Investering for fremtiden

Transkript

1 MjøsNytt Informasjon fra Mjøsen Skog BA Ny skog er god klimapolitikk Investering for fremtiden Les mer på side 4 11 Spesialutgave Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere i vårt området. Det skjer i samarbeid med Statens landbruksfor valtning som ledd i en offensiv for å øke skog kulturinnsatsen i området.

2 Markedsbildet Status for våren Skog og klima Store muligheter Skogfond Ikke la fondet støve ned! Markberedning og planting Investering i ny skog Ungskogpleie og tynning Stell av skogen Årsmøtet 2010 Historisk valg Skogtakst i over 50 år Portrett av Emil Skjølås Til tjeneste Oversikt over skogbrukslederne Mjøsen Skog BA Kirkegata 70, Postboks 84, 2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: mjosen@mjosen.no Web: Redaktør: Berit Sanness Redaksjonen avsluttet: Produksjon: Dialecta Kommunikasjon AS Forsidefoto: Berit Sanness Et samvirke virker best sammen. Mjøsen Skog er et redskap for å skape verdier for sine eiere. Det gir oss et klart mål om å betale en så høy tømmer pris som mulig til våre eiere. Dette krever at vi stadig ser etter muligheter til å spare kostnader. Det er jo slik at regninga for våre kostnader på ett eller annet vis, til slutt havner hos tømmerstokken. Mjøsen Skog er en effektiv organisasjon. Det er likevel bestandig mulig å finne enda litt smartere og mer effektive måter å løse oppgavene på. Og det må til for å være i god utvikling. Men vi ser også på nye muligheter til å spare kostnader. Skogeierforbundet har satt ned et utvalg som er i ferd med å kartlegge potensialer for kostnadsreduksjoner ved en bedre samordning på utvalgte områder innen hele skogeiersamvirket. Kanskje ikke de store summene å hente på alle områdene, men store nok til at de bør vies oppmerksomhet. På andre områder vil rapporten tydelig peke på potensialer vi må ta tak i. Jeg tror vi i framtida må innrette oss slik at vi får en bedre utnyttelse av den samlede kompetansen i hele skogeiersamvirket, på tvers av grenser og nivåer. Selv om vi ikke kan og kanskje heller ikke skal, spare kostnader over alt, så er det viktig å samordne slik at vi får best mulig effekt av innsatsen. Jeg mener det er fullt mulig å hente ut gode gevinster uten å røre de juridiske strukturer vi har i skogsamvirket. Men det vil selvsagt ha noen konsekvenser. Det vil være slik at det er en ressurs for et andelslag å ha allsidig kompetanse i eget hus. Den ressursen kan være så viktig for andelslaget at det er riktig å beholde den i eget hus. Men finnes det et alternativ innen skogfamilien, vil andelslaget stå friere i valg av løsning. Jeg tror at våre eiere i økende grad vil vektlegge kvaliteten på tjenestene vi tilbyr tyngre enn den fysiske nærheten kompetanse på eget hus gir. Fly på bakken som følge av asken fra Island, ga oss riktignok en påminning om at avstander faktisk er reelle, men tilgang til kompetanse vil nok likevel oftest ikke være lengre borte enn et tastetrykk. Gjennom en god utnytting av våre samlede ressurser, vil vi også kunne opprettholde et godt faglig tilbud på et bredere spekter enn det vi kan makte hver for oss. Skogeiersamvirket har en slik struktur i organisering at vi er representert på alle nivåer i forvaltningen. Det gir samvirket et unikt redskap for innflytelse som ingen av våre konkurrenter kan matche. Men også i egen organisasjon må vi ha som mål å være et godt og så effektivt redskap som mulig for skogeieren. Det blir derfor svært spennende å følge arbeidet til Mjøsen Skogs organisasjonsutvalg. Det er ingen enkel oppgave å svare på hvordan vi best kan innrette oss for å ivareta skogeierens interesser lokalt og regionalt i framtida. Et aktivt engasjement fra eiere, lokallag og allmenninger er et godt utgangspunkt for å finne de gode svar. Våren står for døra, både i skogen og på jorda. Klimautfordringene har gitt vårt fornybare råstoff en ny politisk vår. Klima - og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020 ( slår ettertrykkelig fast skogens betydning og muligheter i klimasammenheng. Tømmermarkedene viser positiv utvikling på flere områder. For skogbruket er det virkelig mange gode grunner for å fortsette å være optimister. Sjøl om 2009 ga oss noen kile vinker, så minner jeg om noen sannheter i et tyrkisk ordtak: «Når ei geit trekker seg litt tilbake, er det ikke fordi den er slått ut. Det er for å ta fart» Med ønske om en riktig god sommer til dere alle! k o m m e n t a r av Even Mengshoel

3 trelast sagtømmer MASSEVIRKE Kontakt din skogbruksleder for detaljert prisinformasjon! MarkedsBildet n Prisen på fersk massevirke gran øker med 10 kr/m³ i hogstperioden fra 16. april til 15. juli. For øvrige massevirkesortimenter og for sagtømmer videreføres vinterens priser. n Avsetning framover: Våre kunder signaliserer normal produksjon, og det forventes god avsetning av alle sortiment fram til sommerferien. n Utnytt god etterspørsel og prisoppgangen på fersk massevirke gran ta kontakt med din skogbruksleder og skriv virkeskontrakt! Sagtømmer Etterspørselen etter trelast har som normalt vært litt lavere gjennom vinteren, men man ser nå ved inngangen til våren at etterspørselen har en svakt stigende kurve. Dette har igjen ført til en forsiktig justering av trelastprisene oppover fra april. Valutakursen gjør at våre kunder møter hard konkurranse på innlandsmarkedet fra svenske aktører, og det råder en viss usikkerhet om utviklingen framover. Streng vinterkulde de første månedene av året har redusert produktiviteten betydelig på de enkelte sagbruk og virket negativt inn på resultatet. Vinterens sagtømmerpriser videreføres Vinterens hogster har gitt en høy sagtømmerandel, og de fleste sagbruk har ved utgangen av april bra med tømmer på lager. Sagbrukene planlegger normal produksjon fram til sommerferien, og det er normal god etterspørsel etter tømmer. Det er gjort avtale med kjøperne om å forlenge vinterens sagtømmerpriser fram til sommerferien. Nivå sagtømmerpriser: Gran: Snittpris 475 kr/m³ Furu: Snittpris 450 kr/m³ Sagtømmerprisene vil variere etter dimensjonssammensetningen. Hvis man har skog hvor man kan få ut en stor gjennomsnittsstokk, vil sagtømmerprisen passere 500 kr/m³. Massevirke Deler av den massevirkeforbrukende industrien er inne i en lavkonjunktur. Dette gjelder spesielt treholdig trykkpapir (Norske Skog). Avispapir har hatt et urovekkende fall i etterspørsel og kommet under et betydelig prispress. Utsiktene for cellulosemasse er betydelig lysere, og det er oppnådd gjentakende prisøkninger gjennom vinteren. Trekjemi- og emballasjeproduktene har også en positiv utvikling. Prisoppgang på fersk massevirke gran Det er lite fiber i Skandinavia, og fiberindustrien merker konkurransen mot biobrensel. Industrien signaliserer et stort behov for massevirke. Til tross for et tungt ferdigvaremarked har vi nå grunnlag for å øke prisen på fersk massevirke gran med 10 kr/m³ i hogstperiode 5 7 (hogst fra 16. april til 15. juli). Nivå massevirkepriser: Gran: kr/m³ * (pluss 10 kr/m³ jf. i vinter) Furu: kr/m³ ** Energigran: 195 kr/m³ * Pris på tynning gran der alt leveres som massevirke + 20 kr/m³ ** Pris på tynning furu + 20 kr/m³ AV BJØRN NÆSVOLD bn@mjosen.no Tømmerinformasjon Aktivitet Aktiviteten i skogen i vinter har vært god. Innmålingstallene ved utgangen av april ligger nært budsjettert volum på m³ og ca. 8 % over fjoråret. Et generelt trekk er en betydelig økt sagtømmerandel, for gran en økning på ca 6 prosentpoeng, for furu noe mer. I forhold til fjoråret så ligger region øst på samme nivå, region nord 4 % over, mens region vest har hatt en betydelig økning, ca 35 %. Status i forhold til nye regler for valseskader Fra ble det innført en ny ordning for måling av og trekk for valseskader. I perioden fram til påske har det vært minimalt med måledokumenter med trekk for valseskader. Etter påske har antall måledokumenter med trekk økt noe. Til nå har det vært trekk for valseskader på 0,8 % av måledokumentene på sagtømmer. Mjøsen Skog følger nøye med på utviklingen og er i løpende dialog med virkesmålingen om alle typer spørsmål vedrørende målereglementet. Ordningen for vurdering av valseskader skal evalueres av styret i Norsk Virkesmåling etter sommerferien. Transportsituasjonen Vårt inntrykk er at inntransporten av virke i det store og hele har glidd godt i vinter. Vi sitter derfor med små lagre ved overgangen til sommersesongen. I forhold til å fylle opp ferskhetskravene er dette en klar fordel. Tett logistikk, der vi opererer med små buffere, stiller imidlertid store krav til alle ledd i logistikkjeden, også leverandørene. Vi henstiller derfor til at leverandør sørger for at: Produsert virke meldes henteklart så snart det er klart for henting. Mjøsen Skog orienteres så tidlig som mulig om vesentlige avvik i tid og/eller volum på virkeskontrakter. Leverings- og henteklarfrist i sommerperioden Virke hogd i perioden uke skal være framlagt på avtalt leveringssted ved bilvei og meldt henteklart senest 1 uke etter hogst. NB! Siste frist for henteklarmelding av sagtømmer før ferien er 1. juli. Vi minner også om at forutsetningen for at et virkesparti kan betraktes som henteklart er at vei-, velteplass- og snuplassforhold er tilfredsstillende samt at virket er merket i henhold til gjeldende regler for dette. 3

4 God skogbrukspolitikk er også Styreleder Even Mengshoel (t.v.) likte det han hørte da avdelingsdirektør Knut Øistad i Landbruks- og matdepartementet foredro om skog og klima i et internasjonalt perspektiv under fagprogrammet i forbindelse med årsmøtet i Mjøsen Skog BA i april. Knut Øistad, som har adresse Biristrand, er en sentral toppbyråkrat for skogbruksnæringen i Norge. Han nyter også stor respekt på den internasjonale skogpolitiske arenaen og har hatt en rekke sentrale verv innenfor FN-systemet i løpet av de siste 15 årene. FOTO: BERIT SANNESS I de internasjonale forhandlingene er det få land der skogens betydning for klimaregnskapet er høyere enn i Norge. Vår skog binder over halvparten av det menneskeskapte utslippet vårt, sa avdelingsdirektør Knut Øistad i Landbruks- og matdepartementet til årsmøtet i Mjøsen Skogs representantskap i april. Skogfond øker lønnsomheten av investeringer i skog Skogfond har som formål å fremme langsiktige, næringsmessige og miljøriktige investeringer i skog. I gamle dager var dette en fast og tvungen avsetning til investeringsformål. I dag er det innført en betydelig skattefordel knyttet til skogfond, og større valgfrihet for skogeier når det gjelder avsetning. Skattefordelen gir økonomisk gevinst i form av redusert skatt. Hva er skogfond med skattefordel? Alle skogeiendommer har en skogfondskonto. Når skogeier leverer tømmer skal mellom 4 % og 40 % av tømmerverdien avsettes til skogfond. Skogfondet tilhører skogeiendommen og skal brukes der av den som er skogeier. Fondsmidlene kan brukes til planting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak, til skogsveger, skogbruksplaner og en del annet, og man oppnår da en skattefordel. Mange skogeiere har erfart at det kan være vanskelig å forstå hvordan skogfond med skattefordel fungerer, og hva lønnsomheten egentlig består i. Eksperter som skal forklare dette har en tendens til å snakke om dobbelt utgiftsføring og at egenandel på investeringen nærmer seg null. Når du i tillegg hører at desto mer skatt du betaler, jo mer lønnsomt er det med skogfond, da kan man nesten få følelsen av at noen prøver å regne ut at du er eldre enn faren din. Vi skal ikke overdrive budskapet, ingen kan leve av å sette av tømmerinntekter til skogfond. Gode investeringer blir ekstra gode Skogøkonomiske kalkyler og renteberegninger viser at mange investeringer i skog er lønnsomme uansett. Langsiktige investeringer i skog kan konkurrere med de fleste andre langsiktige pengeplasseringer. Ikke minst gjelder dette investering i planting og ungskogpleie. Men når en investering først skal gjennomføres fordi den er påkrevd eller ønskelig av hensyn til langsiktig og bærekraftig drift av eiendommen, så er det svært gunstig at den kan dekkes gjennom skattefrie avsetninger fra tidligere drift. Framfor å bruke pengene til skatt kan du da bruke dem på egen eiendom, og øke framtidig verdi og avkastning. Ved hjelp av skogfond med skattefordel blir gode investeringer ekstra gode. Ta ut lønn for eget arbeid Økonomisk er det ikke noe hokus pokus med dette, den delen av tømmerinntekten som settes av til skogfond beskattes først når du tar dem ut igjen fra fondet. Men det er bare 15 % av uttaket som blir beskattet, resten blir skattefri inntekt. En skogeier som jobber en uke med planting i egen skog kan ta ut ca kr fra skogfondet som lønn til seg selv. 85 % av denne lønnen er skattefri inntekt, og på den måten blir skattbar inntekt fra et tømmersalg omgjort til nesten skattefri inntekt, ved at pengene i mellomtiden har vært avsatt til skogfond. Mange skogeiere setter bort arbeid i skogen til andre og får da en regning på for eksempel kr for utført planting. Denne regningen kan dekkes av midler fra skogfondet, og skattefordelen blir den samme som når skogeier gjør jobben selv. Det vil si at når 4 MjøsNytt 2/2010

5 god klimapolitikk Skog kan bli viktigere Under klimaforhandlingene i København ble verdens toppledere enige om et dokument som anerkjenner 2-gradersmålet slik det er formulert av FN s klimapanel. Utslippsforpliktelsene for å nå målet mangler, men av talen kan være et skritt i riktig retning. I avtalen ligger det inne formuleringer som kan sikre at skog i i-land kommer inn med full tyngde i klimaforhandlingene, sa Øistad Det er to spor i klimaforhandlingene. Konvensjonssporet tar for seg avskogingsproblematikk i u-land, mens Kyoto-sporet ser på regneregler for skog i i-land. Skog er en viktig del i begge spor. Vi har i dag ikke noe internasjonalt regelverk eller instrument som Til skogfondet Du kan ikke spare på skogfondets krefter og ha det til senere år Men bruker du det, skal du se at det vokser evinnelig vår etter vår fritt etter Arne Paasche Aasen du tar ut kr for å dekke regningen, så er kr av dette uttaket skattefritt. Opprinnelig er jo disse skogfondsmidlene en tømmerinntekt, som ville ha vært beskattet fullt ut hvis det ikke hadde vært for skogfondsordningen. Skattefordel er et indirekte tilskudd Tenk deg at du leverer tømmer for kr, og har kr i driftskostnader, du må da betale skatt av nettoinntekten som er kr. Du velger å sette av 10 % av tømmerverdien til skogfond, da reduseres nettoinntekten til kr, og du utsetter skattlegging av disse kr. Så har du bestemt deg for å utføre planting for kr som du dekker ved å hente penger fra skogfondet. Da skulle du egentlig inntektsført disse kr som skattbar inntekt, men her slår skattefordelen inn, ved at 85 % av uttaket er skattefritt. Du oppnår altså at kr av tømmerinntekten blir skattefri, og det betyr ca kr belønner oss for å drive et mer klimariktig skogbruk. Det jobber vi for å endre, sa Øistad. Avskoging gir store utslipp I følge FN s klimapanel utgjør permanent avskoging 17 % av verdens samlede klimagassutslipp. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har forpliktet seg til å bidra med inntil 500 mill. dollar pr år for å redusere utslipp som følge av avskoging i u-land. Tiltak som kan verne om verdens skogarealer har fått økt oppmerksomhet i de internasjonale klimaforhandlingene, og er et av de tiltakene der man har kommet lengst i å oppnå enighet internasjonalt, sa Øistad. AV BERIT SANNESS bs@mjosen.no i redusert skatt (avhengig av hvilken skatteprosent du har). Du kan si at staten gjennom skogfondsordningen da gir deg et indirekte tilskudd på kr. Hvis du i stedet skulle fått et ordinært skogtilskudd på kr, så hadde du måttet betale inntektskatt av det tilskuddet. Dermed ville det ikke hatt samme verdi etter skatt. Et vanlig direktetilskudd måtte faktisk ha vært på kr (altså 47 % av plantekostnaden) for at det skal gi samme gevinst som en skattereduksjon på kr. Du kan si at skattefordelen ved bruk av skogfond da tilsvarer et tilskudd på 47 %. Skogfond på nett Du kan i dag få oversikt og tilgang til din egen skogfondskonto over internett. Gå inn på Statens landbruksforvaltning sin hjemmeside Her finner du også mer informasjon om hvordan du går fram. AV PER GULDBRAND SOLLI STATENS LANDBRUKSFORVALTNING Klima Norske klimamål Det norske klimaforliket (alle unntatt Frp) Ikke over +2 grader Norge skal være karbonnøytralt innen 2030 Overoppfylle Kyoto-protokollen med 10 prosentpoeng Redusere utslipp med mill. tonn CO 2 -ekv. i /3 av Norges totale utslippsreduksjoner skal tas nasjonalt 1 1,5 mill tonn CO 2 -ekv. skal kuttes i primærnæring og avfallssektor innen 2020 Norge har valgt å inkludere skog i klimaregnskapet uten at det skal påvirke våre utslippsforpliktelser i den første perioden. Farlige klimaendringer Verdens forbruk av olje og kull har eksplodert i løpet av de siste 50 år ene. Over 80 % av verdens energi forbruk er i dag fra fossilt brensel. Dette forbruket må ned, for den globale oppvarmingen er skremmende. Temperaturen i verden har allerede økt med 0,74 grader sammenliknet med førindustriell normaltemperatur. Treghet i systemet gjør at selv om vi stanser alle utslipp i dag, vil temperaturøkningen bli på 1,4 grader. En økning på over 2 3 grader gir meget høy risiko for irreversible klimaendringer med dramatiske konsekvenser. Skogens positive klimabidrag Skogen i Norge binder mill. tonn CO 2 pr år. Økt skogproduksjon øker bindingen. Økt trebruk reduserer bruk av materialer som er laget av mer energikrevende og klimabelastende produksjoner. Trebyggerier vil dessuten forlenge lagringen av CO 2. Bioenergi kan erstatte bruk av fossilt brensel både til varme og drivstoff. I Norge står transportsektoren for 20 % av klimautslippene. Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet presenterte nylig rapporten Klimakur 2020, som bl.a. inkluderer en meny med ulike skogbrukstiltak som kan bidra til å oppfylle Norges klimamål. Her pekes det bl.a. på at økt skogproduksjon kan oppnås gjennom økt plantetetthet, tilplanting av nye arealer, gjødsling og ved bruk av foredlet plantemateriale. Økt avvirkning på 5 mill m³ kan gå til bioenergi og til varige treprodukter. Les mer på Les mer på 5

6 Markberedning i skogen vil si å blottlegge mineraljorda i flekker eller striper på foryngelsesfeltene (feltene hvor det skal etableres ny skog). Tiltaket øker plantenes overlevelse og tilvekst. Markberedning hjelper de un Markberedning fører til bedre omsetning av næringsstoffer i jorda, plantene får bedre tilgang på lys, vann og næring, jordtemperaturen øker og frostfaren reduseres. Markberedning reduserer også faren for snutebilleangrep. FOTO: HARALD SKJEVDAL Plantene utsettes for mange utfordringer den første tida etter utplanting, slik som: Fare for snutebilleangrep, der barken ved rothalsen blir gnagd bort. Konkurranse fra annen vegetasjon på feltet. Uttørking og sturing på grunn av endret livsmiljø fra planteskolen. Fare for frost og oppfrysning. Der feltet skal forynges naturlig, vil det svært ofte være helt nødvendig å markberede for å lykkes. Hvorfor markberedning? Blåbærmark er den vanligste marktypen i våre granskoger. Der er det som regel en tjukk matte av humus over mineraljorda. Ved markberedning rives denne matta vekk, samtidig som den blandes med mineraljord. Når vi da planter i markberedningsflekkene (stripene) oppnår vi: Bedre etablerings- og voksemiljø for planta. Høgere temperatur, bedre nærings- og vanntilgang i flekken. Mindre fare for snutebilleangrep. Snutebillene liker ikke å krysse den blottlagte mineraljorda. Mindre konkurranse fra annen vegetasjon de første årene. Mindre fare for frostskader. Mineraljorda blir oppvarmet om dagen og avgir varme om natta. Lettere, raskere og dermed billigere å plante. Summen av dette gir bedre overlevelse og tilvekst på plantene. 40 % økning Planter vokser betydelig bedre på markberedt mark enn på mark som ikke er markberedt. Svenske forsøk viser at etter 10 år har planter på markberedt felt 40 % større høgdevekst enn planter på tilsvarende ikke-markberedt felt. 6 MjøsNytt 2/2010

7 Les mer på ge plantene FOTO: JON HARBY For å oppnå best effekt av markberedning, er det viktig at plantene blir plassert riktig. Plantene skal stå oppe i den omvendte torva (i humusen som er veltet opp), ikke nede i mineraljorda. FOTO: HARALD SKJEVDAL Her har gransnutebillen vært på ferde. Snutebiller finnes på de fleste ferske hogstfelt. Den angriper granplanta ved å gnage av barken på rothalsen. Dette fører til at planta tørker og dør, sier skogkultur pådriver Anne Guri Kløvstad. FOTO: BERIT SANNESS Gunstig økonomi Til markberedning gis det statstilskudd. Tar man hensyn til det, samt bruk av skogfond, koster markberedning og planting av et felt det samme som planting uten markberedning. Du oppnår dermed alle fordelene som markberedning gir, uten økte foryngelseskostnader. Les mer på Kontakt Mjøsen Skog Markberedning krever god planlegging. Ta derfor kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksleder i ditt område for å melde inn markberedning så snart som mulig. AV HARALD SKJEVDAL hsk@mjosen.no Fare for snutebilleangrep Ved kontroll av plantefelt ser vi en viss avgang av planter. Ved nærmere ettersyn kan det vise seg at det er tydelige angrep av gransnutebiller. Store angrep av snute biller kan ha katastrofale følger på et plantefelt. For å redusere faren for snutebilleangrep, er plantene kjemisk behandlet ved levering fra plante skolen. Dessverre viser det seg at de sprøytemidler som kan nyttes i dag ikke gir god nok beskyttelse over alt. Vi står dermed tilbake med ett godt tiltak for å hindre snutebilleangrep, og det er markberedning. Ved markberedning blottlegges det mineraljord rundt plantene. Det er tilstrekkelig til å hindre snutebillen i å komme bort til plantene. Som hovedregel bør derfor de fleste plantefelt der det er mulig å komme til med markberedningsutstyr, markberedes. AV HARALD SKJEVDAL hsk@mjosen.no 7

8 Som skogeier forvalter du en fornybar ressurs og har ansvaret for å bygge opp ny skog etter hogst. Tilfredsstillende foryngelse (etablering av ny skog) bidrar til at du forvalter skogen bærekraftig og øker skogens evne til å binde CO 2. Planting sikrer et langsiktig og Plantene som tilbys er produsert av foredlet plantemateriale. Vanligvis benyttes pluggplanter, som her står i pottebrett, klare til utplanting. FOTO: BERIT SANNESS Myndighetene krever at du sikrer tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Mjøsen Skogs leverandører er forpliktet til å følge Levende Skog-Standarden. Også den krever rask etablering av ny skog etter hogst. Naturlig foryngelse bør bare brukes der man kan forvente nok etablerte planter innen rimelig tid. Riktig å plante I de fleste tilfeller er det riktig å plante. Det bør plantes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig. I praksis plantes det i grønt bar, dvs innen ett år etter hogst. På gode voksesteder er dette spesielt viktig, for at 8 MjøsNytt 2/2010 plantene skal klare seg bedre i konkurransen med annen vegetasjon. Dersom det skal plantes på markberedt mark, bør man vente med å plante til våren etter markberedning. Planting gjør det mulig å få etablert ønsket treslag med akseptabel tetthet raskt etter hogst. Tilfredsstillende tetthet er en forutsetning for god tømmerkvalitet. Ved rask etablering av skog kan man holde et høyere jevnt hogstkvantum, sammenlignet med om det tar tid å få opp ny foryngelse. Planting på ikke-markberedte felt Det bør søkes etter gode planteplasser som gir plantene lys, næring og beskyttelse, for eksempel inntil stubber, steiner, oversiden av kvisthauger og tuer. Humuslaget flekkes av tilstrekkelig til at plantene settes i mineraljord eller godt omdannet humus. Toppen av dekkrotpluggen bør stå 2 3 cm under overflaten. Planting på markberedte felt Om det er mulig skal det plantes i den omvendte torva. Planting på omvendt torv krever bruk av planterør. Røttene må nå ned i urørt underlag. Unngå å plante i forsenkninger hvor det er fare for frost og vannansamling.

9 Plantetall Anbefalt plantetall avtar med synkende bonitet (markas produksjonsevne). Mjøsen Skogs anbefalte plantetall pr daa finner du på For gran anbefales følgende plantetall pr daa for felt med middels driftsforhold: Ikke-markberedt Markberedt/sprøytet Bonitet G26 G23 G20 G17 G14 G11 G8 G26 G23 G20 G17 G14 G11 G8 Planteantall Les mer på bærekraftig skogbruk Behov for suppleringsplanting? Du bør årlig kontrollere at foryngelsen i skogen din har tilfredsstillende tetthet. Vi anbefaler deg å kombinere søndagsturen til skogs med å sjekke foryngelsesfelt! Kontroll av plantefelt er viktig Tilfredsstillende foryngelse sørger for å utnytte markas produksjonsevne. Noe naturlig avgang vil det alltid være, og inntil % er normalt. Planter kan gå ut etter insektskader, musegnag, frost og annet. I bestand under 20 daa bør du utføre kontroll minimum 5 steder jevnt fordelt i bestandet. For større bestand bør du legge inn 10 kontrollflater. Bruk skogbruksplanen til å finne bestandets størrelse og produksjonsevne (bonitet). Husk at også felt som forynges naturlig bør følges opp. Suppleringsplanting bør foretas før den øvrige foryngelsen er 50 cm høy. Settes planten inntil en stubbe, får den lys, næring og beskyttelse. FOTO: BERIT SANNESS Foredlet plantemateriale Plantene som tilbys er produsert av foredlet plantemateriale. Det gir 15 % bedre vekst enn den veksten som bestandet hadde i utgangspunktet. Plantetidspunkt Tidlig vårplanting eller høstplanting er best for gran. Sein høstplanting bør unngås når det er fare for oppfrost. Planting bør skje når det er gode fuktighetsforhold. Furu og bjørk bør alltid plantes om våren. AV ANNE GURI KLØVSTAD agk@mjosen.no Kontakt skogbruksleder Mjøsen Skog kan tilby både planter og utplanting. Vi har mannskap tilgjengelig. Kontakt også skogbruksleder dersom du tror du har behov for suppleringsplanting. Skogbruksleder kan ordne bestilling av planter og utplanting. I noen kommuner gis det statstilskudd til suppleringsplanting. Kontakt landbrukskontoret for mer informasjon om tilskudd. Slik sjekker du plantefeltet For å sjekke om det er tilfredsstillende plantetetthet, kan du bruke ei snor som er 5,64 cm lang. Denne snora vil utgjøre radius i en sirkel på 100 m². La én person står på samme sted mens den andre går i sirkel rundt. Samtidig som du går rundt må du telle antall levende planter. På bildet får skogkulturpådriver Anne Guri Kløvstad (fv) assistanse av Ida Louise Halla og Anette Berg Kløvstad. Les mer på FOTO: BERIT SANNESS 9

10 Å utføre ungskogpleie er en investering for framtida med utrolig god avkastning. Ungskog pleie tar sikte på å øke både kvaliteten og volumproduksjon en i bestandet. Gevinsten kan tas ut allerede ved tynning. Ungskogpleie Har du råd til å la være? De fleste har skog med behov for ungskogpleie. Ikke utsett jobben lenger. Mjøsen Skog kan sørge for at jobben blir gjort! FOTO: BERIT SANNESS Her trengs det ungskogpleie! Grana har sterk konkurranse fra innpåslitende nabobusker. FOTO: ANDERS HALS Etter at ungskogpleien er utført, har de fristilte granene langt bedre vilkår for størst mulig produksjon av god kvalitet. FOTO: ANDERS HALS Ved ungskogpleie (også kalt avstandsregulering) settes et riktig antall av det beste treslaget jevnest mulig fordelt i bestandet. Hvorfor ungskogpleie? De treslag som vil gi størst produksjon av god kvalitet, tas vare på før de skades av konkurranse. Høyde- og diametertilvekst økes. Tilveksten konsentreres til færre trær. Vekstpotensialet i marka utnyttes bedre. Gjenstående trær er bedre rustet til å stå i mot vind. Mer symmetrisk vekst reduserer faren for snøbrekk. Råtefrekvensen i granbestand reduseres. Det blir enklere å tynne i bestandet og høyere netto ved tynningen. 10 MjøsNytt 2/2010 Ikke vent for lenge! Nytten av ungskogpleie avtar med økende høyde. Ungskogpleie bør utføres når hovedtreslagene er mellom 1,3 og 4 m, og før framtidstrærnes høydevekst hindres av overstandere. Sein ungskogpleie utføres i bestand med inntil 6 m trehøyde. God økonomi Du kan benytte skogfondmidler til ungskogpleie, enten du utfører arbeidet selv eller benytter Mjøsen Skog til å utføre jobben. Med en skattefordel på 85 % i tillegg til tilskudd på 30 %, blir det reelle utlegget svært lavt. Husk at for å benytte skogfond og/eller få utbetalt tilskudd må faktura leveres landbrukskontoret. Treslagsvariasjon viktig Ungskogpleien må ta hensyn til behovet for å sikre treslagsfordelingen. Husk at Levende Skog-Standarden, som Mjøsen Skogs leverandører er forpliktet til å følge, krever at det skal være 10 % lauvandel i hogstklasse III til V på eiendomsnivå. Du bør sette igjen noen lauvholt i forbindelse med ungskogpleien, der forholdene ligger til rette for det! Usikker på om du har behov? Ta kontakt med skogbrukslederen for en uforpliktende befaring og tilbud. Skogbruksleder kan befare uten at du som skogeier er med hvis det er ønskelig. Vi har kart og GPS tilgjengelig, i tillegg til stor lokalkunnskap. Vi har mannskap som kan gjøre jobben. AV ANNE GURI KLØVSTAD agk@mjosen.no

11 Tynning er hogst av de trærne som er til overs i forhold til det optimale, i skog som vanligvis har en alder på ca år. Tiltaket skal være kvalitetsfremmende for bestandet, og skogeieren bør ha en positiv driftsnetto. Tynning en god investering Les mer på Tynningsmaskinene er middels store til små og utstyrt med hjulutrustning og belter for å begrense marktrykk og skåne bakken mest mulig. Mjøsen Skog benytter dyktige entreprenører som vet at det er viktig å unngå skader på gjenstående trær. FOTO: BERIT SANNESS Tynning utføres i både gran-, furu- og bjørkeskog. Tynningstidspunkt varierer etter treslag og markes produksjonsevne (bonitet). Hvorfor tynning? Viktige momenter som taler for tynning: Økonomisk utbytte av bestandet tidligere i omløpet. Bedre gjennomsnittskvalitet i det gjenstående bestandet. Økt friskkvistandel i sagtømmeret, som gir bedre betalt når bestandet skal hogges. Bidra til virkesleveranse til industri eller annen næring. Estetiske hensyn til både egen og allmenn ferdsel. Ta ut salgbart virke som ellers ville gått tapt i selvtynningen. Ved selvtynnning blir ofte resultatet at det blir ujevn tetthet, og trær som detter ned på bakken blir ikke nyttiggjort. Risiko ved tynning Tynning kan forårsake: Fare for vindfall og snøskader en periode etter inngrepet. Skader på gjenstående trær kan medføre fare for råteinngang. Stammeskader med fare for virkesfeil. Krever planlegging Vi anbefaler at du kontakter skogbruksleder for å planlegge tynning. Området må befares. Det er viktig å komme inn med tynning på rett tidspunkt i forhold til høyde og tetthet i bestandet, og utføre jobben rett tid på året. Pris Prisen på driftsoppdraget avhenger blant annet av antall trær pr m 3, driftslengde og vanskelighetsgrad. Det avtales vanligvis fastpris pr m 3. Tømmerprisen på det aktuelle tidspunktet spiller inn. I de fleste tilfeller der tynning foreslås, er det mulig å oppnå driftsnetto til skogeier. Kontakt skogbrukslederen for å få et tilbud. Av Helge Andreas Nordli han@mjosen.no 11

12 Årsmøtet 2010 Avgiftspolitikken er det viktigste virkemiddelet staten har for å fremme markedet for miljøriktig drivstoff, sa styreleder Even Mengshoel. FOTO: BERIT SANNESS Olaf Tufte, Eidsvoll Almenning, tok opp problemene med det nye regelverket for piggvalseskader. FOTO: BERIT SANNESS Lars Bryhni, Stange Skogeierlag, mente det er et tankekors at det ble solgt aksjer i Norske Skog på rekordlav kurs. FOTO: BERIT SANNESS Skogbruket positive klimabidrag gir grunn til optimisme Vi vet at transportsektoren står for omtrent 20 % av det totale utslippet av CO 2 i landet. Dette utslippet må ned. Kanskje bør utviklingen av annengenerasjons biodrivstoff bli Norges nye Månelandingsprosjekt, sa styreleder Even Mengshoel i sin tale til årsmøtet i representantskapet i Mjøsen Skog BA i midten av april. Også i år hadde styrelederen mye på hjertet mht bioenergien. Rammevilkårene gjør det fortsatt ikke mulig å nå politikernes mål om 20 TWH bioenergi innen Nå ser det endelig ut til at grønne sertifikater kommer på plass. Det vil være et viktig bidrag for å gjøre grønn kraftproduksjon lønnsom. Men vi mangler fortsatt ordninger som stimulerer til varmeproduksjon basert på bioråstoff, sa Mengshoel. Han var fornøyd med at flis støtten som ble innført som ledd i krisepakka, er videreført og mente den er helt avgjørende inntil bedre virkemidler kan innføres. Etableringen av flisterminalen på Rudshøgda har vært en viktig milepæl i Mjøsen Skogs satsing på bioenergi som ny verdikjede. Allerede i dag sender vi 450 jernbanelaster i året med massevirke eller flis. For å optimalisere transporten vår, trenger vi et sidespor til flisterminalen på Rudshøgda, sa styreleder Even Mengshoel til årsmøtet. Dersom Regjeringen virkelig ønsker det, kan vi produsere råstoff både til varme og strømproduksjon. Det er helt utrolig at myndig hetene ikke begjærlig griper dette Kinderegget som sørger for rimelig fornybar energi, sparer miljøet, øker verdiskapingen, reduserer investeringene i kraftnett og samtidig styrker forsyningssikkerheten, sa Mengshoel. AV BERIT SANNESS bs@mjosen.no Ordfører Jostein Tromsnes, Ringebu-Fåvang, og varaordfører Anne-Lise Aass, Østre Toten, ble enstemmig gjenvalgt av årsmøtet. FOTO: BERIT SANNESS 12 MjøsNytt 2/2010

13 Mjøsen Skog BA holdt årsmøte i representantskapet den april Fagprogrammet var meget aktuelt og dreide seg om skog og klima i et internasjonalt perspektiv. Generaldebatten var mer aktiv en normalt, med mange konstruktive innspill. Mange roste Mjøsen Skog for et positivt driftsresultat i FOTO: BERIT SANNESS Rune Brenna, allmenningene Romedal og Stange, mente storleveransetillegget er for dårlig. I tillegg til kvantum bør også godt veinett og god fleksibilitet belønnes. FOTO: BERIT SANNESS Lisbeth Rustad, Fåberg Skogeierlag, mente grunneierrettigheter må være i fokus næringspolitisk. FOTO: BERIT SANNESS Olav Moslet, Ringsaker Skogeierlag, mente rotav taler bør gjeninnføres. FOTO: BERIT SANNESS Heidi Hemstad, Torun Heringstad og Marit Olive Lindstad utgjør de eiervalgte kvinnene i styret i Mjøsen Skog. Den fjerde kvinnen i styret er ansatterepresentant Anne Mæhlum. FOTO: BERIT SANNESS Historisk valg Valgkomiteen, under ledelse av Frode Stordal fra Dovre, fikk full oppslutning om sin enstemmige innstilling. Etter valgene har Mjøsen Skog dermed fått et flertall kvinner i sitt styre. Det nye styret har følgende sammensetning: Even Mengshoel, Brøttum (leder) Craig Bertoia, Gjøvik (nestleder) Marit Olive Lindstad, Fåberg Heidi Hemstad, Nes Torun Heringstad, Heidal Anne Mæhlum, Brøttum (ansattevalgt) Frank Monsen, Stange (ansattevalgt) Torun Heringstad, Heidal, ble valgt som nytt styremedlem etter Bjørner Flittie, Lesja, som hadde frasagt seg gjenvalg. Nylig ble skogbruksleder Frank Monsen, Stange, valgt inn som ny representant for de ansatte i styret etter skogbruksleder Andreas Holen, som hadde frasagt seg gjenvalg. 13

14 Skogbruksplanlegger Emil Skjølås:52. Klar for sin Han har jobbet med skogbruksplaner i distriktet i over et halvt århundre. Nå er Emil Skjølås klar for nok en sesong. Når han i sommer drar på skogtakst er det gjerne til barnebarnet eller oldebarnet til den som eide skogen da han for første gang var der. Det artige er at det på flere steder er en bruker med det samme navnet som den gangen jeg var der for første gang. Barnebarnet er ofte kalt opp igjen etter besteforeldrene, sier Emil Skjølås. Sprek Med sine 73 år virker det ikke som Emil Skjølås er preget av alderen. Det er nemlig få planleggere som har flere dager i felt pr sesong. Når andre reiser utslitt hjem etter 7 8 timer med trasking i skogen, fortsetter Emil gjerne 3 4 timer til. Jeg har vært heldig som har hatt en jobb som har gitt meg så mye naturopplevelser og gratis trening. Variasjonen med utearbeid om sommeren og innearbeid om vinteren har det vært mange som har misunt meg. Dessuten har jeg møtt mange forskjellige og trivelige skogeiere, forteller Emil. Det finnes nesten ikke den avkrok i Mjøsen Skogs varierte geografi han ikke har satt sin fot i. Han har vært i granbestand på over 40 meter med boniteter som sprenger skalaen i Totenvika. På skrinne furumoer lengst vest på Lesja. I store allmenninger på Hedmarken og i små gardsskoger i Skjåk. På eiendommer som har drevet med bestandsskogbruk i over ett skogomløp på Ringsaker. Han er blitt angrepet av elg og sinte krøtter, og han har gått seg fast i bratt terreng og falt ned fra høye skrenter i Gudbrandsdalen. Uansett setter han spor etter seg. Gamle skogbruksplaner blir ofte oppbevart som historiske dokumenter rundt omkring på gårdene. Og mange er underskrevet av Emil Skjølås. Litt av en utvikling Det har vært en voldsom utvikling gjennom disse årene, og utviklingen har akselerert de siste årene. I begynnelsen gikk vi grunnlinjer og tegnet kart på millimeterpapir. Vi takserte den gangen maksimalt 250 dekar pr dagsverk. Nå bruker vi håndholdte datamaskiner som er koblet opp mot GPS. Klarer vi ikke å markbefare dekar i løpet av en dag, har vi hatt en dårlig dag på jobben. Krav til stadig mer effektivitet gjør at vi får mindre tid med hver enkelt skogeier. Jeg skulle ønske vi kunne hatt mer av det, sier Emil Skjølås. Oppgavene har også forandret seg. Tidligere brukte vi mye tid på å måle. Alt fra bestandsgrenser til bonitet, tilvekst og volum. I dag bruker vi tida på å foreslå tiltak og foreta miljøregistreringer. Mindre tid brukes på målinger da dette gjøres i form av fjernanalyse. Det hender imidlertid vi foretar korrigeringer. Opplysninger om alder, bonitet og treslagsfordeling tas gjerne fra gamle takster og fjernmåling. I enkelte bestand er det imidlertid behov for å korrigere opplysningene. Samtidig er det viktig å registrere opplysninger i den nye skogen, sier Skjølås. Fra klaving til lasermålinger Den største utviklingen har imidlertid vært innen måling av volum. Når jeg startet som planlegger gikk vi linjetakst hvor vi klavet alle trærne i den linja vi gikk. Der etter ganget vi arealet og volumet i takstlinja med resten av arealet. I starten var det få hjelpemidler å orientere seg etter. Verken Økonomisk Kartverk eller flyfoto var særlig vanlig. Derfor brukte vi kompass og målbånd for å måle inn kartdetaljer. Vi brukte millimeterpapir å tegne på. Seinere gikk vi over til å måle volum på prøveflater sammen med relaskop. Derfor er det imponerende å se hvordan man kan skanne skogen ved bruk av laserteknologi. Det er tidsbesparende, samtidig som nøyaktigheten blir betraktelig bedre, forteller Skjølås. Skogplanleggingens Grand Old Man Ingen skogbruksplanleggere i Norge har lengre fartstid i næringen enn Emil Skjølås. Fortsatt ringer det skogeiere til Mjøsen Skog og spør om Emil kan taksere deres eiendom. Han er kjent for sitt nøyaktige arbeid. Lang erfaring, engasjement og evne til å omstille seg til ny teknologi og arbeidsmåter bidrar til det. Ingen skogeiere har gjennom alle disse årene kommet med en eneste liten klage på det arbeidet Emil har gjort. Dessuten har han alltid tid til å prate med skogeierne. Uansett om det er seint eller tidlig. Derfor kan han med rette kalles skogbruksplanleggingens Hedersmann. AV GEIR KORSVOLD gk@mjosen.no Tett samarbeid mellom kollegaer har bidratt til å løfte det skogfaglig nivået og gjort det lettere å ta i bruk ny teknologi i Mjøsen Skog. Her er Emil Skjølås (t.h.) sammen med GIS-konsulent Trond Harald Sand. FOTO: BERIT SANNESS 14 MjøsNytt 2/2010

15 feltsesong Emil Skjølås liker seg til skogs. Her måler han høyden i et skogbestand. FOTO: BERIT SANNESS GPS-tilbud Mjøsen Skog forhandler både Garmin og Satmap. Garmin har en mengde produkter og er kanskje verdens mest kjente GPS-merke. Alle produkter fra Garmin kan du bestille fra Mjøsen Skog. Det gis rabatt på veiledende priser. Av alle spennende produkter fra Garmin anbefales Oregon 450 til bruk i skogforvaltning og friluftsbruk. Fra SatMap egner Active 10 seg best til disse formålene. For begge typer er eiendomskart tilgjengelig. Der det er nyere takster har vi også tilbud om skogskart. For øyeblikket selges det skogskart kun til Sat map-gps. Skogskart kan kjøpes for Sel kommune, og det planlegges å lage skogskart for Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik før sommerferien. For mer informasjon se

16 B Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks 84, 2601 Lillehammer Navn Mobil E-post Produksjonsområde i Mjøsen Skog Produksjonsområde Nord (Hele Gudbrandsdalen) Produksjonsleder Harald Skjevdal hsk@mjosen.no Skogbruksleder Lesja og Dovre ny fra Solfrid Marie Nylend Lien Fram til fungerer Harald Skjevdal og Ronny Hagen snl@mjosen.no Skogbruksleder Heidal og Ottadalen Ola Løkken ol@mjosen.no Skogbruksleder Sel, Fron og Ringebu Trond Wangen tw@mjosen.no Prosjektleder / pådriver i Gudbrandsdalen Ronny Hagen rha@mjosen.no Skogbruksleder Øyer, Gausdal og Lillehammer Andreas Holen ah@mjosen.no Skogbruksleder Øyer, Gausdal og Lillehammer Egil Malme ema@mjosen.no Prosjektleder / pådriver Øyer, Gausdal og Lillehammer Trond Prestrud tp@mjosen.no Produksjonsområde Øst (Ringsaker, Hedmarken og Eidsvoll) Produksjonsleder Helge Andreas Nordli han@mjosen.no Skogbruksleder Ringsaker Anders Flugsrud af@mjosen.no Pådriver Ringsaker Anne Guri Kløvstad agk@mjosen.no Skogbruksleder Vang, Løten, Stange Frank Monsen fm@mjosen.no Skogbruksleder Furnes, Vang og Løten Kent Ove Moren kom@mjosen.no Skogbruksleder Eidsvoll Tore Bekkedal tb@mjosen.no Produksjonsområde Vest (Gjøvik og Toten) Produksjonsleder Jon Braastad jb@mjosen.no Skogbruksleder Gjøvik Kjetil Engen ke@mjosen.no Skogbruksleder Toten Bård Bjørgo bbj@mjosen.no Prosjektleder Toten Bjørn Eilert Øveraasen beo@mjosen.no Vi er her for din skyld! Noen ganger er det fint å ha noen å lene seg til. Noen å stole på, noen som kan gi hjelp og støtte. Noen som alltid står på din side. Mjøsen Skog omsetter tømmeret ditt til konkurransedyktige priser, gir deg gratis rådgivning og kan hjelpe til med alt som skal gjøres i din skog. Du finner oss der du har skogen din. Ta kontakt med skogbrukslederen i ditt distrikt hvis du har behov for å hogge, tynne, gjøre ungskogpleie eller plante eller bare trenger gode råd for å planlegge hva som må gjøres i skogen i årene som kommer. Er du ikke andelseier, men ønsker å bli en del av Mjøsen Skog BA ta kontakt med oss på tlf eller mjosen@mjosen.no Mer om Mjøsen Skog finner du på Ny skogbruks leder for Lesja og Dovre Skogingeniør Solfrid Marie Nylend Lien (36) er ansatt i 50 % stilling som skogbruksleder for Lesja og Dovre, og starter i jobben den 1. august. Lien er utdannet ved Høyskolen i Hedmark avd. Evenstad og har tidligere arbeidet 5 år som skogbruksleder i Glommen. Hun er bosatt på Lesjaskog og treffes på mob: eller e-post: snl@mjosen.no