Rapport IS-2177 INNHOLD. Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013 Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2177 INNHOLD Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013 Norsk pasientregister i

2 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013 Utgitt: April 2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: IS-2177 Helsedirektoratet Avdeling Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Rapporten kan lastes ned elektronisk fra Linda Leivseth Ola Kindseth Robert Wiik Tor Gunnar Haaland Krokan Johnér Bildbyrå AB, Fotograf Corbis

3 INNHOLD 1. AKTIVITET I SOMATISK SPESIALISTHELSETJENESTE Somatiske sykehus Antall episoder fordelt på omsorgsnivå Estimert antall pasienter Regional utvikling Andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste «Raskere tilbake» Offentlig finansierte episoder ved private sykehus Pasientstrømmer 6 Avtalespesialister Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen 8 2. PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER OG SYKESTUER Private rehabiliteringsinstitusjoner 9 Sykestuer DATAKVALITET OG KONTROLLARBEID Innhold i Norsk pasientregister Personidentifiserbare data Fødselsnummer for nyfødte Antall dødsfall Ulike datagrunnlag for nasjonal statistikk og aktivitetsbasert finansiering Forskjeller mellom data publisert av Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå 18 Kvalitetskontroller Tertialvise kvalitetskontroller 18 i

4 3.2.2 Kvalitetssikring mot andre registre Avregningsutvalget Kvalitetsindikatorer for somatikk Datakvalitet Variabler med god kvalitet Variabler med usikker kvalitet Variabler som kodes om Data som tas ut av statistikken for somatisk spesialisthelsetjeneste BEGREPER OG DEFINISJONER 29 VEDLEGG 33 Antall episoder ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe 33 Estimert antall pasienter ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe 37 Aktivitet ved somatiske sykehus fordelt på institusjon 38 Aktivitet ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på institusjon 45 Regler og endringer i DRG-systemet 47 Eksempler på kvalitetskontroller av administrativ og medisinsk informasjon 47 Innhold i filer for nasjonal statistikk 49 ii

5 FORKORTELSER ABF ATC CPRN DRG DSF HDG HF HKR ICD ISF MFR MSIS NCMP NCSP NOMESKO NPK NPR RESH RHF SKDE SSB Aktivitetsbasert finansiering Anatomical therapeutic chemical (classification system) Cerebral pareseregisteret i Norge Diagnoserelaterte grupper Det sentrale folkeregister Hoveddiagnosegrupper Helseforetak Hjerte- og karregisteret International classification of diseases Innsatsstyrt finansiering Medisinsk fødselsregister Meldingssystemet for smittsomme sykdommer Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer NOMESKO classification of surgical procedures (kirurgiske prosedyrekoder) Nordisk medicinalstatistisk komité Norsk pasientklassifisering Norsk pasientregister Registeret for enheter i spesialisthelsetjenesten Regionale helseforetak Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Statistisk sentralbyrå iii

6 iv

7 INNLEDNING Innledning Denne rapporten har to formål: 1) Å presentere hovedtall for aktiviteten i den somatiske spesialisthelsetjenesten i Norge i 2012 og ) Å dokumentere kvalitet og kompletthet i innrapporterte data. Det er ikke gjort analyser av observerte forskjeller eller andre utviklingstrekk i denne rapporten. Avdeling Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet utgir rapporten. Kapittel 1 presenterer utviklingen i aktivitet for somatiske sykehus, avtalespesialister, private rehabiliteringsinstitusjoner og sykestuer. Kapittel 2 beskriver datakvalitet og kvalitetskontroll. Kapittel 3 beskriver begreper og definisjoner som brukes i forbindelse med data fra NPR. Vedlegget inneholder tabeller som gir oversikt over antall episoder og estimert antall pasienter fordelt på hoveddiagnosegruppe, antall episoder fordelt på rapporteringsenhet, samt antall episoder fordelt på private rehabiliteringsinstitusjoner. I tillegg inneholder vedlegget informasjon om regler og endringer i DRG-systemet, eksempler på kvalitetskontroller av administrativ og medisinsk informasjon og informasjon om innholdet i filer for nasjonal statistikk. Data fra NPR brukes blant annet til nasjonal og internasjonal statistikk, forskning, kvalitetsindikatorer, aktivitetsbasert finansiering (ABF), styring av spesialisthelsetjenesten og oppfølging av samhandlingsreformen. Bruken av data fra NPR er styrt av Norsk pasientregisterforskriften 1. Informasjon om hvordan man søker om data fra NPR finnes på Det publiseres aktivitetsdata fra den somatiske spesialisthelsetjenesten på NPRs nettsider tre ganger per år. Data publiseres gjennom rapporter og dynamiske rapportgeneratorer (kuber). 1 v

8 vi

9 1. AKTIVITET I SOMATISK SPESIALISTHELSETJENESTE 1.1 Somatiske sykehus Rapporten presenterer tall for aktiviteten i den somatiske spesialisthelsetjenesten i Norge i 2012 og Innrapporterte data er behandlet av NPR. Det presenteres tall for antall episoder og estimert antall pasienter. En episode er enten et døgnopphold, en dagbehandling eller en poliklinisk kontakt. Hvis en pasient fortløpende blir innlagt på flere avdelinger ved samme institusjon vil disse avdelingsoppholdene bli aggregert til ett sykehusopphold Antall episoder fordelt på omsorgsnivå Tabell 1 viser antall episoder ved somatiske sykehus fordelt på omsorgsnivå. Fra 2012 til 2013 var det en økning i antall episoder på 1,4 % hvorav den største absolutte økningen var i antall polikliniske kontakter. Tabell 1. Antall episoder ved somatiske sykehus fordelt på omsorgsnivå. Omsorgsnivå Endring, n Endring, % Døgnopphold totalt ,1 Planlagt behandling ,1 Øyeblikkelig hjelp ,8 Dagbehandlinger ,02 Polikliniske kontakter ,8 Episoder totalt ,4 Tabell V1 i vedlegget viser antall døgnopphold ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe. Tabell V2 i vedlegget viser antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 1

10 fordelt på hoveddiagnosegruppe. Tabell V3 i vedlegget viser antall polikliniske kontakter ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe. Tabell 2 viser totalt antall oppholdsdøgn og gjennomsnittlig liggetid per døgnopphold. Det var nedgang i antall oppholdsdøgn og i gjennomsnittlig liggetid fra 2012 til Tabell 2. Totalt antall oppholdsdøgn og gjennomsnittlig liggetid per døgnopphold Endring, n Endring, % Totalt antall oppholdsdøgn ,9 Gjennomsnittlig liggetid per døgnopphold 4,12 4,04-0,08-2, Estimert antall pasienter Tabell 3 viser estimert antall pasienter med minst én episode ved somatiske sykehus, samt andelen av disse som er koblet med fødselsnummer. Personer som ikke er koblet med fødselsnummer vil få et pseudoidentifikasjonsnummer som er unikt innenfor én institusjon i ett kalenderår. Personer med pseudoidentifikasjonsnummer kan dermed bli talt som mer enn ett individ hvis de har hatt episoder ved ulike institusjoner. Fra 2012 til 2013 var det økning i estimert antall pasienter og i andel som er koblet med fødselsnummer. Den reelle økningen i antall pasienter er noe større enn det tallene indikerer på grunn av at flere individer er identifisert med fødselsnummer og dermed talt kun én gang i 2013 i forhold til i Tabell 3. Estimert antall pasienter med minst én episode ved somatiske sykehus, samt andelen av disse som er koblet med fødselsnummer. År Estimert antall pasienter Andel koblet med fødselsnummer, % , ,3 Tabell V4 i vedlegget viser estimert antall pasienter med minst ett døgnopphold fordelt på hoveddiagnosegruppe, samt andelen av disse som er koblet med fødselsnummer. Selv om koblingen med fødselsnummer for nyfødte har gått opp fra 2012 til 2013 er den fremdeles bare 55,5 %. Det står mer om kobling med fødselsnummer for nyfødte i kapittel Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

11 Tabell 4 viser forbruk av helsetjenester fordelt på omsorgsnivå. Det var generelt liten endring fra 2012 til Tabell 4. Forbruk av helsetjenester fordelt på omsorgsnivå. Forbruk av helsetjenester Endring Estimert antall pasienter med minst ett døgnopphold Gjennomsnittlig antall døgnopphold 1,52 1,53 0,01 Gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per pasient 6,28 6,18-0,10 Estimert antall pasienter med minst én dagbehandling Gjennomsnittlig antall dagbehandlinger 2,03 2,04 0,01 Estimert antall pasienter med minst én poliklinisk kontakt Gjennomsnittlig antall polikliniske kontakter 3,22 3,23 0, Regional utvikling Tabell 5 viser antall episoder fordelt på bostedsregion og omsorgsnivå. Det var liten endring i antall døgnopphold i alle bostedsregioner fra 2012 til I bostedsregion Nord var det 7,0 % nedgang mens det i bostedsregion Midt-Norge var 4,3 % økning i antall dagbehandlinger. Det var økning i antall polikliniske kontakter i alle bostedsregioner unntatt Nord. Tabell 5. Antall episoder fordelt på bostedsregion og omsorgsnivå. Bostedsregion Omsorgsnivå Endring, n Endring, % Døgnopphold ,2 Sør-Øst Dagbehandlinger ,4 Polikliniske kontakter ,4 Døgnopphold ,4 Vest Dagbehandlinger ,0 Polikliniske kontakter ,3 Døgnopphold ,7 Midt-Norge Dagbehandlinger ,3 Polikliniske kontakter ,6 Døgnopphold ,1 Nord Dagbehandlinger ,0 Polikliniske kontakter ,1 Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 3

12 Bostedsregion Omsorgsnivå Endring, n Endring, % Døgnopphold ,5 Annet* Dagbehandlinger ,6 Polikliniske kontakter ,1 * Ugyldig kommunenummer eller registrert bosted i utlandet eller på Svalbard. Tabell V5 i vedlegget viser antall døgnopphold og dagbehandlinger ved somatiske sykehus fordelt på regionalt helseforetak (RHF), helseforetak (HF) og rapporteringsenhet. For private sykehus økte antall døgnopphold med 3,1 % mens antall dagbehandlinger økte med 19,8 % fra 2012 til Tabell V6 i vedlegget viser antall polikliniske kontakter ved somatiske sykehus fordelt på RHF, HF og rapporteringsenhet. For private sykehus økte antall polikliniske kontakter med 9,5 % fra 2012 til Tabell 6 viser totalt antall oppholdsdøgn fordelt på bostedsregion. Fra 2012 til 2013 var det nedgang i antall oppholdsdøgn i alle bostedsregioner. Tabell 6. Totalt antall oppholdsdøgn ved døgnopphold fordelt på bostedsregion. Bostedsregion Endring, n Endring, % Sør-Øst ,9 Vest ,7 Midt-Norge ,8 Nord ,2 Annet* ,4 Totalt ,9 * Ugyldig kommunenummer eller registrert bosted i utlandet eller på Svalbard Andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste Tabell 7 viser andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på bostedsfylke. I 2013 hadde 35,5 % av befolkningen i Norge kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste, og 11,3 % hadde døgnopphold i somatisk spesialisthelsetjeneste. Det var små endringer fra 2012 til Andel av befolkningen som hadde kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste i 2013 var høyest i Sogn og Fjordane og Finnmark (41,9 %), og lavest i Akershus (30,4 %). Andelen med døgnopphold i somatisk spesialisthelsetjeneste i 2013 var høyest i Telemark (13,0 %) og lavest i Akershus (10,2 %). 4 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

13 Tabell 7. Andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på bostedsfylke. Bostedsfylke Andel med kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste, % Andel med døgnopphold, % Østfold 31,7 32,2 11,5 11,4 Akershus 30,7 30,4 10,2 10,2 Oslo 35,1 35,2 10,9 10,5 Hedmark 40,1 39,7 12,4 12,2 Oppland 36,9 37,0 11,9 12,1 Buskerud 34,5 34,9 11,6 11,2 Vestfold 34,6 34,6 11,5 11,7 Telemark 40,1 38,7 13,5 13,0 Aust-Agder 37,6 37,6 11,9 11,8 Vest-Agder 34,1 34,3 11,2 11,0 Rogaland 32,1 32,0 11,3 11,0 Hordaland 35,7 35,8 12,3 12,1 Sogn og Fjordane 41,8 41,9 12,5 12,5 Møre og Romsdal 40,6 40,2 11,7 11,5 Sør-Trøndelag 33,4 34,1 10,7 10,7 Nord-Trøndelag 38,2 38,1 11,9 12,0 Nordland 41,5 41,1 12,5 12,2 Troms 38,2 38,1 10,8 10,8 Finnmark 41,8 41,9 12,8 12,6 Norge 35,5 35,5 11,5 11, «Raskere tilbake» Siden 2007 har sykemeldte arbeidstakere hatt tilbud om behandling gjennom ordningen «Raskere tilbake». Målet med ordningen er å redusere perioden sykmeldte arbeidstakere er ute av arbeidslivet. Tabell 8 viser antall episoder registeret som «Raskere tilbake» ved somatiske sykehus. Fra 2012 til 2013 var det en økning i antall episoder registrert som «Raskere tilbake» innen alle omsorgsnivå. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 5

14 Tabell 8. Antall episoder registeret som «Raskere tilbake» ved somatiske sykehus. Omsorgsnivå Endring, n Endring, % Døgnopphold ,3 Dagbehandlinger ,1 Polikliniske kontakter ,2 Episoder totalt , Offentlig finansierte episoder ved private sykehus I 2013 hadde 22 private somatiske sykehus avtale med ett eller flere RHF. I tillegg er Glittreklinikken og Feiringklinikken private ideelle sykehus som rapporterer aktivitet til NPR. Tabell 9 viser antall offentlig finansierte episoder ved private sykehus inkludert Glittreklinikken og Feiringklinikken fordelt på omsorgsnivå. Fra 2012 til 2013 var det en økning på 12,4 %, hvorav den største økningen var for dagbehandlinger. Tabell 9. Antall offentlig finansierte episoder ved private sykehus fordelt på omsorgsnivå. Omsorgsnivå Endring, n Endring, % Døgnopphold ,1 Dagbehandlinger ,8 Polikliniske kontakter ,5 Episoder totalt , Pasientstrømmer Tabell 10 viser totalt antall døgnopphold og dagbehandlinger fordelt på pasientens bostedsregion og behandlende RHF. I 2013 foregikk over 90 % av episodene ved eget RHF. Pasienter bosatt i Sør-Øst ble oftere behandlet ved regionens egne sykehus enn pasienter bosatt i andre regioner. Pasienter bosatt i Vest, Midt-Norge og Nord som ble behandlet utenfor eget RHF, ble i hovedsak behandlet ved sykehus ved Helse Sør-Øst RHF. Pasienter bosatt i Midt-Norge brukte private sykehus i større grad enn pasienter bosatt i de øvrige regionene. Andelen episoder ved private sykehus økte fra 2012 til 2013 for pasienter bosatt i Sør-Øst, Midt-Norge og Nord. 6 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

15 Tabell 10. Totalt antall døgnopphold og dagbehandlinger fordelt på pasientens bostedsregion og behandlende RHF Bostedsregion Behandlende RHF Antall Andel, % Antall Andel, % Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Annet* Helse Sør-Øst , ,5 Helse Vest , ,4 Helse Midt Norge , ,3 Helse Nord 993 0, ,1 Private sykehus , ,6 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,7 Helse Vest , ,1 Helse Midt-Norge , ,5 Helse Nord 322 0, ,1 Private sykehus , ,5 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,7 Helse Vest , ,5 Helse Midt-Norge , ,2 Helse Nord 409 0, ,2 Private sykehus , ,4 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,3 Helse Vest 706 0, ,5 Helse Midt-Norge , ,6 Helse Nord , ,1 Private sykehus , ,4 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,4 Helse Vest , ,5 Helse Midt-Norge , ,7 Helse Nord 515 9, ,1 Private sykehus 7 0,1 10 0,2 Alle RHF , ,0 * Ugyldig kommunenummer eller registrert bosted i utlandet eller på Svalbard. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 7

16 1.2 Avtalespesialister Avtalespesialister er leger med godkjent spesialistutdanning som mottar driftstilskudd fra RHF. Med hjemmel i 2-1a i spesialisthelsetjenesteloven har RHF et samlet ansvar for at befolkningen får tilgang til spesialisthelsetjenester. Dette blir gjerne omtalt som RHF enes sørge-for ansvar. I nasjonal helseplan ( ) 2 var det en målsetning at spesialister som har driftsavtale med et RHF skulle bidra til å oppfylle dette ansvaret. I nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 3 påpekes det at avtalespesialistene er viktige bidragsytere i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og at de bidrar til økt tilgjengelighet til helsetjenesten. I 2013 var det registrert 705 avtalespesialister med driftsavtale innen somatiske fagområder som hadde rapporteringsplikt til NPR. Av disse rapporterte 631 (89,5 %) aktivitetsdata for 2013 til NPR. Ni avtalespesialister hadde avtale om delvis innsatsstyrt finansiering (ISF) og én avtalespesialist hadde avtale om kun ISF. Øvrig aktivitet finansieres gjennom refusjonskrav til HELFO. I mai 2014 publiserer Helsedirektoratet en egen rapport om aktivitetsdata for avtalespesialistene i Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen Gjennom ISF-ordningen får RHF refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus. Ordningen har eksistert siden Tilknyttede avtalespesialister rapporterer behandlingsaktiviteten sin tertialvis til NPR. Av de ti avtalespesialistene med avtale om delvis eller kun ISF hadde seks avtale med Helse Sør-Øst RHF, tre avtale med Helse Vest RHF og en avtale med Helse Nord RHF. Tabell 11 viser antall dagkirurgiske behandlinger hos avtalespesialist med ISF-avtale fordelt på bostedsregion. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang på 3,7 % i antall dagkirurgiske behandlinger hos avtalespesialist med ISF-avtale. Tabell 11. Antall dagkirurgiske behandlinger hos avtalespesialister med ISF-avtale fordelt på bostedsregion. Bostedsregion Endring, n Endring, % Sør-Øst ,2 Vest ,0 Midt-Norge ,0 Nord ,1 Totalt ,7 2 Nasjonal helseplan ( ): nasjonal_helseplan_saertrykk.pdf 3 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): 8 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

17 2. PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER OG SYKESTUER 2.1 Private rehabiliteringsinstitusjoner Tabellene nedenfor gir en oversikt over aktiviteten ved private rehabiliteringsinstitusjoner som hadde avtale med et RHF i 2012 og Tabell 12 viser antall døgnopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner i 2012 og 2013 fordelt på pasientens bostedsregion. I 2013 var det 2,7 % færre døgnopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner enn i Tabell 12. Antall døgnopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Bostedsregion Endring, n Endring, % Helse Sør-Øst ,7 Helse Vest ,5 Helse Midt-Norge ,4 Helse Nord ,3 Annet* ,4 Totalt ,7 * Ugyldig kommunenummer eller registrert bosted i utlandet eller på Svalbard. Tabell 13 viser antall dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. I 2013 var det 18,7 % flere dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner enn i Endringene fra 2012 til 2013 skyldes hovedsakelig endret registreringspraksis. Private rehabiliteringsinstitusjoner og sykestuer 9

18 Tabell 13. Antall dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Bostedsregion Endring, n Endring, % Helse Sør-Øst ,9 Helse Vest ,5 Helse Midt-Norge ,1 Helse Nord ,0 Annet* ,0 Totalt ,7 * Ugyldig kommunenummer eller registrert bosted i utlandet eller på Svalbard. Tabell V7 i vedlegget viser antall døgnopphold, dagbehandlinger og oppholdsdøgn fordelt på institusjon. Tabell 14 viser antall oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Det var 0,8 % nedgang i antall oppholdsdøgn fra 2012 til Tabell 14. Antall oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Bostedsregion Endring, n Endring, % Helse Sør-Øst ,7 Helse Vest ,1 Helse Midt-Norge ,2 Helse Nord ,5 Annet* ,9 Totalt ,8 * Ugyldig kommunenummer eller registrert bosted i utlandet eller på Svalbard. 2.2 Sykestuer Rapportering av aktivitetsdata fra sykestuer i Finnmark er en forsøksordning som startet i Det er totalt 16 sykestuer med i prosjektet og disse har til sammen 40 sengeplasser. Aktiviteten er definert som spesialisthelsetjeneste og skal derfor rapporteres til NPR. Formålet med datainnsamlingen er å følge opp og evaluere ordningen med ABF av sykestuene i Finnmark. Kvaliteten på innrapporterte data varierer. 10 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

19 Tabell 15 viser antall døgnopphold og dagbehandlinger ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Det var 2,9 % økning i antall døgnopphold og dagbehandlinger ved sykestuene i Finnmark fra 2012 til Tabell 15. Antall døgnopphold og dagbehandlinger ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Kommune Endring, n Endring, % Vadsø kommune ,5 Gamvik kommune ,6 Lebesby kommune ,9 Alta kommune ,0 Berlevåg kommune ,0 Tana kommune ,3 Nesseby kommune ,6 Kautokeino kommune ,0 Karasjok kommune ,9 Hasvik kommune ,1 Måsøy kommune ,4 Loppa kommune ,9 Båtsfjord kommune ,4 Porsanger kommune ,6 Vardø kommune ,5 Nordkapp kommune ,5 Total ,9 Tabell 16 viser antall døgnopphold og gjennomsnittlig liggetid ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Fra 2012 til 2013 var det 2,3 % flere døgnopphold ved sykestuene i Finnmark, og gjennomsnittlig liggetid økte med 0,3 døgn. Private rehabiliteringsinstitusjoner og sykestuer 11

20 Tabell 16. Antall døgnopphold og gjennomsnittlig liggetid ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Kommune Antall døgnopphold Gjennomsnittlig liggetid Endring, % Endring, n Vadsø kommune ,0 8,5 10,4 1,9 Gamvik kommune ,6 2,5 3,1 0,6 Lebesby kommune ,2 4,4 5,2 0,8 Alta kommune ,0 9,2 8,4-0,8 Berlevåg kommune ,1 4,3 5,0 0,7 Tana kommune ,5 3,5 4,0 0,5 Nesseby kommune ,9 4,0 3,5-0,5 Kautokeinokommune ,4 7,3 7,1-0,2 Karasjok kommune ,8 6,9 9,4 2,5 Hasvik kommune ,4 4,8 6,2 1,4 Måsøy kommune ,0 3,5 3,1-0,4 Loppa kommune ,1 4,6 7,7 3,1 Båtsfjord kommune ,4 11,6 14,3 2,7 Porsanger kommune ,2 9,1 7,6-1,5 Vardø kommune ,0 4,2 3,7-0,5 Nordkapp kommune ,7 4,0 3,3-0,7 Total ,3 6,3 6,6 0,3 12 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

21 3. DATAKVALITET OG KONTROLLARBEID 3.1 Innhold i Norsk pasientregister NPR er et av Norges sentrale helseregistre. Når pasienter blir henvist til eller får behandling i spesialisthelsetjenesten blir en rekke opplysninger registrert ved behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene rapporteres til NPR. NPR-forskriften 4 regulerer innsamling, behandling og bruk av opplysningene i NPR. NPR inneholder sensitive data, og NPR-forskriften setter strenge krav til informasjonssikkerhet. NPR har opplysninger om fødselsår, kjønn og bostedskommune for samtlige pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste. Fra 2008 har NPR fått rapportert inn fødselsnummer. De ansatte i NPR kan ikke se både fødselsnummer og aktivitetsdata. Fødselsnummeret erstattes av et kryptert identifikasjonsnummer i NPR. Det krypterte identifikasjonsnummeret gjør det mulig å knytte episoder til enkeltindivider, samt å følge ett individ over tid og mellom institusjoner. I tillegg til personopplysninger inneholder NPR administrative og medisinske opplysninger. Administrative opplysninger inkluderer: Henvisningstidspunkt og prioritering i forhold til rett til nødvendig helsehjelp Avdeling, behandlingssted, institusjon Omsorgsnivå (døgnopphold, dagbehandling, poliklinisk kontakt) Dato og klokkeslett for helsehjelpen (utredning, behandling eller kontroll ) Om helsehjelpen var planlagt eller akutt Hvor pasienten kom fra ved innleggelse Hvor pasienten ble utskrevet til Tidspunkt for avsluttet behandling Om pasienten er skrevet ut som død og eventuelt dødstidspunkt Hvordan behandlingen finansieres Medisinske opplysninger inkluderer: Fagområde for behandlingen 4 Datakvalitet og kontrollarbeid 13

22 Tilstandskoder (ICD-10) Kirurgiske prosedyrekoder (NCSP) Medisinske prosedyrekoder (NCMP) ATC-koder Kur-id for medikamentell kreftbehandling I tillegg til omfattende kvalitetskontroller i NPR blir somatiske data bearbeidet av Norsk pasientklassifisering (NPK). NPK er et dataprogram som plasserer innrapporterte episoder og aggregerte sykehusopphold i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. Basert på medisinske og administrative opplysninger om pasienten blir hver episode og hvert sykehusopphold plassert i én diagnoserelatert gruppe (DRG) Personidentifiserbare data Fra og med 2008 har det blitt rapportert inn fødselsnummer til NPR. Internt i NPR blir fødselsnummeret erstattet med et kryptert identifikasjonsnummer som kan dekrypteres ved behov. Ved manglende rapportering av fødselsnummer blir det generert et pseudoidentifikasjonsnummer som er unikt for én pasient ved én institusjon gjennom ett kalenderår. Ved manglende fødselsnummer er det ikke er mulig å følge en pasient ved ulike institusjoner og over år. Et personentydig identifikasjonsnummer er nødvendig blant annet for å kunne følge et pasientforløp og for å kunne fremstille statistikk over antall pasienter. For å kunne sammenstille data fra NPR med data fra andre datakilder er det nødvendig at det krypterte identifikasjonsnummeret kan dekrypteres. Dette gjelder for eksempel sammenstilling med andre sentrale helseregistre, eller i forskningsprosjekter hvor NPR utgjør en av flere datakilder. Tabell 17 viser antall episoder og andel koblet med fødselsnummer fordelt på omsorgsnivå. Andelen episoder koblet med fødselsnummer har økt fra 98,5 % 2012 til 98,8 % i Det var lavere kobling for døgnopphold enn for dagbehandlinger og polikliniske kontakter. Dette skyldes at mange nyfødte ikke er registreres med fødselsnummer. 14 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

23 Tabell 17. Antall episoder og andel koblet med fødselsnummer fordelt på omsorgsnivå. Omsorgsnivå Antall episoder Andel koblet, % Antall episoder Andel koblet, % Døgnopphold , ,1 Dagbehandlinger , ,7 Polikliniske kontakter , ,2 Totalt , , Fødselsnummer for nyfødte Mange rapporteringsenheter rapporterer ikke fødselsnummer for alle nyfødte til NPR. En sannsynlig forklaring på manglende innrapportering av fødselsnummer for nyfødte er at fødselsnummer blir tildelt i løpet av barnets to første leveuker. Innrapportering av fødselsnummer for nyfødte kan derfor kreve at sykehuset kobler pasientnummer mot fødselsnummer etter utskrivning av barnet. Mangelfull innrapportering av fødselsnummer for nyfødte resulterer i at det ikke kan tilrettelegges forskningsfiler hvor informasjon om nyfødtperioden inngår. Datakvaliteten i NPR avhenger av at alle RHF og HF har systemer for å registrere fødselsnummer for nyfødte, samt at disse blir rapportert til NPR. Tabell 18 viser antall døgnopphold i hoveddiagnosegruppe 15 «Nyfødt med tilstand i perinatalperioden» og andel koblet med fødselsnummer fordelt på institusjon. I 2013 var det betydelig regionale forskjeller i andel episoder for nyfødte hvor fødselsnummer var innrapportert til NPR, henholdsvis 98,4 % i Helse Vest RHF og 28,4 % i Helse Sør-Øst RHF. Tabell 18. Antall døgnopphold og andel koblet med fødselsnummer i hoveddiagnosegruppe 15 «Nyfødt med tilstand i perinatalperioden» fordelt på institusjon Institusjon Antall døgnopphold Andel koblet med fødselsnummer Antall døgnopphold Andel koblet med fødselsnummer Helse Sør-Øst RHF , ,4 Diakonhjemmet sykehus 2 0,0 - - Oslo universitetssykehus , ,5 Sykehuset Telemark , ,3 Sykehuset i Vestfold , ,3 Sykehuset Østfold , ,8 Vestre Viken , ,8 Datakvalitet og kontrollarbeid 15

24 Institusjon Antall døgnopphold Andel koblet med fødselsnummer Antall døgnopphold Andel koblet med fødselsnummer Akershus universitetssykehus , ,9 Sykehuset Innlandet , ,2 Sørlandet sykehus , ,2 Helse Vest RHF , ,4 Haukeland universitetssykehus , ,9 Stavanger universitetssykehus , ,8 Helse Fonna , ,5 Førde sjukehus , ,5 Helse Midt RHF , ,7 Molde sjukehus , ,4 Kristiansund sjukehus , ,7 Ålesund sjukehus , ,1 Volda sjukehus , ,7 St. Olavs hospital , ,3 Sykehuset Namsos , ,6 Sykehuset Levanger , ,7 Helse Nord RHF , ,1 Nordlandssykehuset, Bodø , ,5 Helgelandssykehuset, Sandnessjøen , ,1 Helgelandssykehuset, Mosjøen 129 9, ,2 Helgelandssykehuset, Mo i Rana , ,1 Nordlandssykehuset, Lofoten , ,0 Nordlandssykehuset, Vesterålen , ,5 Universitetssykehuset i Nord-Norge , ,8 Helse Finnmark, Hammerfest , ,4 Helse Finnmark, Kirkenes , ,6 16 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

25 3.1.3 Antall dødsfall Tabell 19 viser antall døgnopphold hvor pasienten var utskrevet som død fordelt på kjønn og alder. Færre pasienter var utskrevet som død i 2013 i forhold til i Tabell 19. Antall døgnopphold hvor pasienten var utskrevet som død fordelt på kjønn og alder. Menn Kvinner Aldersgrupper (år) Endring, n Endring, % Endring, n Endring, % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 Totalt , , Ulike datagrunnlag for nasjonal statistikk og aktivitetsbasert finansiering NPR har som hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder ABF, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter 5. Datagrunnlagene for nasjonal statistikk og for ABF er ulike. Nasjonal statistikk publisert av NPR inneholder også aktivitet som ikke finansieres gjennom ABF. Eksempler på dette er episoder ved statlige spesialsykehus, episoder registrert med ugyldig eller manglende kommunenumre, episoder for pasienter med bostedsadresse utenfor Norge og episoder med andre finansieringskilder. ISF-regelverket for gir mer informasjon om forhold ved datagrunnlaget for ABF Datakvalitet og kontrollarbeid 17

26 NPR mottar oppdaterte data fra somatiske rapporteringsenheter hvert tertial. Disse dataene kan inneholde etterregistreringer og korreksjoner fra tidligere tertialer. For nasjonal statistikk brukes de oppdaterte dataene, mens for ABF brukes de dataene som faktisk ble rapportert inn ved hvert tertial Forskjeller mellom data publisert av Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå Aktivitetsdata fra NPR er grunnlag for nasjonal statistikk. Avvik mellom tall publisert av NPR og tall publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) skyldes at SSB i sin statistikk for somatiske sykehus holder episoder ved fødestuer og institusjoner som ikke er definert som sykehus i Virksomhetsog foretaksregisteret utenfor. SSB tar ikke med aktivitet ved følgende institusjoner: Betanien spesialistpoliklinikk og laboratorium, Nevrohjemmet rehabiliteringssenter, Mork rehabiliteringssenter, Brønnøysund fødestue (avd. ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen), Bergen legevakt, Norsk diabetikersenter, Friskvernklinikken, Fysmed-klinikken, Scandinavian Venous Centre og IbsenSykehuset Kvalitetskontroller Tertialvise kvalitetskontroller Hvert tertial gjør NPR en rekke kvalitetskontroller av innrapporterte data 7. Feil som avdekkes meldes tilbake til rapporteringsenhetene for korrigering. Tilbakemeldingene deles inn i tre kategorier: 1) kritiske feil som må korrigeres (60 kontroller), 2) mulige feil som må sjekkes og eventuelt korrigeres (46 kontroller) og 3) oversikter som er til orientering (16 kontroller). Se vedlegget for eksempler på kvalitetskontroller av administrativ og medisinsk informasjon Kvalitetssikring mot andre registre Kobling mot andre registre er viktig for å kontrollere datakvaliteten både i NPR og i andre registre. Fra desember 2013 har NPR mottatt daglig oppdatert informasjon fra Det sentrale folkeregisteret (DSF). Informasjonen brukes blant annet til å validere innrapporterte administrative data som kommunenummer, bydelskoder, dato for utskrivning og utskrivningstilstand «som død». NPR sammenligner dato for innskriving mot dato for død i DSF Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

27 Kreftregisteret NPR har tidligere gjennomført et samarbeidsprosjekt med Kreftregisteret hvor formålet blant annet var å vurdere kvaliteten på medisinsk koding i dataene til NPR. Med bakgrunn i dette prosjektet overføres det data til Kreftregisteret hvert tertial. Disse dataene benyttes i Kreftregisterets purrerutiner. Dataene i NPR kan inneholde foreløpig diagnose. NPR vil blant annet kunne få informasjon om endelig diagnose fra Kreftregisteret. Medisinsk fødselsregister Det pågår et tilsvarende samarbeidsprosjekt mellom NPR og Medisinsk fødselsregister (MFR) hvor det det blant annet skal undersøkes om data fra NPR kan bidra til å bedre komplettheten i data om medfødte misdannelser i MFR. Løsning for utveksling av data mellom NPR og MFR er under utvikling. Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret (HKR) ble etablert i Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2012 med NPR, Dødsårsaksregisteret og DSF som nøkkelregistre for basisregisteret. I tillegg skal HKR omfatte mer detaljerte opplysninger om det enkelte sykdomstilfellet gjennom tilknyttede medisinske kvalitetsregistre. Formålet med HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Nøkkelregisterfunksjonen for NPR innebærer at det hvert tertial overføres opplysninger til HKR om pasienter med hjerte- og karsykdom. Mer informasjon om HKR finnes på hjemmesidene til Nasjonalt folkehelseinstitutt 8. Meldingssystemet for smittsomme sykdommer I 2013 ble data fra Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) og NPR utvekslet for å undersøke kompletthet og validitet i data om pasienter med tuberkulose eller medfødt rubellasykdom. Hovedresultatet fra sammenstillingen var at data om tuberkulose i MSIS var mer valide enn data i NPR, og at kobling mot NPR derfor ikke kan erstatte MSIS sin nåværende kvalitetskontroll med reseptpurring. Det har også blitt inngått en avtale mellom MSIS og NPR om utveksling av data for å undersøke kompletthet og validitet i data om pasienter med Lyme borreliose, infeksjon forårsaket av Enterohemoragisk Escherichia coli og diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom. Sammenstillingen vil utføres i Nasjonalt system for dekningsgradsanalyser og medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 og er forankret i NPR. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har hovedansvar for administrasjon og prioritering av søknader om dekningsgradsanalyser fra medisinske kvalitetsregistre. NPR gjennomfører analysene og har ansvar for å utarbeide rutiner og registerspesifikke maler som muliggjør årlige oppdateringer av sammenstillinger og analyser. Juridiske vurderinger, logistikk og kvalitetssikring for dekningsgradsanalysesystemet utføres i henhold til NPRs vanlige rutiner. 8 Datakvalitet og kontrollarbeid 19

28 For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning, samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at flest mulig av de aktuelle observasjonene (pasienter, diagnoser, operasjoner) blir registrert. Dekningsgraden i registeret må være tilfredsstillende. Behovet for informasjon om individbasert dekningsgrad i nasjonale medisinske kvalitetsregistre har vært adressert i Nasjonalt helseregisterprosjekt og i møter for Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Etter hvert som de enkelte dekningsgradsanalysene er gjennomført vil NPR utarbeide en rapport som skal publiseres på i samarbeid med SKDE og registeransvarlige. Resultatene vil også inngå i det nasjonale systemets årsrapport som er en felles publikasjon for SKDE og NPR. I 2013 ble følgende medisinske kvalitetsregistre validert: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN). Sammenstillingen viste at det var et betydelig antall barn som var registrert med tilstandskode for CP i NPR, men som ikke var registrert i CPRN. I 2014 blir det gjennomført en dokumentkontroll for å undersøke validiteten av tilstandskodene i NPR for disse pasientene. Hofteproteseregisteret. Registeret er del av Nasjonalt register for leddproteser som drives av Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Sammenstillingen viste at dekningsgraden for både Hofteproteseregisteret og NPR var svært høy for primære hofteproteseinngrep. For reoperasjoner var det imidlertid lavere dekningsgrad og større forskjell mellom registrene. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Dekningsgradsanalyse for Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ble gjennomført som pilot i En oppdatert analyse ble gjennomført i 2013 og viste høy dekningsgrad for NPR. Dekningsgraden for Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi var lavere. Det ble i tillegg utført noen enklere dekningsgradsanalyser i Disse ble utført ved å telle opp antall tilfeller av gitte tilstands- og/eller prosedyrekoder som deretter ble sammenlignet for at de skulle kunne sammenlignes med registrenes egne volumtall. Det gjelder følgende registre: Norsk multippel skleroseregister og biobank Nordisk register for hidradenitis suppurativa Norsk endoskopisk retrograd kolangiopankreatografiregister og Gastronet Norsk kvalitetsregister for HIV (ikke etablert som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister ennå) 20 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

29 3.2.3 Avregningsutvalget Avregningsutvalget er et rådgivende utvalg som bistår Helsedirektoratet i spørsmål knyttet til medisinsk kodepraksis og kvalitetskontroll av innrapporterte data i spesialisthelsetjenesten. Avregningsutvalget gir Helsedirektoratet råd knyttet til utbetalingsgrunnlaget i ABF slik at utbetalingene skjer i tråd med intensjonene. Vurderinger blir gjort på faglig grunnlag, og avregningsutvalget arbeider på uavhengig basis. Alle som ønsker det kan fremme saker til avregningsutvalget gjennom sekretariatet som er lagt til NPR. Anbefalingene som gis er av prinsipiell art og de legger føringer for avregningsutvalgets og Helsedirektoratets behandling av lignende saker. Sakene er åpne. Anbefalinger og møtereferater er offentlige og publiseres på Kvalitetsindikatorer for somatikk Helsedirektoratet publiserer hvert tertial kvalitetsindikatorer på nettsiden En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Kvalitetsindikatorer kan for eksempel brukes til å følge med på helsetjenestens ressurser, struktur og organisasjon, pasientforløpet og resultater av helsetjenestene for pasientene. Kvalitetsindikatorer kan brukes som et ledd i en samlet vurdering og bør alltid tolkes i sammenheng med andre forhold. Noen av kvalitetsindikatorene gir grunnlag for kvalitetsbasert finansiering. Les mer om kvalitetsbasert finansiering på Kvalitetsindikatorer deles inn i tre typer: Strukturindikatorer; rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m. Prosessindikatorer; aktiviteter i pasientforløpet (f. eks. diagnostikk og behandling) Resultatindikatorer; overlevelse, helsegevinst, tilfredshet med mer. Følgende prosessindikatorer lages på grunnlag av somatiske data innrapportert til NPR: Andel epikriser sendt ut innen én uke Andel pasienter over 65 år med lårhalsbrudd som blir operert innen 48 timer Andel fødsler som skjer ved planlagt og akutt keisersnitt Andel pasienter år med blodpropp i hjernen som får trombolysebehandling Andel pasienter der første behandling av tykktarmskreft startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisningen Andel pasienter der første behandling av lungekreft startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisningen Andel pasienter der første behandling av brystkreft startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisningen Datakvalitet og kontrollarbeid 21

30 I tillegg inngår data fra NPR i prosessindikatoren «antall og andel korridorpasienter» og resultatindikatoren «underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes». Øvrige somatiske kvalitetsindikatorer samles inn og beregnes i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 3.3 Datakvalitet Dette kapittelet inneholder vurderinger av datakvaliteten for utvalgte variabler. Rapporteringen av mange variabler er komplett, men NPR har ikke mulighet til å vurdere om kodingen er korrekt. For eksempel er «omsorgsnivå» rapportert inn for alle episoder, men NPR kan ikke vite om omsorgsnivået er korrekt kodet Variabler med god kvalitet Data for somatiske sykehus vurderes å ha god kvalitet når det gjelder kompletthet i koding av flere variabler. Dette gjelder særlig de variablene som må være utfylt for at data skal kunne grupperes i DRG-er. Følgende variabler anses å være komplette og har få ugyldige og/eller manglende koder: Institusjonsnummer, avdelingsnummer, pasientnummer, kommunenummer, kjønn, fødselsår, alder i dager for nyfødte, innleggelsesmåte, inntilstand, uttilstand og inndato. Tilstandsfeltene har god kvalitet med hensyn til kompletthet og gyldige koder. I 2013 inneholdt nasjonale filer for statistikk to felter for koding av hovedtilstand og 19 felter for koding av bitilstander. Tabell 20 viser andel episoder med registrert hovedtilstandskode og gjennomsnittlig antall koder per episode fordelt på omsorgsnivå. I 2013 var alle episoder registrert med hovedtilstandskode. 22 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

31 Tabell 20. Andel episoder med registrerte hovedtilstandskode og gjennomsnittlig antall koder per episode fordelt på omsorgsnivå. Omsorgsnivå Andel episoder med registrert hovedtilstand, % Gjennomsnittlig antall koder per episode Andel episoder med registrert hovedtilstand, % Gjennomsnittlig antall koder per episode Døgnopphold 100,0 2,8 100,0 2,7 Dagbehandlinger 100,0 1,4 100,0 1,4 Polikliniske kontakter 99,9 1,2 100,0 1,2 Total 99,9 1,5 100,0 1,4 Prosedyrekoder: Nasjonale filer for statistikk inneholdt i 2013 inntil 20 kirurgiske prosedyrekoder (NCSP) og inntil 20 medisinske prosedyrekoder (NCMP). Tabell 21 viser andel episoder med NCSP-koder og gjennomsnittlig antall koder per episode fordelt på omsorgsnivå. I 2013 var totalt 19,5 % av episodene registrert med minst én NCSPkode, og det var i gjennomsnitt registrert 1,5 NCSP-koder per episode. Det var liten endring fra 2012 til Tabell 21. Andel episoder med NCSP-koder og gjennomsnittlig antall koder per episode fordelt på omsorgsnivå. Omsorgsnivå Andel med registrert NCSP-kode, % Gjennomsnittlig antall koder per episode Andel med registrert NCSP-kode, % Gjennomsnittlig antall koder per episode Døgnopphold 39,0 2,2 39,1 2,1 Dagbehandlinger 49,5 1,6 50,7 1,6 Polikliniske kontakter 13,6 1,2 13,6 1,2 Total 19,4 1,6 19,5 1,5 Tabell 22 viser andel episoder med NCMP-koder og gjennomsnittlig antall koder per episode fordelt på omsorgsnivå. I 2013 var totalt 42,8 % av episodene registrert med minst én NCMPkode, og det var i gjennomsnitt registrert 1,7 NCMP-koder per episode. Det var liten endring fra 2012 til Datakvalitet og kontrollarbeid 23

32 Tabell 22. Andel episoder med NCMP-koder og gjennomsnittlig antall koder per episode fordelt på omsorgsnivå Omsorgsnivå Andel med registrert NCMP-kode, % Gjennomsnittlig antall koder per episode Andel med registrert NCMP-kode, % Gjennomsnittlig antall koder per episode Døgnopphold 34,8 2,6 36,8 2,5 Dagbehandlinger 41,3 1,2 41,6 1,2 Polikliniske kontakter 43,8 1,5 44,0 1,6 Total 42,4 1,6 42,8 1,7 DRG-opplysninger: Alle variablene som blir generert under DRG-grupperingen holder god kvalitet og er komplette etter gjeldende regler. Dette gjelder variablene DRG-kode, korrigerte vekter, vekter, trimpunkt, DRG type, kompliserende DRG, dagkirurgisk DRG, spesifikk DRG og type rehabilitering Variabler med usikker kvalitet Kontakttype: Enkelte kontakter er kodet som behandling, mens det samtidig er registrert indirekte aktivitet (erklæring, brev, telefon, møte, osv.). Indirekte aktivitet vil si at pasienten ikke er fysisk tilstede og kontakttype indirekte pasientkontakt skal registreres. Variabelen er heller ikke komplett med hensyn til gyldig koding. Behandlingssted: Ikke alle rapporteringsenheter har pasientadministrative system hvor rapportert behandlingssted blir korrekt. Dårlig kvalitet på variabelen behandlingssted gir utfordringer for arbeidet med kvalitetsindikatorer og andre analyser som krever informasjon om stedet behandlingen ble gitt på. Det gis imidlertid klare føringer i hvordan behandlingssted skal kodes både i NPR-meldingen, i Forskrift om ventelisteregistrering ( 3) og i merknad til denne. RESH-id: Det er ikke kontrollert mot Registeret for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH) for å sjekke samsvar mellom rapportert RESH-id og RESH-id slik den er registrert i RESH. Henvisningsdata: NPR gir tilbakemelding til rapporteringsenhetene på om dato for ventetidslutt mangler og det samtidig er rapportert aktivitet for pasienten, samt om det er rapportert at pasienten er tatt til behandling mens data om aktiviteten mangler. 24 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2013

33 3.3.3 Variabler som kodes om Omsorgsnivå: Det tredelte omsorgsnivået som rapporteres i NPR-meldingen har dårlig kvalitet på dagbehandling og polikliniske kontakter. Fra 2010 har NPR derfor generert en ny variabel som beskriver omsorgsnivåene døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter basert på mer robust informasjon fra andre variabler. Det er viktig å ta høyde for dette når man sammenligner tall fra 2010 og senere med tall fra tidligere år. En episode rapporteres til NPR enten som avdelingsopphold eller poliklinisk kontakt i NPR-melding. I omkodingen har vi tatt utgangspunkt i denne inndelingen. Følgende inngår i NPR sin egengenererte variabel for omsorgsnivå: Døgnopphold Avdelingsopphold registrert som døgnopphold (oppholdstype 1) Avdelingsopphold registrert som dagopphold (oppholdstype 2) men hvor liggetiden er en dag eller mer Dagbehandlinger Dagkirurgi, dvs. polikliniske kontakter gruppert til en kirurgisk DRG (DRG-type K ) Dialysebehandling, dvs. polikliniske kontakter eller avdelingsopphold registrert som dagopphold (oppholdstype 2) og gruppert til DRG 317 Dialysebehandling Polikliniske kontakter Dagmedisin, dvs. polikliniske kontakter gruppert til en ikke-kirurgisk DRG Rehabilitering, dvs. polikliniske kontakter eller avdelingsopphold registrert som dagopphold (oppholdstype 2) og gruppert til DRG 462 Rehabilitering Kjemoterapi, dvs. polikliniske kontakter eller avdelingsopphold registrert som dagopphold (oppholdstype 2) og gruppert til DRG 410 Kjemoterapi Strålebehandling, dvs. polikliniske kontakter eller avdelingsopphold registrert som dagopphold (oppholdstype 2) og gruppert til DRG 409x Strålebehandling Bostedsinformasjon: Fra 2010 er det to versjoner av variabler for bostedsinformasjon i NPR. Den ene versjonen er bostedsinformasjon slik den er innrapportert fra rapporteringsenhetene. Den andre versjonen er innrapportert bostedsinformasjon vasket mot bostedsinformasjon i DSF. Ved avvik mellom innrapportert kommunenummer og bydelskode for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim brukes informasjonen fra DSF. Det er imidlertid noen begrensninger knyttet til eventuell dato for flytting eller død. Hvis pasienten har flyttet før innleggelsesdato brukes innrapportert bostedsinformasjon. Hvis innrapportert bostedsinformasjon mangler eller er ugyldig (uavhengig av om pasienten har flyttet) brukes data fra DSF. NPR korrigerer kun bydelskoder for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Registrerte bydelskoder for pasienter bosatt i andre byer anvendes ikke. Datakvalitet og kontrollarbeid 25