INNSPILL TIL GOD PRAKSIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL GOD PRAKSIS"

Transkript

1 Rambøll Management Consulting, mars 2013 INNSPILL TIL GOD PRAKSIS Erfaringer fra tidligere prosjekter på det boligsosiale området 1. Innledning På bakgrunn av tidligere gjennomførte prosjekter har Rambøll Management Consulting (Rambøll) sammenfattet erfaringer fra andre kommuner og beste praksis på det boligsosiale området. Erfaringene innbefatter i særlig grad kommunal organisering og praksis, samt beste praksis på kompetanse, tverrfaglig samarbeid og bruk av retningslinjer ifm tilskudd/startlån. Formålet er å bidra med inspirasjon for Kongsberg kommunes videre boligpolitiske arbeid. Den helhetlige tilnærming til boligsosial innsats som en del av øvrig boligplanlegging i kommunen er helt avgjørende for å sikre en levedyktig kommune og et sunt boligmarked i det lengre perspektiv. Vår erfaring er at de kommunene som lykkes med et godt boligsosialt arbeid er de som: Har forankret boligsosial innsats på kommunens politiske og administrative nivå Har klare mål og strategier i kommuneplanen/ andre planer Avsetter midler til vedtatte tiltak i budsjettene Klarer å tenke helhetlig, på tvers av tjenesteområder dette må skje på et (høyere) nivå hvor de som tenker helhetlig også har myndighet til å gjøre noe med det Legger til rette for samarbeid på tvers av tjenesteområder 1.1 Noen innledende perspektiver om å tenke i et lengre perspektiv Boligsosialt arbeid må ses i sammenheng med annen innsats kommunen gjør. Boligsosialt arbeid ses i dag gjerne som den innsatsen som gjøres overfor den befolkningen som i dag har et boligproblem. Men det er viktig at det også er en forståelse for at kommunen har en mulighet og et ansvar for å begrense tilfanget av vanskeligstilte på boligmarkedet. Forebyggende innsats blant barn og unge, samt å sørge for gode oppvekstsvilkår, er kommunal innsats som vil påvirke tilfanget i et lengre perspektiv. Dersom kommunen lykkes i forebygging og å sikre god oppvekst er det større sjanse for at den enkelte kommer i arbeid og i egen bolig senere i livet. I følgende figur har vi grovskissert hvordan den boligsosiale innsatsen bør ses i sammenheng i kommunen: 1/19

2 På venstre side av figuren er kategorien «barn og unge», mens på høyre side er den voksne delen av befolkningen. Kommunen sørger for flere sentrale tilbud overfor barn og unge i oppveksten. Gjennom disse tilbudene bør kommunen se forebyggende innsats og det å sørge for gode oppvekstsvilkår som en del av kommunens boligsosiale innsats. Målsettingen bør være at en så stor andel av befolkningen som mulig kommer seg i inntektsbringende aktivitet og i egen bolig. Det vil likevel være overhengende at en del innbyggere ikke evner å finne jobb og/eller egen bolig, og havner i kategorien vanskeligstilte (på boligmarkedet). Slik figuren over viser vil vanskeligstilte både komme fra barn og unge-kategorien, samt fra øvrig befolkning. Sistnevnte kan være arbeidsaktive innbyggere som blir uføre e.l. Kommunen råder her over flere boligsosiale innsatser blant de som allerede har et boligproblem, så som fremskaffelse av bolig, tilskudd og oppfølging i bolig. Målsettingen for kommunens boligsosiale innsats bør være at så mange som mulig, som havner i en vanskelig situasjon, blir hjulpet over i «øvrig»-kategorien hvor de har inntektsbringende aktivitet og egen bolig. For de som ikke har mulighet til å arbeide, bør målsetting likevel være å få dem i en egen, tilfredsstillende bolig. Figuren illustrerer videre et annet, om enn mer indirekte poeng. Det er sårbarheten som skjer i overgangene, mellom kategoriene «barn og unge» og «voksen». Kommunale tilbud er i dag i stor grad organisert rundt tilbud og tjenester til barn og unge, og tilbud og tjenester til voksne. Rambølls erfaring er at målgrupperettede tilbud sjeldent finnes mot ungdom i alderen 15 til 18 år. Etter normert tid begynner ungdom vanligvis på videregående det året som de fyller 16 år. Som kjent er det stort frafall i videregående skole. Fra fylte 16 år til ungdommen er 18 år, og går inn under ansvaret til NAV, kan mye skje. På to år kan mangel på aktivitet i hverdagen virkelig sette seg og et eventuelt arbeid med å få ungdommen tilbake i skole eller arbeid blir vanskeligere. Målsettingen for kommunen bør være å ha oppsøkende tjenester som fanger opp potensielle og eksisterende frafallstilfeller, utøver tidlig innsats, og således motvirker at flere havner i kategorien vanskeligstilte. 2/19

3 For å sikre et helhetlig og godt boligsosialt tilbud i kommunen er det mange tjenester og enheter som bør ses som samarbeidsparter og bidra inn. Se for øvrig kapittel 4 for en gjennomgang av hvilke tjenester Rambøll erfarer har direkte og indirekte betydning for kommunens boligsosiale arbeid. 1.2 Leseveiledning Først gis de mest sentrale innspillene til utvikling av god praksis i Kongsberg kommune (kapittel 2). Deretter gjennomgås erfaringer fra kommunal organisering og praksis på det boligsosiale feltet, i tillegg til eksempler på forebyggende tjenester (kapittel 3). Videre trekker vi frem noen eksempler på kompetanse og metodebruk innenfor boligsosialt arbeid, hvor vi også trekker frem viktigheten av god samhandling, samt planarbeid som sikrer dette (kapittel 4). Til slutt vil vi fremheve noen eksempler på helhetlig virkemiddelbruk (kapittel 5). Linker til rapporter som nevnes underveis presenteres i siste kapittel (kapittel 6). 3/19

4 2. Sentrale innspill til utvikling av god praksis i Kongsberg Basert på tidligere erfaringer og undersøkelser, vil Rambøll fremme følgende innspill knyttet til kommunens organisering og utøvelse av det boligsosiale arbeidet: Det er sentralt å forankre både den generelle og den sosiale boligpolitikken på et overordnet administrativt og politisk ledernivå i kommunen. Det er viktig at målsettingene for det boligsosiale arbeidet, og strategiene for å realisere disse, er godt forankret både blant ledere og ansatte. Felles mål og strategier for arbeidet gir grunnlag for praktisering av samhandling, og for å fremme tverrfaglig arbeid. o Både forebygging, tidlig innsats og det boligsosiale arbeidet er områder som fordrer tverrfaglighet og samhandling på tvers av tjenester For at Kongsberg kommune skal kunne spille en mer offensiv rolle i boligpolitikken, kan erfaringer fra Sandnes kommune være aktuelle. I deres kommuneplan er det fastsatt at: o «i alle reguleringsplansaker skal det sjekkes om det finnes mulighet for bolig temporært eller permanent for vanskeligstilte» o «bruk av utpekingsrett, reguleringsplanbestemmelser og utbyggingsavtale er de tre sentrale verktøyene i å gjennomføre en boligsosial utbyggingspolitikk i perioden. I tillegg prioriteres aktiv bruk av Startlån slik at flest mulig kan kjøpe sin egen bolig.» Startlån er et viktig boligsosialt virkemiddel som kan brukes for å sikre en overgang fra leie til eie. Her er erfaringer fra Drammen kommune relevante: o I 2011 igangsatte Drammen kommune tiltak for å få personer i kommunale utleieboliger over i eid bolig. Målsettingen i 2012 var at alle i kommunale boliger skulle få tilbud om å kjøpe bolig. Dette ble gjort i kombinasjon med veiledning og rådgivning fra kommunens boligteam. De kommunale boligene ble solgt til leietaker til «markedspris». Finansiering skjer gjennom Startlån og boligtilskudd, hvor kommunen har vektlagt muligheten til å prøve ut fleksibiliteten i Startlånet. De har også brukt salgsinntektene til å kjøpe nye kommunale boliger. o Drammen kommune hadde ved utgangen av 2012 lyktes med å få 42 leietakere i kommunale boliger til å kjøpe boligen, og 8 stk har kjøpt bolig i det private markedet. Kommunens tette individuelle oppfølging har også gitt positive resultater i at de foreløpig ikke har opplevd noen form for mislighold av boliglån. Videre i dette notatet utdypes bakgrunnen for disse innspillene, samtidig som at det gis noen erfaringer knyttet til organisering og praktisering av oppgaver innenfor det det boligsosiale området og knyttet til samhandling som arbeidsmåte. 4/19

5 3. Kommunal organisering og praksis Norske kommuner har muligheten til å organisere sine tjenester iht lokale hensyn og behov. Dette medfører en del ulike organiseringer i kommunene. Vanligvis snakker man om tonivå eller trenivåorganisering, mens andre kommuner vil plassere seg i midten av de to nevnte. Videre har noen valgt å organisere flyktningetjeneste, rus og/eller psykiatri under NAV. Hvilke tjenester som er organisert under hvilken kommunalsjef er også ulikt mellom kommuner. Rambølls generelle erfaring er at det finnes fordeler og ulemper med de ulike organiseringene, og at det ikke finnes noen organisasjonstype som gagner det boligsosiale arbeidet i større eller mindre grad. Vi identifiserer likevel følgende: Organisering og plassering av arbeidslokaler kan ha betydning for fokuset på arbeidet tjenestene gjør Vår erfaring er at plassering av enkelttjenester kan ha betydning for hvilke fokus de ansatte har i sin hverdag. Dersom en rustjeneste plasseres under en familie- og oppvekstetat vil for eksempel medarbeidere i rustjenesten i større grad rette fokus mot målgruppen barn av rusmisbrukere enn det de ville ha gjort i NAV. På samme tid vil kanskje fokuset på arbeidsrettede tiltak være større ved organisering i NAV. Den boligsosiale forankringen på politisk og administrativt nivå i kommunen kan ha større betydning enn organiseringen i seg selv Vår erfaring er at i de kommunene hvor boligsosiale spørsmål er forankret i politisk og administrativ ledelse, og hvor den boligsosiale tematikken blir drøftet på toppnivå, der lykkes man også med å få til et godt boligsosialt arbeid. I så måte trenger ikke organiseringen i seg selv å ha avgjørende betydning for hvorvidt man lykkes på tvers av fag- og tjenesteområder, men de prosessene som på overordnet nivå, og de strategiene som legges for kommunen som helhet. Foreløpige betraktninger for Kongsberg kommune: Rambølls erfaring er at det ikke finnes noen enkel organisatorisk løsning på hvordan det boligsosiale arbeidet skal organiseres, for å sørge for et godt arbeid uavhengig av personer. På mange måter er boligsosialt arbeid et kunnskapsarbeid, de ansatte må ha kunnskap om de personene de følger opp, hvilke virkemidler og muligheter de råder over. I tillegg må de ha kompetanse om hvor mulighetene ligger innfor kommunen. Som nevnt er kommuner ulike i organisering og praksis, noe som gjør at hver enkelt ansatt må sette seg inn i hvor og hva som finnes i kommunen. Vi erfarer ofte at det er mye dobbeltarbeid i kommunene, nettopp fordi man ikke gir de ansatte mulighet til å treffes og bli kjent på tvers av fagområdene. Særlig ifm boligsosialt arbeid er dette helt avgjørende for å sørge for et helhetlig arbeid. 5/19

6 Boliglaget i Kongsberg kommune sørger langt på vei en god funksjon for å la ansatte treffes på tvers. Her diskuteres enkeltsaker og boliglagets medlemmer bidrar inn med de mulighetene de har i den enkelte saken. Rambølls erfaring er at det å opprette slike lag er et godt alternativ til stadige omorganiseringer. Det er likevel viktig at arbeidslaget har myndighet til å utføre eventuelle tiltak i organisasjonen. Det kan tyde på at arbeidslaget i kommunen i dag ikke har tilstrekkelig myndighet til å realisere tiltak som de mener vil sørge for et bedre boligsosialt arbeid. Eksempelkommune: betraktninger om organisering fra Sandnes kommune Sandnes kommunene opplever per nå vekst på hele 3,3 prosent i året. For å ta unna veksten er det helt avgjørende at kommunalplanleggingen, både sosialfaglig og areal, inkluderer den sosiale boligpolitikken. På spørsmål om hvordan nåværende organisering bidrar til å styrke en helhetlig tilnærming til boligsosialt arbeid, svarer en informant i kommunen at den helhetlige tilnærmingen til boligsosialt arbeid ikke bunner så mye i organisering nedover i tjenestene, men mer om at teamet er forankret politisk og administrativt. I Sandnes er hensyn til boligsosiale spørsmål godt etablert hos rådmannen og i rådmannens stab hvor det særlig er levekår og byutvikling som inngår i å tenke overordnet om de strategiske spørsmålene for boligutvikling og boligbehov for vanskeligstilte. Hvordan det faglige innholdet i for eksempel levekår er organisert, den tar man heller ikke på dette nivået. Diskusjonen er mer om hva som er de nødvendige koblingene mellom levekår og eiendom og byplan, for å sikre best mulig utvikling (på boligfeltet) i kommunen. Sandnes kommune har forøvrig lokalisert følgende tjenester under Levekår (m/ kommunalsjef): helse- og omsorg, NAV, Legevakt, aktivitetssenter, fysio- og ergoterapitjeneste, avlasting, boligtjeneste, arbeidstrening, i tillegg til enhetene: flyktningeenhet, samordningsenhet, kommuneoverlege. Ansvarlige for arealplan er organisert under kultur og byutvikling (m/ kommunalsjef), under tjenesten byplan. 3.1 Forebygging og tidlig innsats I dette kapittelet vil vi gjennomgå kommunal praksis. Først med eksempler på godt forebyggende arbeid og tidlig innsats mot ungdom. Deretter med eksemplet på det å trekke inn eksterne aktører inn i boligsosialt arbeid. Som nevnt innledningsvis er forebyggende aktivitet og tidlig innsats viktig for å sikre at flest mulig å komme i inntektsskapende aktivitet og i egen bolig. Per i dag finnes det ingen lovgivning som sikrer at kommuner utøver aktiviteter som sikrer forebygging og tidlig innsats blant ungdom i alderen 15 til 18 år. Som nevnt er det en sårbarhet nettopp i denne alderen mellom overgangen av å motta tjenester og tilbud for barn og unge, til tilbud og tjenester for voksne. Potensialet for at ungdom ikke blir fanget opp av den kommunale tjenesten i nevnte alder er dermed stor. I prosjektet Evaluering av tilskudd til kommunalt rusarbeid (pågående) har Rambøll besøkt kommuner som har gode tjenester rettet mot målgruppen. I det følgende oppsummeres 6/19

7 eksempler fra en av kommunene vi har besøkt. På grunn av at rapporten ikke er offentliggjort vil vi ikke nevne kommunenes navn. Eksempelkommune: forebygging og tidlig innsats Eksempel på tiltak fra den første kommunen er organisert i Utekontakten. Teamet i utekontakten jobber bredt, både tematisk og blant målgruppen. Teamet er ute i skolegården, i kommunesentrum på kvelder og i helger, har samtalegrupper for jenter i risikosonen, samtidig som de følger opp enkelte ungdom i større grad hvor det trengs. Oppfølging av enkeltungdom skjer i hovedsak innenfor to områder, hvorav begge er regnet som aktivtiter for tidlig innsats. Det første er ungdom som har en historie med at de ikke møter opp på skolen og hvor det er fare for frafall. Disse ungdommene blir hentet om morgenen av utekontakten og kjørt til skolen. Utekontakten opplever stor suksess med dette tiltaket, hvorav lokale skoler roser innsatsen deres for å få den utsatte ungdommen på skolen om morgenen. I et lengre perspektiv til en slik innsats kunne gjøre at færre havner i kategorien vanskeligstilte, og således gi besparelser i øvrige tjenester i kommunen. Det andre området utekontakten utøver oppfølging av enkeltungdom er overfor ungdom som har blitt tatt for bruk av narkotika. Disse kan oppnå påtaleunnlatelse dersom de går med på å gjennomføre urinprøvetaking i ett år. Utekontakten bistår en del av ungdommen, bl.a. med å kjøre dem til urinprøvetakingen. Flere informanter, som jobber mot ungdom, fremhever samtalene i bilen til og fra steder som nyttig. En informant kaller dette for «autoterapi». Ungdommer som ellers ikke er så lett å få i samtale, kan lettere åpne seg i bilen enn på et kontor. Forebygging av en mer universell art skjer også gjennom utekontaktens aktiviteter. Gjennom tilstedeværelse i skolegården, og sentrale steder i kommunen på kvelden og i helga, blir teamet kjent med ungdommen i kommunen i en uformell setting. Dette gjør tilbudet kjent for ungdommen i tilfelle de har behov for noen voksne å snakke med, samtidig som teamet blir kjent med hva som skjer i ungdomsmiljøet. Trender og utviklinger i ungdomsmiljøet er viktig informasjon for øvrige tjenester i kommunen, også politiet. Det er videre viktig å få til en god balanse mellom å være venn og «en talsmann» for ungdommen, samtidig som teamet har meldeplikt i særlige tilfeller. 3.2 Bruk av eksterne aktører i boligsosialt arbeid Mange kommuner fremhever at den kommunale økonomien blir stadig trangere. En mulighet for å ivareta den boligsosiale aktiviteten er å tenke nytt og kreativt. Bl.a. finnes muligheter i å involvere eksterne aktører. I det følgende oppsummerer vi kort hvilke aktører som kan bli involvert i å sikre et helhetlig og godt boligsosialt arbeid Utbyggere/ boliglag Kommunen har muligheter for å alliere seg med lokale utbyggere eller boliglag. For eksempel kan kommunen stille med tomt hvor utbygger/ boliglag får mulighet til å bygge, mot at en gitt andel av boligene disponeres til kommunal utleie for vanskeligstilte. Vi ser 7/19

8 også at kommuner har knyttet krav til husleienivå i slike prosjekt. Samarbeidet er også til fordel for utbygger som er sikret leieinntekt på boligene. I tråd med plan- og bygningsloven 17-3 kan kommuner benytte seg av utpekingsretten i områder som bygges ut i privat regi. Utpekingsretten kommer til uttrykk i at kommunen har en rett til å utpeke kjøpere til en bestemt andel av tomtene. Dette må gjøres i tråd med plan- og bygningsloven 17-3 som sier at en utbyggingsavtale kan regulere at kommunen skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris 1. Eksempelkommune: bruk av utpekingsrett i Sandnes kommune I 2011 begynte Sandnes kommune å benytte seg av utpekingsrett etter å ha hjemlet dette i kommuneplanen. I dialog med kommunens byplan-avdeling er levekår-avdelingen inne allerede ved oppstartsmøter om reguleringsplaner for boligområder, hvor de i samråd med byplan-avdelingen vurderer som det er boliger som kan passe deres målgruppe. Målgruppen blir her definert som de som har vanskeligheter med å finne noe i markedet til sin pris. Levekår-avdelingen er på utkikk etter områder med varierte boligtyper ift størrelse og standard. De vektlegger også nøkternhet i boligene. I de sakene hvor Levekår-avdelingen er interessert så vil forkjøpsretten fremkomme som en del av saksfremlegget til politisk behandling. Forkjøpsretten vil da fremkomme som en del av vedtaket, men kan ikke inngå som en del av områdereguleringen. I kommuneplanen til Sandnes for 2011 ble det fastsatt at «i alle reguleringsplansaker skal det sjekkes om det finnes mulighet for bolig temporært eller permanent for vanskeligstilte», samt at «Bruk av utpekingsrett, reguleringsplanbestemmelser og utbyggingsavtale er de tre sentrale verktøyene i å gjennomføre en boligsosial utbyggingspolitikk i perioden. I tillegg prioriteres aktiv bruk av Startlån slik at flest mulig kan kjøpe sin egen bolig.» Tanken om at det boligsosiale må ses helhetlig på, både i areal og i samfunnsdelen gjenspeiles både i kommuneplanen og i det administrative og politiske i kommunen. I tråd med Lov om burettslag (burettslagslova) 4-2 kan kommuner, fylkeskommuner og staten rett til å eie inntil 10 prosent av boligene i borettslag og sameier. Dette gir også muligheter i eksisterende boligmasse Frivillige Økt bruk av frivillige er en forventing som kommer fra nasjonalt hold, særlig tilknyttet helse og omsorgstjenester. Rambøll har besøkt Bodø kommune. På Tverlandet bo- og servicesenter benytter man frivillige til underholdning og aktivitet hos de eldre. Rambølls erfaring er at kommunen, eller for eksempel her bo- og servicesenter, har ansatte som er ansvarlige for å følge opp og koordinere den frivillige aktiviteten. Dette for å sikre kontinuitet i tilbudet, samt at de frivillige aktørene har en fast kontaktperson å forholde seg til. 1 8/19

9 3.2.3 Innbyggere For å skape engasjement i kommunen om en sak har flere kommuner gjort nytte av å involvere innbyggere. Rambølls erfaring er at særlig i de små kommunene er det å få med seg innbyggerne noe som skaper engasjement og artige prosjekter. I en distriktskommune Rambøll følger i «følgeevaluering av boligetablering i distriktene» på oppdrag for Husbanken, har fått med seg innbyggere på planlegging og dugnader for kommunens strandlinje. En tydelig, og positiv konsekvens av at innbyggerne har deltatt i prosjektet er at det ikke er noen form for hærverk i strandområdet. Det er ingen som har vært med å bygge opp noe som også vil ødelegge det. Vi mener likevel det bør være muligheter også i Kongsberg for å få til prosjekter med involvering av innbyggere. Norsk form har samlet gode eksempler på prosjekter som er gjennomført i ulike kommuner for å bedre uterommet, flere av dem har benyttet seg av innbyggere og frivillige for å skape flotte uterom. I deres publikasjon kan man i tillegg til å lese om eksemplene også få tips fra kommunene. Les mer her: Media Lokal media kan benyttes for å få igangsatt et engasjement for eksempel om boligbygging. Flere kommuner har god erfaring med å bruke media for å skape engasjement rundt attraktivitetsbygging, (mangel på) tilgang til utleieboliger og lignende Private utleiere I flere kommuner har man lyktes med å få vanskeligstilte inn på det private utleiemarkedet. Sandnes kommune oppgir å ha lykkes med å bosette flere flyktninger, tross relativt få tilgjengelige utleieboliger. Eksempelkommune: Bosetting av flyktninger på det private utleiemarkedet Sandnes tar i mot 60 flyktninger i året, og har lykkes med å få flere av dem inn på det private utleiemarkedet tross utfordringer med å få tak i utleieboliger. Sandnes kommune deler flere likheter med Kongsberg kommune; de har tilgang på relativt få utleieboliger i det private boligmarkedet, og de konkurrerer om boligene i et marked hvor store bedrifter gir avtrykk i boligmarkedet. Prisene på utleieboligene er relativt høye. Sandnes kommune erfarer også at det er private utleiere som ikke «trenger» å leie ut, hvis ikke de vil. I konkurranse med bedrifter i oljebransjen med behov for leieboliger til ansatte, så er det i stor grad pris som er utslagsgivende for å kunne fremskaffe utleiebolig. Det som har gjort at Sandnes har lyktes i å fremskaffe private utleieboliger til flyktninger er en kampanje de satte i gang i Målet var å få frem samfunnsengasjementet hos innbyggerne, få dem til å se nytten og hvilke forskjell bosetting av flyktninger kan gi og dermed få flere til å ønske å ha flyktninger som leietakere. Det var flyktningetjenesten og 9/19

10 boligtjenesten i kommunen som sto for kampanjen som utspant seg på flere områder. De snakket med ulike lokale klubber og idrettslag og de hengte opp plakater. I tillegg fikk de frem flere gode historier i media. Både om vellykkede bosettinger, men også historier fra private utleiere som kunne fortelle at det hadde gått veldig bra. I tillegg ble det også vist til småbarnsfamilier som har fått oppholdstillatelse, men venter på å få bolig og endelig bosetting. I sum skapte kommunen et engasjement i deler av samfunnet som ikke tidligere hadde hatt et bevisst forhold til denne tematikken. Kampanjen har gitt tydelige resultater på kort tid, og i mars 2013 kan Sandnes konstatere at de allerede er nesten helt i mål for bosetting av årets 60 flyktninger. Sandnes kommune har også hatt fokus på å fremme seg selv som en profesjonell leietaker. De garanterer for husleie og private utleiere får kontaktpersoner hos enten bolig eller flyktningetjenesten, slik at utleiere vet hvor de kan henvende seg dersom det er noe som skulle oppstå. 3.3 Benytte den vanskeligstilte i sitt eget oppfølgingsarbeid En aktør som med fordel kan benyttes inn i det boligsosiale arbeidet er målgruppene selv. Flere kommuner har igangsatt prosjekter hvor bostedsløse får bygge sine egne boliger. Slike prosjekter bidrar til å styrke målgruppens egen selvfølelse gjennom byggeprosessen og levekår når boligen står ferdig. Utfordringer i møtet med naboer Gjennom samhandling og brukerinvolvering ble det på Nøtterøy bygget seks små frittliggende hus for tidligere bostedsløse med problemer knyttet til rus og psykiske lidelser. Bruker- og pårørendemedvirkning og samhandling mellom alle parter har ligget som et viktig premiss for selvbyggertanken. Prosjektet har hatt høy grad av deltakelse, både i planleggingsfasen og under selve byggingen av husene. Prosjektansvarlig i kommunen viser til noen erfaringer, iht til tomtevalg og nabolag. Tomtevalget ble gjort med en tomt et stykke utenfor kommunesentrum, mens det var kort vei til buss og butikk. Det var få naboer i området. Det ble gjennomført varsling om oppstart av reguleringsarbeid. Dette gjennom kunngjøring i Tønsberg Blad i 2007, og med brev til naboer samt høringsinstanser. Andre høringsinstanser, Fylkesmannen, fylkeskommunen og Vegvesenet, hadde ingen merknader. Naboene hadde naturligvis merknader. Et eget nabomøte ble gjennomført og følgende punkter oppsummerte deres meninger: De ønsket «vanlige» naboer De oppfattet prosjektet som institusjonsformål De ønsket døgnbemanning De ville gå imot at området ble benyttet av tidligere/nåværende rusmisbrukere, samt psykisk syke De krevde reduksjon fra 8 til 3-4 boenheter De krevde kommentarer fra politiet med innsynsrett og uttalerett Hundehold måtte forbys 10/19

11 Rambølls erfaring er at det alltid vil oppstå motstand når slike typer prosjekter skal oppføres. Kommunen har likevel et relativt stor handlingsrom i disse sakene så lenge de forholder seg til normal saksgang. Det viktigste er ofte å gi naboene en mulighet til å si sine meninger og et kontaktpunkt hvor de kan få lufte sine frustrasjoner. Det beste er hvis dette kontaktpunktet er i kommunen, ikke bare den lokale media. Høyskolen i Vestfold har foretatt en evalueringsstudie av prosjektet i Nøtterøy 2. Hovedfunn i studien er at deltakerne opplever økt livskvalitet gjennom å bygge og bo i egen bolig. Beboerne har oppnådd bedre materielle levekår og opplever større stabilitet og forutsigbarhet i egne liv. Trygghet, selvbestemmelse og ansvar, godt fellesskap mellom deltakerne og de ansatte på byggeplassen har også vært positive resultater. Mange erfarte å få bedre selvbilde og selvaktelse gjennom å delta i aktiviteter knyttet til byggevirksomhet. Flere av beboerne har gjenopptatt kontakten med pårørende og familie etter at de kom i egen bolig, påpeker rapporten. Eksempel fra Trondheim - Drahjelp fra familie, venner og andre private aktører Erfaringer fra Trondheim viser at det er fullt mulig også å benytte seg av familie, venner og andre private aktører i større eller mindre grad for å sikre gode boforhold for vanskeligstilte. Egne team (omtalt som SAMUR) følger opp ungdom med rus og/eller psykiatriproblematikk. De benytter seg av en metode de kaller for «wrap around», som bærer likheter med metoden «løft». Hovedideen med metodikken er å la ungdommen komme i førersetet av sitt eget liv. Bestemme hvilke områder som teamet skal jobbe med, hvilke mål de skal sette seg for arbeidet, og hvem som oppfølgingsteamet skal bestå av. Oppfølgingsteamet til den enkelte ungdommen inkluderes ofte foreldre, søsken og venner, i tillegg til personer fra det offentlige apparatet. Oppfølgingsmetoden er således recoveryorientert, og målet er at ungdommen på sikt i større eller mindre grad skal klare seg selv. SAMUR har erfaringer med å rekruttert private utleiere som stiller med leilighet til deltakere i programmet. Utleierne fikk 2000,- i tillegg til husleia, samt noe ansvar for å følge opp ungdommen i boligen, alt etter hvilke behov den unge har. For eksempel blir ungdommen fulgt opp med leksehjelp, eller huseier stikker innom for å se til ungdommen i ny og ne. Det å rekruttere private utleiere kan være noe jobb, men Trondheim erfarer at oppfølgingsarbeidet med de private utleierne til tider kan være større. SAMUR har erfart å bli oppringt om ulike ting av utleierne, og dette er noe som tar tid fra oppfølgingen av ungdommen. De har derfor gått noe bort fra denne taktikken. På grunn av et presset utleiemarked, herunder mange studenter, er målet oftest å få ungdommen i jobb først, og deretter i bolig en strategi som de opplever fungerer godt. Eksempelet illustrerer at man må tenke kreativt ift den situasjonen man er i, og gjerne endre strategi underveis dersom man ser bedre måter å løse ting på. Det er også viktig at det er noen som kan koordinere oppfølgingen, her med familie og venner, slik at det skapes kontinuitet. Ikke minst har Trondheim gode erfaringer fra det å la ungdommen selv styre sitt oppfølgingsarbeid. Også ungdommen uttrykker at de er fornøyd med tilbudet /19

12 Les mer om prosjektet, med fokus på boligfremskaffelse, her: Eksempel fra Bergen Der ungdom er Et annet eksempel på godt arbeid rettet mot ungdom finnes i Bergen. Dette arbeidet er i større grad forebyggende enn det i fra Trondheim, samtidig som det oppsøker en bestemt målgruppe. Målgruppen er ungdom mellom 16 og 25 år, som har en differensiert problematikk, som har vokst opp i barnevern eller med rusproblematikk. Prosjektet kalles for DUE, Der ungdom er, og er basert på at ungdommen som følges opp får tildelt en koordinator som følger dem opp når de har behov for det. Når DUE får en ny søknad startes prosessen med en kartleggingssamtale med ungdommen. Her presenteres prosjektet som valgfritt og det er viktig å legge det frem for ungdommen at vedkommende selv velger om han/hun vil delta eller ikke. I kartleggingssamtalen avklares deretter hjelpebehovet. Deretter føres det samtaler rundt eventuelle ønsker for en koordinator. DUE bruker mye tid på å finne en god koordinator til hver enkelt ungdom. Koordinatoren er som regel en fra hjelpeapparatet som ungdommen tidligere har vært i kontakt med og syns godt om, men det kan også være andre. Dersom ungdommen ikke kjenner til noen, kan de komme med mer generelle preferanser som kjønn, alder etc. I DUE er det koordinatoren som styrer mye av booppfølgingen til den enkelte ungdommen. I denne relasjonen bygges det opp noe prosjektet har valgt å kalle for en arbeidsallianse. Parallelt ser DUE at det er viktig å spille på lag med ordinære oppfølgingstjenesten i bydelene og inkludere dem der det er behov for det. En av hovedoppgavene til koordinatoren er å bistå ungdommen i å finne en bolig. Dette gjøres i all hovedsak på det private markedet og prosjektets erfaring tilsier at det ikke er en enkel oppgave. Mange visninger og forsøk på å finne en privat utleiebolig viser seg å være tilstede i de fleste tilfeller. En utilsiktet, men positiv konsekvens av dette iherdige arbeidet er at når boligen endelig er på plass, så blir den mer verdsatt av ungdommen. Deltakerne ser at det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, og behandler derfor sjansen deretter. Et element man i DUE har sett er viktig er tilgjengelighet. I utgangspunktet var koordinatorene tilgjengelige 24/7, men etter at DUE ble et fast tiltak strider denne tilgjengeligheten med arbeidsmiljøloven. Derfor har man erstattet koordinatorenes tilgjengelighet natt og helg med en beredskapsordning i DUE. Koordinatoren er tilgjengelig mellom kl 8 om morgenen og kl 8 om kvelden. Selv om en informant fra DUE mente det var best med tilgjengelighet hele døgnet, så har det vist seg å funke med det 12 timer lange tidsrommet. Videre er tilgjengeligheten noe som koordinatoren og ungdommen blir enige seg i mellom ved behov for det. Beredskapen er tenkt som et lavterskeltilbud i akutte situasjoner for ungdommene tilknyttet DUE. Man har også brukt tid på å sette et ansikt på tjenesteyterne i beredskapen slik at terskelen for å ta kontakt med dem skal bli lav når situasjonene oppstår. DUE har i tillegg beredskap overfor utleiere dersom koordinator og ungdom blir enige om det. DUE-prosjektet kan vise til gode relasjonen til utleiere, noe som har gjort at de har kunne leie ut til nye ungdom når den som bodde der først har flytter ut. Videre er det en klar fordel som ligger i at DUE-deltakerne leier privat. Det er at ungdommen kan fortsette å bo i boligen også etter at de er uteksaminert fra DUE, noe som ikke er like aktuelt i en kommunal bolig. 12/19

13 4. Samhandling mellom tjenester og med bruker Vanskeligstilte på boligmarkedet er en svært heterogen gruppe. Selv om vi i dag plasserer dem i ulike grupper, så som rusmisbruker, flyktning eller økonomisk vanskeligstilt, så er ikke gruppeplasseringen nok til å si hva som fungerer best for den enkelte. Dette gjelder både hvilken type bolig og plassering av bolig som den enkelte, samt hvilken oppfølging vedkommende har behov for. Flere har også utfordringer som krever oppfølging av flere tjenester i kommunen, så som økonomisk hjelp fra NAV, og oppfølging av «psykisk helse»- team. Det at feltet er tverrfaglig gjør at to utfordringer raskt kan oppstå dersom kommunen ikke er flinke nok til å sørge for en helhetlig oppfølging. Vi har oppsummert dem i følgende tabell, med potensielle konsekvenser, samt løsninger: Utfordringer som kan oppstå dersom kommunen ikke har et helhetlig tjenestetilbud Den vanskeligstilte opplever en fragmentert tjeneste hvor en ansatt ikke er kjent med hva en annen ansatt jobber med og kan tilby. Vedkommende opplever å bli henvist fra sted til sted, og at det tar tid før han/hun får riktig hjelp/bistand. Omtales ofte som å bli «kasteball» i det offentlige systemet. Ulike tjenestemiljøer snakker til og behandler den vanskeligstilte på forskjellige måter. Noen stiller krav om f.eks. rusfrihet, mens andre ikke stiller slike krav. Potensielle konsekvenser for den enkelte og kommunen Den vanskeligstilte blir gående lengre uten å få riktig oppfølging. Dette kan bety at eksisterende utfordringer utvikler seg til å bli større, f.eks. pengeproblemer eller psykiske utfordringer. Desto større problemene vokser seg, desto mer innsats må kommunens ansatte bruke på å hjelpe innbyggeren tilbake. I møte med ulike fagdisipliner, og kompliserte språkformuleringer kan det skapes usikkerhet hos flere vanskeligstilte. De fleste vanskeligstilte er tydelige på at de vil snakkes til og behandles som normale Foreslåtte løsninger De ansatte må kjenne til hverandres tilbud, tjenester og kompetanse, også på tvers av tjenestene Kjennskap til hverandres tjenester bidrar i stor grad til å unngå at innbyggere blir en kasteball i det kommunale systemet. De ansatte må samhandle om oppfølgingen av vanskeligstilte målet må være å hjelpe den enkelte, ikke å skyve mest mulig arbeid over på andre Samhandling handler om å felles komme til de beste løsningene for den enkelte vanskeligstilte. Det innebærer også at en ansatt har mulighet til å hjelpe den vanskeligstilte med det som vedkommende har behov for. Alle i kommunen (som i en eller annen grad følger dem opp) bør ha felles forståelse for at vanskeligstilte er innbyggere på lik linje med andre, at de kan involveres i sin egen tjeneste i så stor grad som de måtte ønske dette selv. 13/19

14 mennesker, ikke som pasienter eller mennesker som er mindre verdt enn andre. Også denne utfordringen handler om kjennskap til hverandre og kompetanse om hverandres arbeidsfelt. Usikkerheten som skapes, både iht språk, men også ulike krav i det offentlige gjør at enkelte mister motet og lysten til å få hjelp. Dette bidrar til å vanskeliggjøre oppfølgingsarbeidet. 4.1 Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet Vår erfaring er at de aller fleste organisasjoner kan bli bedre i samhandling. Med samhandling mener vi noe mer enn et samarbeid; de deltakende partene løfter hverandre frem og støtter hverandre i det de samarbeider om. I prosjektet «samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet» bruker Rambøll følgende eksempel for å illustrere samhandling: Hva er samhandling? En måte å se på samhandling på er det som skjer mellom deltakere i en stafett. Suksessen i stafetten avhenger av to sentrale ting: de enkelte leddene i kjeden og overleveringene mellom leddene. Særlig overleveringen blir sett på som utfordrende. Startpunktet til deltakeren som skal overta stafettpinnen samt koordinering av bevegelsene mellom de to deltakerne har betydning for farten fremover.samtidig er stafetten i sin enkleste form både forutsigbar og rutinemessig. Med utgangspunkt i stafetten må noen tilleggselementer inkluderes for å få et komplett bilde over hva samhandling faktisk innebærer. La oss si at det kan komme noen uventede og uforutsette hindringer i løpebanen som potensielt gjør at deltakeren med stafettpinnen ikke kan fullføre sin runde på egenhånd. Da er det helt avgjørende at vedkommende har andre meddeltakere som kan bringe stafettpinnen videre på et tidligere tidspunkt eller hjelpe vedkommende forbi hindringene. Til forskjell fra en forutsigbar og rutinemessig stafettrunde må deltakerne i en løpebane med plutselige og uforutsette hindringer kunne tenke raskt og handle fleksibelt. Et tredje eksempel som forsterker elementene i samhandling ytterligere er jazzimprovisasjon. Her fanges dynamikken av uforutsigbarhet og fleksibilitet på et annet nivå gjennom at jazzmusikerne, med utgangspunkt noen felles akkorder i bunn, spiller harmonisk i et musikkbilde preget av uforutsigbare vendinger. Samtidig er det viktig at jazzmusikerne gir støtte og rom for soloutspill og at det man felles oppnår et harmonisk samspill. Et annet element som også tillegges eksemplet med jazzimprovisasjon er viktigheten av å begynne og slutte på likt. 14/19

15 Overføres eksemplene til hverdagen ser man raskt at arbeidsoppgaver sjeldent følger en forutsigbar og rutinemessig stafett, men at det stadig oppstår ukjente og plutselige endringer eller hindringer. På arbeidsplassen kan det være elementer som sykefravær, feilbedømmelse i planleggingsfasen eller en viktig hastesak som bryter forutsigbarheten. I slike tilfeller er man ofte avhengige av å kunne omfordele oppgaver eller låne av hverandres tid. For eksempel må alle deltakerne vite hva som er det endelige målet og hvilken strategi man skal bruke for å nå dette målet. For å få til en samlet gjennomføring og avslutning er det en fordel, kanskje også en nødvendighet, at alle deltakerne kjenner hverandre for å få til samhandling. I tillegg til at fag og kompetanse vil være av vesentlig art for samhandling på arbeidsplassen, blir også elementer som uformelle sammenkomster og det å kjenne hverandre utover den ene oppgaven det samarbeids om sett på som viktig for samhandlingen. Med andre ord er samhandling et komplekst og sammensatt begrep og kan ikke avgrenses til det ene eller andre. Nils Arne Eggens godfot teori fremhever andre sentrale aspekter ved samhandling som dreier seg om å utnytte både egne og andres styrker. Med utgangspunkt i prestasjoner på fotballbanen lanserte Nils Arne Eggen uttrykket «du blir god ved å gjøre de andre gode». Godfot teorien kopler sammen individuelle interesser med et ønske om å gjøre andre gode. Det er altså ikke nok å mestre en ferdighet selv, men en skal også respektere andre sine individuelle ferdigheter. Samhandling fordrer dermed kjennskap til hverandres kompetanse og ferdigheter, samt evne til å benytte seg av disse når det er formålstjenlig. Følgende elementer må på plass for å få til samhandling i kommunen: Kommunen må sette samhandling på dagsorden fra øverste hold. Det må settes av tid til at avdelinger og ansatte kan møtes på tvers for å bli kjent med hverandre og hverandres kompetanser og tjenester. Samhandlingen må pleies jevnlig, noe som innebærer at ansatte bør møtes jevnlig. Somlokalisering kan bidra til at ansatte treffes oftere, men det bør også skapes forum for å møte hvor ansatte kan komme sammen for å diskutere for eksempel utfordringer, endringer i det boligsosiale feltet og annet. Det må utarbeides klare mål og strategier for det boligsosiale arbeidet, som er omforent blant ansatte som jobber innenfor ulike relevante tjenester. Det må også være rom for å utføre tjenester «til det beste for» den vanskeligstilte, noe som bl.a. innebærer at de ansatte ikke skal føle seg bundet til budsjett alene. Dersom den vanskeligstilte får rett hjelp til rett tid, kan dette være besparende for kommunen samlet sett. 15/19

16 5. Helhetlig virkemiddelbruk I tråd med nasjonale retningslinjer er det ønske om at kommuner skal bruke virkemidler helhetlig og se dem i sammenheng. Hvordan dette skal løses er i større grad overlatt til kommunene selv. 5.1 Fra leie til eie Et godt eksempel på helhetlig virkemiddelbruk er prosjekt «fra leie til eie». Det finnes flere måter å løse målsettingen med å få flere fra leiebolig til å eie. I noen kommuner får beboere i kommunale boliger tilbud om å kjøpe boligen. I andre hjelper kommunen personer som leier til å kjøpe bolig. Det finnes flere måter å hjelpe leietakere i å kjøpe bolig. Tilbud om Startlån er ofte nevnte, men også økonomisk rådgivning kan være sentralt. I tillegg er det noen som kan ha behov for å ha med seg noen på visning og veiledning ift budgivning osv. Hvilke tiltak som må til for å få en beboer fra leie til eie vil som oftest variere fra person til person. Eksempelkommune: Fra leie til eie i Drammen I 2011 igangsatte Drammen kommune tiltak for å få personer i kommunale utleieboliger over i eid bolig. Målsettingen i 2012 var at alle i kommunale boliger skulle få tilbud om å kjøpe bolig. Dette ble gjort i kombinasjon med veiledning og rådgivning fra kommunens boligteam. De kommunale boligene ble solgt til leietaker til «markedspris». Finansiering skjer gjennom Startlån og boligtilskudd, hvor kommunen har vektlagt muligheten til å prøve ut fleksibiliteten i Startlånet. De har også brukt salgsinntekten til å kjøpe ny kommunale boliger. Individuell vurdering har vært tilstede gjennom hele prosessen og motivasjon hos den enkelte leietaker har vært sentralt. Beboere har også fått oppfølging i etterkant av huskjøp. Drammen kommune hadde ved utgangen av 2012 lyktes med å få 42 leietakere i kommunale boliger til å kjøpe boligen, og 8 stk har kjøpt bolig i det private markedet. Kommunens tette individuelle oppfølging har også gitt positive resultater i at de foreløpig ikke har opplevd noen form for mislighold av boliglån. 5.2 Helhetlig bruk av Startlån Startlån er for øvrig et virkemiddel som i seg selv kan og bør ses på med et helhetlig blikk. Ved å tenke ut riktig strategi for bruk av Startlånet kan kommunen potensielt gjøre innbyggere mindre avhengig av andre støttetiltak. Eksempel fra Malvik kommune - Retningslinjer for bruk av Startlån Malvik kommune er et godt eksempel på helhetlig bruk av startlån. Kommunen ble besøkt i forbindelse med prosjektet «Samhandling som kilde til økt boligsosiale handlingskapasitet», som Rambøll gjennomførte for Husbanken i Malvik kommune har et overordnet mål om at flest mulig skal eie egen bolig. Som en del av sitt tilbud tilbyr kommunen både økonomiske virkemidler, men også god økonomisk rådgivning til sine innbyggere. For å kunne gi den enkelte best mulig hjelp, er kompetansen rundt tildeling av boliger, bruk av økonomiske virkemidler og generell økonomisk rådgiving samlet i ett team. 16/19

17 I tillegg, for å understøtte at flest mulig skal kunne kjøpe egen bolig, har de i Malvik kommune lagt til rette for at flest mulig skal få anledning til å søke startlån. Det er tatt prinsipielle beslutninger om at personer med anmerkninger ikke skal ekskluderes fra å kunne få tildelt startlån. Videre regnes alle typer trygd som fast inntekt, og dermed grunnlag for å vurdere betjeningsevnen for et startlån. Malvik kommune ønsker også å spille på alle de muligheter Husbanken gir ved tildeling av startlån. De viktigste er som følger: Rimelig rente som til enhver tid følger Husbankens flytende rente Inntil 20 års fastrente Nedbetalingstid på år I særlige tilfeller gis opptil åtte års avdragsfrihet Ved fullfinansiering er tilbakebetalingstiden 30 år Tilskudd til etablering brukes aktivt i kombinasjon med økonomisk rådgivning for å finne best mulig løsning Malvik kommune erfarer at det er lite risiko knyttet til tildeling av startlån etter disse retningslinjene. I tillegg til at denne praksisen frigjør leieboliger/kommunale boliger ved at innbyggere kjøper egen leilighet, gjør det også noe for selvfølelsen hos den enkelte som kan kjøpe seg en bolig. Eksempel på mål som vil ha betydning for bruk av startlån som et helhetlig virkemiddel: Mål om at alle uføretrygdede i kommunal bolig skal få tilbud om å flytte til egen eid bolig vil frigjøre kommunale boliger Mål om at økonomisk vanskeligstilte, som bor i dyre og dårlige utleieboliger, flytter over i egen eid bolig (dette er leieforhold som kommunen ender opp med å måtte betale enten deler eller hele husleien for) vil frigjøre NAV for utgifter, den vanskeligstilte vil også kunne spare opp egne midler i egen bolig, isf å betale penger til leie Mål om at flyktninger, med en gang, eller på sikt får eie egen bolig vil frigjøre boliger til mottak av nye flyktninger Rehabilitering i pasientens hjem Til slutt vil vi også trekke frem et eksempel, ikke fra bare en kommune, men mer generelle erfaringer fra prosjektet Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rambøll gjennomførte dette på oppdrag for Helsedirektoratet i Rehabilitering i hjemmet har fått økt oppmerksomhet den senere tiden. Å tilby ulike former for rehabilitering i hjemmet er blitt framhevet som en velegnet strategi for å møte det økende behovet for pleie- og omsorgstjenester rundt om i norske kommuner. Rehabilitering i hjemmet omtales gjerne som en vinn-vinn-ordning : bruker opplever økt livskvalitet gjennom å gjøres i stand til å kunne bo lenger i sitt eget hjem, 17/19

18 samtidig som det er ressursbesparende for kommunen. De mest sentrale tjenestene i kommunen hvor rehabilitering i pasientens hjem er fysioterapitjenesten, ergoterapitjenesten og hjemmesykepleien. Vi erfarte likevel at tett samarbeid med andre tjenester var viktig for å få til et best mulig tilbud. Målgruppen for rehabilitering i hjem er innbyggere som har et rehabiliteringspotensial. Med andre ord at de har muligheter for å forbedre sitt funksjonsnivå. Følgende grupper fikk tilbud i eksempelkommunene: slagpasienter, ortopedi, amputasjoner, KOLS, trafikkulykker, fedme og eldre med gradvis eller brå funksjonssvikt. Rambølls erfaring er at tjenestene blir bedre i jo større grad man evner å involvere brukeren i utformingen av eget tjenestetilbud. I kommunene vi intervjuet ifm prosjektet er brukere selv med på å sette kortsiktige og langsiktige målsettinger. Vi ser at brukerne opplever det som positivt at det stilles krav til dem selv om å trene for å nå både kortsiktige og langsiktige mål om et høyere funksjonsnivå. Dette gir resultater, og brukeren opplever mestring. Den økte mestringsfølelsen som medfølger økt funksjonsnivå ser også ut til å ha positive effekter på brukerens psykiske helse, og øker dermed trivsel, livskvalitet og brukerens deltakelse i sosialt liv. Rent praktisk medfører økt funksjonsnivå at brukeren kan bli boende lenger i eget hjem, og minsker behovet for pleietjenester. Dette er noe de fleste brukerne ønsker, og som også ønskes av deres pårørende. Blant de seks casekommunene Rambøll intervjuet ifm dette prosjektet fant vi følgende ressursbesparelser: brukere kunne bo lengre i eget hjem, med mye innsats i begynnelsen kunne færre tjenesteytere følge opp brukerne på et senere tidspunkt, i flere tilfeller hadde ikke beboer behov for oppfølging i det hele tatt etter gjennomføring av rehabilitering det ble spart penger på transport, så som drosje og ambulansetjenester for folk som ble rehabilitert til større bevegelsesmuligheter 18/19

19 6. Kilder I det følgende oppsummeres relevante rapporter Rambøll har utarbeidet på feltet, som er blitt trukket frem i teksten over: På oppdrag for Husbanken, pågående: Følgeevaluering av boligetablering i distriktene. Erfaringer er tilgjengelig på: På oppdrag for Helsedirektoratet, 2012: Undersøkelse om rehabilitering i kommunene - erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø. Tilgjengelig på: faringer%20med%20tilbud%20gitt%20i%20pasientens%20hjemvante%20miljø.pdf På oppdrag for Husbanken, 2012: Statlig dialog med kommunene på det boligsosiale området. Tilgjengelig på: På oppdrag for Husbanken, 2012: Housing first. Muligheter og hindringer for implementering i Norge. Tilgjengelig på: På oppdrag for Husbanken, 2011: Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet. Rapport tilgjengelig på: Erfaringshefte tilgjengelig på: 19/19

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

SAMHANDLING SOM KILDE TIL ØKT BOLIGSOSIAL HANDLINGSKAPASITET KRISTIAN DYRKORN

SAMHANDLING SOM KILDE TIL ØKT BOLIGSOSIAL HANDLINGSKAPASITET KRISTIAN DYRKORN SAMHANDLING SOM KILDE TIL ØKT BOLIGSOSIAL HANDLINGSKAPASITET KRISTIAN DYRKORN OPPDRAGET Oppdragsgiver Husbanken Gjennomført i perioden august-desember 2011 Prosjektet skulle fremskaffe kunnskap om betydningen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Kjapt om Nes kommune innbyggere vekstkommune. Landbrukskommune. Spredt boligbebyggelse i kretser. Årnes kommunesenteret

Kjapt om Nes kommune innbyggere vekstkommune. Landbrukskommune. Spredt boligbebyggelse i kretser. Årnes kommunesenteret Kjapt om Nes kommune 20 410 innbyggere vekstkommune Landbrukskommune Spredt boligbebyggelse i kretser Årnes kommunesenteret To-nivå modell Hvordan vi er organisert Boligkontoret er organisert i virksomheten

Detaljer

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys Boligsosialt arbeid «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl Naust i vårlys Flyktninger og boligkarriere Antall ansatte på Hotellet Scandic med flyktningebakgrunn? 9 personer med flyktningebakgrunn er eller har

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE Askøy kommune Rapport Juni 2015 FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 7 1.1 Boligsosialt velferdsprogram i Askøy kommune 7 1.2 Om foranalysen

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK PROGRAM 09:00 09:15 Velkommen ved Gjøvik kommune 09:15-09:45 Rambøll presenterer foranalysen

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Eierskap til bolig som sosialpolitisk løft! Frokostmøte i Oslo

Eierskap til bolig som sosialpolitisk løft! Frokostmøte i Oslo Eierskap til bolig som sosialpolitisk løft! Frokostmøte i Oslo - 12.5.15 1 Leie til eie i Drammen Oppstart i juni 2011 Forankret i vedtak i bystyret, og i Boligsosial handlingsplan (2012 2014) Arbeidsmetoder

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Boligsosialt arbeid effekter for Fjell.

Boligsosialt arbeid effekter for Fjell. Boligsosialt arbeid effekter for Fjell. Statens pris for boligsosialt arbeid 2013 Bosettingsprisen 2015 Rådgiver Glenny Jelstad Områdeløft den 28. mai 2015 04.06.2015 1 Boligsosiale fakta om Drammen Drammen

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Ditt valg - Bolig først

Ditt valg - Bolig først Ditt valg - Bolig først Opplever deltakere at dette er noe annet enn den hjelpen den har fått tidligere? Er dette Housing first? 28.04.2015 Fakta om Ditt valg Bolig først Forankret i Boligsosial handlingsplan

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

UTVIKLINGSPROGRAM BOLIGSOSIALT ARBEID

UTVIKLINGSPROGRAM BOLIGSOSIALT ARBEID UTVIKLINGSPROGRAM BOLIGSOSIALT ARBEID Drammen kommune 2. februar 21 Tone Danielsen, ass. regiondirektør 8. feb. 21 1 Husbanken og Drammen kommune Virkemidler 29: Tilskudd til videretildeling: 4 95 Tilskudd

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap KW jji/ I I/ SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av tilskuddet

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2015 hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Røros, 25. mai 2016 ved Mariann Dannevig, Anne Karin Lien, Ellen

Detaljer

HVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM?

HVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM? Innlegg på fagdag i Tønsberg i regi av Vestfold fylkeskommune og Husbanken region sør den 09.02.17 Roger Nilssen, servicesjef HVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM? Boligsosialt utviklingsfokus siden

Detaljer

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte

Detaljer

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER

FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER Kommunale boliger Et godt botilbud eller fattigdomsfelle? Eller kanskje begge deler, litt avhengig av? 2 Rulleringsproblemet Erfaringer med kommunale boliger i kommunene

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø»

Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø» Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.08.2016 59057/2016 2016/3885 233 Saksnummer Utvalg Møtedato Ruspolitisk råd 25.08.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 31.08.2016 Komite

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN 25.05.16 BAKGRUNN FOR BOSO Satsning i Husbanken. Samarbeidsavtale fra 01.03.11

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013 BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Bo-team. En tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid. Bo-team, en tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid

Bo-team. En tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid. Bo-team, en tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid Bo-team En tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid Tilbakeblikk, historie 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt

Detaljer

Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø»

Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø» Plan og samfunn Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.08.2016 59057/2016 2016/3885 233 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/20 Ruspolitisk råd 25.08.2016 16/16 Komite for Helse, omsorg og sosial 31.08.2016

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Prosjekt «Housing«First i Bodø» Vi skal samarbeide med brukere Vi skal utvikle oss og bli bedre

Prosjekt «Housing«First i Bodø» Vi skal samarbeide med brukere Vi skal utvikle oss og bli bedre Prosjekt «Housing«First i Bodø» Vi skal samarbeide med brukere Vi skal utvikle oss og bli bedre Bakgrunn Boligkontoret erfarer at stadig flere beboere i kommunalt disponerte boliger har behov for bistand

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune

Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF Er i dialog med Kriminalomsorgen region

Detaljer

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

Bolig for økt velferd

Bolig for økt velferd Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar

Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer