rett til topps Alex Honnold er verdens raskeste soloklatrer. Han lever av å klatre dødsfarlige fjell uten sikring.

Transkript

1 friluftsliv rett til topps Alex Honnold er verdens raskeste soloklatrer. Han lever av å klatre dødsfarlige fjell uten sikring. tekst TINA VETTERHUS AASEN FOTO Jimmy Chin Les Vignes, Frankrike uredd. Alex Honnold (26) er en av verdens ledende frisoloklatrere. Her er han på vei opp fjellet The Arch of Bishekele i Ennedi-ørkenen i afrikanske Tsjad. Uten tau eller annen form for sikring. 8 d2 fredag 11. mai 2012

2 fredag 11. mai 2012 d2 9

3 rett til topps Det er ikke noe spesielt triks, Du takler Det fordi alternativet er å falle ned alex honnold frisolo- og speedklatrer 6. september Alex Honnold har klatret i nesten tre timer, opp Half Dome en nær 700 meter vertikal vegg i Yosemite Nasjonalpark i California. Det blåser. Klatreren har nådd hyllen med det passende navnet Thank God Ledge. Han har ingen tau, ingen sikring, ingen bolter han kan henge fast i sprekker. Bare vannflaske og kalkpose. Han velger å balansere på den ti meter lange hyllen med ryggen mot fjellveggen, men grunnen under føttene smalner til en tynn stripe mindre enn en fot bred. Hadde jeg kikket ned på det smaleste, ville jeg ha stupt med hodet først, forteller Honnold. Så skjer det han for alt i verden prøver å unngå. Han stivner. Plutselig slår det ham: Hva er det jeg driver med? Det er bare en ting å gjøre. Du må ta deg sammen, sier han. Det er ikke noe spesielt triks, du takler det fordi alternativet er å falle ned. BRUKER HODET. På bakken på en campingplass ved den lille franske byen Les Vignes sitter klatreren Alex Honnold (26). Han er forkjølet og kledd i en løs bukse og oransje boblejakke som bærer tydelige spor av måneder på tur. En elv renner bak ham. Skyene melder regn. Overalt stikker gule, runde fjell opp i terrenget, som gigantiske sandkaker. Dagen før sov han på bakken på en parkeringsplass, sto opp og klatret et overhengende fjell i Spania uten å ha sett det før. Jeg hang etter fingrene 180 meter opp i luften, det var ingenting mellom ryggen min og bakken. De første meterne var vertikale, men så begynte overhenget. Du blir sliten. Ruten tok en time og et kvarter, det vet jeg fordi kirkeklokkene kimte, sier han. Han får i seg resten av frokosten stekt egg og bacon og gjør seg klar til å klatre. Sporten har en gylden regel: Gjør du en feil, så dør du. Og som verdens mest dristige frisoloklatrer, er Alex Honnold blitt hyllet, kritisert og mistenkt for å ha en skrue løs. Hvis folk ikke synes det er kult, trenger de ikke å gi det oppmerksomhet, sier han. Jeg bruker hodet. Du vet at du kan gå på fortauet uten å falle av. Hvis fortauet er heist høyt opp i luften, vil du fremdeles klare å gå på det. Det samme gjelder for klatringen jeg driver med. SOM EN LEK. Alex Honnold klatrer skyhøye, loddrette fjellvegger. Iført sko, shorts og t-skjorte, oftest uten tau eller noen annen form for sikring. Å klatre nordvestre siden på Half Dome på en dag eller to, er imponerende. Honnold klatret den på under tre timer, uten tau. Han har satt en rekke fartsrekorder, fordi det går mye kjappere å klatre usikret. Det er gøy. Som å leke på en lekeplass. Nå dreier det seg om enda mer, om å reise overalt og treffe bra folk. Klatring handler om å hele tiden utvikle seg selv, sier han. Ved siden av ham sitter den britiske klatreren Hazel Finnlay (22), som har sportsklatret siden hun var seks år, og som sammen med Honnold er en av verdens få profesjonelle fulltidsklatrere. En hvit, rusten Citroën står parkert like ved, fylt av klær, proviant og klatreutstyr. Duoen planlegger å klatre sammen i Europa i flere uker, før han drar tilbake til USA hvor han bor i en varebil. I det europeiske klatremiljøet blir soloklatring sett ned på fordi det er farlig, fordi folk mener det er egoistisk og dumdristig, sier Honnold. Selv er han fra et miljø i California hvor det å klatre frisolo, uten sikring, i et landskap med høye, solide granittfjell, ses på som kult. I Yosemite driver de fleste med soloklatring uten sikring til et visst nivå, sier han. Å gjøre de større tingene, er å ta alt et skritt videre, men prinsippet er det samme. TO KILOMETER OPP. Unge, hyperaktive Alex Honnold vaiet alltid i toppen av trærne. Foreldrene trodde at gutten ville like sportsklatring, og tok ham med til en klatrehall da han var elleve år. Der ble han nesten hele tiden, til han som 19-åring begynte å studere til ingeniør. Han gikk ut av high school med toppkarakter i alle fag, men likte seg ikke på ingeniørstudiet, og sluttet for å klatre utendørs på fulltid. ALEX HONNOLD Født 1985, i Sacramento, California. Amerikansk frisolo- og speedklatrer, kjent for å klatre fjellsider helt uten, eller med minimal, sikring. Begynte å klatre da han var 11, på fulltid som 19-åring og lever nå av sponsorpenger. Klatret den nær 700 meter høye nordvestveggen på Half Dome Yosemite nasjonalpark, USA, uten sikring i 2008, som den eneste i verden. Speedklatret Nose of El Capitan på under seks timer, uten tau, men med sele og bolter. Forrige rekord var tolv timer. Han planlegger å klatre Half Dome, Nose of El Capitan og Mt. Watkins i Yosemite med Tommy Caldwell på under 24 timer. Senere vil han forsøke å soloklatre samme rute alene helt eller delvis usikret. klatregrader Honnold klatrer etter Yosemite Decimal System (YDS). Det har sin opprinnelse i Yosemite-dalen og består av fem kategorier. Friklatring er i kategori 5, som er den vanskeligste og mest risikable. Rutene er gradert fra 5 (lettest) til 5.15b (vanskeligst). Alt over 5.10 er inndelt i a, b, c og d, som teller like mye som et hopp fra for eksempel 5.6 til d2 fredag 11. mai 2012

4 trangt om plassen. 700 meter over dalbunnen balanserer Alex Honnold på fjellhylllen Thank God Ledge på vei opp den nordvestre veggen av granittfjellet Half Dome. Han klatret hele ruten på 2 timer og 50 minutter, antagelig den mest krevende soloklatringen i Yosemite noensinne. fredag 11. mai 2012 Dd2 De11

5 rett til topps 12 d2 fredag 11. mai 2012

6 EnnEdi-ørkEnen grad 5.11 og 5.10 Citadel og The Arch of Bishekele i Tsjad, Sentral-Afrika Til venstre: Alex Honnold friklatrer formasjonen Citadel som stikker opp av Ennedi-ørkenen i Tsjad, med tau festet etter seg som sikring. Under: Alex Honnold soloklatrer The Arch of Bishekele i Ennedi-ørkenen. Den km² store Tsjad-ørkenen er berømt for sine mange spektakulære sandstenformasjoner, og Honnold dro dit sammen med klatrekollegaene Mark Synnott og James Pearson. fredag 11. mai 2012 d2 13

7 rett til topps Joshua Tree NasJoNalPark grad 5.10 California, USA Trail of Tears grad 5.13 North Wash, Utah, USA Alex Honnold soloklatrer i en stor sten med vanskelighetsgrad 5.10 i Joshua Tree Nasjonalpark i California, USA. Med mer enn 8000 klatreruter, er nasjonalparken en særs populær destinasjon for både klatrere og buldrere. Trail of Tears i North Wash, Utah, er ikke annet enn en lang og tynn sprekk i en loddrett, glatt vegg. Den har en gradering på 5.13, og er en krevende rute å friklatre. Alex Honnold sier han ble fornøyd med at han klarte å klatre ruten på første forsøk. 14 d2 fredag 11. mai 2012

8 fredag 11. mai 2012 d2 15

9 rett til topps Separate reality grad 5.11 Yosemite Nasjonalpark, California, USA Alex Honnold ved Seperate Reality-rutens spektakulære crux vanskeligste punkt 200 meter over Merced River. Ruten ble første gang klatret av Ron Kauk i 1978 (med sikring), og i 1986 frisoloklatret av Wolfgang Güllich. Honnold er fjerdemann som friklatrer den berømte ruten. I samme periode døde faren av et hjerteinfarkt, noe som forsterket ideen om å følge sin egen vei. Jeg vokste opp med historier om de beste soloklatrerne i generasjonene før meg, og drømte: «Tenk om jeg kunne få til det de gjorde». Etterhvert ble det større ting, nye ting. Selvfølgelig for å se hva jeg kunne få til, men det er også et element av å ville markere terreng, og gjøre noe ingen har gjort før, sier Honnold. Han forteller at han foretrekker å klatre uten tau på grunn av friheten, at han får et kick av å klatre med 100 prosent presisjon. Uten sikring er det ikke noe annet valg. En gang soloklatret jeg et 330 meter høyt fjell som endte i en spiss, vel vitende om at den eneste veien ned var å klatre samme ruten baklengs. Det krever litt trening, men er ikke verre. På en måte er det lettere, fordi du jobber med tyngdekraften, sier han. Hvis du blir redd og finner ut at du ikke vil klatre mer, kan du finne en hylle og sette deg der til noen klatrer forbi og redder deg. Mine klatreruter har alltid en del trafikk, så i løpet av en dag eller to vil noen finne deg. SJANSESPILL. Friklatreren mener folk blander begrepene konsekvens og risiko. Det jeg driver med har ekstremt store konsekvenser. Hvis noe skjer, blir resultatet katastrofalt, så folk oppfatter det som veldig farlig. Men bare fordi resultatet av et fall er katastrofalt, endrer det ikke risikoen, sier han. BEGREPENE Soloklatring: Å klatre alene, med eller uten tau eller annet utstyr. Frisoloklatring: Å klatre uten tau eller annen beskyttelse/hjelp. Friklatring: Å klatre bare ved hjelp av hender og føtter, hvor sikringsutstyr brukes utelukkende for å sikre fall. Brukes for å skille mellom fri- og teknisk klatring. Det finnes flere varianter, som sportsklatring, tradisjonell fjellklatring og buldring. Selv er han militant ateist. Han tror ikke på noen himmel, men frykter heller ingenting. Oddsen er ikke god. Av de ni fremste amerikanske soloklatrere de siste 40 årene, er fem døde. Jeg kjenner nok klatrere som har dødd mens de har drevet med dette. Hva tenker du om det? Alle skal dø. Er svaret så enkelt? Han tar en lang pause. Jeg vet ikke. Jeg mener... jeg vet ikke. Fordi du er sikker på at det ikke vil skje? Det vil skje før eller siden. Med oss alle. Ved klatreulykker ender du opp med å studere hva som går galt, og prøver å lære av det. Tre fyrer jeg kjente døde da deler av fjellet løsnet. Mye her i livet er sjansespill. Sammen med barndomshelten Tommy Caldwell (33) planlegger Honnold nå å friklatre Half Dome, El Capitan og Mt. Watkins i Yosemite, California, på én dag med tau. En total klatredistanse på over to kilometer. Det er litt av en utfordring. Etter at vi har prøvd, håper jeg å klatre alle de tre på egenhånd, i en improvisert solostil. Vi får se hvordan det går, sier han og smiler. Hva om du stopper opp, og ikke orker mer? Jeg blir aldri så trett. Blir du noengang så trett at du ikke kan fortsette å gå? I så fall bør du melde deg på et treningssenter eller noe. Du har uansett alltid noen reservekrefter i tanken om du virkelig trenger dem. Blir du aldri svimmel? Nei. Jeg elsker å henge høyt, se ned og tenke: Dette er bad ass. Det er et bra sted å være. SOLIST. Gorges du Tarn, dalen ved Les Vignes, er et populært område for sportsklatrere fra hele verden, med sine gule kalkfjell med bittesmå, naturlige hull. Krevende å klatre, og langt ifra hans favoritt. I dag er det ordinær sportsklatring med tau som gjelder. Honnold smyger opp fjellveggen, lydløs og kjapp i rød t-skjorte. Så, 30 meter oppe glipper han taket og faller. Hazel Finnley som står på bakken og holder tauet, må lene all sin tyngde bakover for ikke å bli heist opp i luften. Honnold ler og dingler i tauet. Dette er utrolig krevende! Det blåser surt, de mange klatrerne i fjellet pakker sammen. Skyene ruller tunge over himmelen, det er nesten mørkt, men amerikaneren gir ingen tegn til å ville komme ned. Fra bakken er bratte stenmasser som forsvinner opp i skyene det eneste du ser. Men for dem som titter opp, er han mulig å skimte: En bitte liten rød prikk høyt der oppe. d2 16 d2 fredag 11. mai 2012