HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL Kommunestyret Tilstede var: Eva D. Husby Gunnar Mauseth Siv O. Gamst Roy Mienna Ulf Arne Hansen Målfrid Hansen Halvard Holst-Olsen for Børge Antonsen Arne Danielsen Geir A. Iversen Hege Sørensen for Elisabeth S. Mikalsen Svein Erik Pettersen for Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Torunn Pettersen Stian A. Jakobsen for Hovard Sjursen Odd Ivar Gladsø Fra administrasjonen møtte: Rådmann Sissel Mietinen Konsulent Odd Michelsen som sekretær Møteleder: Ordfører Eva D. Husby SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/08 08/12 REFERATER 60/08 08/36 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL /08 08/36 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /08 08/130 LEASING AV BIL TIL HJEMMETJENESTEN

2 63/08 08/57 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 64/08 08/87 RETNINGSLINJER VED SALG AV KOMMUNALE BOLIGER - REVIDERING 65/08 08/383 MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE M.M. 66/08 08/377 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN /08 08/377 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 68/08 08/30 ØKONOMISK RAPPORT 69/08 08/14 DRØFTINGSSAKER Møteinnkallinga ble enstemmig godkjent. Sakslista ble godkjent mot 2 stemmer. Møtet startet med åpen time. Ingen spørsmål kom inn under åpen time.

3 59/08 REFERATER Faglig tilråding Saken legges frem uten faglig tilråding. Behandling: Referatene tas til orientering. Enstemmig. Vedtak: Referatene tas til orientering. 60/08 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Faglig tilråding Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag om at Plan for selskapskontroll følger valgperioden. Det foretas eierskapskontroll i alle selskaper i planperioden. Ansvaret for å få kontrolloppgavene gjennomført legges til Kontrollutvalgssekretariatet (KUSEK IKS) Kontroll av KUSEK IKS som selskap vurderes av kontrollutvalget. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden, der kontrollutvalget finner det nødvendig. Behandling: Forslag fra Hasvik senterparti v/geir A. Iversen: FORSLAG OM UTSETTELSE AV K-STYRESAK 60/08 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Senterpartiets k-styregruppe kan ikke se at denne saken har vært behandlet i Hasvik formannskap før den plutselig kommer på bordet til k-styret i dag. Hasvik senterparti vil gjerne få en plan for selskapskontroll, men vi ønsker ikke å bli tatt på senga i k-styret pga. manglende saksbehandling i bl.a. formannskapet. Hasvik senterparti vil at saken skal sendes ut til de politiske partiene til behandling, for deretter å bli behandlet i f.skapet og k-styret.

4 Vår gruppe ønsker ikke at det skal gis et inntrykk av at Hasvik k-styre driver en dårlig og skjødesløs saksbehandling, derfor ønsker vi at saksbehandlingen i ettertid skal kunne tåle dagens lys. Hasvik senterparti krever derfor at sak 60/08 utsettes inntil våre krav om en seriøs saksbehandling blir gjennomført. Det ble først stemt over Hasvik senterpartis utsettelsesforslag. Forslaget falt med 6 mot 9 stemmer. Ordfører Eva D. Husby fremmet så kontrollutvalgets innstilling som forslag til vedtak. Vedtatt med 14 mot 1 stemme. Vedtak: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag om at Plan for selskapskontroll følger valgperioden. Det foretas eierskapskontroll i alle selskaper i planperioden. Ansvaret for å få kontrolloppgavene gjennomført legges til Kontrollutvalgssekretariatet (KUSEK IKS) Kontroll av KUSEK IKS som selskap vurderes av kontrollutvalget. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden, der kontrollutvalget finner det nødvendig. 61/08 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Faglig tilråding Kontrollutvalgets innstilling: Hasvik kommunestyre godkjenner kontrollutvalgets forslag om at plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides annet hvert år. Følgende områder prioriteres i Plan for forvaltningsrevisjon : 1. Salg av kommunale boliger 2. Økonomistyring 3. Barneverntjenesten Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden, dersom kontrollutvalget finner det nødvendig. Behandling: Forslag fra Hasvik senterparti v/geir A. Iversen:

5 FORSLAG OM UTSETTELSE AV K-STYRESAK 61/08 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hasvik SPs k-styregruppe kan ikke se at denne saken har vært behandlet i Hasvik formannskap før den kommer på bordet i dag. Vi vil at saken skal sendes til de politiske partiene til behandling for deretter å bli behandlet i f.skapet og k-styret. Det ble først stemt over Hasvik senterpartis utsettelsesforslag. Forslaget falt med 6 mot 9 stemmer. Tilleggsforslag fra Hasvik senterparti v/geir A. Iversen: Nytt punkt i planen Pleie- og omsorg Tilleggsforslag fra Hasvik høyre v/odd Ivar Gladsø: Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden, dersom kontrollutvalget finner det nødvendig. Evt. endring i planen skal meldes til kommunestyret. Ordfører Eva D. Husby fremmet kontrollutvalgets innstilling som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Det ble så stemt over tilleggsforslaget fra Hasvik senterparti. Forslaget falt med 6 mot 9 stemmer. Så ble det stemt over tilleggsforslaget fra Hasvik høyre. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hasvik kommunestyre godkjenner kontrollutvalgets forslag om at plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides annet hvert år. Følgende områder prioriteres i Plan for forvaltningsrevisjon : 1. Salg av kommunale boliger 2. Økonomistyring 3. Barneverntjenesten Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden, dersom kontrollutvalget finner det nødvendig. Evt. endring i planen skal meldes til kommunestyret.

6 62/08 LEASING AV BIL TIL HJEMMETJENESTEN Faglig tilråding Hasvik kommunestyre godkjenner leasingavtale med Elcon Finans As via Henry Hammari AS for leasing av Mitsubishi Outlander 5-s 2,0 DI-D intense vare kr ,-, med en forskuddsleie på kr Bilen skal benyttes av hjemmetjenesten i kommunen. Leasingen finansieres slik: Forskuddsleie kr ,- finansieres ved bruk av kto bundet driftsfond pleie- og omsorg. Etableringskostnad og månedlig utgifter belastes driftsbudsjett innenfor den gitte ramme. Behandling: Ordfører Eva D. Husby fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Hasvik kommunestyre godkjenner leasingavtale med Elcon Finans As via Henry Hammari AS for leasing av Mitsubishi Outlander 5-s 2,0 DI-D intense vare kr ,-, med en forskuddsleie på kr Bilen skal benyttes av hjemmetjenesten i kommunen. Leasingen finansieres slik: Forskuddsleie kr ,- finansieres ved bruk av kto bundet driftsfond pleie- og omsorg. Etableringskostnad og månedlig utgifter belastes driftsbudsjett innenfor den gitte ramme. 63/08 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Faglig tilråding Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommune godkjenner de kommunale retningslinjer for startlån. Behandling: Ordfører Eva D. Husby fremmet formannskapets innstilling som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Hasvik kommune godkjenner de kommunale retningslinjer for startlån.

7 Hasvik kommune KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 Formål Hovedformålet med startlån er å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. 2 Hvem kan få lån Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånesøkere må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Dokumentasjon skal også gis i form av en egenvurdering av økonomien etter låneopptaket. I tillegg skal kopi av siste års likning vedlegges. Det vedlegges eget skriv som forteller hvilken dokumentasjon som skal fremlegges ved søknad. Dersom lånesøkers betalingsevne vurderes som klart utilstrekkelig til å betjene låneopptak, skal søknaden avslås. I tvilstilfeller bør låneopptaket frarådes. Det gis normalt ikke nytt lån til søkere som er under tvangsforfølging grunnet mislighold eller tidligere har misligholdt kommunalt boliglån. I vurderingen kan det også tas hensyn til mislighold i forhold til andre kreditorer. Kommunen kan innhente kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer. 3. Hva det kan gis lån til: Det er en forutsetning at boligen ikke er vesentlig større enn et nøkternt behov for den aktuelle husstanden og at den er rimelig og nøkternt i forhold til prisnivået på stedet. Boligen skal være helårsbolig og skal bebos av søker eller personer som søker har ansvaret/omsorgen for. Startlån kan ikke gis til finansiering av utleiebolig Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, fortrinnsvis som toppfinansiering utbedring. Startlån kan brukes til utbedring i forhold til husstandens areal- eller tilpasningsbehov.

8 3.3. Oppføring av bolig. Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen, men det gis ikke lån til refinansiering av andre lån enn de som er gitt i forbindelse med bolig. Det skal kun være mulig å få refinansiering en gang. Sikkerhet for lånet skal ligge innenfor boligens markedsverdi Forhåndsgodkjenning. Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse på at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig. Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået i kommunen. Forhåndsgodkjenning har en gyldighetstid på 6 måneder, med mulighet for forlengelse. 4. Hvor mye kan man få i lån 4.1. Låneutmålingen fastsettes innefor 100% av kjøpesummen, nybyggings-, utbedringskostnader eller boligens verdi pluss eventuelle omkostninger. Lånets størrelse vil også avhenge av den enkeltes økonomi og dessuten annen lånegivers utmåling Som hovedregel skal startlån gis som topplånfinansiering sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller annen låneinstitusjon, der kommunens andel skal være 20 %. For særlig vanskeligstilte husstander kan en større andel av finansieringen være startlån.. Grunnfinansiering i bank må være prøvd, og startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om lån, og i forhold til søkers betalingsevne. 5. Lånevilkår: 5.1. Startlån følger Husbanken sine rente- og avdragsvilkår, med et påslag i rentesatsen på 0,25% til dekning av administrasjonskostnader Lånet nedbetales uten avdragsfri periode med månedlige terminbeløp Diskonteringsgebyr på 1 % av lånets hovedstol. - diskonteringsgebyr, minimum kr 500,- - diskonteringsgebyr, maksimum kr 2.000,- - termingebyr fastsatt til kr 45,- pr. termin 5.4. Lånekunden betaler selv for alle utgifter til tinglysning/ dokumentavgift.

9 Sikkerhet Kommunen forbeholder seg pantesikkerhet for lånet etter boliglån i Husbanken eventuelt privat finansieringsinstitusjon. Klageadgang Vedtaket kan påklages. Klagen skal være skriftlig og sendes kommunen innen 3 uker fra den dagen brevet ble mottatt. 64/08 RETNINGSLINJER VED SALG AV KOMMUNALE BOLIGER - REVIDERING Faglig tilråding Hasvik formannskap innstiller til Hasvik kommunestyre: Hasvik kommunestyre endrer pkt 3 i Retningslinjer for salg av kommunale boliger i Hasvik kommune til: For å sikre at kommunale boliger som selges blir disponert som helårsbolige av folk bosatt i Hasvik kommune endres pkt 3 til: All salg av kommunale boliger i Hasvik kommune skal legges ut for salg på det frie marked og selges etter åpent anbud. Ved salg av kommunale boliger gjelder følgende prioriteringer, forutsatt akseptabelt bud ut fra takst. 1. Fast ansatt i Hasvik kommune som bor i den aktuelle boligen. 2. Fast ansatt i Hasvik kommune. 3. Unge personer (under 30 år) i etableringsfasen med fast boadresse i Hasvik kommune. 4. Andre med fast boadresse i Hasvik kommune. Kommunale boliger selges ikke til ferie-/fritidsboliger. Behandling: Forslag fra Hasvik høyre v/odd Ivar Gladsø: Ved salg av kommunale boliger, gjelder følgende fortrinnsrett i prioritert rekke, forutsatt lik høyeste bud: 1. Fast ansatt i Hasvik kommune. 2. Unge personer (under 30 år) i etableringsfasen med fast boadresse i Hasvik kommune. 3. Andre med fast boadresse i Hasvik kommune.

10 Kommunale boliger selges ikke til ferie-/fritidsboliger. Ved votering mellom formannskapets innstilling og forslaget fra Hasvik høyre ble formannskapets innstilling vedtatt med 14 mot 1 stemme. Vedtak: Hasvik kommunestyre endrer pkt 3 i Retningslinjer for salg av kommunale boliger i Hasvik kommune til: For å sikre at kommunale boliger som selges blir disponert som helårsbolige av folk bosatt i Hasvik kommune endres pkt 3 til: All salg av kommunale boliger i Hasvik kommune skal legges ut for salg på det frie marked og selges etter åpent anbud. Ved salg av kommunale boliger gjelder følgende prioriteringer, forutsatt akseptabelt bud ut fra takst. 1. Fast ansatt i Hasvik kommune som bor i den aktuelle boligen. 2. Fast ansatt i Hasvik kommune. 3. Unge personer (under 30 år) i etableringsfasen med fast boadresse i Hasvik kommune. 4. Andre med fast boadresse i Hasvik kommune. Kommunale boliger selges ikke til ferie-/fritidsboliger. 65/08 MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE M.M. Faglig tilråding Formannskapets innstilling til kommunestyret: Mandat for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. I henhold til 1, 2, 5, 6 og 8 i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne m.m. vedtar Hasvik kommunestyre at følgende mandat skal gjelde for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m.; 1. Saksområder og sakshåndtering

11 Rådet skal håndtere saker som er særlig viktige for personer med nedsett funksjonsevne, og bør konsentrere seg om større og overgripende saker. Eksempler på saksområder; Sikre muligheter for adkomst i fellesarealer, kommunikasjonsmidler og offentlige bygg Arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sikre tilgang til de kommunale tjenestene og kommunal informasjon som er nødvendig for at målgruppen skal fungere best mulig Ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenestene (Ot.prp. nr. 87 ( )). Sikre at offentlig informasjon og kontakt med innbyggerne er tilpasset brukere med ulike nedsatte funksjonsevner. Delta i prosessene med økonomiplan og årsbudsjett etter kapittel 8 i kommuneloven. Delta i kommunal og fylkeskommunal planlegging etter kap. V og VI i plan- og bygningsloven. Herunder kommuneplan, arealplan, ulike delplaner mv. Delta i arbeidet med planprogram og konsekvensutredninger etter plan- og bygningslova for å sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr 16-2 og 33-1 i plan- og bygningsloven. Rådet kan etter loven også ta opp saker på eget initiativ, men rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner. I sakshåndteringen skal rådet følge kommunelovens kapittel 6, saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Dette innbærer blant annet: Møter er i utgangspunktet åpne Møter skal holdes på de tidspunkter organet selv har vedtatt, eller når organets leder finner det påkrevet eller at av de andre medlemmene krever det. Det skal settes opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling med saksliste og sakspapirer skal sendes hvert enkelt medlem minimum 8 dager før møtet. Saksliste og andre dokumenter skal være tilgjengelig for allmenheten. Møtene skal ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall skal det velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Rådet kan bare treffe vedtak dersom minimum halvparten av medlemmene deltar ved avstemming.

12 Rådet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Rådet følger kommunens retningslinjer for behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens arkiver. 2. Rutiner og retningslinjer for samarbeidet mellom rådet og kommunen Samarbeidet mellom rådet og kommunen skal foregå som følger; Alle aktuelle saker må legges frem for rådet i god tid før sluttbehandling foretas politisk eller administrativt, slik at rådet får vært med i diskusjonsfasen av saksbehandlingen. De som er valgt inn i rådet sitter der i kraft av egen kompetanse og interesse. De vil kunne ha behov for å trekke på andres kompetanse før de kommer med råd eller uttalelser i konkrete saker. Det må tas hensyn til dette når man skal vurdere hva som vil være i god tid. Innspill og uttalelser fra rådet skal videreformidles til rett tid og til riktig instans. Ved behov kan det opprettes egne retningslinjer/ rettledninger for samarbeid på enkelte saksområder eller for visse typer saker. Etter 5 andre ledd skal uttalelser fra rådet ligge vedlagt saksdokumentene til det kommunale organet som endelig avgjør saken. Det vil være feil saksbehandling dersom dette ikke blir gjort. En slik saksbehandlingsfeil vil etter en konkret vurdering kunne føre til at vedtaket i noen tilfeller kan erklæres ugyldig. Etter 59 i kommuneloven kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen oversende avgjørelser som er truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen til departementet for kontroll av lovligheten av vedtaket. Kommunen skal medvirke til at medlemmene er kjent med sentrale deler av lover og regelverk som er viktige for utøvinga av virksomheten i rådet. Det gjelder kommuneloven, forvaltningsloven, lov om offentlighet, plan- og bygningsloven og lovgivning om diskriminering. Representantene bør kunne ta del i folkevalgtopplæringen. 3. Krav til drift av rådet

13 Ivaretakelse av sekretariatsfunksjonene Sekretariatsfunksjonene framgår av Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 7, 8. Sekretariatet for rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne legges til rådmannens stab, med bistand fra servicekontoret. Sekretariatet må medvirke til at alle saker som skal behandles i rådet kommer dit i god tid. Dersom eventuelt blinde og synshemma medlemmer skal kunne lese dokumentene, må disse foreligge i egnet elektronisk form. Sekretariatet skal også føre møtebok. Sekretariatet er en del av den samlede kommunale administrasjonen, og underlagt rådmannen innenfor de rammer kommunestyret har fastsatt, jfr. kommunelovens 23 nr Krav til møtebok, budsjett og årsmelding Møtebok Det skal føres møtebok over saker som er behandlet av rådet etter regler fastsatt av kommunestyret. Budsjett Det er en forutsetning etter loven at kommunestyret skal bevilge de nødvendige midler til drift av rådet. Bevilgningen skal omfatte midler til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjørelse og tap av inntekt/påførte utgifter (jfr kommunelova 42), samt nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting etter de satser kommunestyret har vedtatt (jfr. kommunelovens 41). I tillegg bør kommunen vurdere å åpne for at rådet har ressurser til å kunne holde egne møter/konferanser for drøfting av aktuelle saker med eksterne deltakere. Det kan også være ønskelig at medlemmene får delta på eksterne seminar/konferanser. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret vedtar budsjett. Innenfor de rammer som kommuneloven og budsjett- og regnskapsforskriftene setter, har kommunestyret anledning til å delegere budsjettmyndighet til rådet. Det kan skje ved at rådet får en rammetildeling å forholde seg til, eller ved ordinær delegasjon gjennom fullmakt. Årsmelding Rådet skal legge fram årsmelding om virksomheten hvert år. Denne skal legges fram for kommunestyret, jfr. 7 og 8. Årsmeldingen bør blant annet inneholde oversikt over representanter, hvilke saker som er behandlet, de vedtak og uttalelser som rådet har fattet og en oversikt over egne initiativ som rådet har tatt. Årsmeldingen bør også inneholde en vurdering av rådets påvirkningskraft. Behandling: Ordfører Eva D. Husby fremmet formannskapets innstilling som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt.

14 Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtar: Mandat for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. I henhold til 1, 2, 5, 6 og 8 i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne m.m. vedtar Hasvik kommunestyre at følgende mandat skal gjelde for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m.; 1. Saksområder og sakshåndtering Rådet skal håndtere saker som er særlig viktige for personer med nedsett funksjonsevne, og bør konsentrere seg om større og overgripende saker. Eksempler på saksområder; Sikre muligheter for adkomst i fellesarealer, kommunikasjonsmidler og offentlige bygg Arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sikre tilgang til de kommunale tjenestene og kommunal informasjon som er nødvendig for at målgruppen skal fungere best mulig Ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenestene (Ot.prp. nr. 87 ( )). Sikre at offentlig informasjon og kontakt med innbyggerne er tilpasset brukere med ulike nedsatte funksjonsevner. Delta i prosessene med økonomiplan og årsbudsjett etter kapittel 8 i kommuneloven. Delta i kommunal og fylkeskommunal planlegging etter kap. V og VI i plan- og bygningsloven. Herunder kommuneplan, arealplan, ulike delplaner mv. Delta i arbeidet med planprogram og konsekvensutredninger etter plan- og bygningslova for å sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr 16-2 og 33-1 i plan- og bygningsloven. Rådet kan etter loven også ta opp saker på eget initiativ, men rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner. I sakshåndteringen skal rådet følge kommunelovens kapittel 6, saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Dette innbærer blant annet: Møter er i utgangspunktet åpne

15 Møter skal holdes på de tidspunkter organet selv har vedtatt, eller når organets leder finner det påkrevet eller at av de andre medlemmene krever det. Det skal settes opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling med saksliste og sakspapirer skal sendes hvert enkelt medlem minimum 8 dager før møtet. Saksliste og andre dokumenter skal være tilgjengelig for allmenheten. Møtene skal ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall skal det velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Rådet kan bare treffe vedtak dersom minimum halvparten av medlemmene deltar ved avstemming. Rådet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Rådet følger kommunens retningslinjer for behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens arkiver. 2. Rutiner og retningslinjer for samarbeidet mellom rådet og kommunen Samarbeidet mellom rådet og kommunen skal foregå som følger; Alle aktuelle saker må legges frem for rådet i god tid før sluttbehandling foretas politisk eller administrativt, slik at rådet får vært med i diskusjonsfasen av saksbehandlingen. De som er valgt inn i rådet sitter der i kraft av egen kompetanse og interesse. De vil kunne ha behov for å trekke på andres kompetanse før de kommer med råd eller uttalelser i konkrete saker. Det må tas hensyn til dette når man skal vurdere hva som vil være i god tid. Innspill og uttalelser fra rådet skal videreformidles til rett tid og til riktig instans. Ved behov kan det opprettes egne retningslinjer/ rettledninger for samarbeid på enkelte saksområder eller for visse typer saker. Etter 5 andre ledd skal uttalelser fra rådet ligge vedlagt saksdokumentene til det kommunale organet som endelig avgjør saken. Det vil være feil saksbehandling dersom dette ikke blir gjort. En slik saksbehandlingsfeil vil etter en konkret vurdering kunne

16 føre til at vedtaket i noen tilfeller kan erklæres ugyldig. Etter 59 i kommuneloven kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen oversende avgjørelser som er truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen til departementet for kontroll av lovligheten av vedtaket. Kommunen skal medvirke til at medlemmene er kjent med sentrale deler av lover og regelverk som er viktige for utøvinga av virksomheten i rådet. Det gjelder kommuneloven, forvaltningsloven, lov om offentlighet, plan- og bygningsloven og lovgivning om diskriminering. Representantene bør kunne ta del i folkevalgtopplæringen. 3. Krav til drift av rådet Ivaretakelse av sekretariatsfunksjonene Sekretariatsfunksjonene framgår av Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 7, 8. Sekretariatet for rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne legges til rådmannens stab, med bistand fra servicekontoret. Sekretariatet må medvirke til at alle saker som skal behandles i rådet kommer dit i god tid. Dersom eventuelt blinde og synshemma medlemmer skal kunne lese dokumentene, må disse foreligge i egnet elektronisk form. Sekretariatet skal også føre møtebok. Sekretariatet er en del av den samlede kommunale administrasjonen, og underlagt rådmannen innenfor de rammer kommunestyret har fastsatt, jfr. kommunelovens 23 nr Krav til møtebok, budsjett og årsmelding Møtebok Det skal føres møtebok over saker som er behandlet av rådet etter regler fastsatt av kommunestyret. Budsjett Det er en forutsetning etter loven at kommunestyret skal bevilge de nødvendige midler til drift av rådet. Bevilgningen skal omfatte midler til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjørelse og tap av inntekt/påførte utgifter (jfr kommunelova 42), samt nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting etter de satser kommunestyret har vedtatt (jfr. kommunelovens 41). I tillegg bør kommunen vurdere å åpne for at rådet har ressurser til å kunne holde egne møter/konferanser for drøfting av aktuelle saker med eksterne deltakere. Det kan også være ønskelig at medlemmene får delta på eksterne seminar/konferanser. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret vedtar budsjett.

17 Innenfor de rammer som kommuneloven og budsjett- og regnskapsforskriftene setter, har kommunestyret anledning til å delegere budsjettmyndighet til rådet. Det kan skje ved at rådet får en rammetildeling å forholde seg til, eller ved ordinær delegasjon gjennom fullmakt. Årsmelding Rådet skal legge fram årsmelding om virksomheten hvert år. Denne skal legges fram for kommunestyret, jfr. 7 og 8. Årsmeldingen bør blant annet inneholde oversikt over representanter, hvilke saker som er behandlet, de vedtak og uttalelser som rådet har fattet og en oversikt over egne initiativ som rådet har tatt. Årsmeldingen bør også inneholde en vurdering av rådets påvirkningskraft. 66/08 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Faglig tilråding Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyre godkjenner Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hasvik kommune Behandling: Ordfører Eva D. Husby fremmet formannskapets innstilling som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Hasvik kommunestyre godkjenner Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hasvik kommune

18

19 1. INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. RUSMIDDELSITUASJONEN...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik...Feil! Bokmerke er ikke definert Bevillinger...Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. MÅL OG STRATEGIER...Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.1 Nasjonale mål og strategier...feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Kommunens mål og strategier...feil! Bokmerke er ikke definert. 4. TILTAK...Feil! Bokmerke er ikke definert. Innsatsområde 1: Forebyggende tiltak...feil! Bokmerke er ikke definert. Innsatsområde 2: Allmennforebyggende og holdningskapende tiltak... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innsatsområde 3: Tiltak rettet mot rusmisbrukere (og andre)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innsatsområde 4: Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder, politikere... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE...Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. OPPFØLGING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Feil! Bokmerke er ikke definert. Sammenstiling av tiltak...feil! Bokmerke er ikke definert.

20 1. INNLEDNING Etter alkohollovens 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Ifølge 1-7d bør alkoholpolitisk handlingsplan bli behandlet i hver kommunestyreperiode. Sosial- og helsedirektoratet råder kommunene til å utforme en helhetlig ruspolitisk handlingsplan fordi bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng. Rusmiddelpolitisk handlingsplan er ikke lovpålagt på linje med alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholpolitisk handlingsplan er en integrert del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. I forbindelse med rullering av Plan for rusforebyggende arbeid i Hasvik kommune behandlet formannskapet framlagt plan i møte sak 72/07. Planen ble da returnert til administrasjonen for ny utarbeidelse. Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hasvik kommune? Planen skal gjøre det enklere å se de rusmiddelpolitiske utfordringer i sammenheng og prioritere tiltak og hjelp ut fra den lokale situasjonen og kommunens egne behov. Det bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Alle typer forebyggende tiltak, bevillingspolitikk, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere inn i en samlet plan Planen må sees i sammenheng med: Kommuneplan Psykiatriplan Arbeidsgruppen som har arbeidet med den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er: Plan- og strategileder Bente Olsen Husby Sosialkonsulent Camilla Svendsen Ergoterapeut Wanja Holmstrøm Student Svein-Erik Pettersen Saksbehandler Evy Ann Nilsen 2. RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 1 av seks unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker og selvskading i tilknytning til drikking Blant jentene i vg. skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kynne yte motstand pga tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på vg. skole har vært beruset mer en ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen Blant ungdom med en fuktig livsstil, er de yngste mest utsatte for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og å skade seg med vilje. Kilde: SIRIUS ungdomsundersøkelse blant unge år SIRUS Pape/Rossow 2007