Elektrisitet som fremtidens energibærer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektrisitet som fremtidens energibærer"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr (elektronisk utgave) ISBN nr (trykt utgave) Elektrisitet som fremtidens energibærer På oppdrag fra Elektroforum mai 2012 THEMA Rapport

2 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: ELF Rapportnavn: Elektrisitetens som framtidens energibærer Prosjektnavn: Elektrisitet som fremtidens energibærer Rapportnummer: THEMA R Oppdragsgiver: Stiftelsen Elektroforum ISBN-nummer Prosjektleder: Eivind Magnus Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Kristine Fiksen Åsmund Jenssen Silje E. Harsem Guro Gravdehaug Ferdigstilt: 24. mai 2012 Brief summary in English The report discusses the future role of electricity in a sustainable energy future to Electricity is considered to be the most cost efficient energy carrier and will be essential for realizing global targets for CO 2 emission cuts. Electricity will play an increasingly important role in the energy mix both in Norway as well as in Europe. Large investments have to be made in new renewables, energy infrastructure, energy conversion and energy efficiency in the years to come. These investments represent large market potentials for Norwegian companies, but they will meet fierce competition in Norway as well as abroad. Pending on future energy and climate change policies the potential for increased value creation in Norway is in the same magnitude as the present value creation in the power sector in Norway. Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Copyright forsidebilde: Ilja Hendel Side 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG OG HOVEDKONKLUSJONER... II 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Om rapporten ELEKTRISITETENS ROLLE I DET FREMTIDIGE ENERGISYSTEMET Klimamålene Internasjonale klimaforhandlinger EU Norge Hvordan når vi de langsiktige klimamålene gjennom energitiltak? Utviklingen i produksjon og forbruk av elektrisitet mot VERDISKAPINGSPERSPEKTIVER Elektroforums medlemsorganisasjoner er viktige i energiomleggingen Verdiskapingsanalyse Bidrag til verdiskaping og sysselsetting Anslag på fremtidig verdiskaping og sysselsetting Investeringer Drift og vedlikehold Økte inntekter til kraft- og nettselskaper Mer industriell virksomhet Sensitivitetsanalyse Utvalgte case: SmartGrid og behovsstyring i bygg Leveranser til smart-grid løsninger Behovsstyring av energibruk i bygg EN HELHETLIG POLITIKK INNEN KLIMA, ENERGI OG VERDISKAPING Overordnet strategi: Smart konvertering Markedsaktørenes oppgaver Politikken må støtte opp under utviklingen Generelle politiske virkemidler Spesifikke virkemidler innrettet mot de elektrotekniske verdikjedene VEDLEGG 1. DETALJERTE BEREGNINGSFORUTSETNINGER REFERANSER... 40

4 SAMMENDRAG OG HOVEDKONKLUSJONER Rapporten drøfter elektrisitetens rolle i omstillingen til det fremtidige energisystemet i Europa generelt og Norge spesielt. Som den mest kostnadseffektive av de CO 2 -nøytrale energibærerne vil elektrisitet spille en avgjørende rolle for å nå de langsiktige klimapolitiske målene. Elektrisitet representerer et stort fremtidig vekstpotensial i norsk næringsliv og mange bedrifter innen de elektrotekniske næringene står foran store investerings- og utviklingsoppgaver. Norske bedrifter har et godt utgangspunkt for å delta i den veksten som kommer, men vil møte sterk konkurranse både ute og hjemme. Det er avgjørende at den generelle forståelsen av elektrisitetens rolle i samfunnet styrkes, og at myndighetene følger opp med reguleringer som fremmer og ikke hemmer utviklingen av elektrisitet som fremtidens energibærer. Hovedkonklusjonen i rapporten kan oppsummeres til følgende syv punkter: I 2050 må kraftproduksjonen i Europa være så godt som utslippsfri. Elektrisitet kan produseres og transporteres til forbrukerne i store mengder og over lange avstander til vesentlig lavere kostnader og høyere sikkerhet enn andre CO 2 - nøytrale energibærere. Store deler av det fossile energiforbruket bør derfor være konvertert til elektrisitet innen Konvertering til elektrisitet, utvikling av teknologi og produkter samt utbygging av infrastruktur for økt bruk av elektrisitet blir avgjørende for å nå de langsiktige klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Det er derfor viktig at energi- og klimapolitikken tydeligere enn i dag tar utgangspunkt i elektrisitetens avgjørende rolle i å realisere lavkarbonsamfunnet. Barrierer som i dag hindrer konvertering til elektrisitet fra fossile brensler, bør fjernes. Samtidig må reguleringene utformes med sikte på å fremme konvertering og utvikling av mer effektive energiløsninger og -produkter basert på elektrisitet. Elektrisitetssektoren med tilgrensende verdikjeder representerer fremtidige vekstnæringer i Norge så vel som i verden for øvrig. Konvertering av energiforbruk fra fossile energikilder til elektrisitet og økt befolkningsutvikling vil mer enn oppveie virkningen av mer effektiv bruk av elektrisitet. Omfattende investeringer skal til for å sikre en slik omstilling. Utbyggingen av elsystemet representerer store verdiskapingsmuligheter for norsk næringsliv. Mulighetene finnes gjennom hele verdikjeden fra kraftproduksjon og overføring, via leverandørbedriftene til den kraftintensive industrien. De elektrotekniske bedriftene i Norge har et godt utgangspunkt for å delta i den veksten som kommer, men vil møte konkurranse både på hjemmebane og ute. Det er derfor viktig at sektoren stilles overfor rammebetingelser som fremmer omstilling og konkurranseevne, ikke minst ved at norske myndigheter styrker arbeidet med å sikre den langsiktige tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Den økte betydningen av elektrisitet i det norske energisystemet kan gi grunnlag for en økt årlig verdiskaping i størrelsesorden milliarder kroner i faste 2012 kroner i 2030, økende til milliarder kroner per år i Det tilsvarer en økning på nivå med dagens verdiskaping i kraftsektoren. Omstillingen vil også gi grunnlag for økt sysselsetting på nærmere årsverk i 2030, økende til omlag årsverk i 2050 i henhold til våre anslag. Side ii

5 Nedenfor gir vi en kort oppsummering av hoveddelene i rapporten. Klimapolitiske resultater Norske klimautslipp økte fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 53,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010, en oppgang på 8 prosent. En nylig publisert statistikk fra SSB viser en nedgang i utslippene i 2011 med 1,2 millioner tonn til totalt 52,7 millioner tonn. Nedgangen skyldes blant annet lavere produksjon i gasskraftverket på Kårstø og mindre bruk av fyringsolje til oppvarming, som i noen grad har sammenheng med de lave elprisene i I Regjeringens siste klimamelding antas det at utslippene, med dagens virkemiddelbruk, vil øke ytterligere til 56,9 millioner tonn i Det er en økning i de nasjonale utslippene på 14 prosent i forhold til Forventet utslipp i 2020 er redusert i årets klimamelding sammenlignet med klimameldingen fra 2007 med anslagsvis 1,2 millioner tonn. Både for industrisegmentet og for transportsektoren har utslippsforventningen falt med 1,9 millioner tonn. På den annen side forventes det at utslippene fra petroleumssektoren vil gå opp med 3 millioner tonn i 2020, målt i forhold til forventningen i Norges deltagelse i det europeiske kvotehandelssystemet kan antas å ha en innstrammende utslippsreduserende effekt på de globale utslippene. Årsaken er at økningen i den felleseuropeiske kvotemengden er mindre enn de forventede utslippene fra norske kvotepliktige virksomheter. For perioden antas denne innstrammende effekten å være på 11 millioner tonn CO 2. På denne måten kan Norge påberope seg at de nasjonale utslippene korrigert for bruk av fleksible mekanismer forventes å ligge på 45,9 millioner tonn i 2020, altså en reduksjon på knapt 8 prosent i forhold til de norske utslippene i Det er en 9 prosentpoeng større utslippsreduksjon enn Norges forpliktelse under Koyoto-avtalen. Tar en hensyn til fleksible mekanismer har altså Norge overoppfylt sine utslippsforpliktelser, men Klimaforlikets mål om at inntil 2/3 av utslippskuttene tas hjemme, vil langt fra være innfridd i Norske utslipp av klimagasser per sektor i 2010 og forventede utslipp i 2020 i klimameldingene fra 2007 og Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Annet Avfall Jordbruk Energiproduksjon Bygg Transport Petroleumsvirksomhet Industri (2007) 2020(2012) Kilde: Miljøverndepartementet, St.meld.21 ( ) Miljøverndepartementet er meget varsom med å trekke bastante konklusjoner når det gjelder virkningene på de norske utslippene av den nasjonale klimapolitikken som er ført så langt. Utslipp per innbygger i fastlandsøkonomien forventes riktignok å falle med 17 prosent i 2020 i forhold til Side iii

6 anslagene i klimameldingen fra 2007, noe som tas til inntekt for at den nasjonale klimapolitikken virker. Departementet skriver i klimameldingen at Endringer i tiltak og virkemidler iverksatt etter Nasjonalbudsjettet 2007 kan på et meget usikkert grunnlag anslås å bidra med 4,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en meget forsiktig formulering som gir et inntrykk av at det er høyst usikkert om en kan spore signifikante virkninger på de nasjonale klimautslippene av den nasjonale klimapolitikken som er ført så langt. Grunnen er todelt; For det første er målestokken for å vurdere virkningene av politikken forventede utslipp i Det er en langt mer usikker målestokk enn å se på den faktiske realiserte utslippsutviklingen. Dernest sies det at grunnlaget er meget usikkert. Ambisjonene for fremtidige utslippskutt er høye både i EU og Norge. Det gjentas i den siste Klimameldingen som ble lagt fram i april De langsiktige utslippsmålene krever et bredt spekter av tiltak på de aller fleste samfunnsområdene, men energisystemet spiller en nøkkelrolle ettersom 2/3 av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og forbruk av energi, også i Norge. I praksis må utslippene fra energibruk kuttes til et nivå nær null innen 2050 for at vi skal komme ned på et langsiktig bærekraftig nivå. Også innen 2020 må utslippene fra energisektoren kuttes betydelig dersom de norske og europeiske utslippsmålene skal nås. Skal vi få dette til, må to prinsipielle forutsetninger være oppfylt: All energi som leveres til sluttbruker, må være CO 2 -nøytral. Det betyr at vi bare kan benytte energibærere som elektrisitet, hydrogen, damp eller varmt vann. Eventuelle CO 2 -utslipp må tas hånd om i produksjonsleddet. Det vil si at energien må være basert på fornybare energikilder, kjernekraft eller fossile brensler med fangst og lagring av CO 2. De nødvendige tiltakene i energisektoren kan i prinsippet plasseres i tre kategorier: Konvertering fra fossil til fornybar energi Effektivisering av energibruk Rensing av utslipp Elektrisitetens rolle Det som kommer klart fram av norske og internasjonale analyser er at vi ikke kan nå klimamålene uten omfattende satsing på elektrisitet. Det gjelder både i EU samlet og pr. medlemsland, og det gjelder i Norge. Elandelen av totalt energiforbruk må opp i 40 i EU og 70 prosent i et land som Norge. EU forventer at overgangen til lavkarbonsamfunnet vil føre til at elforbruket øker på lang sikt. Det skyldes at konvertering fra fossile brensler til el i kombinasjon med at den generelle økonomiske veksten vil overstige virkningene av energieffektivisering på elforbruket. Elektrisiteten vil derfor komme til å spille en nøkkelrolle i å nå klimamålene og andre mål knyttet til verdiskaping og energieffektivitet. Konkret vil det innebære følgende: Elforbruket i Norge vil øke fram mot 2050 også uten en ambisiøs politikk for utslippskutt, konvertering og energieffektivisering. Det skyldes befolkningsveksten. Samlet sett ventes forbruket å øke med i underkant av 1 TWh per år eller ca. 30 TWh totalt. Veksten i elforbruket kan dekkes ved hjelp av fornybar kraftproduksjon, alternativt gasskraft med utstyr for fangst og lagring av CO 2. Ny kraftproduksjon, økt forbruk og endret sammensetning av forbruket medfører også behov for nettinvesteringer. Det gjelder både fornying og oppgradering av eksisterende nett, nye anlegg for å knytte ny produksjon og nytt forbruk til nettet samt nye målere og styringssystemer for å legge til rette for smarte nett. Side iv

7 Verdiskaping og sysselsetting Behovet for å løse klimautfordringene skaper muligheter for nye markeder og vekst i eksisterende markeder for elektrotekniske aktører. Økt etterspørsel etter varer og tjenester fra de elektrotekniske næringene skaper grunnlag for produksjon av blant annet nye innsatsvarer, produksjonsutstyr og sluttprodukter. Flere norske foretak har forutsetninger for å ta del i denne verdiskapingen, ved å levere varer og tjenester nasjonalt og internasjonalt. Den nasjonale verdiskapingen som kan knyttes til elektrisitet, realiseres i forbindelse med utbygging og drift av elsystemet, produksjon og salg av overføringstjenester samt anvendelse av elektrisiteten. I tillegg kommer investeringer i energieffektiviseringstiltak og konvertering fra fossil energiproduksjon til elektrisitet. I utbyggingsfasen skapes det verdier både ved at energiselskapene utnytter interne ressurser til å planlegge og gjennomføre investeringsprosjekter og ved at innkjøp av varer og tjenester bidrar til verdiskaping i leverandørbedriftene. I driftsfasen gir produksjon og salg av elektrisitet og overføringstjenester inntekter hos kraftprodusenter og nettselskaper. I tillegg skaper innkjøp av varer og tjenester i forbindelse med drift og vedlikehold inntekter og dermed verdiskaping hos leverandørbedriftene. Den elektrisiteten som produseres, selges og transporteres, anvendes av husholdningene, næringslivet og offentlig tjenesteyting, og eventuelt til eksport. Som innsatsfaktor i næringslivet skapes det verdier ved at elektrisiteten benyttes til å produsere varer og tjenester med en høyere verdi enn det elektrisiteten har som råvare. Verdiskapingsanalysen omfatter kraftprodusenter, nettselskaper og bedrifter som leverer varer og tjenester inn mot fornybart forbruk og energieffektiviseringsprosjekter. Mange av disse bedriftene er medlem av organisasjonene bak Stiftelsen Elektroforum. Vi bruker i denne rapporten begrepet de elektrotekniske næringene. Flere av de bedriftene som tilhører disse næringene leverer varer og tjenester også til andre områder enn dem vi inkluderer i denne analysen. Basert på flere kilder har vi gjort investeringsanslag for de fire hovedsegmentene som bidrar til energiomleggingen både i Norge og EU frem mot 2020 og 2050, der totalbeløpene er vist i tabellen under. Estimerte investeringer i Norge fram til 2050 er milliarder NOK. Nesten en tredjedel av disse investeringene gjelder perioden fram til I EU er det også svært store investeringer som skal gjennomføres, men en større andel av investeringene antas vil komme etter Anslagene omfatter også reinvesteringer i kraftproduksjon og nett, dvs. investeringer som må gjennomføres også uten en dramatisk energiomlegging. Markedspotensial innenfor ulike markedsområder (Milliarder NOK) Kraftproduksjon Nett Fornybar forbruk og energieffektivisering Samlet estimat Norge Norge EU EU Kilde: Energi Norge (2009), EU (2011), THEMA (2012a), THEMA 2012b) Energieffektivisering og konvertering står for en stor andel av investeringene og verdiskapingen i perioden mot Energieffektivisering og konvertering står for en lang rekke tiltak i alle Side v

8 sektorer. For å illustrere noen aktuelle tiltak på disse områdene, har vi sett litt nærmere på to aktuelle spesifikke tiltak som inngår i de samlede investeringstallene: Leveranser til AMS og smart grid i distribusjonsnettet representerer et investeringsomfang på milliarder kroner dersom alle bygg og alle nettstasjoner i regionalnettet skal ha måling- og kommunikasjonsutstyr innen Dette investeringsomfanget inkluderer en reinvestering av målere i perioden. Behovsstyring av energiforbruk til varme, ventilasjon og lys i bygg er av de rimeligste energisparetiltakene i eksisterende bygg og en forutsetning for å oppnå passivhusstandard i nye bygg. Myndighetene stiller stadig strengere krav til energiytelse i nye og rehabiliterte bygg, mens energiytelsen i eksisterende bygg vil være avhengig av lønnsomhet og eventuelle krav eller insentiver fra myndighetene. Vi har estimert er et investeringsbehov i behovsstyring av energibruk i bygninger på 65 milliarder kroner innen Tabellen nedenfor oppsummerer resultatet av verdiskapingsanalysen for årene 2030 og De forutsetningene som analysen bygger på, er dokumentert i vedlegg 1 bak i rapporten. Det sier seg selv at en analyse som går år inn i framtiden er svært usikker, slik at tallene bare er ment som en indikasjon på en mulig størrelsesorden Med disse forbehold anslår vi at den økte betydningen av elektrisitet i det norske energisystemet kan gi grunnlag for en økt årlig verdiskaping i størrelsesorden milliarder kroner i faste 2012 kroner i 2030, økende til milliarder kroner per år i Det tilsvarer en økning på nivå med dagens verdiskaping i kraftsektoren. Omstillingen vil også gi grunnlag for økt sysselsetting på nærmere årsverk i 2030, økende til omlag årsverk i 2050 i henhold til våre anslag. Økt verdiskaping (Milliarder kroner 2012) og økt sysselsetting (antall årsverk) i elektrotekniske bedrifter, 2030 og Verdiskaping Sysselsetting Verdiskaping Sysselsetting Investeringer Drift og vedlikehold Økte inntekter: Eksisterende produksjon Ny produksjon 9 18 Kraftutveksling 3 5 Øvrig nett 3 6 Ny industri Total Kilde: Side vi

9 Politikkutfordringen: Verdiskapingen kommer ikke av seg selv Den langsiktige løsningen på klimaproblemet fordrer at vi tar i bruk elektrisitet på nye områder og utnytter alle utslippsfrie energibærere mest mulig effektivt. Det skaper store muligheter for verdiskaping med utgangspunkt i de elektrotekniske verdikjedene. For å realisere verdiskapingspotensialet må både aktørene i verdikjedene og politiske myndigheter bidra. Aktørene i verdikjedene har ansvar for å finne fram til de mest effektive måtene å løse oppgavene på. En avgjørende faktor er arbeidsdelingen og samarbeidet mellom aktørene i de ulike verdikjedene, også på tvers av tradisjonelle bransjeskiller. For eksempel integreres elnettet i økende grad med IKT og styringssystemer gjennom utrullingen av AMS. Dette omfatter også langsiktig satsing på kompetanseoppbygging og rekruttering, samt FoU og innovasjon. Vi har allerede i dag en underdekning innen ingeniørfag og IKT generelt, og behovet for nyansettelser er stort de nærmeste årene bare for å opprettholde dagens kapasitet. Spesielt for kraftselskapene er det dessuten viktig at eierne stiller med nødvendig egenkapital til gjennomføring av omfattende investeringer i nett og produksjon. Utbyttepolitikken fra de senere årene lar seg neppe opprettholde gitt investeringsplanene til kraftselskapene. Politikkens bidrag til å nå klimamålene og legge til rette for verdiskaping består blant annet i å lage gode generelle rammevilkår. Det overordnede er å utforme en langsiktig forpliktende klimapolitikk som reduserer risikoen knyttet til tiltak som gir kutt CO 2 -utslipp og øker energieffektiviteten. Klimameldingen er i det perspektivet et nødvendig skritt, men er ikke tilstrekkelig ettersom meldingen i liten grad adresserer den langsiktige utviklingen av energisystemet mot I tillegg må vi ha et effektivt skattesystem som sørger for at kapital og arbeidskraft ikke låses inne i ulønnsomme anvendelser som verken gir verdiskaping eller utslippskutt. Myndighetene må videre sørge for at vi har et velfungerende utdanningssystem som sikrer tilgang på nødvendig kompetanse og føre en fremtidsrettet FoU-politikk som bygger på kunnskapen vi allerede har i de elektrotekniske næringene. Politikken må også rettes spesifikt inn mot områder der elektrisitet er særlig viktig. Det omfatter blant annet å fjerne barrierer mot energieffektivisering og sikre at utslippsfri energi tas i bruk. I den sammenhengen er behandlingen av elektrisitet i nasjonale byggeforskrifter (TEK10) og implementeringen av EUs direktiver for økodesign og energimerking særlig uheldig. Elektrisitet framstår i disse regelverkene som mindre effektivt og miljøvennlig enn for eksempel direkte bruk av gass, noe som åpenbart er uheldig i et langsiktig klimaperspektiv. Videre er det viktig at tilhørende infrastruktur, herunder elnettet, bygges ut i tilstrekkelig grad og på en effektiv måte. Dagens konsesjonsprosesser kan forbedres på flere punkter. Innholdet i prosessene bør forenkles der det er mulig, de politiske prioriteringene må klargjøres slik at vi unngår svært langvarig saksbehandling og dobbeltarbeid, og vi må ha tilstrekkelige ressurser på myndighetssiden. Like rammevilkår for norsk kraftintensiv industri med hensyn til direkte og indirekte CO 2 -kostnader er et annet element. Endelig kan myndighetene bidra til at det etableres arenaer for samarbeid og dialog i verdikjedene etter mønster av andre næringer, som petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Side vii

10 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og problemstilling To tredjedeler av de norske klimagassutslippene stammer fra bruk av fossil energi. Også globalt er energi kilde til størsteparten av utslippene. Klimautfordringen kan derfor bare løses gjennom omfattende omstilling av energisystemet. De tiltakene vi gjennomfører nå skal ikke bare gi oss et klimavennlig energisystem i fremtiden, men også et velfungerende energisystem i mellomtiden. Skal vi nå internasjonale klimamål, må så å si all energibruk skje uten utslipp av CO 2. Den energien vi skal levere til sluttbrukere i fremtiden, må leveres gjennom CO 2 -nøytrale energibærere. I dag kjenner vi bare elektrisitet, varmt vann, damp og hydrogen som CO 2 -nøytrale energibærere. Elektrisitet har en stor styrke ved at den kan produseres og transporteres i store mengder og over lange avstander i en helt annen størrelsesorden enn de øvrige CO 2 -nøytrale energibærerne. Elektrisitet er allerede den viktigste energibæreren i det norske energisystemet, og får økende betydning på alle samfunnsområder. Gjennom flere norske og internasjonale studier dokumenterer at elektrisitet vil være en helt sentral del av løsningen på en rekke utfordringer innen energi og klima og legge grunnlaget for et bærekraftig lavutslippssamfunn i EU har gjennom formuleringen av 2020-mål for klimagassutslipp, fornybar energi og energieffektivisering startet på veien mot et utslippsfritt samfunn. Omstillingen vil medføre omfattende investeringer i anlegg for produksjon, forbruk og overføring av elektrisitet de kommende tiårene. Følgende fire hovedspørsmål besvares i denne rapporten: Hvilke klimapolitiske resultater har vi oppnådd etter klimaforliket? Hvilken rolle vil elektrisiteten spille for realiseringen av EUs mål og et bærekraftig lavutslippssamfunn i 2050 i Norge og andre land? Hva er potensialet med hensyn til markedsvolum, verdiskaping og sysselsetting i de elektrotekniske verdikjedene i lys av den forventede langsiktige utviklingen på klimaområdet? Hvordan kan vi utforme en helhetlig politikk som fremmer elektrisitet som energibærer og bidrar til måloppnåelse med hensyn til klima, energi og verdiskaping? Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Stiftelsen Elektroforum som representerer et utvalg bransjeforeninger som på ulike måter inngår i de elektrotekniske næringene, enten som store brukere, produsenter, distributører, installatører eller tjenesteleverandører. Stiftelsen Elektroforum har følgende medlemmer: Elektroforeningen, EFO Elektro og Energi en bransjeforening i Norsk Industri Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering, IFEA Norsk Teknologi (NELFO foreningen for EL og IT Bedriftene) Energi Norge RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

11 1.2 Om rapporten Rapporten har følgende innhold: I kapittel 2 beskriver vi elektrisitetens rolle i det framtidige energisystemet med utgangspunkt i langsiktige klimapolitiske mål i Norge og EU. I kapittel 3 analyserer vi potensialet for verdiskaping og sysselsetting i de elektrotekniske verdikjedene fram mot 2050 med utgangspunkt i konkrete anslag på elektrisitetsproduksjon og forbruk på lang sikt. I kapittel 4 drøfter vi hvordan en helhetlig politikk for verdiskaping, energi og klima kan utformes på grunnlag av elektrisitet som en sentral energibærer. Side 2

12 2 ELEKTRISITETENS ROLLE I DET FREMTIDIGE ENERGISYSTEMET Vi skal i dette kapittelet analysere rollen til de elektrotekniske verdikjedene med hensyn til langsiktige klimamål og verdiskaping. Utgangspunktet for analysen er en beskrivelse av hvilke faktorer som vil påvirke etterspørselen etter elektrisitet fram mot Vi skiller mellom politiske og markedsmessige drivkrefter. De politiske drivkreftene omfatter den internasjonale klimapolitikken og EUs energi- og miljøpolitikk, mens de markedsmessige drivkreftene i første rekke inkluderer den generelle økonomiske utviklingen og utviklingen i brenselspriser. Innledningsvis beskriver vi status for klimapolitikken internasjonalt og i Norge, før vi går over til å diskutere utviklingen i elektrisitetsetterspørselen. 2.1 Klimamålene Internasjonale klimaforhandlinger På Klimatoppmøtet i København i 2009 ble partene enige om at den globale oppvarmingen er en av de største utfordringene i vår tid, og at den gjennomsnittlige temperaturøkningen må begrenses til 2 grader celsius (UNFCCC, 2009). Det internasjonale samfunnet har ikke kommet fram til en global avtale om å redusere klimagassutslipp. En rekke land og områder, inkludert Norge og EU, har likevel laget egne målsetninger for utslippsreduksjoner EU EU spiller en hovedrolle i den internasjonale klimadebatten, og har gått foran i å utforme en regional politikk for utslippskutt. EUs klimapolitikk er ikke utelukkende begrunnet utfra klimahensyn. Forsyningssikkerhet spiller også en rolle. EUs klimapolitikk er svært viktig for Norge, dels fordi utviklingen i EU påvirker norsk produksjon og handel med kraft og gass, og dels fordi politikkutformingen i EU direkte påvirker norsk klimapolitikk gjennom EØS-avtalen. I rapporten A Roadmap for moving to a comptetive low carbon economic in 2050 skriver EUkommisjonen at med en full implementering av den nåværende politikken vil EU nå et utslippskutt på 20 % i 2020 og 30 % i 2030, målt i forhold til utslippsnivået i EU vil imidlertid bare nå 50 prosent av målet hva gjelder energiøkonomisering innen Med en fullstendig måloppnåelse også innen energiøkonomisering, kan EU oppnå et utslippskutt på 25 prosent allerede i Gjeldende og vedtatt politikk antas å sikre en ytterligere reduksjon fram til 2050 på 60 prosent i forhold til Figur 2.1: Utslippsreduksjoner per sektor for å oppnå målene om klimagassreduksjoner Kilde: EU Side 3

13 EUs langsiktige mål er at de samlede klimautslippene i EU-landene skal reduseres med minimum 80 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2050, se Figur 2.1. I dag er en stor andel av de europeiske klimagassutslippene relatert til produksjon og bruk av energi. Målet om nær null i utslipp fra kraftsektoren i 2050 er svært utfordrende å oppnå. Klimapolitikken i EU har fire hovedelementer med relevans for energisektoren: Norge EUs kvotehandelsregime - EU ETS er EUs system for handel med utslippskvoter, og dekker i overkant av 50 prosent av EUs samlede utslipp av klimagasser. EU ETS setter presise rammer for utstedelse av utslippskvoter fram til I EU ETS tredje fase ( ) vil tilgangen på kvoter bli redusert med 1,74 prosent per år. 1 Fjerde fase skal etter planen dekke perioden 2021 til Foreløpig er det snakk om at utstedte tillatelser også i denne fasen vil bli redusert med 1,74 prosent per år, men Kommisjonen har antydet en raskere reduksjon av utslippskvoter etter Energieffektivisering fremheves som den viktigste bidragsyter til utslippsreduksjon. Energieffektivisering skjer dels som en følge av økte energipriser, forårsaket av økt kvotepris i ETS og avgifter på energiforbruk som ikke dekkes av ETS, og dels ved innføring og tilstramming av tekniske standarder som økodesigndirektivet. Eu vurderer også å innføre et energieffektiviseringsdirektiv dersom de innførte virkemidlene ikke er tilstrekkelig. Fornybar energi, kjernekraft og fossil kraftproduksjon med CCS 2 gir energiproduksjon uten utslipp av klimagasser. Overgangen til utslippsfri energiproduksjon skjer gjennom en kombinasjon av utslippskvotene i EU ETS og støtte til fornybar kraft. Hva som blir produksjonsmiksen på lang sikt, gjenstår å se. EU planlegger en betydelig opptrapping av andelen fornybar energi, særlig i kraftsektoren. Kull- og gasskraft produserer nær 50 prosent av kraften i dagens energisystem. Selv om andelen fornybar kraftproduksjon øker, taler både økonomiske og tekniske forhold for at kull- og gasskraft forblir en viktig energikilde i kraftproduksjon fram til Med dyptgripende klimapolitikk må denne typen kraft i stigende grad produseres i kraftverk med CCS. Kjernekraft spiller en viktig rolle i dag (30 prosent av EUs kraftproduksjon i 2010), og kan få en betydelig rolle også på lang sikt. Transport: Biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet. Transport stod i 2009 for 30 prosent av klimagassutslippene i EU. EU Kommisjonens White Paper på transportområdet definerer målsetninger for Ambisjonen på transportområdet for 2050 er å eliminere biler som bruker fossilt drivstoff i byer, 40 prosent fornybart drivstoff bruk i fly, 40 prosent reduksjoner i klimagassutslipp fra frakt og 50 prosent av frakt og persontransporten skal flyttes fra vei til bane eller skip. Samlet sett skal klimagassutslippene fra transport reduseres med 60 prosent innen Stoltenberg-regjeringen la den 22. juni 2007 fram en klimamelding. 4 Den inneholder sektorvise planer for redusert utslipp av CO 2 i Norge og fremfor alt kjøp av klimakvoter i utlandet. Klimameldingen satte som mål at Norge skal (gjennom nasjonale tiltak og bruk av fleksible mekanismer) redusere de globale utslippene med 30 prosent i forhold til en definert referansebane innen Videre var det betraktet realistisk med en reduksjon på millioner tonn CO 2 e i form av nasjonale tiltak (medregnet skog). I forbindelse med stortingsbehandlingen av meldingen i januar 2008 ble Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, 1 Lineær reduksjon i utstedte kvoter tilsvarende 1,74 pst. av årsgjennomsnittet for utstedte kvoter i perioden Carbon Capture and Storage, fangst og lagring av CO2. 3 I 450 ppm scenariet til IEA (World Energy Outlook 2011) faller olje, gass og kull sin andel av kraftproduksjonen i OECD Europa til 40 % i 2020 og 14 % i St. Meld 34, Side 4

14 Kristelig Folkeparti og Venstre enige om et klimaforlik. Dette klimaforliket representerte en skjerpelse i forhold til klimameldingen, og er senest stadfestet gjennom regjeringens nye klimamelding som ble lagt fram i april Selve forliket tallfestet ikke konkrete utslippsmål, men beregningene som forliket antyder, angir millioner tonn CO 2 e som en realiserbar ambisjon (eller mål) for nasjonale utslippsreduksjon innen 2020, hvorav skogtiltak kan ventes å gi en reduksjon på 3 millioner tonn CO 2 e. Selve skjerpelsen i Klimaforliket er ikke stor, men det er betydningsfullt at målet har fått bred politisk tilslutning. Klimaforliket spesifiserer at 2/3 av reduksjonene i klimagasser skal skje i Norge. I andre sammenhenger har Stoltenberg-regjeringen erklært et mål om klimanøytralitet 5 innen Dersom det blir en global klimaavtale og også andre industriland tar på seg store forpliktelser, vil Norge bli klimanøytral allerede i Figuren under viser utslipp av klimautslippene i Norge per sektor. Som vi ser, er en stor andel av utslippene forbundet med produksjon og forbruk av energi. Figur 2.2: Utslipp av klimagasser etter kilde. Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Kilde: SSB Klimaforliket søker å sette grenser for hvor mye av utslippsbegrensningene som kan tas i form av de fleksible mekanismene og følgelig avklare hva som skal tas hjemme og hva som skal tas ute. Det må imidlertid påpekes at teksten i forliket inneholder forbehold om hjemme-ute - problematikken. Blant annet heter det at Partene legger til grunn at en ny internasjonal klimaavtale nødvendiggjør en revisjon av nasjonale mål og virkemidler og en vurdering av hvordan Norges samlede innsats bør innrettes for å bidra best mulig til å redusere de globale utslippene av klimagasser I etterkant av klimaforliket nedsatte Miljøverndepartementet en etatsgruppe under ledelse av Klima- og forurensningsdirektoratet for å vurdere virkemidler og tiltak for å oppfylle klimaforliket. Dette arbeidet fikk navnet Klimakur 2020 og har dannet grunnlaget for Klimameldingen som kom våren Etatsgruppen la frem sin rapport våren Prosjektet har vurdert tiltak og virkemidler for å få reduksjon i klimautslippene, tiltakskostnader og virkemidler. Som Figur Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer landets egne utslipp. Side 5

15 viser, er det størst potensiale for reduksjon av klimagassutslipp innen petroleum og industri der klimagassutslippene er høyest. Klimakur 2020 har identifisert muligheter for å fjerne det aller meste av klimagassutslipp fra bygninger. Kostnadene for de enkelte tiltakene varierer imidlertid mye innenfor hver sektor. Figur 2.3: Potensiale for utslippskutt innen 2020 i ulike sektorer. Kilde: Klimakur2020 Kvotehandelssystemet, CO 2 -avgiften og iverksetting av EU-direktiver, særlig innenfor fornybar energi og energieffektivisering, vil et stykke på vei redusere utslippene, men ikke tilstrekkelig til at målet i Klimaforliket nås. Det skyldes flere faktorer: Mange av de norske tiltakene har vesentlig høyere tiltakskostnader enn de forventede kvoteprisene og avgiftene i et 2020-perspektiv og vil derfor ikke bli gjennomført på bedriftsøkonomisk grunnlag. Selv om vi bygger ut mye ny fornybar kraftproduksjon, medfører ikke det uten videre utslippskutt. Det gjelder også tiltak som innebærer energieffektivisering i form av lavere elforbruk. Skal ny fornybar kraft og lavere elforbruk ha klimaeffekt, må den nye eller frigjorte energien fortrenge fossil energibruk gjennom konvertering, som er særlig aktuelt i petroleumssektoren, industrien og transportsektoren. Det er fattet vedtak og lagt planer om elektrifisering av flere nye installasjoner på norsk sokkel. Etter Klimaforliket er det fattet vedtak om elektrifisering av flere nye installasjoner på norsk sokkel (Gjøa, Goliat og Hild), Side 6

16 og flere nye prosjekter vil bli vurdert for elektrifisering. I tillegg har Valhall fått kraftforsyning fra land i forbindelse med et omfattende prosjekt for oppgradering av plattformen. Ingen andre eksisterende installasjoner er imidlertid blitt elektrifisert. Framdriften i elektrifisering av veitransporten er heller ikke spesielt høy (og avhenger uansett i betydelig grad av teknologiutviklingen internasjonalt). Framdriften med hensyn til fangst og lagring av CO 2 er beskjeden. Så langt er det bare fattet vedtak om bygging av et testsenter for ulike fangstteknologier på Mongstad, og det er betydelig usikkerhet knyttet til fullskalaprosjektet samme sted. Norske klimautslipp økte fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 53,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010, en oppgang på 8 prosent. En nylig publisert statistikk fra SSB viser en nedgang i utslippene i 2011 med 1,2 millioner tonn til totalt 52,7 millioner tonn. Nedgangen skyldes blant annet lavere produksjon i gasskraftverket på Kårstø og mindre bruk av fyringsolje til oppvarming, som i noen grad har sammenheng med de lave elprisene i I Regjeringens siste klimamelding antas det at utslippene, med dagens virkemiddelbruk vil øke ytterligere til 56,9 millioner tonn i 2020, jfr. Figur 2.4. Det er en økning i de nasjonale utslippene på 14 prosent i forhold til Forventet utslipp i 2020 er redusert i årets klimamelding sammenlignet med klimameldingen fra 2007 med anslagsvis 1,2 millioner tonn. Både for industrisegmentet og for transportsektoren har utslippsforventningen falt med 1,9 millioner tonn. På den annen side det forventes det at utslippene fra petroleumssektoren vil gå opp med 3 millioner tonn i 2020, målt i forhold til forventningen i Norges deltagelse i det europeiske kvotehandelssystemet kan antas å ha en innstrammende utslippsreduserende effekt på de globale utslippene. Årsaken er at økningen i den felleseuropeiske kvotemengden er mindre enn de forventede utslippene fra norske kvotepliktige virksomheter. For perioden antas denne innstrammende effekten å være på 11 millioner tonn. På denne måten kan Norge påberope seg at nasjonale utslippene korrigert for bruk av fleksible mekanismer forventes å ligge på 45,9 millioner tonn i 2020, altså en reduksjon på knapt 8 prosent i forhold til de norske utslippene i Det er 9 prosentpoeng større utslippsreduksjon enn Norges forpliktelse under Koyoto-avtalen. Tar en hensyn til fleksible mekanismer har altså Norge overoppfylt sine utslippsforpliktelser, men Klimaforlikets mål om at inntil 2/3 av utslippskuttene tas hjemme, vil langt fra være innfridd i Figur 2.4. Norske utslipp av klimagasser per sektor i 1990, 2010 og forventede utslipp i 2020 i klimameldingene fra 2007 og Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Annet Avfall Jordbruk Energiproduksjon Bygg Transport Petroleumsvirksomhet Industri (2007) 2020(2012) Kilde: Miljøverndepartementet, St.meld.21 ( ) Side 7

17 Miljøverndepartementet er meget varsom med å trekke bastante konklusjoner når det gjelder virkningene av den nasjonale klimapolitikken som er ført så langt. Utslipp per innbygger i fastlandsøkonomien forventes riktignok å falle med 17 prosent i 2020 i forhold til anslagene i klimameldingen fra 2007, noe som tas til inntekt for at den nasjonale klimapolitikken virker. Tabell 2.1 nedenfor viser anslag på den årlige effekten på utslippene som med noen grad av sikkerhet kan henføres til konkrete virkemidler. Departementet skriver i klimameldingen at Endringer i tiltak og virkemidler iverksatt etter Nasjonalbudsjettet 2007 kan på et meget usikkert grunnlag anslås å bidra med 4,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en meget forsiktig formulering som gir et inntrykk av at det er høyst usikkert om en kan spore signifikante virkninger på de nasjonale klimautslippene av den nasjonale klimapolitikken som er ført så langt. Grunnen er todelt; For det første er målestokken for å vurdere virkningene av politikken forventede utslipp i Det er en langt mer usikker målestokk enn å se på den faktiske utslippsutviklingen. Dernest sies det at grunnlaget er meget usikkert. Tabell 2.1 Anslag på effekten i 2020 av enkelte vedtatte virkemidler og gjennomførte tiltak siden Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter årlig Millioner tonn reduksjon Omlegging av bilavgiften 0,4 Krav om 3,5 % omsetning av biodrivstoff 0,4 Nye vedtatte EU-standarder på personbiler 0,4 Tiltak i avfallssektoren (CH 4 ) 0,5 Teknologitiltak i gjødselsproduksjon (NO 2 ) 1,3 Reduksjon av oljeforbruk, industri/bygg/varme 0,9 Avgiftsøkninger transport og innfasing av elbiler 0,2 Fastlands-Norge 4,1 Kraft fra land til installasjoner offshore 0,7 Totalt 4,8 Kilde: St.meld.21 ( ) Norsk klimapolitikk 2.2 Hvordan når vi de langsiktige klimamålene gjennom energitiltak? Ambisjonene for utslippskutt er høye både i EU og Norge. De langsiktige utslippsmålene krever et bredt spekter av tiltak på de aller fleste samfunnsområder, men energisystemet spiller en nøkkelrolle ettersom to tredjedeler av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og forbruk av energi, også i Norge. I praksis må utslippene fra energisektoren kuttes til et nivå nær null innen 2050 for at vi skal komme ned på et langsiktig bærekraftig nivå. Også innen 2020 må utslippene fra energisektoren kuttes betydelig dersom de norske og europeiske utslippsmålene skal nås. Skal vi få dette til, må to prinsipielle forutsetninger være oppfylt: All energi som leveres til sluttbruker, må være CO 2 -fri. Det betyr at vi bare kan benytte energibærere som elektrisitet, hydrogen, varme eller damp. Side 8

18 Eventuelle CO 2 -utslipp må tas hånd om i produksjonsleddet. Det vil si at energien må være basert på fornybare kilder, kjernekraft eller fossile brensler med fangst og lagring av CO2. De nødvendige tiltakene i energisektoren kan i prinsippet plasseres i tre kategorier: Konvertering fra fossil til fornybar energi Effektivisering av energibruk Rensing av utslipp Tabell 2.2 oppsummerer vi noen av de viktigste tiltakene i de ulike kategoriene. Noen tiltak havner i begge kategorier. I den første kolonnen beskriver vi tiltak på et generelt plan før vi i den andre kolonnen kommenterer særtrekk ved det norske energisystemet. Tabell 2.2: Kategorisering av klimatiltak i energisektoren Kategori Generelt Norske eksempler Konvertering Effektivisering Overgang til fornybar oppvarming Biodrivstoff Elektrifisering av veitransport Overgang til fornybar energi som innsatsfaktor i industriell virksomhet Elektrifisering Mer energieffektive produksjonsformer i industri og annen virksomhet Lavere energibruk i bygg Elektrifisering av petroleumsvirksomhet Utfasing av oljefyring og annen fossil oppvarming som erstattes av bio, avfall, varmepumper og direkte elektrisk oppvarming Elektrifisering av veitransport Elektrifisering av petroleumsvirksomhet Passivhus Avanserte måle- og styresystemer Rensing Fangst og lagring av CO 2 Fangst og lagring av CO 2 i gasskraftverk og industrivirksomhet Kilde: For elektrisitetens rolle er det særlig tiltakene innen konvertering og effektivisering som er viktige. Konvertering vil i mange tilfeller innebære overgang fra fossilt energibruk til elektrisitet produsert ved hjelp av utslippsfrie kilder. Tilsvarende kan overgang til elektrisitet legge til rette for mer effektiv bruk av energi. Rensing spiller primært en rolle gjennom måten vi produserer elektrisitet på. I desember 2011 beskrev EU-kommisjonen energiutfordringene i perioden fram mot 2050 i EU Energy Roadmap Hovedkonklusjonen er at nødvendige klimagassreduksjoner i energiproduksjon er mulig, og at kostnadene med å redusere klimagasser kan bli lavere på lang sikt enn å fortsette med status quo. EU-kommisjonen har definert syv ulike scenarioer for utviklingen av energiområdet. To av disse er framskrivinger av dagens situasjon med ulik grad av implementering av kjente initiativ og fem er scenarioer der man på ulike måter reduserer klimagassutslippene i 2050 med 80 prosent under utslippsnivået fra 1990: Sterk satsing på energieffektivisering: Energiforbruket reduseres med 41 prosent sammenlignet med forbruket i Diversifisert energiproduksjon: Ingen teknologier favoriseres, og både CCS og atomkraft er bredt akseptert. Karbonprisen fører til reduksjon av klimagassutslipp. Side 9

19 Høy andel fornybar energi: Støttesystemer for fornybar energi resulterer i en fornybarandel på 75 prosent av totalt energiforbruk. Elektrisitetsproduksjonen har en fornybarandel på 97 prosent. Forsinkelser i CCS: Dette scenarioet tilsvarer diversifisert energiproduksjon, men forsinket teknologiutvikling innen CCS gjør at atomkraft får en større markedsandel. Lav andel atomkraft: Dette scenarioet tilsvarer diversifisert energiproduksjon, men ingen atomkraft bygges, utover det som er under bygging nå. CCS får derimot en stor utbredelse, og ca 32 prosent av kraftproduksjonen har karbonfangst og lagring. I 2030 vil brenselsmiksen i Europa være endret for alle lavutslippsscenarioene sammenlignet med dagens situasjon - fornybarandelen vil øke og kullkraften bli redusert. Forskjellen i brenselsmiks mellom de ulike scenarioene er ikke veldig stor i 2030 i og med energiområdet tar lang tid å omstille, og energimiksen i 2030 i stor grad vil være et resultat av de endringer man gjør på energiområdet i dag. I 2050 er det imidlertid betydelige forskjeller i andel fornybar energi, atomkraft og kull avhengig av i de ulike lavkarbonscenarioene som er beskrevet over. Det som er gjennomgående i alle lavutslippsscenarioene i EUs Roadmap, både i 2030 og i 2050, er at elektrisiteten får en økende rolle. I dagens energisystem i EU utgjør elektrisitet rundt 20 prosent av energiforbruket. I lavutslippsscenarioene vil andelen elektrisitet øke til prosent av det totale energiforbruket, se Figur 2.5. Figur 2.5: Elektrisitetens andel av energiforbruket i scenarioer med reduserte klimagassutslipp og ved trendframskriving av dagens situasjon Kilde: EU Kommisjonen (2011) Også energieffektivisering vil være avgjørende for å oppnå 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene i EU innen Som Figur 2.1 viser, vil det samlede energiforbruket i EU reduseres i størrelsesorden 32 til 41 prosent sammenlignet med forbruket i Side 10

20 Figur 2.6: Brutto energiforbruk i scenarioer med reduserte klimagassutslipp og ved trendframskriving av dagens situasjon (Mtoe) Kilde: EU Kommisjonen (2011) I Danmark leverte den regjeringsoppnevnte Klimakommissionen sin rapport i september 2010 om hvordan Danmark kan nå langsiktige mål om utslippskutt i 2050 på mer enn 80 prosent (jf. EUkommisjonens ambisjoner). Rapportens anbefalinger innebærer at fornybar elektrisitet må utgjøre mellom 40 og 70 prosent av samlet dansk energibruk i 2050, mot rundt 20 prosent i dag. Tiltakene inkluderer omfattende energieffektivisering i bygg (med en ambisjon om at energibruken til oppvarming skal halveres) og transport. Havvindmøller skal dekke mesteparten av elektrisitetsforbruket. El blir viktig i transportsektoren sammen med biodrivstoff, og oppvarmingsbehovet skal dekkes av varmepumper og fjernvarme, der energien til fjernvarmen leveres fra biomasse, solvarme, jordvarme og varmepumper. En sentral forutsetning for at de langsiktige målene skal nås, er et intelligent energisystem. Et slikt system omfatter smarte målere, tidsstyring av lading av elbiler og varmepumper, varmelagre og overføringsforbindelser til utlandet. Energi Norge 6 har i rapporten Den grønne ledertrøya analysert hvordan vi kan bevege oss mot et lavutslippssamfunn i 2050 gjennom tiltak i det norske energisystemet i Analysen tar utgangspunkt i en forventet befolkningsøkning og fortsatt økonomisk vekst på grunnlag av Finansdepartementets Perspektivmelding. Analysen omfatter både et referansescenario uten omfattende tiltak og et scenario der utslippene fra bruk og produksjon av energi reduseres til et minimum. Tiltakene i lavutslippsscenarioet omfatter blant annet følgende: Helelektrifisering av personbiltransporten, basert på nye og bedre tekniske løsninger (bedre batterikapasitet eller løsninger for batteribytte). Dette innebærer også en betydelig energieffektivisering sammenlignet med forbrenningsmotorer. Utfasing av oljefyring, som erstattes av fjernvarme basert på bio, avfall og varmepumper, samt direkte bruk av varmepumper utenom fjernvarmesystemene. 6 Den gangen het Energi Norge EBL Side 11

21 Tredobling av godstransporten på bane (eldrevet). Økt energieffektivitet i kraftintensiv industri (anslagsvis 10 prosent). Elektrifisering av all gjenværende petroleumsvirksomhet i 2050, som også innebærer en betydelig energieffektivisering sammenlignet med bruk av gassturbiner på plattformene. Energieffektivisering i bygg med totalt 18 TWh, blant annet gjennom bygging av lavenergihus, nye byggeforskrifter og styringssystemer. Per capita innebærer lavutslippsscenarioet at energibruken reduseres fra kwh til ca kwh i 2050, det vil si en reduksjon på 26 prosent i forhold til referansebanen, totalt 83 TWh. Av dette er ca. 30 TWh knyttet til elektrifisering av veitransport og 10 TWh til elektrifisering av petroleumsvirksomhet. I tillegg bidrar økt bruk av varmepumper til erstatning for oljefyring og direkte elektrisk oppvarming til energieffektivisering i bygg. Konvertering til elektrisitet står altså for om lag halvparten av den samlede energieffektiviseringen i lavutslippsscenarioet i Selv uten nye tiltak for å kutte utslippene i Nroge er elandelen antatt å øke noe fra 2005 til 2050, fra 47 til 50 prosent. Med tiltakene beskrevet ovenfor, øker elandelen til 67 prosent i 2050 (EBL, 2009). Elforbruket er om lag det samme i begge de to 2050-scenarioene, men i lavutslippsscenarioet er energieffektiviteten vesentlig høyere. Det betyr også at sammensetningen av elforbruket og den tilhørende infrastrukturen (styringssystemer, nettløsninger osv.) er forskjellig i de to scenarioene. Når det gjelder utslipp, gir konvertering til elektrisitet opphav til ca. 15 millioner tonn lavere utslipp i forhold til referansebanen for 2050, eller vel 2,5 tonn per capita. Reduksjonen i utslipp knyttet til elektrisitetsforbruk kan fordeles på tre hovedkilder: Konvertering til el i personbiltransport og mer gods på bane gir en reduksjon på 9,5 millioner tonn. Elektrifisering av petroleumsvirksomhet gir 4 millioner tonn i utslippskutt. Utfasing av oljefyr reduserer utslippene med ca. 4 millioner tonn (i forhold til referansebanen der bruken av fyringsolje er antatt å øke). Noe av fyringsoljen vil erstattes av eldrevne varmepumper, kombinerte elkjeler i fjernvarmeanlegg og direkte eloppvarming. Vi forutsetter at den marginale kraftproduksjonen på lang sikt er utslippsfri også i Norge, i tråd med scenarioene i EUs roadmap for Utviklingen i produksjon og forbruk av elektrisitet mot 2050 Vi kan ikke nå klimamålene uten omfattende satsing på elektrisitet. Det gjelder både i EU samlet og i medlemslandene, og det gjelder i Norge. I EUs Energy Roadmap 2050 er elektrisitetsandelen som nevnt ventet å øke betraktelig, jfr. Side 12

22 Figur 2.7. Utfallsrommet er imidlertid svært følsomt for valg av tiltak, og varierer mellom ca. 960 TWh (dersom energieffektivisering er hovedstrategien) til i overkant av 1800 TWh ny produksjon (dersom fornybar kraft er hovedstrategien) avhengig av scenario. Det gir årlige investeringer i ny kraftproduksjon på TWh pr. år i perioden i EU-27. I tillegg kommer behovet for utskifting av eksisterende produksjon. Side 13

23 Figur 2.7: Etterspørsel etter el i EU under ulike lavkarbonscenarioer Kilde: EU Kommisjonen (2011) En tilsvarende utvikling vil vi trolig se også i Norgesom vist i Figur 2.8 nedenfor. Elektrisitetsforbruket antas å øke mot 2050 til tross for en sterk satsning på energieffektivisering. I motsetning til det vi ser i EU, forventer vi liten forskjell i elektrisitetsforbruket med og uten en sterk satsning på energieffektivisering og utslippskutt. I På grunn av at en stor del av energiforbruket i Norge er basert på elektrisitet, vil energieffektivisering slå ut på elforbruket i større grad enn i EU. I tallene for produksjon og forbruk av elektrisitet er det lagt til grunn innenlands balanse i et normalår og en aktivitet i kraftintensiv industri om lag på nivå med dagens. Det er imidlertid fullt mulig å se for seg en høyere aktivitet i kraftintensiv industri i 2050 enn det vi har lagt til grunn i figuren under. I verdiskapingsanalysen i senere kapitler har vi lagt inn en vekst i norsk aluminiumsproduksjon. I en verden med global prising av CO 2 vil Norge trolig ha et kostnadsfortrinn som følge av våre store fornybare kraftressurser, slik at Norge kan være en attraktiv lokalisering på lang sikt. Det er også mulig å se for seg et nivå på kraftproduksjonen som overstiger det innenlandske forbruket, også med økt nivå på forbruket i industrien. Figur 2.8: Energibruk i Norge i 2005 og TWh Kilde: EBL (2009) Side 14

24 Elektrisiteten vil spille en nøkkelrolle i å nå klimamålene og andre mål knyttet til verdiskaping og energieffektivitet. Konkret vil det innebære følgende: Elforbruket i Norge vil øke fram mot 2050 også uten en ambisiøs politikk for utslippskutt og energieffektivisering. Det skyldes befolkningsveksten. Samlet sett ventes forbruket å øke med i underkant av 1 TWh pr. år eller ca. 30 TWh totalt. Sammensetningen av elforbruket og behovet for infrastruktur varierer imidlertid. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at økt elforbruk i de riktige sektorene (varmepumper, petroleum og transport), lavere utslipp og høyere energieffektivitet henger nøye sammen. Veksten i elforbruket kan dekkes ved hjelp av fornybar kraftproduksjon, alternativt gasskraft med utstyr for fangst og lagring av CO 2. Ny kraftproduksjon, økt forbruk og endret sammensetning av forbruket medfører også behov for nettinvesteringer. Det gjelder både fornying og oppgradering av eksisterende nett, nye anlegg for å knytte ny produksjon og nytt forbruk til nettet samt nye målere og styringssystemer for å legge til rette for smarte nett. Side 15

25 3 VERDISKAPINGSPERSPEKTIVER Som beskrevet i kapitlet over er elektrisitet en viktig bidragsyter for oppfyllelse av vedtatte og nødvendige klimamål. Behovet for å løse klimautfordringene skaper muligheter for nye markeder og vekst i eksisterende markeder for elektrotekniske aktører. Økt etterspørsel etter varer og tjenester fra den elektrotekniske næringen skaper grunnlag for produksjon av blant annet nye innsatsvarer, produksjonsutstyr og sluttprodukter. Flere norske foretak har forutsetninger for å ta del i denne verdiskapingen, ved å levere varer og tjenester nasjonalt og internasjonalt. 3.1 Elektroforums medlemsorganisasjoner er viktige i energiomleggingen Elektroforum består av de seks førende organisasjonene innen elektronæringen i Norge:. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO som omfatter de tekniske entreprenørbedriftene i Norge. Landsforeningen har rundt 1550 bedrifter med nesten ansatte og en samlet omsetning på 30 milliarder kroner. Norsk Teknologi sine medlemmer leverer tjenester innen blant annet energieffektivisering og varmepumper. EFO (Elektroforeningen) er en næringsorganisasjon for produsenter, importører og grossister i den elektrotekniske bransjen. Foreningen samler 149 bedrifter, som til sammen har en omsetning på 15 milliarder kroner. Av de markedsområdene vi ser på i denne sammenheng leverer EFOs medlemmer i hovedsak løsninger som skal bidra til energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi, i tillegg til å levere produkter og service til ulike typer nettanlegg. IFEA (Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering) er en sammenslutning av industrielle foretak som prosjekterer, fremstiller eller anvender automatiseringsutstyr eller elektroteknisk. Medlemsmassen består av tilnærmet 200 bedrifter innen brukerindustri, leverandørindustri, el-entreprenører, rådgivere og utdanningsinstitusjoner. Foreningens medlemmer leverer varer og tjenester til samtlige av markedsområdene som er aktuelle i denne rapporten. Energi Norge representerer rundt 270 bedrifter, som lager, frakter og selger kraft og varme. Organisasjonens medlemmer står for 99 prosent av den totale kraftproduksjonen og har 91 prosent av nettkundene. Medlemmene til Energi Norge sysselsetter rundt personer, og har en brutto omsetning til sluttbrukere på mellom 75 og 80 milliarder kroner. RIF (Rådgivende ingeniørers forening) er en frittstående bransjeforening for kunnskapsbedrifter med virksomhet innen rådgivning, planlegging og prosjektledelse innen bygg- og anleggssektoren. Medlemsbedriftene har sin kjernekompetanse innen ingeniørteknologi, arkitektur, prosjekt- og bedriftsledelse og IKT. RIF leverer tjenester til samtlige av de utvalgte markedsområdene. Norsk Industri ivaretar fellesinteressene for 187 medlemsbedrifter innen elektroindustrien i Norge. Innenfor de respektive markedsområdene har medlemmene historisk vært spesielt engasjert i fornybar kraftproduksjon, da fundamentet for den elektrotekniske industrien i Norge har vært de norske vannkraftressursene. I tillegg leverer foreningens medlemmer tjenester til ulike typer nettanlegg, samt produkter innen elektrovarme og elektrisk styring. Som vist ved Tabell 3.1 leverer Elektroforums medlemsorganisasjoner varer og tjenester til samtlige av markedsområdene diskutert i denne rapporten. Tabellen er kun ment å illustrere hvor de respektive organisasjonenes har fokus blant de nevnte markedsområdene. Side 16

26 Medlemsorganisasjoner THEMA-Rapport Elektrisitet som fremtidens energibærer Tabell 3.1: Medlemsorganisasjonenes fokusområder Markedsområde Fornybar energi Nett Fornybart forbruk Energieffektivisering EFO X X X Norsk Teknologi X? X IFEA X X X X Energi Norge X X RIF X X X X Norsk Industri X X 3.2 Verdiskapingsanalyse Bidrag til verdiskaping og sysselsetting Verdiskaping skjer både ved utbygging, produksjon og bruk av elektrisitet. Den elektrisiteten som produseres, selges og transporteres, anvendes av husholdningene, næringslivet og offentlig tjenesteyting, og eventuelt til eksport. Som innsatsfaktor i næringslivet skapes det verdier ved at elektrisiteten benyttes til å produsere varer og tjenester med en høyere verdi enn elektrisiteten har som råvare. Figur 3.1: Verdiskaping gjennom utbygging drift og anvendelse av elektrisitet Kilde: AS Endringene i energisystemene som er beskrevet i kapittel 2, krever betydelige investeringer innen markedsområdene kraftproduksjon, nett, fornybart forbruk og energieffektivisering. Innenfor hvert av disse områdene, vil det være et marked for elektrotekniske produkter og tjenester. Vi vil se nærmere på investeringer i de ulike markedsområdene og hvilke muligheter som kan finnes for Elektroforum sine medlemsbedrifter. Investeringstallene for perioden fram mot 2050 er basert på rapporten Den grønne ledertrøya og på investeringsanslag THEMA har gjort i andre prosjekter. Der ikke annet er oppgitt, er Side 17

27 investeringstallene for EU basert på EU Energy Roadmap De samlede investeringsestimatene er vist i Tabell 3.2 Estimerte investeringer i Norge fram til 2050 er milliarder NOK. Nesten en tredjedel av disse investeringene gjelder perioden fram til I EU er det også svært store investeringer som skal gjennomføres, men en større andel av investeringene antas vil komme etter Anslagene omfatter også reinvesteringer, dvs. investeringer som ville komme også uten en dramatisk energiomlegging. Tabell 3.2: Markedspotensial innenfor ulike markedsområder (Milliarder NOK) Kraftproduksjon Nett Fornybar forbruk og energieffektivisering Samlet estimat Norge Norge EU EU Kilde: Energi Norge (2009), EU (2011), THEMA (2012a), THEMA 2012b) For områdene kraftproduksjon og nett har vi estimert hvor stor andel av investeringene som er elektrotekniske installasjoner. For områdene fornybart forbruk og energieffektivisering er våre estimater nærmere redegjort for i vedlegg Anslag på fremtidig verdiskaping og sysselsetting Våre beregninger av verdiskaping og sysselsetting tar utgangspunkt i analysen av markedsområder og tjenesteområder som er presentert i Tabell 3.2. Beregningene omfatter følgende elementer: A. Verdiskaping knyttet til leveranser i forbindelse med investeringer i fornybar energi, nett, konvertering og energieffektivisering B. Verdiskaping knyttet til økte drifts- og vedlikeholdskostnader relatert til investeringene under punkt A over. C. Verdiskaping knyttet til økte inntekter fra de anleggene som omfattes av investeringene under punkt A D. Verdiskaping knyttet til økt industriell virksomhet basert på elektrisitet. Tabell 3.3 oppsummerer resultatet av verdiskapingsanalysen for årene 2030 og Forutsetningene som analysen bygger på er dokumentert i vedlegg 1. Det sier seg selv at en analyse som går år inn i framtiden er svært usikker, slik at tallene bare er ment som en indikasjon på en mulig størrelsesorden. I tillegg, som vi vil komme inn på i kapittel 4, vil en utvikling som er skissert forutsette at det gjennomføres en dyptgripende klimapolitikk både i Norge og internasjonalt i hele perioden mot Med disse forbehold anslår vi at den økte betydningen av elektrisitet i det norske energisystemet kan gi grunnlag for en økt årlig verdiskaping i størrelsesorden milliarder kroner i faste 2012 kroner i 2030, økende til milliarder kroner per år i Omstillingen vil også gi grunnlag for økt sysselsetting på nærmere årsverk i 2030, økende til omlag årsverk i 2050 i henhold til våre anslag. Side 18

28 Tabell 3.3: Økt verdiskaping (Milliarder kroner 2012) og økt sysselsetting (antall årsverk) i elektrotekniske bedrifter, 2030 og Verdiskaping Sysselsetting Verdiskaping Sysselsetting Investeringer Drift og vedlikehold Økte inntekter: Eksisterende produksjon Ny produksjon 9 18 Kraftutveksling 3 5 Øvrig nett 3 6 Ny industri Total Kilde: AS Nedenfor går vi nærmere inn på de ulike hovedelementene i verdiskapingsanalysen Investeringer Investeringene omfatter utbygging av fornybar energi, overføringsanlegg og investeringer i konvertering til elektrisitet og energieffektivisering. Med utgangspunkt i anslag på årlige investeringer i Norge per hovedområde, anslår vi verdiskaping og sysselsetting i henhold til modellen presentert i Figur 3.2 nedenfor. For å gjøre det, må vi først anslå hvor stor andel av investeringene som vil tilfalle de elektrotekniske næringene som leveranser slik vi her har klassifisert dem. Deretter må vi vurdere hvor stor andel av leveransene som vil bli dekket gjennom import og hvor mye som vil tilfalle norske bedrifter. Vi må gjøre en separat vurdering av eksporten, og vareinnsatsen for å komme fram til brutto verdiskaping. Til slutt må vi anslå fordelingen av verdiskapingen mellom arbeidskraft på den ene siden og skatter og avgifter samt avlønning av kapitalen på den annen. Side 19

29 Figur 3.2: Modell for beregning av verdiskaping og sysselsetting knyttet til investeringer i fornybar energi, nett og konvertering/effektivisering. Beregning av verdiskaping og sysselsetting for alle markedsområdene Fornybar energi Andre leverandører Import Vareinnsats Skatter & avgifter Årlige totale investeringer I Norge Nett Elektrotekniske bedrifter Brutto verdiskaping Bruttoproduksjonsverdi Lønnskostnader sysselsetting Eksport Avlønning av kapitalen Konvertering og energieffektivisering Kilde: AS De sentrale forutsetningene, som er knyttet til verdiskaping og sysselsetting knyttet til, er gjengitt i Tabell 3.4. Andelen av investeringer som er relatert til de elektrotekniske næringene i henholdsvis fornybar kraft og nett er hentet fra rapporten Grønne forretnings-muligheter, mens anslaget for konvertering/energieffektivisering bygger på forutsetninger som er oppgitt i vedlegg 1. Utviklingen av eksporten tilknyttet den internasjonale utbyggingen av fornybar kraft og konvertering/energieffektivisering bygger på en antagelse om at eksporten i denne næringen vil følge veksten i dette markedet som fremkommer av EU s Roadmap For nett antar vi en fordobling av eksporten i forhold til dagens nivå 7. Tabell 3.4: Sentrale forutsetninger for beregning av verdiskaping knyttet til investeringer i kraftsystemet, Faste 2012 kroner. Potensial per år (Mrd NOK) Andel elektroteknisk næring Importandel (prosent) Eksport (Mrd. NOK) Fornybar kraft 8 60 % 63 % 10 Nett 7 74 % 75 % 7 Konvertering/ energieffektivisering % 25 % 4 Kilde: 7 Menon (2012) Side 20

30 3.2.4 Drift og vedlikehold Investeringene som gjøres øker behovet for drift og vedlikeholdstjenester. Vi anslår at de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene utgjør 2 prosent av de foretatte investeringene innen samtlige kategorier. Fremgangsmåten for beregning av verdiskaping og sysselsetting er for øvrig helt analog med den vi benytter for investeringer Økte inntekter til kraft- og nettselskaper En mer omfattende elsektor fører til økt inntjening både hos kraftprodusentene og i nettselskapene. Dersom kraftprisene øker, vil verdiskapingen i eksisterende kraftanlegg også øke. Utbygging av flere mellomlandsforbindelser vil øke verdiskapingen gjennom økt kraftutveksling. En oversikt over den fremgangsmåten som er benyttet for å anslå økt verdiskaping knyttet til disse elementene er vist i Figur 3.3. Figur 3.3: Beregning av økte verdiskaping knyttet til økte inntekter innen fornybar energi, økte kraftpriser, økte nettinvesteringer og flere mellomlandsforbindelser Ny produksjon x Kraftpris = Økt BPV Ny produksjon Eksisteren de produksjon x x Økt kraft = kraftpris Økte nettinvesteringer Annuietetsfaktor Nett:2,7 = Økt BPV Eksisternde produksjon Økt BPV Innenlands nett Bruttoproduksjonsverdi: Vareinnsats Brutto verdiskaping Økt kraftutveks Prisforskjeller ling x Kraftutveksling 9,5 Kilde: = Økt BPV Kraftutveks -ling De sentrale forutsetningene er som inngår i beregning av økt verdiskaping under dette punktet er vist i Tabell 3.5. Hvilke konsekvenser en dyptgripende omstilling av energisektoren får for kraftprisen er usikkert. Utsikkerheten skyldes først og fremst at den fremtidige kraftprisutviklingen er avhengig av hvordan energi- og klimapolitikken blir utformet. Utvikles det et globalt kvotemarked med en felles pris på klimautslipp, får vi en langt høyere kraftpris enn dersom omstillingen bygger på pålegg og offentlige støtteordninger. I det første tilfellet vil kraftprisen øke fordi en høyere kvotepris blir avspeilet (internalisert) i kraftprisene, mens i det siste tilfellet vil kraftprisene ligge på et relativt lavt nivå. Vi har i denne analysen som en hovedantagelse forutsatt at det innen 2030 utvikler seg et internasjonalt kvotemarked som fører til at kraftprisen øker med anslagsvis 50 prosent i forhold til det nivået vi har sett i løpet av de siste årene. Fram mot 2030 forventes kraftprisene imidlertid å være relativt lave. Anslagene for økt verdiskaping som følge av flere mellomlandsforbindelser, bygger på beregninger presentert i THEMA-rapporten Fornybarutbygging og mellomlandsforbindelser mot Side 21

31 Tabell 3.5: Sentrale forutsetninger for beregning av økt verdiskaping knyttet til økt kraftproduksjon, høyere kraftpriser og mer omfattende kraftutveksling. Økt kraftproduksjon Eksisterende kraftanlegg Økt kraftoverføring Økt kraftutveksling Kraftproduksjon 37 TWh 127 TWh Langsiktig kraftpris ( ) 53 øre/ kwh Endring i kraftpris sml med øre/ kwh Kapitaliseringsfaktor 15 prosent Økt kapasitet nye MLF Økt flaskehalsinntekt per 1400 MW økt kapasitet 6300 MW 0,9 mrd. NOK Kilde: Thema Consutling Group Mer industriell virksomhet Kraftintensiv industri som for eksempel stål, aluminium og treforedling, er internasjonale industrier der prisene dannes gjennom konkurranse i globale markeder. Hvordan konkurranseforholdene i de kraftintensive industriene blir påvirket, er avhengig av klimapolitikkens utforming i ulike deler av verden. Utvikles det et globalt regime der alle aktører og markeder pålegges de samme utslippskostnadene, vil de relative energikostnadene endres i disfavør av land som hovedsakelig produserer elektrisitet med fossile energikilder. Dersom klimapolitikken er fragmentert og varierer mellom land og regioner, kan de relative energikostnadene bli endret i favør av land eller regioner som har de minst omfattende reguleringene. Da er det fare for at det oppstår såkalt karbonlekkasje, dvs. at industrier flytter fra områder med streng klimaregulering til områder med svak eller ingen regulering. For å unngå karbonlekkasje, arbeider EU-kommisjonen med et system for karbonkompensasjon for berørte industrier. Dersom en slik ordning blir innført, og gir reell kompensasjon, vil fremtidige endringene i konkurranseforholdene for de kraftintensive industriene stamme fra andre forhold enn ulikheter i klimareguleringene. Den fremtidige konkurranseevnen for den kraftintensive industrien i forhold til konkurrenter utenfor Europa er både et spørsmål om relative energipriser og hvordan andre konkurranseparametere utvikler seg. Viktige forhold i tillegg til energipriser er det generelle kostnadsnivået, kompetanse og politisk stabilitet. Tilgang på gode havneforhold har også betydning. Det er likevel de relative energiprisene som har størst betydning for hvordan konkurranseevnen til den kraftintensive industrien utvikler seg. På dette punktet kan det være stor forskjell mellom ulike forløp. Får vi en global avtale med forpliktende utslippsbegrensninger, vil problemene med karbonlekkasje være mindre og en kan forvente at utslippskostnadene etter hvert vil utvikle seg likt for alle aktørene. Da vil norske produsenter kunne bedre sin konkurranseposisjon slik vi har illustrert i Figur 3.4. Uten en internasjonal bindende avtale er det større risiko for at karbonlekkasje varig kan svekke konkurranseevnen til den kraftintensive industrien i Europa. Side 22

32 Figur 3.4 Tilbudskurven for aluminiumsindustrien ved en forbedring av norske produsenters konkurranseposisjon. Kostnad USD/tonn Canada Norge Midt Østen Kilde: THEMA Consulting group Det er grunn til å forvente at land med god tilgang på fornybare energikilder over tid vil styrke sin konkurranseposisjon i en verden som er under påvirkning av en dyptgripende klimapolitikk. Det er derfor god grunn til å forvente at den kraftkrevende industrien vil forbli lokalisert i Norge og andre land og regioner med tilsvarende god tilgang på fornybare energikilder. Med et usikkert grunnlag har vi antatt at den norske kraftintensive industrien vil etterspørre noe av den økte kraftproduksjonen som blir tilgjengelig på grunn av utbygging av kapasiteten. Under forutsetning om et internasjonalt kvoteregime vil trolig den kraftintensive industrien i Norge styrke sin konkurransemessige posisjon til tross for at kraftprisen øker med 50 prosent. Resonnementet er at et globalt kvoteregime vil gjøre at kraftkostnadene vil øke på global basis, og ikke bare i Norge. Vi har forutsatt at det investeres i ett nytt aluminiumsverk med en årlig kapasitet på tonn råaluminium Sensitivitetsanalyse For å illustrere usikkerheten har vi gjennomført en sensitivitetsanalyse på de mest sentrale faktorene som antar å være: Anslaget på det årlige markedsvolumet Kraftprisen Eksporten Importandelen Kapasitet Som vi ser av tabell Tabell 3.6 slår endringer i kraftprisforutsetningen relativt mye ut når det gjelder sektorens bidrag til verdiskaping, mens forutsetningen om eksport og importkonkurranse slår relativt mye ut på sysselsettingen. Side 23

33 Tabell 3.6: Sensitivitetsanalyse. Virkning av å endre sentrale parametere for de elektrotekniske næringer bidrag til verdiskaping og sysselsetting i Sensitivitet Endring Verdiskaping mrd NOK Antall sysselsatte Basis 36, Årlig investeringsvolum +10% % Kraftpris +10% % -4.5 Eksport +30% % Importandel +20% Kilde: -20% Utvalgte case: SmartGrid og behovsstyring i bygg Energieffektivisering og konvertering står for en stor andel av investeringene og verdiskapingen i perioden mot 2050, og omfatter en lang rekke tiltak i alle sektorer. For å illustrere noen aktuelle tiltak på disse områdene, har vi sett litt nærmere på to aktuelle tiltak: leveranser til smart grid i distribusjonsnettet (inkludert AMS) og behovsstyring av energiforbruk til varme, ventilasjon og lys i bygg Leveranser til smart-grid løsninger Det er etablert ambisiøse mål om klimagassreduksjoner, økt produksjon av fornybar energi i Norge og i EU. I tillegg vurderer EU å etablere strenge krav om energieffektivisering i Verdien av et smartere nett drives primært av fire faktorer; økt effektivitet i nettet, økt ikkeregulerbar kraftproduksjon, økt distribuert kraftproduksjon og elektrifisering av varme- og transportsektoren. Smart Grid kan defineres som elektriske kraftnett som utnytter mulighetene ved toveis kommunikasjon, distribuerte måle- og styresystemer og sensorteknologier slik at nettet driftes optimalt. En bedre oversikt og kontroll over flyten i nettet vil gjøre det mulig å mate inn kraftproduksjon fra uregulert små- og vindkraft. Sentralnettet anses allerede som smart, men i det norske distribusjonsnettet er det foreløpig ikke implementert smarte systemer. AMS (Avanserte målesystemer) skal implementeres hos alle sluttbrukere innen utgangen av AMS vil gi en raskere og bedre oversikt over forbruket i bygg, og gi forbrukerne mulighet til å agere i energimarkedene og respondere på prissignaler. I Europa er det estimert et behov for investeringer i SmartGrid på over 400 milliarder kroner (DanskEnergi, 2012). Dersom vi antar at 2,5 prosent av disse investeringene kommer i Norge (tilsvarende Norges andel av Europeisk BNP), vil investeringer komme opp i over 10 milliarder NOK innen Som vi skal se, er dette tallet lavere enn det vi regner som sannsynlig for investeringer i AMS og økt smarthet i distribusjonsnettet i denne perioden. Side 24

34 Investeringer i SmartGrid vil i følge Energinet.dk og Dansk Energi (2009) fordele seg på følgende områder (se også Figur 3.5): 1) Smart Grid vil kreve tett koordinering på tvers av kraftsystemets grenseflater, hvilket skaper behov for etablering av IT-systemer som kan motta og behandle kraftsystemets tilstand. Disse IT-systemene skal bidra til å oppfylle brukernes behov, og legge til rette for belønning av fleksibilitet innen produksjon og forbruk. 2) Utstyr til måling av distribusjonsnettet er avgjørende for å sikre at nettet ikke overbelastes. Måleutstyret skal sende ut informasjon om nettets tilstand og belastning i realtid. 3) AMS et viktig ledd i Smart Grid systemet, men måleren vil ikke isolert sett medføre en mer fleksibel forbruksside. For å oppnå et optimalt samspill mellom forbrukssiden og kraftsystemet er en avhengig av at det finnes incentiver, som gir forbrukeren en gevinst ved å agere fleksibelt. 4) Utstyr til sikring av systemstabiliteten ved økt utbygging av vindkraft og småkraft uten reserver Figur 3.5: Illustrasjon av elementene i SmartGrid Kilde: (Energinet.dk & Dansk Energi, 2010) For investeringer i SmartGrid i Norge, vil vi se nærmere på punkt 2 og 3 fra listen over; AMS og utstyr til måling i distribusjonsnettet. Utrulling av AMS innebærer at nettselskapene skal installere automatiske målere i sikringsskapet hos hver enkelt sluttkunde. I tillegg til målere, må nettselskapene etablere kommunikasjon mellom målere og nettselskapets måleverdidatabaser. Basert på offentliggjorte investeringstall fra Hafslund og Agder Energi vil den samlede installasjonen av målere, kommunikasjonsutstyr og utstyr til måledatahåndtering koste rundt 5000 kroner per målepunkt. Med 2,8 millioner målepunkt på landsbasis, vil utrullingen av AMS ha en totalkostnad på milliarder kroner innen Investeringen vil fordele seg omtrent slik: Side 25

35 Tabell 3.7: Fordeling av investeringer i AMS Prosent AMS-måler 33 Installasjon 33 Rådgivere 10 Annet (inkl IKT) 23 Sum 100 Kilde: Powell (2012), COWI (2012) AMS-målere antas en levetid på 20 år. Det vil si at reinvesteringer må gjøres innen 2050 for alle AMS målere. Dersom vi antar at kostnaden til selve AMS-måleren halveres innen 2040, vil reinvesteringen være 16,5 prosent lavere enn dagens investering. Samtidig forventes befolkningen å økes med over 30 prosent fram til Investeringene i AMS fram til 2050 med disse forutsetningene er summert i tabellen under. Tabell 3.8: Investeringer i AMS Mrd. Kroner Samlet investering AMS-måler 3,3-4,6 2,2 3,0 5,5 7,6 Installasjon 3,3-4,6 4,3 6,0 7,6 10,6 Rådgivere 1,0-1,4 1,3 1,8 2,2 3,2 Annet (inkl IKT) 2,3-3,2 3,0 4,2 5,3 7,4 Sum Kilde: Smarte distribusjonsnett fordrer installasjon av sensorer og måle- og kommunikasjonsutstyr på de enkelte nettstasjonene. Samlet kostnad per nettstasjon er oppgitt til kroner av Energinet.dk (2010). Samme rapport estimerer at det vil være behov for sanntidsdata i 8 prosent av nettstasjonene i distribusjonsnettet i 2015 og 35 prosent i Driverne i Danmark vil være økt bruk av varmepumper i husholdningene og innfasing av elbiler. Installasjon av smartere nett vil være avhengig av en kost-nyttevurdering for hvert enkelt nettselskap. Dermed vil det installeres mer måle- og kommunikasjonsutstyr desto lavere pris utstyret får i perioden mot Powell (2012) mener at nettselskapene allerede i dagens situasjon vil ha nytte av å installere måle- og kommunikasjonsutstyr i 20 prosent av nettstasjonene. Fallende priser på utstyr eller økt behov for både måling og automasjon gjør trolig at de fleste nettstasjonene vil ha måle- og kommunikasjonsutstyr innen Vi har derfor antatt at alle nettstasjonene i distribusjonsnettet har utstyr for måling og kommunikasjon i Basert på disse hypotesene, har vi estimert investeringsbehovet i smartere distribusjonsnett innen 2050, se Tabell 3.9. Tallene er basert på at utstyret har en levetid på 10 år, og at det finnes nettstasjoner i det norske distribusjonsnettet. De lave kostnadsestimatene er basert på at man bare trenger måle- og kommunikasjonsutstyr og at prisene faller. Det høye estimatet er basert på prisene på utstyr ikke faller, eller at man vil ha behov for flere funksjoner i nettet, for eksempel automasjon. Side 26

36 Tabell 3.9: Estimerte investeringer i smart grid i distribusjonsnettet Andel nettstasjoner med smarte målere (prosent) Kostnad per installasjon ( kr) Samlet investering (mrd. NOK) , ,7 1, ,6 2, ,5 2,8 Sum 2 7 Kilde: Energinet.dk og Dansk Energi (2009), Powel (2012), EnergiNorge (2012) Dersom vi antar at investeringer i smartgrid (målere- og kommunikasjonsutstyr) fordeler seg på samme måte som AMS investeringene, vil investeringene fordele seg som vist i figuren under. Tabell 3.10: Fordeling av investeringer i smart grid i distribusjonssystemet Prosent Mrd. kroner AMS-måler 33 0,7 2,3 Installasjon 33 0,7 2,3 Rådgivere 10 0,2 0,7 Annet (inkl IKT) 23 0,5 1,6 Sum 2 7 Kilde: Powel (2012), COWI (2012) Som tallene over viser, er det stor usikkerhet i investeringstallene for smart nett mot Vårt samlede estimat for investeringer i AMS og måle- og kommunikasjonssystemer i distribusjonsnettet, er milliarder kroner i perioden Behovsstyring av energibruk i bygg Energieffektivisering i bygg omhandler en rekke tiltak, både passive (isolering) og aktive (måling og styring, varmegjenvinning og oppvarmingssystemer). I våre beregninger ser vi kun på et av mange mulige energieffektiviseringstiltak behovsstyring av energibruk. Behovsstyring av energibruk i bygg omfatter systemer som måler behovet for lys, ventilasjon og oppvarming basert på tid, tilstedeværelse (bevegelse) eller andre typer av målinger, f.eks nivået på dagslys i rommet eller CO 2 innholdet i luften. Figuren under illustrerer hvordan man kan spare energi i et ventilasjonssystem i et yrkesbygg. Det grønne feltet viser hva man kan spare ved å tilpasse effekten på ventilasjonsanlegget i størst mulig grad til behovskurven (sort linje). Den viktigste besparelsen får man ved at anlegget faktisk slås av etter utenfor kontortid. Behovet for ventilasjon på dagtid er heller ikke alltid det samme, men er avhengig av hvor mange personer som faktisk er tilstede i lokalet. Side 27

37 Figur 3.6: Energibesparelser ved behovsstyring av ventilasjon Behovsstyring av energibruk relatert til oppvarming, belysning og ventilasjon kan skje både i eksisterende og nye bygg. Vista Analyse og THEMA Consulting utarbeidet i 2011 en rapport om energieffektivisering 8 i eksisterende bygg. I denne rapporten ble det utarbeidet en kostnadskurve som viser at måle- og styresystemer ofte er av de rimeligste energieffektiviseringstiltakene i eksisterende bygg. Basert på tall fra denne rapporten, estimerer vi at måle- og styresystemer kan redusere energiforbruket i eksisterende bygg med 1 TWh til en samlet investeringskostnad på 3 milliarder kroner innen Alle tiltakene som er inkludert har en estimert kostnad på under 1 kroner per sparte kwh over levetiden. Det vil være naturlig at det også investeres i behovsstyring i eksisterende bygg også etter 2020, dette er imidlertid ikke estimert. Utviklingen av kraftprisen vil ha stor betydning for om tiltakene vil være lønnsomme. Markedsmulighetene for installasjon av behovsstyring av energibruk i eksisterende bygg, vil være svært avhengig av politikkutformingen på dette området. Det er ikke sikkert at selv lønnsomme tiltak gjennomføres, på grunn av ulike barrierer. Et eksempel på dette er at det ikke alltid er den som investerer i tiltak som får besparelsen ved tiltaket. Dersom EUs direktiv om energieffektivisering blir vedtatt og implementert i Norge, vil dette trolig utløse investeringer i behovsstyring av energibruk i perioden fram til Nybygg og rehabilitering må følge forskriftskrav (såkalt TEK) som også inneholder krav om bygningers energiytelse. De tekniske forskriftskravene for bygg ble betydelig skjerpet i 2010 (TEK10). Klimameldingen (2012) opplyser at myndighetene vil skjerpe kravene til energiytelsen i bygg ytterligere framover. Fra 2015 skal alle nybygg ha passivhusstandard og i 2020 nesten nullenerginivå. For å oppnå passivhusstandard, vil behovsstyring av energibruk som lys, ventilasjon, varme og kjøling være avgjørende (Rambøll og Xrgia, 2012). I et så langt perspektiv, er det krevende å estimere et kostnadsnivå for behovsstyring av energibruk i nye og rehabiliterte hus. Vi har basert oss på tall fra Sintef (2009) som oppgir merkostnader til ulike bygningselementer for å oppnå passivhusstandard i yrkesbygg. De indikerer et kostnadsnivå for behovsstyring av ventilasjon og belysning på 200 kr/ m 2. Kostnadsnivået vil variere mellom byggtyper og styringsparametre. Dersom vi benytter dette 8 Energieffektivisering i denne rapporten omhandlet både passive tiltak (isolasjon og bytte av vinduer) og aktive tiltak (termostater, varmegjenvinning, energioppfølgingssystemer, varmepumper, tidsstyring av varme og behovsstyring av ventilasjon) Side 28

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energi og klima politikkens store utfordring

Energi og klima politikkens store utfordring Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energiproduksjon - Status og utfordringer Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

FEM strategiske prinsipper som leder oss til et bærekraftig energisystem mot 2050

FEM strategiske prinsipper som leder oss til et bærekraftig energisystem mot 2050 FEM strategiske prinsipper som leder oss til et bærekraftig energisystem mot 2050 A innhold Sammendrag... 3 Behovet for en grønn tråd... 7 Den globale utfordringen: Mer energi, mindre utslipp... 7 Jevn

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen

Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen Vi viser til henvendelse fra Olje- og energidepartementet 15. oktober 2012 og oversender

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer