Årsmelding Foto: Terje Bjørnsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2011. Foto: Terje Bjørnsen"

Transkript

1 Årsmelding 2011 Foto: Terje Bjørnsen

2

3 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 2 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE... 5 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 POLITISK VIRKSOMHET... 6 OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN... 7 TJENESTEPERSPEKTIVET Resultatindikator Resultatindikator RESULTATOPPNÅELSE ANDRE MÅL MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Resultatindikator ØKONOMIPERSPEKTIVET ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER VEDLEGG IKT HALLINGDAL... 48

4 RÅDMANNENS INNLEDNING Det høye aktivitetsnivået i forhold til investeringsprosjekter og drift fortsatte i Geilo nye bibliotek var det største byggeprosjektet som ble ferdigstilt i meldingsåret. Bygging av Lauvrud bru og gatebruksplanen i Holet sentrum ble gjennomført. Det ble igangsatt bygging av omsorgsboliger og boliger for barn og unge på Kringlemyr. Reguleringsplanen for Lund gård på Geilo ble vedtatt og prosjektering av ny barnehage kunne begynne. Tjenesteytingen i kommunen er på et svært høyt nivå og kommunen topper flere statistikker også i Etatene har i hovedsak vært gode med økonomi- og tjenesteoppfølgingen. Regnskapet viser likevel at kommunen har økonomiske utfordringer knyttet til tjenesteproduksjonen. Det er derfor nødvendig å foreta tilpasninger i årene framover som gir samsvar mellom kommunens inntekter og utgifter slik som vedtatt i handlingsprogram og økonomiplan for perioden Dyktige tilsatte er suksessfaktoren for å kunne tilby gode tjenester. Resultatet av dette blir fornøyde brukere. Det er god grunn til å takke medarbeiderne for innsatsen i Kommuneregnskapet for 2011 viser en samlet anskaffelse og anvendelse av midler på om lag 552 mill. kr. Sluttresultatet viser et budsjettavvik (mindreforbruk) på 26,2 mill. kr. Driftsregnskapet viser inntekter med i alt 471 mill. kr og et netto driftsresultat på 23 mill. kr. Netto driftsresultat utgjør 4,9 % av driftsinntektene og Hol kommune har i 2011 nådd anbefalt måltall for kommuner på 3 %, noe som sikrer en bærekraftig økonomi. Det driftsmessige mindreforbruket på 26,2 mill. kr er fordelt slik: netto mindreforbruk etatene/sektorene 13,1 mill. kr redusert skatt energiomsetning 5,5 mill. kr økte frie inntekter (skatt etc.) 1,8 mill. kr reduserte renteutgifter 5,8 mill. kr Netto premieavvik inngår med 1,2 mill. kr i mindreforbruket til etatene/sektorene. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse (lik 0). Fondskapitalen er på 207 mill. kr og lånegjelden er på 286 mill. kr hvorav ca. 17 mill. kr gjelder Kleivi Næringspark og ca. 1 mill. kr Felleskjøkkenet. Skatteinngangen i meldingsåret var på mill. kr, dvs. 2,4 mill. kr. mer enn budsjettert. Hol kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger. På grunn av dette bidrar kommunen med 21 mill. kr. til andre kommuner gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet Nettoinntekten fra energisektoren var på 143, 3 mill. kr., om lag 1/3 av kommunens inntekter. 1

5 Kommunen har meget god likviditet. Arbeidskapitalen er på 269 mill. kr og viser at Hol har god betalingsevne. Målt i prosent av driftsinntektene ligger kommunen høyt over landsgjennomsnittet. Lars Ole Skogen Rådmann VIKTIGE BEGIVENHETER Her er noen eksempler på begivenheter som har skjedd i Hol kommune i 2011: Kommunevalg for perioden , 11. og Tony Arild Kjøl fra Høyre ble valgt til ordfører for perioden Ny politisk organisasjonsstruktur ble gjennomført fra ny valgperiode. Geilo Nye Bibliotek åpnet Hol kommunes kultur- og idrettsstipend for 2011 ble tildelt Frøy Hovland Holtbakk og Fredrik Sjåstad Næss. Hol kommunes kulturpris for 2011 ble tildelt Hol Historielag Ungdommens kulturmønstring ble gjennomført med rekordoppslutning. 20 unge boligsøkende fikk et tilskudd på kr fra Hol kommune ved kjøp eller bygging av egen bolig. Bygging av 14 omsorgsboliger og 7 boliger for barn og unge Kringlemyr 8, Geilo, er prosjektert og iverksatt. Reguleringsplanen for Lund gård på Geilo ble vedtatt og prosjektering av ny barnehage kunne starte. Gatebruksplan Holet sentrum er gjennomført. Ny Lauvrud bru til avfallsanlegget på Geilo er bygd. Hol kommune får 1. plass i Dagbladets kåring «Her er det best å være ungdom» Hol kommune på førsteplass «best på service i Buskerud i 2011». Undersøkelse utført av Forbrukerrådet. Ordfører Tony Arild Kjøl åpner Geilo nye bibliotek og klipper snoren

6 RESULTATOPPNÅELSE TERTIALRAPPORTER Gjennomført som planlagt Avvik Kommentarer til tiltakene er med under de enkelte perspektiv. Drift Utarbeide forslag til hovedplan for veg. Utarbeide forslag til vedlikeholdsplan for veg. Ferdigstilling av P814-Selvbyggerprosjektet. Gjennomføre tiltak i henhold til vedlikeholdsplanen (vedlikeholdsfondet) Oppdatering og revidering av "Hovedplan vannforsyning" Oppdatering og revidering av "Hovedplan Avløp og vannmiljø" Evaluere prosjektet med kommunepsykolog Styrke folkehelsearbeidet på overordnet nivå og bidra til regional folkehelseplan Få på plass systemer for å ivareta ungdom som faller utenom skole eller arbeidsmarked. Rullere rusmiddelpolitisk handlingsplan Sette organisasjonen i stand til å møte samhandlingsreformen, gjennom deltagelse i prosjekt Lokalmedisinsk senter og andre prosesser Styrking hjemmesykepleien Evaluere organiseringen av hjemmetjenesten Bedre rutinene ved tildeling av tjenester i tråd med PLO plan Funksjonsinnd. Høgehaug Funksjonsinnd. Geilotun Utarbeide plan for strategisk kompetansestyring MOT- engasjement med videre skolering av informatører Samordne tjenester rettet mot barn og unge gjennom Prosjekt barn og unge Høyskoletilbud i Hol Lokal Trivselsundersøkelse ved alle skolene fra 4.trinn, gjennomføres og følges opp Elevundersøkelsen gjennomføres og følges opp for 7. og 10. trinn Følge opp Kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol, inkludert systemet på 9 A i Oppl. Loven Felles løft for tidlig innsats i samarbeid med Øverby Kompetansesenter Rammetimer fordelt på skolene med vedtatt reduksjon på 10% i forhold til Redusere bemanning i barnehagene i følge vedtak med 10% i forhold til Holet skule arbeider videre med å bli en PALS-skole(atferdsprosjektet) Oppfylle mål vedtatt i Handlingsprogram for for resultater i skolene Revidere kommunedelplan for stier og løyper 1. gangsbehandling av kommuneplanens arealdel 1. gangsbehandling av reguleringsplan for skole- og idrettsområdet Utarbeide lokal klima- og energiplan Ferdigstille forprosjekt "Knutepunktutvikling Geilo stasjon" Utarbeide nye retningslinjer for næringstilskudd Planlegge utvidelse av Grønlie boligfelt Starte opp regulering av kommunalt boligfelt B7 Ferdigstille reguleringsplan for Lund gård Utarbeide reguleringsplan for Ustaoset sentrum Ferdigbehandle reguleringsplan for boligområde Nye Havsdalsvegen 1. tertial 2. tertial 3. tertial 3

7 Investering Anskaffelse av kantklipper Gjennomføring og ferdigstilling av P111- Gatebruksplan Hovet skole. Gjennomføring og ferdigstilling av P189- Sanering av planoverganger Øyo/Brusletto. Prosjektering og oppstart av P020/198-Omsorgsboliger med tilhørende infrastruktur og utenomhusareal (Kringlemyr 8). Prosjektering og oppstart av P046-Lund gård Barnehage. Gjennomføring og ferdigstilling av P114- Gatebruksplan Geilo fase 1. Planlegge og prosjektering av P115- Gatebruksplan Geilo fase 2. Prosjektering og oppstart av P021-Omsorgsbolig Hol stasjon. Prosjektering og utvikling P110-Gatebruksplan Geilo sentrum (møblement, belysning, skiltplan Geilo Sentrum). Prosjektering, gjennomføring og ferdigstilling av P192- Holet sentrum, Gatebruksplan. Prosjektering og oppstart P028-Dagali og Skurdalen oppvekstsenter. Prosjektering og oppstart P156-Parkeringsplass Kikut, Skurdalsåsen. Forprosjektering av P072-Øyovegen trinn II (Øyo-knivfabrikk - Langhaugvegen-Luten gård) Gjennomføring, bygging og ferdigstilling av P159-Ny Lauvrudbru. Prosjektering og eventuell klargjøring av nødvendig infrastruktur for boligfelt i Skurdalen (3 tomter). Støtte til prosjektering og anbudsgrunnlag Aktivitetshus, Steensheim Ferdigstilling av P176-Flomsikring Skriu Kvalitetsikring av prosjektering P186-Hegnavegen utvidelse/fortau Kvalitetsikre, vurdere løsning og eventuelt å prosjektere P109-VA-anlegg Dagali. Prosjektering og oppstart P197-Hovedkloakkledning Geilo Øst. Prosjektering og oppstart P187-Utvidelse av Hol Vannverk, samt mulig utvidelse av høydebasseng. Gjennomføring og ferdigstilling av P188-Ny Pumpestasjon badeplass Hol. Kvalitetsikre vedtatte VA-prosjekter for Hol Kommune som ikke har startet opp, samt planlegge gjennomføring for disse i tid. Oppfølging, prosjektering og gjennomføring P172/185-"VA-nett Geilo sentrum (gågate)" Bygge nytt hovedbibliotek på Geilo (P090) Utomhusplan Geilotun Videreutvikle skole- og idrettsområdet Reguleringsplan ferdigstilles(samf.utv.avd) Videre rehabilitering av Geilo samfunnshus etter planen 1. tertial 2. tertial 3. tertial Kommentarer til tiltakene er med under de enkelte perspektiv. 4

8 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE Kommunestyret Utvalg for Kultur og Levekår Utvalg for Plan og Utvikling Kommuneplan utvalget Partssammensatt utvalg Formannskap Kontrollutvalg Formannskapskontor, politisk sekretariat Personalavdeling Økonomiavdeling, lønn Samfunnsutviklingsavdeling Plan og byggesak Landbruk Turistinformasjon Sentraladministrasjonen Rådmann Kultur og oppvekst Helse og sosial Teknisk Stab Bibliotek Kulturbygg Kulturvern Barn - Unge Barnehager 6 (5) Grunnskoler 5+1 Kulturskole Leirskole Stab Geilotun alders- og sjukeheim Høgehaug alders- og sjukeheim Hjemmetjeneste øst Hjemmetjeneste vest Helsestasjon Fysio-og ergoterapi Psykisk helse Legetjeneste NAV 1) Teknisk sekretariat Driftsplanlegging/pros jekt Driftsavdeling Kart/Oppmåling 1) Ny velferds- og arbeidsetat (NAV) samler tidligere statlige tjenesteområder (Arbeidsetat og Trygdeetat) og kommunale tjenesteområder i en etat. Tidligere kommunale tjenesteområder som er overført til NAV er: Sosialtjenesten, økonomisk bistand og koordinering av tjenester for flyktninger/innvandrere. NAV kontoret styres av en leder som rapporterer både til kommunen (helse- og sosialsjef og rådmann) og til stat ved NAV direktøren i Buskerud. Organisasjonskartet viser ny organisering etter valget i Antall kommunestyremedlemmer er redusert fra 25 til 21 representanter. Antall utvalg ble også redusert etter valget. Hovedutvalg for kultur- og oppvekst og hovedutvalg for helse- og sosial ble slått sammen til ett utvalg, Utvalg for kultur og levekår. Leder i utvalget er Line Therese Sperrevik Persson (Frp). Teknisk hovedutvalg heter nå Utvalg for plan og utvikling. Leder er Inger Brit Vindegg (H). 5

9 SAMFUNNSPERSPEKTIVET POLITISK VIRKSOMHET Kommunestyret har bestått av følgende personer fram til valget 12. september 2011.: Erik Kaupang Ordfører Arbeiderpartiet Sissel Hovland Arbeiderpartiet Trygve Hagen Arbeiderpartiet Petter Rukke Arbeiderpartiet Annbjørg Næsse Arbeiderpartiet Harald Havikhagen Arbeiderpartiet Øystein Grøgård Arbeiderpartiet Cathrin Skaune Fremskrittspartiet Per Morten Haaland Fremskrittspartiet Kjell-Gunnar Haugen Fremskrittspartiet Tony A. Kjøl Høyre Jon-Andreas Kolderup Høyre Marit Herleiksplass Høyre Inger-Brit Vindegg Høyre Sander Ottar Søndrål Høyre Solveig Markegård Kristelig Folkeparti Hallvard Lilleslett Varaordfører Senterpartiet Knut Medhus Senterpartiet Annette Knutsdotter Medhus Senterpartiet Lars Egil Furuseth Sosialistisk Venstreparti Roar Strand Uavhengig Jahn Birger Furuseth Uavhengig Siren Hamre Uavhengig Maria Søndrål Venstre Sondre Goberg Venstre Etter valget har kommunestyret følgende sammensetning; 11 kvinner, 10 menn Tony Arild Kjøl Ordfører Høyre Ingjerd Almås Anfinset Varaordfører Høyre Hanne B. Lindbak Haatuft Høyre Jon Andreas Kolderup Høyre Even Grue Rygg Høyre Rigmor Grue Rygg Høyre Ann - Kristin Solberg Høyre Inger Brit Vindegg Høyre Mari Fjørtoft Bjørnstad Arbeiderpartiet Harald Havikhagen Arbeiderpartiet Sissel Hovland Arbeiderpartiet Erik Kaupang Arbeiderpartiet Anbjørg Næsse Arbeiderpartiet Trine Raknes Arbeiderpartiet 6

10 Petter Rukke Jan Arne Øen Sigrid Simensen Ilsøy Hallvard Lilleslett Solveig Håtveit Markegård Line T Sperrevik Persson Mathias Eide Sataøen Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Senterpartiet Senterpartiet Kristelig folkeparti Fremskrittspartiet Venstre Kommunestyrene blir overført på Radio Hallingdal og sakspapirer og møteprotokoller blir lagt ut på kommunens internettsider Mange av kommunens innbyggere benytter seg av dette tilbudet. Utvikling av antall saker i perioden : Saker i utvalg før kommunevalget Kommunestyret Formannskap Kommuneplanutvalget Teknisk hovedutvalg Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg kultur - og oppvekst Partssammensatt utvalg Saker i utvalg etter Kommunevalget Utvalg for plan og utvikling 16 Utvalg for kultur og levekår 26 Partssammensatt Utvalg(ny sammensetning) 1 Tabellen viser at det er stor forskjell i saksmengden mellom de ulike utvalgene. Derfor er også de to hovedutvalgene slått sammen. Antall saker i teknisk hovedutvalg har minket de siste årene. Det ble gjennomført strategikonferanse over to dager også i Deltakere på konferansen var kommunestyret, medlemmene i hovedutvalgene og lederteam. I tillegg var nye nominerte 1. kandidater på kommunevalglistene invitert. Tema for dagene var overordnete styringsdokumenter, arbeid i de ulike etatene, samhandling mellom politikk og administrasjon og omdømme. Det ble lagt spesielt vekt på kvalitet i skolen denne gangen. Det er grendeutvalg i alle bygdene. Disse har vært mer eller mindre aktive ettersom hvilke saker de har tatt opp. I 2011 har grendeutvalget i Skurdalen engasjert seg særlig i boligbygging. Tettstedsutvalget for Geilo, som har vært nedlagt noen år, har fungert i OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Kommuneplan samfunnsdelen inneholder visjoner, hovedmål og strategier for kommunen fram til Den har 14 visjoner for kommunens arbeid. Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune 7

11 Den hadde Hol 4457 innbyggere. Dette er en økning på 4 personer fra året før (4 453). Økningen skyldes fødselsoverskudd. Det er en generell befolkningsøkning i Norge nå som hovedsakelig skyldes arbeidsinnvandring. Hol har ikke fått del i denne innvandringen og har derfor samme utfordring som tidligere år med innflytting. Hol kommune gir et tilskudd til unge boligsøkende under 35 år på kr ,- ved førstegangsetablering i egen leilighet / bolig i kommunen. Denne ordningen ble vedtatt både for å gjøre det lettere for ungdom å etablere seg, men også for å trekke ungdom til kommunen. Kommunen bevilget i 2011 kr 3 mill. og 20 søkere mottok tilskuddet. Det var flere søkere enn bevilgete midler så flere søknader ble overført til Til sammen har 40 ungdommer mottatt tilskudd i løpet av 2 år fra Hol kommune. Av disse er 6 innflyttere. En av disse har også valgt å betale tilskuddet tilbake for å flytte til en annen kommune. 3 av tilskuddene er misligholdt og er under arbeid. Arbeidet med å kontrollere at boplikten oppfylles i Hol kommune fortsatte gjennom hele Hol kommune har nullkonsesjon for bruk av boliger. Formålet med nullkonsesjon er at man vil forhindre at boliger blir benyttet til fritidsformål. Flere saker har gått til Fylkesmannen. Hol kommunes vedtak har blir stadfestet. En eier har gått til sak mot Staten pga. boplikten. Hol kommune var innkalt som vitne i rettsaken. Staten vant saken i tingretten, men saken er blitt anket og går videre i Hol kommune har, sammen med de øvrige Hallingdalskommunene etablert et tilflyttingsprosjekt med personer fra Nederland (Belgia og Tyskland). I løpet av 2011 kom to familier til kommunen. Til sammen har 16 personer flyttet til kommunen gjennom dette prosjektet. Samarbeidsprosjektet Lys i alle glas mellom 12 kommuner ble avsluttet i Det skulle bidra til at fraflytta bruk får fast bosetting. I Hol ble 70 bruk registrert uten fast bosetting. Ett av disse ble solgt direkte gjennom prosjektet og flere andre som en virkning av det. Flere saker har vært til politisk behandling for å legge til rette for bosetting. I 2011 tok Hol kommune imot 6 flyktninger. Av disse var 2 mindreårige. I perioden fra 2006 til 2011, har Hol kommune tatt imot mellom 6 og 10 flyktninger pr. år. Årsaken til det reduserte antall bosatte flykninger pr. år er dels at forespørselen fra UDI er lavere og dels at det er vanskeligere å skaffe arbeid og bolig til de flykningene som bosetter seg i kommunen. I neste 4 års periode er det fattet vedtak om å ta i mot 3-5 flykninger pr. år. Det er sesongarbeidere hvert år i Hol kommune (ref rapport fra Transport Økonomiske Institutt, 2007). Mange av disse veksler mellom vinter- og sommerrelatert arbeid og blir værende i kommunen gjerne over flere år. Hol kommune ønsker å ha en dialog med disse, både for å se om potensial for permanent bosetting blant disse er til stede og gi dem god informasjon om Hol kommune. Sesongarbeidere ble invitert på kommunens vertskapskurs i Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser 8

12 Hol kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune og kan gi bistand i forbindelse med etablering, bedriftsutvikling, prosjekter med mer. Hol kommunes egen støtteordning for bedriftsetablering og næringsutvikling er tiltaksfondet. Tiltaksfondet er Hol kommune sitt eget virkemiddel og støtteordning for lokal bedriftsetablering og næringsutvikling. Tiltaksfondet tilføres årlig midler fra energifondet slik at det pr. 1/1 hvert år tilføres fondet inntil 1,35 mill. kr. Det ble i 2011 gitt tilskudd til nyetableringer og utviklingsprosjekter på til sammen ca. kr ,-. I 2011 kom det inn 17 søknader, og det ble innvilget 13 tilskudd, bl.a. til Destinasjon Geilo, Storestølen fjellstue, Epic Event, Teft Interiør, Norsk Fjellmatsenter, Høve Støtt samt flere nyetablerere. I kommunestyret 15. desember ble det vedtatt nye retningslinjer for kommunal næringsstøtte i Hol kommune, gjeldende fra Dette vil da gjelde alle typer næringsstøtte. Reiselivet har stor økonomisk betydning for både Geilo og hele Hol-samfunnet. Den direkte omsetningen beløper seg til ca. 1,1 milliard årlig (2007 tall TØI). Overnatting og handel er de største bransjene i Hols reiseliv. De står for til sammen 60 % av omsetningen. Reiselivet utgjør ca. 700 faste arbeidsplasser. Dette er om lag en tredjedel av alle arbeidsplassene i kommunen. Reiselivet påvirkes av konjunktursvingninger og trender. Spesielt utsatt er de tradisjonelle overnattingsbedriftene, men lavere besøkstall får også konsekvenser for øvrig handelsnæring. Det har også i 2011 vært et vanskelig år for næringen. Hol kommune som reisemål har fremdeles en stor utfordring i å møte konkurransen fra øvrige destinasjoner i innog utland, og behovet for å tenke nytt og stå samlet er påtrengende. Hol kommune har støttet reiselivet direkte gjennom bl.a. prosjektet Geilo tilbake på kartet, skibussen på Geilo og Hallingdal Reiseliv. I tillegg kommer kommunens arbeid med stier og løyper samt annen infrastruktur, f.eks. gatebruksplanen i Holet og på Geilo. Arbeidet med å revidere partnerskapsavtalen mellom Hol kommune og Destinasjon Geilo startet opp høsten Kleivi Næringspark er et område med store og små bedrifter på grensen mellom Ål og Hol. Det er de senere årene investert mye i ny infrastruktur og det er åpnet for nye 200 dekar næringsareal. Gjennom sitt eierskap i næringsparken har Hol kommune bidratt vesentlig til disse investeringene. Prosjektet Grønn Kleivi er ferdigstilt. Kleivi Næringspark er et prioritert satsingsområde for Hol kommune. I 2011 har næringsparken ansatt egen daglig leder. Reiselivssenteret på Geilo fremstår nå som en attraktiv næringshage der sentrale aktører er Hol kommune gjennom turistinformasjonen og nasjonalparklandsbykontoret, stiftelsen Norsk Fjellmatsenter, Statens naturoppsyn, Destinasjon Geilo, Høve Støtt AS og Geilo Skiheiser. Spesiell oppmerksomhet har Norsk Fjellmatsenter fått da dette representerer en spennende mulighet til å skape et «fyrtårn» for fjellmatproduksjon for hele Norge med base på Geilo. Hallingdal Etablerersenter er et tilbud til den som trenger rådgivning i forbindelse med å starte og drive egen virksomhet og drives av kommunene i Hallingdal i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kontoret er lokalisert i Hallingdal Næringshage på Gol, men senteret driver også utadrettet virksomhet for etablerere. I 2011 var det flere etablerere fra Hol kommune som fikk rådgivning fra senteret. 9

13 Det har i flere år vært arbeidet med å etablere et tilbud om høyere utdanning i Hol. Bibliotekene i dalen samarbeider med Fylkesbiblioteket om Livslang læring og ønsker å utvikle alle bibliotekene til arenaer for deltidsstuderende i Hallingdal. Dette vil skje i samarbeid med Karrieresenteret på Gol og med aktuelle tilbydere av høyere utdanning. Dette vil kreve fysisk tilrettelegging og kompetanse på veiledning ved bibliotekene. Geilo nye bibliotek har gode forutsetninger for å bli et slikt «studiesenter». Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune I forbindelse med konsekvensutredningene med ny kommuneplan ble det utarbeidet en boligbehovsberegning. Den skulle vurdere om det er behov for å legge ut nye areal i kommuneplanen til boligbygging. Den konkluderer med at det ikke er behov for nye areal i Dagali, Ustaoset, Haugastøl, Kvisla, Hovet og Sudndalen. Etterspørselen etter tomter er også liten i disse bygdene. I Skurdalen er det behov for et mindre boligfelt som gjør det lettere å bosette seg. Sak om tilleggsfinansiering for disse tomtene ble vedtatt av kommunestyret 23. juni 2011, og det er gjennomført grunnerverv og prosjektering for opparbeidelse av disse tomtene i Tomtene forventes fysisk opparbeidet høsten I Holet er Grønlie boligfelt snart fullt, og det anbefales at det eksisterende boligfeltet utvides vestover. Det er også vedtatt av kommunestyret at det skal klargjøres et kommunalt boligfelt på Geilo. Utarbeidelse av reguleringsplan startet i På Haugastøl har kommunestyret vedtatt at tomter i det kommunale boligfeltet skal gis bort gratis til unge under 35 år dersom de bosetter seg der og under forutsetning av at de bekoster teknisk infrastruktur selv. Kommunen har fått flere søknader, men ingen tenker å starte byggingen akkurat nå. Kommunens største tettsted, Geilo, er inne i en omfattende endring. Gatebruksplan Geilo sentrum skal gjennomføres i flere faser. Geilo sentrum skal legges til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre trafikkavvikling og infrastruktur, samt funksjonelle og tilgjengelige parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet. Fase 2 og 3 av Gatebruksplan Geilo sentrum er detaljprosjektert i 2011 (gågate, amfi, offentlige toalettanlegg, omlegging av Vesleslåttvegen, etc.), og byggestart forventes våren Pga. bygging av privat garasjeanlegg i Geilo sentrum ble gatebruksplanen utsatt ett år. I Hol er Gatebruksplan Holet sentrum, trinn 3 og 4 og med dertil renovering og omlegging av vann- og avløpsledninger gjennomført i 2011 (noe gjenstående asfaltering i 2012). Sentrum framstår nå som mer innbydende. Geilo bibliotek, i tilknytning til Geilo samfunnshus ble åpnet 22. desember, Dette vil gi samfunnshuset en større mulighet til å være et samlingssted for bygdas innbyggere og tilreisende i alle aldre. Biblioteket er utstyrt som et moderne bibliotek med SMART board, trådløs nettverkstilgang og mulighet for to-veis kommunikasjon med f.eks. høyskoler. I tillegg har Hol kulturskole fått nye lokaler i underetasjen på biblioteket med administrasjonsdel, lydstudioer, dansesal og rom til enkeltelevundervisning på ulike 10

14 instrumenter. Geilo skole deler rom med kulturskolen til fagene musikk og kunst og håndverk. Hol skal være en av landets beste hyttekommuner Hol kommune er en stor hyttekommune. Det har imidlertid vært vanskelig å finne et nøyaktig antall hytter i kommunen. Det er både fordi definisjonen på ei hytte er uklar (f.eks.stølsbuer) og pga. ufullstendige data.. I årsmeldingen fra 2010 ble det brukt tall fra renovasjonsordningen, men også disse er unøyaktige. I 2011 ble det gjort et grundig arbeid for å ha oppdaterte grunnlagstall til utarbeidelse av ny kommuneplan. Tallene er så nøyaktige som en kommer. I følge matrikkelen var det pr april 2011 i Hol kommune 5501 eksisterende hytter. Hytter er her definert som hytter/fritidshus (5124) og stølsbuer (377), da de fleste stølsbuer i dag brukes som hytter/fritidshus. Område Hytter Stølsbuer Totalt Dagali Seterdalen Haugastøl Ustaoset Holet Hovet Skurdalen Sudndalen- Myrland Geilo Andre områder Totalt Tab 1. Antall hytter og stølsbuer fordelt på soner hentet fra gjeldende kommuneplans arealdel. Av disse 5501 hyttene ble 714 hytter bygd i perioden (igangsettingstillatelser). Tabell 2 viser hvordan hyttebyggingen har utviklet seg i de ulike sonene de siste årene. En ser at hyttebyggingen hadde en topp , for så å gå ned igjen mot Område Før Totalt 1999 Dagali Seterdalen Haugastøl - Ustaoset Holet - Hovet Skurdalen Sudndalen- Myrland Geilo Andre områder Totalt Tab 2. Antall igangsettingstillatelser på nye hytter gitt i de ulike sonene i perioden

15 Det er også de siste tiårene bygd mange fritidsleiligheter, og det er registrert 734 fritidsleiligheter i kommunen. Av disse ligger 562 på Geilo, 158 på Ustaoset/Haugastøl og 14 ligger andre steder i kommunen. Fritidsleilighetene ligger enten som del av tidligere eller eksisterende turistbedrifter eller i egne leilighetsbygg. I tillegg til fritidsleiligheter blir det også fra turistbedrifter seksjonert og solgt leiligheter som næringsseksjoner til private eiere, men disse regnes ikke med her, da de per definisjon er næringseiendommer. I kommunen ligger det også mange fradelte ubebygde hyttetomter. De fleste av disse ligger i regulerte hytteområder hvor forholdene er lagt til rette for bygging. Dette er hyttereserver som ligger i påvente av bygging enten fordi grunneier ikke har solgt tomtene enda eller fordi hyttebygger ikke har bygd på sin hyttetomt. I tillegg ligger det i godkjente reguleringsplaner flateregulerte areal for fritidsboliger, og områder avsatt til fritidsbolig i kommuneplanens arealdel/ kommunedelplan for Geilo. I disse områdene er det ofte uvisst hvor mange hytter som vil komme, da de ikke er detaljplanlagt enda. I disse områdene har vi valgt å angi et estimat på hvor stort hyttepotensiale områdene har, hvor tilliggende hytteområder er brukt som sammenligningsgrunnlag. Kommunedelplan for Geilo Antall ubebygde tomter i regulerte felt Antall tomter i planforslag til behandling Anslått tomtepotensiale avsatt i arealdelen/kdp Totalt Skurdalen (inkl 14 utleietomter)* Dagali Haugastøl Ustaoset 96 (15+81) 96 Holet og Hovet 94 (60+34) Sudndalen - Myrland 280 ( inkl. 18 utleie)* Sum Tab 3. Oversikt over estimert antall ubebygde hyttetomter i områder avsatt til fritidsformål. *Det er i eldre reguleringsplaner skilt mellom tomter for hytter og tomter for utleiehytter. Dette skilles det ikke lenger mellom i nyere planer, så fremt utleiehyttene ikke fremstår som en turistbedrift. Presedens i lignende områder gjør at vi teller disse tomtene for utleiehytter også som private hyttetomter. I tillegg til områder avsatt til hytter, er det planlagt og godkjent en del områder for fritidsleiligheter, særlig på Geilo. De fleste av disse er ikke detaljplanlagt, og estimerte tall vil det derfor være knyttet stor usikkerhet til. I Hol kommune ligger det også en del fradelte hyttetomter i uregulerte LNF- områder. Dette er gamle fradelte tomter som av en eller flere årsaker ikke kan bebygges, og 12

16 hovedsakelig er årsaken at bygging av hytter i områdene ikke er ønskelig grunnet viktige landbruks-, natur- og friluftsverdier. Antallet er estimert til 344. Mange av disse tomtene har søkt om dispensasjon for bygging, men har fått avslag grunnet deres lokalisering i viktige LNF-områder. Hol kommune gjennomførte i 2011 et åpent møte med hytteeiere i kommunen. Det ble lagt til en lørdag i vinterferien og ble godt besøkt. Kommunen har planer om å gjøre dette hvert år for å gi informasjon og for å lytte til hytteeieres behov og ønsker. Hol kommune har arbeidet med å gi hyttene i kommunen adresse. Dette er viktig sikkerhetsmessig. I løpet av 2011 hadde ca. 85 % av alle hyttene i Hol en adresse. Hol kommune gir store bidrag til arbeidet med stier og løyper. Ansvaret for løypene er delegert til 9 ansvarlige løypeområder. Løypeområdene er svært ulike i organisasjon, arbeidsmetoder og finansiering. I 2011 støttet Hol kommune løypeområdene med om lag 50% av driftsutgiftene til løypeproduksjon. I løpet av året ble Kommunedelplan for stier og løyper rullert. Nye avtaler om grunneierkompensasjon ble utarbeidet og utsendt. Kommunen har utført utbedringer av skilting på Geilo, i Hol og Sudndalen samt påbegynt arbeidet i Dagali. Det første av i alt 5 nye kartblad i målestokk 1:25000 ble utgitt i samarbeid med Skurdalen velforening. I alt 6 prosjekter med barmarksutbedringer ble igangsatt og ferdigstilt. Det er tilsatt kommunal prosjektleder for stier og løyper og påstartet arbeid med systematisering av finansieringen og driften i løypeområdene. Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet skal leve med og leve av reiselivsvirksomhet. Etter en del år med ekspansiv turistutvikling vil Hol kommune ha fokus på fastboende ved å legge til rette for boligutbygging, følge opp boliger som blir brukt som fritidsboliger, gjennomføre gatebruksplanen på Geilo og bygge ny barnehage på Lund gård. Hol kommune har utarbeidet en reguleringsplan på Geilomoen Lund gård for å kunne bygge en ny barnehage der. Prosjekteringen av ny barnehage ved Lund gård er gjennomført og oppstart forventes våren Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme Geilo er nasjonalparklandsby og Hol er nasjonalparkkommune. Hol kommune har hatt prosjektleder i 80 % stilling i en 3-årig engasjementstilling for å gjøre nasjonalparkverdiene kjent for fastboende og tilreisende. Kompetanse hos barn unge er et av satsingsområdene i 13

17 prosjektet. Skarveskolen for alle elever på 6.trinn med tema nasjonalpark, flora og fauna, stølsdrift, jakt og fangst, og jernbane ble gjennomført for andre året på rad. Det er også gjennomført et prosjekt for 9. trinn i samarbeid med Norsk Fjellmatsenter, fjellstyret og Statens Naturoppsyn (SNO) og noen av barnehagene har lært om fjellrev, nasjonalpark og lokal mat med Norsk Fjellmatsenter og SNO. Det arbeides med å utarbeide og sikre et mer helhetlig og fast tilbud for alle skolene og barnehagene gjennom Den Kulturelle Skolesekken og nettverket for nasjonalparklandsbyene. Dette er medvirkende til at vi når målsettingen i Kommuneplan Samfunnsdelen om å styrke tilhørighet og identitet. Det ble arrangert tre E veit litt meir vertskapskurs i 2011, og et «E veit enda litt meir» kurs. I tillegg ble det arrangert eget kurs for kommunestyret i mars og for alle lærerne i kommunen første planleggingsdag i august. Tema på kursene er lokal kunnskap, historie, steder, dialekt og spesielt rundt nasjonalparkene og hva som skjer i Hol nasjonalparkkommune. Kursene er godt mottatt og totalt har 420 personer deltatt ved utgangen av Hensikten er at deltakerne skal vite mer, være stolte av og være godt vertskap for kommunen og for nasjonalparkene. Det er også arrangert kurs og samlinger for 35 personer som titulerer seg som «nasjonalparkambassadører». Dette er en gruppe engasjerte personer som ønsker å bidra til utvikling, optimisme og forankring av statusen som nasjonalparkkommune. Ambassadørene har besøkt ulike steder i kommunen, bidratt med innspill til gatebruksplanen på Geilo og deltok som vakter og veiledere under «Norsk Matglede» i oktober. Hol kommune fikk et tilskudd på kr fra det nasjonale programmet «naturarven som verdiskaper», for å utvikle Geilo som nasjonalparklandsby. Midlene ble brukt til å arrangere vertskapskurs og ambassadørarbeid, arrangement som nasjonalparkdager, fjellmatfest, nasjonalparkmesterskap i rakafisk og ulike informasjons- og profileringstiltak som nasjonalparkmagasin, flagg/bannere, informasjonstavler og profilartikler. Det ble også bevilget kr til fellesprosjektet for å utvikle nasjonalparklandsbyene i Norge, og disse midlene ble blant annet brukt til utarbeiding av en strategi for det videre arbeidet og markedsføring. Prosjektleder i Hol kommune har arbeidet 20 % for det nasjonale nettverket for nasjonalparklandsbyer. Nasjonalparkmagasinet ble utgitt av Hol kommune med opplag på eksemplarer og ble distribuert som vedlegg i Hallingdølen samt via turistkontoret og turistbedrifter i kommunen. Det skal gis ut et nytt magasin i I 2011 ansatte Fylkesmannen egen nasjonalparkforvalter for Hallingskarvet nasjonalpark. Nasjonalparkforvalteren har kontorplass på reiselivssenteret på Geilo. Dette er et viktig bidrag for å utvikle senteret som knutepunkt for nasjonalparken. Utarbeiding av informasjonsmateriell og utstillinger knyttet til nasjonalparkene på Reiselivssenteret er ikke gjennomført i den grad en ønsker, og skal prioriteres i Det ble i januar arrangert oppstartsseminar for bedrifter som ønsker å miljøsertifisere seg som miljøfyrtårn. En rekke kommunale og private virksomheter har startet opp arbeidet, men kun en ny bedrift ble sertifisert i Flere vil bli sertifisert i løpet av 1. halvår i 2012, men 14

18 resultatene viser at bedriftene trenger tettere oppfølging og rådgivning for å oppnå sertifisering. Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø Nærmiljøanlegg i Hol er regulert inn i reguleringsplanen for Nerol-jordet. Realisering av anlegget er avhengig av spillemiddeltildeling i tillegg til at kommunen bevilger egne midler både til kjøp av areal og til selve anlegget. Nærmiljøanlegg skal være med på å dekke behovet for aktivitetsarena for barn og unge der folk bor. Det har blitt arbeidet med trafikksikkerhetstiltak/utbedringer for Dagali og Skurdalen oppvekstsenter (parkering og avkjøring/innkjøring) i 2011, men prosjektet har ikke blitt gjennomført pga. manglende finansiering og utfordringer med grunnerverv. Omfanget av tiltaket er redusert ifb med behandling av Handlings- og økonomiprogram , slik at tiltaket skal kunne gjennomføres i 2012 innen vedtatte økonomiske rammer med liten eller ingen behov for ekstra grunnerverv. Gode tilbud i faget Utdanningsvalg og god karriereveiledning på ungdomstrinnet vil sammen med oppfølging av enkeltelever være viktige faktorer i arbeidet mot frafall i videregående opplæring. Denne problemstillingen er også nasjonalt satsingsområde. Frafallet for elever fra Hol er lavt. Elevtallsutvikling Skole Dagali/Skurdalen Geilo Holet Hovet Hol u-skole TOTALT Elevtallsutviklingen slik vi ser den i dag, kan tyde på størst nedgang i Hol og på Geilo. Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen Innen kulturfeltet har 2011 vært preget av administrering av byggearbeider. Nytt hovedbibliotek og en betydelig renovering av Geilo samfunnshus var ved utgangen av året nær ferdigstilt. Det er også utført utbedringsarbeider ved fritidsklubb i Hovet, Bygdehall, Geilohallen og i tillegg gjennomført utomhusarbeider ved Hol ungdomsskole. 15

19 Hol kommunes rike mangfold av frivillige lag og organisasjoner er tildelt tilskudd og en rekke produksjoner er støttet i form av prosjektledelse og utstyr; eksempelvis: påskekonsert i Geilo kirke, Afrikansk bris, Gjestebod til fjells, UKM, Optimist, julekonsert i biblioteket, julegrantenning på Geilojordet mm. Buskerud fylkeskommune innstilte Hol kommune som årets UKM kommune for Det er gjennomført kunstutstillinger på Geilojordet og i Fekjo kulturminnepark i regi av Hol kommune. Det er utarbeidet ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. I alt ble det behandlet 13 spillemiddelsøknader der staten innvilget om lag 2,2 millioner kroner i støtte til anlegg i Hol for 2011 Igangsatt prosjekt knyttet til barn og unge ble avsluttet med prosjektrapport og tiltaksplan. Tiltak knyttet til tverrfaglig samarbeid er igangsatt. Planens forslag til omorganisering av fritidsklubber gjennomføres i Besøket ved fritidsklubbene har i 2011 gått opp for juniortilbudet mens seniortilbudet har opplevd en markant nedgang. En tendens man har sett de senere år. Innenfor kulturvern er det arbeidet med utgivelse av bygdebok, Hol i hundre år bind III, samt en rekke mindre utgivelser der særskilt fotomateriell fra bygdearkivet er nyttet. I løpet av året har digitalisert material fra fotoarkivet blitt tilgjengelig for publikum over internett. Kommunen er også meldt inn i organisasjonen Norsk kulturarv. Hol kommune er den eneste kommunen i Hallingdal med tilsatt medarbeider i bygdearkivet. Det er laber interesse fra de andre kommunene å gjøre Hol bygdearkiv til et regionalt fotoarkiv. Digitalisering av fotoskatten i Hol fortsetter og er nå blitt delvis tilgjengelig for publikum. Ved velferdssentrene er det gjennomført aktivitetsprogram. Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd Hol kommune har en målsetning om et tjenestetilbud som forebygger sykdom og skade, som yter pleie og omsorg, og som sikrer den enkelte som bor og oppholder seg i kommunen, tilstrekkelig hjelp og støtte ved sykdom, skade og funksjonsnedsettelse. Om målsettingen er oppnådd, er vanskelig å måle nøyaktig, men brukerundersøkelser og sammenligninger med andre kommuner, gir en viss pekepinn. Undersøkelsene viser at Hol kommune ligger helt i landstoppen når det gjelder helsetjenester, dvs. tjenester knyttet lege og legevakt, fysio- og ergoterapi og helsestasjon. Videre vet vi at Hol kommune leverer gode tjenester innenfor feltet rus og psykisk helse, mens resultatene når det gjelder pleie- og omsorgstjenestene er mer gjennomsnittlige. Undersøkelsene viser også at Hol kommune 16

20 bruker mye ressurser for å opprettholde det gode tjenestenivået, noe som viser at kommunen har et effektiviseringspotensial. Selv om Hol kommune har gode helse og omsorgstjenester, kan kommunen bli bedre. Det er flere områder Hol kommune må samarbeide med andre om, for å kunne opprettholde eller bedre kvaliteten, effektivisere organisasjonen og utvikle tjenestene i tråd med nye krav. Helse- og sosialetaten har i 2011 vært delaktig i mange delprosjekter og arbeidsgrupper som jobber med innføring av Samhandlingsreformen som ble innført fra 1. januar Reformen skal bedre samhandling mellom nivåene i helsevesenet og gjøre det lettere å være pasient. Den skal sikre bedre ressursutnyttelse i helsevesenet, bedre kommunikasjon mellom kommuner og helseforetak og sette større fokus på forebygging. Dette fører til at kommunene får en større og viktigere rolle i helsevesenet og at kommunen blir den viktigste aktøren i folkehelsearbeidet. Samhandlingsreformen vil derfor omfatte alle etater og være en av de viktigste oppgavene i kommunen de nærmeste årene. I 2011 har Hol kommune brukt tid på utarbeidelse av avtaler med Vestre Viken, prosessen rundt innføring av nytt lovverk og nye økonomiske virkemidler som innføres sammen med reformen, deltakelse i «prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter». Dette prosjektet er inne i hovedfasen med 7 delprosjekter. Det overordna målet med prosjektet er å finne løsninger som kan utvikle et kommunalt drevet Hallingdal lokalmedisinsk senter - herunder: Avklare Hallingdal sjukestugu sin rolle i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten Avklare samhandlingsbehov mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Avklare interkommunalt samarbeid om kommunale tjenester innen helse og omsorg Selv om Samhandlingsreformen vil være viktig, vil hovedfokus i pleie og omsorgssektoren ellers, være å implementere pleie- og omsorgsplanen, og med det starte forberedelsene til eldrebølgen som kommer i nær framtid, se tabell. Dette innebærer bygging av bemannede omsorgsboliger og boliger for barn og unge på Kringlemyr 8 på Geilo. Dette tiltaket er iverksatt og forventes ferdigstilt i slutten av Videre skal de to institusjonene i kommunen moderniseres og hjemmetjenestene styrkes og organiseres på en annen måte som i større grad ivaretar barn, unge og mennesker med sammensatte behov. Befolkningsframskrivning over 67 år for Hol kommune. Framskrivningen til 2030 er spesifikke for Hol kommune, deretter er den prosentvise stigningen for landsplan brukt >

21 Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder Landbruket er en viktig ressurs for sysselsetning og bosetting i Hol. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Virkemiddelbruken innenfor landbruket i kommunen er i stor grad videreformidling av statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. I 2011 var det en søknad på BU midler og det var på tilleggsnæring. Bruk av miljømidler innenfor skog- og jordbruk følger vedtatt tiltaksstrategi. Målsettingen er å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet i Hol. Produksjonstilskudd utbetales to ganger i året til ca 90 aktive gårdbrukere i kommunen. Produksjonstilskudd/avløsertilskudd til landbruket i kommunen var i 2011 på ca 19,5 mill. kr. Gardskart i kommunen er til revidering og den prosessen skal være ferdig i Avvirkningen i skogen i 2011 var på m 3. For Hol er anslått balansekvantum på m 3 /år. Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning I 2011 ble det arbeidet med kommuneplanens arealdel. Denne omfatter hele kommunen unntatt Geilo. Arealdelen skal blant annet følge opp de arealbehovene og arealendringene som fremkommer i kommuneplanens samfunnsdel. Det ble gjennomført åpne møter i alle grendene. Private utbyggere har kommet med innspill til forskjellige tiltak. Til sammen kom det inn 154 private innspill. Randsoneplanlegging for Hallingskarvet Nasjonalpark integreres som en del av kommuneplanarbeidet. Planen forventes ferdigstilt i Kommunedelplan for Geilo, som ble vedtatt i 2010, legger til rette for nye områder for boligformål, reiselivsutvikling, nærings- og industriområder, samt fritidsboliger. Planen er et styringsverktøy for Geilo fram til Både kommunen og private utbyggere har startet detaljplanlegging. Kommunen skal legge til rette for et kommunalt boligfelt. Private utbyggere har utarbeidet detaljplaner for flere hytter. Aasremmenden på Kikut er det største. Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i Dette er en plan for alle kommunene rundt Hardangervidda, både fra Buskerud, Hordaland og Telemark. Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og næringsutvikling i fjellområdene. Planen er vedtatt av Fylkestinget i de tre fylkene. Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet skal det også utarbeides en regional plan for Nordfjella. Planen skal ivareta villrein og dens leveområder, men det skal også vektlegges 18

22 muligheter for næringsutvikling og rekreasjon. Planen vedtas i fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det skal legges vekt på lokal medvirkning. Arbeidet startet høsten 2010 og fortsatte i 2011 og er planlagt vedtatt i Etter oppdrag fra fylkesutvalget i Buskerud ble det i 2011 utarbeidet en regional delplan for universell utforming. Visjonen er Buskerud et samfunn for alle. Planen skal bidra til reell og likeverdig deltakelse for alle, og den skal legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging. Universell utforming er et overordnet mål i alle bygg- og anleggsprosjekter som gjennomføres i Hol kommune. Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur Hol kommune har en egen trafikksikkerhetsplan. Det har blitt arbeidet med oppfølging av planen i Den danner også grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak og for å kunne søke om regionale og statlige trafikksikkerhetsmidler. Hol kommune mottok i 2011 et tilskudd på kr ,- fra Fylkeskommunen som skulle brukes til trafikksikkerhetstiltak ved Dagali og Skurdalen oppvekstsenter. Manglende finansiering, utfordringer med grunnerverv og derfor ikke gjennomføring av tiltaket, er årsaken til at disse midlene har bortfalt. Det er søkt om trafikksikringsmidler for flere tiltak i 2011 for gjennomføring i Parkeringsforhold/trafikksikkerhet rundt alle barnehagene i kommunen er kartlagt for å bedre trafikksikkerheten. Utover forholdene ved oppvekstsenteret i Skurdalen synes forholdene å være bra. Holdningsskapende arbeid er like viktig som de fysiske tiltakene når det gjelder trafikksikkerhet. Alle skolene i kommunen har trafikkopplæring i sine virksomhetsplaner. Teknisk Etat har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale veger, gang- og sykkelveger, og mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten der kommunen har ansvar. I den forbindelse er det utarbeidet utkast til «Hovedplan kommunale veger» og «Vedlikeholdsplan kommunale veger» i Disse planene vil bli benyttet til å prioritere nødvendige tiltak på Hol kommunes kommunale veger, gang- og sykkelveger jf vedtak om vedlikeholdsfond for kommunale veger, gang- og sykkelveger Det må forventes at dagens standard på disse typer veger opprettholdes eller forbedres. Ny Lauvrud bru ble bygget i Gammel bru og eldre bruelementer fra tidligere broer lags/oppetter elven ble sanert/fjernet samtidig med bygging av ny bru. Midlertidig avfallsdeponi som var opprettet i Vestlia, Geilo, ble lagt ned. Avfallsdeponi Lauvrud, Geilo, ble gjenåpnet i november Ny reguleringsplan for Geilo skole og idrettsområde er under arbeid, men ble ikke ferdigstilt i 2011 pga vanskeligheter med avkjørsler til Rv 7 og diverse grunnerverv. Arbeidet fortsetter i Det ble i 2011 arbeidet med knutepunktutvikling i området rundt Geilo Stasjon. Resultatet 19

23 av arbeidet ble en mulighetsstudie for å utvikle områdene rundt stasjonen, og dermed styrke kollektivtransporten til/fra Geilo. Bedre parkeringsløsninger og tilgjengelighet til stasjonen, vil kunne gi positive ringvirkninger for miljøvennlig togtrafikk til/fra Geilo. Prosjektet ble tildelt et tilskudd på kr fra Samferdselsdepartementet som statsråden personlig overrakte ordføreren i Hol. Prosjektet følges opp i 2012 med fase 2 som er prosjektering og sikring av økonomien. Det er gjennomført grunnerverv (ca m²) og prosjektering av parkeringsplass Kikut, Skurdalsåsen i Tiltaket ble fremlagt ifb med den politiske behandlingen av Budsjett, Handlings- og økonomiplan , men tiltaket ble nedprioritert i planperioden. Prosjektering av Hegnavegen utvidelse/fortau er blitt kvalitetssikret i Tiltaket ble fremlagt ifb med den politiske behandlingen av Budsjett, Handlings- og økonomiplan , men tiltaket ble nedprioritert i planperioden. Mange av vann- og avløpsprosjekter som har «ligget på vent» på grunn av manglende personell med VA-kompetanse, har startet opp i 2011 (kvalitetssikring og prosjektering, samt gjennomføring av enkelte tiltak f.eks. Hovedledning Kloakk Geilo Øst). Flere av disse prosjektene er planlagt gjennomført i 2012 (f.eks. VA Dagali, Utvidelse Hol VV, Ny pumpestasjon Hol, VA Nye Havdalsvegen), og resten planlegges gjennomført i løpet av planperioden. Oppdatering og revidering av «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan Avløp og vannmiljø» var planlagt i På grunn av mange «ventende» oppgaver innen VA og tiltredelse av nytt VA-personell, måtte nevnte hovedplaner utsettes til Hallingdal Kraftnett, som er et interkommunalt selskap eiet av Hallingdalkommunene, bygger ut bredbånd i Hol kommune. Det er ennå noen områder som ikke er dekket. Arbeidet fortsetter de neste årene. Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk Det er utarbeidet en regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres. Det samla klimautslippet innenfor kommunens grenser er høyt over landsgjennomsnittet. Grunnen er hovedsakelig veitrafikken med gjennomgangstrafikk og trafikk til turistanleggene. Det største potensialet for reduksjon av klimautslipp i Hol kommune ligger i Redusert veitrafikk Overgang fra bruk av olje /kull til biobrensel Mer klimaoptimalt landbruk. I 2011 ble det startet opp med å utarbeide en lokal klima- og energiplan for kommunen. Planen ferdigstilles i Hol kommune har et Energitiltaksfond på kr som hvert år støtter innbyggere og næringsliv som går over til å bruke nye fornybare energikilder. 20

24 Hol ungdomsskole og Geilo samfunnshus har lagt om sin oppvarming til bruk av trepellets. Det er arbeidet med oppfølging av varmeplan for Geilo med planlegging av flere fjernvarmeanlegg. Det er ikke ansatt en felles energi- og klimarådgiver i Hallingdal slik det var planlagt. For å motivere befolkningen skal kommunen drive informasjon og holdningsskapende arbeid for innbyggere og tilreisende. Barn og unge er spesielt viktig i slikt arbeid, og alle skolene i Hallingdal skal bli regnmakerskoler. Det er forberedt innkjøp av en energikamptilhenger som skal brukes i undervisning på klassetrinn. Opplegget for regnmakerskoler er Enovas opplegg for klima- og energiundervisning. Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester Hol kommune har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse som er et viktig verktøy for å planlegge og gjennomføre tiltak for å øke sikkerheten til alle som oppholder seg i kommunen. Denne planen er blitt fulgt opp løpende med tanke på beredskap og sikkerhet. I 2011 har kommunen arbeidet med å komplettere aktsomhetskart for ras, skred, flom og andre risikofaktorer. Styringsinformasjon og mål samfunnsperspektivet SAMFUNNSPERSPEKTIVET HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE RESULTAT MÅL MÅLING HOL 2011 HOL 2011 Miljøsertifiserte bedrifter Innbyggertall Antall fødte Antall barn på venteliste for barnehageplass Arbeidsledighet (%) 2,3 1,5 1,5 Mobbing i skolene 1) 1, ) Skala fra 1-5 der 1 er best. Elevundersøkelsen for elever i 7. og 10. klasse, våren Sammen med kommunens egen Trivselsundersøkelse legger denne et grunnlag for arbeidet videre med elevenes psykososiale miljø. 21

25 TJENESTEPERSPEKTIVET SKOLE OG OPPVEKST Kultur- og oppvekstetaten har ikke lykkes i å nå målsettingen i vedtaket i kommunestyret i sak 131/10 om reduksjon med 10% i bemanningen i skoler og barnehager. Årsaken er i hovedsak økt antall elever med enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Skolene i dalen samarbeider med Pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste (PPT) om reduksjon av antall undervisningstimer bundet i enkeltvedtak. Dette er tema på møter med rektorene ved skolene. Det arbeides kontinuerlig med å nå denne målsettingen. Prosjektet "Forebyggende arbeid barn og unge" ble ferdigstilt våren Hensikten med prosjektet er å samordne tjenestene på tvers av etatene. I løpet av høsten 2011 er del 1 i rapporten grunnlaget for arbeidet med tverrfaglig samarbeid i barnehager og skoler. Felles løft for tidlig innsats er et regionalt prosjekt for skole- og barnehage i samarbeid med Øverby Kompetansesenter. Prosjektet er i sin første fase der fokus er på barnehagene og PPT og deres kompetanse på områdene Sosial kompetanse og Språkutvikling. Det er opprettet Prosjektgruppe og Styringsgruppe med deltakelse fra skole, barnehage, PPT, helsesøster og barnevern. Alle seks kommunene er representert i gruppene. Målet er å gjennomføre overgangsprosjektet fra barnehage til skole i løpet av Det er innvilget økonomiske midler fra regionrådet til prosjektet (skjønnsmidler fra Fylkesmannen). Prosjektet vil fortsette i skolene ut PPT for Ål og Hol har over tid slitt med bemanningen slik at saksmengden til tider har hopet seg opp og barnehager og skoler har ikke fått de tjenester det har vært behov for. Ved utlysning av stillinger, leder og saksbehandlere, har søkermengden vært liten. Ål kommune har arbeidsgiveransvaret, og kultur- og oppvekstetaten arbeider tett med ledelsen i Ål med problemet. Organiseringen av tjenesten vil bli tema i tida som kommer. Det har vært liten aktivitet i ungdomsrådet i Ungdomsrådet har ikke engasjert seg spesielt i noen saker. Hol ungdomsråd har to representanter i Hallingdal ungdomsråd og har møtt med en representant dette året. Det er viktig for aktiviteten og engasjementet i ungdomsrådet at rådet settes sammen på en annen måte og at den som er ansvarlig får satt av tid til dette som en del av stillingen sin. Det vil derfor bli fremmet sak angående ny struktur på ungdomsrådet i Digital kompetanse er fortsatt satsingsområde i skolen. Flere SMART-boards er på plass ved alle skolene og kompetansen i bruken av disse er økt ved kursing. Regionale løsninger for IKT i skolene vil bli gjennomført. Skoler og barnehager har nå tatt i bruk det administrative programmet OPPAD. Kursing har pågått og vil pågå framover. Hol kulturskole har Visma Cultus som sitt administrative program. Dette er godt innarbeidet i Hol ungdomsskole flyttet inn i ombygd, ny skole til skolestart Skolen er blitt topp moderne med det tekniske utstyret en kan ønske seg, og fungerer etter forventningene. Det gjenstår arbeid med uteområdet og ferdigstilling av utsmykkingen. Det foreligger planer for begge deler. 22

26 Atferdsprosjektet for skolene i Hallingdal ble avsluttet i Alle skolene i Hol har eller er i ferd med å utdanne ART-instruktører (ART = Agression Replacement Training), Holet skule startet opp som PALS-skole (Positiv atferd og støttende læringsmiljø) og Hol ungdomsskole har tatt til som MOT-skole i tillegg til Anerkjennende Elevsamtaler. MOT og PALS er skoleomfattende tiltak slik at skolene skal preges av dette i ett og alt. Alt dette arbeidet er Anti-Mobbingsarbeid. Hovet skole og Dagali og Skurdalen Oppvekstsenter har begge ART- skolerte i virksomhet. KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV Fritidsklubbtilbudet er nærmest uendret i All fritidsklubbaktivitet på Geilo foregår på Skarvet Ungdomskafé. Hol kommunestyre vedtok at driften av Skarvet ungdomskafé skal «flyttes» til egne lokaler, f.eks. skoler og samfunnshus, i løpet av Hol kulturskole hadde ved årsskiftet om lag 215 elever. Økningen skyldes i stor grad musikaltilbudet dette skoleåret. Den kulturelle skolesekken er inne i et godt spor i samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune. Det utvikles stadig nye lokale tema i Skolesekkens plan. Skarveskolen for 6.trinn er et nyutviklet tiltak sammen med Statens Naturoppsyn og Nasjonalparkkoordinator. Det er laget et opplegg for 9.trinn i samarbeid med disse aktørene. Det er laget en plan for Den kulturelle pilleesken/spaserstokken som er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten. Det ble tilbudt 22 forestillinger og 2 opptredener fra Hol kulturskole i I tillegg fortsatte tilbudet til boende på Høgehaug fram til sommeren Ungdommens Kulturmønstring ble gjennomført for 8.gang i egen regi. Det var god oppslutning også denne gangen med 36 innslag. Det er en økning fra 2010, - en tendens som holder seg. HELSE OG OMSORG Institusjonstjenestene har hatt en svak nedgang i antall pasienter, men har hatt ressurskrevende enkeltpasienter som for bare noen år siden ville ligget på sykehus. Kortere liggetid på sykehusene sammen med den kommende eldrebølgen gir grunnlag for å se på organiseringen av institusjonstjenestene. I 2011 ble det utarbeidet en rapport som foreslår styrking av korttidstilbudet i kommunen, som beskriver funksjonsinndeling mellom institusjonene og som beskriver behovet for sterke fagmiljøer både for å sikre kvalitet og rekrutering. Hjemmetjenestene er den viktigste brikken i helse- og omsorgstjenestene i Hol kommune, og kommer til å bli enda mer sentral etter innføring av samhandlingsreformen. Det kommer flere brukere tilbake fra sykehus, og mange av disse kan dra rett hjem om kommunen er i stand til å gi tilstrekkelig helsehjelp. I 2011 ble det utarbeidet en hjemmetjenesterapport som foreslår en endring av dagens organisering med fokus på bedre kvalitet for bruker, større og bedre fagmiljø, bedre personalutnytting, mindre administrasjon og mer pasientrettet arbeid. Arbeidet med dette vil fortsette i 2012, og vil også omfatte bruk og organisering av de nye omsorgsboligene på Kringlemyr. 23

27 Psykisk helse får i snitt 2 nye brukere hver uke. Disse har behov for samtale, behandling eller annen hjelp for en lidelse relatert til psykisk helse/rus. De aller fleste av disse får hjelp i kommunen, uten at dette resulterer i innleggelse på sykehus. Årsaken til dette er god kompetent bemanning på avdelingen, egen kommunepsykolog i 40 % stilling og godt samarbeid med legene. Avdelingen yter også dagsentertjenester og legger til rette for aktivitet for en gruppe brukere på Huset Steensheim. Dette er et svært viktig forebyggende tiltak som reduserer belastningen på helsevesenet og som er til beste for brukerne. Utfordringene på området psykisk helse ligger primært i at det er en økning i antall brukere med psykisk lidelser både på institusjon og i hjemmetjenestene. Det arbeides med tiltak både i forhold til kompetanseøkning i avdelingene, tilrettelagte boligforhold og aktivitet for å imøtekomme disse utfordringene. Helsetjenestene, dvs lege, legevakt, helsestasjon og fysio- ergoterapi, har stabilt høyt aktivitetsnivå, men også stabile, kompetente medarbeidere som løser de oppgavene de skal. For å utvikle tjenestene ytterligere ønsker vi å se på tiltak som går på samlokalisering og tverrfaglige samarbeidet for å styrke fagmiljøene. Barnevernstjenesten har gjennomført sitt første driftsår som en samlet tjeneste for Hallingdal og har i løpet av året flyttet inn i nye lokaler på Ål. Det er brukt mye ressurser på å samordne avdelingene og organisere tjenesten. Dette for å sikre kvalitet og kompetanse i tjenesten. Administrasjonskostnadene i tjenesten er fordelt på kommunene etter en fordelingsnøkkel, mens kostnadene for den brukerrettede tjenesten belastes kommunene etter faktisk bruk. Hol kommune har brukt noe mer ressurser på barnevern enn nabokommunene. Dette skyldes ikke at Hol har mye flere saker, men at 3 av tiltakene i kommunen er svært kostnadskrevende. Selvbyggerprosjekt der brukere med psykiske lidelser har vært med på å pusse opp et hus på Geilo, ble ferdigstilt i Enkelte brukere får muligheten til fortsatt arbeid sammen med vedlikeholdspersonellet ved driftsavdelingen i Teknisk Etat i 2012 (deler av ordningen videreføres). Hol kommune har i 2011 kjøp en enebolig ved Hol stasjon. Denne skal bygges om til omsorgsbolig for en av våre brukere. Arbeidet har startet opp i 2011, og beregnes ferdigstilt i Brukerundersøkelser Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er offentlige, Undersøkelsene gjør det også mulig å sammenligne seg med et landsgjennomsnitt. 24

28 Resultatindikator TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE RESULTAT MÅL MÅLING HOL 2011 HOL 2011 Andel (%) årsverk i brukerrettet PLO-tjeneste m/fagutdanning 57,0 60,0 62,0 Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 15,0 15,0 - Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan 10,2 13,5 8,2 Andel (%) undersøkelser innen barnevern med behandlingstid over tre måneder 5,9 10,0 13,6 Andel (%) barn med tiltak per med utarbeidet plan 98,0 95,0 92,0 Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 84,0 95,0 86,0 Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 76,0 100,0 92,0 Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 77,0 >83,0 72,1 Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. trinn 4,0 >4,0 3,8 Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 67,9 >83,0 91,2 Matematikk standpunktkarakter 10. trinn 3,6 >3,6 3,5 Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 76,9 >82,0 - Engelsk standpunktkarakter 10. trinn 4,1 >4,1 3,8 Elevundersøkelse trivsel 7. trinn 4,6 4,5 4,2 Elevundersøkelse trivsel 10. trinn 4,3 4,2 4,2 Besøk pr kinoforestilling 22,3 >25,0 13,7 Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år 3,9 5,0 2,3 Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år 6,6 7,3 4,4 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd (kr/lag) Tilskudd til frivillige barne- og - ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd (kr/lag) Servicegrad sentralbord (andel (%) telefoner besvart innen 30 sekunder) 89, ,4 Maksimalt tapte anrop pr dag 2,8 <5 2,2 Avviks- og endringsforklaring: Læringsresultater. Alle resultatene blir drøftet ved hver skole, med de berørte elevene slik Kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol kommune sier. Nasjonale prøver i engelsk ble ikke gjennomført pga tekniske problem på landsbasis. 25

29 Tilstandsrapporten for skolene i Hol ble lagt fram for Hol kommunestyre høsten Elevundersøkelse trivsel. For disse undersøkelsene er skalaene 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Tendensen er den samme for begge trinn som for den lokale trivselsundersøkelsen skolene gjennomfører i tillegg. Bibliotekbesøk og utlån pr. innbygger er lavere enn målsettinga mye grunnet brakketilværelse litt unna allfarveien og stenging av Geilo bibliotek i 5 måneder. Resultatindikator TJENESTEPERSPEKTIVET FORRIGE RESULTAT MÅL HVA SKAL VI MÅLE MÅLING HOL 2011 HOL 2011 c) Brukerundersøkelse institusjon, beboere a) 3,3 3,4 - Brukerundersøkelse institusjon, pårørende a) 3,4 3,5 - Brukerundersøkelse hjemmetjenesten, brukere a) 3,5 3,6 - Brukerundersøkelse psykisk helse a) 3,3 3,5 - Brukerundersøkelse barnehage foreldre/foresatte b) 4,6 5,0 - Brukerundersøkelse byggesak b) 4,7 4,8 4,6 a) For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. b) For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best c) Det er gjennomført brukerundersøkelse kun for byggesak i RESULTATOPPNÅELSE ANDRE MÅL Byggesaksavdelingen hadde også i 2011 et travelt år. Antall nye byggesaker har vært stabilt de siste 3 årene, men lavere enn under byggeboomen i Byggesaksavdelingen har mye ekstraarbeid med byggesøknader som inneholder feil / mangler. I Hol kommune utgjør det % av alle søknadene. Brukerundersøkelsen viser gode resultater med et snitt på 4,6 (landsgjennomsnitt 4,5). Svarprosenten på undersøkelsen var 37 %. Undersøkelsen spør om hvor tilfredse brukerne er om resultatet, respektfull behandling, pålitelighet, tilgjengelighet og informasjon. Hol kommune har ByggSøk som er en elektronisk måte å sende en byggesøknad på. Det er tidligere gjennomført kurs for ansvarlig søkere. 11 % av alle byggesøknadene ble levert elektronisk i Det er omtrent som landsgjennomsnittet. Det var problemer med ByggSøk-systemet i 2011 pga. nye plan- og bygningslov. Hol kommune gjennomfører tilsyn med ulovlige byggesaker. Alle ulovligheter som er meldt inn i 2011 er fulgt opp. I tillegg utfører kommunen et egeninitiert tilsyn med utvalgte byggeprosjekter. Det er ikke ansatt egen tilsynsfører eller en regional tilsynsfører. Byggesaksavdelingen selv gjennomfører tilsynet. 26

30 Hol kommune hadde i 2011 et lavere antall klager etter plan- og bygningsloven enn tidligere år. Fylkesmannen i Buskerud behandlet 15 klager fra Hol kommune (35 i 2010). Av klagesakene fikk Hol kommune medhold i 11 av sakene. Det tyder på en god og forsvarlig saksbehandling. I 2011 ble det arbeidet med ca. 35 reguleringsplaner. Noen er regulerings- og bebyggelsesplaner etter gammel plan- og bygningslov. De fleste planene var private reguleringsforslag og da hovedsakelig nye hyttefelt. Det ble vedtatt 7 reguleringsplaner i Av disse var 6 private reguleringsplaner og 1 offentlig. Den offentlige planen var Geilomoen på Geilo der Hol kommune vil bygge ny barnehage. For å klare arbeidsmengden på planavdelingen, er det leid inn konsulenter. Saksbehandlingstiden er for noen planer lang. Årsaken til det er ofte innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og fra Statens Vegvesen, men kan også skyldes manglende framdrift fra planfremmer. I 2011 ble det søkt om 71 delinger av eiendom som er 4 saker mer enn året før. Plan- og byggesaksavdelingen behandlet 72 saker som er søknader fra 2011 eller tidligere år. Mange av fradelingssøknadene er dispensasjoner og trenger politisk behandling. Mange saker må behandles både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Saksbehandlingen har ingen lovpålagte frister og har vært lang i Hol kommune. Det er et mål at saksbehandlingen ikke skal overskride 4 måneder. Kart- og oppmåling: Figuren viser at det har vært en kraftig nedgang i antall kartforretninger de 4 siste årene. Nå ligger nivået nesten på tilsvarende nivå som på 1990-tallet. Antall rekvisisjoner i 2011 var 141. Avholdte kartforretninger i 2011 var 176. Restansen av gamle saker som ikke er påbegynt er 26 saker. I tillegg er det pr saker som er påbegynt, men ikke avsluttet. 27

31 I 2011 er det blitt gjennomført branntilsyn på alle planlagte særskilte brannobjekt ( 13- bygg). 4 årsplan for feiing og tilsyn er utarbeidet/revidert/oppdatert, samt at Brannordningen for Hol kommune ble revidert i Av interkommunalt samarbeid kan nevnes Kommunerevisjon IKS, Hallingdal Renovasjon IKS, Retura Val-Hall AS, Vinn AS, IKA Kongsberg, Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken. Regionrådet i Hallingdal, Kleivi Næringspark, Felleskjøkkenet for Ål og Hol, Skatteoppkreveren i Hallingdal, PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol, Felles barnevern i Hallingdal, Felles legevaktsentral og nattlegevakt, IKT Hallingdal, Miljørettet helsevern i Hallingdal og Hallingdal Etablerersenter. Hol kommune er vertskommune for Felleskjøkken Ål og Hol, Kleivi Næringspark og e-post i IKT-samarbeidet i Hallingdal. IKT-samarbeidet i Hallingdal ble etablert gjennom prosjektet Hallingdalsmagneten ( ) og senere formalisert gjennom vertskommuneavtaler og avtaler om felles disponering av IKT-personell. Samarbeidet er fortløpende utviklet siden 2003 og omfatter nå det meste av IKT-bruk i kommunene. Årsmeldingen følger som eget vedlegg. 28

32 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET De seniorpolitiske tiltakene Kvinner Menn Totalt Seniorpolitisk tiltak AFP I forhold til 2010 er det en økning fra 41 til 51 medarbeidere på seniorpolitiske tiltak. Antall AFP-avganger har økt fra 6 til 9 i samme periode. Ved passerte 62 år har ansatte følgende muligheter: Redusert stilling: 80 % stilling med 100 % lønn. Reduksjon i arbeidsplikt. Kan gis som en fridag for en periode dersom arbeidstaker ønsker det. Alternativt kan noe av tidsreduksjonen spares og tas ut i sammenhengende perioder fri, men da etter nærmere avtale med leder. For deltidsstillinger gjelder dette forholdsmessig i forhold til stillingsstørrelsen. Det har vært en stor aktivitet innenfor området Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS-området) i løpet av året. I forhold til timeregnskapet bruk av Hallingdal og Valdres bedriftshelsetjeneste fordeler timeressursen seg slik: Teknisk etat - ca. 35 timer Kultur- og oppvekst - ca. 130 timer Helse- og sosial - ca. 100 timer Overordna plan - ca. 50 timer Totalt timer Oppgaver som HaVa BHT har bistått med er på ergonomi, vernerunder, risikovurderinger, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, arbeidsplassbesøk, yrkeshygieniske målinger, utarbeidelse av HMS-planer. HaVa BHT har utført helseundersøkelser på teknisk etat, uteseksjonen, drift og vedlikehold og på felleskjøkkenet. HaVA BHT har bistått i forbindelse med individuelle arbeidsplassvurderinger. Det er gjennomført arbeidsgiveropplæring. HaVa BHT har deltatt som rådgivende instans på møtene i arbeidsmiljøutvalget. 29

33 Resultatindikator HVA SKAL VI MÅLE MEDARBEIDERPERSPEKTIVET FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2011 RESULTAT HOL 2011 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6,der 6 er best) 4,6 >4,7 4,7 Nærvær (%) 93,5 95,2 94,0 Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. I 2011 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse etter planen. Av 629 planlagte svar kom det inn 452 svar, som tilsvarer en svarprosent på 72 %. 138 kommuner var med i landssnittet. Hovedspørsmål Snitt Hol Snitt Hol Snitt land Organisering av arbeidet 4,6 4,7 4,4 Innhold i jobben 4,9 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,5 4,5 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 4,9 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,9 4,8 4,9 Nærmeste leder 4,6 4,6 4,5 Medarbeidersamtale 4,6 4,7 4,7 Overordnet ledelse 4,3 4,4 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,5 4,2 Systemer for lønns- og 4,2 4,3 3,9 arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 4,7 Helhetsvurdering 4,7 4,8 4,5 Snitt totalt 4,6 4,7 4,5 Alle arbeidsplasser har deltatt i medarbeiderundersøkelsen og har gjennomført lokale medvirkningsprosesser i form av tiltak. Skolelederskoleringa i Hallingdal fortsatte i 2011 med samlinger rundt temaet Ledelse i og av skoler. Ved å kjøre felles skolering for alle skolelederne klarer en å knytte til seg ønskede kapasiteter på de ulike områdene. En én-dags-samling i mars og en to-dagers- samling i november med temaene «Nye styringssystemer og nye roller for skolelederne», «Skolelederen og elevenes læringsutbytte» og de to Meld. til Stortinget «Læring og fellesskap» og «Mestring-Motivasjon- Muligheter», samlet skolelederne sammen med politikere og rådmenn. Dette programmet fortsetter i 2012 og fylles hele tida ut av nettverksarbeid der ungdomsskolene, de større barneskolene og de mindre barneskolene samles i egne nettverk. Introduksjonssamling for nyansatte ble gjennomført i november. Arbeidet med strategisk kompetansestyring ble påbegynt i Målsettingen med 5 lærlinger i virksomheten ble fulgt opp i

34 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har i 2011 avholdt 4 møter og behandlet 14 saker. Av de viktigste sakene behandlet i løpet av året er sykefraværsutviklinga 2010, vurdering av tiltak for fysisk aktivitet, HMS-årsrapport 2010 HAVA BHT, informasjon om AKAN, framlegging av vernerunderapporter, medarbeiderundersøkelsen 2011, arbeidsplassvurderinger utført av HAVA BHT, etablert ny IA-avtale og fastsetting av lokale delmål i IAarbeidet, evaluering av arbeidsmiljøutvalget og nye aktivitetsplaner. Tabellene nedenunder er utarbeidet i tråd med kriteriene gitt fra Likestillingsombudet. Hol kommune har stor overvekt av kvinner blant sine medarbeidere, de utgjør 72,2 %. Størst kvinneandel finner vi i barnehageområdet og innenfor pleie- og omsorg. Kjønnsbalanse 2011 Sektor Menn Kvinner Totalt Sentraladministrasjonen Teknisk etat Helse- og sosial Kultur- og oppvekst Felleskjøkkenet 0 7 Ledernivå Menn Kvinner Totalt 17 (42,5 % ) 23 (57,5 % ) Lederteam 6 (85,71 % ) 1 (14,29 % ) Mellomledergruppa 11 (33,33 % ) 22 (66,67 % ) Stillinger fordelt på 2011 %-vis tot. Kvinneandel ant. still. utdanningskategorier Stillinger uten særskilt krav om utdanning ,7 % 121 (23,1 %) Fagarbeiderstillinger ,5 % 107 (20,5 %) Stilinger med krav om høyskoleutdanning 93 17,8 % 82 (15,7 %) Stillinger med krav om høyskoleutdanning 10 1,9 % 7 (1,3 %) med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 9 1,7 % 3 (0,6 %) Undervisningsstillinger 91 17,4 % 52 (9,9 %) 31

35 Kjønnsfordelt lønnsstatistikk (antall ansatte uavhengig av stillingsstørrelse) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn mill. 1 Ovennevnte lønnsstatistikk tar med seg flere lønnsmottakere enn hva det er faste ansatte i kommunen. Grunnen til dette er at statistikken har regnet med både de som har sluttet og begynt i løpet av året. Det ble i 2011 gjennomført en undersøkelse om uønsket deltid i pleie og omsorgsektoren. Det kom inn 180 svar og svarprosenten var på 68 %. PLO - Antall som ønsker økning i stilling og samlet ønsket økt stillingsprosent Utdanningsnivå Under 20 / alder år år år år år Over 60 år Ufaglært 1 11 % % % % % 3 59 % Videreg. skole/faglært 1 27 % 3 40 % 3 95 % 7 86 % 2 40 % 1 24 % Høgskole / Universitet 1 16 % 1 75 % Sum 2 38 % % % % % 4 83 % Det er en markert tendens til at de fleste som ønsker å øke stilingen sin er i gruppen «ufaglært» og i aldersgruppen år. Resultatene fra undersøkelsen skal danne grunnlaget for å utarbeide tiltak. 32

36 Fraværsstatistikk for 2011 Kvinner Menn Totalt Antall 426,0 163,0 589,0 Mulige dagsverk , , ,0 Antall dagsverk i arbeidsgiverperioden 1 181,0 266, ,0 Antall dagsverk i % i arbeidsgiverperioden 1,7 1,0 1,5 Antall dagsverk 1-8 dager 806,3 207, ,8 Antall dagsverk i % dager 1,2 0,8 1,0 Antall dagsverk sykemeldinger 1 040,6 181, ,1 Antall dagsverk sykemeldinger i % 1,5 0,7 1,3 Antall dagsverk fødselspermisjon 775,0 97,6 872,6 Antall dagsverk fødselspermisjon i % 1,1 0,4 0,9 Antall dagsverk sykt barn 132,6 37,2 169,8 Antall dagsverk sykt barn i % 0,2 0,1 0,2 Antall dagsverk langtidsfravær 4 916,4 840, ,7 Antall dagsverk langtidsfravær i % 7,0 3,1 6,0 Fraværet er stabilt, en total fraværsprosent på 6 %. En økning i det totale sykefraværet med 3,45 %, fra 5,8 % i 2010 til 6 % i Legemeldt sykefravær (statistikk fra NAV) kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Legemeldt fravær 6,7 % 6,5 % 6,6 % Foreldrefravær /Uttak av foreldrepermisjon 2011 Kvinner Menn Totalt Fravær pga. sykt barn 0,2 0,1 0,2 Uttak av foreldrepermisjon 1,1 0,4 0,9 Øvrige likestillingstiltak I kommunens rekrutteringsveileder er følgende målsettinger vedtatt: Oppnå jevnere fordeling mellom kvinner og menn innen de ulike ledernivå og stillingskategorier, noe som kan gi større mangfold og bredde i fagmiljøene. For fag- og lederstillinger, ansatte som arbeider med barn og unge der det ene kjønnet er underrepresentert, skal følgende tekst tas inn i utlysningsteksta: Kvinner/menn oppfordres til å søke. For stillinger hvor arbeidsoppgavene/tjenestene retter seg mot målgrupper hvor det er innbyggere eller mottakere med flerkulturell bakgrunn skal det vurderes å ta følgende tekst inn i utlysningsteksta: Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke. 33

37 Personalpolitiske satsinger Gjennom avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtala) har Hol kommune utvikla egne delmål for sykefravær, personer med redusert funksjonsevne og avgangsalder. Lokale delmål IA vedlegges årsmeldinga som oversendes til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Tiltak retta mot nedsatt funksjonsevne Gjennom IA-avtala har kommunen satt aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Se vedlegg til LDO. Arbeidsmiljøprisen 2011 På Hallingdal og Valdres bedriftshelsetjeneste( HAVA BHT) sitt årsmøte i 2011 delte HaVa BHT ut arbeidsmiljøprisen til personalsjef Olav Strømsvåg. 34

38 ØKONOMIPERSPEKTIVET 15. mars 2012 ble ureviderte tall for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet i 2011 publisert. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. Alle kommuner og fylkeskommuner har rapportert inn tall. Svarprosenten er omtrent den samme som den var i marspubliseringen Økonomien i kommune-norge var omtrent uendret i 2011 sammenliknet med Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,0 prosent av driftsinntektene i 2011, mot 2,1 prosent året før. For kommunene samlet sett anslås brutto driftsresultat til å være 5,3 milliarder for 2011, i overkant av 2 milliarder mer enn i Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 320 milliarder kroner i 2011, mens brutto driftsutgifter endte på om lag 315 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 1,7 prosent av driftsinntektene for 2011, mot 1,1 prosent året før. Bedringen i brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsinntektene var høyere enn økningen i driftsutgiftene. De foreløpige tallene viser en økning i netto driftsresultat i kommune-norge fra snaut 6,3 milliarder i 2010 til nesten 6,4 milliarder kroner i Likevel var det samlet sett en liten svekkelse av kommunenes økonomi i 2011, ettersom netto driftsresultat var 2,0 prosent av driftsinntektene i 2011, mot 2,1 prosent i Nedgangen skyldes i hovedsak økning i avdrags- og finansutgifter. Det er fortsatt store investeringer i kommune-norge. Kommunenes brutto investeringsutgifter var samlet sett 35,9 milliarder kroner i 2011, mot 37,1 milliarder i Investeringsutgifter var dermed fortsatt på et historisk høyt nivå i Kommunene hadde et underskudd før lån og avsetninger på rundt 10,7 milliarder i 2011, en bedring på cirka 5 milliarder i forhold til året før. Lånefinansiering av investeringene sank med om lag 5 milliarder kroner. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 60 prosent i 2011, mot i underkant av 72 prosent året før. Kommunene hadde langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på 250 milliarder, eller 78 prosent av brutto driftsinntekter, i Året før var gjelden på 236 milliarder kroner. Hol kommunes økonomi var vesentlig bedre i 2011 enn i Netto driftsresultat var 4,9 % av driftsinntektene mot 1,9 % året før. Brutto driftsresultat var på 9,5 mill. kr for 2011, om lag 11,4 mill. kr bedre enn i Hol hadde brutto driftsinntekter på 470,8 mill. kr i 2011, mens brutto driftsutgifter endte på 461,3 mill. kr. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 2,0 % av driftsinntektene for 2011, mot -0,4 % året før. Bedringen i brutto driftsresultat skyldes, på samme måte som landet for øvrig, at økningen i driftsinntektene var høyere enn økningen i driftsutgiftene. I Hol var veksten i inntektene 4,4 % og utgiftsveksten var på 1,8 %. 35

39 Netto driftsresultat for Hol kommune økte fra 8,7 mill. kr i 2010 til 23,0 mill. kr i Økte finansinntekter (utbytte) førte til noe lavere eksterne finanstransaksjoner i 2011 enn året før. Renter og avdrag på lån sammen med utlån var 0,5 mill. kr høyere, renter på bankinnskudd var omtrent uendret mens utbytte var 2,0 mill. kr høyere enn i Økningen i netto driftsresultat forklares med høy inntektsvekst og lavere finansutgifter. I tillegg kommer korrigering for avskrivninger med 1,4 mill. kr (motpostering). Hol kommune har et ekspansivt investeringsbudsjett. For 2011 var det lagt opp til nye investeringer med 65,3 mill. kr. I tillegg kom det etterslep på 164,3 mill. kr fra tidligere år. Det ble gjennomført investeringer med en totalkostnad på 87,0 mill. kr i I kommunestyret ble anslått ubrukt investeringsramme på 192,4 mill. kr vedtatt overført til Hol kommune fikk et underskudd før lån og avsetninger på 45,9 mill. kr i 2011, en liten bedring på 0,3 mill. kr i forhold til året før. Lånefinansiering av investeringene i Hol sank med om lag 1,5 millioner kroner. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 63,1 prosent i 2011, mot 69,1 prosent året før. Den langsiktige gjelden uten pensjonsforpliktelser var på 287,6 mill. kr, eller 61,1 prosent av brutto driftsinntekter, i Året før var gjelden på 208,2 mill. kr. Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet Hol og Ål har til sammen 18,7 mill. kr av lånegjelden i 2011 mot 17,0 mill. kr i Regnskapstall for 2011 viser et merforbruk i Kultur- og oppvekstetaten på ca. 4,8 mill, kr. (ca. 4 %). Årsaken til manglende økonomisk måloppnåelse er for det første at tilskudd til de to private barnehagene, Småtroll og Trollklubben, på om lag 2,3 mill. kr., ved en feil, ikke ble budsjettert. For det andre er målsettingen, vedtatt i Hol kommunestyre i sak 131/10, den , om en reduksjon på 10 % i utgifter til drift av skoler og barnehager fra ikke nådd. Det vil bli arbeidet videre med dette i 2012 for å nå målet med 10 % reduksjon i driftsutgiftene fra skole-/barnehageåret Utfordringene knyttet til å nå målet er variasjon i elevtallet slik at klassetallet varierer samt at elever med enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning har økt i hele perioden fra For det tredje klarte ikke etaten å dekke utgiftene til seniortiltakene innenfor vedtatt økonomisk ramme. Helse og sosialetaten har et mindreforbruk på ca. 8,4 mill.kr. En av hovedårsakene til dette resultatet er overførte midler fra året før som ikke ble benyttet, samt større statlige tilskudd enn det som er budsjettert. Ubenyttede overførte midler utgjør ca. 5,4 mill.kr. I tillegg til dette ligger også kr ,- som utgjør Hol sin andel av «eldremilliarden». Dette er midler som ble budsjettert i 2011, men som ikke ble brukt i regnskapsåret. Når det gjelder tilskudd, ble Hol kommune tildelt mer enn budsjettert både for mottaket på Kongshaugen og for kvalifiseringsstønad på NAV området. Den andre årsaken til resultatet er at avdelingene i etaten har hatt svært god økonomistyring. Ingen avdelinger har store prosentvise avvik, og de fleste avdelingene har et mindreforbruk. Barnevernet har et overforbruk på 10 %. Selv om dette er et stort overforbruk sammenlignet med de andre avdelingene, er det et skritt i riktig retning sammenlignet med de siste 6 årene. Merforbruket i barnevernet skyldes i hovedsak barnevernstiltak knyttet til mottaket på Kongshaugen. Teknisk etat og sentraladministrasjonen hadde mindreforbruk på henholdsvis 3,1 og 6,4mill. kr. 36

40 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Regnskapet for 2011 er presentert i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. I regnskapet inngår Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet som begge er felles samarbeidstiltak mellom Ål og Hol kommuner. Årsmeldingen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. I følge kommunelovens 48 skal årsmeldingen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Økonomisk oversikt Drift 2011 Figuren gir et bilde av hovedsummene i regnskapsskjema Økonomisk oversikt Drift 2011, jf. Regnskap 2011 avsnitt 4). Differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter gir brutto driftsresultat. Avskrivninger inngår i løpende driftsutgifter og brutto driftsresultat kan til en viss grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Figuren viser et positivt brutto driftsresultat på 9,5 9,5 Mill. kr. 1,0 13,9-1,9-5,5-17,4-17,2-6,9 Hol kommune - Drift Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap ,918,6 17,5 0,0 23,0 2,2 8,7-3,3-3,1 mill. kr i Dette er en vesentlig forbedring i forhold til regnskap 2010 da tilsvarende resultat var negativt (-1,9 mill. kr). -13,9-26,5-7,8 17,1 24,3 6,4 17,2 26,2 0,0 0,0 18,1 Veksten i driftsinntektene (4,4 %) var høyere enn veksten i driftsutgiftene (1,8 %) og snudde dermed den negative trenden de siste par årene. Brutto driftsresultat målt i forhold til brutto driftsutgifter økte fra -0,4 % i 2010 til 2,0 % i Brutto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt. Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 7,3 6,8 6,8 3,2 3,5 1,6 2,0 1,6 1,2 1,7 1,1 0,4 1,1 0,5 0,0 0,0 0,5-1,3-0,1-0,

41 Driftsinntektene var på 470,8 mill. kr i Skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd ( frie inntekter) utgjorde 43,0 % av driftsinntektene. Naturressursskatten er relatert til energisektoren og sammen utgjør inntektene herfra nær 1/3 av de totale driftsinntektene. Energi 26,3 % Driftsinntekter ,8 mill. kr Naturressursskatt 4,6 % Skatt 23,8 % Skatteinngangen var lavere i 2011 enn i 2010, men 2,4 mill. kr høyere enn budsjettert. Årsaken var at skatteandelen til kommunene ble justert ned fra 12,8 i 2010 til 11,3 i Staten oppjusterte skatteanslaget i november 2011, men sluttresultatet ble likevel 0,5 Vann, avløp, renovasjon, slam, feiing/ettersyn (selvkost) 6,5 % Øvrige brukerbetalinger og leieinntekter 6,1 % Ref. tilskudd og andre refusjoner 18,1 % Rammetilskudd 14,6 % milliarder kroner bedre enn siste anslag og skatteinngangen endte på om lag 112 milliarder kroner for kommunene samlet sett. Hol inngår her med nær 134 millioner kroner. Samlet sett ble skatteinngangen for kommunene reduserte med 3,2 % i forhold til Hol fikk en reduksjon på 0,4 %. Hol fikk tildelt 90,0 mill. kr i rammetilskudd i Med en skatteinngang pr. innbygger på 32,1 % over landsgjennomsnittet bidro Hol til fellesskapet med 21,0 mill. kr gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet og fikk, i god overensstemmelse med budsjettet, utbetalt netto 69,0 mill. kr i rammetilskudd. De frie inntekter (skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd) målt i kr pr. innbygger viser at Hol og Hallingdalkommunene ligger noe høyere enn Buskerud og landet som helhet. Veksten fra 2010 til 2011 er imidlertid lavere for Hol og Hallingdal enn for Buskerud og kommunene samlet sett Frie inntekter i kr. pr. innbygger Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner Inntektene fra energisektoren har stor betydning for Hol. I 2011 var brutto inntekter på 148,8 mill. kr hvorav 145,6 mill. kr er driftsinntekter. Utbytte og renter av ansvarlig lån er finansiell inntekt. Energiinntektene utgjør således nær 1/3 av driftsinntektene. Med fradrag av skatt ble nettoinntekten på 143,3 mill. kr. Av årets inntekter er 6,0 mill. kr avsatt til disposisjonsfondet. Energiomsetning (mill. kr) Salg av andels- og konsesjonskraftkraft 77,0 82,0 72,2 72,8 47,9 Overføring fra Ørteren Kraftverk KF 0,0 0,0 0,0 5,6 0,0 Utbytte fra Ørteren Kraftvekr KF 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 Utbytte fra Ustekveikja Energi AS 2,0 0,0 2,0 4,5 5,0 Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF 1,2 1,2 2,8 3,0 2,0 Regulerings- og konsesjonsavgifter 15,7 15,8 15,6 15,0 14,5 Tilskudd til drift renseanlegg på Geilo, E-CO 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 Eiendomsskatt 30,4 30,4 28,9 30,0 27,7 Naturressursskatt 21,8 21,4 21,8 21,7 21,6 Sum inntekter 148,8 151,5 144,0 155,3 121,3 Skatt -5,5-8,8-9,7-7,6-4,6 Netto 143,3 142,7 134,3 147,7 116,7 38

42 Tilskudd, refusjoner og andre overføringer i forbindelse med de ulike tjenestene utgjorde 85,1 mill. kr (18,1 % av driftsinntektene). Disse inntektene består blant annet av bosetting av flyktninger og innvandrere og kompensasjon for kapitalutgifter vedr. omsorgsboliger, sykehjem og skoler. Øvrige brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter utgjorde 28,6 mill. kr (6,1 % av driftsinntektene). Dette inkluderer blant annet egenbetaling i kulturskole, legetjenester, hjemmebasert omsorg, fysioterapitjenester, skolefritidsordning, leieinntekter, gebyr plan- og byggesak, kart- og oppmåling og egenbetaling på alders- og sykehjem. Vann, avløp, renovasjon, slam og feiing/ettersyn beregnes etter selvkost. Dvs. at de kun skal dekke kommunens kostnader forbundet med disse tjenestene. Avgiftene var på 30,4 mill. kr i 2011 og utgjorde 6,5 % av driftsinntektene. Kommunens driftsutgifter beløp seg til 461,3 mill. kr i Overføringer (8,1 %) inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av tjenester som inngår eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd inngår også her. Fordelte utgifter (-0,1 %) gjelder overføringer vedrørende kommunale samarbeidstiltak og internt mellom avdelinger. Lønn, oppgavepliktige godtgjørelser og sosiale utgifter 62,7 % Fordelte utgifter -0,1 % Driftsutgifter ,3 mill. kr Avskrivninger 4,1 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod. 16,2 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteprod. Overføringer 9,0 % 8,1 % Lønnsutgifter med oppgavepliktige godtgjørelser skyss/kost etc. og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) utgjør 62,7 % av de totale driftsutgiftene. Dette er en økning på 3,4 prosentpoeng fra foregående år. I lønna inngår årets premieavvik (avviket mellom betalt pensjon og aktuarberegnet pensjonskostnad) med netto 1,2 mill. kr (inntektsført) og fjorårets premieavvik med 5,2 mill. kr (utgiftsført). Holdes premieavviket utenfor blir de bokførte utgiftene på 285,1 mill. kr i Disse utgiftene utgjør 61,8 % av driftsutgiftene. Helse og sosial sammen med kultur og oppvekst har 80,1 % av lønnsutgiftene. Kultur og oppvekst 39,5 % Lønn inkl. sosiale utgifter ,1 mill. kr I sentraladministrasjonens 9,3 % inngår bl.a. plan, byggesak og landbruk. Sentraladm. 9,3 % Felleskjøkken 1,0 % Teknisk 9,6 % Helse og sosial 40,6 % 39

43 Kultur og oppvekst sammen med helse og sosial står for om lag 2/3 av kommunens totale driftsutgifter. Hol er vertskommune for Kleivi Næringspark og for Felleskjøkkenet Hol og Ål. Utgiftsandelen utgjør 1,8 %. Kraft-/energiomsetningen har 1,2 % og utgiftene her dreier seg kun om inntekts- og naturressursskatt. Kultur og oppvekst 33,2 % Driftsutgifter ,3 mill. kr Helse og sosial 33,4 % Sentraladm. 14,5 % Avskrivninger 4,1 % Vertskommune 1,8 % Teknisk 11,9 % Kraftomsetning 1,2 % Resultat eksterne finanstransaksjoner (finansinntekter minus finansutgifter) har vært en positiv bidragsyter fram til og med regnskapsåret Reduserte renteinntekter sammen med økte låneopptak og derav økende renter og avdrag på lån, gir negativt resultat i 2011 som i Ustekveikja Energi AS ga for regnskapsåret 2010 et utbytte på 2,0 mill. kr. Utbyttet utbetales etterskuddsvis og er bokført i kommuneregnskapet i Eksterne finanstransaksjoner (mill. kr) Renteinntekter 8,2 8,2 10,3 19,7 9,5 Utbytte 2,2 0,2 2,0 6,5 7,0 Mottatte avdrag på lån 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 Sum eksterne finansinntekter 10,4 8,5 12,3 26,3 16,6 Renteutgifter 6,2 5,1 4,2 7,7 2,3 Avdragsutgifter 9,4 9,3 6,8 6,7 3,6 Utlån 0,2 1,0 0,0 0,0 0,0 Sum eksterne finansutgifter 15,8 15,4 11,0 14,4 5,9 Resultat eksterne finanstransaksjoner -5,4-6,9 1,3 11,9 10,7 Hol har et finansreglement som gir anledning til å plassere overskuddslikviditet i pengemarkedsfond og i obligasjonsfond. Det er ikke foretatt noen plasseringer i Brutto driftsresultat etter fradrag for netto rente- og avdragsbelastning (eksterne finanstransaksjoner) og etter at virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert, gir netto driftsresultat. Resultatet viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi (Kommunal- og regionaldepartementet). Med 4,9 % er dette målet nådd for Hol i Figuren viser at Hol går fra lavest score i 2010 til høyest score i Både Hallingdalkommunene og Buskerud har dårligere resultat i 2011 enn i Landsgjennomsnittet viser en liten svekkelse i 13,6 10,1 2,6 2,3 Netto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 13,5 7,1 0,0 5,7 4,2 2,7 1,4 3,7 2,1 2,1-0, kommuneøkonomien samlet sett. Ned fra 2,1 % til 2,0 %. Dette skyldes i hovedsak økte avdrag- og finansutgifter. Hol sitt positive resultat skyldes først og fremst høyere inntektsvekst enn utgiftsvekst. 1,9 4,9 2,8 2,0 1,5 40

44 Netto driftsresultat er brutto driftsresultat korrigert med resultat eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Avskrivninger er ikke en naturlig kostnad i kommuneregnskapet, men blant annet av hensyn til den nasjonale rapporteringen KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) skal disse kostnadene vises i driftsregnskapet (regnskapsforskriftene). Det finansielle kravet i kommuneloven er imidlertid at driftsinntektene skal dekke avdrag på lån, ikke avskrivninger. I netto driftsresultat er derfor virkningen av avskrivningene eliminert (motpostert) og erstattet med avdrag på lån. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Netto driftsresultat endte for 2011 på et positivt resultat med 23,0 mill. kroner, dvs. 4,9 % av brutto driftsinntekter. Dette er en vesentlig endring i forhold til revidert budsjett og en forbedring av dette resultatmålet med 4,1 mill. kr (1,9 %) i forhold til Hovedforklaringen på avviket mellom revidert budsjett og regnskapsresultat (20,8 mill. kr) ligger i høyere inntektsvekst enn utgiftsvekst og at det har vært lavere rente- og avdragsutgifter enn forutsatt. Lønnsrefusjoner budsjetteres ikke og alle bokførte inntekter er et pluss i forhold til budsjettet. I 2011 kom det inn refusjoner på 10,4 mill. kr. Disse inntektene må ses i sammenheng med et merforbruk på 5,7 mill. kr vedrørende vikarlønn og overtid. Sum overført investeringer og netto avsetning gir et internt finansielt tilskudd til driften på 3,2 mill. kr. Det finansielle tilskuddet og netto driftsresultat gir til sammen årets regnskapsmessige mindreforbruk på 26,2 mill. kr, dvs. en økning på 8,1 mill. kr fra Kommunestyret tar stilling til disponering av mindreforbruket ved behandlingen av regnskapet. Interne finanstransaksjoner (mill. kr) Bruk av avsetninger 42,5 45,7 71,9 10,9 27,8 Avsetninger 25,4 28,5 76,0 27,1 76,6 Overført investeringsregnskapet 13,9 7,8 1,8 1,2 2,0 Netto interne avsetninger -3,2-9,4 5,9 17,4 50,8 41

45 Økonomisk oversikt- Investering 2011 Figuren gir et bilde av hovedsummene i regnskapsskjemaet Økonomisk oversikt Investering 2011, jf. Regnskap 2011 avsnitt 5). Mill. kr. 24,4 17,7 16,6 8,5 87,0 252,9 233,6 81,7 Hol kommune - Investering Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Det er bokført inntekter med 8,5 mill. kr hvorav 3,2 mill. kr gjelder privat anleggstilskudd tilknyttet fellesfinansiering av infrastrukturen i Geilo sentrum. Tomtesalgsinntekter utgjør 3,9 mill. kr (1,5 mill. kr vedrørende Kleivi Næringspark) og 1,4 mill. kr gjelder spillemiddeltilskudd til svømmehallen i Geilo samfunnshus. 22,4 19,2 13,6 7,6 100,9 254,4 216,9 78,6 26,5 13,9 3,1 7,8 87,0 227,9 213,7 80,5 9,6 0,0 0,0 0,0 Budsjettforventningene lå i utgangspunktet på 24,4 mill. kr og ble i løpet av året justert til 17,7 mill. kr. I denne justeringen lå en overføring av momskompensasjon for investering til driftsbudsjettet på 19,5 mill. kr og økte inntekter på tomtesalg (1,8 mill. kr), statstilskudd (5,1 mill. kr) og spillemidler (6,0 mill. kr). Det ble investert for 87,0 mill. kr i anleggsmidler i 2011 hvorav Kleivi Næringspark innehar 9,8 mill. kr, jf. Regnskap 2011 avsnitt 5.2 Regnskapsskjema 2B og regnskapsnote 7.13 Investeringsoversikt. De største utgiftene for kommunen i 2011 var: Nytt bibliotek Samlokaliserte boliger for barn og unge (tilrettelagte boliger) Øyo undergangen Geilo gravlund, utvidelse Ny Lauvrudbru Gatebruksplan Hol Ny barnehage på Geilo Vann- og avløpssektor Gatebruksplan på Geilo Kjøp av bolig ressurskrevende bruker Bil og maskinpark 33,5 mill. kr 11,1 mill. kr 5,4 mill. kr 4,7 mill. kr 4,7 mill. kr 4,6 mill. kr 4,1 mill. kr 2,7 mill. kr 1,8 mill. kr 1,5 mill. kr 1,1 mill. kr Opprinnelig budsjett var på 233,6 mill. kr og besto av Kleivi Næringspark med 4,0 mill. kr, etterslep av vedtatte investeringsprosjekt fra tidligere år med 164,3 mill. kr og nye tiltak i 2011 med 65,3 mill. kr. Budsjettet ble i løpet av året justert til 252,9 mill. kr. Det er gjennom året vedtatt følgende tilleggsbevilgninger/justeringer: 42

Årsmelding 2011. Behandlet i Hol Kommunestyre sak nr. 31/12 den 31.05.2012. Foto: Terje Bjørnsen

Årsmelding 2011. Behandlet i Hol Kommunestyre sak nr. 31/12 den 31.05.2012. Foto: Terje Bjørnsen Årsmelding 2011 Behandlet i Hol Kommunestyre sak nr. 31/12 den 31.05.2012 Foto: Terje Bjørnsen Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 2 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE...

Detaljer

Slik har vi det i Hol

Slik har vi det i Hol Slik har vi det i Hol Kort informasjon basert på årsmelding 2011 1 VET DU DETTE OM HOL KOMMUNE? 1. Hvor mange innbyggere er det i Hol kommune? a. ca 4.500 b. ca 10.000 c. ca 2.300 2. Hvilken aldersgruppe

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Detaljregulering for Ågotdokk/ Holsåsen

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Detaljregulering for Ågotdokk/ Holsåsen MØTEPROTOKOLL Hol kommune Kommunestyret Dato: 29.01.2014 kl. 17:00 Sted: Hol kommunehus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony Arild

Detaljer

Petter Rukke (Ap), Solveig Håtveit Markegård (Krf), Hanne Haatuft (H) 18/13 13/00492-1 Styreverv/representatasjonsverv -Etablering av "valgnemnd" 3

Petter Rukke (Ap), Solveig Håtveit Markegård (Krf), Hanne Haatuft (H) 18/13 13/00492-1 Styreverv/representatasjonsverv -Etablering av valgnemnd 3 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Dato: 25.04.2013 kl. 17:00 18.25 Sted: Hol kommunehus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony Arild Kjøl (H),

Detaljer

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET...

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... Årsmelding 2012 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... 24 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET... 32 ØKONOMIPERSPEKTIVET... 38

Detaljer

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. 95/13 13/04869-1 Kleivi Næringspark. Budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. 95/13 13/04869-1 Kleivi Næringspark. Budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017 MØTEPROTOKOLL Hol kommune Formannskapet Dato: 11.11.2013 kl. 9:00 14.15 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Møtende medlemmer: Tony Arild Kjøl (H), Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas

Detaljer

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Statusrapport for stier - og løyper i Hol kommune.

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Statusrapport for stier - og løyper i Hol kommune. MØTEPROTOKOLL Hol kommune Formannskapet Dato: 30.01.2014 kl. 10:00-11.30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Møtende medlemmer: Tony Arild Kjøl (H), Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas

Detaljer

Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Hol kommune Formannskapet Dato: 30.01.2014 kl. 10:00. (Merk møtetidspunktet) Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune,

Detaljer

Erik Kaupang (Ap), Petter Rukke (Ap), Jan Arne Øen (Ap), Harald Havikhagen (Ap) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen

Erik Kaupang (Ap), Petter Rukke (Ap), Jan Arne Øen (Ap), Harald Havikhagen (Ap) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Dato: 28.11.2013 kl. 17:00 18.20. Sted: hus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony Arild Kjøl (H), Sissel

Detaljer

Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas Kolderup (H), Even Grue Rygg (H), Mathias Eide Sataøen (H) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen

Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas Kolderup (H), Even Grue Rygg (H), Mathias Eide Sataøen (H) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen MØTEPROTOKOLL Hol kommune Kommunestyret Dato: 07.03.2013 kl. 17:00 18.40 Sted: Hol kommunehus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony

Detaljer

Petter Rukke (Ap) for Sissel Hovland. Formannskapssekretær Steinar Hammerbøen

Petter Rukke (Ap) for Sissel Hovland. Formannskapssekretær Steinar Hammerbøen MØTEPROTOKOLL Hol kommune Formannskapet Dato: 08.04.2013 kl. 13:00-14.55. Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony

Detaljer

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2013 RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET...

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2013 RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... Årsmelding 2013 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... 26 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET... 34 ØKONOMIPERSPEKTIVET...

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

HOL KOMMUNE. Handlingsprogram 2011-2014 Økonomiplan 2011-2014 m/årsbudsjett 2011

HOL KOMMUNE. Handlingsprogram 2011-2014 Økonomiplan 2011-2014 m/årsbudsjett 2011 HOL KOMMUNE Handlingsprogram 2011-2014 Økonomiplan 2011-2014 m/årsbudsjett 2011 Vedtatt i Hol Kommunestyre sak nr. 131/10 den 16.12.2010 INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMUNEPLAN 2010-2022 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Årsmelding 2010 HOL KOMMUNE

Årsmelding 2010 HOL KOMMUNE Årsmelding 2010 HOL KOMMUNE Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 2 RESULTATOPPNÅELSE TERTIALRAPPORTER... 3 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE... 5 SAMFUNNSPERSPEKTIVET...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Slik har vi det i Hol

Slik har vi det i Hol Slik har vi det i Hol Kort informasjon basert på årsmelding 2010 1 Åpning av gangbrua ved Øyo, Otilia Ryo-Bergstad klipper snora sammen med ordfører Erik Kaupang Innledning Gjennomføringsgrad av nye og

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Sak 31-2015 Tiltaksplan for Hallingskarvet nasjonalpark 2016-2019. Forvalters innstilling

Sak 31-2015 Tiltaksplan for Hallingskarvet nasjonalpark 2016-2019. Forvalters innstilling MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 17.12.15. Dato: 17. desember 2015 Tid: kl. 08:00 12:00 Sted: Park hotell Vossevangen, Voss Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder). Kjell

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Slik har vi det i Hol

Slik har vi det i Hol Hol kommune 2009 Slik har vi det i Hol Kort informasjon basert på årsmelding 2009 2 av Hol kommunes 6 OL-deltakere INNLEDNING I 2009 er det vedtatt og igangsatt store prosjekter. Renovering av Hol ungdomsskole

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015 Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune 21.5.2015 Fakta om Rendalen 3172 kvkm 2 1887 innbyggere (per 31.3.2015), (0,6

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift Politisk organisering Kommunestyre 41 Kontrollutvalg 5 Barne- og ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Formannskap 11 Partssammensatt utvalg Klagenemnd 5 9 Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Saksutskrift Arkivsak-dok. 14/01866-1 Arkivkode. 047 Saksbehandler Annette Karterud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Retningslinjer for "Fritidsbebyggelse

Detaljer

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI Innledning Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti er enige om å samarbeide om den politiske styringen

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Leder plan/bygg/landbruk Håvard Veslehaug, rådmann Lars Ole Skogen, ordfører Tony Arild Kjøl. Detaljregulering for Ågotdokk/ Holsåsen

Leder plan/bygg/landbruk Håvard Veslehaug, rådmann Lars Ole Skogen, ordfører Tony Arild Kjøl. Detaljregulering for Ågotdokk/ Holsåsen MØTEPROTOKOLL Utvalg for plan og utvikling Dato: 13.11.2013 kl. 8:30 10.35. Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00191 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Inger-Brit

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Satsingsområder Hva er gjennomført Hva gjenstår Ansvar 1. NÆRINGSUTVIKLING Midt-Buskerud skal fremstå som en attraktiv region

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtedato: 18.08.2011 kl. 15.45 16.30 på Folkemusikksenteret TILSTEDE PÅ MØTET MEDLEMMER (angi evnt. Hvem som er fraværende med

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Prosjektplan. Strategi for idrett og friluftsliv 2016-2019

Prosjektplan. Strategi for idrett og friluftsliv 2016-2019 Prosjektplan Strategi for idrett og friluftsliv 2016-2019 Prosjektplan 2 Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 2. Omfang og avgrensing... 4 3. Organisering... 4 3.1 Prosjektledelse...

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer