lyspunktet Ny nettbutikk i TE side 6 Marit Bjørgen på besøk side GWh ekstra fra Driva? side 28 eid av trøndere

Transkript

1 lyspunktet 2_2011 bedriftsblad for trønderenergi Ny nettbutikk i TE side 6 Marit Bjørgen på besøk side GWh ekstra fra Driva? side 28 eid av trøndere

2 2 INNHOLD s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 5 TE Elektromontasje fusjoneres tilbake s. 6 Ny og utbedret intern nettbutikk i TE s. 7 ekunde enkelt for kunden enkelt for oss s. 8 Ny profil, sterkere merkevare s. 10 Kikagati i Uganda planlegges s. 12 Tilbud til foreldreløse barn s. 15 Vårt afrikanske lag s. 18 Snillfjord kraftverk under planlegging s. 20 Med Helga langs Helgelandskysten s. 22 Økende kundetilfredshet s. 23 TrønderEnergi-serie og cup s. 24 Marit Bjørgen på besøk s. 26 Energisamling ga energi 2/2011 Juni 2011_24. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf Nett: Loqal: Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Siv N. Ingebrigtsvoll Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. s GWh ekstra fra Driva? s. 30 TrønderEnergis servicesenter på Rosten s. 31 Glimt fra... Forsiden: Inger Marie Malvik i full fart over Driva under TEK-samlingen på Oppdal. Foto: Tore Wuttudal

3 REDAKTØRENS SPALTE 3 Er all PR god PR? Som de fleste vel har fått med seg ble TrønderEnergi meget hyppig omtalt i media i løpet av årets første måneder. Oppslagene var i en kort, men intens periode mange og svært omfattende, og den ene saken etter den andre ble rullet ut. Det var nesten uten unntak Adresseavisen som dekket disse sakene, og den medieanalysen vi har fått utført i ettertid viser da også klart at av de totalt 20 ulike medier som overhodet har skrevet noe om TrønderEnergi i perioden, er Adresseavisen både mestpubliserende og det mediet som har hatt den mest utfordrende omtalen. Ikke overraskende betegnes i analysen det mest belastende tema nettleie les fusjon og nettleieøkning i Trondheim. De gunstigste temaene med hensyn til vinkling og rekkevidde er sponsing, samarbeid og kanskje litt uventet, - kraftpris. Vi blir også sett på som kompetente og som innehavere av ekspertrollen, samtidig som selskapet blir betraktet som en viktig verdiskaper. Det går også tydelig fram at Adresseavisen nærmest fungerer som pådriver i sakene, spesielt nettleiesaken, og at avisa bidrar til at denne diskusjonen politiseres. Det ble jo etter hvert åpenbart at dette var tilfellet, og at vi nok havnet midt i et politisk spill eller sagt på annen måte: valgkampen startet tidlig i år! På slutten av angjeldende periode gjennomførte TNS Gallup sin årlige omdømmeundersøkelse, og den ga oss en del resultater som vi kanskje ikke hadde forventet å få. (For en mer detaljert presentasjon av denne se egen artikkel annet sted i denne utgaven av Lyspunktet.) At kjennskapen til og oppmerksomheten om TrønderEnergi øker, er vel ikke akkurat overraskende, men at vi får en omdømmeskår på 57 poeng, som er en klar økning fra forrige undersøkelse for ett år siden er desto mer gledelig. Dette er langt over kraftbransjens gjennomsnitt i tilsvarende undersøkelser hvor omdømmeskåren ligger på 41 poeng. Dette viser at det å bedre omdømmet er et langsiktig og komplisert stykke arbeid. Det som vi som arbeider i selskapet i en opphetet situasjon oppfatter som skyllebøtter, og som kan oppleves som ubehagelig, utgjør bare en liten del av bakgrunnen for den alminnelige manns holdninger til oss. I et slikt perspektiv kan en være fristet til å hevde at all PR er god PR, men ikke slik at vi som konsekvens hviler på laurbærene. Vi har åpenbart et forbedringspotensiale både på det ene og det andre området, men i sum framstår TrønderEnergi mer enn noen gang som en solid bedrift, en trygg arbeidsplass og en ansvarlig samfunnsaktør.

4 4 konsernsjefens spalte Foran store utviklingsmuligheter Energibransjen generelt og i Midt- Norge spesielt står overfor nye, og meget spennende utfordringer de kommende årene. Og aldri har vi bedre fått illustrert hvordan globale hendelser kan få direkte innvirkning på energimarkedet, enn med jordskjelvet med den påfølgende atomkraftulykken i Japan. En hendelse som utløste et tysk nei til atomkraft fra Rundt 20 gigawatt med kraft må erstattes av andre energikilder i Europa. Å tro at Norden blir uberørt av dette tror jeg er en illusjon. Hva dette vil bety i form av nye større forurensende utslipp eller hvilke prisutslag dette vil gi, gjenstår å se. Det som synes veldig tydelig er at den nye situasjonen, kombinert med EUs fornybardirektiv og innføringen av sertifikatordning for fornybar kraft med Sverige, vil bety uante muligheter for produksjon av ny fornybar energi i Norge. Mye av dette, selvsagt utenom Tyskland-vedtaket, er det til en viss grad tatt høyde for som målsetninger i TrønderEnergis Målbilde 2020, som danner grunnlaget for selskapets veivalg fram til Innføringen av sertifikatordningen fra 1. januar 2012, har som mål å skulle gi 26 TWh ny fornybar kraft fordelt på Norge og Sverige innen Dette representerer 13 prosent av total fornybar produksjon i de to landene, og vil gi store muligheter for utvikling av nye vind- og vannkraftanlegg. I Midt-Norge, og for vår del, betyr dette først og fremst satsing på vindkraft da de fleste utbyggbare mulige vannkraftprosjektene er vernet. Med vår eiervedtatte målsetting om å øke egen produksjon fra 2 TWh til 3 TWh innen 2020, kombinert med de investeringer vi har gjort i det siste, ikke minst med oppkjøpet av nettselskapet i Trondheim og Klæbu, må vi ha tilgang til frisk kapital. De store vindplanene lar seg ikke realisere i tilfredsstillende grad uten en forsterkning av egenkapitalen. Som media allerede har meldt, er vi inne i en prosess der en slik kapitaltilgang er ønsket. I tett samarbeide med våre eierkommuner, er det åpnet for mulig innhenting av kapital fra nye eksterne investorer. Jeg er optimistisk med tanke på å få dette på plass, og så vil nivået på kapitaltilgangen i stor grad avgjøre hvor mange og hvor store prosjekter vi kan realisere fram til Uansett utfall av de enkelte prosjekter, står vi i sum overfor formidable utviklingsmuligheter. Avslutningsvis vil jeg takke alle våre nær 500 medarbeidere for flott innsats så langt i år. God sommer!

5 Kontroll av gatelys på Møllenberg. TrønderEnergi-teamet består av Åke Søderlund (t.v.) fra TENs entreprenøravdeling og Egil Østerlie fra TE Elektromontasje. TE Elektromontasje fusjoneres tilbake 5 Dersom alt går som forutsatt blir TrønderEnergi Elektromontasje AS den 26. juni oppløst. Alle medarbeiderne er da overført til nettselskapet, TrønderEnergi Nett AS (TEN), med nye ansettelsavtaler i det fusjonerte nettselskapets entreprenøravdeling hvor Hilmar Cato Fredriksen er avdelingsleder. TEKST/foto: Sture Lian Olsen 26. juni en merkedag: TE Elektromontasje fusjoneres tilbake Fusjonsprosessen går sin gang, og ting begynner å falle på plass. Grensesnittet mellom bestiller/utfører er analysert og beskrevet her skal man fortsette omtrent som i dag, i alle fall på kort sikt. Men det vil fortsatt jobbes med løsninger som kan effektivisere virksomheten, blant annet gjennom bruk av nye IT-systemer, noe som kan føre til at grensesnittet forandres. Installasjonsvirksomheten på Melhus skal ikke drives i regi av nettselskapet. Dette har blant annet med eltilsynfunksjonen å gjøre: TrønderEnergi Nett kan vanskelig drive installasjonstjenester, og samtidig kontrollere seg selv. De ansatte, et titall medarbeidere, tilbys jobb på nye områder i nettselskapet. Man har en åpen dialog, og ser på ulike løsninger. Alternativet kan være å videreføre installasjonsvirksomheten som egen enhet innenfor TE-konsernet eller å selge ut. Det er framforhandlet en avtale om direkteoppmøte for montørene, som i enda større grad kan ta med bilen og starte arbeidsdagen hjemmefra, og man er enig med fagforeningen om arbeidstidsberegningen. Dette kan åpne for sammenslåing eller flytting av oppmøtesteder. TrønderEnergi Nett har i dag syv oppmøtesteder: Agdenes, Bessaker, Frøya, Meldal, Melhus, Orkanger og Åfjord. Det kan bli færre. Spørsmålet om oppmøtesteder henger også sammen med valg av framtidig hovedlokasjon for entreprenørvirksomheten. Her er det ennå ikke fattet noen beslutning. Sluppen er ett alternativ, men mange medarbeidere ønsker etablering på et helt nytt sted. Nå vurderes flere alternativer også sett i forhold til nybygget på Lerkendal. Endelig beslutning tas over sommerferien. Vi får ikke til en full sammensmelting av de to entreprenørvirksomhetene før en ny, felles hovedlokasjon i sør er på plass, sier Hilmar Cato Fredriksen. Men vi nærmer oss målstreken. Kulturforskjellene er overkommelige, og organisasjonsmodellen bør være satt i løpet av sommeren, legger han til. Det eksterne markedet oppdrag utenfor TrønderEnergis egen virksomhet har økt de siste årene. Trønder- Energi Elektromontasje omsatte eksternt for 28 millioner kroner i fjor, og hadde totalt 30 årsverk utenfor TEs egen nettvirksomhet. Vi er spesielt god på for eksempel gatelys og høyspent 66/132 kv kabel, dette er en nisjer vi tjener gode penger på. Man har dessuten lyktes i å selge en stor grad av timeverk, ikke bare materiell. Montørene, og de som regnet på oppdragene, gjorde en kjempejobb. TENs entreprenøravdeling var oppe i 19,4 millioner kroner på eksterne oppdrag, hovedsakelig gatelys, som også er veldig bra. Tallene for 2011 blir lavere; totalt kommer vi til å ligge på rundt millioner kroner eksternt. Dette har sine naturlige grunner. Nettselskapet kommer med flere oppdrag; det bygges nye linjer og drives mer oppgradering og vedlikehold enn tidligere, dermed reduseres kapasiteten til ekstern virksomhet. Entreprenøravdelingen har cirka 150 medarbeidere fra starten. De blir neppe færre. De utredningene som foreløpig er gjort viser at nettet vil kreve cirka energimontører. I dag er det 94 montører. 23 av disse er 57 år eller eldre, de kan altså gå av med AFP innen fem år, så det må tenkes rekruttering allerede i dag. På prosjektleder/ingeniørsiden ser man mye av den samme alderssammensetningen. Her kan man få til noen synergier ved flytting og omrokkeringer, men ingen blir oppsagt, og det blir neppe tilbudt mange sluttpakker, utover de som allerede er gitt.

6 6 NY OG UTBEDRET INTERN NETTBUTIKK Dagens nettbutikk skal etter hvert fases ut og erstattes av en ny og utbedret versjon. Den nye nettbutikken vil ha flere bruksområder og egen betalingsløsning. Bakgrunnen for denne investeringen er blant annet flere ansatte i TrønderEnergi, ny intranettløsning og et voksende antall profilartikler. TEKST: Eli Flakne FOTO: TORE WUTTUDAL Ny og utbedret intern nettbutikk i TrønderEnergi Enklere å bruke og enklere å administrere Dagens manuelle løsning skal erstattes med betalingsløsning hvor kjøper betaler med betalingskort ved bestilling/ forhåndsbestilling av varer. I tillegg vil vi ha en løsning hvor det skal være mulig å bestille varer med fakturering til bestillende selskap. På denne måten får vi en enkel håndtering og en oversikt med hensyn til logistikken. Den nye nettbutikken vil også være enkel å bruke for ansatte. Hva kan vi forvente å finne av tilbud i nettbutikken? Vi vil samle alle typer profilartikler gruppert i kategorier. I utvalget vil man kunne finne treningsklær, yttertøy, skjorter, gensere, slips og skjerf med mer. På sikt planlegges også et Brukttorg hvor overskuddsmateriell som for eksempel PC-skjermer, møbler og så videre kan bli lagt ut for salg. Den nye nettbutikken forventes å bli lansert før jul i år. Mona Helen Arntzen (t.v.) og Hilde Brandtzæg har det daglige ansvar, og oppfølging av nettbutikken.

7 @EKUNDE 7 kundesenteret ta kontakt, sier hun. foretrekkes og respons på ulike kampanjer. Tine er en av representantene fra TrønderEnergi Marked AS som har vært med i forberedelser til innføring ekunde er et stort skritt i riktig retning av ekunde. Gjennom ekunde er muligheten for å ta ut rapporter med ulike kunden og TrønderEnergi Marked blir og gir en vinn-vinn situasjon. Både kriterier også blitt betraktelig bedre. fornøyd, og i tillegg får vi frigjort tid og ressurser til å fortsette å forbedre og Salgsavdelingen vil enkelt hente ut effektivisere vår kundeservice. rapporter på hvilke produkter som TrønderEnergi er et av de første energiselskapene som har tatt i bruk ekunde. Først på februar ble denne e-løsningen lansert på våre nettsider, og så langt har erfaringene vært positive. TEKST: Heidi Dahl Torp FOTO: SHUTTERSTOCK ekunde enkelt for kunden enkelt for oss Med ekunde kan kunden være sin egen saksbehandler ved bestilling av strøm på nettet. Alt foregår automatisk. Kunden velger produkt på vår webside, og avtalen blir lagt inn i kundesystemet for deretter å bli meldt nettleverandør. Systemet er både kostnads- og ressursbesparende. For kundesenteret blir det betraktelig mindre manuelt arbeid, i tillegg sparer man tid på arkivering, porto, og utsendelse av kontrakter. Besparelsene ved å ha ekunde i forhold til å legge inn avtalene manuelt er beregnet til cirka ett årsverk. En annen fordel med ekunde er at feilkildene ved bestilling, innlegging og meldingsutveksling minimaliseres. Kunden får bekreftelse umiddelbart på sin bestilling. Når kunden skal bestille strømavtale i ekunde, må han/hun legge inn fødselsnummer og postnummer. Dette er opplysninger som de fleste husker, og det gjør det enkelt for kunden, i motsetning til bruk av målepunkt-id/ målernummer. Opplysningene kvalitetssikres automatisk mot kredittopplysningsbyrå og sentralt register for målepunkt-id. - Denne operasjonen ble tidligere gjort manuelt av kundebehandlere, sier kundekonsulent Tine Siren Strand. Er alt riktig går bestillingen igjennom, og skulle det oppstå feilmelding vil

8 8 Omdømmeundersøkelse Ny profil, sterkere merkevare TEKST: Eli Flakne For tredje år på rad har TNS Gallup testet pulsen på markedets opplevelse av TrønderEnergi. Gjennomføringen er som følger: Metode: Datainnsamlingen er gjennomført ved hjelp av telefonintervju CATI. Feltperiode: mars Antall respondenter: 300 personer har besvart undersøkelsen. Målgruppe: Utvalget er representativt for befolkningen over 18 år i følgende kommuner: Trondheim, Agdenes, Frøya, Hitra, Meldal, Melhus, Osen, Roan, Åford og Skaun. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi for å gjenspeile befolkningen i området. Utvalget er kvotert i to grupper: Trondheim og Sør-Trøndelag. Bakgrunn: TrønderEnergi har de siste årene arbeidet med omprofilering av selskapet. Gjennom denne og de to forrige målingene ønsker selskapet å se effekten av dette arbeidet. Formål: Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge kjennskap og kunnskap om TrønderEnergi og de viktigste konkurrentene. Identifisere hvilke holdninger målgruppen har til selskapet. Samt fastslå hvilken profil selskapet framstår med. Styrket omdømme og skarpere profil Selskapets omdømme styrker seg og ligger nå på 57 av 100 mulige poeng. Det er en betydelig høyere skår enn hva kraftnæringen oppnår i 1. kvartal 2011, 41 poeng. Resultatene er positive og imponerende i en tid med særdeles høye strømpriser og mye eksponering av bransjen generelt, og TrønderEnergi spesielt. Kjennskap og oppmerksomhet til Trønder- Energi øker, og folk har lettere for å danne seg et inntrykk av selskapet. Holdningen befolkningen har til Trønder- Energi utvikler seg i riktig retning, og selskapet framstår med en tydeligere personlighet. Sammenlignet med 2009 oppfattes TrønderEnergi i dag som mer offensivt, mer moderne, mer markedsorientert og som et mer markant selskap. Befolkningen i Sør-Trøndelag er mer positivt innstilt til TrønderEnergi enn de som er bosatt i Trondheim. Det er likevel i Trondheim den største holdningsendringen har skjedd, og den går i positiv retning. Forskjellene vi tidligere har sett mellom de to geografiske områdene er dermed i ferd med å viskes ut og befolkningen blir mer samstemte i sitt inntrykk av TrønderEnergi. Til tross for at utviklingen går i riktig retning er det fortsatt slik at Trønder- Energi, for noen, framstår som nokså profilløs. Det er ingen av de profilelementene som vi tester som framstår som typiske for TrønderEnergi. Majoriteten av befolkningen velger å besvare spørsmålene med midtkategoriene på skalaen, og forteller dermed at de har ingen klar oppfatning av selskapet. Denne tilbakemeldingen forteller at det er viktig for TrønderEnergi å videreføre det markedsarbeidet som er i gang. Det krever langsiktig tenkning, tålmodighet, og at man har evne til å holde fast ved den veien man har valgt. Årets resultater viser at det er først nå vi ser effekt av det arbeidet som ble satt i gang i TrønderEnergi har fått et bedre omdømme Det tar tid å endre holdninger - først nå ser vi effekten av arbeidet som ble satt i gang i TrønderEnergi har i løpet av svært kort tid etablert en robust merkevare som tåler utfordringer.

9 Omdømmeundersøkelse 9 og et godt omdømme Skår Omdømmeskår: TrønderEnergi: 57 poeng Kraftnæringen generelt: 41 poeng TrønderEnergi forbedrer altså omdømmet sitt i en periode hvor det er høye strømpriser og negative oppslag i media. Vi kan konkludere med at Trønder- Energi i løpet av svært kort tid har etablert en robust merkevare som tåler utfordringer. TrønderEnergi i media Over halvparten av de spurte har fått med seg redaksjonell informasjon om TrønderEnergi i media. Når de blir spurt om hva dette gjør med oppfattelsen av selskapet svarer utvalget slik: Ingen endring 60% Vet ikke 1% TrønderEnergi Mer positivt 13% (tidl. Trondheim Energi) Trondheim Kraft Hafslund Norges Energi NTE Fjordkraft TrønderEnergi Trondheim Kraft (tidl. Trondheim Energi) Hafslund Mer 19 negativt 26% Over 60 prosent opplever ingen endring av sin oppfatning av selskapet, 13 prosent er mer positiv og 26 prosent svarer at det får en mer negativ holdning til selskapet. Alt i alt tyder dette på at interessen omkring vinterens og vårens medieoppslag er midt på treet. Assosiasjoner: Fremdeles 22 er det pris og strøm som markerer seg, men 60 eierskapet til TrønderEnergi: eid av trøndere og min leverandør markeres 68 seg mer og mer Uhjulpen 68 Under: TrønderEnergi sin totale kjennskap er på 100 %! Det er svært sjelden at selskap oppnår et slikt resultat. (her gis ingen svaralternativer) Norges Energi NTE Fjordkraft Uhjulpen

10 10 KIKAGATI I UGANDA PLA NLEGGES Vannet flommer i kaskader nedover Kagera River. Her fra toppen av ruinene etter kraftverket som stod her til Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL Kikagati i Uganda planlegges MBARARA/UGANDA: Kikagati i Kagera River, på grensen mellom Uganda og Tanzania, utredes som det neste TrønderEnergi-prosjektet i utlandet. Som kjent sto Bugoye kraftverk ved Kasese i Uganda ferdig høsten Vi er i byen Mbarara, sørvest i Uganda. Betydelige delegasjoner fra landmyndighetene både fra Tanzania og Uganda er på plass på hotell Lake View. Forhandles Årsaken er grensedragning i Kagera River mellom de to landene, forteller vår prosjektutvikler Inge Stølen. Han har kommet fra Trondheim til Uganda for å bistå i forhandlingene. Fra hovedstaden Kampala, der TrønderPower LTD har sitt hovedkontor, har managing director Erling Legran også ankommet. Delegasjonen har vært i Kagera River tidligere på dagen, en kjøretur på et par timer hver vei. På en veistandard som det ikke finnes tilstrekkelig vokabular for. Masse vann I Kagera River mangler det meste, både av infrastruktur og andre ting. Men de har masse av det viktigste, nemlig vann. Oppe på ruinene av kraftverket som sto her inntil revolusjonen i 1979, fråder enorme vannmengder nedover elva. Dagens president i Uganda, Yoweri Museveni, var involvert i sønderknusingen av kraftverket i 1979, da tropper gikk inn i Uganda fra nettopp Tanzania for å styrte den fryktede diktatoren Idi Amin. I 1985 kom Museveni til makten, og han ble nylig gjenvalgt. Kikagati får en maskininstallasjon på 16 MW. 13 kilometer nedenfor det planlagte Kikagati-kraftverket ligger ytterligere ett prosjekt. Her er det muligheter for et kraftverk på 34 MW, og dette er tenkt utført i en tidsmessig forlengelse av Kikagati.

11 KIKAGATI I UGANDA PLANLEGGES 11 Slik kan kraftverket i Kikagati bli om den mulige kinesiske leverandøren som har utviklet dette konseptet får tilslaget etter en eventuell investeringsbeslutning. Et skilt ved inngangen til Tanzania, her er vi inne i nabolandet. Mangler kraft Mens TrønderEnergi eier 72,5 prosent av Bugoye, og det norske statlige utviklingsselskapet Norfund 27,5 prosent, vil vi ha en maksimal eierandel på 51 prosent i de to prosjektene i Kagera River. Uganda har verdens femte svakeste økonomi målt i brutto nasjonalprodukt, og mangelen på elektrisk energi er påfallende overalt. Den nylig gjenvalgte president proklamerte så sent som i mai at utbygging av elektrisitet vil bli et prioritert område framover. Det er ventet en stor bedring når kraftverket i Bujagali på 250 MW er driftsklart, men landet vil ha bruk for mye mer kraft enn dette i årene som kommer. Forhandlingene mellom landmyndighetene i Tanzania og Uganda pågikk for fullt i den ugandesiske byen Mbarara. Foran fra venstre: Mr. Fadhil Mawanda (State Attorney - UG), Mr. Elvis Magane (Principal Land Surveyor - TZ), Mrs. Ashaba Susan (Sub-county Chief - UG), Mr. Hussein Seif (Assistant Administrative Secretary - TZ), Mr. Zabron Masele (Head of Delegation - TZ), Mr. Bonny Byarufu (District Land Surveyor - TZ). Bak fra venstre: Mr. Kennedy E. Ssentongo (Consultant - UG), Mr. John Kiataka (Assistant Commissioner - UG), Mr. Kasagara Edward (LCIII Chairperson - UG), Mr. Raymond Bagenda (Principle Land Surveyor - TZ), Inge Stølen (Project Manager, Kikagati Power company Ltd - NO), Mr. Byakotonda Tom (Asst. Chief Administrative Officer UG), Mr. Geoffrey Boyenza (District Surveyor - UG), Dr. Yafesi Okia (Assistand Commisioner, Head of Delegation - UG), Erling Legran (fungerende Managing Director, Kikagati Power company Ltd - NO). TZ betyr Tanzania, UG er Uganda, NO ikke uventet Norge.

12 12 Tilbud til foreldreløse barn TEKST: KJELL DAHLE FOTO: TORE WUTTUDAL Tilbud til foreldreløse barn KAMPALA: Varme lys stråler ut av øynene på skoleelevene på Mbabaali Memorial School for Orphans, et lite stykke utenfor Kampala sentrum i Uganda. Konsernsjef Rune Malmo er selvsagt populær i skolen og har fått sitt eget bygg oppkalt etter seg.

13 Tilbud til foreldreløse barn 13 Her har TrønderEnergi engasjert seg som en del av selskapets bevissthet rundt samfunnsansvar i tilknytning til Uganda-satsingen. En satsing som så langt har resultert i byggingen av kraftverket i Bugoye, ved Kasese, 400 kilometer fra Kampala. Mbabaaliskolen er for foreldreløse barn, og i dette landet er det mange av dem. Rundt halvparten av landets 34 millioner innbyggere er under 15 år. HIV/aids og andre sykdommer sørger for at gjennomsnittsalderen er lav. Skolen er for 120 foreldreløse barn og 140 andre barn med foreldre med svak økonomi. Og de er det også svært mange å velge blant i dette fattige landet. For å sikre drift, bedre infrastrukturen og legge forholdene til rette for en slik gruppe, har TrønderEnergi engasjert seg. Senest i forrige uke ble et nytt skolekjøkken åpnet på stedet av konsernsjef Rune Malmo. Et kjøkken finansiert av TrønderEnergi. I tillegg til dette har TrønderEnergi gjennomført og gjennomfører en rekke andre tiltak i Uganda, og da spesielt i Mubukudalen der kraftverket ligger. Her er blant annet initiert et helseprogram om HIV/aids og malaria, noe vi skal komme tilbake med i egen reportasje i neste nummer av Lyspunktet. Klasserommene i Kampala-skolen ville i Norge blitt klassifisert som noe som hørte hjemme på tidlig 1900-tallet, men i Uganda er dette en tilfredsstillende løsning. Læringen foregår på engelsk, og elevene var svært engasjerte da Lyspunktet gjestet et par av klassene i mai. Interessen for matematikk var stor i klasserommet i Kampala.

14 Vi gir tilbake opplevelser Konsernet TrønderEnergi bidrar til lokal verdiskaping og engasjement i eierkommunene våre. Vi ønsker å stimulere til et rikt kulturliv og gode opplevelser. Derfor bidrar vi hvert år med sponsormidler til ulike festivaler rundt omkring i fylket vårt. Sponsorkonseptet Festivalsommer rommer i år plass til mange små og store lokale arrangement. På denne måten bidrar vi til mange og gode opplevelser i lokalmiljøet. I sommer er vi blant annet stolt sponsor av: Osenhælja, Lundamodagene, Brekstad Kulturfestival, Karl Håpet, Kystkulturdagene i Lysøysund, Frøyafestivalen, Åfjordsdagan, Pstereofestivalen, Kristin på Husaby, Hopsjødagene, Fiskefestivalen i Bessaker og Olavsfestdagene. tronderenergi.no

15 Vårt afrikanske lag 15 KAMPALA/KASESE, UGANDA: TrønderEnergis forlengende arm, for ikke å si armer, ligger i Kampala og ved den lille byen Kasese i Uganda. Her ligger kraftverket Bugoye. Gjennom datterselskapet Trønder- Power Ltd (TPL), der TrønderEnergi eier 72,5 prosent, sysselsettes rundt 40 personer på det meste. TEKST: KJELL DAHLE FOTO: TORE WUTTUDAL Vårt afrikanske lag Erling Legran. I hovedkvarteret i Kampala finner vi ledelsen, anført av Erling Legran. Managing Director på fint. For titler er viktigere i utlandet generelt enn vi er vant til hjemme. Staben Blide smil og godt humør er ikke mangelvare her. I tillegg til Legran er Arne Koksæter i staben av de norske som teller tre. Sistemann er Gunnar Salseggen, utviklingsdirektør, som opprinnelig var førstemann her. Da Lyspunktet gjestet hovedkvarteret i Kampala var Gunnar Salseggen hjemme i hovedkvarteret på Rosten. TrønderPower Ltd har et styre fra TrønderEnergi på Rosten og et styremedlem fra Norfund i Oslo, som har de resterende 27,5 prosentene av aksjene. Blide ansikter Smil og gjestfrihet slår mot oss også når vi ankommer kraftverket i Bugoye etter en seks timers kjøretur på altså 400 kilometer på en vei av høyst varierende kvalitet. Der det virkelig er god vei, er det jevnt med fartsdumper. Og da i ordets riktige forstand. Årsaken er de mange ulykkene, for det er masse folk langs veiene hele turen! I Bugoye er bemanningen rundt personer. I tillegg kommer innleid vaktstyrke samt ti mann som jobber innleid med å holde den seks kilometer lange vannrenna som fører vannet til kraftverket i orden til enhver tid. -De gjør en god innsats for å holde alt i orden, forteller Robert Bakanamwike som viser oss rundt i dalføret oppstrøms kraftverket. I det daglige har Erling Legran hånd om organisasjonen fra Kampala, men han kjører ofte de 400 kilometrene til kraftverket i Bugoye der Losio Lemuresuk Chaplin er Operational Manager. Mellom de to i organisasjonslinjen finner vi Chief Operating Manager, Idunn Finnanger, som har det faglige ansvaret for driften av kraftverket. Hun har tilhold i Trondheim, men er på lengre besøk i Uganda flere ganger i året. De ansatte i TPLs kontor i Kampala: Fra venstre Challene Biita, Erling Legran, Annicent Busingye, Arne Koksæter, Joseph Sserwanga og Joan Muthabali. Gunnar Salseggen var som nevnt i Norge da bildet ble tatt.

16 16 Vårt afrikanske lag

17 På plass i kraftverket. På det nederste gulvet, fv: Oburu Amos, Irumba Clovis og Kalengutsa Clovice Tembo. De fem på øverste plan fv: Bonny Munihizi K. Bonny, Robert Bakanamwike, Brian Twesigye, Sarah Namujjuzi og sjefen Losio Lemuresuk Chaplin. Vårt afrikanske lag 17

18 18 SNILLFJORD KRAFTVERK SNILLFJORD: Snillfjord kraftverk er under forberedelse. Gjennom en avtale med Salvesen & Thams på Orkanger, er det mulig å benytte Våvatnet som magasin. Det nye vannkraftverket får en installasjon på 15 MW og en årlig produksjon på vel 50 GWh. Tekst/FOTO: Kjell Dahle Investeringsrådgiver Johan Skjølberg (tv) i Salvesen & Thams sammen med Trønder- Energis prosjektleder Tore Hårvik ved det planlagte inntaket i Våvatnet. Snillfjord kraftverk under planlegging Våvatnet ligger på kote 300 meter over havet. Nye Skjenaldfossen kraftverk, som eies av Salvesen & Thams, utnytter fallet mellom kote 144 og kote 79. TrønderEnergi og Salvens & Thams har inngått avtale om at TrønderEnergi kan leie reguleringsrettigheten fra Våvatnet for bruk i Snillfjord kraftverk mot årlig kompensasjon. Selv om det i dagligtale heter Salvesen & Thams er det fulle navnet Chr. Salvesen & Chr. Tham s Communications Aktieselskab. Lønnsom for begge parter Dette er en avtale som ser ut til å være lønnsom for begge parter, og vi har ennå til gode å høre noen innvendinger mot disse planene, sier investeringsrådgiver Johan Skjølberg i Salvesen & Thams til Lyspunktet. Heller ikke TrønderEnergis prosjektleder, Tore Hårvik, har fanget opp innvendinger. Vi har orientert formannskapene både i Orkdal og Snillfjord kommune, og så langt har vi fått bare positive tilbakemeldinger, forteller han. 300 meters fall Selve kraftstasjonen blir plassert sørvest for Krogstadøra i Snillfjord kommune. Våvatnet ligger i Orkdal kommune. I dag tar den lille elva Songa vannet fra Våvatnet til Skjenaldfossens magasin i Gangåsvatnet. Dersom Snillfjord kraftverk realiseres, vil det fåt et fall på 300 meter ned til sjøen ved Snillfjord.

19 Snillfjord kraftverk 19 To nedslagsfelt som i dag ikke er utnyttet til kraftproduksjon, tas inn i Snillfjord-prosjektet som bekkeinntak. Kostnadene er beregnet til rundt 200 millioner kroner, litt avhengig om kraftstasjonen blir lagt i fjell eller i dagen. Planlagt idriftssettelse er foreløpig satt til begynnelsen av Ærverdige Skjenaldfossen kraftverk, tilhørende Salvesen & Thams, benytter Våvatnet som magasin i dag, via Gangåsvatnet.

20 20 Med Helga langs Helgelandskysten Fra fjorårets tur på Helgelandskysten: Helga utenfor Buholmråsa Fyr. I båten sitter Christian (bakerst) sammen med søskenbarnet Sverre Walter Tørriseng. Tekst: Sture Lian Olsen I Foto: stikkfokka.no Sommerens seilas for TrønderEnergis Risk-Manager: Med Helga langs Helgelandskysten Helga ligger og venter på oss i Harstad. Hun er allerede fraktet oppover på henger. Første uka i juli stevner vi sørover, gjennom Vesterålen og Lofoten og videre langs Helgelandskysten. Vi blir fire mann om bord. Med god bør bruker vi ei uke på turen. Vi skal ikke akkurat sove bort sumarnatta! Christian Tørriseng jobber som riskmanager i TrønderEnergis økonomiavdeling. På noe av fritiden dyrkes sjølivet. Og han gjør det på gammelmåten, i gamle båter. Det skal være årer og seil: Vi er en liten kompisgjeng som deler denne interessen. I løpet av de siste årene har vi kjøpt seks-syv båter av ulik størrelse, type og seilføring. Helga er selve stasbåten, en 20 fots nordlandsbåt, seksring, som vi fant på Finn.no. Helga ble bygd på 1970-tallet, og var nokså gissen men etter et par hundre dugnadstimer er hun i utmerket stand. Det er Helga vi seiler mest med, hun er også lettest å manøvrere, og hun er ikke større enn at to karer greier å dra henne opp i fjæra. Et det ikke kostbart og arbeidskrevende å samle på veteranbåter? Neida. Det er billig. Vi betalte bare kroner for Helga. Etter restaureringen, som krevde en del arbeidsinnsats, er den årlige overhalingen