Forvaltningsrevisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Klima- og miljøsatsing SAK nr. 2013/76 Oslo, mai 2014 Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar, og dekkjer berre dei føremål som er avtalt med denne. All anna bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivaren si eiga rekning og risiko. BDO vil ikkje kunne gjerst ansvarleg overfor ein tredjepart.

2 Innhaldsliste SAMANDRAG INNLEIING KORT OM KLIMA- OG MILJØARBEIDET I FYLKET METODE GENERELT OM REVISJONSKRITERIER FYLKESKOMMUNENS KLIMA- OG MILJØTILTAK REVISJONSKRITERIER FAKTAUTGREIING VURDERING KONKLUSJON FYLKESKOMMUNENS SAMHANDLING MED RELEVANTE AKTØRAR REVISJONSKRITERIER FAKTAUTGREIING VURDERING KONKLUSJON FYLKESKOMMUNENS STYRINGSSYSTEM FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅING REVISJONSKRITERIER FAKTAUTGREIING VURDERING KONKLUSJON HØYRINGSFRÅSEGN REFERANSELISTE Side 2 av 27

3 Samandrag Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok regional energi- og klimaplan i Hovudformålet med planen er å redusere utslepp av klimagassar. Planen synleggjer mange ulike områder som krev tiltak og oppfølging, både når det gjeld fylkeskommunen si eiga verksemd og i forhold til eksterne aktørar. Revisjonen har gått gjennom kva fylkeskommunen har gjort for å følgje opp planen på samferdselsområdet. Som hovudkonklusjon finn revisjonen at miljø og klima verker å vere eit høgt prioritert innanfor samferdselsområdet. Fylkeskommunen har langt på veg lukkast med å inkludere miljø- og klimaomsyn i samferdselsarbeidet sitt. Det er positivt at fylkeskommunen har satt seg ambisiøse mål, og at dei har satt i gang ei rekkje tiltak som er klima- og miljøretta. Dei har òg etablert samarbeidsrelasjonar med relevante aktørar på området, som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande. Fylkeskommunen har eit omfattande, men oversikteleg planverk med brei involvering i utforminga og godt samsvar mellom mål og resultatkrav. Dette styrkjer moglegheita for at klimatenkinga implementeras på alle nivå i fylket si verksemd. Det er vanskeleg å dømme om hovudmålet om utsleppsreduksjon og dei tilhørande strategiske måla i regional energi- og klimaplan er nådde på grunn av den generelle utforminga deira. Sjølv om det er satt i verk ei rekkje tiltak i tråd med handlingsprogrammet for 2013 viser det seg at det ikkje alltid finst tilstrekkelege måleverktøy eller oversikt over status og effekt av desse tiltaka. Dette er ei svært krevjande side ved miljø- og klimaarbeidet og revisjonen har forståing for at dette ikkje i tilstrekkeleg grad er etablert. Vi vil likevel oppmode om å sette inn konkrete og målbare tiltak som gjer det mogleg til dømes å berekne CO 2 -utslepp i framtida. Dette bør vere ein sentral del av arbeidet med den nye regionale energi- og klimaplanen som fylkeskommunen for tida arbeider med. Side 3 av 27

4 1. Innleiing Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal har engasjert BDO AS (BDO) til å gjere ein forvaltningsrevisjon av klima- og miljøsatsinga i fylkeskommunen. Føremålet er å få innsikt i kva Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort for å følgje opp den regionale energi- og klimaplanen (2009) på samferdselsområdet. Prosjektet inneberer etterlevingsrevisjon av at tiltak er sette i verk etter planen, kva fylkeskommunen gjer for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, og kor vidt fylkeskommunen har eit hensiktsmessig system for å vurdere måloppnåing i regional energi- og klimaplan. I høve til standarden for forvaltningsrevisjon skal prosjektet konkludere opp mot problemstillingane. Kontrollutvalet har vedtatt følgjande problemstillingar 1 : Tabell 1 Kontrollutvalets vedtekne problemstillingar for forvaltningsrevisjonen Problemstillingar Er klima- og miljøtiltak iverksett etter planen? Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? Har fylkeskommunen eit hensiktsmessig system for å vurdere måloppnåing i regional klima- og energiplan? 1.1. Kort om klima- og miljøarbeidet i fylket Per 1. januar 2013 var det om lag innbyggjar i Møre og Romsdal. Folketalet har i løpet av dei siste ti åra vakse med 6,2 prosent. Til samanlikning var veksten i landet på 11 prosent i same periode. Dette tyder at Møre og Romsdal er på 11. plass i fylkesoversikten 2. Folketilveksten er venta å halde seg oppe, og dei neste ti åra er folketalet venta å auke med innbyggjar. I følgje framskrivingane 3 vil aukinga vere på nærmare innbyggjar fram mot I 2012 var det 2,7 prosent meir trafikk i Møre og Romsdal enn i For landet elles økte trafikken med 1,7 prosent. Statistikken viser at fylket heilt frå 2008 har hatt ei større prosentvis auking i trafikken samanlikna med resten av landet. Fylket er eit pendlarfylke, og det er høg utveksling av arbeidskraft kommunane i mellom. Ein av fire sysselsette kryssar minst ei kommunegrense på veg til og frå arbeid. I følgje fylkesstatistikken for 2013 kan fylket delast inn i fire regioner; Eikesundsregionen, Ålesundsregionen, Molderegionen og Kristiansunds regionen. Sidan sentraliseringa av arbeidsplasser er sterkare enn sentraliseringa av busetjing vil truleg mange framleis vere avhengige av å pendle til arbeidsplassen også i framtida. Utviklinga gir ei auking i klimagassutslepp. Kommunane, derunder fylkeskommunane skal gjennom planlegging og anna myndigheits- og verksemdsutøving stimulere og bidra til reduksjon av klimautslepp, samt omlegging til miljøvennlige energiformer. 1 Sak KO-49/13 2 Fylkesstatistikk 2013; s. 8 3 Føresetnadane for denne utviklinga er at den følgjer SSB sitt mellomalternativ (MMMM) som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, middels levealder, middels innanlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring. Side 4 av 27

5 Klimaforliket i 2008 viste eit politisk fleirtal for omfattande klimatiltak innan Det nasjonale målet er ein reduksjon på 30 % med utgangspunkt i eit referansenivå i I følgje Kyotoprotokollen, som setter rammer for utslipp frå norsk territorium, skulle norske utslipp i 2012 berre være 1 % høgare enn i I Noreg har klimautsleppa økt med 8 % ( ). I følgje regional energi- og klimaplan hadde utsleppa av klimagassar i Møre og Romsdal gått opp med over 60 % i perioden 1990 til midten av 2000-talet. (gjelder ikkje HFK, PFK og SF 6 4 ) 5. Vidare sette fylket i 2007 eit mål om å redusere utsleppa frå samferdselssektoren med meir enn 10 % innan 2020 i forhold til utsleppa i Metode Rapporten er bygd opp med faktautgreiing, vurderingar og konklusjon for kvar problemstilling. I knyting til vurderingane har vi nytta symbol som eit visuelt uttrykk for den subjektive oppfatninga av resultatet av gjennomgangen. Symbolbruken og tydinga av denne illustrerast i figur 2. Figur 1 Visualiser Ing av subjektiv oppfatning av kvalitet Symbol Vurdering av kvalitet Kvaliteten må betrast Det analyserte tilhøvet møter ikkje den forventa standarden, eller krava i høve til målekriteria. Kvaliteten bør betrast Det analyserte tilhøvet møter ikkje alle aksepterte standardar eller krav i høve til målekriteria. Kvaliteten er tilfredsstillande Det analyserte tilhøvet møter de fleste aksepterte standardar og krav. Analyser, vurderingar, konklusjonar og forslag til tiltak er basert på innhenta dokumentasjon og intervju med nøkkelpersonar i fylkeskommunen, framsend rapportering frå fylkeskommunen og saksframlegg frå administrasjon til politisk leiing. Alle intervju har, så langt det har vært mogleg, blitt kvalitetssika og godkjent av informantane. Dessutan vert rapporten send til fylkesrådmannen på høyring for kvalitetssikring av faktautgreiinga. Høyringsfråsegna finns på side 26 i rapporten. Dette styrker pålitelegheita til rapporten. Det vil likevel alltid vere ein risiko for at tilhøve som ikkje er omfatta av revisjonen, kunne ha ført til andre vurderingar og konklusjonar. Arbeidet vårt er gjennomført innanfor ei avgrensa tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheta av analysane som er gjort må sjåast i lys av dette. Vi kan ikkje gå gode for at alle relevante forhold er avdekkja eller analysert. 1.3 Generelt om revisjonskriterier Revisjonskriterier er ei samlenemning på dei normene og standardane som er relevante på området for den aktuelle forvaltningsrevisjonen. Funksjonen til revisjonskriteria er å gi det normative grunnlaget for analysen av avvik og svakheiter. Følgjande revisjonskriterier er knytt til problemstillingane: - Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk - Nasjonal transportplan Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane - Lov Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Fylkeskommunens plandokument 4 Hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK), svovelheksafluorid (SF 6 ) 5 Regional energi- og klimaplan, pkt 2.3. Side 5 av 27

6 2. Fylkeskommunens klima- og miljøtiltak Problemstilling 1 Er klima- og miljøtiltak iverksett etter planen? 2.1. Revisjonskriterier Fylkeskommunane skal gjennom planlegging og anna myndigheits- og verksemdsutøving stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslepp, samt auka miljøvennleg energiomlegging. Som det går frem av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, har kommunane og fylkeskommunane ulike roller og sit på ulike verkemiddel i sektorar som er ansvarlege for store klimagassutslepp i Noreg. Fylkeskommunane er både politiske og kommersielle aktørar, tenesteytarar, myndigheitsutøvarar, innkjøparar og jordeigarar, og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkninga. Fylkeskommunane kan difor bidra til å redusere Noregs utslipp av klimagassar, og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. I Møre og Romsdal fylkeskommunes fylkesplan er miljø og klima definert som eit av seks gjennomgåande perspektiv med følgjande resultatmål: «Å legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak». I tillegg til dette er samferdsel definert i fylkesplanen som eit av i alt fire satsingsområde med følgjande hovudmål: «Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem.» I handlingsplan for samferdsle blir hovudmålet i fylkesplanen operasjonalisert i seks resultatmål. Dei resultatmåla som er relevante for denne revisjonen er: - I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. - Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. - Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, skal at det blir differensiert, men effektiv, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasé for framtidig lyntog gjennom Gudbrandsdalen. I handlingsprogrammet for 2013 for samferdsel vart dei seks resultatmåla operasjonalisert til seks innsatsområde med tilhøyrande tiltak. I tillegg til det nemnde planverket har fylkeskommunen ein eigen regional energi- og klimaplan frå der det er definert sektorvise mål på reduksjonar av klimagassutslepp. For samferdselssektoren gjeld følgjande målsetting: «Utslepp av klimagassar frå samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduserast med 10 % (ca CO2-e) innan 2020, i forhold til utsleppa i 2007» I knyting til denne målsettinga er det definert seks strategiar som vil vere revisjonskriterium for revisjonen. 6 Regional energi- og klimaplan er under behandling og går derfor ikkje inn som revisjonskriterium for denne forvaltningsrevisjonen. Side 6 av 27

7 Fylkeskommunen har i tillegg utarbeida strategiar innanfor samferdselssektoren for iverksetting av fylkesdelplan Transport 7. Eksisterande strategiar innan transport er: - Ferjestrategien for Møre og Romsdal , vedteke desember Kollektivstrategien Strategi for ferjefri E39 - Luftfartsstrategi Møre og Romsdal, vedteke april Gang- og sykkelstrategi for Møre og Romsdal , vedteke juni Finansieringsstrategi (utarbeida av Møreforsking Molde AS, mars 2006) Av desse er ferjestrategien, kollektivstrategien og gang- og sykkelstrategien dei mest relevante for denne revisjonen. 2.2 Faktautgreiing I denne delen vil vi gjere greie for fylkeskommunens arbeid med mål og resultatkrav i dei ulike plandokumenta. I følgje gjeldande regional energi- og klimaplanens første strategiske mål på samferdselsområdet skal: 1. Møre og Romsdal fylke medverke til ei samordna areal og transportutvikling som reduserer transportbehov og bilbruk, og gir ei berekraftig utvikling. Administrasjonen har rapportert følgjande på dette strategipunktet i saksframlegget til Fylkesutvalet oktober 2013: «Fylkeskommunen handterer dette gjennom krav i anbod og innkjøp, gjennom regionale planar og handlingsprogram, og i tilbakemeldingar til kommunale planar». Gjennom stikkprøvekontroll på et utval anbod i Doffin-databasen ser vi at fylkeskommunen stiller krav om at tilbyder legg fram plan for ytre miljøpåverknad (YM-plan). Sjølve strategipunktet blir ytterlegare konkretisert i handlingsplan med handlingsprogram. I intervju får vi opplyst at det er gjort ei rekkje tiltak for å minske transportbehovet i fylkeskommunen. Mellom anna gjennom å leggje fylkeskommunale verksemder i nærleiken av kollektivknutepunkt. Det er også jobba for å få på plass vedtak om planar for å byggje ladestasjonar for el-bilar. 2. Møre og Romsdal fylke skal satse på betre kollektiv-, gang og sykkeltrafikk, spesielt i byområda samt overføring av meir godstransport til sjø og jernbane. Administrasjonen rapporterer i saksframlegget til Fylkesutvalet i oktober 2013 at det grunna det omfattande etterslepet på vedlikehald på fylkesvegane, og stadig aukande kostnader til drift av ferjer og bussar, er utfordrande å prioritere midlar til desse satsingane. Investeringsprogrammet knytt til fylkesveg inneheld ei betydeleg satsing på gang- og sykkelvegar, og har auke frå 4 mnok per år, før forvaltningsreforma, til i gjennomsnitt 25 mnok per år etter forvaltningsreforma 8. Vi kan mellom anna lese av saksgangen til Samferdselsutvalet og Fylkesutvalet at fylkeskommunen gjennomfører gang- og sykkelvegprosjekt frå Sve - Helstad - Gjerde Rødset og frå Torsethøgda Kalveneset. Av saksframlegga går det fram at prosjekta vil bli mykje dyrare enn tidligare venta og at administrasjonen si tilråding om å redusere omfanget, samt vegbreidde for Sve-Rødset prosjektet, samt kutte i standard for å redusere totalkostnad for Torsethøgda til Kalveneset vart vedteke av fylkestinget i desember Revisjonen har ikkje sett rapportar som omhandlar overføring av godstransport til sjø og jernbane, men vi har fått opplyst i intervju at det gjerast ein del politisk arbeide for å behalde godstrafikk på Raumabanen. I tillegg er desse omsyna inkludert i Regional Transportplan for Midt-Norge og Regional Transportplan Vestlandet. 7 Regional planstrategi , S Informasjon oppgitt i intervju med tilsette i Samferdsleavdelinga. Side 7 av 27

8 3. Kollektivtransporten i Møre og Romsdal skal energieffektiviserast og skal i størst mogleg grad nytte fornybare energikjelder og gass som drivstoff. I saksframlegget frå administrasjonen til fylkesutvalet i oktober 2013 går det fram at dette er ei målsetting og ein strategi som ikkje er fullført. Ein har vurdert alternative drivstoffkjelder for bussane, men har kome fram til at kostnaden blir uforholdsmessig stor, og at det vil bli utfordrande å få infrastrukturen til å hengje saman i fylket. Fylkeskommunen greier ut om det kan vere mogleg å prøve ut elektroniske båtar, bussar eller bestillingstransport (bil) nokre stader i fylket. Det går ikkje fram av rapporten når dette arbeidet skal vere ferdig. 4. Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein takstpolitikk innan samferdsel som medverkar til best mogleg kapasitetsutnytting. Fylkeskommunen har etter forvaltningsreforma gått over til bruttoanbod med moglegheit til å styre takstpolitikken i sterkare grad enn før. Fylkeskommunen har innført elektronisk billetteringssytem og eit sanntidssystem som vil gjere det enklare å måle kollektivandel og kapasitetsutnytting. 5. Forvaltningsreforma vil leggje til rette for større regionalpolitisk styrt samferdsel. Møre og Romsdal fylke skal i samråd med transportetatane søkje ein heilskapleg verkemiddelbruk for å nå overordna mål for god tilgang og eit trygt og miljøvenleg transportsystem. I følgje saksframlegget til fylkesutvalet i oktober 2013 har forvaltningsreforma ført til både moglegheiter og utfordringar for fylkeskommunen. Administrasjonen melder om at satsinga på drift og vedlikehald av vegnettet og utbygging av gang- og sykkelvegar er auka, men som følgje av omfattande etterslep på vedlikehald og kostnadsauke ved nye anbod på ferjer og bussar, er det utfordrande å sette av nok ressursar til miljøvennlege løysingar. For ytterlegare informasjon om fylkeskommunen sitt samarbeid med andre etatar viser vi til omtalen under problemstilling Klimaomsyn skal leggjast til grunn for fylket sin samferdselspolitikk Administrasjonen rapporterer at dette mellom anna blir gjort gjennom krav i anbod og innkjøp, gjennom regionale planer og handlingsprogram, og i tilbakemeldingar til kommunale planer. Ein gjennomgang av dei ulike handlingsprogramma og planane viser at miljø og klima inngår som eit hovudtema i mange av dei fastsette tiltaka i både handlingsprogram for samferdsel, og dei einskilde transportstrategiane (t.d gang- og sykkelstrategi, kollektivstrategi). Ei intern arbeidsgruppe er sett ned for å arbeide med rullering av energi- og klimaplan. I følgje sakframlegget til miljøutvalet i januar 2013 skal arbeidsgruppa greie ut informasjon om klimagassutslepp, framskrivingar og innsparingspotensial for ei rekkje sektorar, mellom anna samferdsel. I gruppa er det representantar med kompetanse på samferdsel, regional- og næring, utdanning, bygg- og vedlikehald, kulturminner og friluftsliv, i tillegg til at assisterande fylkesrådmann er med. Planprogrammet blei vedteke i april I følgje framdriftsplanen skal den nye energi- og klimaplanen leggjas fram for fylkestinget i april Fylkeskommunen har opplyst at arbeidet er forsinka og skal etter planen vere ferdig hausten Etter ein gjennomgang av saker lagt fram for fylkestinget i 2013 og til no i 2014 kan vi ikkje finne rapportering på klimagassutslepp, framskrivingar eller innsparingspotensiale. Av intervju går det fram at manglande rapportering på klimagassutslepp i hovudsak skyldas at det er vanskeleg å måle, og mangel på tilgjengeleg statistikk. I intervju får vi også opplyst at administrasjonen arbeider med konkrete tiltak som skal gjere det mogleg å måle utslepp på sikt. Side 8 av 27

9 Følgjande tiltak har blitt nemnd: - Erfaringsutveksling om kva type klimaregnskap som er hensiktsmessig - Digitalisering av planteikningar - Innføre elektronisk billettering i kollektivtransporten - ENØK kartlegging - Digitale reiserekningar - Planar om å sette i gang med passasjermålingar - Overgang til hovedkontormodellen for miljøfyrtårn (som vil gje kvalitetssikring av klimarekneskapet til kvar enkelt eining) Fylkeskommunen arrangerte ei to dagers samling i mars 2014 med ulike kommunar, fylkeskommunar, statlege etatar og organisasjonar som fylkesmannen, KS, og SVV, mellom anna for å finne ut kva som er dei beste og mest effektive metodane for å utarbeide klimarekneskap. Fylkeskommunen har valt å ikkje kjøpe inn klimarekneskap frå eksterne konsulentar fordi det ennå ikkje er gode nok tal og statistikkar. I intervju får vi opplyst at når fylkeskommunen får god nok intern oversikt vil dei vurdere om fylkeskommunen kan utføre klimarekneskapet sjølv slik Sør- Trøndelag fylkeskommune har gjort. I tabellen nedafor er det ein oversikt over hovudmålsettingar med tilhøyrande resultatmål og tiltak frå handlingsplanen med handlingsprogram for Revisjonen gir fortløpande kommentarar på kor vidt tiltaka er satt i verk etter planen. Rapporteringa byggjer på informasjon gitt i intervju, saksframlegg for politisk leiing og rapport til BDO i samband med forvaltningsrevisjonsarbeidet. Handlingsprogram for samferdsel pkt. 2.1 Kollektivtransport - Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Mål Tiltak Statusrapport med revisjonen si vurdering Innsatsområde 1: «Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012» Jobbe med posisjon, merkevarestrategi og namneutvikling for å få opp ein marknadsplan for kollektivtilbodet. Informasjonsarbeid: Starte arbeidet med å kjøpe inn informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for buss ferje og hurtigbåt. Betra den trykte haldeplassinformasjonen i Ålesund, Giske og Sula Ny merkevarestrategi for kollektiv i fylket er nesten ferdigutvikla. Denne er planlagt å skulle gjelde for alle nye kontraktar. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Informasjonssystemet for ferje og hurtigbåt er kome på plass. Systemet er også planlagt å skulle være klart for å testast på buss. Det skal gjeres forsøk med enkelte busstrekningar i løpet av Betring av informasjon på haldeplassar er noko forsinka. Tiltak verkar å vere delvis satt i verk etter plan. Side 9 av 27

10 Billettering: Starte nettbutikk for påfylling av reisekort, samt utgreie løysingar for reduksjon av kontantar på buss. Tiltak om nettbutikk for påfylling av reisekort skal lanserast i 2014 og er satt i verk etter plan. Det manglar rapportering på reduksjon av kontantar på buss. Innsatsområde 2: «Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring» Evaluere, og eventuelt vidareføre prøveprosjektet om framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø Utgreie terminal- og haldeplasstruktur og tilbod. (Utarbeide terminal- og haldeplass-strategi) Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Prøveprosjektet er evaluert og foreslått vidareført. Prosjektet er dessutan blitt betra gjennom eit samarbeid med Aukra Auto AS, Netbuss Midt-Norge og Molde Taxi AS. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. I følgje saksoversikta frå Samferdselsutvalet blei utvalet orientert om framdriftsplan for strategiarbeidet i mai 2013 og med plan om endeleg vedtak i fylkestinget desember Vi kan frå saksoversikta ikkje sjå at saken er behandla i fylkestinget i slutten av 2013 eller hittil i Fylkeskommunen rapporterer til revisjonane at arbeidet med terminal- og haldeplass-struktur har blitt overført til prosjektet med utarbeiding av terminalstrategi som vil halde fram i Dei rapporterer at det er arbeida intensivt med nye avtalar for terminalar og salskontor i byane, spesielt i Ålesund. Det er samla inn mye grunnlagsmateriale og ein har starta arbeidet med eit dokument. Arbeidet her har i følgje fylkeskommunen sin rapport til revisjonen inngått som ein del av ruteendringsprosessen. Det er ikkje klart om ein har gått gjennom rutestrukturen. Side 10 av 27

11 Innsatsområde 3: «Ekspressruta Volda- Ørsta-Ålesund-Molde- Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta» Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta. I følgje rapport frå administrasjonen til revisjonen er det oppretta ei arbeidsgruppe, men det er uklart i kva grad haldeplassane langs ekspressurta er rusta opp. Revisjonen har ikkje mottatt rapport som viser om rutar er blitt kopla opp mot ekspressruta. Innsatsområde 4: «Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket» Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund. Vidareføre arbeidet med bypakkane i dei tre største byane, mellom anna starte utvikling av kollektivtilbodet og infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering. Tiltaket er, så langt vi kan sjå, ikkje konkretisert. Det er med andre ord vanskeleg å vurdera kva som ligg i å «vidareutvikle busstilbodet» og difor vanskeleg å vurdere måloppnåing på dette tiltaket. Vi ser berre indirekte rapportering gjennom at bypakkearbeidet i perioden har dreia seg kring kollektivplanar i dei ulike byane. Sjølve innsatsområdet er konkret og målbart, men ut frå rapporteringa som revisjonen har hatt tilgjengeleg har vi ikkje sett anslag på om den samla kollektivandelen har auka, minka eller haldt seg stabil i Vi har kun fått opplyst at det har vore ei nedgang i passasjertal på TIMEkspressen frå Det vert rapportert om arbeid med reguleringsplanar, sykkelplanar og kollektivplaner men dette er ikkje spesifisert vidare. Det er satt av 15 mill. kroner til planlegging i bypakkearbeidet. Alt arbeidet er på planstadiet, og skal gje grunnlag for bompengesøknadane for bypakkane. Tiltak verkar berre delvis å vere satt i verk etter plan. Side 11 av 27

12 Innsatsområde 5: «Nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggjast ned eller gjerast om til bestillingstransportar» Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter i Molde by og resten av Romsdal, Søndre Sunnmøre og delar av Nordmøre. Opprette nye og/eller erstatte bussruter med bestillingstransport på enkelte strekningar. Fylkeskommunen rapporterer at dei har fått på plass kontraktar i Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla (anbodspakke 2). Det er også sett ut anbod på rutepakkar i Molde og Gjemnes. I tillegg er det arbeida med fleire anbodspakkar etter ein korrigert framdriftsplan. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Vi merker oss at Samferdselsutvalet bad om at administrasjonen startar opp arbeidet med redusert volum på TIMEkspress og innstilling av trafikksvake avgangar i Fjord 1 Buss Møre AS sitt område. Tiltaka må i følgje protokollen frå Samferdselsutvalet mars 2013 setjast i verk så snart som råd er. Av rapporteringa som revisjonen har mottatt er tiltak berre delvis satt i verk etter plan. Det rapporterast ikkje om nedlagte bussruter, berre vidareføring av gamle ordningar. Prosjektet med bestillingsrutar i Herøy og Halsa er vidareført. I høyringsrunden kjem det fram at eit prosjekt om utvikling av bestillingstransportar i Møre og Romsdal er starta opp. Det er også sett nærmare på ei Flexbuss-løysing som er i bruk i Østfold. Handlingsprogram for samferdsel, Ferjetrafikk - Resultatmål 2: «Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar.» Mål Tiltak Statusrapport med revisjonen si vurdering Innsatsområde 1: «Eit balansert og miljøtilpassa ferjetilbod som heile tida er på høgd med utviklinga i trafikken» Starte arbeidet med å utarbeide ny ferjestrategi i samarbeid med dei andre store ferjefylka Fylkeskommunen deltek i eit nasjonalt samarbeid for å mellom anna opprette kontraktsmalar. Det er også arbeida for å få eit meir heilskapleg rutetilbod på tvers av transportmidlane. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Side 12 av 27

13 Innsatsområde 2: «Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet» Innsatsområde 3: «Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper» Innsatsområde 4: «Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene, slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet.» Lyse ut tre anbodspakker. Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Tydelegare kontraktsoppfølging for å tryggje kvaliteten på tilbodet Lansere ein app med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar. Starte arbeidet med å få opp informasjonsskjermar på ferjekaiene. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak tiltak under resultatmål 1 under Kollektivtransport.) Mindre utbetringar på ferjekaiene Sæbø, Koparnes, Lauvstad, Årvik, Magerholm og Sykkylven. Fylkeskommunen rapporterer at dei har lyst ut anbodspakkar for Sølsnes, Åfarnes og Nye ytre Sunnmøre. Tiltaka verkar å vere satt i verk etter plan. Arbeidet inngår i den årlege ruteendringsprosessen. Det er etablert eit særprosjekt som skal sjå på tilbodet på tvers av transportmiddel i fleire område. Arbeidet med tiltak er sett i gang, men ikkje implementert. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Det er innført elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøy. Fylkeskommunen deltek også i nasjonalt samarbeid for å opprette kontraktsmalar. Tiltak verkar å vere satt i verk etter planen. App er ferdig utvikla for fleire plattformer. Løysing for 30 infoskjermar på ferjekaiene er valt. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Nettbutikk for påfylling av reisekort skal lanserast i Tiltaket vil vere satt i verk i løpet av I investeringsprogram for fylkesvegar går det fram at fylkeskommunen har satt av 93 mill. kroner til mindre utbetringar av ferjekaier. Fylkeskommunen rapporterer til revisjonen at fire ferjekaier er utbedra, og at ei er under bygging. Det er også satt på plass nye krav til anbodspakkane. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Side 13 av 27

14 Handlingsprogram for samferdsel, Transportsystemet - Resultatmål 3: «Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasé for framtidig lyntog gjennom Gudbrandsdalen.» Mål Tiltak Statusrapport med revisjonens vurdering Innsatsområde 1: «Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, overgangs- og knutepunkt som fungerer godt, stor grad av trafikktryggleik, som reduserer transportbehovet.» Innsatsområde 2: «Samanhengande gangog sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet.» Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen kring skular, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med utgreiing om terminalar og haldeplassar. I rapport til revisjonen meldast det om godt samarbeid med både SVV og NSB. Det er også lagt vekt på å inkludere ENØK-tiltak i investeringsprosjekter som ein del av prosjektkostnadane. Fylkeskommunen rapporterer om at det er gjort mykje arbeid med arealplanlegging gjennom bypakka. Fylkeskommunen deltek også aktivt i anbodsprosessar for driftskontraktar av fylkesveger og jobbar aktivt med miljøomsyn i kommunenes arealplanar. Innsatsområdet er veldig omfattande og dekkjer eit vidt spekter av område. Det er vanskeleg å avgjere om tiltak er satt i verk etter plan. Det rapporterast om fire ferdigstilte gang- og sykkelvegar, med ytterligare ni under arbeid og prosjektering. Her nemnes det også i intervju at det er eit samarbeid med folkehelseavdelingane i kommunane for å få innbyggjarar til å ta i bruk gang- og sykkelvegnett. Det er i programområdet gang- og sykkelvegar teke omsyn til at skulevegar er prioritert ut frå avstand til skule, vegbreidde, trafikksituasjon og kor stor trafikkmengda er på staden. Utgreiingsarbeid om terminalar og haldeplassar har kome i gang, og vil bli vidareført i 2014 med ny organisering. Tiltak verker å vere delvis satt i verk etter plan, men det finst ikkje per i dag ei fullstendig oversikt over sykkelvegutbygginga dei siste 10 åra. Side 14 av 27

15 I årsrapport 2013 går det fram at internasjonale prosjekt har vore eit særskilt viktig fokusområde i Mot slutten av året vart det innvilga støtte frå EU og Enova til prosjektet BEAST, der Møre og Romsdal fylkeskommune saman med partnarar frå åtte andre europeiske land skal bidra til gjennomføring av regionale og lokale klima- og energiplanar. I dette prosjektet skal fylkeskommunen ha særskilt ansvar for at prosjektpartnarane i samarbeid finn gode sett å gjennomføre miljøvennlege samferdselsprosjekt. Overbyggande for prosjektet er betre klimaplanlegging, og innspel frå samarbeidet blir brukt i den pågåande revideringa av regional delplan for energi og klima i Møre og Romsdal. 2.3 Vurdering Problemstilling 1 Er klima- og miljøtiltak satt i verk etter planen Klima- og miljøarbeid skal vere eit høgt prioritert område innanfor alle planar og tiltak som gjerast innanfor samferdselssektoren. Det er difor positivt at miljø og klima inngår som eit hovudtema i mange av dei fastsette tiltaka i både handlingsprogram for samferdsel, og dei ulike transportstrategiane. Fylkeskommunen har som målsetting å redusere klimagassutsleppet med 10 % innan 2020 jamført med utsleppa i Men det finns per i dag ikkje noko spesifikk måling/ anslag på reduksjon i klimautslepp. Det er difor vanskeleg å seie noko om korleis fylkeskommunen ligg an på målsettinga om utsleppsreduksjon innan Grøn Gul Om fylkeskommunen ynskjer å oppretthalde målsettinga ser revisjonen det som viktig at den nye regionale energi og klimaplana omtalar korleis fylkeskommunen vil følgje opp og måle klimagassutsleppa i framtida. Revisjonen legg merke til at ingen av de seks strategimåla i regional energi- og klimaplan er ført opp under lista over gjennomførde tiltak i rapporteringa til fylkesutvalet. Det er likevel positivt at fylkeskommunen er i gang med ny plan og har gjort ei eiga vurdering av måloppnåing i samband med det. Revisjonen legg vekt på at fylkeskommunen gjer ein rekkje miljø- og klimatiltak på samferdselsområdet og har inga merknader til desse tiltaka. Rapporteringa på måloppnåing er likevel ikkje alltid konkret nok til at vi kan vurdere om tiltaka er gjennomført etter plan eller effekten av tiltaka. Innan kollektivtransport er målsettinga å auke kollektivandelen og gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt. Fylkeskommunen har satt i verk tiltak som bør imøtekomme desse målsettingane, mellom anna med elektronisk billettering og informasjonssystem for ferje og hurtigbåt som dei viktigaste tiltaka. Revisjonen saknar informasjon om den samla kollektivandelen faktisk har auka i perioden og kva for oppleving dei reisande har av kollektivtilbodet. Gul Innan ferjetrafikk verker fylkeskommunen å ha gjennomført tiltak etter plan. Fylkeskommunen har satt seg som mål om å ha eit miljøtilpassa ferjetilbod. Revisjonen meiner at fylkeskommunen ikkje godt nok har spesifisert kva som legg i «miljøtilpassa ferjetilbod». Det er positivt at fylkeskommunen sett miljøkrav i anbodsprosessane. Side 15 av 27

16 Innan transportsystemet sett fylkeskommunen som mål å gjennomføre investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar. Det er positivt at fylkeskommunen har inkludert miljø- og klimatiltak i investeringsprosjekter og driftskontraktar. Samstundes vektlegg revisjonen at fylkeskommunen har investert i gang- og sykkelvegnett. Vi saknar også her ein betre oversikt over status og effekt av tiltaka. Er det auke i tal på syklistar, kor mange kilometer meir sykkelveg er bygga osv. 2.4 Konklusjon Fylkeskommunen har lukkast i å gjere miljø- og klimatiltak til eit prioritert område i både planar og tiltak i samferdselssektoren. Dei tiltaka som er spesifikke og konkrete, verker det som fylkeskommunen har gjennomført etter plan. Revisjonen ser at det framleis står att eit arbeid på å måle effektar av dei tiltaka, som mellom anna er retta mot reduksjon av klimagassutslepp. Side 16 av 27

17 3 Fylkeskommunens samhandling med relevante aktørar Problemstilling 2 Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? 3.1 Revisjonskriterier Gjennom forvaltningsreforma fekk fylkeskommunane større ansvar og handlingsrom, mellom anna til å prioritere mellom ulike fylkeskommunale ansvarsområder. Endringane førte også til endringar i statsbudsjettet for offentlig veg. Midlar som tidlegere vart løyva til andre riksveger ble fjerna som øyremerka midlar og innarbeidas no i rammetilskotet til fylkeskommunane. Då ansvaret for landtransport er delt mellom dei ulike forvaltningsnivåa, er det naudsynt med samordning og koordinering på tvers av forvaltningsnivåa. 3.2 Faktautgreiing Fylkeskommunen har gjort greie for dei samarbeidsrelasjonane som nyttast. Desse kan delast inn i formelt og uformelt samarbeid. Dei formelle samarbeidsrelasjonane er etablert som ein del av den offentlige forvaltninga, både på administrativt og politisk nivå. Samarbeidet består i hovudsak av planarbeid, deltaking i utviklingsprosjekt, nettverk og samarbeidsorganisasjonar og påverknadsarbeid. Nedanfor gjer vi greie for både formelle og uformelle samarbeidsrelasjonar. Vi får opplyst at det føregår utstrakt samarbeid med kommunane i fylket. Det lokale planarbeidet gjennomførast i samarbeid med kvar enkelt kommune for å få innspel og informasjon på behova og prioriteringane av vedlikehald av vegar, gangstiar/bruer og kollektivtrafikk. Det er oppretta kommunale samarbeidsgrupper innanfor fylket, regionale grupper og samarbeid gjennom bypakkearbeid. Bybakkearbeidet gjeld byane Molde, Kristiansund og Ålesund. I tillegg arrangerer fylkeskommunen regionale møter med kommunane kvar haust. Hensikta med desse møta er å få innspel frå kommunane på ferjedrift, infrastruktur og kollektivtransport. I intervjua vert det opplyst at det er ein god struktur på desse arrangementa. Kvart arrangement har ulike tema der Fylkeskommunen også har individuelle møte med kommunane. Dette opplevas som ei nyttig måte å kome i dialog med kommunane på. Fylkeskommunen har også formelle samarbeidsgrupper med tilgrensande fylker (Sogn og Fjordane, Oppland, Sør- og Nord-Trøndelag Vestlandsrådet, Samarbeidsforum Midt-Norge, Grønn fjordgruppa). Det er utarbeida ein regional transportplan saman med Trøndelagsfylka og ei transportplan for Vestlandet saman med Vestlandsfylka. Fylkeskommunen deltek også i fylkeskommunalt klimanettverk. På statleg nivå har fylkeskommunen i følgje dei fleste informantane eit tett og godt samarbeid med fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen samferdselsavdeling, men dei er involvert i arealplanleggingsarbeidet, både når det gjeld miljø og beredskap. Mykje av dette samarbeidet er knytt til plan- og analyseavdelinga i Fylkeskommunen. Fylkesmannen følgjer også opp regionale planar, mellom anna strukturplanen. Fylkesmannen har stor innverknad på bruk av areal ved regulering av for eksempel bygging av vegar, gang og sykkelstiar, ferjekaier. Eit døme på godt samarbeid vert opplyst å vere arbeidet med klimatilpasning, som på samferdselsområdet mellom anna påverkar vegplanlegging og planlegging av kaier. Leiinga i fylket gav innspel til at dette arbeidet kunne vært betre organisert. Det er oppgitt at ansvarsfordelinga mellom fylkeskommunen og fylkesmannen ikkje er heilt klarlagt og at samferdselsavdelinga manglar eit systematisert og formalisert samarbeid med fylkesmannen. Side 17 av 27

18 Fylkeskommunen arbeider saman med SVV i planarbeidet. Dei har óg eit strategisk- og driftsmessig samarbeid med SVV på vei og ferje. Det jobbes med å betre samarbeidet med SVV gjennom eit OUprosjekt på Samferdselsavdelinga. I planarbeidet forgår samarbeidet på ulike nivå, frå strategisk planarbeid til realisering og prioritering av konkrete prosjekt. På operativt nivå møtes partane anna kvar uke. Dei fleste personene vi har intervjua opplyser at samarbeidet fungerer godt, men det har også kome fram opplysningar om at samarbeidet og ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og SVV ikkje har kome heilt på plass. Blant anna blei det nemnt at det med forvaltningsreforma oppstår dobbeltarbeid ved at fylkeskommunen må bemanne opp med bestiller-kompetanse for å kunne høva seg til bestillingar og oppfølging av SVV. Fylkeskommunen har ca to til tre årsverk som jobber med bestillingar til SVV. Dette er kompetanse som allereie er til stades hos SVV. I høyringsrunden kjem det fram at ikkje alle deler oppfatninga om at samarbeidet ikkje er heilt på plass. Fylkeskommunen har for tida eit samarbeid om eit Transnovaprosjekt med Vegdirektoratet og ein rekkje andre fylkeskommunar. Prosjektet omhandlar ferjestrekningar med fokus på drivstoff. Sogn og Fjordane fylkeskommune er prosjektleiar. Fylkeskommunen har kontakt med Avinor mellom anna i arbeidet med å sikre gode kollektivløysingar mot flyplassane. Arbeidet med nasjonal transportplan går gjennom tilbakemelding under høyringsrunde til Samferdselsdepartementet. I dette arbeidet utarbeider Fylkeskommunen fråsegn både i eigen regi og gjennom deltaking i kollektivforeininga som inngir ei felles fråsegn med tilbakemelding til departementet. Det same skjer gjennom Samferdselssjefskollegiet. Det føregår også samarbeid gjennom deltaking i råd/grupperinger i Samferdselssjefskollegiet, Kollektivforeningen, Nordisk Transportpolitisk Nettverk, Arealklim (Vestlandsforskning), Fylkeskommunalt Klimanettverk. Vidare opplysast det om samarbeid med prosjektgrupper som utviklingsprosjektet Ferjefri E39 9, Jernbaneforum og EU-program. I arbeidet med den nye senterstrukturplanen er det satt saman ei tverrsektoriell arbeidsgruppe med representantar frå ulike organisasjonar, næringsliv, statlege etatar og ulike einingar i fylkeskommunen. Fylkeskommunen deltek også i EU-prosjekt som prosjekt CPMR 10 og Nordsjøkommisjonen. I tillegg til dei formelle samarbeidsrelasjonane har fylkeskommunen og uformell kontakt med privat næringsliv, kommunane og deltaking i nettverksgrupper. Mellom anna får vi opplyst i intervju at politisk og administrativ leiing utfører ein del arbeid for å påverke avgjerder for å bedra rammevillkåra for fylket. Dette gjeld særskild for jernbanesatsing der Fylkeskommunen arbeider for å styrke strekninga Trondheim-Oslo gjennom Gudbrandsdalen. Det er kartlagt ei rekkje samarbeidspartnarar. Ingen av intervjuobjekta nemner at dei saknar samarbeid på særskilde område. Samarbeidet med dei ulike aktørane nemnt ovanfor er relatert til ulike oppgåver fylkeskommunen utfører. Dette er oppgåver som følgjer: 9 Prosjektet gjeld for E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Arbeidet blir leia av ei styringsgruppe. Fylkesordførarar frå seks fylker, regionvegsjefane i vest, sør og midt og direktørane for Trafikktryggleik, miljø og teknologiavdelinga (TMT) og Veg- og transportavdelinga i Statens vegvesen. 10 Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe Side 18 av 27

19 3.3 Vurdering Problemstilling 2 Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? Fylkeskommunen har ei rekkje samarbeidsrelasjonar som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande og som informantane opplever å vere dekkjande. Det verker som dei tilsette i fylkeskommunen har adekvat samarbeid med relevante partnarar, og deltek på dei arenaene som er naudsynte for å utføre arbeidsoppgåvene sine. Samarbeidet med kommunane verker å vere tilfredsstillande. Revisjonen vektlegg at fylkeskommunen har etablert faste møtepunkter i tillegg til å ha kontakt av meir uformell art. Det er vidare positivt at fylkeskommunen gjer planarbeid i samarbeid med kommunane og at fylkeskommunen går i gjennom og vurderer alle planane til kommunane. Det verkar også i dette arbeidet å vere eit etablert samarbeid på fleire nivå med kommunane opp mot ulike problemstillingar, tiltak og prosjekt. Det er positivt at det føregår planarbeid med tilgrensande fylker og at det er etablert ei regional transportplan saman med Trøndelagsfylka og ei transportplan for Vestlandet saman med Vestlandsfylka. Det at Samferdselsavdelinga samarbeider operativt med fleire ulike organisasjonar, for eksempel Avinor, kan medverke til økt kompetanse og innverknad på overordna retningslinjer, planer og budsjett som dannar rammevillkåra for fylkeskommunen sitt arbeid og tiltaksmoglegheiter. Samarbeidet omkring innspel til nasjonal transportplan verkar å fungere godt mellom fylkeskommunen og Samferdselsdepartement. Det er også positivt at det skjer eit samarbeid om dette arbeidet på fleire organisatoriske plan og med fleire aktørar. Grøn Grøn Grøn Grøn Fylkeskommunane deltek i fleire utviklingsprosjekt der målet er å bedra rammevillkåra for fylket på ulike vis. Fleire nivå i fylkesadministrasjonen deltek i dette arbeidet med ulike oppgåver. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen skjer på fleire nivå i fylket. Fylkeskommunen verker å ha eit godt samarbeid med fylkesmannen om arbeidet med arealplanlegging og klimatilpasning. Likevel har det kome innspel på at dette samarbeidet kunne vore betre organisert og formalisert. Revisjonen kan likevel ikkje på dette grunnlag konkludere eintydig med at samarbeidet ikkje er tilfredsstellande. SVV er ein svært relevant aktør for fylkeskommunen å samarbeide med på samferdselsområdet. Det er difor positivt at det er etablert eit formelt samarbeid med denne verksemda. Revisjonen legg også vekt på at det føregår faste møter med SVV. Vi ser samstundes at forvaltningsreforma kan ha ført til noe uklar ansvarsfordeling mellom partane. Revisjonen oppfattar at det er usemje i fylkeskommunen når det gjeld dette punktet. Gul n.a Side 19 av 27

20 3.4 Konklusjon Fylkeskommunen har ei rekkje samarbeidsrelasjonar som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande og som informantane opplever å vere dekkjande. Det er samarbeid på fleire nivå med ulike oppgåvemål. Fylkeskommunen verker i hovudsak å ha etablert gode samarbeidsrelasjonar med kommunane i fylket, tilgrensande fylker og ulike organisasjonar. Det er trekt fram to samarbeidsrelasjonar som kan betrast gjennom tydelegare arbeidsfordeling mellom partane. Dette gjeld for samarbeidet med SVV og Fylkesmannen. Side 20 av 27

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur - Samferdselsavdelinga Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur November Samferdselskonferanse Oktober Oktober 3. Tertial rapport Desember Vedtak Økonomiplan og budsjett Januar Tildelingsbrev frå MRFK

Detaljer

MRFK sitt plansystem, mål og utfordringar Handlingsprogram NTP verknader

MRFK sitt plansystem, mål og utfordringar Handlingsprogram NTP verknader MRFK sitt plansystem, mål og utfordringar Handlingsprogram NTP verknader Regionale møte samferdsel 2013 Arild Fuglseth Samferdselsjef Krevjande oppgåver og prosjekt Regionale møte 2013 04.11.2013 2 Prognose

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Ole Aasaaren Regionsjef

Ole Aasaaren Regionsjef Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak

Detaljer

Deretter saksbehandling etter saklista av ev. resterande saker m.m.

Deretter saksbehandling etter saklista av ev. resterande saker m.m. Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 21.05.2014 Tid: 10.30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf. 71 25 88 48 eller e-post politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal

SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1 Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan 2013-2016 Pilotfylke Møre og Romsdal 1. Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i 2013 eit tilskot på kroner 100 000

Detaljer

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga 1 Samferdselsavdelinga 8 Ansvaret for kollektivtransporttilbodet i fylket, både på sjø og land inneverande år blir det brukt 350

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

REGIONAL PLANLEGGING. Rev

REGIONAL PLANLEGGING. Rev REGIONAL PLANLEGGING Rev. 03.13. Mål for plan- og analyse avdelinga (PoA) 2 Vi vågar litt meir! VI skal vere: EIN UTVIKLINGSAKTØR EIN TYDELEG MEDSPELAR VI skal gjere Møre og Romsdal til EIT FØREGANGSFYLKE

Detaljer

Regional transportplan Sogn og Fjordane

Regional transportplan Sogn og Fjordane Regional transportplan Sogn og Fjordane 2014-2023 Folkemøte Balestrand, Kviknes hotell 16.1.2013 Regional transportplan for Sogn og Fjordane Bakgrunn: Ny plan- og bygningslov 2010. Regional planstrategi:

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet:

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet: Saksutredning: REISELIVSSTRATEGI FOR VESTLANDET 2013-2020 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Vestlandsrådet har utarbeidd og vedteke ein felles reiselivsstrategi for Vestlandet. Bakgrunnen var

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan

Detaljer

Kostnader for bussar i kø i Bergensområdet

Kostnader for bussar i kø i Bergensområdet SKYSS Arkivnr: 2014/278-34 Saksbehandlar: Gudrun Einbu Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 06.09.2016 Fylkesutvalet 21.09.2016 Fylkestinget 04.10.2016 Kostnader for

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan Framlegg til arbeidsprogram 10.10.2016 1. Innleiing I planstrategi for Fjell kommune for perioden 2016-2019, blir det peika på at klimaendringane førar til

Detaljer

Oppstart av arbeidet med satsingsområde samferdsel i ny Fylkesplan

Oppstart av arbeidet med satsingsområde samferdsel i ny Fylkesplan saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 11.01.2012 1995/2012 Gry Halvorsen, Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2011 Oppstart av arbeidet med satsingsområde samferdsel

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/11270-1 Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Klimaplan for Hordaland 2014-2030. Høyringsutkast Samandrag Klimaplan

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

Etne kommune SAKSUTGREIING

Etne kommune SAKSUTGREIING Utval Formannskap Etne kommune SAKSUTGREIING HORDALANDTYLKES KOMMUNE Arkivnr, S- To? 3 O NOV. 2006 Møtedato Saksh. 21.11.2006 09j0a?6ff. ELS Saksh.m*. Sakshandsamar: Elisabeth Silde Arkiv: N-700 Arkivsaknr:

Detaljer

Utfordringar på fylkesvegnettet

Utfordringar på fylkesvegnettet -Ein tydeleg medspelar Utfordringar på fylkesvegnettet ass. fylkesrådmann Willy J. Loftheim Plassering i Norge Norge Møre og Romsdal Plassering Km veg 46 727 km 3 240 km 3 Tunnelar 500 km 83 3 Kaier o.l.

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Fylkeskommunen som vegeigar

Fylkeskommunen som vegeigar Fylkeskommunen som vegeigar Arild Fuglseth Samferdselssjef Møre og Romsdal fylke Samspleis konferansen 13.01.2010 Ein lenge ønska transportetat Forvaltningsreforma gir oss moglegheit til å etablere den

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt Sakshandsamar, direktetelefon Kristin B. Vindvad, 35 58 61 31 Vår dato 11.07.2016 Dykkar dato 13.06.2016 Vår ref. 2016/3152 Dykkar ref. Vinje kommune Vinjevegen 192 3890 VINJE Planstrategi for Vinje kommune

Detaljer

Møre og Romsdal pilotfylke for universell utforming Presentasjon for SAMU 2. desember 2014

Møre og Romsdal pilotfylke for universell utforming Presentasjon for SAMU 2. desember 2014 Møre og Romsdal pilotfylke for universell utforming 2010-2012 Presentasjon for SAMU 2. desember 2014 Innhald Bakgrunn Forankring Organisering Nasjonale hovudmål for pilotprosjektet Regionale mål for pilotprosjektet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2018-2029 Planprogram - Høyringsutgåve INNLEIING Bakgrunn for revisjon av planen Klepp kommune skal i tråd med planstrategien 2016-2019 revidera kommunedelplanen for

Detaljer

Behandling i Samferdselsutvalet Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring.

Behandling i Samferdselsutvalet Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring. Behandling i Samferdselsutvalet - 04.03.2015 Det legges fram vedtak med 3 nye pkt. ang. etterslep, ferje og rassikring. Fylkesrådmannen legg saka fram med slikt forslag til nytt vedtak: Møre og Romsdal

Detaljer

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi. Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Høyring - Rapport om overføring av ansvar for kjøp av innanlandske flyruter til nye folkevalde regionar

Høyring - Rapport om overføring av ansvar for kjøp av innanlandske flyruter til nye folkevalde regionar saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 06.10.2016 105126/2016 Olav Arne Vatne Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 26.10.2016 Fylkesutvalet 31.10.2016 Høyring - Rapport om overføring av ansvar

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2017 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

SØKNADER FRÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE OM STATLEGE TILSKOTSMIDLAR FOR 2013 FOR AUKA TILGJENGE TIL KOLLEKTIVTRANSPORTEN

SØKNADER FRÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE OM STATLEGE TILSKOTSMIDLAR FOR 2013 FOR AUKA TILGJENGE TIL KOLLEKTIVTRANSPORTEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201202536-1 Arkivnr. 146 Saksh. Grude, Nils Egil Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.04.2012 25.04.2012-26.04.2012 SØKNADER FRÅ HORDALAND

Detaljer

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N - 101 16/153 Saksnr Utval Type Dato 040/16 Hovudutval teknisk/næring PS 05.09.2016 031/16 Hovudutval oppvekst/kultur PS 05.09.2016 099/16 Formannskapet

Detaljer

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi Målselv mulighetslandet Kommunal planstrategi 2012-2015 Vedtatt KSsak 77/2012, den 20.09.2012 Innledning Kommunal planstrategien er verken ein plan eller ein strategi, men eit verktøy for å vurdere kommunen

Detaljer

ETAT FOR LOKAL UTVIKLING. Utforming av kommuneplan

ETAT FOR LOKAL UTVIKLING. Utforming av kommuneplan Utforming av kommuneplan Plansamling 09.12.2014 Klepp sin kommuneplan 2014 25 blei vedteken i kommunestyret 17. november 2014. Planen består av: ETAT FOR LOKAL UTVIKLING Og dessutan av: ETAT FOR LOKAL

Detaljer

1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar.

1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar. 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar. Møre og Romsdal blei i 2009 peikt ut som pilotfylke for universell utforming og er i dag eit av 13 pilotfylke som er med i tiltaket.

Detaljer

Som figuren over viser, er Møre og Romsdal det største ferjefylket både målt i talet på passasjerar og kjøretøy.

Som figuren over viser, er Møre og Romsdal det største ferjefylket både målt i talet på passasjerar og kjøretøy. notat Frå: Samferdselssjefen Dato: Mars 2014 Til: Samferdselsutvalet Ref: Bestilling: Status og utfordringar knytt til ferje i Møre og Romsdal Status og utfordringar knytt til ferje i Møre og Romsdal Møre

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR BREIBAND 2016-2028 Vedteke: Saks nr: Dato: 04.06.2015 Innhold 1 Innleiing... 2 2 Bakgrunn for planarbeidet... 2 2.1 Krav til planlegging av tenesteområdet... 2 3 Mål

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Sak 63/15 Arkivsak nr: 14/445 Arkiv: Sakshandsamar: Ingunn Stette Sak nr Utval Møtedato 105/15 Formannskapet 01.09.2015 63/15 Kommunestyret 22.09.2015 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Justert som følgje av vedtak i fylkestinget i sak T-88/02 og T-8/03. INNLEIING Etter vedtak i fylkestinget i sak T-38/90 har fylkeskommunen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKTRYGGING HERØY KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKTRYGGING HERØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKTRYGGING HERØY KOMMUNE 2013-2016 PLANPROGRAM Planprogram, sist revidert 24.5.2012 1. Planprogram I samsvar med plan- og bygningslova 5-1 skal dette planprogrammet vere eit verkty

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND

INTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Internasjonalt arbeid Arkivsak 200809950-1 Arkivnr. 058 Saksh. Astrup, Ingebjørg Lillefjære-Tertnæs, Charlotte Torgersen, Matti Roksvåg, Berit Titlestad, Tor Saksgang Kultur- og

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdselsavdelinga har ansvaret for: Nærare 3000 km fylkesveg (drift, vedlikehald, investeringar) Kollektivtilbod (strategiske val, planlegge rutetilbod

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken av fylkestinget 18. oktober 2016 i FT-sak 41/16 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko-

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Jølster kommune Saksutgreiing

Jølster kommune Saksutgreiing Jølster kommune Saksutgreiing SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Utval for Plan og Utvikling 13.06.2012 032/12 TOF Kommunestyret 19.06.2012 050/12 TOF Sakshandsamar: Thor Ove

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Sak 58/16 Arkivsak nr: 16/488 Arkiv: Sakshandsamar: Ingunn Stette Sak nr Utval Møtedato 60/16 Formannskapet 04.05.2016 58/16 Kommunestyret 24.05.2016 KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane. Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga

Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane. Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga Dagens organisering ferje Gjennom sams vegadministrasjon brukar Sogn og Fjordane

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201204259-1 Arkivnr. 810 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 06.06.2012 21.06.2012 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Styringsgruppa Utviklingsplan HMR HF

Styringsgruppa Utviklingsplan HMR HF Styringsgruppa Utviklingsplan HMR HF Saksframlegg Foretaks- og klinikkinterne utviklingsområder Saksnr Utvalsnamn Møtedato 03/2017 Styringsgruppa utviklingsplan HMR 2. mai 2017 Forslag til vedtak 1. Styringsgruppa

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator

Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/13 Overordna samhandlingsutval

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato 22.06.2016 Kl. 11:30 12:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling (Sp) Åshild Kjelsnes (Ap) Sigurd Reksnes (Sp) Aleksander

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Omklassifisering av fylkesveg til riksveg

Omklassifisering av fylkesveg til riksveg SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11976-38 Saksbehandlar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 11.11.2015 Fylkesutvalet 03.12.2015 Omklassifisering

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200908102-9 Arkivnr. 816 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 07.09.2011 22.09.2011 OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer