Nr. 67 (2013) for kvinner. Stopp vold mot kvinner. Skrevet av: (Norske Kvinners Sanitetsforening)

Transkript

1 juridisk rådgivning Nr. 67 (2013) fr kvinner RAPPORT stiftet 1974 Rapprt fra i Stpp vld mt kvinner Skrevet av:, Liseltte Langnes- g Ida Engen Carline Kjennerud, Michaela Klausen, Henriette Breilid (saksb an g Liseltte Langnes- (Nrske Kvinners Sanitetsfrening) Takk til rdstyrerne: Anne-Christine Grime, Benedicte Olsen, Camilla Aarhus Narvestad, Besfrta Lajqi, Nazneen P. Sltvedt g Tahira Akhtar Chaudhry 2012) : fr lkale, Tve Smaadahl (Krisesentersekreteriatet), Anne-Karin Nygaard (Nrske Kvinners Sanitetsfrening) g Gunhild Vehusheia (JURK) fr planlegg

2 Innhld 1 Intrduksjn. s. 3 Bakgrunn, tanke g idé Beskrivelse av idédugnaden Innledere 2 Deltakerliste.. s. 5 3 Deltakernes innspill 3.1 Blk 1 Nå-situasjn. s Blk 2 Ønsket situasjn.. s.10 4 Oppsummerende bemerkninger s.23 5 Innspillet sendt fra styringsgruppen til strtingsmelding m vld i nære relasjner. s Veien videre.. s.32

3 1. Intrduksjn Bakgrunn, tanke g idé Vld mt kvinner angår ss alle g er et betydelig samfunns-, menneskeretts- g likestillingsprblem. Det er mange aktører i det nrske samfunn sm arbeider med å bekjempe vld mt kvinner. Offentlige myndigheter har utviklet mange planer g mye er gjrt. Likevel pplever vi at vld mt kvinner er tabu g mye gjenstår før kan være frnøyde med innsatsen fr vldutsatte kvinner. Nrge er kåret av FN til verdens beste land å b i. Dessverre ikke fr alle. Når vi ikke har lykkes gdt nk kan det være frdi de ulike aktører ikke har samarbeidet tilstrekkelig. Derfr har åtte rganisasjner gått sammen i kampanjen Stpp vld mt kvinner; Islamsk Råd Nrge, hvedrganisasjnen Virke, Krisesentersekretariatet, Den nrske kirke, Nrske Kvinners Sanitetsfrening, Refrm (Ressurssenter fr menn), Pensjnistfrbundet g JURK (Juridisk rådgivning fr kvinner) Sammen representerer de åtte rganisasjnene en betydelig andel av Nrges beflkning, g vårt mål er at vi sammen skal kunne bidra til å sette fkus på nødvendigheten av å løfte dette prblemet høyt på den plitiske dagsrden. På det tidspunkt idédugnaden ble gjennmført var Alternativ til vld gså tilsluttet kampanjen. Alternativ til vld valgte å trekke seg fra kampanjen i august 2012 på grunn av arbeidsmengde. Vi har valgt å fkusere på vld mt kvinner g de knsekvenser det har fr barn sm er vitne til vld. Dette er et av de mest sentrale feltene innenfr vld i nære relasjner. Vi er alle pptatt av å bekjempe all type vld i nære relasjner, men har sm nevnt valgt å fkusere på vld mt kvinner i denne kampanjen. Beskrivelse av idédugnaden Fr å få et bredere grunnlag g perspektiv på vld mt kvinner inviterte vi til en idédugnad 3. mai Her ble dagens situasjn drøftet sm utgangspunkt fr hvilke tiltak sm må iverksettes fr å frebygge vlden g fr å hjelpe de vldsutsatte g barn sm er vitne til vld i hjemmet. 3

4 Fr å gi deltakerne muligheter til å dele sine erfaringer g refleksjner utarbeidet vi ulike spørsmål knyttet til temaet vld mt kvinner. Deretter lt vi hvert spørsmål med hjelpespørsmål være knyttet til et brd; en «kafe». Tilsvarende delte vi deltakerne pp i likt antall grupper sm «kafeer». Gruppene skulle gå fra brd til brd. Ved hvert brd var det en rdstyrer sm ledet diskusjnen g en referent. I del 3 gis det fremstilling av de meninger sm km frem under idédugnaden, kategrisert ut fra de spørsmål sm ble stilt g tema sm km pp. Her er det en punktvis gjengivelse av det sm ble ntert underveis. Dette fr at de ulike innspill skal kmme frem g fr å sikre mangfld. Deltakerne var sterkt engasjert g det km mange knstruktive frslag til strategier g tiltak. Det var i str gras knsensus m hva sm må til. Idédugnaden sammen med diskusjn i styringsgruppen danner grunnlaget fr det felles innspill sm ble gitt til den kmmende strtingsmeldingen m vld i nære relasjner g vld mt kvinner. Innspillet gjengis i del 5 av denne rapprten. Innledere Frmålet med idédugnaden var å skape en arena hvr deltakernes meninger g erfaringer mkring temaet km frem. Fr å sette i gang tankene til deltakerne g styre de inn på rett spr ble det både før diskusjn m «nå- situasjn» g diskusjn m ønsket situasjn hldt krte innlegg. Daglig leder ved JURK Gunhild Vehusheia g saksbehandler ved JURK Ida Engen hldt begge i tømmene g styrte pplegget fr idédugnaden. Tve Smaadahl, leder av krisesekretariatet, innledet m «nå-situasjnen» når det gjelder vld mt kvinner i Nrge. Tve snakket m de utfrdringene særlig de ved krisesentrene møter i dag, da de kanskje er de sm jbber tettest med kvinner utsatt fr vld. Gunhild Vehusheia innledet m «ønsket situasjn». Gunhild tk utgangspunkt i Nrges frpliktelser etter FNs kvinneknvensjn (CEDAW), g den kritikken sm har blitt rettet mt Nrge fra FNs kvinnekmité, g hvrdan vi sm rganisasjner kan jbbe med pp mt staten fr at Nrge skal kunne ppfylle sine frpliktelser i frhld til CEDAW. Ida Engen g Carline Lassabliere (JURK) ppsummerte idédugnaden avslutningsvis. 4

5 2. Deltakere Deltakere idédugnad Stpp vld mt kvinner 3. mai Frnavn: Etternavn: Organisasjn: Akhtar Chaudry Strtingsrepresentant SV Lena Jensen Plitisk rådgiver, bystyregruppa SV Margit Løm Landsfreningen fr vldsfre Patricia Kaatee Amnesty Arild Kragset Plitiførstebetjent Stvner plitistasjn Arne Ørum Rådgiver internasjnalt g flerkulturelt arbeid, Grruddalen Taran Knudstad Likestilling- g diskrimineringsmbudet Rachel Eapen Paul Likestilling- g diskrimineringsmbudet Amna Valedar Likestilling- g diskrimineringsmbudet Vilde Reichelt Primærmedisinsk verksted, Kirkens Bymisjn Gerd Th. Christensen Hamar bispedømme/representant Den nrske kirke Kari Schatzer Cll Primærmedisinsk verksted, Kirkens Bymisjn Inger Jhanne Ås Primærmedisinsk verksted, Kirkens Bymisjn Ruth Paintsil Primærmedisinsk verksted, Kirkens Bymisjn Kristine Berntsen Dagsenteret, Osl krisesenter Olaug Rønningsdalen Dagsenteret, Osl krisesenter Trill Halvrsen Dagsenteret, Osl krisesenter Christin Berntzen Osl krisesentersekretariatet Rlf C. Lein Østbytunet behandlingssenter, psykisk helsetjeneste fr barn Kristian Bredby OSF Brusetkllen Elin Flateby OSF Brusetkllen Jn Eirik Vld Stvner plitistasjn Lene Løvdal JURK Elisabeth Swärd Nrske Kvinners Sanitetsfrening Anne-Bente Stigen Berg Nrske Kvinners Sanitetsfrening Jrunn Sjølie Nrske Kvinners Sanitetsfrening Styringsgruppen: Ragna Lundgaard Alternativ til vld 5

6 Trbjørg Aalbrg Virke Mehtab Afsar Islamsk Råd Nrge Tve Smaadahl Krisesentersekretariatet Gjermund Skaar Refrm Tne Bye Nrsk pensjnistfrbund Gunhild Vehusheia JURK (innleder g ansvarlig fr idédugnaden) Anne-Karin Nygård Nrske Kvinners Sanitetsfrening (innleder g ansvarlig fr idédugnaden) Nrske Kvinners Sanitetsfrening, sekretariat idédugnad: Marianne J. Seip Afshan Rehman Liseltte Langnes-Øyen Innledere/ansvarlige fra JURK: Ida Engen Carline S. Lassabliere Sekretærer/rdstyrere fra JURK: Tahira Akhtar Chaudhry Michaela Klausen Anne - Christine Grime Carline Kjennerud Nazneen P. Sltvedt Besfrta Lajqi Benedicte Olsen Henriette Breilid Camilla Narvestad Synnøve Trske 6

7 3. Deltakernes innspill 3.1 Nå-situasjnen: 1. Hva vet vi m individuelle g samfunnsøknmiske kstnader knyttet til vld mt kvinner? A. Øknmiske B. Helseknsekvenser/dødsfall C. Fr barnet Gruppene trakk først g fremst frem at det er mangel på analyse, statistikk g frskning rundt de samfunnsøknmiske knsekvensene av vld mt kvinner. Det er et strt behv fr en utredning på dette mrådet slik at det faktiske mfanget av prblemet blir kjent. Gruppene mente gså at det sannsynligvis er stre mørketall sm trengs å avdekkes. Mange av de individuelle knsekvensene er kjent. Det er fr eksempel kjent at vlden har stre fysiske g psykiske helseknsekvenser fr kvinnene sm er utsatt. Det er gså øknmiske knsekvenser tilknyttet vldsprblematikk. Kvinner sm er utsatt fr vld kan blant annet ppleve å falle utenfr arbeidslivet ne sm igjen kan gå utver øknmien til både mr g barn. Samfunnsøknmisk sett kan det kmme kstnader knyttet til blant annet: krisesenter, helsevern, ssialvesen, fengselsvern g bligetat. Fr barnet kan det gså ha stre knsekvenser å leve i et vldelig hjem. Å være vitne til vld kan være ødeleggende fr barnet både i daværende situasjn g gså senere i livet. 7

8 2. Hva gjøres bra i arbeidet med vld mt kvinner i dag? a. Nevn de viktigste eksisterende tilbud til kvinner sm er utsatt fr vld? b. Hvilke tiltak er det vi vet fungerer - men er ikke iverksatt? c. Hvilke tiltak finnes i dag rettet mt menn sm utøver vld mt kvinner? Alle gruppene påpekte at krisesentrene gjør en bra jbb. Flere grupper nevnte gså at plitiet gjør en viktig g bra jbb på dette mrådet. Andre tiltak g rganisasjner sm er viktige i dette arbeidet ble gså nevnt: - Overgrepsmttakene - Natteravnene - Vldsalarmer - Ulike prsjekter ute i kmmunene - DIXI - Alternativ til vld - Refrm - Hvite bånd - JURK - Mange rganisasjner sm driver hldningsarbeid g pplyser m temaet. - Bistandsadvkaten - Familievldskrdinatrer - Landsfreningen fr Vldsfre - Knfliktrådet - Nasjnal handlingsplan er bra! Gruppene var enige i at frebyggende arbeid er nødvendig g at det er behv fr mer midler til dette. Nen grupper mener gså at en har et gdt utgangspunkt, men ikke nk ressurser til å gjennmføre alle tiltakene sm kunne g burde ha blitt iverksatt. 8

9 Det finnes nen tiltak fr menn sm ble nevnt. Alternativ til vld ble igjen trukket frem fr deres arbeid rettet mt menn. I tillegg ble gså sinnemestring etter Brøsethmdellen, adferdsterapi g Thre Langfeldt sm har en gruppebasert behandlingsmetde fr seksualfrbrytere nevnt av nen grupper. Mange av gruppene etterlyste mer fkus på menn g sa at det er viktig å få menn med i diskusjnen rundt vld g få flere kampanjer sm er rettet mt menn. 3. Hva knkret fungerer ikke/hvilke utfrdringer møter man i arbeidet med vld mt kvinner? a. Hvrfr fungerer det ikke/hvrfr er det en utfrdring? - Rettighetsinfrmasjn g praktisk infrmasjn er ikke tydelig nk g når ikke frem - Behv fr slik infrmasjn på flere språk - Kampanjer trengs fr synliggjøring av prblematikken - Trengs mer ppfølging av kvinner sm er utsatt fr vld - Behv fr mer frskning på mrådet - Arbeidsgivere vet ikke hvrdan de skal takle prblemet. Behv fr kmpetanseøkning. - Trengs mer fkus på g aksept fr psykiske lidelser - Strengere straffer fr vldsfrbrytere 9

10 3.2 Metde fr videre arbeid med å stppe vld mt kvinner -> Ønsket situasjn. 1. Hvrdan bør sivilt samfunn arbeide med vld mt kvinner? Samarbeid mellm sivilt samfunn. Underspørsmål: Hvrdan kan vi mbilisere medlemmene i vår rganisasjn? Bør sivilt samfunn samarbeide i arbeidet med vld mt kvinner, g hvrdan bør dette gjøres? Bør kmmunikasjnen mellm sivilt samfunn g ffentlige rganer frbedres /ivaretas på en bedre måte? I rganisasjnene. Alle gruppene er enige m at rganisasjnene må mbilisere sine medlemmer i arbeidet med å stppe vld mt kvinner. Alle er enige m at det er viktig å utnytte hverandres kunnskap g at temaet kmmer pp i ulike settinger g på ulike arenaer. Gruppene kmmer med flere frskjellige frslag på hvrdan denne mbiliseringen kan skje. En gruppe peker på at man bør ta pp temaet vld mt kvinner når de ulike rganisasjnene arrangerer fagsamlinger. En gruppe peker på at rganisasjnene må vedta en nulltleranse mt dette prblemet, da det gså vil være svært hldningsskapende g det ønskede målet ar at vld ikke skal respekteres. 10

11 En gruppe nevner at plitiet kan spille en sentral rlle i samarbeid g krdinering av arbeidet mellm rganisasjner sm deler målet m å stppe vld mt kvinner. Plitiet jbber med å frhindre vld mt kvinner, g jbber bredt med andre rganisasjner. Det er viktig at man skaper en tveiskmmunikasjn mellm de ulike rganisasjnene fr å utvikle samarbeid m temaet g erfaringsutvekslinger m temaet. En av gruppene freslår at flere rganisasjner går sammen m en str hldningskampanje. Det ble dratt frem eksempelet m Vålerenga ftballklubb sm brukte slagrdet g hldningskampanjen «Vålerenga mt rasisme» i mange år. Dette fikk alle til å føle seg velkmne i klubben g bekjempet kampen mt rasisme. Flere grupper peker på at det er viktig at idrettsrganisasjner deltar i slik hldningsarbeid da de er kjent fr sitt sunne hldningsarbeid med særlig fkus på de unge. En gruppe frslår å følge mdellen «Victim Supprt Eurpe» sm er et nettverk av 28 ikke-statlige rganisasjner sm driver arbeid rettet mt de sm ffer fr vld i 22 land i Eurpa. En gruppe tar pp at det er psitivt at man invlverer innvandrerrganisasjner i arbeidet med å stppe vld mt kvinner. Disse rganisasjnene må mbiliseres slik at de kan kmmunisere ut til sine medlemmer hvilke lver g regler sm gjelder i Nrge. Flere peker på at fagrganisasjner g arbeidsgiverrganisasjner må invlveres. 11

12 På det sivile plan. Alle gruppene er enige m at det det må samarbeides i det sivile samfunn med arbeidet med å stppe vld mt kvinner. Alle grupper er enige m at det hldningsskapende arbeidet er viktig, fra ung alder. Men skal heller ikke være pptatt av å legge skyld, men pptatt av å ha/ta ansvar. Flere av gruppene tar pp at man ikke må glemme menns rlle arbeidet. En gruppe sier at vi på den måten kan skape en større g mer helhetlig hldningsskapende effekt. Denne effekten har man sett i USA. En gruppe peker på at det er viktig å kunne snakke m temaet i alle settinger, slik at man får ufarliggjrt et vanskelig tema. 2. Bør plitikerne fkusere mer på temaet vld mt kvinner, g hvrdan mbiliserer vi de? Underspørsmål: Hvrdan skal vi få dette til å bli en av de viktigeste sakene i valgkampen? Alle gruppene er enige m at plitikerne må mbiliseres g få øynene pp fr temaet. Det er viktig g gså få med «plitikerne på laget», engasjere de! Flere peker på at det er viktig å hlde trykket ppe mt plitikere sm allerede har engasjement fr denne saken. Det er viktig å gi de eierskap til saken, slik at de fkuserer på dette i valgkampen, men gså før g etter valgkamp. 12

13 Det er viktig å gå på tvers av partigrensene nevner flere. Man kan samle plitikere i ulike fra fr diskusjn g belysning, g gså sammenhenger hvr plitikerne kan møte de sm har vært utsatt fr vld. Flere av gruppene er enige m at det er viktig at flere g ulike rganisasjner samarbeider pp mt plitikerne, man står da samlet g fremstår slagkraftig. Det er enighet blant flere grupper m at plitikerne trenger rapprter g frskingsresultater med synlige tall, slik at de kan gi gde plitiske penger. I tillegg må tallene bli synliggjrt med tanke på at det fremdeles er et tabumråde g ssialt stigma. Det er gså sterk enighet m at rganisasjner g andre må være knkrete i sine frslag g tiltak til plitikerne. Flere grupper peker på viktigheten av gså å dra arbeidet med vld mt kvinner ned på lkalt nivå. Et knkret eksempel sm km frem var at alle etater i kmmunen blir invitert på en idédugnad hvr man åpner fr kmmunikasjn, bevisstgjøring g videre samarbeid mellm etatene. Alternativ til vld sier gså at alle kmmuner bør utarbeide planer på dette mrådet. Planer sm må følges! Flere grupper nevner gså at det må settes fkus på Nrges internasjnale frpliktelser, med fkus på CEDAW. Representanten fra plitiet sier at plitikerne må ansvarliggjøres mer, g peker på at pressen kan brukes fr å knfrntere plitikerne. Representanten fra plitiet sier gså at vi må lvfeste rettighetene i frhld til kvinner utsatt fr vld. Ansvaret fr tiltak må ikke nødvendigvis ligge hs kmmunene, men gis gjennm statlig øremerking. F.eks. sikre krisesentrene øknmisk. 13

14 N.K.S. sier at man må vise hva vld mt kvinner kster det nrske samfunnet, samfunnsøknmisk. Tall vil være et middel fr å få plitikerne til å sette saken på dagsrden. LDO nevner at steretypier i samfunnet g steretypiske hldninger må adresseres. JURK peker på at man lettere kan ansvarliggjøre dersm ansvar fr dette tema finnes i partiprgrammene. Med tall, frskning g mfangsundersøkelser kan man lettere lbbe. Spørsmål 3: rettighetene g rettssystemet gdt nk fr vldsfre i dag? Underspørsmål: Hvilke tilbud burde være lvfestet? Hvrfr er det så vanskelig å straffe gjerningsmannen?/hvrdan få flere straffefrfulgt? Er kravene til bevis fr stre? Hva er årsaken til at kvinner ikke anmelder/sier ifra m vld? Bør vi ha bedre rettighetsinfrmasjn til vldsutsatte kvinner? Det var str enighet blant flere av deltakerne at rettssystemet ikke er gdt nk fr vldsutsatte kvinner i dag. Det ble pekt på både generelle g knkrete tips, til hvrdan dette kunne endres. Generelt: De fleste deltakerne mente staten måtte ha et verrdnet ansvar fr vldsprblematikken, g at dette ansvaret ikke kunne verføres til kmmunene. Særlig var mange pptatte av finansiell sikring. Midler sm blir gitt er ikke øremerket, så samtlige kmmuner bruker pengene på andre ting enn knkrete tiltak i arbeidet mt vld mt kvinner. 14

15 Videre var det flere sm trakk frem at juryrdningen ikke er gd nk slik den er i dag. Særlig det frhld at juryen ikke trenger å begrunne sin avgjørelse. Alle deltakerne påpekte at strafferammen fr vldshandlinger er fr lav. På den ene siden må rettssikkerheten til den sm mistenkes ivaretas, men på den andre siden må strafferammen gjenspeile samfunnets ppfatning m denne typen kriminalitet. På dette punktet blir Nrge gså kritisert av FN. Nen av deltakerne fresl at ikke nødvendigvis en streng straff er det eneste sm hjelper. Det viktige er at det må finnes en knsekvens/ sanksjn/ reaksjn på vldshandlinger mt kvinner. Et annet prblem sm flere av deltakerne påpekte var at det i dag er fr str grad av ansvarliggjøring av fferet. Det bør ikke være kvinner g barn sm må «rømme» fra gjerningsmannen, men gjerningsmannen sm blir hldt unna dem. Flere knkrete frslag ble nevnt fr å bedre dette; - Plitiet trenger flere tiltak fr at frnærmede får det tryggere. Når trusselutøveren går løs, g ikke er i varetekt, er ikke besøksfrbud nk til å beskytte vldsfferet. - Innskrenke friheten til de sm er mistenkt fr vld, ved å ha større kntrll ver m de ferdes/pphlder seg i nærheten av fferet. Hvilke tilbud burde være lvfestet? - Overgrepsmttak må lvfestes. Kan ikke være pp til kmmunen selv. Staten er nødt til å bistå direkte, g ikke legge dette ver til kmmunen. Må øremerke midler. Må lvfestet fr at det skal bli et større press på å gi ressurser - Det må være lvpålagt at vergrepsmttakene har åpent hele døgnet. - Bør finnes en lvfestet individuell rettighet til å kunne dra til et «fristed» hvis man blir utsatt fr vld. Disse bør gså være mer rettet mt at barn skal trives der. - Det bør være lvfestet en rettighet til å sørge fr at man ikke blir utsatt fr vld igjen. - Psykssiale tilbud fr vldsutsatte bør lvfestes. 15

16 Nå er dette verlatt til kmmunene, men midlene er ikke øremerket. Mange kmmuner velger derfr å ikke ha ne tilbud. Det er kun anbefalinger til kmmuner, dette bør være lvpålagt. - Rett til fri rettshjelp bør være lvfestet når man har kmmet så langt at det er helt synlig at kvinnen utsettes fr vld. I praksis: det er vanskelig fr mange å dkumentere at de blir utsatt fr vld, g derfr ppfyller de ikke kravet fr fri rettshjelp. - En rett til hjelp fra plitiet, fra psyklg, rett til beskyttelse. Hele FNs prinsipperklæring av 1992 bør lvfestes. - Rett til bistandsadvkat fr barn. - Bør lvfeste at barn ikke skal ha samvær med vldelige freldre. - En lvfestet rett til terapi hvis man har vært utsatt fr vld. - Etterfrskning av vldssaker bør lvfestes, slik at det blir et større press på å gi ressurser til dette. - Flere mente at må finnes rettsregler sm gjør det mulig å gripe inn mt gjerningsmannen. Gjerningsmannens rettigheter blir stilt høyt i frhld til fferets, jf. at kvinnen er den sm må flytte ut av eget hjem i de tilfellene hun er den vldsutsatte. - Krisesenteret bør bygges ut, ifht. ulike grupper vldsutsatte, på samme måte sm Krisesenteret i Sverige er bygd pp eks: krisesentre fr menn, fr de sm er utsatt fr tvangsekteskap sv. - Trenger nye lavterskeltilbud der man ikke blir registrert på nen måte. Trenger et tilbud der man kan møte pp uten å bli sett på sm et ffer. Hvrfr er det så vanskelig å straffe gjerningsmannen?/hvrdan få flere straffefrfulgt? - Kravene til bevis blir fr stre. Særlig når lvens strenge krav settes pp mt trverdigheten til kvinnene. - Priritering av ressurser er et hvedprblem. Plitiet skal priritere seksuell vld med strafferamme ver 6 år. Dette får de ressurser til. 6 års grensa bør derfr endres. Plitiet må få hjelp via ressurser til å kunne priritere seksuell vld. 16

17 - Sakkyndige i sivile barnefrdelingssaker blir ikke kvalitetssikret. Dette er et strt prblem g det ender fte pp med at barn blir bende hs en frelder sm har brukt vld. Hva er årsaken til at kvinner ikke anmelder/sier ifra m vld? - En raskere saksgang vil gjøre det lettere fr kvinner å anmelde. Dersm man raskere kunne blitt ferdig med etterfrskning g få saken pp fr retten vil hjelpe fferet. Mye frandrer seg på et år. Mange er redd fr å anmelde frdi det tar lang tid før gjerningsmannen eventuelt blir tatt. - Den vldsutsatte bør slippe å vitne, da dette kan være en kjempestr belastning. Dette kan bidra til at flere anmelder. - Skam g skyld er et prblem. Mange kvinner tør derfr ikke å anmelde. Vld mt kvinner bør tas inn sm en del av hat-vld paragrafen. På denne måten kan man senke terskelen fr skam eller skyld. - Mange blir rådet til ikke å anmelde av plitiet selv. Dette kan begrunnes i at ppklaringsprsenten på vldssaker er så lav at flere plitikntrer ikke ønsker å registrere disse sakene. - Det er vanskelig å anmelde frdi man ikke blir trdd i rettssystemet. Bør vi ha bedre rettighetsinfrmasjn til vldsutsatte kvinner? Det trengs mer rettighetsinfrmasjn til vldsutsatte kvinner. Denne bør gis på flere språk g med definisjn på hva sm er vld. 17

18 Spørsmål 4: Kan det ffentlige bidra mer fr å ppdage g avverge vld mt kvinner? Eventuelt hvrdan? - Skle - Helsevesen - Barnevern - Andre? Det var str enighet blant deltakerne at det ffentlige kunne bidra i mye større grad fr å avverge vld mt kvinner. Alle var enige i at særlig plitiet, fastleger g lærere har en viktig rlle i dette arbeidet. Flere frslag ble nevnt fr å øke g frbedre det ffentliges arbeid med vld mt kvinner. Generelt: De fleste deltakerne mente at: - Samarbeid mellm det ffentlige g frivillige rganisasjner er nødvendig både fr pplæring av de sm arbeider med vldsutsatte, g fr økt kunnskap m vld sm prblem. - Kunnskap hs fagflk g det ffentlige må økes. - Retningslinjer fra statlig hld til kmmunene m hvrdan vldsprblematikken skal løses. - Vld må være et større tema på sklen. Særlig hva sm definerer vld. 18

19 Nen av deltakerne mente at: - Arbeid mt vld gså må rettes mt menn. - Vld g hvrdan ppdage vld må være et tema på flere arenaer; i religiøse arenaer, på arbeidsplassen g innenfr idretten infrmasjn g kunnskap m vld, fr eksempel gjennm retningslinjer til arbeidsgivere m hvrdan reagere på vld sm skjer på arbeidsplassen. - Helsepersnell g andre ffentlige ansatte er usikre på hvr den juridiske grensen går når det gjelder sitt spillerm på hvr langt de kan gå fr å hjelpe ifht. taushetsplikt. Ansatte bør infrmeres g gjøres tryggere på sitt eget spillerm. - Det må være større krav til at bekymringsmeldinger blir sendt fra skle g helsevesen. - Fagflk (lærere, leger, sykepleiere sv.) burde ha rutiner fr hvrdan avdekke vld gjennm bla. symptmer. - Hldningskampanjer må brukes mye mer. - Retningslinjer fra statlig hld til kmmunene m hvrdan vldsprblematikken skal løses. Rent knkret ble det freslått at: - Det bør utarbeides en nasjnalt medisinsk guide/ veileder, m hvrdan man avdekker kvinner sm blir utsatt fr vld. Guiden bør være hs leger g på arbeidsplassen. HMS ansvarlig bør læres pp i hvrdan avdekke vld. - Annymisere den sm melder fra en mistanke m vld. Den sm melder fra m vld må bli skjermet slik at terskelen fr å melde fra blir lavere. - Hver kmmune bør ha sin egen helseprfil. Hver enkelt kmmune bør føre statistikk ver vldsprblemer. - I de fleste tilfeller hvr det dreier seg m vld, ppretthldes familien. Barnevernet trenger flere midler g metder fr å avverge vld i tilfellene hvr familien velger å hlde sammen. 19

20 Spørsmål 5: Kan det arbeides mer med hldningsskapende arbeid? Alle gruppene svarte ja på dette spørsmålet g var enige i at det er viktig med hldningsskapende arbeid mt vld. Hldningsskapning må til fr å endre statistikken på antall tilfeller av vld i Nrge g det etterlyses mer statlige midler til dette arbeidet. Hvilken arena kan/bør brukes? Alle gruppene mente at temaet vld må inn i pensum fr ulike studier. Fr eksempel er det viktig at lærere, barnevernspedagger, helsepersnell, plitiet g jurister har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere prblematikken. Slik kmpetanse må de gså få gjennm sine studier. Alle gruppene trakk gså frem sklene sm et sted fr å gjennmføre hldningskampanjer. De fleste gruppene mente at det er viktig å bygge hldninger fra en ung alder g at sklen er et viktig g riktig sted å starte dette arbeidet. Mange av gruppene trakk gså frem frivillige rganisasjner, plitikk g medier sm viktige arenaer i det frebyggende arbeidet fr vld mt kvinner. Målgruppe: De fleste gruppene mente at det hldningsskapende arbeidet må være rettet mt hele beflkningen. Persner i alle aldersgrupper g begge kjønn må være målgruppen. Nen av gruppene trakk spesielt frem ungdmmer g en av gruppene mente at det må være et spesielt fkus på å rette arbeidet mt menn. 20

21 Avsender: Alle gruppene mente at staten bør være avsender fr det hldningsskapende arbeidet. Mange av gruppene sa gså at dette bør være et samspill mellm flere instanser slik sm skle, helsevesen, frivillige rganisasjner g kmmuner. Metder: Mange av gruppene trakk frem at det er behv fr en landsdekkende kampanje sm et frebyggende tiltak. Kampanjen bør være i likhet med røykekampanjen sm ga stre resultater. Igjen understrekes det av mange av gruppene at vldsprblematikken bør være i pensumet til ulike studier. Andre metder sm trekkes frem er følgende: - Temadag m vld i alle skler - Handlingsplan mt vld i alle kmmuner - Ta pp temaet på freldremøter - Knflikthåndteringskurs fr par - Mer frskning g statistikk - Frivillige rganisasjner må arrangere infrmasjnsmøter, dialgmøter g paneldebatter lkalt - Menn g gutter må inviteres med i debatten - Aktivisere den eldre delen av beflkningen i frhld til dette arbeidet frdi det er viktig med gde frbilder - Viktig å snakke m det tabubelagte temaet vld - Behv fr tilpassede tiltak fr begge kjønn g fr ulike typer av vld 21

22 Spørsmål 6: Hvilken rlle bør helsevesenet ha i arbeidet med vld mt kvinner? - Avvergingsplikten - Taushetsplikten Det er en generell enighet i gruppene m at helsevesenet bør spille en viktig rlle i dette arbeidet, men gjør det til en liten grad per i dag. Det trengs en kmpetanseøkning blant helsepersnell i hvrdan de skal takle prblematikken. Det er gså viktig at helsevesenet tar en sentral rlle i frhld til å gi infrmasjn g veiledning i frhld til hva man skal gjøre g hvr en kan henvende seg hvis en blir utsatt fr vld. Helsevesenet må bli flinkere til å avdekke vldssaker g tørre å snakke m prblemet. En frutsetning fr å lykkes er gså at det i større grad blir et tverrfaglig g tverretatlig samarbeid på dette mrådet. Mange av gruppene trekker frem at det er viktig med en ppklaring av hva det innebærer å ha taushetsplikt. Taushetsplikten må ikke bli et hinder fr arbeidet mt vld. Helsepersnell må få mer kmpetanse på frmålet med taushetsplikten g avvergingsplikten de har i slike tilfeller. De må kunne bruke dette på en krrekt måte når situasjner ppstår. Mange grupper mener at helsesøster g fastleger spiller en sentral rlle i dette arbeidet g må i større grad kunne fange pp vldstilfeller g de må bli mer bevisste på deres varslingsplikt. 22

23 4. Oppsummerende bemerkninger Sammendrag av rapprt fra idédugnaden Stpp vld mt kvinner : Nå- situasjnen 1. Individuelle g samfunnsøknmiske kstnader knyttet til vld mt kvinner: Gruppene er enige m at det freligger en mangel på analyse, statistikk g frskning rundt de samfunnsøknmiske knsekvensene av vld mt kvinner. Det er behv fr en mfangsundersøkelse g det finnes midler til dette. Utfrdringen er at analysebyråene ikke vil stille spørsmålene. 2. Hva gjøres bra i arbeidet med vld: Mange frivillige rganisasjner har gde tiltak sm trekkes frem. Spesielt nevnes gså krisesentrene g plitiet. Det er en enighet i gruppene m at frebyggende arbeid er nødvendig. Alternativ til vld g deres tiltak mt menn blir trukket frem. Men gruppene sier at menn må trekkes mer inn i debatten rundt vld g at det trengs flere tiltak fr vldsutøvere. 3. Hva knkret fungerer ikke/hvilke utfrdringer møter man: T ting sm trekkes frem spesielt er at rettighetsinfrmasjn g praktisk infrmasjn må utarbeides på flere språk g benyttes mer i dette arbeidet. Det er gså strt behv fr kampanjer sm har til frmål å synliggjøre prblemet. Ønsket situasjn Spørsmål 1. Sivilt samfunn g rganisasjnene. Alle gruppene er enige m at rganisasjner må mbilisere sine medlemmer, g ha fkus på arbeidet med å stppe vld mt kvinner. Flere grupper er enige m at hldningskampanjer vil 23

24 kunne ha en gd effekt. Hldningsskapende arbeid både i rganisasjnene g i det sivile samfunn er gså ne de fleste gruppene er enige m. Spørsmål 2. Plitikerne. Alle gruppene er enige m at det er viktig å hlde trykket ppe mt plitikerne. Man må kmme med knkrete krav g tiltak, g ansvarliggjøre plitikerne. Man må engasjere g få interesserte plitikere «med på laget». Frskning g tall må gså fremlegges fr plitikerne. Spørsmål 3. Rettighetene g rettssystemet. Finansiell sikring var nevnt av alle deltakerne. Midler sm ble bevilget fra staten til kmmunene måtte øremerkes tiltak fr arbeid mt vld. Videre diskuterte flere at dagens strafferamme fr vldshandlinger er fr lav. Spørsmål 4. Det ffentliges ansvar. Samarbeid mellm det ffentlige g frivillige rganisasjner. Fr å øke kunnskapen m dagens vldsprblemer, g vld sm definisjn. Videre var alle deltakerne enige m at særlig plitiet, fastleger g lærere har en viktig rlle i dette arbeidet med vld mt kvinner. Spørsmål 5: Hldningsskapende arbeid. Gruppene sier at det må arbeides mer med hldningsskapende arbeid Det er gså viktig at temaet går inn i pensumet til ulike relevante studier g inn på sklene generelt. Frivillige rganisasjner, plitikk g medier regnes gså sm viktige i dette arbeidet. Alle gruppene er enige m at staten må ta ansvar fr en nasjnal hldningskampanje rettet mt hele beflkningen. Spørsmål 6: Helsevesenets rlle. Alle mener at helsepersnell helt klart må spille en sentral rlle i dette arbeidet. Det er behv fr kmpetanseøkning rundt hvrdan en skal takle vldsprblematikk g viktig med en diskusjn rundt bruk av taushetsplikt g avvergingsplikt. Mange av gruppene mener gså at det er behv fr et tverrfaglig g tverretatlig samarbeid. 24

25 5. Innspillet sendt fra styringsgruppen til strtingsmelding m vld i nære relasjner 1. Omfang g samfunnsøknmiske kstnader Hver tredje kvinne vært utsatt fr mishandling, seksuelle vergrep eller andre frmer fr vld i løpet av sin levetid. Vld mt kvinner er så mfattende at det i følge en studie fra Verdensbanken utgjør en glbal helsetrussel på linje med HIV/AIDS g kreft. De fysiske g psykiske knsekvensene av vld hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette har igjen samfunnsmessige knsekvenser g utgjør et direkte hinder fr et lands plitiske g demkratiske utvikling. I tillegg gir vlden både den utsatte g samfunnet stre øknmiske kstnader innenfr helse (psykisk g fysisk) innenfr arbeidslivet (sykemeldinger), kstnader fr plitiet, rettssystemet etc. Vi ber m at den planlagte gjennmføringen av en nasjnal mfangsundersøkelse m vld i nære relasjner igangsettes. (2000 barn, 2000 menn g 2000 kvinner er det sm er planlagt gjennmført av NKVTS). Vi ber gså at den planlagte undersøkelsen av de samfunnsøknmiske kstnadene av vlden igangsettes. 2. Et helhetlig, likeverdig g kjønnet krisesentertilbud I artikkel 23 i Eurparådsknvensjnen m frebygging g bekjempelse av vld mt kvinner g vld i nære relasjner skal staten ved lvgivning eller på annen måte treffe de tiltak sm er nødvendige fr å pprette et tilstrekkelig antall hensiktsmessige g lett tilgjengelige krisesentre sm kan gi husvære til frene, g særlig til kvinner g deres barn, g fr å hjelpe dem på en praktiv måte. Vi er svært psitive til innføringen av Krisesenterlven av 1. januar Likevel synes ikke denne lven å ha den psitive innvirkningen fr vldsutsatte kvinner, slik vi hadde håpet. En av de viktigste årsakene er endringen i finansieringsrdningen. Nå har hver enkelt kmmune fått alt øknmisk ansvar fr å gi vldsutsatte et tilbud m hjelp. Når finansieringen legges til kmmunene, må krisesentrene knkurrere med andre lvpålagte tiltak i kmmunene g følge rdinære frdelingskriterier. Omleggingen av finansieringsfrm har derfr ført til at de fleste krisesentrene i landet har fått signaler m nedskjæring i budsjettene. Vi ser hvrdan de vldsutsatte taper kampen m budsjettpenger. 25

26 Tre krisesentre er allerede nedlagt. Dette medfører at vldsutsatte kvinner må reise lengre avstander fr å få hjelp g beskyttelse de har krav på. Ille er det gså at deres barn må reise langt fra barnehage, skle g venner i lkalmiljøet. Vi ber m at krisesentrene sikres en frutsigbar g stabil øknmi, slik at de kan legge langsiktige planer fr arbeidet sitt. Tilskuddet sm nå er innlemmet i rammeverføringene til drift av krisesentrene må øremerkes. En annen årsak til at krisesenterlven ikke synes å ha den psitive innvirkning sm vi hadde håpet, skyldes inkluderingen av menn g kvinner i målgruppen fr tilbudet. Ifølge frarbeidene til lven skal inkluderingen ikke få negative virkninger fr tilbudet til kvinner. I frarbeidet understrekes det at et kjønnsnøytralt hjelpetilbud ikke er gdt nk. Tilbudene skal derfr være kjønnsspesifikke, dvs. tilpasset henhldsvis menns g kvinners reelle (inkl. kjønnsspesifikke) behv. Vi har sett at utvidelsen av målgruppen til å mfatte menn hatt knsekvenser fr hjelpetilbudet til kvinner. I FNs kvinneknvensjn (CEDAW) sine anbefalinger til den nrske stat, ppfrdres det at hjelpetiltak fr vldsutsatte menn ikke gis på bekstning av de hjelpetiltak sm gis til vldsutsatte kvinner. (Jf. side 6 punkt 23 g 24 bkstav d). Vi ber m at krisesentrene består sm kjønnede særtiltak fr kvinner ut i fra lvens intensjn. Vi freslår derfr at midler fra staten øremerkes slik at det skilles mellm kvinnelige g mannlige hjelpetiltak, ut ifra lvens intensjn g det reelle behvet fr hjelp i den aktuelle målgruppen. 26

27 3. Kmmunenes rlle i arbeidet med vld mt kvinner Mange vldsutsatte har et kmplekst g strt hjelpebehv, særlig nyankmne kvinner med minritetsbakgrunn. Kmmunene er gjennm Krisesenterlven 4 pålagt å tilby en helhetlig ppfølging gjennm samrdning av tiltak mellm krisesentertilbudet g andre deler av tjenesteapparatet. Vi ber m at staten sikrer at det pprettes tverrfaglige tiltak rettet mt vld mt kvinner g vld i nære relasjner i hver kmmune. Vi freslår at hver kmmune har en egen kmmunal familievldskrdinatr. Familievldskrdinatren bør arbeide med enkeltsaker i tillegg til frebyggende arbeid g sikre krdinering av ffentlige tjenester. En kmmunal familievldskrdinatr bør gså ha kntakt med plitiet i enkeltsaker. Vi mener videre at det bør utarbeides kmmunale/interkmmunale handlingsplaner fr arbeid med vld mt kvinner. I handlingsplanen bør det legges pp til en utredning på hvilke behv de vldsutsatte trenger i en reetableringsfase. Hver kmmune må ha en egen helseprfil, g føre sin egen statistikk ver vld mt kvinner. I denne sammenheng bør det bevilges midler ver statsbudsjettet fr å stimulere kmmunene til å utarbeide g iverksette planer g tiltak. I tråd med artikkel 18 i Eurparådknvensjnen, ber vi m at dette arbeidet skal være basert på et kjønnsperspektiv i frståelsen av vld mt kvinner g vld i nære relasjner, g fkusere på menneskerettighetene g fferets sikkerhet. 27

28 4. Helseperspektivet 4.1 Helsepersnellets rlle g taushetsplikten Det trengs en kmpetanseøkning blant helsepersnell i hvrdan de skal avdekke vldssaker g snakke m prblemet med sine pasienter. Det er gså viktig at helsevesenet tar en sentral rlle i frhld til å gi infrmasjn g veiledning i frhld til hva man skal gjøre g hvr en kan henvende seg hvis en blir utsatt fr vld. En frutsetning fr å lykkes er gså at det i større grad blir et tverrfaglig g tverretatlig samarbeid på dette mrådet. Det understrekes at dette må mfatte både spesialist- g kmmunehelsetjenesten. Vi freslår at det lages en plan fr samarbeid g samrdning av frebyggende arbeid på tvers av instanser sm mfatter helsevesenet. Videre ser vi at taushetsplikten skaper et hinder fr tverrfaglig g tverretatlig samarbeid. Helsepersnell må få mer kmpetanse på frmålet med taushetsplikten g avvergingsplikten de har i vldstilfeller. Helsesøster g fastleger spiller en sentral rlle i arbeidet med vld mt kvinner, g må i større grad kunne fange pp vldstilfeller g de må bli mer bevisste på deres varslingsplikt. 4.2 Helsetilbudet Å bli utsatt fr vergrep er et psykisk traume sm gir reaksjner sm sinne, angst, depresjn, stress, knsentrasjnsprblemer sv. Mange utvikler gså pst-traumatisk stressfrstyrrelse. Det er derfr viktig at de utsatte får et prfesjnelt g gratis helsetilbud, slik at de psykiske reaksjnene etter et vergrep kan lindres. En dktrgradsstudie av Kjersti Alsaker ved Universitetet i Bergen fra 2008 viser at kvinner sm km til krisesentrene hadde dårligere livskvalitet enn sldater sm tjenestegjrde under Glfkrigen. Vi ber m at; psykssiale tilbud til vldsutsatte g deres barn lvfestes Det er behv fr traumebehandling, psykterapi g psykssial ppfølging både i tilknytning til g uavhengig av det smatiske behandlingstilbudet. Det psykiske helsevernet må rustes pp fr å kunne gi et relevant g variert tilbud til kvinner utsatt fr vld. Fkus på vldsutøveren: styrket traumekmpetanse i arbeidet med utøverne. 28

29 Gratis helsetilbud til vldsutsatte uten å stå på venteliste. Overgrepsmttakene lvfestes slik at den videre utviklingen av tjenestene sm tilbys, treffer behvene g kmmer de utsatte g tjenesteapparatet til gde. Helsevesenet g vergrepsmttakene tilføres midler g kmpetanse. Kunnskap m vld mt kvinner g vld i nære relasjner må styrkes i grunn- g videreutdanningen til helsepersnell. Det etableres en handlingsplan sm mfatter knkrete frslag til frbedringer i frhld til helsevesenets behandling av vldsutsatte. Menns vld mt kvinner anerkjennes sm et ffentlig helseprblem g pririteres av helsemyndighetene på lik linje sm andre ffentlig helseprblem. Dette må gjelde både fr vldsutøver g vldsutsatt. Hjelp til vldsutøver vil gså være et bidrag til å bedre kvinnenes g barnas situasjn. 5. Hldnings- /pplysningskampanje g retten til rettighetsinfrmasjn 5.1 Hldnings g pplysningskampanje I NOUen Flere gde leveår fr alle. Frebyggingsstrategier (1991) pplyses det m viktigheten av frebyggende arbeid: «Det skal ikke stilles større krav til kstnad/nytte analyser når det gjelder frebyggende tiltak enn det sm gjøres i frhld til behandling eller msrg. Å unnlate å frebygge bør i like str grad være et etisk spørsmål sm å unnlate å gi hjelp til de sm allerede er utsatt.» Frebyggende tiltak sm endrer adferd er vist å kunne ha en fantastisk effekt på beflkningen, jf. vellykket røykekampanje. Dessuten har mange land psitive erfaringer med virkemidler beregnet på å endre allmenne hldninger, fr eksempel gjennm infrmasjnskampanjer. Dersm man verser det primærfrebyggende i arbeidet mt menns vld mt kvinner g vld i nære relasjner kan man i verste fall utvikle en kultur sm tilrettelegger fr at dette samfunnsprblemet frtsetter å eksistere (Krgstad, 2009). Vi ber m at det gjennmføres en nasjnal kampanje m vld mt kvinner på lik linje med andre pplysnings-/hldningendringskampanjer, sm fr eksempel den nasjnale røykesluttkampanjen g trafikkulykkefrebyggingskampanjer. Det er gså viktig å fkusere på knsekvenser fr barna både på krt g lang sikt. 29

30 Vi ber m at målet med en slik kampanje er frebygging av vld mt kvinner. Kampanjen bør ta sikte på å senke terskelen fr å søke hjelp, fjerne skam g tabuer rundt vld. En slik kampanje bør helhetlig ta sikte på å styrke respekten fr kvinners integritet g menneskeverd i tråd med internasjnale knvensjner g handlingsplaner, jf. FNs kvinneknvensjn (CEDAW), Eurparådsknvensjn m frebygging g bekjempelse av vld mt kvinner g vld i nære relasjner. Sm andre hldningsskapende tiltak freslår vi at: Temaet vld mt kvinner g vld i nære relasjner kmmer inn sm tema i læringsplaner fr grunnsklen. Barn må tidlig lære at det ikke er lv å mishandle andre mennesker i Nrge. Obligatrisk g praksisnær undervisning m vld mt kvinner g vld i nære relasjner finner sted i alle relevante grunnutdanninger. 5.2 Rettighetsinfrmasjn I artikkel 19 i Eurparådsknvensjnen, skal staten ved lvgivning eller på annen måte treffe de tiltak sm er nødvendig fr å sikre at frene mttar adekvat g frmålstjenlig infrmasjn m tilgjengelige støttetjenester g rettslig tiltak, på et språk de frstår. Staten har sm et ledd i gjennmføringen av ratifiserte menneskerettighetsknvensjner, en plikt til å infrmere brgerne m deres rettigheter. I infrmasjnsfrpliktelsen ligger et krav m å ta hensyn til brgernes ulike ssiale, kulturelle g språklige frutsetninger. FNs kvinnekmité har i sin kmmentar til Nrges statsrapprt understreket betydningen av at rettskunnskap frmidles på en måte sm tar hensyn til kjønnsmessige, ssiale, kulturelle g språklige frskjeller. Infrmasjnen bør både være tilgjengelig, frståelig, pålitelig, aktuell g adekvat. Kunnskap m hvilke rettigheter man har i en livssituasjn er en nødvendig frutsetning fr å freta bevisste valg. Infrmasjn m rettigheter når du har vært utsatt fr vld er per dags dat ikke tilgjengelig nk, g når ikke frem til fferet. Vi ber m at det utarbeides en strategiplan der eksisterende rettighetsinfrmasjn kartlegges, g utfrdringer g behv dkumenteres. Vi freslår at det iverksettes rettighetsinfrmasjn ut fra dkumentert behv, blant annet på internett g gjennm brsjyrer på ulike språk. Det bør gså gis støtte til de frivillige 30

31 rganisasjnene sm bidrar til økt rettighetsinfrmasjn til kvinner sm er utsatt fr vld g knsekvenser fr barna. Vi freslår videre at det pprettes en hjemmeside med infrmasjn m vld mt kvinner g vld i nære relasjner g hjelpetilbudet. 6. Samarbeid mellm det ffentlige g frivillige rganisasjner Samarbeid mellm det ffentlige g frivillige rganisasjner er nødvendig både fr pplæring av de sm arbeider med vldsutsatte, g fr økt kmpetanse m vld sm samfunnsprblem. Artikkel 9 i Eurparådsknvensjnen presiserer at staten skal gi anerkjennelse, ppmuntring g støtte, på alle nivåer, til det arbeidet sm utføres i relevante rganisasjner i sivilt samfunn, sm arbeider aktivt med å bekjempe vld mt kvinner, g etablere et effektivt samarbeid med disse. Nrge ligger på tpp i verdensmålestkk når det gjelder frivillig arbeid. Her ligger et strt uutnyttet ptensiale sm kan kmme kvinner g barn sm blir utsatt fr vld til gde. Vi ber m at staten samarbeider, støtter g anerkjenner det sivile samfunn i tråd med artikkel 9 i Eurparådsknvensjnen. Vi freslår at staten tar initiativ verfr frivillig sektr fr å utarbeide knkrete mdeller fr samarbeid mellm det ffentlige g frivillige rganisasjner. 31

32 6. Veien videre Arbeidsgrupper Etter idédugnaden 3. mai har styringsgruppen i kampanjen Stpp vld mt kvinner pprettet fire arbeidsgrupper sm skal jbbe innenfr fire ulike felt: rettigheter, hjelpetilbud, frebygging g frskning. Vi har fått med ss viktige nøkkelpersner inn i disse gruppene fr at de kan bidra med sin viktige kunnskap g i hver av gruppene sitter representanter fra styringsgruppen. Frmålet med arbeidsgruppene er å jbbe videre med knkrete målsettinger g tiltak i arbeidet med vld mt kvinner. Gruppene skal identifisere utfrdringene g vise hvrdan vi kan møte utfrdringene. Innspill til ny flkehelsemelding Kampanjen Stpp vld mt kvinner ved styringsgruppen har sendt et felles innspill m vld mt kvinner i et flkehelseperspektiv g betydningen av at temaet inngår i den nye flkehelsemeldingen til Helse- g msrgsdepartementet. Kampanjen vil jbbe videre med å få økt fkus på vld mt kvinner i den nye flkehelsemeldingen. Lansering av kampanjen Kampanjen Stpp vld mt kvinner skal lanseres trsdag 24. januar kl 13 på Håndverkeren i Osl. Prgrammet vil blant annet være innlegg fra arbeidsgruppene g presentasjn av rapprten fra idédugnaden. Planer videre fr 2013 Kampanjen Stpp vld mt kvinner vil arrangere ulike frkst- g kveldsmøter med temaer sm velges av arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene leverer sine innspill til styringsgruppen i slutten av februar. Dette arbeidet vil stake ut kursen fr videre satsningsmråder fr kampanjen. Vi ønsker å bruke innspillene fra gruppene til å lage handlingsplaner fr våre rganisasjner, både enkeltvis g sammen, fr hvrdan vi kan iverksette tiltak fr å frebygge vld mt kvinner g hjelpe 32

33 kvinner sm er utsatt fr vld. Tiltakene skal utføres både lkalt g nasjnalt. Kampanjen vil ha møter med plitiske ledere i løpet av april. Kampanjen Stpp vld mt kvinner gjør en felles innsats fr å sette vld mt kvinner på dagsrden vi går sammen m at dette blir et viktig tema under valgkampen

34

35

36 Rød knapp- kampanjen Stpp vld mt kvinner 24. januar lanseres Rød knapp- kampanjen Stpp vld mt kvinner. Vi ppfrdrer alle til å slutte pp m kampanjen ved å feste en rød knapp på seg, ta bilde g laste pp på kampanjens Facebk- side. Sm ledd i arbeidet med å bekjempe vld mt kvinner g barn g sette dette temaet på dagsrden, har åtte aktører fra sivilt samfunn gått sammen m å utarbeide en større nasjnal kampanje knyttet til dette, sm har fått navnet Rød knapp- kampanjen Stpp vld mt kvinner. Det er satt fire hvedfkus fr kampanjen: rettigheter, hjelpetilbud, frebygging g frskning. Sm symbl på at man støtter kampanjens nulltleranse fr vld er det valgt en rød knapp med fire hull. Rødt symbliserer stpp, g rødt symbliserer kjærlighet. De fire hullene i knappen symbliserer de fire fkusmrådene. Et av flere mål er å få plitikere g andre pininsdannere, kjente persner sv. til å gå med knappen under valgkampen fram til strtingsvalget fr å symblisere at de vil vise plitisk vilje fr å stppe alle frmer fr vld mt kvinner. Ta bilde av deg selv med en rød knapp g publisere dette på kampanjens Facebk- side Stpp vld mt kvinner. J flere sm stiller, dest større gjennmslagskraft får vi!