Ressursfordeling i grunnskolen Presentasjon av evalueringsrapport. Oslo 30. januar 2014

Transkript

1 Ressursfordeling i grunnskolen Presentasjon av evalueringsrapport Oslo 30. januar 2014

2 Agenda Bakgrunn og mandat Overordnet om nåværende ressursfordelingsmodell Vurderinger og anbefalinger Spørsmål fra salen 2

3 Agenda Bakgrunn og mandat Overordnet om nåværende ressursfordelingsmodell Vurderinger og anbefalinger Spørsmål fra salen 3

4 Rapporten er en gjennomgang og evaluering av ressursfordelingsmodellen til grunnskolene i Oslo Vedtakene i prosessen Innbyggerinitiativ: «Gi oss tilstrekkelig ressurser, forutsigbare rammer og kostnadsdekning» Bystyret: «Utred virkninger av finansieringsmodellen i Osloskolen» Byrådet gjennom Utdanningsetaten: «Evaluer ressursfordelingsmodellen ut fra de kriteriene bystyret har lagt til grunn for modellen» Viktige avgrensninger for det som er gjort Politiske beslutninger, som fordelingen mellom skole, helse og samferdsel, er ikke tema for denne evalueringen Tema er: når skolebudsjettet er klart, hvordan skal penger fordeles mellom skolene? Pengene som går til bygg og ekstraordinær norskopplæring for minoritetsspråklige har ikke vært tema Deloitte: Er modellen rettferdig i den forstand at den kompenserer naturgitte ulikheter, og deretter behandler likt; er den objektiv i den forstand at den ikke lar seg pervertere og ikke bygger på skjønn eller tilfeldighet, er den forutsigbar, forstått, etc.? I dag: Presentasjon av evalueringen 4

5 Agenda Bakgrunn og mandat Overordnet om nåværende ressursfordelingsmodell Vurderinger og anbefalinger Spørsmål fra salen 5

6 Utdanningsetaten benytter en fordelingsmodell fordelen er at midlene flyttes dit det er utfordringer konsekvensen er at skolene må tåle svingninger i bevilgning Fordelingsmodell vs. historisk budsjett Mange kommuner fordeler penger til skolene ut fra forrige års budsjett, justert for endringer i timetall, lønnsvekst, etc. Denne modellen er vanligst når skolenes elevgrunnlag og oppgaver ikke endrer seg mye fra år til år Å bruke historiske budsjetter er vanskeligere når et system er i endring En ulempe med å bruke historiske budsjetter er at gammel urettferdighet lever videre uten å utfordres Oslo kommune bruker en ressursfordelingsmodell. Det gir utfordringer, men åpner for mer tilpasning Gangen i ressursfordelingsmodellen Bystyret vedtar budsjett for Oslo kommune, inklusiv et budsjett for skolesektoren Utdanningsetaten setter av midler bygg og husleie og spesielle politiske satsinger, for eksempel Groruddalssatsing Som en basis får alle skoler ca. 1,5 2 millioner kroner i tildeling Små skoler får kroner ekstra Man teller opp hvor mange som har vedtak om språkopplæring og setter av penger til det formålet Omtrent syv prosent av pengene settes av og deles ut til skolene ut fra levekårsutfordringer i inntaksområdene Alt som er til overs deles ut som en sum per elev. Elevsatsen er litt høyere for ungdomstrinn enn for barnetrinn 6

7 Skolene får en tildeling som de selv prioriterer bruken av, men modellen bygger på en grunntanke om hva som er kostnadsdrivende for en grunnskole Elementene i ressursfordelingsmodellen Element i modellen Elevsats (68 %) Basisbeløp (7 %) Småskolesats (mindre enn 1%) Sosiodemografisk tildeling (7 %) Språklig minoriteter (9 %) Spesialgrupper (5 %) Ekstratildelinger (4 %) Beskrivelse/formål Skal dekke det det normalt kosterå undervise en elev, deles ut per elev Basisbeløp skal gjøre det mulig å drive små skoler med færre elever i gruppeneog større administrative utgifter per elev Ekstratildeling til de minste skolene (under 260 elever) Ressurser til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring Utenfor mandatet kompensasjonper elev for utgifter til ekstraordinær språkopplæring Utenfor mandatet kompensasjon per elev for elever som er tatt ut i byomfattende spesialgrupper Bl.a. Groruddalssatsningen, "tidlig innsats" 7

8 Totaltidelingen per elev varierer i hovedsak på grunn av fire aspekter småskolesats, minoritetsspråklige, spesialgrupper eller ulik sosiodemografi Tildeling per elev for alle barneskoler krper elev Andre tildelinger* Spesialgrupper(5 %) Språklige minoriteter (9 %) Sosiodemografisk tildeling(7 %) Basisbeløp(7 %) Tidlig innsats Småskolesats Elevsats(68 %) 0 Manglerud Trosterud Grorud Mortensrud Hallagerbakken Lakkegata Seterbråten Vahl Toppåsen Lusetjern Tiurleiken Furuset Gamlebyen Ljan Tøyen Nedre Bekkelaget Møllergata Rosenholm Tveita Klemetsrud Skjønnhaug Nordpolen Bakås Jeriko Svarttjern Sørkedalen Maridalen Lutvann Bygdøy Bogstad Kringsjå Svendstuen Østensjø Bryn Stig Nøklevann Lilleaker Bolteløkka Godlia Nordtvet Grunerløkka Ellingsrudåsen Vinderen Lilleborg Prinsdal Rustad Grindbakken Vestli Trasop Tonsenhagen Sinsen Nordstrand Rødtvet Stenbråten Kampen Grefsen Bjørndal Lysejordet Hasle Voksen Skøyen Ammerud Bestum Huseby Ullevål Vålerenga Bekkelaget Disen Korsvoll Høybråten Slemdal Stovner Ekeberg Smestad Munkerud Løren Tåsen Kjelsås 8 *inkluderer: Handlingsprogram Groruddalen/Oslo-Sør, rekrutteringspakker, skjevfordeling lønnsoppgjør 2012 og andre øremerkede tildelinger

9 Agenda Bakgrunn og mandat Overordnet om nåværende ressursfordelingsmodell Vurderinger og anbefalinger Spørsmål fra salen 9

10 I all hovedsak fungerer modellen: skolene har god økonomistyring og etterstreber å bruke pengene effektivt Noen positive observasjoner Mer-/mindreforbruk i prosent av totalbudsjett Skolene vet hva de får, og hvorfor, og de klarer stort sett å levere innenfor budsjettrammen Storeog små skoler er like gode på budsjettoverholdelse; ungdomsskolene har marginalt bedre budsjettoverholdelse enn øvrige Elevsatsen er stor nok til at den fungerer som en motivasjon for å lete etter plass til én ekstra elev det er viktig i en by med sterk befolkningsvekst Modellen legger begrensede føringer på skoleledere og lærere med tanke på prioriteringer mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning, assistentbruk eller andre virkemidler Isolert sett er punktene over en indikasjon på at modellen er god og har velfungerende tildelingsmekanismer Mer-/mindreforbruk 30 % 20 % 10 % 0 % -10% -20% Kombinert skole Barneskole Ungdomsskole +/- 5 % 2,1 % 1,2 % -0,3 % -30 % Elevtall 10

11 Selv om fundamentet er bra, er det kanskje mulig å fordele ressursene på en enda enklere og mer rettferdig måte Basisbeløpeter uhensiktsmessig lavt Elevsatsungdomstrinn mot barnetrinn Grepenefor å finansiere spesialundervisning og tilpasset opplæring skiller ikke nok mellom inntaksområdene Noen steder i Oslo er flyttemønsteret enreell utfordring for skoleledere Observasjon Modellens basisbeløp kompenserer ikke fullt ut for smådriftsulemper. Det lar seg heller ikke etterprøve enkelt Elever på ungdomstrinnene kostermer enn barnetrinnene, men ikke så mye som modellen forutsetter Defleste skolene i vest har mer penger tilgjengelig til spesialundervisning enn skolene i øst (tildeling per vedtakselev); midlene fordeles ganske jevnt, mens utfordringene er ganske ulike Barnefamilierflytter på seg, og i noen inntaksområder skaper flyttemønsteret planleggingsutfordringer Effekt Utdanningsetatenhar måttet gi ekstra penger til Maridalen og Sørkedalen og en ekstrasats til alle skoler med færre enn 260 elever. Men hva med de litt større skolene? Det er antagelig litt enklere å drive en ungdomsskole i balanseenn en barneskole Troliger terskelen for å tilby spesialundervisning høyere mange steder i øst og skoleledere må strekke seg lengre for å finne løsninger Når prognosene bommer eller klassestørrelsen er i konstant endring, får skolene en planleggingsutfordring Hvert av disse temaene blir belyst i kapitlene som følger 11

12 Basisbeløp 7% 12

13 Våre analyser viser at smådriftsulempen er høyere enn dagens basisbeløp skulle tilsi Kostnad til ledelse og admin. per elev mot antall elever ved skolen ikroner per elev Antall elever Eksisterende og alternative basisbeløp (2012) ikroner per skole eksisterende basisbeløp 2012 alternative basisbeløp +22% +57% +51% Alle skoler har fast kostnader noen av disse kan sies å være lite avhengig av skolens størrelse På samme måte har store skoler en stordriftsfordel, f.eks. kan de mer effektivt fylle opp klassene sine Dette medfører at kostnaden per elev blir høyere for små skoler enn for store Basisbeløpet, som gis til alle skoler, forsøker å utjevne ulempen ved å være en liten skole Den nåværende modellen har undervurdert størrelsen på denne ulempen basisbeløpet har vært for lite Vi har benyttet trendlinjen til å beregne denne smådriftsulempen Figuren øverst viser kostnaden til ledelse og administrasjon som utgjør én del av denne beregningen Vi foreslår å øke basisbeløpene, men vil sette krav om effektiv drift av småskoler derfor foreslår vi å sette basisbeløpene til 85 prosent av den beregnede smådriftsulempen 0 Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler 13

14 Småskolesats 0,2% 14

15 Sett fra utsiden er småskolesatsen unødvendig komplisert og til dels urettferdig hensikten kan løses enklere Fordeling av dagens småskolesats (2012) tusen kr Maridalen Sørkedalen Bjørnsletta Elevtall Ekstratildeling Maridalen og Sørkedalen Småskolesats Svarttjern Bakås Jeriko Tveita Skjønnhaug Klemetsrud Ellingsrud Møllergata Skullerud Nedre Bekkelaget Rosenholm Tokerud Stasjonsfjellet Ljan Tøyen Furuset Gamlebyen Toppåsen Vahl Elevtall Tiurleiken Lakkegata Småskolesatsen blir tildelt til skoler med mindre enn 260 elever og tildeles som et beløp per elev (ca kroner per elev i 2012) dette medfører at småskolesatsen øker med elevtall "Store" småskoler får mer småskolesats enn "små" småskoler Vi mener en slik tildeling som er lik per elev er lite hensiktsmessig for å kompensere for smådriftsulemper, og at tildelingen ikke er i tråd med krav til ressursfordelingsmodellen om å oppfattes som rettferdig Innføring av en særskilt tildeling per elev i små skoler indikerer at basisbeløpsstørrelsene ikke har evnet å fange opp smådriftsulempene i tilstrekkelig grad Vi mener derfor at som en konsekvens av den foreslåtte hevingen av basisbeløpene, vil det være naturlig å fjerne småskolesatsen slik den er i dag Samlet effekt av økningen av basisbeløpet og fjerning av småskolesatsen er ikke vesentlig for de fleste skolene. Fjerning av småskolesatsen forenkler modellen 15

16 Elevsats 68% 16

17 Grunnskolene får dekket sine grunnutgifter gjennom elevsatsen modellen er enkel og kraftig, men forutsetter god skoleadministrasjon og planlegging Figuren viser merbelastning på ungdomsskolene ift. barneskolene Elevsats Timetall per elev iht læreplan Utgifter ordinær und. per elev Reelle timetall per elev Lærertimer ordinær und. per elev -1.0% 12.7% 12.4% 17.0% 15.2% -10% 0% 10% 20% 17 Tildelingen gjennom elevsatsen har ikke blitt endret siden 2007 og var i 2012 fremdeles en like stor andel av totaltildelingen Rammen som fordeles som elevsats er et restledd det betyr at alle andre tildelinger blir justert, og det som er igjen av totalrammen blir tildelt gjennom elevsatsen Alternativene, f.eks. finansiering av «klasser» er ikke gunstig da dette kan gir uheldige utslag Siden 2005 har det vært flere politiske vedtak som har omfattet endrede timetall, leksehjelp og valgfag. Disse har ført til en justering av elevsatsen på ungdomstrinnet fra 22 % til 17 % mer enn på barnetrinnet Når vi ser på kostnadsforskjellen per elev (figur t.v.), burde elevsatsen for ungdomsskolen vært 12,7 % høyere enn for barnetrinnet med dagens basisbeløp Når vi tar hensyn til vår foreslåtte endring av basisbeløpet samt at ungdomsskolenes basisbeløp øker mer enn barneskolenes gir våre beregninger en elevsats som er 10,3 % høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet

18 Sosiodemografiske kriterier 7% 18

19 Tildeling til spesialundervisning og tilpasset opplæring bør skje gjennom en kriteriemodell utfordringen ligger i å designe en modell som forklarer variasjonen godt Tildeling bør skje gjennom en kriteriemodell Midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring tildeles i dag gjennom en sosiodemografisk kriteriemodell Hensikten er å kompensere skolene for de ekstraordinære utgiftene de har knyttet til disse elevene uten å gi skolene et insentiv til å benytte mer spesialundervisning enn de har behov for Alternativt kunne man benyttet en kostnadsdekningsmodell hvor man fikk en gitt sum per elev med vedtak om spesialundervisning Dette gir et uheldig insentiv og kan føre til at flere vedtak om spesialundervisning blir fattet enn reelt sett nødvendig Vi mener derfor at tildeling til spesialundervisning og tilpasset opplæring gjennom befolkningens sosiodemografi gir en forutsigbar og robust tildelingsmekanisme Utfordringen er at det er vanskelig å konstruere en modell som gjenspeiler skolens reelle behov spesielt variasjon på enkeltskoler fra år til år Tildeling per «spesialvedtakselev» Tusen kroner Vest Øst Når vi ser på fordelingen av midler per elev med vedtak om spesialundervisning ser vi at forskjellene mellom skolene er store spesielt ser vi en stor forskjell mellom skolene i øst og vest Det er helt urealistisk å designe en kriteriemodell som klarer å matche det underliggende behovet for spesialundervisning og tilpasset undervisning perfekt, men det bør være mulig å justere kriteriene eller vektingen av kriteriene slik at skolene mottar en likere tildeling per vedtakselev 19

20 Dagens sosiodemografiske modell benytter variabler som ikke nødvendigvis korrelerer med behovet for spesialundervisning Dagens variabler benyttet i tildelingen 1,00 Antall huholdninger med barn <15 år og enslig forsørger Antall elever Antall personer med hjelpestønad 0-17 år Sosiodemografisk tildeling Lavinntektsindeks Utflyttingsindeks Korrelasjon med antall elever med vedtak om spesialundervisning ( ) Dagens modell benytter seks kriterier: Andel elever (av totalt antall elever) Andel innbyggere 0-17 år med hjelpestønad Andel elever x lavinntektsindeks Andel elever x utflyttingsindeks Andel barn med enslige forsørgere x lavinntektsindeks Andel barn med enslige forsørgere x utflyttingsindeks Variablene dagens kriteriemodell benytter har svak korrelasjon med behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring Spesielt ser vi at utflytting ikke har noen korrelasjon, men de andre kriteriene har svak korrelasjon 0,75 0,50 0,25 0,33 0,57 0,46 0,00-0,25-0,03 Antall husholdninger med barn <15 år og enslige forsørger Antall personer med hjelpestønad 0-17 år Utflyttingsindeks* Lavinntektsindeks* 20 *Korrelasjon med utflyttings- og lavinntektsindeks er beregnet mot andel (ikke antall) elever med vedtak om spesialundervisning grunnet indeksenes uavhengighet til skolestørrelse

21 For å finne en bedre modell, har vi prøvd ut tilgjengelige sosiodemografisk data om befolkningen i en regresjonsanalyse Behovet er uavhengig av tildeling For å kunne gjøre en reell kontroll av kriteriemodellens treffsikkerhet, er det nødvendig med et tilnærmet objektivt og upåvirkelig uttrykk for behovet for spesialundervisning og tilpasset undervisning Det er Deloittesvurdering at antall elever med vedtak om spesialundervisninger et bedre mål for behovet for spesialundervisning enn alternativene. Antall timer og ressursbruk har i større utstrekning vært preget av skolenes økonomi Vi kan tenke på andel vedtakselever som et konservativt estimat for utfordringene på de skolene med flest elever med særskilte behov. De skolene der innslaget av spesialundervisning er størst, har angivelig en noe høyere toleranse for hvor store avvik som skal håndteres i ordinær undervisning For tilpasset undervisning kjenner vi bare til assistentenes lønn. Det gjøres ingen registrering av tilpasset undervisning og hva som er tilpasset undervisning må vel sies å være et gradsspørsmål. At det å bruke en assistent er en tilpasning av undervisningen, er imidlertid ganske opplagt 21 Behovet forklares gjennom å Gjennomfør kjøring av ny regresjonsligning Fjern variabelen med minst påvirkning eller som skaper «problemer» for andre variabler Kjør regresjon Eliminer variabel Vurder resultat Test validitet Vurder endring i hvor mye av variasjonen som blir forklart Inspiser signifikansnivå og substansiell påvirkning Sjekk korrelasjonsmatrise og andre statistiske tester Når vi har definert hvordan vi måler behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring, kan vi søke variabler som forklarer variasjonen Vi begynner da med et stort sett med sosiodemografiske variabler og ser hvilke av de som har en betydningsfull forklaring på behovet Vi eliminerer variabler som skaper «problemer» eller som bare er støy

22 Den foreslåtte modellen er mer treffsikker enn eksisterende modell, men det er fremdeles forbedringspotensial f.eks. gjennom inkludering av barnevern Anbefaling: tildel midler til spesialundervisning ut fra foreldres inntekt og utdanning; og til assistentbruk ut fra antall funksjonshemmede, foreldrenes inntekt og skolens andel av de aller yngste elevene Spesialundervisning (75 %) (andel vedtakselever) Andel i aldersgruppen år som har gjennomført grunnskole, men ikke noe mer Det relative inntektsnivået i inntaksområdet 75 % Det relative inntektsnivået i inntaksområdet multiplisert med utdanning (samme variabler som over) Tilpasset undervisning (25 %) (assistentlønn i % av all lønn til undervisning) Andel hjelpestønader i inntaksområde Andel elever i 1. og 2. trinn Det relative inntektsnivået i inntaksområdet 25 % Fordelingsprofil for eksisterende og alternativ modell (1,0 = gjennomsnittet i Oslo) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Behovsindeks ved alternativ modell Behovsindeks ved eksisterende modell Den alternative modellen treffer bedre for: 37 av 56 barneskoler 12 av 17 ungdomsskoler 10 av 12 kombinerte 0,0 Manglerud Hallagerbakken Lambertseter Løren Sinsen Vålerenga Gamlebyen Klemetsrud Nøklevann Bjøråsen Rustad Tøyen Bryn Jeriko Bjørndal Prinsdal Toppåsen Nordpolen Linderud Lusetjern Bakås Furuset Nordtvet Veitvet Tveita Stovner Vahl Trosterud Rosenholm Ammerud Rødtvet Lutvann Ellingsrudåsen Grorud Seterbråten Lindeberg Vestli Stig Haugen Mortensrud Skjønnhaug Gran Tiurleiken Svarttjern Rommen Kampen Høybråten Stenbråten Høyenhall Godlia Årvoll Karlsrud Lakkegata Møllergata Maridalen Sagene Oppsal Østensjø Bjølsen Lilleborg Grunerløkka Abildsø Hasle Tonsenhagen Trasop Bøler Ekeberg Ila Grefsen Bolteløkka Ruseløkka Ullevål Sørkedalen Kringsjå Marienlyst Ljan Munkerud Uranienborg Voksen Disen Majorstua Nedre Bekkelaget Nordstrand Huseby Kjelsås Kastellet Lilleaker Bestum Tåsen Lysejordet Korsvoll Skøyen Bekkelaget Smestad Grindbakken Bygdøy Bogstad Vinderen Slemdal Svendstuen Behovsindeks 22

23 Mobilitet 23

24 Problemer knyttet til mobilitet er generelt ikke vesentlige, men påvirker kun et fåtall skoler en særskilt kompensasjonsordning bør derfor vurderes Fire potensielle utfordringer som følge av mobilitet i elevmassen Mobilitet i løpet av skoleåret Mange elever kommer flyttende til/søker seg til eller flytter fra/søker seg bort fra skolen i løpet av skoleåret (etter elevtelling 1. oktober) Høy tilsøkingfra andre skolekretser Skolen får høy tilsøking fra andre skolekretser uten at de sosiodemografiske kriteriene fra denne skolekretsen «følger» eleven Høy mobilitet i forkant av skolestart Høy mobilitet rett før oppstart i 1. og 8. klasse skaper uforutsigbarhet for skolen med tanke på budsjettering, planlegging av klasser og lærerbehov «Gjennomtrekksskoler» mobilitet over tid Høy mobilitet over tid kan også skape utfordringer for såkalte «gjennomtrekksskoler» Intervjuer med rektorer/områdeledere og våre analyser tyder på at problemer knyttet til mobilitet kun har vesentlig påvirkning for enkelte skoler. Mobilitetsutfordringen er dermed ikke noe som bør håndteres gjennom modellen, men en særskilt kompensasjonsordning bør vurderes 24

25 Samlet vurdering Basisbeløp Småskolesats 7% 0,2% Sosiodemografiske kriterier 7% 68% Elevsats 25

26 Vår foreslåtte modell gir en vridningseffekt fra de store skolene i sentrum og vest mot områdene med lav inntekt og utdanning øst i Oslo Samlet effekt for alle barneskoler i millioner kroner (2013) Endring sosiodemografi Vest Øst Endring totalt -4 Stovner Vestli Stig Ammerud Bjørndal Høybråten Lutvann Ellingsrudåsen Stenbråten Hallagerbakken Seterbråten Trasop Rødtvet Nordtvet Trosterud Lusetjern Rustad Tiurleiken Bakås Manglerud Grorud Prinsdal Østensjø Toppåsen Mortensrud Jeriko Bryn Nøklevann Bekkelaget Ljan Furuset Svarttjern Nordstrand Grindbakken Lysejordet Tveita Lilleaker Løren Bygdøy Disen Klemetsrud Tonsenhagen Voksen Bogstad Korsvoll Smestad Vålerenga Munkerud Slemdal Kjelsås Vinderen Godlia Maridalen Rosenholm Nedre Bekkelaget Sørkedalen Bestum Svendstuen Hasle Vahl Lilleborg Skøyen Ekeberg Ullevål Skjønnhaug Nordpolen Grefsen Huseby Kampen Lakkegata Kringsjå Tåsen Grunerløkka Bolteløkka Sinsen Gamlebyen Møllergata Tøyen Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endringene for barneskolene er i stor grad innenfor +/-1 million kroner en slik endring vil normalt kunne innføres over en periode på tre år 26

27 Vi ser samme effekt for kombinerte og ungdomsskoler i tillegg er det en økning i basisbeløp og elevsats blant skoler med barnetrinn på bekostning av ungdomsskolene Samlet effekt for alle ungdomsskoler i millioner kroner (2013) Haugen Lindeberg Rommen Veitvet Bøler Gran Oppsal Abildsø Linderud Bjøråsen Lambertseter Høyenhall Kastellet Karlsrud Årvoll Ruseløkka Bjølsen Uranienborg Sagene Majorstua Marienlyst Ila Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi Vest Øst Endringene for ungdomsskolene er i stor grad mellom 1 og -2 millioner kroner Samlet effekt for alle kombinerte skoler i millioner kroner (2013) Endringene for de kombinerte skolene er størst, disse har endringer mellom 2 og -3 millioner kroner -4 Haugenstua Stasjonsfjellet Tokerud Bjørnholt Apalløkka Ellingsrud Holmlia Haugerud Hauketo Groruddalen Lofsrud Bjørnsletta Skullerud Øraker Skøyenåsen Fyrstikkalleen Ris Midtstuen Nordseter Brannfjell Hovseter Frydenberg Jordal Nordberg Engebråten Endring totalt

28 Ressursfordelingsmodellen har en god og solid struktur men vi anbefaler noen justeringer som gjør modellen enklere og mer rettferdig Hovedfunn og anbefalinger Basisbeløp og småskolesats Eksisterende basisbeløp kompenserer ikke fullt ut for smådriftsulemper. Innføringen av en særskilt småskolesats er et tydelig signal på dette. Vi anbefaler dermed å heve basisbeløpene Elevsats Forskjellen mellom elevsatsen på ungdomstrinnet og barnetrinnet var i %. Vi anbefaler at denne forskjellen reduseres til 10,3 % med bakgrunn i forskjellen i kostnaden per elev Sosiodemografi Den eksisterende kriteriemodellen fanger ikke opp variasjonen i behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring på en god nok måte, men vi mener at å benytte en kriteriemodell, i motsetning til en kostnadsdekningsmodell, skaper en rettferdig og objektiv modell. Vi anbefaler dermed å justere modellen slik at den fanger opp mer av variasjonen Modellen vi foreslår har fortsatt svakheter og vi anbefaler dermed å undersøke effekten av å inkludere barnevern som kriterium Vår analyse på bydelsnivå, tyder på at denne faktoren har en betydelig innflytelse 28

29 Agenda Bakgrunn og mandat Overordnet om nåværende ressursfordelingsmodell Vurderinger og anbefalinger Spørsmål fra salen 29

30 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legallyseparate and independententity. Pleasesee for a detaileddescriptionof the legal structure of Deloitte Touche TohmatsuLimited and itsmemberfirms. Deloitte Norway conductsbusiness through two legallyseparate and independentlimitedliabilitycompanies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financialadvisoryand risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. This communicationcontainsgeneral informationonly, and neither Deloitte AS nor Deloitte Advokatfirma AS is, by meansof thispublication, rendering professional advice or services and shall not be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication.