Mitt tips 20 Bok og barn blir bra Reportasje 22 Lærer norsk av Donald Portrettet 26 Bestemor på barrikadene Reportasje 30 Sparsom omtale av 1814

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mitt tips 20 Bok og barn blir bra Reportasje 22 Lærer norsk av Donald Portrettet 26 Bestemor på barrikadene Reportasje 30 Sparsom omtale av 1814"

Transkript

1 Mitt tips 20 Bok og barn blir bra Reportasje 22 Lærer norsk av Donald Portrettet 26 Bestemor på barrikadene Reportasje 30 Sparsom omtale av MARS 2014

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout 5 7. MARS 2014 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist 12 Hovedsaken: MOBBETEAMENE KOMMER For omtrent ett år siden fikk Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene i oppdrag å finne skolene som trenger hjelp mot mobbing. 23 skoler, fordelt på ti kommuner, har nå fått tilbud om profesjonell bistand. Knapstad skole i Østfold er en av dem. Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk I Holmejordet barnehage på Lillehammer samles barna under gapahuken til bålfrokost hver fjortende dag. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Portrett 26 Reportasje 30 Friminutt 34 Gylne øyeblikk 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kurs 54 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Mitt tips 20 Tre barnehager får nye bøker i store kasser fra biblioteket to ganger i året, som en del av prosjektet «nyelesefrø»: Da har vi fest, forteller fagleder Marit Jonassen. 2 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Det er regjeringen som får problemet 26 xx Portrettet Forslaget om at fastleger kan reservere seg mot å henvise pasienter som ønsker abort, har vakt kvinnesaksforkjemper Gro Nylanders engasjement igjen. 22 Populær and inn i klasserommet Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet På Knapstad skole i Østfold er verken snøballkasting eller mobbing lov. Likevel skjer det. Nå skal skolene som sliter mest med mobbing, få spesialhjelp. Foto: Erik M. Sundt Ledelsen i KS har hisset seg kraftig opp over at både lederen i Unio, Anders Folkestad, og lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har etterlyst engasjement fra rikspolitikere i striden om lærernes arbeidstidsordning. KS-ledelsen viser til at det er partenes ansvar å komme fram til en ny avtale, mens Folkestad og Lied understreker at «utdanning, helse og politi er sentrale samfunnsspørsmål som uansett er sektorer som havner hos regjering og storting». Med andre ord: Blir det en stor konflikt i offentlig sektor i forbindelse med vårens tariffoppgjør, er det i stor grad regjeringen som kommer til å sitte med problemene i fanget. Konflikten om lærernes arbeidstidsordning blir mer og mer tilspisset for hver uke som går. Hovedstyret i KS har riktignok signalisert at de er åpne for å ta forhandlingene med Utdanningsforbundet opp igjen, men signalene de sender gjennom uttalelser i media tyder på det stikk motsatte. Der strammes skruen bare ytterligere til. At det var en opprivende strid i Danmark for ett år siden om nøyaktig det samme, som endte med at lærerne ble utestengt fra sine arbeidsplasser i fire uker, ser ikke ut til å gjøre det minste inntrykk på KS-ledelsen. De styrer ufortrødent mot noe som kan ende med en minst like tøff konflikt her i landet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vist seg som en meget engasjert, ambisiøs og samtidig lyttende statsråd. Han ønsker å ha lærerne og barnehagelærerne med seg i arbeidet for å gi norske barn og unge et stadig bedre skole- og barnehagetilbud. Det har mange merket seg. Minst like mange er det som har merket seg at han ikke ønsker å uttale seg om den konflikten som nå er i ferd med å utvikle seg mellom lærerorganisasjonene og KS. I en normal tariffsituasjon er dette riktig, men det som skjer i disse dager, er alt annet enn normalt. Det tror vi også kunnskapsministeren er smertelig klar over. Det handler kort og brutalt om norsk skoles framtid. Høyre har både i valgkampen og i månedene etter at de overtok regjeringsansvaret, pekt på skolen og lærerne som sitt aller viktigste satsingsområde. Vi har ikke tall på hvor mange ganger statsminister Erna Solberg med overbevisning har snakket om «drømmelæreren». Nå er det mange som frykter at det i stedet kan ende med «rømmelæreren», for flere har åpent sagt at de vurderer å finne på noe annet dersom det ender med en slik avtale KS har tegnet opp. Da kan i tilfelle Torbjørn Røe Isaksen og Erna Solberg bare begynne å glede seg til neste valgkamp. 3.-klassingen Adrian på Sætre skole i Buskerud regner sammen tallene på Donald-boksene han har kastet ball på. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

4 Aktuelt Nav-direktør vil fjerne stønaden til frafallselever Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud vil fjerne stønaden som nær norske ungdommer fikk i fjor etter å ha droppet ut av skolen. I stedet vil direktøren ha obligatorisk videregående skole, gjerne ute i bedrifter, skriver VG. Det er feil med et økonomisk insentiv som oppfordrer til å slutte på skolen, sier Gudbjørgsrud. (NTB) Barnehage Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønskjer å setje revideringa av rammeplanen og lovarbeidet i samanheng. FOTO ERIK M. SUNDT Betre kvalitet Ny rammeplan kan vere på plass i 2016, melder Kunnskapsdepartementet. Ny rammeplan er utsett Høyringa om ny rammeplan for barnehagane blir utsett fram til 2015, melder Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding. Klokt, meiner Hege Valås i Utdanningsforbundet. TEKST Kirsten Ropeid Arbeidsgruppa som arbeider med framlegg til ny rammeplan for barnehagar, har hatt frist til 21. februar. Men 17. februar melde Kunnskapsdepartementet at rammeplanen blir utsett og at det blir ein mellombels stopp i arbeidet med ny plan. Argumentet er at arbeidet med ny rammeplan og arbeidet med barnehagelova bør sjåast i samanheng. Sentralstyremedlem og leiar i kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet, Hege Valås, tykkjer dette er klokt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I januar 2012 fekk vi den offentlege utgreiinga «Til barnas beste. Ny lovgiving for barnehagane». Men etter det har arbeidet med ny barnehagelov stoppa opp. Om kunnskapsministeren hentar denne utgreiinga opp av skuffa igjen, kan vi ha ny lov på plass raskt, seier Valås. Ho meiner denne utgreiinga inneheld framlegg som vil bety svært mye for å sikre kvaliteten i barnehagane. Det viktigaste er framlegget om bemanningsnorm og pedagognorm. Skal vi sikre kvaliteten i barnehagane, står lovarbeidet fram som vel så viktig som rammeplanarbeidet, slik stoda er akkurat nå. Difor er det lurt å stoppe litt opp for å koordinere desse prosessane, seier Valås til Utdanning. I dei utkasta til ny rammeplan som er offentleggjort, går utvalet ikkje inn for faste læringsmål i barnehagen, noko til dømes NHO har tatt til orde for. Trur du statsråden stoppar arbeidet for å få dette på plass? Vi har ein intens barnehagedebatt for tida. Eg kan sjølvsagt ikkje utelukke at her er faktorar med i biletet som vi ikkje kjenner, seier Hege Valås. Regjeringa har gitt eit løfte til barna, foreldra, dei tilsette og sektoren om å lyfte kvaliteten i barnehagane. Både lovarbeidet og den reviderte rammeplanen skal medverke til barnehagetilbod av høg kvalitet. Derfor må vi sjå dei to prosessane i samanheng, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ei pressemelding. I 2013 fekk ei arbeidsgruppe i oppdrag av den førre regjeringa å lage eit utkast til revidert første del av rammeplanen. Gruppa har invitert til ein open og involverande prosess der mange har gitt innspel. Rammeplangruppa har gjort eit svært viktig arbeid. Eg ser fram til å setje meg inn i forslaget deira og vil invitere til eit møte for å høyre grunngjevinga for forslaget. Når det no blir ein mellombels stopp i arbeidet med rammeplanen, er det fordi vi vil sjå dette viktige arbeidet i samanheng med lovendringane, seier Røe Isaksen. Rammeplanen er eit viktig dokument for alle som arbeider i barnehagesektoren. Når vi skal revidere rammeplanen, er eg oppteken av at vi må sjå heile rammeplanen i samanheng, seier kunnskapsministeren. 4 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

5 Foto: istockphoto sisteskrik.no Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har! Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning Viderutdanning annonse 197x265 blyant.indd :04

6 Aktuelt Må over 3,5 prosent i tariffoppgjøret For å få et anstendig tariffoppgjør må vi ende på et lønnstillegg på over 3,5 prosent, mener Unio-leder Anders Folkestad. Lønnsforskjellene øker mellom det offentlige og private. I fjor fikk lærerne en økning på 3,3 prosent mens industrifunksjonærene endte opp med 4,25, sier Folkestad til Utdanning. Arbeidstidsforhandlingene Strømmer til Facebookgruppe om arbeidstid En Facebook-gruppe om forhandlingene om arbeidstid for lærere har over medlemmer. I en periode økte vi med tusen medlemmer i døgnet, sier Preben Pettersen Uthus, læreren som opprettet gruppa. TEKST Jørgen Jelstad KS krav om endringer i lærernes arbeidstidsavtale har gjort Facebookgruppa Arbeidstidsforhandlingene til en omfattende debattarena. Flere stortingspolitikere er også med i gruppa, som per dags dato har over medlemmer. Blant dem er Freddy de Ruiter (Ap), Karin Andersen (SV) og Snorre Valen (SV). Til sammenligning har Utdanningsforbundets Facebook-side drøyt likere. Gruppa ble opprettet i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene for to år siden, sier Preben Pettersen Uthus fra Selbu i Sør-Trøndelag. Han administrerer gruppa og er til daglig lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Vil mobilisere grasrota Rett før bruddet i forhandlingene i slutten av januar hadde gruppa 4500 medlemmer, men de siste fire ukene har medlemsmassen steget med Gruppa er godt egnet for å skape grasrotengasjement og få ut nyhetssaker og informasjon om saken. Kongstanken bak gruppa har hele tiden vært å mobilisere grasrota i denne saken, sier Uthus. Hva tenker du om at flere stortingsrepresentanter nå følger nå gruppa? Det er én av tingene som virkelig gleder meg. For to år siden hadde vi også mange medlemmer, men da var det folk som allerede var enige i saken. Nå har vi fått støttespillere også utenfor lærerkollegiet, og det gjør meg mye mer positiv med tanke på fremtiden for denne saken, sier Uthus. Gruppa er godt egnet for å skape grasrotengasjement, mener initiativtaker Preben Pettersen Uthus. FOTO PRIVAT Røe Isaksen er for passiv KS beklager bruddet Høyre og kunnskapsministeren gjemmer seg bak prinsippet om frie forhandlinger i påvente av at saken skal blåse over, sier lederen for Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide. Elever og lærere krever at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer på banen i konflikten om lærernes arbeidstid, skriver Aftenposten. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Høyres utdanningspolitiske talsperson Kristin Vinje har hittil valgt ikke å kommentere forslaget til arbeidsgiverorganisasjonen KS om at hver enkelt rektor skal kunne innføre vanlig kontortid for lærerne. Utdanningsforbundet mener taushet fra Røe Isaksen gjør det lettere for KS å holde fast på sin steile linje i saken, som har satt sinnene i kok hos lærerne. Når kunnskapsministeren sitter stille i båten, blir det lagt merke til. Taushet er også et budskap, sier leder Ragnhild Lied til Aftenposten. Røe Isaksen selv viser til at vi har frie forhandlinger her til lands. Det er bare SV som har uttalt seg om forslagets innhold. Det viser at de seriøse partiene forholder seg til at vi har frie forhandlinger i Norge, mener han. Elevorganisasjonen er ikke imponert over argumentet. Høyre og kunnskapsministeren gjemmer seg bak prinsippet om frie forhandlinger i påvente av at saken skal blåse over. Men den er blitt større enn de kanskje ventet, og nå fremstår de som feige og lite handlekraftige. KS-forslaget kan gjøre store skader på kunnskapsskolen Høyre snakker så varmt om, sier leder Liv Holm Heide. ( NTB) Hovedstyret i KS beklager at forhandlingene om arbeidstid endte med brudd. Samtidig er KS åpen for nye forhandlinger med Utdanningsforbundet før tariffoppgjøret starter 3. april. «Dersom motparten ønsker å fortsette prosessen frem mot forhandlingene, vil KS være positive til dette», heter det i uttalelsen som hovedstyret i KS vedtok 17. februar. «Med utgangspunkt i et felles mål om å utvikle en enda bedre skole og skape ro, er hovedstyret opptatt av å finne gode løsninger i dialog med organisasjonene frem mot de forestående forhandlingene», står det videre. Styret i KS påpeker også at arbeidstidsavtalen har vært et gjentakende tema i KS' organisasjon, og i forhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene gjennom mange år. 6 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

7 LO stiller seg bak lærerne LO frykter at kampen om lærernes arbeidstid kan forplante seg til resten av arbeidslivet. Vi avviser angrepene på arbeidstidsordningene og reguleringene i tariffavtalene som vi ser mange steder i arbeidslivet, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken til Klassekampen. Vant ikke fram i hovedstyret Ivar Johansen (SV), foreslo på møtet i KS hovedstyre 17. februar at organisasjonen skulle revurdere sine krav i forhandlingene om arbeidstid, og heller gå inn for å opprettholde dagens arbeidstidsavtale. Forslaget ble ikke vedtatt. Mener KS knebler debatten Prosessen i KS er uten demokratisk forankring, sier Kari Lium, fylkesleder i Utdanningsforbundet Finnmark. På Facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlingene deles og diskuteres det flittig. Gruppa har vokst med medlemmer på fire uker. SKJERMDUMP FRA FACEBOOK KS i Sør-Trøndelag advarer mot arbeidstidskonflikt Steile fronter i spørsmålet om arbeidstid kan ramme rekrutteringen til læreryrket, advarer KS Sør-Trøndelag. TEKST Kirsten Ropeid «Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag vil advare mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene i diskusjonen om lærernes arbeidstidsbestemmelser», heter det i uttalelsen, som ble vedtatt 13. februar. Videre i uttalelsen heter det blant annet: «Det er viktig at vi som arbeidsgiver sørger for rekruttering til yrket ved å skape gode rammer for en best mulig undervisning og et positivt omdømme for læreryrket.» Resolusjonen blei vedtatt med 23 mot 15 stemmer. Saka bygger på et vedtak gjort på årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti. Der var det et sterkt engasjement for dette. Det var naturlig å ta saka videre til KS, sier leder i Trondheim Arbeiderparti, Hanne Moe Bjørnbet, til Utdanning. Hun er også leder for opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune. TEKST Marianne Ruud Ikke noe politisk organ i Finnmark har, så langt vi kjenner til, diskutert lærernes arbeidstidsavtale, sier Kari Lium til Utdanning. Samtidig som KS avviklet sin strategikonferanse i Alta 19. Kari Lium, leder i Utdanningsforbundet Finnmark. 20. februar, arrangerte Utdanningsforbundet ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK i Finnmark en samling for tillitsvalgte på samme sted. Lium var ikke til stede på strategikonferansen til KS. Men i pausene møttes deltakerne på samlingen for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og deltakerne på strategikonferansen. Vi fikk inntrykk av at det var mye frustrasjon blant konferansedeltakerne, og det var krefter i sving som ønsket å lage en uttalelse til støtte for lærerne, sier Kari Lium. SV-politiker Reidar Johansen fra Hammerfest tok initiativ til å lage uttalelsen. Han fikk med seg blant andre Geir Knutsen, ordfører i Båtsfjord og Inga Mandal, ordfører i Gamvik. På konferansen ble det tatt opp til avstemning om uttalelsen skulle behandles. Men bare sju delegater stemte for å ta uttalelsen opp til formell avstemning på strategikonferansen, så det forslaget falt, opplyser ordfører Geir Knutsen til Utdanning. Han mener uttalelsen som ble laget, var god. For nærmere uttalelser om forslaget henviser han til initiativtaker Reidar Johansen. Det har ikke lyktes Utdanning å få kommentar fra Johansen. KS har ikke benyttet seg av Utdannings tilbud om tilsvar. > Les mer om kampen om arbeidstiden på utdanningsnytt.no 7 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

8 Aktuelt Millionsatsing på å frigjøre lærernes tid Gjennom tre modeller skal forskere blant annet finne måter å frigjøre lærerens tid til undervisning. Høgskolen i Oslo og Akershus har sammen med Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, fått seks millioner kroner i støtte fra Utdanningsdirektoratet til prosjektet «Et lag rundt læreren», melder Høgskolen i Oslo og Akershus på sine nettsider. Sandefjord-saken Avkryssingsskjemaene blir Lærerne i Sandefjord skal nå få bestemme selv om de vil bruke de omstridte kryssene ved vårens halvårsvurdering. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik Vedtaket ble fattet av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord 12. februar. Arbeiderpartiets medlemmer foreslo blant annet at den nye evalueringen skulle vurderes av et høyskole- eller universitetsmiljø, men dette fikk ikke flertall, ifølge Sandefjords Blad, som dekket møtet. Høyres representant Bente Foshaug mente at det i utgangspunktet var en god idé, men hun syntes det var vanskelig å ha tillit til at de kunne vurdere objektivt. Etter hennes syn har utdannings- og høyskolemiljøene vært partiske i saken. Høyre fikk vedtatt en presisering om at de som ønsker å krysse, kan gjøre det. Etter at halvårsvurderingen er evaluert og ny halvårsvurdering utarbeidet, vil skjemaene bli behandlet i bystyret. I innstillingen til saken foreslo skolesjef Simen Seeberg at det skal jobbes frem et nytt forslag til halvårsvurdering, og at dagens system for halvårsvurdering benyttes uten avkryssing frem til et nytt system er på plass. «For å sikre bredde og involvering bør det særlig innhentes erfaringer fra lærere og målgruppene for rapporteringen», står det videre i innstillingen. Det er også et forslag om å opprette referansegrupper med lærere, foreldre og skoleledere som kan gi konkrete innspill til en arbeidsgruppe. Kun uenighet om kryss I juni 2012 vedtok flertallet (H, FrP og KrF) i skoleog barnehageutvalget å innføre halvårsvurdering med avkryssing for grad av måloppnåelse i matematikk, engelsk og norsk. Et enstemmig utvalg vedtok å evaluere ordningen etter to år. Leder i skole- og barnehageutvalget i Sandefjord kommune, Anne Gro Olafsen (H), sier at kommunen nå vil ha en bred høring blant lærerne. Mange lærere opplever at de tidligere ikke er blitt hørt i prosessen? Uenigheten har dreid seg om disse kryssene. Jeg har ikke oppfattet at det er noen uenighet om behovet for et felles vurderingsverktøy, men Sandefjord-saken Sandefjord kommune innførte skriftlige halvårsvurderinger hvor elever i barneskolen skulle vurderes med opp til 70 kryss om måloppnåelse. Halvårsvurderingen er et skjema hvor læreren skal krysse for over, under eller tilfredsstillende måloppnåelse. To lærere ble truet med oppsigelse fra kommunen da de nektet å sette kryss fordi de mente en slik vurdering var skadelig for elevene. Saken ble en nasjonal nyhetssak, og flere lærere i Sandefjord nektet etter hvert å bruke kryssvurderingen. Administrasjonsutvalget i kommunen har vedtatt at de to lærerne får beholde jobbene, og kommunen har også vedtatt at den omstridte vurderingspraksisen med kryss skal endres. om hvordan det skal se ut. Det har vi nå en evalueringsprosess for å finne ut av, sier Olafsen til Utdanning. Hvorfor mente dere en halvårsvurdering med en rekke avkrysninger var en god vurderingspraksis? Læreren er pålagt å ha tett oppfølging av hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Vi bruker verktøyet Vokal, som gjør det mulig å hente ut statistikk om den enkelte elevs læringsutvikling og ved få tastetrykk få oversikt over hvilke kompetansemål eleven trenger tett oppfølging av, sier Olafsen. Lærere har protestert mot kryssene, og gruppen som evaluerte halvårsvurderingen under prøveåret, ønsket ikke at elevene skulle måles på grad av måloppnåelse. Hvorfor vedtok dere likevel å innføre systemet? Det politiske flertallet vektla i behandlingen av halvårsvurderingen muligheten for kontinuerlig oppfølging av elevenes læringsutvikling. Vedtaket om halvårsvurderingen ble fattet med et punkt om at evaluering av modellen skulle fremlegges skoleog barnehageutvalget våren 2014, sier Olafsen. Forhastet vedtak Sandefjords Blad har kontaktet politikerne som i sin tid fattet vedtaket, og flere uttrykker at det muligens var noe forhastet. Høyre-politikeren Bente Foshaug uttaler at de burde ha sendt saken tilbake til administrasjonen. Jeg var skeptisk til at det var mange kryss. Men siden administrasjonen hadde satt ned en arbeidsgruppe som hadde kommet med en utredning, var vi sikre på at dette var forankret. Vi kommer til å være mye mer nøye på at en ny halvårsvurdering er bedre forankret hos dem som skal bruke den. Det 8 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

9 Elever drept i skoleangrep i Nigeria Krigere fra den nigerianske opprørsgruppa Boko Haram skal stå bak angrep mot en skole i landet der minst 59 elever er drept. Mange av elevene skal ha dødd i en påsatt brann. Skolen brant helt til grunnen, meldte politiet og det militære 25. februar. (NTB) Må holde barn innendørs på grunn av farlig smog I Beijing er barnehager og skoler pålagt å holde barn innendørs på grunn av mye forurensende smog. En måling fra den amerikanske ambassaden registrerte et nivå på 378, og amerikanske myndigheter mener et nivå over 300 er risikabelt. Forrige helg ble nivået målt til over 500. (NTB) valgfrie Må finne en form på evalueringen Vi skal selvsagt ta på alvor opplevelsen av å bli hørt, men det å bli hørt medfører ikke nødvendigvis å få det som man vil, sier skole- og barnehagesjef Simen Seeberg. Seeberg påpeker at halvårsvurdering er noe kommunene er pålagt å ha, og at man må finne en form for det. Skjemaene som i dag benyttes, ble i sin tid utarbeidet av Sandefjord kommune. Simen Seeberg sier kommunen nedsatte en arbeidsgruppe høsten 2009, da det kom ny vurderingsforskrift. Den gruppen så på hvordan man kunne tilnærme seg kravene i den nye forskriften, og de foreslo blant annet å bruke betegnelsene over, under og tilfredsstillende måloppnåelse. Så utviklet skolekontoret i samarbeid med Conexus selve skjemaet. Etter dette har skjemaet utviklet seg gjennom tre forskjellige versjoner, sier Seeberg til Utdanning. Hva tenker du om all uroen i det siste? Debatten den siste tiden har handlet spesifikt om at lærere ikke ønsker å sette kryss for grad av måloppnåelse. Det er nå sagt så tydelig, at det er greit at vi må finne en annen form på halvårsvurderingen. Samtidig registrerer jeg at det ikke er mange konkrete innspill til hvordan vi skal gjøre dette isteden. De som mener så mye sterkt om dette, bør nå konsentrere seg om å spille inn hva som er deres ideelle form for halvårsvurderingen, sier Seeberg. Skole- og barnehagesjef Simen Seeberg etterlyser alternative forslag fra kritikerne av Sandefjords opplegg for halvårsvurdering av elevene. FOTO KARI OLIV VEDVIK skal være et godt verktøy for lærerne, sier Foshaug til Sandefjords Blad. Morten Moholdt (KrF) synes også det ville vært fornuftig med en utsettelse av saken i juni Jeg står for vedtaket, men jeg tenker at det kom litt for tidlig, men det ser jeg jo i etterpåklokskapens lys. Det som har skjedd nå, var ikke det vi så for oss den gangen. Vi ønsket ikke at det skulle bli sånn. Det er skadelig for alle parter, sier han. > Følg saken på utdanningsnytt.no Lærerne Joakim B. Volden og Marius Andersen ble truet med oppsigelse fordi de nektet å bruke evalueringsskjemaene der barneskoleelevers måloppnåelse skulle vurderes med kryss. Nå har skolepolitikerne gått tilbake på kravet om at skjemaene skal benyttes. FOTO KARI OLIV VEDVIK Ingen har tilsvarende system Vurderingsskjemaene er forskjellige mellom trinnene, men de er alle delt opp i kompetansemål som igjen er delt opp i flere kjennetegn som skal vurderes med opp til 70 kryss per elev. Conexus er systemleverandør for dataløsningen Vokal, som benyttes til å innhente dataene. Fredrik Pharo er avdelingsleder for Vokal i Conexus. Vi er bare systemleverandør som leverer løsningene. Innhold og metode er det Sandefjord kommune som har hatt ansvaret for, sier Pharo. Kan skolekontoret hente ut data om enkeltelever? Nei, de kan kun se grupper, klasser og skole. Leverer dere lignende systemer til andre kommuner? Nei, det er ingen andre som vi leverer til som har et tilsvarende system som det som Sandefjord har, sier Pharo. 9 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

10 Aktuelt navn Staker i Sotsji, ror i Rio Birgit Skarstein er enda bedre til vanns enn til lands. TEKST Jørgen Jelstad FOTO Rolf Øhman/Aftenposten/NTB Scanpix Birgit Skarstein (25) Hvem Konkurrerer i langrennspigging og roing. Kjent gjennom programmet «Ingen grenser» på NRK. Ble lam fra livet og ned etter en operasjon som gikk galt i Leder i organisasjonen Unge Funksjonshemmede og fagkonsulent for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Aktuell Tatt ut til Norges langrennslag i Paralympics i Sotsji som begynner 7. mars. «Alle deler vi gleder, sorger og følelsen av frihet gjennom bevegelse.» Du er tatt ut til langrennslaget i Paralympics i Sotsji, og det er ditt første Paralympics. Hva slags forventninger har du? Jeg tror dette blir veldig stort, og at omfanget av arrangementet først vil gå opp for meg når jeg kommer til Sotsji. Jeg håper at jeg mestrer å fokusere på det jeg skal, selv om det er mye som skjer rundt oss. Jeg gleder meg til å møte dedikerte og profesjonelle utøvere fra hele verden. Hvordan er sjansene for medalje? De er små. Mitt mål for sesongen var å kvalifisere meg til Sotsji. Nå er målet å bruke konkurransemuligheten til å lære, samt å utvikle meg så mye som mulig gjennom gode forberedelser. Jeg lærer for eksempel en god del nå om hvordan kroppen reagerer på trening i høyden. Jeg har bestemte resultatmål som jeg skal prestere underveis i lekene, blant annet teknisk og mentalt. Det er viktig at jeg jobber med konkrete oppgaver som jeg kan nyttiggjøre meg erfaringen av i ettertid. Dessuten er det veldig viktig at jeg er et positivt tilskudd i troppen og at jeg fungerer som en god lagkamerat. Du driver også med roing på toppnivå. Hva tenker du om Paralympics i Rio de Janeiro i 2016? Rio 2016 er det store målet. Alt jeg gjør i forberedelsene til Sotsji, dokumenterer jeg for å kunne bruke det i Rio-satsingen. Forskjellen mellom Sotsji og Rio er at jeg i 2016 forhåpentligvis vil være medaljekandidat. I roing er jeg totalintegrert i det norske landslaget, og noe som blir litt rart i Rio, er at jeg skal splittes fra resten av troppen for å konkurrere i Paralympics, mens de drar til OL. Det hadde vært mer i tråd med min oppfatning av idealsamfunnet om OL og Paralympics hadde vært ett og samme arrangement. Alle deler vi gleder, sorger og følelsen av frihet gjennom bevegelse. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Barack Obama. Hvem ville du gitt straffelekse? President Yoweri Museveni, som nylig forbød homofili i Uganda. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Det blir en praktisk time hvor alle skal ut og løpe på seg endorfiner. Eventuelt kunne jeg tenke meg å diskutere de gamle kostholdsrådene vi lærte på barneskolen, uten kompliserende dietter. Hva liker du best med deg selv? Nysgjerrigheten. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Global Shapers, Integreringsutvalget i Norges Idrettsforbund, Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Sosialdemokratene (Blindern), AUF og Bioteknologinemnda. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese ferdig? «A Lifetime in a Race» av Matthew Pinsent. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Tar med meg staver og staker i skogen. Hvem er din favorittpolitiker? Hadia Tajik. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Bilder fra pre-camp i St. Moritz. Det er viktig å minne venner og bekjente på at Paralympics sparkes i gang fredag 7. mars. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg er veldig rastløs, og strikker for å sitte stille. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg ønsker å gi ekstra perspektiv, og gjennom det fremme respekt og aksept for annerledeshet. 10 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

11 Reis med Utdanning og Albatros Travel KUN KR , inkl. strandferie ved Karibiske hav USA Cubanernes Cuba Se fargestrålende Cuba med de lokales øyne med norsk reiseleder, 11 dager MEXICO HAVANNA Las Terrazas Varadero Viñales Cienfuegos Pinar del Río Trinidad Karibiske hav CUBA På denne enestående reisen til revolusjonens siste bastion lar vi lokalbefolkningen vise oss det vakre landet sitt. Cubanerne er utrolig gjestfri, og vi får et innblikk i hverdagen deres når vi besøker en skole, en legeklinikk på landet og Havannas berømte universitet. Vi utforsker selvfølgelig også hovedstadens UNESCO-fredede gamle bydel, der vi fra baksetet av en amerikanerbil ser pastellfargede hus gli forbi. Byen Trinidad med sine brosteinsgater og flotte koloniarkitektur og fantastisk natur i Viñales-dalen gjør inntrykk, og vi møter cubanerne på hjemmebane når vi overnatter hos en lokal familie. Vi avslutter reisen på et 5-stjerners hotell ved Karibiske hav med all inclusive i strandparadiset. DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo Havanna Dag 2 Havanna. Byvandring i den gamle bydelen og kjøretur i amerikanerbiler Dag 3 Havanna. Sigarfabrikk og byrundtur Dag 4 Havanna Viñales-dalen. Jordbruk, Viñales by, båttur på underjordisk elv og privat overnatting Dag 5 Viñales Las Terrazas Trinidad Dag 6 Trinidad. Byvandring med museum, bar og pottemakerverksted Dag 7 Trinidad Cienfuegos Varadero Dag 8 9 Varadero. Avslapning og strandliv Dag 10 Varadero og hjemreise Dag 11 Ankomst Oslo JAMAICA Prisen inkluderer: Norsk reiseleder, fly Oslo Havanna t/r, utflukter, all transport og entreer ifølge program, innkvartering i delt dobbeltrom (privat innkvartering dag 4), all inclusive på hotellet i Varadero, inkl. drikkevarer (lokale merker), alle måltider unntatt middag dag 2 og 3, skatter og avgifter (ekskl. avreiseskatt fra Cuba). Avreise 7. oktober 2014 Kr , Enkeltromstillegg kr 1 998, Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger. Les mer på Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man fre 8:30 17:00. Ring på tlf.:

12 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken MOBBING

13 Nesten skoleelever ble mobbet i fjor. Myndighetene skal nå hjelpe skolene der det er mest mobbing. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken MOBBING Knapstad skole i Hobøl er en av skolene som har hatt høye mobbetall over lang tid. Rektor er glad for å få være med i Læringsmiljøprosjektet. TEKST Sonja Holterman FOTO Erik M. Sundt Tar mobbekampen Lærerne er veldig positive til prosjektet. Det er en spennende prosess, sier rektor ved Knapstad skole i Østfold, Christer Høyning. Han er takknemlig for at skolen fikk være med i prosjektet. Christer Høyning står i snøføyken og myser. Han rekker fram hånda og ønsker oss velkommen til Knapstad skole, en av skolene som er med i Læringsmiljøprosjektet. Rett før skolestart i høst fikk vi vite at vår skole var plukket ut til å delta i satsingen, og vi fikk spørsmål om vi ville være med i prosjektet, sier rektor Christer Høyning. Å få høre at han er leder for en av skolene i landet med høye mobbetall over lang tid, var ikke hyggelig. Men likevel, og kanskje derfor, var han ikke i tvil: Klart Knapstad skulle være med. Samme reaksjon hadde rektoren da Utdanning ringte og ba om en prat om mobbing. Høyfrekvent mobbing Når skoler har høye mobbetall over lang tid, er det prosjektets ambisjon å gi gode bidrag til å avdekke og stoppe mobbingen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen. Elevundersøkelsen for 2012/2013 viser at 5673 elever på ungdomsskolen blir mobbet oftere enn to ganger i måneden. Nesten 2000 blir plaget flere ganger i uka. Enkelte skoler og kommuner utpeker seg og har hatt høye mobbetall over lang tid, sier Christiansen. For omtrent ett år siden fikk Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene i oppdrag å finne skolene og kommunene som trenger hjelp. Etter at svarene i Elevundersøkelsen for de siste seks årene var analysert og klagesaker til Fylkesmennene var gjennomgått, sto man igjen med 23 skoler, fordelt på ti kommuner. Det er disse som nå har fått tilbud om profesjonell bistand. Knapstad skole er én av dem. Skolen ligger i Hobøl kommune i Østfold, har 345 elever fra 1. til 10. klasse, og har altså slitt med læringsmiljøet. I Elevundersøkelsen i 2011 og 2012 fikk skolen en score på 1,7 når det gjelder elever som føler seg mobbet. Landssnittet var 1,4 (se faktaboks på side 17). Utdanning har fått tilgang til tallene for fjoråret for Hobøl, og de viser at det finnes elever på ungdomsskolen som rapporterer at de blir mobbet flere ganger i uka. Dette karakteriseres som høyfrekvent mobbing. Rektor Høyning skjenker kaffe og viser vei til kontoret. Utenfor det store vinduet leker barn og ungdom i snøen. Det smeller i veggen. En snøball bommer så vidt på ruten. De tar sjanser, sier han og smiler. På Knapstad skole er snøballkasting ikke lov, og det er ikke mobbing heller. Likevel skjer det. Der, som på nærmest alle skoler rundt om i landet, og enda litt mer. Det har antagelig ligget der hele tida, som en kultur vi ikke har fått bukt med, sier Høyning. Han begynte i jobben for litt over ett år siden, og selv om skolen har jobbet med læringsmiljø og forebygging mot mobbing, har de ikke fått bukt med problemet. - Vi har vært en Zero-skole i mange år, og i tillegg startet vi arbeidet med bevisstgjøring og fokus på kjerneverdier. Men vi har ikke kommet helt i mål, sier rektor. Både antimobbeprogrammet Zero og verdifokuset fortsetter. I tillegg kommer veiledergruppene, som utelukkende fokuserer på de voksnes ansvar. Lære å se Skoler med høye mobbetall har voksne som ikke har intervenert i tilstrekkelig grad til å stoppe det. Et godt læringsmiljø gir ikke rom for mobbing i et så stort omfang som enkelte skoler har, sier Einar Christiansen ved Læringsmiljøsenteret. Veiledergruppenes mål er blant annet å få lærerne til å avdekke mobbing, se og analysere det som skjer. Men kampen mot mobbing forankres høyere opp i systemet. Vi ønsker at læringsmiljø skal bli et tema for hele kollegiet, noe man diskuterer og deler erfaringer om. Dette skal også være på agendaen hos skoleeier i kommunen, sier Christiansen. Å få hele skolesystemet til å erkjenne at man har utfordringer i læringsmiljøet, har ikke vært bare enkelt. Dette er ikke den lista man gjerne vil figurere på. Enkelte kommuner erkjenner kanskje ikke at 14 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

15 Elevundersøkelsen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Flere ganger i uka: 6163 (1,57 %) Omtrent 1 gang i uka: 4297 (1,09 %) 2 eller 3 ganger i måneden: 7272 (1,85 %) En sjelden gang: (10,28 %) Ikke i det hele tatt: (85,21 %) Å kjempe mot mobbing er et evigvarende prosjekt i skolen. Å bli sett utenfra og få veiledning er positivt, og jeg tror skolen vil få nytte av dette, sier lærer for klasse 9a på Knapstad, Inga Solhaug. problemet er så stort som det vi mener at det er, men vi opplever ikke at de synes det er stigmatiserende å være i prosjektet. De vil gjerne delta i et skoleomfattende utviklingsarbeid, sier Christiansen. Vi er glade for dette tilbudet, men å være blant disse skolene er jo selvfølgelig ikke det vi ønsker. Vi opplever at vi har et godt læringsmiljø, men det skal bli enda bedre, sier rektor Christer Høyning. «Læringsmiljøprosjektet» skiller seg fra andre prosjekter ved at det jobbes med hele systemet; lærere, skoleledere, pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolesjefene er alle med i endringsarbeidet. Prosjektet har tre mål. Det skal stanse pågående mobbing, styrke klasseledelsen og utvikle skolen som organisasjonen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen. Og teamene har brukt mye tid på å bli kjent med skoler og kommuner. Veldig ulike skoler og kommuner er med i prosjektet, men det som kjennetegner dem, er utfordringer innenfor systematisk skoleutvikling de siste årene, sier Christiansen. De voksnes ansvar Visjonen om null mobbing er bra. Den er ikke lett å nå, kanskje umulig, men vi skal beholde den, sier rektor Christer Høyning. Han er spent på hjelpen de får for å nå målet. Veiledningsteamet kommer hit tirsdag, sier rektoren og smiler. Han gleder seg. Prosjektet for å bedre læringsmiljøet startet for et halvt år siden, og til nå har skolelederne og lærere vært på seminar. Det ga mersmak. De gikk inn på hvordan vi skal oppdage barn som sliter, og hvordan en skal arbeide systematisk med skoleutvikling. Det var veldig konkret, sier han. Veilederne ga også skolene hjemmelekse. De ble bedt om å utarbeide en ståstedsanalyse og selv finne ut hva de ønsker å bli bedre i. For det første skal vi bli bedre i erfaringsdeling, rett og slett snakke mer sammen. Det andre vi skal gjøre, er å utarbeide en sosial læreplan for hvert trinn, med sosiale mål for elevene, sier Høyning. Å plassere ansvaret hos de voksne er en sentral del av prosjektet. Lærer ved Knapstad skole, Inga Solhaug, er spent. Det er nyttig å bli sett utenfra. Dette er noe vi har bruk for. Å kjempe mot mobbing i skolen er et evigvarende prosjekt, sier Solhaug. Hun er ikke overrasket over å se Knapstad på lista over skoler med høye mobbetall. Egentlig ikke. Tendensen har vært der lenge. Vi jobber og forsøker å motvirke at det skal skje, men vi har ikke helt klart å snu trenden, sier hun. Både hun og rektor har tro på at veiledningsteamet kan hjelpe dem med akkurat det. De voksne i skolen har ansvar for å oppdage mobbing og for å få slutt på den. Det skal vi klare, sier Høyning. > 15 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

16 Hovedsaken MOBBING Elgen på veggen er snøball-blink. «Det har antagelig ligget der hele tida, som en kultur vi ikke har fått bukt med.» Christer Høyning, rektor ved Knapstad skole Skolene og kommunene som nå er i gang med prosjektet, har gitt positive tilbakemeldinger. De utvalgte skoleeierne får hjelp til å sette i gang tiltak mot mobbing, og tilbakemeldingene vi får, er svært positive. Både veiledningsgruppene og de som får hjelp, virker veldig fornøyde med ordningen, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad. Til høsten skal nye kommuner og skoler få hjelp av veiledningsgruppene. Denne gangen er det bare små kommuner på lista. I nord er det Alta, Målselv og Tysfjord. I Trøndelag er Leka og Frøya på lista, mens Masfjorden i Hordaland, Bjerkreim i Rogaland og Notodden i Telemark også er i prosjektet. Mest mobbing på små skoler Rektor Christer Høyning har sett på Elevundersøkelsen at elever ved skolen føler seg mobbet, men lurer på om skolen relativt sett ligger så dårlig an som det kan se ut. Det er mindre skoler og kommuner som blir plukket ut, og det kan jo skyldes at noen få elever som blir mobbet, gir store utslag i statistikken. At elever hos oss oppgir at de blir mobbet, tar vi veldig alvorlig, og allerede for halvannet år siden startet vi et prosjekt for å få bukt med dette, sier han. Hos Fylkesmannen i Østfold vet de heller ikke hvorfor de fleste skolene på lista er små. - Statistikk er vanskelig, og jeg vet ikke helt hvordan man har regnet og analysert seg fram til skolene som er trukket ut. Det er NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, red.anm.) som har gjennomført analysen for Utdanningsdirektoratet. Skolene på lista er takknemlige for å få være med i dette prosjektet, sier Grete Reitan hos Fylkesmannen. I Hobøl er Ringvoll skole med på lista, selv om denne skolen ikke har høyere mobbetall enn landssnittet. Bakgrunnen var at kommunen ønsket å gjøre dette til en felles satsing. Dette kan være tilfelle for flere skoler i kommuner med mange skoler på lista. Det er veldig fint at vi kan skape en felles praksis i Hobøl kommune, sier Høyning. Knapstad skole tar tak for å få et bedre miljø, både ute og inne. Læringsmiljøprosjektet Kvalifiserte veiledergrupper skal vende vonde vaner. Prosjektet het i utgangspunktet «Målrettet støtte og veiledning til kommuner/skoler med vedvarende høye mobbetall», men har endret navn til «Læringsmiljøprosjektetsmiljø». - Kommuner og skoler som gjennom flere år har hatt høye mobbetall, får hjelp av tett oppfølging av en veiledningsgruppe for å få et bedre læringsmiljø, sier avdelingsdirektør ved Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad. Teamet består av ansatte ved Læringsmiljøsenteret og personer fra veilederkorpset. De sistnevnte er pedagoger som selv har jobbet i skolen og som er kurset gjennom Utdanningsdirektoratet. De første er forskere, psykologer eller pedagoger ansatt ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger eller Porsgrunn. Fire regioner Landet er delt inn i fire regioner som har hver sin veiledergruppe bestående av 4 6 personer. Det holdes tre samlinger for kompetanseutvikling og nettverksbygging for kommuneledelsen, PPT og skoleledelsen. I tillegg har Læringsmiljøsenteret veiledningsgrupper som besøker kommunene to ganger hvert semester. Målet er å få redusert antall elever som opplever krenkelser og mobbing. 16 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

17 Ikke et antimobbeprogram Dette er ikke et antimobbeprogram, det er et prosjekt som veileder kommunene og skolene, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold, Grete Reitan, som følger opp arbeidet. Hun skal se til at skolene gjør det de skal, og at veiledningsgruppene gjør sitt. Til nå har hun hatt en grei jobb. Fylkesmannen og skolene har en god dialog. Jeg tror at prosjektet kan få endret negative tendenser som man har sett over tid. Teamene jobber med hele systemet og vil ha fokus på læringsmiljø i alle ledd, sier Reitan. Dersom et barn henvender seg til en voksen på skolen, skal de bli tatt på alvor og bli møtt med samme reaksjon uansett hvem de prater med, sier rektor Christer Høyning. Sammen med veiledningstemaet skal han ruste de voksne til å takle mobbesaker. Det er følelsesmessig tunge saker, også for lærerne, sier han. I Elevundersøkelsen opplyser elevene selv hvordan de har det på skolen. At flere elever oppgir at de blir mobbet hver uke, gjør vondt. Vår oppgave er å trygge elevene og hjelpe både den som blir mobbet og den som mobber, sier Christer Høyning. Rektor ved Knapstad kjemper mot mobbingen, og tror han skal vinne. Men en ting hadde gjort jobben hans lettere. Man må starte tidligere. Allerede i barnehagen. Femåringer kan de også, sier han og ser ut på snøføyken. Lista som man ikke vil være på til tross, rektor Christer Høyning er fornøyd. Sånn jeg ser det, er vi heldige som fikk bli med på dette prosjektet. Skoler som er med i «Læringsmiljøprosjektet»: Notodden: Tinnesmoen skole 1,9 Hobøl: Knapstad skole 1,7 Tomter skole 1,8 Ringvoll skole 1,1 Bjerkreim: Bjerkreim skule 1,7 Vikeså skule 1,8 Masfjorden: Matre skule (unntatt) Nordbygda skule 1,8 Sandnes skule (unntatt) Frøya: Dyrøy Oppvekstsenter (unntatt) Sistranda skole 1,7 Leka: Leka barne- og ungdomsskole (unntatt) Tysfjord: Drag skole 1,7 Kjøpsvik skole 1,5 Målselv: Bakkehaug skole (unntatt) Bardufoss ungdomsskole (unntatt) Fagerlidal skole 1,7 Olsborg skole 2,0 Alta: Rafsbotn skole 1,8 Elvebakken skole 1,2 Tromsø: Skjelnan skole 1,1 Ramfjord skole 1,8 Selnes skole 1,6 *siste tilgjengelige poengtall fra Elevundersøkelsen: «Elever som svarer at de er blitt mobbet de siste månedene.» Skala fra 0 til 4. 0 er best og 4 er dårligst. Landssnittet er 1,4 Se på lokalmiljøet Mobbing er ikke bare et skoleproblem, mener professor i psykologi, Terje Ogden. Det er for snevert å lukke mobbing inn som et skoleproblem. Mobbeproblematikken er en del av et større bilde, sier Terje Ogden, forskningsdirektør ved Atferdssenteret. Han mener mobbing bør sees i sammenheng med fysisk utagering, hærverk, vold, rus og kriminalitet i lokalmiljøet. Når man får vedvarende problemer på skoler, finner man forklaringen i skolens lokalmiljø, sier Ogden. Kulturen og tonen i samfunnet rundt preger skolen. Eldre ungdommer i nærmiljøet kan være dårlige rollemodeller for skoleelevene og prege skolemiljøet, sier Ogden. Kommunalt problem At enkelte kommuner og skoler har problemer med dårlig læringsmiljø over flere år, overrasker ikke forskeren. Lokalmiljøer og skoler må innse at de har et problem for å kunne få bukt med det, sier Ogden. Han er overrasket over at det bare er små kommuner på listen over dem som har hatt dårlig læringsmiljø over tid. I forskningen ser man at problematferd blant barn og unge er jevnt fordelt. Det er ikke bedre i store byer, men heller ikke verre, sier Ogden. En forklaring på at ukulturer får vokse fram på små steder ser han likevel: Vi har jo sett flere eksempler på at sterkt negative miljøer har fått utvikle seg i lokalsamfunn. I et storbymiljø har man alltid kryssende impulser. Dersom det vokser fram en dårlig kultur, vil man få motkrefter. Det samme skjer ikke alltid på mindre steder, sier Ogden. Det er alvorlig Elevorganisasjonen er bekymret over mobbetallene. Det er alvorlig at noen kommuner og skoler har høye mobbetall over tid, sier leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide. Kommunene som kommer dårlig ut år etter år, får nå hjelp, og organisasjonen etterlyser en forklaring. Man lurer jo på hvorfor det er sånn. Hvorfor enkelte ikke klarer å få stanset mobbingen, sier Heide. Hun er fornøyd med at disse kommunene og skolene nå får hjelp. Mobbing er noe man må jobbe med langsiktig og kontinuerlig. Det holder ikke med en kampanjedag hvis man glemmer det resten av året, sier Heide. Organisasjonen mener rektorene må ta mer ansvar for eksempel ved å lage egne sosial læreplaner Vi kan begynne med å stille strengere krav til skolelederne våre. Det er altfor få rektorer og skoleledere med synlige visjoner om mobbearbeidet på skolene, sier Heide og forklarer: Rektor har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Rektors rolle må ikke undervurderes, en rektor som er engasjert i mobbeproblematikken, har positiv påvirkning på både lærere og elever. 17 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

18 Kort og godt «Utdanning er ikke en forberedelse til livet; utdanning er selve livet.» John Dewey ( ), amerikansk filosof og psykolog Skolefruktordningen Gikk på slang hos politikerne 1814-jubileet Ungdommens grunnlov I forbindelse med 200-årsjubileet for grunnloven ønsker Eidsvoll 1814 å utfordre norsk ungdom til å fortelle hva de mener vil være viktig for Norge de neste 50 årene. Målet er en egen «Ungdommens grunnlov», utviklet og vedtatt av dagens ungdom. Målgruppene for opplegget er barn og unge fra trinn i grunnskolen. Opplegget kan gjennomføres over to-tre skoletimer, med gode forberedelser fra lærer, og er mest aktuelt i samfunnsfag, ifølge arrangøren. Innleveringsfristen er 16. mars. Alle forslagene blir behandlet av en komité med ungdom, og det vil bli en digital folkeavstemning i perioden 20. mars 4. april. Eidsvoll 1814 er en avdeling i Norsk Folkemuseum. Entreprenørskap Jarl-Håkon Olsen i Bodø AUF tok frukten fra bystyrerepresentantene og gikk. Partifellen Ali Horori rakk så vidt å forsyne seg. FOTO SOFIE BRASETH/AVISA NORDLAND Like før bystyret var satt om morgenen 13. februar, gikk Bodø AUFs nestleder Jarl-Håkon Olsen (20) fram og tok de to fruktfatene som var satt fram til sultne politikere. Allerede da hadde en rekke bystyremedlemmer forsynt seg av de bugnende fatene. Det er dumt at politikere gir frukt til seg selv, samtidig som de mener det er unødvendig at skoleelever får frukt på skolen. Jeg tror mange i bystyret vil påstå at de trenger frukt for å gjennomføre bystyremøtet, sier Olsen til Avisa Nordland. Bakgrunnen for stuntet er kuttet av penger til skolefrukt i Bodø kommunes budsjett. Skolefruktordningen har kostet kommunen rundt 2,2 millioner kroner i året siden den ble innført i Til høsten må skolene innføre foreldrebetaling dersom barna deres fortsatt skal få skolefrukt. Å kutte frukten var ei riktig prioritering. Vi vil heller ha varme hender og lærere i skoleklassene enn frukten som til sjuende og sist ender opp som søppel, sier bystyrerepresentant Terje Cruickshank (V) til NRK.no. Den stjålne frukten ble tatt godt imot av elevrådsrepresentantene Ole Christian Kvig Holmvaag (15), Christine Kolve Dreyer (15) og Kathrine Rasmussen (14). De syntes stuntet var «kult gjort» og avviser overfor Avisa Nordland at skolefrukten vanligvis ender som søppel fordi den ikke spist opp. Elev driver nettbutikk i kjelleren Da Christian Gangstad (18) valgte entreprenørskap i valgfag, fant han ut at han kunne drive nettbutikk ved siden av skolen. Han brukte alle sparepengene på å starte egen nettbutikk, så nå er 18-åringen skoleelev på dagtid og butikksjef om kvelden. Første året vil han ha en omsetning på kroner, mens målet er én million innen han er ferdig med studiene, skriver Adresseavisen. Jeg kommer hjem fra skolen, trener og så jobber jeg til sent om kvelden, hver dag. Det er bestillinger, markedsføring, pakking og sending, og jeg må ha både varer, boblekonvolutter og etiketter. Jeg har brukt netter til å levere flyers i postkasser, og hver ettermiddag drar jeg til postkontoret med pakker. Men jeg gjør ting mer effektivt nå enn før, sier Gangstad. Nasjonale prøver Skoleprestasjoner avhenger av bosted De nasjonale prøvene høsten 2013 viser fortsatt store forskjeller mellom fylkene. Elever i Oslo og Akershus er over landsgjennomsnittet på 5. og 8.- trinnsprøvene i engelsk, lesing og regning, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå, ifølge NTB. Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Østfold er på de laveste nivåene. Christian Gangstad er skoleelev om dagen og butikksjef om kvelden. FOTO PRIVAT 18 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

19 Ut i verden Japan Den skal tidlig krøkes, som frisk skal forbli Disse barnehagebarna trener på lekeplassen i barnehagen Mozuho i Tokyo 20. januar, Daikan-dagen, som går for å være den kaldeste dagen i året i Japan. Imidlertid leker og trener rundt 500 barn i barnehagen uten klær på overkroppen hver dag for å holde seg friske. FOTO: YOSHIKAZU TSUNO, AFP / SCANPIX USA Lærar redda gut frå kveling Vesle Owen i 1. klasse drog lærar Kathy Holser i ermet, men klarte ikkje å få fram ein lyd. Raskt såg ho at førsteklassingen var i ferd med å verte kvelt. Resolutt stilte ho seg bak guten og gjennomførte prosedyren «Heimlichs manøver» med eit bestemt press på mellomgolvet hans. Guten hosta kraftig og byrja å puste att, og elevane fekk dermed ei spontan opplæring i livreddande førstehjelp. No har Holser fått heltestatus i Glens Falls i staten New York, der hendinga skjedde. Eg berre gjorde det alle andre ville ha gjort. Eg tenkte ikkje, berre handla, seier ho til kringkastingsnettverket CBS. Det viste seg at Owen hadde sett frukostblandinga fast i halsen. Sjølv hadde han følgjande knappe kommentar til pressa: Ho redda meg. Takk! Kina Global utdanningskrise En nylig publisert rapport fra Unesco viser at 57 millioner barn mangler formell utdanning, særlig i Sør- og Vest-Asia, ifølge nettutgaven til den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera. 5,2 millioner lærere må rekutteres før 2015, ifølge rapporten. 1 2 NYTT matematikkverk for grunnskolen KURSvåren 2014 Kurs i begynneropplæring i matematikk med hovedvekt på begrepsinnlæring: metodikk og praktisk tilrettelegging i klasserommet. Kursene er gratis. Servering. Kina Småsøsken nektes identitetspapirer Selv om den strenge ettbarnspolitikken i Kina er i ferd med å mykes opp, er det fortsatt svært vanskelig å være ett av de millioner barn som ikke er førstefødte, skriver nettutgaven til BBC. Disse barna får ikke identitetskort, og kan derfor ikke benytte seg av barnehage, helsetjenester eller grunnutdanning. De kan ikke reise, ikke bruke bibliotek, og de får ikke arbeid. GOD START MED ABEL 1 2 Fokus på begrepsundervisning Fokus på tall- og antallsforståelse Fokus på matematisk kompetanse Fokus på deltakende og aktive elever Mer informasjon og påmelding: / tlf / TELL FORLAG 19 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Marit Jonassen Hvem Fagleder i barnehagene Lerdal, Asperud og Lia barnehager i bydel Søndre Nordstrand i Oslo Aktuell Deltar i prosjektet «nyelesefrø», et samarbeidsprosjekt mellom bibliotek og barnehage om bruk av og kunnskap om barnelitteratur. At bøker er lett tilgjengelige i barnehagen, er ikke i seg sjøl nok til å holde litteraturinteressen sterk over tid, er en erfaring formidla i «nyelesefrø-forum». FOTO TOM-EGIL JENSEN Bok og barn blir Vi kan unger i gruppe, de kan barnelitteratur. Når vi slår oss sammen, så må det jo bare bli bra, konstaterer Marit Jonassen. TEKST Kirsten Ropeid Hun er ansvarlig for prosjektet «nyelesefrø» for barnehagene der hun er fagleder; Lerdal, Asperud og Lia barnehager på Holmlia sør i Oslo. Prosjektet er et samarbeid mellom Deichmanske Bibliotek Holmlia og barnehageenheten i bydel Søndre Nordstrand. Alle de 26 barnehagene i bydelen er nå med i prosjektet. Utdanning treffer Marit Jonassen på «nyelesefrø»-forum på den lokale bibliotekfilialen. Der har hun blant annet hørt ansatte fra en av «sine» barnehager fortelle om deres lure grep for å gjøre bøker og barnelitteratur mer sentralt i barna og barnehagens liv. I salen satt lydhøre barnehageansatte tett som sardiner i boks. «NyeLesefrø»-forum er møter om barnelitteratur for ansatte i barnehagene, og arrangeres seks ganger i året. Denne gangen presenterte ansatte fra to barnehager prosjekter, erfaringer og refleksjoner med litteraturarbeidet. Dessuten orienterte spesialbibliotekar Sigrun Aas om bøker, delvis nye, hun mener det er verdt å merke seg. Noen av bøkene hadde jeg aldri sett på to ganger hvis ikke Sigrun hadde tipsa, sier Marit Jonassen. Er ikke barnelitteratur så sentralt i barnehagen at pedagogene uansett holder seg orienterte og informerte? Før prosjektet valgte jeg gjerne de samme bøkene igjen og igjen. Mange var bøker fra min egen barndom. Det er fint å bruke gamle, hedersvunne bøker, men ikke bare det, sier Marit Jonassen, og fortsetter: Noen unger blir liggende på gulvet med billeken når andre klatrer opp i sofaen for å høre bok. Skal vi få ungene opp fra golvet og inn i boka, trenger vi god kunnskap om bøker med spenning og action. Det er ikke nødvendigvis de samme bøkene jeg likte som barn, sier hun. Nå kommer det nye bøker fra biblioteket i store kasser til barnehagene to ganger i året, som en del av prosjektet. Da har vi fest, forteller Marit Jonassen. Bokkassa blir høytidelig avduka, og så blir den feira med sang, god mat, og mye mer. En skikkelig happening, ifølge Jonassen. Etter et halvt år blir bøkene pakka sammen og sendt vekk. Det er tid for ny kasse og ny fest. I tillegg har barnehagene mange bøker permanent, og de besøker biblioteket for å låne og lese. Diskusjonen under «nyelesefrø»-forumet skaper et sterkt inntrykk av at før prosjektet starta, meinte alle at bøker var lett tilgjengelig for barna i barnehagene, og at utvalget var variert. Nå konstaterer de at tilgjengelighet aleine ikke er tilstrekkelig for å få opp leselysta, i hvert fall ikke over tid. Et større trykk på bøker fra de voksne, derimot, fører til en svært mye større interesse hos barna. De vil leses for, de «leser» for hverandre og de «leser» for seg sjøl i alle mulige situasjoner. At interessen fører til en slags «utvidet bokinteresse», følger med. De minste ungene bygger gjerne med bøker, eller de legger dem i vogner og triller dem rundt. Bøkene brukes både ute og inne, og de tas med på tur. Blir de ødelagt, blir de limt og lappa, og når de er utslitt, er det et tegn på at de er brukt. Vi leser alltid boka før vi presenterer den for barna, og setter oss inn i handlinga og personene. Så dramatiserer vi fortellingen, både vi voksne og sammen med barna, sier Marit Jonassen. «Nye Lesefrø»-prosjektet har også som ambisjon å engasjere foreldrene. Barna kan låne bøker med seg hjem fra barnehagen. Også her er erfaringa at bare å la barna låne ikke er nok for å sikre at bøkene blir brukt. I våre barnehager er det foreldre som er analfabeter. De må få tro på at de kan fortelle en historie og snakke om bilder sammen med barna likevel, sier Marit Jonassen. I mange av barnehagene er antallet barn med et anna hjemmespråk enn norsk svært høyt. Derfor 20 UTDANNING nr. 5/7. mars 2014

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Tilstede: Tanja Skjervheim, Tone Pettersen, Randi Vaeng, Nina Jørgensen Nikolaisen, Halfdan Sætherskar, Ann-Mari Nergård og May Elin Hals Forfall: Venke Heide, John

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger.

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger. Notodden barneskole avdeling Sætre Nyhetsbrev August 2014 Velkommen til et nytt skoleår! Vi hadde en flott oppstart fredag 15. august med strålende sol og flaggborgen vår på plass på veggen. I år hadde

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

MOT i Verdal Årsrapport 2012

MOT i Verdal Årsrapport 2012 MOT i Verdal Årsrapport 2012 MOT ÅRSRAPPORT 2012 Verdal har vært MOT- kommune fra 1.5.2002. En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører 21.11.2011. Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 2-0 4. 1 1. 2 0 0 9 Fredag er det endelig klart for en ny, internasjonal skøytesesong. Sportforum i Berlin er i helgen åsted for

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer