REGULERINGSPLAN FOR DOWN TOWN

Transkript

1 JUNI 2015 PORSGRUNN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR DOWN TOWN PLANBESKRIVELSE PLAN-ID: 383

2

3 ADRESSE COWI AS Kongens Gate Kongsberg TLF WWW cowi.no JUNI 2015 PORSGRUNN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR DOWN TOWN PLANBESKRIVELSE PLAN-ID: 383 VEDLEGG: 1. ANNONSE, OPPSTARTSVARSEL OG ADRESSELISTE 2. MERKNADER TIL OPPSTARTSVARSEL 3. TRAFIKKVURDERINGER 4. FLOMBEREGNINGER 5. ILLUSTRASJON SHARED SPACE OPPDRAGSNR. A VERSJON Oversendt til offentlig ettersyn UTGIVELSESDATO Juni 2015 UTARBEIDET cafn KONTROLLERT GODKJENT

4

5 5 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Prosess og medvirkning 7 2 PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON Beliggenhet og avgrensning Gjeldende planer og føringer Planområdet i dag 12 3 PLANFORSLAGET Arealformål Intensjon og hovedgrep Franklintorget som trafikkareal og byrom Byggeområder Veg og trafikk Torg og byrom Barn og unge Teknisk infrastruktur Støy Kulturminner Naturmangfold Grunnforhold 47 4 ROS-ANALYSE 49 5 MERKNADER 54

6

7 7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan for Down Town (planid: 371) er bakgrunnen for dette planarbeidet i hovedsak: Ny trafikkløsning på Franklintorget Tilrettelegge for detaljhandel i felt 8 og 9 Justere formålsgrenser tilpasset dagens situasjon. Endre utformingen til Skomværkvartalet. 1.2 Prosess og medvirkning Det ble i henhold til plan- og bygningslovens 21-8 varslet oppstart av planarbeid for Down Town med brev til følgende parter: Naboer Offentlige instanser Andre interessegrupper I tillegg ble det varslet oppstart av planarbeidet med annonse i TA og Varden, datert , samt på kommunens hjemmesider. Det ble avholdt oppstartsmøte med Porsgrunn kommune , og det ble avklart at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning, i henhold til Forskrift om konsekvensutredning. Ved varsling ble planavgrensningen satt ut i fra gjeldende reguleringsplaner og eiendomsgrenser. I løpet av planperioden har det blitt avholdt flere møter hvor offentlige myndigheter og interesseparter har deltatt. Det har blitt avholdt møter hvor både planarbeidet og arbeidet med gatebruksplanen for Porsgrunn har vært tema. Det er hovedsakelig planarbeidets grep rundt Franklintorget som har vært diskutert på disse møtene. Dialogen i møtene har sikret at alle parter har fått uttalt seg underveis i prosessen.

8 8 2 PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger sentralt i Porsgrunn kommune og er vist på kartutsnitt under. Planområdet er merket med rød, og ligger sentralt i Porsgrunn.

9 9 2.2 Gjeldende planer og føringer Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan ligger deler av planområdet som sentrumsformål, mens andre deler er avsatt til næringsområde og offentlig bebyggelse. Utsnitt av kommuneplanens arealdel, med planområdets avgrensning vist som rødt. Kommuneplanens arealdel , høringsversjon I løpet av reguleringsplanprosessen har det pågått arbeid med å rullere kommuneplanen. Kommuneplanen for er per tidspunkt ikke vedtatt, men ligger ute som en høringsversjon. Reguleringsplanen har i stor grad forholdt seg til høringsversjonen til kommuneplanen I høringsversjonen ligger planområdet i hovedsak avsatt til sentrumsformål.

10 10 Utsnitt av høringsversjonen til kommuneplanen , vist med planens avgrensning. Reguleringsplan for Down Town/Porsgrunn sentrum sør, vedtatt I gjeldende reguleringsplan for planområdet er området regulert til kombinert formål (ulike typer handel), næring og bolig med tilhørende infrastruktur og torg/park.

11 11 Planområdet merket med rød avgrensning. Reguleringsplan for Jønholt, vedtatt Varslingsgrensen berører reguleringsplanen for Jønholt. I gjeldende plan er området regulert til bolig, grønnstruktur og kontorformål. Selve planforslaget berører ikke denne planen.

12 Planområdet i dag Planområdet fremstår som et sammensatt område, bestående av tre ulike typer delområder. Under er det vist en omtrentlig inndeling av de forskjellige områdene. Planområdet kan deles i tre. Handels- og museumsområdet med Down Town, Franklintorget og Brattsberg brygge/ Skomværskvartalet. I dag fremstår planområdet som et etablert handelsområde med Down Town og Grängeshallen som de største handelsområdene. Vest for Franklintorget er det i hovedsak handel og museumsområder som dominerer. Ett av områdene fremstår også som et lite utnyttet areal i forhold til den sentrale plasseringen i sentrum. Dette gjelder i hovedsak «Texaco-tomta» (Felt 8 i gjeldende plan). Bildene på de neste sidene er hentet fra Google og kan derfor avvike litt fra den faktiske situasjonen i området.

13 13 Fasaden til Down Town mot Franklintorget. Bildet viser Grängeshallen mot Storgata.

14 14 Texaco-tomta i forgrunnen er dårlig utnyttet og benyttes i dag som parkeringsplass. I øst kalles området for Skomværkvartalet og Bratsberg brygge. Dette området er tydelig i utvikling da det for deler av området er nyere boligbebyggelse (med handel i første etasje), mens annen bebyggelse har behov for vedlikehold og gir en dårlig utnyttelse i byen. Bildet viser nyere bebyggelse til høyre (Bratsberg brygge) og områder med potensiale til venstre (Skomværskvartalet).

15 15 Skomværskvartalet har potensial for bedre utnyttelse. Franklintorget er det store trafikkområdet som deler planområdet i to; en østlig og en vestlig del. Franklintorget er i hovedsak et trafikkområde med rundkjøringer, parkeringsplasser og store asfaltflater. Torget knytter seg til Porsgrunnbroa og er en del av fv I dag går det mye trafikk over Franklintorget og over til andre siden av elva. Dagens ÅDT for Porsgrunnsbroa er på ca Et flyfoto over planområdet viser Franklintorget (innfelt) og utfordringene som knytter seg til dette trafikkarealet.

16 16 Bilde som viser Franklintorget slik det ser ut i dag. Bildet er tatt mot Porsgrunnsbroa. Down Town til venstre i bildet. På grunn av Franklintorgets utforming, med store arealer til veg og trafikkformål, anses området som en barriere mellom Down Town og sentrum. Fylkesvegen går over Franklintorget og med den store trafikkmengden som benytter vegen, utgjør den en veldig stor barriere mellom Down Town og resten av sentrumsområdet. Å ha en fylkesveg gjennom et sentrumsområde anses ikke som en heldig løsning. Hensikten med planarbeidet er blant annet å få til en bedre tilknytning mellom kjøpesenteret og resten av sentrumsområdet gjennom å utvikle et nytt attraktivt byrom som legger opp til betydelig redusert gjennomgangstrafikk.

17 17 3 PLANFORSLAGET 3.1 Arealformål Planforslaget er vist under. Se vedlagt plankart for full versjon med tegnforklaring. Reguleringsplankart for Down Town

18 18 Innenfor planområdet er det regulert med følgende arealformål: Arealformål Areal (daa.) Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål 48,9 Bolig/kontor 2 Andre typer bebyggelse og anlegg, offentlig formål 7,7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 21,3 Fortau 6,5 Torg 13,3 Gang-/sykkelveg 2 Gangveg/gangareal/gågate 4,1 Annen veggrunn teknisk anlegg 5,6 Annen veggrunn - grøntareal 1,6 Trase for kollektivtransport 1,1 Kollektivholdeplass 0 Kai 0,4 Parkering 0,9 Grønnstruktur Park 2,1 Friområde 2,9 Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthavn 3,8 Friluftsliv i sjø og vassdrag Intensjon og hovedgrep Målet med reguleringsplanen er å utvikle et område med gode forbindelser mot resten av sentrumsområdet i øst og samtidig skape en bedre naturlig flyt mellom ulike funksjoner. En analyse av byrommene i Porsgrunn sentrum og langs elvepromenaden, viser at Franklintorget utgjør et viktig og sentralt byrom i byen. Under vises en oversikt over de ulike byrommene som finnes langs elvepromenaden. Deler av hovedfokuset med reguleringsplanen har derfor vært å kunne utvikle Franklintorget til et byrom bestående av aktiviteter og sosial interaksjon på tvers av ulike brukere.

19 19 En oversikt over de ulike byrommene som finnes langs Porsgrunnselva. Franklintorget er merket med gult og utgjør et stort og viktig byrom for Porsgrunn. I dag består Franklintorget av mye trafikkareal, til både veg og parkering, og få oppholdsarealer for andre brukere. Ved å legge til rette for et planforslag som baserer seg på prinsippet om shared space, vil en i større grad satse på gående, syklende og kollektivtransporten. Flyt på tvers av ulike trafikantgrupper har vært fokus for utviklingen av Franklintorget. Planforslaget har et ønske om å skape en plass som ikke lenger anses som en barriere mellom kjøpesenteret og resten av sentrum, men som heller fremstår som en magnet og et attraktivt byrom, også for de myke trafikantene. Shared space kan beskrives som et område hvor trafikkflyten baseres på interaksjon mellom ulike trafikanter og hvor de forskjellige trafikantgruppene i større grad er likestilt enn ved vanlig tradisjonell segregering. En utvidelse av Down Town I (kjøpesenteret) har også vært et viktig tema i planarbeidet. En utvidelse vil legge bedre til rette for handel i sentrum, samt at parkeringsplassene som etableres i forbindelse med kjøpesenteret også vil være et viktig tilbud for resten av sentrum og handelsaktiviteten her. Sammen med utviklingen av Down Town I har det også blitt sett på etablering av en videre promenade langs Porsgrunnselva. En promenade som vil bli et viktig bindeledd mellom byen og vannet, og som samtidig vil gi ytterligere rekreasjonsmuligheter i sentrumsområdet. Det har også vært en målsetting å kunne legge bedre til rette for en forbindelse mellom bymuseet og de andre museumsområdene langs elva (utenfor planområdet).

20 Franklintorget som trafikkareal og byrom En av de største endringene som planforslaget legger opp til, er en ny utforming av Franklintorget. I gjeldende reguleringsplan er Franklintorget regulert som et T-kryss med Storgata og med torgarealer på hver side av vegen. I den eksisterende situasjonen består Franklintorget av en rundkjøring og mye omkringliggende parkeringsplasser. Dette planforslaget ønsker å legge til rette for en shared space løsning hvor avgrensningen av trafikkareal og oppholdsareal ikke er like tydelig som gjeldende reguleringsplan og eksisterende situasjon. Hensikten med reguleringsplanen for Franklintorget er å utvikle et område som bedre knytter Down Town til sentrum og reduserer barrierevirkningene som fv. 356 utgjør i dag. For å redusere barrierevirkningene er det satt fokus på å fremme et planforslag som vektlegger de myke trafikantene og forhold som vil kunne få ned gjennomgangstrafikken. Redusert gjennomgangstrafikk vil igjen resultere i mindre barrierevirkninger mellom myke og harde trafikanter, samt at det vil gi bedre forhold for bruk av Franklintorget som byrom. Det anses som uheldig å ha en fylkesveg gående gjennom sentrumsområdet, slik som situasjonen er i dag. Dagens løsning medfører store påvirkninger på sentrum og dets miljø knyttet til støy og trafikksikkerhet. Sett i et overordnet perspektiv bør fylkesvegen legges om via Frednes og Frednesbrua. Dette vil også medføre et økt potensial for utviklingen av Franklintorget som et viktig og sentralt byrom i Porsgrunn. Planforslaget er ikke avhengig av omleggingen av fylkesvegen, men det vil absolutt være en fordel, sett i forhold til et byutviklingsperspektiv. I planforslaget er Franklintorget regulert til o_veg8 med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsene setter premisser for den videre detaljeringen av Franklintorget. For å kunne gi en god beskrivelse av tiltakene som er foreslått er følgende skisse lagt til grunn for beskrivelsen. Skissen er ikke juridisk bindende, men har ivaretatt utformingsprinsippene som er lagt til grunn for Franklintorget. Bestemmelsene åpner også for en annen utforming enn det som er vist på skissen.

21 Skisse over forslag til utforming av Franklintorget. Skissen er kun et forslag til hvordan området kan utformes, og er i planbeskrivelsen benyttet for å kunne gi billedlige forklaringer til planforslaget. 21

22 22 En 3D visualisering over Franklintorget viser hvordan området kan utformes. En 3D visualisering av Franklintorget, sett fra Storgata i vest.

23 23 Ved etablering av shared space er det også fokus på å tilrettelegge for «safe zones» hvor det ikke foregår interaksjon/kontakt på tvers av forskjellige trafikantgrupper, men hvor kun myke trafikanter har tilgang. Disse områdene utgjør viktige arenaer i bybildet, ved at aktivitetene som foreslås her vil kunne påvirke antall myke trafikanter på Franklintorget. Det er satt bestemmelser om materialbruk på Franklintorget. Bestemmelsen skal sikre kontrastmateriale mellom kjørearealer og safe zones. Materialbruken kan bidra til å avgrense og definere ulike arealer. Type belegg vil også ha effekt på opplevelsen av området, og vil kunne bidra til lavere hastighet for gjennomgangstrafikken. For at et shared space skal kunne fungere må det være en viss balanse mellom myke og harde trafikanter. Det vil si at en må legge til rette for aktiviteter som bidrar til at flere myke trafikanter ønsker å krysse Franklintorget. Dette kan gjøres ved å plassere ulike aktiviteter innenfor de viste safe zones og reduksjon av dagens trafikk på torget. Det er på Franklintorget at hovedtyngden av alle kollektivreiser i Porsgrunn foregår. Det legges derfor opp til et planforslag hvor bussen har fått en sentral rolle i utformingen av Franklintorget. Under vises en skisse over utformingen av Franklintorget, hvor bussene er plassert sentralt på torget. Skissen viser hvordan området kan utformes med bussholdeplassene sentralt plassert. De rosa linjene viser bussens trase. I dette forslaget er det lagt opp til at bussrutene ikke skal gå via sentrum, men i forbindelse Porsgrunnsbroa Raschebakken. Ved å plassere holdeplassene som vist på skissen over vil disse tiltrekke seg reisende og sørge for økt gangtrafikk. Dette igjen vil bidra til å forbedre balansen mellom myke og harde trafikanter på torget.

24 I bestemmelsene er det satt krav om at det minimum skal tilrettelegges for to holdeplasser (to busser i hver retning, fire totalt) med tilhørende funksjoner. Fire holdeplasser vil gi tilstrekkelig kapasitet på nåværende tidspunkt, men fremtidig utvidelse av kollektivtilbudet vil kunne medføre økt behov for holdeplasser. Etablering av flere holdeplasser vil imidlertid kunne påvirke opplevelsen av Franklintorget som byrom og flere holdeplasser på rekke vil kunne forsterke barrieren mellom Down Town og sentrum. Safe zones vil bli benyttet som holdeplasser for busser. Det må derfor etableres gode oppholds- og sittemuligheter for kollektivreisende på disse torgene. Plasseringen skal være i tilknytning til stoppestedene for bussene. 24 Det går an å tenke litt annerledes ved utforming av holdeplasser, og la disse bli attraktive elementer i bybildet. Foruten gode sitte- og oppholdsmuligheter for kollektivreisende, må safe zones opparbeides med aktivitetstilbud som styrker bruken av området og som er tilpasset beliggenheten. Forslag til aktiviteter kan være torghandel, juletre, sykkelparkering, mindre kiosk med salg av kaffe og aviser osv.

25 25 Bildene viser forslag til aktiviteter som kan foregår på Franklintorget. For eksempel kunstutstillinger, grønne sitteplasser, attraktiv møblering med grønne innslag. For torgene i front av Skomværkvartalet og Down Town (ST3 og ST4) tenkes det i hovedsak tilrettelagt for uteservering og sitteplasser i tilknytning til tilstøtende virksomheter. Her kan det også tilrettelegges for sykkelparkering og attraktiv møblering som innbyr til sosiale interaksjoner. Sykkelparkering kan for eksempel inngå som en del av den attraktive møbleringen og utformingen av et område. Under vises inspirasjonsbilder som viser hvordan sykkelparkering kan være en spennende og viktig del av bybildet. Sykkelparkeringen kan inngå som urbane elementer i bybildet. Ved etablering av et shared space skal det i hovedsak ikke være et visst regulert kjøremønster. Trafikantene skal imidlertid likevel være sikret atkomst til de ulike områdene. I diagrammet under er det vist hvordan bilisten tenkes ferdet på Franklintorget. For å sikre at bilistene ferdes med varsomhet kan det settes opp skilt som indikerer et annet kjøresystem enn normal segregering av trafikantgrupper, for eksempel ved oppheving av forkjørsveg. Ved utarbeidelse av utomhusplan for Franklintorget skal det legges vekt på universell utforming. En av de største utfordringene ved bruk av shared space er hvordan hensyn til blinde og svaksynte skal ivaretas. I skissen for Franklintorget er det fokusert på hvordan det kan tilrettelegges for blinde og svaksynte ved etablering av tydelige ledelinjer og trygge kryssinger. I skissen under er det foreslått ledelinjer som skal gi en enkel og rask kryssing av området. I tillegg er det satt krav om at safe zones

26 26 skal ha kontrastmateriale mot trafikkarealene slik at opplevelsen av hvilket areal en oppholder seg på, er tydelig. I undersøkelser som er gjort for shared space viser det seg at blinde og svaksynte faktisk opplever shared space som en velfungerende løsning i forhold til trygghet. Det er jo nemlig følelsen av «utrygghet» som gjør at shared space fungerer som en trygg løsning. På illustrasjonsplanen viser det hvordan ledelinjer kan plasseres. Her er det vektlagt linjer langs byrommet og som effektive og korte kryssinger mellom forskjellige safe zones. Ved å legge til rette for en shared space løsning som vist i skissen for Franklintorget, vil de ulike trafikantene ferdes på de myke trafikantenes premisser. Det betyr at transportsyklisten også må redusere sin fart for å tilpasse seg. Det er normalt mye fokus på å legge til rette for at nettopp transportsyklisten skal komme seg hurtig frem. Med et shared space vil transportsyklisten ha en lavere hastighet, men med en kontinuerlig bevegelse fremover. Alternativet med separate trafikksystemer vil kunne resultere i trafikklys, som igjen medfører at transportsyklisten blir tvunget til å stoppe for rødt lys. En kontinuerlig bevegelse, men i lavere hastighet, anses å være en bedre løsning for transportsyklisten, enn en løsning med trafikklys og stopp/kjør. Dette samsvarer med de vurderingene som er gjort i gatebruksplanen angående attraktive sykkelruter. I dag består store deler av Franklintorget av parkeringsplasser. For å opprettholde nødvendig tilgjengelighet for eksisterende næringsvirksomheter i umiddelbar nærhet til torget, er det i planforslaget valgt å videreføre noe gateparkering. I illustrasjonsplanen er det vist 17 parkeringsplasser på Franklintorget. I tillegg legges det opp til at parkering på Down Town skal kunne benyttes av alle, ikke bare senterets brukere. På denne måten anses parkeringsbehovet for omkringliggende næringsvirksomheter å være ivaretatt gjennom utbyggingen av Down Town. Langs o_veg7 og o_veg5 er det også lagt til rette for noe gateparkering.

27 Byggeområder Planforslaget legger opp til flere områder med kombinerte formål. Under følger en nærmere beskrivelse av det enkelte området. DOWN TOWN I (Felt 6) Etter at planen var oppe til 1. gangsbehandling i kommunen ble det fastsatt at det skulle innarbeides noen endringer i det opprinnelige planforslaget for Down Town I. Endringene går på at formålsgrensen mot elva er trukket tilbake slik at avstand mellom formålsgrensa til DTI og elva er på 12 meter. I tillegg er det krav om at fasadelivet i første etasje skal trekkes tre meter tilbake. På den måten blir avstand fra veggliv/fasade i 1. etasje og bryggekant på 15 meter. Det tillates etablert søyler / veggskiver for bæring av overliggende etasjer. I bestemmelsene for DTI er det satt krav til maks utnyttelse i form av antall m² og i forhold til maks høyde. Ved en utbygging av DTI er det antall m² som vil være den begrensende faktoren, men høydebestemmelsene vil kunne gi noen føringer for volum og form. Illustrasjonen under viser en sannsynlig utbygging, hvor de gjennomsiktige volumene i forgrunnen kan representere andre formål enn handel (ss. bolig, kontor, helse etc.). Illustrasjonen viser ikke hele DTI fult utbygd, men hva som er realistisk blir bygget ut i første omgang. Illustrasjonen under er basert på et foreløpig skisseprosjekt, og er per tidspunkt det mest aktuelle. Illustrasjonen over viser den mest sannsynlige utbyggingen av DTI. Illustrasjonen viser ikke hele potensialet i forhold til BRA og høydebestemmelser. Illustrasjonene under viser full utnyttelse av DTI. Illustrasjonene viser alternative utforminger av DTI, siden det er antall m² BRA som blir den begrensende faktoren i utbyggingen av DTI.

28 28 Illustrasjonen (A) viser en mulighet for maks BRA-utnyttelse av DTI, hvor flaten i felt 6E er maks. utnyttet. Illustrasjonen (B) viser en mulighet for maks BRA-utnyttelse av DTI, hvor høyden i felt 6E er maks. utnyttet Illustrasjonen viser en kombinasjon av illustrasjon A og B, hvor maks utnyttelse av høyder er vist. En utbygging av DTI med nye høyder vil kunne gi utslag på skygge for omkringliggende områder. For å illustrere konsekvensene av maksimal høydeutbygging av DTI er det laget sol- og skyggediagrammer som viser påvirkningene fra tiltaket på omkringliggende uterom. Diagrammene viser DTI kl 0900, 1200 og 1700 den 21. mars, 21. juni og 21. desember.

29 29 Diagrammene viser hvordan skyggen fra DTI påvirker omkringliggende uterom gjennom døgnet og året. Som diagrammet over viser så er det i hovedsak arealet mot elva som er påvirket av utbyggingen. Elvefronten ligger mot nord og vil derfor være en skyggeside, uansett høyde på bebyggelsen. Om ettermiddagen er Franklintorget noe påvirket av skygge. Dette er i hovedsak et byrom med mye bevegelse og aktivitet og vil på den måten ikke få betydelig redusert kvalitet som følge av skygge. Stillesittende aktiviteter vil i hovedsak være aktuelt på østsiden av Franklintorget, hvor solforholdene er best. Gjeldende reguleringsplan legger opp til en BRA på m² + parkeringsplasser. I nytt forslag legges det opp til en BRA på m² + parkeringsplasser. Reguleringsformålet for felt 6 er kjøpesenter, kontor, offentlige og allmennyttige formål, hotell/overnatting, bevertning, bolig og parkering. I forhold til gjeldende plan legger dette planforslaget også opp til etablering av boliger og hotell innenfor deler av feltet. Atkomsten til Down Town I er delvis endret. Dette er nærmere omtalt under kapittel om veg og trafikk. I gjeldende reguleringsplan for Down Town er det også lagt til rette for at en del av bebyggelsen i felt 6 kan være høyere enn resten av delfeltene i felt 6. Endringen fra gjeldende plan til nytt planforslag innebærer i hovedsak en endret plassering av den høyeste delen. Dette for å skjerme parkeringsplassene på taket. Forslaget om en høyere del på deler av Felt 6 anses ikke å være i konflikt med allerede vedtatt reguleringsplan, da prinsippet om en høyere del er videreført.

30 I planforslaget er det foreslått en utvidelse av BRA fra m² til m². Denne utvidelsen tenkes i hovedsak for å sikre tilstrekkelig areal til bolig, handel og kontorformål. En utvidelse av gjeldende plan anses som et positivt forslag for å legge til rette for økt fortetting av boligbebyggelse i tilknytning til gode handels- og kollektivtilbud. Mot elva er det i dag en større parkeringsplass. Området fremstår ikke like hyggelig og tiltalende som de andre elvefrontene i sentrum, og har derfor et stort potensiale for forbedring. Planforslaget legger opp til en liten utvidelse av Down Town mot elva, sett i forhold til gjeldende reguleringsplan. I tillegg legges det opp til en promenade/brygge i front av Down Town I for å sikre ferdsel for myke trafikanter langs vannkanten. Det er i bestemmelsene lagt inn at avstand mellom vannkant og fasade i første etasje skal i snitt være på minimum 13 meter. På plankartet er det vist en formålsgrense for første etasje på 15 meter fra vannkanten. For å sikre en variasjon i fasaden mot elva er det åpnet for denne muligheten. Denne bestemmelsen anses som en kvalitet for promenaden. Mot elva er det foreslått regulert et gangareal/promenade som skal gi nærhet til vannet og elva. Dette området vil bli en kvalitet for Down Town og forbipasserende. I planforslaget legges det opp til at denne promenaden kan oppføres som en konstruksjon som ikke medfører utfylling i elva. De øvrige etasjene 6F kan fungere som en utkraging over torget ST2. Arealet under felt 6F skal utformes som en del av ST2. Reguleringsformålet for Down Town I er kombinert bebyggelse bestående av kjøpesenter, kontor, offentlig og allmennyttig formål, hotell, bevertningssteder, bolig og parkering (KJ/K/AS/BB/B/HH/SPA). Utnyttelsesgraden er satt til %-BYA = 100 %. Fordelingen mellom de forskjellige formålene i DTI er tenkt foreslått slik: Fordelingen er ikke fastsatt, men den gir en viss forståelse av hvordan de ulike formålene tenkes fordelt innenfor DTI. Handel: ca. 70 % Kontor/ bolig: ca. 3 % Parkering: ca. 27 % Parkeringsbestemmelsene er nærmere omtalt under kapittelet om parkering. For å sikre at parkeringsarealene ikke blir synlige fra Porsgrunnsbroa og utgjør en stor del av bybildet, legges det opp til en høyere byggehøyde på deler av DTI. Felt 6E og 6F har i bestemmelsene blitt gitt en maks byggehøyde på kote 30,00. 30

31 31 GRÄNGESHALLEN (Felt 9A og 9B) Grängeshallen er i planforslaget utvidet noe i forhold til gjeldende reguleringsplan. Endringen innebærer at den eksisterende Grängeshallen også er tatt med i reguleringsplanforslaget. Deler av eksisterende Grängeshallen (felt 9B) er i gjeldende reguleringsplan regulert til torg og parkområde. Til tross for utvidet formål i planforslaget, er ikke BRA'en i bestemmelsene utvidet, men videreført fra gjeldende reguleringsplan. Utvidelsen er gjort mot Down Town, der hvor eksisterende bygg står. Ved å utvide området vil byrommet mellom Grängeshallen og Down Town få en bedre skala, uten at det går på bekostning av viktige forbindelser. I tillegg er det foreslått at området også kan omfatte detaljhandel. I forslag til ny kommuneplan ligger området innenfor det definerte sentrumsformålet. Etablering av detaljhandel vil gi rom for mindre nisjebutikker å etablere seg i sentrumsområdet, samt at formålet er tilpasset sentrumshandel og er et formål som ikke nødvendigvis genererer mer trafikk da det ligger i tilknytning til et godt kollektivtilbud på Franklintorget. Formålets avgrensning er i samsvar med den faktiske situasjonen for Grängeshallen, mens bebyggelsens høyde er tilpasset gjeldende reguleringsplan. Det røde, skraverte området er foreslått utvidet i planforslaget. Dette samsvarer med eksisterende situasjon, men ikke med gjeldende reguleringsplan. Grängeshallen er inndelt i to felt (9A og 9B) hvor det tillates etablert boliger i de øverste etasjene på 9A, mens 9B er gitt en lavere byggehøyde, og uten boliger på toppen. Byggehøydene i felt 9A og 9B er tilsvarende som den eksisterende bygde situasjonen. I Grängeshallen tillates det etablert virksomheter innenfor detaljvarehandel, plasskrevende varer, boliger, kontor, industri, herberge og bevertningssteder.

32 32 Innenfor felt 9A skal bebyggelsens fasade, opp til kote 9,5, trekkes minimum tre meter inn fra viste formålsgrenser. Dette skal gjøres for å sikre et overbygget areal på bakkeplan ved Storgata. Det samme tillates for Down Town II, og sammen vil disse to bygningene kunne skape en god innramming av Storgata og en tydelig definisjon på starten av det området som er definert som sentrumsområde i forslag til ny kommuneplan. Det er også en fordel med overbygg over fortau da dette vil kunne gi gode forhold for gående og syklende, spesielt på vinterstid og regnværsdager. Forslag til hvordan Grängeshallen kan utvikles mot Down Town II. Overbygget gir bedre forhold for gående og syklende langs fasaden. Illustrasjonen er konseptuell. DOWN TOWN II (Felt 8) Området for Down Town II (DTII) består i dag av en stor parkeringsplass og eksisterende bensinstasjon. Området blir derfor også kalt Texaco-tomta. I dette området legges det opp til kombinerte formål, hvorav det foreslås detaljvarehandel, plasskrevende varehandel kombinert med bolig, kontorer, industri, herberge og bevertningssteder. Ved etablering av boliger i dette området må disse trekkes opp fra gateplan. Da vil en kunne legge bedre til rette for gode uteplasser og mindre innsyn til boenhetene. I planforslaget er det lagt opp til at fasaden, opp til kote 9,5, skal trekkes minimum tre meter tilbake fra viste formålsgrenser. Da vil fortauet få et takoverbygg som bedrer forholdene for gående og syklende. Dette er samme løsning som tillates for Grängeshallen. Sammen vil disse to områdene kunne utvikles til å bli en portal inn mot sentrumsområdet, sett fra Frednesøya. Parkering tillates på pakkeplan, eller som en integrert del av bebyggelsen/ under bakken. I planforslaget er det lagt til rette for innkjøring fra Storgata/Kulltangvegen. I tillegg er det lagt til rette for enveis innkjøring for varelevering fra Skippergata. Innenfor felt 8 er det vist til et bestemmelsesområde. Dette området inneholder en pumpestasjon. I bestemmelsene for felt 8 skal det sikres tilstrekkelig tilgang til denne pumpestasjonen.

33 33 I bestemmelsene til utformingen av felt 8 er prinsippene i gjeldende plan videreført, men gjort noe mer fleksible slik at de er tilpasset allerede godkjent rammesøknad innenfor området. SKOMVÆRKVARTALET OG BRATTSBERG BRYGGE (Felt 1-5) Brattsberg brygge (Felt 1, 2 og 3) er i hovedsak videreført fra gjeldende plan når det gjelder utnyttelse og formål. Det er imidlertid gjort en endring av Skomværkvartalet når det gjelder utnyttelse og avgrensning. Gjeldende plan er foreslått endret ved å etablere et torgareal mellom felt 4 og felt 4, i stede for byggegrenser/siktlinjer. I planforslaget legges det opp til at eksisterende trafikksituasjon skal beholdes. Ved søknad om bygging av felt 4 skal det vises hvordan snumuligheter fra o_veg7 kan løses som en del av torget/felt4. I tillegg er planforslaget lagt til rette for høyere utnyttelse. Dette er vist gjennom bestemmelsene ved at det er satt en høyere byggehøyde og en høyere BRA enn i gjeldende plan. I planforslaget legger en opp til en bebyggelse med opptil ni etasjer mot nord. For å ivareta best mulig solforhold og hensyn til eksisterende bebyggelse i Storgata, er det satt en lavere byggehøyde mot sør. På plankartet er det viset en byggelinje ut over fortau/torg for Felt 5. Formålsgrensen ligger tilbaketrukket fra byggelinjen. Dette betyr at det tillates en overbygging av deler av fortauet. En fortetting i sentrum og i tilknytning til kollektivtilbud anses å være et positivt tiltak for å bedre areal- og transportbehovet i byen. Under vises et forslag til hvordan felt 5 tenkes utviklet. Utsnitt av hvordan Skomværkvartalet (Felt 5) kan tenkes utformet.

34 34 PORSGRUNN BYMUSEUM (ABA) Porsgrunn Bymuseum er bevart slik den er regulert i gjeldende plan, med videreføring av fredningsbestemmelsene. Tilstøtende areal i vest er foreslått endret fra torg til parkering. Dette er nærmere omtalt under kapittel om veg og trafikk. I pågående skisseplan for museumshagene er det tiltenkt ny atkomst til Bymuseet via SPA Veg og trafikk ATKOMST TIL NY DOWN TOWN Dagens atkomst til Down Town I videreføres i dette planforslaget. Atkomsten til parkeringsløsning på taket foreslås lagt fra Storgata, i henhold til gjeldende reguleringsplan. I tillegg er det lagt inn varelevering mot Franklintorget, hvor dagens varelevering foregår. Sammen med atkomsten til varelevering er det også tilgang til egne parkeringsplasser for beboere/ leietakere. Inn- og utkjøring fra Franklintorget vil i hovedsak skje om morgenen og ettermiddagen, da denne trafikken i hovedsak genereres fra beboere/leietakere, og vil da ha et annet kjøremønster enn de handlende. Atkomst skjer fra tre punkter. Dagens situasjon overføres i fremtidig situasjon, men kun for varelevering og som atkomst for beboere/leietakere. Kundeparkering løses fra Storgata. Varelevering og bolig og leietakere skjer fra Franklintorget.

35 35 PARKERING I dag er vareleveringen til Down Town vanskelig, da den krever ryggemuligheter for å kunne snu. Slik planforslaget legger opp til, vil en kunne unngå unødvendig rygging ved å benytte «operaskolen» som «rundkjøring/snuhammer» for vareleveringen. Den største parkeringsplassen er foreslått på taket av Down Town. Inn- og utkjøringen til parkeringstaket vil skje fra Storgata/Kulltangvegen, og er planlagt med rampe opp til takparkeringen. For å sikre en aktiv bruk av Franklintorget og samtidig gjøre parkeringsplassene på taket tilgjengelig for resten av byen, er det tilrettelagt for atkomst for gående via ST2. I planforslaget er det satt følgende bestemmelser til parkering for området: Virksomhet Enhet Arbeidsreiser Besøksreiser Sykkelplasser Bolig Pr. bolig 0,8 0,2 Min 2 Forretning u/ dagligvare 100 m² 2 1,5 Kontor 100 m² 1,0 0,05 1,5 Forsamlingslokaler 10 seter 0,05 2 Restaurant 10 seter 1 2 Selv om parkeringsplassene legges som en del av Down Town I, vil de også fungere som en del av parkeringstilbudet i sentrum. Parkeringsarealet på DT vil dermed fungere som en bygarasje i sentrum og være et tiltak som øker attraktiviteten og tilgjengeligheten i sentrumsområdet. Å tilrettelegge for høy parkeringsdekning i parkeringshus/parkeringsgarasjer gjør at en kan frigi mer areal på bakkeplan til andre, mer sentrums- og byvennlige formål. Det bør derfor kunne etableres flere parkeringsplasser enn det som kommuneplanens bestemmelser legger opp til. Ved etablering av flere parkeringsplasser enn det kommuneplanen legger opp til, skal disse plasseres med innkjøring fra Storgata/Kulltangveien, og ikke fra Franklintorget. Dette for å unngå mer trafikk på Franklintorget. For å unngå at parkeringsplassen på taket blir synlig fra Porsgrunnsbroa, er det i bestemmelsene lagt til rette for en byggehøyde opp til kote 30,00 for felt 6E og 6F. Det vil bety at en økt byggehøyde for denne delen vil kunne skjerme for innsyn til parkeringsplassene. I tillegg til parkering i utbyggingsområdene for kombinerte formål, skal det tilrettelegges for parkeringsplasser i området SPA1. I gjeldende plan er dette arealet foreslått som torgareal. Dette arealet utgjør en viktig nord-sør forbindelse mellom Kulltangvegen og Skippergata. Denne passasjen anses også å være videreført gjennom formålsendringen til parkeringsformål. Hensikten med formålsendringen fra gjeldende plan er å kunne tilrettelegge for parkeringsplasser, i hovedsak tiltenkt Bymuseet. Dette er også i tråd med pågående planlegging av "Museumshagene", da ny inngang er tenkt lagt mot SPA1.

36 Parkeringsplassen ligger under hensynssone bevaring kulturmiljø og må hensynta dette i utformingen. For å skape en naturlig overgang fra tilstøtende grønne arealer på Bymuseet og til bebyggelsen på DTII, er det satt krav om at parkeringsplassene skal opparbeides med brostein eller annet estetisk dekke. For eksempel kan det benyttes samme underlag som på Grängestorget og i overgangen mellom Grängestorget og Bymuseet. Dette dekket vil da "ramme inn" Porsgrunn Bymuseum på en god måte. Parkeringsplassene på SPA1 skal være korttidsparkering. 36 TRAFIKKBEHOV Utvidelsen som vil skje på Down Town vil bety et større transportbehov til og fra Down Town enn i dag, men gjennomgangstrafikken vil fremdeles være dominerende. Ved å legge en ny utforming av Franklintorget til grunn, vil en prioritere kollektiv, gang- og sykkel og legge opp til redusert hastighet for gjennomgangstrafikken, vil en kunne bidra til endret reisemønster i favør mer miljø- og byvennlige transportformer. I tillegg foreslås kundeatkomsten til Down Town flyttet til Storgata, noe som betyr at belastningen på dagens vegnett flyttes fra et område med høy trafikk til et område med lavere trafikk. Det er ikke gjennomført beregninger på overordnet nivå for å se på trafikkfordelingen på veinettet. De fleste studiene som ble vurdert under arbeidet med planen viser at det er en viss avvisningseffekt ved å legge inn "shared space". Det påpekes at i slike tilfeller var det tydelig at andre avlastningsveger fantes i nærheten av ny "shared space". For løsningen med "shared space" er det positivt at det skjer en avvisning. Hvor mye som vises handler blant annet om hvor vanskelig det er for bilister til å kjøre gjennom Franklintorget og kapasiteten for det øvrige vegnettet. I de fleste case studiene som ble undersøkt har avvisningseffekten vært mellom %. I det videre arbeidet med plassutforming bør det tas stilling til: Avvisningseffekten av et "shared space", man forutsetter en avvisningseffekt i henhold til en tenkt trafikal situasjon der "shared space" kan fungere. De trafikale virkningene på det øvrige vegnettet med et "shared space"-konsept, samt de trafikale virkningen av generert trafikk på øvrig vegnett. Dette planforslaget vil ikke kunne løse alle utfordringene på vegnettet. Det anbefales at slike utredninger gjøres på overordnet nivå, f.eks. i tilknytning til bypakker og ved utarbeid overordnede samferdselsrelaterte planer, som gatebruksplanen. Ved utarbeidelse av landskapsplanen for Franklintorget skal det kunne gjøres midlertidige tiltak slik at området også kan fungere hvis Frednesbrua er stenges, eller ved stenging av Porsgrunnsbrua. Basert på andre erfaringer vil det ikke være utenkelig at trafikken på Franklintorget flyttes til det nærliggende veinettet, og med forutsetning om lav hastighet på plassen, vil dette bedre forholdet for myke trafikanter. Videre i denne planen beskrives enkelte trafikkfaglige temaer.

37 37 REISEMIDDELFORDELING Reisemiddelfordelingen i dagens situasjon viser et relativt høyt antall kjørende til og fra senteret, men også nokså god reisemiddelfordeling på kollektiv og til fots sammenliknet med andre kjøpesentre. Til sammenlikning har vi vist reisemiddelfordeling fra Jessheim kjøpesenter: Down Town (2007) Jessheim (2013) 2% 2% 19% Bil 5% 8% Bil Kollektiv Kollektiv 19% 60% Sykkel Gange 87% Gang og sykkel Annet Som vist av figurene over har Down Town en bedre reisemiddelfordeling for kollektiv og gange sammenliknet med kjøpesenter for Jessheim. I kontrast til Jessheim er lokaliseringen på Down Town mer ideelt med tanke på sentrum- og boligfunksjoner. BEFOLKNINGSVEKST Følgende tabell viser SSBs prognoser for befolkningsvekst i Porsgrunn. Det har skjedd en gradvis økning i befolkning i de senere årene. Det forventes at veksten vil forsetter. Dette gir god grunnlag for å videre skape et bedre kollektiv-, gang- og sykkeltilbud. Målsetningen i NTP legger til grunn at all vekst skal tas av kollektiv, gang og sykkel. Folkemengde, per kvartal (Kilde: SSB)

38 38 GÅENDE OG SYKLENDE Terrenget generelt er relativt flatt ved DT. Dersom en syklist med normal fart, sykler fra Franklintorget og ut til alle retninger vil syklisten i en 30-minuttersavsand nå Menstadbrua i nord, Bjørntved i vest, Klepp i øst, Nystrand i sør. Analyse av sykkelavstand fra Franklintorget, etter 5-minutters avstand (Sykledit.no) Hver farge indikerer et intervall på 5 minutter. Utfordringen ligger i dagens sykkeltilbud. Tilbudet er i dag begrenset med kun noen få etablerte separate sykkelløsninger. Noen vil velge å sykle i blandet trafikk selv ved høy ÅDT, men generelt er det en sammenheng mellom følt trygget og sykkelattraktivitet. Franklintorget er kanskje den delen av planforslaget som skiller seg mest ut i forhold til gjeldende plan. Hensikten med en omgjøring av torget er å få ned gjennomgangstrafikken slik at torget blir bedre tilrettelagt for myke trafikanter og kollektivtrafikken. I planforslaget er det foreslått å likestille de ulike trafikantgruppene i mye større grad enn hva som er tilfellet i dagens situasjon. En "shared space"-løsning er blitt vurdert som en god måte for å bedre forholdene på for de gående og syklende. Kulltangveien er regulert med fortau og eget felt for syklende, nettopp fordi denne strekningen er en viktig sykkelrute i Porsgrunn. KOLLEKTIVTRAFIKK I skisseplanen for Franklintorget er det lagt opp til at kollektivtrafikken i hovedsak går i mellom Porsgrunnsbroa og Raschebakken. I dag kjører alle bussrutene gjennom sentrumsområdet. På Franklintorget kjøres det opp mot 25 busser i timen, hvor enkelte busser kjører Franklintorget Storgata mot øst, mens andre kommer fra Skomværkvartalet og inn på Franklintorget.

39 I gatebruksplanen er det gjort en analyse av Storgata som viser at denne både er den mest brukte sykkelvegen og den viktigste gangaksen i sentrums øst- vest forbindelse. I gatebruksplanen sies det også at "Storgata stedvis er utformet nesten som en gågate". Også Skomværkvartalet er smalt og det er vanskelig å manøvrere store busser gjennom området. I gatebruksplanen kommer det frem at busstraseen som går i Skomværkvartalet ikke er helt heldig, da den har en kurvatur som er uegnet for store kjøretøy og traseen berører samtidig mange boliger. Dette igjen vil medføre økte støypåvirkninger. Det anbefalte forslaget i gatebruksplanen er likevel en toveis busstrase i Storgata. Det betyr at Storgata både blir hovedtrase for buss, syklende og gående. Dette til tross for den smale veibredden. Reguleringsplanforslaget hindrer ikke den foreslåtte løsningen i gatebruksplanen, men anbefaler heller en hovedakse for kollektivtrafikken via Raschebakken og over Porsgrunnbrua. Argumentet for denne løsningen er at en vil unngå busstrafikken i sentrumsgatene (i hovedsak Storgata og Skomværkvartalet) da disse ikke er utformet for at to busser skal kunne møtes. Ved å ha stoppested på Franklintorget vil en sikre bussforbindelse til sentrum, men ikke belaste sentrumsgatene med store busser og hyppige avganger. Alternativt kan en sette inn mindre busser som kun kjører Storgata. Arealmessig vil dette være en bedre løsning. I Bypakke Grenlad er det foreslått kollektivfelt ned Raschebakken som et tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. I gatebruksplanen oppgis nemlig Raschebakken til å være hovedutfordringen for fremkommeligheten til kollektivtrafikken. Ved å legge til rette for et kollektivfelt ned Raschebakken vil en kunne få sentrumsgater som ikke er belastet med store busser, men heller tilrettelagt for bedre forhold for gående og syklende. I planforslaget er det regulert inn ny situasjon for Raschebakken/kippergata i henhold til mulighetsstudiet fra Statens vegvesen. Planforslaget er dermed lagt opp til kollektivfelt og holdeplasser for buss langs Raschebakken/Skippergata. Ved en omlegging av vegkurvaturen som vist på planforslaget vil en samtidig legge til rette for at trafikken ledes bort fra Franklintorget og i stede videre mot Frednesøya. I planforslaget er det regulert inn eksisterende situasjon for o_veg1, og ikke rundkjøring slik som i gjeldende plan. Det argumenteres med at krysset er en bedre løsning for kollektivtrafikken, enn rundkjøringen. Dette er også gjort i påvente av behov for kollektivfelt. Det anses ikke hensiktsmessig å skulle tilrettelegge for en rundkjøring når dette ikke er en god løsning for kollektivtrafikken. I arbeidet med gatebruksplanen vil det kunne fremkomme behov for et kollektivfelt utenfor planområdet, men som må ses i sammenheng med et eventuelt nytt kryss ved o_veg1. Planforslaget ønsker ikke å hindre en slik tilrettelegging ved å etablere en rundkjøring. Eksisterende situasjon er derfor beholdt. 39 ULYKKER Figuren viser punkter for trafikkulykker i en 10-års periode. På dagens Franklintorg er det registret 9 ulykker. Det har vært ca. 1 ulykke per år på torget siden 2006, jfr. tabellen under.

40 40 Trafikkulykker mellom , 10-års periode (kilde: NVDB, Statens vegvesen) År Type ulykke 2006 bil 2008 bil 2009 bil 2010 sykkel 2011 bil 2012 fotgjenger, sykkel, bil 2013 bil Ulykkestyper og år Med en "shared space"-løsning vil antall konfliktpunkter økes. Potensielle konfliktpunkter betyr også potensielle ulykker. For sykkel er det stort sett i kryss der det fleste ulykkene kjer. Syklister har over fem ganger så høy risiko for å bli drept eller hardt skadd sammenlignet med bilførere, regnet pr kjørte km. Lav fart er derfor viktig for å begrense risikoen for alvorlig skade ved ulykker mellom kjøretøy og gående og syklende. Shared space vil tilrettelegge for redusert hastighet, og på den måten kunne redusere omfanget av skader. Ved lav hastighet og bevissthet rundt flere potensielle konfliktpunkter på tvers av trafikantgrupper, vil en kunne gjøre trafikantene mer oppmerksomme i trafikken, og dermed unngå flere alvorlige ulykker. Følgende prinsippskisse viser dødsrisiko for gående og syklende ved påkjørsel av motorkjøretøy. Det foreslås med tanke på trafikksikkerhet at skiltet hastighet reduseres ned til maks km/t. Det er også andre grunner til å vurdere redusert hastighet. En vanlig syklist kan oppnå 30 km/t på flatt

41 41 terreng. Den nye skiltingen bør imidlertid omfatte et større område enn bare Franklintoget. I prinsippet bør skiltet hastighet reduseres lenge før kjørende kommer inn på "shared space". Dagens skiltet hastighet er vist av følgende figur. Det er stort sett 50 km/t i sentrum, inkludert Franklintorget. Med forslag å redusere hastigheten til motorisert kjøretøy ned til ca km/t, vil dette ikke kun begrense risiko for alvorlig skade ved ulykker, men øke konkurranseflaten mellom bil og sykkel. STORGATA Storgata er, i retning sentrum (øst), foreslått beholdt som i eksisterende situasjon. Inn mot Kulltangvegen er også eksisterende situasjon videreført slik at en unngår gjennomkjøring og med det uønsket trafikk i området. Inn/utkjøring fra Down Town vil foregå fra o_veg3. BRATTSBERG BRYGGE/ SKOMVÆRKVARTALET I planforslaget er det regulert inn en veg inn mot Skomværkvartalet/Brattsberg brygge (o_veg7). Denne vegen skal sikre atkomst til omkringliggende forretninger. Vegen kan utformes med gateparkering mot felt 1. o_veg7 er foreslått som en blindveg med snumuligheter, tilsvarende eksisterende situasjon. Ved utbygging av Felt 4 skal det vises hvordan dagens snumuligheter kan inkluderes som en del av bebyggelsen. Overgangen mellom o_veg7 og o_veg8 skal tydeliggjøres, men likevel tilpasses hverandre i type og materialbruk.

42 Torg og byrom I planforslaget har det vært fokus på etablering og tilrettelegging av byrom som tillegger Porsgrunn noe mer. De største og viktigste byrommene innenfor planområdet er Grängestorget og Frankintorget. Under er det gjort en beskrivelse av de forskjellige byrommene og hvordan disse foreslås utviklet. GRÄNGESTORGET (ST1) I forbindelse med planforslaget er det også utarbeidet en skisse for byrommet mellom Porsgrunn Bymuseum og de andre museumsområdene langs elva. Dette arealet utgjør Grängestorget og skal ta sikte på å ivareta forbindelsen mellom Bymuseet og de andre museumsområdene langs elva. Under er det vist forslag til utforming for Grängestorget. Skissen viser kun et forslag til hvordan Grängestorget kan utformes. Forbindelsen mellom museumsområdene og elva er viktige prinsipper som ønskes forsterkes i området. Torget, ST1, er også blitt noe mindre i planforslaget. Torget er redusert på grunn av eksisterende Grängeshallen er regulert inn i planforslaget, i henhold til eksisterende situasjon. En reduksjon av torgarealet anses ikke å gå på bekostning av kvaliteten. Snarer tvert om. Ved å beholde eksisterende Grängeshallen vil det gi en bedre forbindelse, og et bedre samspill mellom Down Town og fasaden på Grängeshallen. Torget er dermed gitt en mer menneskelig skala. I planforslaget er også parken fra gjeldende plan fjernet. Selv om parken er fjernet, vil området likevel kunne være et grønt og urbant byrom i Porsgrunn. Til gjengjeld har planområdet fått nytt parkareal mellom Franklintorget og elva.

43 43 TORG 2 (ST2), OPERASKOLEN På torg 2 (ST2) tillates det etablert kjørbar atkomst til parkeringsplasser tilknyttet beboere og leietakere i DTI. Atkomsten over ST2 skal utformes som en del av shared space prinsippet hvor fotgjengere blir prioritert. ST2 utgjør en viktig forbindelse mellom promenaden (SGG1) og Franklintorget. Området skal utformes med samme materialtyper som benyttes for Franklintorget. Operaskolen er en del av torget, og er et viktig element i Porsgrunn. Bygget foreslås beholdt, men inngangspartiet kan snus 180 grader slik at det får inngang fra elvesiden. På den måten henvender bygget seg bedre til egnede omgivelser, og ikke til vareleveringen til Down Town I. TORG 5 (ST5), SKOMVÆRKVARTALET Torget skal gis en helhetlig utforming med naturlige overganger til o_veg7. Torget skal utformes slik at det fremstår som et attraktivt byrom. Ved utbygging av Felt 4 skal det sikres tilstrekkelig snumuligheter for biler/varelevering tilsvarende eksisterende situasjon. ELVEPROMENADE (SGG) I tillegg til Franklintorget så er også en ny elvepromenade foran Down Town et viktig byrom og en viktig forbindelse. I dag er dette arealet parkeringsplass for besøkende til Down Town. I planforslaget er Down Town foreslått utvidet mot elven med funksjoner som servering og spisesteder. Dette er funksjoner som bidrar til attraktivitet og liv langs gater og plasser, og vil dermed kunne være med på å gjøre elvepromenaden attraktiv for de fleste. Sett i et overordnet perspektiv så vil også promenaden foran Down Town bidra til en lenger sammenhengende elvepromenade i Porsgrunn, og strekker seg fra Down Town og inn til rådhuset og resten av sentrum. Promenaden blir på den måten en sammenhengende forbindelse for byen, og et alternativ til Storgata. Promenaden er regulert inn med en varierende bredde, med minste bredde på 5 meter. For dette arealet kan det lages en kai/utstikker som gir mer areal foran DTI. Gjennomsnittlig avstand fra vannkanten og til fasade i første etasje for Down Town skal være minimum 13 meter. Denne bestemmelsen skal sørge for variasjon i fasaden og opplevelsen langs promenaden. I bestemmelsene for DTI er det sikret at dersom geotekniske vurderinger tilsier at etablering av utstikker/ utvidet promenade kan være krevende og vanskelig å gjennomføre, skal fasaden i førsteetasje for Down Town I trekkes tilbake. Promenaden skal utformes med fokus på å ivareta kontakt med elva, samt at det skal kunne tilrettelegges for at båter kan legge inntil. 3.7 Barn og unge Hensyn til barn og unge er ivaretatt i planforslaget ved å fokusere på bedre trafikksikkerhet gjennom lavere hastighet og mindre trafikk. I tillegg er Franklintorget foreslått utformet med safe zones hvor det vil bli tilrettelagt for ulike aktiviteter.

44 Ved Grängestorget er parkformålet fjernet fra gjeldende plan, og foreslått erstattet av torgformål. Hensikten med denne endringen er å tilrettelegge for et byrom som på en bedre måte inkluderer grønne elementer som en naturlig del av plassen, i stedet for en segregering av park- og torgformål. Denne endringen vil ikke medføre en dårligere utforming, eller mindre tilrettelegging for grønne elementer, men en vil stå mer fritt i utformingen av torget og fokus på gode forbindelser vil kunne vektlegges mer. Til gjengjeld er det regulert inn et større parkområde mellom Franklintorget og elva. Dette området er større enn parkformålet i gjeldende plan, og vil kunne fungere fint som et større grøntdrag lags elvepromenaden. Dette arealet kan opparbeides med elementer som gir rom for lekemuligheter i sentrum. Franklintorget foreslås utviklet med shared space som prinsippløsning. Dette kan gi noen utfordringer for barn og unge, da det er et område med mye trafikk. Sett i forhold til et område med tilsvarende trafikkmengde, men med en standard segregering mellom myke og harde trafikanter, så vil ikke planområdet utgjøre en økt fare for barn og unge. Bilister og kjørende innenfor området kjører med vesentlig lavere hastighet og med en økt oppmerksomhet, noe som igjen medføre at de er mer observante på kryssende barn. I et segregert system så forventer ikke bilisten å bli "forstyrret" av andre trafikantgrupper, og er av den grunn heller ikke like observant. En shared space løsning anses derfor ikke å være et forslag som forverrer situasjonen for barn og unge, snarere forbedrer situasjonen. Sør for planområdet ligger et større idrettsanlegg og barnehage. Et attraktivt område for barn og unge. Planforslaget er lagt opp med fortau langs veger som skal bidra til en sikker fremkommelighet for barn og unge i alle aldre. Nærmeste skole er Grønli skole, sør for planområdet. Det eksisterer gode gang og sykkelvegforbindelser mellom skolen og planområdet. Skolen ligger med en luftavstand på omtrent 1,5km. Det pågår et skisseprosjekt for Museumshagene, hvor det er planlagt en lekeplass like utenfor planområdet. Denne lekeplassen vil være tilgjengelig fra ST1 og på den måten fungere som et tilgjengelig lekeareal for barn og unge i området Teknisk infrastruktur FLOM Planområdet ligger i tilknytning til Porsgrunnselva og kan bli påvirket av vannivået her, samt av ekstreme tilfeller av nedbør. Spesielt i de tilfellene hvor flom og ekstremnedbør foreligger samtidig, vil det være fare for flom i området. Ved å benytte estimerte fremtidige havnivåendringer og høyere stormfloverdier vil 200-års stormflo i år 2100 være beregnet til kote 2.39 som et midlere estimat. Et høyere estimat viser beregninger med flomfare opp til kote 2,74. Det er satt bestemmelser som sikrer mot en 200-årsflom opp til kote 2,74. Dagens estimerte 200-års stormfloverdi er på kote 1.42 (hentet fra I høringsforslaget til kommuneplanen er det satt bestemmelser om flomfare opp til kote 3,1. I dette tallet ligger en sikkerhetsmargin på 0,5 m og en antatt havnivåstigning på 0,9 m.

45 Estimater av en fremtidig havnivåstigning er også svært usikre. Det er heller ingen retningslinje på dette, og det må derfor anses som en anbefaling fra DSB. Kommunen vil i siste instans være den som avgjør hvilket nivå man anser som flomsikkert og verdien av byutviklingen må veies opp mot risikoen for flom. For å sikre en utvikling av planområdet er det gjort en vurdering av flomfaren og byutviklingsperspektivet, hvor en har satt bestemmelser om at alle nye tekniske installasjoner etc. som ikke tåler å settes under vann, og som ved en eventuell flom kan medføre stor samfunnsmessig skade (herunder trafo), skal plasseres høyere enn kote + 2,74. Ombygging av eksisterende bebyggelse bør skje slik at en ikke øker skadepotensialet. 45 VANN OG AVLØP, SAMT OVERVANN Innenfor planområdet eksisterer det i dag en pumpestasjon. Denne ligger innenfor felt 8 og er på plankartet vist med bestemmelsesområde. Det skal, ved utarbeidelse av en situasjonsplan for Felt 8, sikres at pumpestasjonen har nødvendig atkomst. Pumpestasjonen kan innlemmes som en del av utbyggingen i felt8. Det er i planforslaget tatt hensyn til de største og viktigste ledningene. I tillegg er det flere store utslippsledninger i dimensjon Ø600-Ø1000 som krysser planområdet med som sannsynligvis ikke vil komme i konflikt med fremtidig bebyggelse. Unntatt fra dette er en vannledning i dimensjon Ø300 som krysser område H570_. Denne må enten omlegges eller fremtidig bygg planlegges slik at det ikke blir konflikt. Det er en rekke mindre stikkledninger og dreneringsanlegg av uteområder som vil bli berørt. Disse er ikke kritiske med tanke på forsyning/avløp fra og til andre områder men må allikevel tas hensyn til. Det skal også legges opp til flomveier som sikrer bebyggelse mot oversvømmelser. Ved søknad om ramme-/byggetillatelse skal det fremlegges overordnet og detaljplaner for vann- og avløp. Disse skal som et minimum inneholde: Utredninger, plantegninger og andre nødvendige illustrasjoner/tegninger. Det skal utarbeides et plankart i målestokk >1:2000 som viser hovedtraseer (kommunale og private), plassering av brannkummer, fordrøyninganlegg, pumpestasjoner mm. Planen skal avklare eierforhold til nye VAledninger (private eller kommunale). VANNFORSYNING For vannforsyning skal det vurderes om det er tilstrekkelig kommunal vannforsyning til å dekke behovet for forbruksvann for planlagte boliger, næring og industri. Det skal vurderes om det er tilstrekkelig kommunal vannforsyning til å dekke TEK s anbefalinger for slokkevann (brannvann). Man må også avdekke om planlagt virksomhet krever slokkevann utover TEK s anbefalinger, og isåfall undersøke om dette kan leveres fra det kommunale vannverket.

46 46 SPILLVANN For områder med eksisterende fellessystem skal det vurderes om det er aktuelt å etablere separatsystem. Det skal kontrolleres om kommunalt avløpssystem har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot spillvann fra planlagt utbygging. Dersom det er behov for etablering av nye private avløpsanlegg, skal det stilles krav til disse ihht forurensningsforskriften og lokale retningslinjer. OVERVANN Det skal utarbeides en løsning for helhetlig overvannshåndtering, og det skal og anbefales konkrete tiltak for overvannshåndtering i planområdet. Valg av løsninger for overvann skal sees i sammenheng med arealutforming. Bruk av fordrøyningsbassenger i kombinasjon med ulike overflatebaserte overvannstiltak skal vurderes i alle utbygginger, i tillegg til at sikre flomveger skal ivaretas eller etableres. Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres til grunnen og til vegetasjon så nære kilden som mulig. FJERNVARME Området ligger til rette for bruk av fjernvarme. Fjernvarmen sikre at arealer for både gående og kjørende er tilfredsstillende også på vinterstid. 3.9 Støy Ved å tilrettelegge for et shared space på Franklintorget vil det kunne bidra til redusert trafikk, da kjøremønsteret vil bli annerledes og fotgjengere og kollektivtrafikk vil få en høyere prioritering i byen. Det finnes svært få muligheter for å vurdere effekten av shared space, før tiltaket er realisert. Det betyr igjen at det er utfordrende å vise støyberegninger i området. Tiltaket som foreslås er antatt å skulle redusere trafikken over Franklintorget. Støysituasjonen i planområdet vil dermed bli bedre enn eksisterende situasjon/ gjeldende reguleringsplan. Ved å prioritere kollektivtrafikken på Franklintorget, samt å legge til rette for en mer fotgjengervennlig utforming av torget, vil det gjøres tiltak som tilrettelegger for økt bruk av kollektivtilbudet og gang/sykkel. Effekten av tiltaket på omkringliggende veger fremkommer av gatebruksplanen. Støyberegninger for omkringliggende gater/veger bør også fremkomme av gatebruksplanen. Ved å redusere trafikken over Franklintorget fra ca. ÅDT til 8000, og nedsatt hastighet fra 50 km/t til 30 km/t oppnås i størrelsesorden 3-5 db lavere støynivå. Med redusert trafikk på Porsgrunnsbrua og over Franklintorget vil nærliggende bebyggelse få betydelig lavere støynivå, men de mest utsatte vil fremdeles ligge i gul eller rød støysone. Hvor stor effekt som oppnås for bebyggelse i større avstand vil også avhenge av andre støykilder. Arealbruk nær de største støykildene bør planlegges slik at ikke-støyømfintlig bebyggelse skjermer for støy til f.eks. boliger. Alternativt må boliger utformes slik at bygningskroppen skjermer og gir stille side.

47 Kulturminner Området ved Bymuseet er i gjeldende reguleringsplan regulert til område for offentlig bebyggelse. I nytt planforslag er formålet videreført (vist med formål ABA). Også bestemmelsene er videreført for dette området. På plankartet er Bymuseet vist som bevaringsområde med hensynssone H730. I gjeldende plan ligger den en hensynssone «område fredet etter kulturminneloven» over Grängestorget, Bymuseet Utformingen av tilstøtende arealer til hensynssonen er videreført fra gjeldende reguleringsplan og hensynet til kulturverdier anses å være ivaretatt på den måten. Bebyggelse som skal bevares er gitt hen hensynssone H570 på plankartet. Det er tidligere funnet kulturminner innenfor planområdet, men i elva. Tiltakene i planforslaget er ikke i konflikt med disse kulturminnene. Ved utformingen av Grängestorget (ST1) skal det sikres viktige forbindelser mellom Bymuseet og museumsområdene utenfor planområdet Naturmangfold Trerekka i Tollbodgata er i følge Miljødirektoratet sine sider registret som et svært viktig område for naturtyper. Området er registrert som parklandskap. Trerekka ligger utenfor planområdet og anses ikke å bli berørt av planforslaget. Byggegrensa for felt 9A er satt med 5 meters avstand fra formålsgrensa, og er satt med hensyn på å bevare avstand til trerekka. Planområdet er ellers et byområde med lite vegetasjon. Det er ikke registrert noen rødlistearter innenfor planområdet, men det er registrert ett funn ved trerekka i Tollbugata. I følge tilgjengelige kartdata er det registrert flere arter i kategorien «livskraftig» (LC) innenfor planområdet. Dette er blant annet skjellkjuke, kjøttmeis, blåmeis, rødstrupe og skjære. I tillegg er det registrert taggsalat, som er i kategorien «potensiell høy risiko» (PH). Da tiltakene som er forestått medfører utvidelse av eksisterende bygninger/reguleringsplan, er planforslaget vurdert til å ikke medføre konsekvenser for naturmangfoldet i området Grunnforhold Planområdet ligger i et område med fyllmasse, ifølge informasjon hentet fra NGU. På grunn av at planforslaget legger opp til større utvidelser og bygging langs elvekanten, er det satt krav om at det skal gjennomføres grunnundersøkelser før byggetillatelse kan gis. Planområdet ligger i tillegg under marin grense, og det kan av den grunn være fare for kvikkleireskred. Dersom undersøkelsene viser et farepotensiale for kvikkleireskred skal sikringstiltak gjennomføres. Under vises utsnitt fra NGU sin kartdatabase angående løsmassetyper i planområdet.

48 48 Utklipp fra NGU viser at planområdet består av fyllmasse (grått). Det vises til vedlegg for Grunnundersøkelser for utdypende informasjon angående grunnforholdene i området.