Bjørn Olsen og Mem Thi Van

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørn Olsen og Mem Thi Van"

Transkript

1 2007/40 Rapporter Reports Bjørn Olsen og Mem Thi Van Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2007 Disabled persons on the labour market Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltundersøkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the various research and statistics areas. Results of various single surveys are also published here, usually with supplementary comments and analyses. Statistisk sentralbyrå, november 2007 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

3 Sammendrag Bjørn Olsen og Mem Thi Van Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2007 Rapporter 2007/40 Statistisk sentralbyrå 2007 AKUs tilleggsundersøkelse for 2. kvartal 2007 er den åttende i rekken av slike undersøkelser som har til hensikt å kartlegge funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet og hvordan funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg fra andres. Disse undersøkelsene inngår i en lengre tidsserie som skal belyse utviklingen på arbeidsmarkedet for denne gruppen. Det er tidligere gjort slike tilleggsundersøkelser for 4. kvartal 2000 og 2004 og for 2. kvartal , 2005 og Litt over 15 prosent av befolkningen i alderen år oppga å ha en i 2. kvartal 2007, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Totalt sett innebærer dette at personer i den aktuelle aldersgruppa mener de har en. Dette er flere enn tilsvarende rapportering for 2. kvartal 2006 og 0,7 prosentpoeng over den andelen funksjonshemmede i befolkningen som framkom da. Av de funksjonshemmede var 45,3 prosent sysselsatte i inntektsgivende arbeid, mens 2,4 prosent var regnet som arbeidsledige i 2. kvartal Mens knapt halvparten av de funksjonshemmede dermed var med i arbeidsstyrken, var det tilsvarende tallet for befolkningen totalt (16-66 år) 76,8 prosent (herav 74,8 prosent sysselsatte og 2 prosent ledige). Sammenlignet med fjoråret har det kun vært marginale endringer innenfor feilmarginene mht. sysselsettingen. Dette gjelder både for funksjonshemmede og befolkningen generelt. Av de som er i arbeid, er det en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt, nærmere bestemt 48,3 kontra 26,6 prosent. 60 prosent av alle personer med oppga å ha mottatt én eller flere stønader som følge av en i 2. kvartal Denne andelen var 3 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal året før. Av de sysselsatte med var 39 prosent stønadsmottakere, mot 36 prosent i fjor. 17 prosent av de ikke-sysselsatte med er ønsket et inntektsgivende arbeid. Blant disse personene var det kun , dvs. 26 prosent, som oppfylte betingelsene for å bli regnet som arbeidsledig. Av de funksjonshemmede i arbeid oppgir 68 prosent at en begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 57 prosent oppgir at en begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid. 57 prosent av de ansatte med er hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset en i form av endringer i arbeidsoppgavene, i arbeidstiden eller ved fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette er en andel som ligger 11 prosentpoeng høyere enn nivået i 2. kvartal I 2. kvartal 2007 utgjorde de funksjonshemmede 8,9 prosent av de ansatte totalt. Blant ansatte i IA-bedrifter utgjorde de 10,1 prosent mot 7,6 prosent blant ansatte uten slik avtale. Det har kun vært marginale endringer i disse andelene, men IA bedriftene har en viss overvekt av funksjonshemmede ansatte, og denne har økt litt det siste året, fra 1,6 til 2,5 prosentpoeng. Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3

4 Abstract Bjørn Olsen and Mem Thi Van Disabled persons on the labour market - results from an ad hoc module in the Labour Force Survey (LFS) 2 nd quarter 2007 Reports 2007/40 Statistics Norway 2007 In the 2 nd quarter 2007 another ad hoc module of questions on disabilities was added to the Labour Force Survey. A similar questionnaire was added in the 2nd quarter 2002, 2003 and 2005 and 2006 and in the 4th quarter 2000 and In the 2 nd quarter 2007 slightly above 15 per cent of the population aged reported to have a disability, defined as long-term health problems which may limit everyday life. In absolute numbers this group constituted people. Compared to the 2 nd quarter 2006 the portion who reported to have a disability was 0.7 percentage point higher. In absolute numbers the group of disabled was people more per cent of the disabled persons had a job, while 2.4 per cent were unemployed in the 2 nd quarter Consequently, about 48 per cent of the disabled persons were economically active, compared to 77.2 per cent of the total population aged Among employed persons with disabilities part-time work is more common than among the employed persons in total. The portions of part-time workers were 48.3 and 26.6 per cent respectively. 17 per cent of out of non-employed people with disabilities wished for a job. Among these people only are classified as unemployed according to the ILO definitions. Among disabled persons with a job, 68 per cent reported that the disability restricts the kind of work that can be done, and furthermore: the amount of work that can be done (i.e. the working time) was restricted for 57 per cent of these people. 57 per cent had jobs which were adapted to their specific health problems or handicaps, a level which was 11 percentage points higher compared to the 2 nd quarter Acknowledgement: The work is financed by the Ministry of Labour and Social Inclusion

5 5

6 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 Innhold 1. Innledning Formål og bakgrunn Tidligere tilleggsundersøkelser Begreper og presiseringer Definisjon av Øvrige variabler Utvalg og estimering Feilkilder og usikkerhet Usikkerhet Utvalgsskjevhet Hovedresultater Kopling til NAVs register over bedrifter med IA-avtale Datagrunnlaget Metodiske kommentarer til tallgrunnlaget Resultater i alle bedrifter Resultater i bedrifter som hadde IA avtale pr. juni Endringer fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal Spørsmål og intervjuerinstruks...22 Vedlegg A. Tidsserietabeller 2. kvartal B. Tabeller per 2. kvartal C. Tabeller inkl. IA - status

7 Rapporter 2007/40 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Tabellregister Vedlegg A1. Personer i alt år og personer med etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 2. kvartal og i prosent av alle personer i hver gruppe...26 A2. Personer år med etter type helseproblem og kjønn. 2. kvartal og i prosent...27 A3. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter alder og kjønn. 2. kvartal Prosent av alle personer i hver gruppe...28 A4. Andel sysselsatte på deltid blant sysselsatte i alt år og blant sysselsatte med, etter kjønn. 2. kvartal Prosent...28 A5. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter næring. 2. kvartal Prosent...28 A6. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter yrke. 2. kvartal Prosent...29 A7. Sysselsatte med etter mottak av stønader. 2. kvartal Prosent...30 A8. Ansatte i alt år og ansatte med etter kjønn og ansettelsesform. 2. kvartal Prosent...30 A9. Sysselsatte med etter kjønn og begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal Prosent...30 A10. Sysselsatte med etter kjønn og begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide). 2. kvartal Prosent...30 A11. etter kjønn og om en oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb. 2. kvartal Prosent...31 A12. etter kjønn og tilpasninger i arbeidssituasjonen. 2. kvartal Prosent...31 A13. Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, etter kjønn og behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal Prosent...32 A14. Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, etter kjønn og behov for slik tilrettelegging. 2. kvartal Prosent...32 B1. Personer i alt år og personer med etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn. 2. kvartal og i prosent av alle personer i hver gruppe...33 B2. Personer i alt år og personer med etter hovedsakelig virksomhet, deltidssysselsetting, alder og kjønn. 2. kvartal B3. Personer år med etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal B4. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter avtalt(vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal B5. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter avtalt(vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal Prosent...36 B6. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter næring. 2. kvartal og prosent...36 B7. Sysselsatte i alt år og sysselsatte med etter yrke. 2. kvartal og prosent...37 B8. Sysselsatte i alt og sysselsatte med etter utdanningsnivå og kjønn. 2. kvartal og prosent...37 B9. Ansatte i alt år og ansatte med etter ansettelsesform (fast/midlertidig) og kjønn. 2. kvartal B10. Personer og sysselsatte år med etter mottak av stønader. 2. kvartal B11. Sysselsatte år med etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres og i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide). 2. kvartal B12. Sysselsatte med etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres, yrke og kjønn. 2. kvartal B13. Sysselsatte med etter begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide), yrke og kjønn. 2. kvartal B14. Sysselsatte år med etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres og i arbeidstiden, avtalt/vanlig arbeidstid og kjønn. 2. kvartal B15. Sysselsatte år med etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres og i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide) yrkesstatus og kjønn. 2. kvartal B16. Funksjonshemmede ikke-sysselsatte etter ønske om arbeid 2. kvartal Prosent...42 B17. Funksjonshemmede arbeidsledige etter kjønn og søkingens varighet. 2.kv C1a. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte, alder og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni

8 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 C1b. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte, alder og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av desember C1c. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte, alder og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av desember C1d. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte, alder og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni C2a. Ansatte i alt og ansatte med etter ansettelse i bedrift med eller uten IA-avtale, sektor, og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni C2b. Ansatte i alt og ansatte med etter ansettelse i bedrift med eller uten IA-avtale, sektor, og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av desember C2c. Ansatte i alt og ansatte med etter ansettelse i bedrift med eller uten IA-avtale, sektor, og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av desember C2d. Ansatte i alt og ansatte med etter ansettelse i bedrift med eller uten IA-avtale, sektor, og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni C3a. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal IA-status ved utgangen av juni C3b. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal IA-status ved utgangen av desember C3c. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal IA-status ved utgangen av desember C3d. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal IA-status ved utgangen av juni C4a. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av juni C4b. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av desember C4c. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av desember C4d. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av juni C5a. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av juni C5b. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av desember C5c. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av desember C5d. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte og næring. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av juni C6a. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal IA-status ved utgangen av juni C6b. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal IA-status ved utgangen av desember C6c. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal IA-status ved utgangen av desember C6d. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal IA-status ved utgangen av desember C7a. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av juni C7b. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av desember C7c. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av desember C7d. Ansatte i alt og ansatte med etter IA-avtale og yrke. 2. kvartal Prosent. IA-status ved utgangen av juni C8a. etter IA-avtale og mottak av stønader. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni C8b. etter IA-avtale og mottak av stønader. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av desember C8c. etter IA-avtale og mottak av stønader. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av desember C8d. etter IA-avtale og mottak av stønader. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni C19a Ansatte i alt etter næring og alder. 2. kvartal Prosent. (IA-status v/utgangen av juni 2006)

9 Rapporter 2007/40 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet C19b. etter næring og alder. 2. kvartal Prosent. (IA-status v/utgangen av juni 2006)...78 C14. Ansatte etter næring og alder. 2. kvartal (IA-status v/utgangen av juni 2006)...79 C15. etter næring og alder. 2. kvartal I prosent av ansatte i alt i hver gruppe. (IA-status v/utgangen av juni 2006)...80 D15. etter IA-avtale og begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal og prosent...80 D16. etter ia-avtale og begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal Utgangen av juni og prosent...81 D17. etter ia-avtale og begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide), alder og kjønn. 2. kvartal og prosent...82 D18 etter ia-avtale og begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide), alder og kjønn. 2. kvartal Utgangen av juni og prosent...83 D19a. etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om en oppstod før eller etter at debegynte i nåværende jobb. 2. kvartal D19b. etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om en oppstod før eller etter at debegynte i nåværende jobb. 2. kvartal Prosent...85 D20a. etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om en oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb. 2. kvartal Utgangen av juni D20b. etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om en oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb. 2. kvartal Utgangen av juni Prosent...87 D21. Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, etter kjønn og behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal og prosent...88 D22. Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, etter kjønn og behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal Utgangen av juni og prosent...88 D23. Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, etter behov for slik tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal og prosent...89 D24. Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, etter behov for slik tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal Utgangen av juni og prosent...89 D25. Ansatte i alt og ansatte med etter ia-avtalte, alder og kjønn. 2. kvartal og prosent. IA-status ved utgangen av juni

10 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 1. Innledning 1.1. Formål og bakgrunn Formålet med tilleggsundersøkelsene er å kartlegge de funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet og på hvilke måter funksjonshemmedes situasjon eventuelt skiller seg fra andres. Samtidig bygges det opp en lengre tidsserie som viser utviklingen på arbeidsmarkedet for denne gruppen. Ved at slike undersøkelser gjennomføres i form av tilleggsspørsmål til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), får man samtidig tilgang til alle de ordinære AKU-variablene. Dette gjør det mulig å få belyst de funksjonshemmedes situasjon i forhold til en lang rekke kjennemerker, og dessuten foreta sammenligninger med resten av befolkningen. hva slags type arbeidsoppgaver man kan utføre, hvor mye man kan arbeide, om arbeidsplassen var blitt spesielt tilrettelagt og om det var behov for mer tilrettelegging samt identifisering av de største hindrene for å få eller beholde et arbeid. Bakgrunnen for tilleggsundersøkelsen er arbeidsmarkedsmyndighetenes behov for mer kunnskap om situasjonen for personer med ulike er i relasjon til arbeidsmarkedet. De siste årene har intensjonsavtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IAavtalen) vært spesielt sentral, i det inkludering av personer med redusert funksjonsevne er ett av hovedmålene Tidligere tilleggsundersøkelser I 1. kvartal 1995 ble det på oppdrag fra det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet gjennomført en tilleggsundersøkelse til AKU om de yrkeshemmede. I 4. kvartal 2000 ble det på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) gjennomført en lignende undersøkelse utvidet til å gjelde hele gruppen av funksjonshemmede. På grunn av endringer i begrepsbruk og spørsmålsformuleringer er ikke de to undersøkelsene direkte sammenlignbare. I 2. kvartal 2002 ble det på ny gjennomført en slik undersøkelse, denne gangen tilpasset EU-landenes undersøkelser om samme tema, dels ved at noen nye spørsmål ble tilføyd, og dels ved at noen av de tidligere spørsmålene ble revidert. Den foreliggende undersøkelsen for 2. kvartal 2007 er i tråd med de litt mer omfattende undersøkelsene som ble foretatt for 2. kvartal 2003 og De ekstra tilleggsspørsmålene til de funksjonshemmede tar bl.a. sikte på å kartlegge om en begrenser 10

11 Rapporter 2007/40 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet 2. Begreper og presiseringer Av spørsmålene (gjengitt i kapittel 7 ) framgår det hvilke definisjoner vi har lagt til grunn. I noen tilfeller må de ses i forhold til den instruksen som intervjuerne forholder seg til ved spørsmål fra intervjuobjektene. Som ved andre intervjuundersøkelser, vil svarene langt på vei være avhengig av intervjuobjektenes (IOs) egen forståelse av spørsmålene, selv når det i utgangspunktet blir presentert en definisjon eller beskrivelse av hva man er ute etter å få kartlagt. Tilleggsinformasjon i form av intervjuerinstrukser blir bare kjent for IO når vedkommende uttrykker tvil eller spør eksplisitt om hva som menes. På dette punkt er man også avhengig av i hvilken grad intervjuerne faktisk har tilegnet seg den riktige forståelsen, og hvordan den presenteres for IO Definisjon av Vi baserer oss i denne undersøkelsen på en avgrensing av funksjonshemming som har vært anvendt i EUtillegg til AKU om funksjonshemmede og arbeidsmarkedet. Det gir i utgangspunktet muligheter for å sammenligne data for Norge med data fra EU-land. Definisjonen av framkommer i det innledende spørsmålet i tilleggsundersøkelsen formulert som følger: Med menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en? Et avgjørende aspekt ved vår definisjon av er altså de hindringer av helsemessig karakter som måtte forekomme. Opplevelsen av å ha en oppstår i et samspill mellom individets helsemessige tilstand, de krav de daglige oppgavene stiller mht. funksjonsdyktighet og de hjelpemidler, medisiner ol som er tilgjengelig. Personer med samme (objektive) helseproblem kan i ulik grad selv oppleve dette som en, alt avhengig av de rammene han eller hun forholder seg til i det daglige, det være seg hjem, nærmiljø og eventuelt arbeidsmarkedet. Siden spørsmålet om stilles på slutten av en undersøkelse om arbeidsmarkedet, kan det være at mange og særlig de som er sysselsatt, relaterer spørsmålet spesielt til arbeidslivet. For en som er sysselsatt, vil spørsmålet om man er funksjonshemmet ofte kunne relateres til den konkrete jobben personen befinner seg i. Hvis jobben er av en slik art at den ikke utgjør noe problem eller er godt tilpasset personens helse, vil personer med lettere er kunne svare at de ikke har noen. For personer med samme helsemessige tilstand men som ikke har jobb, vil en vurdering av i hvilken grad helsen er til hinder for arbeid knyttes til muligheten for å ta seg arbeid i alminnelighet. Da kan det lettere bli en tendens til at man oppgir å ha en. Spørsmålet om man har en er nokså generelt utformet, selv om det gis en del konkrete eksempler på hva det siktes til, som for eksempel: sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. En alternativ framgangsmåte kunne være å stille eksplisitte spørsmål om hvert enkelt av en rekke konkrete helseproblemer uten å bruke begreper som eller helseproblem. Dette ville imidlertid bli en mer kostbar måte å samle informasjon på, og oppgavebelastningen ville øke. Dette ville i sin tur kunne gi mer frafall særlig blant dem som ikke har noe helseproblem, og dermed skape skjevheter i svarutvalget. Videre kunne vi få med personer hvor omfanget av helseproblemet var så beskjedent at personen selv ikke oppfattet dette som en. Denne feilkilden kunne man imidlertid unngå ved også å stille spørsmål om typen og graden av en som helseproblemet medførte. Vi ville da få et enda lengre skjema som det ikke er rom for innenfor AKU-tilleggene. I definisjonen av inngår også som kriterium at helseproblemet skal være av mer varig 11

12 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 karakter. I intervjuinstruksen er det angitt at varigheten må være minst 6 måneder. I AKU deltar folk hvert kvartal over 2 år. I en analyse av tilleggene til AKU fra 2000 og 2002 har vi undersøkt om personer klassifiserer seg på samme måte på to tidspunkt over en periode på fem kvartaler. Det viste seg da at det særlig blant personer med rygg- eller nakkeproblemer var relativt mange, 40 prosent, som endret oppfatning blant de som i utgangspunktet hadde svart at lidelsen var av mer varig karakter. Dette illustrerer at en del helseproblemer er slik at de i perioder er så små at de ikke betyr noe for funksjonsevnen. Men når problemet er av betydning, vil det omtales som et varig problem. påtatt deg et inntektsgivende arbeid hvis du hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset din? Et slikt spørsmål kan nok virke svært hypotetisk for en del av de spurte, særlig for de eldre, og spesielt om man ikke har forsøkt å skaffe seg et arbeid. Et spørsmål man kan reise mht. avgrensingen av funksjonshemmede i tilleggsundersøkelsen til AKU, er om man treffer riktig nivå. Mer omfattende og detaljerte spørsmålssekvenser kan tenkes å gi et noe annet og mer korrekt nivå. Ved å spørre på samme måten hver gang, kan man likevel regne med at endringstallene blir brukbare. Nå er dessuten ikke hovedpoenget med tilleggsundersøkelsen til AKU primært å tallfeste antall funksjonshemmede i samfunnet totalt, men å få tall for andelen funksjonshemmede etter grad av tilknytning til arbeidsmarkedet. Slike andeler ville nødvendigvis ikke blitt annerledes om nivåtallet var mer korrekt målt, men det kan ha noe å si når man ser på utviklingen over tid i disse andelene. Derfor vil det være fornuftig å se andelen sysselsatte i forhold til de nivåtallene man har i samme periode for antall funksjonshemmede i alt. Større endringer i nivåtall vil man anta skyldes at personer med lettere er er ulikt klassifisert fra kvartal til kvartal, og disse vil man også forvente har en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn andre Øvrige variabler Spørsmål 3, om man mottar noen form for økonomiske ytelser eller stønader som følge av en, kan være problematisk fordi noen stønader kan ha sitt grunnlag i flere forhold, og det vil ofte være usikkert i hvilken grad selve en har ført til behovet for stønad. Ellers må det understrekes at spørsmålet ensidig retter seg mot økonomiske ytelser og ikke ytelser i form av ulike hjelpetiltak eller bistand av ikke-økonomisk karakter. Spørsmål 4 og 5 prøver å kartlegge i hvilken grad arbeidsevnen er redusert som følge av en. Det tilføyes i spm. 4: Ta med i betraktningen eventuelle hjelpemidler som du har til rådighet. Vurderingen av dette spørsmålet vil nok i en del tilfeller avhenge av om man tenker spesielt i forhold til den stillingen man har, eller om man tenker mer generelt i forhold til også andre typer jobber eller yrker. Spørsmål 13a stilles til IO som ikke har hatt noe inntektsgivende arbeid: Mener du at du kunne ha 12

13 Rapporter 2007/40 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet 3. Utvalg og estimering Bruttoutvalg Bruttoutvalget i den ordinære AKU er på personer i kvartalet. Målgruppen for tilleggsspørsmålene ble avgrenset til personer i alderen år, dvs. eksklusive gruppen år, som ellers deltar i den ordinære AKU for gang. Tilleggsspørsmålene skulle bare stilles ved direkte intervju, dvs. når intervjuobjektet (IO) selv ble intervjuet, og ikke når andre familiemedlemmer svarte på vegne av IO. Dette gjaldt 85 prosent av intervjuene i den aktuelle aldersgruppen. Denne avgrensningen ble gjort ettersom formålet med undersøkelsen var å få kartlagt hvordan folk selv oppfattet sin situasjon. Bruttoutvalget for tilleggsspørsmålene ble dermed på personer i 2. kvartal Nettoutvalg Av de personene var 45 frafall i den ordinære AKU-undersøkelsen og kom derfor ikke til spm. 1 i tilleggsundersøkelsen personer (99,6 prosent av bruttoutvalget) ble følgelig stilt det innledende spørsmålet, om man har en eller ikke. Tilleggsspørsmålene var, i motsetning til AKU for øvrig, frivillig å svare på, bortsett fra det innledende spørsmålet (for å unngå en systematisk skjevhet i utvalget ved at mange uten ville si nei til å delta, ut fra en betraktning om at en slik undersøkelse ikke angår deres situasjon). Av de som svarte ja på spm 1 og som dermed skulle gå videre, var det 91 prosent som ble med videre på frivillig basis. Andelen frafall på 9 prosent var de som ikke ville bli med til resten av tilleggspørsmålene eller de som ikke ga noe svar. Nettoutvalget for de resterende spørsmålene ble dermed personer. Kopling til registerdata Vi koplet til opplysninger om man var ansatt ved en bedrift som hadde inngått IA- avtale eller ikke. Kopling til registerdata i stedet for å spørre er interessant av flere grunner. For det første gjør det skjema kortere og reduserer dermed oppgavebelastningen på de som deltar. For det andre får vi bedre kvalitet ved kopling enn ved å spørre intervjuobjektene selv. Frivillig deltakelse i intervjuundersøkelser medfører at koplinger til registre, krever samtykke fra det enkelte IO. Innformasjon til IO om slik registerkopling kan ha bidratt til noe økt frafall på tilleggsspørsmålene, men vi vurderer at gevinsten ved å kople til registre oppveier de ulemper det måtte medføre For undersøkelsen i 2. kvartal 2007 er det gjort koplinger av de ansatte år i AKU-utvalget mot Rikstrygdeverkets (RTV) register over bedrifter med IA-avtale på forskjellige referansetidspunkt. Hensikten med koplingene er å få sammenliknbare data over tid for ansatte i bedrifter som har samme referansetidspunkt mht. IA-status. Med utgangspunkt i IA-status pr. 30. juni 2006 fikk 84 prosent av de AKU-ansatte på den måten påkoplet slike registerdata. Med IA-status pr. 31. desember 2006, fikk 81 prosent av de ansatte tilføyd slik informasjon. En tredje kopling, pr. 30. juni 2003, ga slike tilleggsopplysninger for 70 prosent av de AKU- ansatte. De resterende gruppene av ansatte ved disse koplingene ble fordelt forholdsmessig på IA/ikke- IA avtale. I kapittel 6 tar vi for oss resultatene fra disse koplingene. Estimering At tilleggsspørsmålene ikke ble stilt til hele AKU-utvalget, er det tatt hensyn til i estimeringen, dvs. ved beregningen av oppblåsningsfaktorene. Vi brukte samme estimeringsmetode som for ordinær AKU, men tok hensyn til at utvalget nå var på personer, dvs. det antallet som svarte på spm. 1 i tilleggsundersøkelsen. 13

14 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 4. Feilkilder og usikkerhet 4.1. Usikkerhet Det hefter en viss statistisk usikkerhet knyttet til tall fra utvalgsundersøkelser som AKU. Ved sammenligning av ulike grupper bør man derfor skjele til den absolutte størrelsen på gruppene og tolke tallene i lys av de usikkerhetsmarginer som gjelder generelt for en utvalgsundersøkelse. Følgende oversikt antyder størrelsesordenen av standardavviket for ulike estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt med utgangspunkt i nettoutvalget for den foreliggende undersøkelsen: Størrelsesorden av standardavviket (s) Kvartalstall Absolutte tall I prosent av estimert verdi , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 Følgende eksempel illustrerer bruken av tabellen: I tabell A1 finner en at tallet på sysselsatte med er var Verdien av s (for kvartalstall) blir ca i dette tilfellet, slik at et 95-prosents konfidensintervall vil strekke seg fra til (dvs pluss/minus 2s) Utvalgsskjevhet Som påpekt i kapittel 3 ble tilleggsspørsmålene stilt bare ved direkte intervju, dvs. når intervjuobjektet (IO) selv ble intervjuet, og ikke når andre familiemedlemmer svarte på vegne av IO. Data fra AKU tyder imidlertid på at funksjonshemmede ikke er nevneverdig underrepresentert blant dem som intervjues direkte, slik at det ikke kan sies å ha oppstått noen skjevhet i utvalget ved at tilleggsspørsmålene bare ble stilt ved direkte intervju. Den informasjonen som her er utnyttet, dreier seg om variabelen hovedsakelig virksomhet, dvs. hva man hovedsakelig betrakter seg som, der arbeidsufør er en av svarkategoriene. Intervjuobjekter i AKU etter hovedsakelig virksomhet og direkte/indirekte intervju. 2. kvartal 2006 og 2007 Som nevnt tidligere var det 9 prosent frafall i tilleggsundersøkelsen. Disse personene har følgelig ikke besvart resten av tilleggsspørsmålene og inngår dermed i kategorien uoppgitt sammen med andre som har unnlatt å besvare enkelte av tilleggsspørsmålene. 2. kvartal kvartal 2007 Direkte intervju Indirekte intervju Direkte intervju Indirekte intervju Direkte intervju Indirekte intervju Direkte intervju Indirekte intervju Antall personer Prosent Antall personer Prosent I ALT Sysselsatte Yrkeaktig Student eller skoleelev Alderspensjonist Førtidspensjonist Arbeidsufør Hjemmearbeidende Arbeidsledig Vernepliktig Annet

15 Rapporter 2007/40 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet 5. Hovedresultater Omfanget av er i befolkningen Litt over 15 prosent av befolkningen i alderen år oppga å ha i 2. kvartal 2007, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Dette resultatet baserer seg på hva folk selv oppfatter som en. For enkelhets skyld omtales denne gruppa som funksjonshemmede. Totalt sett innebærer dette at personer i den aktuelle aldersgruppa mener de har en. Det er flere enn tilsvarende rapportering for 2. kvartal 2006, og 0,7 prosentpoeng over den andelen funksjonshemmede som framkom på dette tidspunktet (tabell A1). Blant kvinner er andelen funksjonshemmede på 17 prosent, mot 13 prosent blant menn. For dem under 40 år er det relativt små forskjeller mellom kvinner og menn, mens det blant de mellom 40 år og 54 år er ca. 5 prosentpoeng flere kvinner med er. Blant de over 55 år er denne forskjellen økt til 8 prosentpoeng. Det er ellers verdt å merke seg at andelen funksjonshemmede i befolkningen naturlig nok øker med alderen. Blant ungdom i alderen år er andelen på 4,7 prosent, mens den kommer opp i 32 prosent i aldersgruppa år (tabell B1). Yrkesaktivitet Av de funksjonshemmede var 45,3 prosent sysselsatte i inntektsgivende arbeid, mens 2,4 prosent var regnet som arbeidsledige i 2. kvartal Mens knapt halvparten av de funksjonshemmede dermed var med i arbeidsstyrken, var tilsvarende andel for befolkningen totalt (16-66 år) 77,2 prosent (tabell A1). Sammenlignet med resultatene fra 2. kvartal 2006 innebærer dette en marginal nedgang i sysselsettingen for de funksjonshemmede på 0,5 prosentpoeng samtidig som ledigheten gikk ned med 1,2 prosentpoeng. Av befolkningen i alderen år var 74,5 prosent sysselsatt og 3 prosent arbeidsledige i 2. kvartal 2006 mot 74,8 og 2 prosent i 2. kvartal Bortsett fra ledighetstallene i hele befolkningen er de øvrige endringene omtalt her innenfor feilmarginene for undersøkelsen. Forskjellen i sysselsetting mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre (tabell B1). I alderen år er det liten forskjell - kun 2 prosentpoeng, mens den ligger på over 30 prosentpoeng i aldersgruppene over. Blant de eldste mellom 60 og 66 år er denne differansen redusert til 20 prosentpoeng. Sysselsettingen blant funksjonshemmede menn og kvinner lå i 2. kvartal 2007 på henholdsvis 47,4 og 43,5 prosent. Blant menn og kvinner i hele befolkningen var det en sysselsetting på respektive 77,9 og 71,5 prosent. Funksjonshemmede menn var den eneste gruppen som hadde nedgang i sysselsettingen fra 2. kvartal året før, med 2,7 prosentpoeng, men dette var likevel ikke noen signifikant endring. I de øvrige gruppene var det bare marginale endringer. Arbeidstid Av de som er i arbeid, er det en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt. 48,3 prosent av de sysselsatte med arbeidet deltid, sammenlignet med 26,6 prosent blant sysselsatte totalt. Deltid er desidert mest utbredt blant kvinner, både blant funksjonshemmede og sysselsatte i alt. I førstnevnte gruppe hadde 65,6 prosent deltidsarbeid, mot 42,7 prosent blant sysselsatte kvinner i alt. For menn var deltidsandelene henholdsvis 28,7 og 12,2 prosent (tabell B5). Andelen deltidsarbeidende blant kvinner med var høyest i den eldste aldersgruppen mellom 60 og 66 år med 75,5 prosent. Lavest andel finner vi blant de mellom 25 og 39 år med 55 prosent. For menn med var det også høyest andel deltidsarbeidende blant de eldste, med 52,7 prosent og lavest blant de mellom 25 og 39 år med en andel på 16,5 prosent. Hovedsakelig virksomhet I AKU spørres alle om hva de mener er sin hovedsakelige virksomhet. I intervjuet gis ingen definisjon 15

16 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 av hovedsakelig virksomhet, men intervjueren leser opp 8 svaralternativer som kan være aktuelle. Disse svaralternativene er igjen inndelt i fem hovedgrupper, derav gruppen yrkesaktiv som gjelder for de sysselsatte som oppgir yrkesaktivitet som sin hovedsaklige virksomhet. Spørsmålet er nødvendig i de tilfeller hvor IO f.eks. er sysselsatt men har skolegang eller studier som hovedaktivitet. Slike tilfeller kommer ikke klart nok fram kun gjennom status i arbeidsmarkedet. For de funksjonshemmede er den største gruppen de som svarer arbeidsufør eller førtidspensjonist (49,5 prosent). Den nest største gruppen er de som betrakter seg som yrkesaktive (36,6 prosent). De øvrige oppgir utdanning (4,4 prosent), hjemmearbeidende (2,6 prosent) eller annet (7 prosent) som sin hovedsakelige virksomhet (tabell B2). Næringsfordeling Den fordelingen på næringsgrupper som vi finner blant funksjonshemmede i arbeid er mye sammenfallende med den fordelingen som gjør seg gjeldende blant sysselsatte totalt men noen unntak kan bemerkes. Bl.a. ser vi en viss tendens til overrepresentasjon blant funksjonshemmede mht. helse- og sosialtjenester, der nærmere 27 prosent i denne gruppen var sysselsatt. Av sysselsatte i alt arbeider 19,6 prosent i denne næringsgruppen. Denne tendensen ser vi også når det gjelder primærnæringene der 5 prosent av de funksjonshemmede jobbet kontra 2,7 prosent blant alle sysselsatte. På den annen side finner vi en viss underrepresentasjon blant funksjonshemmede mht. næringsgrupper som finanstjenester der funksjonshemmede hadde en andel på 1,4 prosent kontra 2,2 prosent blant sysselsatte totalt. Det samme gjelder olje- og gassutvinning, der 0,4 prosent av de sysselsatte med jobbet kontra 1,4 prosent av sysselsatte i alt. (tabell B6). Yrkesfordeling Yrkesfordelingen for funksjonshemmede viser kanskje flere avvik fra hovedfordelingen enn det vi har sett mht. næringsgrupper. Funksjonshemmede er f. eks. noe underrepresentert mht. lederyrker. De som ble omfattet av denne yrkeskategorien i 2. kvartal 2007, utgjorde 3,4 prosent i motsetning til 5,7 prosent for sysselsatte i alt. Også når det gjelder akademiske yrker, var det en viss underrepresentasjon blant funksjonshemmede i forhold til sysselsatte i alt, henholdsvis 6,7 kontra 11 prosent, og mht. høyskoleyrker, 20,7 kontra 25,1 prosent (tabell B7). Det må imidlertid tas i betrakting at funksjonshemmede generelt har lavere andeler med høyere utdanning enn befolkningen totalt. 21 prosent av de funksjonshemmede har universitetseller høyskoleutdanning sammenliknet med 33,5 prosent av befolkningen totalt (tabell B8). En av yrkesgruppene der funksjonshemmede viser en tendens til overrepresentasjon, er salgs og serviceyrker, og da spesielt den underliggende gruppen personlig tjenesteyting som blant annet består av pleie- og omsorgsarbeidere. Sysselsatte funksjonshemmede hadde her en andel på 21 prosent kontra 15 prosent blant sysselsatte i alt. Her ser vi m.a.o. et utslag av den relativt høyere andelen sysselsatte funksjonshemmede har mht. helse- og sosialtjenester. En annen yrkesgruppe der funksjonshemmede har høyere andel sysselsatte enn befolkningen totalt, er Andre yrker som omfatter hjelpearbeidere i tjenesteyting, industri etc. Her var andelene henholdsvis 8 og 5 prosent. Dette henger nok også sammen med utdanningsnivået, i det personer med kun grunnskole utgjør 15,6 prosent blant funksjonshemmede mot 11 prosent i befolkningen totalt (tabell B8). Ansettelsesform (fast/midlertidig) Andelen funksjonshemmede ansatt på midlertidig basis har vist en viss nedgang de siste årene. I 2. kvartal 2007 var denne andelen 8 prosent, noe som innebærer en reduksjon på 3 prosent poeng siden 2. kvartal Sett i forhold til hele den yrkesaktive befolkningen, er det nesten ingen forskjell på andelen midlertidig ansatte (tabell A8). Utdanningsnivå Som for befolkningen generelt, øker sysselsettingsprosenten med stigende utdanningsnivå også blant dem med er (tabell B8). Denne trinnvise økningen er mye den samme innen begge populasjonene, men blant funksjonshemmede er det et større sprang i sysselsettingsnivået når vi går til det høyeste nivået innen universitets- og høyskoleutdanning. På dette trinnet reduseres dermed avstanden noe mellom funksjonshemmede og sysselsatte i alt i forhold til nivåene under. Mottak av stønader 60 prosent av alle personer med mottok én eller flere stønader som følge av en i 2. kvartal 2007 (tabell B10). Av de sysselsatte med var 39 prosent stønadsmottakere. I denne gruppen stønadsmottakere var 57,5 prosent mottakere av uførepensjon sammenliknet med 64 prosent blant funksjonshemmede stønadsmottakere i alt. Flere kvinner enn menn mottar stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 64 prosent for kvinner og 55 prosent for menn. Blant de sysselsatte funksjonshemmede var andelen stønadsmottakere henholdsvis 43 og 34 prosent. I begge tilfeller ser vi en forskjell på 9 prosentpoeng. Sett i forhold til 2. kvartal 2006 har det vært en økning på 3 prosentpoeng i den andelen som mottar stønad blant funksjonshemmede i alt, noe som er en signifikant endring. Den samme økningen ser vi også i gruppen sysselsatte, men i dette tilfellet ligger endringen innenfor feilmarginene. 16

17 Rapporter 2007/40 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Ønske om arbeid blant ikke-sysselsatte 17 prosent av de ikke-sysselsatte med er ønsket et inntektsgivende arbeid (tabell B16). Blant disse personene var det kun , dvs. 26 prosent, som oppfylte betingelsene for å bli regnet som arbeidsledig. Funksjonshemmede klassifisert som arbeidsledige De klassifiserte arbeidsledige utgjorde 18,5 prosent av de ledige totalt, mot 17 prosent i 2. kvartal I prosent av personer i alt var ledigheten blant de funksjonshemmede på 2,4 prosent i 2. kvartal 2007, mens den var 2,0 prosent i befolkningen totalt. Sammenignet med fjoråret har ledigheten gått ned med ett prosentpoeng blant de ledige totalt, og 1,2 prosentpoeng blant de funksjonshemmede (tabell A1). Fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007 gikk den totale arbeidsledigheten for menn ned fra 3,2 til 2,0 prosent og for kvinner, fra 2,9 til 2,0 prosent. Menn med hadde den største nedgangen av alle med 2,2 prosentpoeng, fra 4,9 til 2,7 prosent. For kvinner i denne gruppen gikk ledigheten ned fra 2,5 til 2,1 prosent.. Type helseproblem Rygg- eller nakkeproblemer er det problemet som rammer flest. Det oppgis av 36 prosent av de med i 2. kvartal Også problemer med bein/føtter og hender/armer er ganske utbredt. Henholdsvis 24 og 21 prosent oppga slike plager. Alle de nevnte helseproblemene inkluderer revmatisme. Det har vært en viss økning i alle tre kategorier i forhold til 2. kvartal året før (tabell A2). 12 prosent blant de funksjonshemmede oppgir for øvrig psykiske problemer, og 8 prosent har hjerte- og karsykdommer og 6 prosent lunge- og pusteproblemer. Også disse andelene har gått noe opp siden 2. kvartal Man må ellers være oppmerksom på at hver person kan ha oppgitt mer enn ett helseproblem. enn menn, nærmere bestemt 67 kontra 57 prosent. Dette ser vi også et utslag av i andelen deltidsarbeidende som er betraktelig høyere blant funksjonshemmede kvinner enn menn, jamfør avsnittet om arbeidstid ovenfor. Når en oppstod Av de ansatte ble 42 prosent funksjonshemmet først etter at de begynte i nåværende jobb. Dette er samme nivå som i 2. kvartal året før og 5 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal 2003.(tabell A11). Blant kvinner er det noen flere som oppgir dette, nærmere bestemt 44 prosent mot 39 blant menn. Tilrettelegging av arbeidet er ble spurt om arbeidssituasjonen var blitt tilpasset funksjons-hemningen på nærmere angitte områder (med mulighet for avkryssing på mer enn ett område). Det framkom at 57 prosent av de ansatte hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset en i form av endringer i arbeidsoppgavene, i arbeidstiden eller fysisk til rettelegging av arbeidsplass. Sett i forhold til 2. kvartal 2002 da dette spørsmålet ble stilt for første gang, er dette en økning på 11 prosentpoeng, noe som antakelig må ses på bakgrunn av IA -avtalen.(tabell A12). Av de som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset en, sier 24 prosent at det er behov for slik tilpasning. Dette er omtrent samme nivå som i 2. kvartal (tabell A14). 18 prosent av de som allerede har fått noe tilrettelegging, har behov for enda mer. Denne andelen ligger 5 prosentpoeng lavere enn i 2. kvartal 2002 (tabell A13). Begrensninger i arbeidsevnen Av de funksjonshemmede i arbeid oppga 68 prosent at en begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. (tabell A9). 57 prosent oppga at en begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid (tabell A10). Det har ikke vært endringer av betydning i disse andelene de gangene dette spørsmålet er blitt stilt. Ser vi på hvordan disse andelene fordeler seg på kjønn, er det en viss overvekt av kvinner mht. de som oppgir begrensninger i type arbeid, dvs. 70 kontra 66 prosent. Når det gjelder begrensninger i arbeidstiden, er det en enda større andel kvinner som oppgir behov for dette 17

18 Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapporter 2007/40 6. Kopling til NAVs register over bedrifter med IA-avtale 6.1. Datagrunnlaget SSB mottar regelmessig en oppdatert fil fra NAV med opplysninger om bedriftenes IA- status og når inngåelse av IA - avtalen ble registrert. Denne filen kobles til et uttak fra Arbeidstakerregisteret for det aktuelle kvartalet med bedriftens organisasjonsnummer som koblingsnøkkel, slik at opplysninger om arbeidstakernes tilknytning til IA - bedrifter framkommer. For 2. kvartal 2007 tok vi utgangspunkt i bedriftenes IAstatus pr. 31.desember Denne arbeidstakerfilen med tilleggsopplysninger om bedriftens IA status ble deretter koblet til AKU filen (ved hjelp av fødselsnummer) for 2. kvartal 2007 med opplysninger basert på tilleggsundersøkelsen for dette kvartalet. 81 prosent av de AKU ansatte fikk på denne måten påkoblet opplysninger om hvorvidt de jobbet i en IA bedrift og registrerings-tidspunktet for inngåelse av eventuell IA - avtale. I tabellene er de resterende arbeidstakerne som dermed har uoppgitt på denne variabelen, fordelt forholdsmessig på IA-/ikke-IA-avtale 1. Det ble også foretatt separate koblinger med utgangspunkt i bedriftenes IA-status pr. 30. juni 2003 og 2006 (basert på det samme filgrunnlaget). En slik kobling ble gjort for å få sammenliknbare data med foregående kvartaler som hadde samme referansetidspunkt mht. IA-status. På den måten kan man se utviklingen i bedrifter som har samme utgangspunkt mht. registrert IA -status. Dette datagrunnlaget dekket henholdsvis 70 og 84 prosent av de AKU ansatte for 2. kvartal Metodiske kommentarer til tallgrunnlaget Det må tas i betrakting at ansatte omfattet av IAavtaler er overrepresentert i næringsgrupper tilknyttet offentlig virksomhet (se avsnitt 6.4.2). Bl.a. finner vi en overvekt av IA-ansatte sysselsatt i næringsgrupper som offentlig administrasjon og helse og sosialtjenester og tilsvarende lave andeler i store private næringsgrupper som varehandel og hotell og restaurantvirk- 1 Enhetene i AKU som ikke får kobling mot IA-registeret dupliseres, slik at hvert IO delvis teller som IA-ansatt og delvis som ikke IAansatt. Alle disse IO'ne gis oppblåsningsfaktor bl.a. slik at forholdet mellom IA ansatte og ikke IA-ansatte opprettholdes somhet. En slik skjevhet i fordelingen på næringsgrupper kan påvirke forskjeller i totaltallene mellom bedrifter med og uten IA avtale, som for eksempel andel funksjonshemmede. Det er dessuten en skjevhet i gruppen ansatte med og uten IA-avtaler mht. alder. Av de ansatte i IA bedriftene i 2. kvartal 2007 var 58,8 prosent over 40 år (tabell C1b), mens tilsvarende andel i bedrifter uten IA - avtale var på 45,1 prosent (basert på IA-status pr. 30. desember 2006). Følgelig vil det i utgangspunktet kunne befinne seg flere funksjonshemmede i førstnevnte gruppe siden andelen funksjonshemmede øker med alder. Betrakter vi befolkningen som helhet, utgjør gruppen funksjonshemmede 15,3 prosent, mens tilsvarende andel blant de mellom 55 og 66 år er omtrent det dobbelte, dvs 29,4 prosent (tabell B1). Disse fordelingene mht. nærings- og aldersgrupper står i en viss grad i relasjon til hverandre, i de næringsgrupper som for eksempel varehandel, hotell og restaurant har en andel ansatte på 40 år og over på 37 prosent, mens grupper som offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester samlet har en tilsvarende andel på 59 prosent (tabell C14). I avsnitt 4.3 vil vi gå nærmere inn på disse kjennetegnene ved IA- ansatte. Her framkommer der bl.a. at IA- bedriftene har omtrent de samme andelene funksjonshemmede blant de eldre arbeidstakerne som de bedriftene uten slik avtale Resultater i alle bedrifter Vi presenterer her resultater for ansatte i alle bedrifter i 2. kvartal 2006 og 2. kvartal I kapittel 6.4 begrenser vi massen til ansatte i de bedriftene i 2. kvartal 2007 som pr. utgangen av juni 2006 hadde inngått IA-avtaler. I 2. kvartal 2007, med utgangspunkt i IA-status pr. 31. desember 2006, arbeidet 54,2 prosent av de ansatte i AKU-utvalget i en bedrift med IA-avtale (tabell C1b), sammenlignet med 52 prosent i 2. kvartal 2006 (Rapport 2007/3). Flere kvinner enn menn er ansatt i bedrifter med IA-avtale, nærmere bestemt 63,4 prosent av kvinnene og 45,6 prosent av mennene i 2. 18

Bjørn Olsen og Mem Thi Van

Bjørn Olsen og Mem Thi Van 2005/19 Rapporter Reports Bjørn Olsen og Mem Thi Van Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 4. kvartal 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Tor Petter Bø. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2.

Tor Petter Bø. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. 2003/4 Rapporter Reports Tor Petter Bø Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Tor Petter Bø. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2.

Tor Petter Bø. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. 2004/25 Rapporter Reports Tor Petter Bø Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Tor Petter Bø. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2.

Tor Petter Bø. Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. 2003/25 Rapporter Reports Tor Petter Bø Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2003 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

5. Spørsmål og intervjuerinstruks

5. Spørsmål og intervjuerinstruks 5. Spørsmål og intervjuerinstruks Tilleggsspørsmålene om funksjonshemning ble stilt helt til slutt i intervjuet. Om de i stedet skulle vært innarbeidet som en sekvens innimellom de ordinære AKU-spørsmålene,

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Tor Petter Bø. Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2.

Tor Petter Bø. Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. 2005/5 Rapporter Reports Tor Petter Bø Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Elisabeth Rønning og Stein Terje Vikan

Elisabeth Rønning og Stein Terje Vikan 2002/1 Rapporter Reports Elisabeth Rønning og Stein Terje Vikan Lærernes arbeidsmiljø i 1990-ene Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde Notat tpb, 11. februar 2008 2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde I dette avsnittet skal vi se hvordan lengden på den avtalte arbeidstiden per uke fordeler seg på grupper etter kjønn, alder, yrke, næring

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Bjørn Olsen and Mem Thi Van

Bjørn Olsen and Mem Thi Van 2005/30 Rapporter Reports Bjørn Olsen and Mem Thi Van Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2005 Disabled persons on the labour

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne

Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne 2003/22 Rapporter Reports Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne Kartlegging av bruken av deltid i arbeidslivet Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden

Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden Rapportar 2009/10 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapportar I denne serien vert det publisert statistiske analyser,

Detaljer

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid Arbeidskraftundersøkelsen tilleggsundersøkelser om funksjonshemmede Fire av ti funksjonshemmede i arbeid I 15 var 74 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

2004/23 Rapporter Reports. Helge Nome Næsheim og Trond Pedersen. Permittering og sykefravær. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2004/23 Rapporter Reports. Helge Nome Næsheim og Trond Pedersen. Permittering og sykefravær. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 2004/23 Rapporter Reports Helge Nome Næsheim og Trond Pedersen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 Undersøkelse om overgang fra utdanning til arbeid Tilleggsundersøkelse i AKU 2009 Produktnummer 2090-1 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 1.1

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema har flere spørsmål som skal fange opp om presset i arbeidslivet øker. I motsetning til den allmenne

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning

Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Rapportar Reports 2014/37 Tor Petter Bø og Åsne Vigran Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Rapporter 2014/37 Tor Petter Bø og Åsne Vigran Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning Statistisk

Detaljer

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000 33 Statistiske analyser Statistical Analyses Marte Kristine Bjertnæs Innvandring og innvandrere 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden

Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden Tor Petter Bø og Inger Håland Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapportar I denne serien blir det publisert analysar og kommenterte statistiske resultat frå ulike undersøkingar.

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Liva Vågane. Holdninger til og kunnskap om norsk utviklingshjelp /25 Rapporter Reports

Liva Vågane. Holdninger til og kunnskap om norsk utviklingshjelp /25 Rapporter Reports 2002/25 Rapporter Reports Liva Vågane Holdninger til og kunnskap om norsk utviklingshjelp 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 95/3 Rapporter Reports Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Bruttostrømmer på arbeidsmarkedet

Bruttostrømmer på arbeidsmarkedet Økonomiske analyser 5/8 Dag Rønningen Arbeidskraftundersøkelsen(AKU) gir opplysninger om antall personer i ulike statuser i arbeidsmarkedet (som for eksempel sysselsatte, arbeidsledige og personer utenfor

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk

Detaljer

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Rapporter Reports 2014/34 Erik Herstad Horgen Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Rapporter 2014/34 Erik Herstad Horgen Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2011

Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2011 Rapportar 47/2011 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2011 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapportar I denne serien blir det publisert analysar

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Odd Frank Vaage. Tid til arbeid Arbeidstid blant ulike grupper og i ulike tidsperioder, belyst gjennom tidsbruksundersøkelsene 1971-2000

Odd Frank Vaage. Tid til arbeid Arbeidstid blant ulike grupper og i ulike tidsperioder, belyst gjennom tidsbruksundersøkelsene 1971-2000 2005/15 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Arbeidstid blant ulike grupper og i ulike tidsperioder, belyst gjennom tidsbruksundersøkelsene 1971-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad Arbeidsnotat 2/26 Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports 1999/27 Rapporter Reports Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden Rapporter Reports 2017/33 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden Rapportar 2017/33 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Dag Roll-Hansen, Marjan Nadim og Bengt Oscar Lagerstrøm

Dag Roll-Hansen, Marjan Nadim og Bengt Oscar Lagerstrøm 2007/13 Rapporter Reports Dag Roll-Hansen, Marjan Nadim og Bengt Oscar Lagerstrøm Holdninger til norsk bistand. 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 50 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2002 Benedicte Lie Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Skift og turnus omfang og mønster

Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Skift og turnus omfang og mønster Rapporter 2008/38 Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Unge på arbeidsmarkedet

Unge på arbeidsmarkedet Rapporter Reports 2017/30 Tor Petter Bø og Inger Håland Unge på arbeidsmarkedet Tilleggsspørsmål i Arbeidskraftundersøkelsen 2016 Rapporter 2017/30 Tor Petter Bø og Inger Håland Unge på arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016 Rapporter Reports 2016/33 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016 Rapportar 2016/33 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2012

Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2012 Rapporter Reports 36/2012 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2012 Rapportar 36/2012 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2012 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard 2006/25 Rapporter Reports Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard Rapportering fra krisesentrene 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Bjørn Olsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Refugees and the labour market. 4 th quarter /51 Rapporter Reports

Bjørn Olsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Refugees and the labour market. 4 th quarter /51 Rapporter Reports 2007/51 Rapporter Reports Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2006 Refugees and the labour market. 4 th quarter 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016 Rapporter Reports 2017/5 Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016 Rapporter 2017/5 Pål Nordby og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet Rapporter Reports 49/2013 Tor Petter Bø Data fra Arbeidskraftundersøkelsene Rapporter 49/2013 Tor Petter Bø Data fra Arbeidskraftundersøkelsene Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom

Detaljer

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.

Detaljer

Magne Bråthen og Kristoffer Vetvik

Magne Bråthen og Kristoffer Vetvik 2004/26 Rapporter Reports Magne Bråthen og Kristoffer Vetvik Sykefravær og uførepensjon blant innvandrere ansatt i storbykommuner Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

i et yrkes- og helseperspektiv

i et yrkes- og helseperspektiv IKKE-YRKESAKTIVE I NORGE i et yrkes- og helseperspektiv. 2 3 Denne rapporten er skrevet av: Cecilie Aagestad Tom Sterud Tore Tynes Det redaksjonelle arbeidet ble avsluttet 20. november 2009 Serie: STAMI-rapport

Detaljer

Lasse Sigbjørn Stambøl

Lasse Sigbjørn Stambøl 2009/40 Rapporter Reports Lasse Sigbjørn Stambøl Opprettholdelse av og avgang fra selvstendig næringsvirksomhet i Norge Basert på tidsserieanalyser av regional arbeidsmarkedsmobilitet Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Bedriftsundersøkelsen Buskerud 2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til

Detaljer

Rapporter. Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i Reports 51/2013

Rapporter. Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i Reports 51/2013 Rapporter Reports 51/2013 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2013 Rapportar 51/2013 Tor Petter Bø og Inger Håland Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2013 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer