Høringsuttalelse til NOU 2017:12 Svikt og svik
|
|
- Kari Marthinsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Barne- og likestillingsdepartementet - BLD Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 17/ Arkivkode: 0 Saksbehandler: Hanne Ingerslev, Deres referanse: Dato: Høringsuttalelse til NOU 2017:12 Svikt og svik KS viser til høringsbrev av 8. august i år og høringsnotatet NOU 2017:12 Svikt og svik - Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. KS støtter i hovedsak barnevoldsutvalgets anbefalinger. Vi ser forslagene om kompetanseheving i samtaler med barn og om barns medvirkning, sammen med videreutvikling av regelverk som fremmer samhandling mellom tjenestene som de viktigste anbefalingene. Som ledd i dette må reglene for taushetsplikt og opplysningsplikt klargjøres tydeligere for å sikre at barns beste blir ivaretatt på en best mulig måte. Kommunesektoren vil gjøre sitt for å bekjempe den alvorlige svikten mot barn som beskrives i Barnevoldsutvalgets rapport. Selv om hjelpeapparatets svikt og svik ikke gjelder overfor alle barn, er svikten i de sakene som utvalget har gjennomgått, så alvorlig at dette bør få konsekvenser for hvordan kommunene bidrar til å bekjempe vold mot barn. Alle tjenester som arbeider med barn og unge har her et ansvar. Sammen med statlige myndigheter og tjenester bør kommunesektoren styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep, og samtidig sikre at barn som opplever vold og overgrep blir sett av hjelpeapparatet og får riktig hjelp til rett tid. Vold og overgrep mot barn har alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser og er en av de viktigste årsakene til utenforskap. KS vil bidra til at kommunale beslutningstakere har en god forståelse av hva vold og overgrep mot barn dreier seg om og hvordan det kan bekjempes best mulig lokalt. Et av de viktigste virkemidlene for å oppdage at barn utsettes for vold og omsorgssvikt er å samtale med barnet på en måte som gjør at barnet blir trygg nok til å fortelle hva det utsettes for. Til det trengs det kompetanse og nok tid. I det følgende kommenterer vi noen av Barnevoldsutvalget anbefalinger. Sikre at rammeplaner for relevante utdanninger inkluderer kunnskapsmål om vold mot barn, samarbeid, regelverk, taushetsplikt, opplysningsplikt, avvergeplikt og sikkerhetsarbeid KS støtter utvalgets forslag om at alle yrkesutøvere som kommer i kontakt med barn bør ha basiskunnskap i grunnutdanningen med klare mål for kunnskap og ferdigheter, slik at de blir bedre i stand til å identifisere utsatte barn og iverksette tiltak. Dette bør inngå i den pågående utviklingen av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Når det gjelder sosionom- og barnevernspedagogutdanningene bør det også sees hen til Barne- ungdoms- og familiedirektoratets KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO
2 (Bufdirs) kartlegging av kompetansebehov i den kommunale barneverntjenesten, der kunnskap om vold inngår. KS støtter særlig opp om kunnskapsmål for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Utrede innføring av en autorisasjonsordning for ansatte i barneverntjenesten KS deler utvalgets målsetting om at det bør settes inn tiltak som legger til rette for økt tillit til og bedre kvalitet i barneverntjenesten. En autorisasjonsordning for ansatte i barneverntjenesten kan bidra til å øke barnevernansattes kompetanse og øke tilliten til tjenesten. Men gjennom de omfattende kompetansehevingstiltakene i kompetansestrategien for det kommunale barnevernet , vil man langt på vei kunne oppnå det samme. KS er derfor usikker på om det er nødvendig med en autorisasjonsordning for ansatte i barneverntjenesten. Vi støtter likevel forslaget om utredning av en slik ordning. Vi ber imidlertid om at utredningen også drøfter alternativer når det gjelder etablering og vedlikehold av kompetanse, tilrettelegging for økt tillit til barnevernet i befolkningen, og også vurderer eventuelle utilsiktede uheldige konsekvenser av å innføre en autorisasjonsordning. Den politiske og administrative kommuneledelsens tilrettelegging for kompetanse og kvalitet i det kommunale barnevernet er sentralt. Flere prosesser er på gang for øke den politiske og administrative ledelsens oppmerksomhet om hvilke virkemidler de har for å utøve sitt ansvar for dette. En forutsetning for å ivareta dette ansvaret, vil være å etterspørre utfordringer tjenesten står overfor, i hvilken grad barnet medvirkning blir ivaretatt, og eventuelt behov for kompetanseheving. KS t i høst det lokalpolitiske handlingsrommet for å bekjempe vold mot barn. I Finnmarkskommunene og i kommunene i Hedmark og Oppland settes det felles politiske, administrative og faglige ansvar for barneverntjenestene på dagsorden både i den enkelte kommune og mellom kommuner. For å bekjempe vold mot barn trengs det et løft fra alle tjenester som arbeider med barn og unge, ikke bare i barneverntjenesten. Samordning og felles kompetanseheving i tjenestene kan styrke kommunens felles tilnærming til utsatte barn og unge. Styrke og målrette videre- og etterutdanningstilbudet om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. KS er enig i utvalgets vurderinger når det gjelder behov for målretting og systematisering av videre- og etterutdanningstilbudet om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Dette bør ses i sammenheng med regjeringens kompetansestrategi for barneverntjenestene og ny rammeplan for utdanninger som blant annet barnehagelærerutdanningen, lærerutdanningen, sosionom- og barnevernspedagogutdanningen. Videre ser vi det som viktig at det etableres felles videreutdanninger for ansatte i ulike kommunale tjenester som arbeider med barn og unge. Vi vil her vise til Drammen kommune som har laget en flerfaglig videreutdanning i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Vi støtter utvalgets syn på betydningen av leders oppmerksomhet på kompetanse- og kunnskapsutvikling i tjenesten. Kommunene bør jobbe med lokale kompetanseutviklingsplaner som bygger på oppdatert og ny kunnskap som tar høyde for kommunenes behov for kompetanse i dag og i tiden fremover. Vi støtter også forslaget om en samlet synliggjøring av videre- og etterutdanningstilbudet. Stimulere til forskning på barnesakkyndige vurderinger og deres rolle i barnevernets arbeid KS ser det som svært nyttig med slik forskning, særlig mht om og i hvilken grad barnesakkyndige vurderinger tilfører kunnskap utover de barnevernfaglige vurderinger som gjøres. Side 2 av 7
3 Samle forskning og kunnskap og kompetanse om vold mot barn i et eget område i regionale miljøer KS vil påpeke at noe av det viktigste fremover, er forskning på hva som skal til for at den allerede foreliggende kunnskapen på området tas mer i bruk. Det synes noe uklart om hvorvidt utvalget foreslår helt nye regionale forsknings- og kompetansesentre, eller om det blir foreslått å skille ut vold mot barn som egne enheter i eksisterende miljøer. Vi synes at er det lite hensiktsmessig å etablere nye regionale enheter. KS mener det er tilstrekkelig med et nasjonalt forskningsmiljø på vold og traumatisk stress sammen med eksisterende regionale sentre som RKVTS og RKBU. Det viktigste er hvordan kunnskapen som produseres kommer de kommunale tjenestene (og dermed barna) til gode gjennom kunnskaps- og utviklingsstøtte. Kommunenes strategiske forskningsorgan, som nylig er opprettet, skal foreslå en fremtidig struktur som skal bidra til å styrke forskning, innovasjon og utdanning innen kommunenes helse- og omsorgstjenester. Dette arbeidet bør få betydning også for forskning og utvikling på barnevernfeltet. Klargjøre hvilke virkemidler og ansvar BLD har i sin rolle som samordnende/koordinerende departement for regjeringen på feltet vold/seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. KS ser i likhet med utvalget en samordning på departements- og direktoratsnivå som nødvendig for kommunenes arbeid. Når det gjelder utvikling av indikatorer, må dette, slik utvalget er inne på, støtte opp under tverrfaglig samarbeid. Forøvrig må utvikling av indikatorer gjøres på en måte som gir en merverdi for samordning av tiltakene rundt barna, og i minst mulig grad føre til at ressurser som kan brukes til direkte arbeid med barna, brukes til rapportering. Samarbeid og samordning/ kartlegge bruken og nytten av kommunale handlingsplaner mot vold og overgrep, og gjøre disse mer kjent i kommunene KS ser, i likhet med utvalget, det som nødvendig med faste arenaer for utveksling av informasjon og deling av kunnskap og kompetanse, og ser også behovet for samordning av arbeidet mot vold mot barn. Vi vil også påpeke at kommunens mulighet til å pålegge private aktører å delta i lokalt samarbeid må styrkes. Barnevernlovutvalget foreslo i NOU 2016:16 at kommunene skulle få en plikt til samordning av tjenester rettet mot alle barn og familier, samt innføre en plikt for kommunen til å ha en plan for kommunens forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge. 1 Dette forslaget er så vidt KS kan se, foreløpig ikke fulgt opp i Prop 169 L Endringer i barnevernloven mv. (Bedre rettssikkerhet for barn og foreldre). 2 En slik kommunal samordning av tjenester rettet mot alle barn ser KS som tilstrekkelig også når det gjelder samordning av kommunens arbeid med vold og overgrep mot barn. Kommunens samordningsplikt må også kunne inkludere private aktører. Utvikle kompensasjonsordninger som sikrer deltakelse for fastleger i samarbeidsmøter av allmenn karakter Fastlegeordningen er under press, ettersom stadig flere oppgaver legges på fastlegene. Dette fører til at mange kommuner har store utfordringer med å rekruttere og beholde fastleger. KS mener derfor at 1 Barnevernlovutvalget (NOU 2016:16) har foreslått at kommunestyret hver valgperiode skal behandle en plan for hvordan kommunen skal arbeide med barnevern. Her kan også inngå hva herværende utvalg ønsker av samhandling på kommunalt nivå. 2 BLDs oppfølging av anbefalingene fra barnevernlovutvalget er delt opp i to spor, hvorav Prop. 169 L er det første. Side 3 av 7
4 kommunen bør ha et bevisst forhold til når det er behov for å innkalle en fastlege til samarbeidsmøter som ikke omhandler denne fastlegens egne pasienter. Et alternativ til å innkalle en enkelt fastlege til samarbeidsmøte, kan være å invitere seg inn til møter i legenes samarbeidsutvalg eller allmennlegeutvalg dersom det er behov for mer generelle drøftinger med kommunens fastleger om oppfølging av utsatte barn og unge. Kommuneoverlegen har også en viktig koordineringsrolle overfor fastlegene. Kompensasjonsordninger for fastlegers deltakelse i møter av allmenn karakter er regulert gjennom avtaleverket. Generelle samarbeidsmøter der kommunen har behov for legens medisinfaglige kompetanse og som ikke omhandler en spesifikk pasient, dekkes av kommunen. Innføre regionale innsatsteam som kan bistå tjenestene etter behov i kompliserte saker KS ser det som viktig at kommunene får bistand i enkeltsaker som krever spesialkompetanse. Bistanden bør være organisert på en måte som støtter opp under det ansvaret forskjellige instanser som kommune, politi, sykehus mv allerede har. Faren ved å organisere «støtteteam» utenfor kommunene er at de kan oppleves utilgjengelige og byråkratiske. Et av utvalgets andre forslag er å opprette tverrfaglige konsultasjonsteam (se under). Vi mener at tverrfaglige konsultasjonsteam er en bedre måte å organisere bistand på enn regionale innsatsteam, fordi ansvaret da tydeligere blir værende hos kommunene. Teamene får da anonymiserte saker til drøfting. Blant annet Oslo og Tromsø har gode erfaringer med dette. KS ser det som viktig at kompetansen utvikles og beholdes i de instansene som har ansvar. Kvalitets- og strukturreformen i barnevernet fra 2020 borger for at kommunene i størst mulig grad bygger opp egen kompetanse, alene eller i samarbeid med andre kommuner. Kartlegge og evaluere bruken av og nytten av ulike former for konsultasjonsteam, samt igangsette forsøk med to modeller for team som evalueres fortløpende med siktemål om en lovfesting. KS vurderer at tverrfaglige konsultasjonsteam kan bidra til bredere forståelse og raskere handling overfor utsatte barn og unge. Teamene må da, som utvalget presiserer, være lett tilgjengelige for tjenestene slik at de oppleves som et lavterskeltilbud. Gjennom konsultasjonsformen vil tjenestene få tilgang til kompetanse og samtidig mulighet for å bygge opp kompetanse lokalt i egen tjeneste. Konsultasjonsteam bør forankres på kommunalt nivå for å fremme samarbeid internt i kommunene, slik utvalget skriver. Der det er små kommuner kan teamene forankres i interkommunale samarbeid. Vi er enig med utvalget i at en lovfesting av konsultasjonsteam ikke bør legge detaljerte føringer for hvordan kommunene skal løse dette. KS forstår utvalgets vurderinger når de drøfter fordeler og ulemper ved rene kommunale konsultasjonsteam eller konsultasjonsteam lagt til Statens barnehus. Kommunestørrelse og grad av interkommunalt samarbeid er sentralt. Vi viser til høringsinstansenes syn på behov for kvalitet og kompetanseløft i det kommunale barnevernet i Prop. 73 L Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Det vises her til behovet for gode strukturer for samarbeid mellom kommunene og med kompetansesentrene. Utvalgets forslag om forsøksprosjekt som, sammen med allerede eksisterende ordninger, effekt- og følgeevalueres med henblikk på å lovfeste tverretatlige konsultasjonsteam, kan være en hensiktsmessig vei å gå. Side 4 av 7
5 Gjennomføre et kompetanseløft i tjenestene om samtaler med barn og barns medvirkning KS ser forslaget om et kompetanseløft i tjenestene om samtaler med barn, og barns medvirkning som noe av det viktigste som bør gjøres for å forhindre at barn som opplever vold og omsorgssvikt sviktes av hjelpeapparatet. En økning i kompetanse i å snakke med barn bør gjøres innen hver tjeneste, så vel som på tvers av tjenester. Tverrfaglig og tverrsektoriell opplæring vil i tillegg kunne styrke samarbeidet rundt utsatte barn. Utvikle rutiner for å sikre samtaler med barn og barns medvirkning i alle tjenester Når det gjelder behovet for rutiner for å snakke med barn, etterlyser utvalget et klarere fokus på samtaler med barn hos leder av barneverntjenesten. KS vil påpeke at tilrettelegging for og muliggjøring av gode samtaler med barn, er et felles ansvar på alle ledernivå i kommunen. For at dette ansvaret skal tas, må det politiske, administrative og faglige ansvaret være knyttet sammen gjennom på den ene side informasjon fra barnevernleder om eventuelle utfordringer som vanskeliggjør prioritering av samtaler med barn og barns medvirkning, på den annen side, lokalpolitikere som etterspør om rammene som barneverntjenesten arbeider innenfor, muliggjør barnets medvirkning, jf. også barnekonvensjonens artikkel 12. KS er enig i utvalgets forslag til tydeliggjøring av barnets rett til å bli hørt i relevant lovverk, og systematisk inkludering av barn og unge i utforming av politikk og tjenester. Taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergeplikt Reglene for taushetsplikt må klargjøres tydeligere for å sikre at barns beste blir ivaretatt på en best mulig måte. Innføre krav i barnevernloven til innholdet i begrunnelser ved henleggelse av en undersøkelsessak, og dokumentere hvorvidt man har snakket med barnet og på hvilken måte, og hvorfor man eventuelt ikke har snakket med barnet KS anser at disse forslagene er ivaretatt i forslag til endringer i barnevernloven, Prop. 169 L Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre). I proposisjonen foreslås det at henleggelse av en undersøkelse er å regne som enkeltvedtak, og derfor skal begrunnes. I likhet med utvalget mener vi at dette vil øke barnets mulighet til å gjøre seg kjent med hvordan den informasjonen som har kommet frem i undersøkelsen er vurdert ved et eventuelt ønske fra barnet om innsyn i egen sak. Det vil samtidig kunne bedre kommunens internkontroll. I og med at enkeltvedtak kan påklages til Fylkesmannen, vil forslaget imidlertid kunne innebære økt arbeidsmengde for både barneverntjeneste og Fylkesmann. Dokumentasjon av samtale med barnet bør helt klart gjøres. Det inngår i god forvaltningsskikk, og følges opp i Prop. 169 L ( ). Utvalget foreslår også krav om å dokumentere hvorvidt hjemmebesøk er foretatt, og eventuelt hvilke vurderinger som er gjort dersom man ikke har valgt å gjøre hjemmebesøk KS er enig med utvalget i at det ikke vil være nødvendig med hjemmebesøk i alle saker. Det er imidlertid hensiktsmessig å styrke dokumentasjonen av barnverntjenestens faglige vurderinger. Fastsettelse av krav til innhold i begrunnelser er imidlertid ikke nødvendig, siden det følger av alminnelig forsvarlighet. Det kommende kvalitetsutviklingsprogrammet for barnevernet, som skal gi god beslutningsstøtte og legge til rette for læring og god skjønnsutøvelse, bør også være bedre enn å sette krav. En sammenligning av barnevernet i England og Norge har vist at for mye standardisering av arbeidsoppgaver, slik det gjøres i Side 5 av 7
6 England, setter den faglige skjønnsutøvelsen i fare. 3 Dette vil på sikt kunne føre til at barn ikke får nødvendig hjelp fordi standardiserte prosedyrer kommer i veien for en helhetlig vurdering og forståelse av barnets situasjon. Sikre at helsestasjonene er godt nok bemannet til å kunne gjøre hjemmebesøk KS er enig i at det er behov for hjemmebesøk rett etter fødselen. KS vil imidlertid hevde at siden kommunen som helhet har ansvar for å fange opp og forebygge vold mot barn, vil hjemmebesøk også kunne gjennomføres av andre tjenester enn helsestasjonene dersom lokale behov og kompetanse tilsier det. Statsbudsjettet har over flere år inneholdt midler til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og kommunene har i samme periode økt antallet årsverk i tjenesten. KS støtter en fortsatt satsing på barn og unge, og gjerne i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men satsingen bør finansieres gjennom vekst i de frie inntektene. Kommunene er selv ansvarlige for at helsestasjonen er i stand til å utføre sine oppgaver, jf. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (IS-2582). Gi veiledning for hvilke momenter som skal tillegges vekt i vurderingen av hva som er til barnets beste Barnevernlovutvalget har allerede foreslått hvilke momenter som bør inngå i barnets beste. 4 Dette mener KS gir tilstrekkelig retning for hva som bør vektlegges i vurderingen. Styrke Statens helsetilsyn og fylkesmennenes arbeid med å videreutvikle sine metoder både for planlagt og hendelsesbasert tilsyn for å sikre bedre læring i tjenestene. Sørge for at tilsynsmyndighetene gjennom sine tilsyn legger mer vekt på å undersøke hvordan barn har fått medvirke i sin sak. KS er enig med utvalget i at tilsynet bør innrettes slik at det fører til læring i tjenestene, samt barnets medvirkning. Vi vil i tillegg påpeke at kommunenes internkontroll er viktig for kommunenes læring og forbedring av tjenestene. Sette i gang forskning for å studere effekten av planlagte og hendelsesbaserte tilsyn i saker som gjelder vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. KS støtter at det i gansettes forskning på effekten av tilsyn. Utvalgets refleksjoner rundt strukturelle forhold i barneverntjenesten Barnevoldsutvalget avslutter sin utredning med noen refleksjoner rundt barneverntjenestens oppgaveportefølje/-mengde, kritikken som er reist mot barnevernet fra internasjonalt hold, fra media, fra norske grupperinger, og også trusler mot barnevernansatte fremsatt gjennom sosiale medier. Når det gjelder barneverntjenestens arbeidsmengde og oppgaveportefølje, har allerede barnelovsutvalget foreslått å tydeliggjøre i lovteksten at barneverntjenesten skal arbeide mest med de barna som er i 3 Samsonsen og Willumsen, Departementets oppfølging av barnelovutvalgets forslag skjer i to separate løp. Dette forslaget er ikke inkludert i det første løpet. Side 6 av 7
7 alvorlig fare for å få skadet sin helse og utvikling. KS regner med at dette følges opp av departementet. Når det gjelder kritikk av norsk barnevern fra utlandet, er det mye som tyder på at denne kritikken mer er knyttet til politiske interne kulturkonflikter om familiens betydning og vekt på nasjonalitet i de respektive landene, enn til konkrete barnevernssaker i Norge. 5 Trusler fremsatt gjennom sosiale medier har et stort omfang og utgjør en fare for å rekruttere og beholde kompetanse i barnevernet. 6 Dette problemet følger KS opp i samarbeid med Bufdir. Utvalget drøfter betydningen av å ha en kommunal barneverntjeneste fremfor å legge oppgavene over til staten. De reiser spørsmålet om staten, som i dag har ansvaret for spesialiserte oppgaver innen barnevernfeltet, også bør får ansvar for hele eller deler av arbeidet med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. KS mener at dette er feil vei å gå. Når barneverntjenesten skal vurdere et barns omsorgssituasjon er det nødvendig å ha kompetanse innenfor hele spekteret av hva som har innvirkning på hvordan et barn opplever sin tilværelse/omsorgssituasjon, inklusive det å være utsatt for vold og alvorlig omsorgssvikt. Hvis dette splittes opp, vil dette føre til oppsplittede fagmiljøer som hver for seg bare ser fragmenter av barnets situasjon. Dette vil hindre og ikke fremme at barn som blir utsatt for vold og omsorgssvikt får riktig hjelp til rett tid. KS a ser kommunesektorens spekter av tjenester og nærhet til barn, unge og familier som det beste instrumentet til å bekjempe vold mot barn, forutsatt nødvendige rammebetingelser. Lasse Hansen Helge Eide 5 Jørn Holm Hansen, NIBR; foredrag på Norsk barnevernkongress Netthets Et arbeidsmiljøproblem. En rapport om netthets blant FOs medlemmer. August Side 7 av 7
Pågående nasjonale prosesser per oktober Hanne Ingerslev
Pågående nasjonale prosesser per oktober 2017 Hanne Ingerslev Utvalgte pågående prosesser Forsøksprosjekt 2016-2020 utvidet kommunalt ansvar for barnevernet Prop 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven
DetaljerOpptrappingsplan mot vold og overgrep
Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).
DetaljerSvikt og svik. Implikasjoner av Barnevoldsutvalgets NOU for det videre arbeidet for mot vold og overgrep
Svikt og svik Implikasjoner av Barnevoldsutvalgets NOU for det videre arbeidet for mot vold og overgrep «Fra plan til handling» - Konferanse om opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021, Bergen,
DetaljerVedlagt følger uttalelse til oven nevnte høring fra Akademikerforbundet.
Til Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 29. november 2017 Uttalelse NOU 17: 12 Svikt og svik Vedlagt følger uttalelse til oven nevnte høring fra Akademikerforbundet. Med vennlig hilsen Akademikerforbundet
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerKOMPETANSEBEHOV F Y L K E S M A N N E N I S O G N O G F J O R D A N E 1 9. S E P T E M B E R
KOMPETANSEBEHOV F Y L K E S M A N N E N I S O G N O G F J O R D A N E 1 9. S E P T E M B E R. 2 0 1 8 Bakteppe Kompetansebehov Kompetansestrategi Kjetil Andreas Ostling Divisjonsdirektør - Tjenester Barne-,
DetaljerEndringer på barnevernområdet
Endringer på barnevernområdet Barnevernsreformen Hovedinnholdet i prop. 73 L. Det foreslås et større kommunalt ansvar, som har som mål å gi bedre sammenheng mellom ulike tjenester og et bedre tilpasset
DetaljerFagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 17.11.16 Nytt fra Fylkesmannen Endringer i barnevernloven siden sist Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 lovendringer
DetaljerHva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir
Hva innebærer barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern Ved direktør Mari Trommald i Bufdir 10.10.2018 2 Det kommunale barnevernet Foreldre Barn og ungdom Departementet
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerOSO barnevern Hva er det?
OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom
DetaljerLand Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen
Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen Noen ganger går det galt Barnevernets organisering og oppgaver Barne- og likestillingsdepartementet Statlig barnevern
DetaljerFAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ANSVAR Barnevern Oppvekst Likestilling Dialogmøte fylkesmannen 2017 BUFDIR FAGLIG PREMISSLEVERANDØR Regelverk- Juridisk
DetaljerMerknad med flertall Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV og KrF:
Det Kongelig barne-, og likestillings departement Postboks 8035 Dep 0130 OSLO Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200804147 200801218-134 SARK-03 15. januar 2009 MAER Høringsuttalse - forslag
DetaljerHøring - kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Boks 8036 - Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Hilde Hæhre 2016/1812 31.05.2016 33 37 24 29 Arkivnr:
DetaljerMandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker
NASJONALE RETNINGSLINJER Samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner Behov Retningslinjer som skal skissere en felles beste praksis ut fra etatenes
Detaljer- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.
Vi anerkjenner vold og overgrep mot barn som et betydelig folkehelseproblem og et av samfunnets store utfordringer. Å bli utsatt for dette i barndommen har store konsekvenser for det enkelte barn, og for
DetaljerHØRINGSSVAR- HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV 17. JULI 1992 NR. 100 OM BARNEVERNTJENESTER (BARNEVERNLOVEN) MED TILHØRENDE FORSKRIFTER
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/9116-1 Saksbehandler: Kathrine Egeland Dato: 13.11.2012 HØRINGSSVAR- HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL
DetaljerBufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/58868-2 Arkivkode: 008 Dato: 09.03.2017 Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk,
DetaljerMandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker
Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernstjenesten https://www.bufdir.no/barnevern/fags totte/samarbeid_politi_barnevern/ Behov Retningslinjer som skal skissere en felles beste praksis
Detaljersamarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)
Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.
Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 10/1980-7 Saksbehandler: Jens Sandbakken NY FOLKEHELSELOV - HØRINGSUTTALELSE Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet 19.01.2011 Ikke vedlagte dokumenter:
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerBarnevernsreformen. for fremtidens barnevern. Mari Trommald Direktør. - Nye forventninger og muligheter. Jobb aktiv
Barnevernsreformen - Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern Jobb aktiv - 11.03.2019 Mari Trommald Direktør 2 Innhold Bufdir Utfordringsbilde Kompetanse Tjenesteutvikling Lovfortolkninger
DetaljerHøring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår
DetaljerProp. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen
Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger
DetaljerHøringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres
DetaljerBufdir Postboks Tønsberg
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Bufdir Postboks 2233 3103 Tønsberg Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/00185-7 07.06.2017 FOs innspill til Bufdirs høring om kompetansebehov
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerNytt i barnevernretten. Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger
Nytt i barnevernretten Lovendringer Forskrifter, ingen Rundskriv Lovforslag Høringer m.m Lovtolkninger Lovendringer Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, bvl. 4-4 tredje og fjerde ledd, iverksatt
DetaljerLevanger kommune. Barne- og familietjenesten. barneverntjenesten. Eli Bjøraas Weiseth
Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Eli Bjøraas Weiseth 2018 1 Barneverntjenesten Levanger Barnevernleder Nestleder Ledelsesteam Undersøkelsesteam Tiltaksteam Omsorgsteam Em-team 2440: 18,6 ledelse
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerS AM L E T S AK S F R E M S T I L L I N G
A S K Ø Y K O M M U N E Sekretariatet Side 1 av 5 S AM L E T S AK S F R E M S T I L L I N G Arkivsak: 08/2927 Tittel: KRISESENTERTILBUD Saknr Utvalg Møtedato 5/09 Utvalg for Oppvekst og levekår 13.01.2009
DetaljerFagsamling for ansatte og ledere i barneverntjenesten
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagsamling for ansatte og ledere i barneverntjenesten 7. November 2017 Kimen, Stjørdal Marita Ugseth fmstmug@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kort gjennomgang av
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerProsjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den
Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni
DetaljerHøring - Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Spesialundervisning og psykososialt miljø
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 12/02165-2 Arkivkode: A40 Saksbehandler: Jorun
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
DetaljerNY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
ArkivsakID.: 14/2419 Arkivkode: TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 005/14 Innvandrerråd 29.04.2014 008/14 Oppvekstkomiteen 30.04.2014 039/14 Formannskapet 07.05.2014 NY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL
DetaljerInnspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen
DetaljerHøringssvar - Forslag til lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep
Asker kommune Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: 12/6734 HBORING F74 30.11.2012 S11/6228 L255894/12 Ved henvendelse vennligst
DetaljerFAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen
4irt k FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Saksbehandler: Jakob Djupvik - Telefon: 75 60 07 82 - Telefaks: 75 60 07 63 Deres ref: Vår ref:
DetaljerInnspill til Arianson-utvalget fra KS
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 13/00834-4 Arianson-utvalget HOD Arkivkode: 033 Saksbehandler: Tone Marie Nybø Solheim Deres referanse:
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fremtidens primærhelsetjeneste Innledningsforedrag Fylkesmannens helse- og omsorgskonferanse Thon Hotel Prinsen 27.9.16 fylkeslege Jan Vaage 2 Verden er ikke hva den en gang
DetaljerHøring - Endringer i barnehageloven, Innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø, internkontroll mm
Arkivsak-dok. 19/06426-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2019-2023 29.10.2019 Høring - Endringer i barnehageloven, Innføring av lovregler
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune
Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...
DetaljerSatsing på kommunalt barnevern 2014
Satsing på kommunalt barnevern 2014 Kompetanseutvikling i barnevernet - Nye satsinger 2014 Øremerket satsing resultat? Satsing 2014 Søknader Møte med barneverntjenestene 30.01.2014 Berit Hågensen Fylkesmannen
DetaljerHvordan svikter vi utsatte barn i Norge?
Hvordan svikter vi utsatte barn i Norge? Funn og anbefalinger fra Regjeringens Barnevoldsutvalg Den 11. Septemberkonferansen Bergen, Norge, 7. september, 2017 Dag Ø. Nordanger «En ekspertgruppe vil
DetaljerBedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst
Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst Tove Bruusgaard, Avdelingsdirektør, Bufdir og Ellen Margrethe Carlsen, Avdelingsdirektør, Hdir Kari Skullerud Ugland, prosjektleder KS https://vimeo.com/288690361
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen Vår dato Vår referanse 02.05.2012 2012/1438 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Annebjørg Soleim 62551139
DetaljerOslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste
Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...
DetaljerSunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":
Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens
DetaljerDesentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene - høring
Vår ref. 18/9240 18/775-3 / FE - 00 Saksbehandler: Skatvedt, Helge Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 24.04.2018 035/18 Formannskapet 17.04.2018 024/18 Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene
DetaljerLand barnevernstjeneste. Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester.
Land barnevernstjeneste Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester. Tilsynsprosessen Startet 11. november. Sluttføres i løpet av høsthalvåret.
DetaljerROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen
ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 17/1763-66 2018/249 LMR.. 31023030 023 09.05.2018
DetaljerVold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging
Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å
DetaljerULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6
ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Side 1 av 6 Høringsinnspillene er behandlet både i Hovedutvalg for skole og barnehage - 27.05.2015,
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerStatus i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset
Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse
DetaljerOm ny 1-4 Plikt til å tilby intensiv opplæring på 1. til 4. trinn
Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: 18.09.2017 Deres dato: Vår referanse: 2017/4931 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring - Svar Vi viser til høring om forslag til
DetaljerBufdirs kommentarer til Barnevoldsutvalgets sentrale forslag, del 2
Bufdirs kommentarer til Barnevoldsutvalgets sentrale forslag, del 2 Utvalgets forslag Bufdirs kommentar 1 Klargjøre hvilke virkemidler og ansvar Barne- og likestillingsdepartementet har i sin rolle som
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna
Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9
Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten
DetaljerHøring - NOU 2017:12 Svikt og Svik
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2017/1716 1 RUM 28. november 2017 Høring - NOU 2017:12 Svikt og Svik Statens helsetilsyn
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerPresentasjon i dialogseminar om styring av det kommunale barnevernet
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 15/00220-2
DetaljerArbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus
Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)
DetaljerHøringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson
Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerEndringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )
Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L (2016 2017) Christina Five Berg, seniorrådgiver Barnevernskonferansen Loen 21. november 2017 Hovedtema Kjærlighet Rettighetsfesting Barns medvirkning
DetaljerIkrafttredelse av endringer i barnevernloven og bestemmelser om opplysningsplikt i enkelte andre lover
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/1078-46 Dato 29. juni 2018 Ikrafttredelse av endringer i barnevernloven og bestemmelser om opplysningsplikt i enkelte andre lover Stortinget fattet 15. mars 2018 vedtak
DetaljerHøring - Ny Barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår dato Vår referanse 30.01.2017 2016/7582 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ida Kjerschow Harstad,
DetaljerFYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 BUFDIR / 7. nov 2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår
DetaljerBARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerSaksbehandler: Are Antonsen Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: HØRING-NOU 2009:22. SAMORDNING AV TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Are Antonsen Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/6316-3 Dato: 18.08.2010 HØRING-NOU 2009:22. SAMORDNING AV TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for oppvekst
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerErfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder
Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om i Agder Agder barne og familiesenter Ved Tove Lise Høigilt Side 1 Agder barne- og familiesenter koordinerer: Tverretatlig konsultasjonsteam hvor det
Detaljer1. Innledning Det vises til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 2. juni 2014, hvor det bes om høringssvar til ovennevnte innen 23. juni 2014.
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Arbeids- og sosialdepartementet - ASD Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 14/01010-2 Arkivkode: 461 Saksbehandler:
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerStatsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet
Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) vil gratulere Manuela Ramin-Osmundsen med utnevnelsen som barne- og likestillingsminister. Det er gledelig
DetaljerHøringsuttalelse: Forslag til endring i barnevernloven
Unge DUER De Unges Egen Rettighetsbase Menneskeverd og rettferd av og for unge www.ungeduer.no Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Oslo, søndag. 11. november
DetaljerMqP. %-ko.\ ASS 1«.:varsling. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Høring - Forslag til nye regler om ansattes ytringsfrih
KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities MqP Arbeids - og inkluderingsdepartementet Pb 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode:
DetaljerSvar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt
TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET
Detaljer2. Generelt om loverforslag om tannhelse integrert i helse og sosialtjenesteloven
Høringsuttalelse fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) til oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. Høringsfrist 1. oktober 2016 Innledning Tannhelsetjenestens
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr. 100 om barneverntjenester (Barnevernloven) med tilhørende forskrifter.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no. Vår referanse: 2012/10242 Bergen, 12. november 2012 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr.
DetaljerDet nye forsvarlighetsbegrepet i barnevernet
Det nye forsvarlighetsbegrepet i barnevernet NOBO landsmøte 8. mai 2014 Jo Kittelsen Assisterende direktør Statens helsetilsyn fredag, 6. juni 2014 Foredrag av Statens helsetilsyn 1 Statlige virkemidler
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerHelseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»
Helseledersamling Trøndelag 21. november 2017 Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene» Åse L. Snåre, KS Avdelingsdirektør Helse og Velferd «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerBarne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008
Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse
DetaljerHei! Formannskapet i Oppegård kommune har fattet følgende vedtak:
Fra: Hanne Birgitte Moen Sendt: 21. september 2017 13:59 Til: Postmottak KD Kopi: Jorunn B. Almaas; Torill Strøm Emne: Ettersendelse av politisk vedtak - Høring- Tidlig
DetaljerRVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september
RVTSene veien videre Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Bergen 9 september 2016 1 1991-2008: Kompetansesentre ble opprettet på kunnskapssvake områder for å bistå og
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
Detaljer