Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 48 Formannskapets sakliste Utvalg: Møtested: Karmøy kommune Formannskapet Formannskapssalen Møtedato: Tirsdag Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0082/04 04/01394 ØKONOMIRAPPORT PER 30. APRIL 2004 (1. TERTIALRAPPORT) 0083/04 04/01967 BUDSJETTREGULERING I /04 04/01611 SØKNAD OM GARANTI KUNSTGRASBANE - SK NORD 0085/04 04/00925 LOV OM INTRODUKSJONSSTØNAD Behandles i hovedutvalg skole og kultur Utskrift i saken vil bli ettersendt. 0086/04 04/01842 FORELDREBETALING OG SØSKENMODERASJON I BARNEHAGENE I KARMØY Behandles i hovedutvalg skole og kultur Utskrift i saken vil bli ettersendt. 0087/04 04/01169 RÅDGIVANDE FOLKERØYSTING OM MÅLFORM - STOKKASTRAND SKOLE Behandles i hovedutvalg skole og kultur Utskrift i saken vil bli ettersendt. 0088/04 04/00412 FJERNING AV VRAK FOR EIERS REGNING 0089/04 02/03790 HANDLINGSPLAN FOR UTSKIFTING AV LYSARMATUR MED PCB-HOLDIGE KONDENSATORER - KOMMUNALE BYGG 0090/04 02/02367 HAUGALAND KRAFT - TILLEGGSAVTALE 3 TIL AKSJONÆRAVTALE 0091/04 04/00291 AVALDSNES SKOLE - GYMNASTIKKSAL 0092/04 04/01686 KOPERVIK BRANNSTASJON - UTVIDELSE 0093/04 02/03995 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Behandles i hovedutvalg skole og kultur Utskrift i saken vil bli ettersendt.

2 Page 2 of /04 04/00769 NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN - RULLERING 0095/04 03/01614 BOLIGBYGGEPROGRAM /04 03/03579 KOMMUNEPLAN FOR KARMØY, REVISJON /04 04/00599 T-FORBINDELSEN - KOMMUNAL VANNLEDNING I TUNNEL 0098/04 04/00262 REFERATLISTA 0099/04 04/00244 EVENTUELT Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0082/04 Side 4 av 85 Sak 0082/04 ØKONOMIRAPPORT PER 30. APRIL 2004 (1. TERTIALRAPPORT) Side 3 av 85 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0082/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per 30. april 2004 (1. tertialrapport) til orientering. SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER 30. APRIL 2004 (1. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 30. april Denne skal etter vedtatt prosedyre gå som informasjon til formannskap og kommunestyre. Rådmannens kommentar:

3 Page 3 of 48 Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet viser at vi har et positivt resultat på 25 millioner kroner per utgangen av april. Beklageligvis ble ikke avskrivninger bokført innen utgangen av april slik som forutsatt i periodisert budsjett, noe som gjør at de fleste sektorene ser bedre ut enn de i realiteten er, og tilsvarende svikt på inntektssiden på egen funksjon for motpost avskrivninger. Justerer vi for denne føringen så viser likevel de aller fleste områder at belastningene så langt i år er godt innenfor periodiserte budsjettrammer. Spesielt å bemerke er at det innen barnehager er mottatt statlige midler for flere måneder enn periodisert, og at det innen pleie og omsorg vil påløpe større belastninger utover året når ledige og vedtatt nye stillinger blir besatt. Dette gjør at regnskapet viser et bedre resultat per april innen disse områdene enn forutsatt, men at dette vil jevne seg ut utover året. Når det gjelder øvrige kommentarer og kommentarer til skatt og rammetilskudd, så viser rådmannen til egne kommentarer i vedlegg. Konklusjonen her er imidlertid at det kan se ut som om vi vil få noe mindre i skatteinntekter enn forutsatt ved årets slutt. Når det gjelder årets momskompensasjon, så sliter vi med å oppnå forutsatt kompensasjon. Dette henger imidlertid noe sammen med det faktum at vi hittil i år har et mindre forbruk av utgifter enn forutsatt, og dermed også mindre fradrag av betalt moms. Investeringsbudsjett/-regnskap Når det gjelder investeringer så er det benyttet 39 millioner kroner til formålet per april, hvor Nordvegen Historiesenter er det største enkeltprosjektet. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar vedlagte økonomirapport per 30. april 2004 (1. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0083/04 Side 9 av 85 Sak 0083/04 BUDSJETTREGULERING I 2004 Side 5 av 85 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 04/01967 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0083/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1.: Økt pensjonspremie og arbeidsgiveravgift på grunn av redusert grunnlagsrente til sammen kr dekkes slik: Post 1090 xxx xxx - pensjon økes med kr. 3 mill. Post 1099 xxx xxx - arbeidsgiveravgift økes med kr Post utgiftsrente reduseres med kr Post avdrag reduseres med kr. 2 mill. Rådmannen får fullmakt til å fordele de økte pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på de enkelte ansvar og funksjoner.

4 Page 4 of 48 2.: Rådmannen får fullmakt til å fryse budsjettposter for å kunne dekke opp en eventuell svikt i kommunens skatteinntekter/rammetilskudd. Resultat legges fram for formannskapet. 3.: Karmøy kommune ber regjeringen se på forslaget om tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene på nytt, med sikte på en utforming som medfører at alle kommunene får et godt incitament til næringsutvikling i sin kommune, og uten de store omfordelingsvirkninger til fordel for de store bykommunene. 4.: Pensjonsmerutgifter (reguleringspremien) inkl. arbeidsgiveravgift 2003 for kirken tilsammen kr dekkes slik: Post tilskudd kirken økes med kr Post avdragsutgifter reduseres med kr SAKSFRAMSTILLING 1.: Innledning. Under kommunestyrets behandling av årsbudsjettet for 2004 orienterte rådmannen om en del faktorer som gjorde budsjettsituasjonen spesielt usikker i Han annonserte derfor at han ville komme tilbake til kommunestyret så snart revidert nasjonalbudsjett forelå med en sak med nærmere orientering om utviklingen i, og konsekvensene av disse usikre budsjettfaktorene, og med forslag til eventuelle tiltak. Usikkerhetsfaktorene som rådmannen trakk fram i budsjettmøtet var: - Utviklingen i pensjonsutgiftene - Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon - Kommunens skatteinntekter - Barnehager Revidert nasjonalbudsjett, slik det foreligger fra regjeringen, gir ikke noe håp om en bedret og en mer sikker kommuneøkonomi. Heller tvert i mot. Det er allerede nå meldt om en antatt skattesvikt for kommunesektoren i 2004 på 1,2 milliarder og som Karmøy kommune må ta sin del av. I tillegg har regjeringen annonsert et skatteforslag (tilbakeføring av deler av selskapsskatten) som vil innebære reduserte inntekter for Karmøy kommune på ca. 8 mill. i : Pensjonsutgifter I de senere år har premien til kommunenes pensjonsordninger vært markert høyere enn tidligere. Dette har resultert i store merutgifter for kommunene. Utgiftene har økt så mye at deler av disse merutgiftene, premieavviket, (dvs. avviket mellom beregnet normalpremie og den virkelige premien) har kommunene fått anledning til å avskrive over 15 år i regnskapet. Premieutgiftene er imidlertid betalt, slik at dette medfører et press på kommunens likviditet. Under visse forutsetninger om lønnsutvikling og G-regulering har vi beregnet en reguleringspremie for 2004 på ca. kr.19 mill. Budsjettet dekker opp for mesteparten av disse utgiftene, men hvor stor del av disse utgiftene vi kan få avskrevet over 15 år, vil ikke bli klart før ved årsskiftet. Hvor stor del som eventuelt vil bli udekket etter dette, vil først bli klart i regnskapsavslutningen. Det som imidlertid allerede nå er klart er at grunnlagsrenten (garantert rente) er av myndighetene redusert fra 3,4% til 3% fra Denne effekten er ikke med i budsjettet for 2004 for Karmøy kommune. En redusert grunnlagsrente betyr at pensjonsselskapene kan dekke en mindre del av pensjonspremien, og kunden en tilsvarende større. For Karmøy kommune er tillegget for redusert grunnlagsrente betegnet til en økning av premien til fellesordningen med 0,55% poeng, noen som er beregnet å utgjøre ca. kr. 3 mill. i merutgifter til pensjon. Dette må dekkes inn i denne budsjettreguleringen.

5 Page 5 of Ordning for merverdiavgiftskompensasjon. Denne ordningen er et meget stort usikkerhetsmoment i vårt budsjett, og også i framtidige budsjetter. Karmøy kommune er trukket ca. 35 mill. i årets rammetilskudd for å finansiere ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Dette trekkbeløpet skal etter planen økes til kr. 48 mill. i løpet av noen år. Det er opp til kommunene selv å sørge for at kommunen har så store drifts- og investeringsutgifter med merverdiavgift at dette trekkbeløpet kan bli refundert. Jo mer varer og tjenester inklusiv merverdiavgift vi kjøper og jo mer vi investerer (unntatt VAR-seksjonen) jo mer får vi refundert. Men ordningen skal for kommunesektor totalt sett gå i 0, dvs. staten skal verken tjene eller tape penger på ordningen. Staten har derfor uttalt at de vil gå inn å justere ordningen hvis det oppstår store skjevheter mellom trukket beløp og refundert beløp. For å følge opp ordningen er det innført et komplisert og til dels rigid regelverk som har skapt usikkerhet og rom for tolking, og dette har gitt et til dels betydelig merarbeid for kommunene. Ved eventuelle feil fra kommunens side, og som går i kommunens disfavør, er det innført en foreldelsesfrist på 3 mndr. for å få rettet dette opp. Ved feil som går i statens disfavør har staten en foreldelsesfrist på 10 år for å få rettet dette opp. Når det gjelder kompensasjonsordningen i Karmøy viser foreløpig regnskapstall pr en liten svikt i kompensasjonen i forhold til det vi er trukket, dette hvis utviklingen hittil fortsetter ut året. Om vi vil nå målet slik at vi fullt ut får kompensert for det beløp som er trukket i rammetilskuddet, er på det nåværende tidspunkt vanskelig å si. Dette vil i stor grad avhengig av hvor store våre investeringsutgifter (utenom Var-sektor) blir for resten av året. (Var-sektoren er et eget avgiftsområde). For Karmøy kommune vil trekkbeløpet øke til ca. kr. 48 mill. om noen år. Dette betyr at for å nå opp til denne kompensasjonssummen vil vi måtte øke våre investeringer (utenom VAR-sektor), og kjøpe mer varer/tjenester som inneholder merverdiavgift. 4. Skatt. I revidert nasjonalbudsjett, og i kommuneprop. ble det informert om at skatteinntektene til kommunesektor vil svikte med ca. 1,2 milliarder i forhold til den skatteinngang som var forutsatt i statsbudsjettet. Dette er 3. året på rad kommunesektor får svikt i skatteinngangen i forhold til stortingets vedtatte statsbudsjett, og det er 3. år på rad at kommunesektor ikke får kompensert denne inntektssvikten. I realiteten har dette vært en innstramming, tilsiktet eller utilsiktet, i kommunenes inntektsrammer (de frie inntektene). Der er staten som fastsetter skatteøret som er bestemmende for hvor mye inntekt kommunene skal få fra skatt. I de siste årene har derfor skatteøret vært satt for lavt til å kunne oppnå den skatteinntekt for kommunene som stortinget har vedtatt i de årlige statsbudsjetter. Årets skattesvikt for kommunesektor på 1,2 milliarder kan bety en svikt i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) for Karmøy kommune på 5 til 6 mill. Tallet er usikkert bl.a. fordi det avhenger av utviklingen i kommunesektors totale skatteinntekter pr. innbygger, og dette tallet kjenner vi bare fram til og med april. En annen usikkerhet (eller håp om en vil) er hva stortinget vil gjøre for å rette opp denne store skattesvikten for kommunesektor. På grunn av dette vil rådmannen derfor foreslå at kommunens frie inntekter ikke blir regulert ned nå, men at rådmannen får fullmakt til å fryse budsjettposter for å dekke inn denne eventuelle inntektssvikten. Oversikt over de budsjettposter som eventuelt blir fryst legges fram for formannskapet. 5.:Selskapsskatt For å motivere kommunene til mer satsing på næringsutvikling, foreslår regjeringen å delvis gjeninnføre skatt fra selskaper til kommunesektor fra Det ble ikke tilført nye midler, men eksisterende inntekter bli omfordelt mellom kommunene. Med unntak av de større bykommunene, og noen få andre mindre kommuner (med en spesiell næringsstruktur?) vil de aller fleste kommunene tape på ordningen. Motivasjonen for Karmøy kommune sin del er et inntektstap på ca. kr. 8 mill. Dette kommer i tillegg til den allerede kraftige innstrammingen som kommuneprop. viser konturene av for Generelt kan man si at en eventuelt økt skatt fra en eventuell økt næringsetablering på grunn av økt næringssatsing vil

6 Page 6 of 48 i beste fall ligge mange år fram i tid. Ellers er det høyt sannsynlig andre forhold enn distriktskommuners satsing på næringsutvikling som avgjør hvor større bedrifter med overskuddspotentiale, og dermed skattepotentiale, vil etablere seg. Slike bedrifter har en tendens til å trekkes mot de sentrale strøk av landet, særlig de store sentra (byene) nesten uansett tilrettelegging i distriktene. De store byene vil også av denne grunn ha en fordel (gratis fordel) ved næringsetablering. Effekten av den foreslåtte ordning, kan i alle fall bli, slik den nå er utformet, at det ikke vil bli noe særlig incitament til næringsutvikling for de aller fleste, men at ordningen er ganske bra utformet til å gi de større byene en større andel av det samlede kommunale inntekter. Regjeringen bør derfor se på innholdet i reformen på nytt, med sikte på en utforming som medfører at alle kommuner får et godt grunnlag for næringsutvikling i sin kommune, og uten de store omfordelingsvirkninger til fordel for de større byene. 6.:Barnehagereformen. Regelverket rundt finansiering av den store barnehagereformen, samt fordeling av skjønnsmidlene til barnehagene for 2004 blir først klart nå i vår. Regelverket og grunnlaget for fordelingen av midler er komplisert og vanskelig å trenge inn i. En må bare stole på at tallmaterialet og beregningsgrunnlaget som kommer fra departementet er i overensstemmelse med de klare løfter fra Stortinget om at reformen skal fullfinansieres. Tall innhentet fra KS tyder imidlertid på at reformen totalt sett ikke er fullfinansiert slik som forutsatt. Rest skjønnsmidler som skal fordeles til høsten skal gå til nyetablering av barnehager, og Karmøy kommune kan regne med å få ca. 1 mill. til dette. (Estimert). Eksisterende barnehager (private og kommunale) som eventuelt får problem, vil etter det som er opplyst, ikke få del i disse midlene. Når det gjelder foreldrebetaling vedtok departementet at denne skulle skje over 11 mndr. Mange barnehager har budsjettert med 12 mndr., også Karmøy kommune. For Karmøy kommune utgjør dette inntektstap på ca. kr. 1,3 mill. Rådmannen mener det vil være naturlig å dekke dette tapet innenfor de tilskudd som er gitt, siden reformen skal fullfinansieres av staten. Rådmannen vil derfor komme tilbake med en egen sak om økonomien for barnehagene i Karmøy kommune. 7.:Pensjonsutgifter kirken. Kirkens merutgifter til pensjon i år 2003 skal ifølge kommunestyrevedtak fra , sak 109/03, dekkes i forbindelse med budsjettreguleringssak i Merutgifter til pensjon (reguleringspremien) inkl. arbeidsgiveravgift utgjør kr Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0084/04 Side 13 av 85 Sak 0084/04 SØKNAD OM GARANTI KUNSTGRASBANE - SK NORD Side 10 av 85

7 Page 7 of 48 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 04/01611 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0084/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre garanterer med simpel garanti kausjon for lån til kunstgrasbane på opp til kr til Spkl. Nord's nye kunstgrasbane. Garantien gjelder lånets hovedstol som er på maksimum kr og kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr Garantien skal reduseres i takt med nedbetalingsplan for lånet og innkomne tilskudd og opphører etter maksimum 18 år. SAKSFRAMSTILLING Spkl Nord ønsker å bygge kunstgrasbane på idrettsanlegget på Nord Stadion. Planen er å legge banen øst for eksisterende grasbane. Dette er et område som ble planert for framtidig bane da gras- og grusbanen ble bygget. Klubben har kalt inn til ekstraordinært årsmøte den 6. juni og vil da ta en endelig avgjørelse på byggingen. Dersom det ikke fattes positivt vedtak, vil søknaden om garanti bortfalle. På grunnlag av dette søker idrettslaget om en garanti fra Karmøy kommune på kr I tillegg har Karmøy kommune en garanti som løper i forhold til idrettslaget på kr per Dette lånet er beregnet nedbetalt i Bakgrunn for saken I fotball Norge skjer det for tiden en veldig utbygging av kunstgrasbaner. Norges Fotballforbund oppfordrer klubbene til å satse på dette. Først og fremst for å legge om grasbanene til kunstgras for å forlenge brukstiden på anleggene. I kaldere strøk med mye snø, frost og sene vårer, kan dette være en god måte å komme tidlig i gang på, men i Rogaland med varmere vintre og lite snø, er det bedre å legge om grusbanene, eventuelt bygge ut nye anlegg, for å forbedre forholdene til spillerne om vinteren. Det vil også spare grasbanene om våren, slik at de blir lettere å holde i god stand utover sommeren og høsten. Det viser seg også at kunstgrasbanenesom allerede er i kommunen, på Kolnes og i Kopervik, utløser en stor aktivitet, ikke bare ved at flere får trene på dem, men også ved at det foregår uorganisert aktivitet der. Særlig i Kopervik er denne stor. Fordi disse banene kan brukes så å si døgnet rundt, er det heller ikke behov for å begrense aktiviteten i den grad som det er på grasbanene. I høst gikk Norges Fotballforbund ut sammen med Kulturdepartementet og lovet 50% spillemidler til en kunstgrasbane på Karmøy (ordinær sats er 1/3). I februar gikk KD ut med nytt brev til blant annet Karmøy, der "Departementet gir mulighet for at kunstgressbaner med lys som ferdigstilles i 2004/2005 i Stavangerregionen, Haugesund og på Karmøy vil beholde satsen på 2,5 mill. kroner i tilskudd fra spillemidlene. Spillemidlene skal dog ikke overstige 50% av finansieringen." Dette betyr at det er mulig å få 50% til flere baner og at det derfor blir viktig for dem som har planlagt å bygge, blir ferdige i løpet av Dette har også ført til at det er ført opp flere kunstgrasbaner på topp i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Disse blir prioritert når det gjelder spillemidler, slik at de får mulighet til å benytte dette spesielle tilbudet fra KD, men vil bli prioritert normalt for eventuelle kommunale tilskudd. Dette vil komme fram i kommunedelplanen som blir lagt fram for politisk behandling i løpet av våren/forsommeren. Fakta/saksopplysninger når det gjelder Spkl Nord's søknad Kunstgrasbanen er kostnadsberegnet til kr Fordi det planerte området har ligget i en del år og at det er lagt moldmasser oppå som har trukket ned i massen/dreneringen er det en forholdsvis stor kostnad også med grunnarbeidene. Denne er beregnet til ca. 1,5 mill. kroner. Resten er lys og toppdekke.

8 Page 8 of 48 Idrettslaget har satt opp følgende finansiering: Egne midler kr Spillemidler kr Kommunalt tilskudd kr Lån kr Gaver/rabatter kr Dugnad kr Sum kr Behovet for lån kalkuleres til , som også er beløpet idrettslaget søker om garanti på. Idrettslaget har i sin finansieringsplan tatt med kommunalt tilskudd på kr I garantisøknaden er tilskuddet ikke tatt med. Det kommunale tilskuddet vil bli utbetalt dersom det er budsjettmessig dekning, men vil uansett ikke komme til utbetaling på flere år. Grunnen er at kunstgrasbanene føres lenger ned i handlingsprogrammet når det gjelder dette tilskuddet. Det er kun på grunn av spillemidlene de er ført på topp i planen. Når det gjelder utbetaling av spillemidler, er også dette vanskelig å spå. Per i dag ligger Nord på 3. plass i prioriteringslista, noe som skulle tilsi at spillemidlene kommer forholdsvis raskt, muligens allerede i I mellomtida må imidlertid laget dekke inn hele rentekostnaden for og når de i tillegg har rentekostnader og nedbetaling for gammel gjeld på , blir belastningen stor på laget. I verste fall blir det 6 mill. kroner i lån som skal forrentes og betales ned. Det er viktig å ta høyde for "i verste fall" i finansieringsplanen. Det vil si at det ikke bevilges midler til kommunalt tilskudd og at spillemidlene ikke kommer til utbetaling på flere år. Det er derfor viktig at klubben viser at de er villige til å "brette opp armene" og få medlemmene med på at det i noen år framover satses på anlegg, selv om det kanskje kan gå utover aktivitet og sportslig satsing. Klubben bør også arbeide hardt for å få ned gjelda så snart som mulig. Noe som ikke bør være umulig i og med at de tross alt har en del faste inntekter fra kommunen ved utleie av huset, inntekter på tilsyn i hallen og diverse andre tilskudd. I budsjettet som er vedlagt søknaden har Nord tatt høyde for "i verste fall" og kalkulert med i renter og avdrag: Av gammelt lån: Renter kr Avdrag kr Av nytt lån Renter kr Avdrag kr Sum renter og avdrag kr Avdraget på det nye lånet er beregnet ut i fra en gjeld på De har da beregnet en løpetid på 18 år inklusiv 3 års rentefritak. Dette bør være sannsynlig, men klubben opplyser om at eventuelle merkostnader ved at spillemidlene tar tid før de kommer til utbetaling, vil hentes fra de kalkulerte overskuddene. Disse er kalkulert til 415' i 2005, 539' i 2006 og 645' i Klubben har vist i budsjettet for 2003 at de har vært i stand til å snu en trend med forholdsvis høye kostnader, overskuddet det året ble kr Budsjettet for 2004 viser også kostnadsreduksjon, særlig på senioravdelingen. Vedlagte diagram viser tydelig at satsingen har gått fra senioravdelingen til ungdomsavdelingen. En reduksjon av kostnadene som er knyttet til senioravdelingen er nødvendig for at laget skal klare de forpliktelsene de påfører seg gjennom det å bygge kunstgrasbane. Det er imidlertid ikke tvil om at klubben er en av dem som absolutt har behov for mer anlegg. Den er i rask vekst og øker antall lag og aktiviteten for hvert år som går. En kunstgrasbane vil gjøre at særlig ungdomsavdelingen får bedre forhold. Fordi klubben kun har en grasbane, er tilgangen på denne forholdsvis avgrenset til A-lagstrening og kamper. Rådmannens kommentar og konklusjon Best mulig anlegg for utøverne er et naturlig ønske fra lagene. Utviklingen på anleggsfronten går stadig framover, og kunstgrasbaner er et satsingsområde for fotballklubbene, både sentralt og lokalt. Kulturdepartementet ønsker å stimulere denne satsingen, noe som de bekrefter ved brevet som er sendt til blant annet vår kommune. Det er viktig å utnytte denne muligheten til å hjelpe lagene til å få mest mulig spillemidler, særlig i en tid da det ser ut til at den kommunale økonomien blir strammere og mulighetene for kommunalt tilskudd reduseres. Det må imidlertid presiseres at laget tar på seg en stor økonomisk byrde ved å låne såpass mye som de gjør. Dersom verste fall varianten slår til, kan hverdagen bli tøff og vil kreve at hele laget står på for å klare dette. Til nå har ikke Karmøy kommune tapt penger på garantier til idrettslag. Det er også svært viktig å unngå, blant annet for å opprettholde tilliten til idretten generelt. Det er derfor et krav fra kommunens side, at klubben står samlet bak de vedlagte budsjettene, det vil si at budsjettet som er lagt fram vedtas på det ekstraordinære årsmøtet, sammen med vedtaket om at de går inn for kunstgrasbanen.

9 Page 9 of 48 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0085/04 Side 26 av 85 Sak 0085/04 LOV OM INTRODUKSJONSSTØNAD Side 14 av 85 Saksbehandler: John Gunnar Liknes Arkiv: 243 &73 Arkivsaksnr.: 04/00925 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0024/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Hovedutvalg skole og kultur /04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Lov om introduksjonsstønad innføres fra For at flyktninger skal gis et opplæringstilbud i samsvar med Lov om Introduksjonsstønad vedtar Karmøy kommunestyre følgende: 1. Det opprettes 2 årsverk på Voksenopplæringssenteret Fra ,3 årsverk dekkes ut dette året av refusjon fra staten. 1.7 årsverk dekkes av integreringstilskuddet. For 2004 utgjør det kr Fra innarbeides kostnadene til disse stillingene i den årlige budsjettprosessen. 2. Det settes av kr til innkjøp og drift av felles datasystem med flyktningtjenesten. Kostnadene dekkes av integreringstilskuddet 3. Til dekking av flyktningenes introduksjonsstønad omdisponeres penger fra sosialhjelpsbudsjettet. Det overføres kr fra funksjon 281 til funksjon 273. Med forbehold om at utviklingen på sosialhjelpsbudsjettet fortsetter slik som de første månedene, forventes merkostnader for 2004 å bli dekket inn av redusert sosialhjelp. 4. Deltakere i introduksjonsprogrammet får tilbud om fri barnehageplass og SFO. En fortsetter dagens ordning når det gjelder barnehageplass. I forhold til SFO omdisponeres midler fra sosialhjelpsbudsjettet. Årlige utgifter er anslått til kroner. 5. Det vurderes om det er mer formålstjenlig å organisere den totale innsatsen rundt flyktningarbeidet på andre måter. For eksempel med samlokalisering og etablering av en kvalifiseringsenhet. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0024/04 Behandling: Per Drevland fremsatte følgende forslag til nytt pkt. 6: For at intensjonene i loven skal kunne følges opp må det snarest mulig finnes en løsning med hensyn til egnede lokaler for voksenopplæringen. Bente Sollien foreslo følgende:

10 Page 10 of 48 Pkt. 4 utgår. Kvaløy påpekte oppretting i saksutredenings pkt. 5 Økonomiske konsekvenser for kommunen. 5. setning skal ha følgende ordlyd: For de under 25 år er stønaden 2/3 av 2 G. Innstillingens pkt, 1, 2, 3 og 5 enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 4 vedtatt med 6 stemmer mot 3 stemmer for Solliens forslag (3Frp). Drevlands forslag til nytt pkt. 6 fikk 2 stemmer og falt. (1Ap, 1SV). SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Fra må alle kommuner forholde seg til Lov om introduksjonsstønad og tilby de fleste flyktninger bosatt etter et heldags undervisningstilbud som går over 2 år. Flyktningen skal motta en stønad tilsvarende 2G pr år. Både helse- og sosialetaten og skole- og kulturetaten må forholde seg til dette. Det blir foreslått en arbeidsdeling hvor skole- og kultur har ansvar for undervisningstilbudet og språkpraksisplasser. Helse og sosial har ansvaret for mottak av flyktninger og koordinering av tiltakene rundt den enkelte. Det betyr ansvaret for å være kontaktperson for flyktningene og hovedansvaret for utarbeiding av individuell plan, samt å ansvaret for å fatte vedtak etter introduksjonsloven. Noen begreper som går igjen; Kontaktperson; Ansvar for koordinering av tiltak rundt den enkelte flyktning, individuell plan og kartlegging. Språkpraksisplass: Arbeidsplass hvor flyktningen utplasseres primært for å lære norsk, ikke å jobbe. 2G: Folketrygdens grunnbeløp. 2G er pr. i dag kr pr. år.. 1. Bakgrunn for saken I Stortingsmelding nr 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge ble det påpekt at økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven i mange tilfeller hadde blitt en form for langvarig inntektskilde for nyankomne flyktninger. Denne bekymringen var bakgrunnen for at det ble nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å utrede en ordning med introduksjonsprogram og introduksjonsstøtte I juni 2001 la et lovutvalg fram forslag til lovgivning, NOU 2001:20, Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, der økonomisk ytelse knyttes til deltakelse i et introduksjonsprogram. 12. juni 2003 vedtok Stortinget lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Ordningen skal kombinere et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad. Loven trådte i kraft 1. september 2003, men er frivillig for kommunene fram til 31. august Fra 1. september 2004 skal loven omfatte alle kommunene i landet. 2. Nærmere om introduksjonsloven Deltakelse i programmet vil være en rett og en plikt for den enkelte flyktning. Programdeltakeren vil ha krav på en individbasert introduksjonsstønad som ikke er behovsprøvd, og som er satt til to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G) på årsbasis. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Stønaden skal være skattepliktig og utbetales til den enkelte deltaker i programmet med trekk for fravær. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering. De nyankomne flyktningene må ha fått: a) asyl b) oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktninger c) fornybar oppholds- eller arbeidstillatelse på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i masseflyktsituasjon d) oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlem til personer som nevnt i bokstav a, b og c.

11 Page 11 of 48 Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordningen treffes. Ved oppstart regnes de som er bosatt etter Nordiske borgere, utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller andre innvandrere omfattes ikke av loven. Karmøy har bosatt flyktninger siden tidlig på 1980 tallet. De siste årene ha kommunen mottatt 40 flyktninger (pluss familiegjenforeninger) hvert år. Kommunen etablerte tidlig et heldagstilbud ved Karmøy voksenopplæringssenter (KVOS). Ved tildeling av sosialhjelp blir det brukt vilkår om deltakelse på KVOS for å få utbetalt stønaden. Ved ugyldig fravær blir deltakerne trukket i sosialhjelp. Denne ordningen praktiseres fortsatt. Prinsippene i Lov om introduksjonsstønad, nemlig plikt til å ta i mot undervisning og stønad/lønn for å delta, samt trekk ved ugyldig fravær har derfor Karmøy tatt i bruk lenge før loven var påtenkt. Men omfang av undervisningstilbud og utbetalingene må endres. Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for personer som har behov for grunnleggende kvalifisering, og tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Et viktig fokus er at det skal være tilpasset den enkelte deltaker med en egen framtidsplan. For å få til dette fastslås det at ett fast kontaktpunkt i kommune og tett oppfølging er viktig for at den enkelte gjennomfører introduksjonsprogrammet. Intensjonen med loven kan således oppsummeres i følgende punkt: Sikre en raskere overgang til arbeid eller utdanning Styrke deltakelse i samfunnslivet Gi kommunene et bedre redskap i integrerings- og kvalifiseringsarbeidet. Introduksjonsloven gir føringer for programmets innhold, men det er opp til den enkelte kommune selv å bestemme detaljene i programmet og hvordan det skal organiseres. Sentrale elementer i programmet skal være norskopplæring, samfunnskunnskap og forberedelse til yrkesdeltakelse eller videre utdanning. De statlige kravene til introduksjonsprogrammets innhold knytter seg til følgende rammer: Helårsprogram Heldagsprogram Individuelt tilpasset/individuell plan Varighet inntil 2 år (mulighet for forlengelse med 1 år) Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. Departementet har fastsatt forskrift om fravær og permisjon. Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekt fra egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag. Inngår lønnet arbeid i programmet vil stønaden reduseres tilsvarende den tid arbeidet tar. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden. Stønaden gir ikke rett til sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. I motsetning til sosialtjenestelovens behovsprøving skal utbetalingen være uavhengig av lønnsinntekt i den tiden programmet pågår. Det betyr at deltakere i programmet kan ta seg ettermiddagsjobber, kvelds- og helgejobber uten å bli trukket i utbetaling. Alt timebetalt arbeid utenom programmet blir bonus. I tillegg til 2G, som for mange ikke vil være tilstrekkelig til å dekke faste utgifter, er det foreslått at målgruppen for bostøtte i Husbanken utvides, slik at deltakere i introduksjonsprogrammet blir inkludert som aktuelle søkere. Kommunen skal forvalte indroduksjonsloven og fatte vedtak i tråd med forvaltningslovens og de særregler som er fastsatt i introduksjonsloven. En rekke vedtak vil være enkeltvedtak og i loven er følgende avgjørelser regnet som enkeltvedtak: a) tildeling av program og stønad, b) vesentlige endringer i planen, c) stansing av programmet for den enkelte, d) vedtak om permisjon e) trekk i stønaden med 50% eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp. Enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven kan påklages til fylkesmannen. 3. Situasjonen i dag Introduksjonsloven representerer betydelige kommunale forpliktelser på innvandringsfeltet og vil kreve nye arbeidsrutiner og samarbeidsformer internt i kommunen og mellom kommunen og eksterne samarbeidspartnere