NSF Beate Lie Sverre. Dette skal jeg si noe om. Kort om teoretisk forståelsesramme, utvalg og metodiske tilnærminger

Transkript

1 Å eldes i nytt land Om eldre pakistanske kvinner, migrasjon og helse Beate Lie Sverre Sykepleier og sosialantropolog Ph.D. (2016) UiO Dette skal jeg si noe om Kort om migrasjonshelseforskning og forskning om eldre migrantkvinner Hensikt og problemstillinger Kort om teoretisk forståelsesramme, utvalg og metodiske tilnærminger Mest om resultater og implikasjoner 1

2 Kunnskap om migrasjon og helse Migrasjon og immigrasjonsprosessen en helserisiko Innvandrere dårligere helseprofil Høy prevalens av: Diabetes type 2 Kardiovaskulære lidelser Psykiske lidelser Kroniske muskelskjelettsmerter Immigrasjonsprosessen store individuelle variasjoner Abebe et al, 2012; Akman, 2014; Aambø, 2007; Annendale 2008; Bhugra, 2004; Blom, 2010; Hanssen, 2005; Helman, 2007; Kumar et al, 2008; Nazroo, 2006; Torres, 2006; Tran et al, 2011; Varvin, 2015 Kunnskap om eldre migrantkvinner -Drømmer // realiteter -Ambivalens -Syke -Smerter -Marginaliserte -Forebyggende intervensjoner ift Diab. 2 -Beh. av smerter? -Helseressurser? -«Midt-imellom» -Krysspress -Transnasjonale liv Etnisitet, kjønn og alder: En «trippel kamp» Annendale, 2008; Bird & Rieker, 2007; Blom, 2010; Emami et al., 2000; Grønseth, 2013; Habermas, 1994; Kulla et al., 2006; Moen, 2009; Nazroo, 2006; Råberg Kjøllestad et al., 2011; Mirdal, 2006; Nergård, 2009; 2014; Næss & Vabø, 2012; Torres, 2006; Werbner,

3 Hensikt Å undersøke kontekstuelle sammenhenger mellom migrasjon og helse hos eldre pakistanske kvinner i det norske samfunnet Å bidra med en dypere kontekstuell forståelse av helse Å synliggjøre eldre pakistanske kvinners mestringsstrategier og helseressurser og nyansere mulig stigmatiserende forestillinger Problemstillinger Hvilke sammenhenger er det mellom migrasjon og helse hos eldre pakistanske kvinner i det norske samfunnet? 1. Hvilke erfaringer har kvinnene fra fortiden i Pakistan, fra migrasjonen og migrantlivet i det norske samfunnet? 2. Hvilke livserfaringer har de som kan ha hatt betydning for smerter? 3. Hvilke forestillinger har de om framtiden? 4. Hvilke strukturelle forhold fremmer eller hemmer helse? 5. Hvordan skapes helse i sosial samhandling? 3

4 Teoretisk forståelsesramme Interaksjonistisk etnografisk forskning Vitenskapsteoretisk forankret i postkonstruktivistisk interaksjonisme Teorier om: Selvet Sosiale identiteter Kroniske smerteforløp Samhandlingsritualer Berg, Flemmen & Gullikstad, 2012; Charmaz, 1995; Collins, 2004; Corbin & Strauss, 1991; Denzin & Lincoln, 2013; Goffman, 1967; James & Hockey, 2007; Jarvinen & Mik-Meyer, 2005; Riessman, 2003 Design, utvalg og metodiske tilnærminger Etnografisk narrativt design Utvalg: Kvinner fra Pakistan, år, kroniske smerter, snakket norsk 1 ½ års feltarbeid i en frivillig migrantkvinneorganisasjon: deltakende observasjon og etnografiske intervjuer Analyse: Narrativ etnografi Atkinson, 1990; Dossa, 1999; Fangen, 2010; Gubrium & Holstein, 2009; McMahon et al.,

5 RESULTATENE: fortellinger langs en tidsakse Fortid i Pakistan «Hjemme» Migrasjon Fortid i Norge «Trang verden» Nåtid i Norge «Helseverden» Framtid «Pakistansk diaspora» Fortellinger om fortiden i Pakistan: «Hjemme» «Hjemme» Hjemme var det åpent hele tida og veldig mye morsomt. Kan ikke glemme hjemme, og jeg savner Pakistan hele tida. Indiske foreldre Kamp om pakistanskmuslimsk-identitet og sosial mobilitet Flergenerasjonsbolig Kvinner og menn i separate sfærer Kollektivisme 5

6 Fortellinger om migrasjonen Delvis tvungen Livsløpsbrudd m/brutte identiteter og betydelige tap, deriblant tap av selvet Sorg og savn, ambivalens og smerter «Akkulturativt stress» «Jeg likte ikke å komme til Norge. Hele kroppen min ble som i krampe, sånn med angst.» Fortellinger om fortiden i Norge: «Trang verden» Uro i Pakistan De andre pakistanerne i Oslo «Helt annerledes» Kravstor muslimsk praksis Kollektiv moralitet / sosial kontroll Pakistanske ektemenn og fedre De eldre pakistanske kvinnene Pakistansk norske barn Det Norske Kaldt klima Det «kalde» offentlige rom Islamofobi Velferdssamfunn Individuell moralitet Transnasjonale relasjoner (Sverre, 2016, s. 116) 6

7 Hovedfunn I «Det levde livet mitt det har satt seg i kroppen min.» Kvinnenes kroniske smerter tolkes som: Csordas, 2002; James & Hockey, 2007; Kleinman, eksistensiell motstand (kroppsliggjorte reaksjoner på migrantlivets mange utfordringer) - motstand mot makt (kroppsliggjorte reaksjoner på møter med det norske) Fortellinger om nåtid i Norge: «Helseverden» HELSE GJØRES OG FREMMES I SAMHANDLING 1) Kropper i helsefremmende samhandling; yoga, lek, dans, samtaler 2) Erfaringskunnskap om helse deles 3) Gode følelser skapes i samhandling 4) Anerkjennende, verdighetsbekreftende samhandling gjør identitetsarbeid mulig som kompenserer for brutte identiteter og tap av selvet 7

8 Hovedfunn II Betydelige helseressurser hos en gruppe eldre pakistanske kvinner i Norge: De evner å skape en praksis som gir gode betingelser for helse «Det er viktig for meg å komme ut av hjemmet, for det gjør så godt å være sammen med de andre kvinnene og få prate med dem.» Fortellinger om framtid: «Pakistansk diaspora» Helsefremmende livsplanlegging mot en pakistansk diaspora Opprettholde pakistanskmuslimsk identitet Alderdom i Norge - en trussel Pakistansk diaspora i Norge 8

9 Implikasjoner «Det er slike tilbud som denne frivillige organisasjonen som hjelper for oss eldre migrantkvinner. Det hjelper oss ikke å se all statistikken som viser hvor syke vi er.» Tilrettelegging av egnede møteplasser der deltakerne har noe felles Flere etnografiske studier av ulike migrantgrupper i Norge Større oppmerksomhet i helsevesenet på eldre migrantkvinner med kroniske smerter LYTT TIL LIVSHISTORIEN OG KVINNENES SOSIALE KONTEKST FORSTÅ SMERTER KONTEKSTUELT HELSE I SAMHANDLING Takk for oppmerksomheten 9