Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel Ordspråkene 22, 6. De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 1 januar 2009 Årgang 105 Frelsesarmeen Ungdom har mistet 1, 2 millioner i statsstøtte fordi de ikke vil ansette homofile eller samboende soldater. Dette vil få ringvirkninger for alle kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, også vårt eget BUR, og viser hvordan den sosiale ensrettingen mer og mer styrer landet vårt. LES MER SIDE 10 og 11 Ruben Dahl fra Klippen Vedavågen arbeider for tiden ved slumprosjektet Livets Tre i Sao Paolo, Brasil. Her fungerer han som en SFO-onkel for de mange barna, og har en herlig tid sammen med varme og livsglade brasilianere. LES MER SIDE 19 og 20 Kraftskolen SBI har et fantastisk elevkull dette året, hvor flere av ungdommene har konkrete kall over livet sitt. Her gjelder det ikke å følge den store massen, men heller finne sin egen vei sammen med Jesus. Les mer om skolen på side 2, 36 og ungdomssidene. Tone Dysjaland står i en veldig givende misjonstjeneste i Spania, hvor hun er en ressursperson i et spennende og voksende menighetsarbeid ut fra turistbyen Alfas del Pi. Les mer om hennes tjeneste på misjonssidene LES MER SIDE 28 og 29 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel Ordspråkene 22, 6

2 Den unge jenta fikk i stedet et usunt syn på djevelen, var i veldig opposisjon, var mye for seg selv, fikk angstanfall og spottet GUD. Hun vurderte selvmord og drev med selvskading. Heldigvis fikk hun nåde til å be en spesiell bønn før nesten alt begynte å gå på tverke. Jeg ba til Gud om å ta vare på meg, uansett hva som kom til å skje. Egentlig, inni meg, var det jo Jesus jeg ønsket inn i livet mitt. Uansett hvor mange ganger jeg trakk tilbake den bønnen, ba jeg om at Gud måtte holde fast på denne bønnen. På vei mot fortapelsen Midt i sinne og opprør reiste hun 15 år gammel på en misjonsleir i regi av Ungdom i oppdrag. FARGERIK: Her ser vi Benedikte fra hennes første teamtur til Niger i Til høyre i bildet ser vi misjonær Terje Liverød. Benedikte vil leve 100 prosent for Gud Fokus Møte med elev fra Kraftskolen SBI Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Benedikte Fleischer Alfheim var sint tenåring i opposisjon mot Gud og sin egen familie. Men i dag er det kun en ting som gjelder: Å følge Jesus og gå hele veien med Herren. SOLVOLL: Det er veldig inspirerende å møte elevene ved Kraftskolen SBI. Mange av elevene har konkrete misjonskall og satser alt for å følge Jesus. Benedikte Fleischer Alfheim (20 år) var en sint tenåring i opposisjon mot Gud og familie, men har blitt totalt forvandlet ved Guds kraft og kjærlighet. Jeg er oppvokst i et kristent hjem, og var allerede i femårs-alderen bevisst på at jeg ville tjene Jesus som misjonær og gjerne som martyr. Vet ikke helt hvorfor, men i oppveksten tenkte jeg ofte på at jeg ville drive med misjon, og ønsket ikke et kjedelig kristent liv, sier Benedikte frimodig. Fikk ufattelig sinne Men en traumatisk opplevelse i barndommen snudde livet på hodet for en lille jenta. Jeg ble fylt av et veldig sinne, spesielt mot pappa, som egentlig ikke hadde gjort meg noe. I mange år skapte jeg masse problemer for mamma og pappa og søsknene mine. 14 år gammel tenkte jeg mye på Gud og kunne egentlig ikke forstå hvorfor Gud var kjærlighet siden han kunne tillate folk å havne i helvete. Jeg kunne jo ikke tenke meg å sende min verste fiende dit, og mente jeg faktisk var mer god enn Gud. Raskt skjønte jeg at djevelen hadde tak på meg, prøvde å komme meg til Gud igjen, men følte jeg var fanget. I et av møtene så jeg et bilde hvor jeg var på vei ned et stort hull med flammer i bunnen. Desperat prøvde jeg å kravle oppover, kjempet for livet, men fikk ikke feste. Jeg kikket litt opp og der dukket det opp en hånd like foran ansiktet mitt og jeg hørte en stemme: Ta tak i hånden min! Der og da bestemte jeg meg for å søke Gud igjen. De neste årene var turbulente for den unge jenta, hvor hun levde «på nåden». Gradvis forsvant frykten, men jeg var ikke like trofast mot Gud, festet og drakk, og ba hver gang om unnskyldning. Jesus døde jo for meg på korset, tilgir meg og derfor kan jeg leve som jeg vil. Samtidig forstod jeg at det var dumt å be om tilgivelse, i og med at jeg visste jeg ville gjøre det igjen. Gjennombruddet kom for to år siden, det også på en misjonsleir i regi av Ungdom i oppdrag. I et av møtene hadde vi et spesielt dramastykke, hvor vi skulle skrive syndene vi hadde gjort opp på en lapp. Disse lappene ble lagt i en pose som hang på korset og siden brent. En av lederne kom bort til meg i etterkant og spurte om hun kunne be for meg. Ærlig svarte jeg at det kunne hun, men påpekte at de syndene jeg ikke hadde skrevet på lappen ville jeg ikke bli kvitt. Hun ba for meg, men respekterte ønsket mitt og ba ikke over dette. SPENNENDE: Benedikte er her sammen med noen unge menn, i en tradisjonell utrustning og klar til å danse. Ble helt forvandlet Neste dag var det en helt ny Benedikte som våknet opp etter en urolig natt. Jeg var helt forvandlet, hvor tankene mine var snudd på hodet og kristne verdier var plantet inn i meg. Siden reiste vi til Latvia, og før vi skulle ut og evangelisere hadde vi en kort bønnestund. Totalt uventet ble jeg fylt av en utrolig kjærlighet Guds kjærlighet og når jeg lukket opp øynene fikk jeg en ufattelig kjærlighet til alle jeg så. Det var nesten som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, sier Benedikte. Siden har alt dreid seg om Jesus og det å tjene han. Tre ganger har hun vært i Niger, hvor hun i fire og en halv måned i fjor evangeliserte blant kvinner og barn i det muslimske landet. Som nyfrelst syntes jeg Salme 23 var kjedelig for jeg ville ha full action for Jesus hele tiden. Men Gud har stoppet meg opp; for å lære meg ikke bare å gjøre, men å være! Ikke bare må jeg søke Gud for hva jeg skal gjøre, men for hvem han er. Jeg må innrømme at det har vært kampfullt her så langt, men åndelig sett har jeg lært å være alene med Jesus. Nedenfor skolen har jeg en åker jeg besøker med jevne mellomrom og her har jeg hatt mange herlige stunder alene med Jesus. I mars reiser Benedikte tilbake på team til sitt kjære Niger, denne gang i regi av Kraftskolen SBI. Med et misjonskall over livet sitt, er hun ikke helt sikker på hva framtiden vil bringe. Det er liten sannsynlighet for at jeg tar opp utdannelsen innen tegning, form og farge. Akkurat nå er jeg ikke sikker på hva jeg skal gjøre til høsten, men har lyst til å leve 100 prosent for Gud, slutter Benedikte. KJÆRLIGHET: Her ser vi Benedikte sammen med barn og kvinner i Niger. Hun har stor kjærlighet for folket i landet og vil veldig gjerne formidle Jesus til dem. 2 3 nr. 1 januar 2009

3 Jesus kommer snart: Er du et endetidstegn? Bildet Saron i Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Norge er i dag preget av en frafallstid uten like, og vi nærmer oss midnattstimen vi venter på ropet: Brudgommen kommer. Du skal vite at i vår tid er det stor risiko for å sovne åndelig sett. Vi er nemlig inne i de siste minuttene før midnatt, søvnen kommer listende over oss. Og det gjelder å holde seg åndelig våken. Tør du ransake deg selv? Vi håper at kristenfolket nå aktivt melder seg ut av disse partiene og åpenlyst viser sin avsky mot en politikk som gjør alt for å kvele kristne verdier. Mine barn! Det er den siste time Johannes 2, 8 Vi lever i en helt spesiell tid av denne verdens historie. Johannes kaller denne tiden den siste time. Gjennom adventstiden og julen har vi hatt hovedfokuset på at Jesus kom til vår jord som Frelser. Et budskap om frelse og fred. Mindre og mindre blir fokuset i mange menigheter satt på at Jesus snart kommer igjen. En dag er det for sent å motta frelse og fred fra Gud. I Matteus 25 kan vi lese Jesu lignelse om de ti brudepikene. Her leser vi: «Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet». Legg merke til at det trakk ut før brudgommen kom. Helt siden Jesus forlot disiplene ved Oljeberget nær Jerusalem har kristne gjennom alle tider ventet på løftet: «Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett han fare opp til himmelen». Særlig gjennom spesielle vekkelsestider har dette budskapet blitt løftet opp og det har ved Guds ånd blitt skapt en veldig lengsel etter Jesu gjenkomst. Norge er i dag preget av en frafallstid uten like, og vi nærmer oss midnattstimen vi venter på ropet: BUR må omlegge? Barne- og ungdomsrådet (DFEF BUR) er veldig viktig for barne- og ungdomsarbeidet i bevegelsen. Men en regjering som er veldig hissig på å motarbeide kristen virksomhet i Norge ønsker nå å stoppe statsstøtten til kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. BUR har over mange år mottatt flere millioner i støtte, og mye av disse pengene har kommet menighetene til del. Nå er det på tide at kristenfolket reiser seg imot dagens regjering og blir en «Brudgommen kommer». Du skal vite at i vår tid er det stor risiko for å sovne åndelig sett. Vi er nemlig inne i de siste minuttene før midnatt, søvnen kommer listende over oss. Og det gjelder å holde seg åndelig våken. Tør du ransake deg selv? - Merker du at Jesus er med deg gjennom dagens gjøremål? - Opplever du bønnesvar? At Jesus er nær når du ber og leser i Guds ord? - Merker du gleden over å være født på ny? - Gleder en økonomisk gevinst deg mer enn det å kjenne Herrens nærvær? Du tenker kanskje på flere tegn som viser oss at Jesus snart kommer igjen? De fleste profetiene rundt Israel er oppfylt. Jesu ord om jordskjelv, hungersnød, krig og forfølgelse av kristne er oppfylt og eksempelvis er akselerasjonen i antall jordskjelv per år skremmende. Men tenker du på deg selv som et «endetidstegn»? Vi kan lese om at «kjærligheten skal bli kald hos de fleste», «frafallet skal bli stort» i de siste tider. For de som holder seg våkne i dette mørket, er løftene strålende og mektige om velsignelse, kraft og vekkelse. maktfaktor til valget Sosialistisk Venstreparti har vært en katastrofe i forhold til kristne verdier, lover og regler i denne regjeringsperioden og har dessverre fått Arbeiderpartiet og Senterpartiet med seg på lasset. Vi håper at kristenfolket nå aktivt melder seg ut av disse partiene og åpenlyst viser sin avsky mot en politikk som gjør alt for å kvele kristne verdier og ikke minst, utrydde Guds ord fra det «kristne» landet Norge. Saron feiret i slutten av november i fjor sitt 40 års jubileum. I den forbindelse ble det laget et billedarkiv fra tidligere tider, og kanskje kjenner du igjen noen av barna, eller lederne deres? I neste nr. av Klassikeren kan du lese mer om historien til DFEF Saron Åkrehamn, Karmøy. Historiske glimt 104 år siden 15. januar 1905 Spørsmål og svar Er det å være gjenfødt (1. Peter 1, 3 og 23) det samme som å være født av Gud? 1. Joh 3, 9. Noen påstår at ingen er født av Gud og andre sier at alle mennesker er født av Gud. Hva er sannheten her? SVAR: Sannheten ligger midt imellom de to påstandene. Gjenfødt og født av Gud er det samme. De to apostler uttrykker det kun forskjellig. Jesus sa: Født på ny (Joh 3). Det er alt den samme sak. I Kristi oppstandelse ligger evighetslivet og ved dette ord fødes vi av Gud (1. Pet 1, 3 og 23). Det vil si at vi tar imot Ordet om Kristi død og oppstandelse og dermed virkeliggjøres den oppstandne Kristus inni våre hjerter, så vi tjener i hans oppstandelseskraft (Fil 3, 10). Og derved har vi altså fått Guds natur i oss (2. Pet 1, 4), da Gud har født oss ved sin sæd, ved Ordet og vi kan ikke synde (1. Joh 3, 9). 50 år siden 10. januar 1959 Hjem til herligheten Enda engang har Herren hentet hjem en av sine trofaste tjenere. Einar M. Gramnes er ikke mere. Midt under et broderringsmøte i Mjøndalen fikk han hjembud. Han hadde nettopp talt, og både han og de forsamlede var dypt grepet av hva han hadde båret frem. Han satte seg ved siden av brødrene Kolshus og Svartdal, rettet seg ut, og så var han over grensen. At dette broderringsmøtet ble en underlig stund, sier seg selv år siden 15. januar 1984 Ungdom søker Gud i Skudenes Mens høststormer med kraftig torden og regnbyger har rast over karmøy i høst, har det i menigheten i Ebeneser på Skudenes, vært en stille susen av vekkelsesluft. Det er særlig ungdom er berørt og i møte etter møte har noen latt seg frelse... Dåpsvannet kom i bevegelse og lørdag 13. November ble 16 stk. begravet med Kristus. To uker senere var det dåp igjen og denne gangen var det 5 unge som ble døpt. 4 5 nr. 1 januar 2009

4 Norgesvenn som gir alt for Jesus i Ukraina Portrettet/ Anatolij Rachinets Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Norgesvennen Anatolij Rachinets er en sentral personlighet innen kristenheten i Ukraina. Anatolij Rachinets (29 år) var elev ved Smyrna Bibelinstitutt fra 1996 til 1998 og har mange gode venner i Norge. Norge er verdens beste land noe jeg sier til alle og mener av hele mitt hjerte! Jeg liker den kristne atmosfæren og trives i norske menigheter. Imponerende er det også å merke misjonsengasjementet rundt om i hele verden. Over hele Ukraina ser jeg «merker» av dette, hvor det et sted var bygd opp et radiostudio med utstyr og midler fra Norge, i et fengsel hadde fangene støvler fra det norske militæret, i Moldova er det bygd opp en stor skole for barn. Dette store misjonsengasjementet er imponerende og det er ikke uten grunn at Norge er et velsignet land, sier Anatolij til Det Gode Budskap. Den høyt utdannede diplomaten har hatt flere tilbud om arbeid i utlandet, men har valgt å stå på muren for Jesus i Ukraina. Han er nestleder for Bibelselskapet i Ukraina, og fungerer som daglig leder for virksomheten. Hovedoppgaven min er å holde god kontakt med de 14 kirkesamfunnene som er med i selskapet, noe som betyr regelmessige møter med representanter for ulike kirker. Gjennom De Forente Bibelselskaper, som sprer Bibelen i over 200 land, har jeg all kontakt med utenlandske samarbeidspartnere. Spesielt Det Norske Bibelselskap har vi god kontakt med og samarbeider med dem om flere prosjekter, sier Anatolij. Hjerte for Guds sak Det er ikke uvanlig med opp til femseks reiser i måneden, hvor han er borte alt fra fire til 14 dager. Foruten dette har han et veldig stort hjerte for DFEFs søsterbevegelse i Ukraina, og er aktivt med gjennom forkynnelse og flere prosjekter. Tidligere hadde jeg på frivillig basis hovedansvaret for ungdomsarbeidet i bevegelsen, men overlot dette arbeidet til andre for et halv år siden. Men er fortsatt med som ressursperson i forhold til flere prosjekter. Gud har lagt på mitt hjerte å være med å arrangere en konferanse for våre pastorer i Poljana, Karpatene. Mange av disse får aldri mulighet å reise noe sted. Flere av dem gir vi støtte til reise og opphold, og det er ikke tvil om at dette tilbudet betyr utrolig mye for mange av våre ledere, sier Anatolij. Tolker fra engelsk og norsk På frivillig basis er han også en ressursperson i forhold til bevegelsens samarbeidspartnere i utlandet. Vi har selvsagt kontakt med flere menigheter og personer i DFEF, pluss noen frie pinsemenigheter i USA. Jeg reiser med gjester, prøver å sette fokus på hvilke behov som finnes og tolker fra engelsk og norsk til russisk. Selv har han det siste året fått anbefaling som forkynner og pastor i bevegelsen og forkynner regelmessig i forskjellige menigheter. Med sin enorme arbeidskapasitet var han også i fjor med på en større evangeliseringskampanje i hovedstaden Kiev. Jeg var med i et planleggingsteam som i fire måneder forberedte en evangeliseringskampanje med Franklin Graham på Olympiastadion. Gjennom fire kvelder var over mennesker innom møtene og mennesker søkte frelse. Det var til stor inspirasjon for meg personlig, og jeg håper å være med på flere slike arrangement. Anatolij er oppvokst i Karpatene, i den lille byen Poljana. Faren hans, Vasilie er i dag en markant kristenleder i Ukraina og veldig respektert. Som mange andre pastorer, som vokste opp under kommunistveldet, har de fostret opp barn som i dag er ryggraden i det kristne arbeidet i landet. Foruten et lite opprør i tenårene, har Anatolij alltid vært en kristen og helt siden ungdomsårene hatt lederansvar. I dag ser han fortsatt stort behov for hjelp fra Norge. Jeg har møtt utrolig mange mennesker som har sagt at hvis det ikke hadde kommet hjelpesendinger fra Norge på nittitallet ville de ikke klart seg. I dag er behovene like store, fattigdommen er dessverre like sterkt til stede, spesielt utenfor de store byene. Mot grensen til Russland i nord og øst er det veldig stor nød. Våre pastorer har et sterkt fokus på at først og fremst må vi dekke de åndelige behovene, slik at hjertene blir forandret. Derfor trenger vi hjelp til å bygge opp menighetslokaler, som er hemmeligheten til å forandre byer og bygder. Norgesvennen er selvoppofrende i sin tjeneste og har lite fokus på seg selv og egne behov. Foruten lønnen han får fra bibelselskapet, som er veldig lav, mottar han ikke noe fast støtte fra Norge. På hobbybasis importerer han litt biler fra Tyskland og tjener litt penger på dette. For øyeblikket bor han på UETS, en bibelskole utenfor Kiev, hvor han disponerer en liten hybel. Drømmen er å kjøpe seg egen leilighet, men det er umulig med dagens situasjon. (Kunne du tenke deg å være med å støtte Anatolij med en kjærlighetsgave? Du kan gi din støtte til Merk gaven Anatolij) PORTRETTET: Så døden i ansiktet I 2001 og 2002 var Anatolij Rachinets nær ved å bli drept i to alvorlige trafikkulykker. Men begge gangene har han reist seg opp igjen og tjener i dag Jesus som aldri før i Ukraina. I 2001 skulle Anatolij hjelpe til i forbindelse med en hjelpesending. Det var en flott sommerdag i august og som vanlig kjørte han friskt mot det avtalte møtepunktet. I en sving kom plutselig en minibuss imot meg, i min kjørebane, i ferd med å kjøre forbi en lastebil. Jeg fikk ikke tid til å reagere og krasjet front mot front. Girkassen ble slått opp mellom setene og motoren kvestet det ene beinet. Heldigvis hadde jeg sikkerhetsbelte på meg, men det kuttet meg opp over hele kroppen. Hodet slo jeg i rattet og havnet med en gang i koma, forteller Anatolij. Gjennom seks måneder gikk han gjennom flere store operasjoner og trente seg «frisk» igjen. Men bare ett år etter skulle den behjelpelige tolken møte nok en hjelpesending. Jeg skulle møte en gruppe med en hjelpesending i Kiev og måtte reise fra Poljana. En kamerat kjørte meg til flyplassen. Kort tid før vi var framme ville jeg betale litt kjørepenger, og tok av meg sikkerhetsbeltet for å få tak i lommeboken. I et T-kryss løftet jeg opp hodet og fikk se at kameraten min var sovnet bak rattet i 110 kilometer i timen. Vi kjørte rett over veien, mellom noen elektriske stolper og landet på slovakisk side av grensen. Jeg ble kastet i frontruten og tilbake i setet, som knakk. Anatolij var ved bevissthet og gikk ut av bilen. Sjåføren var heldigvis uskadet, men var litt forfjamset. Jeg ringte til broren min, som kjørte meg til flyplassen. Jeg hadde en kraftig hjernerystelse, og var i ferd med å bli bevisstløs, men var veldig oppsatt på å møte denne norske gruppen. Jeg tørket blod ved innsjekkingen og ble egentlig nektet å være med på flyet. Men jeg gav henne en liten pengesum og fikk være med. Jeg satte meg ned i flyet og etter det husker jeg ingenting, men i Kiev ble jeg kjørt direkte til sykehuset. Her påviste de at jeg hadde brukket noe i nakken, tre skiver var sklidd ut og jeg hadde masse småkutt. Men jeg reiste meg opp igjen! Til tross for ulykker og lidelse står Anatolij på som aldri før i Herrens tjeneste. Og akkurat uttrykket tjener betegner vår bror på en veldig god måte. Ikke få fra Norge har fått mye praktisk hjelp, blitt tolket og støttet av den unge, nasjonale lederen. 6 7 nr. 1 januar 2009

5 Aktuelt Synspunkt: Reidar Gamst Det var en sterk uke på SBI da James Godly fra Ghana besøkte stedet. Undervisningen på bibelskolen gjorde at mange av elevene fikk møte Jesus på en vidunderlig måte, og fikk hjelp til å komme inn i en dypere relasjon til Jesus. På møtene ble flere døpt i Den Hellige Ånd, andre fikk profetier fra Herren over sine liv som bekreftet det han allerede har talt. Ja, noen opplevde Den Hellige Ånd som en ild i sitt indre. Tjenester ble stadfestet, og nådegaver forløst. Har vi behov for at Ånden faller, og at hjertene blir tent i brann? Budskapet var klart. Det handler om kjennskap, total avhengighet og hjelp av Jesus, og kjærligheten til han. James Godly var til rik velsignelse, og Herren brukte han på en sterk måte. En sa det slik; «jeg blir aldri den samme igjen». Mange barn fikk også et møte med den levende Jesus. Trenger vi at Ånden faller over oss. Har vi behov for at hjertene skal bli satt i brann. Har dette sammenheng med hvilken hunger den enkelte har for å kjenne Jesus Kristus mer og mer for hver dag. Styrer kjærligheten til Jesus oss, eller bare kunnskapen vi har til han. Trenger vi hjelp fra Jesus for å leve ut hans liv. Ja, mange spørsmål kunne vært stilt, men er faktisk av grunnleggende karakter. Om hungeren etter å lære Jesus mer å kjenne er borte, bør vår første bønn være slik James Godly delte det på bibelskolen: «Jesus, fyll meg med en hunger etter å kjenne deg mer». Da er det heller ikke så vanskelig å gjøre han kjent. I Hoseas 6;3 står det et veldig viktig ord: «Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden». Når du møter mennesker for første gang, er det veldig spennende. For eksempel når du begynner i en ny jobb, på en ny skole eller lignende. Du kjenner ikke dem du møter, og alt begynner med et førsteinntrykk. Etter hvert oppstår det en trang til å bli bedre kjent med kanskje en enkelperson av dem du har møtt. Derfor vil du være sammen med han/henne, og bli bedre kjent. Om det blir et vennskap, fortsetter du å være sammen med det mennesket for å bli ennå bedre kjent. Reidar Gamst Da du møtte Jesus for første gang, kjente du den første kjærligheten. Du kunne ikke være uten han i noen timer engang. Du elsket å være sammen med han, og kjærligheten til han bare vokste for hver dag. Ja, av hele hjertet kunne du si; Jeg elsker deg, Jesus. Denne kjærligheten er helt avgjørende for hvordan livet ditt blir, og hvordan du lever. Livet blir kjærlighetsstyrt, mer og mer ettersom kjennskapen til han blir større. Ikke nok med det, men du hungrer også hele tiden etter å bli ennå mer kjent med han. Det gir deg en voldsom hunger etter Guds ord, for det blir som mat for deg. Derfor blir du bibelavhengig når du elsker Jesus. Da begynner det også å brenne en annen ild i hjertet, at du ønsker å gjøre han du elsker kjent. Og det er du totalt avhengig av at Jesus hjelper deg med. Derfor begynner du å lytte til han, hva han vil du skal gjøre for å gjøre han kjent. Når Jesus begynner å snakke med deg ved Den Hellige Ånd, merker du også at du er et menneske. Frimodighet er ingen selvfølge, og du får den ikke av deg selv. Du kjenner deg totalt avhengig av Jesus, og at han må hjelpe deg. Da oppstår også en annen tørst; At du trenger å bli fylt av Den Hellige Ånd som kan gjøre gjerningene gjennom deg. Veldig spesielt å oppleve hvordan da Den Hellige Ånd gjør deg i stand til å formidle Jesus. Og det på alle områder du trenger det. Både til å be, vitne, synge, lovsynge, be for syke, og ikke minst lede mennesker til Jesus, og mye mer enn det. Ja, livet ditt blir så spennende og interessant at du overraskes gang på gang hvor stor Jesus egentlig er. Du trodde du kjente han godt, men oppdager at du kjenner han virkelig ikke så godt likevel. Han er så mye større, og hungeren etter han blir bare ennå sterkere. Det blir ikke mer liv i menigheten enn hver enkelt beveger seg i av kjennskap til Jesus Kristus. Den kjennskap som går stadig dypere i relasjonen til Jesus. Av og til blir en menighet statisk og teknisk. Det er ikke lenger kjærligheten og kjennskapen til Jesus som styrer. Nei, mer egne meninger og tanker om hvordan ting skal være. Da blir kanskje den ytre rammen bra, men innholdet uteblir. Andre menigheter beveger seg innenfor bestemte rammer. Eller for å si det på en annen måte, ut fra den kjennskap en har fått gjennom årene til Jesus Kristus. Mange har levd i sterke personlige forhold til Jesus Kristus. Brannen var så sterk, og de var villige til å gjøre hva som helst for å gjøre han kjent. Etter hvert har denne brannen minket. Her kan en menighet stoppe helt opp, og står også i fare for bare å bli historisk. En er blitt mest komfortabel med bare å bli minnet om den kjennskapen en egentlig har fra før, og som holder en på sparebluss. Mye kunne vært sagt om dette. Men viktigst av alt er at erkjennelsen og ydmykelsen kommer tilbake både i det personlige og menighetens liv. Vi trenger igjen å søke Jesus Kristus av hele vårt hjerte, fordi vi trenger mer av han og hans hjelp. Generasjonene trenger stå sammen, i ydmyk erkjennelse at vi så desperat trenger mer av han i menighetene. Poenget er ikke å søke bare fantastiske opplevelser, men at Jesu liv skal flyte i menigheten på en slik måte at det flyter videre ut til bygd og by. Det kan ikke skje uten at vi igjen blir totalt avhengig av Guds hjelp og at den første kjærligheten til Jesus Kristus kommer tilbake. Det er kjærligheten til han som åpner våre liv, og holder hungeren oppe i oss til å bli mer kjent med han. Lyder Engh er kanskje den forkynneren i De Frie Evangeliske Forsamlinger som har satt dypest spor etter seg. Han utgav flere bøker og var kjent for en veldig åpenbaring over Kristus i Guds ord. I 1941 avholdt han flere bibeltimer i Oslo, og disse ble skrevet ned. Aasland og Garbels Boktrykkeri utgav en bok med utgangspunkt i disse talene. I DGB fremover vil vi gjengi disse talene, og håper dette vil hjelpe leserne til å bli bedre kjent med den skjulte Kristus. Den skjulte Kristus Del 3a: Lammets sinn overfor skapningen Vi må betrakte den ukjente Kristus. Om Han var ukjent for disiplene før pinsedag, burde han ikke være fremmed for oss i dag. I vers 15 i 2. Kor 5 sier Paulus noe om det som foregikk med han innen han fikk se den virkelige Kristus. I det vi har oppgjort dette med oss selv at en er død for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for Han som er død og oppstått for dem. Når den troende erkjenner at Kristi død også innebefatter hans død med Kristus, vil han få oppleve Kristus på en ny måte, han vil møte Kristus på korsets oppstandelsesside og oppleve Han i Hans herlighet. Disiplene fulgte Jesus, men de visste ikke at de fulgte et Lam Det var naturlig for Paulus i hans nye Kristusforhold å se bort fra alt det kjødelige. Med kjød mener han ikke her det syndige kjød, men det som ligger på det jordiske og menneskelige plan. Dette innbærer en velsignet frigjørelse, en dyrebar lettelse for Ånden. Å være frigjort fra hensynet til menneskets stilling i kjødet, og fra hensynet til sin egen stilling i kjødet, det vil si at naturlig og utlukkende ta hensyn til deres stilling i Kristus, er særlig nødvendig for Herrens tjenere. Har vi og kjent Kristus etter kjødet. Det går altså an å kjenne Kristus på kjødelig vis. Jeg har pekt på Kristi åndelige vesen og natur, i skikkelse av et lam. Disiplene fulgte Jesus, men de visste ikke at de fulgte et Lam. Og da det gikk opp for dem, stanset de. De støtte seg mot Lammet og falt. I Åpenbaringen 14 leser vi om en skare som følger Lammet hvor det går. Det er bare lam som følger Lammet. Den vei Lammet går, kan bare lam gå. Det er ikke først og fremst en ytre vei, for den så disiplene, og de fulgte også den og søkte å etterligne den. Det er hva de fleste kristne også gjør i dag. De søker å kopiere Jesu ytre handling, og de tror at det er å følge Lammet. Men Lammets vei er først og fremst en skjult vei Åndens vei den guddommelige naturs vei en sinnets vei. Han taler heller ikke bare om etterlignelse og kopiering, eller et forsøk på å ligne Han, men være LIK Han Noen vers i Fil 2, 5 8 vil vise oss dette. La dette sinn være i dere som og var i Kristus Jesus, hans om da Han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et røvet bytte å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det, og tok en tjeners skikkelse på seg, i det Han kom i menneskers lignelse, og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv så Han ble lydig inntil døden, ja korsets død. Her taler ikke Paulus om en ytre etterfølgelse av Kristus, men om en indre etterfølgelse vandringen i Kristi sinn. Han taler heller ikke bare om etterlignelse og kopiering, eller et forsøk på å ligne Han, men være LIK Han. La dette sinn være i dere. Vær lik Han i det indre, ha den indre natur, stå under de samme indre lover som Kristus ved å ha det samme sinn som Kristus hadde. Han sier heller ikke: Kjemp for å vinne dette sinn, men la det være, som om det hele berodde på ikke å drive det ut, men la det forbli. Disse vers avtegner en ytre fornedrelse hos Kristus trinn for trinn. Fra det ufattelige forhold mellom Han og Gud, når det står: Han som... var i Guds skikkelse... Gud lik... til dette ble han lydig inntil døden, ja korsets død. Denne trinnvise fornedrelse hos Kristus gjelder bare dens ytre form. For gjennom denne ytre gradvise fornedrelse ser vi det samme sinn. Han hadde det samme sinn der oppe i herligheten, som der borte på korset. Det skjedde ingen gradvis fornedrelse i det indre, i Hans sinn men dette sinn ledet Han fram på en gradvis fornedrelsessvei. Og på den måten kom Hans sinns innerste vesen først til syne på nederste trinn. Det er det gså på det øverste, men innhyllet i Hans herlighet. På det nederste trinn avsløres det som bodde i hans sinn også på det øverste. På vanærens nederste trinn triumferte dette sinn det er utløst. FORTSETTER NESTE NUMMER. Christina Ek Roy Wareberg 8 9 nr. 1 januar 2009

6 AKTUELT: - Regjeringen ønsker ikke trosfrihet! Enrettingspolitikk fra den norske regjering Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Frelsesarmeens barn og ungdom (FabU) mister statstøtten. Fordelingsutvalget i departementet begrunner sitt avslag om statstøtte med at organisasjonen diskriminerer homofile. Dette kan på sikt ramme DFEFs Barne- og ungdomsråd. FabU mister 1, 2 millioner i støtte fordi de ikke vil ansette soldater i armeen som enten er homofile eller samboende. Til DagenMagazinet opplyser ekspedisjonssjef Haktor Helland i Barneog familiedepartementet at kristne organisasjoner som har forbud mot heterofile eller homofile samboere er utelukket fra støtte. Dette vil også ramme DFEF BUR og administrasjonssekretær Vidar Tjomsland (bildet) er ikke overrasket over utviklingen. Med et slikt «kjør» som det har vært mot de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene de siste årene er jeg ikke overrasket over at de endelig klarte å «ta» en av dem. Jeg reager sterkt på at myndighetene, som selv er så opptatt av at ingen skal bli diskriminert, selv diskriminerer andre på grunn av deres tro og livssyn, sier Tjomsland. Det har kommet sterke reaksjoner fra andre kristne organisasjoner og politiske partier. Til DagenMagazinet uttaler Rolf Kjøde, styreleder fra NORME at spørsmålet er kjempeviktig. «Det blir en test på om den sosialdemokratiske ensrettingen skal styre Norge, eller om vi skal ha et virkelig liberalt samfunn, og ikke bare et såkalt liberalt samfunn.» Kjøde lover kamp om denne saken, ikke minst i forbindelse med at Stortinget skal drøfte Gravir-utvalgets innstilling om trossamfunns rett til å ha en egen etisk overbevisning. Både politikere i Kristelig Folkeparti og Framskrittspartiet forventer at startsråden omgjør vedtaket, slik at politikerne på denne måten ikke får sensurere ulike organisasjoner hvis de er uenige i hva de står for. Tjomsland peker på at de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene ønsker å påvirke politikerne til å omgjøre vedtektene. BUR har ikke konkrete planer i denne saken framover, utover at vi ønsker å stå sammen med de andre organisasjonene for på den måten å være en felles front mot myndighetene. Det er startet en dialog angående hva som må gjøres framover og her vil BUR være med. Hva skjer hvis vår egen barne- og ungdomsorganisasjon mister cirka kroner i statsstøtte? Vi har ikke per dags dato fått noen melding om at vi mister støtten, men grunnen til dette kan være at søknaden om støtte for 2009 ikke er behandlet enda. Hvordan det blir for oss får vi først vite i februar, da det offisielle tildelingsbrevet blir tilsendt organisasjonene. Vi står jo for det samme som de fleste kristne barne- og ungdomsorganisasjonene, og vi antar vi ligger i faresonen, selv om våre vedtekter ikke er veldig klare i forhold til ledernes livsførsel. Det kan hende at vi får krav om å klargjøre våre vedtekter for å åpne opp for homofile og samboere. Tjomsland utfordrer enhver kristen til kamp om denne saken. Den enkelte kan sende brev og oppfordring til fylkets stortingsrepresentanter og fortelle hva de mener om saken. I hverdagen kan vi også på en klar måte holde fram våre meninger og synspunkter, slik at folk forstår at ikke alle står for det samme som regjeringen. Med dagens regjering har det blitt mer utfordrende å drive kristen virksomhet i landet vårt. Har du en kommentar til dette? I Barne- og likestillingsdepartementet, legg forøvrig merke til navnet, som har laget det nye regelverket for de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene har en homofil statssekretær. Han har stått fram og sagt han er stolt over hva han har fått til. Navnet på departementet ble forøvrig forandret av dagens regjering, fra Barneog familiedepartementet til Barne- og likestillingsdepartementet, som sier noe om fokuset og retningen for denne regjeringen. Tjomsland presiserer til slutt at han ikke hater homofile, men ønsker at kristne organisasjoner selv skal få velge sine ledere. Heldigvis er det slik at Gud elsker alle mennesker, og ønsker at alle skal komme til sannhetserkjennelse. Men denne saken handler ikke om å diskriminere homofile, men heller om at kristne organisasjoner skal ha rett til å velge sine egne ledere ut fra egne etiske krav, uten at styremaktene skal inn og diktere og styre vår tro og lære. I bunn og grunn handler denne saken derfor om trosfrihet. Dagen er faktisk kommet hvor politikerne i dette landet dikterer hva vi skal lære og tar fra oss statstøtten om vi ikke gjør det. Derfor er dette ikke bare en sak for barneog ungdomsorganisasjonene, men alt Guds folk. Oven påtent? Leirene planlegges som normalt Politiet tror noen tente på Oven Leirsted i Råde. Men til tross for at hovedbygget brant ned til grunnen, planlegges leirene som planlagt til sommeren. Brannen på Oven Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Arkivet; Moss Avis OVEN: Fredag 28. November ble et arbeidsutvalg utpekt til å bygge opp og videreutvikle leirstedet. Hvis mulig, vil hovedbygget reises før sommeren, men hvis ikke dette er mulig, vil styret finne alternative måter å få gjennomført leirene på. På Oven Leirsted sine hjemmeside kan du lese: Bygget har brent, men vi er i også i brann: Vi vil ha leir! - Vi jobber ut fra en teori om at brannen ble antent, sier førstebetjent ved Råde lensmannskontor Per Opstad i en kommentar til Moss Avis. Søndag niende november ble hovedbygget på leirstedet totalskadet i brann, og en helt fersk rapport fra brannstedet gir nå politiet grunn å tro at noen stod bak brannen. I rapporten kommer det blant annet fram at det ble funnet brannbar væske ved forsamlingslokalet i Råde. Politiet har mottatt en rekke vitneutsagn i saken, men har foreløpig ingen mistenkte. Tidligere er en bilfører som ble observert i området i det tidspunktet brannen startet bedt om å melde seg, uten at dette er skjedd. - Vi håper alle som kan vite noe om saken tar kontakt med Råde Lensmannskontor, sier Opstad. Politiet ser veldig alvorlig på saken. - Det er alvorlig at noen kjører rundt med sånne hensikter som dette, sier han i en kommentar til Moss Avis. Positivt er det at brannen har skapt et fornyet fokus på Oven Leirsted og alt tyder på at leirstedet vil komme styrket ut av det som først virket som en katastrofe nr. 1 januar 2009