JUNI 2013 MTBV-TS OMBYGGING BRANNTEKNISK KONSEPT

Transkript

1 JUNI 2013 MTBV-TS OMBYGGING BRANNTEKNISK KONSEPT

2

3 MTBV-TS ombygging Brannteknisk konsept ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF WWW cowi.no Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj. A NY ROMINNDELING I U1 OG 2.ETG INRU MBR INRU Oppdragsnavn: Oppdragsnr.: A / IT - arkiv: MTBV-TS ombygging Oppdragsgiver: Prosjektdokumenter/Brannteknisk konsept MTBV- Oppdragsgivers referanse: Forsvarsbygg Alf Morten Nøstvoll Dokumenttittel: Dokument nr.: 01 Brannteknisk konsept Dato: Saksbehandler hos COWI: Kontrollør hos COWI: Oppdragsansvarlig hos COWI: Ingunn Rundtom Mari Breiskalbakken Ingunn Rundtom Signatur: Signatur: Signatur: OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 01 VERSJON 02 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET INRU KONTROLLERT MBR GODKJENT INRU

4

5 INNHOLD 5 1 Innledning 7 2 Forkortelser i rapporten 8 3 Beskrivelse av prosjektet, prosjekteringsforutsetninger Areal, planløsning og virksomhet Dimensjonerende personbelastning Brannenergi Særskilt brannobjekt Forholdet til eksisterende nabobygninger Innsatstid Fravik fra VTEK Myndighetenes krav, minimumskrav Tilleggskrav Prosjekteringsmetode 11 4 Branntekniske krav Oppsummering av ytelseskrav Generelle krav til sikkerhet ved brann Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Tiltak mot antennelse, utvikling, spredning av brann og røyk Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for slokking 23 5 Fravik Fravik A Bredde på rømningsdører ( 11-14) 25 6 Brannsikkerhet i byggeperioden 26 7 Referanser 27 8 Tegninger 28

6

7 7 1 Innledning COWI AS har på oppdrag fra Forsvarsbygg utarbeidet et brannteknisk konsept for rehabilitering av bygg 41. Bygget består av tre etasjer samt kjeller. Prosjektets navn: MTBV-TS rehabilitering av undervisnings-/kontorbygg Tiltakshaver: Forsvarsbygg Adresse: Bygg 41 Gårds- og bruksnummer: - Ansvarlig søker: Forsvarsbygg Futura Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering: 2 Verneklasse - Prosjektet skal gjennomføres og søknadsbehandles i henhold til PBL 08. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) TEK 10 vil være førende for branntekniske krav. Dette branntekniske konseptet er basert i hovedsak på preaksepterte løsninger, beskrevet i Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk datert Prosjektet og forutsetningene som ligger til grunn for den branntekniske prosjekteringen beskrives i kapittel 3 og 0. De branntekniske kravene som gjelder for prosjektet er beskrevet i kapittel 4. Det forutsettes at de øvrige prosjekterende, ARK, RIB, RIV, RIE m.v. gjennomgår og innarbeider kravene i denne rapporten i sin prosjektering. Ved at prosjektet gjennomføres som forutsatt og beskrevet i dette branntekniske konseptet ivaretas sikkerheten i samsvar med forutsetningene i TEK 10. Løsninger som følger veiledningen gir per definisjon et sikkerhetsnivå i henhold til forskriften. Det skal ikke avvikes fra løsningene som er beskrevet i denne rapporten med mindre det er avklart skriftlig med RIBr. Rapporten skal ses i sammenheng med branntegningene, se oversikt i kapittel 9.

8 8 2 Forkortelser i rapporten PBL 08 Plan- og bygningsloven av 2008 TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk av 26. mars 2010 SAK10 Byggesaksforskriften av 26. mars 2010 FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 VTEK Veiledning til TEK10, datert 01. juli 2011 RKL Risikoklasse i henhold til TEK 11-2 BKL Brannklasse i henhold til TEK 11-3 ARK Arkitekt RIV Rådgivende ingeniør VVS RIE Rådgivende ingeniør elektro RIB Rådgivende ingeniør bygg RIBr Rådgivende ingeniør brannsikkerhet DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DIBK Direktoratet for byggkvalitet

9 9 3 Beskrivelse av prosjektet, prosjekteringsforutsetninger I det etterfølgende beskrives prosjektet og forutsetningene som danner grunnlag for det branntekniske konseptet. Endringer som kommer i konflikt med disse forutsetningene kan resultere i nye branntekniske krav, og må forelegges RIBr for vurdering løpende. 3.1 Areal, planløsning og virksomhet Prosjektet omfatter ombygging av eksisterende bygg til øvingsanlegg/undervisning og kontorer for MTBV-TS. Bygget består av tre etasjer pluss kjeller og har en grunnflate på ca 300 m². Kjeller regnes ikke med i etasjeantallet siden det kun er teknisk rom og lager i etasjen. Bygget er fra 1962 og ble påbygd på 1980-tallet. Plan Bruk Areal Kjeller Teknisk rom, lager, 137,6 m 2 1. etasje Klasserom, auditorium, 295,1 m² tekniske rom, lager 2. etasje Kontorer, garderober, 148,8 m 2 pauserom 3. etasje Kontorer 304,4 m² 3.2 Dimensjonerende personbelastning Bygget har 20 kontorplasser, klasserommet dimensjoneres for 20 personer og auditoriet har 30 sitteplasser. 3.3 Brannenergi Det er ikke identifisert forhold i prosjektet som tilsier at brannenergien vil avvike fra statistiske gjennomsnitt. Dimensjonerende spesifikk brannenergi er derfor satt til MJ/m 2 omhyllingsflate. Det vises til bygningsdetaljblad Brannenergiens omfang og type er avgjørende for de branntekniske kravene. Endringer som innebærer at rom/områder får høyere brannenergi, eller bruk av brannfarlige varer, må forelegges RIBr for særskilt vurdering. 3.4 Særskilt brannobjekt Bygningen kan bli registrert som særskilt brannobjekt og brannvesenet gjennomfører årlig tilsyn. Det er kommunen som bestemmer hvilke bygg som skal registreres. Organisering og drift av særskilte brannobjekter er hjemlet i kapittel 3 i FOBTOT. Det stilles spesielle krav til det organisatoriske brannvernet og dokumentasjon av brannsikkerheten for særskilte brannobjekter. Forutsetningene for dette må være på plass når bygget tas i bruk og når brannvesenet fører tilsyn i bygningsmassen. Eier må til enhver tid ha en oppdatert og systematisk brannvernorganisasjon og

10 10 branndokumentasjon. Dokumentasjonen må omfatte tekniske og organisatoriske tiltak, herunder vedlikeholds- og interne kontrollrutiner ved virksomheten. Eksempler på dette kan være: Organiseringen av brannvernarbeidet Opplæring, øvelse og informasjon Rednings- og beredskapsplaner Vaktordning Kontroll og vedlikeholdsrutiner Eier av bygningen må også kunne dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper i bruksfase. Det forutsettes at dette dokumentet (brannteknisk konsept med tilhørende branntegninger) samt de branntekniske vurderinger og begrensninger som ligger til grunn, innarbeides i det organisatoriske arbeidet, samt i brannverndokumentasjonen. Dokumentasjonen skal på oppfordring legges frem for tilsynsmyndigheter. 3.5 Forholdet til eksisterende nabobygninger Bygget er tilknyttet to nabobygg, bygg 48 og Innsatstid Haakonsvern har egen innsatsstyrke for brann og har responstid på under 5 minutter. 3.7 Fravik fra VTEK Det er fravik fra VTEK: - Bredde på rømningsdør Fravik behandles i kap. 6.

11 11 Forutsetninger for brannteknisk prosjektering 3.8 Myndighetenes krav, minimumskrav Tiltaket omfattes av PBL08 med tilhørende forskrift TEK10. Brannteknisk prosjektering iht. TEK10 innebærer at bygningen først klassifiseres mht. risikoklasse og brannklasse. Dette avgjør hvilke branntekniske krav som kommer til anvendelse. I TEK10 kapitel 11 angis funksjonskrav innen 5 hovedområder som må ivaretas: I. Generelle krav til sikkerhet ved brann II. Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon III. Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk IV. Tilrettelegging for rømning og redning V. Tilrettelegging for slokking 3.9 Tilleggskrav Eier har mulighet til å gå lenger i å brannsikre enn det myndighetene krever. Det er imidlertid ikke stilt spesielle krav fra eier/bruker i dette prosjektet utover minimumskravene i lover og forskrifter (PBL08 og TEK10) Prosjekteringsmetode TEK10 angir følgende krav til verifikasjon av funksjonskrav: 1. Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. 2. Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. 3. Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til, og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. 4. Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Dette konseptet baserer seg på preaksepterte løsninger med enkelte fravik.

12 12 4 Branntekniske krav Prosjektering og utførelse skal ivareta krav som angitt i dette kapittelet. Det vises også til branntegninger. Kommunen har i henhold til SAK anledning til å kreve tverrfaglig kontroll av utførelse av brannverntiltak (KUT). Dersom kommunen ikke krever dette, vil COWI allikevel anbefale byggherren å engasjere kompetent personell til å følge opp brannteknisk konsept i byggeperioden. 4.1 Oppsummering av ytelseskrav Ref. i Beskrivelse Ytelseskrav Merknad TEK/VTEK Kontor/undervisning Risikoklasse Brannklasse 2 og 3 2 Kontorer og undervisning 3 tellende etasjer 11-4 Bærende hovedsystem Sekundære bærende deler, etasjeskiller Trappeløp Utvendige trappeløp R 60 [B 60] R 60 [B 60] R 30 [B 30] R30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Vurderes særskilt 11-6 Brannspredning mellom bygg REI 120-M Brannvegg mot bygg Brannseksjonering Nei 11-8 Branncellebegrensende konstruksjon EI60 [B 60] 11-9 Innvendige overflater: Brannceller > 200 m² Brannceller < 200 m² Rømningsveier Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] D-s2,d0 [In2] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] Innvendig kledning: Brannceller > 200 m² Brannceller < 200 m² Rømningsveier Sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på gulv i rømningsvei D fl -s1 [G] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Rør- og kanalisolasjon brannceller C L s3,d0 Rør- og kanalisolasjon rømningsvei B L -s1,d0 Utvendige overflater B-s3,d0 [Ut 1] Tekniske installasjoner Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon NBI skal forskriftsmessig tettes og isoleres Automatisk slokkeanlegg Nei Røykventilering Ja Trapperom

13 13 Brannalarmanlegg Ja Kategori 2, varsling brannvesen Ledesystem Ja Max. avstand til rømningsvei 50/30 Trapperom Tr1/Tr2 Fri bredde til rømningsveier min. 0,90 meter Fri bredde i rømningsveier min. 0,90 meter min. 1,20 meter Tilpasses universell utforming Undervisning 1. etasje Brannslokkeutstyr skal installeres Brannslange / håndslukker Alle områder dekkes Tilgjengelighet til bygning Ja Tilstrekkelig vannforsyning Ja Oppstillingsplass for stigebil Ja Systemnøkkel for brannvesen Ja 4.2 Generelle krav til sikkerhet ved brann Sikkerhet ved brann 11-1 REF TEK10: 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. 2. Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. 3. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. 4. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Risikoklasse 11-2 Kontorer til MTBV-TS plasseres jf. VTEK i risikoklasse 2. Klasserommet og auditoriet i 1. etasje plasseres jf. VTEK i risikoklasse Brannklasse 11-3 Bygget har 3 tellende etasjer. Bygget plasseres jf. VTEK i brannklasse 2.

14 Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Bæreevne og stabilitet 11-4 Bærende bygningsdeler BKL 2 Bærende hovedsystem R 60 [B 60] Sekundære bærende bygningsdeler R 60 [B 60] Trappeløp R 30 [B 30] Utvendig trapp beskyttet mot flammepåvirkning R 30 [B 30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] og strålevarme Merknad: Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Takkonstruksjonen kan oppføres uten brannmotstand, forutsatt at den ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen og at takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Dette er et eksisterende bygg og det opprinnelige bygget fra 60-tallet er oppført i støpte betongkonstruksjoner. Tilbygget fra 80-tallet er i plasstøpt betong og reisverk og utvendig tre kledning. Taket på den eldste delen er betong og på tilbygget er det saltak. Tiltaket innebærer ikke inngrep i bærende konstruksjoner. Ved evt. riving av bærende vegger må branntekniske krav ivaretas av RIB Sikkerhet ved eksplosjon 11-5 Det er ikke avdekket forhold som tilsier at det er områder med særlig stor fare for eksplosjon. Dersom slike områder skulle være aktuelle, må problemstillingen forelegges RIBr, slik at sikkerhet ved eksplosjon ivaretas i henhold til TEK. 4.4 Tiltak mot antennelse, utvikling, spredning av brann og røyk Tiltak mot brannspredning mellom bygg 11-6 Bygget ligger inntil nabobyggene 48 og 49 og det er etablert en brannvegg mot bygg 48. Brannveggen er ikke blitt kontrollert om den tilfredsstiller REI 120-M [A 120], men det er en teglsteinsvegg som går 0,5 m over høyeste tilstøtende tak og dørene i veggen har brannklasse A60S. Veggen vurderes til å tilfredsstille ovennevnte krav. Mellom bygg 41 og 49 er avstanden ca 5 m og det er etablert en glassovergang som knytter de to byggene sammen. Dørene inn til glassovergangen har brannmotstand F30S på begge sider. Siden det ikke er etablert en brannvegg mellom de to husene, sees de på som ett bygg. Grunnflaten til bygg 41 og 49 er til sammen 1030 m². Dette er et eksisterende forhold og tiltaket gjør ikke inngrep i eksisterende areal og det er kun innvendige arealer som skal bygges om.

15 Brannseksjonering 11-7 Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering for bygninger med middels brannbelastning skal ikke overstige 1200 m 2 når det ikke er etablert aktive brannsikringstiltak. Med heldekkende brannalarmanlegg kan største bruttoareal pr. etasje være inntil 1800 m². Grunnflaten på bygget er ca 300 m² og det er ikke krav til seksjoneringsvegg. Det er heller ikke krav til seksjoneringsvegg mot bygg 49 siden total grunnflate er 1030 m² Brannceller 11-8 Generelt skal rom/områder med forskjellig bruk og risiko skilles ut som egne brannceller. Disse skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Skillende konstruksjoner og bygningsdeler skal utføres i henhold til VTEK. Krav til branncellebegrensende bygningsdeler Bygget deles inn i flere brannceller som vist på branntegningene. I 1. etasje skal klasserom, auditoriet, tekniske rom, korridorer og trapper skal være egne brannceller. I 2. og 3. etasje blir hele etasjen en branncelle og trapperommet blir egen branncelle. I kjeller blir teknisk rom egen brannceller. Eltavler/-skap skal være egne brannceller når de ligger i tilknytning til rømningsvei. Det anbefales at el.skap som er plassert i branncellen oppgraderes til egne brannceller. Eksisterende el.skap er planlagt flyttet ut fra trapperommet. Sjakter som forbinder ulike plan/brannceller skal utføres som egne brannceller. Det er ikke heis i bygget. Krav til brannmotstand i branncellevegger: Skillende konstruksjon BKL 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60] For å skille bygg 41 fra bygg 49 og beskytte rømningsveien i glassovergangen, må døren inn til trappen byttes til EI 60CS a. Vinduene i klasserommet i 1. etasje og i lageret i kjeller som er nærmere enn 2 m fra glassbygget/trappen må byttes til vinduer med brannmotstand EI 60. Dører skal ha samme brannmotstand som veggen den står i, med unntak av inn til rømningsvei. Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg må ha brannmotstand EI 30-S a. Dører som ikke er klassifisert som røyktette, S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider. Krav til dører i branncellevegger: Dørplassering Branncellebegrensende konstruksjon EI 2 60 S a [B 60] Branncelle Trapperom Tr1 EI 2 30-CS a [B 30S] Korridor Trapperom Tr2 EI 2 30-CS a [B 30S] Selvlukkende dører må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. Alle dører inn til trapperom skal være selvlukkende.

16 16 Det er flere av dørene som må byttes til brannklassifiserte dører. Hvilke dører dette er, er vist på skisserte branntegninger datert Flere av de eksiterende dørene er brannklassifiserte, men de er ikke røyktette. Disse dørene må påmonteres gummilist i karm på alle sider. Det må etableres ny dør med brannmotstand EI 30CS a inn mot trapperommet i 1. etasje. Trapperom I 1. etasje er det krav til Tr2 trapperom som medfører korridor foran trappen. I de resterende etasjene er det krav til Tr1 trapp, dvs direkte utgang fra branncellen til trapperommet. Bygget har ett trapperom som tilfredsstiller Tr2 i 1. etasje og Tr1 i de resterende etasjene. I korridoren mot bygg 48 er det en interntrapp ned til kjelleretasjen. I tillegg er det en utvendig trapp som går opp til de tekniske installasjonene på taket. Trappen skal brukes som rømningsvei nr. 2 fra 2. etasje. Vinduene i korridoren inn mot trappen i 1. etasje må oppgraderes til EI 60. Når det gjelder utførelse av branncellebegrensende bygningsdeler/konstruksjoner krever følgende forhold særskilt oppfølging: - Brannskillende konstruksjoner/bygningsdeler skal bestå av godkjente løsninger med dokumentert ytelse, og må utføres i samsvar med forutsetningene som godkjennelsene angir. - Med mindre annet er angitt skal vinduer/glass i brannklassifiserte vegger ha samme brannklasse som veggen de står i, og være utført som fastvindu (åpning skal bare kunne foretas med spesialverktøy/-nøkkel). - Branncellebegrensende vegger må føres opp til branncelleskille mot overliggende etasje. Overgangene mellom vegg og dekke skal ha samme motstand som vegg/dekke. - Utstyr som innfelles i branncellebegrensende konstruksjoner vil kunne svekke brannmotstand og bryte med forutsetningene i sertifikater/godkjennelser. Det kreves aktsomhet i prosjektering og utførelse for å unngå feil. Brannspredning mellom brannceller Faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade ivaretas med tilstrekkelig kjølesone. Dette er ivaretatt siden det er et eksisterende bygg. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon (EI 60) for brannpåvirkning nedenfra. Utlufting må anordnes andre steder enn i takfoten eller det kan brukes godkjente lufteventiler med brannmotstand EI 60. Det er ingen fare for horisontal brannspredning mellom forskjellige brannceller i innvendige hjørner med unntak mellom klasserommet/lageret og trappen mellom bygg 41 og 49 som tidligere beskrevet. Brannventilasjon Det er krav til røykluke i trapperommet. Det etableres en røykluke (1 m²) i toppen av trappehusene og med en manuell utløsermekanisme i 1. etasje. Sjakter som går over mer enn to etasjer skal røykventileres.

17 17 Røykventilering prosjekteres iht. Melding HO-3/2000 Røykventilasjon Materialer og produkters egenskaper mot brann 11-9 Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder seg i byggverket er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å forhindre eller begrense brann- og røykspredning i rømningsvei. Med overflater skal forstås det ytre tynne sjiktet som finnes på en kledning eller bygningsdel. Overflater og kledninger BKL 2 Rømningsveier Overflater på vegger og i tak Kledninger Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon Sjakter og hulrom Overflater Kledninger Rør og kanalisolasjon Brannceller < 200 m² Overflater på vegger og tak Kledninger Rør og kanalisolasjon Brannceller > 200 m² Overflater på vegger og tak Kledninger Rør og kanalisolasjon Utvendig Overflater Taktekking Isolasjonsmaterialer B-s1,d0 [In 1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] D fl -s1 [G] B L -s1,d0 B-s1,d0 [In 1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] B L -s1,d0 D-s2,d0 [In 2] K 2 10 D-s2,d0 [K2] C L -s1,d0 B-s1,d0 [In 1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] C L -s1,d0 B-s3,d0 [Ut 1] B ROOF (t2) [Ta] A2-s1,d0 [Ubrennbare materialer] Overflatene i bygget består for det meste av pusset mur eller gipsvegger og tilfredsstiller ovennevnte krav. Det er nedforet himling i rømningskorridoren i 1. etasje. Det er usikkert om det er elektriske føringer i hulrommet. Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:

18 18 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Men ved bruk av himlinger må ovenstående krav oppfylles. Utvendig kledning blir ikke berørt i tiltaket. Kledning består for det meste av pusset mur og med innslag av trepanel på tilbygget fra 80-tallet Tekniske installasjoner Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning skal for bygninger i brannklasse 2 ha minst 60 minutters funksjonstid under et brannforløp. Installasjoner som forutsettes å fungere i slokkefasen, må ha en slik utførelse at de fungerer i nødvendig tid. Gjennomføringer i konstruksjoner som har brannskillende funksjon må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det må benyttes godkjente tettemetoder i henhold til leverandørens spesifikasjoner, eller utføres etter retningslinjer gitt i monteringsanvisning/ produktdokumentasjon. Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i bygget. Det skal etableres nytt ventilasjonsanlegg i hele bygget. For brannsikring av ventilasjonsanlegg vises det videre til BV Nett Veileder for brannsikker ventilering. Krav til ventilasjonsanlegget er: Sikring mot spredning av brann i ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. For å unngå røykspredning i ventilasjonskanaler bør anlegget holdes i normal drift ved brann. Strømtilførsel må derfor sikres. Hvis anlegget har redusert drift på natta, skal det starte med signal fra brannalarmanlegget og VAV-spjeld skal gå i 100% åpen stilling. Spjeld for omluft må stenges automatisk umiddelbart ved røykdeteksjon. Det bør ikke benyttes overstrømsventilasjon til annet enn rom som er underordnet og har lav brannbelastning, som toalett etc. Overstrømsventilasjon må sikres med spjeld eller brannklassifisert ventil i branncellebegrensende konstruksjoner. Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Avtrekkskanaler kjøkken I avtrekkskanal fra kjøkken avsettes fett som lett kan bli antent. Avtrekkskanelen fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Det må

19 19 benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde. Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel Kanal som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonenes brannmotstand. Utførelsen kan dokumenteres ved prøving eller ved at det benyttes anerkjente løsninger. Eksempler på utførelse vises i byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller. Kanaler må brannisoleres i hele sin lengde når avtrekk og tilluft avsluttes i branncellen. Det vises til byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller for utførelse. I de tekniske rommene ble det observert flere gjennomføringer som ikke var branntettet. Ved ombyggingen må alle gamle gjennomføringer i branncellevegger gjennomgås og branntettes. Vann- og avløpsrør, sentralstøvsugeranlegg o.l. Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Brennbare rør som bryter etasjeskillere og som er større enn 32 mm, må det i tillegg til branntetting påmonteres rørmansjett eller brannpakning. Rørmansjetten/brannpakningen skal ha brannmotstand EI 60 og monteres iht. produktdokumentasjonen / monteringsveiledning. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Rør og kanalisolasjon Kravet i rømningsvei er B L -s1,d0 [PI] når den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20% av tilgrensende vegg eller himlingsoverflater. Utgjør isolasjonen mer enn 20%, er kravet A2 L -s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflater. Krav i sjakter, kanaler, hulrom og bak nedforet himling som er branncellebegrensende er C L - s3,d0 [PII]. For øvrige brannceller er kravet C L -s3,d0 [PII]. Elektriske installasjoner Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (60 minutter). Strømforsyningen fra tavlerom til motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg etc må være beskyttet mot brann. Tilfredsstillende sikring kan oppnås for eksempel ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm, eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/ driftsspenning i minst 60 minutter. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid.

20 20 Når elektriske anlegg er utført etter Norsk elektroteknisk norm, Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner, NEK 400: 2010, er grunnleggende krav for å unngå at brann oppstår eller spres i forbindelse med slike anlegg ivaretatt. Kabler med brannenergi større enn 50 MJ/løpemeter, som føres i rømningsvei og over nedforet himling, må hulrommet være sprinklet. 4.5 Tilrettelegging for rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Brannceller skal ha en slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer brann. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Sprinkleranlegg Det er ikke krav til automatisk slokkeanlegg i bygget. Branndeteksjon og -varsling Det er krav til automatisk brannalarmanlegg kategori 2 i bygget. Prosjektering og montering skal være i henhold til melding HO-2/98 Brannalarm [8] og NS-EN 54 Brannalarmanlegg - Del Det er i dag et eksisterende brannalarmanlegg, Eltek Fireguard ANX, med røykdetektorer i alle rom og manuelle meldere ved alle utganger. Anlegget kan beholdes slik det er, men må tilpasses ny rominndeling. Brannalarmanlegget har overføring til vakt på Haakonsvern. Brannalarmsentralen er plassert i 1. etasje i trapperommet ved hovedinngangen. Når det går alarm i bygget, bør nabobyggene varsles og motsatt. Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Det bør minst være en melder ved alle utganger fra rømningsveier (trapperom og hovedinngang). I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Når det gjelder funksjoner i forbindelse med rømningsvei tillates maksimalt 10 sekunders tidsforsinkelse. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer. Lukking av alle dører og porter som eventuelt står på holdemagnet. Start av ledesystem og panikklys Ved låste rømningsdører som er koblet opp mot brannvarslingsanlegget skal det være montert en manuell utløserknapp. Dette gjelder inngangsdører som er definert som rømningsvei. Det skal utplasseres tilstrekkelig med alarmgivere, slik at alle som oppholder seg i bygget hører alarmen. I tillegg til lydvarsling skal det være varsling ved lyssignal.

21 21 Ventilasjonsaggregatet kobles ut ved deteksjon av røyk i tilluften inn til aggregatet og ved deteksjon i ventilasjonsrommet. Informasjon- /ledesystem for rømning Behovet for ledesystem er avhengig av hvor godt menneskene som oppholder seg i bygningen kjenner rømningsveiene. Det er krav til markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Ledesystemet skal prosjekteres og monteres iht. NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Evakueringsplan For arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner før det tas i bruk. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du" Utgang fra branncelle Rømning skal sikres fra alle områder, enten med minst en utgang direkte til sikkert sted, eller med minst to separate rømningsveier. - Minimum fri bredde til rømningsvei skal være 90 cm (dører 10 M). - Dør til rømningsvei må ha en fri høyde på minimum 2,0 m. - Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres der det ikke er fare for oppstuving av personer ved rømning. Dette gjelder for eksempel rom med mindre enn 10 personer. - Dører skal kunne låses opp og åpnes manuelt med lette og enkle håndgrep, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. - Avstand fra et hvert sted i branncelle til nærmeste rømningsvei skal ikke overstige 30 meter. - Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. - Selvlukkende dør, benevnt C[S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20 N. - I byggverk i RKL 2 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 m over terreng. Rømningsvinduer skal ha en bredde på minst 50 cm og høyde på minst 60 cm. Til sammen skal bredde og høyde ikke være mindre enn 1,50 m.

22 22 Når avstanden fra underkant vindu til planert terreng er mellom 5 og 7,5 m skal det være adkomst til fastmontert stige med ryggbøyle. - Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 m fra vindu eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Fluktveier internt i branncellen skal på samme måte som rømningsveier når det gjelder: Rømningsbredde (ikke løse gjenstander og flaskehalser) Rømningsdører (dørbredde, slagretning) Ledesystem (lys og merking) Fra kjeller rømmes det til interntrappen og direkte ut. Det er ikke varig personopphold i etasjen og tilstrekkelig med en rømningsvei. I 1. etasje rømmes det ut i korridoren som fører til trapperommet eller dør som går direkte ut til det fri. Fra 2. etasje skal det rømmes ned trappen eller gjennom kontoret hvor det er en dør direkte ut til det fri. Fra spiserommet må det etableres en dør i fasaden og ut på taket, og derfra ned via vindeltrapp. Rømning på taket tilrettelegges for rømning på vinteren og det må påses at den er tilgjengelig til enhver tid. Fra garderobene skal det i tillegg rømmes gjennom ett av vinduene. Det er mindre enn 5 m ned til bakken. I 3. etasje rømmes det til trapperom eller ut gjennom møterommet og direkte til det fri. I tillegg må det tilrettelegges for rømning fra de fire kontorene på motsatt side av trapperommet. Siden det er mindre enn 7,5 m fra underkant vindu og ned til terreng kan det etableres fastmontert stige med ryggbøyle på veggen. Vinduene i 1. og 2. etasje nærmere enn 2 m fra stigen må oppgraderes til min. EI 30. Når det må rømmes gjennom et kontor for å komme til rømningsdøren/-vinduet, må døren inn til kontoret ikke være låst eller at den kan åpnes ved brannalarm Rømningsvei Minimum fri bredde i rømningsveier fra 1. etasje skal være 120 cm (dører 14 M). - Minimum fri bredde i rømningsveier fra kontorene skal være 90 cm (dører 10 M). - Korridorer skal være tilpasset universell utforming og skal ha fri bredde min. 1,50 m. - Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. - Dører skal kunne låses opp og åpnes manuelt med lette og enkle håndgrep, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. - Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Dører i rømningsvei må ha fri bredde tilsvarende som for rømningsvei. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. Bygget har rømning gjennom trapperom, korridor og direkte til det fri gjennom dører i fasaden eller vindusrømning. Fra korridoren i 1. etasje går det en dør direkte ut til det fri ved bygg 48. Døren har en lysåpning på 90 cm og kravet er 120 cm for risikoklasse 3 områder. Dette vurderes som tilfredsstillende siden personbelastningen i 1. etasje vil være maksimalt 70 personer og det vil være liten fare for oppstuving av personer foran rømningsveiene. Dette behandles særskilt som et fravik i kap. 6.

23 Tilrettelegging for slokking Tilrettelegging for manuell slokking Det skal installeres brannslanger med maksimal lengde 30 meter som skal dekke alle arealer i risikoklasse 3 områder. I risikoklasse 2 områder kan det monteres brannslange eller håndslokkeapparater. I 1. etasje må det monteres en brannslange i korridoren foran klasserommet/auditoriet. Brannslangene må merkes slik at de kan sees på avstand. I de øvrige etasjene skal det monteres 6 kgs håndslokkerapparat eller en brannslange. Alle slokkeapparater skal fastmonteres og merkes. Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS og NS Etterlysende skilt kan benyttes, der disse lades av normal belysning. Det bør inngås avtaler for jevnlig service og kontroll av slokkeutstyr i tillegg til driftspersonalets hyppigere, visuelle inspeksjoner Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Brannvesenet har god tilgang til bygningsmassen. Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS og NS Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Slokkemannskaper skal ha tilgjengelighet til hulrom og sjakter. I himling skal det være inspeksjonsluke hver 10. løpemeter korridor, med mindre himlingen består av demonterbare elementer. Tilgjengelighet til sjakt kan sikres ved å etablere inspeksjonsluke i topp og bunn av sjaktene. Det må være takutspring over hovedadkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler. Følgende føringer gjelder normalt for kjørbar atkomst for brannvesenet: Minste kjørebredde: 3,5 meter (frem til oppstillingsplass) Biloppstillingsplass for lift: 5,5 meter Maksimal stigning: 1:8 Fri kjørehøyde, minst: 4 meter Akseltrykk: 10 tonn Boogietrykk 16 tonn Utvendig vannforsyning skal være lett tilgjengelig fra brannkummer, og beskyttet mot strålevarme. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid. Minste anbefalte tilgjengelige kapasitet for slokkevann er 50 l/ sek (3 000 liter/ minutt) fordelt på minst to uttak. Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes.

24 24 Bygget er et eksisterende bygg og det forutsettes at brannvesenets adkomstmuligheter og innsatstid er tilfredsstillende ivaretatt.

25 25 5 Fravik 5.1 Fravik A Bredde på rømningsdører ( 11-14) Preakseptert løsning I henhold til VTEK 11-14, for å sikre rask rømning og for å hindre oppstuving ved utganger, må rømningsbredde i rømningsvei være minimum 1,2 m i risikoklasse 3 områder. Krav til rømningsbredde fra branncelle og til rømningsvei er minimum 1,2 m. Krav i teknisk forskrift TEK 11-14: Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Dør i rømningsvei skal utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel og slå ut i rømningsretningen. Valgt løsning Utgangsdøren fra korridoren i 1. etasje ved bygg 48 har fri rømningsbredde på 90 cm. Konsekvenser for personsikkerheten Døren dette gjelder er nødutgang for 1. etasje og er ikke en dør som er i daglig bruk. Etasjen har tilgang på to rømningsveier og ved rømning vil personstrømmen fordeles jevnt på trapperommet og utgangsdøren direkte ut fra korridoren. Personbelastningen i etasjen vil til vanlig være liten og det vil ikke være fare for oppstuving ved rømningsdørene siden det vil være en jevn flyt i korridoren før man kommer til utgangsdøra. Det kan bli opptil 35 personer ved hver utgang når maks antall personer er i lokalet. Konsekvenser for verdisikkerhet Fraviket vil ikke få konsekvenser for verdisikkerheten i bygget. Konsekvenser for rednings- og slokkemannskaper Rednings- og slokkemannskapene har tilgang til hele bygningsmassen og tilkomsten til bygget er ivaretatt med flere innganger som er uavhengig av denne døren og som er på bakkenivå. Diskusjon/vurdering av løsningen Selv om døren ut fra trapperommet er smalere enn kravene i VTEK, anses løsningen som tilfredsstillende siden døren kun er rømningsvei for 1.etasje og personbelastningen i etasjen vil være liten. Bygget har heldekkende brannalarmanlegg som vil gi tidlig varsling og rømning vil starte tidlig. Ved en evakuering har etasjen i tillegg mulighet til å rømme over til trapperommet mot bygg 49 og etasjen har tilgang til tre rømningsveier. Personbelastningen vil bli jevnt fordelt på alle utgangene. Det vil derfor ikke bli stor trengsel foran noen av utgangene. Brukerne av bygget er i tillegg soldater som til vanlig tjenestegjør på MTBer og vil ikke være avhengige av bistand ved rømning. Konklusjon På bakgrunn nevnte punkter og kompenserende tiltak, finner COWI sikkerhetsnivået i 1. etasje i henhold til TEK, selv om utgangsdøren fra korridoren ikke tilfredsstiller preaksepterte løsninger. COWI vurderer løsningene til å tilfredsstille kravene i TEK.

26 26 6 Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringene viser at faren for brann er større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten på byggefasen for eksempel da de tekniske installasjonene ikke er idriftsatt. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko. Det må sikres at det er utarbeidet rutiner for: Renhold på byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker Varme arbeider (bruk av acetylen og propan) Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming Regulering av tillatelse til røyking/forbud mot røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr. Håndslokningsutstyret skal være merket. Tilgjengelighet til slokkevann for brannvesenet Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid Atkomstmuligheter for brannvesenet i byggeperioden (gjelder både permanente og midlertidige bygninger) må avklares og samordnes til en hver tid.

27 27 7 Referanser [1] Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v., nr. 20 av 14 juni 2002 [2] Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr 847 av 26. juni 2002 [3] Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, februar 2004 [4] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven),nr. 48 av 26. juni [5] Forskrift om tekniske krav til byggverk, nr. 489 av 26. mars 2010 [6] Veiledning om tekniske krav til byggverk, lastet ned fra BE [7] Brannbelastning i bygninger, beregninger og statiske verdier, NBI blad [8] Melding HO-2/98 Brannalarm [9] Melding HO-3/2000 Røykventilasjon Temaveiledning, Statens bygningstekniske etat [10] British Standards. PD 7974, Application of fire safety engineering principles to the design of buildings Part 7: Probabilistic risk assesment [11] NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Del 1: Planlegging og utforming. [12] Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd (FG), Regler for automatiske brannalarmanlegg 2. utgave, oktober 2007

28 28 8 Tegninger Denne rapporten skal ses i sammenheng med følgende branntegninger. Navn Tegning nr. Revisjon Datert Branntegning kjeller BR-U Branntegning 1. etasje BR Branntegning 2. etasje BR Branntegning 3. etasje BR