Medlemsblad for Personellforbundet. FMR Den nye retningen. Landmakt i 1000 år. Arbeidsmiljø

Transkript

1 UTGAVE 3, OKT 2015 Medlemsblad for Personellforbundet FMR Den nye retningen Landmakt i 1000 år Arbeidsmiljø

2 9034_2 15% rabatt på Super husforsikring bare fordi DU HAR GJORT NOE LURT Du har jo meldt deg inn i PEFO. Og siden du har gjort det får du 15 % rabatt på Super husforsikring fra If. Det kan det være smart å benytte seg av. For de fleste av oss er huset den største investeringen vi gjør i løpet av livet. Med Super husforsikring får du de beste dekningene som finnes i markedet. Alle plutselige og uforutsette hendelser er dekket, og i tillegg hjelper vi deg å ta vare på huset ditt. Med Super husforsikring får du nemlig If Boligsjekk på kjøpet. Vil du vite mer om Super husforsikring? KONTAKT FORSVARETS PERSONELLSERVICE PÅ TELEFON ELLER IF@FP.NO. I samarbeid med: 2 Forsvarets Personellservice

3 R Langtidsplan Jeg skal bli dyrlege, mamma. Jeg trenger en hund. Ingen spørsmål, mer en konstatering om at sånn må det være. Faren ser opp fra maten sin, titter kjapt bort på meg og sier: Jaha, hvem skal gå tur med den da? Jeg, kommer det kjapt fra 7-åringen. Så kan hun ligge på mitt rom, for jeg vil ha en jentehund. Da kan hun få valper, de er søte. Da kan forresten ikke Sophie komme på besøk til meg, hun er allergisk mot hund. Eller alle pelsdyr. Hun hovner opp inni øynene. Faren fortsetter å spise, nikker før han spør når du skal på ferie da? Hvem skal passe den da? Hun tenker, lenge, før hun klart og tydelig sier: Ferie er ikke noe for meg lengre. Nå må jeg konsentrere meg om det jeg skal når jeg blir stor bli dyrlege. Og, jeg trenger en hund. Skal man bli dyrlege må man lære å ta vare på dyr. Vi drar på smilebåndet. Jeg tenker det er godt hun har en langtidsplan. Dog, noen huller i planen. All researchen sin har hun ikke gjort, og ikke involvert alle interessenter i planleggingen. Hun er like fullt godt på vei. Jeg er glad hun har en plan. Småpratingen fortsetter mens vi spiser, før det plutselig kommer fra 4- åringen skal Selma ha hund vil jeg også ha et dyr. En rotte? Vi ender middagen med at alle er enige om at verken hund eller rotter skal ta del i vår familie ikke med det første. Planer er viktige. I dette nummeret vil vi se på planer. Forsvarets langtidsplaner har fått en god del spalteplass. Gjennom kommentarer fra noen av våre HTVer, kan vi også se at ikke alle sitter igjen med følelsen av å ha blitt involvert i planene. Redaktør: Soveig S-K Jakobsen Telefon: Mail: solveig.jakobsen@pefo.no Ansvarlig redaktør: Johan Hovde Redaktør: Solveig S-K Jakobsen Redaksjonen avsluttet Personellforbundet Pb 9296 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse: Grønland 6-8, 3. Etg Oslo Tlf: Faks: E-post: post@pefo.no Et forbund tilsluttet YS Design og layout: Jentestreker AS Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Redaktør Trykk: Trykkpartner ISSN

4 Et selskap fullt av sparemuligheter Les mer om sparing på gjensidige.no/privat/ sparing/spareavtaler eller ring A13_0420/

5 INNHOLD ARTIKLER PENSJON OG SPARING S. 6 NYE KAMPVOGNER TIL HÆREN S. 8 FMR S. 14 DEBATTINNLEGG: HTV HEIMEVERNET S. 20 DEBATTINNLEGG : FUNGERENDE HTV SJØ S. 22 KOMMENTAR HTV LUFT S. 23 FORSVARSBUDSJETTET S. 24 LANDMAKT I 1000 ÅR S. 38 FIF 3.0 S. 40 FYSISK FOSTRING S. 42 ARBEIDSMILJØET I NORGE S. 47 KOMMENTAR FMR/FLO S. 52 ARBEIDSMILJØLOVEN S. 54 BOKANMELDELSE: BALANSEGANG S. 58 ENDELIG PÅ SKOLEN S. 60 STOR-OSLO PÅ TUR S. 62 FASTE SPALTER REDAKTØREN S. 3 LEDER S. 11 P MARIE TUFTE KVISGAARD S. 12 HVOR LØFTES VI S. 28 NYTT UTSTYR S. 33 #JEGERSTATSANSATT S. 34 I TERJE VIKERSVEEN S. 36 KURS S. 59 KONTAKT OSS S november inntekstpolitisk konferanse 10. november YS Stats medbestemmelseskonferanse november medlemsmøte Ørland 20. november Kurs omorganisering desember Møte i Forbundstyret desember sekretariatsamling desember YS Arbeidsliv og inntektspolitisk tariffkonferanse NOVEMBER DESEMBER

6 Gode råd om Pia Saxrud Kristin Marlén Moe pensjon og sparing Du har hørt det før: Å spare er både viktig og smart. Her gir vi deg noen råd om hva du bør tenke på og hvordan du enkelt kan komme i gang med sparingen, sier Pia Saxrud, leder for Pensjon og Sparing i Gjensidige Investeringsrådgivning. Tekst: Pia Saxrud Flere og flere av oss er opptatt av sparing og en økonomisk trygghet nå og i fremtiden. Vi ønsker å ha en buffer til uforutsette utgifter, å spare til å kunne reise, kjøpe drømmehytta, oppnå god avkastning, barnas fremtid eller til ønsket levestandard som pensjonist. En god start er å ha oversikt over økonomien din. Hvor mye kan du sette av til sparing hver måned? Med månedlig sparing blir det fort mye penger. Spar i bank for målene du har kort tidshorisont på og spar i fond når du har en litt lengre tidshorisont. Med vår Fondskalkulator på gjensidige.no kan du se hvilke fond som passer for deg og ditt sparemål. Du kan enkelt starte Fondssparing. Eksempel: *Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidige avkastning 6

7 SPAR I BANK FOR MÅLENE DU HAR KORT TIDSHORISONT PÅ OG SPAR I FOND NÅR DU HAR EN LITT LENGRE TIDSHORISONT. Kristin Marlên Moe som jobber som pensjon og sparerådgiver forteller at de aller fleste av hennes kunder har ønsker, fremtidsplaner eller drømmer som tilsier at det er nødvendig å sette penger til side i dag som man kan nyte godt av senere. Pensjon er det mange som er opptatt av og de starter privat pensjonssparing som et supplement til Folketrygd og Tjenestepensjonen de har hos arbeidsgiver. Ofte ønsker kunden å ha en levestandard som pensjonist tilsvarende % av dagens lønn og noen ønsker å kunne slutte å jobbe før fylte 67 år. Jeg anbefaler kundene å starte med å få oversikt over sine pensjonsordninger: norskpensjon.no her finner du oversikt over opptjent pensjon fra Folketrygden og tidligere arbeidsgivere statens pensjonskasse her finner du oversikt over tjenestepensjon Med vår Pensjonskalkulator på gjensidige.no kan du beregne hvor mye du vil få i pensjon. Du kan også sjekke hvor mye du må spare selv slik at du oppnår den pensjonen du ønsker deg. Pensjon kan bestå av 4 deler; folketrygd, tjenestepensjon, AFP og i noen tilfeller også individuelle ordninger. Pensjon får du fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordninger gjennom nåværende og eventuelt tidligere arbeidsgivere. I tillegg kan du ha individuelle pensjonsordninger, samt AFP. 3. Individuelle ordninger. 2. Tjenestepensjon 1. Folketrygd Oppsummering: Få oversikt over økonomien din og hvor mye du kan sette av til sparing Hvilke sparemål har du? Hvor lang tidshorisont har du? Start sparing på gjensidige.no Ønsker du rådgivning, send epost til ps@gjensidige.no. Våre rådgivere er autoriserte finansielle rådgivere gjennom AFR. Det betyr for deg som kunde at vi skreddersyr spareløsninger som passer best for deg. 7

8 Nye kampvogner til Hæren Et samarbeid mellom sivilt og militært personell 2 september 2015 var en merkedag for Hæren og FLO. Dette var den offisielle dagen for da Hæren mottok sine første nye CV-90 kampvogner. Som avtroppende nestkommanderende i Kampvognprosjektet, P5436, var jeg tilstede på overføringen av de første vognene til Hæren. Dette er fremhevet som den største og viktigste investeringen for Hæren på mange år. Av Johan Hovde P5436 startet offisielt opp som prosjekt 21. juni Den gangen var vi klar over den veldig ambisiøse tidsplanen som lå til grunn for nettopp å rekke datoen 2/ Hæren får nå tilført fem forskjellige varianter innen CV-90 familien. Frem til slutten av 2018 skal det leveres 74 stormpanservogner, 21 oppklaringsvogner, 15 stridsledelsesvogner, 16 stormingeniørvogner, 16 multirolle-vogner og 2 8 opplæringsvogner. I tillegg til dette leveres det komplett reservedelsopplegg, verktøy, spesialverktøy, samt at det blir gjennomført kursing innen en rekke områder. Gjenbruk Prosjektet er basert på gjenbruk av de gamle CV-90, som Hæren har i dag. Alle tårn, samt en del av de gamle skrogene vil få nytt liv. Det er blitt skrevet mye om hvilke fantastiske flotte vogner dette har blitt. Det var en lang prosess frem til de resultater vi ser i dag.gjennom erfaringer Hæren har gjort, i inn- og utland, har prosjektet tatt frem disse nye vognene. Forsvarsministeren uttalte - De nye vognene legger til rette for en moderne hær langt inn i fremtiden. Sivilt og militært personell Det er en gang slik at materiellprosjekter drives av mennesker for mennesker. Be-

9 ERFARINGSMESSIG VET VI AT MATERIELLPROSJEKTER AV EN VISS STØRRELSE HAR HATT EN TENDENS TIL Å SKLI UT I TID OG PENGER. DETTE HAR IKKE SKJEDD MED DETTE PROSJEKTET. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen taler. Fra overleveringen av CV90, det som omtales som verdens beste kampvogn, fra Forsvarets logistikkorganisasjon til Hæren. De nye vognene, som leveres i fem ulike varianter, vil gi Hæren et betydelig operativt løft og legge til rette for en moderne hær langt inn i fremtiden. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren tydningen av ledelse, sammensetning av personell, samt viljen til å finne de beste løsningene er kritiske suksessfaktorer. Hvordan er det mulig å sette en dato 3 år frem i tid og samtidig nå den milepælen? Erfaringsmessig vet vi at materiellprosjekter av en viss størrelse har hatt en tendens til å skli ut i tid og penger. Dette har ikke skjedd med dette prosjektet. P5436 er en egen prosjektorganisasjon i FLO/Landkapasiteter som er satt sammen av militært og sivilt ansatte. De er alle spesialister innen hver sine fagområder. Det ledes av en prosjektleder som har åtte delprosjektledere underlagt seg, disse er tildelt egne midler og står ansvarlig for sine områder og leveranser. Sammensetningen av mennesker, og ansvarsfordelingen er ikke tilfeldig, det er mange områder som må dekkes. Gjennom analyser så vi hvilke kompetansebehov det var bruk for. Det resulterte i en, ikke tilfeldig, sammensetning av militært og sivilt personell. OR-korpset I innføring av ny militærordningen, hvor målet er å tilsette militære eksperter i OR korpset, forstår vi gjennom dette prosjektet at Forsvaret i fremtiden vil ha behov for sivil kompetanse. Sivile utfyller, eller komplementerer den militære kompetanse. P5436 viser hvordan sym- 9

10 DET HVILER ETT STORT ANSVAR PÅ DE SOM ER ANSVARLIG FOR ARBEIDS- OPPGAVER SOM SKAL VIDEREFØRES, MEN IKKE MINST HVILER DET ETT EKSTRA STORT ANSVAR I FORHOLD TIL DERSOM ARBEIDSOPPGAVER SKAL AVVIKLES. biosen av kunnskap og kompetanse er vesentlig for å oppnå resultater. I dette tilfellet kampvogner. Skal vi lykkes med innføring av ny militærordningen ligger det mye kompetanseoverføring i FLO generelt og Kampvognprosjektet spesielt innen dette området. Ja, derfor var FLO, sammen med var Hæren «først» ute med å bygge team og kultur mellom militære og sivilt ansatte i Forsvaret, gjennom P5436. Prosjektet skal avsluttes Innen 2018 skal P5436 levere siste kampvogn til Hæren. I fasen frem til sluttleveranser og termineringer er det viktig å ha fokus på medarbeiderne. Det blir fort noe usikkerhet når man ser at arbeidsoppgavene tar slutt. Her, i likhet med andre steder i Forsvaret er det opparbeidet unik kompetanse som skal videreføres. Det hviler ett stort ansvar på de som er ansvarlig for arbeidsoppgaver som skal videreføres, men ikke minst hviler det ett ekstra stort ansvar i forhold til dersom arbeidsoppgaver skal avvikles. Ved videreføring av oppgaver er det viktig med relevant faglig påfyll slik at de som er spesialister, både militære og sivile, står lenge i sine stillinger. Dersom arbeidsoppgaver bortfaller er det også viktig at arbeidsgiver støtter og hjelper personellet over til noe annet. I tillegg til kompetansepåfyll ved behov. Jeg ønsker Kampvognprosjekt lykke til videre med kommende leveranser til Hæren og jeg ønsker å si gratulere til Hæren med nye vogner. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under avdukingen. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren 10

11 Statens forsikringsselskap, delkasko eller full kasko? Når du leser dette har Forsvarsministeren fått overlevert Forsvarssjefen råd for fremtidig utvikling av Forsvaret. Dette er ett råd som gir våre politikere valgmuligheter i forhold til hvilket forsvar vi skal ha her i landet. L Forsikring er noe hver og en av oss er opptatt av. Vi vet at det ikke er sikkert vi får bruk for en kaskoforsikring av bilen som er dyrere enn bare delkasko. Det kommer selvfølgelig an på hvilken bil vi har også. Dersom vi tar denne sammenligningen med vår nasjon, kjører vi nok ett kjøretøy som krever at vi har en full kaskoforsikring. Vi bor i ett land som har rik tilgang på naturressurser, vi har høy levestandard og stort sett forholdsvis lav arbeidsledighet, ja vi har vært flinke til å bygge en stolt velferdsstat. Det er ikke sikkert vi får bruk for full kaskoforsikringen, men man vet aldri, og det har vi ikke råd til. Vi i Pefo skal følge med og påvirke der hvor vi har tilgang i forbindelse med den kommende langtidsplanprosessen i FD, slik at vi med stolthet fortsatt kan si at vi bor i ett av verdens beste land. Vi som er ansatt i Forsvaret prøver å gjøre jobben vår litt smartere hver dag. Alle de medlemmene i Pefo som jeg har møtt i høst har ett genuint ønske om å gjøre en forskjell, til det beste for vår arbeidsgiver. Jeg opplever en yrkesstolthet blant dere medlemmer som gjør meg stolt som leder av Pefo. Vi er en unik samling av yrkesprofesjoner som sammen utgjør en forskjell. Vi og dere forsøker så godt vi kan i å gjøre en forskjell, men så opplever vi til tider ledere på ymse nivåer som kjører ett omstillingsløp som oppleves i overkant proaktivt. Vi vil gjerne bidra i omstilling av forsvarssektoren, men da må arbeidsgivere på alle nivåer ta oss med på laget slik at vi forstår hva som er hensikten bak tiltakene, det er samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere som gjør de store forskjellene og da får vi de beste løsningene frem. Leder: Johan Hovde Telefon: mail: Johan.Hovde@pefo.no Leder Jeg har så langt i høst besøkt flere lokalavdelinger. Stort sett har tema for medlemsmøtene vært orientering om Pefo, omstillinger i Forsvaret, etablering av ny etat og selvfølgelig prosessen knyttet til FMR. Det er ikke alle områder det er like lett å gi informasjon om. Dette skyldes i stor grad av vårt valg ift å støtte arbeidsgiver i å ikke gå ut med informasjon som enda ikke er vedtatt. I dette Magasinet kan dere lese mer om FMR og vi vil i kommende utgaver komme med ytterlige drøftinger og kommentarer knyttet til dette. Pefo har fokus på medlemspleie og nyrekruttering. Vi kjører en kampanje nå siste kvartal i forhold til rekruttering. Videre ser vi på vår kursportefølje og utvikler den i forhold til behovet dere som medlemmer har. Her kan dere komme med innspill på temaer dere ønsker opplæring i. Grunnkurset vårt ligger fast og vil bli gjennomført i Dette er ett veldig godt kurs som gir deg innsikt og forståelse av lover og avtaler som regulerer arbeidslivet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg, krisen i Syra har kommet tett inn på oss alle. Mange engasjerer seg, tar samfunnsansvar. Det ønsker også vi å gjøre, vi har vært i kontakt med flyktninghjelpen. De ønsket å dele en historie med oss, som viser at det nytter å bidra. Denne historien kan du lese lengre bak i magasinet. 11

12 P Fungerende HTV Marie Tufte Kvisgaard Portrett En stor paraply, et lite menneske og et stort smil. Dette starter bra. Marie Tufte Kvisgaard, vara HTV i Sjø, har satt av tid til en prat. Jeg skal finne ut hvorfor hun ønsker å bruke tid på å være tillitsvalgt? Nå vara HTV. Damen stråler engasjement. Marie Tufte Kvisgaard Av Soveig S-K Jakobsen Tillitsvalgs-CVén er lang. ATV, i dag vara HTV, satt tidligere i styret da forbundet het var FSTL. Denne CV`en viser til en dame som er engasjert. Hva engasjerer deg? Marie tenker, hun smiler, tenker igjen og sier: Jeg får mer informasjon som tillitsvalgt. Jeg har jo mange meninger om arbeidsgiver. Rettferdighet er viktig, eller for å si det på en annen måte, urettferdighet tåler jeg ikke. Da synes jeg det er fint å få informasjonen tidlig, og dermed kunne være med å påvirke prosessene. Det er klart, av og til gjør jeg meg upopulær hos noen, men det veier opp for rettferdigheten vi får gjennomslag for. Marie tenker litt. Rettferdighet er noe jeg er opptatt av, rettferdige arbeidsforhold. Ingen tvil om at Marie sitt engasjement smitter, samtidig som jeg kjenner en trygghet i hennes nærvær. Denne damen er en viktig ressurs for Pefo. Gjennom alle disse årene har jeg lært mye. Jo mer man vet, jo mer engasjert blir man. Utfører mange usynlige oppgaver Et av de temaene som virkelig får fart på Marie, er sivilt tilsatte i forsvaret. De sivile er jo selve limet i organisasjonene. Tenk deg alle de oppgavene de utfører, som ingen tenker over. Alt administrativt, kokker, renholdere, for å nevne noe. Den jobben de gjør hver eneste dag, er avgjørende for Forsvaret. Like fullt blir de gjerne glemt i alle omstillingene Forsvaret går igjennom. Marie sukker, det er et dypt hjertesukk. Det gjør jo noe med de som jobber der. Motivasjonen forsvinner. Jeg har flere ganger vært vitne til dyktige medarbeidere, som slutter på grunn av manglende motivasjon. Med omstilling, forsvinner også dyktig kompetanse. 12

13 Lydhøre Hva gjør du da? Når du er vitne til ansatte som ikke blir verdsatt som de burde? For meg er det viktig å være der, vise at jeg bryr meg. Ha en dør åpen, være tilgjengelig. Videre opplever jeg som tillitsvalgt at ledelsen er lydhøre når jeg kommer. De fleste setter også pris på at jeg kommer. De vil jo gjerne vårt beste, og ønsker å ha muligheten til å endre ting hvis de kan. Oppfordrer alle som ønsker du å gjøre en forskjell, til å ta et verv som tillitsvalgt. MOTIVASJONEN FORSVINNER. JEG HAR FLERE GANGER VÆRT VITNE TIL DYK- TIGE MEDARBEIDERE, SOM SLUTTER PÅ GRUNN AV MANGLENDE MOTIVAS- JON. MED OMSTILLING, FORSVINNER OGSÅ DYKTIG KOMPETANSE. Maries engasjement smitter, ingen tvil om det. Hun prater og forteller. Hun beveger seg inn på Forsvarets historie. Det kan vi ta en prat om en annen gang. Jeg forstår raskt at det er et levende leksikon innenfor forsvarshistorie som smiler og vinker meg av gårde. Les hennes debattinnlegg på side 22. P Portrett Foto: Torgeir Haugaard 13

14 X X Forsvaret i en ny situasjon Hvordan vil den påvirke våre medlemmer Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har aktualisert behovet for å prioritere forsvaret av Norge og alliansen mot anslag og angrep. Dette vil helt klart få konsekvenser for Forsvaret, noen positivt, andre negative. 14

15 Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen overrakte sitt fagmilitære råd til Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse 1 oktober Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret 15

16 Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen og Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse i fjor hvor Forsvarsministeren ba et fagmilitært råd om hvordan det norske Forsvaret bør utvikles for å møte de nye utfordringene. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

17 Fagmilitært råd FMR 1. oktober overleverte Forsvarssjefen sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Fagmilitært råd beskriver hvilket Forsvar Norge kan ha i fremtiden både slik Forsvarssjefen anbefaler og hvordan det kan bli ved en videreføring av budsjettet på dagens nivå. Personellforbundet har vært godt informert underveis i prosessen. I denne artikkelen kan du lese mer om prosessen, hvilket Forsvar vi kan forvente i fremtiden og hva vi mener politikerne må tenke over før de tar sin beslutning. Av Eivind Olsen FMR er delt inn i ulike kapitler og det mest relevante kapitelet er kapitel 4 som er det anbefalte rådet fra Forsvarssjefen. Personellforbundet mener at det anbefalte forslaget som er beskrevet i kapitel 4 er en minimumsløsning, og at det er behov for å tilføre ytterligere midler utover dette forslaget. Vi mener som flere andre at Norge må bruke mer på Forsvar. EN INVESTERING I ET GODT FORSVAR ER MED PÅ Å BYGGE OPP OM VÅR STOLTHET OG TRYGGHET, SAMTIDIG SOM DET ER EN FORSIKRING MOT EKSTERNE TRUSLER. Forsvaret i fremtiden Forsvaret har de senere år brukt mange milliarder på investeringer, og det er behov for ytterligere investeringer i årene som kommer. Investeringer i F35, nye kampvogner og ny båt til Etterretningstjenesten er noen eksempler. Alle disse investeringer har bidratt til store inntekter for norske bedrifter og til mange arbeidsplasser i Norge. For Forsvaret er det viktig at en stor del av Forsvarsbudsjettet går til investeringer, noe igjen som bidrar positivt for norsk næringsliv. Norge er et land som har store verdier og vi ligger strategisk til i forhold til Russland. Sjefsøkonomen i YS dro sammenligningen opp mot hvilken pris er vi villig til å betale for våre forsikringer. Det er mange år siden det var krig i Norge, men vi skal være klar over at vi lever i en verden med store sikkerhetspolitiske utfordringer. En investering i et godt Forsvar er med på å bygge opp om vår stolthet og trygghet, samtidig som det er en forsikring mot eksterne trusler. I FMR er det foreslått at man ønsker større enheter, dette vil gjøre at man får større fagmiljøer og at man kan oppnå stordriftsfordeler. Samtidig ser vi også at dette får store konsekvenser for de lokalsamfunnene som Forsvaret flytter fra. Store investeringer i nytt utstyr medfører også ofte økte driftskostnader. Med nytt utstyr følger det investering i EBA (Eiendom, bygg og anlegg). Det nye utstyret krever også ny kompetanse. Forsvaret har behov for en annen kompetanse i tiden fremover enn det man har hatt tidligere. Samtidig som det kan være nyttig å ha med seg historikken fra det som har vært tidligere. Omskolering av de ansatte er derfor nødvendig for å kunne møte morgendagens utfordringer. PERSONELLFORBUNDET MENER AT DET KAN VÆRE UTFORDRENDE AT HR OGSÅ OMSTILLES SAMTIDIG SOM RESTEN AV FORSVARET. Med store endringer i Forsvaret bør man være forsiktig med å endre på de som skal støtte opp om endringene. Personellforbundet mener at det kan være utfordrende at HR også omstilles samtidig som resten av Forsvaret. Det er foreslått at det blir færre DIFer i Forsvaret. Personellforbundet ser at dette kan være hensiktsmessig, da både praksis og måten oppgaver gjøres på er meget forskjellig i de små DIF- 17

18 SPØRSMÅLET ER OM DET ER VILLIGHET BLANT POLITIKERNE TIL Å ØKE BEVILGNINGENE OG OM HVA SOM ER ØNSKELIG BLANT NORGES BEFOLKNING, OG IKKE MINST OM VI TØR Å LA VÆRE Å INVESTERE I EN SIKKER FREMTID FOR NORGE. ene, men det er viktig at personellet blir ivaretatt på en god måte selv om de blir organisert litt annerledes. Prosessen Underveis i arbeidet med FMR har, leder for FMR-arbeidet Inge Kampenes, hatt møter for å informere arbeidstakerorganisasjonene i forkant av ledermøtene i Forsvaret. Dette har bidratt til å heve produktet og mange spørsmål som har blitt stilt fra arbeidstakerorganisasjonene har også blitt gjentatt av lederne i Forsvaret. FMR ble sendt ut til DIF-ene for drøfting i august. Den knappe fristen kan nok ha gjort at tiden ble litt for knapp en del steder, noe som også kan påvirke kvaliteten på det som har kommet tilbake. Vi ser at de tillitsvalgt har vært aktive og gjort sitt for å ivareta medlemmenes interesser. FORSVARET HAR DE SENERE ÅRENE HATT MANGE OPPDRAG FOR Å AVSK- JÆRE RUSSISKE FLY SOM KOMMER INN OVER NORSK TERRITORIUM. DET ER VIKTIG MED TILSTEDEVÆRELSE OG EVNE TIL Å HEVDE VÅR SUVERENITET. I midten av september sendte Personellforbundet sitt innspill til FMR. Innspillene fra arbeidstakerorganisasjonene vil følge med videre til FMR blir behandlet politisk. 18 Forsvarets synlighet og legitimitet De siste årene har Russland vært mer aktive, og det er ingen tvil om at Russland har ønsket å vise sin styrke. Forsvaret har de senere årene hatt mange oppdrag for å avskjære russiske fly som kommer inn over norsk territorium. Det er viktig med tilstedeværelse og evne til å hevde vår suverenitet. Et sterkt Forsvar er med på å bygge landets stolthet! De siste årene har norske fly nesten daglig oppdrag for å avskjære russiske fly innover norsk område. Heimevernet (HV) er viktig for Norge! I FMR er det foreslått drastiske kutt i HV. De siste årene har vi sett behovet for HV i forbindelse med f.eks. brannen i Lærdal og vi har sett HV bidra i en rekke flommer. Kjennskap til lokale forhold og kort beredskapstid er viktige faktorer for at hjelpen kommer tidsnok på plass. Heimevernets oppgaver»» Heimevernet fungerer som en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, og er med sin lokale tilknytning et viktig bindeledd til det sivile samfunn og en rekke beredskapsaktører.»» Heimevernet innehar det lokale territorielle ansvaret på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.»» Hovedoppgavene er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, nasjonal krisehåndtering, bistand til politiet og øvrig støtte til det sivile samfunn. Økonomi Målet fra NATO er at forsvarsbudsjettet skal være på 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP). Spørsmålet er om det er villighet blant politikerne til å øke bevilgningene og om hva som er ønskelig blant Norges befolkning, og ikke minst om vi tørr å la være å investere i en sikker fremtid for Norge. Politikerne har de siste år vedtatt kjøp av nye jagerfly, som medfører store økte kostnader for Forsvaret. Forsvaret både skal og må fornyes for å møte en annen sikkerhetspolitisk verden enn den vi hadde tidligere. I politikernes hender Det skal mye til for at nordmenn engasjerer seg. Med mer enn 70 år siden krigen, er det ikke lenger normalt at vi hører historier fra krigens dager av de som opplevde krigen. Færre personer inne til førstegangstjeneste og færre folk i HV gjør også at det er mindre snakk om Forsvaret, dette gjør det vanskelig for mange å sette seg inn i Forsvaret betydning og hvilken rolle Forsvaret spiller. Det har vært gjennomført et grundig arbeid, og det ligger mange timers jobb bak de forslagene som nå er fremmet. Allikevel vet vi som har vært tett på prosessen at muligens burde også Forsvaret vært mer offensive i sin tankegang for å beskrive et Forsvar som innehar de kapasiteter man mener er nødvendig for å ivareta landets interesser både i fredssituasjon, krise og krig. Hvilke valg som gjøres av politikerne vet vi ikke før i løpet av våren Vi har alle en viktig jobb med å synliggjøre viktigheten av den jobben Forsvaret gjør.

19 Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret 19

20 D Linda Margrethe Volden Debattinnlegg HTV Heimevernet svakt begrunnede kutt som svekker beredskapen. Av Linda Margrethe Volden, HTV Heimevernet En reduksjon i områdestrukturen fra til mann er ingen styrkning av operativ evne, tvert imot vil dette svekke både beredskapen og den operative evnen i store deler av landet. En styrkning i nord vil bety en reduksjon av mannskaper og områder i sør, og det vil ikke bli mange HV-områder igjen i sør-norge utenfor de store befolkningsområdene. Dette vil kunne få konsekvenser for størrelsen på distriktsstabene på sikt, og vi vil ikke lenger kunne snakke om et landsdekkene Heimevern slik vi kjenner det i dag. Dette vil også få konsekvenser for det Sivil-militære samarbeidet i distriktene, og føre til en svekkelse av totalforsvaret. DETTE VIL OGSÅ FÅ KONSEKVENSER FOR DET SIVIL-MIL- ITÆRE SAMARBEIDET I DISTRIKTENE, OG FØRE TIL EN SVEKKELSE AV TOTALFORSVARET. Det er overraskende at det foreslås så store kutt i den delen av forsvarets operative struktur som tildeles så liten del av forsvarsbudsjettet totalt. Jeg er overbevist om at en videreføring, eller aller helst styrkning av Heimevernet, vil være den mest kost-effektive måten å sikre en landsdekkende evne til å ivareta forsvarets plikt til å sikre sivilbefolkningen og samfunnskritiske installasjoner. FMR begrunner reduksjonen av Heimevernet med at det er færre kritiske objekter å forsvare, samt økonomiske forhold. FMR sier ingenting om hvilke objekter som skal sikres, og jeg antar da at forsvarssjefen har tanker om en reduksjon i fremtiden. Det kan da stilles spørsmålstegn ved hva det forventes skal være Heimevernets oppdrag, hvis man ikke skal sikre sivilbefolkningen i hele landet lenger. Som tidligere nevnt ser jeg heller ikke at begrunnelsen i økonomiske forhold er særlig relevant i forhold til den forsvarsevnen Heimevernet faktisk produserer. Sjøheimevernet foreslås nedlagt, og etter min mening innebærer dette en vesentlig svekkelse av beredskapen i vår kystsone. Det er beskrevet at oppdragene til SHV skal overtas av Indre kystvakt (IKV), noe de ikke har kapasitet til i dag. Jeg kan heller ikke se at FMR foreslår å tilføre IKV ressurser til å ivareta disse oppgavene. Beredskapen i vår langstrakte kystsone blir derfor svekket. HV-skolen på Dombås har vært utredet flere ganger med tanke på flytting. Alle utredningene har konkludert med at det 20

21 D KONSEKVENSEN AV EN EVENTUELL NEDLEGGELSE VIL BLI AT DET IKKE VIL VÆRE NOEN FORM FOR MILITÆR TILST- EDEVÆRELSE PÅ NORD-VESTLANDET, OG DET SIVIL-MIL- ITÆRE ARBEIDET I REGIONEN VIL BLI SVÆRT SKADELIDENDE. ikke vil gi noen økonomisk gevinst å flytte skolen, samt at de i dag har alle fasiliteter de trenger til å drive effektiv utdanning for Heimevernets styrkestruktur. Det er heller ikke sannsynliggjort i FMR at nedlegging av HV-skolen på Dombås vil gi en økonomisk gevinst. En eventuell nedleggelse av HV-11 er det mange faktorer som taler imot. Konsekvensen av en eventuell nedleggelse vil bli at det ikke vil være noen form for militær tilstedeværelse på Nord-vestlandet, og det sivil-militære arbeidet i regionen vil bli svært skadelidende. Det er ingen tvil om at dette vil svekke den operative evnen i regionen. Forslaget i FMR er at de HV-områdene som i dag ligger under HV-11 skal fordeles til HV-09 og HV-12 der dette er geografisk naturlig. Det betyr at det vil være mange områder som blir lagt ned, og store deler av regionen blir uten beskyttelse. Styrken til HV-11 og områdene som er underlagt distriktsstaben på Setnesmoen er den enorme lokalkunnskapen de sitter inne med. Fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har en svært utfordrende geografi, og det tar tid å tilegne seg den lokalkunnskapen det krever for å kunne forsvare fylkene på en effektiv måte. Jeg vil også peke på at det økonomiske grunnlaget for en nedleggelse av HV-11 er dårlig utredet, og at kalkylen FMR bygger på har flere feil. Området Setnesmoen leir ligger på eies av grunneierne i området, og dersom Setnesmoen legges ned, har Forsvaret en tilbakestillelsesplikt til opprinnelig stand. Før Forsvaret etablerte seg på Setnesmoen på slutten av 1800-tallet var området beitemark. Det knytter seg dermed betydelige kostnader til blant annet riving av bygg og anlegg før tilbakelevering. Disse kostnadene er ikke hensyntatt i FMR. Debattinnlegg Når det gjelder samlokalisering av HV-16 på Elvegårdsmoen vil det kreve betydelige investeringer for å etablere tilstrekkelige fasiliteter for innsatsstyrken. Dette må være på plass før en eventuell flytting kan iverksettes. Det er ikke heller her sannsynliggjort noen økonomisk gevinst. Med dette ønsker jeg å belyse at de operative konsekvensene ved de nedleggelser og flyttinger som er beskrevet, samt reduksjon i styrkestrukturen, ikke er godt nok konsekvensutredet i FMR. JEG ER OVERBEVIST OM AT EN VIDEREFØRING, ELLER ALLER HELST STYRKNING AV HEIMEVERNET, VIL VÆRE DEN MEST KOST-EFFEKTIVE MÅTEN Å SIKRE EN LANDSDEKKENDE EVNE TIL Å IVARETA FORSVARETS PLIKT TIL Å SIKRE SIVILBEFOLK- NINGEN OG SAMFUNNSKRITISKE INSTALLASJONER. Det gjenstår nå politisk behandling av FMR, og jeg håper det blir en mobilisering blant lokalpolitikere i hele landet for å beholde og styrke Heimevernet. Slik kan vi opprettholde et kosteffektivt og operativt totalforsvar, også i de delene av landet vårt som ikke er tettest befolket, men allikevel har store verdier å verne om. Forsvaret skal være til stede. For alt vi har. Og alt vi er. 21

22 ET RELEVANT FORSVAR MED GOD OPERATIV EVNE MÅ OGSÅ INNEBÆRE ET DIMENSJONERT LSA-APPARAT! D Sjøforsvaret må beholde limet Debattinnlegg Av Marie Tufte Kvisgaard, Fung HTV Sjøforsvaret Den 1. oktober la Forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd. Generalinspektøren i Sjøforsvaret (GIS) holdt brief på Haakonsvern 2. oktober. Alle ansatte i Sjøforsvaret bør nå ha fått informasjon fra sin ledelse og hva endringene vil innebære både for personellet og operativ struktur dersom politikerne velger å følge rådet. Samtidig gjennomfører GIS sin interne omstiling hvor hovedhensikten også er å styrke fartøysbesetningene på bekostning av landorganisasjonen. Sjøforsvaret Utholdenhet og tilstedeværelse styrkes gjennom flere besetninger og økt aktivitet i Nord. Sjøforsvaret konsentrerer baseaktiviteten rundt Haakonsvern og Ramsund. Minemottiltakskapasiteten utvikles, mens Taktisk båtskvadron og Kystjegerkommandoen legges ned. Sistnevntes kompetanse overføres dels til andre kapasiteter. Korvettene videreføres inntil F-35 kampfly er operative med Joint Strike Missile. Kystvakten prioriteres og dimensjoneres til fredstidsoppgaver. HTVene i Sjøforsvaret har deltatt i drøftinger underveis. Mine kommentarer og innspill har i hovedsak dreid seg om hvilke konsekvenser en foreslått reduksjon innen ledelse-støtte-administrasjon (LSA) i landorganisasjonen og nedleggelse av avdelinger vil berøre de sivilt ansatte og vervede i Sjøforsvaret. Jeg er naturlig nok svært opptatt av hvor sannsynlig dette er og om en endelig løsning vil føre til overtallighet for våre medlemmer. Dersom limet i organsisasjonen i stor grad forsvinner, og den enkelte ansatte selv skal utføre flere administrative oppgaver, mener jeg at en konsekvens vil være at det går utover tiden til militærfaglige primæroppgaver. Vi blir få og høyteknologiske men også sårbare. Et relevant forsvar med god operativ evne må også innebære et dimensjonert LSA-apparat! Det vil aldri være lett å finne en løsning som alle kan være fornøyde med, i skjæringspunktet mellom nødvendige kutt og konsekvenser det får for den enkelte berørte. Lokalsamfunn som Sortland og Harstad blir sterkt berørt, og reaksjoner fra lokale politikere har allerede naturlig nok kommet. Følger politikerne FSJ råd frem til 2025, vil Sjøforsvaret få styrket og robuste fartøysbesetninger på kystvakt, fregatt, Skjold-klasse og UVB. Hele den operative strukturen seiler. Vi styrker Haakonsvern og Ramsund, men legger ned Trondenes og kystvaktbasen på Sortland. Nedleggelse av Kystjegerkommandoen, minefartøyer og to kystvaktfartøyer, vil få konsekvenser for mange av våre medlemmer i Sjøforsvaret - uansett hvilket råd politikerne følger. Det blir nå spesielt viktig å sørge for at medlemmene føler seg trygge på at de har en organisasjon i ryggen som kan støtte og jobbe for den enkelte som blir berørt på en negativ måte, og sørge for at de får den hjelpen de måtte trenge. NEDLEGGELSE AV KYSTJEGERKOM- MANDOEN, MINEFARTØYER OG TO KYSTVAKTFARTØYER, VIL FÅ KONSE- KVENSER FOR MANGE AV VÅRE MED- LEMMER I SJØFORSVARET - UANSETT HVILKET RÅD POLITIKERNE FØLGER. 22

23 Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret Bekymret for kompetansetap HTV luftforsvaret kommenterer FMR Forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd. Som HTV for Personellforbundet i Luftforsvaret har fått mulighet til å være med å drøfte rådet og komme med synspunkter både på det operative og det personellmessige perspektivet. Siw Overland Av Siw Overland, HTV Luftforsvaret Jeg har gitt innspill på min bekymring rundt eventuelle kompetansetap ved en nedleggelse av Kjevik og flytting av aktiviteten til Værnes, selv om jeg tror at synergiene av en sammeslåing vil være positive. Det er også blitt fremmet stor bekymring rundt at P3 orion ikke vil bli erstattet av en plattform med de samme kapasiteter denne maskinen har i dag, og at en nedleggelse av Andøy flystasjon vil få store konsekvenser for de ansatte og lokalsamfunnet. Jeg har likevel tro på at Forsvarssjefen har lagt fram en anbefaling som er basert på ønsket om å styrke den operative evnen med utgangspunkt i de midler han anser realistisk at Forsvaret vil bli tildelt i framtiden. Det er derimot liten tvil om at dette får konsekvenser både for personellet i Forsvaret og for en rekke lokalmiljø. Nå er det opp til politikerne å gjøre sine prioriteringer og valg. Den framtidige strukturen i Forsvaret avgjøres av Stortinget og den neste langsiktige planen for Forsvaret vedtas i juni I denne perioden har dere som medlemmer og vi som forbund mulighet til å påvirke på politisk nivå. Når vedtaket er gjort vil jeg som tillitsvalgt og Pefo være med å legge til rette for at dere som ansatte og medlemmer blir ivaretatt på en best mulig måte. 23

24 Forsvarsbudsjettet 2016 en reel økning på ca 10% KONSISTENS FORUTSIGBARHET LANGSIKTIGHET Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret Betydelig og reell styrking av Forsvarets samlede bevilgning Endret sikkerhetspolitisk situasjon Betydelig bevilgningsøkning til anskaffelsen av F-35 Ny materiell etat Nasjonal sikkerhetsmyndighet Forsvaret Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarsdepartementet Forsvarsbygg Foto: Marthe Brendefur / Forsvaret REELL ØKNING PÅ 4 294,4 MILL. KRONER +9,8% 24

25 PÅ de neste sidene presenterer vi et utdrag fra Regjeringens forslag til Forsvarsbudsjett 2016 som inneholder en styrking på 4,3 mrd, tilsvarende 9,8 % økning. HOVEDPRIORITERINGER I 2016 Foto: Tom Reynolds F-35 kampfly med baseløsning Styrking av Etterretningstjenesten Økt aktivitet og vedlikehold i Sjøforsvaret Bidrag til internasjonale operasjoner prioriteres Styrket evne til å bistå det sivile samfunnet Tydelig satsing på nordområdene Ny militærordning Totalt 49,1 mrd. kr. Etterretningstjenesten styrkes Forsvarets støtte til maritim kontraterror styrkes Styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet SAMFUNNSSIKKERHET Totalt 396 mill. kr. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret 25

26 Forsvarsbudsjettet 2016 SATSING PÅ PERSONELL OG KOMPETANSE Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret Moderne kompetanseorganisasjon Ny militærordning Oppfølgingsplanen for veteraner «I tjeneste for Norge» Allmenn verneplikt gir bedre rekrutteringsgrunnlag Økt aktivitetsnivå i Panserbataljonen Brigadestrukturen i Nord-Norge videreutvikles Mottak av oppgraderte og nye CV-90 stormpanservogner HÆREN Foto: Peder Torp Mathisen / Forsvaret 26

27 SJØFORSVARET Betydelig økt bevilgning til vedlikehold av fartøyene Fast stasjonering av en ubåt i Ramsund Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren Aktivitetsnivået videreføres i 2016 Redusert overføring av personell til områdestrukturen 30 dagers øving for utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres i 2016 HEIMEVERNET Foto: Kristian Kapelrud / Forsvaret 27

28 K Hvor løftes vi Et felles løft for å styrke Forsvaret av Norge 15 desember 2014 ble en ekspertgruppe oppnevnt av forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, for å drøfte Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krig og fred, både på kort og lang sikt. Denne gruppen avga sin rapport, Et felles løft, 28. April Kronikk Av Soveig S-K Jakobsen 28 EKSPERTGRUPPEN for FORSVARET AV NORGE Et felles løft 2015 Et felles løft, er en av flere rapporter som er overlevert forsvarsministeren den senere tiden, som et ledd i arbeidet med langtidsplanen. Rapportene tar for seg ulike områder, men felles for de alle er at de ser på hvordan det norske forsvar på best mulig måte kan styrke forsvaret av Norge. Et felles løft ser i all hovedsak på hvordan Forsvaret, sammen med storsamfunnet og våre allierte, kan gå sammen om et felles løft og skape en ny normalsituasjon. En ny normalsituasjon norsk økonomi Det er ikke bare i forsvarssektoren man snakker om en ny normalsituasjon, i økonomien har det gjennom året blitt snakket mye om at vi må forberede oss på en ny normalsituasjon. Tirsdag 8. September kommenterte sjeføkonom i YS på norsk industriproduksjon, som viser større fall enn ventet. Tallene fra norsk industri er volatile, det vil si at de svinger en del fra måned til måned. Siste måneders overskrifter om nedgang på børsene verden over har også vist oss at det økonomiske bildet endrer seg, det skaper usikkerhet. Det er knyttet stor spenning til fremlegging av statsbudsjettet 7. oktober. Å møte utfordringene Forsvaret står ovenfor koster penger masse penger. Men, som sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak, skrev i sin kronikk i forrige utgave av Pefo-Magasinet - forsvarsforsikringen ikke bortkastet all den tid det er fred.

29 K ET FELLES LØFT SER I ALL HOVEDSAK PÅ HVORDAN FORSVARET, SAMMEN MED STORSAMFUNNET OG VÅRE ALLIERTE, KAN GÅ SAMMEN OM ET FELLES LØFT OG SKAPE EN NY NORMALSITUASJON. FFI-rapport I langtidsplanleggingen for Forsvaret er det et mål at nivået på forsvarsbudsjettet tilpasses de oppgavene Forsvaret skal utføre. Samtidig er det en realitet at samfunnets prioritering av ressurser til Forsvaret også er avhengig av andre forhold. Slik sett vil det kunne hevdes at sammenhengen er omvendt Forsvarets oppgaver må tilpasses budsjettnivået. Det vil derfor være nyttig å følge de makroøkonomiske trender og rammebetingelser som kan ha betydning for fastsettelsen av fremtidige forsvarsbudsjetter. (FFI-rapport 2015/00322). I 2015 vil Norge bruke 1,43 prosent av BNP på forsvar, i henhold til Natos definisjon av forsvarsutgifter bør det ligge på 2% av BNP. Dette målet har ikke Norge oppfylt siden 1998, da 2,1 prosent av BNP gikk til forsvarssektoren. Om Norge i 2015 skulle sette av 2 prosent til forsvar, ville forsvarsbudsjettet vært hele 17 mrd. kroner høyere, ekspertgruppen anbefaler å øke forsvarsbudsjettet med 2 mrd, fordelt over 2 år. Som diagrammet under viser, har staten halvert forsvarsbudsjettet siden Tenker man da på at forsvarsbudsjettet i 1998 var på 2,1 % av BNP, har kurven fått en rimelig bratt nedgang. Som diagrammet over viser, har staten redusert andelen av statsbudsjettet som går til Forsvaret. Og dette i en periode hvor investeringene var vært svært høye i forhold til hva NATO anbefaler. (se figur 2.7 på neste side) Tenker man da på at forsvarsbudsjettet i 1998 var på 2,1 % av BNP, har kurven fått en rimelig bratt nedgang frem til i dag hvor den har flatet ut. Forholdet mellom investeringer og forsvarsbudsjettet har over en lengre periode gått i forskjellig retning, og man står i dag situasjon med et stort etterslep. Kronikk 29

30 K MENS NORGE BRUKER 1,43 % AV BNP PÅ FORSVARET, BRUKER RUSSLAND 4,2 % AV BNP TIL RENT MILITÆRT FORSVAR. vist at de både har styrke og evne til å vise styrke. Det er konflikten i Ukraina et eksempel på. Kan vi som naboland til Russland la være å styrke vårt forsvar? Kronikk En ny normalsituasjon forsvarssektoren «Et felles løft» snakker om en ny normalsituasjon. Verden er i endring. Dette påvirker selvsagt forsvarssektoren. Å etablere en ny normalsituasjon er en stor oppgave, for stor for Forsvaret alene. En av anbefalingene fra ekspertgruppen er derfor et felles løft, sammen med det norske storsamfunnet og våre allierte. Forsvaret må bruke mer ressurser på operativ virksomhet. Storsamfunnet må yte sitt gjennom verneplikt, totalsamfunn og gjennom en forsvarlig økonomisk ramme. Må bevilges mer penger Ekspertgruppen kommer med en helt klar anbefaling det må bevilges mer penger til Forsvaret. Dette begrunnes dels i de forpliktelsene man har som medlem av NATO, å bruke 2% av BNP, men ikke minst det trusselbildet man står overfor. Ekspertgruppen kommer som nevnt med anbefalinger om å heve bevilgningsnivået med 2 mrd. kroner innen Med dagens BNP blir den prosentvise økningen marginal, og ikke i tråd med NATOs anbefaling om 2%. I tråd med tanken om et felles løft, anbefaler gruppen at Forsvaret selv gjennomfører et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig innen utgangen av Ti år frem i tid vil disse tiltakene styrke operativ evne med 7,5 mrd kroner årlig. Dette er ikke nye penger, dette er et forslag om en ny runde med omorganisering, av en virksomhet som allerede er omorganisert veldig mange ganger. Russland Russland får mye plass i rapporten, naturlig nok. Russland vil være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid, sier rapporten. Mens Norge bruker 1,43 % av BNP på Forsvaret, bruker Russland 4,2 % av BNP til rent militært forsvar. I tillegg kommer store summer til uspesifiserte utgifter til andre sikkerhetsorganer. Dette er skremmende tall, og Russland har Mer bruk av sivile Alle rapporter til tross, det er et svært viktig aspekt i alle disse tallene menneskene. I forsvarsektoren jobber det svært mange mennesker, både i sivile og militære stillinger. Som forsvarssjefen har uttalt: Forsvarets viktigste ressurs er menneskene som jobber der. For disse menneskene er det å bli satt under lupen, nok en gang, utfordrende. Rapportene kommer med sine anbefalinger, og anbefalingene vil alltid gå på tross av noen. De «noen» er mennesker som jobber innenfor forsvarssektoren. En av anbefalingene, ikke bare fra ekspertgruppen, men også McKinsey og FMR, er å benytte seg av mer sivilt personell der dette lar seg gjøre. Det er et sterkt signal om at sivilt personell er en viktig ressurs for forsvarssektoren i tiden fremover. Hvor løftes vi Med så mange omorganiseringer de siste årene, hvor ansatte har blitt omdisponert, sagt opp og fått sin stillingsinstruks endret, er det viktig at fagforeningene og de ansatte blir involvert og holdt informert. Rapporter, anbefalinger 30

31 K USIKKERHET GAGNER INGEN. DET ER SAGT AT MENNESKET ER FORS- VARSSEKTORENS VIKTIGSTE RES- SURS. DEN RESSURSEN MÅ TAS VARE PÅ. Grensejegere fra OP tårn 247 patruljerer langs grensa til Russland. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret og tall viser retning. Her snakkes det om et felles løft. Men sånn det er i dag holdes mange nede, av usikkerhet. DIFer, leire og stillinger blir sett på med lupe. Usikkerhet gagner ingen. Det er sagt at mennesket er forsvarssektorens viktigste ressurs. Den ressursen må tas vare på. «Et felles løft» er en god tittel, men er dette noe fellesskapet er enige om? Vi opplever dessverre at mange av våre medlemmer sitter igjen med spørsmålet hvor løftes vi? Kronikk Kompetanse Pefo ser at Forsvaret er på full fart inn i nye store omstillinger. Erfaringer fra tidligere har vist at dette medfører tap av kompetanse, da mange velger å slutte. Ved inngangen til denne omstillingen signaliseres det at det vil bli noe naturlig avvikling, kompetanse-heving/dreining for personellet og i liten grad avgangsstimulerende tiltak. Dette er positive signaler. I dagens samfunn er jevnlig kompetansepåfyll helt avgjørende for å kunne henge med i utviklingen. Kontinuerlig utvikling og heving av kompetansen til personellet i Forsvaret vil bidra til et felles løft for både Forsvaret og landet. Vi er klar for å bidra i diskusjonene og legge planer som vil gi positiv utvikling for både Forsvaret og personellet. BALANSEGANG I disse dager kom boken Balansegang ut, dette er den første samlede, forskningsbaserte fremstillingen av omstillingen i Forsvaret. Boken dekker tidsrommet fra 1990 til 2014, og viser hvordan Forsvaret blir totalt endret av omstilliger. Den følger Forsvarets vanskelige balansegang mellom militær beredskap og økonomisk bærekraft. Se bokanmeldelse lengre bak i Pefo-Magasinet. 31

32 NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET- OG KULTURFORSTÅELSE Handlekraft når krisen inntreffer Oppstart høsten 2015 bi.no/forsvaret Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter? Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar, politi, næringsliv og andre etater.

33 Crispi Hunter HTG Vanntett, god demping og med optimale pusteegenskaper. Crispi Hunter HTG er laget av lær og har GORE TEX membran som sikrer en vanntett støvel med optimale pusteegenskaper. I tillegg har skoen en VIBRAM yttersåle med EVA teknologi som gir god isolasjon og demping. A.B.S.S ankel støtte gir optimal beskyttelse mot forstuelse og andre ankelskader. Denne funksjonen er nyttig både på lange turer og i ulent terreng. Skoen har også en komfortabel fleks som gjør at den føles behagelig å ha på bena. Crispi 3D teknologi fører fuktighet ut av skoen så du holder deg tørr på bena til enhver tid. Crispi Hunter koster 3277,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no Oakley SI Assault En av de råeste hanskene på markedet. Kommer med ekstra karbon beskyttelse på knokene. Denne hansken fra Oakley er spesielt egnet for røffe aktiviteter. Hansken er utstyrt med en rekke funksjoner som gir ekstra ytelse: forsterkede områder med skinn som også puster, samt ekstra karbon-beskyttelse på knokene. Tekstilvalg består av høy-kvalitets skinn sammen med et slitesterkt syntetisk materiale som sammen gir god bevegelighet. Denne hansken er perfekt for deg som kun nøyer deg med det beste. Oakley SI Assault koster 579,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no GoPro HERO4 Session Det minste, letteste og mest praktiske kameraet til nå! Vanntett ned til hele 10m Kameraet er 50% mindre og 40% lettere enn de andre HERO4 kameraene, og har et robust og vanntett design. I tillegg leverer HERO4 Session den profesjonelle bildeog videokvaliteten som har gjort GoPro berømt. Koble kameraet til GoPro-appen eller Smart Remote for å få det meste ut av opplevelsen og få tilgang til flere smarte funksjoner som eksempelvis fjernstyring fra smarttelefon eller nettbrett, eller deling på sosiale nettverk. GoPro HERO4 Session koster 3917,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no Milrab Fleecejakke Forsvarets populære fleecejakke. Varm og slitesterk jakke til allsidig bruk. Fleecejakken er produsert med 3-lags membran som sikrer gode pusteegenskaper og komfort. Den er forsterket på skuldre og underarm for ekstra holdbarhet. Den kan åpnes under armene med glidelås, noe som gir jakken god ventilasjon. Jakken er laget slik at den transporter fuktighet vekk fra kroppen og man kan dermed holde seg varm, selv i aktivitet. Denne utgaven er forbedret med en praktisk glidelåsklaff slik at halsen blir lukket helt igjen. Dette skåner halsen mot irritasjon. Fleecejakken har 3 praktiske lommer med tilgang utenfra med glidelås. Jakken er god og varm og passer perfekt for allsidig bruk. Milrab Fleecejakke koster 561,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no NYTT UTSTYR 33