Valuta (fra sist) og Økonomisk Vekst. ECON november, 2017 Holden kapittel 18

Transkript

1 Valuta (fra sist) og Økonomisk Vekst ECON november, 2017 Holden kapittel 18

2 Realvalutakurs Effektene på økonomien av valutakurs som beskrevet tidligere gjelder ved en reell endring i kronekursen. Dersom kronen styrker seg med 10% samtidig som pris- og lønnsnivået i Norge svekkes med 10%, har vi ingen reell endring Eksporten blir ikke dyrere. Importen blir ikke billigere.

3 Realvalutakurs Reel dollarkurs= hvor mange norske brød må vi gi for et brød i USA? Eller mer relevant hvor mange arbeidstimer? $ E $ P P USA Norge

4 Realvalutakurs E $ = P USA = 8,59 kr 1 $ 1 $ 1 brød i USA $ E $ P P USA Norge P Norge = 10 kr 1 brød i Norge ε $ = 8,59 kr 1 $ 1 $ 1 brød i USA 10 kr 1 brød i Norge = 8, 59 kr $ 1 10 $ kr brød i Norge brød i USA brød i Norge = 0,86 brød i USA Man må gi ca 0,9 norske brød for ett brød i USA

5 Endringer i realvalutakurs $ $ E E $ $ P P USA USA P P Norge Norge Reel endring i dollarkursen = nominell endring + inflasjon i USA inflasjon i Norge : Økt inflasjon i USA gir en reell appresiering av dollaren Økt inflasjon i Norge øker 1/ε $, gir en reell svekkelse av dollaren og en reell styrking av kronen

6 Effektiv valutakurs Vektet gjennomsnitt av realkronekursen «Vekting»: enkelte land teller mer i gjennomsnittet enn andre Landene vektes basert på hvor mye vi handler med dem KKI - Konkurransekursindeksen 25 land, eksportvektet I-44 Importveid kursindeks 44 land, importvektet Obs: høyere kurs på disse to betyr at krona svekker seg «Hvor mange kroner får man for en bunt med ulike valuta»

7 Endringer i konkuransekursindeksen Oljeprisen begynner å synke

8 Endringer i realvalutakurs Oljeprisen begynner å synke

9 Kjøpekraftsparitet I praksis er det vanskelig å måle realvalutakursen fordi man ikke konsumerer det samme i alle land Ett brød i USA ett brød i Norge International Comparison Program Klassifiserer varer for høyest mulig sammenlignbarhet Konstruerer en slags «global handlekurv» Oppjusterer BNP i fattige land fordi prisene er lavere

10 Kjøpekraftsparitet

11 Hvorfor er det så dyrt i Norge Kjøpekraftsparitet blir gjerne brukt om teori som tilsier at handel vil gjøre priser like over hele verden I praksis ser vi at noen land er dyrere enn andre

12 Hvorfor er det så dyrt i Norge Importerte varer er ikke mye dyrere i Norge Tjenester og varer produsert her er dyre Hvorfor det? Fordi lønningene er høye Men hvorfor det? Fordi vi er effektive Men hvorfor det?

13 Hvorfor er det så dyrt i Norge

14 Balassa-Samuelson Norge eksporterer bl.a. olje, fisk og aluminium Alle disse er bundet til naturressurser i landet Flinke, ja, men kan ta høy pris, derfor ekstra produktivt Oljen har økt lønningene i alle næringer Andre eksportnæringer er utkonkurrert Næringer som ikke konkurrerer med utlandet (skjermet sektor) blir «aldri» utkonkurrert

15 Balassa-Samuelson Dyrere med norske varer og tjenester enn utenlandske Tjener mye høyere Prisnivået på importerte varer er tilnærmet likt med resten av verden Høyt prisnivå er bra?

16 Prisnivå Sør-Afrika Kina India Høyere prisnivå i rike land I Indeks. USA=100 Brasil Polen Russland Sveits Danmark Sverige Nederland Tyskland USA Norge BNP per innbygger, PPP

17 Er det dumt at det er dyrt i Norge? Ikke nødvendigvis Arbeidstimer vil alltid være dyrere i rike land Om vi ikke makter å konkurrere internasjonalt er det negativt for aktiviteten Svekkelsen av krona er ønsket nå som oljeprisen har blitt halvert I praksis en kollektiv reduksjon av lønnsnivået Nødvendig for å beholde arbeidsplassene

18 Hvorfor kan vi ikke bare sette ned Det kan vi verdien på krona? Norges Bank kan si at 1000 NOK koster én dollar Da vil import bli veldig dyrt og eksport veldig billig Etterspørselen etter NOK vil bli svært høy, og Norges Bank må «trykke penger» (eller nekte noen å kjøpe) Kanskje vil arbeidere kreve høyere lønn med en gang Kanskje vil aktiviteten vi gå i været før prisene eksploderer Realkronekursen kan nærme seg nivået den hadde før (med mindre inflasjonen har skadet økonomien)

19 Hvorfor kan vi ikke bare sette ned kronekursen? Politisk bestemt valutakurs har vært vanlig Må enten nekte noen å handle valuta Eller tilpasse rentenivået til kursen og internasjonal situasjon for å unngå ustabilitet E $ e = 1+iN 1+i US E $ Denne avveiningen kalles Mundells Trilemma

20 Trilemmaet Eurolandene Norge Kina? Equador

21 Trilemmaet i Eurosonen Rentenivået før 2008 var for høy for noen (nord), og for lav for andre (sør) Walters-effekten forverret dette ( r = i π ) Når bobla sprakk ble renten for høy for sør, og for lav for nord før krisa spredte seg og den ble satt rekordlavt Stabilitetspakten vanskeliggjør ekspansiv finanspolitikk Vanskeligere å redusere lønninger enn å svekke valutaen

22 Valutakrig?

23

24 Økonomisk Vekst

25 Disposisjon Hvordan måle vekst? Vekst i historien Vekstteori Vekstteori i praksis Hva er produktivitet? Vekstpolitikk Teknologiutvikling og patenter Hva er forholdet mellom ulikhet og vekst? Er vekst bra for verdens fattige? Er vekst bra for miljøet?

26 Svært tidlig vekst Ca år før vår tidsregning begynte jordbruket 5000 år senere ble hjulet oppfunnet 500 år senere, ca. år 3000 fvt. ble det første skriftspråket utviklet i Midtøsten Seletøyet muliggjorde trekkdyr i Kina 1000 år før Europa Algebraen vi bruker i dette faget ble utviklet i dagens Irak på 800-tallet Likevel var veksten lav i verden fram til 1700-tallet

27 Thomas Robert Malthus ( ) Mente befolkningen ble holdt nede av sykdom og underernæring Produksjonsvekst ville skape befolkningsvekst Befolkningsveksten ville sørge for at det store flertall til en hver tid levde på et eksistensminimum Kilde: Wikimedia Foundation

28 Befolkningsvekst Kilde: United States Census Bureau

29 Jordbruksproduktivitet

30 Hadde Malthus rett? Kilde: World Development Report (2010)

31 Så langt: langt i fra BNP per innbygger i Storbritannia i 1990 "internasjonale" dollar 1903: Ford Motor Company 1842: Kunstgjødsel 1804: Damplokomotivet 1764: Spinning Jenny 1698: Dampmaskinen 1879: Lyspæren 1860: Forbrenningsmotoren 1928: Penicillin 1942: Fisjonsreaktoren 1968: Mikroprosessoren 0

32 Hvordan måle vekst Vekst i produksjon og konsum av varer og tjenester (BNP) De «vanlige» problemene med verdsettelse av egenproduksjon, fritid, ubetalt arbeid osv. Verdsettelse av ulike varer opp mot hverandre gjøres vanligvis ved relative markedspriser Må justere for prisendringer over veldig lang tid Hvor mye var et nettbrett verdt i 1584?

33 Hvor mye er denne verdt I forhold til denne?

34 Hvordan måle vekst Man prøver så best man kan å sammenligne Men data fra langt tilbake er ufullstendig Skatteregister, lønninger og prisoversikter Litt forenklet kan man si relative priser mellom nye og gamle produkter er tatt fra når de først overlapper Altså sammenligner man ikke de to telefonene direkte, men hver lille innovasjon mellom de to Maddison-prosjektet har gitt oss følgende data:

35 BNP per innbygger BNP per innbygger for ulike verdensdeler, , logaritmisk skala Vestlige avlegger Vest-Europa Latin-Amerika Øst-Europa Tidligere sovjetrepublikker Asia Afrika År

36 BNP per innbygger BNP per innbygger for ulike verdensdeler, , vanlig skala Vestlige avlegger Vest-Europa Tidligere sovjetrepublikker År Asia Øst-Europa Latin-Amerika Afrika

37

38

39 Forskjellige veksthistorier Norges BNP pr innbygger var i følge IMF ca kjøpekraftsparitetsjusterte (PPP) dollar i 2014 For Moldova var tallet 4998 For den Sentralafrikanske Republikk 609 Grovt sagt vil det si at en gjennomsnittlig person i Norge daglig konsumerte 13 ganger så mye som en Moldover Og 110 ganger så mye som en person i den Sentralafrikanske Republikk

40 Vekstteori Y = BNP A = Produktivitet Y A F( K, hn ) K = Realkapital N = Arbeidstakere h = Humankapital Y N K A F(, h) N

41 Y/N BNP per sysselsatt Vekstteori Y/N = AF(K/N, h) K/N realkapital per sysselsatt Figur 16.7: Økt realkapital per sysselsatt, K/N, fører til økt produksjon per sysselsatt, Y/N, men økningen blir mindre og mindre etter hvert som K/N øker.

42 Robert Solow Modellen tilsier at vekst kan skyldes sparing (K/N) Utdanning (h) Eller teknologi (A)

43 Sparing og vekst BNP per sysselsatt Produksjon per sysselsatt Kapitalslit per sysselsatt Sparing (investering) per sysselsatt Sparing (investering) per sysselsatt realkapital per sysselsatt

44 Litt Empiri Sterk positiv sammenheng mellom realkapital per arbeider og BNP per innbygger

45 Litt Empiri Investering og BNP-vekst

46 Kausalitet? Høyt BNP kan gi økt sparing og investeringer Høy vekst kan gi økte investeringer Potensiale for høy vekst kan gi økte investeringer

47 Litt mer empiri

48 Kausalitet? Høyt BNP kan gi økt ønske om utdanning Mange statistiske metoder har blitt brukt for å forsøke å finne det «kausale» forholdet mellom ulike faktorer og vekst En enkel slik metode er «vekstregnskapet»

49 Vekstregnskap Y N K A F(, h) N Om man antar funksjonen F er Cobb-Douglas: Y N A K N h 1

50 Vekstregnskap Y N A K N h 1 Ved å måle K N og h i ulike land, kan man lage et estimat på hvor stor del av forskjellene i BNP som skyldes (human)kapital, og hvor mye som skyldes produktivitet

51 Vekstregnskap

52 Vekstregnskap Mye skyldes målbare verdier Men mye er «uforklarlig» La oss gå litt inn i det uforklarlige

53 Institusjoner Industrielle revolusjon: England var forholdsvis liberalt, med sterke eiendomsrettigheter og en viss grad av maktfordeling Et stort fagfelt som fokuserer på institusjoners rolle i vekst Demokrati, frihet, sikkerhet, støtte til å ta risiko, eiendomsrettigheter, fungerende finansmarkeder, osv.

54 Kultur Max Weber (1904) mente Nord Europas suksess skyldtes den protestantiske arbeidsmoral Nyere forskere peker på tillit og sosial kapital Økonomer er generelt lite glade slike forklaringer fordi kultur ikke er vårt felt, og fordi det ikke er målbart, og dermed ekstra vanskelig å kausalitetsbestemme

55 Krig Sosial kapital, tillit og gode institusjoner lar seg ikke bygge opp over natta Men lar det seg bryte ned over en generasjon eller to? USA gikk for alvor forbi Vest Europa på 30- og 40-tallet Europa karret seg opp fra ruinene, men med god hjelp Mange av verdens fattigste land i dag har vært preget av borgerkrig i årtier

56 Kolonihistorie Litt forenklet kan man si at flertallet av verdens fattigste land i dag har vært kolonier under verdens rikeste land i dag Mens de fattigste landene i Europa var en del av Sovjetunionen

57 Acemoglu og Robinson Hevder «ekstraherende institusjoner» hemmer vekst, mens «inkluderende institusjoner» fremmer vekst

58 Frihandelsteori David Ricardo ( ) viste hvordan frihandel vil lønne seg selv for land som er mindre produktive enn sine handelspartnere på alle områder Samtidig som den økonomiske veksten har vært høy de siste 50 årene har verden gradvis fått friere handel Økonomer krangler fortsatt om kausalforholdene I hvor stor grad har frihandel har bidratt til veksten? Hvordan har effektene av handel blitt fordelt?

59 Avhengighetsteori Raul Prebisch og Hans Singer stod bak en teori som ble populær på 50-tallet, den sier at de rike landene utnytter de fattige Råvarefelle Utnyttede og utnyttende parter i handel

60 Vekstpolitikk Kraftig forenklet kan man si det har vært to strømninger innen politikk for å fremme vekst i utviklingsland 50-tallet: Importsubstitusjon og/eller infant industry 80-tallet: Frihandel

61 Vekstpolitikk Bevisene tyder på at hva man produserer er viktig, og at man ikke blir rik på råvarer alene Særlig har det lønt seg med en produktiv eksportsektor Produktiviteten til en eksportnæring bestemmes mye av prisen på varen man selger Det å produsere noe som ikke møter konkurranse fra lavkostland er svært produktivt (ofte høyteknologisk) Men hvordan man som lavkostland best får diversifisert og oppgradert produksjonen er ikke klart

62 Teknologi Utvikling av ny teknologi viktig for vekst globalt, ikke bare nasjonalt Teknologi er ikke-rivaliserende kan i prinsippet komme alle til gode Mest effektivt om alle har tilgang på beste teknologi Patenter utviklet for å gi oppfinnere belønning og dermed insentiv til å skape ny teknologi Gir såkalt «monopolprofitt»

63 Teknologi Patenter har spredd seg på nye områder (bla. matematiske algoritmer), og blitt tilnærmet globale via TRIPS-avtalen i WTO Eierskap til teknologi er en viktig del av verdiskapningen i mange av verdens rikeste land

64 Klynge-teori

65 Klynge-teori Paul Krugman introduserte klynge-teori i 1991 Påpeker at bedrifter med like bedrifter rundt seg er mer effektive Kan forklare hvorfor noen industrier ser ut til å holde seg i et område

66 Produktivitet

67 Ulikhet og vekst Deininger og Squire (1998) viser hvordan opprinnelig ulik fordeling av eiendom ser ut til å gi lavere vekst på sikt Fattige uten mulighet til å spare til utdannelse eller innovasjon Forbes (2000) viser hvordan økte inntektsforskjeller i et land ser ut til å gi økt vekst på kort sikt Ulikhet gir insentiver til økt arbeidsinnsats Begge resultatene er omstridte

68 Ulikhet og vekst

69 Global fordeling

70 Globalt Fordeling Creditte Suisse (2015): Halvparten av verdens totale formue eies av 1 % av verdens befolkning Verdens fattigste halvdel har like mye i formue som Verdens 62 rikeste personer

71 Thomas Piketty (1971-)

72 Thomas Piketty (1971-) r > g Om dette fortsetter vil ulikheten i verden nok en gang nå nivået vi så på slutten av 1800-tallet Dette vil gi dynastier og politisk kaos Etterkrigstiden var unntaket, ikke regelen

73 Kan være flere grunner Teknologiutvikling Én ekstra kopi av Windows er gratis å produsere Roboter i produksjonen Større markeder Global arbeidsdeling Monopolmakt Redusert skattetrykk Svekkede fagforeninger

74 Vekst og miljø Vekst trenger ikke bety økt bruk av ressurser Kan bety mer effektiv bruk Null vekst med dagens teknologi betyr fortsatt katastrofe for klimaet i følge FNs klimapanel Økt vekst med dagens teknologi betyr større katastrofe Null vekst for verdens fattigste land betyr å låse en gruppe mennesker inn i et bytteforhold på 1 til 100 med Norge

75