Foto: Camilla Orten. Det utsatte barnet TEMA NR 6. Av Inger Bakken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Camilla Orten. Det utsatte barnet TEMA NR 6. Av Inger Bakken"

Transkript

1 OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten TEMA NR 6 Det utsatte barnet Av Inger Bakken 1

2 Innledning Den norske kirkes trosopplæring har som et av sine mål: - å formidle troen på den treenige Gud på en slik måte at barn og unge får en utrustning som gjør dem i stand til å leve livet i sorg og glede, i krise og oppbrudd, alene og i fellesskap. De skal kunne mestre, og møte livet i gode og onde dager, med tro på egne ressurser og med håp for framtiden. 1 Nettopp det å gi barn tro på seg selv, på egen verdi og egne ressurser og gi dem håp for framtiden, tror jeg er et felles ønske for de aller fleste som har med barn å gjøre. Det være seg foreldre, besteforeldre, pedagoger, kateketer og andre som er engasjert i barn og unges oppvekst og danning. Uansett sosial, kulturell eller religiøs bakgrunn. Det vi dessverre vet, er at vi ikke alltid lykkes med å gi barn et fundament, en grunnmur som er solid nok, i så henseende. Alle barn er sårbare, både enkeltvis og som gruppe. Og aller mest utsatt er det enkelte barn i forhold til negative forhold og belastninger i sine nære omsorgsrelasjoner. Eksempler på dette er barn som lever i familier med rusmisbruk, ulike former for psykisk sykdom - eller som er utsatt for eller vitne til, vold. Dette kan til dels ha negative konsekvenser for deres utvikling. Det er ofte behov for store endringer i disse barnas liv. Kristne fortellinger i seg selv er ikke løsningen i en slik situasjon. Men på et dypere, mer eksistensielt nivå, vil det være av stor betydning for deres videre livskvalitet. I dette heftet vil jeg se på hva vi som trosopplærere bør legge vekt på, i vår tilrettelegging og vårt valg av tekster, i møte med de utsatte barna. Vi vet ofte ikke hvem som lever med slike problemer, derfor mener jeg det er en grei kjøreregel å tenke at vi alltid vil møte barn fra slike familier. Disse barna har på en helt spesiell måte bruk for en utrustning som gjør dem i stand til å mestre livets gode og onde dager. En utrustning som hjelper dem til å tro at de er elsket, har evner og ressurser og er uendelig verdifulle. Barns utvikling Et barn er totalt avhengig av og overlatt til, sine omsorgspersoner fra det øyeblikket det møter verden, ja, lenge før det. Foreldrenes evne til å imøtekomme barnets behov er avgjørende for dets utvikling. Å få dekket de fysiske behovene for berøring, ernæring, søvn, temperaturregulering, bli stelt og skiftet på, få være i bevegelse osv, er viktig. Minst like vesentlig er behovet for å bli sett og forstått, lekt med, snakket til, trøstet og beskyttet, kort sagt: å være i en interaksjon med forutsigbare, kjente voksne. I dag vet vi at barnet fra første øyeblikk er aktivt deltakende i samspillet med sine omgivelser - først og fremst foreldrene. Etter hvert utvides barnets samspillserfaringer til også å omfatte mennesker utenfor den nære familien. Rundt ettårsalderen begynner mange barn i barnehage. Der tilbringer de størstedelen av dagen med andre omsorgspersoner enn foreldrene. Der møter de fremmede voksne som de etter hvert knytter seg til. Også disse får stor betydning for barns utvikling. Foto: Lena Høyem - Disse barna har på en spesiell måte bruk for en utrustning som gjør dem i stand til å mestre livets gode og onde dager 1 Jf. Plan for trosopplæring GUD GIR VI DELER - Kirkerådet, jan. 2010

3 Barnets tidlige utvikling formes hovedsakelig gjennom de daglige relasjonene barnet inngår i. Det betyr at foreldre, barnehageansatte, skolepersonell, (medarbeidere i trosopplæringen) og andre som har jevnlig kontakt med barn, har et stort felles ansvar for alltid å opptre på en slik måte at barns utvikling blir støttet. Hvert møte med barn bør fra voksnes side, håndteres med respekt for hva dette møtet kan bety som en liten byggesten på godt eller vondt i barnets utvikling. 2 Ingen, verken foreldre eller andre omsorgspersoner, kan beskytte barn mot vanskelige og vonde opplevelser. Skuffelser eller negative erfaringer. Det de imidlertid kan gjøre, er å være tilstede: å hjelpe barnet å bearbeide og bære skuffelser og tillate barnets ulike følelsesmessige reaksjoner. Barnet speiler seg i foreldrenes respons og lærer på den måten hva som aksepteres av følelser og behov. Er det i orden å vise sinne og frustrasjon? Er det ok for mine foreldre at jeg er meg - med alle mine følelser og uttrykk? Tilknytningsteorien ble opprinnelig utviklet av John Bowlby for å forstå og beskrive de prosessene som resulterer i et psykologisk bånd mellom barn og omsorgsgiver. Barnet har en genetisk betinget tendens til å søke nærhet og tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner for å bli beskyttet mot fare (Bowlby, 1988). Psykologen Joachim Haarklou skriver følgende: Kjærlighet og tilknytning er synonymer. Kjærlighet er folkemunnebetegnelsen, tilknytning er fagbegrepet innenfor utviklingspsykologisk teori. Når en mor elsker sitt barn høyt, knytter hun barnet trygt til seg. 3 Haarklou beskriver i samme artikkel følgende kjennetegn på en omsorgsgiver (her kalt mor, siden det oftest er mor som er hovedomsorgsgiver de første månedene i barnets liv) som gir barnet mulighet til å utvikle en trygg tilknytning: - Når en mor elsker sitt barn høyt, knytter hun det til seg... Når en mor elsker sitt barn, tar hun på det Når en mor elsker sitt barn, ser hun med et varmt blikk inn i barnets øyne Når en mor elsker sitt barn, da er hun til å stole på og utgjør en trygg base for barnet, samtidig som hun slipper barnet ut i den store vide verden Når en mor elsker sitt barn, får hun på følsomt vis tak i barnets følelser og sikrer seg at barnet har skjønt at mor har skjønt hvordan barnet har det Den gode mor gir barnet tidlig en gjensidighetsog tosomhetsfølelse Når en mor elsker sitt barn, gjør hun det ubetinget. Når en mor elsker sitt barn, da bærer hun barnet i sine tanker Når en mor elsker sitt barn, er hun tilgjengelig for barnet - i begynnelsen 24 timer i døgnet 2 May Britt Drugli :Utviklingsteori, Barnets utvikling i et relasjonsorientert perspektiv et sammendrag av nyere forskning og teori. 1997, s. 26. Trondheim kommune. 3 Joachim Haarklou, Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere, Verdens Barns medlemsblad nr. 1/2008 3

4 Barnet speiler seg i sine omsorgspersoner (jf. Bowlbys teori om tilknytningsmønstre) og utvikles på bakgrunn av dette hva Bowlby kaller indre arbeidsmodeller. - På bakgrunn av de erfaringene barnet gjør med hensyn til å søke trøst og beskyttelse de første leveårene, utvikler det forventninger til seg selv, til andre og til samhandling med andre. 4 Vi kan altså si at barnets selvoppfatning dannes gjennom de relasjonene det inngår i. Dersom foreldrene er tilgjengelige for barnet, mottagelige for dets signaler og reagerer kjærlig når barnet søker beskyttelse og trøst, utvikler barnet en indre oppfatning av seg selv som elsket og verdifull. Dette vil være en beskyttende faktor når barnet møter motgang. Tilsvarende vil det barnet som har foreldre som i liten grad gir respons, truer med å forlate eller faktisk forlater barnet, ha en større tendens til å oppfatte seg selv som uverdig og uelsket. Når vi ser på utviklingen av barnets gudsforestilling/gudsbilde, vil dette ha nær sammenheng med de erfaringene barnet har i sine nære relasjoner. Dette er erfaringer barnet allerede har gjort, og de vil påvirke forestillingene om Gud. Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 6 Barn i familier med rusmisbruk Mange faktorer kan vanskeliggjøre eller forhindre en trygg tilknytning og hindre barnet fra å være barn. De predisponerte barneegenskapene kan bli forstyrret og ødelagt. (Les mer om barneegenskapene i heftet OM Barnet og Gud.) En negativ faktor er rusmisbruk hos omsorgspersonene. Det meste av det som beskrives her, kan også overføres til barn som lever i familier med alvorlig psykisk sykdom eller voldsproblematikk. Problemer knyttet til bruk av rusmidler, er svært ofte omgitt av taushet i vår kultur. Dette beskrives bl.a. av Tommy Hellsten i Flodhesten i dagligstuen. 7 Flodhesten er en negativ kraft i familien, alle vet at den er der, men den behandles som om den ikke eksisterer. Jesus og barna De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 5 Foto:Camilla Orten Barnet i vår kultur har tradisjonelt vært oppfattet som interessant i kraft av å være en uferdig voksen. Og barndommen har blitt sett på som en periode på veien mot å bli et fullverdig menneske. Vi finner ikke noe støtte for dette synet i fortellingene fra Bibelen, og ingen beskrivelse av at Jesus møtte barna med denne holdningen. Tvert i mot, Jesus representerer et radikalt syn på barnet og barndommen når han løfter fram barnet som et forbilde og modell og sier: Foto: Lena Høyem - La de små barn komme til meg og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. 4 Trine Klette, Tid for trøst. Oslo: NOVA rapport,2007, s Mark. 10, Matt Tommy Hellsten: Flodhesten i dagligstuen, g-perspektiv, 1999

5 Å spørre om hva slags forhold andre har til rusmidler, anses ofte som en innblanding i det mest private i folks liv. Derfor forties og skjules dette. Av rusmidlene representerer alkohol det største problemet, og Forbundet Mot Rusgift antar at hvert femte barn lever under oppvekstforhold hvor alkohol er et problem i familien. Tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) anslår at opp mot barn i Norge bor sammen med personer med et risikofylt alkoholforbruk. (Organisasjonen Voksne for Barn, 2010). Det er ulike oppfatninger om hvordan man definerer en persons forhold til rusmidler som et problem. For eksempel kan det avhenge av om personen lever alene eller har ektefelle/samboer og barn. Sistnevnte (barna) er de vi er opptatt av her, og jeg velger å bruke følgende definisjon: I et relasjonelt perspektiv kan vi si at det eksisterer et rusproblem når bruk av rusmidler: - virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien. - belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker. 8 En oppvekst sterkt preget av foreldres rusmisbruk, er en betydelig belastning for et barns utvikling og gir en økt risiko for psykiske problemer. Eksempler på dette er spiseforstyrrelser, psykosomatiske symptomer, angst og rusmisbruk. Også sosialt lider mange av barna det gjelder. Blant annet ved at de ikke tør be med venner hjem, ikke tør fortelle om familien sin, ikke har penger til å delta på ulike aktiviteter eller må ta et alt for stort ansvar for sine foreldre og søsken. Den forandringen som skjer med foreldre som ruser seg, er skremmende og problematisk for barn. Foreldrene oppleves uforutsigbare og utilgjengelige, og barna mister den oppmerksomheten og omsorgen de er avhengige av. Der hvor den ene av foreldrene ruser seg, har ofte den andre all sin oppmerksomhet rettet mot den som drikker - og mangler derfor krefter til å se og gjøre noe med, barnets livsvilkår. Dessverre, ikke minst på grunn av tausheten som omgir rusproblemene, opplever barna ofte at de er alene og ikke har noen å støtte seg til, i sin vanskelige livssituasjon. Av samme grunn er det vanskelig for barna å få bearbeidet opplevelsene sine. De blir ensomme i sin egen familie. Ikke uten grunn benevnes de ofte som de glemte barna. Typisk for de barna vi snakker om, er at de opplever en usunn skam (og ikke være bra nok), mindreverd og skyld. De utvikler et dårlig selvbilde. Konflikter uten løsning - som det ofte er mange av i disse familiene, kronisk ustabilitet og uforutsigbarhet, er belastende for barn å leve med. Tommy Hellsten sier at det lidende barnet: ikke stoler på noen ikke snakker om det som er vanskelig ikke trenger noen ikke føler ikke gir seg hen klarer seg selv Denne beskrivelsen passer godt på mange av de barna som lever i familier med rusproblematikk. Dette er mitt utgangspunkt for å mene at disse barna, framfor noen, trenger det aller beste vi kan gi dem, også med tanke på kristne fortellinger som kan være til hjelp i deres livstolking. Fortellinger som viser at de er verdifulle og elsket. Disse barna har ikke bruk for fortellinger om skyld og soning som kan befeste deres syn på seg selv som syndere eller dårlige mennesker, fortellinger som kan bekrefte og understreke de negative erfaringene de allerede har. 8 Lorvik, s. 25 i Barn som lever med foreldres rusmisbruk, red. Frid Hansen, ad Notam Gyldendal,

6 Å se barnet som subjekt Vi trenger å spørre oss selv, reflektere rundt våre egne holdninger og vårt eget syn på barn. Hvordan tenker vi om barn? Hvordan, dypest sett, møter vi dem? Er vi åpne for deres egne opplevelser av sin hverdag, sine liv? Har vi en tendens til å behandle dem som objekter i stedet for subjekter? Spør vi - og lytter vi - når de forteller hvordan det er å være dem? Psykologen Anne Lise Løvlie Schibbye er en av dem som lenge har vært opptatt av at vi skal se barnet. Hun sier i et intervju i Dagbladet (Magasinet) 5. september 2009: Hvis et barn opplever seg som et subjekt, blir lyttet til og akseptert, skjønner det at, hei, jeg har en mulighet til å påvirke min verden. Det gir en mulighet til verdighet. Og det gir barnet tilbake troen på seg selv. 9 Martin Buber, en av det forrige århundrets mest sentrale jødiske tenkere, var opptatt av dialog og fellesskap. Hans engasjement i møtet : hvordan mennesker forholder seg til og lever i samvær med hverandre, har vært med på å påvirke mitt syn på barnet. Hans ideer innebærer en måte å leve i verden på, en måte å være innlevende, ansvarlig, aktiv og imøtekommende på - overfor andre mennesker. Buber beskriver det han betegner som jeg - du - relasjonen, som en levende måte å forholde seg til andre mennesker på. Jegét møter duét med respekt, imøtekommenhet, interesse og medmenneskelighet. I vår sammenheng har det som konsekvens at vi møter barna med en genuin interesse og respekt, for de menneskene de er. Når det gjelder vårt møte med utsatte og lidende barn, betyr det også at vi blir nødt til å ta innover oss den smerten disse barna lever med. Lene Lind sier i boka Forstå mig dog!, der hun belyser situasjonen for barn som vokser opp under sviktende omsorg, og hvordan pedagoger, barnevernsarbeidere osv. kan hjelpe disse barna, følgende: Forutsetningen for at de voksne kan forstå og leve seg inn i barnets følelser er at de kan kjenne på og romme tilsvarende følelser hos seg selv. De følelsene de voksne ikke selv kan merke eller vedkjenne seg, er de ute av stand til å fornemme og/eller akseptere hos barnet. 10 Det å kjenne på egen sårbarhet, ved å hente fram erfaringer og opplevelser fra situasjoner der en selv har følt uro, utrygghet, skam og skyld er krevende. Det kan være vondt og vanskelig. Like fullt er det nødvendig for å forstå og sette seg inn i barnets situasjon. Dette gjelder også for de av oss som gjennom for eksempel trosopplæringsarbeid, møter barn som har en annen og tyngre bagasje, enn det vi gjerne skulle ønske. Fortellinger som utruster Vi skal etter min oppfatning, alltid reflektere over hva slags kristne fortellinger, sanger etc. vi formidler til barn. Spesielt årvåkne må vi være i møte med de mest utsatte barna. Torborg Aalen Leenderts har presentert et kompass for trosformidling i i heftet OM Barnet og det vonde. Slik jeg ser det er spørsmålene hun stiller her, svært nyttige i en trosformidlingssammenheng. Et slikt kompass er et godt verktøy med nyttige kvalitetsindikatorer. Som forelder og pedagog ønsker jeg å bidra til å utruste barna og vil at spesielt de kristne fortellingene, skal virke byggende, ikke nedbrytende. Bibelen er ingen barnebok, selv om mange av fortellingene appellerer til barn og er hyppig fortalt og formidlet til dem. I de senere årene har det skjedd store endringer i hvordan kristne fortellinger formidles til barn. Synet på barnet i trosopplæringen har endret og utviklet seg, parallelt med en bevisstgjøring omkring synet på barnet bl.a. i barnehagen (Jf. Schibbye: Å se barnet som subjekt). Barns medvirkning er sentralt innenfor barnehagepedagogikken og poengtert også i rammeplan for barnehagen. Teologer og religionspedagoger har interessert seg for en egen barneteologi : en teologi om og av barnet - og for barns egen spiritualitet. 9 Schibbye, Magasinet 5. sept Lene Lind: Forstå mig dog! København: Hans Reitzels Forlag 1989, s. 52 min oversettelse.

7 Ved å se på barnet som subjekt, anerkjenner vi at barnet selv er aktivt og deltakende i sin trosutvikling. En tro som først og fremst er relasjonell, til forskjell fra den voksnes tro, hvor det intellektuelle/ kognitive ofte preger troslivet. Dette bør få konsekvenser for gudsbildet vi formidler til barna, og for hvilke bibelfortellinger vi velger å bruke - og hvordan vi praktisk gjør dette. Når det gjelder førskolebarn, velger jeg å formidle fortellinger om Jesus eller lignelser fortalt av Jesus. Som forbilde og rollemodell i sine møter med mennesker, og da spesielt barn, de utstøtte og de upopulære, skaper han trygghet. Vi ser det i møtet med Sakkeus, møtet med kvinnen ved brønnen og i møtene med barna. Vi ser hvordan han reiser opp mennesker og har et varmt hjerte for alle som lider. Å få vokse inn i dette, er spesielt viktig for de utsatte barna. Selv er jeg blitt fasinert av tankene som ligger til grunn for Den gode hyrde katekese. 11 Jeg har ingen erfaring med å bruke denne metoden, men tankene som ligger til grunn for denne måten å arbeide på, mener jeg er i tråd med både det vi vet om barns spiritualitet, og det å se barnet som subjekt. Det støtter en utvikling av en tro som kan vokse og tåle livet. Flere aspekter ved grunnlagstenkningen tiltaler meg; den voksne oppfordres til å lære av barnet - læringsprosessen ledes av barnet, - tilnærmingen passer alle barn uansett livssituasjon, - et sentralt mål er å åpne evangeliet for barnet, og slik jeg tolker det, gi barnet en gudstro som holder i møte med både gode og vanskelige dager. Den gode hyrde katekese er en anerkjennelse av barns rett til en åndelig/spirituell utvikling. Katekesen bygger på noen sentrale kristne fortellinger: Lignelsen om den gode hyrde, lignelsen om den gjenfunne sauen, lignelsene om sennepsfrøet, om surdeigen og lignelsene om perlen og skatten. Fortellingene presenteres og arbeides med på en bestemt, visuell måte: Preget av ro, rolig tempo, undring og fordypning. Den voksne leder presentasjonen etter en bestemt framgangsmåte, men kommer ikke med ferdige svar og løsninger. Arbeidsmåten legger i stor grad opp til at barna selv, gjennom modning og utvikling, tolker og forstår fortellingene og hva de betyr i deres liv. På bakgrunn av det vi vet om barn, som vokser opp i familier som ikke makter å gi god omsorg, og de konsekvenser dette har for utvikling av et lavt selv- Foto: Camilla Orten - Ved å se på barnet som subjekt, anerkjenner vi at barnet selv er aktivt og deltagende i sin trosutvikling 7 11 Cavaletti, Coulter, Gobbi og Montanaro: Den gode hyrde & barnet - En vandring i glede, Oversatt av Inger Marit Brorson, 2005

8 bilde, opplevelse av skyld, skam, og ikke å bli sett eller være god nok, vil jeg trekke fram to fortellinger som kan være spesielt godt egnet i møte med disse. Det er a) lignelsen om den gode hyrde, og b) lignelsen om perlen: a) Den gode hyrde kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede. 12 Dette er en lignelse som er godt kjent av de aller fleste som er involvert i kristent barnearbeid/trosopplæring. Jeg vil anta at den også formidles hyppig. Det er flere lag i lignelsen, noe som gjør at barna får mulighet til å undre seg. Framfor alt er det en undertone som tydelig viser Guds (Jesu) uendelige omsorg for og kjærlighet til, menneskene. Lignelsen om Den gode hyrde forteller at sauen er sett av en omsorgsfull hyrde, som har et personlig forhold til det. Som ønsker å gå sammen med og går sammen med sauene sine. Sauen er ikke alene, men har et fellesskap med flokken. Lignelsen beskriver en kjærlig relasjon, en opplevelse og følelse av trygghet. Det gudsbildet som formidles, er en Gud som bryr seg om menneskene og vil at de skal leve i fellesskap og trygghet. Ved å arbeide med denne lignelsen, og gjerne slik det beskrives i Den gode hyrde & barnet, mener jeg den kan være med å trygge barn på at de blir sett av gode øyne, at Gud har omsorg for dem og alltid går sammen med dem. b) Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. 13 Også denne lignelsen er en av de sentrale i Den gode hyrde & barnet. Den forteller om hvor verdifullt Guds rike er, og at menneskene som er en del av dette gudsriket, også er uendelig verdifulle. Det barnet som kan oppleve og ikke være bra nok som følge av uforutsigbarhet, utrygghet og mangelfull omsorg, vil ved å arbeide med denne fortellingen, kunne få en trygghet for at det har like stor verdi som denne perlen i Guds øyne - og en dag vil barnet forstå at det er så verdifullt at Gud selv er villig til å dø for det. Jeg har gjennom mange års arbeid med barn, fått stor respekt for barndommen. Den er en fantastisk og fullverdig fase i livet. Jeg bestreber meg stadig på å forstå mer av hvordan det er være barn og forsøker å se verden gjennom deres øyne. Jeg har lært enormt mye av dem, og jeg er takknemlig for alt de har delt med meg. - Vår plikt er å gå for å hjelpe og utruste barn og unge. Gi dem del i en tro som bærer Joh. 10, 3b-6 13 Matt. 13, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz: Kan vi snakke med barn om alt?, Pedagogisk Forum, 2008 s.21

9 Avslutning Som pedagog og omsorgsgiver opplever jeg en stor forpliktelse i forhold til å gi barn og unge best mulig utrustning for livet. Dette mener jeg at kristne fortellinger, sanger og bønner som formidler at de er elsket av Gud og verdifulle for Ham - akkurat som de er, er med på å gjøre. Det er viktig for alle, men aller mest for de som har erfaringer som tilsier at de voksne som de er mest avhengige av, ikke er til å stole på. Magne Raundalen bruker i boka Kan vi snakke med barn om alt? begrepet generasjonsplikt. 14 Denne plikten kan i vår sammenheng sees som en marsjordre: Vi skal gå for å hjelpe og utruste barn og unge. Gi dem del i en tro som bærer. Foto: Camilla Orten Foto: Camilla Orten 9

10 Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen: Med Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen ønsker KPF å bidra med gode, praktiske metoder i menighetens arbeid. Også skoler og barnehager vil finne interessant stoff her. Mål 1. Å lage gode verktøy/metoder til hjelp for medarbeiderne i trosopplæringen slik at de kan arbeide med spørsmål/refleksjoner omkring egne holdninger og verdier. Hvordan bli bevisst hvordan egne verdier, holdninger og erfaringer gjenspeiler seg i arbeidet med barn og unge? De ulike verktøyene i verktøykassa er anvendelige uansett medarbeidernes fagbakgrunn og kompetanse. 2. Å gi gode verktøy til hjelp i planlegging og evaluering av arbeidet i trosopplæringen. Det skal være en gjennomtenkt helhet og sammenheng i opplæringen. Verktøykassa inneholder ulike, lett tilgjengelige planleggings- og vurderingsverktøy. 3. Å øke menighetenes kompetanse med hensyn til f. eks barns religiøse utvikling og de utsatte og lidende barna blant oss. Slik sikrer vi at alle har en viss kunnskap om hvem nettopp barnet og den unge i trosopplæringen er. Verktøykassa er et nettsted med ulike nedlastbare hefter og brosjyrer. Noen av ressursene her vil være anvendelig i grunnlagstenkningen, mens noe vil være mer spesialverktøy. I perioden 2002 til 2008 drev KPF verdi- og utviklingsnettverket Skal - skal ikke, SSI. Barnehager, skoler og lokalsamfunn i hele landet var involvert i dette. Verktøykassa er blant annet inspirert av dette arbeidet. Foto: Camilla Orten

11 Kurs - noe for deg/dere? Ta kontakt med Inger Bakken via: eller sjekk fanen kurs på nettsiden: Der finner dere mer informasjon. Les mere av Inger Bakken: Har Gud vinger? - om barns religiøse spørsmål, Inger Bakken, IKO- forlaget (2000) Inger Bakken arbeider i dag som barnehageleder i Trondheim. Hun er førskolelærer og tidligere daglig leder i KPF. Verktøykassa ferdigstilles i løpet av 2012 Verktøykassa er utarbeidet av KPF 11

12 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Medvirkning OM Barnet og Gud OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Frivillige OM Inkludering OM Barn og sorg OM Verdier KPF Kristent Pedagogisk Forum

Barns religiøse utvikling

Barns religiøse utvikling O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 8 Barns religiøse utvikling Av Odd Ketil Sæbø 1 5-åringen ligger våken utover kvelden. Han får ikke sove. Når jeg spør hva han tenker

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Anna Berit Føyen tema nr 10 Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv Av Helga Fykse 1 Dagene går utrolig fort! Og dagene de fylles fort! Vi er opptatt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 5 Frivillige Av Helga Fykse 1 F FOR FRIVILLIGE Uten frivillige stopper arbeidet blant barn og unge i menigheter og forsamlinger. Alvorlig

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

VERKTØYKASSA. Foto: Anna Berit Føyen. Barnet og det vonde. - kompass for kristen trosformidling. tema nr 4. Av Torborg Aalen Leenderts

VERKTØYKASSA. Foto: Anna Berit Føyen. Barnet og det vonde. - kompass for kristen trosformidling. tema nr 4. Av Torborg Aalen Leenderts OM-heftene Veiledning til trosopplæreren VERKTØYKASSA Foto: Anna Berit Føyen tema nr 4 Barnet og det vonde - kompass for kristen trosformidling Av Torborg Aalen Leenderts 1 BARNET OG DET VONDE - Jeg har

Detaljer

Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken

Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken OM-heftene Veiledning til trosopplæreren tema nr 9 Medvirkning Av Inger Bakken 1 Vi var en liten gruppe jenter i samme konfirmasjonsgruppe. Vi startet alltid samlingene våre med et tema som konfirmasjonslæreren

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Filosofiske samtaler

Filosofiske samtaler O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 1 Foto: Camilla Orten Filosofiske samtaler Av Guro Hansen Helskog 1 TEORIDEL Filosofiske samtaler hva er det? For å svare på spørsmålet,

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Et rusproblem angår alltid flere enn en Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Immanuelkirkens selvbilde 2006

Immanuelkirkens selvbilde 2006 Immanuelkirkens selvbilde 2006 selvbilde (subst., vanligvis entall) - Den oppfatning en person har av sin personlighet, hva han/hun har oppnådd, og sin verdi i samfunnet. (oversatt fra Cambridge Dictionaries

Detaljer

VERKTØYKASSA. Foto: Camilla Orten. Barnet og Gud. tema nr 3. Av Odd Ketil Sæbø

VERKTØYKASSA. Foto: Camilla Orten. Barnet og Gud. tema nr 3. Av Odd Ketil Sæbø OM-heftene Veiledning til trosopplæreren VERKTØYKASSA tema nr 3 Barnet og Gud Av Odd Ketil Sæbø 1 Innledning - Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn tar imot meg, sa Jesus. 1 Han sto der med

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 14 Å komme i gang Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen 1 Ei stjerne å styre etter - VISJON Det er den draumen... - Vi har fått tildelt

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Gode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen

Gode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen John Grimsby Gode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen Gode ledere! Hvordan vi tenker om hverandre og tiltaler hverandre på vil

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer