RAPPORT. OPPDRAGSGIVER Torstvedt Utvikling AS. OPPDRAG Torstvedt Syd, Regulering EMNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE UTARBEIDET AV GODKJENT AV

Transkript

1 RAPPORT PV arkitekter as Postboks Larvik Telefon: Org. nr. : E-post: post@pvarkitekter.no PROSJEKTNUMMER DATO ANTALL SIDER 10 (+ vedlegg) REVISJON OPPDRAGSGIVER Torstvedt Utvikling AS OPPDRAG Torstvedt Syd, Regulering EMNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE UTARBEIDET AV Andreas Berg FAGKONTROLLERT AV Sissel Sannes GODKJENT AV Andreas Berg Sign.:AB Sign.:SS Sign.:AB SAMMENDRAG Der er en viss sannsynlighet for fire typer uønskede hendelser: 1. Kvikkleireskred som rammer hele Stubberud kvikkleiresone, utløst i elveskråningen mot Lågen. 2. Lokale skred eller utglidninger utløst av terrenginngrep innenfor planområdet. 3. Radonforurensning av inneluft. 4. Eksponering av leiligheter og uteoppholdsarealer for trafikkstøy. Dersom et kvikkleireskred utløst i elveskråningen mot Lågen rammer utbygd område, kan det resultere i en katastrofal hendelse. Nødvendig mottiltak er å regulere kvikkleiresonen til faresone med bestemmelser om at faresonen ikke kan tillates utbygd før sikringstiltak i elveskråningen er gjennomført. Risikoen for lokale skredhendelser, utløst av terrenginngrep i området, er vurdert som kritisk. Nødvendige mottiltak er krav om geoteknisk ekspertise i forbindelse med både prosjektering og utførelse av terrenginngrep. Risikoen for radonforurensning av inneluft er også vurdert som kritisk. Tiltak mot radon må prosjekteres og gjennomføres i henhold til TEK og forventes da å gi tilstrekkelig sikkerhet. Delvis støyskjerming langs Nansetgata vil være tilstrekkelig for å redusere støyen på uteoppholdsarealene til et akseptabelt nivå. Husrekka nærmest Nansetgata vil ligge med fasaden i grensen mellom gul og rød støysone. I gul støysone må yttervegger og vinduer ha støydempende konstruksjoner. I denne sonen må alle leiligheter ha halvparten av soverommene med luftevindu utenfor gul sone. Balkonger må vende mot stille side. Med riktige prosjekteringstiltak vil det være mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold for alle leiligheter.

2 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn Organisering OMRÅDE OG TILTAKSBESKRIVELSE Områdebeskrivelse Historiske virksomheter Eksisterende situasjon Tiltaksbeskrivelse VURDERINGER Stabilitet og grunnforhold Radon Trafikkstøy RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Kartlegging av uønskede hendelser Årsaker og sannsynlighet Konsekvenser av uønskede hendelser Systematisering av kartlagte forhold Risikomatrise Forslag til mottiltak Oppsummering/konklusjon Referanser Vedlegg Implementering av ROS i reguleringsplaner... 11

3 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Analysen er utarbeidet i forbindelse med reguleringsarbeid for Torstvedt syd, gbnr. 2009/32 og del av 2009/2. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av planområdet som et boligområde med boenheter. I bestemmelsene til kommuneplan for Larvik kommune heter det i 2.7, pkt. 1: ROS: I henhold til Pbl. 4-3 skal det for alle områder avsatt til bebyggelse og anlegg gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (). Slike analyser skal foreligge før 1. gangsbehandling av planforslaget. Analysen er utarbeidet på bakgrunn av sjekklisten Implementering av ROS i reguleringsplaner og byggesaker fra Larvik kommunes oppstartpakke. Følgende områder er identifisert som temaer for nærmere utredning: Områdestabilitet/grunnforhold Radon I tillegg utredes trafikkstøy fra Nansetgata. 1.2 Organisering PV arkitekter as har det overordnede ansvar for utarbeidelse av analysen. Følgende personell har deltatt: Andreas Berg (oppdragsleder) Sissel Sannes (kvalitetssikring) Grunnteknikk AS v/geir Solheim (geoteknikk og områdestabilitet) Akustikk-konsult AS v/ånund Skomedal (trafikkstøy) 2 OMRÅDE OG TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Områdebeskrivelse Planområdet ligger på Torstvedt i Larvik kommune vis a vis Nordbyen kjøpesenter og Hovlandbanen. Mot sydøst og nordøst er området avgrenset av hhv Nansetgata og Vestmarkveien. Mot Sydvest støter området mot Fagerliveien og mot en rekke boligeiendommer langs Frostvedtveien, som er bebygd med småhus. Mot nordvest avgrenses planområdet av reguleringsplanen Ny 1-7 skole på Fagerli/Torstvedt. Planområdet har et areal på ca. 64 daa. 2.2 Historiske virksomheter Området består av dyrket mark og har alltid vært dyrket i historisk tid. Tidligere lå det en låvebygning ved Fagerliveien. Denne er revet for mange år siden. Vestmarkveien gikk tidligere skrått over området, før den ble omlagt til sin nåværende trasé. 2.3 Eksisterende situasjon. Hele planområdet er i dag dyrket. Oversiktskart over planområdet

4 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side Tiltaksbeskrivelse Hensikten med reguleringsarbeidet er å legge til rette for utbygging av planområdet som et boligområde. Formålet er i samsvar med kommunedelplanen for Larvik by. Det reguleres til en blanding av frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og blokker. Totalt legger planen til rette for ca. 250 boenheter. Adkomst til området blir via en ny avkjørsel fra Vestmarkveien. Småhusbebyggelsen er plassert lengst nord og vest i planområdet. Den sentrale og østlige delen av området planlegges utbygd med blokkbebyggelse i 3-5 etg. Den høyeste bebyggelsen legges langs Nansetgata. 3 VURDERINGER 3.1 Stabilitet og grunnforhold Deler av planområdet ligger innenfor kvikkleireområdet/faresonen Stubberud. Faresonen har nylig vært kartlagt og vurdert av NGI på oppdrag fra NVE. Firmaet Grunnteknikk AS har utarbeidet et notat på oppdrag fra Torstvedt Utvikling AS, som danner grunnlag for n. Notatet Torstvedt Syd. Larvik. Grunnforhold. Underlag for datert er vedlagt denne analysen. Her gjengis et kort sammendrag av konklusjonene. Oversiktskart m. kvikkleiresonen/faresonen markert med rød skravur Grunnforhold Grunnundersøkelsene viser at under et matjordlag består grunnen ned til 5-6 m dybde av middels fast overkonsolidert siltig leire med høyt innhold av sand og grus og noe stein (moreneleire). Under denne dybden må det antas at det er kvikkleire på store deler av tomta. For detaljert vurdering av fundamentløsninger må det utføres supplerende grunnundersøkelser på deler av området, som bl. a. må omfatte sikrere påvisning av fjelldybder. Eneboliger og lett trehusbebyggelse i 2 etasjer uten kjeller bør kunne fundamenteres på konvensjonell måte med stripefundamenter og gulv på grunn eller hel, randavstivet plate. Høydemessig plassering må vurderes i hvert tilfelle. Oppfylling av betydning bør unngås. Eventuelt kan det benyttes lette masser. Blokker i 2-4 etg. på den flatere delen av tomta vil bli fullt kompensert dersom det bygges full kjeller. Blokkene fundamenteres på hel, stiv og konstruktiv plate av betong. Vanntett kjeller må vurderes. Stabiliteten i gravefasen

5 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 5 for kjeller må vurderes spesielt. For byggene lengst i øst, der terrenget er brattere med 2-3 m. høydeforskjell innenfor én bygningskropp, er det vanskelig å oppnå fullt kompensert fundamentering. Fjelldybden er her stor. vis vil det bli aktuelt å fundamentere på rammede friksjonspeler. Stabilitet Områdestabiliteten i den østre delen av området, innenfor kvikkleiresonen, er ikke tilfredsstillende før det er utført sikring langs elveskråningen mot Lågen. Utbyggingen av denne delen av området må avventes til dette er gjort. Områdestabiliteten i den vestre delen av området er tilfredsstillende, da det er vurdert at et tenkt kvikkleireskred fra øst ikke kan nå lenger enn til angitt sonegrense. Etablering av adkomstvei fra Vestmarkveien med vann- og avløpsledninger kan gjennomføres samtidig med utbygging av den vestre delen, før kvikkleiresonen er sikret. Det forutsettes at veianlegget legges tilnærmet i terreng og at det graves grunt (<2 m) for ledningene. Alle gravearbeider må kontrolleres av geoteknisk sakkyndig. I deler av området kan det bli aktuelt å vurdere utgraving innenfor spunt og kalk/sementstabilisering av grunnen. 3.2 Radon Radonkart fra NGU viser at planområdet ligger i et område med moderat til høy radonfare. Det antas at tiltak mot radon i henhold til TEK vil gi tilstrekkelig sikkerhet mot radonforurensning av inneluft. Det bør også stilles krav til dokumentasjon av eventuelle tilkjørte fyllmasser med hensyn til radon.

6 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side Trafikkstøy Planområdet ligger inntil Nansetgata, som er fylkesveg og har en beregnet ÅDT i 2023 på Firmaet Akustikk-konsult v/ånund Skomedal har utarbeidet et notat om trafikkstøy datert 7. mars Notatet viser at den planlagte bebyggelse langs Nansetgata vil bli liggende med fasaden i skillet mellom gul og rød støysone i hht. veileder T-1442 (2012). Uten skjerming vil deler av uteoppholdsarealet bli liggende i gul støysone. Rapporten viser virkningen av en støyskjerm langs Nansetgata med relativt brede åpninger. Støyskjermen er utformet for å gi best mulig effekt for lekeområdene f_l2, f_l3 og f_l4. Beregningen viser at disse områdene vil få tilfredsstillende støyforhold. Det oppnås også tilfredsstillende støyforhold for den vesentlige delen av uteoppholdsarealene f_u10 f_u14 siden disse arealene også skjermes av bebyggelsen. Blokkene i områdene BB10 BB14 vil få fasadene mot Nansetgata og gavlfasadene liggende i gul støysone. Her vil det være nødvendig med en støydempende veggkonstruksjon og støydempende vinduer. Leilighetene i denne sonen må ha halvparten av soverommene med luftevinduer utenfor gul sone. Balkonger/terrasser må også være vendt mot stille side. Disse tiltakene er enkle å gjennomføre. Den delen av planområdet som ligger lenger bort fra Nansetgata, vil ha tilfredsstillende støyforhold uten tiltak. 4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) beskriver i sin veileder en metodikk som er inndelt i følgende 5 aktiviteter: Kartlegging av uønskede hendelser Årsaker og sannsynlighet Konsekvenser Systematisering Forslag til tiltak I analysen er alle aktivitetene gjennomgått for de aktuelle fagområdene 4.1 Kartlegging av uønskede hendelser Det er fokusert på uønskede hendelser som kan inntreffe i forhold til mennesker, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Det er lagt vekt på hendelser som er til fare for menneskers liv og helse. Hendelser er knyttet opp mot både anleggsfase og permanent fase. I forbindelse med tiltak i områder med dårlig byggegrunn, må både områdestabilitet og lokal stabilitet vurderes. Uønskede hendelse som er vurdert: 1. Ras/utglidninger i løsmasser utløst utenfor området. 2. Ras/utglidning i løsmasser lokalt innenfor området. 3. Radonforurensning av inneluft 4. Eksponering for trafikkstøy 4.2 Årsaker og sannsynlighet het vurderes på grunnlag av hva som kan forårsake en uønsket hendelse og hvilke forebyggende tiltak som er iverksatt. Følgende rangering er benyttet: Tabell 4.2: Begrep/Frekvens Begrep Frekvens Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mer enn en gang hvert år

7 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side Konsekvenser av uønskede hendelser Konsekvensen av en hendelse rangeres etter forventet skadeomfang (farlighet) i forhold til mennesker, miljø og samfunn. Det vil være nødvendig med et visst skjønn i forhold til hvor farlig en hendelse er, spesielt siden forskjellige fagområder vurderes ut fra samme terminologi. Tabell 4.3: Konsekvensrangering etter forventet skadeomfang Begrep A Mennesker B Miljø C Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig Ingen personskade Ingen miljøskade Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. En viss fare Få eller små personskader Mindre miljøskader Kritisk Få men alvorlige personskader Omfattende skader på miljøet Farlig Opp til 5 døde Alvorlige skader på miljøet Katastrofalt Over 5 døde og 20 Svært alvorlige og alvorlig skadde langvarige skader på miljøet Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer Driftsstans i flere døgn. F. eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemer settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige systemer ute av drift. Adkomst, strømforsyning, vannforsyning. 4.4 Systematisering av kartlagte forhold Veilederen anbefaler å systematisere hver enkelt hendelse ved hjelp av skjemaer og matriser. Skjemaene som er benyttet er basert på veilederens skjemaer. Vurderingene knyttet til hver enkelt hendelse ligger vedlagt. 4.5 Risikomatrise het og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av risiko og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som havner i øvre høyre del av matrisen (rødt område) har katastrofale konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre, venstre del (hvitt område) er ufarlige og lite sannsynlige. Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område.

8 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 8 Tabell 4.5: Risikomatrise basert på uønskede hendelser systematisert i vedlegg 1. Sammenstillingen er gjort etter at mottiltak er vurdert. Konsekvens het Meget sannsynlig t 4A 2B 2C 2A 3A Mindre sannsynlig 3B 3C 4B 4C 1B 1A 1C Mottiltak må iverksettes Mottiltak bør vurderes Utenfor risikoområdet na = Risiko for mennesker nb = Risiko for miljø nc = Risiko for samfunn N = hendelse nr. Sifrene gjelder for følgende hendelser (ref. kap. 4.1 og vedlegg 2) 1. Kvikkleireskred som utløses i elveskråningen mot Lågen forplanter seg opp til planområdet slik at hele eller deler av den angitte faresonen raser ut. 2. Ras/utglidninger i løsmasser lokalt utløst av terrenginngrep innenfor planområdet. 3. Radonforurensning av inneluft 4. Eksponering for støy fra veitrafikk over grenseverdiene i veileder T-1442 (2012). 4.6 Forslag til mottiltak Som nevnt over, er forslag til mottiltak for å redusere risiko- og sårbarhetsforhold vurdert for de hendelser som faller innenfor gult/rødt område i risikomatrisen, og for de hendelser hvor tiltak er regulert i gjeldende forskrift og lovverk.

9 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 9 Tabell 4.5: Mottiltak som bør vurderes Uønsket hendelse Mulige mottiltak med beskrivelse Nr.1 Kvikkleireskred utløst i elveskråningen mot Lågen A: Mennesker C: Samfunnsviktige funksjoner Nr.2 Ras/utglidning i løsmasser, lokalt A: Mennesker B: Miljø C: Samfunnsviktige funksjoner Nr. 3 Radonforurensning av inneluft A: Mennesker Nr. 4 Eksponering for trafikkstøy A: Mennesker Tiltak før utbygging: Fareområdet reguleres til faresone med bestemmelser om at utbygging ikke kan finne sted før sikringstiltak i elveskråningen mot Lågen er gjennomført. Tiltak under bygging: Er ikke aktuelt, da tiltak ikke kan påbegynnes før sikringstiltakene er gjennomført. Tiltak før utbygging: Byggearbeider og terrenginngrep prosjekteres og kontrolleres av geoteknisk sakkyndige. Tiltak under bygging: Grave- og fyllingsarbeider følges opp og kontrolleres av geoteknisk sakkyndige. Om nødvendig benyttes spunt og/eller grøftesikring. Tiltak før utbygging: Tiltak mot radon prosjekteres i henhold til TEK Tiltak under bygging: Radonsikring installeres. Tiltak før utbygging: Boligene og støyskjermer langs Nansetgata prosjekteres i henhold til anvisningene i støyrapporten. Tiltak under bygging: Støyeksponerte fasader utføres med støydempende vegg- og vinduskonstruksjoner. Støyskjermer bygges som prosjektert. 5 Oppsummering/konklusjon Dersom et kvikkleireskred utløst i elveskråningen mot Lågen rammer utbygd område, kan det resultere i en katastrofal hendelse. Nødvendig mottiltak er å regulere kvikkleiresonen til faresone med bestemmelser om at faresonen ikke kan tillates utbygd før sikringstiltak i elveskråningen er gjennomført. Risikoen for lokale skredhendelser, utløst av terrenginngrep i området, er vurdert som kritisk. Nødvendige mottiltak er krav om geoteknisk ekspertise i forbindelse med både prosjektering og utførelse av terrenginngrep innenfor planområdet. Risikoen for radonforurensning av inneluft er også vurdert som kritisk. Tiltak mot radon må prosjekteres og gjennomføres i henhold til TEK og forventes da å gi tilstrekkelig sikkerhet. Støyskjerming langs Nansetgata vil være nødvendig og tilstrekkelig for å redusere støyen på uteoppholdsarealene til et akseptabelt nivå. Husrekka nærmest Nansetgata vil ligge med fasaden i grensen mellom gul og rød støysone. I gul støysone må yttervegger og vinduer ha støydempende konstruksjoner. I denne sonen må alle leiligheter ha halvparten av soverommene med luftevindu utenfor gul sone. Balkonger må vende mot stille side. Med riktige prosjekteringstiltak vil det være mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold for alle leiligheter.

10 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 10 6 Referanser Larvik kommune. Sjekkliste Implementering av ROS i reguleringsplaner og byggesaker. Larvik kommune (2007) Samfunnssikkerhet. Kommunal offentlig utredning 2006:7. NVE Geoteknisk utredning av kvikkleiresone 1255 Stubberud i Larvik kommune. 23. august Vedlegg 1. Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet i plan og byggesaker 2. Registrering av risiko og sårbarhet 3. Grunnteknikk v/geir Solheim. Teknisk notat Torstvedt syd. Larvik. Grunnforhold. Underlag for ROSanalyse Dokumentnr n1. 4. Akustikk-konsult v/ånund Skomedal. Notat Torstvedt Syd, Larvik. Støy fra veitrafikk delvis støyskjerming

11 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 11 Vedlegg 1 Implementering av ROS i reguleringsplaner Sjekklisten gir en standardisert og forenklet framgangsmåte som kan brukes ved utarbeidelse av detaljerte reguleringsplaner. Når sjekklisten er gjennomgått må det dokumenteres i planbeskrivelsen at risikoen i det aktuelle området er vurdert. Der en finner at det trolig eksister risiko må kommunen påse at det innhentes tilstrekkelige fagkyndige vurderinger før planen vedtas, og at det settes vilkår for vedkommende plan. Dersom det oppdages forurenset grunn eller at det er registrert forurensninger skal grunneier varsles før kommunen foretar sine registreringer/endringer. Tiltakshaver skal dersom det foreligger forurenset grunn fylle ut et e-skjema på og utarbeide en tiltaksplan som skal sendes over til kommunen. Alle risiko- og sårbarhetsanalyser eller vurderinger i tabellen over kan utarbeides i tråd med NVE s retningslinjer nr.1/2008 om Planlegging og utbygging i fareområder, og temaveilederen HO-1/2008 om Utbygging i fareområder som er utarbeidet av Statens byggtekniske etat. Se forøvrig Veileder om ROS fra Miljøverndepartementet Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet i plansaker Emne Er det knyttet uakseptabel risiko til følgende forhold? Nei Ja a Er området utsatt for snø- eller steinskred eller større fjellskred? b Er det fare for flodbølger som følge av fjellskred i vann/sjø? c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? Naturgitte forhold d Er området utsatt for flom/flomskred? e Er det registrert radon i grunnen? f Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for boliger/hus? g Er området sårbart for ekstremvær/stormflo? h Annet (spesifiser)? a Regulerte vannmagasin i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Omgivelser b Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? c Vil drenering kunne føre til oversvømmelse i lavereliggende områder? d Annet(spesifiser)? a Omfatter området spesielt farlige anlegg? Virksomhetsrisiko Brann-/ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning b Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter(industri etc.), utgjøre en risiko for området? a Har området tilstrekkelig slokkevannforsyning (mengde og trykk)? b Har området god tilgjengelighet for utrykkingskjøretøy? a Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? b c Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjøre en risiko for området: Er det spesiell risiko knyttet til bruk av transportnett i området: - til skole/barnehage? - til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? d Er det transport av farlig gods til/gjennom området? a Er området påvirket av magnetfelt frå høyspentlinjer? b Er det spesiell klatrefare i høyspentmaster? c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggheten i området?

12 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 12 Sårbare objekt Er området påvirket/ forurenset fra tidligere bruk Ulovlig virksomhet a Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet? -teletjenester? -vannforsyning? -renovasjon/spillvatn? b Er det vannforsyning/drikkevatn i området c Er det spesielle brannobjekt i området? d Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjoner i området? a Gruver: åpne sjakter, steintipper etc.? b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? c Forurenset grunn f.eks. avfallsdeponering? d Annet (spesifiser)? a Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? b Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten Dato: Utført av: Andreas Berg Ansvarlig firma: PV arkitekter AS

13 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 13 Vedlegg 2 REGISTRERINGSSKJEMAER Registrering av risiko og sårbarhet - UTBYGGING og PERMANENT FASE Vedlegg 2.1 Type uønsket hendelse Årsak til hendelse Tiltak som må/bør iverksettes A: Mennesker liv og helse B: Miljø C: Samfunn og viktige funksjoner Samlet risikovurdering Samlet forslag til mottiltak Merknader forutsetninger Nr. 1. Kvikkleireskred utløst i elveskråningen mot Lågen Elveskråningen er beregnet å være i en labil tilstand. Selv små hendelser kan utløse ras. Årsaker kan være: 1) Erosjon i elveskråningen eller i bekkeløp som faller ut i Lågen. 2) Ukontrollerte grave-/fyllingsarbeider i eller nær elveskråningen. Risikoen kan reduseres til et akseptabelt nivå ved erosjonssikring/motfylling i elveskråningen. Larvik kommune har igangsatt planlegging av dette arbeidet med målsetting om at tiltak skal være gjennomført i løpet av Tiltakene ligger utenfor planområdet for Torstvedt Syd. For planområdet betyr dette at kvikkleiresonen må reguleres til fareområde med bestemmelser om at sonen ikke kan bygges ut før sikringstiltakene i elveskråningen er gjennomført. het I verste fall kan et kvikkleireskred føre til at hele faresonen raser ut. Et ras i denne størrelsesorden vil ta med seg alle bygninger innenfor rasområdet. I tillegg til de materielle ødeleggelsene vil dette medføre risiko for betydelig tap av menneskeliv. het Ved ras/utglidning kan det oppstå brudd på ledningsnett som vann, kloakk, strøm. Dette kan medføre mindre miljøskader i form av forurensning. Også andre typer forurensninger, f. eks. fra kjøretøyer i rasområdet kan bli spredd som følge av ras. het Et stort kvikkleireskred vil ødelegge all infrastruktur innenfor rasområdet. Så lenge sikringstiltak ikke er gjennomført, er det betydelig risiko for et større kvikkleireskred med katastrofale konsekvenser. Årsaksreduserende: Konsekvensreduserende: Erosjonssikring/motfylling i elveskråningen. Kvikkleiresonen reguleres til fareområde med bestemmelser om at utbygging innen sonen ikke tillates før sikringstiltak er gjennomført. Sikringstiltakene må gjennomføres utenfor planområdet.

14 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 14 Registrering av risiko og sårbarhet - UTBYGGING og PERMANENT FASE Vedlegg 2.2 Type uønsket hendelse Årsak til hendelse Tiltak som må/bør iverksettes A: Mennesker liv og helse B: Miljø C: Samfunn og viktige funksjoner Samlet risikovurdering Samlet forslag til mottiltak Merknader forutsetninger Nr. 2. Ras/utglidning i løsmasser lokalt Det forutsettes at tiltak skal detaljprosjekteres. Mulige årsaker kan da være: Feil i prosjekteringsgrunnlag. Feil i prosjektering. Feil i utførelse. Feil i utførelse kan f. eks. være ukontrollerte laster, ukontrollert utgraving eller ukontrollert oppfylling. 1. Kvalitetssikring av prosjekteringsdokumenter. 2. Oppfølging på byggeplass av geoteknisk sakkyndig. 3. Entreprenørens egne rutiner for HMS/kvalitetssikring. het Ras og utglidning i løpet av byggeperioden eller i permanent fase kan forekomme som følge av mangelfull prosjektering eller kontroll. Konsekvensene av en slik uønsket hendelse kan være alvorlige het Uønskede hendelser kan føre til brudd på ledningsnettet. Dette kan medføre mindre skader på miljøet. het Uønskede hendelser kan medføre lokale brudd på kabler, vannforsyning og avløpsledninger og skader på veier i planområdet. Ved gjennomføring av tiltak vil det være betydelig ulykkesrisiko dersom mottiltak ikke gjennomføres. Mottiltak er enkle å gjennomføre og kan forventes å eliminere risikoen. Årsaksreduserende: Konsekvensreduserende: Krav om geoteknisk ekspertise i forbindelse Eventuelt bruk av grøftesikring ved graving av dype med prosjektering og gjennomføring av alle grøfter i bløte masser. terrenginngrep. Eventuelt bruk av spunt i forbindelse med dype utgravinger. Bruk av spunt og/eller grøftesikring må avgjøres av ansvarlig geoteknisk prosjekterende.

15 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 15 Registrering av risiko og sårbarhet - PERMANENT FASE Vedlegg 2.3 Type uønsket hendelse Årsak til hendelse Tiltak som må/bør iverksettes A: Mennesker liv og helse B: Miljø C: Samfunn og viktige funksjoner Samlet risikovurdering Samlet forslag til mottiltak Merknader forutsetninger Nr. 3. Radonforurensning av inneluft 1. Radon som frigis fra undergrunnen kan forurense lufta i boligrom. 2. Radon kan også frigis fra tilkjørte fyllmasser. 1. Tiltak mot radon gjennomføres i henhold til TEK het Opphoping av radon i inneluft kan føre til alvorlig helseskade for mennesker. het Uønskede hendelser vil ikke medføre skader på miljøet. het Uønskede hendelser vil ikke medføre skader på viktige samfunnsfunksjoner. Risiko er knyttet til permanent fase, ikke til utbyggingsfasen. Ved gjennomføring av tiltak mot radon vil det være liten risiko for helseskader. Årsaksreduserende: Konsekvensreduserende: Ingen Etablere tiltak i henhold til TEK Ingen

16 Reguleringsplan for Torstvedt Syd, Larvik Side 16 Registrering av risiko og sårbarhet - PERMANENT FASE Vedlegg 2.4 Type uønsket hendelse Årsak til hendelse Tiltak som må/bør iverksettes A: Mennesker liv og helse B: Miljø C: Samfunn og viktige funksjoner Samlet risikovurdering Samlet forslag til mottiltak Merknader forutsetninger Nr. 4. Eksponering for trafikkstøy 1. Boliger bygges i et område hvor grenseverdiene for støy fra veitrafikk overskrides 1. Støyskjerming 2. Bruk av støydempende vinduer og fasadekonstruksjoner 3. Orientering av soverom mot stille side het Boliger utsettes for støynivå over aksepterte grenseverdier. het Uønskede hendelser vil ikke medføre skader på miljøet. het Uønskede hendelser vil ikke medføre skader på viktige samfunnsfunksjoner. Risiko er knyttet til permanent fase, ikke til utbyggingsfasen. Støyrapportene viser at deler av boligbebyggelsen vil bli liggende i gul sone med den ene fasaden i grensen mot rød sone. I hht. veileder T-1442 krever dette mottiltak. Langvarig støyeksponering er å betrakte som et helseproblem. Årsaksreduserende: Bruk av støyskjerm langs Nansetgata vil skjerme uteoppholdsarealer og fasader i 1. etg. Kfr. støyrapporter fra Akustikk-konsult AS. Konsekvensreduserende: Bygninger i gul sone må ha støyreduserende vinduer og vegger i støyutsatte fasader. Minst ett soverom må være orientert mot stille side.