AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag."

Transkript

1 AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Oppsummering av resultater fra scenario- workshop innen BA - materialteknologi - Quality Airport Hotell Gardermoen, den 27. til 28. mai, scenarier beskrevet i kortform BAE - næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer - Scenarier mot Scenarier Ikea i BAE. Funksjonalia Grønt Kaos Beskrivelse Det industrielle fremtidsbilde Velfungerende BAE -marked Brukerne styrer mot grønt. Global ressurskrise Økonomi Nedgang Fortsatt vekst Fortsatt vekst Nedgang Sosiale forhold Likhet, like løsninger Ego-orientering Nettverk, bredt fellesskap Lokalt fellesskap Verdi forhold Resignert, passiv Materialistisk, løp og kjøp Empati, positivisme Nøkternhet Teknologi Industri, konfeksjon Variasjoner, skreddersøm Grønn fokus Ny bruk gammel teknologi Økologi Konkurranse moment Naturlig utvikling Religiøst styrende Pragmatisk Politikk Kontroll med næringen Samarbeide, Copolitikk Grønn styring Fleksibelt 1

2 1 scenarie: Materiala - IKEA i BAE -næringen oppsummering av situasjonene i Dette industrielle fremtidsbilde, har bakgrunn i en sterkt svingende og nedadgående utvikling i internasjonal økonomi, basert på en betydelig energikrise, som har smittet til Norge. Folks levestandard er lav og BAE næringens struktur er endret, på grunn av stor markedsrisiko. Bygging i offentlig regi er redusert til å omfatte spesielle offentlige kulturbygg og regjerings- og forsvarsbygg. Tiltakende urbaniseringen er møtt med store OPS prosjekter innen byutvikling og infrastruktur, delvis med privat finansiering er det kaldeste i en rekke av flere kalde år, forskriftsendringer gjennomført over tid ivaretar situasjonen En minimalistisk effektiv arkitektur er akseptert av brukerne, som tar det de får og bruker stadig mindre på bolig. Å eie bolig er ikke viktig. Brukerne velger innenfor et begrenset tilbud av løsninger med forutsigbar kvalitet ferdig til å ta i bruk, eller etter bestilling med fast leveransetid. Myndighetene ivaretar brukerinteresser gjennom detaljorienterte standard- og forskriftskrav som fremmer: produktivitet, konkurranse, kvalitet og et positivt anbuds- og kontraktsklima. bærekraftig bygging rettet mot optimal økonomisk levetidsdokumentasjon effektive bygg med hensyn til energibruk og fleksibilitet for flere energikilder. Et fåtalls multinasjonale selskaper dominerer et hjemmemarked. Materialprodusentene er engasjert i industriell fremstilling av multifunksjonelle byggdelskomponenter, som leveres byggeplassen som monteringskomponenter. Dette gir lavt ressursforbruk og lite avfall. Entreprenører og finansoperatører samarbeider om å være utbyggere som contractors, og prosjektene organiseres med flerfaglig samhandling, ofte i totalentrepriser. Nye reguleringsbestemmelse har gitt økt fortetting av bymessig bebyggelse. Høybygg, transportanlegg, forstadsbaner og nye ledningsnett for kommunikasjon, vann, avløp og forsyning av energi er viktige byggeoppgaver. Miljøkrav, brukseffektivitet, fleksibilitet for framtida, og bygg som kan tilpasses ytre endringer er konkurransefaktorer. Konkurranse om nye materialer med leveransegarantier på 10 år eller mer er viktige moment. Dette har gitt nye og mer optimale løsninger som kan deles i 2 hovedgrupper: Multifunksjonelle homogene materialer hvor styrke, isolasjon og vekt utnyttes optimalt Kombinasjoner av flere materialer som flersjiktsløsninger, i hybride konstruksjoner eller som rammeelementer med innfyll av multifunksjonelle platesystemer. I disse inngår nye løsninger med miljøvennlige fiberarmerte plastkompositter, overflatebelegg av nanomaterialer med styrbare egenskaper og isolerende og vannavstøtende tekstilmaterialer. FoU innen materialteknologi gjøres av de multinasjonale leverandørene i Kina og India. Materialtyper og kompatibilitet ved samvirke og i kontaktflater er viktig. Nasjonalt rettes FoU mot materialer som gir komparative fortrinn, tre, betong, pukk og grus og bygningsstein og løsninger for lavt energibruk. Sintef Euro, materialteknologi er viktigste samarbeidspartner, men både NTNU og fysikk og kjemimiljøene ved UiO og UiB er aktive. De strategiske beslutninger som har styrt utviklingen kom som en følge av EU direktiv om energibruk, bærekraft og materialbruk, implementert av norsk myndighetter. Norske påbud og forskrifter rettet mot å styre konkurransen mot sunne og positive anbuds og konkurranse forhold, for å trekke fordelen av en sunn konkurranse om løsninger til brukernes beste. 2

3 2 Scenarie: Funksjonalia - Det velfungerende sluttbrukerstyrte BAE marked Eksport av olje og el. kraft har gitt et velstandssamfunn preget av høy utdanning. Bærekraft er basisverdi, uten et påtrengende fokus. Bevaring av ikke fornybare ressurser, som naturskog er viktig. Den samfunnsmessige livskvalitet, som BAE næringen skaper, blir vurdert og satt pris på. Utviklingen styres ved et samspill av brukere, myndigheter, media og næringsaktører, den sivile offentlighet, en individ orientert kollektivisme. Myndighetene kontrollerer ved funksjonsstandarder og kontrollordninger. Livsstilen er landlig, fordi mange kan arbeide hjemme via nett. Urbaniseringen har skapt regionale sentra nær store byer med gode kollektivtransport. Presset mot de høyprisede bykjernene er avtatt. Folk er krevende kunder, bruker nettbasert informasjon og konsulenter som kjøpsstøtte, har mange interesser og jobber mye, men er aktive i beslutninger om bygging av boliger og infrastruktur. Det er lite fokus på å eie egen bolig. Det er få barrierer mot innovasjon og anbud på utførelse er differensierte. Markedet er skandinavisk med en høy andel nasjonal tilvirkning, men i små målsøm serier med høye initialkostnader. Avansert IKT styrer produksjon med stor variantmengde. Næringslivets dynamikk og høy velstand, krever raske omdisponeringer og fleksibilitet. Bevaring av bygget miljø baseres på kost /nytte tankegang. Industrielt fremstilling av boligelementer gis lavkost løsninger for livsløpsboliger og startboliger for unge under etablering, som gis lånestøtte. Folk flest fremstår som individuelle og god arkitektur etterspørres. Finansaktører samarbeider med utførende, og utgjør kompetente byggherrer. Entreprenører og boligleverandører skaper rammer for individuelle valg. Kundene designer ved å velge materialer og løsninger, (evt. på internett) innenfor leverandørens alternativer. Effektive fasader styrer egenskaper til års- eller døgnvariasjoner ved sensorteknikk (intelligente hus). Det store innovasjonsnivået, gir rom for nye entreprenører med høy kompetanse innen IKT og materialteknologi. Skjæringspunktet mellom konstruksjons- og materialkompetanse og arkitektur er viktig for å styrke nye materialers kulturelle identitet. Industrielt produserte moduler eller modulære system etter LEGO prinsippet, er kostnadseffektive. De fleste løsninger er individuelt utført basert på videreforedlede løsninger av tre, profiler av stål og aluminium og høypresterende betong eller hybrider av disse. Fiber/plast kompositter for formbare overflater med tre-, karbon- eller keramiske fibere er supplerende. I fasade/tak brukes høyisolerende vakuum materialer, vannavstøtende, selvrensende, ripefaste overflatebelegg. Norske spesialiteter er lette konstruksjoner av aluminium eller limt tre, løsninger for optimalisert energibruk og anlegg basert på høypresterende betong armert med plast/fiberkompositter. Grunnleggende og brukerstyrt materialforskning i BAE er prioritert og støtte gis gründerne for lansering av nye ideer. Bedriftenes betydelig FoU innsats er ofte konfidensiell. Viktige FoU tema er materialers kompatibilitet, multifunksjonelle materialer, flersjiktsmaterialer, nye bindemiddel kombinasjoner, nye solcelleløsninger i kombinasjon med lysåpninger, lagring av energi. Utviklingen fra 2005 er preget av jevn økonomi, stabilitet i markedet og utvikling av en effektiv markedsfunksjon. Tre viktige beslutninger har også bidratt til situasjonen: etablering av en samordnet styring av myndighetenes forhold til BAE-næringen innføring av økt skatt på eiendom og boliger, for å hindre overinnvestering etablering av flere brukerfora for å koordinere behov og mål for bygg og anlegg. 3

4 3 Scenarie: Forbrukerne styrer mot grønt I grønt samfunn styrer myndighetene ved påbud, funksjonsforskrifter og sertifikat ordninger etter krav fra en velgergenerasjon som fant tilbake til sine ungdoms idealer. God økonomi fra eksport av grønn gasskraftenergi og olje, innføring av flat beskatning og regnskapsmetoder som favoriserer innovasjon, har gitt optimisme og ny vekst. Befolkningens empati og sosiale forståelse rettes mot et bredt perspektiv av livskvalitet hvor bl.a. en velfungerende infrastruktur er viktige. Urbaniseringen konsentreres til forsteder og regionale sentre. Gratis kollektivtransport er innført i byer og tettsteder, og mange sentre er bilfrie. Selvforsynte bygg m.h.t. energi, vann, avløp og avfall, brukertilpasset inneklima, og livskvalitet basert på lokal service, er hovedmål. Lav og tett bebyggelse, gode utearealer og kommunikasjon leveres med funksjonssertifikater. Idè- og konseptutvikling og arkitekt konkurranser, salg av grønne sertifikater og innføring av verditaksering basert på grønne egenskaper, fremmer innovasjon. Både materialene og produksjonen er miljøriktig og begrensninger i uttak av naturlige materialer, bidrar til effektiv anvendelse og ombruk. Løsningene er ofte lokale med små serier, som gir et fragmentert marked med rom for initiativrike mindre aktører. Kostnader ved bygging og drift er høye og er oppgaver for profesjonelle byggeiere. Folk flest foretrekker borettslag, hvor utfordringene kan møtes i felleskap. For infrastrukturen er miljø under bygging og bruk m.h.t. støv, støy og vibrasjon viktig og asfalt leveres med lyddempende egenskaper og tunneler er brannsikre. I storbyene prioriteres parker og friluftanlegg. Etter lengre tids forskning begynner hydrogensamfunnet å bli en realitet. Ny teknologi er utviklet for gamle lavprismaterialer som tre, betong, tegl, isolasjon, stein, kalk/silikatbasert mørtel, naturfiberer, linolje, etc. Mest anvendt er: limte trematerialer basert på flere produksjonsmetoder, forsterket med fiberkompositter, behandlet for brannsikkerhet, levetidsegenskaper og minimal emisjoner i innemiljø. høypresterende betong med nanosilikater for reologisk kontroll og effektiv hydratasjon, CO2 fra sement produksjonen injiseres i brønner offshore og er uten avgiftsbelastninger. naturfibere, keramer eller fibere fra gjenvinning, brukes med miljøvennlige polymerer til plater, forsterkninger og isolasjon evt. kombinert med syntetiske mikromaterialer. multifunksjonelle materialer med høy styrke, god isolasjon, og lav vekt (eks. porøs leire). fasader, vinduer og gjennomskinnelige vegger med vannavstøtende, selvrensende, ripefast, stråleregulerende, absorberende eller - reflekterende overflatebelegg. Stål, aluminium og andre metaller, har effektiv ombruk i et velorganisert innsamlingssystem. Grunnleggende forskning spisset mot lovende nye materialideer fra andre kompetanseområder er prioritert. SINTEF materialteknologi, UiO, UiB og miljøinstituttene med kjennskap til naturmaterialer er ledende. Utfordringer er bruk av flere materialer og kompatibilitet i en konstruksjon. Forskning på "nasjonale" materialer foregår i Norge, ellers er markedet internasjonalt. Spesielle norske tema er naturbaserte materialer til isolasjon, lim og forsterkninger av trekonstruksjoner og høypresterende betong i miljøutsatte konstruksjoner. Det satses mye på å utvikle materialer for lagring av overskuddsenergi. Det grønne samfunn er en direkte følge av at USA og Kina i 2007 aksepterte at klimaendringene delvis er menneskeskapt. Dette utløste nasjonale opinionsstyrte kampanjer for kontroll med drivhusgasser. EU direktiver sanksjonert av norske myndigheter var naturlige følger. Grønn materialmangel, løst med insentiver som innføring av omsettelige grønne sertifikater og støtte til idéutvikling. Sertifikatene ga forretningsmuligheter for de idérike og dyktige. 4

5 4 Scenarie: RESSURSKRISE KAOS. Knapphet på energi, nedbygde handelshindringer og omfordeling av velstand og økonomisk makt globalt, har økt konkurransen om ressursene og øket materialprisene. Land i Asia, syd- Amerika og øst -Europa nærmer seg hurtig vestens levestandard og ressursbehov. Kina og India er økonomiske stormakter og har initiativet i material- og vareproduksjonen. Dårlig handelsbalanse med lav oljeeksport og landbruksproduksjon, har gitt redusert levestandard og økonomisk usikkerhet i Norge. Dette kompenseres ved økt nasjonal verdiskaping ved investeringer, gjennom rentepolitikk og insentiver for innovasjon. Innvandringen er snudd til emigrasjon. Dette har dempet arbeidsledigheten og frigitt boliger til en økende andel større familier. Økt skatt, mindre romslige sosiale ordninger er vedtatt uten stor motstand hos velgerne, gjennom en visjon om at nøysomhet og satsing på nasjonal utvikling skal gi en ny fremtid. Mat (og vin) er rimelig, og det brukes mindre penger til bolig og bil. Folk er opptatt av fritidsaktiviteter, kultur, og det gode liv. Ferier tas i Norge, noe som bidrar til å opprettholde sysselsetting i distriktene. Materialknapphet og teknologiske utfordringer, har gitt entreprenørene økt risiko. Strategiske allianser med leverandører av materialer og utstyr og med rådgivere om utvikling og innovasjon. Totalentrepriser er vanlig og samhandling i prosessen er enkel og mer effektiv. En moderat høy eiendomsskatt favoriserer eldre hus. Dette og handel med grønne sertifikater, gir insentiver til grunnleggende fornyelse av bygningsmassen. Etterisolering og installasjon av passive og aktive energitiltak for å få bygg selvforsynt med energi, er viktige mål for ressursøkonomien og forskrifter for bærekraft. Det bygges nye anlegg for fornybar energi og fremføring av nye energikilder, som for eksempel fra sentrale anlegg for geovarme. Boligbygging for folk flest, som ofte utføres som 4 til 6 etasjes trebygg, støttes med rentefordeler av Husbanken. Fleksible eller flyttbare hus gir tilpasning til utviklingsbehov basert på kost/nytte vurderinger. Fortetting av bykjernene gjøres for å utnytte eksisterende infrastruktur, og det er innført maksimalkrav for bo -arealer for å oppnå rimelige boliglån. Effektivisering av energibruk ved transport gir et press på kollektive transportanlegg. Det satses på å rehabilitere infrastrukturen og det bygges sykkelbaner lang alle urbane veinett. Energikrevende materialer som stål og aluminium, eller petrokjemibaserte som polymerer og plast har mistet markedsandeler. Mest anvendte tradisjonelle materialer er: industrielt tilvirkede bærende elementer og moduler i tre, basert på optimale kombinasjoner av finer, fiberplater, limtre og fiber/polymerforsterkninger med biopolymerer og naturfibere sement innblandes maksimalt av reaktive avfallskomponenter og naturlige pozzolaner og brennes med avfallsenergi og anvendes mest i anlegg, fundamentering og kjellere gjennomskinnelig veggelementer og vinduer med stråle kontrollerende belegg ny teknologi for kompaktering av pukk og grus har redusert asfalt forbruket til kun tynne sjikt. Nye materialer er: lette isolerende tegltyper med lavt energiforbruk i produksjonene og ved bruk isolasjon som kombinasjoner av mikropartikler og naturlige fibere VOC frie linoljetyper og andre naturoljer, som overflatematerialer for tre. Forskningen er global med en tyngde i India som er dyktige på mineralske materialer, og Kina som er dyktige på de fleste materialområder. De nasjonale løsninger er basert på nordisk miljø og materialer, og bearbeides ved norske og nordiske institutter ofte med offentlige FoU midler. Norske spesialiteter er aktive og passive byggeløsninger rettet mot lavt energiforbruk i bygg, spesielt geovarme, og rehabilitering av infrastruktur. 5

AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag.

AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag. AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Resultater fra gruppearbeidene begge dager

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Veidekke Distrikt Indre Østland Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Dagens Veidekke Skandinavisk aktør Totalmarked 350 milliarder NOK 5-6 % markedsandel 6.300 ansatte Omsetning 20 milliarder

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Den nye generasjon lydabsorbenter

Den nye generasjon lydabsorbenter Den nye generasjon lydabsorbenter DeAmp tilbyr en helt ny type fiberfrie lydabsorberende paneler i harde materialer som metall og plast. Dagens lydabsorbenter av porøse materialer avgir over tid astma-

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Miljøledelse Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige Bedre byrom der mennesker møtes Rom Eiendom i tall: Eiendommer 2200 Bygg

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012 Punktvarmens fortreffelighet Energidagene 2012 Bioenergy Gr. Mål: Ledende leverandør av punktvarme Etablert: 2007 Kontrahert energimengde: ca. 73 GWh Salg av varme, kjøling, damp Salg av nøkkelferdige

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) Den faglige

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Lydutfordringer i norske bygg

Lydutfordringer i norske bygg Lydutfordringer i norske bygg - Dagens nybygg - Utfordringer og løsninger - Typiske feil og mangler Anders Homb November 2013 Technology for a better society 1 Innhold Utgangspunkt Kunnskapspyramide Bygningstyper:

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen 1 Det som er bra for Bergen er bra for Hordaland Det som er bra for Hordaland er bra for Bergen 2 Kulturarv

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget?

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? I hvilken grad tar en arkitekt/designer hensyn til renhold og drift i design og prosjekteringsfasen av et bygg? Er arkitekten en

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals BM ENTREPRENØR- OG W INDUSTRIKONSERNET AF GRUPPEN Omsetning i 2007 på 5.538 millioner Resultat før skatt på 232 millioner Notert på Oslo Børs

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene Halvor Nerheim, Partner og Gründer Ideen - hvordan skal de unge ha råd til å kjøpe et sted å bo? Undersøkelser

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn Hovedstrategi Teknologi for et bedre samfunn Jeg er stolt av SINTEFs visjon. Den inspirerer og forplikter. Framtiden vår vil være preget av nye muligheter som skapes gjennom et høyt kunnskapsnivå og avansert

Detaljer

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad 1 Polymerhus - hvordan er det mulig å bygge boliger med Polymerisolasjon 2 Vi støtter

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Ingrid Dahl Hovland 07.01.2014 Bakgrunn Økt kompetanse > kritisk faktor for heve næringa og møte utfordringene Bygg21 > samarbeidsplattform for forsking

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

RINGSAKER TAKELEMENTER AS. «Østerdalskonferansen 2015» Klas Forfang Daglig leder

RINGSAKER TAKELEMENTER AS. «Østerdalskonferansen 2015» Klas Forfang Daglig leder RINGSAKER TAKELEMENTER AS Bytte ut dette bilde med noe som relateres til prosjektering RINGSAKER TAKELEMENTER AS «Østerdalskonferansen 2015» Klas Forfang Daglig leder FOREDRAGSHOLDERE Agenda - Ringsaker

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover De aller fleste hus er bygget i tre, og noen av disse er pusset så de til forveksling ligner steinhus.

Detaljer

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet 28.04.2015 1 Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS 2 En voksende og stadig eldre befolkning Global økonomisk maktforskyvning Klimaforandring er og knapphet

Detaljer

Arena Sol. På vei mot mer grønn verdiskaping UTKAST BASERT PÅ INNSPILL PER JAN 2016 GRUNNLAG FOR STRATEGI PROSESS FRA JANUAR 2016

Arena Sol. På vei mot mer grønn verdiskaping UTKAST BASERT PÅ INNSPILL PER JAN 2016 GRUNNLAG FOR STRATEGI PROSESS FRA JANUAR 2016 På vei mot mer grønn verdiskaping UTKAST BASERT PÅ INNSPILL PER JAN 2016 GRUNNLAG FOR STRATEGI PROSESS FRA JANUAR 2016 Bakgrunn for Arena Sol Kloden krever bærekraftig levesett Solenergi er en del av det

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN

HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt og skape en modell for bærekraftig

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

HAMRESANDEN. Vi skal bygge for fremtiden

HAMRESANDEN. Vi skal bygge for fremtiden HAMRESANDEN Vi skal bygge for fremtiden Norges svar på Syden! Historien bak Hamresanden I nyere tid, en National ferie destinasjon på 1800 tallet Nordens største tømmer fløtehavn Vikingene bodde og restituerte

Detaljer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Velkommen til BAE rådets Nyttårsjazz 2015. Liv Kari Skudal Hansteen Leder av BAE- rådet og adm. dir. RIF

Velkommen til BAE rådets Nyttårsjazz 2015. Liv Kari Skudal Hansteen Leder av BAE- rådet og adm. dir. RIF Velkommen til BAE rådets Nyttårsjazz 2015 Liv Kari Skudal Hansteen Leder av BAE- rådet og adm. dir. RIF Program Del 1 (faglig del) Del 2 (sosial del) kl. 18.00 Herr Nilsen, C. J. Hambros plass 5 Caledonia

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Fokus på miljø og energibruk

Fokus på miljø og energibruk Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Hvordan kan vi utvikle vår bransje til å bli verdensledende? Myndighetene inviterer byggenæringen og andre sentrale aktører, til et bredt samarbeid, for å

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer