ÅRSRAPPORT Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2014. Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid Akershus universitetssykehus HF Divisjon psykisk helsevern Avdeling Distriktspsykiatriske sentre (DPS)

2 Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne ( ) John Donne engelsk barokk poet, satiriker, advokat og prest i den engelske kirke. I dag regnes John Donne som den største engelske poeten fra tiden mellom Shakespeare og Milton. Jeg har et begrenset blikk på verden, derfor trenger jeg ditt.. Tittel: Årsrapport 2014 Utgitt av: Avdeling DPS v/ulla Rosengren Kan bestilles hos: Avdeling DPSv/Ulla Rosengren, Åråsen, 1478 Lørenskog Godkjent av: Fagkonsulent: Foto: Anne Lindgaard Ulla Rosengren Ulla Rosengren (bildet er et motiv fra kurssenteret Metochi på Lesvos i Hellas) Kontakt: ulla.rosengren@ahus.no tlf /

3 Innhold 1 FORORD INNLEDNING NASJONALE FØRINGER OG LOKALE STYRINGSSIGNAL Strategisk planlegging MÅL FOR DEN FAGLIGE SATSINGEN PÅ ÅPEN DIALOG, RELASJONS- OG NETTVERKSARBEID Mål for AKTIVITETER I Gjennomføring av videreutdanningen Nettverksmøteledere i opptaksområdet Bistand til de kliniske miljøene med ledelse av åpen dialog i nettverksmøte Ressursgruppen for Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid Ulike nettverksfora Gjennomførte kurs/ innledninger/veiledning: Konferanser og nasjonale møter Prosjekt: Bruk av nettverksmøte i vurderingssamtaler (Pilot) Forskning VEIEN VIDERE REFERANSER VEDLEGG Vedlegg nr. 1 Uttalelserfrabrukere, pårørende og kollegaer Vedlegg nr 2 Evaluering av pilotprosjekt Vedlegg nr. 3 Kontaktinformasjon på nettverksmøteledere i opptaksområdet Vedlegg nr. 4 Årsrapport DPS Follo satsing på åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid Vedlegg nr. 5 Mandat for ressursgruppen

4 1 FORORD Menneskelig nær - faglig sterk Slik lyder visjonen til Akershus universitetssykehus (Ahus). Det er forlokkende å reflektere sammen med kollegaer og andre over hva som egentlig kan ligge i utsagnet? Umiddelbart forteller dette meg at jeg arbeider på en arbeidsplass der relasjonen mellom mennesker står sentralt og at man som pasient får kyndig hjelp. I DPH-nytt nr skriver Sjur Seim, fagsjef i divisjon psykisk helsevernet interessant innlegg som jeg oppfatter er i tråd med grunnforståelse for Åpen dialog, relasjons- og nettverkstankegangen: For å sikre og videreutvikle kvaliteten på det kliniske arbeidet må man i tillegg til prosedyrer ha en systematikk for å følge med på om prosedyrene blir fulgt i praksis, og om de bidrar til det resultatet man tenkte. Brukerundersøkelser og internrevisjoner er eksempler på slik systematikk. Retningslinjer og prosedyrer for kvalitetssikring av det kliniske arbeidet har mye for seg. Det er imidlertid også noen utfordringer med denne tilnærmingen: [1] Den mest åpenbare er at omfanget av retningslinjer og prosedyrer er så stort at det er vanskelig (umulig?) å holde oversikt og velge mellom alle anbefalingene. [2] En annen utfordring og betenkelighet, som primært gjelder psykiske og rusrelaterte lidelser, er at relasjon og prosess, som er sentrale elementer i behandling av disse lidelsene, blir litt borte som et enslig kulepunkt på en lang liste over anbefalte tiltak. Sist i innlegget står det under overskriften: Menneskelig nær, faglig sterkfølgende: Utfordringen som er skissert ovenfor er ikke et spørsmål om for eller mot psykiatriske diagnoser, for eller mot retningslinjer og veiledere. Utfordringen er hvordan diagnoser, retningslinjer og veiledere blir forstått og brukt, både i møte med den enkelte pasient og i forvaltningen av divisjonens ressurser på systemnivå. I begge sammenhenger handler det om hvordan de ressursmessige disposisjonene og de konkrete behandlingstiltakene integreres i lydhøre mellommenneskelige møter med utgangspunkt i en grunnleggende respekt for andre menneskers verdier og livsvalg. Slik jeg oppfatter utsagnet fra Sjur Seim sier han blant annet at mellommenneskelig møter og prosesser i disse møtene kan være vanskelig å kvalitetssikre. Likeledes påpeker han den grunnleggende respekten helsearbeidere må ha i de mellommenneskelige møter med den andre og hans/hennes verdier og livssyn. Å bli lyttet til, anerkjent og respektert er essensielt for alle mennesker, særlig når en befinner seg i en alvorlig krise eller er psykisk syk. Det å bli sett, hørt og respektert, bidrar til lindring hos et menneske som har det vanskelig. I den åpne dialogen i nettverksmøtet blir alle stemmer i rommet hørt og tillagt like stor betydning. Det gir grunnlag for en likeverdig samtale, hvor alle er oppriktig interesserte i å lytte og å forstå hverandre. Samtalen fremmer forståelsen innbyrdes i det sosiale nettverket, så alle opplever en lindring i en ellers fastlåst situasjon. Noen familier opplever at de etter møtet med åpen dialog får en ny måte å snakke og lytte til hverandre på (Andersen 2005). 4

5 Seks år har gått siden avdeling DPS skapte ideen om å starte opp en faglig satsing på Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid (Årsrapport fra 2011). Vi konstaterer at vi har klart å vekke fagmiljøer i DPS sin interesse og nysgjerrighet for Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid som en faglig tilnærming og behandlingsmetode for brukerne. Behandlere tar i større grad kontakt med nettverksmøteledere for å få hjelp til å lede samtalen i nettverksmøtet. Det er i løpet av 2014 blitt flere ansatte i poliklinikkene med kompetanse til å lede slike dialogiske prosesser. Til tross for at vi opplever en økende interesse for denne faglige satsingen, fins det fortsatt motstand hos enkelte behandlere. Innvendingene består i hovedsak i: Enkelte mener at det allerede arbeides med pasientenes nettverk gjennom pårørende samtaler for blant annet å kunne innhente komparentopplysninger. Vi tenker at det å invitere pårørende til samtale for å innhente opplysninger til bruk for videre intervensjon er noe annet enn å inkludere det sosiale nettverk, altså de berørte parter i samtalene. Vi tenker at samtalene i første omgang må handle om det pasienten er opptatt av her og nå. Ved å lytte til hverandre i denne type samtaler oppnår man en felles forståelse av hva som er vanskelig for pasienten og nettverket/de berørte parter blir ressurser i bedringsprosessen. Andre sier at hensynet til brukerens nettverk blir ivaretatt i ansvarsgruppemøter. Slik jeg ser dette kan ansvarsgruppemøter slik de trer frem i dag, med fast agenda, tydelig invitasjon fra fagpersonell, oppleves som de profesjonelles arena for samhandling og koordinering av tjenesten. Brukere uttrykker at de i liten grad opplever å være med å bestemme hva som skal være tema i slike møter. Andre igjen gir uttrykk for at det ikke er mulig å arbeide med Åpen dialog, relasjonsog nettverksarbeid når det kreves at en behandler skal produsere x antall konsultasjoner i løpet av en dag/uke. Vi må stille oss spørsmål om satsingen på Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid har slått rot i virksomheten vår? Og videre, er metodikken god behandling som gir positive effekter for pasientene? Hvordan skal motstand håndteres? Og hvordan håndtere det videre arbeid med forankring og implementering? I årsrapporten for 2011 skriver avdelingssjef Anne Lindgaard følgende: Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeidet er i ferd med å bli implementert i større deler av avdelingen. Dette er en bevisst satsning og et holdningsskapende arbeid. Som leder er en av de største utfordringene å være tålmodig og legge til rette for at involverte fagpersoner og linjeledere holder fast på hensikt og mål til tross for stadig nye krav og forventninger fra ulike hold. Endring, gjennomføring og implementering tar tid. Det kan være godt å minne om at forandringsarbeid tar tid og at det krever tålmodighet, slik som avdelingssjefen skrev i I 2014 har vi hatt stort fokus på forankring av Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid i hele avdeling DPS. For å komme videre med utvikling og implementering av dette viktige arbeidet, må arbeidet nedfelles i avdelings styringsdokumenter/ handlingsplaner for de kommende år. Når den faglige satsingen trer tydelig frem i styringsdokumentene, vil forholdene legge til rette for videre utvikling og styrking av arbeidet. Videre satsning forutsetter at: Det i fremtidige utviklingsplaner er lagt til rette for at det kontinuerlig sendes fagpersoner på videreutdanningen i nettverksmøter og relasjonskompetanse (60 studiepoeng fra september 2016). 5

6 Når man presenterer avdeling DPS utad ved eksempel utlysning av ledige stillinger, opplyses om at man har et faglig satsingsområde på Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid. Vi tenker at dette kan være med å trekke til seg dyktige og kreative fagpersoner. Det ved hvert lokalt DPS nedsettes en ressursgruppe bestående av kompetente nettverksmøteledere til bl.a. å bistå behandlere i enkeltsaker Møter og samtaler evalueres ved bruk av skjemaene(skala for samtalevurdering voksne (SRS V.3.0.) og Skjema for gruppevurdering (GSRS) Klient og resultatstyrt praksis (KOR), for å medvirke til forbedring av våre tjenester. Hva fører det til å arbeide med Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid? økt brukermedvirkning i praksis økt mestring av eget liv inkludering av pårørende i praksis en felles forståelse av hva som førte til henvisning til spesialisthelsetjenesten klarhet i hva pasienten trenger hjelp til felles beslutning om hva som bør gjøres samhandling med kommunehelsetjenesten Vedlegg til rapporten: 1. Brukere, pårørende og fagpersoner som beskriver hvordan de opplever å bli møtt med Åpen dialog, eller hvordan det er å jobbe på en arbeidsplass der man tilbyr Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid i praksis. 2. Evalueringsrapport fra pilotprosjekt om bruk av nettverksmøter ved vurdering av henvisninger 3. Oversikt over tjenestesteder nettverksmøtelederne jobber, og kontaktinformasjon. 4. Årsrapport fra DPS Follo for Åpen dialog, relasjons- og nettverksmøter. 5. Mandat for ressursgruppen April 2015 Ulla Rosengren Fagkonsulent 6

7 2 INNLEDNING Rammebetingelser Fagkonsulent er ansatt i 100 % stilling i stab avdeling DPS for å ivareta og utvikle arbeidet med den faglige satsing på Åpen dialog, relasjon og nettverksarbeide. Arbeidet finansieres i sin helhet av avdeling DSP. Den faglige satsningen i regi av avdeling DPS har pågått siden Utdanningsvirksomheten er et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og forelesere leies inn fra relevante fagmiljøer. Forankring Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid har vært et prioritert satsingsområde i avdeling DPS siden Det har vært gitt ulik form for informasjon og undervisning om den faglige satsingen og arbeidet har vært drøftet på ledermøter i avdelingen med jevnemellomrom. Arbeidet med forankring i ledersjiktet omfatter mange ledd. Av den grunn ble det i 2014 arbeidet mer konkret mot ledelsen i de enkelte DPS. Avdeling DPS er i gang med å redigere strategiplanen og har her en mulighet til å beskrive hvilke forventer man har til det videre arbeide med utvikling av Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid. 3 NASJONALE FØRINGER OG LOKALE STYRINGSSIGNAL Helsepolitisk er det økt fokus på samhandling mellom tjenesteytere fra kommuner og helseforetak. Ahus faglige satsning på Åpen dialog, nettverks- og relasjonsarbeid er med på å konkretisere disse sentrale helsepolitiske målsettingene. Pasientrettighetsloven var startskuddet for det paradigmeskifte vi er midt oppe i i helsesektoren i Norge. I arbeidet med denne loven måtte andre lover og satsingsområder forandres og gis mer oppmerksomhet. Det ble med Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) og St.melding Nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet satt fokus på brukermedvirkning, pasientens behov skulle i større grad bestemme den tjeneste som han/hun ønsket seg. Det ble likeledes påpekt at pårørende skulle inkluderes og ses på som ressurs. 3.1 Strategisk planlegging Divisjonens strategi- og utviklingsplaner og områdeplaner har implementert divisjonens utarbeidede faglige kvalitetskriter. Planen baserer seg på følgende faglige kvalitetskriterier: virkningsfulle tiltak trygge og sikre tjenester involvere brukerne og gi den innflytelse god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet god ressursutnyttelse tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Kriteriene er i tråd med nasjonale føringer og flere av disse kriteriene vil gjennomføres ved blant annet bruk av Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeidet. Avdeling DPS har nedfelt Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid nedfelt som et satsningsområde i sin strategiske plan. 7

8 4 MÅL FOR DEN FAGLIGE SATSINGEN PÅ ÅPEN DIALOG, RELASJONS- OG NETTVERKSARBEID Helselovgivningen og de nasjonale føringer hvor brukermedvirkning og pårørendes rettigheter står sentralt har vært og er inspiratorer for arbeidet med Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeidet. Samfunnet har forandret seg, maktbalansen mellom hjelper og hjelpemottaker er endret, dette fordrer at: Brukermedvirkningen skal være synlig og kunne omsettes i praksis. I Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid sikres brukermedvirkning i praksis. Med økt brukermedvirkning får brukeren og de berørte parter (private som offentlige) et større medansvar for å skape endring i en fastlåst situasjon. Ved bruk av Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid sikres den psykologiske kontinuiteten, og man sikrer overgangene mellom ulike systemer Samarbeid mellom spesialiserte tjenester og kommunale instanser er en utfordring, men svært viktig for å kunne imøtekomme dagens og morgendagens krav til helsetjenester som tilbys til mennesker med psykiske lidelser. Ved bruk av Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid åpnes dørene opp for ny forståelse mellom fagpersoner, bruker og pårørende. Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid bidrar til å minske fordommene om det å ha en psykisk lidelse 4.1 Mål for Videreføre utdanningstilbudet innen nettverksmøter og relasjonskompetanse, 30 studiepoeng 2. Alle forelesninger med eksterne innledere gjøres til åpne forelesninger der alle interesserte i spesialisthelsetjenesten, kommunene og i brukerorganisasjoner kan delta. 3. Fokus på forankring av den faglige satsingen i avdeling DPS sin strategiplan, og i de fire lokale DPS sine handlingsplaner 4. Videreføring av implementeringsarbeidet av Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid i enhetene i avdeling DPS med fastsatte aktiviteter (omtalt i kapittel 5) 5. Gjennomføre undervisning og veiledning etter forespørsel fra tjenestesteder i spesialisthelsetjenesten, kommunale instanser og brukerorganisasjoner i opptaksområdet 6. Sikre økt brukerdeltakelse i arbeidet med implementering av Åpen dialog, relasjonsog nettverksarbeid 7. Dokumentere arbeidet med Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid ved å ta i bruk KOR (Klient og resultatstyrt praksis) for å måle tilfredsheten 8. Videreføre samarbeidet med avdeling FOU for å komme i gang med tilrettelegging av forskningsbasert evaluering av arbeidet med Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid 9. Bidra til at Nettverksforum for Nedre Romerike begynner med læringsplass 10. Sikre fagutvikling til fagkonsulenten som er ansvarlig for det faglige satsningsarbeidet 5 AKTIVITETER I 2014 I forhold til målsettingen for aktiviteten i 2014, gis det nedenfor en kort beskrivelse av hver hovedaktivitet / hendelse som er gjennomført i løpet av

9 5.1 Gjennomføring av videreutdanningen Det er avholdt ni samlinger à 3 dager i løpet av året. Studiested: Seminarrommet ved DPS Nedre Romerike. Totalt 42 personer søkte studiet, av disse er det 18 studenter som gjennomfører studiet. Av de 18 studenter som gjennomførte studiet, jobber 9 personer i divisjon psykisk helsevern, 3 jobber i kommuner i opptaksområdet, 3 representer brukerorganisasjoner, og ytterligere 3 jobber utenfor opptaksområdet. Årsakene til at mange søkere ikke begynte studiet var blant annet at tjenestestedene ikke kan sende flere av sine ansatte på skole samtidig. Andre opplyser at det var økonomien på tjenestestedet som satte en stopper for planen om å gå studiet, mens andre igjen sier at de likevel ikke klarer å kombinerer studiet samtidig med at de jobber i 100% stilling. Åpne forelesninger i forbindelse med videreutdanningen høst 2014 Ved hver samling på videreutdanningen er det invitert ekstern foreleser. Vi valgte å gjøre disse forelesninger åpne for ansatte i både spesialisthelsetjenesten ved Ahus og for ansatte i kommunene. Det har deltatt 71 gjester på disse åpne forelesninger høst 2014 i tillegg til de faste studentene. 5.2 Nettverksmøteledere i opptaksområdet Det er 70 fagpersoner med videreutdanning og relasjonskompetanse i opptaksområdet. I tillegg 4 personer med brukerbakgrunn som har gjennomført studiet.(jfr. vedlegg 3) 5.3 Bistand til de kliniske miljøene med ledelse av åpen dialog i nettverksmøte I 2014 har fagkonsulenten bistått behandlere i de kliniske miljøene med å lede åpen dialog i nettverksmøter. Det har vært 52 møter fordelt på 17 ulike pasienter. Det er i hovedsak spesialisthelsetjenesten som ber om bistand til å lede slike samtaler. I mer enn halvparten av sakene er også kommunehelsetjenesten representert. 5.4 Ressursgruppen for Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid Formålet med ressursgruppen er å bidra til dialog og meningsutveksling, hvor de viktigste oppgaver er å motivere, informere om, og implementere nettverksarbeid i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Gruppen er tverrfaglig sammensatt med deltakere fra hele opptaksområdet. Det har vært holt 4 møter i Gruppen har forandret seg ved at det er kommet inn nye medlemmer, og andre har sluttet. Det blir skrevet referat fra alle møtene. (Se vedlegg 5 Mandat for gruppen) 5.5 Ulike nettverksfora Nettverksforum Øvre Romerike har eksistert i 6 år. Nettverksforumet sitt formål er å fremme kjennskap til og kunnskap om Åpen dialog i nettverksmøter, legge til rette for erfaringsutveksling, samle og videreformidle informasjon om det som skjer innen fagområdet. I 2014 hadde forumet 4 arbeidsmøter. 9

10 Læringsplasser en plass for erfaringsutveksling og refleksjoner mellom fagpersoner fra kommunene, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner. I 2014 var det 5 læringsplasser der ca. 20 personer deltok. (Se vedlegg 1 Uttalelser fra brukere og fagpersoner). Folloforum ble etablert i 2014 og har hatt 4 møter i løpet av året. Det er 3 nettverksmøteledere ved DPS Follo, og det arbeides med å øke kjennskapen til Åpen dialog i Follokommunene.(se vedlegg 4 årsrapport fra Follo DPS) Samtaler rundt det runde bord ble etablert i 2014 etter at nettverksforum for nedre Romerike ble lagt ned våren I tre år ble det forsøkt startet opp et nettverksforum og læringsplass etter samme modell som på Øvre Romerike, uten at vi lykkes med dette. Samtaler om det runde bord erstatter både nettverksforum og læringsplassen ved Nedre Romerike. Ca. 1 gang hver måned samles de som er opptatt av dialogiske praksis til samtaler om det de er opptatt av. I 2014 har det vært 5 møter med alt fra 3 10 deltakere. Det er 3 4 brukerrepresentanter (ikke aktiv i behandling) som deltaker aktivt. 5.6 Samarbeid med brukerrepresentanter og organisasjoner. Det har vært samarbeid med Mental Helse og brukerrepresentanter for øvrig, for at deres kompetanse skal synliggjøres i arbeidet med Åpen dialog. To personer med brukererfaring begynte på videreutdanning i høst Fire deltar aktivt i Samtalene om det runde bord. Ytterligere to brukere deltar aktivt i undervisning. 5.7 Gjennomførte kurs/ innledninger/veiledning: Fet kommune To hele dager med undervisning for fagpersoner som jobber i omsorgstjenester og hjemmesykepleie. Bjerke bydel: Innleder for heldags fagseminarseminar mellom bydelen Bjerke og spesialisthelsetjenesten (For helsestasjon, barnevern og BUP ) Skytta døgn: Informasjonsmøte (lunsjmøte) om Åpen dialog Ullensaker kommune: Undervisning ½ dag til bestillerkontoret i kommunen. Nittedal kommune: Innledning om Åpen dialog, relasjons-og nettverksarbeide i forbindelse med oppstart av ny plan for psykisk helse Sørum: 2 møter i Sørum kommune for å drøfte muligheten til å starte kommunal pool av nettverksmøteledere Lørenskog kommune: Informasjonsmøte i forbindelse med videreutdanningen. Frogn kommune: Informasjonsmøte med leder av psykisk helsetjenesten Ski Kommune: Informasjonsmøte med konsulent for kompetanse Avdeling DPS: To-dages kurs for leger og psykologer Nettverksmøte som klinisk verktøy i pasientbehandling, april fagpersoner deltok fra ulike enheter i avdelingen. Alle har fått kursbevis underskrevet av fagansvarlige. Åpent 2 dages kurs i Hva kan dialogiske praksiser være? Seminaret ble arrangert i samarbeid mellom Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus HF (UNIK), Ahus, HF og Høgskolene i Gjøvik og Buskerud. Til sammen deltok 28 personer. 5.8 Konferanser og nasjonale møter Fagkonsulenten har i løpet av 2014deltatt på kurs, konferanser og møter: Årsmøte for Åpen dialog i Danmark i februar (to dager) Internasjonalt psykosenettverksmøte Roskilde 3 dager i august

11 Nasjonalt nettverksmøte på Lillehammer. 20 fagpersoner og brukere fra opptaksområdet deltok. I 2015 er det vårt område (Ahus og representanter fra kommuner og bydeler) som skal arrangere årsmøtet i Toppmøtet innen psykisk helse: Fagkonsulenten har deltatt i tilrettelegging av det første Toppmøte i Norge, innen Psykisk helse. Det var Nasjonalt senter for erfaringskompetanse som var arrangør av møtet. Arrangementskomiteen ønsket en dialogisk form på møtet. Toppmøtet ble en gjennomført som en vekselvirkning mellom innlegg fra scenen og etterfølgende dialoger rundt bordene i salen. 8 fagpersoner som har tatt videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse var invitert til å lede samtaler rundt bordene. En brukerrepresentant og hennes sønn fra vårt område ble intervjuet i starten av møtet der hun fortalte hvordan det var å ha med seg sine nærmeste i et Åpen dialog møte, og hvilken betydning dette har hatt for henne og familien. Helseministeren var en av hovedinnlederne på møtet og berømmet Ahus indirekte for at de kunne tilby brukere denne type samtaler. Han omtalte dette som stjerneeksempel på god behandling. 5.9 Prosjekt: Bruk av nettverksmøte i vurderingssamtaler (Pilot) Nettverksmøter har vært anvendt i vurderingssamtaler ved DPS Nedre Romerike 2012 og Se evalueringsrapport i vedlegg Forskning Ett av satsningsområdene i divisjon Psykisk helsevern og også avdeling DPS, er klinisk forskning. Et av argumentene mot å implementere nettverksmodellen i pasientarbeidet, er at metoden ikke er evidensbasert. Det har derfor de siste par årene vært sett på hvilke muligheter vi har - i avdeling Spesialpsykiatri, avdeling DPS og Høgskolen i Gjøvik, for å få en positiv og konkret dialog med avdeling FOU for å kunne starte et prosjekt. Alle som er involvert i Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeide - både fagpersoner, pasienter og pårørende, mener å se gode resultater. Dette trenger vi forskning på. 6 VEIEN VIDERE Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse utvides fra 30 til 60 studiepoeng fra høsten Endringen påkrever utvikling av en ny studieplan, samt en markedsføringsplan som skal være klar medio april I samarbeid med leder på Enhet for gruppe, DPS Øvre Romerike skal fagkonsulenten gjennomføre et pilotprosjekt. Prosjektet handler om å tilby et nytt gruppetilbud som vil involvere 5 pasienter og deres partnere. Videre skal det tilbys veiledning, undervisning i dialogisk praksis til enheter i divisjon psykisk helsevern og i kommunene opptaksområdet. Samarbeid med brukerorganisasjoner og enkeltbrukere som ønsker å delta i dette arbeid videreføres. Det er behov for å opprette en hjemmeside på nettet for åpen dialog relasjons- og nettverksarbeid hvor alt aktuelt materiale kan publiseres og kan være tilgjengelig for alle interessenter. I tilknytning til dette vil man også kunne etablere en database /en app/ for lett å finne fagartikler, bøker, masteroppgaver og annet fagstoff innen feltet: Åpen Dialog, relasjons- og nettverksarbeid. 11

12 7 REFERANSER Andersen T. (2005). Reflekterende prosesser. Samtaler og samtaler om samtalene. Dansk psykologisk Forlag, København. Andreassen, R. (2004). Nettverksmøtet. En arena for lokalbasert psykisk helsearbeid. Tidsskift for psykisk helsearbeid; 1:2: Duncan B., Sparks J.(2008). I fellesskap for endring. En håndbok i klient- og resultatstyrt praksis.. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo Eliassen H. &Seikkula J. (red.) (2006) Reflekterende prosesser i praksis. Klientsamtaler, veiledning, konsultasjon og forskning. Univsersitetsforlaget, Oslo. Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap - ny praksis, et nytt psykisk helsevern. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Rapport 2011:1. Eriksson, E., Tom Erik Arnkil, T. E., Rautava, M. (2009). Handbok församtalsledare som arbeeta med nätnerk. Fremtidsdialoger. Helsingfors Fyrand L. (2005) Sosialt nettverk. Universitetsforlaget, Oslo. Lindseth, A (2012) Veivalg. Årbok for Veiledernettverket Innlandet Romeriksprosjektet: Rapport 2012:2 Åpen dialog. Om relasjons og nettverksarbeid på Romerike - Akershus universitetssykehus HF Seikkula, J, Arnkil T.E. (2007) Nettverksdialoger. Universitetsforlaget, Oslo. Seikkula, J Arnkil T.E (2013) Åpen dialog i relasjonell praksis. Respekt for annerledeshet i øyeblikket Universitetsforlaget, Oslo Socialstyrelsen (2012). København Sjømæling, B. W., Vatne, S. (2009). Hvordan planlegge nettverksmøter fra en akuttpsykiatrisk enhet? Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 6:1: Svare H. (2006). Den gode samtalen. Kunsten å skape diaolog. Pax Forlag, Oslo. Vigrestad T., Hellandshølen A.M. (2012) Åpne samtaler i nettverksmøter. Universitetsforlaget, Oslo. Aarre T. (2010) Manifest for psykisk helsevern. Universitetsforlaget, Oslo. IS-1388 Veileder Psykisk helsevern for voksne Distriktspsykiatriske senter - med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. 12

13 Rapport IS-1315 Brukermedvirkning psykisk helsefeltet Mål, anbefalinger og tiltak for psykisk helse Veilederen IS-1512 Pårørende en ressurs, veileder om samarbeid med pårørende innen psykisk helsetjeneste. Tidsskrift for psykisk helsearbeid Artikkel om KOR ORION 2014 Fra værdier til hverdag. En metodekatalog med fokus på de metoder som anvendes i det individuelle samarbeid mellom brukere og medarbeidere i Orion, Danmark Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. ODIN-håndboken 2014 :2 13

14 8 VEDLEGG Vedlegg nr. 1 Uttalelser frå brukere, pårørende og kollegaer Fra pasient til student Veien har vært lang og kompleks, og jeg har gjort meg mange tanker og refleksjoner på denne reisa. For 5 år siden når alt rundt meg raste, hadde jeg aldri i verden sett for meg at jeg skulle være her jeg er idag. Det er mange jeg har takket underveis, men sikkert ikke mange nok. Men den største takken skylder jeg meg selv, fordi jeg har hatt kraft og viljestyrke til å stå i det og kjempe for livet!! Da jeg ble spurt om å skrive et innlegg i denne rapporten sa jeg ja med én gang, og jeg har gjort meg noen refleksjoner i forhold til hva jeg tenker at et nettverksmøte kan bidra med sett ut i fra mitt ståsted som student med brukererfaring ved Videreutdanningen i nettverksmøter og relasjonskompetanse 2014/2015, med mitt kompetansegrunnlag er min hjertesak det å forbygge tidlig i familier hvor mor er psykisk syk. Jeg ønsker at man skal få til dette på et tidlig tidspunkt, det er helt essensielt for å kunne unngå at det i verste fall kan komme til en eller annen form for omsorgsovertakelse. Det er etter min mening ikke til barnets beste, og kan føre til alvorlige «bivirkninger» i form av at barn kan utvikle psykiske plager senere i livet. Man vet også at barn som vokser opp i belastede hjem tar på seg mye skyld og opplever skam, og vil hele tiden gjøre det de kan for å ikke belaste mamma og i verste fall ta på seg omsorgsrollen. Dette er et ansvar et barn ikke skal ha, og i ytterste konsekvens får de ikke utvikla seg på en hensiktsmessig og adekvat måte. Åpen dialog i nettverksmøter er noe jeg har fått en bredere forståelse for bare i løpet av første halvdel av utdanninga. Det som skiller et nettverksmøte fra for eksempel familerådslag, ansvarsgruppemøte eller samarbeidsmøte er at det blant annet ikke er noen fastsatt agenda, en åpen dialog, brukeren selv avgjør hvem som skal delta og hva det skal snakkes om. Dette er en unik arena som kan være med på å bidra til å løse eventuelle konflikter i en allerede fastlåst og håpløs situasjon på en konstruktiv måte og å mobilisere nettverket til å dra lasset sammen med brukeren. Det å snakke sammen, hvor alle kan høre det som blir sagt samtidig, vil mor få en opplevelse av at hun ikke står alene i alt det vanskelige og dette kan igjen føre til at barna blir sett og ivaretatt. Det er ofte ikke så mye som skal til for at alle kan profitere på en slik måte å snakke sammen på, fordi her kan alle få dele det som opptar en. For en mor er det som regel en gjennomgående bekymring for at barna skal ta skade av eller bli skadelidende under hennes omsorg, og kanskje er det sånn at nettverket ikke har nok innsikt i brukerens symptomtrykk eller symptomområder. Et nettverksmøte hvor det er åpen dialog har man en gylden mulighet til å drøfte og utrykke hva en tenker både på godt og vondt. To nettverksmøteledere vil sørge for at alle blir hørt og kan si det en har på hjertet, men det er samtidig ingen tvang om å si noe. I tillegg oppleves det blant annet når de to møtelederne har en åpen refleksjon dem imellom hvor de to snakker om det de har hørt, får deltakerne mulighet til å korrigere eller supplere i etterkant av refleksjonen. Jeg vil at nettverksmøter skal bli et så godt og integrert tilbud sånn at mødre som kommer i kontakt med helsetjenestene får dette så tidlig som mulig, og på denne måten kan vi ivareta barna til alles beste. Barn må få være barn, og det er vi som voksne som har ansvar for at de får den beste starten på livet! Helt til sist vil jeg bare tilføye at det å få delta ved studiet på tross av at jeg ikke selv har noen fullført utdanning er en stor ære. På dette tidspunkt får ikke jeg muligheten til å jobbe som nettverksmøteleder ved fullført studie, men det gjør ingenting. Jeg får så mye nyttig erfaring og opplever at jeg får så mye respekt fra både medstudenter og andre, at jeg har tenkt at jeg skal benytte muligheten til å dele mine erfaringer i andre arenaer i stedet. Monica Løkkemo Mental Helse 14

15 Nettverksmøter, ærlighet og åpen dialog funker for meg og mine. Da jeg var innlagt for siste gang, var nettverksmøter og familiesamtaler noe av det som hjalp meg mest. Jeg hadde tre nettverksmøter i løpet av innleggelsen, og har fortsatt med møtene etter at jeg ble utskrevet. Et nettverksmøte er et møte med personer som har betydning for meg i mitt nettverk. På mine møter stilte familien, min trofaste venninne, representant fra NAV, ruskonsulenten, fastlegen, psykiateren min i ARA, psykologen og sykepleiere fra institusjonen og to nettverksmøteledere. Der kunne vi føre en åpen dialog, hvor vi kunne spørre og fortelle hverandre hva slags situasjon alle var i. Dette var til stor nytte for meg og de rundt meg. Jeg ledet selv møtet sammen med nettverksmøtelederne. Å måtte ta ansvar for dette viktige møtet var noe jeg vokste på. Dette synes jeg var en perfekt ordning, ingen spesiell agenda, jeg bestemte hva jeg trengte å snakke om og alle kunne delta i samtalen og bli hørt. Det er dette jeg liker best med møtene som angår meg, at jeg kan delta i mine egne møter, for det kan jeg ikke noe særlig i et samarbeidsmøte for eksempel, hvor de fra det offentlige har bestemt tema og tid. Siden dette funket supert for meg og mine, så vil jeg så inderlig hjelpe andre mennesker i en vanskelig situasjon at jeg nå har begynt på utdanningen i relasjoner og nettverksmøter via høyskolen i Gjøvik. Endelig kan jeg kanskje dele og gi av meg selv og få tilbake ved å se en annen familie bli et nettverk igjen og bruke min erfaringskompetanse på skole og arbeid i fremtiden. Hege B.Myhrvang Bruker av nettverksmøter Åpen dialog og relasjonsarbeid, som en grunnleggende holdning i alle møter med mennesker ved DPS Øvre Romerike DPS Øvre Romerike i samarbeid med de seks kommunene. Nettverksforum; styret består av to fra brukerorganisasjonene, to fra kommunene og to fra DPS et Ansatt fra DPS leder nettverksmøter sammen med en nettverksmøteleder fra kommunen Ansatt fra DPS Leder nettverksmøter for kommunen Læringsplass for alle interesserte; brukere, tidligere brukere, helse- og sosialarbeidere i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Her kommer vi sammen for å dele erfaringer, stille spørsmål, reflektere og evt. ha rollespill. Vi bruker «åpen dialog» av og til i personalgruppen, spesielt når vi har en evaluering av noe vi prøver ut, eller en problemstilling vi trenger å finne ut av. Vi har reflekterende team i behandlingsmøtene i TiRe (tidlig intervensjon og rehabilitering ved psykoser) Dette brukes også i kommunene. Ved dagsenteret i Hurdal bruker de åpen dialog ved Bruker/personalmøter. I Ullensaker bruker de åpen dialog i personalmøter og jobber for at dette skal implementeres så bredt som mulig. Vi vektlegger å være to nettverksmøteledere, da det sikrer at alle deltagerne blir sett og får tilbakemelding. Nettverksmøtene, enten det er få eller mange med, foregår enten i kommunen, hjemme hos pasient/bruker eller ved DPS. Hvis nødvendig er møtene etter arbeidstid, men fortrinnsvis i arbeidstiden. Vår erfaring er at refleksjon er utfordrende, men viktig. Når refleksjonene er «gode» kan endring skje. Ved DPS Øvre Romerike er det seks ansatte som har tatt videreutdanningen og en som går videreutdanningen nå. Alle er aktive i ledelse av nettverksmøter og i å fremme denne holdningen, åpen dialog, i arbeidet vårt. Solveig Homble, Klinisk psykiatrisk sykepleier /Nettverksmøteleder 15

16 Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid i Ullensaker kommune I løpet av de siste 15 årene har autonomi og forsvarlighet fått økt betydning innen helse- og omsorgssektoren. Dette betyr at pasienter og brukere skal i større grad enn før høres i forhold til hvilke tjenester som skal tilbys, og tjenestene skal være rettet mot det behov bruker/ pasient opplever å ha. For å få til dette på en god måte må det gjøres gode kartlegginger, herunder finne ut hvilke ressurser den enkelte har og som fins i nettverket. Åpen dialog og nettverksarbeid er viktige tiltak for å få til dette. Ullensaker kommune har som mål å bruke denne metodikken mer bredt enn i dag. Særlig ønsker vi å bruke den i tidlig fase hvor vi i møte med brukere finner ut hva som fins av muligheter i nettverket, før man setter inn eventuelle tjenester. Vi er pr i dag i en startfase og arbeidet er godt forankret i kommunens ledelse. Åpen dialog og nettverksmøter er moderne tiltak som sette brukeren i sentrum og som ivaretar egenmestring og brukermedvirkning på en god måte. Ullensaker kommune har pr i dag fem ansatte med utdanning i åpen dialog og nettverksarbeid. Det er flere som ønsker seg denne utdanningen. Vi jobber for å styrke dette arbeidet gjennom koordinerende enhet ved å gi tilbud om nettverksmøter til flere, opplæring i metodikken og å gi informasjon om tilbudet via brosjyrer og på nett. Vi ønsker at metodikken skal bli kjent og brukt i hele sektoren slik at flest mulig kan dra nytte av de fordeler den gir. Tilbakemeldinger fra brukere er udelt positiv. Vi gleder oss til fortsettelsen. Pål Arne Edvinsen Enhetsleder tildelingsenheten Ullensaker kommune 16

17 Dialogisk praksis på Åråsen 3 døgn. Med bakgrunn i satsingen i hele avdeling DPS på Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid, har fokuset vært holdt høyt på Åråsen 3 (DPS døgnenhet), spesielt fra ansatte som har tatt videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse. I 2014 ble det ansatt fagperson med Relasjons- og nettverksutdanning fra Tromsø. I møtet mellom disse to utdanningene og praksisene, har vi utvidet perspektivet noe og tenker mer i retning Dialogisk praksis. Det vil si at i alle møter der pasienten er tilstede legger vi vekt på dialog. Alle stemmer skal høres, alle er viktige og i fellesskap finner vi tema og områder det skal fokuseres og satses på. - Nettverksmøter: Alle pasienter får tilbud om nettverksmøte. Dette blir presentert som en del av behandlingstilbudet i avdelingen. Selv om ikke alle tar imot tilbudet om å holde nettverksmøte, ser de fleste nytten av samtalen om nettverket sitt og muligheten for å ha en åpen dialog.12 pasienter har invitert til nettverksmøte i løpet av De fleste har hatt ett møte, mens noen har hatt to. Det har variert hvem pasienten har ønsket å ha med. En har kun ønsket å ha med sin ektefelle, mens andre har ønsket både familien og det offentlige nettverket. - Reflekterende team: 3 pasienten har tatt imot tilbudet om reflekterende team. Pasienten har da blitt intervjuet av sin behandler, og et team av fagpersoner fra avdelingen har reflektert over hva de har hørt og hva som har gjort inntrykk. Tilbakemeldingene fra pasientene har vært gode. Også i behandlingsmøter er praksisen med reflekterende team tatt inn. Fagpersonene som har videreutdanning innen det dialogiske feltet, har stilt som ressurspersoner for hele DPS et og har allerede deltatt som nettverksmøteleder på to andre avdelinger. Ønsker videre: - Å starte med nettverksmøter mens personen er innlagt og fortsette som bindeledd til nettverksmøter i hjemkommunen. - Arrangere fagdag på enheten. Målsettingen er at flere kan bidra i nettverkskartlegging og delta som coleder i nettverksmøter og i reflekterende team. Åråsen 3 v/rebekka Alne 17

18 Vedlegg nr 2 Evaluering av pilotprosjekt Bruk av nettverksmøte i vurderingssamtaler (Pilot), DPS Nedre Romerike 2012 og Bakgrunn; Prosjektet har sin bakgrunn i et arbeidsmøte i 2011 hvor avdelingsleder Anne Lindgaard, DPS leder Wenche Brandtzæg, enhetsleder Yvonne Severinsen, fagkonsulent Ulla Rosengren og u.t. som psykologfaglig rådgiver deltok. Inntrykk fra fagkonsulent (juni 2011) er: at flere av de saker som refereres til i teamene er av en slik art at de egentlig kunne vært løst i kommunen. Der man kan få inntrykk av at hovedproblematikken er av eksistensiell karakter, der det virker som om pasienten ikke er klar for terapi, for mye ligger og forstyrrer. Kan nettverksmøter som metode brukes for å bedre samarbeidet med kommunen og bidra til at pasienten får riktig hjelp på riktig sted? Arbeidet ble igangsatt i 2012 og videreført i Viser til vedlagt dokument datert Målgruppe; Seleksjon av pasienter ble foretatt av u.t. som inntaksansvarlig for ca. halvparten av alle henvisninger til DPS. Pasienter over 23 år som er henvist DPS Nedre Romerike. Det er uklart om kriteriene for alvorlighet, nytteverdi og kostnadseffektivitet er innfridd for å oppnå rett til helsehjelp. Uavhengig av diagnose og funksjonsnivå. Psykososiale forhold har utløst eller bidrar til å opprettholde psykiske plager og svekket funksjonsnivå. Her nevnes arbeidskonflikt, sykemelding, konflikter i familie, mangelfullt nettverk eller konflikter i nettverk, økonomiske vansker uklarheter med NAV osv. Pasienten kan slite med eksistensielle problemstillinger. Det er usikkerhet om hvilket behandlingsnivå pasientens tilstand tilsvarer, spesielt i grenseland mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. 3. Resultat; Med et unntak (teamleder allmennpol) var det fagkonsulent Ulla Rosengren og u.t. som gjennomførte nettverksmøtene. Viser til vedlagt oversikt over 17 anonymiserte pasienter. Av disse var det 2 tilfeller hvor nettverkssamtale ikke ble gjennomført fordi alternative kommunale tiltak ble iverksatt (pas. nr 2), og fastlege som ikke var henvisende lege, ble involvert og andre tiltak skissert (pas nr. 6). De 17 omhandlet 15 kvinner og 2 menn. Kommunetilhørighet Antall pasienter Skedsmo 6 Rælingen 6 Lørenskog 3 Enebakk 1 Sørum 1 18

19 I 11 saker stilte pasienten med en representant i privat nettverk, i 3 saker kun representant for offentlig nettverk (NAV, ruskonsulent, psykisk helsearbeider). I kun en pasientsak var det kun fastlege, og oss to representanter fra DPS. Følgende beslutninger ble foretatt i forhold til rettighetsvurdering av pasientens helsetilstand: Beslutning Rett til prioritert helsehjelp med frist 7 Rett til helsehjelp 1 Avslag 9 N 17 Antall pasienter Antall avslag i denne pasientporteføljen er høyere enn gjennomsnittet for vårt DPS. Dette kan ha sammenheng med den seleksjon som ble gjort i forkant da dette var uavklarte pasienter mht. hjelpebehov og hjelpeinstans. Imidlertid er trolig pasientens tilfredshet med gjennomføring av nettverksmøte såpass god fordi møtet gir rom for å begrunne beslutninger om videre tiltak. Møtet peker på en vei fremover ift. tiltak som bør prøves for de fleste. Et avslag fra DPS tillegges ikke den negative betydning som en risikerer ved papiravslag uten samtale direkte med pasient. Alle pasienter samt noen fastleger (ble inkludert seinere i forløpet ) ble forelagt et samtalevurderingsskjema (ORS, Duncan & Miller). Ved en inkurie er disse blitt makulert. Vurderingen av nettverksmøtets funksjon baseres seg derfor på våre inntrykk av innhold og gjennomføring. a) Pasientene fulgte vår oppfordring om å ringe inn til ekspedisjonen hvem i sitt nettverk de valgte å ta med til konsultasjonene. b) Nettverksmøtene gav rom for aktørenes perspektiv på pasientens tilstand og behov, og flere pasienter uttrykte at gjennomføringen gikk bedre enn forventet. De aller fleste hadde en skåring på ORS over 35 (av 40 mulige). c) Vi erfarte at supplerende opplysninger fra pasient, pårørendes komparentopplysninger, fastlege innspill og det kliniske observasjonsrommet tydeliggjorde pasientens behov og gav et godt beslutningsgrunnlag. I flere saker var det åpenbart hva som var riktig helsehjelp for pasienten. d) Fastlegene virket i overveiende grad fornøyd med tilbudet og at nettverksmøtet resulterte i beslutninger om videre tiltak. De mottok etter samtykke fra pasient, kopi av referat fra nettverksmøte. Det at gjennomføring av møtene foregikk på fastlegens kontor med ambulerende DPS inntaksansvarlig(e), ble positivt bemerket av flere. En generell konklusjon er at tilbudet ble positivt mottatt av både pasient og fastlege, og at gjennomføring av nettverksmøte gav et bedre informasjonsgrunnlag og forenklet beslutningsvalget i saker som virket uavklarte. 4. Veien videre Endringer i Lov om pasient- og brukerrettigheter hvor spesialisthelsetjenesten kun kan benytte 10 virkedager for å vurdere en henvisning (2015 eller 2016), vil vanskeliggjør bruk av nettverksmøte fordi det vanligvis tar et par uker å få satt opp et møte. Fastlegen er en kritisk 19

20 faktor mht. å få satt opp en dobbelttime for nettverksmøte (ca. 45 minutt). Arbeidsformen i prosjektet kan videreføres inntil en slik endring trer i kraft. Alternativt kan vårt DPS tilby slike nettverksmøter til fastleger i forkant av en eventuell henvisning. Dette kan være avklarende nettverksmøter. De kan evt. tilbys fastleger i eksempelvis en eller to kommuner fordi etterspørsel i forhold til ressursallokering til oppgaven vil være heftet med usikkerhet. Dette fordrer at vi har satt av ressurs som nettverkskoordinator(er) og spesialister som kan benyttes. Spesialister kan inngå i et DPS samhandlingsteam eller DPS ambulerende team, eller et Nettverksteam. Her bør det inngå mer enn 1 spesialist for å gjøre arbeidet mer robust. Vårt DPS vil etter hvert ha tre kompetente nettverkskoordinatorer (sosionomer) som kan lede slike møter. Møtene bør tilbys ambulant, primært ved fastlegens kontor. Fastlegen kan være bestillende instans som lavterskel koordinator av pasientens helsebehov. Det anbefales at kommunehelsetjenesten i større grad er representert inn i nettverksmøte. Dersom pasienten ikke har oppfølging av psykisk helsetjenesten, vil trolig representant for mottaks- og utredningskontoret for helsetjenester være en viktig medhjelper for å sikre at aktørene i nettverksmøte har beslutningsmyndighet. Målgruppen for Nettverksmøte kan være pasienter over 18 år med uavklarte hjelpebehov og uavklart hjelpeinstans. Dersom åpne dialoger og nettverksmøte skal inngå i DPS ets metodeportefølje og være et bidrag inn i ambulerende utadrettet DPS aktivitet, vil nettopp uavklarte pasientsaker hvor fastlege og kommunehelsetjeneste er involvert, være et hensiktsmessig satsningsområde. Åråsen, 9/9-14, Øyvind Haaseth Enhetsleder, allmennpoliklinikken 20

21 Vedlegg nr. 3 Kontaktinformasjon på nettverksmøteledere i opptaksområdet Det er 77 personer fra opptaksområdet med videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse. Nedenfor finner du oversikt over tjenestesteder og kontaktinformasjon til kompetente nettverksmøteledere. Vi håper med dette at det skal bli lettere å ta kontakt nettverksmøteleder. Kontaktpersonen som står oppført nedenfor har oversikt over hvem med kompetanse til å lede nettverksmøter på egen arbeidsplass, og vil videreformidle til annen lokal nettverksmøteleder, dersom han/hun ikke selv kan påta seg å følge opp en konkret forespørsel. Obs. Alle som står oppført med navn på listen nedenfor, har gitt skriftlig tillatelse til dette. TJENESTESTED Antall NAVN PÅ KONTAKTPERSON DPS Nedre Romerike 4 Rebekka Alne Rebekka.alne@ahus.no Evy Eliseussen Evy.eliseussen@ahus.no DPS Øvre Romerike 8 Solveig Homble Solveig.homble@ahus.no Lina Kristensen Lina.kristensen@ahus.no Gry Vassbotn Gry.vassbotn@ahus.no Anne I Skari Heidi Eggen Heidi.eggen@ahus.no DPS Groruddalen 0 Anne.Marketta.Ihle.Skari@ahus.no DPS Follo 3 Lise Fosse Olsen Lise.Fosserud.Olsen@ahus.no Grete B Gustavsen Wenche Brandt Grete.Gustavsson.Bergan@ahus.no Wenche.Marita.Brandt@ahus.no Avdeling rus og avhengighet (ARA 2 Ann-Christin Borgensen ann-christin.borgersen@a-hus.no Avdeling spesialpsykiatri (ASP) 9 Jorunn Sørgård Jorunn.sorgard@ahus.no Anne Dillerud Anne.dillerud@ahus.no Elin Anni Vollan Elin.annie.vollan@ahus.no Avdeling alderspsykiatri 2 Liv P Knædal livpaulaknaedal@gmail.com Avdeling voksenhabilitering 1 May Glad Lien maylien3@gmail.com Eidsvoll kommune 5 Ania Jørgensen Ania.Wiggen.Jorgensen@eidsvoll.kommun Christine Moro Rita Tabe e.no Christine_moro@hotmai.com egbe55@yahoo.no Turid Opland turid.opland@eidsvoll.kommune.no Ullensaker kommune 4 Mari K Sørlie mari.k.sorlie@ullensaker.kommune.no Kjerstin Onarheim kjerstin.o.b@hotmail.com 21

22 Hurdal kommune 2 Sissel Tangen Karlsen Sissel.B.Tangen.Karlsen@hurdal.kommune Anke Lippelt.no Anke.lippelt@hurdal.kommune.no Nannestad kommune 2 Kari-Anne B Klausen karianne.bye.klausen@nannestad.kommu Irene Melby ne.no Irene.Sortland.Melby@nannestad.kommu ne.no Nes kommune 2 Gjerdrum kommune 0 Marit Kemp Eriksen Marit.kemp.erikse@nes-ak.kommune.no Sørum kommune 3 Sander Meursinge sander.meursinge@sorum.kommune.no Erna Forset erna.forset@sorum.kommune.no Aurskog Høland kommune 6 Hanne Dalen hanne.dalen@ahk.no Christin Mikkelsen Christin.mikkelsen@ahk.no Fet kommune 0 Rælingen kommune 0 Lørenskog kommune 2 Enebakk kommune 2 Skedsmo kommune 6 Trine Kildal Trine.kildal@skedsmo.kommune.no Rømskog kommune 0 Nittedal kommune 1 Heidi Solberg Heidi.solberg@nittedal.kommune.-no Bydel Grorud 1 Jorun M Thorsen jorunmerete.thorsen@bgr.oslo.kommune.no Bydel Stovner 4 Monika Libak Aaser monika.libak.aaser@bsr.oslo.kommune.no Bydel Alna 2 Rønnaug Stensrud ronnaug.stensrud@bal.oslo.kommune.no Frogn kommune 0 Oppegård kommune 0 Vestby kommune 0 22

23 Ski kommune 0 Nesodden kommune 0 Ås kommune 0 KRIMINALOMSORGEN 1 Janne Frydenlund Janne.bergersen.frydenlund@konfliktraad et.no Frelsesarmeen i Fet 1 Sigfred Frydenlund skauum@online.no Mental Helse Akershus 1 Erfaringskonsulent 1 Rusmiddelbrukenes interesseorganisasjon 1 Ahus Sorgstøttesentret 1 23

24 Vedlegg nr. 4 Årsrapport DPS Follo satsing på åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid Årsrapport 2014 Folloforum for åpen dialog, relasjons nettverksarbeid Follo DPS og Follokommunene Mental helse og Landsgruppa for pårørende Bakgrunn Økt brukerinnflytelse fordrer at alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet med brukeren, både i den enkeltes behandling/ bedringsprosesser og i utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Pårørende er en ressurs og bør møtes som samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, og samtidig sikres nødvendig støtte og avlastning Barn som pårørende skal ivaretas ut fra egne behov - og er et ansvar for både kommune og spesialisthelsetjeneste. Akershus universitetssykehus HF ved avdeling DPS har siden 2008 arbeidet for å kunne tilby åpne dialoger i nettverksmøter til brukere i opptaksområdet. I samme periode inngikk Ahus et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Studiet er organisert som et desentralisert studieprogram, en videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, tilsvarende 30 studiepoeng. Avdelingssjef DPS Ahus har nedsatt en ressursgruppe bestående av ressurspersoner fra A- hus, samhandlingsenheten, DPSene, kommunene og brukerorganisasjonene for å øke kunnskapen og sikre implementering av åpen dialog i nettverksmøter i kommunene og spesialisthelsetjenesten i Akershus universitetssykehus HF sitt opptaksområde. Åpen dialog, relasjons - og nettverksarbeid er en metodisk tilnærming som ofte kommer i tillegg til annen terapi / oppfølging i kommune og spesialisthelsetjeneste. Det kan også være et enkeltstående nettverksmøte. Terapirommet åpnes for bruker/pasient og vedkommendes sosiale nettverk sammen med offentlige aktører for dialog og felles forståelse for å sikre systematisk oppfølging, felles forståelse og mål. Åpen dialog, relasjons - og nettverksarbeid har vist seg som en god metodikk hvor mange aktører er inne i samme sak samtidig, ved overganger som ved inn og utskrivninger av ulike tjenestetilbud, v/ kriser og der hvor bruker/ pasient ikke klarer å nyttiggjøre seg eksisterende tilbud. Metoden har vist seg nyttig i også i forbindelse med henvisning fra fastlege til DPS Follo DPS Det er gjennomført personlige møter med ledere for psykisk helsearbeid i alle Follokommunene i løpet av Avdeling DPS har gjennomført møter for alle DPS-ene samlet og har hatt informasjonsmøte med ledergruppa i FDPS, hatt internundervisning for hele DPS et og informert i samarbeidsforum for Follo DPS, Follo ARA og Follokommunene. Avdeling DPS har også knyttet direkte kontakter i enkelte Follokommuner ved å delta på møter med informasjonsdeling og gjennomføring av nettverksmøter Follo DPS Follo DPS deltar med 2 ansatte i ressursgruppen. 24

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene på Nedre Romerike 2 og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Nedre Romerike Behandlet

Detaljer

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger) Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte (10 dager à 4 samlinger) Kurs i dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse Aktuelt Kurset er et alternativ til videreutdanningen i dialogiske

Detaljer

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene i Follo 2 og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Follo Behandlet og godkjent av Dato

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene på Øvre Romerike og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Øvre Romerike Behandlet og

Detaljer

Side 1 av 5. Behandlet og godkjent av Dato Merknad. Samarbeidsforum Ahus og bydeler 12.6.2014

Side 1 av 5. Behandlet og godkjent av Dato Merknad. Samarbeidsforum Ahus og bydeler 12.6.2014 Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen

Detaljer

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonell praksis respekt for annerledeshet i øyeblikket Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker,

Detaljer

DPS Groruddalen. Side 1 av 6. Behandlet og godkjent av Dato Merknad 12.06.2014. Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune

DPS Groruddalen. Side 1 av 6. Behandlet og godkjent av Dato Merknad 12.06.2014. Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen

Detaljer

Delavtale 02 samarbeid om koordinerte tjenester

Delavtale 02 samarbeid om koordinerte tjenester Delavtale 02 samarbeid om koordinerte tjenester mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nesodden,

Detaljer

Delavtale 4 kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD)

Delavtale 4 kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD) Delavtale 4 kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD) mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen Først et lite tilbakeblikk I 2018 ble styringsgruppen til Ressurssykepleiernettverket lagt ned.

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Åpen dialog, relasjons og nettverksarbeid i praksis. Menneskelig nær faglig sterk

Åpen dialog, relasjons og nettverksarbeid i praksis. Menneskelig nær faglig sterk Åpen dialog, relasjons og nettverksarbeid i praksis En historie Seint i høst var jeg innlagt på en døgnenhet i avd. DPS. Jeg ble i den sammenhengen tilbudt å ha et nettverksmøte. Jeg ba da min nærmeste

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Kontekst Pasientene utredes og behandles for psykoselidelser

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet

Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet Ungdomsvennlige tjenester Begrenset kunnskap om ungdommers erfaringer

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet. mellom. kommunene i Follo. Ahus ved BUP Follo

Retningslinje 1. for. samarbeidet. mellom. kommunene i Follo. Ahus ved BUP Follo Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene i Follo og Ahus ved BUP Follo Behandlet og godkjent av Dato Merknad Psykisk helse- og rusforum Ahus og bydeler Somatikkforum Ahus og bydeler SU Ahus og

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Akuttpsykiatrisk avdeling og dets rolle i en helhetlig plan for den samlede akuttjenesten i divisjon for psykisk helsevern

Utviklingsprosjekt: Akuttpsykiatrisk avdeling og dets rolle i en helhetlig plan for den samlede akuttjenesten i divisjon for psykisk helsevern Utviklingsprosjekt: Akuttpsykiatrisk avdeling og dets rolle i en helhetlig plan for den samlede akuttjenesten i divisjon for psykisk helsevern Nasjonalt topplederprogram Kull 13 Jane Moe Castro Lørenskog

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer