Overordnet beredskapsplan

Transkript

1 Overordnet beredskapsplan Ullensaker kommune Godkjent av: Rådmann Dato: 29. september

2 Innhold 1 Om overordnet beredskapsplan Mål for kommunens beredskapsarbeid Hovedprinsipper for beredskapsarbeidet Myndighet og delegering Organisering, ansvar og oppgaver Kriseledelse Om kommunal kriseledelse Sammensetning Funksjon og oppgaver Krisestaben Om krisestab Sammensetning Funksjon og oppgaver Samordning og ansvarsfordeling mot politi og fylkesmann Støtteapparat for mennesker i krise (psykososialt kriseteam) Om psykososialt kriseteam Sammensetning Funksjon og oppgaver Beredskapsrådet Om beredskapsrådet Sammensetning Funksjon og oppgaver Etablering av kriseledelse Varsling Varslingsplikt Varsling fra Fylkesmannen Varsling og innkalling av kriseledelse og krisestab Befolkningsvarsling Nedtrapping og etterbehandling Krisekommunikasjon Ansvar Funksjon og oppgaver Budskap

3 7.4 Medier, kanaler, virkemidler Medieovervåkning Informasjonssenter Media og pressemeldinger Pressekonferanser Intern informasjon Evakuering Ansvar Evakuering av innbyggere Evakuering av kommunale formålsbygg Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Mottakssenter Transport Ressursoversikt Bemanning Lokaler og utstyr ØRU-kommunene Bistand fra andre samarbeidsaktører Opplæring Øvelser Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Tilsyn Krisestøtteverktøy og kvalitetssystem Beredskapsplanverk og revisjon Om beredskapsplanverk Prosedyrer Tiltakskort Revisjon og publisering Retningslinjer/mal for virksomhetenes beredskapsplaner Offentlighet i beredskapsarbeidet Lover og forskrifter Definisjoner Vedlegg

4 1 Om overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan er en overordnet og koordinerende plan for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet i Ullensaker kommune. Planen beskriver hvordan kommunens overordnede ledelse skal organisere seg i kriser og hvordan kommunen skal lede og håndtere krisesituasjoner. Overordnet plan gir føringer til underliggende delplaner og enhetenes egne beredskapsplaner. På den måten skal planen bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved en krisesituasjon. 2 Mål for kommunens beredskapsarbeid Ullensaker kommune skal oppleves som en trygg kommune å oppholde seg i for innbyggere og besøkende, og til enhver tid ha en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. 3 Hovedprinsipper for beredskapsarbeidet Etter forskriften Instruks for dep.arbeid med samfunnssikkerhet mv. kap.3 foreligger det fire hovedprinsipper for alt beredskaps- og krisehåndteringsarbeid. Disse legges til grunn for kommunens overordnede beredskapsplan: Likhetsprinsippet: Ansvarsprinsippet: Nærhetsprinsippet: Samvirkeprinsippet: Den organisasjon man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. Den virksomhet som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også for å gi informasjon innen eget fagområde. En krise skal håndteres på lavest mulig operative nivå. Myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter. 4 Myndighet og delegering Ordføreres fullmakter i beredskapssammenheng er: Disponere midler av kommunens budsjett til nødvendig hjelp til kriserammede ved behov for forpleining med mer, skadebegrensende tiltak og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, helse, verdier og miljø ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. Budsjettavgjørelser bør så langt som mulig treffes etter drøfting i kriseledelsen og etter de ordinære saksbehandlingsregler. Øvre beløpsgrense fastsettes ikke. Bruk av midler etter disse bestemmelsene skal så snart som mulig legges fram for Hovedutvalg for overordnet planlegging, som foretar nødvendige budsjettjusteringer. 4

5 Rådmann gis i beredskapssammenheng fullmakt til å: Omdisponere kommunens personell og eiendom/bygningsmasse/maskiner/materiell til hjelpetiltak og nødvendige oppgaver som krisesituasjonene krever, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. Midlertidig stanse enkelte, eller deler av, kommunens virksomheter, dersom dette er nødvendig for å omprioritere ressurser til redningsarbeid og nødvendige aktiviteter, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. Kriseledelsens avgjørelser truffet med hjemmel i særskilt delegering i beredskapssammenheng, skal refereres for det organet som ordinært har myndighet på saksområdet, senest på organets neste ordinære møte. 5 Organisering, ansvar og oppgaver 5.1 Kriseledelse Om kommunal kriseledelse Ved en krise kan ordfører eller rådmann beslutte at kriseledelse skal etableres. Kriseledelsen består av personer ansatt i kommunen, men ressurspersoner internt og eksternt kan trekkes med ut fra krisens egenart. Kriseledelsen i Ullensaker kommune skal koordinere og lede alle overordnede tiltak når en krise inntreffer. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende beredskapsplanverk. Når kriseledelse er etablert, er det kriseledelsen som leder håndteringen av krisen. Organisasjonen handler «på ordre» fra kriseledelsen. I den grad ordinær drift opprettholdes, har enhetsleder fortsatt ansvaret for denne. Den kommunale kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal som sådan ikke delta operativt på skadestedet. Krisesituasjoner håndteres i henhold til nærhetsprinsippet på lavest mulig operative nivå. Krisesituasjonens art og omfang avgjør nødvendigheten av evt. etablering av det strategiske og operative krisehåndteringsapparatet på sentralt nivå. Ordfører og rådmann beslutter om kommunal kriseledelse skal settes. 5

6 5.1.2 Sammensetning Kriseledelsen består av: Ordfører Rådmann (Stabsleder) Rådmannens ledergruppe (kommunaldirektør for helse og sosial, kommunaldirektør for plan, kultur og teknisk, kommunaldirektør for skole og barnehage, personalsjef og kommunikasjonssjef) Beredskapskoordinator Kommuneoverlege Loggfører krisestøtteverktøy (CIM) Funksjon og oppgaver Ha totaloversikt over krisehåndteringen Holde kontinuerlig kontakt med innsatsleddet, kontakt med politiet opprettes Oppdatere høyere organisasjonsledd, primært fylkesmannen Ansvarlig for ekstern og intern informasjon Fatte beslutninger om innsetting av ressurser Utnytte kriseledelsens fagfunksjoner Iverksette tiltak mht. over tid, verste fall scenario Evaluere krisehåndteringen Gi informasjon til krisestaben Alle inn- og utgående meldinger, beslutninger og handlinger i kriseledelsen skal føres i egen logg i krisestøtteverktøyet CIM Kommunens beredskapskoordinator er kriseledelsens bindeledd til krisestaben. Rolle Oppgaver Ordfører Uttale seg på vegne av kommunen Vise seg på ulykkesstedet / blant involverte / pårørende Rådmann Lede og ta beslutninger i kriseledelsen Delta i utformingen av pressemeldinger Ivareta de ansatte Holde kontakt med eksterne samarbeidspartnere Kommunaldirektør Være kjent med og følge opp beredskapsplaner innenfor eget ansvarsområde Være kriseledelsens kontaktpunkt opp mot respektive virksomheter Beredskapskoordinator Innkalle nødvendige ressurser fra krisestaben. Ha oversikt over overordnet beredskapsplanverk Organisere det praktiske rundt kriseledelsen Lede krisestab Kriseledelsens bindeledd til krisestaben Kommunikasjonssjef Koordinere intern og ekstern informasjon, herunder også å gi ordfører relevant informasjon Etablere kontakt med informasjonsansvarlige hos andre aktører Utarbeide pressemeldinger i samråd med kriseledelsen Overvåking/etterretning av mediebilde og sosiale medier Innkalle og organisere pressekonferanser Organiserer informasjonsmedarbeidernes arbeid i krisestaben med bistand fra beredskapskoordinator 6

7 Rolle Oppgaver Kommuneoverlege Medisinsk faglig ansvarlig, herunder også medisinskfaglig informasjonsansvarlig Være kjent med og følge opp «sine» beredskapsplaner Personalsjef Rollen skal ivareta og koordinere saker relatert til håndtering av personell og deres pårørende Øvrige medlemmer i Være ressurspersoner / generalister som brukes der det er behov kriseledelsen Støttegruppe Faglige støtteressurser til kriseledelsen. Personene har kompetanse og/eller stilling som kan ha betydning for håndteringen av en krise. 5.2 Krisestaben Om krisestab Krisestaben er kriseledelsens støtteapparat. Det er kriseledelsen som aktiverer krisestaben etter behov. Krisestaben arbeider under ledelse av den i kriseledelsen som har ansvar for de ulike stabsfunksjoner. Beredskapskoordinator har operativ kommando over personell som er underlagt krisestaben når denne er aktivert Sammensetning I tillegg til kriseledelsen vil det ved behov etableres en krisestab som består av: Leder krisestab (Beredskapskoordinator) Telefonoperatører/Loggfører i krisestøtteverktøy (CIM) Informasjonsmedarbeidere IKT-ansvarlig/Sambandsansvarlig GIS-operatør (kartverk) Funksjon og oppgaver Etablere beredskapsrom Etablere person som bindeledd (liaison) mellom kriseledelse og skade- eller innsatsstedet Bistå kriseledelsen med informasjonsinnhenting Forberede og gjennomfører intern situasjons-brief for kriseledelsen Betjene aktuelle kommunikasjonsmidler Utføre informasjonsarbeid internt og eksternt Aktivere og drifte kriseinformasjonsløsning på kommunens innbyggerportal Oppdatere kommunens ansattportal med relevant informasjon Føre logg over all inn- og utgående kommunikasjon Tilrettelegge og innkalle til pressekonferanser Klargjøre, tilrettelegge og bistå i drift av eventuelt pårørenderom, presserom mv. Se tiltakskort for krisestabens funksjon og oppgaver. 7

8 5.3 Samordning og ansvarsfordeling mot politi og fylkesmann Politiet har generelt ansvar for å lede, herunder også informasjonsansvar, for: Aksjoner hvor det er fare for tap / tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker / tap av store verdier Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om det. Kommunen må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Ved en oppstått ekstraordinær hendelse i kommunen, der hele eller deler av kriseledelsen er satt skal dette varsles til Fylkesmannen. Beredskapskoordinator er ansvarlig for at Fylkesmannen blir varslet. På bakgrunn av opplysninger gitt av kommunen og politiet, vil fylkesmannen vurdere situasjonen og beslutter om nødvendig å etablere samordningsfunksjonen. Som samordningsansvarlig skal fylkesmannen støtte kommunens krisehåndtering ved å bidra til å avklare spørsmål samt skaffe til veie og videreformidle ekstra ressurser på bakgrunn av henvendelser fra kommunen. 5.4 Støtteapparat for mennesker i krise (psykososialt kriseteam) Om psykososialt kriseteam Psykososialt kriseteam gir omsorg og hjelp til familier som har opplevd brå og uventet død av nært familiemedlem i forbindelse med selvmord, ulykker, voldshandlinger, barnedød og evt. andre alvorlige krisesituasjoner. Dette gjelder også når ulykken har skjedd utenfor kommunen. Henvendelse til teamet skjer via politi, lege/ legevakt, prest eller kommunens kriseledelse. Kriseteamet er et supplement til det ordinære hjelpeapparat, og vil være en hjelp i en tidsavgrenset periode. Kriseteamet skal ikke erstatte den hjelp og støtte som de rammede har. Familie, venner og det øvrige nettverket er det viktigste grunnlaget for at mennesker skal komme seg gjennom kriser på best mulig måte Sammensetning Teamet er tverrfaglig sammensatt med ansatte fra tjenestene NAV, rus- og avhengighet, helsestasjon, familieteam, barnevern og skole. De som er med i teamet er godt kjent med alle hjelpeinstanser og kan formidle eller hjelpe til med å få tak i andre hjelpere etter behov, f. eks. lege, sosiale tjenester/ barnevern, pleie og omsorg. Teamet har en administrativ leder og går i vaktturnus, slik at de alltid vil være tilgjengelig Funksjon og oppgaver Gi og koordinere psykososial førstehjelp når sjokket og følelsen av kaos er så stor hos de berørte at hjelp fra nettverket ikke vil være nok. Vurdere behov og følge opp Støttesamtaler Formidle hjelp til familiemedlemmer/ pårørende som er rammet og bor i andre kommuner Veilede og informere om aktuelle hjelpetiltak på sikt, eks. sorggruppe, sosiale tiltak, fysisk aktivitet, grupper for barn/ ungdom etc. 8

9 5.5 Beredskapsrådet Om beredskapsrådet Beredskapsrådet består av for kommunen beredskapsrelevante samarbeidspartnere. Beredskapsrådet skal møtes minimum en gang pr. år. Rådet skal sørge for en gjensidig informasjon om forhold som berører beredskapsmessige forhold i kommunen. Beredskapsrådet kalles inn når leder (ordfører) eller rådmann bestemmer det Sammensetning Beredskapsrådet er sammensatt av følgende samarbeidspartnere: a) Ordfører, leder av rådet b) Rådmann c) Kommuneoverlege d) Øvre Romerike brann og redning IKS v/ brannsjef e) Hafslund Nett v/ beredskapskoordinator f) Lensmannen i Ullensaker g) Gardermoen politistasjon v/ stasjonssjef h) Oslo Lufthavn Gardermoen v/ rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap i) Mattilsynet v/ Distriktssjef Mattilsynet j) Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt v/ distriktssjef k) Heimevernet (HV02202) v/ lokal områdesjef l) Soknepresten m) Leder NAV Ullensaker n) Representant for Røde Kors Kriseledelsen vil i sin tjenesteutøvelse være avhengig av et samarbeid med eksterne aktører. De permanente medlemmene av kommunalt beredskapsråd utgjør de primære samarbeidspartnerne. Kriseledelsen foretar en situasjonsbasert vurdering om hvilke eksterne aktører som inkluderes i arbeidet, inkludert frivillige organisasjoner som: Ullensaker Røde Kors Sanitetsforeningen Norsk Folkehjelp, Ullensaker Frelsesarmeen Se vedlegg «Beredskapsråd - kontaktinformasjon medlemmer» Funksjon og oppgaver Beredskapsrådet er til vanlig kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Et forum for samarbeid mellom deltakerne der gjensidig informasjon, råd og synspunkter utveksles. Beredskapsrådet skal avklare bistand for type hendelser og ta initiativ til beredskapsforberedende tiltak. 9

10 6 Etablering av kriseledelse 6.1 Varsling Varslingsplikt Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed på en slik måte at varsler kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Enhver kommunalt ansatt som mottar et varsel om en kritisk situasjon, eller som på annen måte får kjennskap til en slik situasjon, plikter å forsikre seg om at denne informasjonen formidles nærmeste leder. Enhetsleder eller den som virker i dennes sted og som får kjennskap til en hendelse eller situasjon som er av en slik karakter at kommunens ledelse har behov for informasjon om dette, skal snarest varsle kommunaldirektør som i sin tur varsler rådmann og ordfører. Enhetsledere som ansvarlig for tjenestetilbud/virksomheter er også ansvarlig for å ha lister over hvem som skal varsles og for at varsling iverksettes og gjennomføres i henhold til enhetens beredskapsplaner. Eksterne aktører, for eksempelvis politi og Oslo Lufthavn, vil dersom en kritisk situasjon involverer eller berører kommunale interesser eller ansvarsområder, varsle kommunen ved rådmann, ordfører eller beredskapskoordinator Varsling fra Fylkesmannen Fylkesmannen mottar en rekke meldinger/varsler som kan eller skal videreformidles til kommunene, for eksempel meldinger fra NVE om muligheter for flom, statusrapporter fra NVE i forbindelse med muligheten for vårflom, flomvarsel, atomberedskapsinformasjon fra Strålevernet og statusrapporter fra Kriseutvalget. Se prosedyre for varsling fra Fylkesmannen (beredskap) Varsling og innkalling av kriseledelse og krisestab Varsling, innkalling og aktivisering av hele eller deler av kriseledelsen og/eller krisestab skjer kun etter godkjennelse fra kriseledelsen ved ordfører eller rådmann. I disses fravær skal beslutning fattes på kommunaldirektørnivå. Kommunens beredskapskoordinator er primært ansvarlig for å iverksette varsling, innkalling og aktivisering etter beslutning fra overordnet kriseledelse, jf. over. Varsling skjer med SMS, talemelding og e-post, fortrinnsvis ved bruk av krisestøtteverktøyet DSB-CIM slik at dette blir loggført. Andre varsles etter behov. Dersom rådmannen er fraværende vil rådmannens stedfortreder overta dennes funksjon. Alle medlemmer i kommunens kriseledelse har et selvstendig ansvar for å iverksette og varsle kriseledelsen der det åpenbart er nødvendig, og rådmannen eller rådmannens stedfortreder ikke er tilgjengelig. Se vedlegg «Varslingsliste for kriseledelse med stab- og støttefunksjoner» Se tiltakskort for etablering av kriseledelse 10

11 6.1.4 Befolkningsvarsling Kriseledelsen kan på eget initiativ, i samråd med politiet, beslutte å varsle kommunens befolkning. Varslingen skal skje når det er skjer større ulykker eller katastrofer og befolkningen skal informeres om bestemte viktige forhold. Befolkningsvarsling skjer via radio, kommunens internettsider/innbyggerportal, sosiale medier og via SMS og talemelding (UMS) som nå ligger tilgjengelig i kommunens krisestøtteverktøy(cim). Se tiltakskort for UMS-befolkningsvarsling. 6.2 Nedtrapping og etterbehandling Kriseledelsen avgjør når krisen er over og at kommunen går tilbake til normal drift. Kriseledelsen ivaretar eventuelle behov for etterbehandling av innsatspersonell og evt. pårørende. Senere behandling overtas av primærhelsetjenesten. Kriseledelsen har ansvar for at krisehåndteringen evalueres. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner. 7 Krisekommunikasjon Ullensaker kommune baserer sitt kommunikasjonsarbeid på «Kommunikasjonsstrategi for Ullensaker kommune» (under arbeid). Prinsippet for kommunikasjonsarbeidet under en krise er: Ullensaker kommunes kriseinformasjon skal være profesjonell, rask og samordnet. Mål for kommunes krisekommunikasjon er: Formidle viktige og presise budskap raskt i krisesituasjoner Kriseinformasjonen skal bidra til å skape ro og trygghet og gi publikum råd for hvordan den bør forholde seg. Sørge for et enhetlig budskap innad i kommunen, eksternt og med andre aktører Gi riktige fakta og rette opp feil informasjon i eksterne kanaler Kommunikasjonen skal synliggjøre ansvarsforhold og myndighetskoordinering. God krisekommunikasjon forutsetter jevnlige øvelser og evaluering i etterkant av reelle hendelser. 7.1 Ansvar Kriseinformasjon er et lederansvar. Når kriseledelse er etablert, er det kriseledelsen som har informasjonsansvaret. Dersom hendelsen er av en slik art at politiet er på stedet og således er innsatsleder, har politiet ansvaret for informasjon om utbredelse og konsekvenser til pårørende, media og publikum. Overordnet kriseledelse må sikre at tilstrekkelig, etterrettelig og hensiktsmessig informasjon tilflyter berørte parter. 11

12 Kriseledelsen har ansvar for kontakt med presse, utarbeidelse av skriftlig informasjonsmateriell og pressemeldinger når kriseledelsen er etablert. Kriseledelsen delegerer myndighet til krisestaben i det omfang som anses tjenlig. Kommuneoverlegen har det medisinskfaglige ansvaret, herunder også medisinskfaglig informasjonsansvar. Politimesteren og Fylkesmannen kan begge gripe inn og foreta samordnings- og informasjonstiltak. 7.2 Funksjon og oppgaver Kommunikasjonssjef inngår i kommunens kriseledelse. Ved hendelser som ikke krever å sammenkalle den sentrale kriseledelsen, har den enkelte virksomhet ansvar for nødvendig informasjon til publikum og medier. Kommunikasjonssjef ved kriser vil likevel være til disposisjon for praktisk assistanse. Kommunikasjonssjef disponerer informasjonsmedarbeiderne i krisestaben, «Informasjonsgruppe». Kommunikasjonssjef innkaller etter behov ytterligere operative ressurser. Ved en krise kan enhetene be om støtte fra krisestabens informasjonsgruppe. Forespørsel om bistand rettes via linje til kommunaldirektør. Kommunikasjonssjefen har til oppgave å dekke den totale informasjonsberedskapen i en krisesituasjon i samråd med kriseledelsen. 7.3 Budskap Alt informasjonsarbeid skjer i samråd med rådmann og ordfører. Informasjon som går ut fra kommunen, skal kvalitetssikres for å unngå feilinformasjon eller misforståelser. I hovedsak er det politiet som uttaler seg om situasjonen på skadestedet, skadeomfang, personskader og omkomne. Kommunen bringer dette videre kun i den utstrekning informasjonen er kvalitetssikret og avklart med politiet. Kommunen vil normalt ikke informere om årsaksforhold. Kommunens informasjonsansvar består først og fremst i å ivareta publikum slik at ikke skadene blir større enn nødvendig, og slik at det ikke oppstår unødig frykt, panikk eller kaos. Budskap i kriser følger følgende prioritering: 1. Liv og helse 2. Miljø 3. Materielle verdier 4. Drift og kontinuitet 12

13 7.4 Medier, kanaler, virkemidler Ved kriser er kommunens hovedkanaler ut mot publikum de samme som ved normal drift: Telefon- svartjeneste ved servicetorget, evt. forsterket med egne informasjonsnummer til krisestaben Internett - kommunens ordinære nettsider innbyggerportal og sosiale medier I hovedsak skjer informasjonsformidlingen ved at meldinger legges ut på internett. Der oppgis også telefonnummer for publikumskontakt (servicetorget, evt. forsterket med eget nummer i krisestaben) og mediekontakt. Ved mindre kriser brukes ordinære nettsider (nyhetsfeltet). I kriser av typen kritisk og katastrofal, legges omtalen inn slik at den alltid ligger på toppen av nyhetsfeltet. Se vedlegg «Brukerveiledning kriseinformasjon på internett». Ved kriser er informasjonsformidling prioritert område, da dette vil frigjøre ressurser til det øvrige krisehåndteringsarbeidet. For øvrig brukes etter behov: SMS-varsling E-post Massemedier (aviser, radio, TV) UMS-varsling - brukes til befolkningsvarsling ved en større hendelse som for eksempel; evakuering ved kvikkleirers, gassulykke, brann. Varslingen sendes via SMS og tale. Den når også frem til dem som har hemmelig nummer I helt spesielle situasjoner kan også følgende kanaler tas i bruk: Telefaks Høyttalerbiler Dør-til-dør-aksjon Informasjonsmøter Løpesedler Plakatoppslag Sivilforsvarets lydgivere(tyfoner). Politiet er ansvarlig for å bestemme når det skal varsles. Ved kriser av en viss størrelse kan NRK og nærradioene pålegges å samarbeide med myndighetene. Det er fylkesmann / politimester som anmoder media om å formidle kriseinformasjon. 13

14 7.5 Medieovervåkning En sentral oppgave for informasjonstjenesten i kriser er å overvåke omtalen i mediene. Avhengig av omfanget, må det settes av egne medarbeidere til dette. Informasjonsleder melder behov til kriseledelsen. Medieovervåkningen er del av stabsfunksjonen i en krisesituasjon, og er samlokalisert til denne. Hovedfokus for medieovervåkningen skjer mot digitale medier, først og fremst nettaviser/- radio/-tv, men også blogger og sosiale medier. Medieovervåkningen har til hensikt å kartlegge hva som meldes som grunnlag for videre handling, evt. retting av feilinformasjon / misforståelser, dementier osv. 7.6 Informasjonssenter Informasjonssenter etableres i møterom Ullr i Rådhuset dersom kriseledelsen beslutter dette. Kommunens etableringsteam er ansvarlig for etablering og drift av informasjonssentret på vegne av kriseledelsen. Det settes opp telefon i møterommet, primært for intern kommunikasjon mot sentralbord og krisestab. Dersom kriseledelsen beslutter at publikumshenvendelser ved personlig oppmøte ikke skal håndteres av det ordinære servicetorget, skal informasjonssentret bemannes og ivareta denne funksjonen. Informasjonssentret skal benytte adkomst fra kantineområde. Det etableres tydelig skilting i inngangspartiet ved hovedinngang. 7.7 Media og pressemeldinger Kriseledelsen er ansvarlig for innholdet i pressemeldingene. Krisestaben utformer og produserer pressemeldinger som godkjennes av Rådmann. Godkjente pressemeldinger publiseres på kommunens innbyggerportal iht. brukerveiledningen for kriseinformasjon, se vedlegg «Brukerveiledning kriseinformasjon på internett». Mediamodulen i krisestøtteverktøyet CIM skal benyttes for registrering av pressemeldinger, mediahenvendelser og mediasvar. Forhåndsdefinerte pressemeldinger tilknyttet spesifikke hendelser kan utarbeides og være tilgjengelige. Kriseledelsen kan avgjøre at informasjon skal kunngjøres og presenteres i andre fora eller former. 7.8 Pressekonferanser Kriseledelsen kan beslutte at pressekonferanser skal avholdes. Pressekonferanser gjennomføres primært i møterom Ullr. Krisestabens informasjonsgruppe innkaller til pressekonferansen på vegne av kriseledelsen. Se tiltakskort for pressekonferanse. 14

15 7.9 Intern informasjon For å ivareta informasjon til kommunens ansatte, skal det i alle krisesituasjoner publiseres en nyhet på intranett/ansattportal om at ansatte i organisasjonen bruker nettsidene for å holde seg oppdatert. Ansvarlig for utarbeidelse av intern informasjon er kriseledelsen. Informasjonen publiseres av krisestabens informasjonsgruppe. Virksomhetsintern informasjon, bl.a. knyttet til de ansattes sikkerhet og arbeidsforhold, publiseres utelukkende på ansattportalen. Ansvaret for produksjon av slike nyheter følger ansvaret ved normaldrift. Medlemmer av nettredaksjonen publiserer iht. deres respektive ansvarsområder. 8 Evakuering 8.1 Ansvar Beslutning med varsling om iverksettelse og senere opphevelse av evakuering tas av politiet. Ansvar for ledelse av evakueringen, herunder å opprettholde sikkerhet, ro og orden ligger også hos politiet. Kommunen har ansvar for: Etablering og drift av evakuertesenter. Gi psykososial omsorg og samtaletjenester Sørge for kost og losji Bistå ved evakueringen med transportkapasitet Etablering og drift av mottakssenter. Ulykkeseieren og/eller kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av pårørendesenter. Eier av området/virksomhet som har blitt utsatt for en ulykke av slik karakter at kontakt med pårørende er nødvendig, er selv ansvarlig for å etablere og drifte pårørendesenter. Ved behov kan det søkes bistand hos kommunen. 8.2 Evakuering av innbyggere Enheten kommunale eiendommer (KOMEI) har utarbeidet varslingsliste med oversikt over beredskapsoppgaver, og bygg egnet for midlertidig innkvartering av evakuerte personer. Se tiltakskort for evakuering av innbyggere. Se vedlegg: Varslingsliste intern enheten kommunale eiendommer (KOMEI) Oversikt over hotell og innkvarteringssteder Oversikt over evakueringsbygg og kapasitet Liste over evakuerte 8.3 Evakuering av kommunale formålsbygg I situasjoner som krever evakuering av kommunale formålsbygg, har enheten kommunale eiendommer (KOMEI) i samarbeid med brukere ansvar for å sikre gjennomføring av avtalte evakueringstiltak. Enheten kommunale eiendommer (KOMEI)har ansvar for å sikre at bygg- tekniske forhold (inkl. utvendige anlegg/arealer), som f. eks. adgang, brannsikkerhet, belysning, nødstrøm, etablering av alternativ adkomst, o.l., medvirker på en måte som gjør at evakueringen/mottak kan 15

16 gjennomføres på en trygg og raskest mulig måte. Enheten som utøver sin virksomhet i det/de aktuelle bygg har ansvar for å evakuere sin virksomhet (inkl. brukere av kommunale tjenester). Dette inkluderer også bistand med transport/flytting og mottak av evakuerte personer. Enheten kommunale eiendommer (KOMEI)har utarbeidet varslingsliste med oversikt over beredskapsoppgaver, og spesifisert kommunale formålsbygg egnet for midlertidig innkvartering av brukere fra andre formålsbygg. Enhetsledere for den enkelte kommunale virksomhet som utøves i kommunale formålsbygg (skoler, barnehager, bo- og behandlingssentre mv.) er selv ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde egne planer for å sikre liv, helse, og materielle verdier. Samme ansvar gjelder for utarbeidelse og vedlikehold av planer for evakuering og varsling. For å sikre at bygg- tekniske forhold inkl. utvendig anlegg/arealer blir tatt nødvendig hensyn til, skal slike planer gjennomgås og godkjennes av enheten kommunale eiendommer (KOMEI). Planer knyttet til Rådhuset og Kombibygget skal utarbeides og vedlikeholdes av enheten kommunale eiendommer (KOMEI). Se vedlegg: Varslingsliste intern enheten kommunale eiendommer (KOMEI) Oversikt over kommunale bygg- bygg Oversikt evakuering kommunale formålsbygg (fra og til) 8.4 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Ved større hendelser med mange involverte / pårørende, har Ullensaker kommune inngått avtale med hotell på Øvre Romerike for å ta seg av oppgaven som evakuert-/pårørendesenter (EPS). Det er Ullensaker kommune som har rekvireringsmyndighet. Det er kommunen som, ved opprettelse av EPS, varsler Sivilforsvaret. Beredskapsavtalen for kommunene på Øvre Romerike legger opp til at kommunene har et likt oppsett på organisering av personell og oppgaver på et EPS. Ullensaker kommune vil bistå de andre kommunene med etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter i en oppstartsfase. Samtidig må de andre kommunene kunne bistå Ullensaker kommune dersom det er en hendelse som gjør at Ullensaker kommunes sine egne ressurser ikke ser tilstrekkelige. Kommunen har en satt sammen et etableringsteam som har til oppgave å opprette og drifte evakuerte- og pårørendesenter samt mottakssenter. Se delplan «Plan for evakuerte- og pårørendesenter». 8.5 Mottakssenter Ullensaker kommune er fra Helsedirektorat utpekt med særskilt beredskapsansvar etter Det internasjonale helsereglement (IHR). Ansvaret innebærer at kommunen må ha kjernekapasiteter som skal dekkes kontinuerlig som legehjelp og skadedyrkontroll. Kommunen må også ivareta særskilte oppgaver dersom det skjer en hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, samt særskilte beredskapsoppgaver som ved tsunamilignende situasjoner. Et mottakssenter er et sted hvor man mottar et større antall evakuerte fra en hendelse i utlandet. 16

17 Ullensaker kommune har sammen med politi og Oslo Lufthavn utarbeidet en felles plan for mottakssenter. Oslo Lufthavn har utpekt en plass for mottakssenter som dimensjoneres rett i forhold til ulike typer hendelser: Større skyteespisode Kapring eller bombe Smitte (ulike varianter) Mottak av skadde statsborgere fra utlandet (tsunami etc.) Debrifing ved nødlanding Se delplan «Mottakssenter» (under arbeid). 8.6 Transport Transport fra sted det evakueres fra og til avtalt sted for evakuering skal samordnes. Rådmannens krisestab skal medvirke logistisk i iverksettelsen av evakuering. Krisestaben skal kunne avklare og inngå avtale med egnet transportør i den aktuelle situasjonen. Se tiltakskort for transportberedskap. 9 Ressursoversikt Ressursoversikten inneholder opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. 9.1 Bemanning Interne ressurser i overordnet kriseorganisasjon, se vedlegg: Varslingsliste kriseledelse med stab- og støttefunksjoner Andre samarbeidsaktører som politi, transport, frivillig organisasjoner, samt beredskapskontakter, legevakt og psykososialt kriseteam i alle seks kommunene på Øvre Romerike, se vedlegg: Varslingsliste samarbeidspartnere og nøkkelpersonell 9.2 Lokaler og utstyr Kriseledelsen med krisestab etableres i rådhuset med nødvendige ressurser. For beskrivelse av sted med alternativ, samt permanente ressurser, se tiltakskort: Etablering av kriseledelse Etablering av krisestab Ved bortfall av ordinær strømforsyning, skal planlagte steder driftes med nødstrømsaggregat. 17

18 9.3 ØRU-kommunene ØRU-kommunene har en beredskapsavtale som tilsier gjensidig bistand ved en krise. Avtalen tilsier at Ullensaker kommune vil bistå de andre kommunene på Øvre Romerike med etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i en oppstartsfase, dersom anmodning om bistand fremmes. Alle seks kommunene har lik organisering for drift av EPS. Se vedlegg «Beredskapsavtale for kommunene på Øvre Romerike» ØRU-kommunene,(unntatt Nes), har en felles sentralbordsløsning. Dette gjør at sentralbordsfunksjonen helt og/eller delvis kan overtas av andre kommuner ved en krise. Alle kommunene har samme publiseringsverktøy og oppsett for kriseweb. Dette gjør at kommunene kan bistå hverandre med publisering av informasjon på kommunens nettsider. 9.4 Bistand fra andre samarbeidsaktører Det er utarbeidet en bistandsoversikt fra aktuelle samarbeidspartnere. Oversikten viser hva aktøren kan stille med for bistand i form av personell og utstyr ut fra spesifikk hendelse. Hendelsene som er med i oversikten er tatt ut fra ROS-analysen. Se vedlegg: Oversikt over bistand fra Sivilforsvaret Oversikt over bistand fra Røde Kors Oversikt over bistand fra HV/Forsvaret Sivilforsvaret vil bistå kommune og politi ved opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter. Se vedlegg «Sivilforsvaret- bistandsoppgaver ved EPS» Oslo Lufthavn vil i tilfeller der mottakssenter må opprettes og driftes, stille med lokale og utstyr på flyplassen. Se delplan «Mottakssenter» (under arbeid). 10 Opplæring Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelig kompetanse for utøvelse av oppgaver og støtteverktøy. Se prosedyre for kompetanse og opplæring av krisepersonell. 18

19 11 Øvelser Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner. Se prosedyre for planlegging, gjennomføring og oppfølging av beredskapsøvelser. 12 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Risiko- og sårbarhetsanalyser er et nyttig verktøy som sikrer at virksomheten har tenkt/planlagt for ulike krisesituasjoner og som dermed setter virksomheten i stand til å håndtere en krisesituasjon på en kvalifisert måte. ROS er grunnlaget for alt beredskapsarbeid. ROS-analysene skal revideres jevnlig, i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. Lov 27.juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Gjennom arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser skal kommunen kartlegge mulige uønskede hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten, samt avdekke årsakssammenhenger. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på, som for eksempel hvor hendelsen inntreffer, og med hvilket omfang, varighet, osv. skal dokumenteres. Det kan være av stor betydning å beskrive varighet, da langvarighet ofte vil medføre større og mer alvorlige konsekvenser, enn kortvarige hendelser (eksempel bortfall av strøm). Kommunen må beskrive sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer. Analysen skal også inneholde en konsekvensvurdering, som synliggjør mulige virkninger av ulike hendelser. Konsekvensene klassifiseres, slik at det tydelig fremgår hvor hendelsen befinner seg på en skala fra ufarlig til katastrofal. Samarbeid på tvers av enheter og fagområder kan være nødvendig, for å sikre at ROS-analysene blir godt nok kvalitetssikret på tvers av fag- og ansvarsområder, og at behov for samordning og samhandling blir godt ivaretatt. Der risiko- og sårbarhetsanalyser avdekker høyere sårbarhet enn akseptabelt, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å komme ned til akseptabelt risikonivå. I den grad slike tiltak ikke kan iverksettes innenfor budsjettrammen, skal dette komme frem i kommunens årsbudsjett. ROS-analyse og oppfølging av tiltak for situasjoner innenfor normal drift dokumenteres i kvalitetssystemet, for beredskapssituasjoner hvor hele eller deler av kriseledelsen settes, dokumenteres i krisestøtteverktøyet CIM. Se prosedyre for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for beredskap. 19

20 13 Tilsyn Samfunnssikkerhet er et viktig samfunnshensyn som begrunner sterkere styring. Gjennom lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 29 og beredskapspliktforskriften 10, har Fylkesmannen fått i oppdrag å føre tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Se prosedyre for tilsyn fra ekstern tilsynsmyndighet. 14 Krisestøtteverktøy og kvalitetssystem Elektronisk krisestøtteverktøy (DSB-CIM Crises Issue Management) skal brukes for informasjonsdeling i forbindelse med ulykker og uønskede hendelser, samt system for varsling og mobilisering, når hele eller deler av kriseledelse er satt. Forhåndsdefinerte tiltakskort for alvorlige hendelser er tilgjengelig i krisestøtteverktøyet, jf. kapittel 14 Beredskapsplanverk og revisjon. DSB-CIM er anskaffet til fri bruk i DSB, Sivilforsvaret, hos alle fylkesmenn og norske kommuner. Kommunalt personell skal ha opplæring i og være i stand til å bruke krisestøtteverktøyet i kriseledelse og krisestab for loggføring, tiltakshåndtering, oppgavefordeling, meldingshåndtering, rapportering, mediehåndtering og organisering av planverk og ressurser. Rapporter over hendelser skal sendes Fylkesmannen via CIM. Kvalitetssystemet skal inneholde dokumentasjon og brukes for håndtering av hendelser som håndteres innenfor normal driftssituasjon for organisasjonen. Godkjente beredskapsplaner som ikke er gradert publiseres i kvalitetssystemet. Prosedyrer for håndtering innenfor normal drift vedlikeholdes og er tilgjengelig i kvalitetssystemet. Se kapittel 14 Beredskapsplanverk og revisjon. 20

21 15 Beredskapsplanverk og revisjon 15.1 Om beredskapsplanverk Ullensaker kommune har følgende hierarki av beredskapsplanverk: Overordnet plan Overordnet beredskapsplan inkl. krisekommunikasjon, evakuering og ressursoversikt (Ansvarlig: Rådmann) Delplaner Helsemessig og sosial beredskapsplan (Ansvarlig: Kommuneoverlege) Plan for psykososial oppfølging ved kriser (Ansvarlig: Enhetsleder helsevern) Smittevernplan (Ansvarlig: Kommuneoverlege) Pandemiplan - under revidering Smittevernplan for Oslo lufthavn Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) (Ansvarlig: Leder for etablerteam) Mottakssenter (Ansvarlig: Leder for etablerteam) Enhetsplaner Hver enhet har sin egen beredskapsplan, underordnet overordnet beredskapsplan og øvrige relevante kommunale beredskapsplaner Eksterne planer Beredskapsplan for akutt forurensning (Ansvarlig: Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing region 2 ) Atomberedskap (Ansvarlig: Statens strålevern) 21

22 15.2 Prosedyrer Til overordnet beredskapsplan er følgende prosedyrebeskrivelser utarbeidet for praktisk gjennomføring: a) Prosedyre for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for beredskap b) Prosedyre for kompetanse og opplæring av krisepersonell c) Prosedyre for planlegging, gjennomføring og oppfølging av beredskapsøvelser d) Prosedyre for revisjon, lagring og tilgjengelig for beredskapsplaner e) Prosedyre for varsling fra Fylkesmannen (beredskap) 15.3 Tiltakskort Forhåndsdefinerte tiltakskort for kriseledelse og håndtering av større alvorlige hendelser hvor kriseledelse er satt er utarbeidet. Tiltakskort er sjekklister til hjelp for gjennomføring av tiltak ved en krise. For kriseledelse: a) Etablering av kriseledelse b) Kriseledelse c) Etablering av krisestab d) Krisestabens funksjon og oppgaver e) Krisekommunikasjon (må lages) f) Pressekonferanse g) UMS - befolkningsvarsling Større alvorlige uønskede hendelser: a) Pandemi b) IHR-Smittesituasjon flyplassen (Ebola) c) Flom d) Leir- og jordskred e) Storm f) Transportulykke (fly, tog og veitrafikk) g) Alvorlige trusler og hendelser skole og barnehage h) Brann i institusjoner - sykehjem eller sammenlignbare bygninger i) Svikt i vannforsyning j) Bortfall av elektronisk kommunikasjon infrastruktur (EKOM) k) Transportberedskap l) Økonomisk utroskap/korrupsjon m) Evakuering av innbyggere n) Systemsvikt IKT-data Tiltakskortene er definert på bakgrunn av gjennomført helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. 22

23 15.4 Revisjon og publisering Beredskapsplaner med tilhørende vedlegg, prosedyrer og tiltakskort skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år, varslingslister minimum hvert kvartal. Det skal av dokumentasjonen tydelig fremkomme når revisjon er foretatt. Beredskapsplaner og graderte vedlegg lagres og revideres i sak- og arkivsystemet med begrenset tilgang til ledelsesnivå avdelingsleder og høyere, samt ansatte som skal ha en rolle i kommunens krisehåndtering. Godkjent beredskapsplaner som ikke er gradert publiseres i kommunens kvalitetssystem og på kommunens internettsider/innbyggerportal. Prosedyrer er tilgjengelig i kvalitetssystemet og tiltakskort i krisestøtteverktøy CIM. Se prosedyre for revisjon, lagring og tilgjengelighet for beredskapsplaner. Kommunestyret skal hvert 4. år orienteres om kommunens beredskapsarbeid og planverk. Status for beredskapsarbeidet er sist fremlagt kommunestyret 2. desember 2013 (NP 13/5). Intern kontroll av kommunens beredskapsarbeid skal årlig gjennomføres Retningslinjer/mal for virksomhetenes beredskapsplaner Beredskapsplanlegging handler om å være mentalt forberedt på at noe uventet kan skje, ha så gode kunnskaper og kompetanse at en er trygg nok til å handle, samt ha evnen til å hente ut alle tilgjengelige ressurser i en krisesituasjon. Enhetsledere i Ullensaker kommune bes om å følge følgende retningslinjer ved utarbeidelse av beredskapsplaner for egen virksomhet: a) Enheten skal være forberedt på å opprettholde normal drift ved sin virksomhet, også i en krisesituasjon. b) Alle enhetsledere plikter å kjenne til kommunens overordnede planverk innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og skal sørge for at eget nøkkelpersonell også er kjent med dette. c) Alle virksomheter skal gjennomføre ROS analyse for de mest kritiske hendelsene ved egen virksomhet. Samarbeid på tvers av enheter og fagområder kan være nødvendig. Alle virksomheter i kommunen skal utarbeide egne beredskapsplaner for de mest kritiske hendelsene ved egen virksomhet, som for eksempel: brann, evakuering, ulykker, dødsfall og forsyningssvikt. Kritiske hendelser er eksterne eller interne hendelser som reduserer kapasiteten eller øker behovet for virksomhetens tjenester. Den enkelte enhetsleder må på selvstendig grunnlag vurdere hva som kan være kritiske hendelser ved egen virksomhet. Alle virksomheter skal øve årlig. Øvelsen skal ta utgangspunkt i aktuelle temaer fra virksomhetens ROS analyse. Det er virksomheten som vurderer øvingsmomenter og øvingsmetode. Virksomhetens beredskapsplan skal som et minimum inneholde følgende momenter: Alle virksomheter skal klarlegge ansvar, roller og fullmakter i en krisesituasjon, jf. ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet, likhetsprinsippet og samhandlingsprinsippet. Alle virksomheter skal ha klare varslingsrutiner og varslingslister både innad i egen virksomhet og til kommunens kriseledelse. Det må også beskrives rutiner for varsling til brukere/pårørende der det er behov for dette. Virksomhetens beredskapsplan skal bygge på føringer i overordnet beredskapsplan. 23

24 15.6 Offentlighet i beredskapsarbeidet Kommunen praktiserer mer offentlighet, så også beredskapsarbeidet skal være offentlig tilgjengelig så langt som mulig; det er ingen begrensninger i opplysninger om hva det er beredskapstiltak mot, men det er noen begrensninger i å gjøre kjent hvordan tiltakene bygges opp. 16 Lover og forskrifter Planen reguleres bl.a. av: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven, Lov av 25. juni 2010) Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helse- og sosialberedskapsloven, Lov av 23.juni 2000 nr. 56) Lov om forsyning og beredskapstiltak (Forsynings- og beredskapstiltaksloven - Lov av 14.desember 1956 nr. 7) Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (Beredskapsloven: Lov av 15.desember 1950 nr. 7) Beredskapsplanen bygger videre på sentrale forskrifter, avtaler, samt retningslinjer og veiledninger gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 17 Definisjoner Begrep Krise Forklaring «Krise» defineres som en uønsket hendelse som kan få alvorlige konsekvenser for liv eller helse og / eller materielle forhold som ikke dekkes i den vanlige driften. Krise er også en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og / eller troverdighet. Ved krise settes hele eller deler av kriseledelsen. Informasjonsgruppe Evakuertesenter Pårørendesenter Mottakssenter En gruppe personer som bistår kommunikasjonssjefen med informasjonsarbeid under en krise. Etterretning, publisering på nettsider, pressemeldinger for eksempel. Et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse, og som har behov for hjelp til f.eks. gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg. Et oppholdssted for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Etableres for å motta et større antall evakuerte fra; Større hendelser i utlandet Fly som ankommer med syke eller mistenkt smittede personer og det er kan være fare for overføring av smitte til andre passasjerer Hendelse på sjøen (skip/offshorevirksomhet) 24

25 18 Vedlegg Vedleggene til planen er gradert, jf. Offentleglova eller Sikkerhetsloven. Tittel Varslingslister/kontaktinformasjon Ansvarlig for revisjon a) Varslingsliste kriseledelse med stab- og støttefunksjoner Beredskapskoordinator b) Varslingsliste samarbeidspartnere og nøkkelpersonell Beredskapskoordinator c) Beredskapsråd - kontaktinformasjon medlemmer Beredskapskoordinator Bistand d) Oversikt over bistand fra Sivilforsvaret Beredskapskoordinator e) Oversikt over bistand fra Røde Kors Beredskapskoordinator f) Oversikt over bistand fra HV/Forsvaret Beredskapskoordinator g) Sivilforsvaret bistandsoppgaver ved EPS Beredskapskoordinator h) Brukerveiledning kriseinformasjon på internett WEB koordinator Evakuering i) Varslingsliste intern Kommunale eiendommer (KOMEI) Enhetsleder Kommunale eiendommer j) Oversikt over hotell og innkvarteringssteder Beredskapskoordinator k) Liste over evakuerte Enhetsleder Kommunale eiendommer l) Kommunale bygg Bygningsliste oversikt Enhetsleder Kommunale eiendommer m) Evakueringsbygg kapasitet Enhetsleder Kommunale eiendommer n) Oversikt evakuering kommunale formålsbygg (fra og til) Enhetsleder Kommunale eiendommer Avtaler o) Beredskapsavtale for kommunene på Øvre Romerike Beredskapskoordinator p) Avtale om opprettelse og drift av EPS - Romerike politidistrikt Beredskapskoordinator q) Hotell - Avtale om opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Beredskapskoordinator 25