AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag."

Transkript

1 AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Oppsummering av resultater fra scenario- workshop innen BA - materialteknologi - Quality Airport Hotell Gardermoen, den 27. til 28. mai, scenarier beskrevet i kortform BAE - næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer - Scenarier mot Scenarier Ikea i BAE. Funksjonalia Grønt Kaos Beskrivelse Det industrielle fremtidsbilde Velfungerende BAE -marked Brukerne styrer mot grønt. Global ressurskrise Økonomi Nedgang Fortsatt vekst Fortsatt vekst Nedgang Sosiale forhold Likhet, like løsninger Ego-orientering Nettverk, bredt fellesskap Lokalt fellesskap Verdi forhold Resignert, passiv Materialistisk, løp og kjøp Empati, positivisme Nøkternhet Teknologi Industri, konfeksjon Variasjoner, skreddersøm Grønn fokus Ny bruk gammel teknologi Økologi Konkurranse moment Naturlig utvikling Religiøst styrende Pragmatisk Politikk Kontroll med næringen Samarbeide, Copolitikk Grønn styring Fleksibelt 1

2 1 scenarie: Materiala - IKEA i BAE -næringen oppsummering av situasjonene i Dette industrielle fremtidsbilde, har bakgrunn i en sterkt svingende og nedadgående utvikling i internasjonal økonomi, basert på en betydelig energikrise, som har smittet til Norge. Folks levestandard er lav og BAE næringens struktur er endret, på grunn av stor markedsrisiko. Bygging i offentlig regi er redusert til å omfatte spesielle offentlige kulturbygg og regjerings- og forsvarsbygg. Tiltakende urbaniseringen er møtt med store OPS prosjekter innen byutvikling og infrastruktur, delvis med privat finansiering er det kaldeste i en rekke av flere kalde år, forskriftsendringer gjennomført over tid ivaretar situasjonen En minimalistisk effektiv arkitektur er akseptert av brukerne, som tar det de får og bruker stadig mindre på bolig. Å eie bolig er ikke viktig. Brukerne velger innenfor et begrenset tilbud av løsninger med forutsigbar kvalitet ferdig til å ta i bruk, eller etter bestilling med fast leveransetid. Myndighetene ivaretar brukerinteresser gjennom detaljorienterte standard- og forskriftskrav som fremmer: produktivitet, konkurranse, kvalitet og et positivt anbuds- og kontraktsklima. bærekraftig bygging rettet mot optimal økonomisk levetidsdokumentasjon effektive bygg med hensyn til energibruk og fleksibilitet for flere energikilder. Et fåtalls multinasjonale selskaper dominerer et hjemmemarked. Materialprodusentene er engasjert i industriell fremstilling av multifunksjonelle byggdelskomponenter, som leveres byggeplassen som monteringskomponenter. Dette gir lavt ressursforbruk og lite avfall. Entreprenører og finansoperatører samarbeider om å være utbyggere som contractors, og prosjektene organiseres med flerfaglig samhandling, ofte i totalentrepriser. Nye reguleringsbestemmelse har gitt økt fortetting av bymessig bebyggelse. Høybygg, transportanlegg, forstadsbaner og nye ledningsnett for kommunikasjon, vann, avløp og forsyning av energi er viktige byggeoppgaver. Miljøkrav, brukseffektivitet, fleksibilitet for framtida, og bygg som kan tilpasses ytre endringer er konkurransefaktorer. Konkurranse om nye materialer med leveransegarantier på 10 år eller mer er viktige moment. Dette har gitt nye og mer optimale løsninger som kan deles i 2 hovedgrupper: Multifunksjonelle homogene materialer hvor styrke, isolasjon og vekt utnyttes optimalt Kombinasjoner av flere materialer som flersjiktsløsninger, i hybride konstruksjoner eller som rammeelementer med innfyll av multifunksjonelle platesystemer. I disse inngår nye løsninger med miljøvennlige fiberarmerte plastkompositter, overflatebelegg av nanomaterialer med styrbare egenskaper og isolerende og vannavstøtende tekstilmaterialer. FoU innen materialteknologi gjøres av de multinasjonale leverandørene i Kina og India. Materialtyper og kompatibilitet ved samvirke og i kontaktflater er viktig. Nasjonalt rettes FoU mot materialer som gir komparative fortrinn, tre, betong, pukk og grus og bygningsstein og løsninger for lavt energibruk. Sintef Euro, materialteknologi er viktigste samarbeidspartner, men både NTNU og fysikk og kjemimiljøene ved UiO og UiB er aktive. De strategiske beslutninger som har styrt utviklingen kom som en følge av EU direktiv om energibruk, bærekraft og materialbruk, implementert av norsk myndighetter. Norske påbud og forskrifter rettet mot å styre konkurransen mot sunne og positive anbuds og konkurranse forhold, for å trekke fordelen av en sunn konkurranse om løsninger til brukernes beste. 2

3 2 Scenarie: Funksjonalia - Det velfungerende sluttbrukerstyrte BAE marked Eksport av olje og el. kraft har gitt et velstandssamfunn preget av høy utdanning. Bærekraft er basisverdi, uten et påtrengende fokus. Bevaring av ikke fornybare ressurser, som naturskog er viktig. Den samfunnsmessige livskvalitet, som BAE næringen skaper, blir vurdert og satt pris på. Utviklingen styres ved et samspill av brukere, myndigheter, media og næringsaktører, den sivile offentlighet, en individ orientert kollektivisme. Myndighetene kontrollerer ved funksjonsstandarder og kontrollordninger. Livsstilen er landlig, fordi mange kan arbeide hjemme via nett. Urbaniseringen har skapt regionale sentra nær store byer med gode kollektivtransport. Presset mot de høyprisede bykjernene er avtatt. Folk er krevende kunder, bruker nettbasert informasjon og konsulenter som kjøpsstøtte, har mange interesser og jobber mye, men er aktive i beslutninger om bygging av boliger og infrastruktur. Det er lite fokus på å eie egen bolig. Det er få barrierer mot innovasjon og anbud på utførelse er differensierte. Markedet er skandinavisk med en høy andel nasjonal tilvirkning, men i små målsøm serier med høye initialkostnader. Avansert IKT styrer produksjon med stor variantmengde. Næringslivets dynamikk og høy velstand, krever raske omdisponeringer og fleksibilitet. Bevaring av bygget miljø baseres på kost /nytte tankegang. Industrielt fremstilling av boligelementer gis lavkost løsninger for livsløpsboliger og startboliger for unge under etablering, som gis lånestøtte. Folk flest fremstår som individuelle og god arkitektur etterspørres. Finansaktører samarbeider med utførende, og utgjør kompetente byggherrer. Entreprenører og boligleverandører skaper rammer for individuelle valg. Kundene designer ved å velge materialer og løsninger, (evt. på internett) innenfor leverandørens alternativer. Effektive fasader styrer egenskaper til års- eller døgnvariasjoner ved sensorteknikk (intelligente hus). Det store innovasjonsnivået, gir rom for nye entreprenører med høy kompetanse innen IKT og materialteknologi. Skjæringspunktet mellom konstruksjons- og materialkompetanse og arkitektur er viktig for å styrke nye materialers kulturelle identitet. Industrielt produserte moduler eller modulære system etter LEGO prinsippet, er kostnadseffektive. De fleste løsninger er individuelt utført basert på videreforedlede løsninger av tre, profiler av stål og aluminium og høypresterende betong eller hybrider av disse. Fiber/plast kompositter for formbare overflater med tre-, karbon- eller keramiske fibere er supplerende. I fasade/tak brukes høyisolerende vakuum materialer, vannavstøtende, selvrensende, ripefaste overflatebelegg. Norske spesialiteter er lette konstruksjoner av aluminium eller limt tre, løsninger for optimalisert energibruk og anlegg basert på høypresterende betong armert med plast/fiberkompositter. Grunnleggende og brukerstyrt materialforskning i BAE er prioritert og støtte gis gründerne for lansering av nye ideer. Bedriftenes betydelig FoU innsats er ofte konfidensiell. Viktige FoU tema er materialers kompatibilitet, multifunksjonelle materialer, flersjiktsmaterialer, nye bindemiddel kombinasjoner, nye solcelleløsninger i kombinasjon med lysåpninger, lagring av energi. Utviklingen fra 2005 er preget av jevn økonomi, stabilitet i markedet og utvikling av en effektiv markedsfunksjon. Tre viktige beslutninger har også bidratt til situasjonen: etablering av en samordnet styring av myndighetenes forhold til BAE-næringen innføring av økt skatt på eiendom og boliger, for å hindre overinnvestering etablering av flere brukerfora for å koordinere behov og mål for bygg og anlegg. 3

4 3 Scenarie: Forbrukerne styrer mot grønt I grønt samfunn styrer myndighetene ved påbud, funksjonsforskrifter og sertifikat ordninger etter krav fra en velgergenerasjon som fant tilbake til sine ungdoms idealer. God økonomi fra eksport av grønn gasskraftenergi og olje, innføring av flat beskatning og regnskapsmetoder som favoriserer innovasjon, har gitt optimisme og ny vekst. Befolkningens empati og sosiale forståelse rettes mot et bredt perspektiv av livskvalitet hvor bl.a. en velfungerende infrastruktur er viktige. Urbaniseringen konsentreres til forsteder og regionale sentre. Gratis kollektivtransport er innført i byer og tettsteder, og mange sentre er bilfrie. Selvforsynte bygg m.h.t. energi, vann, avløp og avfall, brukertilpasset inneklima, og livskvalitet basert på lokal service, er hovedmål. Lav og tett bebyggelse, gode utearealer og kommunikasjon leveres med funksjonssertifikater. Idè- og konseptutvikling og arkitekt konkurranser, salg av grønne sertifikater og innføring av verditaksering basert på grønne egenskaper, fremmer innovasjon. Både materialene og produksjonen er miljøriktig og begrensninger i uttak av naturlige materialer, bidrar til effektiv anvendelse og ombruk. Løsningene er ofte lokale med små serier, som gir et fragmentert marked med rom for initiativrike mindre aktører. Kostnader ved bygging og drift er høye og er oppgaver for profesjonelle byggeiere. Folk flest foretrekker borettslag, hvor utfordringene kan møtes i felleskap. For infrastrukturen er miljø under bygging og bruk m.h.t. støv, støy og vibrasjon viktig og asfalt leveres med lyddempende egenskaper og tunneler er brannsikre. I storbyene prioriteres parker og friluftanlegg. Etter lengre tids forskning begynner hydrogensamfunnet å bli en realitet. Ny teknologi er utviklet for gamle lavprismaterialer som tre, betong, tegl, isolasjon, stein, kalk/silikatbasert mørtel, naturfiberer, linolje, etc. Mest anvendt er: limte trematerialer basert på flere produksjonsmetoder, forsterket med fiberkompositter, behandlet for brannsikkerhet, levetidsegenskaper og minimal emisjoner i innemiljø. høypresterende betong med nanosilikater for reologisk kontroll og effektiv hydratasjon, CO2 fra sement produksjonen injiseres i brønner offshore og er uten avgiftsbelastninger. naturfibere, keramer eller fibere fra gjenvinning, brukes med miljøvennlige polymerer til plater, forsterkninger og isolasjon evt. kombinert med syntetiske mikromaterialer. multifunksjonelle materialer med høy styrke, god isolasjon, og lav vekt (eks. porøs leire). fasader, vinduer og gjennomskinnelige vegger med vannavstøtende, selvrensende, ripefast, stråleregulerende, absorberende eller - reflekterende overflatebelegg. Stål, aluminium og andre metaller, har effektiv ombruk i et velorganisert innsamlingssystem. Grunnleggende forskning spisset mot lovende nye materialideer fra andre kompetanseområder er prioritert. SINTEF materialteknologi, UiO, UiB og miljøinstituttene med kjennskap til naturmaterialer er ledende. Utfordringer er bruk av flere materialer og kompatibilitet i en konstruksjon. Forskning på "nasjonale" materialer foregår i Norge, ellers er markedet internasjonalt. Spesielle norske tema er naturbaserte materialer til isolasjon, lim og forsterkninger av trekonstruksjoner og høypresterende betong i miljøutsatte konstruksjoner. Det satses mye på å utvikle materialer for lagring av overskuddsenergi. Det grønne samfunn er en direkte følge av at USA og Kina i 2007 aksepterte at klimaendringene delvis er menneskeskapt. Dette utløste nasjonale opinionsstyrte kampanjer for kontroll med drivhusgasser. EU direktiver sanksjonert av norske myndigheter var naturlige følger. Grønn materialmangel, løst med insentiver som innføring av omsettelige grønne sertifikater og støtte til idéutvikling. Sertifikatene ga forretningsmuligheter for de idérike og dyktige. 4

5 4 Scenarie: RESSURSKRISE KAOS. Knapphet på energi, nedbygde handelshindringer og omfordeling av velstand og økonomisk makt globalt, har økt konkurransen om ressursene og øket materialprisene. Land i Asia, syd- Amerika og øst -Europa nærmer seg hurtig vestens levestandard og ressursbehov. Kina og India er økonomiske stormakter og har initiativet i material- og vareproduksjonen. Dårlig handelsbalanse med lav oljeeksport og landbruksproduksjon, har gitt redusert levestandard og økonomisk usikkerhet i Norge. Dette kompenseres ved økt nasjonal verdiskaping ved investeringer, gjennom rentepolitikk og insentiver for innovasjon. Innvandringen er snudd til emigrasjon. Dette har dempet arbeidsledigheten og frigitt boliger til en økende andel større familier. Økt skatt, mindre romslige sosiale ordninger er vedtatt uten stor motstand hos velgerne, gjennom en visjon om at nøysomhet og satsing på nasjonal utvikling skal gi en ny fremtid. Mat (og vin) er rimelig, og det brukes mindre penger til bolig og bil. Folk er opptatt av fritidsaktiviteter, kultur, og det gode liv. Ferier tas i Norge, noe som bidrar til å opprettholde sysselsetting i distriktene. Materialknapphet og teknologiske utfordringer, har gitt entreprenørene økt risiko. Strategiske allianser med leverandører av materialer og utstyr og med rådgivere om utvikling og innovasjon. Totalentrepriser er vanlig og samhandling i prosessen er enkel og mer effektiv. En moderat høy eiendomsskatt favoriserer eldre hus. Dette og handel med grønne sertifikater, gir insentiver til grunnleggende fornyelse av bygningsmassen. Etterisolering og installasjon av passive og aktive energitiltak for å få bygg selvforsynt med energi, er viktige mål for ressursøkonomien og forskrifter for bærekraft. Det bygges nye anlegg for fornybar energi og fremføring av nye energikilder, som for eksempel fra sentrale anlegg for geovarme. Boligbygging for folk flest, som ofte utføres som 4 til 6 etasjes trebygg, støttes med rentefordeler av Husbanken. Fleksible eller flyttbare hus gir tilpasning til utviklingsbehov basert på kost/nytte vurderinger. Fortetting av bykjernene gjøres for å utnytte eksisterende infrastruktur, og det er innført maksimalkrav for bo -arealer for å oppnå rimelige boliglån. Effektivisering av energibruk ved transport gir et press på kollektive transportanlegg. Det satses på å rehabilitere infrastrukturen og det bygges sykkelbaner lang alle urbane veinett. Energikrevende materialer som stål og aluminium, eller petrokjemibaserte som polymerer og plast har mistet markedsandeler. Mest anvendte tradisjonelle materialer er: industrielt tilvirkede bærende elementer og moduler i tre, basert på optimale kombinasjoner av finer, fiberplater, limtre og fiber/polymerforsterkninger med biopolymerer og naturfibere sement innblandes maksimalt av reaktive avfallskomponenter og naturlige pozzolaner og brennes med avfallsenergi og anvendes mest i anlegg, fundamentering og kjellere gjennomskinnelig veggelementer og vinduer med stråle kontrollerende belegg ny teknologi for kompaktering av pukk og grus har redusert asfalt forbruket til kun tynne sjikt. Nye materialer er: lette isolerende tegltyper med lavt energiforbruk i produksjonene og ved bruk isolasjon som kombinasjoner av mikropartikler og naturlige fibere VOC frie linoljetyper og andre naturoljer, som overflatematerialer for tre. Forskningen er global med en tyngde i India som er dyktige på mineralske materialer, og Kina som er dyktige på de fleste materialområder. De nasjonale løsninger er basert på nordisk miljø og materialer, og bearbeides ved norske og nordiske institutter ofte med offentlige FoU midler. Norske spesialiteter er aktive og passive byggeløsninger rettet mot lavt energiforbruk i bygg, spesielt geovarme, og rehabilitering av infrastruktur. 5

AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag.

AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag. AVANSERTE MATERIALER NORGE 2020 prosjekt for et fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Resultater fra gruppearbeidene begge dager

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Veidekke Distrikt Indre Østland Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Dagens Veidekke Skandinavisk aktør Totalmarked 350 milliarder NOK 5-6 % markedsandel 6.300 ansatte Omsetning 20 milliarder

Detaljer

Den nye generasjon lydabsorbenter

Den nye generasjon lydabsorbenter Den nye generasjon lydabsorbenter DeAmp tilbyr en helt ny type fiberfrie lydabsorberende paneler i harde materialer som metall og plast. Dagens lydabsorbenter av porøse materialer avgir over tid astma-

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Miljøledelse Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige Bedre byrom der mennesker møtes Rom Eiendom i tall: Eiendommer 2200 Bygg

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

BRANSJETREFF SVV ENHETLIG BYGGHERRE. Hilde Nordskogen Direktør Samferdsel og byutvikling Rambøll Norge

BRANSJETREFF SVV ENHETLIG BYGGHERRE. Hilde Nordskogen Direktør Samferdsel og byutvikling Rambøll Norge BRANSJETREFF SVV ENHETLIG BYGGHERRE Hilde Nordskogen Direktør Samferdsel og byutvikling Rambøll Norge RAMBØLL - SAMFUNNSRÅDGIVEREN BYGG & ARKITEKTUR SAMFERDSEL & BYUTVIKLING VANN, MILJØ & HELSE PROSJEKT-

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) Den faglige

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals BM ENTREPRENØR- OG W INDUSTRIKONSERNET AF GRUPPEN Omsetning i 2007 på 5.538 millioner Resultat før skatt på 232 millioner Notert på Oslo Børs

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012 Punktvarmens fortreffelighet Energidagene 2012 Bioenergy Gr. Mål: Ledende leverandør av punktvarme Etablert: 2007 Kontrahert energimengde: ca. 73 GWh Salg av varme, kjøling, damp Salg av nøkkelferdige

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Før 61m. Etter 91,5m

Før 61m. Etter 91,5m 1 Før 61m Etter 91,5m 2 Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt, og en betydelig evne til å bære risiko, betyr at staten/etatene og kommunesektoren aktivt

Detaljer

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad 1 Polymerhus - hvordan er det mulig å bygge boliger med Polymerisolasjon 2 Vi støtter

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Bærekraftig Gulvavretting Nye og miljøvennlige gulvløsninger. Forhandler

Bærekraftig Gulvavretting Nye og miljøvennlige gulvløsninger. Forhandler Bærekraftig Gulvavretting Nye og miljøvennlige gulvløsninger Forhandler Nye miljøvennlige gulvprodukter: Bakgrunn og målsetting Målsettingen er å lansere produkter og løsninger med et mindre karbonavtrykk,

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen 1 Det som er bra for Bergen er bra for Hordaland Det som er bra for Hordaland er bra for Bergen 2 Kulturarv

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you.

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you. Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you. Nordvestvinduet er spesialister på å designe individuelle løsninger for de aller

Detaljer

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget?

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? I hvilken grad tar en arkitekt/designer hensyn til renhold og drift i design og prosjekteringsfasen av et bygg? Er arkitekten en

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Lydutfordringer i norske bygg

Lydutfordringer i norske bygg Lydutfordringer i norske bygg - Dagens nybygg - Utfordringer og løsninger - Typiske feil og mangler Anders Homb November 2013 Technology for a better society 1 Innhold Utgangspunkt Kunnskapspyramide Bygningstyper:

Detaljer

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk

Detaljer

Massivtreproduksjon i Norge

Massivtreproduksjon i Norge Massivtreproduksjon i Norge Tidslinje Ny massivtrefabrikk på Åmot Merarbeid i forbindelse med finansiering har ført til at gjennomføringen er forsinket. 2017: Budsjett, ny-ansettelser, planlegging og prosjektering

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse Mineralkarakterisering Mineralprosessering Mineralforedlingsprosesser Overskuddsmaterialer Miljø og samfunn Mineralkompetanse i SINTEF I Norge og internasjonalt,

Detaljer

Hvordan må underleverandørene tenke innovasjon for å oppfylle krav fra byggherren? Høsbjør. Moelven Limtre AS

Hvordan må underleverandørene tenke innovasjon for å oppfylle krav fra byggherren? Høsbjør. Moelven Limtre AS Hvordan må underleverandørene tenke innovasjon for å oppfylle krav fra byggherren? 19.04.17 Høsbjør Moelven Limtre AS Hvem er Rune? Adm. dir i Moelven Limtre NTH 1995. Siving konstruksjonsteknikk Jobbet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover De aller fleste hus er bygget i tre, og noen av disse er pusset så de til forveksling ligner steinhus.

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig? Med mineraler inn i framtiden Fra tærekraftig til bærekraftig? Befolkningsutviklingen er avgjørende for ressursbruken 1; førmoderne 2. Urbaniseringindustrialisering 3. Modent industrialisert 4. postindustrialisering

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai Kunnskap for en bedre verden 1 Samling av campus tilgjengelig, attraktivt, effektivt, fleksibelt

Detaljer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene Halvor Nerheim, Partner og Gründer Ideen - hvordan skal de unge ha råd til å kjøpe et sted å bo? Undersøkelser

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg Fremtidskonferansen 2012 Adm. direktør Øivind Christoffersen Disposisjon 1. Statsbygg Facts & figures Rammebetingelser Strategi

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk 1 2 Situasjon Etterslepet øker Krav i befolkningen øker Trafikken

Detaljer

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Det eksisterende elektriske energisystemet er kåret til Den største ingeniørbragden

Detaljer