Boligsosial handlingsplan 1 ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Herredsstyret i HST sak 02/08

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 1 ULLENSAKER KOMMUNE 2008-2011. Vedtatt i Herredsstyret 28.01.2008 i HST sak 02/08"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan 1 ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Herredsstyret i HST sak 02/08

2 Boligsosial handlingsplan 2 INNHOLD 1.0 Innledning s Bakgrunn for boligsosial handlingsplan 1.2 Sammendrag av planen 2.0 Situasjonsbeskrivelse s Boligtrappa 2.2 Definering av behov og hvem som er vanskeligstilte 2.3 Avgrensning i forhold til andre planer i kommunen s Utviklingen på boligmarkedet 2.5 Boligsituasjon til vanskeligstilte grupper i kommunen Bolig med bistand Flyktninger s Personer med ulike funksjonshemminger Voksne med psykiske lidelser Ungdom med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging s Økonomisk vanskeligstilte - behov for rimelige og stabile boforhold Personer med behov for midlertidig bolig s Organisering av kommunens boligtjenester 3.0 Offentlige støtteordninger 3.1 Husbankens virkemidler Startlån s Tilskudd fra Husbanken Bostøtte s Øvrige tilskudd 4.0 Prioriterte satsningsområder i planperioden 4.1 Behov for boliger for vanskeligstilte grupper i kommunen s Behov for boliger med bistand Boliger til flyktninger s Boliger til personer med ulike funksjonshemminger og ungdom med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging Boliger til voksne med psykiske lidelser Behov for flere kommunale boliger for økonomisk vanskeligstilte s Forslag til tiltak handlingsplan for Vedlegg 1 Eksisterende kommunale boliger slik de brukes i dag s. 15

3 Boligsosial handlingsplan INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for boligsosial handlingsplan St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken som ble lagt frem av regjeringen Bondevik ll har en visjonen om at Alle skal kunne bo godt og trygt. Et av hovedmålene for å nå denne visjonen er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Virkemidlene for å nå visjonen og målene i meldingen er de statlige virkemidlene som administreres delvis av stat og delvis av kommunene, samt kommunens boligsosiale arbeid og øvrige tjenesteapparat. Stortingsmeldingen danner grunnlaget for den nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, På vei til egen bolig. Hovedmålene for denne strategien er å motvirke at folk blir bostedsløse og bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig. Høsten 2005 ble det inngått en avtale mellom KS (Kommunenes Sentralforbund) og staten ved Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet, om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Avtalen er gjort med utgangspunkt i St.meld. nr. 23. Avtalen forplikter kommunene til å legge til rette for tverrfaglig og helhetlig bistand til personer som har vansker med å skaffe seg en bolig og å mestre bosituasjonen. Dette skal blant annet sikres gjennom å se boligetablering, tjenesteyting og økonomisk råd og veiledning i sammenheng. Ullensaker kommune utarbeidet sin første boligsosiale handlingsplanen i Det ble da gjennomført en omfattende kartlegging av boligbehovet i kommunen. Herredstyret vedtok at planen skulle rulleres i løpet av Bakgrunnen for at kommunen utarbeidet boligsosial handlingsplanen var føringer i St.meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Denne stortingsmeldingen pekte på behovet for en bedre oversikt over og kunnskap om boligbehovet for innbyggere som trenger det offentliges bistand for å skaffe og beholde en bolig. I tillegg skal planen gi økt kunnskap om statlige virkemidler i boligpolitikken, behovet for koordinering av de kommunale tjenestene samt bedre utnyttelse av kommunens totale boligmasse. 1.2 Sammendrag av planen Kommunen har et stort behov for boliger for innbyggere med omfattende bistandsbehov. Det er i dag få virkemidler som godt nok ivaretar behovene til denne gruppa som har sammensatt problematikk og som krever en samordnet bruk av kommunens tjenester for å kunne bo i en selvstendig bolig. I dag kjøper kommunen eksterne tjenester for å dekke deler av disse behovene. Der det ikke er aktuelt å kjøpe tilbud må kommunen benytte adhoc løsninger som ikke er tilfredsstillende. Ullensaker kommune har en sterk vekst i inntall innbyggere med en årlig økning på ca. 800 innbyggere. Veksten medfører også økt antall innbyggere med behov for bistand fra kommunen for å skaffe og beholde en bolig. På grunn av den sterke veksten er kommunen i ferd med å endre seg fra landkommune til en mer bypreget kommune. Dette gir økte utfordring også i forhold til boligbehov for innbyggerne med omfattende og alvorlig rusmisbruk, og for innbyggere med rusmisbruk i kombinasjon med alvorlig psykiske problemer. Den sist nevnte gruppen medfører særdeles store utfordringer i forhold til boligsituasjon og oppfølging. I den reviderte utgaven av boligsosiale handlingsplan er behovstallene justert til dagens behov. Endringer i Husbankens regler for boligvirkemidler som omfatter bostøtte, startlån, tilskudd til etablering og utbedring er tatt med. Gjennomførte og igangsatte boligtiltak er oppdatert, samt forslag til nye boligtiltak. Den boligsosiale handlingsplanen må ses i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og dokumenter. Koordinering av

4 Boligsosial handlingsplan 4 tjenester for de som har behov for samordnende tjenester fra kommunen for å kunne bo, blir ivaretatt gjennom arbeid med individuell plan, og vil bli berørt mer utfyllende i revidering av Helse og sosialplanen. 2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE De boligbehovene som omtales nedenfor er basert på dagens situasjon og er innhentet fra kommunens boligkontor og via kartlegginger i helse- og sosialtjenesten. Anslagene over boligbehovet for vanskeligstilte grupper i denne planen er foretatt av fagfolk i kommunen med kjennskap til situasjonen for de aktuelle gruppene. Det vil likevel kunne være husstander i kommunen med boligproblemer som hjelpeapparatet ikke kjenner til i dag, og hustander som flytter til kommunen i løpet av planperioden. 2.1 Boligtrappa For å illustrere kommunens ulike boligtilbud for vanskeligstilte grupper med ulike omsorgsbehov, har tjenestene utformet en boligtrapp. Nederste trinnet i trappa illustrerer situasjonen og tilbudet til de som står helt uten bolig. Mens det øverste trinnet illustrerer hvilke virkemiddeler kommunen har for å bistå innbyggere med å skaffe seg eller beholde permanent bolig. Trinnene imellom viser ulike boligtyper og virkemidler med ulik grad av bistand og varighet. Omsorgsboliger står ført opp både under bolig med bistand og bolig uten bistand. Dette skyldes at beboere i omsorgsboligene kan ha ulik grad av bistand i forhold til egen fungeringsnivå. Enkelte kan også klare seg helt uten bistand når de flytter fra eget hjem til en omsorgsbolig da dette er en mer skjermet boform. Depositumsgaranti er et viktig virkemiddel som sosialtjenesten kan benytte for at husstander med svak økonomi skal kunne leie seg bolig på det private leiemarkedet for kortere eller lengre perioder. Boligtrappa Permanent bolig Startlån Bolig uten bistand Etableringstilskudd Kommunale boliger Utbedringstilskudd Bolig med bistand Utleieboliger Omsorgsboliger Omsorgsboliger Depositumsgaranti Overgangsbolig Bofellesskap Depositumsgaranti Lavterskel botiltak Uten fast bolig Midlertidig husvær Overgangsboliger for flyktninger 2.2 Definering av behov og hvem som er vanskeligstilte Begrepet behov kan defineres på ulike måter avhengig av hvem som definerer og i hvilken sammenheng begrepet skal forstås og brukes. I forhold til denne planen er det behovene til de personene som trenger bistand for å skaffe seg en egnet bolig som skal stå i sentrum. Behov skal knyttes til brukerens objektive funksjonsnivå og muligheter til i ivareta sin egen bolig, og skilles fra brukerens subjektive ønsker om en spesiell bolig. Et sentralt spørsmål i forhold til boligsosial handlingsplan er å definere hvilke grupper som regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Forhold som kan medføre at grupper blir vanskeligstilte på boligmarkedet kan skyldes økonomiske forhold, ulike funksjonshemminger,

5 Boligsosial handlingsplan 5 diskriminering og sosiale problemer som gjør det vanskelig selv å skaffe en egnet bolig. Flere grupper har i tillegg behov for tett oppfølging i boligsituasjonen og/eller andre kommunale tjenester som praktisk bistand i hjemmet, for å kunne bo selvstendig. 2.3 Avgrensninger i forhold til andre planer i kommunen Når det gjelder planer for generell boligbygging, og utbygging av nye boområder, er dette beskrevet i Boligbyggeprogrammet og i kommuneplanens arealdel. Den boligsosiale handlingsplanen omhandler bare boligbygging til spesielle grupper med et særlig behov for offentlig bistand. Boligbehov for eldre og boformer mellom eget hjem og institusjon for eldre, er ikke berørt i denne planen. Det forutsettes at rullert helse og sosialplanen vil omhandle behov for slike boformer som et ledd i en helhetlig tiltakskjede innen eldreomsorgen. Likevel vil planen berøre viktigheten av at nye boliger som bygges er universelt utformet, slik at de er tilpasset alle uavhengig av funksjonsnivå. 2.4 Utviklingen på boligmarkedet Ullensaker er en av de raskest voksende kommunene i landet, noe som medfører store utfordringer når det gjelder boligpolitisk planlegging. I kjølvannet av Gardermoutbyggingen har det gradvis opparbeidet seg et stort press i boligmarkedet. Selv om boligproduksjonen i regionen har vært stor de siste årene, fører likevel stor tilflytting til at det har utviklet seg et høyt prisnivå på det private utleiemarked. Utviklingen har ført til at det private utleiemarkedet i mindre grad ivaretar boligbehovet for grupper med lav betalingsevne. Flere blir derfor avhengige av kommunens boligmasse når det gjelder fremskaffelse av midlertidige og varige boliger for husstander som av ulike årsaker ikke har økonomisk betjeningsevne for å betjene boliglån, eller av andre grunner faller utenfor det ordinære marked. 2.5 Boligsituasjonen til vanskeligstilte grupper i kommunen Gruppen vanskeligstilte er sammensatt og har ulik problematikk og bistandsbehov. En stor del av dem sliter i tillegg med økonomiske problemer som hindrer dem i å kunne ivareta egne interesser på det private boligmarkedet Boliger med bistand Kommunen har ansvaret for bosituasjonen for personer som har omfattende bistandsbehov. Dette er personer som trenger en bolig med bemanning for å kunne klare å bo selvstendig. Selv om dette i utgangspunktet ikke er en stor gruppe er det store individuelle forskjeller på problematikk og omsorgsbehov, noe som gir store utfordringer for kommunen i forhold til å tilrettelegge bistand til den enkelte. Det er i dag få virkemidler som godt nok ivaretar behovene til denne gruppa som har sammensatt problematikk og som krever en samordnet bruk av kommunens tjenester for å kunne bo i en selvstendig bolig. Det innebærer at kommunen kjøper botilbud og omsorgstjenester for flere av disse. Denne gruppen er svært ressurskrevende for kommunen. De av kommunens rusmisbrukere som kan bo i egen bolig bosettes i dag i kommunale leiligheter med tett oppfølging av ambulant team. Imidlertid fungerer ikke dette for de dårligst stilte av kommunens rusmisbrukere og de som har en dobbel diagnose rus og psykiatri. Enkelte av disse kan ha atferdmessige tilleggproblemer som er utfordrende for kommunens

6 Boligsosial handlingsplan 6 tjenesteapparat å takle. Flere trenger et tilrettelagt bemannet botilbud hvor formålet er en stabilisering av livssituasjonen, botrening, sosial trening og motivasjon for endring. Sosialtjenesten hadde i februar 2007 oversikt over 13 personer, 10 menn og 3 kvinner som ikke kan nyttiggjøre seg de vanlige kommunale utleieboligene. Kommunen har en liten gruppe godt voksne/eldre rusmisbrukere med dårlig fysisk og psykisk helse, noen med begynnende demens, som det er vanskelig å integrere i våre kommunale boog aktivitetssentra. Disse er det vanskelig å finne egnede boliger til. Etter hvert som kommunens rusmisbrukere blir eldre vil denne gruppen være økende. Kommunen har i dag ikke tilstrekkelig med tilrettelagte botilbud for de mest vanskeligstilte. Tjenestene må derfor ty til adhoc løsninger og bruk av de ordinære kommunale boligene for å løse akutte behov. Dette begrenser tilgangen av kommunale boliger til den øvrige gruppen vanskeligstilte og er ikke egnede botilbud for de mest vanskeligstilte Flyktninger Herredsstyret vedtok i 2004 at kommunen skulle ta i mot 45 flyktninger eksklusive familiegjenforeninger i perioden Fremskaffelse av boligtilbud i denne sammenheng har hittil i hovedsak skjedd gjennom benyttelse av kommunale utleieboliger i tillegg til overgangsboligene som kommunen kjøpte i Det ble da, med hjelp av husbankens finansieringsordninger, kjøpt inn seks nye leiligheter (2 stk. 3 roms + 4 stk. 2 roms) på Bjørmoen. Disse skulle benyttes til overgangsboliger for nyankomne flyktninger. Boligene har fungert etter sin hensikt og flere har kommet seg videre i egne boliger ved hjelp av startlån og tilskudd når de har kommet seg ut i fast arbeid. Av de seks boligene som ble kjøpt inn i 2003 er det kun en husstand som ikke har flyttet over til egen bolig. Når flyktningene blir bosatt i nærheten av hverandre hjelper og støtter de hverandre slik at integreringsprosessen går lettere for den enkelte Personer med ulike funksjonshemminger 1.mars 2007 tok kommunen i bruk 12 av 16 boenheter for personer for ulike funksjonshemminger ved Gjestadtunet. Leilighetene er knyttet sammen i bogrupper, der fire leiligheter har et felles kjøkken og en felles stue. Hver enkelt leilighet er på 40 kvadratmeter og inneholder stue med kjøkkenkrok, soverom og bad. Kommunen har forsøkt å fordele boligene etter alder og grad av funksjonshemming. Det er opprettet en bogruppe for personer med ervervede hjerneskader, en bogruppe for personer som har medfødte hjerneskader og en bogruppe for eldre psykisk utviklingshemmede kvinner. I 1.etasjen er det innredet to leiligheter som kan benyttes til barneboliger. Både 1. og 2.etasje blir det boliger med heldøgns bemanning. Andre grupper som også trenger bolig med særlige behov for offentlig bistand og som ikke har dette i dag, er ungdom med ulike typer fysiske og psykiske funksjonshemminger Voksne med psykiske lidelser Vurderingsteamet har kjennskap til 14 personer med psykiske lidelser som har behov for bolig med varierende grad av tilsyn. Kommunen har en utfordring knyttet til boligbehov for ferdigbehandlede pasienter som skrives ut fra psykiatriske institusjoner som trenger bolig og døgntilsyn i form av pleie og omsorg. Utskrivningspraksis vil avgjøre hvor raskt kommunen må etablere flere boliger. Noen kan være eldre personer som har bodd svært mange år i institusjon og som vil ha behov for et sykehjemstilbud.

7 Boligsosial handlingsplan Ungdom med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging Kommunens helse- og sosialtjeneste møter et økende antall unge mennesker som må karakteriseres som særlig vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er ungdom i alder 18 år og oppover med ulike diagnoser/problematikk, som trenger tilpasset bolig. De vil ha behov for god boligsosial oppfølging og veiledning for å kunne mestre sitt boforhold. Barnevernstjenesten og vurderingsteamet har kjennskap til omlag 20 ungdommer i alder 14 til 24 år som enten bor hos sine foreldre, i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller annen type barne-/ungdomsinstitusjon herunder psykiatri. Dette er ungdom som har et stort bistandsbehov og som vil ha behov for egnet bolig med oppfølging i løpet av planperioden. Av de eldste ungdommene er det flere som har en bolig i et bomiljø som er med på å forsterke deres problemer samtidig som oppfølgingen i forhold til boligsituasjonen er utilstrekkelig. I disse tilfellene kan en krise oppstå når som helst, og løsningene blir ofte dårlige eller unødvendig kostbare for kommunen Økonomisk vanskeligstilte behov for rimelige og stabile boforhold De som har blitt tildelt kommunal bolig er økonomisk vanskeligstilte av ulike årsaker. Noen har lav inntekt som f.eks. lave trygdeytelser. Andre har forholdsvis god inntekt men har stor gjeldsbyrde, eller en gjeldsordning som gjør at deres økonomiske problemer er av varig art. Enkelte kommunale leietakere får ikke lån i bank eller i andre private kredittinstitusjoner pga lav inntekt eller manglende kredittverdighet. Når muligheten til finansiering av egen bolig ikke er tilstede, kan løsningen for mange være å søke om kommunal bolig. Imidlertid ser vi at en gruppe faller utenfor muligheten til å få bistand gjennom startlån og kommunale boliger. De har etter dagens retningslinjer for tildeling av kommunal bolig for høy inntekt, men får likevel ikke grunnfinansiering via privat låneinstitusjon på grunn av for lav inntekt eller på grunn av for dårlig kredittverdighet. Startlån kan heller ikke benyttes på grunn av politisk vedtak om at startlån kun skal benyttes til toppfinansiering. Disse blir henvist til å benytte det private utleiemarkedet. Husleieprisene på det private leiemarkedet er høye, og henvisning til det private leiemarked i dag kan i fremtiden føre til økte sosialhjelpsutgifter. Ullensaker kommune hadde ved utgangen av 2003 (begynnelsen av planperioden) en utleiemasse på totalt 387 ulike tilbud, en økning på 90 boenheter - dvs. ca 30 % økning fra Antallet kommunalt disponerte utleieboliger til økonomisk vanskeligstilte har gått ned samtidig som man har hatt en stor befolkningsvekst i planperioden fra Nedgangen skyldes avvikling av hyblene på industriområdet og endring i bruk av andre boliger. Dekningsgraden av kommunalt disponerte boliger pr innbyggere i Ullensaker kommune ligger på 14, mens det for gjennomsnittet av kommunegruppe 13 ligger på 19 (jmf. kostratall for 2006). Det betyr at kommunen har langt færre kommunale boliger enn sammenlignbare kommuner. Skal antall kommunale boliger økes i takt med befolkningsveksten og behovene i befolkningen tilsier dette et årlig innkjøp av ca.15 nye. Sosialkontoret er avhengig av boliger på det private leiemarkedet i tillegg til de kommunalt disponerte boligene. Langt flere sosialhjelpsmottakere bor i privatleide boliger enn kommunale boliger. Depositumsgaranti er et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte boliger via det private leiemarkedet. Ved utgangen av 2007 var det registrert 47 gyldige depositumsgarantier som sosialtjenesten hadde gitt i private leieforhold. Likevel erfarer sosialtjenesten at det private leiemarkedet ikke er egnet for de med omfattende problemer. Sosialtjenesten er derfor avhengig av et vist antall kommunale boliger for ikke å bruke opp

8 Boligsosial handlingsplan 8 det private markedet for personer som har atferdsproblemer knyttet til rus eller psykiatri, eller som har disponeringsproblemer etc Personer med behov for midlertidig bolig Lov om sosiale tjenester, som trådte i kraft 1. januar 1993, pålegger kommunen å skaffe midlertidige boliger til personer som ikke klarer å skaffe seg bolig selv. Kommunen har dessuten få virkemidler for rusavhengige som har behov for døgnovernatting, og er i stor grad avhengig å benytte de nærliggende hotellene. Dette har vist seg svært lite egnet som døgnovernatting da mange av hotellene reserverer seg fra å ta imot klienter fra sosialkontoret. Sosialtjenesten har kjennskap til personer som har behov for et slikt tilbud til enhver tid. Dagens situasjon gjør at mange overnatter hos hverandre i boliger som ikke er egnet til dette. Ofte får de som eier boligen problemer på grunn av klager fra naboer og ødeleggelser i boligen. 2.6 Organisering av kommunens boligtjenester Kommunen har valgt å legge deler av de kommunale boligtjenestene og boligvirkemidlene til NAV når det lokale NAV-kontoret i Ullensaker åpnes høsten Grunnen til dette er de gode erfaringene med dagens organisering, hvor virkemidlene som bostøtte, startlån, tilskudd og kommunale boliger er organisert sammen med sosialtjenesten. Det sikrer en god utnyttelse av disse virkemidlene for sosialtjenestens brukere samtidig som man sikrer effektiv og samordnet bruk av virkemidlene. Det er viktig å se disse virkemidlene i sammenheng med økonomisk rådgivning som vil inngå i det lokale NAV-kontoret, da dette er viktig virkemiddel for husstander med stor gjeldsbyrd og ovenfor husstander som er truet med utkastelse, jmf. side 3, andre avsnitt. Mange av de som i dag er økonomisk vanskeligstilte har kontakt med sosialtjenesten og kommunale boliger er et viktig virkemiddel for å bistå personer til å kunne tilpasse seg eller overvinne en vanskelig livssituasjon. Vurderingsteamet har i dag ansvaret for å tildele omsorgboliger, bofellesskap og boliger med heldøgns omsorgstjenester. Vurderingsteamet skal fortsatt ha dette ansvaret etter at NAV blir opprettet høsten Det er vurderingsteamet som har den totale oversikt over og skal tildele omsorgstjenester, og som best vil kunne foreta riktige vurderinger og samordning av de ulike omsorgstjenestene. Andre kommunale oppgaver som er knyttet til kommunens ansvar som utleier og eier av de kommunale boligene vil bli foreslått lagt til enhet for kommunale eiendommer. Det vil bli utredet en egen sak om hvordan disse arbeidsoppgavene skal løses når de overføres fra Bistand, bolig og kvalifisering når denne enheten opphører høsten En av grunnene til at disse oppgavene blir lagt til kommunale eiendommer er at boligregnskapet ivaretas av denne enheten. Det ble vurdert som hensiktsmessig og samle husleieinnkreving, boligregnskapet og vedlikeholdet i samme enhet for å rendyrke kommunens utleierolle. 3.0 OFFENTLIGE STØTTEORDNINGER 3.1 Husbankens virkemidler Husbanken har en lang rekke låne- og tilskuddsordninger knyttet til ulike vanskeligstilte grupper og til bestemte typer boliger. Alle Husbankens låne- og tilskuddsordninger er nøyaktig beskrevet på Husbankens egen hjemmeside, Informasjon om de

9 Boligsosial handlingsplan 9 ulike ordningene som administreres av enheten Bistand, bolig og kvalifisering (fra høsten 2008 av det lokale NAV-kontoret) i kommunen finnes på kommunens hjemmeside, Startlån Kommunene skal tilby startlån til unge i etableringsfasen og andre med etableringsproblemer i boligmarkedet. Startlånet skal bidra til en bedre boligfordeling ved å lette boligetableringen for vanskeligstilte. Størrelsen på startlånet vil variere avhengig av betalingsevne og behov. Husbanken har en mal basert på Sifo`s satser for livsopphold for husstander av ulike størrelser, som danner grunnlaget for utregning av hvor stort lån husstanden eventuelt kan betjene innenfor sin økonomi. Husbankens rolle er blant annet å stimulere kommunene til aktiv bruk av denne låneordningen, samt bistå kommunene til å få til gode boligsosiale resultater. Ved innføringen av startlån som erstattet etableringslån og kjøpslån, ble det lagt til rette for økt grad av samfinansiering med privat låneinstitusjon. Kommunene ble oppfordret til å formalisere samarbeide med banker for å få til dette. Ullensaker kommune har i noe grad forsøkt å få til en formalisering av et slikt samarbeid. Likevel ser vi at private låneinstitusjoner i liten grad er interessert i våre låne søkere. Samfinansiering kan derfor kun utnyttes i begrenset grad. Kommunen får tildelt en årlig sum fra Husbanken som skal benyttes til etableringstilskudd for særskilt vanskeligstilte. Tilskuddets størrelse er avhengig av hvor mye startlån kommunen velger å videre låne til søkere. Siden kommunen har hatt en nedgang i utlån har kommunen samtidig fått redusert tilskuddene fra Husbanken de siste årene. År Startlån til videreutlån Tilskudd til etablering Tilskudd til utbedring Antall søknader om startlån Antall utlån og boligetableringer mill 1,7 mill 0,3 mill mill 2 mill 0,4 mill mill 1,2 mill 0,3 mill mill Tap på startlån dekkes av Husbanken med 75 % og av kommunens tapsfond for startlån med 25 %. Kommunen er pliktig til å benytte deler av tilskuddet fra Husbanken for å opparbeide et tapsfond. I Ullensaker er tapsfondet nå på kr ,-, og så stort at kommunen ikke har anledning til å avsette mer til dette formålet. Dette tapsfondet gjør at kommunen i realiteten har minimal økonomisk risiko i forbindelse med utlån av startlånsmidler. I 2006 ble det tapsført et lån pålydende kr ,- ellers er det ikke tapsført startlån på flere år Tilskudd fra Husbanken Tilskudd til etablering skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre, og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Det kan gis tilskudd til hel eller delvis dekning av egenkapital ved boligetablering for særskilt vanskeligstilte med svak økonomi. Normalt gis tilskuddet i størrelsesorden 10-20% av boligens kostnader. Etter en skjønnsmessig avgjørelse i hvert enkelt tilfelle kan tilskuddet overstige dette. Kommunen følger her Husbankens tildelingsregler. Tilskudd gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Det legges vekt på om husstandens vanskelige situasjon er av mer varig karakter.

10 Boligsosial handlingsplan 10 Tilskudd til utbedring kan gis til husstander som på grunn av funksjonshemming eller bevegelsesvansker har behov for spesialtilpasning eller mindre utbedringer av boligen. Tilskuddet skal fortrinnsvis gis til søkere som eier og bruker boligen selv. Når særlige grunner taler for det, kan tilskudd også gis til utbedring av boliger som leies ut til eldre og funksjonshemmede. Tilskuddet blir i slike tilfeller gitt til eieren av huset, og da er vedkommendes økonomiske status avgjørende. Tilskuddet kan også gis til husstander med et funksjonshemmet medlem som får merkostnader til nødvendig spesialtilpasning av boligen. Tilskuddet kan også gis til utbedring av skader på boligen som må utbedres for at boligen i fremtiden skal være beboelig. Tilskuddets målsetning er å sikre at husstanden kan bli boende i sin bolig Bostøtte Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Den skal bidra til at pensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en kvalitetsmessig god bolig. Den skal også bidra til å utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper med forskjellige boutgifter. Bostøtte er en rettighet den enkelte har dersom kravene til bolig og inntekt ellers er oppfylt. Bostøtten er ikke et kvotert gode der hver kommune tildeles en viss sum som kan fordeles. Ordningen er god både for de som nyter godt av ordningen, og for kommunene. Det er viktig at hele kommunens tjenesteapparat kjenner til ordningen, slik at de som har krav på bostøtte faktisk får det. År Totalt utbetalt i bostøtte Antall husstander 2005 kr kr kr * 360 * Bostøtteterminene ble lagt om fra Fra kvartalsvise terminer til månedlige terminer. Denne omleggingen samt færre hustander som mottok bostøtte er årsaken til at bostøtte utbetalt til innbyggere i Ullensaker kommune i 2007 er vesentlig lavere enn foregående år. 3.2 Øvrige tilskudd I tillegg til Husbankens virkemidler fordeler Sosial- og helsedirektoratet spesielle midler til blant annet oppfølgingstjenester for bostedsløse og rusmisbrukere. Kommunen søkte og fikk innvilget midler til ambulant team, et tiltak for å etablere og stabilisere rusmisbrukere i ordinær bolig. Ambulant team startet opp på slutten av i Ambulant team har vært vellykket for å etablere og stabilisere rusmisbrukere i ordinære kommunale boliger. Kommunens sosialtjeneste bosatte mange av de som tidligere ville fått avslag på kommunal bolig i 2006, samtidig som antall klager på beboere i de kommunale boligene og antall utkastelser og begjæringer gikk ned. Det legges opp til å gjøre dette til et fast tiltak i I 2007 hadde ca. 40 hustander avtale om oppfølging fra Ambulant team. 4.0 PRIORITERTE SATSNINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN Det å sørge for at personer i en akutt boligkrise får tak over hodet er en prioritert oppgave, både av økonomiske og menneskelige hensyn. Det er nærliggende å prioritere grupper som har lovfestede rettigheter når det gjelder bolig. Lov om sosiale tjenester 4-2, bokstav d, sier at de sosiale tjenester skal omfatte: plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det pga. funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Dette gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser som ikke lenger har institusjonsplass i spesialisthelsetjenesten, personer med psykisk utviklingshemming, fysisk

11 Boligsosial handlingsplan 11 funksjonshemmede og eldre. Under andre årsaker hører personer med store sosiale problemer og personer med rusmisbruksproblematikk. Midlertidige og kostbare løsninger bør erstattes av mer varige og hensiktsmessige tiltak. Dette vil bedre situasjonen for personer som gjentatte ganger kommer i akutt boligkrise. Kommunen ved sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære til dem som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven 4-5 ). Med rusreformen i 2004 ble ansvaret for behandling og rehabilitering av rusmisbrukere overført fra sosiallovgivningen til helselovgivningen, noe som gav rusmisbrukerne pasientrettigheter. Selv om staten har tatt over ansvar for behandling og rehabilitering har kommunen fortsatt ansvaret for botilbud og for- og ettervern ved behandling. Kommunens forpliktelser til å skaffe bolig for økonomisk vanskeligstilte er mindre konkrete. Men kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som har problemer med å ivareta sine interesser på boligmarkedet, jmf lov om sosiale tjenester Behov for boliger for vanskeligstilte grupper i kommunen Behov for boliger med bistand Det er behov for å opprette flere botilbud for de med sammensatte problemer og som har behov for omfattende bistand. Kommunen har ikke tilstrekkelig med slike tilbud i dag og må kjøpe bo og omsorgstjenester fra private og relativt dyre institusjoner. Det er et mål at kommunen selv klarer å ivareta boligbehovet for sine innbyggere og at innbyggerne kan bo i egen kommune der de har sitt nettverk. Dette bør også omfatte de dårligst stilte av kommunens innbyggere. Det er tenkt å etablere flere mindre og samlokaliserte boenheter, hvor det er tilrettelagt for heldøgns bemanning som skal ivareta bistandsbehov for beboerne. Det er viktig med små boenheter med få beboere da dette er personer som har svært ulike behov og som vil kunne ha behov for en del skjerming. Jmf. vedtak om samlokalisering av tunge brukere i økonomiplan For personer med sammensatte behov knyttet til rusmisbruk og med dobbeltdiagnose rus/psykiatri er det behov for å opprette et lavterskel botiltak. Kommunen er i ferd med å utrede et slikt botiltak for de dårligst stilte av kommunens rusmisbrukere som trenger et bemannet botilbud for kortere eller lengre periode. Det ble foretatt en kartlegging av bostedsløse rusmisbrukere i Da hadde sosialavdelingen kjennskap til 12 bostedsløse. Botiltaket er ment å dekke behov for botrening, sosial trening og motivasjon for endring av livssituasjonen. Kostnadene med bygging av lavterskeltiltaket vil være selvfinansierende ved bruk av Husbankens midler, bostøtteordninger og husleie. Kostnadene for kommunen vil i første rekke dreie seg om driftskostnader ved oppfølging i boligene. Tanken er at dette skal dekke behov, et ledd i en tiltakskjede, hvor den enkelte etter en periode kan flytte inn i kommunal bolig med oppfølging av ambulant team der dette er mulig. Botiden kan være av kortere eller lenger varighet i forhold til den enkeltes fungeringsevne og oppfølgingsbehov. I økonomiplanen er det bevilget 0,5 mill. kr. til prosjektering og 15 mill. kr. i 2008 og 2009, til sammen 30 mill. kr. til investering i boliger for rusmisbrukere. Boliger som er tilrettelagt for omfattende bistand kommer inn under reglene for momskompensasjon.

12 Boligsosial handlingsplan Boliger til flyktninger Etablering av overgangsleiligheter ved Bjørmoen for nyankomne flyktninger har lettet bosettingen av nyankomne flyktninger og har vist seg å fungere etter intensjonen. Det bør vurderes om kommunen i planperioden skal ta i bruk Husbankens boligtilskudd for å kjøpe inn flere boliger som kan benyttes til dette formålet. Dette tilskuddet er svært gunstig for kommunen og skal stimulere kommunene til å sørge for tilstrekkelig med boliger for vanskeligstilte. Innkjøp av flere overgangsboliger vil også medføre at bosetting av flyktninger ikke går på bekostning av behov hos andre vanskeligstilte grupper med behov for kommunale boliger. Det er avsatt 15 mill. til investeringer i selvfinansierende boliger som er ubenyttet og som skal benyttes til boliger for nyankomne flyktninger Boliger til personer med ulike funksjonshemninger og ungdom med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging Personer med ulike funksjonshemninger vil i seg selv være en sammensatt gruppe, hvor det er viktig å sørge for differensierte tjenester ut fra den enkeltes behov. Det anses hensiktsmessig med mindre og samlokaliserte boenheter for disse gruppene. 12 av 16 tilpassede leiligheter er tatt i bruk på Gjestadtunet pr januar I brukergruppen vil det både være personer med et snarlig behov for bolig med bistand, samt barn/unge som i løpet av noen år forventes å flytte ut fra foreldrenes hjem til egen bolig med bistand. Enkelte familier ønsker å ha sine funksjonshemmede i nærheten av der de selv bor. Kommunen ønsker styrke kontakten med aktører i boligmarkedet for å etablere et samarbeid som fører til bygging av boliger med universell utforming slik at dette kan realiseres. Det forutsettes her en finansiering gjennom Husbankens ordinære låne- og støtteordninger Ungdommer med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging er også en brukergruppe som vil være sammensatt. Problemstillingene kan være av psykisk og/eller utviklingsmessig art, samt ulike grad av atferdsproblematikk. Flere vil i tillegg kunne ha et rusproblem. Brukerne det her er snakk om vil i all hovedsak ha hatt tilbud også gjennom barneårene, og det er i så måte viktig å sikre nær dialog og koordinering med tjenesteapparatet for øvrig for å tilrettelegge et hensiktsmessig botilbud ved overgangen til voksen alder. Erfaring tilsier at denne brukergruppen trenger et tilrettelagt botilbud med bemanning, da tilsynsbesøk av hjemmetjenesten ikke vil dekke brukernes behov for oppfølging. For brukere nevnt under punkt kjenner vurderingsteamet til ca 20 brukere med et snarlig behov for bolig med bistand. Det er avsatt 10 mill. til investeringer i selvfinansierende boliger som er ubrukte, i tillegg til 5 mill. i generelle avsetninger, som skal benyttes til boliger for disse gruppene. Boliger som er tilrettelagt for omfattende bistand også for disse gruppene, kommer inn under reglene for momskompensasjon Boliger til voksne med psykiske lidelser Ved Østafor er det etablert et botilbud for mennesker med psykiske lidelser. Botilbudet består av 2 leiligheter og 12 omsorgsboliger, som totalt sett gir et botilbud til 16 personer. Boligene er ikke bemannet, men boveiledere med base på dagsenteret følger opp beboerne på dagtid i ukedagene. I tillegg er det etablert et bofellesskap, Sørafor, tilknyttet Kløfta bo- og aktivitetssenter. Her gis boveiledning til 5 beboere som krever tett oppfølging på dag- og kveldstid. Det er vanskelig å angi et ytterligere eksakt behov for boliger for voksne med psykiske lidelser. Dette blant annet fordi det vil ha sammenheng med utskrivningspolitikk fra

13 Boligsosial handlingsplan og 3. linjetjenesten. Pr i dag kjenner man imidlertid til 14 personer med behov for bolig. Behovet for bistand vil variere, både ut fra brukernes alder og ut fra ulike behov. Enkelte vil kunne ha et behov for døgnkontinuerlig tilsyn. Som for andre brukergrupper sees både en miljømessig og faglig gevinst i å samlokalisere mindre boenheter, gjerne tilknyttet eksisterende bo- og aktivitetssentra Behov for flere kommunale boliger for økonomisk vanskeligstilte Som vist i punkt har kommunen i dag en underdekning på kommunale boliger, sett i forhold til befolkningsvekst og behov. Det foreslås derfor bygging/kjøp av inntil 15 nye boliger av ulik størrelse hvert år i planperioden. De nye boligene bør ha universell utforming, slik at de er egnet for alle uansett funksjonsnivå. Det er videre ønskelig med en gjennomgang av beboermassen i de kommunale boligene for å se om det er mulig å få økt rullering og gjennom dette få frigjort flere boliger til nye vanskeligstilte. De kommunale boligene bør på sikt bidra til at personer etter hvert skal over i egen bolig eller en bolig leid på det ordinære boligmarkedet. Mange av dagens leietakere har bodd lenge i kommunal bolig, det kan være behov for en gjennomgang for å se om det er mulig å hjelpe disse over i annen boform. Det er også behov for en snarlig gjennomgang/revidering av retningslinjer for tildeling av kommunale boliger og retningslinjer for tildeling av Startlån og tilskudd. Dette for å hindre at vanskeligstilte grupper havner mellom de ulike ordningene og får en uforutsigbar boligsituasjon. 5.0 HANDLINGSPLAN FOR Herredsstyret vedtok i sak 02/08 boligsosial handlingsplan : 1. Det bygges eller kjøpes flere boliger til personer med omfattende behov for bistand hvor det også er tilrettelagt for personalbase. 2. Fremskaffing av flere boliger til familier med funksjonshemmede barn/unge bør skje ved at kommunen styrker kontakten med aktører i boligmarkedet for å etablere et samarbeid som fører til bygging av boliger med universell utforming. Det forutsettes her en finansiering gjennom Husbankens ordinære låne- og støtteordninger. 3. Samlokaliserte botiltak for rusmisbrukere prosjekteres i 2008, og etableres i Botiltaket tilrettelegges for nødvendig boligsosial oppfølging. 4. Bofellesskap med samlokaliserte boliger for ungdom med særlige behov prosjekteres og etableres i 2008/2009. Botiltaket tilrettelegges for nødvendig boligsosial oppfølging. 5. Gjennomgangsboliger for nyankomne flyktninger etableres i 2009/2010. Boligene bør ha ulik størrelse, med universell utforming. 6. Boligbehovet for personer med psykiske lidelser kartlegges og utredes nærmere i Økt vekst og økte behov for kommunale boliger fordrer nye kommunale boliger. Det er i dag et etterslep i forhold til behovene, og i planperioden bør det derfor årlig bygges eller leies inn inntil 15 nye boliger av ulik størrelse. Boligene bør være universelt utformet. 8. Ambulant team gjøres til fast tiltak i Retningslinjene for tildeling av kommunale boliger og for tildeling av startlån og tilskudd revideres i 2008.

14 Boligsosial handlingsplan Herredstyret tar gjennom boligsosial handlingsplan ikke standpunkt til spørsmålet om kommunen skal eie eller leie de boliger planen viser behov for. I tråd med vedtaket i Økonomiplan skal det legges frem en egen sak om dette til Herredstyret forberedt av Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift.

15 Boligsosial handlingsplan 15 Vedlegg Eksisterende kommunale boliger slik de brukes i dag Boliger for eldre og funksjonshemmede: Disponeres av Boenheter Omsorgsboliger for eldre 91 - personer med psykiske lidelser (Sørafor) 6 - funksjonshemmede 2 - PU (Gjestad 1) 6 - eldre 77 Bofellesskap for eldre 25 - Hvitebygget, Gjestad 9 - Gystadmyr 16 Trygdeboliger 33 Disponeres av: - personer født før personer født personer med rusproblemer 5 - unge direkte fra institusjon og med stort oppfølgingsbehov 2 Bofellesskap for funksjonshemmede -Gjestadtunet 16 Omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser 12 Andre botilbud for personer med psykiske lidelser - leilighet Østafor 1 - bofellesskap Østafor 2 PU-boliger 27 - Orresvingen 8 - Maurstien 7 - Bjørmoen 4 - Skogtun 8 Andre kommunale boliger: Trondheimsvegen: -personer med rusproblemer oppfølging fra ambulant team 4 Borettslag: 41 1-roms leiligheter (trygdeboliger) 6 2-roms leiligheter (herav 2 trygdeboliger) 10 3-roms leiligheter 10 4-roms leiligheter 15 Porten: 18 1-roms leiligheter 9 2-roms leiligheter 9 Orresvingen: 28 2-roms 16 3-roms 8 4-roms 4

16 Boligsosial handlingsplan 16 Paradeplassen: 22 2-roms 12 3-roms 8 4-roms 2 Møllerstadringen: 6 2-roms 4 3-roms 2 Ekornrudvegen: 4 2-roms 2 3-roms 2 Bjørmoen øremerket flyktninger 6 2-roms 4 3-roms 2 Elstadbo 4-roms leiligheter 4 Skolevegen 4-roms leiligheter 8 Ånnerud Østre 4 1-roms 2 2-roms 2 3 frittstående boliger med 2 leiligheter 6 Algarheim gml. skole 1 Eneboliger 12 Presteboliger 2 Privat eiet - kommunalt utleie: Nedre Solhellinga 3-roms 14 Østbu 3-roms 6 Sum kommunal botilbud pr

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ØRLAND KOMMUNE 2014-2018

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ØRLAND KOMMUNE 2014-2018 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ØRLAND KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 28.05.2015 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Organisering av arbeidet i Ørland kommune... 2 1.2 Avgrensninger og definisjoner... 2

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2020 Sørum kommune Boligsosial handlingsplan 2010-2020 1 Vedtaks- og endringsprotokoll: Sak nr. eller dato Vedtatt / endret av Vedtatt av kommunestyret 48/09, 17.06.09 Sørum

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Møteinnkalling- ekstraordinært møte

Møteinnkalling- ekstraordinært møte STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling- ekstraordinært møte Møtested: Kantina Dato: 17.06.2013 Tidspunkt: 17:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Daniel Wie Sandbakk Reidar Skogli - Boligpolitisk utviklingsprosjekt i Bodø Agenda 1. Utgangspunkt for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer