Helsestatistikk og indikatorer i folkehelsearbeidet. Hvordan bruke dem?

Transkript

1 Helsestatistikk og indikatorer i folkehelsearbeidet. Hvordan bruke dem?

2 Bestillingen fra kurskomiteen; : «Det vi ønsker oss er noen vettuge ord om hvordan man bruker alle disse dataene som etter hvert foreligger om folkehelsen i kommunen, både fra folkehelseprofiler, og andre kilder både sentrale og lokale. Hvordan kommer man på en praktisk og realistisk måte fra tallene, til en plan, med tiltak? Og hvordan kan man prøve å måle underveis at man faktisk er på rett vei?» Piece of cake?? Johan L. Torper

3 Indikator Indikator, kommer fra verbet indikere som betyr "å anvise, angi". Man bruker indikatorer for å angi eller beskrive forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. Ved å forenkle kompliserte forhold skal en indikator gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. Ofte ønsker vi at en indikator skal angi et fenomen ved hjelp av tall eller andre målbare størrelser.

4 Folkehelse og folkehelsearbeidhva er det? Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

5 For kommuner: Tre hovedkilder til oversikt Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn.

6 Helseovervåkningsarbeidet er todelt Løpende oversikt = Oslohelsa Ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen OG de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Særlig oppmerksomme på sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller Statistikk og omtale 4-årig oversiktsdokument ( 5 FHL) Analytisk oppsummert fremstilling Identifisere viktigste folkehelseutfordringer Oslo: Plan for ferdigstillelse: sommeren 2015 Skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi og Folkehelseplan Også innhenting av kvalitativt materiale fra relevante aktører og tjenester (p.t. helsestasjons- og skolehelsetjenesten) Skal ses i sammenheng med arbeidet med «Oslotrender 2015» jf møte Kombineres med strategiplan og kommuneplan

7 Hvilke indikatorer egner seg som mål på folkehelsetiltak i kommunen? Eksempel Oslo budsjettet 2015: Redusere forekomst av livsstilssykdommer og psykiske helseproblemer i befolkningen (ansvarlig Folkehelse og omsorgsavsdelingen i Helseetaten) Fallgruver?

8 Københavns Sunnhetspolitikk Hårete mål: Andelen af voksne københavnere med positivt selvvurderet helbred skal stige fra 85 % til 90 % Andelen af unge københavnere med sunde alkoholvaner skal stige fra 55 % til 65 % Andelen af voksne københavnere med sunde alkoholvaner skal stige fra 68 % til 73 % (I 2011 svarer det til flere). Andelen af kortuddannede københavnere med sunde alkoholvaner skal stige fra 71 % til 75 % (I 2011 svarer det til flere). Lyktes de?

9 Oppdraget fra kurskomiteen: Oppdrag Fra tallene, til en plan Til tiltak? Hvordan kan man prøve å måle underveis at man faktisk er på rett vei? Veien blir til mens.. Hvordan lage skisse? Identifisere hovedutfordringer Velge arena-en eller helst flere Sørge for bred medvirkning fra mange ulike tjenester og frivillig sektor Integrere i ordinær drift Spisse satsingen med et større prosjekt Effektmål-hvordan og hvorfor?

10 Type tiltak og nivå Strukturelle tiltak Grupperettete tiltak Individuelle tiltak Hvilke er mest aktuelle på kommunenivå?

11 Eksempel på vellykket bruk av indikator? Forebygging av lårhalsbrudd i bydel Stovner Oslo hadde verdens høyeste forekomst av lårhalsbrudd 9% av alle sengeplasser ved kirurgiske og ortopediske avd. 30% hjemmeboende over 66 år fikk hjemmehjelp Høy andel innlagte Aktuell bydel: Eldrebefolkn. helse dårligere enn bygj.snitt? Tidsskr Nor Lægeforen nr ; 118:37-9 Sissel Steihaug et al

12 Metode Lårhalsbrudd valgt som indikator for fallulykker ICD-9 kode og adresse innhentet fra Oslo sykehusene

13 Opplæring av ansatte Hjemmehjelp 12 timers kurs Falltendens, ernæring, sykdom, medikamenter,fysiske forhold i nærmiljø Kartla 200 brukere Fallskjema Eldre Ergot. og lege besøkte møteplasser Brosjyrer trimgrupper

14 Det ulykkesforebyggende arbeid i Stovner bydel

15 Resultat Insidens: 1990: 30/1000 innb. over 66 år 1996: 16/1000 innb. Over 66 år P<0,001 Diskusjon Oslos eldrebefolkning kontrollgruppe Andel eldre økte i perioden Effekten: summen av tiltak 1kr invester gir 100kr er det penger det står på?

16 STORK Groruddalen Eksempel 2

17 Diabetes forekomst hos åringer i Oslo %, 35 Men Women Screening-detected Self-reported Norway Iran Vietnam Turkey Sri Lanka Pakistan Norway Iran Vietnam Turkey Sri Lanka Pakistan Sri Lanka and Pakistan 20-27%! MoRo/InnvandrerHUBRO Jenum et al, 2009

18

19 Per 1000 deliveries Perinatal dødelighet Vietnam Norway Norway weeks of gestation or 500g N.Africa Pakistan Somalia Medical Birth Registry

20 Bakgrunn: Mor-barn prosjektet STORK Groruddalen Hovedmål: Fremme helse for mor og barn Forskningsbasert intervensjonsprosjekt med helsestasjonen som arena 3 fullførte og totalt 11 påbegynte doktorgradsarbeider Hvorfor helsestasjonen som base? Tilgjengelighet Tillit i befolkningen Universelt helsefremmende og forebyggende tiltak til alle gravide med spesielt fokus mot sårbare grupper. Tidlig intervensjon Johan L. Torper

21 Utvalgte funn STORK Groruddalen 15 % av alle fødende hadde botid < 15måneder i Norge Mange med lav utdanning og dårlige norskkunnskaper: Dårlig selvrapportert helse Lav fysisk aktivitet Svangerskapsutløst diabetes: 13,4% )10x landsgjennomsnitt MFR!! Mange gravide var deprimerte i svangerskapet Signifikant høyere andel ikke vestlige (Vestlige europeere 8,6% Midt-Østen 19,5%, Sør-Asia 17,5% (AK Jenum) Representerer helse utfordringer for mor og barn Johan L. Torper

22 Prevalence of depression at week 28, and at 14 weeks postpartum (EPDS*> 10) Uke 28 Vestlige Ikke-vestlige 14 uker pp Vestlig =western Ikke vestlig = non western Uke =week Shakeel N et al /15/5 * Edinburgh Postnatal Depression Scale Johan L. Torper

23 Lyktes vi med å måle effekt av intervensjonene i STORK Groruddalen? Intervensjoner: Ekstra konsultasjon hst med fokus fysisk aktivitet og kost SMART start grupper for gravide og i barsel MEN: Forekomst svangerskapsutløst diabetes stiger Betyr det at intervensjonene ikke hadde effekt?

24

25 Fra STORK G til «Nye mødre» Hvordan gi mor og barn enda bedre starthjelp på helsestasjonen? Et samarbeidsprosjekt med UIO, EST ved Bydel Stovner og HEL

26 SAMARBEIDSPARTNERE Helseetaten er prosjektansvarlig Bydel Stovner er arena og drifter prosjektet UiO ved Helsam Finansiering ved EST, NFR og HEL (offentlig phd) samt bydel med driftsutgifter Johan L. Torper

27 Funn fra STORK, erfaringer fra helsestasjonen og andre tjenester, indikatorer og data Erfaringen fra helsestasjoner og barnehager er at mange foreldre har behov for å styrkes i foreldrerollen I bydel Stovner deltar 1/4 av alle barn 0-5 år i grupper for barn med spesielle behov på helsestasjonen Johan L. Torper

28 Barnevernstiltak i Oslo og bydelene

29 Hvordan påvirker depresjon relasjonen mor/barn og tidlig tilknytning? Barnehelse? Deltagelse i samfunnet for mor og barn? Språk? Høy andel barn har utilstrekkelige språk ved skolestart 30 % dropouts fra videregående i Oslo: Forhøyet risiko for at de blir velferdsavhengige Samfunnsøkonomisk kostnad ved å stå utenfor arbeidslivet år: NOK 150 mill? Johan L. Torper

30 Helsestasjon er tiden inne for en endring? Helsestasjonen er en hjørnesten for forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunenene Utnytter vi potensialet for samfunnet og den enkelte? Jo mer penger kommunene bruker på helsestasjonene, jo mindre etterspørsel er det etter ulike barnevernstiltak ( Tiden er moden for å utforske muligheter og videreutvikle helsestasjonene Johan L. Torper

31 Ressursbruk helsestasjon på helsestasjonen og barnevernet Eksempel bydel Stovner (Oslo) Barnevernet Barn i institusjoner: Opptil kr ,- pr dag. 8 mill. på lettere tertiær og sekundærforebyggende tiltak Totalt: 70 mill. Helsestasjoner Barn, ungdom, gravide samt skolehelsetjeneste: Totalt: 11 mill.

32 Nye mødre Ambisjoner om overføringsverdi Utvikle verktøy og metoder for moderne helsestasjoner i Oslo og nasjonalt Bedre helse for mor og barn Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Kommuner og bydeler må oppleve at de ikke har råd til å la være Johan L. Torper

33 Metode, rasjonale og ansvarsområder: Det skal utvikles et program basert på humanøkologi, styrking av mestringsevne og tilhørighet Det tilbys strukturerte og støttende hjemmebesøk til førstegangsfødende i bydel Stovner. Tiltaket er universelt for alle førstegangsfødende men omfanget skal være etter behov Det foreslåtte programmet skal utvikle og styrke helsestasjonstjenesten og øke kunnskapen om effektive tiltak i et samfunnsperspektiv. Spesielt trente helsesøstre skal gjennomføre intervensjonene. Prosjektet vil følge mor og barn fra før fødsel til barnet er to år.

34 Basisantagelser og modeller Alle foreldre ønsker det beste for barna sine Noen trenger støtte og veiledning underveis mer enn andre Antagelse: Det er mest effektivt å sette inn denne støtten før uhensiktsmessige mønstre mellom mor og barn får satt seg Foreldreveiledning bør derfor skje i løpet av det første svangerskapet og de første leveårene for barna Metoden «Nurse Family Partnership» fra USA rettet mot unge enslige mødre med lav sosioøkonomiak status har inspirert til å arbeide videre med en modell tilpasset norske forhold i samarbeid med bl.a. professorene Paula og Charlie Zeenah, USA.

35 Oppgave summegruppe Du er prosjektansvarlig for «Nye mødre» i din kommune. Hvilke indikatorer vil du velge for: 1. Å vise effekt 2. Å kunne overbevise din administrasjon og politikere om at dette bør din kommune bydel videreføre etter prosjektet? Begrunn valgene Forklar hvordan du kan fremskaffe data

36 Gevinstpotensiale Styrke foreldreskapet hos sårbare foreldre Bedre mor og barns helse Styrke integrering hos mødre med større deltagelse i arbeid og utdanning Styrke barns skolemodenhet ved skolestart Redusere andel barn som blir velferdsavhengige Færre tiltak for funksjonshemmede barn med utagerende atferd Bedre oppvekstvilkår for barn i utsatte familier Redusere sosiale ulikheter i helse, spesielt for barnefamilier Johan L. Torper

37 Evaluering av programmet og mulige indikatorer Offentlig phd Tilgjengelige data som mulige effektmål: Språk: Språkutvikling hos 2 og 4 åringer Andel barn i barnehager Barnevernstiltak for de minste Tannhelse hos 5-åringer Mors deltagelse I utdanning eller arbeid Helseutfall for mor og barn Barnefødsler i store barnefamilier Johan L. Torper

38 Samfunnsøkonomi Barn som vokser opp I dysfunksjonelle familier er ofte avhengige av svært dyre velferdstiltak Eksempel fra bydel: Et barn med behov for tunge barnevernstiltak tilsvarer kostnadene for implementering av modellen i en bydel med innbyggere Det er en målsetting å vise at metoden er lønnsom for kommuner og bydeler Johan L. Torper

39 Erfaringer pilot mai-desember 2014 Et flertall takker ja til deltagelse: ca 80 % Fokusgruppe intervjuer er gjennomført og kvinnene er positive til prosjektet Helsesøstre opplever at prosjektet gir helt andre relasjoner med mødrene enn ordinære konsultasjoner Over halvparten av de rekrutterte har innvandrerbakgrunn Johan L. Torper

40 Design Inkludere 100 førstegangsfødende Skreddersy tiltak i løpende dialog med familiene, helsesøstrene, phd, tverrfaglig arbeidende styringsgruppe Regelmessig hjemmebesøk utføres ved behov hyppig av erfarne helsesøstre fra uke 28 oginntil to år etter fødsel Johan L. Torper

41 Refleksjoner om stykkevis.. Får vi det til - og hva skal til? Samsvar mellom målsetning og virkemidler Ulike levekårsutfordringer og dårlig helse er vevet i hverandre Det kreves en samordnet og helhetlig tilnærming vertikalt og horisontalt innen helsetjenesten og med dens samarbeidspartnere