Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk arktis
|
|
- Dagfinn Eggen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk arktis Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø
2 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Jord og miljø Adresse Postnummer og poststed Tel.: (+47) Tittel/Title: Virkninger av klimaendringer på arealbruk i norsk arktis Forfatter(e)/Author(s): Arne Grønlund Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 109/ Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Norsk polarinstitutt Stikkord/Keywords: Klimaendringer, jordbruk, skogbruk Kontaktperson/Contact person: Ellen Øseth Fagområde/Field of work: Jord og miljø Sammendrag: Rapporten gir en oversikt over ressursgrunnlaget for jordbruk og skogbruk i Nord-Norge og en vurdering av virkningen av klimaendringer på produksjonspotensial og miljøeffekter. Land/Country: Fylke/County: Norge Nordland, Troms og Finnmark Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Roald Sørheim Arne Grønlund
3 Forord Denne rapporten omhandler virkning av klimaendringer på arealbruk i arktiske områder. Den er en delutredning i NorACIA-prosjektet og inngår som en del av temaområdet biogeokjemiske prosesser. Arealbruk er i denne utredningen avgrenset til jordbruk og skogbruk. Virkning på reindrift er ikke behandlet i denne rapporten og forutsettes dekt av temaområdet virkning på folk og samfunn. Ansvarlig for rapporten har vært Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø. Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Midt-Norge og Espen Haugland, Bioforsk Nord, har gitt innspill til rapporten. Institutt for Skog og landskap har bidratt med data fra markslag i økonomisk kartverk om dyrket jord og skogarealer. Utredningen er finansiert av NorACIA-sekretariatet. 2
4 Innhold Sammendrag Innledning Jordbruk Nåværende tilstand Jordbruksarealer Strukturen i jordbruket Jordbruksvekster og -avlinger Forventede effekter Avlingsøkning Vekstvalg Større jordbruksreal Erosjon og avrenning Plantesykdommer Total effekt Skogbruk Nåværende tilstand Skogareal, treslag og bonitet Skogvolum og tilvekst Forventede effekter Tilvekst Skogareal og tregrense Sykdommer og skadedyr Skogbranner Total effekt Referanser
5 Sammendrag Forventede klimaendringer Den forventede klimaendringen antas å ha stor betydning for jordbruk og skogbruk i arktiske områder, hvor planteproduksjonen har vært sterkt begrenset av klima. I løpet av de neste 100 årene ventes middeltemperaturen i Norge å øke med 2,5-3,5 C, mest i innlandet og i nord. Årsmiddelnedbøren ventes å øke med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren om høsten ventes å øke med over 20 % i nord og ekstreme nedbørmengder ventes å opptre oftere. Jordbruk Dyrket jord utgjør mindre enn 1 prosent av totalarealet i de tre nordligste fylkene og bare 0,2 prosent i Finnmark. Det aller meste av det dyrkede arealet består av sand- eller myrjord. Det har skjedd en sterkere strukturrasjonalisering i jordbruket i Nord-Norge enn i landet for øvrig. Nedgangen i antall bruk og økningen arealstørrelse har vært større, og en større del av brukene har hovedinntekten fra primærnæringene enn landsgjennomsnittet. Ca 96 % av jordbruksarealet i Nord- Norge brukes til grasproduksjon. Avlingsnivået er ca % av gjennomsnittet for landet. Som følge av høyere temperatur og høyere CO 2 -innhold i luften ventes en generell avlingsøkning i jordbruket i nord. Lengre veksttid ventes å gi større avlinger og muligheter for flere høstinger. Høyere temperatur og eventuelt lengre vekstsesong kan generelt ventes å gi grunnlag av dyrking av mer varmekrevende og mindre vintersterke vekster. Det kan ventes bedre muligheter for modning av korn, men korndyrkingen vil kunne være begrenset av topografi og vanskelige innhøstingsforhold som følge av nedbør om høsten. For en del flerårige vekster kan mer ustabile vintre gi vanskeligere overvintringsforhold. Potensielt dyrkbar jord i Nord-Norge er kartlagt til ca 2,4 millioner dekar, som er mer enn dobbelt så mye som eksisterende dyrket areal. Klimaendringene kan føre til at det dyrkbare arealet er enda større. Om lag halvparten av det dyrkbare arealet er skog og ca 40 % er myr. Dyrking kan derfor skje på bekostning av skogproduksjon eller bidra til større utslipp av CO 2 som følge av dyrking av myr. Større åkerareal kan føre til større problemer med erosjon som følge av kupert terreng, større nedbørmengder og mer ustabile vintre. Åkerdyrking bør derfor fortrinnsvis skje på de minst erosjonsutsatte arealene. Som følge av bedre livsvilkår for sopp, insekter og bakterier kan det ventes større problemer med plantesykdommer og skadedyr i form av hyppigere angrep og flere skadegjørere. I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i nordområdene, men på grunn av topografiske forhold og høyt kostnadsnivå vil jordbruket fortsatt være avhenging av politisk vilje og skjerming mot konkurranse. Jordbruket vil fortsatt å være dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Skogbruk Skog utgjør ca 16 % av landarealet i Nord-Norge, hvorav snaut halvparten er produktiv skog. Nesten ¾ av skogarealet består av lauvskog og ca 1/5 er barskog. Ca halvparten av den produktive skogen er klassifisert som middels bonitet, ca 1/3 som lav bonitet og ca 1/6 som høg bonitet. I løpet av år er skogvolumet og tilveksten mer enn fordoblet. Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å føre til raskere tilvekst i skog og større skogareal. Skoggrensa ventes å flyttes både mot nord og mot fjellet. En temperaturøkning på 2 grader kan føre til at skoggrensa økes med ca 300 meter. I Nordland og Troms kan omtrent hele høydesonen mellom 300 og 600, som utgjør nesten 30 % av landarealet, antas å ligge under den framtidige grensa for produktiv skog. Potensialet for økt skogareal antas å være størst i Finnmark, hvor 95 % av arealet ligger under 600 moh og 42 % av arealet under 300 moh. 4
6 Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida på grunn av nye skadegjørere som kan flytte seg raskt nordover ved endret klima. Det kan også ventes flere skogbranner som følge av generelt høyere temperatur og større sannsynlighet for antenning, større andel lettere antennbar barskog og flere døde trestammer etter insektskader og lynnedslag. De positive effektene på skogproduksjonen ventes å være større enn de negative. En kan derfor forvente større total tilvekst, karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Kommersiell utnytting av skogen vil imidlertid være begrenset av stor avstand til vei. 5
7 1. Innledning Den forventede klimaendringen kan antas å ha spesielt stor betydning for jordbruk og skogbruk i arktiske områder, delvis fordi planteproduksjon og valgmuligheter for vekster har vært sterkt begrenset av klima i disse områdene, og delvis fordi temperaturøkningen ventes å være større i arktiske områder enn i andre områder. Resultater fra RegClim tyder på følgende mulige klimaendringer de neste 100 årene (Iversen et al. 2005): Temperatur Middeltemperaturen ventes å øke med 2,5-3,5 C, mest i innlandet og i nord. Minimumstemperaturen for vinter ventes å øke med 2,5 4 C, mest i Finnmark. Maksimumstemperatur for sommer ventes å øke med 2-3 C. Nedbør Årsmiddelnedbøren ventes å øke med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren om høsten ventes å øke med over 20 % i nord. Ekstreme nedbørmengder ventes å opptre oftere. Det ventes små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke, men i hele Norge ventes det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling. Det er stor usikkerhet knyttet til beregninger av klimaendringer, men sannsynligheten er likevel stor for at temperatur og nedbør vil øke i nordområdene. En temperaturøkning må generelt forventes å gi bedre betingelser for plantevekst i et område hvor lav temperatur og kort vekstsesong har vært blant de viktigste begrensende faktorene. Det må likevel tas forbehold om at økt nedbør kan gi større snømengder og senere snøsmelting om våren. 6
8 2. Jordbruk 2.1 Nåværende tilstand Jordbruksarealer Dyrket jord utgjør mindre enn 1 prosent av totalarealet i de tre nordligste fylkene (tabell 1). Andel dyrket jord varierer sterkt mellom fylkene, fra 1,3 % i Nordland til 0,2 % i Finnmark. I tabell 1 er dyrket jord oppgitt både som fulldyrket jord og jordbruksareal i drift. Fulldyrket jord er det arealet som ifølge økonomisk kartverk er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Jordbruksareal i drift er det arealet det søkes produksjonstilskudd for og kan i tillegg til fulldyrket jord også omfatte overflatedyrket jord og gjødslet beite. I Troms er jordbruksareal i drift mindre enn det kartlagre arealet av fulldyrket jord, hvilket indikerer at betydelige arealer, som er kartlagt som fulldyrket jord i økonomisk kartverk, er ute av drift. Tabell 1. Jordbruksareal i Nordland, Troms og Finnmark Jordbruksareal i drift (2008)* Fulldyrka jord** Prosent av totalareal 1000 dekar 1000 dekar I alt 0, Nordland 1, Troms 0, Finnmark 0, *Kilde: Statistikkbanken, SSB. ** Kilde: Markslag i økonomisk kartverk, Norsk institutt for skog og landskap Det meste av jordbruksarealet i Nord-Norge består av sandjord. Av de jordprøvene som er levert inn til Bioforsk Lab, utgjør sandjord nesten 80 % (tabell 2). Myr utgjør også en betydelig del, spesielt i Nordland og Finnmark, mens det er relativt lite silt og leirjord. Tabell 2. Prosentvis fordeling av jordprøver fra dyrket jord i Nordland, Troms og Finnmark på ulike jordartsklasser. Kilde: Jorddatabanken ved Bioforsk Jord og miljø. Sand Silt Leirjord Myr Nordland Troms Finnmark Strukturen i jordbruket Jordbruket i Nord-Norge har tradisjonelt vært et selvbergings-jordbruk, som har vært drevet i tillegg til fiske. Det typiske familiebruket, med heltidsarbeidende bønder, ble først vanlig på tallet. I løpet av de siste 50 årene har det skjedd en sterk strukturendring i jordbruket i Norge og spesielt i de tre nordligste fylkene. Som tabell 3 viser, er antall jordbruksbedrifter i landsdelen redusert fra nesten i 1959 til i underkant av i 2006, en nedgang på 89 %. Nedgangen i Nord-Norge er betydelig større enn gjennomsnittet for landet (ca 74 % for samme periode). Samtidig har størrelsene på gårdsbrukene økt (tabell 4). I 1969 var gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Nord-Norge ca to tredjedeler av gjennomsnittet for hele landet. I 2006 hadde Nordland og Finnmark 7
9 større jordbruksareal enn landsgjennomsnittet, mens Troms hadde omtrent like stort areal som landsgjennomsnittet. Tabell 3. Antall jordbruksbedrifter med mer enn 5 dekar jordbruksareal. Kilde: Statistikkbanken, SSB. % nedgang Hele landet Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Tabell 4. Gjennomsnittlig jordbruksareal på gårdsbruk, dekar. Kilde: Statistikkbanken, SSB Hele landet Nordland Troms Finnmark Tabell 3 og 4 viser at strukturrasjonaliseringen i jordbruket i Nord-Norge har vært sterkere enn i landet for øvrig. Gårdbruk i Nord-Norge har også en større del av inntekten fra primærnæringer. En betydelig del av gårdbrukerne i landsdelen har hovedinntekten fra bruket. I 2007 hadde 28 % av brukerne nærmere mer enn 90 % av inntekten fra primærnæringer og 48 % av brukerne mer enn 50 % av inntektene fra primærnæringer (tabell 5). For landet totalt hadde 34 % av gårdbrukerne mer enn 50 % av inntekten fra primærnæringer, mens bare 15 % hadde mer enn 90 % av inntektene fra primærnæringer. Tabell 5. Prosent av brukere gruppert på personinntekt fra primærnæringene i Kilde: Statistikkbanken, SSB. Personinntekt fra primærnæringene i prosent av samlet personinntekt for hovedbruker 0 % 1-9 % % % >90 % Hele landet Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Jordbruksvekster og -avlinger Det aller meste av jordbruksarealet i Nord-Norge, ca 96 %, brukes til grasproduksjon (se tabell 6). Grønnfôr, silovekster og potet utgjør ca 4 % av jordbruksarealet. Korndyrking foregår bare i Nordland, og mer enn 90 % av kornarealet er i de sørligste kommunene i Helgeland. Av kornarealet på 2900 dekar hvor det ble søkt om produksjonstilskudd i 2007, utgjorde bygg 94 % og havre 6 %. 8
10 Tabell 6. Jordbruksarealer i Nord-Norge fordelt på vekstgrupper, 1000 dekar. Kilde: Statistikkbanken, SSB. Jordbruksareal Gras Åkervekster i drift I alt Fulldyrka Overflatedyrka I alt Grønnfor/ silovekster Potet Korn Nord-Norge Nordland Troms Finnmark ,2 0 Avlingsnivået for høy, potet og grønnfôrvekster er ca % av gjennomsnittsavling for hele landet (tabell 7). Gjennomsnittlig kornavling er beregnet til ca 200 kg per dekar på grunnlag av søknad om produksjonstillegg og rapport kornavling. Tabell 7. Avlinger av jordbruksvekster i Nord-Norge, tonn/dekar. Kilde: Statistikkbanken, SSB og søknad om produksjonstillegg. Gjennomsnitt for årene Grønnfôr/ Høy Potet silovekster Nordland 0,48 1,3 1,7 Troms 0,36 1,8 1,5 Finnmark 0,31 1,5 1,5 Gj. Snitt for hele landet 0,63 2,5 2,4 2.2 Forventede effekter Avlingsøkning Det er grunn til å vente en generell avlingsøkning i jordbruket som følge av klimaendringene. Økt temperatur vil generelt føre til raskere plantevekst når temperaturen er lavere enn optimaltemperaturen for fotosyntesen. Høyere CO 2 -innhold i luften ventes også å bidra til stimulere fotosyntesen og kan gi en avlingsøkning på ca 15 % (Cline 2007). Lengre veksttid kan ventes å gi større avlinger og muligheter for flere høstinger. Med nåtidens klima er det en lang periode fra april til mai/juni med gode lysforhold, hvor planteveksten er begrenset av snødekke og lav temperatur. Mulighetene for å utnytte denne perioden til plantevekst i framtida vil være betinget av tidligere snøsmelting. Om høsten vil veksten være begrenset av lav innstråling som følge av kort daglengde og lav solhøyde. En venter likevel lengre beitesesong om høsten, men beiting i kombinasjon med økt høstnedbør kan gi utfordringer for jordstruktur og sortsmateriale. I vekstsesongen ventes nedbørsøkningen å være mindre enn det økte forbruket av vann som følge av økt temperatur. I deler av landsdelen kan det derfor bli vanskelig å ta ut avlingspotensialet på grunn av tørke. I september kan økt nedbør føre til vanskeligere innhøstingsforhold for noen vekster for eksempel potet Vekstvalg Høyere temperatur og eventuelt lengre vekstsesong kan generelt ventes å gi grunnlag av dyrking av mer varmekrevende og mindre vintersterke vekster. I noen tilfeller kan en utnytte eksisterende sorter fra sørlige områder i Norge. Det kan også være behov for foredling av nye plantesorter som er tilpasset høyere temperatur og lang daglengde. For grasvekster er evnen til overvintring viktig, da en antar at det blir et særlig behov for utvikling av nytt sortsmateriale, som er tilpasset nordlige lysforhold, og som kan holde veksten i gang lengre utover høsten. De eldste av dagens nordlige 9
11 sorter antas å ha tendens til å avslutte veksten for tidlig, og kan derfor tenkes å bruke av opplagsreservene før det blir vinter, og dermed få svekket overvintringsevne. En større del av jordbruksarealet må kunne antas å være egnet til korndyrking. På den annen side kan en vente at større nedbørmengder om høsten kan forsinke modningen og føre til vanskeligere innhøstningsforhold for korn. Krav til mekanisering og vanskelige topografiske forhold vil også begrense mulighetene for korndyrking. For en del flerårige vekster kan mer ustabile vintre gi flere fryse- og tineepisoder og vanskeligere overvintringsforhold Større jordbruksreal Dyrkbar jord kartlagt i økonomisk kartverk går fram av tabell 8 og er definert som areal som det kan fulldyrkes til vanlig pløyedybde. For at et areal skal bli klassifisert som dyrkbart, må det kunne gi rimelig og sikker grasavling, og det må holde bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddybde, steinog blokkinnhold, terrengforhold og størrelse (Institutt for skog og landskap 2004). Totalt er ca 2,4 million dekar klassifisert som dyrkbar jord i Nord-Norge, hvorav dekar er overflatedyrket jord og gjødslet beite som kan fulldyrkes. Det potensielt dyrkbare arealet er ifølge økonomisk kartverk mer enn dobbelt så mye som eksisterende dyrket areal. Men siden klima har vært et viktig kriterium for klassifikasjonen av dyrkbar jord, vil et gunstigere klima føre til at enda større arealer kan bli egnet for nydyrking. Som tabell 8 viser, utgjør skog ca halvparten det dyrkbare arealet og myr ca 40 %. En utvidelse av jordbruksarealet vil kunne skje på bekostning av skogproduksjonen. Med den kunnskapen vi har om utslipp av CO 2 fra dyrket myr, bør en generelt ikke anbefale nydyrking av myr. Tabell 8. Potensiell dyrkbar jord i Nord-Norge dekar. Kilde: Markslagsdatabasen, Institutt for skog og landskap. Sum Overfl.d.+ Anna jorddekt dyrkbar jord gj. beite Skog Myr fastmark Totalt Nordland Troms Finnmark Erosjon og avrenning En betydelig del av jorda i Nord-Norge, spesielt langs kysten, har stor potensiell erosjonsrisiko på grunn av kupert terreng. På grunn av store arealer med gras og relativt stabilt snødekke om vinteren har ikke den aktuelle erosjonen representert noe miljøproblem. Som følge av mer nedbør, kraftigere nedbørepisoder og kanskje mer ustabile vintre, må en forvente større problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksareal. Dyrking av åkervekster bør derfor fortrinnsvis skje på de minst erosjonsutsatte områdene Plantesykdommer Landbruket i nord har tidligere hatt fordel av å være relativt lite utsatt for plantesykdommer og skadedyr. Endret klima må ventes føre til hyppigere angrep og flere typer skadegjørere. Nye arter av sopp, insekter og bakterier kan få bedre livsvilkår. For eksempel kan en vente at høyere temperatur og større mengder nedbør om sommeren kan føre til at tørråte vil bli et større problem i potetdyrking enn tilfellet er i dag Total effekt I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i nordområdene. Et aktiv jordbruk i landsdelen vil på grunn av topografiske forhold og høyt kostnadsnivå fortsatt være avhenging av 10
12 politisk vilje og skjerming mot konkurranse fra landet for øvrig og andre nordeuropeiske land, som også kan forventes å ha fordeler av varmere klima. Åkerdyrking vil være begrenset av økt nedbør som kan gi større erosjon og vanskelige innhøstingsforhold. Forholdene ligger derfor best til rette for et jordbruk som fortsatt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon basert på drøvtyggere. 11
13 3. Skogbruk 3.1 Nåværende tilstand Skogareal, treslag og bonitet Tabell 9 viser at skog utgjør 16 % av det totale landarealet i Nord-Norge. Produktiv skog, med tilvest mer enn 0,125 m 3 stammetrevirke per dekar og år, utgjør 7 %, mens uproduktiv skog (impediment) utgjør 9 %. Nordland og Troms har omtrent like stor andel skogareal og omtrent lik fordeling mellom produktiv skog og impediment. Finnmark består av 7 % skogareal og bare 2 % produktiv skog. Tabell 9. Skogareal i Nord-Norge fordelt på produktiv og uproduktiv skog. Areal i 1000 km 2 og i prosent av totalareal. Beregnet på grunnlag av makslagsdatabasen ved Institutt for skog og landskap. Totalt Skogareal, % av totalt landareal landareal km 2 Skogareal i alt Produktiv skog Uproduktiv (impediment) Totalt Nordland Troms Finnmark Fordeling av skogareal på treslag er vist i tabell 10. Nesten 3/4 av skogarealet i Nord-Norge består av lauvskog og ca 1/5 av barskog. Naturlig granskog fins bare i Nordland sør for Saltfjellet. Furuskog fins over hele landsdelen, og de største sammenhengende arealene fins i indre dalstrøk i Nordland og Troms samt i Pasvikdalen i Finnmark. Troms er det fylket som har størst andel lauvskog om minst andel barskog. Tabell 10. Kartlagt skogareal i Nord-Norge fordelt på treslag. Areal i 1000 dekar. Kilde: Makslagsdatabasen ved Institutt for skog og landskap. Skogareal i alt Barskog Blandingsskog Lauvskog Totalt Nordland Troms Finnmark Tabell 11 viser fordeling av skogareal på bonitetsklasser som viser potensiell tilvekst av stammetrevirke per dekar og år. Middel bonitet utgjør i gjennomsnitt ca halvparten av det produktive skogarealet i landsdelen. Lav bonitet utgjør ca 1/3 og høg bonitet ca 1/6. Siden klima er en viktig begrensende vekstfaktor, er andelen høy bonitet høyest i Nordland (ca 20 %). I Finnmark utgjør lav bonitet ca 95 %. 12
14 Tabell 11. Kartlagt skogareal i Nord-Norge fordelt på bonitet. Areal i 1000 dekar. Kilde: Makslagsdatabasen ved Institutt for skog og landskap. Sum Bonitet - produktiv skog skogareal Impediment Lav Middels Høg Totalt Nordland Troms Finnmark *Bonitet er forventet produksjonsevne for skog, målt i volum stammetrevirke per dekar og år: Lav bonitet: 0,1-0,3 m 3 Middels bonitet: 0,3-0,5 m 3 Høg bonitet: >0,5 m Skogvolum og tilvekst Skogvolum og tilvekst i Nordland og Troms går fram av tabell 12. Finnmark dekkes ikke av Landsskogtakseringen. I løpet av år er skogvolumet nesten fordoblet i Nordland og nesten tredoblet i Troms. Tilveksten er økt 2-3 ganger i Nordland og 3-4 ganger i Troms. I begge fylkene er furu det treslaget som har gitt størst søkning i volum og tilvekst. Tabell 12. Skogvolum og tilvekst i Nordland og Troms. Kilde: Landsskogtakseringen, Institutt for skog og landskap. Fylke Nordland Troms Volum 1000 m 3 Tilvekst 1000 m 3 Takstår Furu Gran Lauv Sum Furu Gran Lauv Sum Forventede effekter Tilvekst Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å føre til raskere tilvekst i skog. På grunn av mer nedbør i vekstsesongen kan en ikke vente at veksten vil bli særlig begrenset av mangel på vann. Derimot kan næringsinnholdet i jorda, først og fremst innholdet av nitrogen og fosfor, være en viktig begrensende faktor. Skogproduksjonen kan derfor ikke ventes å kunne utnytte høyere CO 2 - innhold i luften på samme måte som jordbruksvekster Skogareal og tregrense Høyere temperatur kan forventes å føre til større skogareal, i og med at den polare skoggrensa flyttes mot nord og at den alpine skoggrensa flyttes mot større høyde over havet. På det norske fastlandet er det bare de nordligste delene av Finnmark som ligger nord for den polare skoggrensa. Betydelig større arealer ligger over den alpine skoggrensa, som er på ca moh. i Nordland og Troms, og er den lavest ved kysten og høyest i innlandet. I fjordstrøkene ligger skoggrensa ofte på moh. Tabell 13 viser at i Nordland og Troms utgjør produktiv skog % av totalarealet 13
15 under 300 meter og at mesteparten av det produktive skogarealet fins i denne sonen (72 % i Nordland og 84 % i Troms). Temperaturen avtar normalt med ca 0,6 grader per 100 meter stigning (Larsson 2004). En temperaturøkning på 2 grader kan derfor ventes å føre til en økning av skoggrensa på ca 300 moh. Skoggrensa i Nordland og Troms kan derfor øke til moh. Produktiv skog utgjør et areal på ca km 2 i de to fylkene. Høydesonen moh dekker et totalareal på ca km 2, hvorav ca 2000 km 2 i dag er produktiv skog. Omtrent hele arealet i denne høydesonen kan antas å ligge under den framtidige alpine grensa for produktiv skog. Selv om skogproduksjonen på store deler at arealet er begrenset av topografi, myr eller tynt jorddekke, er det ikke usannsynlig at det produktive skogarealet i Nordland og Troms kan øke med anslagsvis % som følge av økning i den alpine skoggrensa. Potensialet for økt skogareal er trolig enda større i Finnmark, hvor 95 % av arealet ligger under 600 moh og 42 % av arealet ligger under 300 moh. Tabell 13. Totalt landareal, produktivt skogareal og andel produktiv skog av totalareal, fordelt på høydesoner. Kilde: Landsskogtakseringen, Institutt for skog og landskap. Totalt areal Produktiv skog Andel produktiv skog Fylke m. o h. km 2 % km 2 % av totalareal, % Nordland > Sum Troms > Sum Finnmark > Sum Sykdommer og skadedyr Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida. Nye skadegjørere kan flytte seg rakst nordover ved endret klima. Lokale treslag må antas å være mindre motstandsdyktige mot de nye skadegjørere, og det vil ta lang tid å skifte ut skogen. Selv om skadeangrepene ventes å bli større og hyppigere, ventes ikke omfattende skogdød Skogbranner Det kan ventes flere skogbranner som følge av en klimaendring (ACIA 2005). Redusert albedo som følge av større skogareal og mer barskog vil gi høyere temperatur og dermed generelt større sannsynlighet for antenning. Barskog er dessuten mer antennbar enn lauvskog. Flere døde trestammer som følge av insektskader og lynnedslag kan også bidra til økt skogbrannfare Total effekt Klimaendringen ventes å gi både positive og negative effekter på skogproduksjonen. Effektene av raskere tilvekst og større skogareal forventes å være større enn de negative effektene av skadeangrep og skogbranner. En kan derfor forvente større total tilvekst som grunnlag for karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Hogst og uttak av skogsvirke vil imidlertid være begrenset av infrastruktur. En stor del av dagens og spesielt framtidas skogareal har for stor avstand til vei til å kunne utnyttes kommersielt. 14
16 4. Referanser ACIA Arctic Climate Impact Assessment. Cambrigde University Press s. Cline, W Global Warming and Agriculture: Impact Estimates by Country. Iversen T, Benestad, R, Haugen J E, Kirkevåg A, Sorteberg A, Debernard J, Grønås S, Hanssen- Bauer I, Kvamstø, N G, Martinsen, E A & Engen-Skaugen T RegClim. Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko. Larsson J Y, Skoggrensa i Norge indikator på endringer i klima og arealbruk? NIJOS-dokument 03/ s. Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) Markslag i økonomisk kartverk. NIJOSveileder 01/ s. Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Language=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10 15
Nord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerKartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.
Kartografi for AR5 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 153 2017 Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Kartografi for AR5 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Knut Bjørkelo,
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerMARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerLANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerRaet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen
Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Detaljer12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0
Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene
DetaljerSAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:
Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerPåføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 8 2011 Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Liv Jorunn Hind, Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerFramtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud
Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...
DetaljerAR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet
2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.
DetaljerGrasfôra husdyr bærer jordbruket i nord
Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerKlimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.
Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerMarkslagstatistikk. 01 Østfold
Markslagstatistikk 01 Østfold NIJOS-ressursoversikt 01/2000 Markslagstatistikk 01 Østfold Forsidefoto: Oskar Puschmann NIJOS ressursoversikt i Tittel: Markslagstatistikk 01 Østfold Forfatter(e): Geir-Harald
DetaljerFosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 73 2010 Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Basert på jordprøver i perioden 1990 2008. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø Ås Hovedkontor/Head
DetaljerMarkslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo
Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand NIJOS-ressursoversikt 2/2000 Markslagstatistikk 02 Akershus 03 Oslo Roar Lågbu og Geir-Harald Strand Forsidefoto: Oskar Puschmann
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerSkogressurser og karbonkretsløp
På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 151 2013 Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 151 2013 Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking Arne Grønlund, Bioforsk Siri Svendgård-Stokke, Skog og landskap Øyvind Hoveid, NILF Sett inn bilde
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerJordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )
Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk (2-214) Oppdatert 2.11.215 Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd.
DetaljerNorsk korndyrking i framtida
Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerAR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge
AR5 og gårdskart Tromsø 21. september 2016 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag Skogbonitet
DetaljerKlimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir
Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter
DetaljerMarkslag i Økonomisk kartverk
Markslag i Økonomisk kartverk NIJOS veileder 01/04 bokmål Markslag i Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk (ØK) inneholder i tillegg til markslaget opplysninger om bl.a. navn, terrengforhold, vassdrag,
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerGir økt temperatur økt matprodukjon?
Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerArealressurskart AR5
Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen
DetaljerBeregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerAjourhold av kartdata og jordregister
Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerJordsmonndata for arealplanlegging
Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerArealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap
Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner
DetaljerKunnskapsgrunnlag skog og klima, samt karbon i jordbruksjord i Trøndelag
Kunnskapsgrunnlag skog og klima, samt karbon i jordbruksjord i Trøndelag Utarbeidet på oppdrag for Trøndelag fylkeskommune av Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag Januar 2019 Foto Stort bilde
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerTilvekst og skogavvirkning
Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerSak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild
DetaljerDyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år.
Jordressurser i Sørum Utarbeidet av Sørum kommune januar 2009 i forbindelse med kommuneplanrevisjon 2009-2020. Bakgrunn Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv landbruksdrift.
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerMARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK
Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/2007 MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, 833-97/10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK Ove Klakegg Elling Mjaavatten Oppdragsrapport frå Skog og landskap 12/07 MARKSLAG
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerBalsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE
SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva
DetaljerPresentasjonsregler: AR50
Presentasjonsregler: DATAEIER NIBIO: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/kart Metadata: https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/uuid//4bc2d1e0-f693-4bf2-820d-c11830d849a3 STATISK TEGNFORKLARING Arealtype
DetaljerMØTEINNKALLING Viltnemnda
Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Viltnemnda Dato: 10.11.2016 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20
DetaljerRessursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand
Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald Strand Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK Norges nasjonalparker Geir-Harald
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerKorn. Foto: Mikkel Bakkegard
Korn Foto: Mikkel Bakkegard Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerTØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
DetaljerForringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø
Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,
DetaljerPresentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm
Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm Nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning Samarbeid mellom flere fylkesmenn,
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand
- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerLandbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
Detaljer