Hvordan å utløse miljøpotensialet i arkitektur? På vei mot passivhus og utover
|
|
- Siri Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan å utløse miljøpotensialet i arkitektur? På vei mot passivhus og utover Inger Andresen NNTU Fakultet for arkitektur og billedkunst / Skanska Annemie Wyckmans NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst annemie.wyckmans@ark.ntnu.no Hvorfor?
2 Mot et nullutslippssamfunn Norge har sammen med EU forpliktet seg på en målsetning om å unngå en global l temperaturøkning t på over 2 C i For å nå denne målsetningen må globale utslipp av klimagasser reduseres med hele 80 prosent fra 2000-nivå[1]. For Norges vedkommende betyr det at vi bør redusere netto utslipp med over 90 % i løpet av denne perioden[2]. Gjennom Klimaforliket har den norske regjeringen derfor forpliktet seg til å bli et nullutslippssamfunn innen [1] o [2] Fordi vi må akseptere en noe lavere reduksjon i fattige land som vil ha behov for økt levestandard f CO 2 Gt of Energy-Related CO 2 Emissions Reference Scenario 450 Stabilisation Case CCS in industry CCS in power generation Nuclear Renewables Switching from coal to gas End Use electricity efficiency End Use fuel efficiency Forventet vekst i globale CO2-utslipp uten tiltak (øverste kurve), sammenlignet med det nivået som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 2.4 C. Kilde: IEA World Energy Outlook
3 Hvorfor arkitektur? BAE-næringen = 40% bransjen: Forbruker 40% av all energi Forbruker 40% av alle materialer Genererer 40% av alt avfall i Norge og den vestlige verden Hvorfor arkitektur? Energibruk i Norge Bygninger: g 40% United Nations Environment Programme Sustainable Buildings & Construction Initiative Illustrasjon: Sintef BYGGFORSK
4 Hvorfor arkitektur? Energibruk per energikilde i norske bygg, per bygningstype Kilde: Enova energistatistikk 2007 Norske bygg står for 40 % av det totale energiforbruk og 50 % av elforbruket. En stor andel (rundt 70 %) av varmebehovet dekkes direkte av elektrisitet. Hvorfor arkitektur? Reduksjon av energibruk til oppvarming, kjøling og belysning av både nye og eksisterende bygninger er blant de mest effektive og lønnsomme tiltakene for å redusere klimagassutslipp [IEA 2008]. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Kyoto pyramiden: de riktige tiltakene i riktig rekkefølge 5 velg energikilde (helst fornybar) 4 styr energibruk 3 solenergi: utnyttelse + skjerming 2 reduser energibruk strømforbruk 1 reduser varmetap/overoppheting 0 lokale forhold: klima omgivelser
5 Hva er et passivhus? Primærkriterier: Oppvarmingsbehov 15 kwh/m2/år Totalt primærenergibehov 120 kwh/m2/år / Sekundære kriterier: Effektbehov oppvarming 10 W/m2 Tetthetskrav, n50 0,6 oms/h U-verdi vindu 0,8 W/(m2K), U-verdi vegg/tak/golv 0,15 W/(m2K) Isoler, tett og gjenvinn varme så godt at man nesten ikke trenger noe oppvarmings-anlegg Gitte forutsetninger t mht. luftmengder og internlaster (lys, utstyr, bruk) Redusere energiforbruk = redusere arkitektonisk kvalitet?
6 Redusere energiforbruk = redusere arkitektonisk kvalitet? Også en økning på 2 o C kommer til å påvirke lokalklima, natur og samfunnsliv. Flere momenter underbygger den sentrale rollen arkitektur kt og omgivelser spiller for å takle fremtidige klimautfordringer. Derfor: Fokus på innemiljø, utforming & kostnader Godt inneklima Ventilasjonsanlegget l sikrer et hygienisk luftskifte til en hver tid Ingen luftlekkasjer og kontrollert innblåsning eliminerer trekkproblemer Høye overflatetemperaturer på vinduer hindrer kaldras og kaldstråling og gir møbleringsfrihet Generelt høy strålingstemperatur gir mulighet for lavere lufttemperatur, som gir bedre opplevd luftkvalitet. lit t Bilde: Christiane Johanssen
7 God sommerkomfort Fornuftig fasadedesign (størrelse, plassering av vinduer) Effektiv solavskjerming (utvendig el. mellom glass) Utnyttelse av termisk masse Effektiv krysslufting Er det økt risiko for fukt/muggproblemer i passivhus? Årsak til fukt/muggproblemer Risiko ik i Passivhus Høy luftfuktighet inne Fuktkonveksjon inn i konstruksjoner Overflatekondens/sverting på overflater Lekkasjer i bad og i takkonstruksjoner Innbygging av fukt i byggefase Mindre risiko pga. balansert ventilasjon Mindre risiko pga. tetthetskrav Eliminert i passivhus Samme som i andre Større pga. tregere uttørking
8 Kostnader Investeringskostnader 0-10% høyere Under halvparten av driftskostnadene Forutsigbarhet mht økende energipriser Samfunnsøkonomisk lønnsomt! Kr 9 000,- /år 80 m 2, 75 øre/kwh iutgifte er Energ Kr 7 200,- /år Kr 6 000,- /år Kr 3 900,-/år Dagens standard Teknisk forskrift 2007 Lavenergi Passivhus
9 Hva kan vi? Hva kan vi? kwh/m²ye ear Electricity Hot W ater Heating 0 Existing Regulations EPBD 2007 Low Energy Passive Housing Regulations Housing Housing Zero Emission Building (FME-senter) Energibruk i norske boliger. Illustrasjion: T.H. Dokka (SINTEF Byggforsk) EPBD = European Energy Performance in Buildings Directive
10 Internasjonal status Passivhuskonseptet ble utviklet av professor Bo Adamsson og professor Wolfgang Feist på slutten av 80-tallet Det første passivhuset i verden ble bygget i Darmstadt i 1991 kanskje...
11 Internasjonal status Passivhuskonseptet ble utviklet av professor Bo Adamsson professor Wolfgang Feist på slutten av 80-tallet Det første passivhuset i verden ble bygget i Darmstadt i 1991 Det første passivhuset i Norden ble bygget i Lindås i Sverige i 2001 Det første passivhuset i Norge ble bygget i Tromsø i 2005 Wolfgang Feist og Bo Adamsson
12 Det første passivhuset - Darmstadt Wolfgang Feist og Bo Adamsson
13 Det første passivhuset i Norden Lindås Park
14 Arkitekt Hans Eek Norges første passivhus: I-Box, Tromsø 1 hus ferdigstilt hus ferdigstilt 2007 Arkitekt t og energi-e konsept: Steinsvik Arkitekter Massivtre-elementer fra Østerrike
15 I-box Tromsø 1. varmtvannsbereder 2. solfanger 3. tilførsel friskluft 4. ventilasjonsaggregat med motstrømsveksler 5. luft/vann varmepumpe 6. jordvarmekollektor 7. termostatstyrte persienner 8. omluftsirkulasjon med pollenfilter Norges første PHI-sertifiserte passivhus: NorOne, Sørumsand Arkitekt og energirådgiver: PassivBau, Tyskland Prefabrikerte elementer fra Tyskland
16 NorOne, Sørumsand Norges foreløpig største passivhusprosjekt: Løvåshagen - Bergen ABO Arkitekter
17 Mer informasjon no Les foredragene på For program og påmelding, se
18 Fremtiden? Hva kan vi? kwh/m²ye ear Electricity Hot W ater Heating 0 Existing Regulations EPBD 2007 Low Energy Passive Housing Regulations Housing Housing Zero Emission Building (FME-senter) Energibruk i norske boliger. Illustrasjion: T.H. Dokka (SINTEF Byggforsk) EPBD = European Energy Performance in Buildings Directive
19 350 men vises det i praksis? Energy use in Norway, according to building type kw Wh / m før etter ? ? Kontor Hotell Grunnskole Sykehjem Enova energistatistikk 2003 Nye bygninger forbruker mer enn eldre bygninger, til tross for ny kunnskap, ny teknologi og strengere lovgivning. 6. Reduserte energikostnader gir lavt økonomisk insentiv Kontorbygninger i Norge Enova energistatistikk 2007
20 Forskjeller i bruk kwh / år Kilde: TOBB statistikk Tor Holm Fremtiden? Utvikling av en målrettet strategi og arkitekturpolitikk som leder Norge og verdenen mot et mer bærekraftig forbruk av ressurser Behov for forskning og arkitektonisk kt i k nyskaping: 1. Å utvikle og evaluere innovative løsninger og verktøy som kan takle fremtidige klimautfordringer 2. Å forstå bærekraftig arkitektur som en del av en samfunnsmessig og kulturell kontekst 3. Å utvikle helhetlige virkemidler for å endre arkitekturpraksis i en mer bærekraftig retning
21 De viktigste hindringene mot energieffektivitet i bygg er: 1. Mange, men individuelt id små reduksjonsmuligheter 2. Fragmentering av byggebransjen 3. Sprikende (økonomiske) interesser 4. Mangel på informasjon, kunnskap & forståelse 5. Fornemmelse av høy risiko mot lav avkastning 6. Reduserte energikostnader er svakt økonomisk insentiv Kunnskap, samhandling & erfaringsoverføring f i (eller: gulrot, pisk & utdanning) United Nations Environment Programme Sustainable Buildings & Construction Initiative Om man fikk opp volumet av lavenergiløsninger (nye bygg og rehabilitering) kan det føre til at slike løsninger blir tilgjengelige og vanlige. Ingen store aktører har hittil valgt å gå foran og innføre lavenergibygg som standard. Enova / Energy Camp
22 Norske passivhusprosjekter spredning i markedet 8 boliger i Tromsø Ferdigstilte prosjekter: 8 boliger i Tromsø 1 bolig på Sørumsand 28 leiligheter Bergen (Løvåshagen) 1b barnehage på åfrosta Under planlegging/bygging: 700 boliger i Stavanger ange (Jåtten) 200 boliger i Trondheim (Lerkendal+Moholt) 2 boliger i Grimstad 12 boliger i Skaun 21 boliger på Røros 25+8 boliger i Fjell 15+5 boliger i Øvre Sædal m 2 bolig/skole/hotell i Oslo (Filipstad) 1 barnehage/skole i Bærum (Storøya) 1 kontorbygg på Ski (Vestveien) Flere rehabprosjekter (boliger) +++ Spredningspotensial i det norske markedet? Samlet bygningsmasse i Norge i Enova energistatistikk for 2007
23 Leietagere og byggeiere etterspør ikke lavenergibygg. Enova / Energy Camp Internasjonal status I dag er det bygget over passivhus i Europa, de fleste i Tyskland og Østerrike I Norge er det bygget ca. 40 boenheter med passivhusstandard, og flere hundre er under planlegging Passivhus-standard vil trolig bli et minstekrav i mange Europeiske land (inkludert Norge) f.o.m. 2020
24 Energiledelse i bygg kan gi store besparinger, men det mangler systemer (kultur?) for ansvar, oppfølging og rapportering av energiforbruk. Enova / Energy Camp
25 Norsk standard for lavenergiboliger og passivhus, prns 3700 Krav til oppvarmingsbehov Utgangspunkt: 15 kwh/m 2 /år for passivhus og 30 kwh/m 2 /år for lavenergiboliger Klimakorrigert (årsmiddeltemperatur) Arealkorrigert for småhus Krav til varmetapstall Maks 0,50 W/(m 2 K) for passivhus og 0,65 W/(m 2 K) for lavenergiboliger Krav til CO 2-utslipp el. min andel fornybar energi 25 kg/m 2 /år og 30% for passivhus, 35 kg/m 2 /år og 15% for lavenergiboliger Norsk standard for lavenergiboliger og passivhus, prns 3700 Komponentkrav Minstekrav til U-verdier for vegger, tak, golv, vinduer og dører Minstekrav til normalisert kuldebroverdi Minstekrav til lufttetthet (lekkasjetall) Minstekrav til virkningsgrad varmegjenvinner Minstekrav til SFP faktor for ventilasjonsanlegg Forutsetninger/dokumentasjonskrav Samme driftstider og temperaturkrav som i NS 3031 Lavere internvarmelast Noe lavere luftmengder for leiligheter under 110 m 2 Måling av lufttetthet Samsvarserklæring Forpliktende krav til vedlikehold 5-10 driftsår?
26 Passivhus på veien mot nullutslippshuset (Lavenergi) (Passivhus) CEPHEUS EU-prosjekt hvor over 100 boenheter i passivhus ble målt og dokumentert
27 Utbyggere går ikke for lavenergiløsninger g og det kan skyldes mange forhold: manglende standard for lavenergibygg, ingen bestillerkompetanse hos byggeier og aktørene er mer interessert i design og funksjonalitet enn energieffektivitet, i i i tillegg til at besparelsen ikke tilfaller den som tar investeringskostnaden. Enova / Energy Camp Det kan løses med teknologi Hva med kvaliteter t som ikke kan måles? Dette kan ikke selges! Er dette ikke bare for øko- entusiaster? t Tverrfaglig samhandling - sprikende interesser & prioriteringer
28 Fragmentering av byggebransjen Mattar (1983) Buildability and building envelope design. Proceedings, 2nd Canadian conference on Building Science and technology, Waterloo, November Referred to in WBCSD (2008) Energy Efficiency in Buildings. Business realities and opportunities. (World Business Council for Sustainable Development) Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. ZEB et landslag: Forskning og undervisning Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Offentlig forvaltning
29 Partnerne: NTNU SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta Bybo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforbund Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat YIT Norsk Teknologi Internasjonalt samarbeid: Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) I tillegg deltar vi i en rekke IEA- og EU-prosjekter. Og mange av våre industripartnere er multinasjonale bedrifter Og, mange av våre industripartnere er multinasjonale bedrifter og/eller de har internasjonale partnere.
30 ZEB budsjett: Total ramme på ca 320 millioner kroner over 8 år Fordelt på ca 110 millioner kroner i egeninnsats og ca 210 millioner kroner direkte finansiering (herav 150 fra NFR) I driftsfasen vil det i tillegg komme nye Forskningsråds- og EU-prosjekter Fem arbeidspakker: WP-1 Advanced Materials Technologies WP-2 Climate-Adapted and Low Energy Building Envelopes WP-3 Energy Supply Systems and Services WP-4 Energy-Efficient Use and Operation WP-5 Concepts and Strategies for Zero Emission Buildings
31 Det er mangel på kunnskap og koordinering i leverandørkjeden. Dette gjelder både kvalitetskrav og om hva som er mulig å bygge. Kunnskapen om tilgjengelig teknologi virker også lav. Enova / Energy Camp Undervisning ved NTNU
32 Undervisning ved NTNU Fordypningsemner & Etterutdanningskurs ekspert kurs frivillig Grunnutdanning miljø & ressursbruk som ryggrad i arkitekt- og ingeniørutdanning g Samhandling mellom fagretninger mellom skoler mellom forskning, utdanning og praksis Undervisning ved NTNU Etterutdanningskurs : Passivhus og lavenergiboliger Hvert år (annethvert år) 3 dager med forelesninger + ekskursjon Prosjektoppgave: prosjekter et passivhus presentasjon av oppgave med tilbakemelding Skriftlig eksamen Utdannet over 100 fagpersoner som etterpå er blitt sentrale aktører i passivhusutbygging i Norge Målgruppe: arkitekt, ingeniør, utbygger, entreprenør, offentlige forvalter Teoretisk: hvorfor lavenergi- & passivhus; internasjonal status; varmetransport; isolasjon & tetthet; vinduer; solenergi & dagslys; ventilasjon & oppvarming; energiforsyning Eksempler: svensk, tysk & norske passivhus: konsepter, design, sertifisering, tekniske løsninger I tillegg: introduksjon til datasimuleringsprogrammer (energi & inneklima); sertifisering & standardisering; insentiver
33 Undervisning ved NTNU Samarbeid mellom NTNU (Trondheim) & Chalmers (Gøteborg) Energi- og miljøvennlig prosjektering ved NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst Ventilasjonsteknikk ved NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Resource Efficient Building for the Future ved Chalmers Arkitektur A4, Design Studio i masterprogrammet Design for sustainable development Samarbeid om kurs og studentkonkurranse: Studentene jobber i tverrfaglige grupper på lavenergi- / nullutslipskonsepter Studentenes prosjekter utstilles og evalueres av en jury av praktiserende arkitekter og ingeniører; de beste prosjektene får premiepenger. p Husbanken og Hans Eek Arkitekter har støttet samarbeidet siden 2005 Undervisning ved NTNU Eksempel konkurranseprosjekt: Solgården (1.premie: 12,000 NOK) Juryen har tildelt Solgården 1.premien for dets vellykkede integrasjon av arkitektur, teknologi, funksjon, både innendørs og utendørs, i et bygg med høye estetiske kvaliteter. Uttrykket er uavhengig av arkitektoniske kt i k trender og snakker direkte til barna. Det kommer til å heve standarden d i hele området. Norsk 1.premie gikk til Solgården. (ARKITEKTER) Mirjam Brende, Sofie Hegli & Gjermund Wibe og (INGENIØRER) Thor-Oskar Tømte & Tore Hjerkinn
34 Byggenæringen har ingen tradisjon for innovasjon og vektlegging av energiytelse som betingelse for kvalitet. Det er liten sammenheng mellom energiforbruk og hva som oppfattes som kvalitet i byggsektoren. Ofte finnes det heller ingen ordning for premiering av flinke energibrukere, utover spart energikostnad. Enova / Energy Camp Reduserte energikostnader gir lavt økonomisk insentiv? Nye energisertifikater t Høyere markedsverdi for energieffektive bygg Boliger: 1.mars 2009 (Trondheim som forsøksområde) Øvrige: januar 2010 Kilde: Dokka (2005) Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv. Presented at the GRIP forum.
35 Reduserte energikostnader gir lavt økonomisk insentiv? Adresseavisen & Ny prestisje i energieffektivt byggeri?
36
37
38
Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU
Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk
DetaljerHvorfor må energibruken ned?
Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor
DetaljerForskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)
Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB) Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings (ZEB) Et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front
DetaljerForskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB s hovedmål:
DetaljerNeste steg fra passivhus til nullutslippsbygg
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings Passivhus eller
DetaljerAktiv energistyring i passive bygg
Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerInger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU
Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof
DetaljerMYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM
MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerUtvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerByggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)
Byggebransjens klimautfordringer Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Utfordringen: Halvering av utslippet av CO 2 i 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per
DetaljerFremtidens klimavennlige bygninger
Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,
DetaljerEr lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?
Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og
DetaljerByggedagene mars, Oslo
Byggedagene 2009 26. mars, Oslo Lavutslippsbygninger Hvordan kan arkitektene bidra til lavutslippsamfunnet? Zero Emission Buildings Senterkoordinator i ZEB: Forskningsleder Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk
DetaljerHvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard
25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerInger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU
Konferanse Energologi TM mot 2020 arrangert av YIT, 23. september 2010, Stavanger Kunstmuseum Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Inger Andresen Seniorforsker / Professor II
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerEksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør
Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerEnergibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
Detaljer17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerNS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger
Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
DetaljerPassivhus som ambisjonsnivå i Fremtidens Byer
Passivhus som ambisjonsnivå i Fremtidens Byer Ill: MIR/ABO Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk Ill: Gunnar Knutsen Byggforsk 1 Disposisjon Hvorfor, hva og hvordan Eksempler nasjonalt og internasjonalt Forslag
DetaljerRANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT
RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL
DetaljerSlik møter vi utfordringen i Skanska
Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerPassivhus Framtidas byggestandard?
Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe
DetaljerClimate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities
Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Solvår Wågø, PhD Candidate, Faculty of Architecture and Fine Art, Norwegian University of Science and Technology Innspillsmøte
DetaljerTiltak for bedre energieffektivitet
Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerBruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter
Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerKrav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge
Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:
Detaljerprns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard
30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en
DetaljerBoliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong
Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker
DetaljerAktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det?
Frokostmøte 2010, Fremtidens byer 28. April 2010, Bærum Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren
DetaljerSmarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-
DetaljerEnergiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk
Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerStjørdalskonferansen
Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerMyhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.
VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge
DetaljerKva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune
Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerRehabilitering av Myhrerenga borettslag
Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap
DetaljerFra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerBlakstadkonferansen Birger Jensen Husbankens miljøgruppe
Blakstadkonferansen 2012 Birger Jensen Husbankens miljøgruppe Husbankens miljøprogram Husbanken har hovedfokus på redusert energibruk og økt bruk av miljøvennlige materialer. Passivhusstandard er en viktig
DetaljerIEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg
IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerFremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo
Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerTEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?
Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan
DetaljerOpprustning mot passivhusstandard
Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger
DetaljerErfaringer med passivhus et systematisk overblikk
Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerFuktrisiko i Passivhus Najonale- og internasjonale erfaringer -
Fuktrisiko i Passivhus Najonale- og internasjonale erfaringer - Foto: Future Built Foto: ByBo AS Dr.ing&Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk & The Research Centre for Zero Emission Buildings Byggforsk
DetaljerRØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerHøringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg
Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut
DetaljerEVU-kurset Lavenergiboliger og passivhus - Rapport 2008-2012
EVU-kurset Lavenergiboliger og passivhus - Rapport 2008-2012 Kurset Lavenergiboliger og passivhus er et eksamensrettet videreutdanningskurs ved NTNU som har blitt arrangert hvert år siden 2005. Siden 2008
DetaljerLønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo
Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt
DetaljerTotal Concept metoden
Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerPromotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway
PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerFasader i glass som holder hva vi lover
Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerNy teknisk energiforskrift for bygg
Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift
DetaljerPassivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1
Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerEnovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen
Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerUtfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening
Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember
DetaljerAsplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris
Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerFERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:
FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS
DetaljerMiljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS
Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS GK Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder NOK ~ 1 850 ansatte GK skal
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a
DetaljerLECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A
LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A Anna Svensson 1 Beskrivelse På bakgrunn av rapporten LECO- Energibruk i fem kontorbygg i Norge- Befaring og rapportering,
DetaljerForedrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
Detaljer