Detaljreguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Nesset Sogndalstrand. Andre gangs behandling

Transkript

1 Sokndal kommune Saksbehandler ArkivsakID: 15/424 Arkivkode: FA - L12 Brann- og beredskapsrådgiver 1 Magne Eikanger Saksnummer Utvalg Dato 026/17 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk /17 Kommunestyret Detaljreguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Nesset Sogndalstrand. Andre gangs behandling Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen fra forlengelse av grensen mellom gnr. 46, bnr. 46 og gnr. 46, bnr. 103 til Åros som vist på plankart revidert den med bestemmelser datert den Resten av reguleringsplanen som var oppe til 1. gangs behandling i LMT den , og deretter var ute på offentlig ettersyn / høring sommeren 2016, behandles etter at uavklarte forhold ved tiltak i og ved Sokna er avklart. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Fv. 35 Tørneskogveien - Åros - Revidert plankart Planbestemmelser rev Plan og profil - tegn Plan og profil - tegn Normalprofiler - tegn Planbeskrivelse Ros-analyse Uttale - offentleg ettersyn av detaljregulering for gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekninga Tørneskog - Sogndalstrand Reguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Tørneskog Sogndalstrand. Spørsmål til Fylkesmannen Utsnitt gnr 47 bnr Svar på spørsmål knyttet til regulering av gang og sykkelveg langs fv. 35 fra Tørneskog til Sogndalstrand Uttale til offentlig ettersyn av detaljregulering av gang- og sykkelveg langs fv. 35 fra Tørneskogveien til Åros Uttalelse kulturminner - Detaljreguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Tørneskog - Sogndalstrand Standardsvar - Offentlig ettersyn og høring - Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Fv35 på strekningen Tørneskog-Sogndalstrand - Sokndal kommune Reguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Tørneskog Sogndalstrand. Spørsmål til NVE Svar på konkret forespørsel angående gang- og sykkelvei langs Fv35 på strekningen Tørneskog - Sogndalstrand - Sokndal kommune Reguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Tørneskog Sogndalstrand. Splørsmål om bistand fra NVE til utredning Vedrørende spørsmål om bistand fra NVE til utredning - Reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs

2 Fv35 på strekningene Tørneskog-Sogndalstrand - Sokndal kommune FV 35 - Tørneskogveien-Sogndalstrand - Sokndal kommune - Rogaland - Gang- og sykkelveg - PBL Detaljregulering - Høring Merknader i forbindelse Reguleringsplan - Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen Tørneskog Sogndalstrand Innspill Vedr. reguleringsplan langs FV Vedr. reguleringsplan langs FV Merknader til Reguleringsplan - gang- og sykkelveg langs Fv.35 på strekning Tørneskog - Sogndalstrand Uttalelse til høring av Reguleringsplan Gang- og sykkelveg langs Fv. 35 Tørneskog - Sogndalsstrand Høring gang-sykkelveg langs fv Notat angående gang- og sykkelveg langs Fv. 35 fra Tørneskog til Åros Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk Møtebehandling: Kjell-Ivar Nesvåg fremmet følgende forslag: Hovedutvalg for Landbruk, miljø og teknikk foreslår at nordlig grense flyttes til parkeringsplass og at det utredes mulighet for at resterende gang- og sykkelsti anlegges på vestside mot nord Forslaget fra Kjell-Ivar Nesvåg fikk 2 stemmer og falt. (H, Frp) Rådmannens innstilling ble tilrådt med 5 mot 2 stemmer. (H, Frp) LMT- 026/17 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen fra forlengelse av grensen mellom gnr. 46, bnr. 46 og gnr. 46, bnr. 103 til Åros som vist på plankart revidert den med bestemmelser datert den Resten av reguleringsplanen som var oppe til 1. gangs behandling i LMT den , og deretter var ute på offentlig ettersyn / høring sommeren 2016, behandles etter at uavklarte forhold ved tiltak i og ved Sokna er avklart Kommunestyret Møtebehandling: Kjell Rek fratrådte som inhabil, Bjørn Arild Nuland tiltrådte. 21 voterende. Hovedutvalg for Landbruk, miljø og teknikks innstilling ble enstemmig vedtatt. KS- 030/17 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen fra forlengelse av grensen mellom gnr. 46, bnr. 46 og gnr. 46, bnr. 103 til Åros som vist på plankart revidert den med bestemmelser datert den Resten av reguleringsplanen som var oppe til 1. gangs behandling i LMT den , og deretter var ute på offentlig ettersyn / høring sommeren 2016, behandles etter at uavklarte forhold ved tiltak i og ved Sokna er avklart. Klageadgang: Nei (ved behandling i LMT, Ja ved behandling i Kommunestyret). Faktiske opplysninger: Tiltakshaver: Sokndal kommune Konsulent: Multiconsult AS, Kristiansand

3 Bakgrunn: Etter at planen var utlagt til offentlig ettersyn / høring sommeren 2016 har det vært arbeidet med å etterkomme kravene som fremkom i uttalelsene fra NVE og Fylkesmannen i Rogaland. Som det fremgår i gjengivelsen av uttalelsene nedenfor, er det betydelige utfordringer med den delen av gang- og sykkelvegen som blir liggende med fylling nær inntil, og ute i, elva Sokna. Det gjelder strekningen litt sør for krysset med Tothammer. I samtale har ordføreren bedt rådmannen vurdere om reguleringsplanen kan deles, slik at man først behandler den sørligste delen av planen, der det ikke er store konflikter, slik at man får vedtatt denne delen av reguleringsplanen. Samtidig kan det arbeides med å følge opp kravene fra NVE og Fylkesmannen i Rogaland i forbindelse med den konfliktfylte strekningen sør for krysset med Tothammer. Rådmannen følger opp denne henvendelsen fra ordføreren og fremmer forslag til vedtak i tråd med dette, altså kun for den sørlige delen av det reguleringsplanforslaget som var til 1. gangs behandling i LMT den Bakgrunn: Vegstrekningen (Fv. 35) fra Tørneskogveien til krysset med Kjellandsveien på Åros er ca. 1,7 km lang. Fv. 35 er en to-felts veg uten fortau eller gang- og sykkelveg på det aller meste av strekningen. Det har lenge vært ønske om å få til tryggere forhold for de myke trafikantene på denne strekningen. Den strekningen som nå legges fram til 2. gangs behandling er om lag 700 m lang. Hovedmål med planen er å legge til rette for gang- og sykkelveg på hele strekningen. I reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for Strandaneset fremkommer det som rekkefølgekrav at fundament for gang-/sykkelsti langs Fv. 35 skal være etablert før brukstillatelse til parkeringsplassen blir gitt. Tidligere vedtak i saken: I henhold til vedtak den i det faste utvalg for plansaker skal gang- og sykkelvegen reguleres på østsiden (elvesiden) av Fv. 35 på hele strekningen. Vedtaket ble imidlertid ikke ført fram til vedtatt reguleringsplan. Den vedtok Hovedutvalg for landbruk miljø og teknikk i sak 037/16 å legge forslaget til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn / høring. Forhold til andre planer: I gjeldende reguleringsplan for Fv. 35 er aktuelle arealer regulert til gang- og sykkelveg, park og område for idrett. I gjeldende plan for Strandaneset er aktuelle arealer regulert til gang- og sykkelveg. I gjeldene reguleringsplan for Åros er aktuelt areal regulert til friområde. Kunngjøring og varsling: Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Dalane Tidende den Det ble samtidig lagt ut informasjon om oppstart av planarbeidet på kommunens hjemmeside. Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter ble varslet per brev datert den Frist for å komme med uttalelser var den I oppstartvarslet ble det kunngjort at planområdet ville komme inntil 20 m fra østsiden av Fv. 35. Plan- og bygningsloven: Behandling av reguleringsplaner Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse og eventuelt innsigelse skal være minst seks uker. Reguleringsplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal inneholde en konsekvensutredning, jf. 4-2 andre ledd. Konsekvensutredninger kan utelates for nærmere

4 bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. For private reguleringsforslag gjelder i tillegg Sokndal kommune har vurdert tiltaket etter forskrift om konsekvensutredning, og har med bakgrunn i tiltakets begrensede omfang konkludert med at planen ikke faller inn under forskriftens 2, 3 eller 4. Denne konklusjonen gjelder den delen av reguleringsplanen som nå legges fram for 2. gangs behandling. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Multiconsult AS har utarbeidet en ROS-analyse for reguleringsplanen i samsvar med krav i plan- og bygningsloven 4-3. Konklusjonen i ROS-analysen er at det er identifisert 1 uønsket hendelse med høy risiko og 7 uønskede hendelser med middels risiko. Den uønskede hendelsen med høy risiko er «Sårbar fauna / fisk». Risikoen her vil foreligge i anleggsfasen og vedkommer elva som lakse- og sjøørretførende elv. Dette forholdet ligger utenfor den reguleringsplanen som nå legges fram for 2. gangs behandling. Høring / offentlig ettersyn: I tiden fra til den lå reguleringsplanen med tilhørende dokumenter ute til offentlig ettersyn / høring. Offentlige etater og parter ble varslet ved brev datert den Annonse sto i Dalane Tidende den Innkomne merknader i høringsperioden: Det kom inn 12 skriftlige uttalelser i høringsperioden. Nedenfor følger en gjennomgang av de enkelte uttalelsene og saksbehandlers kommentar til hver merknad. Fylkesmannen i Rogaland datert : Fylkesmannen skriver at det i kommuneplanens arealdel er vist framtidig gang- og sykkelveg i det aktuelle området. Etablering av gang- og sykkelveg er i tråd med viktige nasjonale, regionale og lokale mål. Det er viktige naturinteresser i det aktuelle området, og det er viktig å ta hensyn til dette i den videre planleggingen, bl.a. ved å benytte føre-var-prinsippet til å sette i verk avbøtende tiltak. Gang- og sykkelvegen er planlagt nær elva Sokna, og NVE må derfor vurdere om de aktuelle tiltakene som er knyttet til prosjektet er konsesjonspliktige etter vannressursloven 8. Dersom tiltaket ikke krever slik konsesjon, skal Fylkesmannen etter søknad behandle tiltakene etter «Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag» ettersom den aktuelle elvestrekningen fører anadrom laksefisk. Dette kommer i tillegg til den ordinære reguleringsplanprosessen. Fylkesmannen viser så til hva som må være innholdet i en slik søknad. Fylkesmannen viser også til vannressursloven 11 der det står at «langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.» Kantsonen bør derfor i størst mulig grad beholdes fri for inngrep. Eventuell fjerning av kantvegetasjon må avklares med Fylkesmannen og krever dispensasjon fra kravet i vannressursloven 11 første ledd. Når det gjelder reguleringsbestemmelsene skriver Fylkesmannen at av hensyn til miljøet i og rundt vassdraget må reguleringsbestemmelsene ha krav om avbøtende tiltak som gjelder både under anleggsfasen og etter at området er ferdigstilt. Det vil være særlig aktuelt med avbøtende tiltak knyttet til støy og støv i anleggsperioden (som kan være forstyrrende for

5 hekking). I tillegg er det viktig å hindre avrenning til elva bl.a. ved å sørge for lagring av masser under anleggsarbeidet skjer i tilstrekkelig avstand fra elveløpet. Alt arbeid som påvirker Sokna direkte bør gjennomføres i perioden juni august av hensyn til fisken i elva for å unngå konflikt knyttet til oppvandring, gyteperiode og smoltvandring. Fylkesmannen anbefaler at fylling mot vassdraget ikke blir steinplastret slik det er vist på tegning 04, men at fyllingen blir en mer naturlik utforming med minimum hellingsgrad på 1:3 (fortrinnsvis 1:4). Ingen av merknadene fra Fylkesmannen omhandler forhold på den strekningen av reguleringsplan-forslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Videre kontakt med Fylkesmannen: Som oppfølging av innspillet fra Rune Søyland og Cecilie Stene den (se lenger ute i saksforelegget) i forbindelse med at planforslaget var utlagt til offentlig ettersyn, der det fremkommer opplysninger om at det er regionalt sjeldne planter på området på deres eiendom der gang- og sykkelvegen er planlagt, skrev kommunen til Fylkesmannen den I brevet spurte vi Fylkesmannen om disse plantene er så sjeldne at det er behov for å iverksette tiltak for å unngå å fjerne dem. Den svarte Fylkesmannen i brev at de ikke er kjent med den skjøtselen som Søyland og Stene beskriver, men enger med slike arter synes å være karakteristisk for Sokndal. Det er få eksempler på denne type sørlig slåtteeng der de aktuelle artene inngår i organisert skjøtsel. Fylkesmannen mener derfor at gang- og sykkelvegen i størst mulig grad bør tilpasses de aktuelle plantene. Dette gjelder forhold på den strekningen av reguleringsplanen som ikke legges fram til 2. gangs behandling i denne omgang. Statens vegvesen datert : Siktlinjene i avkjørslene mot gang- og sykkelvegen skal være i henhold til kravene i Håndbok N100. Siktlinjene for lokalvegnettet i by er 3 x 25 m i flatt terreng. Ved fall øker stoppsikten i henhold til figur E.29 i håndboken. Dette må endres i plankartet. Behovet for å regulere inn passasjer mellom gang- og sykkelvegen og Tothammer, og mellom gang- og sykkelvegen og Strandaveien 33, 37 og 51 bør vurderes. Symbolene for avkjørsel kan tas ut av plankartet fordi avkjørslene er regulert med vegformål. Multiconsult har gjort de endringene på plankartet som Vegvesenet krever og som ligger i det området som nå legges fram til 2. gangs behandling. Når det gjelder behovet for å regulere inn passasjer på de angitte stedene, er det rådmannens oppfatning at den passasjen som ligger tvers ovenfor Strandaveien 33 også bør benyttes av Strandaveien 37. Når det gjelder Strandaveien 51, så er det tegnet på en passasje om lag 50 m sørøst for der den private vegen kommer ned på Fv. 35. Dette bør etter rådmannens vurdering være tilstrekkelig. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen, datert : Ved varsel om oppstart var det et dårlig kartgrunnlag. Det ble derfor gitt en foreløpig uttalelse og etterlyst bedre kartmateriale og konkret planavgrensning før endelig vurdering av potensiell konflikt når det gjelder både automatisk fredede og nyere tids kulturminner. Det ble ettersendt et bedre kartgrunnlag og tiltaket ble vurdert til ikke å komme i konflikt ut fra tilsendt materiale. Nå ved høring foreligger ferdig plankart og planbeskrivelse. Det viser seg da at tiltaket medfører innløsning av en bolig. Ut fra plankartet antas dette å være Strandaveien 4 (gnr. 77, bnr. 17). Den aktuelle boligen er SEFRAK-registrert i verneklasse C (lokal verdi). Boligen er markert som en del endret, noe som har redusert bygningens verneverdi. Fylkesrådmannen vil derfor ikke motsette seg riving av det aktuelle objektet, men vil oppfordre kommunen til å korrigere opplysningene om nyere tids kulturminner i planbeskrivelsen, slik at opplysningene blir korrekte og det i den videre prosessen kommer fram at tiltaket berører nyere tids kulturminner.

6 Merknaden fra Rogaland fylkeskommune gjelder en eiendom som ligger utenfor det området som nå legges fram til 2. gangs behandling. NVE datert den : NVE skriver at de ikke vil prioritere å behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig fram av oversendelsesbrevet eller annen direkte kontakt at det er en konkret problemstilling som man ønsker hjelp fra NVE med. De kan ikke se at det er bedt om deres hjelp i denne saken, så de vil ikke behandle saken nå. De viser til en sjekkliste for mer informasjon og veiledning. Videre kontakt med NVE: Med utgangspunkt i brevet fra Fylkesmannen den skrev kommunen til NVE den I dette brevet tar vi opp innspillet fra Fylkesmannen. Vi ber NVE vurdere om de aktuelle tiltakene som er knyttet til dette prosjektet er konsesjonspliktig etter vannressursloven. Vi påpeker at slik vi oppfatter det, har Fylkesmannen to motstridende ønsker. Fylkesmannen ønsker minst mulig inngrep i kantsonen samtidig som han ønsker en slakere skråning fra gang- og sykkelvegen mot elva. Etter vår vurdering vil en så slak skråning som Fylkesmannen anbefaler medføre en fylling ut i elva som vil virke som en innsnevring og dermed kan føre til at man i flomsituasjoner får ytterligere høyde på vannspeilet oppstrøms en slik fylling. Vi spør NVE om de vil anbefale steinsetting, eller om NVE vil anbefale at man prosjekterer med en slakere skråning, uten steinsetting slik Fylkesmannen anbefaler. Vi spør også NVE hvilke materialer de vil anbefale at man benytter dersom det ikke brukes steinsetting. Den svarte NVE på kommunens henvendelse. Som svar på spørsmålet om tiltaket (gang- og sykkelvegen) er konsesjonspliktig etter vannressursloven (vrl.), skriver de at NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt eller vrl. 8. Når reguleringsplanen omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vrl. 8, jfr. 18 og 20. For at NVE skal kunne gjøre en slik vurdering må det lages en utredning som avklarer hvilke interesser som blir berørt av tiltaket slik at det klargjør om det er grunnlag for samordning etter vannressursloven 20. På strekningen fra Årstad Naturreservat til planlagt bru over elva vil gang- og sykkelvegen ligge nær elva. Den vil medføre utfylling av elveløpet. Det må avklares hvordan dette påvirker flomsituasjonen. Utredningen bør omfatte skrånings-alternativer, tørrmur, plastring med jord 1:1,5 og en skråning på 1:3 og hvordan de ulike alternativene vil påvirke flomsituasjonen. Ved en skråning på 1:1,5 er det mulig å legge jord oppå og mellom plastring / steinfylling og å etablere ny kantvegetasjon. NVE ber om at det legges til rette for naturlig revegetering som harmonerer med vegetasjonen langs elva. På den søndre delen vil vegetasjonen fjernes i sin helhet. For rask revegetering bør noe av eksisterende vegetasjon bli flyttet og tilbakeført når anlegget er ferdigstilt der det er mulig. Kommunen har søkt NVE om midler til flomsikring med tunnel. Det er ikke avklart om og når dette tiltaket blir gjennomført. Inntaket til tunnelen er nedstrøms området der gang- og sykkelvegen berører vannstrengen. Utredningen må også utrede om gang- og sykkelvegen har betydning for kapasiteten i forhold til framtidig flomsikring av vassdraget. Ved en planlagt flomsikring med tunnel vil vannhastigheten øke, noe som medfører økt erosjon. Det må derfor utredes hvordan en økt erosjon vil påvirke gang- og sykkelvegen. Generelt innebærer denne typen sikringstiltak plastring eller steinsetting i hele skråningen. NVE er enig med kommunen i at en slak skråning vil fylle mer ut i elveløpet enn det en mur vil gjøre, og innsnevre elveløpet ytterligere, noe som kan forverre flomsituasjonen. Dette vil en utredning gi svaret på. Ved en skråning på 1:1,5 legger NVE alltid jord oppå og mellom plastring / steinfylling og etablerer en ny kantvegetasjon. Eventuelt blir noe av eksisterende vegetasjon flyttet og tilbakeført når anlegget er ferdigstilt.

7 Den skrev kommunen til NVE og spurte om NVE kan utføre den utredningen som er beskrevet i deres svar den , og hvor mye dette eventuelt ville koste og når de eventuelt kunne gjøre en slik utredning. Den svarte NVE at de ikke har kapasitet til å gjøre slike utredninger. Det er private konsulentselskaper som gjør slike utredninger. Ingen av merknadene fra NVE omhandler forhold på den strekningen av reguleringsplanforslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Riksantikvaren datert den : Det er fylkeskommunen som representerer kulturminneforvaltningen i saker etter plan- og bygningsloven. Uttalelsen tas til etterretning. Siv Helen og Kjell Gunnar Stormo datert den : I utgangspunktet er de svært positive til at det blir anlagt gang- og sykkelveg på denne strekningen, men de synes det ville vært mer hensiktsmessig å planlegge denne på vestsiden av Fv. 35. På denne siden av vegen er majoriteten av bebyggelsen. Ved å bygge gang- og sykkelvegen på elvesiden av Fv. 35 må alle brukerne av gang- og sykkelvegen på strekningen fra Tørneskog til Sogndalstrand krysse Fv. 35. De nevner så at kommunen vel har begynt å planlegge et nytt boligfelt (Tothammer Neset), noe som vil resultere i at flere vil måtte krysse Fv. 35 for å bruke gang- og sykkelvegen. Deres eiendom, gnr. 54, bnr. 13, blir sterkt berørt av en gang- og sykkelveg på østsiden av Fv. 35. De forventer at kommunen legger til rette for atkomst til eksisterende landbruksavkjørsel. Den ble det søkt til Statens vegvesen om avkjørselstillatelse / utvidet bruk av eksisterende landbruksavkjørsel. De skriver videre at den planlagte gang- og sykkelvegen vil medføre at framtidig boligtomt på gnr. 54, bnr. 13, på elvesiden av Fv. 35 vil måtte bli vesentlig endret. Etter deres mening vil det være naturlig at kommunen kompenserer endringer ved at det vederlagsfritt blir lagt fram offentlig vann og avløp for en eventuell framtidig boligtomt. Saksbehandlers kommentar. Instruksen fra Formannskapet i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeidet i 2015, var at gang- og sykkelvegen skulle legges på østsiden av Fv. 35 på hele strekningen. Eksisterende landbruksavkjørsel er nå tegnet inn på reguleringskartet og med påskrift «Landbruksavkjørsel». Kompensasjoner i forbindelse med grunnavståelse må avklares i forbindelse med prosessen med grunnerverv. May Synnøve og Jarle Midtbø datert den : De viser til tidligere epost. De kan ikke godta at Midtbø eiendom sin eiendom blir brukt til gang- og sykkelveg. Merknadene fra Midtbø omhandler ikke forhold på den strekningen av reguleringsplanforslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Kjell Rek datert den : Han gjør oppmerksom på at det i dag er atkomst til hans eiendommer gnr. 46, bnr. 33 og gnr. 54, bnr. 6 og 14, og han forutsetter at disse opprettholdes. Traktoratkomsten er til gnr. 46, bnr. 33. Han ønsker mulighet for å kunne lede dyr til og fra eiendommene gnr. 54, bnr. 6 og 14.

8 Traktoratkomsten til gnr. 46, bnr. 33 bør skje via parkeringsplassen på gnr. 54, bnr. 50. I dag er det en (tydelig ubrukt) avkjørsel mot Reks eiendom om lag 50 m sør for avkjørselen til parkerings-plassen. Denne avkjørselen foreslås ikke lagt inn i reguleringsplanen. Muligheten for å lede dyr til og fra gnr. 54, bnr. 6 og 14 vil ikke bli berørt av gang- og sykkelvegen ut over at det må påregnes å lede dyra en kort strekning på gang- og sykkelvegen. Roger Årrestad mottatt den : For ham ser det ut for at den planlagte gang- og sykkelstien kommer inn i stua hans, noe han ikke kan godta. Han ber kommunen om å forklare ham skikkelig hvordan kommunen har tenkt å gjøre dette. Merknaden fra Årrestad omhandler ikke forhold på den strekningen av reguleringsplanforslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Anders Stene datert den : Stene er eier av Strandavegen 28. Han påpeker at det er svært få beboere på denne siden av vegen. Av den grunn må de fleste beboerne langs Fv. 35 krysse Strandaveien for å benytte den planlagte gang- og sykkelvegen. Dette er etter Stenes oppfatning svært lite ønskelig med hensyn til trafikksikkerhet. Han viser til punkt. 4.9 i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Ifølge planbeskrivelsen vil gang- og sykkelvegen med rabatt bli 5,5 meter pluss skråninger. På hans eiendom vil det bli opp til 2 m høy skråning på hans 60 m langs vegen. Dette er en betydelig del av eiendommen, og hele den delen av eiendommen som er ute- og bruksareal på solsiden. Ifølge kartgrunnlaget kommer det berørte området helt inn til husveggen hans. Dette er etter Stenes oppfatning ikke en akseptabel løsning når det ikke er bebodd areal på den andre siden av vegen. Om lag 1/5-del av eiendommen hans vil bli gang- og sykkelveg. Stene foreslår at Fv. 35 flyttes så mye vestover at man kan anlegge gang- og sykkelveg på elvesiden av Fv. 35 uten at det berører hans eiendom. Ved å flytte Fv. 35 på den måten, vil man redusere «fartsstrekket» på Strandaveien, noe som vil bedre trafikksikkerheten. De to bolighusene på elvesiden av Fv. 35 her, vil ikke bli berørt av utbyggingen. Ifølge Stene vil denne løsningen ikke medføre innløsning av areal for boligtomter, kun ubebygd areal på vestsiden av Fv. 35. Man vil dessuten unngå kostbare møter og tidkrevende forhandlinger med grunneierne som motsetter seg den planlagte utbyggingen, ifølge Stene. Stene ønsker å bli kontaktet om et møte snarest. Merknaden fra Anders Stene omhandler ikke forhold på den strekningen av reguleringsplanforslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Rune Søyland og Cecilie Stene datert den : De ber om at det gjennomføres støyreduserende tiltak dersom tiltaket medfører så store inngrep i høyden på deres vestside at støypåvirkningen fra vegen endres. De har valgt en kostbar utnyttelse av eiendommen, der et vesentlig poeng var å senke huset og skjerme dette fra Fv. 35. Fjellryggen mot Fv. 35 er viktig for støyskjerming, innsynsskjerming og reduksjon av luftforurensning fra vegen. På dette arealet vokser det også regionalt sjeldne planter som blåmunke, blodtopp og dunhavre. Feltet skjøttes sammen med arealer på deres eiendom med årlig slått. Ifølge brevskriverne er dette også et poeng når det gjelder å bevare mest mulig av arealet. De er usikre på hva arealformålet «Annen veggrunn grønnareal» innebærer. Dersom dette er en sone der det ikke skal gjennomføres inngrep, antar de at høyden på støyskjermen i hovedsak ivaretas ved gjennomføring av tiltaket. Dersom støyforholdene påvirkes, håper de på en konstruktiv dialog om kompenserende tiltak i forbindelse med byggeplanleggingen. Merknaden fra Søyland og Stene omhandler ikke forhold på den strekningen av

9 reguleringsplan-forslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Se også merknader under Fylkesmannen lenger framme i saksforelegget. Ole Haneberg datert den Etter Haneberg sin vurdering er det flere forhold som tilsier at gang- og sykkelvegen må legges på vestsiden av Fv Deler av den planlagte vegen blir liggende ute i elva. Dette er etter hans syn helt uakseptabelt for elveeierne på den aktuelle strekningen. Det vil få konsekvenser for utøvelsen av fiske etter at gang- og sykkelvegen er bygget, og for fisken og fisket i anleggsperioden. Det vil også bli konsekvenser for alle ovenforliggende grunneiere til elva. Veglys vil endre lysforholdene i elva, noe som kan ha innvirkning på fiskens vandring. Disse forholdene må fagmyndighetene uttale seg om, noe Haneberg forventer at de gjør. 2. Det må forventes at elva også i framtiden vil få store flommer, uansett hvilke tiltak som blir iverksatt med tunnel eller annet. I så tilfelle må gang- og sykkelvegen måtte heves 1,5 2 meter over nåværende laveste punkt nordvest for krysset ved Pitlingen. Både heving av gangvegen og eventuell heving av Fv. 35 på dette partiet vil avskjære områder for evakuering av elvevannet ved flom. Dersom det skal bli en flomsikker atkomst til Øyno via ny bru, er det av den grunn helt nødvendig at Fv. 35 blir mindre flomutsatt enn det den er i dag fram til den nye brua. Det bør trolig etableres en kulvert under gang- og sykkelvegen og Fv. 35 for å opprettholde evakueringsområdet. Dette vil være en problemstilling også om gang- og sykkelvegen legges på vestsiden av Fv. 35. Etter Haneberg sin vurdering vil det ved flom være tryggere for brukerne å ha gang- og sykkelvegen vest for Fv. 35 enn på elvekanten. 3. Det er allerede et vegsystem på strekningen vest for Fv. 35 som ved relativt enkle tilpasninger kan brukes som gang- og sykkelveg. Noen nye strekninger må bygges. Selv om man vil komme i konflikt med et par boligeiendommer, kan dette løses ved å bygge et åpent overbygg med hage på «taket». Et alternativ er å benytte eksisterende veg vest for disse boligene. Haneberg tviler på at det blir nødvendig å innløse boliger dersom gangvegen legges på vestsiden av Fv. 35. Det vil være negativt med blandet trafikk, men det fungerer andre steder, bl.a. i Tørneskog og Langdal. 4. På resten av strekningen sørover er det stort sett god plass til å bygge gang- og sykkelvegen, og uansett hvilken side av Fv. 35 den legges, vil man måtte etablere flere gangfelt på den aktuelle strekningen. Haneberg advarer mot krappe opphøyde gangfelt. Instruksen fra Formannskapet i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeidet i 2015, var at gang- og sykkelvegen skulle legges på østsiden av Fv. 35 på hele strekningen. Det er ikke sannsynlig at det vil bli anlagt gangfelt på strekningen sør for Tørneskogveien ettersom gangfelt på strekninger utenom tettbygd strøk erfaringsmessig vil øke ulykkesrisikoen. Det vil bli lagt til rette med gangparti over rabatten mellom kjørebanen i Fv. 35 og gang- og sykkelvegen på de stedene der dette er angitt på reguleringsplankartet. De øvrige merknadene fra Haneberg omhandler ikke forhold på den strekningen av regulerings-planforslaget som nå legges fram til 2. gangs behandling. Alternative løsninger: Alternativ 1: Dersom hele det reguleringsplanforslaget som var oppe til 1. gangs behandling skal tas opp til 2. gangs behandling, er det en god del avklaringer som må gjøres i forbindelse med den strekningen av gang- og sykkelvegen som ligger slik til at deler av fyllingen kommer ut i elva, før rådmannen kan legge fram planen til 2. gangs behandling. Dersom LMT / Kommunestyret ønsker en slik løsning, anbefales det at det vedtas at: «Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen fra

10 Tørneskogveien til Åros som vist på plankart revidert den med bestemmelser datert den sendes tilbake til administrasjonen for videre avklaringer slik at hele planforslaget kan fremmes til 2. gangs behandling samtidig.» Alternativ 2: Et annet alternativ er at LMT / Kommunestyret vedtar at reguleringsplanforslaget skal legge opp til at den nordlige delen av gang- og sykkelvegen skal reguleres inn på vestsiden av Fv. 35, for derved å unngå ulempene med fylling ut i Sokna. I så tilfelle må det varsles oppstart av reguleringsarbeid på ny for den aktuelle strekningen og det må utarbeides en ny reguleringsplan på den aktuelle strekningen. Dersom LMT / Kommunestyret ønsker en slik løsning, anbefales det at det vedtas at: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv. 35 på strekningen fra forlengelse av grensen mellom gnr. 46, bnr. 46 og gnr. 46, bnr. 103 til Åros som vist på plankart revidert den med bestemmelser datert den For resten av reguleringsplanen som var oppe til 1. gangs behandling i LMT den og deretter var ute på offentlig ettersyn / høring sommeren 2016 varsles det oppstart av reguleringsarbeid på ny, der det legges til grunn at gang- og sykkelvegen på denne strekningen skal reguleres på vestsiden av Fv. 35.» Saksbehandlers vurderinger og konsekvenser: Saksbehandlers kommentarer til de enkelte innspill fremkommer ovenfor. Når gang- og sykkelvegen skal bygges, vil man være avhengig av bevilgninger fra statlige og regionale myndigheter. Det er påregnelig at prosessen med grunnerverv vil bli omfattende. Konsekvenser for folkehelsen: Økt transport som fotgjenger og syklist på bekostning av bilkjøring vil være positivt for folkehelsen. Konsekvenser for kommunal beredskap (innspill gitt fra kommunal beredskapskontakt) I forhold til kommunal beredskap vil det være et stort pluss å få regulert inn og etablert gangog sykkelsti for å forebygge fare for skade på gående og syklende langs fylkesveien. Ved større arrangementer, og mange besøkende til Sogndalstrand spesielt i sommerhalvåret, har veiskulder på fylkesvei blitt benyttet til parkering frem til ny parkeringsplass ble etablert. Som det fremkommer av saksbehandlers fremstilling ovenfor kan imidlertid ikke parkeringsplassen åpne for bruk uten særskilt godkjenning hver gang før gang- og sykkelsti er etablert og godkjent. Det er et stort pluss å få regulert inn og etablert gang- og sykkelsti slik at parkeringsplassen med godkjent avkjørsel kan bli godkjent og tatt i bruk og parkering langs fylkesveien kan opphøre. For etablering av alternativ evakueringsvei til/fra etablert boligområde på Øyno, er det viktig at planprosessen ellers også videreføres slik at det kan etableres tilkomst- og evakueringsvei for både beboere og nødetatene som er uavhengig av flom i elva Sokna. Rådmannens merknader: Utleggingen til offentlig ettersyn / høring sommeren 2016 viste at å regulere gang- og sykkelvegen på østsiden (elvesiden) av Fv. 35 på den midterste delen av strekningen (området sør for krysset med Tothammer) har stor betydning for framdriften av planarbeidet ettersom det er en del forhold i tilknytning til fylling ut i Sokna som må avklares før

11 reguleringsplanen på denne strekningen kan vedtas. Disse utfordringene har ikke vært så klart framme tidligere i planprosessen. Rådmannen finner det derfor rett å be LMT og Kommunestyret om å vedta den sørlige delen av gang- og sykkelvegen i denne omgang og å vurdere om det ville være mer hensiktsmessig - ut fra ny kunnskap om utfordringene ved å legge fylling delvis ut i Sokna - å varsle oppstart av reguleringsarbeid der gang- og sykkelvegen legges på vestsiden av Fv. 35 på den midterste og nordligste delen av strekningen.