Lindorffanalysen 4. UTGAVE 2014

Transkript

1 Lindorffanalysen 4. UTGAVE 2014

2 Nøkkeltall 3 Leder 4 Kvartalets tema Gjestekommentar 7 Analysesjefens kommentar 8 Person Inkassosaker 11 Alder og inntekt 12 Kravstyper 13 Geografi 14 Aksjeselskaper Inkassosaker 17 Betalingsanmerkninger 18 Konkurser og tvangsavviklinger 19 Bransjeanalyse 20 Geografi 22 Lindorffanalysen er utviklet av Lindorff AS i samarbeid med Bisnode AS. Innhold: Stig Inge Eikemo, Nils Staib, Tom Robin Nilsen, Usenemem-James Etokebe, Andreas Nyheim og Marius Parmann Design: Markus Design AS Trykk: Ide AS

3 Nøkkeltall 3. kvartal 2014 PRIVATPERSONER AKSJESELSKAPER Antall inkassosaker ved utgangen av 3. kvartal har økt med 0,5 % sammenlignet med samme periode i fjor. Utestående saldo har i samme tidsrom økt med 2,7 %, mens antall nye inkassosaker i 3. kvartal er 6,6 % lavere enn i samme periode i fjor. Antall konkurser har økt med 8,7 % siste 12 måneder. Antall konkurser/tvangsaviklinger er redusert med 26,0 % siden forrige kvartal (2. kvartal 2014). Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning har økt med 9,0 % siden 3. kvartal 2013 og antall betalingsanmerkninger har økt med 23,3 % i samme periode. 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 3

4 LEDER Moderat motbakke I starten av året ventet norske bedriftsledere en økning i både konkurser og konsumenters mislighold. Begge deler har slått til. Lyspunktet er imidlertid at økningen har vært moderat. Fjoråret var et vendepunkt for privatpersoners mislighold. Vi opplevde en økning i misligholdet etter flere år på rad med en fallende trend, og i år fortsetter økningen. Dette er i tråd med våre forventninger ved inngangen til inneværende år. Vi i Lindorff har flere ganger signalisert et trendskifte for misligholdsutviklingen blant annet innen postordre, kredittkort og bilfinansiering noe som har vært et varsel om mer utfordrende tider. Forventningen har vært den samme i næringslivet. Da Lindorff for et knapt år siden gjennomførte en rundspørring blant finansdirektører og andre næringslivstopper i flere europeiske land, svarte et flertall at de ventet en økning i konsumentenes mislighold. De aller fleste ventet en moderat økning, og ingen brå forverring. I samtlige av årets tre første kvartaler har det vært flere skyldnere med aktiv sak enn det var i året før. Men økningen har vært moderat. Antall skyldnere har i gjennomsnitt vært drøyt to prosent høyere målt mot samme kvartal året før, mens antall saker har vært nærmere tre prosent høyere. Økningen i antall foretakskonkurser har vært som forventet ved inngangen til året. Vi må fem år tilbake for å finne et høyere konkursnivå enn det vi har i dag. Det henger hovedsakelig sammen med at det er blitt opprettet flere nye aksjeselskaper de siste årene. Også her er det enkelte grupper som er mer utsatte enn før. Det gjelder blant annet selskaper innen bygg og anlegg, faglig vitenskapelig tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting. Utviklingen innenfor «relativt nye» skyldnergrupper har kanskje ikke vært like forventet. Veksten i antall eldre skyldnere har nærmest vært eksplosiv, riktignok fra et lavt nivå. Personer over 55 år er den skyldnergruppen som vokser raskest i Norge i dag. Dessuten får vi inn flere saker knyttet til personer med høy inntekt. Når disse personene får betalingsproblemer, er det oftere huslån, billån eller leasing av bil som ikke blir betalt. Vi følger utviklingen tett, og mener både kunder og andre som følger norsk økonomi bør være oppmerksom på dette. Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS 4 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

5 Ansvaret ligger hos oss - verdiene hos deg Det er mange fordeler ved å la inkasso og fakturering i din bedrift gå via Lindorff. Vi sørger for at pengene kommer inn trygt og kostnadseffektivt. Samtidig tar vi godt vare på dine kunder. Ta kontakt for å finne ut hva vi kan gjøre for din bedrift. Lindorff AS salg@lindorff.com

6 Kvartalets tema GJESTEKOMMENTAR 7 ANALYSESJEFENS KOMMENTAR 8

7 GJESTEKOMMENTAR KVARTALETS TEMA Lavere oljepris påvirker økonomien Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Høsten har i år også rammet norsk økonomi. I alle fall har det vært usedvanlig mange oppslag om nedbemanning og innskrenkninger innen petroleumssektoren og tilstøtende næringer. Oljeprisen falt ned mot 80 USD/fat. Nedgangen tyder på at OPEC har endret strategi, og dermed at det er grunn til å tro at oljeprisen forblir lavere i årene fremover. Lavere oljepriser påvirker økonomien gjennom flere kanaler. For det første vil oljeselskapene redusere investeringene ytterligere. Det er neppe fordi investeringsprosjektene blir ulønnsomme, selv om noen også havner i den kategorien. Mest viktig er oljeselskapenes ønske om å beskytte kontantstrømmen. Når inntektene blir lavere må utgiftene ned. Å skyve på investeringene er et viktig virkemiddel. For det andre vil nedgang i oljeprisen påvirke forventningene, både for husholdninger og bedrifter i fastlandsøkonomien. Særlig sistnevnte vil kunne redusere investeringer hvis utsiktene til oppdrag fra oljeselskapene faller. En tredje effekt er gjennom finansmarkedene. Valutakursen svekkes, det har vi allerede sett. Det gir økte konsumpriser og svekket kjøpekraft for husholdningene. Tilgangen til kreditt kan bli vanskeligere og dyrere for bransjer som rammes av lavere etterspørsel fra oljeselskapene. Gjennom disse kanalene vil lavere oljepris svekke aktiviteten i fastlandsøkonomien med påfølgende økning i arbeidsledighet og konkurser. Samtidig er det forhold som virker stabiliserende. Svakere krone og lavere lønnsvekst styrker konkurranseevnen til norske bedrifter som konkurrerer ute. Det blir lettere for bedrifter som vokser å tiltrekke seg velkvalifisert arbeidskraft. Lavere oljepris vil kunne gi økt etterspørsel ute og grunnlag for økt norsk eksport. Lavere lønnsvekst og økende arbeidsledighet bereder grunnen for rentekutt fra Norges Bank. Dessuten vil finanspolitikken kunne bidra om utviklingen blir for ille. Effektene av lavere oljepris på økonomien blir samlet sett trolig moderate, med en viss oppgang i arbeidsledigheten. Men det er utsikter til betydelige endringer næringene imellom og geografisk. Leverandører til petroleumssektoren vil møte vanskeligere tider, og her kan vi vente oppgang i konkursene. Bedrifter innen tradisjonell vareeksport vil kunne få gunstigere forhold. 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 7

8 ANALYSESJEFENS KOMMENTAR KVARTALETS TEMA Flere konkurser for selskaper med gjeld Nils Staib, analysesjef i Lindorff AS Stadig flere bedrifter spør hvordan konkursutviklingen vil påvirke tapene deres fremover. Bakgrunnen er en økning på 8,7 prosent i antall konkurser, 9 prosent i antall selskaper med betalingsanmerkninger, og over 23 prosent i det totale antallet betalingsanmerkninger i løpet av de siste 12 månedene. Antall bedrifter som misligholder gjeld er på det nest høyeste nivået vi har målt noen gang, mens gjennomsnittlig misligholdt beløp synker. Den overordnede konkursutviklingen er nokså stabil. Det er med andre ord noe uklart hva dette betyr for kredittrisikoen fremover. Lindorff Analyse har sett nærmere på hvordan norske aksjeselskaper har endret risiko de siste årene. Vi har delt alle vanlige aksjeselskaper inn i fire grupper, basert på omsetning (over og under ti millioner kroner) og om selskapene har ekstern gjeld. KONKURSER PER KVARTAL (Andel) 1,5 % 1,2 % 0,9 % 0,6 % 0,3 % 0,0 % 2012 Små konkursandel med gjeld Konkursandel uten gjeld Konkursandel med gjeld KONKURSER PER KVARTAL (Andel) 0,5 % KILDE: LINDORFF KILDE: LINDORFF 0,4 % For de største selskapene, som også 0,3 % har gjeld, er situasjonen nokså stabil med en konkursandel rundt 0,2 prosent per kvartal. Det er ingen tendens til økt konkursrisiko i denne gruppen. 0,2 % 0,1 % 0,0 % Store AS med gjeld Alle AS i Norge 8 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

9 ANALYSESJEFENS KOMMENTAR KVARTALETS TEMA For de mindre selskapene uten gjeld har konkursandelen ligget på over 1 prosent per kvartal i den forrige 12-månedersperioden. Samtidig har små selskaper med gjeld vært nede i en konkursandel nær 0,2 prosent per kvartal, hvilket er halvparten av nivåene både før og etter denne perioden. Det er med andre ord en markant økning i konkursrisiko blant små selskaper med gjeld, tilbake til normale nivåer, noe som betyr at vi kan forvente økte tap. vesentlig betydning for risikoen, såfremt det ligger innenfor normale intervaller. Vi konkluderer derfor med at utviklingen i konkurser som vi hadde i den forrige 12-månedersperioden ikke økte tapsrisikoen like mye som konkursene vi ser i dag, fordi en vesentlig større andel av konkursbedriftene nå har ekstern gjeld. Det kan høres beskjedent ut når tapsrisikoen øker fra svært lave nivåer og tilbake til mer normale nivåer, men selskaper med gjeld er hovedtyngden av alle aksjeselskaper i Norge. En økning i konkursandelen gir fort store utslag på tapssiden. Når det kommer til forholdet mellom egenkapital og gjeld i selskapene så har det ingen 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 9

10 Person INKASSOSAKER 11 ALDER OG INNTEKT 12 KRAVSTYPER 13 GEOGRAFI 14

11 INKASSOSAKER PERSON Fjerde økning på rad Stadig flere nye inkassokrav blir registrert på norske privatpersoner. I tredje kvartal var økningen relativt beskjeden sammenlignet med tidligere i år. Forrige kvartal var det fjerde på rad med en økning i antall nye inkassosaker for privatpersoner i Norge, når vi sammenligner tilgangen på nye saker de fire siste kvartalene med tilsvarende for året før. Veksten har flatet ut sammenlignet med de foregående kvartalene, hvor vi rapporterte om en kvartalsvis økning på 7-8 prosent. I historisk sammenheng er antall nye saker fortsatt på et relativt lavt nivå, men trenden har hittil i 2014 pekt oppover. Færre skyldnere Utviklingen i antall inkassosaker og antallet skyldnere er en svært viktig indikator, fordi den tidlig fanger opp betalingsvansker hos norske husholdninger og enkeltpersoner. Selv om antall nye saker øker, var det også langt flere skyldnere som betalte ned gjelden. Dette er en normal sesongmessig effekt i tredje kvartal, særlig for mindre krav, blant annet på grunn av utbetaling av feriepenger. Totalt førte dette til at antallet åpne inkassosaker falt. Venter økning Vår vurdering er at fallet i det totale antallet skyldnere ikke kan tilskrives en tydelig bedring i økonomien, på grunn av de sesongmessige svingningene. Vi forventer at utviklingen reverseres slik at vi ser en økning både i UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Antall indekserte tall) 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % -50 % 2007 Antall saker Hovedstol 2008 UTVIKLING I MISLIGHOLD (Indekserte tall) KILDE: LINDORFF KILDE: LINDORFF skyldnere og beløp i fjerde kvartal. Skyldnere med aktiv sak Utestående saldo 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 11

12 ALDER OG INNTEKT PERSON Flere går i luksusfellen Økningen i antallet inkassosaker er størst for personer med høy inntekt. Flere relativt velstående nordmenn kan være i ferd med å havne i luksusfellen, som følge av høyere forbruk eller låneopptak enn privatøkonomien tåler. Det siste året har økningen i antall inkassosaker vært klart høyest blant de høytlønte. Milliontrøbbel Privatpersoner med inntekt på over én million kroner i året utgjør riktignok kun én prosent av alle nye inkassosaker. Men veksten i antall nye saker er oppsiktsvekkende. Den generelle veksten i antall inkassosaker har det siste året vært 5,6 prosent, målt mot året før. For den høyeste inntektsgruppen har veksten vært ytterligere 17 prosent høyere. Også for personer med inntekt mellom kroner og en million er veksten langt høyere enn for landsgjennomsnittet. Veksten er lavest i de laveste inntektsgruppene (under kroner i inntekt). Bil og sikrede lån Hoveddelen av misligholdet er i sum knyttet til auto (billån og leasing), samt sikret og usikret kreditt. For høyinntektsgruppene ser vi også en økning i antall saker innen bransjer som forsikring, telekom og detaljhandel. Utviklingen innebærer et markant skift, etter at veksten tidligere har vært nokså jevnt fordelt mellom personer med lav og høy inntekt. Dette kan i liten grad forklares av den generelle lønnsveksten i samfunnet. Eldste øker mest Fordelt etter alder er økningen størst blant personer over 55 år, som tradisjonelt har vært en gruppe som har hatt relativt få inkassosaker. Tilsvarende ser vi en nedgang i antall nye inkassosaker for ungdom under 25 år. Det er også interessant å følge utviklingen blant eldre skyldnere i et lengre perspektiv. I 2006 var utviklingen i antall nye saker langt lavere enn gjennomsnittet for den eldste delen av befolkningen. I dag er pensjonistene den aldersgruppen som har høyest vekst i nye saker. Ungdom mellom 18 og 20 år er en gruppe som tidligere har hatt en bekymringsverdig utvikling. Denne gruppen opplever nå en kraftig nedgang i antall nye saker. Utviklingen kan blant annet skyldes enklere tilgang til kreditt for eldre, mens tilgangen har blitt vanskeligere for mange yngre mennesker. 12 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

13 KRAVSTYPER PERSON Betaler ikke boliglånet Når personer med høy inntekt havner i betalingsvansker er det ofte renter og avdrag på hus- og billånet som forblir ubetalt. I mange tilfeller fører kortsiktige likviditetsutfordringer eller ren glemsel til inkassovarsel. Normalt finner derfor mange inkassosaker en relativt rask løsning. sett at antall inkassosaker har den største prosentvise økningen i disse inntektsgruppene. Usikret kreditt, billån og leasing er overrepresentert i gruppen med høy inntekt. Offentlige krav, handel og telekom står fortsatt for flest inkassosaker, uavhengig av inntekt. Forskjellen er at beløpene i hver sak ofte er mindre enn for de førstnevnte kategoriene. INNTEKT FRA (Antall) KILDE: LINDORFF Billån Leasing (bil) factr_smallt Forsikring Kraft Public Retail Sikret kreditt SMB Tele Usikret kreditt INNTEKT FRA (Beløp) KILDE: LINDORFF Billån Leasing (bil) factr_smallt Forsikring Kraft Public Retail Sikret kreditt SMB Tele Usikret kreditt Vi har i denne analysen sett på hvilke krav som dominerer hos personer som havner i betalingsvansker over tid, i dette tilfellet saker som ikke er løst etter 60 dager. Ikke like sikker For de høyere inntektsgruppene er en dominerende andel av beløpene knyttet til sikret kreditt i hovedsak boliglån. Vi har også Forsikring og handel For de lavere inntektsgruppene er en relativt høyere andel av den forfalte saldoen knyttet til forsikring, handel og offentlige krav, også for krav som ikke er gjort opp etter den omtalte 60-dagersgrensen. Men også her dominerer sikret og usikret kreditt dersom man ser på beløpenes størrelse. INNTEKT OVER (Antall) Billån Leasing (bil) factr_smallt Forsikring Kraft Public Retail Sikret kreditt SMB Tele Usikret kreditt INNTEKT OVER (Beløp ) Billån Leasing (bil) factr_smallt Forsikring Kraft Public Retail Sikret kreditt SMB Tele Usikret kreditt KILDE: LINDORFF KILDE: LINDORFF 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 13

14 GEOGRAFI PERSON Tyngre i Telemark Både arbeidsledigheten og antall inkassosaker øker kraftig i Telemark. me periode i fjor. Dette signaliserer en negativ utvikling i telemarkingenes privatøkonomi. UTVIKLING I ANTALL INKASSOSAKER (3. kv. 2014) SAKSTILGANG PER INNBYGGER (3. kv. 2014) Allerede i årets første kvartal kom de første signalene om utfordringer i Telemark. Antall inkassosaker per innbygger økte da med 37 prosent sammenlignet med samme periode i I årets to første måneder kunne NAV i Telemark melde om landets laveste andel arbeidsledige. I mars ble det for første gang på ti måneder registrert en økning, men ledigheten var fortsatt godt under landsgjennomsnittet. På landstoppen Nye inkassosaker per innbygger i Telemark har fortsatt å stige gjennom året. I tredje kvartal var økningen på 27 prosent sammenlignet med sam- Den samme utviklingen gjenspeiles i arbeidsledighetstallene. NAV meldte i oktober om en arbeidsledighet på 3,4 prosent i Telemark. Dette tilsvarer en prosentvis økning på 22 prosent fra samme periode i 2013, høyest av alle fylkene. Til sammenligning er arbeidsledigheten på landsbasis 2,7 prosent. Ledigheten i Telemark treffer særlig ingeniører og akademikere, og kan sees i sammenheng med nedgangen i antallet industriarbeidsplasser i fylket. Lavt nivå Fortsatt er antall nye inkassosaker per innbygger på et lavt nivå i Telemark, sammenlignet med de mest utsatte fylkene i landet. Betydelig over gj.snitt Over gj.snitt Litt over gj.snitt Gjennomsnitt Litt under gj.snitt Under gj. snitt Betydelig under gj.snitt KILDE: LINDORFF Norgeskartet viser kredittverdigheten til personer og utvikling fordelt på fylke. Kartet til Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv venstre Negativ viser en rangering Positiv basert på andel inkassosaker Negativ per skyldner Positiv og kartet til høyre viser snittgjelden Svak negativ per innbygger Sterk positiv med åpen inkassosak. Uforandret Svak negativ Uforandret Sterk positiv 14 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

15

16 Aksjeselskaper INKASSOSAKER 17 BETALINGSANMERKNINGER 18 KONKURSER OG TVANGSAVVIKLINGER 19 BRANSJEANALYSE 20 GEOGRAFI 22

17 INKASSOSAKER AKSJESELSKAPER Flere saker løses i retten Antall inkassosaker som havner i rettssystemet er blitt markant høyere i år. Kreditorer som ikke oppnår en frivillig løsning om nedbetaling av krav, vil vurdere å drive inn kravet gjennom På 2011-nivå Utviklingen i det totale antallet inkassoskyldnere fortsetter også å øke. Lindorff har nå registrert inkassokrav mot like mange norske aksjeselskaper som under den forrige «toppen» i UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Antall aksjeselskap indekserte tall) KILDE: LINDORFF rettsapparatet. Det siste året har det vært åpnet flere slike saker enn før mot norske aksjeselskaper. De siste 12 månedene har økningen i antall aksjeselskaper som har mottatt et slikt krav vært på 8,6 prosent Aksjeselskap Rettslig inkasso har økt med 13 prosent de fire siste kvartalene, sammenlignet med de fire foregående kvartalene. Dette gjelder for utviklingen i antall saker. Til sammenligning har såkalte småkrav og purresaker økt med henholdsvis fire og fem prosent i samme periode. Samtidig er det slik, som vi har vært inne på tidligere, at hvert enkelt krav blir stadig mindre. Utviklingen henger sammen med at det er blitt flere mindre aksjeselskaper i Norge. ANTALL INKASSOSAKER (Foretak ekskl, næringsdrivende indekserte tall) Antall saker som må løses gjennom rettslig inkasso er fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med finanskriseåret Purresaker Inkasso rettslig 2010 Inkasso småkrav KILDE: LINDORFF 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 17

18 BETALINGSANMERKNINGER AKSJESELSKAPER Kravene krymper Flere aksjeselskaper har betalingsanmerkninger, men hvert beløp er bortimot 30 prosent mindre enn for et år siden. Drøyt selskaper er registrert med betalingsanmerkning. Tallet er ni prosent høyere enn for et år siden, og 20 prosent høyere enn to år tilbake. Norske selskaper har også flere anmerkninger. For to år siden var det registrert totalt anmerkninger, fordelt på selskaper. Det ga et gjennomsnitt på 4,8 anmerkninger per selskap. Nå er snittet oppe i 5,37. Lyspunkter Utviklingen i betalingsanmerkninger er en god indikator på konkursutviklingen. Derfor har den gitt grunn til bekymring. Nå finner vi likevel flere lyspunkter. For det første ser antall selskaper med betalingsanmerkning ut til å ha stabilisert seg. For det andre faller gjennomsnittlig anmerket beløp kraftig. Beløpet er 28,7 prosent lavere enn for et år siden. Kravene er med andre ord blitt mer håndterbare. Små dominerer Først og fremst er det små aksjeselskaper med under ti millioner kroner i omsetning som er i faresonen. Disse står for 77 prosent av totalt anmerket beløp. Men også for småselskapene går utviklingen i riktig retning. Totalbeløpet har det siste året krympet om lag ti prosent. TOTALT 3. KV KV KV Antall AS med betalingsanmerkning Antall betalingsanmerkninger Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning Andel AS med betalingsanmerkning 8,13 % 8,41 % 8,74 % ANMERKNINGER (Tall i h. akse) 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % -1 % 0 % ,7 % Andel AS med betalingsanmerkninger (v. akse) Antall AS med betalingsanmerkninger (h. akse) KILDE: BISNODE ANMERKET BELØP (v. akse: MRDNOK / h. akse: tall i 1 000) % ,7 % Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse) 10 KILDE: BISNODE KILDE: BISNODE 18 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

19 KONKURSER OG TVANGSAVVIKLINGER AKSJESELSKAPER Juryen er fortsatt ute Antall konkurser er fortsatt på vei opp, men det er ingen akutt krise i norsk næringsliv. «Ulv, ulv» skrev vi i forrige analyse. Det skjedde etter at antall næringslivskonkurser nok en gang gjorde et byks i andre kvartal. I tredje kvartal har konkursandelen falt ned på et lavere og mer «normalt» nivå. Den raske konklusjonen er at faren synes å være over for denne gang. Høyeste på fem år Signalene er imidlertid blandede. Man kommer ikke bort fra at antall næringslivskonkurser fortsatt er på sitt høyeste nivå siden For å utjevne sesongmessige forskjeller bruker vi gjerne et 12-måneders perspektiv. Da ser vi at trenden fortsatt peker oppover, slik den har gjort i seks kvartaler på rad. Det gjelder også for konkursandelen, som kanskje er den viktigste målestokken i denne sammenhengen. Risiko blant de små Når man skal vurdere risikoen hos en motpart, er det viktig å ha med seg at konkursandelen generelt er høyere for selskaper med under ti millioner kroner i årlig omsetning. Risikoen er lavest blant store selskaper med omsetning over 40 millioner kroner. For denne kategorien selskaper har utviklingen vært stabil og sunn over tid. HISTORISK UTVIKLING (Indekserte tall) 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Antall AS som har gått konkurs i perioden KONKURSUTVIKLING (Andel) 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Gjennomsnitt Gjennomsnitt 3. kv ENDRING I ANTALL KONKURSER (Andel) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % -40 % Standardavvik over gjennomsnitt 2 Standardavvik over gjennomsnitt % ,7 % 0,6 % 0,5 % -0,7 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % KILDE: BISNODE Små selskaper (0 10 MNOK) Mellomstore selskaper (10 40 MNOK) Store selskaper (40 MNOK eller mer) % 12 Måneders endring 1. kv kv Måneders glidende snitt av konkursandel KILDE: BISNODE KILDE: BISNODE 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 19

20 BRANSJEANALYSE AKSJESELSKAPER Konsulenter i skvis Konkursene blir langt flere blant bedrifter som leier ut vikarer eller selger konsulenttjenester. En av årsakene kan være at store bedrifter strammer til og bruker mindre penger. Konkursandelen i norsk næringsliv varierer kraftig fra bransje til bransje. Størst er forskjellene blant småselskapene, der det også er flest konkurser. Gjenganger Overnattings- og serveringsvirksomheter har over tid slitt med en høy andel konkurser. Slik er det fortsatt. Dersom vi ser på de små selskapene i denne kategorien, med under ti millioner kroner i årlig omsetning, har hele fem prosent gått konkurs i løpet av de siste 12 månedene. Lyspunktet er at antall konkurser holder seg relativt stabilt. Urovekkende I flere andre bransjer er utviklingen for de små langt mer urovekkende. For fire større bransjer har antall konkurser økt mellom 28 og 38 prosent. Dette gjelder informasjon og kommunikasjon, faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. For mellomstore virksomheter er tallene heftet med større usikkerhet fordi det er færre selskaper i hver bransje. Vi nevner likevel at noen av de samme bransjene skiller seg negativt ut: Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, og forretningsmessig tjenesteyting. Dropper råd Innen forretningsmessig tjenesteyting er konkursandelen nå relativt høy. 2,5 prosent av småselskapene har gått konkurs det siste året. Blant de større virksomhetene har 1,4 prosent gått konkurs. Selskapene i denne kategorien er for eksempel vikarbyråer, leasingvirksomhet, tjenester tilknyttet eiendomsdrift og reisebyråer. Når disse selskapene sliter i større grad enn tidligere kan det for eksempel ha sammenheng med at store selskaper skrur igjen kranen og bruker mindre ressurser på innleid hjelp. Oljesektorens behov for kostnadskutt har vært mye omtalt. Også i banksektoren har det vært meldt om mindre bruk av konsulenter enn tidligere. Samme i hovedstaden Næringslivet i Oslo har de samme utfordringene som i resten av landet. Småselskaper i de samme bransjene sliter i større grad enn tidligere. Unntaket er forretningsmessig tjenesteyting, der konkursandelen har utviklet seg stabilt i Oslo. Konkursandelen i denne bransjen har imidlertid vært høyere over tid i Oslo sammenlignet med resten av landet. 20 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

21 BRANSJEANALYSE AKSJESELSKAPER KILDE: BISNODE HISTORISK UTVIKLING (Antall konkurser og tvangsavvikl, per kvartal) ANDEL AS KONKURSER PER BRANSJE (Siste 12 måneder) KILDE: BISNODE ,7% 13,5% kv 2. kv 3. kv 4. kv 3,6% 3,3% 27,7% % ENDRING I KONKURS SENTRALE BRANSJER (Siste 12 måneder) 40 % 30 % 20 % 5,2% 9,5% 21,1% 10 % 0 % 7,4% -10 % -20 % Varehandel og reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Overnatting og serveringsvirksomhet Industri Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting AS Norge Varehandel, reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Overnattings- og serveringsvirksomhetindustri Industri Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skog og fiske Andre bransjer KILDE: BISNODE 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 21

22 GEOGRAFI AKSJESELSKAPER Telemark opp Rogaland ned Næringslivet i Telemark sliter i større grad enn tidligere, på samme måte som privatpersoner. I Rogaland er utviklingen enn så lenge stabil og god. Telemark har vært et fylke med få inkassosaker, betalingsanmerkninger og konkurser i næringslivet. Nå lyser flere varsellamper på samme tid. Både antall inkassosaker og betalingsanmerkninger er på vei opp. Det siste året har antall inkassosaker økt med 11,5 prosent. Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning er opp 12,3 prosent. Den svake utviklingen kan delvis skyldes etterdønninger som følge av at tradisjonelle industribedrifter har forsvunnet fra Telemark. Fylket jobber for å få flere bein å stå på, men innovasjon og utviklingsarbeid tar tid og innebærer risiko. Ingen oljesmell I Rogaland er situasjonen motsatt. Konkursandelen er stabilt lav, og andelen aksjeselskaper som har fått registrert inkassosak hos Lindorff siste 12 måneder er landets laveste. Mange har spurt seg om oljeselskapenes kostnadskutt ville føre til at næringslivet i Rogaland fikk seg en knekk. Dette har vært et tema særlig gjennom andre halvdel av 2014, men er foreløpig ikke synlig i våre tall. Faren er at konkursene kommer med økt trykk på et senere tidspunkt. Oljeprisens fall under 80 dollar fatet har økt risikoen for dette. Uansett vil det ta tid før en lavere oljepris gjenspeiler seg i konkurstallene for Rogaland. Verre i vest Derimot er flere bedrifter i trøbbel i nabofylket Hordaland. Ingen andre fylker har en like høy vekst (28,4 prosent) i antall konkurser de siste 12 månedene. Dette er en utvikling som har pågått over flere kvartaler. Konkursandelen er høy i store bransjer som varehandel og bygg og anlegg. Problemene øker også innen forretningsmessig tjenesteyting. I tredje kvartal er det imidlertid tegn til at hordalandsbedriftene er over den verste kneika. Mørketid i nord Næringslivet i nord har fortsatt sine utfordringer. Både Nordland, Troms og Finnmark har ofte toppet listen over nye inkassosaker. Antallet er fortsatt økende i Troms og Finnmark, mens Nordland nå viser en bedring for de siste 12 månedene. Samlet sett tolker vi dette et varsel om noe dårligere tider i nord. 22 LINDORFFANALYSEN 4. UTGAVE 2014

23 GEOGRAFI AKSJESELSKAPER ANDEL AS MED INKASSOSAK (3. kv. 2014) ANDEL AS MED BETALINGSANMERKNING (3. kv. 2014) ANDEL AS SOM HAR GÅTT KONKURS (Siste 12 måneder) Norgeskartet viser kredittverdigheten til norske aksjeselskaper og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser en rangering basert på andel aksjeselskaper med inkassosak per fylke, kartet i midten viser andel aksjeselskaper med betalingsanmerkning og kartet til høyre Betydelig viser andel over aksjeselskaper gj.snitt som har gått konkurs. Over gj.snitt Betydelig over gj.snitt Litt over gj.snitt Over gj.snitt Gjennomsnitt Litt over gj.snitt Litt under gj.snitt Gjennomsnitt Under gj. snitt Litt under gj.snitt Betydelig over gj.snitt Over gj.snitt Litt over gj.snitt Gjennomsnitt Litt under gj.snitt Under gj. snitt Betydelig under gj.snitt KILDE: LINDORFF OG BISNODE Betydelig over gj.snitt Over gj.snitt 4. UTGAVE 2014 LINDORFFANALYSEN 23 Litt over gj.snitt Gjennomsnitt Litt under gj.snitt

24 Kontaktinformasjon LINDORFFANALYSEN Stig Inge Eikemo Tlf: LÅNEADMINISTRASJON Berit Løberg Wanvik Tlf: UTREDNING Einar Tønnesen Tlf: Lindorff er et av de ledende selskapene innen betalingsoppfølging og relaterte tjenester i Europa. Vi tilbyr tjenester innen hele verdikjeden fra kundeutvelgelse, ANALYSE Nils Staib Tlf: nils.staib@lindorff.com FAKTURAADMINISTRASJON Torkel Sør-Reime Tlf: faktura@lindorff.com INTERNASJONAL INKASSO Rune Ohlgren Tlf: international@lindorff.com kredittinformasjon, fakturaadministrasjon, inkasso, låneadministrasjon og porteføljeoppkjøp. Lindorff Norge har om lag 750 ansatte. Netto omsetning i 2012 var i SALG Christian Aandalen Tlf: christian.aandalen@lindorff.com GJELDSFORHANDLINGER Camilla Røneid Hansen Tlf: gjeldsforhandling@lindorff.com CAPITAL Endre Solvin-Witzø Tlf: endre.solvin.witzo@lindorff.com overkant av 1 milliard kroner. Lindorff er eid av Nordic Capital Fund VIII. Hovedkontoret ligger i Oslo, Norge. LINDORFF AS BESØKSADRESSE: Telefon: Postboks 283, Hoffsveien 70B, Smestad Faks: Skøyen 0377 Oslo