Endret samfunnsstruktur, med mer ferie og fritid, gjør at flere, også godt voksne mennesker ønsker mindre forpliktelser med det å eie egen bolig. Dette gjør at det har vært en tendens til at stadig flere ønsker å bo i leilighetskompleks med felles vaktmestertjeneste og vedlikehold. Dette er en utvikling som også er registrert i vår kommune, og som det ser ut til også vil fortsette neste planperiode. Det er derfor viktig å ha dette med ved vurdering og valg av tilrettelegging og utbyggingsområder. I planperioden planlegges gjennomført en kartlegging og vurdering i hvilke bolig- og sentrumsområder som kan være aktuelle som områder for fortetting og utnytting av arealressursene. Utbyggingsområder til boligformål Kommuneplanutvalget vedtok i møte følgende kriterier for området: Med grunnlag i tilgjengelig tilbud på tomter i vedtatte utbyggingsområder tas det ikke inn nye områder for boligbebyggelse i kommende planperiode. I styringsdokumentet for perioden vedtatt den har kommunestyret imidlertid bestemt at boarealer skal prioriteres. I planprogrammet står (sitat): «Det er et økende behov for boligtomter». Med bakgrunn i dette har kommunen gått inn for nye boligområder basert på innkomne innspill, samt ut fra egne vurderinger. Samlet vil tilgjengelig areal til tomteformål i planperioden omfatte ca boenheter i tettbygde strøk. Antall enheter kan synes høyt sammenlignet med de seneste års utvikling, men det ansees som viktig at det er avsatt tilstrekkelig areal for fremtidig utvikling også utover planperioden. Avsatte områder vil danne grunnlag for de vurderinger som skal gjøres i forbindelse med økonomiplan hvert år. Her vil det bli anbefalt hvilke områder som skal opparbeides og klargjøres i løpet av økonomiplanperioden. Områder for spredt boligbygging er avsatt i store deler av kommunen. De største lokasjonene finner man på Innlandet og Hadseløya. På Innlandet har man foreslått mindre utvidelser i forhold til dagens områder. På Hadseløya ingen utvidelser. Større konsentrasjoner av spredt boligbebyggelse i landbruksområder søkes avklart særskilt ved behov. 15

17 Næringsområder I kommuneplanens samfunnsdel står at en av utviklingsstrategiene man har er at man skal sikre tilgang til næringsarealer, noe som også ble gitt prioritet i styringsdokumentet for perioden Industriområdet på Børøya, Nordnes havn, Gulstadøya, Melbu havn, et mindre område vest for Aker Seafoods, Fiskebøl samt i området Hennes ansees som viktige områder. Spesielt har man merket etterspørsel fra næringslivet om næringsarealer på Stokmarknes. Utbyggingsområde til fritidsboliger Kommuneplanutvalget har i møte vedtatt følgende kriterier for fritidsbebyggelse: Med grunnlag i tilgjengelig tilbud på tomter i vedtatte utbyggingsområder tas det ikke inn nye områder for fritidsbebyggelse i kommende planperiode. I styringsdokumentet for perioden vedtatt den har kommunestyret imidlertid bestemt at fritidsområder skal prioriteres. Med bakgrunn i dette har kommunen laget planen basert på innkomne innspill, samt ut fra egne vurderinger. Kystsonen I 100-metersbeltet langs sjøen gjelder et generelt forbud mot fradeling- og bygging. Unntatt er Raftsundets østside (Hinnøya) der forbudssonen er på 50 m, samt i områder for spredt bebyggelse. Friluftsområder søkes sikret på Langøya med tilknytning området ved Holmsnes/Årnesan, samt Hersandvollen vest for Melbu. For øvrig videreføres gjeldende arealdel med retningslinjeområder hvor friluftsinteressene er dominerende. I samsvar med akvakulturnæringens innspill er gjeldende akvakulturlokaliteter oppdatert. Småbåthavner Småbåthavner er lokalisert til Sandnes, delområdene Stokmarknes; på Børøya og i Tømmervik, og på Melbu i tilknytning til Gulstadøyas vestsida. Område til småbåthavn er regulert i tilknytning til Fiskebøl industriområde. Videre er anlagt en større småbåthavn i Hennes havn. I siste arealdel ble etter innspill avsatt områder til formålet i Gjerstad, Vik/Kallsnes, Grønning samt utvidelse i Stokmarknes. Her er innkommet innspill om å etablere småbåthavn på Steiro, i Breivik, Myrlandsfjorden, Kongselv og Tennfjorden. I tillegg ønsker Stokmarknes båtforening å utvide sin båthavn ytterligere. Flytebrygger I styringsdokumentet for perioden gis dette området prioritet. Hadsel kommune ønsker å ha en liberal holdning på området, samtidig som man også her må ha en forsvarlig arealforvaltning slik som anvist i kommuneplanens samfunnsdel. Forvaltningspraksis fra kommunen sin side har til nå vært at man anbefaler og oppmuntrer til fellesanlegg der flere brukere går sammen om ei brygge. Denne praksisen vil videreføres for å spare strandsonen i størst mulig grad for inngrep. I områder som er avsatt til spredt bolig- og fritidsbebyggelse vil det være naturlig at man har vurdert forholdet til både flytebrygger og naust, og at man må påregne slike typer anlegg. I LNFR-områder vil en måtte søke om dispensasjon da disse områdene i utgangspunktet kun kan utbygges i forhold til stedsbunden næring. Forvaltningspraksisen må således være streng, og saksforholdene må være velbegrunnet for å imøtekomme dispensasjonssøknadene. I mange tilfeller har kommunen krevd detaljregulering for flytebrygger, noe som man ønsker å myke opp spesielt i forhold til mindre anlegg. Reguleringsplaner er ofte et fordyrende element, og en kan heller søke avklaringer på viktige forhold gjennom å bruke bestemmelser i arealplanen ved vurdering av byggesøknadene, noe som her er tatt med. Det må presiseres at kommunen fremdeles må stille strenge krav i forhold til anleggets utforming, plassering, vær, vind og sjøforhold. Man må ikke komme i den situasjon at man godkjenner tiltak som kan sette liv og helse i fare og/eller medfører miljø- og naturmessige konsekvenser av negativ art. Bevaringsområder, bygnings- og bygningsmiljø Kulturvern har i inneværende planperiode ikke fått nødvendig oppmerksomhet. Av den grunn er det ikke gjennomført tiltak med sikte på å sikre kulturarven for fremtiden. Det har den seneste tid vært flere saker i Stokmarknes sentrum, der det er behov for avklaring i forhold til bygningsvern. Vernespørsmålet må avklares gjennom utarbeidelse av sentrumsplanen for Stokmarknes. Det samme må gjøres i forhold til andre delplaner som en finner hensiktsmessig å behandle. Bevaringsområder, natur- og friluftsområder Natur- og friluftsområder søkes videreført fra nåværende arealdel. Områder som ikke påregnes regulert til natur- og friluftsområder, gis arealformål retningslinjeområde uten rettsvirkning, men vil likevel være retningsgivende for arealforvaltningen. Dette gjelder blant annet vestsiden av Raftsundet, samt flere områder som er gitt planstatus LNFR-N560, LNFR-N530, FS og NOS, dvs. landbruk, natur og friluftsområder med hovedvekt på henholdsvis natur og friluftsliv, friluftsområde i sjø (FS) og naturområde i sjø (NOS). Videre er områdene Årnesan og Hersandvollen båndlagt med sikte på sikring som friluftsområder. Risiko og sårbarhet Ethvert utbyggingstiltak av en viss størrelse stiller krav til gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette forutsettes gjennomført i samsvar med nedfelte retningslinjer på området, og i samarbeid med Fylkesmannens Beredskapsavdeling samt med utgangspunkt i fylkeskommunens regionale plan for klimautfordringene i Nordland Kulturminner og kulturmiljøer Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jr. 3, 1. ledd: 16

18 Plansoner Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 -sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemmeautomatisk fredet kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje. Jr. 8, 1.ledd: Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten. Vedkommende myndighet er Kultur- og miljøavdelingen, Nordland fylkeskommune eller Sametinget for eventuelle samiske kulturminner. Oversikt over automatisk fredete kulturminner finnes på internettdatabasen Kulturminnesøk som er en speiling av Askeladden-basen, og er således tilgjengelig for almennheten. Disse dataene er importert i kommunens GIS-verktøy, benyttes som en del av byggesaksbehandlingen slik at man kan unngå konflikt med kulturminnene. I planen har man for hvert enkelt innspill tatt hensyn til registrerte kulturminner, og også påpekt at utbyggere må være aktsomme i områder der det fra før finnes kjente registreringer med tanke på muligheten for at det finnes flere av denne typen som ikke er registrert. Kommuneplanens oversiktsplan består av følgende plansoner: Plansone A Langøya Plansone B Hadseløya - unntatt Stokmarknes, Melbu og Fiskebøl som omfattes av egne delplaner Plansone C1 Strandlandet Plansone C2 Raftsundet Plansone D Innlandet Hvite felt med bokstaver og nr. omfatter gjeldende reguleringsplaner. (Eks. LØ 11- gjelder reguleringsplan for Stokmarknes lufthavn). Del IV PLANBESTEMMELSER Formålet med arealplanen Den overordnede hensikt med arealplanen er, i flg. plan og bygningsloven 11-5, å vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealplanen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Arealplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn, Jf. Plb 11-1 annet ledd. 4.0 Arealdelens innhold 4.1 Kommuneplanens arealdel består av: Kommuneplankart for land og sjøarealer i målestokk 1: Kommunedelplankart for Stokmarknes i målestokk 1:10000 Kommunedelplankart for Melbu i målestokk 1:10000 Kommunedelplankart for Fiskebøl i målestokk 1:10000 Planbeskrivelse Rettslig bindende bestemmelser knyttet til planen med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-7, siste ledd, jf. 11-9, 10 og 11. Konsekvensvurdering Planbestemmelsene er innrammet, og er hjemlet i plan og bygningslov (PBL) fra 27. juni 2008, med følgende unntak som skal følge plan og bygningslov (PBL) fra 1. juli 2009: a) Plankrav - Kap 12, 12-1 til i ny PBL. b) Dispensasjonsbehandling - Kap 19, 19-1 til 19-4 i ny PBL. c) Restriksjonsplan for Stokmarknes lufthavn hensynssone Kap 11,

19 Øvrig tekst er av opplysende og forklarende karakter, og vil være retningsgivende for kommunens saksbehandling i arealplan-, bygge- og fradelingssaker. 4.2 Rettsvirkning Bestemmelser Arealdelen har rettsvirkning etter plan- og bygningslovens Dette vil si at oppføring av bygg, anlegg, terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom samt annen virksomhet og endring av arealbruk etter Pbl 1-6 ikke skal skje i strid med de arealformål, planbestemmelser og hensynssoner som er vist i planen med hjemmel i Pbl Planen får etter dette virkning for ny ervervs-, bolig- og fritidsbebyggelse, uttak av sand og grus, mineraler, bruk av sjøarealer og lignende. Dvs. tiltak som skal reguleres eller ha byggetillatelse eller meldeplikt etter plan- og bygningsloven Forholdet til eksisterende planer. (Pbl 1-5, siste ledd) Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional planbestemmelse. Områder med videreførte planer fremgår av plankartet merket med hvitt felt og IDnr for gjeldende plan. 4.3 Fellesbestemmelser for planområdet Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (Pbl 11-9) Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17-2, 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og - overvåking. Generelle retningslinjer: 1. I byggesaksbehandlingen skal flom, erosjon og ras / skred vurderes også i mindre vannveier og kjente problemer med overvannshåndtering. Det skal tas hensyn til heving av havnivået, stormflo og til ekstremvær i utsatte områder i all framtidig planlegging og byggesaksbehandling. Det vises til «Regional plan klimautfordringene i Nordland » som er den regionale rammen for den lokale byggesaksbehandlingen. o I områder under marin grense der faren for kvikkleire ikke er vurdert, skal her gjennomføres geoteknisk vurdering av kvikkleirefaren i dertil angitte områder, som vist i de påfølgende oversiktstabeller. Dette gjelder ved utarbeidelse av reguleringsplan, eller ved enkeltsaksbehandling der det ikke er plankrav. Dersom det påvises kvikkleire må områdestabiliteten vurderes. o o o I øvrige områder under marin grense angitt i de påfølgende oversiktstabellene anbefales geoteknisk vurdering. I områder som ikke er angitt i arealplanen til utbygging og som man ønsker å bygge ut skal her legges til grunn løsmassekartet til NGU ved vurdering av om området skal eller bør underlegges geoteknisk vurdering. Områder med tynn strand/ havavsetning samt områder med tykk havavsetning må som hovedregel vurderes. Geoteknisk vurdering eller undersøkelse må utføres av dertil kvalifisert personell. 18

20 2. I plan- byggesaksbehandlingen skal forholdet til kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap kartlegges, avklares og hensyntas i størst mulig grad. Det vises til Plan og bygningsloven 11-9 nr Byggegrenser, jf 29 i vegloven: Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Byggegrensene skal ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn. Gjeldende byggegrenser i uregulerte strøk etter vegloven er: - 50 m fra senterlinje europaveg og fylkesvei m fra senterlinje kommunal veg Det er en klar sammenheng mellom ulykkessituasjonen og graden av randbebyggelse og private avkjørsler langs en vegstrekning. Videre gir økt randbebyggelse langs viktige veger redusert transportstandard i form av nedsatt fartsgrense, flere stopp og mer køkjøring. Statens vegvesen praktiserer derfor en restriktiv holdning til avkjørsler og boligbygging langs de viktigste vegene både av trafikksikkerhetsmessige årsaker, men også for å sikre framkommeligheten. All vegplanlegging skjer nå etter plan- og bygningsloven. Samtidig har vegvesenet fått myndighet til å kreve at bestemmelser om holdninger til avkjørselssøknader skal tas inn i kommuneplanens arealdel. Holdningsklassene langs riks- og fylkesveger legges til grunn i planleggingen. Klassene viser ansvarlige myndigheters holdning til etablering av nye avkjørsler og utvidelse av eksisterende langs følgende vegstrekninger i Hadsel kommune: o E10 og Fv 82 Meget streng holdning o Fv 868 (Kongselv), 881 (Ytre del av Hadseløya), 882, 885 (Sandnes), 888 (Fiskebøl), 889 (Helgenes/Lonkan) og (Innlandet) og 892 (Flyplassen) Lite streng holdning Meget streng holdning betyr i prinsippet at vegen skal være avkjørselsfri. Holdningen gjelder også for driftsavkjørsler. Nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende avkjørsler tillates kun etter stadfestet reguleringsplan eller godkjent detaljplan etter vegloven. Lite streng holdning. Tillatelse til ny avkjørsel kan normalt gis under forutsetning av at tekniske krav til avkjørselsutformingen oppfylles. Hvor forholdene ligger til rette kan atkomst henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel. Rekkefølgebestemmelser for utbygging, tekniske anlegg og tjenester, (Pbl 11-9, pkt.4): I områder avsatt til utbyggingsformål skal vann- og avløp, elektrisitetsforsyning, ROS-analyse, hensynet til kulturminner, naturverdier og biologisk mangfold, universell utforming, uteoppholds- og lekearealer, veinett, herunder tilgjengelighet og trafikksikre forhold for funksjonshemmede, gående og syklende, være avklart og vurdert før utbygging kan finne sted. Det stilles krav om en faglig vurdering av fare knyttet til usikre grunnforhold under marin grense ved utarbeidelse av reguleringsplaner. 19

21 4.4 Byggeområder (PBL 11-7, nr 1) Boliger Generelle retningslinjer: Sentrumsnære områder innenfor en radius på 4 km. bør utnyttes effektivt, ved at fortettingsmulighetene bør utnyttes før tettstedene utvides. Estetikk og kvalitet skal vektlegges i utbyggingen. Nye boligområder bør i. skje på områder som er godt egnet med hensyn til sol, utsikt og godt lokalklima ii. utnytte i størst mulig grad eksisterende infrastruktur som veg, vann, avløp, og strøm. iii. ha god forbindelse til friområder og lekeplasser i nærområdet samt friluftsområder. iv. ha nærhet til service og tjenestetilbud som skole, barnehage, forretninger m.m. v. tilrettelegges for trygg skolevei, samt gode og trafikksikre avkjørsler I kommuneplanens arealdel er det avmerket B-områder hvor ny boligbebyggelse er tillatt. Eksisterende områder: Områdenr Områdenavn Ant. Merknader enheter BOLIGER: Sandnes B1 Sandnes I vest for skolen 18 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering anbefales B3 Holmsnes 10 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering anbefales B4 Sandnes IV (øst for Sandnes skole) 6 DR Enebolig, rekkehus. Geoteknisk vurdering anbefales Stokmarknes B5 Børøya, øst 24 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering kreves. B8 Tømmervikbruket 30 DR Leilighetsbygg max 4 etg., hvorav 1. etg. skal disponeres til parkering. Geoteknisk vurdering anbefales B11 Søndre II 2 DR Enebolig. Geoteknisk vurdering anbefales B12 Lille Børøya 30 DR Tomter / enheter. To- og firemannsbolig. Geoteknisk vurdering anbefales B13 Andvågen 50 DR Eneboliger, to- og firemannsbolig. Geoteknisk vurdering anbefales Melbu B14 Gulstad I 1 DR Enebolig. Geoteknisk vurdering anbefales B15 Gulstad II 5 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering anbefales B16 Gulstad III 4-5 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering anbefales B18 Haug I (NØ for gravplass) 5 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering anbefales B19 Haug II (51/23) 2 DR Eneboliger. Geoteknisk vurdering anbefales PARK/ TURVEG: PT1 Osen Miljøpark, Melbu DR Området planlegges tilrettelagt som rekreasjonsområde for lokalbefolkningen og besøkende, og skal inngå som en del av planlagt kyststi. ANNET BYGGEOMRÅDE: AB2 Børøya, bruddet Ca. 30 DR Boliger, erverv og offentlig bebyggelse. Se for øvrig pkt. 8. Geoteknisk vurdering anbefales AB4 Søndre, Stokmarknes 10 DR Leiligheter, kontor og lagerbygg. Geoteknisk vurdering anbefales Nye områder: Områdenr Områdenavn Ant. enheter Plankrav Plankrav Merknader BOLIGER Sandnes B4 (utvidelse) Sandnes IV (øst for Ca. 5 DR Gnr.: 76/36, 76/8 og 76/32. Geoteknisk vurdering anbefales Sandnes skole) B20 Sandnes VI Ca. 15 DR Gnr.: 76/6. Geoteknisk vurdering anbefales Sandnesåsen B21 Sandnes VII Ca. 5 DR Gnr.: 76/6. Geoteknisk vurdering anbefales Sandnesåsen B38 Sandnes Sandnesåsen 2 DR Gnr.: 76/13. Geoteknisk vurdering anbefales Melbu B23 Gulstadøya, Neptunveien 6 DR Geoteknisk vurdering kreves. B37 Fjøsåsen Ukjent DR Stokmarknes 20

22 AB6 Børøya, nord Ukjent DR Boliger/ kontor. Geoteknisk vurdering anbefales AB7 Sandnes Ukjent DR Barnehage/ butikk. Geoteknisk vurdering anbefales AB8 Fjellveien Ca. 10 DR Boliger, og evt. barnehage B24 Børøya, Børøytoppen I Ca. 30 OR/DR Boliger. Se for øvrig pkt. 8. Terrenget er kupert og variert. En områderegulerings-plan må svare på hvor det er mest hensiktsmessig å etablere boliger og vei uten at kostnadene blir urimelig høye. B35 Børøya, Børøytoppen II Ca. 30 DR Boliger. Se for øvrig pkt. 8. Geoteknisk vurdering anbefales B28 Kjerkåsen Ca. 50 DR Boliger. B29 Halla Ca. 30 DR Boliger. Geoteknisk vurdering anbefales B30 Grønnåsen Ca. 3-4 DR Boliger. Geoteknisk vurdering anbefales B31 Mangsteinodden Ca. 100 DR Boliger. Geoteknisk vurdering kreves. B32 Lappvika/Rishaugen Ca. 50 DR Bolig. Geoteknisk vurdering kreves.er Fiskebøl B25 Fiskebøl I 15 DR Eneboliger/fritidsboliger. Geoteknisk vurdering anbefales Raftssundet AB9 Raftssund bru Ukjent DR Hus, hytter og servicebygg. Geoteknisk vurdering anbefales Innlandet B26 Henneshøgda 32 DR 14 eneboliger og 18 hytter. Geoteknisk vurdering anbefales Plankrav hjemlet i ny PBL fra , 12-3: DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak kan godkjennes: 1. I boligområdene kan det føres opp eneboliger, flerleilighetsbygg, blokkbebyggelse, garasjer og uthus. 2. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte områder og byggetiltak (Pbl 1-1, femte ledd og 11-9, pkt. 5 samt 29-3 med tilhørende teknisk forskrift og veiledning samt Norsk standard (NS :2009 Boliger). Plikten til universell utforming gjelder tiltak rettet i forhold til allmennheten, jf. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven I boliger skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for alternative energikilder. Følgende alternative energikilder skal vurderes: 3.1. Økt bruk av varmepumper 3.2. Økt bruk av miljøvennlig vedfyring 3.3. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming 3.4. Alle offentlige bygg skal utbygges med vannbåren oppvarming slik at oppvarmingsbehovet kan dekkes av nye fornybare energiskilder (NFE) 4. Uteoppholdsarealer samt lekearealer (Pbl 11-9, pkt. 5) 4.1. Uteoppholdsarealer: Minste privat uteoppholdsareal pr.bolig er 400 kvm for frittliggende småhus. For sammenbygde småhus er minste private uteoppholdsareal 150 kvm. Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet Leke og oppholdsarealer: For eiendom som bygges ut med 5 boenheter eller mer skal det avsettes felles leke- og oppholdsarealer, nærlekeplass med størrelse på min. 200 kvm. For hver 20. boenhet skal det etableres områdelekeplass på min kvm. Denne skal tilrettelegges for varierte aktiviteter som ball-lek, aking, sykling og lignende. Arealene skal være universelt utformet. 5. Ved bygging av ny frittstående garasje på boligeiendom i allerede regulerte områder eller områder som skal reguleres må utformingen harmonere med bolighuset. Det bør brukes samme kledning, taktekking, belistning, beslag m.m. og takvinkelen bør ikke være brattere enn på bolighuset. Bygget må kun benyttes til garasje eller bod, ikke til beboelse. Det tillates samlet bruksareal eller bebygd areal på inntil 70 m², avhengig av avstand til øvrig bebyggelse på eiendommen og grenser til naboeiendommer. Det vises til plan og bygningsloven 29-4 og tilhørende teknisk forskrift med veiledning utgitt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 6. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig bebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN For byggeområdet PT1 Osen Miljøpark skal miljøanalyse/rapport fremlegges som en del av plankravet 8. Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner for boligområder skal forholdet til gående og syklende vurderes. Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes som grunnlag for denne planlegging. For B24 og B35 på Børøya gjelder følgende vilkår: Ved videre utbygging av boligområder skal trafikale konsekvenser utredes (trafikkanalyse) og foreligges Statens vegvesen som grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er påkrevd. Aktuelle tiltak forutsettes etablert ved utbygging og skal knyttes som rekkefølgebestemmelse til reguleringsplaner. 21

23 4.4.2 Erverv (Pbl 11-7 nr. 1) I kommuneplanens arealdel er det avmerket E-områder hvor nye arealer til flere formål er tillatt. Utbyggingstiltaket er nærmere definert i merknaden til oppført lokalisering. Eksisterende områder Områdenr Områdenavn Antall enheter Plan krav E1 Bitterstad smoltanlegg DR E3 Børøya Næringspark DR (industriområdet) E5 Børøya syd DR Merknader Utvidelse mot øst. Utvidelsesomfanget avklares i reguleringsplanprosessen. Avsatt areal kan disponeres til industri, forretning, kontorer, lager. Geoteknisk vurdering kreves. Avsatt areal kan disponeres til industri, forretning, kontorer, lager. Geoteknisk vurdering anbefales Avsatt areal kan disponeres til industri, forretning, kontor, lager. Geoteknisk vurdering anbefales E6 Lillebørøya, DR Stokmarknes E8 Gulstadøya industripark DR Avsatt areal kan disponeres til industri, forretning, kontorer, lager, og eventuelt reiselivsbasert næring. Geoteknisk vurdering kreves. Arkeologisk vurdering av landområde kreves. E10 Fiskebøl DR Avsatt areal kan disponeres til industri, forretning, kontor, lager. Geoteknisk vurdering anbefales E11 Raften DR Campingplass. Geoteknisk vurdering anbefales E12 Kongsmark DR Campingplass. Geoteknisk vurdering anbefales E13 Djuphamn, Raftsundet DR Reiselivsanlegg. Eventuelt kun fritidsbebyggelse dersom reiselivsutbyggingen ikke kan realiseres. Ved kun fritidsbebyggelse kan atkomst fra sjøen vurderes godkjent. Geoteknisk vurdering anbefales E15 Trollfjorden Tunnel fra Is- til Trollfjordvantet E16 Trollfjorden Tunnel + bekk fra Blåskavl- til Isvantnet. Nye områder: E3 (utvidelse) DR Utvidelse videre østover mot brufoten. Utvidelsen tenkes som forlengelse av allerede Børøya Næringspark pågående reguleringsplanarbeid. Båndlegges til evt. fremtidig industriområde. Geoteknisk vurdering anbefales Kongsmark DR Campingplass. Geoteknisk vurdering anbefales E12 Utvidelse) E19 Helgenes DR Etablering av flerbruksbygg, servicebygg, rorbuer og flytebrygge. Geoteknisk vurdering kreves. E24 Søndre DR Eksisterende område. Er tidligere ikke gitt et unikt områdenummer. Derfor er denne med. Geoteknisk vurdering anbefales E25 Fiskebøl DR Utvidelse av regulert industriområde mot vest. Geoteknisk vurdering anbefales industriområde Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak kan godkjennes: 1. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte områder og byggetiltak (Pbl 1-1, femte ledd og 11-9, pkt. 5 samt 29-3 med tilhørende teknisk forskrift og veiledning samt Norsk standard (NS :2009 Arbeids- og publikumsbygninger). 2. I yrkesbygg skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for alternative energikilder. Følgende alternative energiskilder skal vurderes: 2.1. Økt bruk av varmepumper 2.2. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming 2.3. Alle offentlige bygg skal utbygges med vannbåren oppvarming slik at oppvarmingsbehovet kan dekkes av nye fornybare energiskilder (NFE) 3. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig bebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN Fritidsbebyggelse (Pbl 11-7 nr. 1) I kommuneplanens arealdel er det avmerket FB-områder hvor ny fritidsbebyggelse er tillatt. Eksisterende områder: Områdenr Områdenavn Antall enheter Plan Merknader krav FB1 Gryttingsdalen 3 DR Geoteknisk vurdering anbefales FB3 Straumfjorden / Fallet 5 - Eksisterende felt - resttomter FB5 Kjørstad 5 DR FB6 Utbjørg 6-9 DR Geoteknisk vurdering anbefales 22

24 FB12 Djuphamn 15 DR Se formål reiselivsanlegg (E13) FB13 Hanøy 4-5 DR Omfatter 4-5 enheter + område for parkering. Geoteknisk vurdering anbefales Nye områder: FB15 Holmsnes 4 DR Geoteknisk vurdering kreves. FB16 Morfjorden 6 DR Gnr. 34/1 og 11. Geoteknisk vurdering anbefales Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må være oppfylt før fritidsbebyggelse kan godkjennes: 1. Sikret lovlig atkomst til bebygde områder, herunder til fritidsbolig 2. Godkjent avkjørsel 3. Dersom det legges inn vann skal det sikres tilfredsstillende avløpsforhold. 4. Bygningen skal tilpasses stedlige omgivelser ved valg av materialer og farge 5. Bebyggelsen og atkomstvei skal tilpasses omkringliggende kulturlandskap, eksisterende bebyggelse og tomtens naturgitte forhold. 6. Der hvor naust (N) er tillatt oppført skal størrelsen fastsettes til max. 40 kvm med mønehøyde på max 4 meter. 7. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig fritidsbebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN1954. Fritidsbebyggelse i Grunnførfjorden Foto: H.C.Haakonsen 23

25 4.4.4 Offentlig bebyggelse (Pbl 11-7 nr. 1) I kommuneplanens arealdel er det avmerket O-områder hvor ny offentlig bebyggelse er tillatt. Ingen nyoppføringer. K er kirkegård, en nyoppføring. Eksisterende områder: Områdenr Områdenavn Antall enheter Plan Merknader krav K1 Melbu kirkegård Utvidelse av kirkegården Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må være oppfylt før offentlig bebyggelse kan godkjennes: 1. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte områder og byggetiltak (Pbl 1-1, femte ledd og 11-9, pkt. 5 samt 29-3 med tilhørende teknisk forskrift og veiledning samt Norsk standard (NS :2009 Arbeids- og publikumsbygninger). 2. I yrkesbygg skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for alternative energikilder. Følgende alternative energiskilder skal vurderes: a. Økt bruk av varmepumper b. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming c. Alle offentlige bygg skal utbygges med vannbåren oppvarming slik at oppvarmingsbehovet kan dekkes av nye fornybare energiskilder (NFE) 3. Frittstående garasjer: Det tillates samlet bruksareal eller bebygd areal på inntil 70 m², avhengig av avstand til øvrig bebyggelse på eiendommen og grenser til naboeiendommer. Det vises til plan og bygningsloven 29-4 og tilhørende teknisk forskrift med veiledning utgitt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 4. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig bebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN Idrettsanlegg (Pbl 11-7 nr. 1) I kommuneplanens arealdel er det avmerket IA -områder hvor bygging av idrettsanlegg er tillatt. Eksisterende områder: Områdenr Områdenavn Plan Merknader krav IA1 Husbydalen DR Motorcrossbaneanlegg IA2 Storbrekka, Melbu DR Skyteanlegg flerbruk Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må være oppfylt før byggetillatelse kan godkjennes: 1. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig anleggsbebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN Naustbebyggelse (Pbl 11-7 nr. 1) Generelle retningslinjer: Som hovedregel skal naustbebyggelse konsentreres i nærheten av områder for bolig og fritidsbebyggelse. I områder der det er behov for flere naust skal disse i størst mulig grad samles. Estetikk, kvalitet, tilpassing til landskapet, og strandsonen skal vektlegges i utbyggingen. I kommuneplanens arealdel er det avmerket N -områder hvor naustbebyggelse er tillatt. De fleste områdene for naustbebyggelse er hjemlet i tidligere jordskifte. Områdenr Områdenavn Antall Plan Merknader enheter krav N1 Kobbogen 5 DR N3 Kvalsøy - I 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N4 Kvalsøy II 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N5 Fleines 6 K Hjemlet i tidligere jordskifte N6 Kalsnes 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N7 Holmsnes I 4 DR 24

26 N8 Holmsnes II 6 K Hjemlet i tidligere jordskifte N9 Tømmervik 6 DR N10 Breivik 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N11 Melbu 20 K Hjemlet i tidligere jordskifte N12 Klakk 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N13 Sand 4 K Hjemlet i tidligere jordskifte N14 Sommarhus I 6 K Hjemlet i tidligere jordskifte N15 Sommarhus II 7 K Hjemlet i tidligere jordskifte N16 Strønstad I 9 K Hjemlet i tidligere jordskifte N17 Strønstad II 7 K Hjemlet i tidligere jordskifte N18 Brubrekka 2 K N19 Raften 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N20 Tengelfjord I 5 DR Gbnr 12/6 N21 Tengelfjord II 4 K Hjemlet i tidligere jordskifte N22 Tengelfjord III 6 K Hjemlet i tidligere jordskifte N23 Årnes - I 2 K N24 Årnes - II 3 K N25 Kongselv 5 K Hjemlet i tidligere jordskifte N26 Storå 4 DR N27 Ingelsfjord 5 DR N28 Helgenes 7 K Hjemlet i tidligere jordskifte N29 Kartnes 7 K Hjemlet i tidligere jordskifte Nye bygg: N30 Ongstadnesset 1 K Gnr. 50/6 N31 Ongstadstranda 1 K Gnr.: 50/6 N32 Vassvik 1 K Gnr. 56/5 N33 Bergvik 4 DR Gnr. 66/20. Gjelder også badeplass. N34 Utbjørgnesset 3 DR Gnr.:46/3. Del av anlegg. Derfor DR. N35 Årnøya 6 DR Gnr. 30/1 & 2. Del av hyttebebyggelseområde. Derfor DR. N36 Børøya øst Ca. 10 DR Utvidelse. N37 Slotnesbogen 1 K Gnr.: 97/1 Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak kan godkjennes: 1. Der hvor naust (N) er tillatt oppført skal størrelsen fastsettes til max 40 kvm med mønehøyde på max 4 meter. 2. Det tillates ikke kombinerte naust/fritidsboliger 3. Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke naust. Naust på Sandnes. Foto: H.C. Haakonsen 25

27 4.5 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift, LNFR områder. PBL 11-7, nr Underformål: Bestemmelsen i ny plan- og bygningslov har to underformål gitt i bokstav a) og b): a) Rene LNFR-områder: Områder for landbruk, natur, friluftsliv og reindrift der det bare er tillatt å iverksette tiltak knyttet til stedsbunden næring som f.eks. landbruksaktivitet eller tilretteleggingstiltak for friluftsliv. b) LNFR-områder med spredt utbygging: Omfatter areal i LNFR områder der man tillater f.eks. spredt bolig, og hyttebebyggelse Opplysende retningslinjer, dispensasjonsbehandling: Bygge- og anleggsvirksomhet utover det som er knyttet til stedbunden næring er ikke tillatt. Søknad om slik virksomhet må derfor behandles som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven , ( 19-1, 2, 3 og 4. Retningslinjer for dispensasjonsbehandling Søknad om dispensasjon fra plan, plankrav, og forbud skal behandles etter plan og bygningsloven 19-1, 2, 3 og Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. 3. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det forutsettes at kommunen må ha saklig grunn for ikke å dispensere. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1 8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. I LNFR-områdene er det hensynet til jord- og skogbruk, friluftsliv og allmennhetens frie ferdsel, biologisk mangfold, vilt, miljø, kulturminner, kulturlandskap og landskapsestetiske hensyn som er sentrale. Videre vil andre hensyn som planlovgivningen skal ivareta være relevante i dispensasjonsvurderingen: Trafikksikkerhet, vann- og avløp, elektrisitet og infrastruktur for øvrig osv. LNFR områder er områder som er særlig viktige med tanke på kulturlandskap, biologisk mangfold og landbruk. Kommunens målsetting er å skjerme disse områdene mot utbygging, for å bevare sammenhengende jordbruksarealer og randsoner, og ivareta det helhetlige kulturlandskapet. Det tillates oppføring av skogsbu i LNF-områder. Følgende retningslinjer skal gjelde: - Behovsdokumentasjon skal kreves, herunder: Avstand til bebyggelsen Vurderinger i forhold til skogsdriftens betydning i næringssammenheng - Størrelse på skogsbu settes til max. 30 kvm De restriksjoner som ligger til grunn i LNFR-kategorien skal her håndheves strengt. LNFR med hensynssoner N530 og N560 er områder som er relativt uberørte og sammenhengende skog- og utmarksarealer. Disse arealene er særlig viktig med tanke på skogbruk, biologisk mangfold, friluftsliv og naturvern. Det er ikke ønskelig å etablere bebyggelse av noen art innenfor disse områdene. Det er også ønskelig å begrense antall skogsbilveger og andre tekniske inngrep i disse områdene. LNFR- restriksjonen skal på denne bakgrunn generelt håndheves strengt. I LNFR-områder der det ikke er fremhevet spesielle interesser, skal de hensynene som LNFR-kategorien skal ivareta, likevel stå sentralt. Det er viktig å sikre landbruksarealene mot nedbygging og legge til rette for et rasjonelt landbruk. En del av områdene som ligger i denne kategorien har stedvis stort innslag av eksisterende bebyggelse. I slike områder kan bosettingshensynet vektlegges i dispensasjonsvurderingen. I disse tilfellene vil vilkårene under pkt 4.3 være retningsgivende. For øvrig skal LNFR-restriksjonen håndheves strengt. 26

28 4.5.3 LNFR-områder der spredt boligbebyggelse er tillatt. (Pbl 11-7, punkt 5 bokstav b og kfr. Jordlovens 9 og 12) Generelle retningslinjer - spredt boligbebyggelse: bør samles i tilknytning til eksisterende bebyggelse for å styrke eksisterende grendestruktur og ikke spres i natur- og kulturlandskapet. bør skje på områder som er godt egnet med sol, utsikt og som har tilfredsstillende grunnforhold. bør lokaliseres slik at kantvegetasjon langs vassdrag og åkerreiner kan bevares I kommuneplanens arealdel er det avmerket SB-områder hvor ny spredt boligbebyggelse er tillatt. Bruksendring fra fritidsbolig til enebolig er også tillatt. Nyoppføring og bruksendring kan skje med følgende begrensninger: Områdenr. Områdenavn Ant. Enheter Plan krav Merknader Eksisterende områder: SB1 Gjerstad 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SB2 Grytting I 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SB3 Grytting II 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SB4 Haukenes 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SB5 Marken 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SB6 Skagen - Bitterstad 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SB7 Bitterstad 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SB8 Vikbotn 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB9 Vik - Varvik 3 K Geoteknisk vurdering kreves. SB10 Flatset - øst 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB11 Flatset - Breivik 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB12 Dragnes / Storvik 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB13 Taen - Utbjørg 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB14 Hokland 5 K Geoteknisk vurdering kreves. SB15 Ongstad 5 K Geoteknisk vurdering kreves. SB16 Ongstad 8 K Geoteknisk vurdering kreves. SB17 Sporvik 5 K Geoteknisk vurdering kreves. SB18 Lekang I 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SB19 Lekang II 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SB 20 Hadselhamn 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB 21 Kaljord 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SB 22 Hennes 4 K Geoteknisk vurdering kreves. SB 23 Kartnes 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SB 24 Kvantoelv I 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SB 25 Kvanntoelv II 15 DR Gjelder boliger, hytter og bryggeanlegg som må gjøres tilgjengelig for beboerne i feltet. Geoteknisk vurdering anbefales Nye områder: SB13 (utvidelse) Taen Utbjørg 4 K Geoteknisk vurdering anbefales SB26 Andvågen DR Gnr.: 62/46. Geoteknisk vurdering kreves. SB28 Strønstad, Arneshaugen 10 DR Flere grunneiere. Geoteknisk vurdering anbefales SB29 Holmsnes I 4 DR Gnr. 75/10. Geoteknisk vurdering anbefales SB30 Holmsnes II Ca. 15 DR Gnr.: 75/1 og 75/26. Geoteknisk vurdering anbefales SB31 Strønstad I Ca. 15 DR Gnr.: 32/4 og 32/5. Geoteknisk vurdering kreves. SB32 Ingelsfjordnesset K Gjelder redskapshus og naust ved eksisterende bebyggelse Endringer: SB11 Flatset - Breivik K Endres til 2 hus pr. eiendom. Geoteknisk vurdering anbefales SB21 Kaljord K Endres til 2 hus pr. eiendom. Geoteknisk vurdering anbefales Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak kan godkjennes: 27

29 1. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte områder og byggetiltak (Pbl 1-1, femte ledd og 11-9, pkt. 5 samt 29-3 med tilhørende teknisk forskrift og veiledning samt Norsk standard (NS :2009 Boliger). Plikten til universell utforming gjelder tiltak rettet i forhold til allmennheten, jf. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven I boliger skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for alternative energikilder. Følgende alternative energikilder skal vurderes: a. Økt bruk av varmepumper b. Økt bruk av miljøvennlig vedfyring c. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming 3. Ved bygging av ny garasje på boligeiendom i allerede regulerte områder eller områder som skal reguleres må utformingen harmonere med bolighuset. Det bør brukes samme kledning, taktekking, belistning, beslag m.m. og takvinkelen bør ikke være brattere enn på bolighuset. Bygget må kun benyttes til garasje eller bod, ikke til beboelse. Det tillates samlet bruksareal eller bebygd areal på inntil 70 m², avhengig av avstand til øvrig bebyggelse på eiendommen og grenser til naboeiendommer. Det vises til plan og bygningsloven 29-4 og tilhørende teknisk forskrift med veiledning utgitt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 4. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig bebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN I områdene skal det være åpen småhusbebyggelse: Enebolig evt. generasjonsbolig 6. Det tillattes oppført fritidsbolig i SB områdene. 7. Det stilles krav til detaljregulering i områder med flere enn fem boliger i grupper 8. Ny bebyggelsen skal ikke ligge nærmere automatisk fredete kulturminner enn 50 meter. 9. Enkeltsøknader skal behandles i samsvar med jord- og skoglovens bestemmelser. 10. Det er ikke tillatt å bygge på dyrket mark. Her vises for øvrig til landbruksplanen. 11. Ny bebyggelsen skal ha tilfredsstillende vann- og avløpssystem, jf. gjeldende regler og retningslinjer på søknadstidspunktet. 12. Fradelt tomt skal ha en avstand fra sjø og vassdrag på min 50 m for å sikre allmennheten fri ferdsel, men med de unntak som er tatt inn i bestemmelsene pkt Ved etablering av nye tomter skal det søkes å få klare naturlige eiendomsgrenser, god arrondering og tilstrekkelig med uteoppholdsarealer, jf pkt som minste norm for uteoppholdsaraler. 14. Der hvor naust (N) er tillatt oppført skal størrelsen fastsettes til max. 40 kvm med mønehøyde på max 4 meter. 15. Det må sikres lovlig adkomst til bebygde områder LNFR-områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. (Pbl 11-7, punkt 5 bokstav b og kfr. Jordlovens 9 og 12) Generelle retningslinjer: Fritidsbebyggelse: bør fortrinnsvis etableres ved utvidelse og fortetting av eksisterende byggeområder bør skje på områder som er godt egnet med sol, utsikt og har tilfredsstillende grunnforhold. må sikre adkomst og tilrettelegging for allmennheten i strandsonen I kommuneplanens arealdel er det avmerket SF-områder hvor ny spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Bruksendring fra bolig til fritidsbebyggelse er også tillatt. Nyoppføring og bruksendring kan skje med følgende begrensninger: Områdenr Områdenavn Antall enheter Plan krav Merknader Eksisterende områder: SF1 Slåttnes - I 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SF2 Slåttnes II 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF3 Grønning 2 K Geoteknisk vurdering kreves. SF4 Kjørstad 5 K Behovet for detaljregulering for hver eiendom skal avklares før fradeling innvilges. Geoteknisk vurdering kreves. SF5 Moen 3 K Geoteknisk vurdering kreves. 28

30 SF6 Kvalsøya 5 K Behovet for detaljregulering for hver eiendom skal avklares før fradeling. Geoteknisk vurdering kreves. Avklaring i forhold til adkomst fra fylkesvei må gjøres. SF7 Kvalsøybogen 1 K SF8 Holmsnes - I 3 K 3 + eksisterende hytte. Behovet for detaljregulering for hver eiendom skal avklares før fradeling. Geoteknisk vurdering anbefales SF11 Ongstadmarka 10 DR Behovet for detaljregulering for hver eiendom skal avklares før fradeling SF12 Husbydalen 6 DR Gjelder kun en eiendom SF13 Steilomarka 7 DR Gjelder kun en eiendom SF14 Myrland 4 K Fordelt med 2 enheter på 2 eiendommer. Geoteknisk vurdering kreves. SF15 Myrland 15 DR Behovet for detaljregulering for hver eiendom skal avklares før fradeling. Geoteknisk vurdering anbefales SF18 Nesøya 9/1 og 9/3 5 K Geoteknisk vurdering anbefales SF19 Nesøya 9/1 1 K Geoteknisk vurdering anbefales SF20 Storå 4 K Geoteknisk vurdering anbefales SF21 Hattvika 3 K Geoteknisk vurdering kreves. SF22 Djuphamn 5 K Geoteknisk vurdering anbefales SF23 Steinbakkneset 8 DR Behovet for detaljregulering for hver eiendom skal avklares før fradeling. Geoteknisk vurdering anbefales SF24 Storvikklubben 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SF25 Kongsmark I 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF26 Kongsmark II 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF27 Kongsmark III 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SF28 Kongsmark IV 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF29 Tengelfjord I 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SF30 Tengelfjord II 2 DR Hytter fra før. Derfor DR. Geoteknisk vurdering anbefales SF31 Tengelfjord III 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF32 Raften I 4 K Geoteknisk vurdering anbefales SF33 Raften II 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SF34 Raften III 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF35 Raften IV 2 K Geoteknisk vurdering anbefales SF36 Brubrekk, Raftsundet 3 K Geoteknisk vurdering anbefales Nye områder: SF5 (utvidelse) SF13 (endring) SF29 (utvidelse) SF30 (utvidelse) SF32 (utvidelse) SF33 (utvidelse) Moen Steilomarka 7 K Grenseendring. K Utvidelse. Området FB4+N innlemmes i SF5 - Moen. Geoteknisk vurdering anbefales Tengelfjord I 3 K Utvidelse av området. Geoteknisk vurdering anbefales Tengelfjord II 2 K Utvidelse av området. Geoteknisk vurdering anbefales Raften I K Geoteknisk vurdering anbefales Raften II K Geoteknisk vurdering anbefales SF37 Kvalsøybogen II 3 K SF38 Fleines I DR SF39 Fleines II K/DR SF40 Marken DR SF41 Ongstadnesset 2 K Gnr. 50/6. Geoteknisk vurdering kreves. SF42 Husbydalen 5 DR Gnr.: 54/8. Park./Adkomst. Derfor DR. Gnr.: 101/13. Geoteknisk vurdering anbefales. Det må gjøres siktvurdering av kryss mellom fylkesvei og Holmsnes i forhold til krav i vegvesenets håndbøker før utbygging kan skje. Geoteknisk vurdering kreves. Det må gjøres siktvurdering av kryss mellom fylkesvei og Holmsnes i forhold til krav i vegvesenets håndbøker før utbygging kan skje. Gnr.: 102/5. DR avhengig av ant. enheter. Geoteknisk vurdering kreves. Det må gjøres siktvurdering av kryss mellom fylkesvei og Holmsnes i forhold til krav i vegvesenets håndbøker før utbygging kan skje. Gnr.: 80/1. Geoteknisk vurdering anbefales. Det må gjøres siktvurdering av kryss mellom fylkesvei og Holmsnes i forhold til krav i vegvesenets håndbøker før utbygging kan skje. SF45 Myrlandsfjorden DR Gnr.: 23/10. Geoteknisk vurdering anbefales 29

31 SF46 Årnøya 6 DR Gnr. 30/1 & 2. Geoteknisk vurdering kreves. SF47 Kongsmark 3 K Geoteknisk vurdering anbefales SF48 Storå, Vasslihaugen 4 K Før her etableres hytter, skal man søke å få løst hyttebehovet ved utvidelse av SF20 på Storå slik at Vasslihaugen blir bevart. Geoteknisk vurdering anbefales SF49 Ringen øst for Fra 6 hytter og oppover er plankravet detaljregulering. Geoteknisk vurdering K Holdøya anbefales SF50 Lonkan I - Lonkannesset Ca. 10 DR Geoteknisk vurdering kreves. SF51 Lonkan II Ingeborgnesset Ca. 10 DR Geoteknisk vurdering anbefales SF53 Kvalsøybogen III 5 K Geoteknisk vurdering anbefales SF54 Holmsnes IV 4 K Geoteknisk vurdering anbefales Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må være oppfylt før fritidsbebyggelse kan godkjennes: 1. Det stilles krav til detaljregulering i områder med flere enn fem fritidsboliger i grupper. 2. Det tillates oppført bolig i SF områdene, hvor lokalisering er lagt i tilknytning til eksisterende bebyggelse. 3. Ny bebyggelsen skal ikke ligge nærmere automatisk fredete kulturminner enn 50 meter. 4. Enkeltsøknader skal behandles i samsvar med jord- og skoglovens bestemmelser. 5. Det er ikke tillatt å bygge på dyrket mark. Her vises for øvrig til landbruksplanen. 6. Fradelt tomt skal ha en avstand fra sjø og vassdrag på min 50 m for å sikre allmennheten fri ferdsel, men med de unntak som er tatt inn i bestemmelsene pkt Dersom det legges inn vann skal det sikres tilfredsstillende avløpsforhold. 8. Sikret lovlig atkomst til bebygde områder, herunder til fritidsbolig. 9. Ny bebyggelsen skal ikke ligge nærmere automatisk fredete kulturminner enn 50 meter. 10. Det skal i forbindelse med all byggeplanlegging og etablering legges vekt på stedets særegenhet, byggeskikk og estetikk. 11. Der hvor naust (N) er tillatt oppført skal størrelsen fastsettes til max. 40 kvm med mønehøyde på max 4 meter. 12. Nederste kotehøyde mot havet for fremtidig fritidsbebyggelse settes til 3,5 meter i forhold til 0-nivået definert som NN Ved bygging av ny garasje på fritidseiendom i allerede regulerte områder eller områder som skal reguleres må utformingen harmonere med fritidsboligen. Det bør brukes samme kledning, taktekking, belistning, beslag m.m. og takvinkelen bør ikke være brattere enn på fritidsboligen. Bygget må kun benyttes til garasje eller bod, ikke til beboelse. Det tillates samlet bruksareal eller bebygd areal på inntil 70 m², avhengig av avstand til øvrig bebyggelse på eiendommen og grenser til naboeiendommer. Det vises til plan og bygningsloven 29-4 med tilhørende teknisk forskrift. 4.6 Områder for råstoffutvinning (PBL 11-7 punkt 1) Opplysende retningslinjer: Plankravet gjelder både for nye områder og for utvidelse av bestående områder. I reguleringsplan skal det stilles krav til driftsplan (etappevis uttak), landskapstilpassning, skjermsoner og andre tiltak for å redusere miljøbelastningen, samt istandsetting etter avsluttet virksomhet. Planen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i samråd med kommunen. Driften av masseuttaket underlegges tilsyn av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides Temaplan for råstoffutvinning (masseuttak). I kommuneplanens arealdel er det avmerket M-områder hvor råstoffutvinning (masseuttak) er tillatt. Områdenr. Områdenavn Plan Merknader krav M1 Gjerstadveien DR Det stilles krav om godkjent driftsplan. Den må utarbeides en ny reguleringsplan som stiller bl.a. klare krav i forhold til støy og støv og det må presiseres når oppfølging og kontroll skal gjennomføres. M2 Bitterstad DR M3 Bergvik DR Hadselhavn/ DR M4 Brattåsen M6 Vassvik DR M7 Husbydalen DR Det stilles krav om godkjent driftsplan. Den må utarbeides en ny reguleringsplan som stiller bl.a. klare krav i forhold til støy og støv og det må presiseres når oppfølging og kontroll skal gjennomføres. 30

32 Kjeftsbrekka, DR M8 Melbu M9 Haugsøya DR M10 Grunnfør DR M11 Fiskebøl DR M12 Holdøy DR M13 Hennes DR Utvidelse av områder: M1 DR Gjerstadveien Eksisterende masseuttak (utvidelse) M4 Hadselhavn/ DR Eksisterende masseuttak (utvidelse) Brattåsen Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak kan godkjennes: - Etablering av nye og utvidelse av eksisterende masseuttak skal kun skje etter godkjent reguleringsplan. - Planer for masseuttak M11 skal sendes NVE til uttalelse. 4.7 Båndlagte områder (PBL 11-8 bokstav b) Opplysende retningslinjer: Båndleggingen medfører at det ikke kan tillates tiltak som er i strid med arealformålet eller som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av den. Båndleggingen i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlegens med fire år. Nasjonalpark og naturreservater forvaltes av fylkesmannen i Nordland etter egne vernebestemmelser. Innenfor tilsigsområdet for vannverk som forsyner flere enn 20 abonnenter eller 100 personer tillates ikke oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse, eller igangsetting av andre bygge- og anleggstiltak. Områder som er båndlagt eller skal båndlegges etter naturvernloven, plan- og bygningsloven, vassdragsloven, kulturminneloven eller gjennom avtale: Nasjonalpark, naturreservater/særlig viktige naturområder, verneverdig bebyggelse/kulturminner, nedslagsfelt vannverk, militært område, skytefelt/skytebane. Områdenr. Områdenavn Plankrav Merknader Eksisterende båndlagte områder: H710_10 Årnesan friluftsområde Langøya DR Sikre friluftsområde til allmenn benyttelse H710_2 Adkomstveg til masseuttak på Bitterstad, Langøya DR Sikre atkomst til masseuttak via eksisterende vei H710_1 Bygge- og utfyllingsområde i Stokmarknes sentrum DR Fremtidig byggeområde for boliger og forretning mv. Geoteknisk vurdering kreves. H710_3 Adkomstveg til Storheia DR Sikre samfunnsmessige interesser via eksisterende vei H730_1 Tajorda/Hadselsjyen DR Båndlagt etter Lov om kulturminner H730_2 Børøya-syd DR Båndlagt etter Lov om kulturminner H730_3 Svartsund i Raftssundet DR Interessant kulturvernområde som følge av historisk verdi. Bygningsvern. H730_4 Kvitnes/ Kartnesset på Innlandet DR Fire felt med til sammen 14 gravrøyser H730_5 Hov/ Bognes på Bitterstad DR To store nausttufter og 13 gravhauger fra jernalderen. H710_11 Hesjanvollen, Melbu DR Sikre friluftsområde til allmenn benyttelse Nye båndlagte områder: H380_1 Forsvarets øvingsfelt i Hadselfjorden Ikke medtatt tidligere selv om feltet har eksistert i kartet. H710_2 Adkomstvei til masseuttak på Bitterstad, Langøya DR Sikre adkomst til masseuttak via eksisterende vei H710_5 Næringsområde Kaljord DR Geoteknisk vurdering anbefales H710_6 Næringsområde Kaljord DR Geoteknisk vurdering anbefales H710_7 Næringsområde Melbu vest DR Vest for pumpeteknikk. Geoteknisk vurdering kreves. H710_8 Næringsområde Kvitnes DR Geoteknisk vurdering kreves. H710_9 Oppstillingsplass Fiskfjorden DR Prosjektet sees i sammenheng med en helhetlig vurdering av Fiskfjorddalføret. Samarbeid med Sortland kommune. Geoteknisk vurdering anbefales H710_12 Næringsområde - Hestsanden, Geoteknisk vurdering anbefales. Mulige arealkonflikter i forhold til natur og friluftsinteresser må avklares i reguleringsplanen. DR Fiskebøl H710_13 Hytteområde Husbymarka DR 31

33 Utvidelse av båndlagte områder: Bygge- og utfyllingsområde i H710_1 DR Fremtidig byggeområde for boliger og forretning mv. Geoteknisk vurdering kreves. Stokmarknes sentrum Reduksjon av båndlagte områder: Årnesan friluftsområde H710_10 DR Reduseres i forbindelse med etablering av hytteområde SF54 Langøya Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan 4.8 Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder (PBL 11-8 bokstav c) Vann med restriksjoner (drikkevannskilde). I kommuneplanens arealdel er det avmerket ND-områder (restriksjonsområde for drikkvannskilde) Områdenr. Områdenavn Merknader H110_1 Deskvannet Stokmarknes vannverk H110_3 Merkesvatnet Råmarka reservevannskilde H110_5 Holmsnes Holmsnes vannverk H110_6 Kalsnes Kalsnes vannverk H110_7 Røyrdalen Stokmarknes vannverk H110_8 Trolldalen Massahaugen vannverk H110_9 Lekang Lekang vannverk H110_10 Urdvatnet Melbu vannverk H110_11 Sand Sand vannverk H110_12 Strønstad Strønstad vannverk H110_13 Storvatnet Ny vannkilde for Fiskebølområdet H110_14 Svartvatnet Innlandet vannverk Følgende vilkår må oppfylles før byggetiltak kan godkjennes: - Planer for Storvatnet (ny vannkilde for Fiskebølområdet) skal sendes NVE til uttalelse. 32

34 4.8.2 Småbåthavner og flytebrygger Generelle retningslinjer: 1. Utlegging av flytebrygger bør i størst mulig grad skje i form av samarbeidsprosjekter der flere grunneiere kan samarbeide om et felles anlegg. 2. For flytebrygger som skal betjene 6 båter eller fler kreves det detaljregulering. For småbåthavner kreves detaljregulering. 3. Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som: fra før er påvirket av menneskelig aktivitet (eks. nedlagte industriområder og kaianlegg), i forbindelse med byutvikling, eller i områder hvor det ut fra en helhetlig vurdering er ønskelig med et slikt anlegg slik som S-områder fortrinnsvis da som fellesanlegg. 4. Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som ikke kommer i vesentlig konflikt med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, kulturminner og verdifulle landskapsbilder. 5. Nye småbåthavner skal ha parkeringsareal på land etter gjeldene forskrifter. 6. Nye anlegg skal ha tilstrekkelig med areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.) 7. Flerbruksanlegg skal anlegges med tanke på universell utforming. 8. Nye anlegg skal lokaliseres slik at de ikke gir negative konsekvenser for friluftsliv på land eller på sjø. Båt - og biltrafikken anleggene medfører skal vurderes opp mot dette. 9. Raftssundet: a. Flytebrygge og småbåthavnanlegg skal som hovedregel etableres i områdene Raften, Tengelfjorden, Tennfjorden, og Makkvika/Kongselv. b. Det tillates ikke flytebrygger/ småbåtanlegg i Trongstraumen, området rundt Nordholmen og Åsan eller i annen umiddelbar nærhet til hovedleden. c. Alle anlegg må forelegges Kystverket for uttalelse før tillatelse kan gis. 10. Øvrige anlegg som ikke er nevnt i pkt. 9 må forelegges havnesjefen for uttalelse før tillatelse kan gis. 11. Adkomst og parkering etableres på samme side av riks- og fylkesveier som havnene/ flytebryggene etableres 12. Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner. I kommuneplanens arealdel er det avmerket SH-områder (småbåthavn), og FBR-områder (flytebrygge). Områdenr. Områdenavn Plan Merknader krav Anlegg som fra før er avklart i arealplanen: SH1 Kobbogen, Gjerstad DR Omfatter også parkeringsplass og klubbhus SH3 Kalsnes DR SH4 Stokmarknes DR Utvidelse av nåværende båthavn SH5 Storå DR Omfatter kun bygging av molo FBR1 Brubrekka K Jf., N18 naustanlegg i samme området FBR2 Tengelfjord I DR Gbnr 12/5. Jf, FB10 FBR3 Tengelfjord II K Jf., N20 naustanlegg i samme området. Gbnr 12/6 FBR4 Nesøya i Ingelsfjorden DR Gbnr 9/3 Nye anlegg: FBR5 Slåttnesbogen K Gjelder flytebrygge og liten molo. Gnr, 97/1 FBR6 Kvalsøybogen K Gnr.: 101/18. Eksisterende anlegg. FBR7 Holmsnes K Gnr.: 75/16 FBR8 Vassvik K Gnr. 56/5 FBR9 Andvågen DR Gnr. 62/1. Reguleringsplan må vise hvorledes adkomst og parkering tenkes løst før byggetillatelse kan gis. FBR10 Breivik K Gnr: 68/7. Tiltakshaver må fremlegge sine vurderinger om hvorledes adkomst og parkering tenkes løst før byggetillatelse kan gis. FBR11 Utbjørgnesset DR 46/3 (del av annen etablering. Derfor DR). Det stilles krav om marinarkeologiske undersøkelser før reguleringsplan kan fremmes. FBR12 Årnøya K FBR13 Myrlandsfjorden K Flytte eksisterende brygge vest for kai. FBR14 Hanskjellsvika K Ønsker å få registrert eksisterende brygge FBR15 Tengelfjord III, K Tiltakshaver må fremlegge plan om hvorledes adkomst og parkering tenkes løst før byggetillatelse kan gis. FBR16 Makkvika K 33

35 FBR17 Lonkan, Hamnesset K FBR18 Stokmarknes, Søndre K 65/137 Stokmarknes, K FBR18 65/354 Tømmervika FBR19 Lonkan, Hamnnesset K Gjelder eksisterende anlegg FBR20 Falkfjorden K Gjelder eksisterende anlegg FBR22 Kvalsøybogen I K Skal betjene 4 båteiere. Fellesanlegg. FBR23 Årnøya, Fiskebøl DR Del av naustområde N38. Fellesanlegg for 6 hytter. Raftssundet, ved DR FBR24 Større flytebrygge på 5 * 20 meter Raftsund bru DR Gnr.: 77/25. Eksisterende anlegg som ønskes registrert. Det stilles krav om marinarkeologiske SH6 Sandnes undersøkelser før reguleringsplan kan fremmes, samt arkeologisk vurdering av landområde. SH7 Steilo DR Gnr.: 58/1 SH8 Breivik DR Gnr. 68/2. Det stilles krav om marinarkeologiske undersøkelser før reguleringsplan kan fremmes. SH9 Kongselv DR SH10 Tennfjorden DR Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan Av hensyn til kvalitet, sikkerhet, natur og miljø må følgende forhold må være vurdert, og avklart før anlegg kan godkjennes: dybdeforhold, oppankring av anlegget, havstrømmer, vindforhold, tilgjengelighet for allmennheten i strandsonen og muligheten for å etablere anlegget som et flerbruksanlegg Akvakulturanlegg / flerbruksområder med tiltatt akvakultur / flerbruksområder ikke tillatt akvakultur (Plb 11-7 punkt 6) Generelle retningslinjer: 1. alle eksisterende akvakulturområder avsettes som en bruks akvakulturområder (A) i plankartet. Arealet som avsettes må være stort nok til å omfatte fortøyningsarrangementet. 2. Der hvor fortøyninger kan komme i konflikt med farleder/hvit sektor mv., kan løsningen være å avsette deler av akvakulturområdet/ fortøyningsarealet til et midlere dyp, for eksempel til 25 meters dyp (A-25). 3. Lokalisering av akvakulturanlegg skal ta hensyn til a. kabler i sjøen b. inntegnede ankringsplasser 4. Eventuell tiltak i tilknytning til statlig fiskerihavn, Melbu skal det opprettes dialog med Kystverket på et tidligst mulig tidspunkt for avklaringer i forhold til gjeldende regelverk. I kommuneplanens arealdel er det avmerket flerbruksarealer (NFFFA) med tillatt oppdrettslokalitet samt A-områder for gjeldende lokalitet. Områdenr. Områdenavn Plan krav Merknader Eksisterende anlegg: A1 / A1-25 Stretarneset i Eidsfjorden Gjeldende A2 / A2-25 Sandnes Gjeldende A3 / A3-25 Tømmervikodden Gjeldende A4 / A4-25 Dragnes Gjeldende A5 / A5-25 Grøttøya, Fiskebøl Gjeldende A6 / A6-25 Bulattholmen (Strønstad) Gjeldende A9 / A9-25 Korsnes i Raftsundet Gjeldende A10 / A10-25 Finnkjerka i Raftsundet Gjeldende A11 / A11-25 Sørvika, Raftsundet Gjeldende A12 / A12-25 Helgenes Gjeldende A13 Fiskfjorden Lokaliteten er knyttet opp mot regulert område for landbasert oppdrettvirksomhet. A14 / A14-25 Fiskfjorden Gjeldende A16 Steilo Gjeldende A17 A18 Børøya-nord Ventemerdanlegg A19 Haukenes Gjeldende 34

36 NFFFA1 Eidsfjorden Gjeldende NFFFA4 Ingelsfjorden Gjeldende NFFFA6 Fiskfjorden Gjeldende NFFF Grunnførfjorden Natur / friluftsområde NFFF Morfjorden Natur / friluftsområde Endringer på eksisterende anlegg som planlegges: Nåværende betegnelse: Fremtidig betegnelse: A10 / A10-25 Finnkjerka i Raftsundet Utvides A12 / A12-25 Helgenes Utvides Nye anlegg: A15 / A15-25 Brottøy A20 Langholmen i Eidsfjord Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan - A / A -25 = rene akvakulturområder / akvakulturområder hvor forankring av oppdrettsanlegget er tillatt. Forankringen skal ikke ligge høyere enn 25 meter under vannflaten. - NFFFA = Natur, ferdsel, fiske, friluftsliv, akvakultur - NFFFA -25 = Flerbruksområde hvor forankring av oppdrettsanlegget er tillatt. Forankring skal ikke ligge høyere enn 25 meter under vannflaten Naturområder. Opplysende retningslinjer I kommuneplanens arealdel er det avmerket NOS-områder (naturområder i sjø og vassdrag) Områdenr. Områdenavn Merknader NOS1 Haukenes/Gryttingsnes/Grytting Viktig raste- og oppvekstområde for andefugl. Gryttingvassdraget viktig for anadrome fiskeslag NOS2 Haugsøya, Hadseløya Hekke og oppvekstområde for sjøfugl NOS3 Fiskebølvika Buffersone foran elvemunningen NOS4 Trollfjorden Sjøarealer mellom Ulvøy og Trollfjorden samt selve Trollfjorden NOS5 Ingelsfjorden Viktig område for anadrome fiskeslag Friluftsområder i sjø og vassdrag. I kommuneplanens arealdel er det avmerket FS-områder (friluftsområder i sjø og vassdrag) Områdenr. Områdenavn Merknader FS1 Årnesan, Holmsnes Jf., båndlagt område BF1. FS2 Hestøya, Stokmarknes Nærturområde for Stokmarknes FS3 Hersjanvollen, Haug Nærturområdet for Melbu FS4 Hestsanden Nærturområde for Strønstad / Fiskebøl FS5 Sandøya utafor Helgenes HØ1 Taen Ferdigregulert 35

37 4.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (Pbl 11-7 punkt 2) I kommuneplanens arealdel er det avmerket GS-områder (gang- og sykkelveg) og H-område (havneutbygging). Områdenr. Områdenavn Plankrav Merknader GS1 Gang- sykkelveg. Sortland grense Gjerstad DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS2 Gang- sykkelveg. Grytting Skagen kryss DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS3 Gang- sykkelveg, Tømmervik DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS4 Gang- sykkelveg. Stokmarknes Hadsel kirke DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS5 Gang- sykkelveg. Steilo Gulstad DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS6 Gang- sykkelveg. Melbu Haug DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS7 Gang sykkelveg. Sandnes DR Tiltaket inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan GS8 Gang- sykkelveg. Børøya DR Under regulering i forbindelse med reguleringsplan - industriområdet P2 Lillebørøya DR Parkeringsplass P3 Osen, Melbu DR Parkeringsplass P4 Raftssund bru DR Parkeringsplass P5 Raftsundet bru øst DR Parkering / busslomme P6 Kallsnes DR H1 Stokmarknes havn DR Utvidelser av havneområdet Nye tiltak: GS9 Fiskebøl gang og sykkelvei DR Plankrav hjemlet i ny PBL fra : DR= Detaljregulering K = Kommuneplan 4.10 Oversiktsplanrestriksjoner (PBL 11-7 Pkt. 6) Viktige vassdrag for oppgang av anadrome fiskeslag. Opplysende retningslinjer: Hensynssone rundt vassdrag med anadrome fiskeslag settes til 100 meter fra vannkant. Innenfor sonen er bebyggelse ikke tillatt. Planbestemmelsen gis ikke tilbakevirkende kraft. Områdenr.: Navn Anadrome fiskeslag H560_19 Gryttingelva Laks, sjøørret og sjørøye H560_19 Haukenesvassdraget Sjøørret H560_19 Frøelva, Skagen Sjøørret H560_19 Bitterstadelva Sjøørret H560_19 Vikelva Sjøørret H560_19 Bergvikelva Sjøørret H560_19 Krokelva, Vatndalen Laks og sjøørret H560_19 Flatsetelva Sjøørret H560_19 Gulstadelva Sjøørret H560_19 Grunnførfjordelva Laks og sjøørret H560_19 Falkfjordvassdraget Sjøørret og sjørøye H560_19 Grunnfjordelva, Raftssundet Laks og sjøørret H560_14 Kongselva Laks og sjøørret H560_15 Fløvatnvassdraget Laks, sjøørret og sjørøye H560_19 Kaljordelva Laks, sjøørret og sjørøye H560_16 Fiskfjordelva Laks, sjøørret og sjørøye 36

38 Naturreservat vernet av statlige myndigheter. Opplysende retningslinjer I kommuneplanens arealdel er det avmerket NR-områder (Naturreservat / landskapsvernområder) Områdenr. Områdenavn Merknader H720_1 Ulvøyværet Sentral funksjon som hekke- og myte (fjærfelling) område for sjøfugl. Området har stor bestand av steinkobbe. H720_2 Grunnfør Området har botaniske, ornitologiske og kvartærgeologiske verdier. Området er klassifisert som internasjonalt viktig trekkområde for kortnebbgås. H720_3 Lågen, Grunnfør Ornitologiske og kvartærgeologiske verdier. Området er et av de mest interessante hekkeområdene for våtmarksfugl i regionen. H720_4 Morfjorden / Sommarhus Området er et av de mest interessante sanddyneområdene i landsdelen. H720_5 Seløya Verdifullt som hekkeområde for sjøfugl, spesielt for gråmåke. H720_6 Fiskebølvassdraget Området er vernet gjennom vedtak i 1993, jf. Verneplan IV. H720_7 Området fra Lonkan til Møysalen og øvre Fiskfjorddalen & Møysalen nasjonalpark Landskapsvernområde 67 km². Vernet etter lov om naturvern. I tillegg Møysalen nasjonalpark. Parken ble opprettet i 2003, for å «bevare et intakt utsnitt av et kystalpint landskap, sikre det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, og sikre kulturminner mot skader og ødeleggelser» og den dekker 51,2 km² Retningslinjer i LNFR områder LNFR-områder hvor friluftsliv er dominerende. Opplysende retningslinjer I kommuneplanens arealdel er det avmerket LNFR-områder hvor friluftsliv er dominerende (H530) Områdenr. Områdenavn Merknader H530_1 Langvassdalen Området utvidet i betydelig grad H530_2 Grønningnakken H530_3 Kjørstadbvannet Området utvidet i betydelig grad H530_4 H530_5 H530_6 H530_7 H530_8 H530_9 H530_10 H530_11 H530_12 H530_13 H530_14 H530_15 Råmarka Stokmarknes- / Bergvikmarka Hestøya, Stokmarknes Stokmarknesmarka / Hadselåsen Lekangdalen Grunnfør Hestsanden Austpollen / Austpolldalen Falkfjorden / Langdalen Sandøya Kaljordvannet Gryttingvatnet H530_16 Børøya Øvre deler av Børøya H530_17 Straumfjorden/ Fallet Gode fiskeplasser LNFR-områder hvor natur er dominerende. Opplysende retningslinjer I kommuneplanens arealdel er det avmerket LNFR-områder hvor hensynet til naturvern er viktig (H560) Områdenr. Områdenavn Merknader H560_1 H560_2 H560_3 H560_4 H560_5 Gryttingdalen/ Gjerstadfjellet. Haukenes/ Gryttingsneset. Hankarneset Skagenkrysset Skjervøyan og Kalsnesøya Harparen og Litl-Harparen Lett tilgjengelig og velegnet som turområde hele året. Gryttingvatnet er tilrettelagt med parkering, rasteplass, flytebrygge mm og kan brukes av bevegelseshemmede. Hytteområdet inne i dalen benytter dette aktivt som utgangspunkt for friluftslivsaktiviteter. Verdifull lokalitet som raste- og hekkeområde for ender og vadefugl. Verdifull lokalitet som raste- og hekkeområde for ender og vadefugl. Verdifullt område for hekkende sjøfugl og som båtutfartsområde. Verdifullt område for hekkende sjøfugl og som båtutfartsområde. 37

39 H560_6 Holmsnesøya. Viktig område for hekkende sjøfugl og rype. H560_7 Risøya. Område av betydning som hekkeområde for gås og rype H560_8 Jæva. Hekkeområde for sjøfugl H560_9 Sæterfjellet/ Verdifullt friluftsområde og med kvartærgeologiske kvaliteter. Stor verdi knyttet til områdets ornitologiske Vatndalen. funksjon. H560_10 Fiskebøldalen. Vernet vassdrag. Mye brukt tur- og friluftsområde. Lett tilgjengelig med mulighet for fiske i vassdraget H560_11 Slått- og Vedøya Hekkeområde for sjøfugl. H560_12 Raftsundet vest, Internasjonalt kjent naturområde, bl.a. som følge av hurtigrutas besøk her. Staten v/direktoratet for og Ulvøya. naturforvaltning har gjort gjeldende forkjøpsrett til deler av området ut fra hensyn til natur- og friluftsliv. H560_13 Brakøya Ligger i et viktig landskapsområde med Trollfjorden som nærmeste nabo. Derfor er området i den nye arealplanen gitt formål som retningslinjeområde med hovedvekt på natur. Det vil likevel åpnes for at tidligere virksomheter (landbruks- og handelsvirksomhet) kan videreføres og utvikles i tråd med de naturgitte forhold. H560_14 Raftsundet Øst. Strandområdene er verdifulle bl.a. som landgangsområder i forbindelse med båtutfart og annet sjørettet friluftsliv. Omgivelsene er spesielt naturskjønne og representerer også en stor estetisk verdi for folk som bruker Raftsundet som ferdselsåre, bl.a. reisende med hurtigruta. H560_15 Ingelsfjord/ Fløvatnet Attraktivt område for fiske og friluftslivsaktiviteter H560_16 Fiskfjorden Attraktivt område for fiske og friluftslivsaktiviteter H560_17 Sandøya H560_18 Fleines, Lyngøya og Sandholmen Attraktivt område for fiske og friluftslivsaktiviteter 4.12 Generelle bestemmelser som ikke er knyttet til spesielle kategorier Byggeforbud langs sjø og vassdrag, Pbl Plan- og bygningslovens forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen (alminnelig høyvann) gjelder generelt i hele kommunen. I tillegg innenfor en sone på 50 meter langs vassdrag og vann tillates ikke fradeling og bygging av ny bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse. 2. Disse områdene er unntatt fra det generelle byggeforbudet langs sjø, vassdrag og vann: 2.1. Forbudet gjelder ikke naust, og eller tiltak som er nødvendig for landbruk, fiske, havbruk, samferdsel eller forsvaret Forbudet gjelder ikke områder definert som spredt bolig og fritidsbebyggelse, her gjelder 50 meter, med unntak av følgende områder: Raftsundet øst der hvor fylkesvegen er nærmere enn 50 meter fra sjøen, her gjelder fylkesveg 868 som bygge- og delegrense mot sjø. 3. I områder definert som bolig, spredt bolig og fritidsbebyggelse kan tillatelse til oppføring av naust, flytebrygge og småbåthavn tillates etter en konkret vurdering og etter lokale forhold. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, pkt. 7.2: I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: - Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. - Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. - Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig. - I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av tiltak dermed ikke er mulig, vil kommunen ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynet til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. - Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100- metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran. - Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. - Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. 38

40 Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrumsog næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger Automatisk fredete kulturminner Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele planområdet. Jf. 3, 1. ledd. Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Jf. 8, 1. ledd: "Vil noen sette i gang tiltak som kan virke innpå å automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er komme fram til adressaten." Vedkommende myndigheter er: Kulturminner i Nordland, Nordland fylkeskommune Sametinget for samiske kulturminner Kulturminneloven (kml) verner kulturminner under vann på to måter. Er kulturminner et såkalt automatisk fredet kulturminne (fast kulturminne fra før 1537 eller et fast samisk kulturminne som er eldre enn 100 gir) er det fredet direkte gjennom loven, jfr. kml 4 I. og 2. ledd. Også skipsfunn er beskyttet direkte av loven, men ikke fredet som fredet kulturminner. Etter kml 14 tilhører funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, eller deler av slike ting i utgangspunktet staten. Det er forbudt med handlinger eller tiltak som kan skade skipsfunn, jf 14, 2. ledd. Som ansvarlig myndighet for forvaltning av kulturminner under vann, er det viktig at Tromsø Museum blir trukket inn i planleggingsprosessen på et tidlig stadium. Å gi innspill til arealplaner som kommunedelplaner, kystsoneplan og havneplan er et forebyggende arbeid som forhindrer konflikter i forvaltning av kulturminner på et senere tidspunkt Hensynssoner (PBL fra , 11-8, 2. ledd bokstav a). I kommuneplanens arealdel er det avmerket HS-områder (hensynssoner) Områdenr. Områdenavn Merknader H190 H190 Restriksjonsplan / Hindergrense for Stokmarknes lufthavn. Restriksjonsplan / Instrumentgrense for Stokmarknes lufthavn. Nytt innspill fra Avinor: H190 Hensynssoner og restriksjonsplan m/ bestemmelser - Stokmarknes lufthavn. Planbestemmelser: Det er innarbeidet hensynssoner (høyderestriksjonene) med tilhørende bestemmelser i medhold av BRA-kartet for Stokmarknes lufthavn. Høyderestriksjoner/byggerestriksjoner omkring Stokmarknes lufthavn (H190): Innenfor hensynssone H190 gjelder de høyderestriksjoner som er angitt med koter (sorte streksymboler) på restriksjonsplanen/byggerestriksjonskartet for Stokmarknes lufthavn, Avinors tegning ENSK-P-10 datert For områder beliggende mellom de viste koter, skal høyderestriksjonen beregnes gjennom interpolasjon. Innenfor restriksjonsområdet kan det ikke etableres hinder (bygninger, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger) som overstiger høyderestriksjonene som angitt på plankartet. Vegetasjon skal holdes under hinderflatene, og nødvendig fjerning av vegetasjon vil bli gjennomført av Avinor. Saksbehandlingsrutine nevnt senere gjelder for håndtering av utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen på Stokmarknes lufthavn. Alle nye reguleringsplaner innenfor hensynssone H190 skal innarbeide høyderestriksjonene i form av egen hensynssone på reguleringsplanene, jf Plan og bygningsloven 12-6 og Alternativt må det i nye reguleringsplaner angis bestemmelser med maksimal tillatt mønehøyde på bygninger og anlegg som ikke overstiger høyderestriksjonene i restriksjonsplanen/byggerestriksjonskartet. Alle søknader om etablering av nye bygninger og anlegg innenfor hensynssone H190, dvs, områder med byggerestriksjoner rundt navigasjonsinstrumenter ved Stokmarknes lufthavn vist med røde streksymboler på Avinors tegning ENSK-P-10 datert , skal håndteres etter saksbehandlingsrutine nevnt senere. Hensynssone, Gul støysone rundt Stokmarknes lufthavn (H-220): Innenfor gul støysone, hensynssone H220, kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ved søknad om tillatelse etter Plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 for tiltak på bolig innenfor hensynssone H220, skal det utarbeides rapport med bygningstegninger og utomhusplan som viser støyavskjerming i henhold til teknisk forskrift. Nødvendige støyreduserende tiltak skal være gjennomført før ferdigattest kan gis. Villedende belysning ved Stokmarknes lufthavn 39

41 Avinor skal høres i forbindelse med søknad om tiltak som endrer lyssettingen rundt lufthavnen og som kan ha innvirkning på sikkerheten for Iufttrafikken. Følgende vilkår gjelder før byggetiltak rundt lufthavnen samt NAV-anleggene kan godkjennes: Normal saksgang i forhold til utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen i restriksjonsplan/byggerestriksjonskart (BRA-kart) fra Avinor, tegning ENSK-P-10 datert , jf i Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2: Lov om luftfart stiller som krav at det for drift av flyplasser skal foreligge en konsesjon og en teknisk/ operativ godkjenning. Som en del av godkjenningsvilkårene forutsettes det at det utarbeides et BRA-kart med fastsettelse av hinderflater i medhold av 10-1 i Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2. Fastsatte hinderflater skal være et redskap for å definere hvilke objekter på og rundt flyplassen som er å anse som hinder. Hinderflatene består blant annet av utflygingsflater, innflygingsflater, indre innflygingsflater, horisontalflate, sideflater, indre sideflater og konisk flate. Her følger en prinsippskisse som viser de ulike hinderflatene rundt rullebanen: Innenfor områder avgrenset av høyderestriksjoner rundt rullebanen i medhold av Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2, kapittel 10, gjelder de høyderestriksjoner som er angitt med sorte streksymbol på BRA-kartet for Stokmarknes lufthavn, tegning ENSK-P-10 datert Disse høyderestriksjonene skal sikre hinderfrihet under inn- og utflygning. Avgrensningen av områder underlagt de aktuelle høyderestriksjonene, avmerkes som hensynssone på arealdelen til kommuneplanen. Det er byggeforbud for tiltak som penetrerer/skjærer gjennom hinderflatene som er definert i overnevnte BRA-kart. Kommunen skal først kontrollere om et omsøkt tiltak er under eller over hinderflatene rundt rullebanen. Dersom tiltaket penetrerer/skjærer gjennom hinderflatene, er det i strid med høyderestriksjonene etter BSL E 3-2, kapittel 10, og derved underlagt dispensasjonsbehandling: En søknad om dispensasjon må rettes til Avinor, Postboks 150, 2061 Gardermoen. Avinor vil forelegge saken for Luftfartsfilsynet som har dispensasjonsmyndighet i medhold av BSL E 3-2, Luftfartstilsynet foretar endelig behandling av dispensasjonssøknaden. Luftfartstilsynet kan i forbindelse med dispensasjonsbehandling forlange at utbygger bekoster en risikoanalyse for tiltaket, utført av firma som har nødvendig kompetanse på området. Høyderestriksjonskart som er lagt inn i arealplankartet: Normal saksgang i forhold til utsjekk mot hinderflatene rundt navigasjonsanleggene i restriksjonsplan/ byggerestriksjonskart (BRA-kart) fra Avinor, tegning ENSK-P-10 datert : Innenfor områder avgrenset av høyderestriksjoner rundt navigasjonsanlegg (NAV-anlegg), gjelder de høyderestriksjoner som er angitt med røde streksymbol på BRA-kartet for Stokmarknes lufthavn, tegning ENSK-P-10 datert Disse høyderestriksjonene skal sikre NAV-anleggene nødvendig funksjonsdykfighet. Avgrensningen av områder underlagt aktuelle høyderestriksjoner for hvert enkelt NAV-anlegg, avmerkes som hensynssone på arealdelen til kommuneplanen. Saksbehandling ved byggesøknad innenfor byggerestriksjonsflatene (BRA-flatene) til navigasjonsanleggene, er som følger: Kommunen skal i første omgang kun kontrollere at BRA-flatene ikke brytes. Dette sikrer at det ikke blir unødvendig mye saksbehandling i forbindelse med den første vurderingen. Dersom bygget eller konstruksjonen ikke bryter BRA-flatene danner dette et grunnlag for at bygget kan tillates oppført med hensyn til 40

42 kravene som gjelder NAV-anlegg for lufthavnen. Dersom bygget eller konstruksjonen bryter BRA-flatene skal en fagspesialist foreta en radioteknisk analyse av forholdet. Saken sendes inn til Avinor, Postboks 150, 2061 Gardermoen, for gjennomgang av fagspesialist. Dersom analysen viser at den radiotekniske virkningen er under en, på forhånd klart definert akseptabel grense, er dette et grunnlag for at bygget kan tillates oppført med hensyn til kravene som gjelder NAV-anlegg for lufthavnen. Dersom analysen viser at den radiotekniske virkningen overskrider den akseptable grensen, kan bygget ikke anbefales oppført i den foreslåtte posisjonen. Avslaget skal begrunnelse av Avinor, og det bør medfølge et forslag til endringer som vil kunne bringe virkningen under de akseptable grenser. Nedenfor vises flytskjema ved byggesøknad for tiltak innenfor BRA-flatene til navigasjonsanleggene: Klima- og miljø I samfunnsdelen er følgende retningslinjer for klima- og miljøpolitikk beskrevet: Fastsette mål for redusert forbruk; inkludert energiforbruk Utvikle en mer bærekraftig transport Fastsette lokale klimamål Ta vare på det biologiske mangfoldet Fastsette mål for en bærekraftig, lokal næringspolitikk Opplysende retningslinjer I all framtidig arealplanlegging skal klima, miljø og energibruk inngå som fast punkt i utredningene. Det skal gis en beskrivelse som synliggjør utfordringer, konsekvenser og avbøtende tiltak. Klimaplanens føringer: Hadsel er allerede en klimaeffektiv kommune og har blant de laveste utslipp per innbygger i regionen Vesterålen. Utfordringer og muligheter: - Finne klimaeffektive energiløsninger som bidrar til lokal verdiskaping - Enøktiltak i bygg - Innen transportsektoren kan nåværende og fremtidige utbyggingstiltak bidra til utslippsreduksjoner og økninger - avhengig av hvilke tiltak som blir realisert. Alle tiltak må derfor underlegges klimautredninger som synliggjør tiltakets virkning på det totale klimautslippet i kommunen. - Utvikle, og legge til rette for biogassteknologi rundt avfallshåndtering i regionen. Hovedmål: Gjennom konkrete tiltak og aktiviteter skal Hadsel kommune - i samarbeid med lokale næringsaktører bidra til økt lokal produksjon av grønn energi og en reduksjon av klimautslippene. I planperioden skal Hadsel kommune i samarbeid med lokale næringsaktører: a) Redusere klimautslipp med 15 % b) Øke lokal produksjon av grønn kraft med 100 % c) Redusere spesifikk energibruk og klimautslipp fra kommunal virksomhet med 15 % Klima- og energiplanen som delplan skal være sektorovergripende, og føringene fra denne skal implementeres i andre relevante delplaner. 41

43 Del V Politisk behandling av planforslaget: Revidering av kommuneplanens arealdel - sluttbehandling Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2014 Kommunestyret /2014 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2013/1907 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Kommunestyret Repr. Renathe Johnsen, Ap, satte fram følgende forslag på vegne av Ap, Sp, SV, Krf og uavhengig repr.: Årnesan friluftsområde Holmsnes justering av området. BF1 tas ut av arealplan og SF54 til kommunestyret får «kartlegging av friluftsområder i kommunen. Repr. Hjørdis Nilsen, Ap, satte fram følgende forslag på vegne av Ap, Sp, SV, Krf og uavhengig repr.: B 24 tas ut av planen. Votering: Begge forslagene fra Ap fikk 12 stemmer (Ap, Sp, SV, Krf og uavhengig repr.) og falt. 13 stemmer mot (Frp, H, V, MOS). Det ble stemt over kommuneplanens arealdel i sin helhet og som ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 11-5, 11-6 og vedtar kommunestyret det fremlagte forslag til revidert arealplan for Hadsel kommune med følgende endringer: 1. Planperioden endres fra til Arealplankartene fra 2.gangshøringen endres på følgende punkter: a. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s.53: SF56 Husbydalen (Område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt) endres fra SF til båndlagt område for fremtidig regulering til hytteformål H710. b. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s.53: SF43 Ørnheia og SF44-Vatndalen (Områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt) er bare avmerket i kartene. Planutvalget har frarådet disse men kartene ble ikke rettet. Områdene tas ut av plankartet. c. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 8: Foreslått område B27 ved Kvanntoelva formålsendres til SB (område der spredt boligbygging er tillatt) da et slikt formål tillater både boliger og hytter. Det tillates oppført opp til 15 enheter i området og det stilles 42

44 krav om detaljregulering som også inkluderer bryggeanlegg. Bryggeanlegget må gjøres tilgjengelig for bruk for de som skal bebygge området, og det anbefales tiltakshaver å gjøre anlegget også tilgjengelig for andre i området. d. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 6: Område på Ingelsfjordnesset til redskapsbod og naust tas inn igjen i planen som SB-område uten krav til reguleringsplan. e. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 8: Område FB16 i Morfjorden (til hyttebebyggelse). Foreslått område i forslaget til arealplan justeres slik at dyrka mark hensyntas. f. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 33: Vedr. oppdrettslokaliteter i Helgeneshavn og Finnkjerka. Kommunen justerer grensene for oppdrettsanlegg i Finnkjerka og Helgeneshavn i kommuneplanens arealdel slik som foreslått fra Nordlaks AS. g. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 43/44: Vedr. hensynssone for friluftsliv mellom Ytre Straumfjorden og fallet: Hensynssone H530_17 justeres slik som foreslått. Område som frigis fra hensynssonen tilbakeføres til FB3. Flytebrygge avmerkes, og benevnes i arealplanen slik som skissert fra tiltakshaver. h. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 53: Boligområde B25 på Fiskebøl reduseres slik som vist i forhold til gårdskart på internett slik at jordbruks- og beiteområder utelates. i. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 53: Flerbruksområde i sjø, NFFFA5 Lonkanfjorden fjernes fra arealplanen. j. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 62: Hensynssoner for drikkevannsforsyning på Langøya H110_2 og H110_4 tas ut av arealplanen. Disse er lenger ikke aktuelle. k. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 63: Oppdrettslokaliteter for skjell A7 i Sløverfjorden og A8 i Higravfjorden tas ut av planforslaget i og med at områdene ikke lenger driftes. Parkeringsareal P4 ved Raftssund bru formålsendres og innlemmes i AB9. Areal sør for AB9 i Raftssundet avmerket med oransje avgrensing i kartskisse formålsendres fra LNFR til AB9. --o0o-- Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak med endringer i arealplanen, merknadsbehandling og planbestemmelsen som fremkommer i skriv fra Nordland fylkeskommune og notat fra kommuneplanlegger. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 11-5, 11-6 og vedtar kommunestyret det fremlagte forslag til revidert arealplan for Hadsel kommune med følgende endringer: 3. Planperioden endres fra til Arealplankartene fra 2.gangshøringen endres på følgende punkter: a. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s.53: SF56 Husbydalen (Område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt) endres fra SF til båndlagt område for fremtidig regulering til hytteformål H

45 b. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s.53: SF43 Ørnheia og SF44-Vatndalen (Områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt) er bare avmerket i kartene. Planutvalget har frarådet disse men kartene ble ikke rettet. Områdene tas ut av plankartet. c. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 8: Foreslått område B27 ved Kvanntoelva formålsendres til SB (område der spredt boligbygging er tillatt) da et slikt formål tillater både boliger og hytter. Det tillates oppført opp til 15 enheter i området og det stilles krav om detaljregulering som også inkluderer bryggeanlegg. Bryggeanlegget må gjøres tilgjengelig for bruk for de som skal bebygge området, og det anbefales tiltakshaver å gjøre anlegget også tilgjengelig for andre i området. d. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 6: Område på Ingelsfjordnesset til redskapsbod og naust tas inn igjen i planen som SB-område uten krav til reguleringsplan. e. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 8: Område FB16 i Morfjorden (til hyttebebyggelse). Foreslått område i forslaget til arealplan justeres slik at dyrka mark hensyntas. f. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 33: Vedr. oppdrettslokaliteter i Helgeneshavn og Finnkjerka. Kommunen justerer grensene for oppdrettsanlegg i Finnkjerka og Helgeneshavn i kommuneplanens arealdel slik som foreslått fra Nordlaks AS. g. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 43/44: Vedr. hensynssone for friluftsliv mellom Ytre Straumfjorden og fallet: Hensynssone H530_17 justeres slik som foreslått. Område som frigis fra hensynssonen tilbakeføres til FB3. Flytebrygge avmerkes, og benevnes i arealplanen slik som skissert fra tiltakshaver. h. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 53: Boligområde B25 på Fiskebøl reduseres slik som vist i forhold til gårdskart på internett slik at jordbruks- og beiteområder utelates. i. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 53: Flerbruksområde i sjø, NFFFA5 Lonkanfjorden fjernes fra arealplanen. j. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 62: Hensynssoner for drikkevannsforsyning på Langøya H110_2 og H110_4 tas ut av arealplanen. Disse er lenger ikke aktuelle. k. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 63: Oppdrettslokaliteter for skjell A7 i Sløverfjorden og A8 i Higravfjorden tas ut av planforslaget i og med at områdene ikke lenger driftes. Parkeringsareal P4 ved Raftssund bru formålsendres og innlemmes i AB9. Areal sør for AB9 i Raftssundet avmerket med oransje avgrensing i kartskisse formålsendres fra LNFR til AB9. --o0o-- Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 11-5, 11-6 og vedtar kommunestyret det fremlagte forslag til revidert arealplan for Hadsel kommune med følgende endringer: 5. Planperioden endres fra til Arealplankartene fra 2.gangshøringen endres på følgende punkter: a. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s.53: SF56 Husbydalen (Område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt) endres fra SF til båndlagt område for fremtidig regulering til hytteformål H710. b. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s.53: SF43 Ørnheia og SF44-Vatndalen (Områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt) er bare avmerket i kartene. Planutvalget har 44

46 frarådet disse men kartene ble ikke rettet. Områdene tas ut av plankartet. c. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 8: Foreslått område B27 ved Kvanntoelva formålsendres til SB (område der spredt boligbygging er tillatt) da et slikt formål tillater både boliger og hytter. Det tillates oppført opp til 15 enheter i området og det stilles krav om detaljregulering som også inkluderer bryggeanlegg. Bryggeanlegget må gjøres tilgjengelig for bruk for de som skal bebygge området, og det anbefales tiltakshaver å gjøre anlegget også tilgjengelig for andre i området. d. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 6: Område på Ingelsfjordnesset til redskapsbod og naust tas inn igjen i planen som SB-område uten krav til reguleringsplan. e. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 8: Område FB16 i Morfjorden (til hyttebebyggelse). Foreslått område i forslaget til arealplan justeres slik at dyrka mark hensyntas. f. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 33: Vedr. oppdrettslokaliteter i Helgeneshavn og Finnkjerka. Kommunen justerer grensene for oppdrettsanlegg i Finnkjerka og Helgeneshavn i kommuneplanens arealdel slik som foreslått fra Nordlaks AS. g. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 43/44: Vedr. hensynssone for friluftsliv mellom Ytre Straumfjorden og fallet: Hensynssone H530_17 justeres slik som foreslått. Område som frigis fra hensynssonen tilbakeføres til FB3. Flytebrygge avmerkes, og benevnes i arealplanen slik som skissert fra tiltakshaver. h. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 53: Boligområde B25 på Fiskebøl reduseres slik som vist i forhold til gårdskart på internett slik at jordbruks- og beiteområder utelates. i. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 53: Flerbruksområde i sjø, NFFFA5 Lonkanfjorden fjernes fra arealplanen. j. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 62: Hensynssoner for drikkevannsforsyning på Langøya H110_2 og H110_4 tas ut av arealplanen. Disse er lenger ikke aktuelle. k. Jf. merknadsbehandlingen 2.høring s. 63: Oppdrettslokaliteter for skjell A7 i Sløverfjorden og A8 i Higravfjorden tas ut av planforslaget i og med at områdene ikke lenger driftes. Parkeringsareal P4 ved Raftssund bru formålsendres og innlemmes i AB9. Areal sør for AB9 i Raftssundet avmerket med oransje avgrensing i kartskisse formålsendres fra LNFR til AB9. Sakens bakgrunn Kommunestyret vedtok styringsdokument for Hadsel kommune Her ble bl.a. følgende vedtatt (sitat): «Kommunestyret vedtar å starte rullering av kommuneplanens arealdel. Arbeidet gjennomføres i løpet av Følgende temaer skal prioriteres: Havbruksarealer, boarealer, næringsarealer, fritidsområder, reiseliv, NLF 1 områder m/spredt boligbygging, byggegrense sjø, flytebrygger og masseuttak». Som følge av vedtaket og i medhold av plan og bygningsloven ble her utarbeidet og vedtatt et planprogram Planprogrammet var førende for de utredningstemaer rulleringen skulle omhandle. Her ble bolig- og næringsarealer spesielt prioritert. Planarbeidet ble kunngjort i august 2012 med oppfordring til befolkningen om å komme med innspill. Innkomne forslag ble så behandlet av planutvalget og den ble det første planforslaget lagt ut til offentlig høring. Det innkom en rekke innsigelser og merknader. Dette medførte at man valgte å gå igjennom planforslaget på nytt, og et revidert forslag så ble lagt ut den etter forutgående behandling i planutvalget. Nye tiltak som man foreslår tatt med i planen fremkommer i planbestemmelsene og kartene. Tiltak man ikke tilrår står i konsekvensvurderingen (rød heading), og noen av disse er også kommentert i merknadsbehandlingene. Saken legges med dette frem for politisk behandling. Fakta i saken 45

47 Det har innkommet 120 innspill til arealplanen. De fleste av disse går på nye tiltak, noen på forslag til endringer av eksisterende tiltak/ områder, og enkelte på forslag til endringer av planbestemmelser. Hvert innspill er behandlet i dokumentet Konsekvensvurdering nye utbyggingstiltak. Etter 1. gangshøringen innkom her innsigelser fra fylkesmannen, fylkeskommunen, NVE, reindriftsforvaltningen og sametinget tilsvarende 20 innsigelser. I tillegg innkom 68 merknader. Etter dette ble her avholdt møte med fylkeskommunen og fylkesmannen og man utarbeidet så et revidert planforslag som ble lagt ut på høring. Merknadene er for øvrig behandlet i dokumentet Merknadsbehandling 1.gangshøring. Etter 2.gangshøringen innkom 2 innsigelser og 33 merknader. Disse er behandlet i dokumentet Merknadsbehandling 2.gangshøring. Forslag til kommuneplanens arealdel består av tekstdel med planbeskrivelse, bestemmelser, og retningslinjer, samt ulike plankart. Til grunn for tekst- og kartdelen er konsekvensvurderingen av innkomne innspill, samt merknadsbehandlingene i forhold til innkomne merknader. Vurderinger Innledning: I henhold til planprogrammet har det vært særlig fokus på bo- og næringsarealer i prosessen da disse områdene ansees som strategisk viktige for kommunen for å få en positiv samfunnsutvikling slik som kommuneplanen samfunnsdel og styringsdokumentet legger opp til. Også andre områder er prioritert bl.a. områder til hyttebebyggelse. Planens overordnede virkning for Hadsel: En oversikt over planens overordnede virkninger for Hadselsamfunnet finnes i planbestemmelsenes del 2, s. 9. Planprosess og medvirkning: Denne gangen har en lagt opp til en noe enklere planprosess jfr. den omfattende behandlingen planen fikk i Arealspørsmål som ble avklart i gjeldende kommuneplan, og som ikke er gjennomførte og som fremdeles skal gjelde, vil ligge inne i planen uten at dette er kommentert, men vist som eksisterende arealbruk. I den grad det er utarbeidet nye reguleringsplaner der arealbruken ikke er i samsvar med kommuneplanen, er disse innarbeidet i kommuneplanens arealdel uten kommentarer og vist som eksisterende arealbruk. Nye innspill er behandlet og de av disse man anbefaler er tatt med i planbestemmelsene og kartdelen. Verbaldelen er endret der man har sett dette som nødvendig og/ eller hensiktsmessig og tilføyelser og endringer er gjort der dette måtte gjøres. Det samme gjelder for kartdelen. En har forsøkt å legge opp til ulike former for medvirkning så langt det har latt seg gjøre. Gjennom lokalavisene har kommunen kunngjort planprosessen slik som plan- og bygningsloven krever. I tillegg har man vært aktiv ovenfor pressen med oppfordring til å skrive om planarbeidet, noe man har lykkes med. I tillegg har pressen på eget initiativ tatt opp temaer som de selv mener er viktige. Kommunens hjemmeside er også aktivt benyttet. I tillegg har man i samarbeid med det politiske miljøet avholdt åpent folkemøte, samt hatt folkemøte i en enkelt sak. Også enkeltmøter med noen aktører, innspillshavere og privatpersoner er gjennomført. I tillegg må nevnes at rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, barn og unges representant i plansaker og folkehelsekoordinator er kontaktet og har avgitt sin uttalelse. Også eldrerådet er kontaktet. Behandling av innspill til arealdelen: Det vises til konsekvensvurderingen og merknadsbehandlingene hvor tiltakene er behandlet. I konsekvensvurderingen er samtlige innspill vurdert. For lesbarhetens skyld er de tiltak man har gått inn for merket med grønn heading, de tiltak man fraråder er merket med rød og de tiltakene som hører inn under annet plannivå, dvs. reguleringsplan er merket blå. De tiltak som er anbefalt tatt med i arealplanen er nevnt i planbestemmelsene under hvert formålskapittel under «Nye tiltak» og avtegnet i plankartet. De tiltak man ikke har gått inn for står kun nevnt i konsekvensvurderingen og merknadsbehandlingene. 46

48 Det gjøres oppmerksom på at kartene som legges frem for politisk behandling er fra 2.gangshøringen. De endringer man bestemmer seg for etter 2.gangshøringen vil således påvirke kartene. Planperiode: Planperioden i nåværende plan er , dvs. 10 år. Denne anbefales endret, ved at den følger minst tre valgperioder (12 år), noe som er vanlig. Etter samråd med fylkeskommunen vil rådmannen foreslå at planen gjelder ut denne perioden og tre perioder til, noe som blir 13 år. Kommunestyret står fritt til å vedta en ny rullering av kommuneplanens arealdel når som helst innenfor denne perioden. Imidlertid er det viktig å være klar over at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest et år etter konstituering skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer, jf. Plb og 3 avsnitt. Konklusjon Det vises til vedlagte forslag til arealplan, og foreslåtte endringer i forhold til plankartene i innstillingen. Planforslaget vurderes å imøtekomme kommunestyrets vedtak av styringsdokument , sak PS-164/2011, om rullering av arealplanen. Vedlegg som hører til saken: Tekstdokumenter: AREALPLAN - Retningslinjer og planbestemmelser sluttbehandling AREALPLAN - Konsekvensvurdering sluttbehandling AREALPLAN - Merknadsbehandling - 1.gangshøring AREALPLAN - Merknadsbehandling - 2.gangshøring Kart: HADSEL KOMMUNE - Arealplan med tittelfelt SONE A-Langøya SONE B-Hadseløya SONE C1-Strandlandet SONE C2-Raftsundet SONE D-Innlandet STOKMARKNES-utsnitt SANDNES-utsnitt MELBU-utsnitt FISKEBØL-utsnitt AREALPLAN - Ras og skredfare TITTELFELT Politiske behandlinger: Kommunestyrets vedtak av styringsdokument , sak PS-164/2011, Formannskapet/ planutvalgets vedtak av planprogram, sak PS-9/2012, Formannskapet/ planutvalgets vedtak av planutkast til 1.gangshøring, sak PS-15/2013, Formannskapet/ planutvalgets vedtak. Endring av fremdriftsplan, sak PS-70/2013, Formannskapet/ planutvalgets vedtak av planutkast til 2.gangshøring, sak PS-110/2013,

49 Kommuneplanens arealdel - mindre endringer i planbestemmelsene Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2014 Kommunestyret /2014 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2013/1907 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Kommunestyret Kommunestyret vedtok enstemmig formannskapets innstilling. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar følgende endringer i arealplanens planbestemmelser: Naust, nytt pkt. 3 på s. 25: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke naust. Flytebrygger og båthavner, nytt pkt. 12: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner. Byggeområder, endring av pkt. 4.1, siste ledd: Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet. Behandling i formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende endringer i arealplanens planbestemmelser: Naust, nytt pkt. 3 på s. 25: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke naust. Flytebrygger og båthavner, nytt pkt. 12: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner. Byggeområder, endring av pkt. 4.1, siste ledd: Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende endringer i arealplanens planbestemmelser: Naust, nytt pkt. 3 på s. 25: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke naust. 48

50 Flytebrygger og båthavner, nytt pkt. 12: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner. Byggeområder, endring av pkt. 4.1, siste ledd: Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet. Sakens bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 36/2014 den fremlagt forslag til kommuneplanens arealdel. I ettertid har teknisk forvaltning foretatt opplæring av sine ansatte og servicetorget i bruk av den nye arealdelen. I den forbindelse ble her oppdaget tre forhold i planbestemmelsene som gjør bruk av planen i byggesaks-behandlingen vanskelig. Med bakgrunn i dette fremmes en endringssak med hensikt å rette opp forholdene. Fakta i saken Naust, flytebrygger og båthavner (j.fr. planbestemmelsene s. 25, vilkår, og s. 33 generelle bestemmelser): Her er innført en egen planbestemmelse om nedre kotehøyde over havet på 3,5 meter innenfor alle byggeformålsområder unntatt naust, flytebrygger og småbåthavner. For de tre sistnevnte vil de generelle retningslinjene for alle formålsområder på s. 18 i stedet komme til anvendelse. I andre ledd står følgende (sitat): «Det skal tas hensyn til heving av havnivået, stormflo og til ekstremvær i utsatte områder i all framtidig planlegging og byggesaksbehandling». Universell utforming (j.fr. s.21, pkt. 4.1 om uteoppholdsarealer ved boligområder, siste ledd) Her står det følgende(sitat): Arealene skal være universelt utformet. Uteoppholdsarealer kan i praksis være alt fra private plenområder o.l. til områder åpne for allmenheten. Dersom en slik bestemmelse skal anvendes vil den også omfatte private utearealer som ikke er tenkt for allmenheten, noe som er skjerpende i forhold til gjeldende lovverk. Vurderinger Hva angår naust, flytebrygger og båthavner vil hensynet til havnivåstigning stormflo og ekstremvær medføre at man må bl.a. ta stilling til nedre kotehøyde over havet. Dette vil være ufornuftig fordi denne type tiltak nødvendigvis må være ved/ på havet. Her foreslås derfor følgende tilføyelser: Naust, nytt pkt. 3 på s. 25: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke naust. Flytebrygger og båthavner, nytt pkt. 12: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner. Når det gjelder universell utforming av uteoppholdsarealer foreslås følgende endring av pkt. 4.1, siste ledd: Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet. Konklusjon Rådmannen vil tilrå følgende endringer i planbestemmelsene: 49

51 Naust, nytt pkt. 3 på s. 25: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke naust. Flytebrygger og båthavner, nytt pkt. 12: Bestemmelse om nedre kotehøyde mot havet gjelder ikke flytebrygger og småbåthavner. Byggeområder, endring av pkt. 4.1, siste ledd: Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet. 50

52 Kommuneplanens arealdel - mindre endring. Parkeringsplass ved Raftsund bru. Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet PS 89/2014 Kommunestyret PS 85/2014 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2013/1907 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Kommunestyret Kommunestyret vedtok enstemmig formannskapets innstilling. Vedtak i Kommunestyret Parkeringsområde P4 ved Raftsund bru gjeninnføres i vedtatt arealplankart og i planbestemmelsenes pkt. 4.9 med krav om detaljregulering slik det var i forrige plan. Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende endring i kommuneplanens arealdel: Parkeringsområde P4 ved Raftsund bru gjeninnføres i vedtatt arealplankart og i planbestemmelsenes pkt. 4.9 med krav om detaljregulering slik det var i forrige plan. --o0o-- Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende endring i kommuneplanens arealdel: Parkeringsområde P4 ved Raftssund bru gjeninnføres i vedtatt arealplankart og i planbestemmelsenes pkt. 4.9 med krav om detaljregulering slik det var i forrige plan. Sakens bakgrunn Fra Statens vegvesen har kommunen mottatt brev datert vedr. kommunestyrets endelige vedtak angående kommuneplanens arealdel, sak PS 36/2014. Deres anliggende i denne sak gjelder vedtakets punkt 2, bokstav K, nest siste setning (sitat): «Parkeringsareal P4 ved Raftssundet bru formålsendres og innlemmes i område AB9». Området på plankartet som nå er merket med formål AB9 (Annet byggeområde) var ved 2.gangshøring videreført i plankartet med parkering (P4) og erverv (E14). Statens vegvesen har ikke fått uttale seg i forhold til innlemmingen av P4 i AB9, og anser derfor kommunestyrets vedtak som ugyldig. De presiserer at området P4 er ervervet av Statens vegvesen i 1999 og tillat øvrig riksveggrunn med Gnr. 103 b.nr. 1 og en viser til kjøpsavtale og kartutsnitt (se vedlegg). Kommunen anbefales å trekke endringen. Dersom slik ikke gjøres bes kommunen å sende sitt endelige vedtak til kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avklaring av vedtakets gyldighet. 51

53 Fakta i saken Parkeringsområde P4 ble innlemmet i AB9 annet byggeformål etter at 2.gangshøringen var ferdig, og det medfører riktighet at Statens vegvesen ikke har fått uttale seg i forhold til denne disposisjonen, noe en beklager. Statens vegvesen har fremlagt dokumentasjon i form av en avtale mellom daværende eier, Bjarne Johansen og Statens vegvesen der sistnevnte får nødvendig areal til rasteplass og adkomstvei på nordsiden av LOFAST-vegen. Vurderinger Avtalen var ikke kjent for Hadsel kommune da arealplanen ble behandlet, og en anså det derfor som kurant å innlemme P4 i AB9. Når kommunen nå er gjort kjent med avtaleforholdet bør det være like kurant å endre på dette slik at P4 gjeninnføres i planbestemmelser og plankart slik det var før siste rullering. En kan ikke se at her er forhold som ligger til hinder for å imøtekomme vegvesenets forslag. Kommuneplanens arealdel vedtatt i P4 er grått område. Kommuneplanens arealdel vedtatt i 2014 Konklusjon Rådmannen anbefaler Statens vegvesen sin tilrådning om å opprette parkeringsområde P4 slik det var i tidligere plan. Området gjeninnføres i vedtatt arealplankart og i planbestemmelsenes pkt. 4.9 med krav om detaljregulering. 52