Forvaltningsrevisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Klima- og miljøsatsing SAK nr. 2013/76 Oslo, mai 2014 Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar, og dekkjer berre dei føremål som er avtalt med denne. All anna bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivaren si eiga rekning og risiko. BDO vil ikkje kunne gjerst ansvarleg overfor ein tredjepart.

2 Innhaldsliste SAMANDRAG INNLEIING KORT OM KLIMA- OG MILJØARBEIDET I FYLKET METODE GENERELT OM REVISJONSKRITERIER FYLKESKOMMUNENS KLIMA- OG MILJØTILTAK REVISJONSKRITERIER FAKTAUTGREIING VURDERING KONKLUSJON FYLKESKOMMUNENS SAMHANDLING MED RELEVANTE AKTØRAR REVISJONSKRITERIER FAKTAUTGREIING VURDERING KONKLUSJON FYLKESKOMMUNENS STYRINGSSYSTEM FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅING REVISJONSKRITERIER FAKTAUTGREIING VURDERING KONKLUSJON HØYRINGSFRÅSEGN REFERANSELISTE Side 2 av 27

3 Samandrag Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok regional energi- og klimaplan i Hovudformålet med planen er å redusere utslepp av klimagassar. Planen synleggjer mange ulike områder som krev tiltak og oppfølging, både når det gjeld fylkeskommunen si eiga verksemd og i forhold til eksterne aktørar. Revisjonen har gått gjennom kva fylkeskommunen har gjort for å følgje opp planen på samferdselsområdet. Som hovudkonklusjon finn revisjonen at miljø og klima verker å vere eit høgt prioritert innanfor samferdselsområdet. Fylkeskommunen har langt på veg lukkast med å inkludere miljø- og klimaomsyn i samferdselsarbeidet sitt. Det er positivt at fylkeskommunen har satt seg ambisiøse mål, og at dei har satt i gang ei rekkje tiltak som er klima- og miljøretta. Dei har òg etablert samarbeidsrelasjonar med relevante aktørar på området, som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande. Fylkeskommunen har eit omfattande, men oversikteleg planverk med brei involvering i utforminga og godt samsvar mellom mål og resultatkrav. Dette styrkjer moglegheita for at klimatenkinga implementeras på alle nivå i fylket si verksemd. Det er vanskeleg å dømme om hovudmålet om utsleppsreduksjon og dei tilhørande strategiske måla i regional energi- og klimaplan er nådde på grunn av den generelle utforminga deira. Sjølv om det er satt i verk ei rekkje tiltak i tråd med handlingsprogrammet for 2013 viser det seg at det ikkje alltid finst tilstrekkelege måleverktøy eller oversikt over status og effekt av desse tiltaka. Dette er ei svært krevjande side ved miljø- og klimaarbeidet og revisjonen har forståing for at dette ikkje i tilstrekkeleg grad er etablert. Vi vil likevel oppmode om å sette inn konkrete og målbare tiltak som gjer det mogleg til dømes å berekne CO 2 -utslepp i framtida. Dette bør vere ein sentral del av arbeidet med den nye regionale energi- og klimaplanen som fylkeskommunen for tida arbeider med. Side 3 av 27

4 1. Innleiing Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal har engasjert BDO AS (BDO) til å gjere ein forvaltningsrevisjon av klima- og miljøsatsinga i fylkeskommunen. Føremålet er å få innsikt i kva Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort for å følgje opp den regionale energi- og klimaplanen (2009) på samferdselsområdet. Prosjektet inneberer etterlevingsrevisjon av at tiltak er sette i verk etter planen, kva fylkeskommunen gjer for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, og kor vidt fylkeskommunen har eit hensiktsmessig system for å vurdere måloppnåing i regional energi- og klimaplan. I høve til standarden for forvaltningsrevisjon skal prosjektet konkludere opp mot problemstillingane. Kontrollutvalet har vedtatt følgjande problemstillingar 1 : Tabell 1 Kontrollutvalets vedtekne problemstillingar for forvaltningsrevisjonen Problemstillingar Er klima- og miljøtiltak iverksett etter planen? Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? Har fylkeskommunen eit hensiktsmessig system for å vurdere måloppnåing i regional klima- og energiplan? 1.1. Kort om klima- og miljøarbeidet i fylket Per 1. januar 2013 var det om lag innbyggjar i Møre og Romsdal. Folketalet har i løpet av dei siste ti åra vakse med 6,2 prosent. Til samanlikning var veksten i landet på 11 prosent i same periode. Dette tyder at Møre og Romsdal er på 11. plass i fylkesoversikten 2. Folketilveksten er venta å halde seg oppe, og dei neste ti åra er folketalet venta å auke med innbyggjar. I følgje framskrivingane 3 vil aukinga vere på nærmare innbyggjar fram mot I 2012 var det 2,7 prosent meir trafikk i Møre og Romsdal enn i For landet elles økte trafikken med 1,7 prosent. Statistikken viser at fylket heilt frå 2008 har hatt ei større prosentvis auking i trafikken samanlikna med resten av landet. Fylket er eit pendlarfylke, og det er høg utveksling av arbeidskraft kommunane i mellom. Ein av fire sysselsette kryssar minst ei kommunegrense på veg til og frå arbeid. I følgje fylkesstatistikken for 2013 kan fylket delast inn i fire regioner; Eikesundsregionen, Ålesundsregionen, Molderegionen og Kristiansunds regionen. Sidan sentraliseringa av arbeidsplasser er sterkare enn sentraliseringa av busetjing vil truleg mange framleis vere avhengige av å pendle til arbeidsplassen også i framtida. Utviklinga gir ei auking i klimagassutslepp. Kommunane, derunder fylkeskommunane skal gjennom planlegging og anna myndigheits- og verksemdsutøving stimulere og bidra til reduksjon av klimautslepp, samt omlegging til miljøvennlige energiformer. 1 Sak KO-49/13 2 Fylkesstatistikk 2013; s. 8 3 Føresetnadane for denne utviklinga er at den følgjer SSB sitt mellomalternativ (MMMM) som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, middels levealder, middels innanlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring. Side 4 av 27

5 Klimaforliket i 2008 viste eit politisk fleirtal for omfattande klimatiltak innan Det nasjonale målet er ein reduksjon på 30 % med utgangspunkt i eit referansenivå i I følgje Kyotoprotokollen, som setter rammer for utslipp frå norsk territorium, skulle norske utslipp i 2012 berre være 1 % høgare enn i I Noreg har klimautsleppa økt med 8 % ( ). I følgje regional energi- og klimaplan hadde utsleppa av klimagassar i Møre og Romsdal gått opp med over 60 % i perioden 1990 til midten av 2000-talet. (gjelder ikkje HFK, PFK og SF 6 4 ) 5. Vidare sette fylket i 2007 eit mål om å redusere utsleppa frå samferdselssektoren med meir enn 10 % innan 2020 i forhold til utsleppa i Metode Rapporten er bygd opp med faktautgreiing, vurderingar og konklusjon for kvar problemstilling. I knyting til vurderingane har vi nytta symbol som eit visuelt uttrykk for den subjektive oppfatninga av resultatet av gjennomgangen. Symbolbruken og tydinga av denne illustrerast i figur 2. Figur 1 Visualiser Ing av subjektiv oppfatning av kvalitet Symbol Vurdering av kvalitet Kvaliteten må betrast Det analyserte tilhøvet møter ikkje den forventa standarden, eller krava i høve til målekriteria. Kvaliteten bør betrast Det analyserte tilhøvet møter ikkje alle aksepterte standardar eller krav i høve til målekriteria. Kvaliteten er tilfredsstillande Det analyserte tilhøvet møter de fleste aksepterte standardar og krav. Analyser, vurderingar, konklusjonar og forslag til tiltak er basert på innhenta dokumentasjon og intervju med nøkkelpersonar i fylkeskommunen, framsend rapportering frå fylkeskommunen og saksframlegg frå administrasjon til politisk leiing. Alle intervju har, så langt det har vært mogleg, blitt kvalitetssika og godkjent av informantane. Dessutan vert rapporten send til fylkesrådmannen på høyring for kvalitetssikring av faktautgreiinga. Høyringsfråsegna finns på side 26 i rapporten. Dette styrker pålitelegheita til rapporten. Det vil likevel alltid vere ein risiko for at tilhøve som ikkje er omfatta av revisjonen, kunne ha ført til andre vurderingar og konklusjonar. Arbeidet vårt er gjennomført innanfor ei avgrensa tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheta av analysane som er gjort må sjåast i lys av dette. Vi kan ikkje gå gode for at alle relevante forhold er avdekkja eller analysert. 1.3 Generelt om revisjonskriterier Revisjonskriterier er ei samlenemning på dei normene og standardane som er relevante på området for den aktuelle forvaltningsrevisjonen. Funksjonen til revisjonskriteria er å gi det normative grunnlaget for analysen av avvik og svakheiter. Følgjande revisjonskriterier er knytt til problemstillingane: - Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk - Nasjonal transportplan Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane - Lov Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Fylkeskommunens plandokument 4 Hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK), svovelheksafluorid (SF 6 ) 5 Regional energi- og klimaplan, pkt 2.3. Side 5 av 27

6 2. Fylkeskommunens klima- og miljøtiltak Problemstilling 1 Er klima- og miljøtiltak iverksett etter planen? 2.1. Revisjonskriterier Fylkeskommunane skal gjennom planlegging og anna myndigheits- og verksemdsutøving stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslepp, samt auka miljøvennleg energiomlegging. Som det går frem av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, har kommunane og fylkeskommunane ulike roller og sit på ulike verkemiddel i sektorar som er ansvarlege for store klimagassutslepp i Noreg. Fylkeskommunane er både politiske og kommersielle aktørar, tenesteytarar, myndigheitsutøvarar, innkjøparar og jordeigarar, og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkninga. Fylkeskommunane kan difor bidra til å redusere Noregs utslipp av klimagassar, og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. I Møre og Romsdal fylkeskommunes fylkesplan er miljø og klima definert som eit av seks gjennomgåande perspektiv med følgjande resultatmål: «Å legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak». I tillegg til dette er samferdsel definert i fylkesplanen som eit av i alt fire satsingsområde med følgjande hovudmål: «Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem.» I handlingsplan for samferdsle blir hovudmålet i fylkesplanen operasjonalisert i seks resultatmål. Dei resultatmåla som er relevante for denne revisjonen er: - I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. - Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. - Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, skal at det blir differensiert, men effektiv, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasé for framtidig lyntog gjennom Gudbrandsdalen. I handlingsprogrammet for 2013 for samferdsel vart dei seks resultatmåla operasjonalisert til seks innsatsområde med tilhøyrande tiltak. I tillegg til det nemnde planverket har fylkeskommunen ein eigen regional energi- og klimaplan frå der det er definert sektorvise mål på reduksjonar av klimagassutslepp. For samferdselssektoren gjeld følgjande målsetting: «Utslepp av klimagassar frå samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduserast med 10 % (ca CO2-e) innan 2020, i forhold til utsleppa i 2007» I knyting til denne målsettinga er det definert seks strategiar som vil vere revisjonskriterium for revisjonen. 6 Regional energi- og klimaplan er under behandling og går derfor ikkje inn som revisjonskriterium for denne forvaltningsrevisjonen. Side 6 av 27

7 Fylkeskommunen har i tillegg utarbeida strategiar innanfor samferdselssektoren for iverksetting av fylkesdelplan Transport 7. Eksisterande strategiar innan transport er: - Ferjestrategien for Møre og Romsdal , vedteke desember Kollektivstrategien Strategi for ferjefri E39 - Luftfartsstrategi Møre og Romsdal, vedteke april Gang- og sykkelstrategi for Møre og Romsdal , vedteke juni Finansieringsstrategi (utarbeida av Møreforsking Molde AS, mars 2006) Av desse er ferjestrategien, kollektivstrategien og gang- og sykkelstrategien dei mest relevante for denne revisjonen. 2.2 Faktautgreiing I denne delen vil vi gjere greie for fylkeskommunens arbeid med mål og resultatkrav i dei ulike plandokumenta. I følgje gjeldande regional energi- og klimaplanens første strategiske mål på samferdselsområdet skal: 1. Møre og Romsdal fylke medverke til ei samordna areal og transportutvikling som reduserer transportbehov og bilbruk, og gir ei berekraftig utvikling. Administrasjonen har rapportert følgjande på dette strategipunktet i saksframlegget til Fylkesutvalet oktober 2013: «Fylkeskommunen handterer dette gjennom krav i anbod og innkjøp, gjennom regionale planar og handlingsprogram, og i tilbakemeldingar til kommunale planar». Gjennom stikkprøvekontroll på et utval anbod i Doffin-databasen ser vi at fylkeskommunen stiller krav om at tilbyder legg fram plan for ytre miljøpåverknad (YM-plan). Sjølve strategipunktet blir ytterlegare konkretisert i handlingsplan med handlingsprogram. I intervju får vi opplyst at det er gjort ei rekkje tiltak for å minske transportbehovet i fylkeskommunen. Mellom anna gjennom å leggje fylkeskommunale verksemder i nærleiken av kollektivknutepunkt. Det er også jobba for å få på plass vedtak om planar for å byggje ladestasjonar for el-bilar. 2. Møre og Romsdal fylke skal satse på betre kollektiv-, gang og sykkeltrafikk, spesielt i byområda samt overføring av meir godstransport til sjø og jernbane. Administrasjonen rapporterer i saksframlegget til Fylkesutvalet i oktober 2013 at det grunna det omfattande etterslepet på vedlikehald på fylkesvegane, og stadig aukande kostnader til drift av ferjer og bussar, er utfordrande å prioritere midlar til desse satsingane. Investeringsprogrammet knytt til fylkesveg inneheld ei betydeleg satsing på gang- og sykkelvegar, og har auke frå 4 mnok per år, før forvaltningsreforma, til i gjennomsnitt 25 mnok per år etter forvaltningsreforma 8. Vi kan mellom anna lese av saksgangen til Samferdselsutvalet og Fylkesutvalet at fylkeskommunen gjennomfører gang- og sykkelvegprosjekt frå Sve - Helstad - Gjerde Rødset og frå Torsethøgda Kalveneset. Av saksframlegga går det fram at prosjekta vil bli mykje dyrare enn tidligare venta og at administrasjonen si tilråding om å redusere omfanget, samt vegbreidde for Sve-Rødset prosjektet, samt kutte i standard for å redusere totalkostnad for Torsethøgda til Kalveneset vart vedteke av fylkestinget i desember Revisjonen har ikkje sett rapportar som omhandlar overføring av godstransport til sjø og jernbane, men vi har fått opplyst i intervju at det gjerast ein del politisk arbeide for å behalde godstrafikk på Raumabanen. I tillegg er desse omsyna inkludert i Regional Transportplan for Midt-Norge og Regional Transportplan Vestlandet. 7 Regional planstrategi , S Informasjon oppgitt i intervju med tilsette i Samferdsleavdelinga. Side 7 av 27

8 3. Kollektivtransporten i Møre og Romsdal skal energieffektiviserast og skal i størst mogleg grad nytte fornybare energikjelder og gass som drivstoff. I saksframlegget frå administrasjonen til fylkesutvalet i oktober 2013 går det fram at dette er ei målsetting og ein strategi som ikkje er fullført. Ein har vurdert alternative drivstoffkjelder for bussane, men har kome fram til at kostnaden blir uforholdsmessig stor, og at det vil bli utfordrande å få infrastrukturen til å hengje saman i fylket. Fylkeskommunen greier ut om det kan vere mogleg å prøve ut elektroniske båtar, bussar eller bestillingstransport (bil) nokre stader i fylket. Det går ikkje fram av rapporten når dette arbeidet skal vere ferdig. 4. Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein takstpolitikk innan samferdsel som medverkar til best mogleg kapasitetsutnytting. Fylkeskommunen har etter forvaltningsreforma gått over til bruttoanbod med moglegheit til å styre takstpolitikken i sterkare grad enn før. Fylkeskommunen har innført elektronisk billetteringssytem og eit sanntidssystem som vil gjere det enklare å måle kollektivandel og kapasitetsutnytting. 5. Forvaltningsreforma vil leggje til rette for større regionalpolitisk styrt samferdsel. Møre og Romsdal fylke skal i samråd med transportetatane søkje ein heilskapleg verkemiddelbruk for å nå overordna mål for god tilgang og eit trygt og miljøvenleg transportsystem. I følgje saksframlegget til fylkesutvalet i oktober 2013 har forvaltningsreforma ført til både moglegheiter og utfordringar for fylkeskommunen. Administrasjonen melder om at satsinga på drift og vedlikehald av vegnettet og utbygging av gang- og sykkelvegar er auka, men som følgje av omfattande etterslep på vedlikehald og kostnadsauke ved nye anbod på ferjer og bussar, er det utfordrande å sette av nok ressursar til miljøvennlege løysingar. For ytterlegare informasjon om fylkeskommunen sitt samarbeid med andre etatar viser vi til omtalen under problemstilling Klimaomsyn skal leggjast til grunn for fylket sin samferdselspolitikk Administrasjonen rapporterer at dette mellom anna blir gjort gjennom krav i anbod og innkjøp, gjennom regionale planer og handlingsprogram, og i tilbakemeldingar til kommunale planer. Ein gjennomgang av dei ulike handlingsprogramma og planane viser at miljø og klima inngår som eit hovudtema i mange av dei fastsette tiltaka i både handlingsprogram for samferdsel, og dei einskilde transportstrategiane (t.d gang- og sykkelstrategi, kollektivstrategi). Ei intern arbeidsgruppe er sett ned for å arbeide med rullering av energi- og klimaplan. I følgje sakframlegget til miljøutvalet i januar 2013 skal arbeidsgruppa greie ut informasjon om klimagassutslepp, framskrivingar og innsparingspotensial for ei rekkje sektorar, mellom anna samferdsel. I gruppa er det representantar med kompetanse på samferdsel, regional- og næring, utdanning, bygg- og vedlikehald, kulturminner og friluftsliv, i tillegg til at assisterande fylkesrådmann er med. Planprogrammet blei vedteke i april I følgje framdriftsplanen skal den nye energi- og klimaplanen leggjas fram for fylkestinget i april Fylkeskommunen har opplyst at arbeidet er forsinka og skal etter planen vere ferdig hausten Etter ein gjennomgang av saker lagt fram for fylkestinget i 2013 og til no i 2014 kan vi ikkje finne rapportering på klimagassutslepp, framskrivingar eller innsparingspotensiale. Av intervju går det fram at manglande rapportering på klimagassutslepp i hovudsak skyldas at det er vanskeleg å måle, og mangel på tilgjengeleg statistikk. I intervju får vi også opplyst at administrasjonen arbeider med konkrete tiltak som skal gjere det mogleg å måle utslepp på sikt. Side 8 av 27

9 Følgjande tiltak har blitt nemnd: - Erfaringsutveksling om kva type klimaregnskap som er hensiktsmessig - Digitalisering av planteikningar - Innføre elektronisk billettering i kollektivtransporten - ENØK kartlegging - Digitale reiserekningar - Planar om å sette i gang med passasjermålingar - Overgang til hovedkontormodellen for miljøfyrtårn (som vil gje kvalitetssikring av klimarekneskapet til kvar enkelt eining) Fylkeskommunen arrangerte ei to dagers samling i mars 2014 med ulike kommunar, fylkeskommunar, statlege etatar og organisasjonar som fylkesmannen, KS, og SVV, mellom anna for å finne ut kva som er dei beste og mest effektive metodane for å utarbeide klimarekneskap. Fylkeskommunen har valt å ikkje kjøpe inn klimarekneskap frå eksterne konsulentar fordi det ennå ikkje er gode nok tal og statistikkar. I intervju får vi opplyst at når fylkeskommunen får god nok intern oversikt vil dei vurdere om fylkeskommunen kan utføre klimarekneskapet sjølv slik Sør- Trøndelag fylkeskommune har gjort. I tabellen nedafor er det ein oversikt over hovudmålsettingar med tilhøyrande resultatmål og tiltak frå handlingsplanen med handlingsprogram for Revisjonen gir fortløpande kommentarar på kor vidt tiltaka er satt i verk etter planen. Rapporteringa byggjer på informasjon gitt i intervju, saksframlegg for politisk leiing og rapport til BDO i samband med forvaltningsrevisjonsarbeidet. Handlingsprogram for samferdsel pkt. 2.1 Kollektivtransport - Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Mål Tiltak Statusrapport med revisjonen si vurdering Innsatsområde 1: «Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012» Jobbe med posisjon, merkevarestrategi og namneutvikling for å få opp ein marknadsplan for kollektivtilbodet. Informasjonsarbeid: Starte arbeidet med å kjøpe inn informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for buss ferje og hurtigbåt. Betra den trykte haldeplassinformasjonen i Ålesund, Giske og Sula Ny merkevarestrategi for kollektiv i fylket er nesten ferdigutvikla. Denne er planlagt å skulle gjelde for alle nye kontraktar. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Informasjonssystemet for ferje og hurtigbåt er kome på plass. Systemet er også planlagt å skulle være klart for å testast på buss. Det skal gjeres forsøk med enkelte busstrekningar i løpet av Betring av informasjon på haldeplassar er noko forsinka. Tiltak verkar å vere delvis satt i verk etter plan. Side 9 av 27

10 Billettering: Starte nettbutikk for påfylling av reisekort, samt utgreie løysingar for reduksjon av kontantar på buss. Tiltak om nettbutikk for påfylling av reisekort skal lanserast i 2014 og er satt i verk etter plan. Det manglar rapportering på reduksjon av kontantar på buss. Innsatsområde 2: «Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring» Evaluere, og eventuelt vidareføre prøveprosjektet om framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø Utgreie terminal- og haldeplasstruktur og tilbod. (Utarbeide terminal- og haldeplass-strategi) Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Prøveprosjektet er evaluert og foreslått vidareført. Prosjektet er dessutan blitt betra gjennom eit samarbeid med Aukra Auto AS, Netbuss Midt-Norge og Molde Taxi AS. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. I følgje saksoversikta frå Samferdselsutvalet blei utvalet orientert om framdriftsplan for strategiarbeidet i mai 2013 og med plan om endeleg vedtak i fylkestinget desember Vi kan frå saksoversikta ikkje sjå at saken er behandla i fylkestinget i slutten av 2013 eller hittil i Fylkeskommunen rapporterer til revisjonane at arbeidet med terminal- og haldeplass-struktur har blitt overført til prosjektet med utarbeiding av terminalstrategi som vil halde fram i Dei rapporterer at det er arbeida intensivt med nye avtalar for terminalar og salskontor i byane, spesielt i Ålesund. Det er samla inn mye grunnlagsmateriale og ein har starta arbeidet med eit dokument. Arbeidet her har i følgje fylkeskommunen sin rapport til revisjonen inngått som ein del av ruteendringsprosessen. Det er ikkje klart om ein har gått gjennom rutestrukturen. Side 10 av 27

11 Innsatsområde 3: «Ekspressruta Volda- Ørsta-Ålesund-Molde- Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta» Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta. I følgje rapport frå administrasjonen til revisjonen er det oppretta ei arbeidsgruppe, men det er uklart i kva grad haldeplassane langs ekspressurta er rusta opp. Revisjonen har ikkje mottatt rapport som viser om rutar er blitt kopla opp mot ekspressruta. Innsatsområde 4: «Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket» Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund. Vidareføre arbeidet med bypakkane i dei tre største byane, mellom anna starte utvikling av kollektivtilbodet og infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering. Tiltaket er, så langt vi kan sjå, ikkje konkretisert. Det er med andre ord vanskeleg å vurdera kva som ligg i å «vidareutvikle busstilbodet» og difor vanskeleg å vurdere måloppnåing på dette tiltaket. Vi ser berre indirekte rapportering gjennom at bypakkearbeidet i perioden har dreia seg kring kollektivplanar i dei ulike byane. Sjølve innsatsområdet er konkret og målbart, men ut frå rapporteringa som revisjonen har hatt tilgjengeleg har vi ikkje sett anslag på om den samla kollektivandelen har auka, minka eller haldt seg stabil i Vi har kun fått opplyst at det har vore ei nedgang i passasjertal på TIMEkspressen frå Det vert rapportert om arbeid med reguleringsplanar, sykkelplanar og kollektivplaner men dette er ikkje spesifisert vidare. Det er satt av 15 mill. kroner til planlegging i bypakkearbeidet. Alt arbeidet er på planstadiet, og skal gje grunnlag for bompengesøknadane for bypakkane. Tiltak verkar berre delvis å vere satt i verk etter plan. Side 11 av 27

12 Innsatsområde 5: «Nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggjast ned eller gjerast om til bestillingstransportar» Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter i Molde by og resten av Romsdal, Søndre Sunnmøre og delar av Nordmøre. Opprette nye og/eller erstatte bussruter med bestillingstransport på enkelte strekningar. Fylkeskommunen rapporterer at dei har fått på plass kontraktar i Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla (anbodspakke 2). Det er også sett ut anbod på rutepakkar i Molde og Gjemnes. I tillegg er det arbeida med fleire anbodspakkar etter ein korrigert framdriftsplan. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Vi merker oss at Samferdselsutvalet bad om at administrasjonen startar opp arbeidet med redusert volum på TIMEkspress og innstilling av trafikksvake avgangar i Fjord 1 Buss Møre AS sitt område. Tiltaka må i følgje protokollen frå Samferdselsutvalet mars 2013 setjast i verk så snart som råd er. Av rapporteringa som revisjonen har mottatt er tiltak berre delvis satt i verk etter plan. Det rapporterast ikkje om nedlagte bussruter, berre vidareføring av gamle ordningar. Prosjektet med bestillingsrutar i Herøy og Halsa er vidareført. I høyringsrunden kjem det fram at eit prosjekt om utvikling av bestillingstransportar i Møre og Romsdal er starta opp. Det er også sett nærmare på ei Flexbuss-løysing som er i bruk i Østfold. Handlingsprogram for samferdsel, Ferjetrafikk - Resultatmål 2: «Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar.» Mål Tiltak Statusrapport med revisjonen si vurdering Innsatsområde 1: «Eit balansert og miljøtilpassa ferjetilbod som heile tida er på høgd med utviklinga i trafikken» Starte arbeidet med å utarbeide ny ferjestrategi i samarbeid med dei andre store ferjefylka Fylkeskommunen deltek i eit nasjonalt samarbeid for å mellom anna opprette kontraktsmalar. Det er også arbeida for å få eit meir heilskapleg rutetilbod på tvers av transportmidlane. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Side 12 av 27

13 Innsatsområde 2: «Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet» Innsatsområde 3: «Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper» Innsatsområde 4: «Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene, slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet.» Lyse ut tre anbodspakker. Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Tydelegare kontraktsoppfølging for å tryggje kvaliteten på tilbodet Lansere ein app med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar. Starte arbeidet med å få opp informasjonsskjermar på ferjekaiene. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak tiltak under resultatmål 1 under Kollektivtransport.) Mindre utbetringar på ferjekaiene Sæbø, Koparnes, Lauvstad, Årvik, Magerholm og Sykkylven. Fylkeskommunen rapporterer at dei har lyst ut anbodspakkar for Sølsnes, Åfarnes og Nye ytre Sunnmøre. Tiltaka verkar å vere satt i verk etter plan. Arbeidet inngår i den årlege ruteendringsprosessen. Det er etablert eit særprosjekt som skal sjå på tilbodet på tvers av transportmiddel i fleire område. Arbeidet med tiltak er sett i gang, men ikkje implementert. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Det er innført elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøy. Fylkeskommunen deltek også i nasjonalt samarbeid for å opprette kontraktsmalar. Tiltak verkar å vere satt i verk etter planen. App er ferdig utvikla for fleire plattformer. Løysing for 30 infoskjermar på ferjekaiene er valt. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Nettbutikk for påfylling av reisekort skal lanserast i Tiltaket vil vere satt i verk i løpet av I investeringsprogram for fylkesvegar går det fram at fylkeskommunen har satt av 93 mill. kroner til mindre utbetringar av ferjekaier. Fylkeskommunen rapporterer til revisjonen at fire ferjekaier er utbedra, og at ei er under bygging. Det er også satt på plass nye krav til anbodspakkane. Tiltak verkar å vere satt i verk etter plan. Side 13 av 27

14 Handlingsprogram for samferdsel, Transportsystemet - Resultatmål 3: «Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasé for framtidig lyntog gjennom Gudbrandsdalen.» Mål Tiltak Statusrapport med revisjonens vurdering Innsatsområde 1: «Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, overgangs- og knutepunkt som fungerer godt, stor grad av trafikktryggleik, som reduserer transportbehovet.» Innsatsområde 2: «Samanhengande gangog sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet.» Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen kring skular, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med utgreiing om terminalar og haldeplassar. I rapport til revisjonen meldast det om godt samarbeid med både SVV og NSB. Det er også lagt vekt på å inkludere ENØK-tiltak i investeringsprosjekter som ein del av prosjektkostnadane. Fylkeskommunen rapporterer om at det er gjort mykje arbeid med arealplanlegging gjennom bypakka. Fylkeskommunen deltek også aktivt i anbodsprosessar for driftskontraktar av fylkesveger og jobbar aktivt med miljøomsyn i kommunenes arealplanar. Innsatsområdet er veldig omfattande og dekkjer eit vidt spekter av område. Det er vanskeleg å avgjere om tiltak er satt i verk etter plan. Det rapporterast om fire ferdigstilte gang- og sykkelvegar, med ytterligare ni under arbeid og prosjektering. Her nemnes det også i intervju at det er eit samarbeid med folkehelseavdelingane i kommunane for å få innbyggjarar til å ta i bruk gang- og sykkelvegnett. Det er i programområdet gang- og sykkelvegar teke omsyn til at skulevegar er prioritert ut frå avstand til skule, vegbreidde, trafikksituasjon og kor stor trafikkmengda er på staden. Utgreiingsarbeid om terminalar og haldeplassar har kome i gang, og vil bli vidareført i 2014 med ny organisering. Tiltak verker å vere delvis satt i verk etter plan, men det finst ikkje per i dag ei fullstendig oversikt over sykkelvegutbygginga dei siste 10 åra. Side 14 av 27

15 I årsrapport 2013 går det fram at internasjonale prosjekt har vore eit særskilt viktig fokusområde i Mot slutten av året vart det innvilga støtte frå EU og Enova til prosjektet BEAST, der Møre og Romsdal fylkeskommune saman med partnarar frå åtte andre europeiske land skal bidra til gjennomføring av regionale og lokale klima- og energiplanar. I dette prosjektet skal fylkeskommunen ha særskilt ansvar for at prosjektpartnarane i samarbeid finn gode sett å gjennomføre miljøvennlege samferdselsprosjekt. Overbyggande for prosjektet er betre klimaplanlegging, og innspel frå samarbeidet blir brukt i den pågåande revideringa av regional delplan for energi og klima i Møre og Romsdal. 2.3 Vurdering Problemstilling 1 Er klima- og miljøtiltak satt i verk etter planen Klima- og miljøarbeid skal vere eit høgt prioritert område innanfor alle planar og tiltak som gjerast innanfor samferdselssektoren. Det er difor positivt at miljø og klima inngår som eit hovudtema i mange av dei fastsette tiltaka i både handlingsprogram for samferdsel, og dei ulike transportstrategiane. Fylkeskommunen har som målsetting å redusere klimagassutsleppet med 10 % innan 2020 jamført med utsleppa i Men det finns per i dag ikkje noko spesifikk måling/ anslag på reduksjon i klimautslepp. Det er difor vanskeleg å seie noko om korleis fylkeskommunen ligg an på målsettinga om utsleppsreduksjon innan Grøn Gul Om fylkeskommunen ynskjer å oppretthalde målsettinga ser revisjonen det som viktig at den nye regionale energi og klimaplana omtalar korleis fylkeskommunen vil følgje opp og måle klimagassutsleppa i framtida. Revisjonen legg merke til at ingen av de seks strategimåla i regional energi- og klimaplan er ført opp under lista over gjennomførde tiltak i rapporteringa til fylkesutvalet. Det er likevel positivt at fylkeskommunen er i gang med ny plan og har gjort ei eiga vurdering av måloppnåing i samband med det. Revisjonen legg vekt på at fylkeskommunen gjer ein rekkje miljø- og klimatiltak på samferdselsområdet og har inga merknader til desse tiltaka. Rapporteringa på måloppnåing er likevel ikkje alltid konkret nok til at vi kan vurdere om tiltaka er gjennomført etter plan eller effekten av tiltaka. Innan kollektivtransport er målsettinga å auke kollektivandelen og gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt. Fylkeskommunen har satt i verk tiltak som bør imøtekomme desse målsettingane, mellom anna med elektronisk billettering og informasjonssystem for ferje og hurtigbåt som dei viktigaste tiltaka. Revisjonen saknar informasjon om den samla kollektivandelen faktisk har auka i perioden og kva for oppleving dei reisande har av kollektivtilbodet. Gul Innan ferjetrafikk verker fylkeskommunen å ha gjennomført tiltak etter plan. Fylkeskommunen har satt seg som mål om å ha eit miljøtilpassa ferjetilbod. Revisjonen meiner at fylkeskommunen ikkje godt nok har spesifisert kva som legg i «miljøtilpassa ferjetilbod». Det er positivt at fylkeskommunen sett miljøkrav i anbodsprosessane. Side 15 av 27

16 Innan transportsystemet sett fylkeskommunen som mål å gjennomføre investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar. Det er positivt at fylkeskommunen har inkludert miljø- og klimatiltak i investeringsprosjekter og driftskontraktar. Samstundes vektlegg revisjonen at fylkeskommunen har investert i gang- og sykkelvegnett. Vi saknar også her ein betre oversikt over status og effekt av tiltaka. Er det auke i tal på syklistar, kor mange kilometer meir sykkelveg er bygga osv. 2.4 Konklusjon Fylkeskommunen har lukkast i å gjere miljø- og klimatiltak til eit prioritert område i både planar og tiltak i samferdselssektoren. Dei tiltaka som er spesifikke og konkrete, verker det som fylkeskommunen har gjennomført etter plan. Revisjonen ser at det framleis står att eit arbeid på å måle effektar av dei tiltaka, som mellom anna er retta mot reduksjon av klimagassutslepp. Side 16 av 27

17 3 Fylkeskommunens samhandling med relevante aktørar Problemstilling 2 Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? 3.1 Revisjonskriterier Gjennom forvaltningsreforma fekk fylkeskommunane større ansvar og handlingsrom, mellom anna til å prioritere mellom ulike fylkeskommunale ansvarsområder. Endringane førte også til endringar i statsbudsjettet for offentlig veg. Midlar som tidlegere vart løyva til andre riksveger ble fjerna som øyremerka midlar og innarbeidas no i rammetilskotet til fylkeskommunane. Då ansvaret for landtransport er delt mellom dei ulike forvaltningsnivåa, er det naudsynt med samordning og koordinering på tvers av forvaltningsnivåa. 3.2 Faktautgreiing Fylkeskommunen har gjort greie for dei samarbeidsrelasjonane som nyttast. Desse kan delast inn i formelt og uformelt samarbeid. Dei formelle samarbeidsrelasjonane er etablert som ein del av den offentlige forvaltninga, både på administrativt og politisk nivå. Samarbeidet består i hovudsak av planarbeid, deltaking i utviklingsprosjekt, nettverk og samarbeidsorganisasjonar og påverknadsarbeid. Nedanfor gjer vi greie for både formelle og uformelle samarbeidsrelasjonar. Vi får opplyst at det føregår utstrakt samarbeid med kommunane i fylket. Det lokale planarbeidet gjennomførast i samarbeid med kvar enkelt kommune for å få innspel og informasjon på behova og prioriteringane av vedlikehald av vegar, gangstiar/bruer og kollektivtrafikk. Det er oppretta kommunale samarbeidsgrupper innanfor fylket, regionale grupper og samarbeid gjennom bypakkearbeid. Bybakkearbeidet gjeld byane Molde, Kristiansund og Ålesund. I tillegg arrangerer fylkeskommunen regionale møter med kommunane kvar haust. Hensikta med desse møta er å få innspel frå kommunane på ferjedrift, infrastruktur og kollektivtransport. I intervjua vert det opplyst at det er ein god struktur på desse arrangementa. Kvart arrangement har ulike tema der Fylkeskommunen også har individuelle møte med kommunane. Dette opplevas som ei nyttig måte å kome i dialog med kommunane på. Fylkeskommunen har også formelle samarbeidsgrupper med tilgrensande fylker (Sogn og Fjordane, Oppland, Sør- og Nord-Trøndelag Vestlandsrådet, Samarbeidsforum Midt-Norge, Grønn fjordgruppa). Det er utarbeida ein regional transportplan saman med Trøndelagsfylka og ei transportplan for Vestlandet saman med Vestlandsfylka. Fylkeskommunen deltek også i fylkeskommunalt klimanettverk. På statleg nivå har fylkeskommunen i følgje dei fleste informantane eit tett og godt samarbeid med fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen samferdselsavdeling, men dei er involvert i arealplanleggingsarbeidet, både når det gjeld miljø og beredskap. Mykje av dette samarbeidet er knytt til plan- og analyseavdelinga i Fylkeskommunen. Fylkesmannen følgjer også opp regionale planar, mellom anna strukturplanen. Fylkesmannen har stor innverknad på bruk av areal ved regulering av for eksempel bygging av vegar, gang og sykkelstiar, ferjekaier. Eit døme på godt samarbeid vert opplyst å vere arbeidet med klimatilpasning, som på samferdselsområdet mellom anna påverkar vegplanlegging og planlegging av kaier. Leiinga i fylket gav innspel til at dette arbeidet kunne vært betre organisert. Det er oppgitt at ansvarsfordelinga mellom fylkeskommunen og fylkesmannen ikkje er heilt klarlagt og at samferdselsavdelinga manglar eit systematisert og formalisert samarbeid med fylkesmannen. Side 17 av 27

18 Fylkeskommunen arbeider saman med SVV i planarbeidet. Dei har óg eit strategisk- og driftsmessig samarbeid med SVV på vei og ferje. Det jobbes med å betre samarbeidet med SVV gjennom eit OUprosjekt på Samferdselsavdelinga. I planarbeidet forgår samarbeidet på ulike nivå, frå strategisk planarbeid til realisering og prioritering av konkrete prosjekt. På operativt nivå møtes partane anna kvar uke. Dei fleste personene vi har intervjua opplyser at samarbeidet fungerer godt, men det har også kome fram opplysningar om at samarbeidet og ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og SVV ikkje har kome heilt på plass. Blant anna blei det nemnt at det med forvaltningsreforma oppstår dobbeltarbeid ved at fylkeskommunen må bemanne opp med bestiller-kompetanse for å kunne høva seg til bestillingar og oppfølging av SVV. Fylkeskommunen har ca to til tre årsverk som jobber med bestillingar til SVV. Dette er kompetanse som allereie er til stades hos SVV. I høyringsrunden kjem det fram at ikkje alle deler oppfatninga om at samarbeidet ikkje er heilt på plass. Fylkeskommunen har for tida eit samarbeid om eit Transnovaprosjekt med Vegdirektoratet og ein rekkje andre fylkeskommunar. Prosjektet omhandlar ferjestrekningar med fokus på drivstoff. Sogn og Fjordane fylkeskommune er prosjektleiar. Fylkeskommunen har kontakt med Avinor mellom anna i arbeidet med å sikre gode kollektivløysingar mot flyplassane. Arbeidet med nasjonal transportplan går gjennom tilbakemelding under høyringsrunde til Samferdselsdepartementet. I dette arbeidet utarbeider Fylkeskommunen fråsegn både i eigen regi og gjennom deltaking i kollektivforeininga som inngir ei felles fråsegn med tilbakemelding til departementet. Det same skjer gjennom Samferdselssjefskollegiet. Det føregår også samarbeid gjennom deltaking i råd/grupperinger i Samferdselssjefskollegiet, Kollektivforeningen, Nordisk Transportpolitisk Nettverk, Arealklim (Vestlandsforskning), Fylkeskommunalt Klimanettverk. Vidare opplysast det om samarbeid med prosjektgrupper som utviklingsprosjektet Ferjefri E39 9, Jernbaneforum og EU-program. I arbeidet med den nye senterstrukturplanen er det satt saman ei tverrsektoriell arbeidsgruppe med representantar frå ulike organisasjonar, næringsliv, statlege etatar og ulike einingar i fylkeskommunen. Fylkeskommunen deltek også i EU-prosjekt som prosjekt CPMR 10 og Nordsjøkommisjonen. I tillegg til dei formelle samarbeidsrelasjonane har fylkeskommunen og uformell kontakt med privat næringsliv, kommunane og deltaking i nettverksgrupper. Mellom anna får vi opplyst i intervju at politisk og administrativ leiing utfører ein del arbeid for å påverke avgjerder for å bedra rammevillkåra for fylket. Dette gjeld særskild for jernbanesatsing der Fylkeskommunen arbeider for å styrke strekninga Trondheim-Oslo gjennom Gudbrandsdalen. Det er kartlagt ei rekkje samarbeidspartnarar. Ingen av intervjuobjekta nemner at dei saknar samarbeid på særskilde område. Samarbeidet med dei ulike aktørane nemnt ovanfor er relatert til ulike oppgåver fylkeskommunen utfører. Dette er oppgåver som følgjer: 9 Prosjektet gjeld for E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Arbeidet blir leia av ei styringsgruppe. Fylkesordførarar frå seks fylker, regionvegsjefane i vest, sør og midt og direktørane for Trafikktryggleik, miljø og teknologiavdelinga (TMT) og Veg- og transportavdelinga i Statens vegvesen. 10 Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe Side 18 av 27

19 3.3 Vurdering Problemstilling 2 Kva har fylkeskommunen gjort for å samhandle og samordne oppfølging av planen med andre relevante aktørar, høvesvis kommunar og SVV? Fylkeskommunen har ei rekkje samarbeidsrelasjonar som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande og som informantane opplever å vere dekkjande. Det verker som dei tilsette i fylkeskommunen har adekvat samarbeid med relevante partnarar, og deltek på dei arenaene som er naudsynte for å utføre arbeidsoppgåvene sine. Samarbeidet med kommunane verker å vere tilfredsstillande. Revisjonen vektlegg at fylkeskommunen har etablert faste møtepunkter i tillegg til å ha kontakt av meir uformell art. Det er vidare positivt at fylkeskommunen gjer planarbeid i samarbeid med kommunane og at fylkeskommunen går i gjennom og vurderer alle planane til kommunane. Det verkar også i dette arbeidet å vere eit etablert samarbeid på fleire nivå med kommunane opp mot ulike problemstillingar, tiltak og prosjekt. Det er positivt at det føregår planarbeid med tilgrensande fylker og at det er etablert ei regional transportplan saman med Trøndelagsfylka og ei transportplan for Vestlandet saman med Vestlandsfylka. Det at Samferdselsavdelinga samarbeider operativt med fleire ulike organisasjonar, for eksempel Avinor, kan medverke til økt kompetanse og innverknad på overordna retningslinjer, planer og budsjett som dannar rammevillkåra for fylkeskommunen sitt arbeid og tiltaksmoglegheiter. Samarbeidet omkring innspel til nasjonal transportplan verkar å fungere godt mellom fylkeskommunen og Samferdselsdepartement. Det er også positivt at det skjer eit samarbeid om dette arbeidet på fleire organisatoriske plan og med fleire aktørar. Grøn Grøn Grøn Grøn Fylkeskommunane deltek i fleire utviklingsprosjekt der målet er å bedra rammevillkåra for fylket på ulike vis. Fleire nivå i fylkesadministrasjonen deltek i dette arbeidet med ulike oppgåver. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen skjer på fleire nivå i fylket. Fylkeskommunen verker å ha eit godt samarbeid med fylkesmannen om arbeidet med arealplanlegging og klimatilpasning. Likevel har det kome innspel på at dette samarbeidet kunne vore betre organisert og formalisert. Revisjonen kan likevel ikkje på dette grunnlag konkludere eintydig med at samarbeidet ikkje er tilfredsstellande. SVV er ein svært relevant aktør for fylkeskommunen å samarbeide med på samferdselsområdet. Det er difor positivt at det er etablert eit formelt samarbeid med denne verksemda. Revisjonen legg også vekt på at det føregår faste møter med SVV. Vi ser samstundes at forvaltningsreforma kan ha ført til noe uklar ansvarsfordeling mellom partane. Revisjonen oppfattar at det er usemje i fylkeskommunen når det gjeld dette punktet. Gul n.a Side 19 av 27

20 3.4 Konklusjon Fylkeskommunen har ei rekkje samarbeidsrelasjonar som i hovudsak verker å fungere tilfredsstillande og som informantane opplever å vere dekkjande. Det er samarbeid på fleire nivå med ulike oppgåvemål. Fylkeskommunen verker i hovudsak å ha etablert gode samarbeidsrelasjonar med kommunane i fylket, tilgrensande fylker og ulike organisasjonar. Det er trekt fram to samarbeidsrelasjonar som kan betrast gjennom tydelegare arbeidsfordeling mellom partane. Dette gjeld for samarbeidet med SVV og Fylkesmannen. Side 20 av 27

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga 1 Samferdselsavdelinga 8 Ansvaret for kollektivtransporttilbodet i fylket, både på sjø og land inneverande år blir det brukt 350

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar.

1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar. 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar. Møre og Romsdal blei i 2009 peikt ut som pilotfylke for universell utforming og er i dag eit av 13 pilotfylke som er med i tiltaket.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane. Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga

Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane. Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga Dagens organisering ferje Gjennom sams vegadministrasjon brukar Sogn og Fjordane

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid.

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid. Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 13/7031-3 Fylkeskryssande bussruter Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Stephen Oommen Tlf 71 25 86 05. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Fylkesutvalet 25.02.2013

Stephen Oommen Tlf 71 25 86 05. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Fylkesutvalet 25.02.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.01.2013 2930/2013 Stephen Oommen Tlf 71 25 86 05 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Fylkesutvalet 25.02.2013 Status miljøfyrtårn 2012 Bakgrunn

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013 Lage Lyche Møre og Romsdal fylkeskommune Budsjett på ca 1,4 milliard I perioden 2009-2013 har Samferdselsavdelinga økt fra 13 til 28 ansatte Frå 2010: 3108 km fylkesveg

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 11.juni 2011 Fjell kommune Plan og utbyggingssjefen v/ Samfunnsplan Marit Selberg Sigurdson 1. Innleiing 1.1 Kvifor utarbeidar vi eit planprogram?

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 Molde Ref. sak. 4917/2013/N02 Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/1720 1513/2013 N02

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016 Forslag til Ungdommens fylkesting 2016 12.-14. februar 2016 Innhald Del 1: Visjon og verdiar for Ungdommens fylkesting... 1 Del 2: Mål for perioden... 2 Del 3: Tiltak... 3 Opplæring og helse... 3 Kultur,

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.05.2012 32853/2012 Lage Lyche Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 Riksvegbudsjettet

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer