Under Dusken DISSEKSJON PÅ TIMEPLANEN S.17 05/2001. studentavisa i Trondheim

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 05/2001 DISSEKSJON PÅ TIMEPLANEN S.17 Retter egen eksamen Samlebåndsuniversitetet kommer Gelebryting på Ricks Hva skjedde under ISFiT? Krise på Kons en

2 INNHOLD 05/2001 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør Reidar Mide Solberg Sæba Bajoghli Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg NYHETER 3 Setter karakterene selv 6 Skuffet over Giske 8 Ufullstendige studieplaner 9 Antirasistisk NTNU? 10 Statistikk fra Gløs 11 IDI har nok penger 14 Fysikk til folket kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi annonser maskinansvarlig Hedda Fredly Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein «fremdrift» Syvertsen Ole Kristian Bakkene Mathias Molden Anders Hanevik Anita Skagnæs Johannes Daleng Slutten for sløve studenter Hvis Trond Giske får det som han vil, vil ikke studentliv lenger kunne assosieres med lange morgener og sløve dager på kafé. Det er nemlig omfattende omveltninger utdanningsministeren går inn for i Regjeringens stortingsmelding Gjør din plikt - Krev din rett. Trond Giske vil ha mer intensive studier på de frie fagene. Du skal ha flere forelesninger og mer evaluering gjennom hele semesteret. Det blir slutt på at fire år med skippertak er nok til å hale i land en laudabel cand.mag. - eller bachelor, som nå vil bli alternativet. Giske vil ha tilbake heltidsstudenten, og et av virkemidlene er å øke studiestipendet. Vi har tidligere påpekt at utdannings-norge er modent for reformer. Giskes forslag om mer undervisning og tettere oppfølging av studentene virker lovende, selv om det å ha tilhold ved et universitet ikke bør dreie seg om å bli pløyd gjennom studiene på kortest mulig tid. Men den aller viktigste forutsetningen for reform er at man har en plan for oppfølging. Og her spørs om det om statsråden vet hva han har begitt seg ut på. Store summer må bevilges for at Regjeringens forslag skal kunne gjennomføres. Er Giske & co klar over hvor kostbart det vil bli å tilby høyere stipend og mer omfattende undervisning til titusenvis av studenter som i dag er svært billige i drift? Og vil stortingspolitikerne virkelig bevilge en «utdanningsmilliard» tilsvarende «eldremilliarden»? Reformene innenfor høyere utdanning er prosjektet der Norge ikke har råd til mislykkes. Hvis Regjeringen setter i gang omfattende reformer innenfor universitetsstrukturen, så er det ingen vei tilbake. Da er det nemlig eldgamle tradisjoner som helt eller delvis blir kastet på båten. Vil du dét, Trond Giske? Stikkord: Integritet Hvorfor engasjerer studentene seg i studentpolitikk, linjeforeninger, på Samfundet, UKA og ISFiT? Er det for å fylle inn nye punkter på CV-en og bli kjent med de «riktige» folkene, eller er det ren idealisme og engasjement som driver dem? Sannsynligvis motiveres de fleste av en kombinasjon av disse faktorene, men i alle organisasjonene finnes personene som kun er ute etter å bruke vervene sine til å fylle inn hullene på CV-en og knytte kontakter for framtida. De gjør sikkert en god jobb, får flotte papirer og skaffer seg jobbtilbud lenge før studiene er omme. Men én ting vil de aldri få: Integritet. Inn i maktens sfære 4Konsernstyret i Samskipnaden har en årlig omsetning på 600 millioner kroner og studentene har makta. Da er det ikke rart at erfarne studentpolitikere kniver om plassene i det attraktive styret. 22 Trives på tronen 26 år gamle Silje Engeness har overtatt sjefsstolen på den trønderske scenen for alternativ teaterkunst. På Avant Garden fyller hun gangene med gamle Grand Prix-slagere og lurer på hvor de skal skaffe penger til videre drift. KULTUR FEATURE 17 Aktuelt: Ti kniver i hjertet 22 Portrett: Silje Engeness 28 Anti-trend: Aking 29 Gelebryting 30 Festival i farger 32 De som tok globalt ansvar 34 Fiender i dialog 26 Kulturleder: Cinemateket 26 Med stumfilm til Minimalen 36 Nedprioriteres kreative studier? 39 Glazz vant 40 Anmeldelser 43 Jazzmezze 44 I kjølvannet av Brecht En gang var det revolusjonært å bryte opp handlingen, å nekte ti lskueren identifikasjon med karakterene eller la skuespillerne hoppe ut av sin egen rolle. Nå er det mest en stilig stil, kalt Verfremdung. JOURNALISTER Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Morten Bertelsen Eirik Bjørsnøs, Pernille Dørstad, Kjetil Fallan, Gøril Forbord, Preben Fonahn, Simen V. Gonsholt, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland Haugen, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen, Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø og Sara Odén GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Margrete Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein «plan» Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill Stensheim EDB Ole Kristian Bakkene, Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Johansen, Ove Stapnes, Camilla Tanem og Håvard Wigtil OMSLAG Siv Dolmen (Foto) og Ola Huseth (Grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen og Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) ud@underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Den sittende redaksjon er valgt på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Men nu är det en revolution på gång! Quake eller Quark? Vel, vi ligger fem timer bak skjema. EGEN SENSUR: Her retter Øystein Krøvel sin egen eksamensbesvarelse...etter at han to timer i forveien slet med oppgavene. Og best av alt: Elektrostudenten får selv bestemme hvilken karakter som skal stå på vitnemålet. (Foto: Hans Martin Momyr) Setter egne karakterer Professor Tore Undeland blåser i lover og regler. Han lar studentene rette sine egne eksamener. AV EIRIK BJØRSNØS bjorsnos@underdusken.no Eksamen er overvurdert, mener Tore Undeland, professor ved Institutt for elkraftteknikk. Han har sett seg lei på eksamensfokuseringen og arrangerte derfor en noe spesiell prøve som skulle telle ti prosent av karakteren i faget «Kraftelektronikk og produktutvikling». Prøven gikk over to timer, og etterpå skulle studentene selv sette karakter på sin egen besvarelse. Undeland planlegger å avholde en liknende prøve om noen uker, og egenevalueringen vil dermed til sammen utgjøre 20 prosent av karakteren som kommer på vitnemålet. Klart ulovlig Men ikke alle er like positive til professorens pedagogiske eksperiment. Studiedirektør Jon Walstad slår fast at tellende egenevaluering er klart i strid med universitetsloven. Den krever at alle typer bedømmelser som teller for studentenes vitnemål skal vurderes av to sensorer, hvor den ene skal være ekstern. Universitetet kan gjennom Kollegiet søke om unntak, forteller Walstad. Dette kan imidlertid kun skje hvis det er umulig å skaffe eksterne sensorer. Studiedirektøren vil nå informere Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon om saken. Det er fakultetet som har det formelle ansvar for at loven blir fulgt. Men Tore Undeland har ingen planer om å avlyse den neste prøven. Nei, vi kjører det samme opplegget som før. Hvis dette er lovstridig kommer vi til å legge ved oppgavene til sensor slik at han kan vurdere dem i tvilstilfeller. Men jeg underviser ikke for at regler skal overholdes, jeg underviser for at studentene skal lære noe, sier Undeland. Han mener han har utviklet en god pedagogisk metode, og at studentene lærer mer når de får vurdere sitt eget arbeid på denne måten enn hvis de skulle hoste opp alt på eksamen. De får se seg selv utenfra og får innblikk i hvordan sensoren tenker når han jobber. Studentene ser for eksempel hvor viktig det er å ikke svare blankt på et delspørsmål, understreker professoren. Men er det ikke en fare for at studentene kan blir for generøse når de vurderer seg selv? Nei, det tror jeg ikke. Selvjustisen fungerer, det blir en jevnere evaluering, og mer «show» for studentene, tror Undeland. Fornøyde studenter Etter prøven fikk professoren ubetinget positive reaksjoner. Studentene er fornøyd med den nye ordningen, og ser helst at den neste prøven blir gjennomført som planlagt. Øystein Krøvel er en av studentene som tar faget. Han synes det var greit å finne ut hvordan han lå an i forhold til pensum. I tillegg likte han å for en gangs skyld kunne konsentrere seg om et mindre pensum. Men Krøvel tror ikke det var mye juksing, selv om snittet var høyt. Vi kunne jo sitte med viskelær og rette feilene etterpå, men det tror jeg ikke det var noen som gjorde. Dessuten kan man jukse på vanlig eksamen også, vektlegger han.ud Jag finner inte vägen hem. Bob Hund Nyheter 3

3 Jubler for makt og innflytelse - og penger? Så glade blir studentpolitikerne når de kaprer plasser i Samskipnadens Konsernstyre. På selveste Kvinnedagen vant Ingvill Kvernmo og Kjerstin Tobiassen over gutta. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Du tjener gode penger hvis du sitter i et av Samskipnadens styrer: Konsernstyret: Leder: kr Nestleder: kr Styremedlem: kr (Åtte medlemmer, herav fire studentrepresentanter. Studentflertall.) Og det er ikke rart jentene smiler så bredt; det er nemlig stor rift om plassene i Konsernstyret. Samskipnaden har en årlig omsetning på 600 millioner kroner, og med en stilling i Konsernstyret følger både makt, penger og en fin CV. Under fjorårets valg var det kaotiske tilstander der bestikkelser, intriger og maktkamp bare var noen av ingrediensene. Ettertraktet stilling Torsdag 8. mars fryktet nok mange at historien ville gjenta seg. Erling Paulsen, Ingvill Kvernmo, Christian Fjellstad og Kjerstin Tobiassen ville alle avslutte lange studentpolitikerkarrierer med plass i Konsernstyret. Men Velferdstinget kunne bare velge to, og det var jentene som vant. I fjor var valget til Konsernstyret et sirkus uten like, men i år synes jeg det gikk pent for seg, sier Ingvill Kvernmo. Hun er allerede sikret styremedlemslønn på kroner. Dersom hun på sikt satser på styreledervervet, øker lønna til kroner. CV-ryttere? Sjefsjobben er forbeholdt en student, men denne har gjerne ett års erfaring. Endre Jo Reite har vært leder av konsernstyret i tre år nå, men forlater stillingen på styremøtet 30. mars. Da er det fritt frem for andre, men Kvernmo og Tobiassen vil ikke sikte til topps i denne omgang. Jeg har ingen ambisjoner om å bli leder for konsernstyret det første året. Nå vil jeg sitte i styret og lære, sier Kvernmo. Tobiassen er enig. Jeg legger ikke skjul på at jeg ikke vet så mye om Samskipnaden. Derfor trenger jeg tid på å sette meg inn i organisasjonen, sier Tobiassen. Begge vinnerne har lang erfaring fra ulike verv innen studentpolitikk, men benekter at de driver CV-rytteri. Jeg har den CV-en jeg trenger, sier Kvernmo. CV er noe jeg har tenkt ekstremt lite på i denne sammenhengen. Jeg ser på stillingen som en utfordring, og ønsker å utrette noe for studentene, forteller Tobiassen. Hun forteller at hun alltid har vært engasjert i studentenes hverdag. Alle har en mening om kantinemat og studentboliger, og dette er noen av sakene jeg vil jobbe med, sier hun. Kvernmo vil gå inn for å forbedre Psykososial helsetjeneste. ELLEVILLE: Kjerstin Tobiassen og Ingvill Kvernmo jubler etter å ha sikret seg en plass i det mektige Konsernstyret. Nå venter maktposisjoner og lukrative styrehonorarer. Kvernmo og Tobiassen understreker imidlertid at deres hovedønske er å gjøre hverdagen bedre for den jevne student. (Foto: Halldor Gjernes) Køene er for lange! Det holder ikke at studenter må stå ukesvis i kø når de trenger snarlig hjelp, for eksempel i eksamensperioden. Dessuten vil jeg jobbe for at det blir større likhet mellom idrettsog kantinetilbudet på HiST og NTNU, sier hun. Stilte to ganger Det to timer lange Konsernstyrevalget ble etterfulgt av valg til Samskipnadens andre selskaper. Da det skulle velges styremedlem til Tapir AS, stilte taperne fra første runde, Christian Fjellstad og Erling Paulsen mot hverandre. Erling Paulsen vant. Til de øvrige selskapene ble følgende styremedlemmer valgt: Einar Stølevik til SiT Kafé, Arnstein Kroghlund Fiskum til SiT Bolig og Kristian Bernhard Nilsen og Kjersti Marie Stensrud til Driftsstyret for Idrettsbyggene. Valg av styremedlemmer til SiT Bygg og Mediastud ble utsatt inntil videre. De nye styremedlemmene tiltrer 1. april.ud Ikke gi meg en CV-kåt studentpolitiker! Ideologien forsvinner samme veien som glansen som engang fulgte med å lede et velferdsting eller et studentutvalg. Men pengene og CV-en mister aldri betydning, påpeker Under Duskens journalist Morten Bertelsen. KOMMENTAR Smokingen fra utdelingen av Studentenes fredspris er byttet ut med en grå t-skjorte og mørke bukser når ISFiT-nestleder Erling Paulsen noen timer senere stiller til valg som styremedlem i Studentsamskipnadens (SiT) konsernstyre. Foruten de 17 representantene i Velferdstinget som kaster stemmer, har omlag 30 tilhørere lagt turen innom Rådsrommet på Gløshaugen. Kun tre av dem står oppført uten verv i et eller annet studentpolitisk fora. To fører opp «student» på arket som sendes rundt i salen. Den siste er en nyfødt baby. Her er det ingen TV-kameraer. Ingen nysgjerrige tilskuere. Det eneste spenningsmomentet er kampen om de to godt betalte og relativt usynlige jobbene som studentrepresentanter i et konsernstyre. Valgkampen tar til. Erling Paulsen, Christian Fjellstad, Ingvill Kvernmo og Kjersti Tobiassen presenterer seg og deler ut korte levnetsbeskrivelser. Og så er det åpent for spørsmål fra salen. Hva er dine sterke og svake sider, vil en person vite. Hva er det mest uærlige du har gjort? Er du lærevillig? Er du ydmyk? Er du entusiastisk? Jaa!, svarer tre av kandidatene nærmest i munnen på hverandre. Det er vanskelig å være uenig i det de andre har sagt, legger sistemann til og høster latter fra salen. Kvernmo og Tobiassen vinner valget. Paulsen skal akkurat til å gå idet møteleder for siste gang spør om det ikke er noen som vil stille til vervet som styremedlem i Tapir AS. Paulsen blir litt lenger. Det samme gjør Fjellstad. «Jeg har den CV-en jeg trenger, så det er ikke noen taperaktig jakt på et verv som er grunnen til at jeg sitter her igjen. Men jeg vil gjøre en jobb», sier Paulsen og høster tolv av stemmene. Og så går han - vel vitende om at et styreverv i Tapir tross alt gjør seg godt på CV-en. Det blir sjelden reist monument over komitéer eller styrer. Den glansen som engang var forbundet med å lede et velferdsting eller et studentutvalg, forsvant samme vei som ideologiene som drev studentpolitikerne til å begynne med. Og kanskje også TAPTE: Christian Fjellstad. Tapir AS: Leder: kr Nestleder: kr Styremedlem: kr (Åtte medlemmer, herav fire studentrepresentanter. Studentflertall.) SiT Kafé AS: Styremedlem: kr (Sju medlemmer, herav to studentrepresentater. Eksternt flertall.) SiT Bolig AS: Styremedlem: kr (Sju medlemmer, herav to studentrepresentater. Eksternt flertall.) SiT Bygg AS: Styremedlem: kr (Seks medlemmer, herav to studentrepresentater. Eksternt flertall.) FAKTASTUDENTSAMSKIPNADEN I TRONDHEIM Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er eid av studentene. Konsernstyret er SiTs øverste organ, og består av fire studentrepresenter, rektorene ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, og to ansatte i Samskipnaden. Studentene har flertall i og med at styrelederen er student med dobbelt stemme. Samskipnaden hadde i fjor en total omsetning på om lag 600 millioner kroner. For ett år siden delte SiT opp virksomheten sin i flere datterselskaper. Tapir, SiT Bolig, SiT Kafé og SiT Bygg er alle egne aksjeselskaper, men bortsett fra Tapir har disse selskapene eksternt styreflertall. Velferdstinget velger studentene som skal være styrerepresentanter i Samskipnaden, og alle studenter kan stille til valg. VANT PÅ KVINNEDAGEN: Ingvill Kvernmo (t.v) og Kjerstin Tobiassen. engasjementet. Men ikke pengene. 600 millioner kroner omsettes i Samskipnaden hvert år. Og for hver eneste krone har minst én fremadstormende og «løsningsorientert» studentpolitiker en finger med i spillet. En studentpolitiker som høyst sannsynlig ikke er valgt inn for sin voldsomme opposisjonstrang mot det sittende regimet eller for sin evne til å formidle protest fra grasrotplanet.ud TAPTE: Erling Paulsen. 4 Nyheter Nyheter 5

4 Nytt fra provinsen En av tre dropper ut BERGEN: Studentene på Handelshøgskolen i Bergen er ikke så flittige som man kan kanskje skulle tro. Nå viser det seg nemlig at en av tre studenter dropper ut i løpet av studietiden. Handelshøgskolen har dermed lav vekttallsproduksjon sammenliknet med andre høyskoler i Norge. Den gjennomsnittlige NHH-student produserer 12,9 vekttall i året. Sekt tilbake K7 Bulletin OSLO: Den internasjonale sekten Kristi forsamling har igjen begynt rekruttering blant studentene på Blindern. På verdensbasis er imidlertid sekten utestengt fra over 100 universitetsområder. Tidligere medlemmer av sekten advarer studentene mot å bli medlem. Studentprest Inger Anne Naterstad håper Kristi forsamling blir vist bort fra universitetsområdet. Det er synd den kollektive hukommelsen til Universitetet er så kort, sier Naterstad. Representantene for sekten ser imidlertid ikke noe galt i virksomheten. Vi har klarert alt med universitetsdirektøren, fremholder Fred Olav Vatne, som leder gruppemøtene for Kristi forsamling. Universitas Fryser i nord TROMSØ: Studentene ved Universitetet i Tromsø fryser på forelesningene. Men siden studenter ikke omfattes av Arbeidsmiljøloven, har de ingen formell rett til å klage. Ifølge loven er grensa for hvor kaldt et arbeidssted kan være, 18 grader. I auditoriene i Tromsø var det sjelden temperaturen nådde dette punkt. Man konsentrerer seg om at man fryser, og ikke om det foreleseren sier, sier Kristin Skar, en av mange frosne studenter. Utropia STORTINGSMELDING NR. 27: «GJØR DIN PLIKT - KREV DIN RETT» Lederne av Samfundet, ISFiT og UKA går hardt ut mot Trond Giskes forslag for å bedre høyere utdanning i Norge. Utdanningsministeren nedprioriterer engasjement utenom studiene, mener trioen. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlend@underdusken.no Studenter må fortsatt ha mulighet til å engasjere seg uten å komme på kant med Lånekassen, påpeker Marte Lerberg Kopstad, leder av årets ISFiT. Sammen med UKEsjef Tobias Drogseth og leder av Samfundet, Anne Grete Haugan, etterlyser hun et opplegg som oppmuntrer til frivillig engasjement blant studentene. Regjeringen, med utdanningsminister Trond Giske i spissen, la fredag 9. mars frem sitt svar på Mjøs-utvalgets forslag til hvordan høyere utdanning i Norge kan bedres. Giske vil at studentene skal svette mer og ha mindre fri. Skippertakstudenten skal ut, heltidsstudenten inn. Kontinuerlig oppfølging med obligatoriske innleveringer gjennom hele semesteret er oppskriften. Du får litt mer av Lånekassens pengebinge, men du kan ikke lenger henge etter i studiene og likevel få studielån. Spesielt sistnevnte skaper problemer for organisasjoner som Samfundet, ISFiT og UKA. På Samfundet er vi avhengige av at noen legger ned en del arbeid gratis, og det er klart at dette går ut over studiene. At studenter blir forsinket i studieprogresjonen betyr ikke at de er late, men dét virker det som om Giske legger opp til, mener Haugan. Studentene har i lengre tid ventet på en reform i Lånekassens ordning. At den kommer er jo bra, men det at den er såpass lite gjennomtenkt på enkelte områder er litt skremmende, sier Drogseth. Han er enig med Haugan og Kopstad i at dagens ordning, der du kan ligge inntil ett år etter i studiene, må beholdes. Det nye forslaget fører til at studenter får mindre tid til andre ting, og det vil gå ut over rekrutteringen til for eksempel Samfundet, ISFiT og UKA, poengterer de. Frykter mindre engasjement Sløvt av Regjeringen Giske & Co har i det hele tatt viet liten oppmerksomhet til aktiviteter utenom studiene. Den 79 sider lange stortingsmeldingen nevner det kun i én tåkete setning: «Samtidig må man se på tiltak for å sikre frivillig arbeid, studentpolitisk aktivitet og annet.» Stort mer diffust kan det ikke bli, og det provoserer. Giske burde sagt klarere ifra hvordan frivillig arbeid skal organiseres. Engasjement utenom studiene har stor egenverdi. Erfaringen er helt unik! Det er et viktig supplement til studiene, og fremtidige arbeidsgivere vil se minst like mye på dét som på karakterene. Derfor er det viktig at Giske legger til rette for slike verv, bedyrer Lerberg Kopstad. Slik studenthverdagen er i dag, lærer du vel så mye av å aktivisere og engasjere deg utenom studiet som du lærer av selve studiet. Hvis Regjeringen kun vil satse på å utdanne «nerder» tror jeg de taper på det i lengden, fortsetter Drogseth. Og dette vet jo Giske! Han har personlig kjennskap til Trondheim og studentmiljøet her. Derfor er det så tafatt av ham å ikke presentere en ordning for å fange opp frivillig aktivitet, freser Haugan. Forslaget tas opp til høring i Stortinget i vår, og får Giske det som han vil kan det se stygt ut for engasjerte trondheimsstudenter.ud Dette vil Regjeringen Avsluttende eksamen vil nærmest forsvinne. Obligatoriske innleveringer og kontinuerlig evaluering gjennom hele semesteret blir vurderingsgrunnlaget. Studielånet heves til kroner i året. Nær 40 prosent blir stipend dersom du består eksamen og følger normert studieprogresjon. Treårig bachelorgrad og toårig mastergrad erstatter cand.mag. og hovedfag. Vitenskapelige høgskoler kan bli universiteter. Instituttledere og dekaner skal heretter tilsettes av ledelsen. Et nytt karaktersystem fra A til F, der F er stryk, innføres. Vil boikotte forslaget «Underskrivne kjem ikkje til å samarbeida med ein sentralt tilsett instituttleiar, og oppmodar (både no og sidan) alle andre om det same.» Dette var stipendiat Jardar Eggesbø Abrahamsens umiddelbare reaksjon etter Trond Giskes pressemelding. Utdannings-ministeren foreslår at dekaner og instituttledere skal tilsettes av ledelsen, og ikke lenger velges av instituttet. Overfor Under Dusken innrømmer Abrahamsen at innlegget til «NTNU-debatt» ble skrevet i frustrasjon, og modererer seg noe: Det å måtte forholde seg til en sentralt tilsatt instituttleder kan nok by både meg og andre imot, og jeg ser det ikke som unaturlig dersom ansatte ved univseritetet lar være å samarbeide med sentralt tilsatte instituttledere. I det hele tatt er det stor misnøye på universitetet når det gjelder dette punktet i Giskes stortingsmelding. En uoffisiell meningsmåling blant instituttlederne ved NTNU viser at bare 12 prosent av de spurte ønsker den nye ordningen. Dekanus ved Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon, Hans Haakon Faanes, er blant de som reagerer på den nye ordningen med tilsatte dekaner og instituttledere. Jeg trodde dette var en Trond Giske-greie som ikke hadde så stor sjanse for å bli vedtatt, men nå vet jeg ikke lenger. Han innrømmer riktignok at han synes ledelsen på instituttnivå er for svak, men tror ikke Giskes utspill vil løse problemene. Jeg er enig i sykdommen, men sterkt uenig i medisinen, kan du si. Hvis ikke instituttlederen får delegert midler til å løse oppgavene sine, hjelper det ikke om han er utnevnt. Heller tvert imot, hvis han i da får et motvillig institutt å jobbe mot, hevder Faanes. Rektor Emil Spjøtvoll er derimot positiv til forslaget: Evalueringer har vist at vi har for svak faglig ledelse på intituttene, og dette mener jeg vi bør følge opp, sier Spjøtvoll.UD Okkuperte hus BERGEN: Fire studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) tok seg inn i et av universitets bygninger på Sydneshaugen. Dette gjorde de for å protestere mot det de mener er dårlig boligpolitikk. UiB eier flere hus som i dag står tomme, og studentene vil at disse enten tas i bruk - eller selges til Studentsamskipnaden. Nå har de fire studentene bosatt seg i huset på Sydneshaugen, men universitetsledelsen har foreløpig ingen planer om å anmelde dem. Om studentene får bli i huset er imidlertid svært tvilsomt. Studvest Støtter Giske hvis pengene kommer - Forslaget er bra hvis det følges opp med økte bevilgninger. Det sier rektor Emil Spjøtvoll. Han er stort sett fornøyd med stortingsmeldingen, men savner økonomisk handlefrihet. Økt studiekvalitet og studenter som tar flere vekttall kommer ikke av seg selv. Skal dette bli en reform med et positivt resultat, må den følges opp med penger, poengterer Spjøtvoll. Noe bra, noe dårlig Studentrepresentant i Kollegiet, Trine Viken Sumstad, tror på en forbedring nå som lærestedene blir forpliktet til å tilby bedre veiledning, undervisning og oppfølging. Men jeg håper at sivilingeniør- og profesjonsstudiene ikke blir berørt i noen stor grad. De har sitt eget opplegg som fungerer ganske bra, sier Sumstad. Leder av Studenttinget, Ivar M. Clausen, fremhever nye evalueringsformer og det at de går bort fra avsluttende eksamen som positivt. Den økte studiefinansieringen kaller han «et lite skritt i riktig retning, men ingen reform». Det monner ikke med kroner når gjennomssnittsstudenten bruker i året. Og forslaget om at lånet gjøres om til stipend etter avlagte vekttall er vi veldig imot. Vi frykter en periode der du tenker «stryker jeg på eksamen nå, koster det meg 8 000», sier Clausen. Ellers savner jeg mange av de gode tankene fra Mjøs. De visjonære, spenstige tingene er blitt borte, synes Clausen. Uenig med Giske Dekanus Petter Aaslestad ved Historisk-filosofisk fakultet er heller ikke overbegeistret over stortingsmeldingen. Jeg er mest skeptisk til å kalle flere institusjoner for universitet. Det virker irriterende lite gjennomtenkt, sier han.ud Nyheter 7

5 FRUSTRERTE: I tillegg til pensum må vi lære oss deler av denne boken for å mestre faget, sier KomTek studentene Kari-Anne Bakke og Jannicke Thorstenson. (Foto: Carl André Nørstebø.) Nytt Enøk-senter Etter lang kamp mellom Oslo og Trondheim er det nå klart at etableringen av et nytt energiøkonomiseringsorgan (Enøk) legges til trønderhovedstaden. Nettopp Trondheim og regionens sterke fagmiljø har vært utslagsgivende, mener Arbeiderpartiets Gunn Kari Gjul. Vedtaket har nå flertall i Stortinget med Høyre og Arbeiderpartiets stemmer. Talsmann for oslomiljøet, Kjell Bendiksen, kaller lokaliseringsvedtaket for «ren distriktspolitikk» og frykter et alvorlig tilbakeslag for arbeidet med alternativ energi, skriver Adresseavisen. Kaos på arkitekt Med overfylte tegnesaler og lite inspirerende arbeidsmiljø mistrives studentene ved Arkitektstudiet på NTNU. Den største ulempen er kanskje at studentene er så spredt og ikke oppnår en god sosial og faglig kontakt med sine klassekamerater, sier arkitektstudent Marte Lerkelund. Arkitektstudentene føler seg som en salderingspost på NTNUs romprogram, og mener de bruker alt for mye tid på å løpe fram og tilbake i korridorer. FAKTAINFORMASJONS- OG SIGNALTEORI Kommunikasjonsteknologi er den nyeste linjen på Gløshaugen, og ligger under Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon. Studentene har de to første årene nesten identisk fagplan som linjen for datateknikk, bortsett fra faget Informasjons- og signalteori. Første kull går nå i andre klasse. Faget er opprettet for å gi de 2/3 av elevene som skal gå videre på telematikk oversikt over viktige elementer innen telekommunikasjon. Og for å gi de resterende 1/3 som skal gå vidre til teleteknikk et grunnlag for kommende fag. Prøvekaniner Studentene ved Informasjons- og signalteori er frustrerte over forelesninger der de får elementer fra Matematikk 4 - et fag de ikke har før til høsten. AV GØRIL FORBORD gorilf@stud.ntnu.no Eksemplene foreleseren gir oss inneholder elementer fra et mattefag vi ikke har hatt. Dermed faller vi av på de punktene som skal være de letteste, sier studentene fra 2. klasse kommunikasjonsteknologi (KomTek), Jannicke Thorstenson og Kari-Anne Bakke. Vi mister motet når vi får høre at matematikkferdighetene er viktige i tillegg til oversikt over teorien. Det kan ikke fortsette slik. Vi føler oss som prøvekaniner, i og med at vi er den første klassen som går på KomTek. Noe bør gjøres, mener Bakke. Jentene synes mye tyder på at de som lager studieplanene ikke vet hvilken arbeidsmengde de pålegger studentene. Studentene som tar faget kommer fra to forskjellige linjer. Problemet gjelder bare de av studentene som går på KomTek. Men elektronikkstudent Camilla Gustavsson synes også faget er vanskelig. Vi skjønner kanskje litt mer fordi vi har matematikk fra før, men det går fint an å gjøre det bra uten også, forteller Gustavsson. Bør legges om Faglærer Tor A. Ramstad sier at forkunnskaper i Matematikk 4 ikke er en forutsetning for å ha faget, men innrømmer at det er svært nyttig å ha. Når jeg gir regneeksempler fra teorien må jeg bruke elementer fra Matematikk 4, forklarer Ramstad. Faglæreren sier at det hadde vært ønskelig om elevene hadde hatt matematikkfaget fra før. På den måten kunne vi gått mer i dybden og utviklet større forståelse, sier Ramstad. Studieplanene er vedtatt og Ramstad har ingen tro på at de blir forandret. Jeg hadde helst sett at studieplanene ble lagt om, men det er lite sannsynlig at noe slikt vil skje, avslutter Ramstad. Ikke alene Elevene på KomTek er ikke de eneste som har problemer med at studieplanen ikke henger sammen. Studentene ved ind.øk Energi og miljø har nå fluidmekanikk, uten å ha hatt noen av de grunnleggende mekanikk-kursene faget bygger på. Det er klart det er et problem at studentene ikke har lært det vi forventer at de skal kunne og det vi bygger mye av forelesningene på, mener foreleser Helge Andersson. Først etter en stund fikk vi oversikt over studentmassen. Da løste vi problemet med å gi de studentene det gjaldt to timer ekstraundervisning, sier han. Dette er en vanlig måte å kompensere for manglende fag. Da elevene på fysikk og matte skulle ha kjemi i høst, ble all repetisjon fra kjemien fra videregående kuttet ut. I stedet fikk de studentene som ikke hadde fagene fra før tilbud om ekstraundervisning. Studentene selv føler det er helt meningsløst at de skal ha faget og setter spørsmålstegn ved de vedtatte fagplanene. Vi klager ikke nå. Men hvis eksamen består av elementer fra mekanikken som vi ikke har lært, da blir det bråk, sier student ved industriell økonomi, Ståle Skrede.UD Tromsø alene som antirasistisk universitet Det er overflødig å erklære NTNU som antirasistisk sone, mener rektor Emil Spjøvoll. Universitetet i Tromsø er det eneste av landets fire universiteter som har kommet med en slik erklæring. AV PERNILLE DØRSTAD, HEGE KRISTIN ULVIN pernild@underdusken.no, hegekris@underdusken.no I 1992 erklærte daværende rektor ved Universitetet i Tromsø (UiTø), Ole Mjøs, UiTø som antirasistisk sone. Med dette ønsket Mjøs å gjøre universitetet mer internasjonalt og oppnå et flerkulturelt fellesskap. Dette skulle også gjøre det lettere for utenlandske studenter å komme til UiTø. Nå har universitetet årlige arrangementer som fokuserer på antirasisme. Vi må hele tiden bli minnet om å være mer aksepterende overfor fremmede kulturer, påpeker Ole Mjøs. Rasisme er ikke noe stort problem i Tromsø. Universitetet fungerer som et viktig forum for antirasisme og flerkultur, og kan medvirke til å ta livet av rasistiske holdninger som eventuelt måtte dukke opp, fastslår Mjøs. Liten praktisk hensikt Hvert år siden erklæringen i Tromsø har Ole Mjøs oppfordret de andre universitetene i Norge til å erklære seg som antirasistiske soner. Men verken universitetene i Oslo, Bergen eller Trondheim har fulgt Tromsøs eksempel. Rektor Emil Spjøtvoll ved NTNU opplyser at man i 1996 diskuterte om NTNU skulle erklære seg som antirasistisk sone. Sør-Trøndelag fylke er erklært som antirasistisk sone, og vi konkluderte med at dette også inkluderte NTNU, sier han. Spjøtvoll mener at en slik erklæring i praksis har liten hensikt. At NTNU er antirasistisk er en selvfølge, og en offentlig erklæring er derfor overflødig. Det er viktigere at det faktisk blir gjort noe, sier han. ANTIRASISME: I februar gikk tusenvis i fakkeltog for å markere sin motstand mot rasisme. Men NTNU ønsker ikke å erklære seg som antirasistisk sone. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Emil Spjøtvoll mener NTNU bidrar mye i jobben mot rasisme i Trondheim. Med våre rundt hundre ansatte med innvandrerbakgrunn og over tusen utenlanske studenter, ønsker vi å fokusere på at innvandrere er en ressurs for Trondheim og regionen, ikke et problem, understreker NTNU-rektoren. Spjøtvoll mener at NTNU er lite belastet med rasisme i dag. Vi har ikke hatt noen alvorlige tilfeller av rasisme ved NTNU så vidt jeg kjenner til, hevder han. Lucy Smith var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1993 til Hun sa nei til Mjøs oppfordring om erklære UiO som antirasistisk sone. Idéen var god, men dette er også et spørsmål om ytringsfrihet. Dersom en slik erklæring skulle vært aktuell i Oslo, måtte den i så fall omformuleres slik at ingen følte at deres ytringer var ulovlige ved universitetet. Norsk lov setter uansett sterke begrensninger på hva en kan tillate seg av rasistiske ytringer, sier Smith. Morten Steffensen ved informasjonsavdelingen ved Universitetet i Bergen forteller om lite rasisme ved UiB. Dette har ikke vært noe problem her. Så lenge universitetet holder seg til norsk lov, er det ikke nødvendig med spesielle antirasistiske tiltak, mener han. SOS rasisme kritiske Bernt Hauge i SOS Rasisme i Trondheim kritiserer NTNU for å ikke arbeide nok mot rasisme. Da erklæringen om antirasistisk sone ble diskutert i 1996, oppfordret Emil Spjøtvoll en arbeidsgruppe for antirasisme til å definere hva en slik sone ville bety for NTNU. Resultatet av dette arbeidet ble lagt fram i 1997, men NTNU har ikke tatt dette på alvor siden, påstår Hauge. Emil Spjøtvoll tilbakeviser dette. Rapporten ble diskutert internt ved NTNU, men vår vurdering var at den ikke var konkret nok til å åpne for spesielle tiltak mot rasisme, avslutter Spjøtvoll.UD 8 Nyheter Nyheter 9

6 Gløs sliter med matten Etter ukevis med forsinkelser er sensuren fra Gløshaugen endelig klar. Som vanlig er det høy stryk i mattefagene. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlend@underdusken.no Matematikkfagene har i tråd med tradisjonen levert sørgelige tall til eksamenskontoret. Dårligst i klassen er «Matematikk 1», som i år har rekordstryk. 39 prosent av de nesten 1500 studentene strøk i faget, som er obligatorisk for første årskurs siv.ing. De andre matematikkfagene scorer også dårlig. Strykprosenten ligger mellom 14 og 30, og samtlige har snittkarakter rundt tre-tallet. Fysikk har derimot klart en oppsiktsvekkende snuoperasjon. De fire største fysikkfagene har alle halvert strykprosenten i forhold til de tre foregående års eksamener, og snittkarakterene har også blitt vesentlig bedre. «Statistikk», «Teknologiledelse» og «Kretsteknikk» kan også vise til en tilsvarende bedring. «Mikroøkonomi og optimering» og «Kjemi A» er fagene som har forbedret seg aller mest i forhold til de tre foregående år. Førstnevnte hadde et snitt på 43 prosent stryk for nevnte periode, men ved høstens eksamen strøk bare åtte prosent. «Kjemi A» gikk fra 19 til fem prosent stryk, og snittet hoppet fra 2,79 til 2,27. En sterk kontrast i forhold til faget «Kjemi», som også i år holder et labert nivå. 30 prosent stryk er omtrent det samme som tidligere. I den enden av skalaen finner vi også «Fasthetslære» og «Mekanikk 1». «Fasthetslære» tredoblet i høst strykprosenten, samtidig som snittet stupte fra laud til 2,84. For «Mekanikk 1» gikk det utrolig nok enda verre. Strykandelen er femdoblet og snittet har gått fra 2,42 til 3,07. Alt i alt holder høstens sensur omtrent samme nivå som tidligere år. Noen store fag har klart å forbedre seg, andre har det gått verre med. Og matematikken ser unektelig fortapt ut.ud IDI sløser penger Før jul kjøpte Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) datamaskiner med flatskjermer til 1,65 millioner kroner. Med kjøp av vanlige skjermer kunne de spart en fjerdedel. AV HANS ØRNES ornes@underdusken.no På VM-brakkene på Gløshaugen står det nå 83 flunkende nye datamaskiner utstyrt med flatskjermer. Studentene bryr seg lite om hvilke skjermer som er koblet til, og dermed kunne investeringen på 1,65 mill kroner vært redusert med en fjerdedel, altså over kroner. Disse pengene kunne finansiert 25 nye datamaskiner, og ikke minst nærmere 50 etterlengtede studentasisstenter. Patetisk pengebruk Helt patetisk bruk av penger! Det var av de første ytringene som kom frem på en spørreundersøkelse som ble foretatt på VM-brakkas datarom. Undersøkelsen klargjorde mange av datastudentenes mening om flatskjermene. De fleste var enige i at flatskjermene ikke var noe særlig bedre enn de gamle skjermene. Mange mente pengene burde brukes til å ruste opp andre datasaler. Pengene er brukt feil når førsteklassingene som møter opp på ITintrosalene må beregne en time på å stå i kø for å få en maskin, sier en annen. Unngår «musesyke» Med en innkjøpspris på 9459 kroner er de nyinnkjøpte flatskjermene dobbelt så dyre som vanlige dataskjermer av tilsvarende kvalitet, og dermed like dyre som selve datamaskinen. Likevel mener IDI Drift at fordelene med flatskjermene oppveier den høye prisen: Flatskjermene er tynnere, slik at de frigjør rom på arbeidsplassen. I dag må vi kjøpe ekstra brede bord til PCarbeidsplasser, og dette stjeler plass på datasalene. Dermed kan studentene flytte tastatur og mus lengre inn. Det gir bedre støtte for håndledd og underarmer, noe som reduserer risikoen for «musesyke», hevder Anders Christensen på IDI Drift. Kontorsjef ved IDI, Bård Kjos, klager ofte over de økonomiske forholdene ved instituttet. Nå har han derimot ingen innvendinger mot at IDI kunne spart nesten en halv million. Flatskjermene flimrer mindre, støyer mindre, stråler mindre enn andre skjermer og utvikler mindre varme enn andre skjermer, avslutter Kjos.UD KOSTER: IDIs nye flatskjermer koster 9459 kroner og er dobbelt så dyre som denne typen. KJØPER GJERNE: Pengene sitter løst på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Der brukte de 1,65 millioner kroner på lekre flatskjermer til studentene. (Begge foto: Carl André Nørstebø) photo: Ø. Hagen Grafikk: Jostein Syvertsen FAKTAEKSAMENSSTATISTIKK Statistikken kommer fra eksamenskontoret på Gløshaugen. Strykprosenten er regnet ut fra antallet studenter som gikk opp til eksamen, mens gjennomsnittskarakteren kun baserer seg på besvarelsene som fikk bestått. Et energi hav av Den energien som skal bringe Europa videre inn i det nye årtusen finnes under bølger, dypt vann og flere tusen meter undersjøisk fjell. Den norske kontinentalsokkelen inneholder gass for kommende generasjoner. Den norske stats oljeselskap a.s N-4035 Stavanger, Norge Telefon Faks Nyheter Nyheter 11

7 MARS Restaurant 13. etg. Telefon Koldtbord med varmrett fra kl alle dager S e l s k a p s l o k a l e SiT Kafé AS VERDEN SOM STUDIEPLASS INTERNATIONAL EDUCATION CENTRE TRONDHEIM Kjøpmannsgt TRONDHEIM T: F: trondheim@iec.no Delstudier eller mastergrad i utlandet? Seminar om studier i Australia IEC arrangerer seminar om studier i Australia: tirsdag 13. mars kl. 18 på Radisson SAS Royal Garden i Trondheim. Du får informasjon om hvert av universitetene som er representert, samt generell informasjon om studier i Australia. Muligheter for Bachelorgrad, Mastergrad eller delstudier. IEC representerer 29 statlige godkjente universiteter i Canada, England, Irland, USA, Australia og New Zealand. Vi gir kostnadsfri informasjon og veiledning om disse. Bond University University of South Australia La Trobe University Macquarie University University of Western Sydney Tlf Fax fagbokhandler på campus i Trondheim (

8 Nerd eller potet? FORBEREDER FOREDRAG: Førsteamanuensis Catharina Davies holdt foredrag om kreftbehandling under fysikkfestivalen. Krangel om genlab Plantebiosenteret på Dragvoll har lenge syslet med tanken på å opprette et genteknisk kontrollaboratorium. Men det samme har Norsk landbrukshøgskole planlagt, og nå kjemper de to institusjonene om hvem som først kan presentere et konkret forslag på landbruksministerens bord. Dette skriver Universitetsavisa. Allerede i 1998 fikk Plantebiosenteret ideen om et nasjonalt laboratorium for kontroll av genmodifiserte planter, og våren -99 sørget senteret for å skaffe støtte for prosjektet. Når Landbrukshøgskolen nå planlegger det samme, kan det ha ødelagt for Plantebiosenterets planer. NTNUprofessor Tor-Henning Iversen sier til Universitetsavisa at Landbrukshøgskolen må ha «stjålet» ideen fra NTNU. SPØRSMÅL: Fortsatt er noe uklart for fysikkstudentene i salen. DISKUTERER: Jon Egil Eriksen diskuterer fag med foreleseren. Ny nyhetsredaktør i UD Sæba Bajoghli er blitt nyhetsredaktør i Under Dusken. Bajoghli har jobbet som nyhetsjournalist i avisen siden august 2000, og får nå ansvaret for drift og oppfølging av nyhetsredaksjonen i Under Dusken. Sæba Bajoghli har tidligere jobbet som frilansjournalist i Øvre Smaalenene avis. Har var hun også sjef for ungdomsredaksjonen inntil hun flyttet til Trondheim for å begynne studier i medievitenskap ved NTNU. Det er ikke sikkert at du merket noe til det, men i helgen ble Norges Fysikkstudent Konferanse (NFK) arrangert i Trondheim. Studenter fra hele Norge kom for å lære og bli kjent. - og tilbakevise en myte eller to. AV HANS ØRNES ornes@underdusken.no Stemmesurret drukner i høy musikk, men det er fortsatt mulig å snappe opp et og annet ord. «Valenselektroner...» og «...magnetfelt...» blir det nevnt mellom beskjedne slurker øl. De fleste av festdeltakerne har oppklarende navnelapper på seg. Norges Fysikkstudent Festival står det under navn rablet ned med umiskjennelig fysikerskrift. Det burde jo være innlysende. Hvem andre enn fysikkstudenter snakker fag like inngående når de er på fest? Men det er bemerkelsesverdig få med tykke briller, og ikke en eneste kalkulator er i sikte. Fornøyd med konferansen Stedet er Nablakjelleren på Moholt, og formålet er at fysikkstudenter fra Oslo, Bergen og Trondheim skal bli bedre kjent. Mens ISFiT pågår for fullt, trår nemlig Norges Fysikkstudenters Forening (NoFFo) til med arrangementer på egenhånd. I debatten om globalt ansvar synes fysikkstudentene det er på tide med litt avveksling i form av strengteori og kvantefysikk. Derfor arrangeres Norges Fysikkstudent Konferanse. Grunnen er vel heller at dette er en årviss tradisjon som i år tilfeldigvis havner midt i ISFiT, sier hovedansvarlig for konferansen Jon Egil Eriksen. Konferansen i år arrangeres av Nabla, som er linjeforeningen for fysikk og matte på NTNU. Denne jobben går på rundgang mellom linjeforeningene for fysikk i Oslo, Bergen og Trondheim. Veldig moro, mener Eriksen. Vi er veldig fornøyd med programmet i år. Vi kan by på alt fra kvanteteori til kreftterapi. Et av målene med konferansen er at deltakerne skal få et faglig utbytte, og det tror jeg vi skal lykkes med, forteller han. Den gamle fysikeren er død Fysikkstudentene har alltid hatt et nerdestempel på seg. Er det fortjent? Dagen etter bli-kjent-festen diskuterte fysikkstudentene Kjetil Kjernsmo, Olav Mundal, Jan Ivar Korsbakken, Hanna Choat og president for NoFFo Øystein Prytz dette i kantina på Realfagbygget. Hvor er fysikeren vi alle kjenner? Han med tykke briller som ikke husker hvor han la pennen sin? Tidene har forandret seg. For eksempel kan ingen se at de som sitter her er fysikere, sier Øystein. Enig. Den typiske fysikeren finnes ikke lengre, nikker Robindra. Det er nok matematikere og folk som driver med data som oppfattes som dagens nerder, mener Kjetil. Kanskje det generelt er realister som blir sett på som nerder? Og så plukkes fysikerne ut som den mest ekstreme gruppa, undrer Hanne. Folk misforstår. Fysikkstudenter blir sett på som utilnærmelige fordi det krever en del teori for å diskutere faglige ting. Folk flest kan følge bedre med i en diskusjon med studenter som tar filosofi og samfunnsfag, mener Jan Ivar. Plutselig viser Realfagbygget seg fra sin beste side. Brannalarmen begynner å ule. En ulykkelig kokke har brukt for mye olje til stekingen. Det har brutt ut brann! Vennligst forlat bygget via nærmeste utgang eller nødutgang, lyder det både på norsk og engelsk. Ikke lenge etter strømmer det ISFiT-deltakere opp fra kjelleretasjen, men fysikkstudentene blir sittende mens stekeosen velter ut fra kantina. Noen minutter senere kommer to brannmenn i røykdykkerutstyr og redder dagen. Fysikerne klapper og diskusjonen kan gjenopptas. Tror dere den stereotypiske fysikeren er i ferd med å dø ut? Ja. Blant annet fordi næringslivet ser at vi er nyttige. Vi kommer ut blant folk, sier Øystein. Den individualistiske fysiker som sitter og regner for seg selv, har nok utviklet seg til å bli en lagspiller, mener Olav. De vet at vi har stor arbeidskapasitet. Vi går jo på et tungt studium, forklarer Øystein. Og vi lærer mye forskjellig. Vi er potetstudenter - vi kan brukes til alt! Og vi fungerer i det sosiale liv også, slår Kjetil fast. Er det fint å være blant likesinnede på arrangementer som dette? Hehe. Nå kan vi jo endelig dra de fysikkvitsene som folk vanligvis ikke ler av, humrer Øystein. Det er i alle fall fint å kunne diskutere med andre som forstår hva du snakker om, sier Jan Ivar. Her sporer diskusjonen av. Det er mulig at foredraget med Martin Ystenes tidligere på dagen har noe med saken å gjøre, men plutselig snakker alle om utarmet uran. En strategisk tilbaketrekning med et siste kontrollspørsmål. Kjenner dere noen som ikke studerer fysikk? Ja, mange, lyder det i unison bekreftelse. Heldigvis. Sjekketriks Tilbake til Nablakjelleren og en diskusjon om sjekketriks. Gutta deler erfaringer. Jeg har hørt om en som sa det som det var. «Jeg studerer kvantemekanikk», sa han. Og så funka det! Alle er enige om at det er hardt å være på sjekkeren når man er fysiker. Det blir advart mot å gå på måneskinnstur og plumpe ut med at grunnen til at stjernene funkler er koherenseffekter i atmosfæren. Og når man sitter forelsket i solnedgangen må man for Guds skyld ikke påpeke at vi har forurensningen å takke for den vakre rødfargen. Det er vanskelig nok som det er å få med pikene på måneskinnstur. En fysikkstudent deler sitt aller beste sjekketriks: Jeg sier ikke at jeg studerer fysikk i det hele tatt. Jeg sier at jeg studerer materialteknikk, hvisker han. La oss alle krysse fingrene for ham.ud ENDELIG MAT: Sultne fysikkstudenter lesser tallerkenen full på festmiddag på Puben til studentfedre Studentfedre som vil være hjemme med barnet, kan nå få lønnet permisjon fra studiene. Til høsten innfører Statens lånekasse en ny ordning der fedre som studerer kan få opptil kroner i stipend hvis de ønsker å ta pappapermisjon. For at de skal kunne benytte seg av dette, må barnet være født etter 15. august i år, skriver Universitetsavisa. UD retter I forrige nummer av Under Dusken skrev vi om rotet i NTNU-administrasjonen. I den anledning tok vi også opp konfliktene i forbindelse med omdefineringen av Universitetsavisa, og her snek det seg inn en feil. Vi skrev at daværende redaktør Tore Oksholen ble «tvunget til å si opp sin stilling». Dette er ikke riktig. Oksholen hadde vikariat som redaktør, og gikk tilbake til sin jobb som journalist etter at vikariatet var over. Han ble derfor ikke sagt opp fra noen stilling, men sluttet som redaktør. Under Dusken presiserer også at informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl har vært ansvarlig redaktør helt siden også da Tore Oksholen fungerte som redaktør av avisa. 14 Nyhet Nyhet 15

9 Aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Amnesty International Dødsstraffdebatten står på plakaten når kvinnegruppa Journey of Faith gjester Trondheim. Slagordet for møtet er «Drep ikke våre barn!» og med innleder Jon Ekeland vil Amnesty International Norge vekke debatten hos publikum. Trondheim Katedralskole kl 1400 Aktivitetsuken Bellona-fysiker Niels Bøhmer og Adresseavisens Karl H. Brox innleder om «Myter og fakta i miljødebatten». Etter innleggene oppfordres studentene til å kåre det største miljøproblemet og den verste miljøsynderen sett med norske øyne. Realfagbygget/R5 kl 1015 Motivasjonsdag Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo holder kurs om jobb og jobbsøking. Ingen påmelding og gratis deltakelse. Dragvoll/Konferanserommet ved kantina kl Karrieredagen Er du Dragvoll-student og lysten på jobb? Bedriftpresentasjoner, stands og foredrag med Rune Gerhardsen og Arnt Frøseth er blant tilbudene på Karrieredagen i regi av NettVerket. Dragvoll kl Fredagsforelesning Lei av støvet i Elgesetergate? Er det riktig at det er mer allergier og astma nå enn før? Hvor mange dør av luftforurensing? Professor Per Magnus ved Statens Institutt for folkehelse foreleser om «Halvsannheter, piggdekk, støv og død». RiT/Store auditorium kl «Fastlegeordningen» Trondheim har siden 1993 vært forsøkskommune for fastlegeordningen. Kan man unngå at ordningen oppleves som begrensende? Professor i allmennmedisin Niels Bentzen tar for seg vitenskapelige, faglige og politiske sider ved helsereformen. Suhmhuset kl 1015 Festmøte Er tegneserier høyverdig lesestoff? Har tegneseriene blitt bedre? Små og store tegneserieentusiaster inviteres til Festmøte. Pondus, Nemi og P3s Christer Gilje gjester Samfundet/Storsalen kl 1900 Gjesteforelesning Professor i sosiologi Karin Widerberg foreleser om trøtthetens kjønn. Hvordan påvirkes trøtthet av kjønn og hva kan dette lære oss om sammenhengen mellom kjønn, kropp og tid. Dragvoll, Bygg 6/Nivå 4 kl Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. STUDENETENES FREDSPRIS MOT DØDSSTRAFF Verdig fredsprisseremoni Dette betyr svært mye for Burmastudentene. Vi trenger fortsatt støtte til kampen for demokrati, sa Bo Kyi. Torsdag 8. mars mottok han Studentenes Fredspris på vegne av barndomsvennen Min Ko Naing. AV HEGE KRISTIN ULVIN hegekris@underdusken.no Bo Kyi og Thar Nyunt Oo, representanter for the All Burma Federation of Student Unions (ABFSU), ble møtt av stående ovasjoner under fredsprisutdelingen i Studentersamfundets Storsal. Kjell Magne Bondevik stod for overrekkelsen på vegne av fredspriskomiteen. Min Ko Naing har sittet 12 år i fengsel for sin kamp for fred og demokrati i Burma. Den burmesiske studentaktivisten og hans organisasjon ABFSU fikk Studentenes fredspris for sin modige, utholdende og ikke-voldelige innsats i Burma. Dette er budskapet fra kvinnegruppa Journey of Faith. Tirsdag kommer de til Trondheim for å snakke om dødsstraff. AV HANS ØRNES ornes@underdusken.no Det er ikke en hvilken som helst forsamling som tar turen til Trondheim for å vise sin motstand mot dødsstraff på tirsdag. Foreningen Journey of Faith er nemlig sammensatt av pårørende på begge sider av dødsstraffdilemmaet; den dødsdømte og offeret. Her kan du blant annet høre en mor som har sin sønn på dødscelle, og en enke som opplevde at hennes mann ble skutt Studenter på barrikadene Fredsprisseremonien åpnet med stilfull dans av Therese Jürgensen, før ISFiT-leder Marte Lerberg Kopstad talte til en fullsatt Storsal. Studenter vil alltid stå på barrikadene og kjempe for demokrati og rettferdighet. Jeg håper at årets fredspris vil skape oppmerksomhet og forandring i Burma. Burmesiske studenter opplever å bli fratatt retten til utdanning ved at universitetene stenges, noe som sannsynligvis aldri vil skje her i Norge, sa Lerberg Kopstad fra talerstolen. Hun oppfordret alle til å skrive under på ISFiTs støtteopprop for Burma. Dr. Sein Win har siden 1990 vært Burmas statsminister. Den regjerende militærjuntaen har imidlertid gjort det nødvendig for Win å jobbe i eksil. Nå var han i Trondheim for å gratulere fredsprisvinnerne fra Burma. Jeg uttrykker min dypeste sympati for studentene i Burma, og spesielt Min Ko Naing. Det gjør inntrykk at resten av verden er klar over forholdene i Burma, uttrykte eksilstatsministeren. Av kulturelle innslag medvirket også Ole Edvard Antonsen, Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening og Dennis Daws, en av Burmas mest kjente popmusikere. Han fremførte Min Ko Naings dikt «Tempest of Blood», som han selv har tonesatt.ud FIKK PRIS: Bo Kyi og Thar Nyunt Oo mottok Studentenes fredspris på vegne av Min Ko Naing og All Burma Federation of Student Unions. (Foto: Kristin Ellefsen) Ikke drep våre barn! og drept. Felles for dem begge er ønsket om avskaffelsen av dødsstraff. I USA har denne debatten blusset opp etter at George W. Bush ble valgt til president. Mens han var guvernør i Texas ble over 130 mennesker henrettet. Med bakgrunn i DNA-tester har man også funnet ut at USA har henrettet flere uskyldige mennesker. Dette er bare to av grunnene som gjør at gruppen nå reiser rundt i verden for å skape internasjonalt press for avskaffelse av dødsstraff i USA. Vi venter fremdeles på at en sentral amerikansk politiker tør å gå imot dødsstraff, derfor er det viktig å mobilisere en bred motstand. Journey of Faith representerer et trist, men også friskt uttrykk i opposisjonen, sier generalsekretær i Amnesty Norge, Petter Eide, i en pressemelding.ud AKTUELT Ti kniver i hjertet Nattforelesningen til 1. medisin er en blodig affære. Med søvn i øyet tar studentene på seg hvite og grønne frakker og puster inn dagens første dose formalin. Velkommen til RiT, disseksjonssal 1. Tidlig om morgen har første årskull i medisin ukas øving: Thorax, hjerte 1. Inne i D1, en av disseksjonsalene ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT), lukter det umiskjennelig av preparat. På benkene ligger en rekke kropper tildekket, med unntak av bryst- og mageregionen. Man lærer generelt fortere ved å bruke flere sanser samtidig, og enda bedre blir det hvis læringsarbeidet omfatter praktiske øvelser, forklarer veileder og førsteamanuensis Jostein Halgunset. 16 Nyheter Reportasje 17

10 AKTUELT:TiI KNIVER I HJERTET TEORI I PRAKSIS: Førsteamanuensis Jostein Halgunset forklarer. Studentene spisser ører. Jenter med kniv Mange av studentene er skeptiske til fotografen. Vi er dessuten litt usikre på hva vi kan fotografere her inne, og ser oss om etter veilederen. Men han er forduftet, kurset foregår nemlig parallelt i to ulike saler. Studentene underviser hverandre, blar opp i bøker og klør seg i hodet. Før man begynner med det praktiske, må man forberede seg mentalt, sier Sunniva Karlsen med skalpellen i hånden. Vi startet med forelesninger om medisinsk etikk. Deretter var det rett på bevegelsesapparatet. Mange av studentene er jenter. Ifølge Lægeforeningens statistikk er drøye 55 prosent av medisinstudentene i Norge kvinner, og andelen øker stadig. Det er en sunn innsprøytning i et mannsdominert yrke. Kreft, latin og formalin HJERNEN ER ALENE: Kompleks struktur i enkel innfatning. Han underviser de studentene, som akkurat nå løfter av ribbein og blottlegger hjerte og lunger. Disseksjon er helt avgjørende for å få inntrykk av de tredimensjonale sammenhengene i kroppen, og det er derfor en veldig effektiv måte å lære anatomi på. Vinn eller forsvinn Gult, rødt, kompakt. Slik ser vi altså ut inni. Brystkassen er åpen, resten av kroppen er pakket inn i laken og plast. Seks-sju studenter flokker seg rundt hvert bord og pirker nysgjerrig borti organene. Som medisinstudenter seg hør og bør er de godt forberedt. De fleste må gå to-tre år på andre studier for å samle poeng til drømmestudiet sitt. Da gjør man en grundig jobb når 18 Reportasje man endelig er ved målet. Are Løset er en av disse. Med masse notater for hånden titter han entusiastisk ned i brysthulen. Vi skriver en rapport på forhånd, slik at alt er klart når vi begynner, forteller Are. Medisinstudiet i Trondheim har fått mye omtale på grunn av sin Problembasert lærings-modell (PBL). Den deler studentene inn i smågrupper på syv-åtte, som sammen med veileder løser reelle lege-pasient problemer opp gjennom studiet. Pensum defineres blant annet av studentene selv. Men disseksjonsøvingene er ikke en del av PBL. Dette er hardcore medisinutdanning og tester brutalt karakterstyrken til kommende kirurger. Klarer du ikke skjære i dødt vev klarer du i alle fall ikke skjære i noe som spreller. Noen lunger har fått sin solide dose sigaretter. Med svarte prikker til skrekk og advarsel er det ingen stor nyhet at røykeandelen blant medisinere er forsvinnende liten. Se her, peker en student. Mørke klumper i en brystkasse. Kreft. Fargene er merkelige. Det er ikke helt slik jeg har forestilt meg meg selv. Man ser ikke slik ut når man er i live, sier noen beroligende. Disse kroppene er balsamert, de er behandlet med preparater, blant annet med formalin, for at de skal holde lenger. Kjemikaliene gjør at legemet tildels endrer farge og får en fastere konsistens, forklares det på kjølig medisinervis. Praten går blant gruppene. Entusiastisk løper studentene rundt til de andre gruppene og snapper opp tips. Skal det være sånn? Det er jo fullt av blod inni her? Lars Karoliussen er andreklassing og studentassistent. VEILEDER: Lars Karoliussen sørger for at studentene vet hva de skjærer i. GAME OVER: Tre milliarder slag i løpet av et liv. Han forklarer noen lett forvirrede grønnkledte hva som er hvor, hva det gjør der, og ikke minst hva det heter. På latin selvsagt. Pleura. Incisura Jugularis. Og så videre. Lars har full kontroll. Han synes det er et privilegium for studentene å øve seg på ekte kropper. Som assistent får han repertert grunnleggende lærdom. Og så er det jo gode penger, dette, flirer Lars. Radikal, forklarer Halgunset tålmodig en annen gruppe,...betyr ved roten, det kommer av det latinske ordet radix. Han peker på en dings nede bak hjertet. Her ser vi det som fester lungen til brystskilleveggen, altså lungens rot, eller med andre ord: radix pulmonis... Med hånden på hjertet Medisinstudiet har disseksjonsøvinger fram til tredje årstrinn. Det er helt frivillig å møte opp, men fravær finnes nesten ikke. Det er viktig for de kirurgiske fagene at studentene lærer å bruke instrumentene riktig, og her kan de trene uten fare for å skade noen. Dessuten skal studentene sosialiseres inn i en helt ny holdningsverden, og også på denne måten utgjør disseksjonen et første skritt på veien. Halgunset forteller at legemer hvert år kommer inn til forskning og undervisning, og det er akkurat nok. Når instituttet likevel har manglet kropper, har de fått hjelp fra Anatomisk institutt i Oslo, som har sendt det nødvendige antallet balsamerte legemer til Trondheim. Formalinen som brukes for å bevare likene begynner å merkes. Tung i hodet, kaldt rom, omgitt av lik. Det er på tide med Elgsetersgates friske og reine luft. Gruppen til Are har kommet et stykke videre. Snart skal de se på selve hjertet. Dette har jeg gledet meg til, sier Are ivrig, og holder kjærlig rundt kroppens viktigste muskel, som i dette tilfellet forlengst har sagt godnatt. Gleden er nok mest på Ares side. Av Ove Stapnes og Siv Dolmen (Foto) Reportasje 19

11 KRONIKK Anne Mangen er doktorgradsstipendiat i medievitenskap ved Høgskulen i Volda/NTNU, og forsker på interaktive multimedia-romaner og fortellinger. I denne kronikken forteller Mangen fra sitt forskningsopphold i en av de mest betydningsfulle forskningsparker i datateknologiens historie Xerox PARC i California. Blant flytende fiksjoner og lesende metall-hunder ROBOTHUND: The Reading Eye Dog er basert på OCR som gjør at den leser alt av tekst som plasseres foran kamera-øynene hans. (Foto: Xerox) GENERASJON X-FORFATTER Douglas Couplands roman Microserfs (1995) handler om fem unge, fremadstormende datanerder som sier farvel til jobbene sine i Microsoft og danner sitt eget dotcom-selskap i Silicon Valley, California nærmere bestemt i Palo Alto, en av den sammenhengende rekken av småbyer som til sammen utgjør Silicon Valley sør for San Francisco. Hovedpersonen Dan karakteriserer Palo Alto som «half bedroom suburb, half futuristic 1970s science fiction movies starring Charles Heston. [ ] The BIG thing about Palo Alto is that, as a city, it designs tons of incredibly powerful and scary shit inside its science parks, which are EVERYWHERE.» Forskningsparkene beskrives videre som disse sterile boksene omgitt av parkanlegg med gressplener som «never [have] felt the crush of a football, [and where] there s this sensation that something weird s going on, but you can t articulate it, because the weirdness is too deep.» SOM STIPENDIAT i medievitenskap ved Høgskulen i Volda/NTNU er jeg på et tre måneders forskningsopphold ved en av de mest betydningsfulle forskningsparkene i Silicon Valley Xerox PARC (Palo Alto Research Center; forskningsparken til Xerox The Document Company). «Interaktive multimedier kan gi oss nye svar på hvorfor vi har en grunnleggende fascinasjon for fiksjon» PARC har en nærmest legendarisk status i teknologihistorien: det var her forskere utviklet den første moderne pc («the Alto»), data-musa, GUI (Graphical User Interface grafisk brukergrensesnitt, som Windows-systemet), laserprintere og kopimaskinen som også andre enn Xerox har visst å utnytte kommersielt: Mange har sterke meninger om hvordan Xerox begikk det som ofte omtales som «[a] corporate blunder perhaps the most stunning example of indirection in innovation ever.» (Michael Schrage: The Debriefing: John Seely Brown, Wired Magazine 8.08, August 2000). Hendelsen det refereres til, er et berømt møte på PARC en ettermiddag i 1979, da noen unge og framsynte dataeksperter fra det da relativt nyetablerte Apple Computer med nåværende administrerende direktør Steve Jobs i spissen fikk en presentasjon av blant annet PARCs program som lå til grunn for GUI. Som ettertiden har vist, ble det Apple og Microsoft, og ikke Xerox, som gjorde kommersiell suksess med dette konseptet. (Michael A. Hiltzik: Dealers of Lightning Xerox PARC and the Dawn of the Computer Age) PARC er en svær labyrint av en bygning som folder seg ut i terrasser nedover den frodige skråningen i Coyote Hill Road, med en utsikt over San Francisco Bay som kan ta pusten fra enhver spesielt hvis du har sykla opp bakkene til hovedinngangen. Selve arkitekturen gjenspeiler så å si måten forskningen er organisert; i små multi-disiplinære grupper eller laboratorier, og hver «pod» eller seksjon av bygget huser forskere fra flere av de ulike gruppene. Jeg er knyttet til en forskningsgruppe som kalles RED (Research in Experimental Documents). RED består av sju personer med vidt ulik bakgrunn og spesialkompetanse (blant annet lyddesign, arkitektur, pedagogikk, elektronisk musikk og informasjonsdesign) og ledes av en tegneseriekunstner med bakgrunn som produsent og utvikler av leketøy. En slik kombinasjon av forskere med teoretisk, akademisk bakgrunn, designere, ingeniører og andre med teknisk bakgrunn, og utøvende kunstnere, utgjør et svært fruktbart og inspirerende mangfold av perspektiver og tenkemåter som resulterer i innovative ideer og konsepter. RED-gruppas seneste prosjekt er «Experiments in the Future of Reading» (XFR), bestående av elleve interaktive multimedia-installasjoner som på ulike måter viser hvordan lesning kan ta form i framtida, med stadig mer avansert teknologi. Dette prosjektet var den primære årsak til mitt opphold her; mitt doktorgradsprosjekt handler om interaktive romaner eller fortellinger litteratur, om man vil presentert digitalt og multimedialt. Jeg er interessert i hva slags opplevelse av fiksjonsunivers slike «nye rom for fiksjon» skaper og gir, sammenlignet med de opplevelsene vi får ved for eksempel å lese en roman i bok-format, eller se en film på kino. Spesielt er jeg opptatt av det som ofte framheves som selve årsaken til at vi fascineres av fiksjon det dikteren Samuel T. Coleridge på 1800-tallet så pøtisk kalte for «the willing suspension of disbelief». Formuleringen viser til det at vi med fullt overlegg lar oss frakte til et sted og inn i et rom, et landskap med hendelser vi vet er oppdiktede, men som vi lar fiksjonen henlede oss til å «tro» på, og leve oss inn i, like fullt for en stund. Interaktive mulitimediefiksjoner gir oss fiksjonsunivers bestående av tekst, lyd, bilder, animasjon, grafikk i alle tenkelige konstellasjoner, og som i tillegg byr på interaktivitet i ulike varianter. Slike mediekonglomerater byr på svært interessante problemstillinger og kan gi oss nye svar på hvorfor vi har en grunnleggende fascinasjon for fiksjon, og videre hva som er karakteristisk ved fiksjon i henholdsvis etablerte medier som film eller bøker (enten trykte eller elektroniske), og digitale interaktive multimedier. NY TEKNOLOGI påvirker vår måte å lese på. Hypertekst-forskning er ofte opptatt av vår opplevelse av å være «lost in space» når vi leser hypertekst som for eksempel når vi surfer på Internett. Etter et par-tre, eller i hvert fall sju-åtte, klikk har vi ofte mistet oversikten over hvor vi er, hvor vi kom fra, og har kanskje også glemt hvor vi egentlig skulle hvis vi hadde noen klar formening om det i utgangspunktet. En av installasjonene fra XFR, «Fluid Fiction», foreslår en løsning på dette, med software-programmet «fluid documents» som er utviklet på PARC. Den flytende fiksjonen i XFR er et eventyr om Harry the Ape. Eventyret består tilsynelatende kun av 14 linjer, men ved nærmere ettersyn kan du se små trekanter på ulike steder i hver setning. Når du trykker på disse på skjermen (ved hjelp av touch-screenteknologi), utvider teksten seg, og nye lag av fortellingen kommer til syne. Teksten er en hypertekst-struktur som holder fast ved konteksten når du klikker på lenkene, slik at leseren aldri fraktes vekk fra den opprinnelige hovedteksten. Samtidig kan du altså trenge stadig dypere ned i, og inn i, fortellingen om Harry the Ape, lese om musa Mary som holder til på foten til Harry og lever av bananskrellet han kaster på bakken, om edderkoppen Sam som bor i pelsen til musa Mary, og amøben Anne som lever inni Sam. Rich Gold, leder av RED og forfatter av fortellingen om Harry, kaller konseptet en slags digital, interaktiv versjon av den gode historiefortelleren, som kan utvide sin fortelling på spesielt interessante steder, og gå mer detaljert til verks der tilhørerne ønsker det. EN AV DE MEST populære installasjonene på utstillingen, var roboten The Reading Eye Dog. Robothundens lese-evner er basert på OCR (Optical Character Recognition), som gjør at den leser høyt alt av tekst som plasseres foran kamera-øynene hans. Denne installasjonen ble først tegnet som en menneske-lignende robot, men det utkastet ble forkastet fordi den noe «klumsete» uttalen og den mekaniske stemmen gjorde hele innretningen litt latterlig. Men som hund virket den både klok og sjarmerende, og vi unnskylder umiddelbart at den ikke har helt korrekt standard amerikanskengelsk intonasjon. Den lesende hunden illustrerer en sentral tanke i all REDs virksomhet hvordan mediets form påvirker og har betydning for hvordan vi leser innholdet. Dette er forsåvidt ingen revolusjonerende ide, etter McLuhans postulat om at «the medium is the message». Men de interaktive installasjonene i XFR rommer perspektiver og ideer som naturlig nok var langt utenfor McLuhans rekkevidde. «The easiest way to predict the future is to invent it» (Alan Kay, tidl. PARC) Prosjekter som XFR gir et inntrykk av en framtid bestående av «reading devices» som går langt videre enn selv den mest avanserte e-boka, palm pilot, og elektronisk papir. For å runde av litt luftig, og passelig patetisk, er det fristende å sitere visjonæren Alan Kay et sentralt navn i PARCs personalarkiv: «The easiest way to predict the future is to invent it.» Hvilket PARC altså har gjort i over 30 år og fortsetter å gjøre, Nasdaq-kursfall og økonomisk stagnasjon til tross. Lenker: MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. SiTs psykiatritilbud I Under Dusken nr. 03/2001 rettes søkelyset mot Studentsamskipnadens psykososiale helsetjeneste. Det er leit å lese at en av våre studenter har hatt en vond opplevelse i møtet med vår psykososiale helsetjeneste. Vi ønsker å gi et godt tilbud til de som kontakter oss med psykiske problemer. Ut over dette kan jeg ikke kommentere den konkrete episoden. Jeg er enig med Under Dusken i at det er det offentlige som må ta ansvaret for psykiatritilbudet i fylket vårt. Studentsamskipnadens oppgave er ikke å bygge opp et tilbud som skal erstatte det offentlige helsetilbudet. Alle studenter har de samme rettigheter som byens øvrige befolkning til å få behandling for de problemer som de måtte slite med. At tilgjengeligheten i den offentlige helsesektoren er sterkt redusert, er beklagelig. Det blir derfor en avsporing å konkludere med at ansvaret for ventetiden for å få hjelp ligger i den psykososiale helsetjenesten og hos Velferdstinget som bevilger penger til denne virksomhet. Studentsamskipnaden har Jeg legger meg ikke ned og gråter når jeg leser at Sparebank1 legger ned sin gamle-dager-filial på Gløshaugen. Så får vi bare håpe at NTNU har mot nok til å fortsatt leie ut lokalet til privat næringsliv. Mitt ønske er vi får en konkurrent til samskipnadens matmonopol. I det minste kan de konkurrere dem ut på smak. Og kanskje til og med på pris. Jippi. Og for å gjøre det enda bedre kan de bygge om litt og ordne til en fin uteservering mellom sentralblokkene som gjør det enda bedre å være student i Trondheim når det er mai og eksamensperiode eller september og en har altfor mye penger. Hurra. Harald Sævareid, student organisert et tilbud til studentene for å supplere det offentliges ansvar, ikke for å erstatte dette. Vi har etablert en tjeneste som både har større kompetanse på studentenes problemer og en lettere tilgjengelighet når studentene trenger hjelp. Alle studenter får tilbud om en rask samtale for å avklare behovet. Alle som trenger akutt hjelp blir henvist videre til psykiatrisk sykehus. Andre må dessverre vente litt, og dette er selvsagt ikke noen god situasjon. Det er likevel et stort sprang fra fire-seks uker i gjennomsnitt per år for studenter til sju-åtte måneder for folk flest. Vi gjør så godt vi kan innen de rammer vi har men det er klart at tilgjengeligheten til våre tjenester ville blitt bedre dersom ventetiden innen de offentlige tjenester hadde vært bedre. Det kan ikke være riktig at studenter selv fullt ut skal finansiere helsetjenester som det offentlige har ansvaret for. Derfor tror jeg fortsatt at det er riktig at vår psykososiale helsetjeneste skal beholde sin målsetting om å være et lavterskeltilbud, gi kortvarige behandlinger, være dyktige på Privat initiativ med god smak studierelaterte problemer og ha så god tilgjengelighet som mulig. I Studentsamskipnaden er vi veldig opptatt av hva dere studenter mener om våre tjenester. Vi vil derfor gjennomføre en omfattende brukerundersøkelse om våre tilbud i løpet av kort tid. For dere som har vært i kontakt med vår psykososiale helsetjeneste vil vi sende ut en egen spørreundersøkelse før sommerferien. Dette kan gi oss nyttig informasjon om hvordan vi kan forbedre våre tjenester og tilpasse dem best mulig til dere. Det er vårt håp at dere vil oppleve å få hjelp når dere trenger det. Dersom dette ikke skjer vil jeg sette pris på at dere kommer med direkte tilbakemelding til de ulike lederne for våre tjenester eller til meg. Suzette Paasche, velferdsdirektør 20 Kronikk Debatt 21

12 PORTRETTET Silje Engeness 26 år Teatersjef/daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden Et hopp i havet Vær ikke redd om du hører noen synge en slager av Kate Guldbransen i gangene på Teaterhuset Avant Garden. Da er det bare den nyansatte daglig lederen Silje Engeness som tar en telefon. Det er det med dykking at det er det eneste som stopper kjeften min, bedyrer hun. Man får jo liksom ikke sagt så mye under vann. Hun sitter på kontoret sitt på Avant Garden. Silje Engeness spretter opp fra stolen. Hun svinser rundt. Føttene hennes spiser gulvet. Bort til kaffetrakterne. Så tilbake. Noen minutter senere serverer hun et krus med kaffe og et glass vann. Perfekt. For bare fem uker siden tilhørte rommet Kristian Seltun. Nå har han fått stol på Trøndelag Teater. Mannen som nærmest skaffet seg gudestatus i byen etter arbeidet med Avant Garden. Ja, det ligger prestisje i tronen hun har overtatt. Om enn det bare er for et år. Likevel virker hun rolig. Store sko ser ut til å passe henne. Hun setter seg. Et grønt nylonbekledt ben legger seg over et annet. Like strømpebukser som Prima Vera. Men der slutter også likheten. Silje Engeness tar kaffekoppen i begge hender. Titter ned i kruset. Nipper espresso. Foreløpig har jeg bare vært luksusdykker, altså. Men mitt neste prosjekt er å dykke med tørrdrakt. Problemet er bare at det er så innmari kaldt når man skal opp igjen. Men jeg skal gjøre det! Alle sier Silje Engeness er flink til å dykke. Enten det er blant fisk, eller ned i dramaturgien og organiseringens vide verden. Noen sier hun er sta. Det skjønte hun forøvrig tidlig selv også. Da hun var seks, fant hun med stor selvinnsikt ut at stjernetegnet hennes ikke var Steinbukk. Derimot var det Stabukk. Ja jeg er nok litt sta, sier hun lavt. Det er kanskje derfor jeg ikke snakker trønderdialekt. Vi flyttet fra Lørenskog da jeg var seks. Fram til jeg var tolv trodde jeg vi skulle flytte tilbake. Følte meg nok litt snytt da jeg skjønte vi kom til å bli her. For meg var Lørenskog paradis på jord. Men når jeg ser stedet i dag er det jo bare et digert veikryss. Trondheim er nok bedre, ja. I det øyeblikket går brannalarmen. Heldigvis stikker en kar hodet inn døra og forsikrer oss om at det «bærre e en tæst, ja.» Unge frøken Engeness` teatererfaring startet i Bondeungdomslaget, skoleteater og videre til Studentersamfundets Interne Teater (SIT). Samt at hun har slukt enhver oppsetning i byen fra hun gikk på ungdomskolen. Det var da jeg drev med SIT jeg skjønte at teaterretningen skulle bli veien. Spesielt da vi drev med teatersport og improvisasjon. Det følte jeg at jeg fikk til. Vi ble en vanvittig sammensveisa gjeng. Trygghet er jo uhyre viktig når man jobber sånn. For at man skal tore. Ja, det var absolutt viktig med SIT, altså. Selv om jeg sikkert hadde endt opp med å studere dramaturgi uansett. Jeg skjønte ganske kjapt at det var galt å studere fransk, siden jeg alltid kom meg på teaterøvinger, men aldri på forelesninger. I teatersporten fikk jeg forresten også bruk for alle de gamle sangene jeg kan, sier hun og sperrer de brune gluggene intenst opp. Silje Engeness er et musikalsk leksikon. Hun sitter på detaljkunnskaper om alle sangene de fleste har blitt tvunget til å synge eller høre, og deretter villig glemt. Føler hun for å si noe, ja, da gjør hun det ofte med en sang. Skal hun si hun er glad i noen, blir det selvsagt «You are the sunshine of my life». Stevie Wonder lever. Eller om hun skal legge igjen en beskjed på telefonsvareren til noen. Hvorfor ikke gjøre det med en Grand Prix-slager? «Man får liksom ikke sagt så mye under vann» S ilje Engeness har en gunstig sosial bakgrunn, sa noen. Med det mente de nok at faren er jurist og høyremann. Men skade har hun ikke tatt av det. Der hun sitter i dag, i stolen med utsikt mot Olav Tryggvassonsgate, kan hun mimre tilbake til sin tid i Sosialistisk Ungdom, Operasjon Dagsverk og Natur og Ungdom. En liten raddis? Ja, jeg var nok det. Vi har diskutert mye, fatter`n og jeg. Man lærer mye av å diskutere med folk som har et annerledes politisk syn enn deg. For jeg mener: alle ønsker jo gjennomslag for sine tanker, nettopp fordi de tror det er til det beste for samfunnet. Hun strekker de grønne leggene ut under bordet og vifter engasjert med hendene. Et konfliktfylt hjem? Nei, ikke på den måten heller. Men jeg husker spesielt en gang da far kom fra Høyre-fest og jeg fra SUfest. Vi hadde vel diskutert litt da han brått sa: «Men en ting skal du huske, min lille radikale datter. Med loven skal landet bygges, og det kommer du faen ikke unna!» Silje Engeness ler. Den mest sinnsyke latteren nord for Dovre, sa noen. Så titter hun ut av vinduet og sier: Jeg er ikke partipolitisk aktiv lenger, men jeg har en politisk sjel. Det er greit å ha kunnskap om politiske 22 Portrett

13 prosesser i den jobben her. Jeg mener; vi må jo ha penger. Og en del av jobben min er å skaffe dem. En stor del vil kanskje noen si. I de siste tre årene har nemlig Teaterhuset Avant Garden hatt et samarbeidsprosjekt med Black Box i Oslo, og Bergen Internasjonale Teater. Til det prosjektet har de fått penger fra Norsk Kulturråd. Men til høsten er kassa tom. Program og økonomi for etteråret er hennes oppgave å flette. Føles skoene litt store når du tenker på det? Hmm. Ja, det blir en utfordring, sier unge Engeness og lener seg bestemt over bordet. «Vi har diskutert mye, fatter n og jeg» Jeg var jo fullt klar over det da jeg begynte. Men jeg innrømmer gjerne at jeg sitter her med en skrekkblandet fryd. Det vil alltid være tøft å finansiere steder som dette. Men ved å jobbe her får jeg jo gjøre det jeg har aller mest lyst til: Å drive kreativt og organisatorisk samtidig. Jeg er så glad i å trekke i tråder, skjønner du, sier hun og smiler. Derfor liker meg også best bak sceneteppet. Selv om teaterinteressen begynte på scenen, sitter jeg ikke her som en ulykkelig skuespiller. Tvert i mot. Jeg er en veldig fornøyd dramaturg. Det bunner ut i at jeg er et organisatorisk dyr som liker å analysere og ha oversikten. Mange vil vel si du er barsk som tør å ta over en sånn jobb. Du er jo bare 26. Tøff i trynet, eller? Kanskje litt. Jeg er i hvert fall glad i utfordringer. Men jeg er ikke en steinbunt med bare albuer, altså. Følelser har jeg nok av. Er veldig flink til å gråte. Ofte samtidig som jeg ler. Det går litt opp og ned kan man si. Med rasker intervaller. Men det går nok ikke så mye ut over andre. Tror ikke jeg har vært en sånn sur bitch på kontoret, altså. Men at Silje Engeness liker å få viljen sin har flere fått erfare. Deriblant en av byens løse fugler. For et par år siden ble en en venn av Silje frastjålet sykkelen sin. Litt senere så hun den i byen. Med fører. Hun presenterte problemet for slabbedasken, og de fant ut at de ikke hadde noen felles venner. Derfor kunne han umulig ha lånt den. Dermed pumpet hun mannen for opplysninger om hvem, hvor og hva både mannen og sykkelen var. Sånn ble den ulykkelig eks-eier på nytt eier av sin elskede sykkel. Med loven skal landet bygges. «Jeg er ikke en ulykkelig skuespiller. Tvert i mot. Jeg er en veldig fornøyd dramaturg» Det er bare noen skarve måneder siden Silje Engeness sluttet dramaturgistudiene i Danmark. Men hun har allerede rukket å være med på oppsetningen av Romeo og Julie på Det Norske Teater i Oslo. Der som regiassistent. Det er litt snålt å hoppe fra landets største teater til et av de minste. Men jeg liker det. Jeg konsentrerer meg veldig om det jeg driver med. Egentlig kunne jeg sikkert vært her på kontoret tolv timer i døgnet. Jeg kunne alltid gjøre noe annet enn det jeg gjør i øyeblikket. Det handler om å planlegge tiden sin. Så hvis man er disponert for arbeidsnarkomani kan sånne jobber som dette være skummelt. Er du det da? Ja. Men jeg vil prioritere vennene mine. Jeg er et sosialt dyr. I Danmark bodde jeg med ni andre. Før det bodde jeg i kollektiv her i byen. Der har jeg forresten flyttet inn igjen nå. Det sier vel kanskje litt om mine sosiale behov. Dessuten har jeg så mange konsepter i bakhodet. Konsepter? Jeg er litt konseptuell, kan man si. Jeg synes det er viktig å ha en ramme rundt. Uansett om det er en vanlig vennekveld eller en stor fest. For eksempel prins og prinsesse-fest. Skjønner du? Nyttårsaften i fjor feiret jeg sammen med bestevenninnen min, Ellen. Det ble skikkelig fint. Med galla, middag og taler for to. Da vi fortalte om kvelden vår, var det en vi kjenner som driver med film som syntes idéen var så god at han ville lage film om det. Så da måtte vi ha hele kvelden om igjen, sier hun og gliser. Vi kalte den «Til våre tantebarn». Vi tror nemlig brødrene våre vil være raskere enn oss på den fronten. Silje Engeness spretter opp fra stolen. Kanskje figurteatergruppa Petrusjka er ferdig med øvingene så hun kan komme inn i salen? Yes, det er de. Og det betyr lekestund for teatersjefen. Av Beate Løwald Solberg og Fride Haram Klykken (Foto) VÅRSALG: 1/2 PRIS på bøker og varer fra eget lager samt tilbudspris på BBB-reoler. Starter 12. mars Tlf Fax fagbokhandler på campus i Trondheim ( Størrelsen på opplevelsene øker med størrelsen på selskapet Utvelgelsen til sommerens e-business academy foregår nå! Vi trenger nyutdannede, kvikke mennesker til å gå i team med våre seniorer. Sammen med dem vil du jobbe med utviklingsoppgaver innenfor portalbygging, web-prosjekter, CRM og programmering ute hos kunder. Som introduksjon til jobbelivet, tar vi deg først gjennom vårt kjente e-business academy, som er IBM's introduksjonsprogram for nyansatte fra universiteter og høyskoler. Programmet har både et faglig og et sosialt aspekt, og læreprosessen foregår både i forelesningssal og i villmark. Du får fast ansettelse og full lønn fra første dag av studiet. Et minimumskrav for å delta er at du minst har 2/3-årig teknisk/realfaglig utdannelse eller økonomisk utdannelse. e-business academy gir en rakettstart på arbeidsliv og karriere. Fordelene ved å jobbe i IBM Hvor du begynner å jobbe rett etter utdannelsen, er med på å forme karrieren din. Har du høye mål, er det viktig å samle mest mulig erfaring. Og det er ikke likegyldig hvor du har erfaringen din fra. Sterkt karrierebyggende Hos IBM kan du få erfaringen som gir mest troverdighet og tillit. Når du begynner hos oss, lager vi sammen et karriereutviklings-program for deg. Større arbeidsoppgaver Det er en kjensgjerning at store selskap også får store oppgaver. IBM har det største ITmiljøet i Norge. Av totalt medarbeidere, jobber hele som konsulenter, rådgivere, utviklere osv. IBM er stort sett brainware. Internasjonale muligheter Alle er forskjellig. Noen ønsker seg en rakettkarriere som går til himmels i takt med børskursene. Andre velger en sikker karrierestige basert på kunnskap og erfaring. Vinneroddsene er størst i sistnevnte kategori. I IBM kommer du inn i verdens fremste kompetansemiljø, som også byr på internasjonale muligheter. Global tenkemåte Mange tror de tenker internasjonalt, mens alt de gjør er å tenke norsk i utlandet. Moderne, unge mennesker er profesjonelle på dette området. De tenker globalt på riktig måte. I IBM bruker vi "Global Thinking", og hos oss blir du etter hvert en del av begrepet. Det er våre folk som skaper nyhetene IBM er verdens største utvikler og integrator av e-business, og det er våre utviklere som står bak de nye løsningene. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det også være i fremtiden. Vi er i et generasjonsskifte. Og nå er det din tur. Se mer på Har du spørsmål: graduate@no.ibm.com Vil du søke: jobb@no.ibm.com Husk å legge ved CV og karakterutskrifter. storymaker RRA 131 Tapir trykkeri Aller siste søknadsfrist 20. april

14 kultur og reportasje Misunnelsens ansikt 16. mars er det premiere på Peter Schaffers stykke Amadeus på Hovedscenen på Trøndelag Teater. Stykket tar utgangspunkt i en 200 år gammel myte om at den sjalu hoffkomponisten Salieri stod bak Mozarts tidlige død. Carl Jørgen Kiønig står for regien, mens Terje Strømdahl og Anders Baasmo Christiansen innehar hovedrollene. Mer spenning med SIT 20. mars duker Samfundets Interne Teater (SIT) for et nytt og like skummelt stykke av Kjetil Indregaard - mannen som står bak fjorårets oppsetting Tre syke søstre. Denne gangen er handlingen lagt omkring ei jente som er så stygg at hun blir kalt Rompetryne, derav navnet på stykket; nettopp Rompetryne. «Absurd og skummelt» lover SIT. Briskeby i byen 3. februar var Briskeby ventet til Samfundet, men den gang ble konserten avlyst fordi vokalist Lise Karlsnes lå med influensa. Nå har bandet meldt sin ankomst igjen. Onsdag 21. mars spiller Briskeby i Storsalen på Samfundet, og denne gang stiller de med fire Spellemannspriser i bagasjen. Cinemateket og filmklubbens fremtid STUMFILM: I lokalene til StudentTV n har Trond Tønder og Halvor Nitteberg snekret sammen sitt bidrag til årets kortfilmfestival i Trondheim. Det kan ikke herske tvil om at det alternative filmtilbudet i Trondheim er begredelig. Derfor har alle filmentusiaster grunn til å se frem til endelig nyetablering av Cinemateket her i byen. Med Trondheim Kinos tilbud og den gode vilje sentrale personer innenfor filmmiljøet viser, bør det være duket for et seriøst forum for den alternative filmen før året er omme. Og det på tross av sidrompa «støttespillere» som NTNU og Trondheim kommune. Skjønt ingenting er sikkert ennå. Filminstituttets Yngve Sæthers argumenter for å flytte Cinematekets visninger tilbake til Prinsen kinosenter er velfunderte. Det vil øke tilgjengeligheten og oppmerksomheten rundt stiftelsen, samtidig som Cinemateket kan ta i bruk kinoens kompetanse og utstyr. Spørsmålet blir da hva som skal skje med Filmhuset Rosendal. I dag huser Rosendal blant annet Trondheim Filmklubb, som tidligere levde i symbiose med det økonomisk hardt prøvede Cinemateket. Dersom reetableringen på Prinsen blir en realitet, er det imidlertid vanskelig å tenke seg at filmklubben kan fortsette i den formen den har nå. I dag humper nemlig Rosendal avgårde med et sørgerlig dårlig og schizofrent repertoar av overeksponerte klassikere og amerikanske mainstream-filmer fra det sene 90-tall. Dette programmet er utålelig, selv under mangel på et bedre alternativ. Nå er ikke dette et korstog mot styret i Filmklubben. Selvsagt skal det tas høyde for at de er hemmet av distribusjonslover og økonomiske hensyn, ikke minst på grunn av det havarerte samarbeidet med Norsk Filminstitutt/Cinemateket i Oslo. Og selvsagt flimrer det lyspunkter over lerretet også denne våren. Men skal det i fremtiden vises film på Rosendal, er det viktig at filmklubbstyret viser større integritet i utarbeidelsen av filmprogrammet. Et ansvarsfullt program bør søke å presentere tematiske, filmtekniske og historiske strømninger utenfor den kommersielle filmen. Da sier det seg selv at Almost Famous, South Park, the Insider og Gladiator ikke har noen rettmessig plass i filmklubbens repertoar. Det er ingenting i veien for at filmklubben på Rosendal kan være en uavhengig berikelse ved siden av et eventuelt Cinematek. Men det forutsetter vilje til å tenke alternativt og konseptuelt. Ellers er Trondheim Filmklubb på Rosendal en institusjon med mindre eksistensberettigelse enn selveste monarkiet. Kort sagt; skjerpings, eller nedleggelse. KOMMENTAR André Larsen Avelin På 13. året skal Minimalens logo flimre over filmlerretet, og vertsbyen er selvfølgelig represetert ved Norges nest største kortfilmfestival. Med en parodisk stumfilm søker to trondheimsstudenter å vinne publikums gunst. Minimalen ruller igjen 16. til 18. mars forventes Prinsen kinosenter fylt til randen av filmentusiaster fra hele landet. 24 kortfilmproduksjoner i hovedprogrammet, samt en rekke alternative sidevisninger, gjør Minimalen til filmfest på høyde med selveste Grimstad. Ifølge årets påsynsjury var over 80 filmer påmeldt i det som skulle vise seg å bli en svært jevn utsilingsprosess før det endelige programmet forelå. Da stod det klart at også vertsbyen stiller med et knippe kortfilmer. Improdramatisk En av disse er laget av NTNU-studentene Halvor Nitteberg og Trond Tønder. Deres film La vie, la amour, osv var opprinnelig en slags protestproduksjon hvor gutta kunne få utløp for sin fortvilelse over kvaliteten på fjorårets produksjoner under sjangeren eksperimentell film. Innstilt på «mer innhold og mindre form» utarbeidet de et manus der vanskelig kjærlighet utspilt i et homoerotisk trekantdrama stod i fokus. Resultatet skulle imidlertid vise seg å bli litt annerledes enn intensjonen. En elskovssyk kvinne, en sigarførende boliviansk hærfører og en slags fordrukken proletar innleder varierende intime forhold, alt akkompagnert av svulstige franske litteratur-samplinger. Filmen er selvsagt svart-hvitt og stum. Vi ble til slutt nødt til å kalle det hele en improdramatisk produksjon. Såpass mye skjedde på settet og på klippebordet at det ble lite igjen av utgangspunktet. Derfor fungerer nok filmen vår dårlig som parodi på meningsløse filmer, medigir filmskaperne lattermildt. Likevel ønsker hverken Nitteberg eller Tønder å kritisere Minimalens programutvelgere direkte. De føler seg heldige som ble antatt, og viser til en rekke andre kvalitetsproduksjoner som ikke når lerretet under årets festival. Blant disse er en liten snedig animasjonsfilm fra Volda, honorert med hederlig omtale på filmfestivalen i Grimstad. Det virker som om nivået er spesielt høyt i år, sier Tønder ettertenksomt. Viktig filmfestival De to er enige om viktigheten av en filmfestival med Minimalens format. Det kan ikke være noen tvil om at den skaper en viss kontinuitet og samling i en by som ellers ikke er kjent for sitt gode filmmiljø. Det er klart det er veldig inspirerende å se andres kortfilmer. Her deltar jo både amatører og profesjonelle fra hele landet. Enten sitter du i salen og sier «faen så jævlig bra», eller så sier du «så sinnsykt drittdårlig». Begge deler bidrar faktisk til å holde konsentrasjonen oppe, røper Nitteberg. Tønder kommer med en ærlig innskytelse: Det jo også fint å sitte i salen og se din egen film, samtidig som du lytter intenst etter publikums reaksjoner. Samtalen er med dette dreid tilbake til studentenes egen film. Det viser seg at ambivalensen ovenfor eget verk er påtagelig stor. Dette er ikke en film vi hadde lyst til å lage. Personlig hater jeg denne typen film. Vi har hatt postmodernisme i 20 år. Hvorfor skal man lage en esteisk, men meningstom film, når kortfilmen har en direkte fortellerform som skapt til å formidle et budskap, spør Tønder retorisk. Naturligvis lurer Under Dusken på det samme. Men vi lar det passere som en selvmotsigende og Noe for enhver smak Ikke et vondt ord om vanlige spillefilmer, men det er en egen sjarm med kortfilmer, mener Monica Lilleengen, som er ansvarlig for hovedprogrammet under Minimalen kortfilmfestival. Blant annet er det en tiltalende kvalitet at de kommer fort til poenget, synes jeg. Hvor fort da? Vi har en konkurranse med filmer som varer i maksimalt ett minutt. Da gjelder det jo å si mye på kort tid. Sånt er artig. Filmene som deltar i hovedprogrammet kan vare opptil 45 minutter. Det er mye humor i år, endel slapstick, noe ironi og mange pussige karakterer. Men endel alvorlige temaer også, selvsagt. Vi får noen store navn på besøk, blant annet den amerikanske indie-filmskaperen Jon Jost, og landsmannen Jack Stevenson, som skal vise en film om bestefarens pornofilmer, slike ting. Hvordan går det så egentlig med kortfilmmiljøet? spenningsskapende kunstnerisk impuls i senmodernismens tegn. Bedre enn på lenge, skulle jeg tro. Antallet bidrag er i år rekordhøyt. Og det skjer mye spennende, spesielt med DV. Digitale videokameraer, altså. Det blir stadig billigere å skaffe seg et slikt, og det har mange av årets deltakere gjort. Kvaliteten blir veldig god, nesten for god, vil sikkert noen mene. Av Simen V. Gonsholt og Hans Martin Momyr (Foto) Av André Larsen Avelin og Kristin Ellefsen (Foto) ANSVARLIG: Monica Lilleengen. Kultur 27

15 Denne gleden er gratis Derfor har vi blitt gjerrige mennesker. Det innrømmes gjerne. Men samtidig ilte følelsen av triumf opp fra rumpestumpene idet de klasket nedetter akebakken. Lurte ikke vi tre alt og alle? Man kan stille seg mange spørsmål omkring fenomenet gelebrytning. Hvem fant på gelebrytning? Hvilke behov dekker gelebrytning? Hvorfor arrangerte de gelebrytning på Rick s? Og ikke minst hvorfor har arrangørene av gelebrytningen på Rick s stavet feil på reklameplakaten? Det heter ikke gelebrytning, men gelebryting! Freia for våre føtter VEDERLAGSFRITT: Du aker best med tomme lommer. Det var den søndagsmorgenen vi lot det gå samfunnskritikk og filosofi i aking. Etter en helg med stive ølpriser, dyrt kaféliv, overprist amerikansk filmjunk og sivil ulydighet ovenfor gamblerloven, lå eimen av revolusjonær ånd over tre studérkammer på respektive Singsaker, Midtbyen og Moholt. Nok en gang hadde markedskrefter og trendstrukturer loppet oss for penger, fantasi og verdighet. Prisen for noen timers livsintensitet og glede var for stor til å tåles. Likevel ble det noe på Telenor denne velsignede morgenen derpå. SMS-meldinger fylte mobildisplayene; «Betalt deg blakk igjen. Gleden er gratis, alt annet har vi studielånet til. Til festningsmurene!». Liten friksjon, stor fart Trondheim for våre føtter. Under Kristianstens hvite kruttårn trekker vi frem våre sorte plastposer. For å sette en symbolsk spiss på det hele, har vi røvet disse fra søppelkassene i det antatt borgerlige villastrøket på Øvre Singsaker. Så klasker vi altså nedover festningsbakkene i vill fart. Friksjonen mellom svart plast og hvit snø er farlig liten, farten ukontrollert stor. Forsøkene på å bremse eller manøvrere unna buskas avgir fonner av våt snø i hoiende ansikter. Likevel gir ikke kroppens lemlestelse og ansiktets kuldesvie sår i vår glede. Vi lurer jo alt og alle. Enkel moral Denne gleden av å gjøre noe vederlagsfritt sammen blir vel stadig sjeldnere. I stedet for å frankfurte over konsumsamfunnets uthaleri, valgte vi å rutsje med rompa. Og med et snev av sakral søtladenhet konstaterte vi en marsmorgen i det nye årtusen at moralen er enkel; Noen gleder er gratis, gå derfor sammen ut og gjør gjerrighet til en dyd. Tre-to-én, førstemann ned akebakken! Av André Larsen Avelin, Simen V. Gonsholt og Rikard Amodei Nilsen (Foto) Er du sikker på at du hørte riktig? Det er jo ganske mye bråk her, så det er en mulighet for at de ropte opp et navn som lignet ditt, sa Henning med medlidenhet i stemmen. Bare tilstå, det var dere som skrev meg på listen, svarte Ingvill Illustratør. En stemme på høyttaleranlegget hadde akkurat lest opp navnet på de påmeldte kandidatene, og hvis hun ikke hørte helt feil, var hennes navn med. Ifølge stemmen på høyttaleren skulle Ingvill bryte i gele om ikke mange minuttene. Noen regler På en liten forhøyning innenfor døra til Rick s Café stod et basseng. Det var to ganger to meter stort, og til forveksling lik det bassenget vi alle har badet i som barn. Forskjellen lå i innholdet. Denne gangen skulle ikke bassenget fylles med lunkent vann, men med 140 liter matgele. Dessuten skulle ikke barna leke med båter og andre leketøy, de skulle bryte mot hverandre helt til den ene lå med begge skuldrene i bunnen av geleen. Reglene for konkurransen var klare. De lå på bardisken, ved siden av påmeldingssjemaet, og lød som følger: 1. 2 deltakere av motsatt kjønn i hver omgang 2. Ikke sko (ta gjerne av klær...) 3. Begge starter vendt mot hverandre med knærne i bassenget (knestående hele tiden...) 4. Vinneren er den som klarer å få begge skuldrene til motstanderen i bunnen av bassenget. 5. Ikke lov å rive i hår/klær 6. Vinneren går videre Dette er et uoffisielt trøndersk mesterskap, sa damen bak bardisken. Så det finnes med andre ord offisielle mesterskap i gelebryting? Nei, tror ikke det. Mens vi venter Klokken ti skulle konkurransen begynne. Det gjorde den ikke. Den begynte ikke før klokken var nærmere tolv, og for de av oss som møtte opp tidlig av frykt for å gå glipp av moroa, medførte det tre timer venting. Men det var ikke noe problem, Rick s Cafe hadde ordnet med god underholdning. Tirsdagsprogrammet til TVNorge ble vist på to store lerreter. Først ut var Bigbrother, tett etterfulgt av nyheter om Søviknes og til slutt kvalitetsprogrammet Fra virkeligheten med Rikard Kongsteien. Mesteparten av sendingene var uten lyd, men det gjorde ingenting. Høy popmusikk ut av høytalerne gjorde sitt til at vi slapp å kommunisere med hverandre. Er dere klare for dessert? Ropte plutselig en stemme ut av høyttalerne. Folk stormet fra hele lokalet og dannet en sirkel rundt bassenget. En av de som ikke løp fram til bassengkanten var Ingvill, hun hadde tydeligvis ingen planer om å rulle i gele. Hvis hun skulle bryte med noen denne kvelden måtte det være med den personen som hadde foreslått henne som bryter. Sosialpornografi Når man legger påmeldingskjemaet til gelebrytingen på bardisken, sier det seg selv at mesteparten av de påmeldte ikke har skrevet seg på av egen fri vilje. Da konkurransen begynte virket arrangørene lettere skuffet over dette faktum. Som om de ikke hadde tenkt tanken på at noe slikt skulle forekomme. At fulle folk kunne være så lumpne og useriøse. Resultatet var at omlag en tredje del av de oppmeldte var villige til å konkurrere. To gutter og en håndfull jenter. Med så få deltakere ville hele konkurransen være omme før den hadde begynt. Det hele endte dermed med ett gruppeslagsmål hvor samtlige syv deltakere befant seg i ringen samtidig, og målet var ikke lenger å få motstanderens skuldre i bunnen av bassenget, men å kle av motstanderene. Jentene tok tak i boxeren til gutta, og gutta tok tak i t-skjortene til jentene, og slik halte og dro de med mer eller mindre suksess mens stemmen på høytalerene skrek seriøse bemerkninger som: legg henne ned, hehehe. Ta henne, hehehe. Til slutt den ble den lykkelige vinneren Ingvill, det vil si ei jente med veldig likt fornavn, og som i tillegg hadde et til forveksling likt etternavn, noe som tildligere på kvelden hadde medført nervøse rykninger hos vår kjære illustratør. Hvorfor hun vant vites ikke, men det hadde sansynligvis noe med at hun involverte seg i samtlige kamper (i tillegg til de hun selv skulle være med på). Dessuten var hun utstyrt med forholdsvis mindre klær enn resten av de kvinnlige deltakerene. Som takk for denne innsatsen ble hun tildelt førsteplassen. Premien bestod for det første av et VIP-kort, som hun kunne bruke syv dager i uka, resten av livet, på Rick s Cafe. Ellers fikk hun en flaske musserende vin som hun sprutet utover de andre deltakerene. Hvis jeg skal gjette, vil jeg tippe hun ble den lykkelige vinner av århundrets fyllenerver dagen derpå. Av Preben N. Fonahn, Henning Wisth og Ingvill Stensheim (Illustrasjon) FØRSTEPLASS: Som takk for å ha veltet seg halvnaken i matgele, kunne vinneren av gelebrytekonkurransen innkasere et livsvarig VIP-kort på Rick s Cafe. 28 Reportasje

16 Godt og blandet «Mangfold» er stikkordet. Rangla Group viste oss tradisjonell indisk folkedans i fargerike kostymer. Silzje Nergaard jazzet opp kvinnedagen. Internasjonal aften ga oss en smak av ulike kulturer fra verdens kontinenter. Og så var det alle utstillingene da. ISFiT-01 handlet ikke bare om diskusjonsgrupper og workshops... Av Kristin Ellefsen EKSOTISK DANS: Swastika Shestha fra Nepal var et av flere fargerike innslag under ISFiT- festivalen. ENTUSIASTISKE: Rangla Group fra India begeistret publikum under Internasjonal aften på Samfundet. JAZZ: Silje Nergaard sjarmerte en hel Storsal etter fredsprisutdelingen. Stine Marie Holme fra Student-tv`n lager dokumentarfilm om ISFiT. 30 Reportasje

17 FAKTAU-LANDSGJELDEN Verdensbanken - En egen institusjon som låner ut penger til den tredje verden. «Målet er å redusere fattigdom og forbedre levestandarden gjennom bærekraftig utvikling og investering i mennesker» IMF International monatory fond er en sammenslutning av 183 nasjonalbanker. Medlemslandene forplikter seg til å gi korttidslån til andre medlemsland som har problemer med nedbetaling på lån. Som motytelse må landet rette seg etter IMF sine nasjonalpolitiske rammebetingelser. HIPC - Highly Indebted Poor Countries. 42 land i verden betegnes som «HIPC-countries.» Det vil si at disse landene har større utgifter enn inntekter, og ingen penger på bok. Et land som betegnes som et HIPC land får slettet gjelden sin til Verdensbanken og IMF dersom de oppfyller deres krav. Jubilee 2000 «En internasjonal bevegelse som jobber for å slette ubetalelig u-landsgjeld for verdens fattigste befolkning.» SLUG Aksjon Slett u-landsgjelda. SLUG krever at all gjeld som ikke kan betales uten å legge byrder på verdens fattige slettes. SLUG er en del av den internasjonale bevegelsen Jubilee 2000, og 57 andre organisasjoner ligger under SLUG-aksjonen. FELLES MÅL: Mastaky Salim fra Kongo presenterer sine synspunkter.for hvordan gruppa kan oppnå sine mål. De som tok globalt ansvar I en liten hytte på Lian sitter 21 studenter med opprinnelse spredt utover hele verdenskartet. Målet er å opprette et internasjonalt studentnettverk som skal jobbe for å slette u-landsgjelda. Snøen plasker ned utenfor vinduene, og vannet renner videre i strie strømmer på snøen fra i går. Det er et herlig norsk vintervær, noe som gjenspeiler seg i rennende neser og snufsing innenfor hytteveggene. De første dagene av ISFiT brukte deltakerne på å bli kjent og danne et fruktbart diskusjonsforum, noe som tydeligvis har lykkes. Praten går høylytt, men strengt tatt tematisk for seg. ISFiT arrangeres i år for sjette gang. 450 deltakere fra over 100 land er samlet i Trondheim for å diskutere og reflektere over bestemte tema. Deltakerne er delt inn i workshoper, hvor workshop 14 er et helt nytt konsept. Dette er første gang studenter på tvers av landegrensene går sammen for å ta tak i problematikken rundt gjeldsslettingen. Mr. Opa Kapijimpanga fra African Forum and Network on Debt and Development, (AFRODAD) er dagens gjest i hytta på Lian. Fullstendig stillhet og tjue konsentrerte blikk mot et naturlig midtpunkt vitner om at Mr. Kapijimpanga er godt mottatt i forsamlingen. I sterk motsetning til gårdsdagens innleder, nederlandske Mr. Axel van Trotsenburg fra Verdensbanken, vekker Opas vesen tillit og troverdighet hos deltakerne i workshopen. Videre arbeid Etter et par dager med innledere og besøk av fagpersoner, er gruppa klar for å danne rammene for hvordan et internasjonalt nettverk for sletting av u-landsgjelda skal fungere. Fem representanter fra workshopen er med dette mål for øyet samlet i et lite møterom på Gløshaugen. Dette er skrivegruppen, som nå skal formulere et program for det planlagte nettverkets videre virksomhet. Det endelige målet er klart, studentene forlanger full gjeldsslette til den tredje verden. Fremgangsmåten bestrides derimot noe. Hvilke argumenter bør vektlegges for å få størst mulig gjennomslagskraft? De radikale? De politiske? Eller de moralske? Ti hender slåss om tomrommet over diskusjonsbordet mens argumentene hagler. Skal en kreve full gjeldsslette uten betingelser? De to afrikanske representantene er hellig overbeviste om at betingelser er av det ondartede uansett. Verdensbanken og IMF utgår. Den norske utsendte argumenterer for verdien av å påse at pengene som blir fristilt virkelig går til å hjelpe dem som trenger det. Skal vi ikke bare redde verden, da? Samme hvordan, smiler den latinamerikanske kandidaten ironisk. I mål Etter intens arbeidsinnsats i en ti dagers periode, kommer gruppen endelig til enighet om programmet. Sterke meninger og frustrasjon har preget de siste dagene. Når dokumentet ligger på bordet, skal det med hele gruppas godkjennelse legges frem for FN sammen med en rapport fra ISFiT om bærekraftig utvikling. Så blir det spennende å se om studentenes argumenter har gjennomslagskraft på høyere nivå. Av Anne Kristine Stokkenes Johansen og Sara Odèn (Foto) 4på gata Hvorfor bør vi slette U-landsgjelda? Uganda opplever en økonomisk krise. Penger som burde gå til å bekjempe fattigdom går i dag rett ut av landet som tilbakebetaling av gjeld til Verdensbanken. Lånene ble gitt til et illegalt styre som ikke brukte pengene til befolkningens beste. På grunn av gjeldsbyrden dør tolv ugandiske barn hvert eneste minutt. Dette er urettferdig! Katongole Ivan, 24 år, UGANDA Tyskland er en stor handelspartner for flere land. Som tysker ønsker jeg å vite mer om hvilken rolle regjeringen min spiller i gjeldskrisen mange land i den tredje verden opplever. Jeg visste virkelig ingenting om denne problemstillingen tidligere, men nå har jeg blitt den veldig bevisst. Både kreditor og debitor må ta ansvar for krisen mange land nå opplever. I MÅL: Mari Sundli Tveit, Lene Dalen og Sigrid Berg er fornøyde med det endelige resultatet. Nora Kempmann, 21 år, TYSKLAND Vil motbevise kritikk For første gang har studenter på internasjonalt nivå kommet fram til et felles dokument som omtaler hvordan en ønsker å samarbeide for gjeldsslette til den tredje verden, forteller Lene Dalen i temastyret under ISFiT Mange av landene som er dynket i gjeld opplever samtidig interne stridigheter og problemer innenfor landegrensene. Det er vanskelig å bekjempe disse problemene når landet allerede er handlingslammet grunnet nedbetaling av gjeld. Styresettet klarer ikke å dekke befolkningens primære behov, og landet kommer inn i en ond sirkel. Siden sommeren 2000 har hun jobbet med å samle deltakere til denne gruppen. Målet var å skaffe mennesker som hadde innsikt i problemstillingen fra tidligere arbeid, slik at gruppen kunne fokusere på videre handling i stedet for opplæring. Noe av kritikken mot ISFiT har gått på at det blir for mye pjatt og for lite gjort. Dette ønsket vi å gjøre noe med, forteller Dalen videre. Gruppelederne, Tor Håvard Andreassen, Sigrid Berg, Toril Halvorsen og Kaisu Jyrakosky er slitne, men fornøyde med det endelig resultatet. Det er fantastisk å jobbe sammen med så mange kunnskapsrike mennesker, smiler Sigrid. Hun mener nettverkets viktigste oppgave videre er å informere og engasjere folk i eget hjemland. Mari Sundli Tveit sitter i styret i SLUG og er en aktiv motkjemper av Verdensbanken og IMF. Arbeidet som er gjort her er som den første månelandingen for gjeldssaken her i Norge. En stor inspirasjonskilde for oss som til daglig jobber med disse problemstillingene, ivrer Mari. Ignacid Figueroa, 21 år, MEXICO India er overbefolket, mens resursene er små. Grunnet kravene til Verdensbanken og IMF om å åpne Indias marked for eksterne krefter, dør den lokale industrien ut. Dette ødelegger landet vårt. Etter aksjonene mot kjernekraften vår i 1997 er vi ikke lenger berettiget flere lån. A bless! Manish Mohan, 24 år, INDIA Reportasje 33

18 FAKTADIALOGGRUPPENE Dialoggruppene var en del av ISFiT, og var et seminar om konflikthåndtering som foregikk på Studenterhytta i Bymarka ni dager før selve festivalen startet. 16 deltakere fra Rwanda, Sri Lanka og Balkan skulle gjennom dialog og sosiale aktiviteter utvikle forståelse for hverandres situasjon. Gruppelederne er studenter fra Trondheim og har blant annet erfaring fra arbeid i internasjonale organisasjoner som Røde Kors og Amnesty International. De har deltatt på kurs med FN, Senter for konflikthåndering og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag for å bli i stand til å arrangere seminaret. VENNER: Det var fint å oppleve at vi greide å være venner, selv om vi har svært ulike meninger om konfliktene, sier Uzaith, Dharshini, Arta og Ana. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Fiender i dialog For første gang har jeg snakket med en singaleser om den bitre striden. Det gjør vi aldri hjemme. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Det forteller tamil Dharshini Viswalingam fra Sri Lanka. Hun er en av 16 deltakere fra Sri Lanka, Balkan og Rwanda som deltok på ISFiTs dialoggrupper. Samtalene varte i ni dager. I dialoggruppene fikk deltakere fra ulike sider av konflikter mulighet til å møtes på nøytral grunn for å utveksle erfaringer. Tanken var at de skulle utvikle forståelse for hverandres situasjon og synspunkter, og på den måten inspirere til fredelig håndtering av konflikten. Det er snakk om sterke og emosjonelle minner. Klart det var tøft. Men etter hvert som vi fikk vi brutt ned noen fiendebilder, syntes for eksempel ikke serberne at kosovoalbanerne var så ille likevel, forklarer praktisk leder for balkangruppen, Ingrid Christie. Hun forteller om en dag i starten da de skulle snakke om hva som var likt mellom serbere og kosovoalbanere. Til tross for at vi hintet frampå om verdisyn og livsgrunnlag, ville de ikke innse at de hadde noe til felles. Litt senere snakket vi om begrepet «det gode liv». Du skulle sett hvor glade de ble da de oppdaget at alle hadde samme oppfatning om hva det var, forteller Christie. Vondt og vanskelig De fire første dagene gikk med til å bli kjent, skape tillit og øke kommunikasjonsnivået. De tegnet og fremførte drømmesamfunnet sitt, akte og stod på ski. Gjennom rollespill der kosovoalbanerene spilte serbere og omvendt analyserte deltakerne fiendebildene de hadde av hverandre. Først den femte dagen startet selve konfliktanalysen. Nå skulle det vonde frem. Hvordan hadde de enkelte følt konflikten på kroppen? Hva var de underliggende årsakene? Og hva holder konflikten i gang? Det aller verste var å snakke om det som har skjedd fordi det er såpass nytt. Konflikten har satt dype spor, og for meg som albaner var det tungt å snakke med en serber om den, sier Arta Cermobregu fra Kosovo. Dessuten var vi redde for at vi ikke skulle klare å være venner etterpå, fortsetter Ana Spasic fra Montenegro. For å hente seg inn igjen måtte de ta pauser. Situasjonen var aldri ute av kontroll. Aldri trusler om vold. Vanskelig har det vært, men samtidig var det fint å få snakke på vegne av det tamilske folket. Jeg fikk vist vår side av saken overfor singaleserne. Dessuten fikk jeg vite hva de mener. Jeg skjønner mer av konflikten nå, sier Dharshini, fra Sri Lanka De ble ikke enige, men det var heller aldri målet. Å fortelle om drepte familiemedlemmer er hardt. Mange gråt. Vår oppgave var å skape trygge rammer rundt det hele. Vi ønsket at deltakerne skulle se at de kunne være venner selv om de kommer fra forskjellige sider av en konflikt. Det tror jeg har lykkes, sier leder for dialoggruppene, Solveig Merete Svantesen. Fin opplevelse Deltakerne er særdeles godt fornøyde med opplegget og kan fortelle om gode opplevelser som vil sitte igjen resten av livet. Aller best var kulturkvelden vi arrangerte en av de siste kveldene. Da hadde vi på oss nasjonaldraktene våre, spilte musikk og danset. Vi fikk vist frem det fineste med kulturen vår og samtidig se alt det vakre i kulturen til alle de andre deltakerne. Slikt får man ikke oppleve hver dag, sier Ana. De andre samtykker høylytt. Deltakerne trekker også frem en av kursholderne, Peter Harris. Han er en anerkjent foredragsholder som med masker, konkurranser og rollespill viser hvordan enkeltpersoner fungerer i en gruppe. Han viste klart og tydelig hvordan man gjemmer seg bak maskene i alle situasjoner av livet. Om du er lei deg, sint, glad eller forvirret. Han stoppet midt i et rollespill og vi måtte gjette hva personen følte der og da. Utrolig lærerikt, sier Uzaith Mohammed fra Sri Lanka. Fordi han hele tiden brukte praktiske øvelser som gjør at man mye lettere ser sammenhengen mellom følelser og oppførsel, utdyper Arta fra Kosovo. Som gruppe virker alle fire sammensveiset, én starter på en setning som en annen fullfører. Og etterpå? Vi håper at de opprettholder kontakten når de kommer hjem og overfører det de har lært til andre i lokalsamfunnet, sier Svantesen. Om det skjer, gjenstår ennå å se. De to siste dagene av seminaret brukte de på fremtidsworkshop. Der skulle de svare på spørsmål som: Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan kommer vi dit? Vi skal jobbe videre på lokale skoler og bruke mange av de øvelsene vi har lært. En av oss jobber i media, og vi håper å kunne profilere oss der også, forteller Dharshini. Troen på at de skal kunne gjennomføre det er sterk. Deltakerne er fulle av inntrykk og reiser hjem som en meget fornøyd gjeng. En av dagene stod vi på ski og en av de tamilske jenten falt og slo seg. Hun måtte støttes hjem. To av de singalesiske jentene hjalp henne. Akkurat det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få se, sier Uzaith. At to singalesere hjelper en tamil.ud FAKTASRI LANKA Sri Lanka er et samfunn med mange etniske grupper. Singalesere, tamiler og muslimer er de tre største folkegruppene. De utgjør henholdsvis 75, 18 og åtte prosent av befolkningen. Hoveddelen av den tamilske befolkningen bor i Jassna, en provins nord i landet. De har lenge kjempet for en uavhengig tamilsk stat. Geriljagruppen «De tamilske tigrene» og den Sri Lankiske hæren, som hovedsakelig består av singalesere, kjemper mot hverandre. Dette har også gått utover den muslimske delen av befolkningen som egentlig ikke er involvert i konflikten. Jaffna er nå svært ødelagt av bombing. «De tamilske tigrene» ser på seg selv om frihetskjempere, mens hæren kaller dem terrorister. FAKTAKONFLIKTEN I JUGOSLAVIA Jugoslavia består av de likestilte republikkene Serbia og Montenegro. Kosovo er en provins i Jugoslavia. Albanere utgjør majoriteten og islam er den dominerende religionen. Kosovos status er ennå uklar. Natos bombing av Serbia og Kosovo i 1999 tvang store mengder albanere på flukt. Også før bombingen var det mange albanere som flyktet på grunn av overgrep og etnisk rensing begått av serberne. Etter bombingen ble Kosovoprovinsen gjort til internasjonalt protektorat og KFOR-styrkene ble satt inn. I første omgang for å beskytte kosovoalbanerne. Situasjonen har snudd. Kosovoserberne er nå de som flykter, av frykt for vold fra sine albanske returnerte naboer. I den siste tiden har det vært mye uro i Kosovo. For bare få dager siden var skuddveksling mellom bevæpnede albanske menn og KFOR-soldater. Albansk gerilja er også med på å gjøre situasjonen ustabil i området. 34 Reportasje Reportasje 35

19 «NTNU skal videreutvikle sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil», heter det i årets budsjettdokument i avsnittet om «de viktigste prioriteringene for 2001». I en tid preget av budsjettkutt og bevilgningstørke for universitetet som helhet, blir vedlikeholdet av fagbredden et spørsmål om prioriteringer. Musikkonservatoriet, Kunstakademiet (KiT) og Sivilarkitektutdanningen kan i fremtiden ha en særskilt vanskelig oppgave med å hevde sin sak. Teknologer, om vi får be: Situasjonen på Musikkonservatoriet er uholdbar. Det virker som det er lett å glemme at NTNU består av mer enn teknisknaturvitenskapelige fag, mener Øyvind Anda i studentrådet. OPPGITT: Øyvind Anda i studentrådet på Konservatoriet gremmes over forholdene. Det har ikke bare vært da capo for Musikkonservatoriet siden skolen kom inn under NTNUs vinger. Pianoparken er i elendig forfatning og pianokrakkene er skrøpelige eller mangler helt. Undervisningsbudsjettet har lidd så store reduksjoner at undervisningen en periode rett og slett ikke sammenfalt med fagplanen. Og organistene trenger et orgel, sier Anda, som sitter i studentrådet. Musikkonservatoriet søkte i år om ni millioner til vedlikehold av en forvitrende instrumentpark. Bare én million ble tildelt, øremerket innkjøp av fem nye pianoer og to flygeler. Kontorsjef Per Anders Alvem ved konservatoriet vil nødig begi seg inn på det han kaller en «elendighetsbeskrivelse», men bekrefter at behovet er langt større. Å erklære skolen i krise kan fort gi oss et dårlig rykte, dessuten er kutt i bevilgningene en virkelighet vi deler med alle landets musikkonservatorier, sier han. Men: Situasjonen er uheldig, spesielt for kirkemusikkstudentene. Det føles rart å få 1000 kvadratmeter fristilt til orgelspill (Kjøpmannsgaten 43, red anm.), men ikke selve orgelet. Utdanningen vår figurerer jo jevnlig i høystemte festtaler over NTNUs enestående fagbredde, men ansvarsbevisstheten synes å smuldre bort oppover i systemet. Fremmed fugl Bekymringen tiltredes av Henning Sommerro, førsteamanuensis på kirkemusikkfag. Sommerro var blant dem som spådde organistutdanningen en kummerlig skjebne dengang NTNU bare var en av flere kandidater til hjemstavn for konservatoriet. Det er forferdelig synd dersom organistene nå vingeklippes. Orgel har jo vært del av kulturarven vår siden middelalderen, poengterer han. Kontorsjef Alvem mener det hele bunner i et solid imageproblem. Vi er antakelig dømt til å være en fremmed fugl innenfor NTNU-systemet. Det vil jo aldri være enkelt å overbevise et teknologtungt kollegium om verdiskapingen som følger av et fire-millioners kirkeorgel, sier han, og legger til: For Konservatoriets fremtid er det avgjørende at det snart foreligger en uttalt satsning på musikerutdanningen. Alvem synes ikke «NTNU skal videreutvikle sin teknisknaturvitenskapelige profil» er uttalt nok. Den målsetningen er så illustrerende for våre problemer at den blir overflødig å kommentere. Vi er opptatt av kultur Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein avviser at NTNU-ledelsen mangler gehør for Musikkonservatoriets behov. Estetiske fag blir ikke underprioritert. Det foreligger rett og slett en total reduksjon av bevilgningen vår. Når vi sier at vi skal videreutvikle hovedprofilen, er det likevel implisitt at dette ikke skal gå på bekostning av fag som ikke besitter noe utpreget «teknisk-naturvitenskapelig». Vi skal også utvikle den tverrfaglige profilen vår, sier hun. Universitetsdirektøren mener faget musikkteknologi, og ellers slikt som multimediakunst på Kunstakademiet, er prov på at tverrfagligheten materialiserer seg, også innenfor estetiske fag. Men hva med dette orgelet? Studiene på Musikkonservatoriet er dyre. Dette bruker vi aktivt i argumentasjonen for økte bevilgninger. Men øremerking av tildelte midler blir vanskelig innenfor et rammebudsjett, sier Skarstein. Hun fortsetter: NTNU har overfor Kirke- og utdanningsdepartementet presisert viktigheten av at det som tidligere var egne skoler ikke må lide under NTNUs administrasjon. Men ville Musikkonservatoriet nettopp stått sterkere utenfor NTNU? Det er vanskelig å svare på. Men jeg tror det styrker fagutdanningenes egenart å tilhøre noe større. Konservatoriet og Kunstakademiet er eksempler på skoler som alene kan drukne på grunn av for liten oppmerksomhet, mener hun. Men forstår du at en «teknologisk» hovedprofiil gir skolene dårlig nattesøvn? Her må det nevnes at NTNUs profilplan er under stadig revidering. Og allerede neste års budsjettsøknad beskriver økonomiske pressområder som har behov for ekstramidler. Musikkonservatoriet innebærer for oss mye mer enn fine festtaler. Av Karen Møllerop, Simen Vågsland Gonsholt, Hans Martin Momyr (foto), Haldor Gjernes (foto) og Christian Hartmann (illustrasjon) PLAY IT AGAIN, SAM!: En fersk anekdote forteller om representanten fra NTNUadministrasjonen som kommanderte musikklæreren til å spille et parti for ham, for slik å konstatere hvorvidt pianoene var så ustemte som alle skulle ha det til. «Dette høres da mer enn godt nok ut» innvendte lekmannen fra NTNU, og siden har pianoene forblitt ustemte. Fakultetsdirektøren: - Sivilarkitektene kan bli skviset ut Mammon er ikke alt for oss, sier fakultetsdirektør Gunnar Parelius ved Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst. Problemet her er mer av romlig enn økonomisk art. Det er enkelt å peke på hvordan Realfagbygget hittil ikke har vært saliggjørende for sivilarkitektstudentene. Utdanningen har ikke blitt tildelt plass der, men spredt for alle vinder og dermed sterkt fragmentert. Studentene behøver i utgangspunktet et eget, konsentrert areal. Det er berettiget håp om at dette vil bedre seg med noen omrokkeringer i Realfagsbygget. Men hvordan står det til med den teknisknaturvitenskapelige profilen? Tradisjonelt har sivilarkitekter kunnet smykke seg med tittelen «teknologer». Men med den rådende teknologiforståelsen på dagens NTNU, hvor man er knyttet til naturvitenskapen med noe så grammatisk som en bindestrek, føler vi oss bare delvis inne i varmen. Og kulturforskjellene er åpenbare: Vi forbinder for eksempel noe helt annet med ordet «kreativitet» enn det siv.ing.-kursene har for vane å gjøre. Så har da også historien lært oss at dette fakultetet står i fare for å bli en salderingspost når hovedprofilen skal spisses, hevder Parelius, og forteller en lignelse om dette: På «gamle» NTH var arkitektur en sjelden blomst som gav en liflig odør, men stadig stod i fare for å visne vekk. Hva med Kunstakademiet? Problemene der er dels pedagogiske, dels økonomisk-taktiske. Professorene på akademiet er fåtallige og med mange forpliktelser, og dermed lider undervisningen. Økonomisk har frittstående kunstskoler nytt godt av en slags stilltiende overensstemmelse med departementet om tildeling av ekstrabevilgninger. KiT har rett og slett ikke vært dyktige nok til å søke etter midler. Her har det vært en klar fordel å kunne øve press gjennom NTNU. Men hei, til syvende og sist er det opp til fakultetet selv å legitimere sin eksistens. Det gjelder å forsvare utdanningene våre, å skape rom for våre uttrykk innenfor hovedprofilen. Alt hviler på definisjonen av «teknologi»? Alt hviler i grunn på forstanden og forståelsen sentralt i NTNU, hos Kollegiet. Så banalt er det, sier fakultetsdirektør Gunnar Parelius. VI MÅ MED: Hvis NTNU tror de kan komponere et kor uten basstemme, tar de feil. Den teknisknaturvitenskapelige profilen må ha rom for oss, mener fakultetsdirektør Gunnar Parelius ved fakultet for arkitektur, plan og billedkunst. 36 Kultur Kultur 37

20 Leder for Studentersamfundet 2001/2002 er valgt. Nå trenger vi et styre. Er du engasjert? Har du politisk erfaring? Eller er du kanskje kreativ? Har du lyst til å lage spennende lørdagsmøter? Vil du være med å skape Samfundets politiske profil? Vil du lære Samfundet/samfunnet å kjenne på en ny måte? Styret er Samfundets ansikt utad. Vi skal oppsøke og pleie kontakten med ulike politiske/idealistiske organisasjoner og opptre som Samfundets representant ved diverse tilstelninger. Vi skal lage et variert, gjennomarbeidet lørdagsmøte-tilbud. Samfundet skal være et naturlig samlingspunkt for alle studenter I Trondheim. Alle skal føle seg velkomne!! Som medlem av Styret vil du være med på å bestemme hva som skal være vårt mål dette året. Du vil få god innsikt I hvordan Samfundet fungerer og blir nødt til å tenke helhetlig. Styret 2001/2002 vil bestå at meg, nestleder, konseptansvarlig, temaansvarlig, økonomiansvarlig og PR. Alle er funksjonærer på Samfundet. Hilsen Karin Klemetsrud Sendinger: Søndag - fredag: Lørdag: Sendinger: Søndag klokka NYHETER, MUSIKK, KULTUR, DOKUMENTAR OG HUMOR Spørsmål/søknad sendes til: styret-2001@samfundet.no Glazzjazz Arkitektkonkurransen for Blue Garden er over, og moderniseringen av «danskebåten» begynner forhåpentligvis til sommeren. I høst inngikk Trondheim jazzforum og Royal Garden et samarbeid med Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst. Arkitektstudentene ble invitert til å delta i en konkurranse om oppussing av Trondheims fremste jazzscene, og prosjektet ble også inkorporert i undervisningen. Juryen fikk 15 bidrag, og vinnerutkastet ble presentert lørdag tredje mars. Andreklassingene Heidi Cathrine Østergaard, Fredrik Krogeide og Øystein Rø gikk seirende ut av konkurransen med sitt prosjekt Glazzjazz. Prispengene på kroner, overlevert av hotelldirektør Cornelius Middelthon, er naturligvis en kjærkommen bonus for de unge arkitektspirene. Men muligheten til å bidra til et prosjekt som skal virkeliggjøres har vært en større inspirasjonskilde for oss, sier vinnerne. Volum Juryformann, arkitekt Per Knutsen (som for øvrig var med på å tegne Royal Garden i sin tid) roste vinnerutkastet for at det ivaretar lokalets volum. I tillegg er det lagt stor vekt på stedets internlogistikk, det vil si plassering og GLAZZJAZZ: Snart får Trondheims hovedscene for jazz en etterlengtet ansiktsløftning. utforming av trafikkveiene. Vinnerne har valgt å avgrense deler av disse med glassvegger, noe som også vil kunne gi en interessant optisk effekt i et ellers lavt og lettere klaustrofobisk rom. Det endelige resultatet blir ikke nødvendigvis identisk med vinnerutkastet. Byggherrene står selvfølgelig fritt til å benytte seg av de elementer de måtte ønske, både fra Glazzjazz og konkurrentene. Det har vi ikke begynt å bekymre oss for ennå. Uansett var det gøy å vinne, spesielt siden de fleste andre deltakerne er mer erfarne enn vi er. Så får tiden vise i hvor stor grad det nye Blue Garden blir signert oss. Bygger i sommer Oppussingen er budsjettert til én million kroner. Hvis finansieringen går i orden snart, vil arbeidet begynne til sommeren. Modellen til Glazzjazz og de fem øvrige finalistene kan beskues på Royal Garden ennå en stund fremover. Av Kjetil Fallan og Siv S. Dolmen (Foto) Tatt av vinden Litt på siden Her om dagen var tida inne igjen. Det var ingen tvil, selv etter vasking, kjemming og flere divisjoner med hårgelé frisøren var neste stopp. Jeg dro til frisørsalongen jeg bruker å klippe meg i, og satte meg i stolen. Vask, klipp og føn og så var frisyren på plass igjen. Mens jeg satt der fant jeg ut at jeg var begunstiget halv-pris-klipp på grunn av mitt halvveis oppbrukte klippekort, og som den fattige student jeg er gledet jeg meg til å bruke de pengene på noe annet. Fornøyd med ny sveis, tok jeg kortet fram for å betale. Men prisen som dukket opp på kassaapparatet samsvarte ikke med halv-pris-prisen. Gjerrigknarken i meg brøytet seg fram: Hvordan ble dette så dyrt, da? Da jeg forsiktig konstaterte at det ble dyrere enn jeg hadde regnet med, minnet frisøren meg på at hårkuren kostet litt, den også. Og det hadde jeg glemt, jeg hadde jo takket ja til en hårkur. Jeg kalkulerte videre, men fikk det fremdeles ikke til å stemme. «og så koster det 60 kroner for hårføninga», kunne hun plutselig opplyse, halvt mumlende, i en bisetning. «Øhh 60 kroner?» spurte jeg. «Ja, det kostet 50 kroner i fjor». Fem minutter senere satt jeg på bussen på vei hjem, lettere indignert og 60 kroner fattigere enn beregnet. Jeg kunne ikke huske å ha betalt for å sitte under hårtørkemaskina før, men det kan jo alltids hende at all hårsprayen hadde bedøvet meg. Nå var det jo ikke en uoverkommelig sum, men jeg hadde uansett brukt 60 kroner på luft! Lånekassen tillater ikke slike utskeielser i lengden. Sarkasmen vokste frem, og jeg begynte å spekulere i hva som lå bak denne uanstendige prisen. Var det salongens forståelse av tiltak mot global oppvarming? Har de kjøpt ny føner på avbetaling? Er det på tide å begynne å sette av penger til hårføning? For meg kan det være det samme. Nå skal jeg spare til langt hår. Ingvill Frokost-TV av studenter for studenter