Dagsorden. Norges Røde Kors 40. landsmøte Haugesund oktober 2017

Transkript

1 Sakspapirer

2 2

3 Dagsorden Norges Røde Kors 40. landsmøte Haugesund oktober A) Valg av to dirigenter B) Navneopprop/registrering av delegatene C) Valg av to personer til å undertegne protokollen, sammen med presidenten D) Godkjenning av dagsorden E) Valg av redaksjonskomité 2. Landsstyrets beretninger 2014, 2015 og 2016 Kontrollkomiteens beretning 5 3. Endring av 29 i lover for Røde Kors - landsstyrets sammensetning, Valg 47 a) Landsstyre 47 b) Kontrollkomité 51 c) Valgkomité Revidering av Langtidsplan Hovedprogram Rammebudsjett Lover for Norges Røde Kors 79 Saken inkluderer innkomne forslag fra: Akershus Røde Kors Vest-Agder Røde Kors 9. Innkomne forslag a) Røde Kors mot forslag fra landsstyret 109 Saken inkluderer innkomne forslag fra: Sogn og Fjordane Røde Kors (to forslag) Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim Røde Kors (bynettverket) b) Røde Kors Frivillighetspolitikk - forslag fra landsstyret 115 c) Bestemmelser for Det sentrale råd - forslag fra landsstyret 121 d) Valgordning landsmøte - forslag fra landsstyret Utnevning av ærespresident 135 3

4 4

5 Sak 2 Landsstyrets beretninger og regnskap 2014, 2015 og 2016 Kontrollkomiteens beretning Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 tar landsstyrets beretninger og regnskap (uten vedlegg og noter) for 2014, 2015 og 2016 til orientering, slik disse er årlig godkjent av kontrollkomiteen. Landsmøtet 2017 tar kontrollkomiteens beretning for samme periode til orientering. BAKGRUNN: Landsmøte skal i henhold til lover for Røde Kors 37 forelegges landsstyrets beretning og regnskap (uten vedlegg og noter) for de tre foregående år, slik disse er årlig godkjent av kontrollkomiteen, samt kontrollkomiteens beretning. Vedlegg: 1. Innledning ved president Sven Mollekleiv og generalsekretær Bernt G. Apeland 2. Årsberetning og regnskap 2014, 2015 og 2016 (uten vedlegg og noter) med revisjonsberetning 3. Kontrollkomiteens beretning Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 2 5

6 6

7 Innledning 150 år med frivillig arbeid I 2015 markerte Røde Kors i Norge sitt 150-årsjubileum over hele landet. Røde Kors viste i perioden at organisasjonen er en vital 150-åring som evner å ta nye initiativ, møte enkeltmenneskers humanitære behov og hindre og lindre nød. I denne perioden vokste antallet frivillige med 20 prosent til over , noe som ga organisasjonen ekstra humanitær kapasitet til å kunne hjelpe enda flere. En verden på flukt På verdensbasis er over 60 millioner mennesker tvunget på flukt. 20 millioner har status som flyktninger. Halvparten av disse er under 18 år. De rekordhøye tallene har tidvis satt både stater, Røde Kors og andre humanitære aktører på prøve. Norge opplevde en stor økning i antall asylsøkere i 2015, til sammen Hele høsten 2015, og i begynnelsen av 2016, var koordinering av akutt bistand til flyktninger et stort og viktig anliggende for vår organisasjon. Som beredskapsorganisasjon og humanitær støtteaktør anerkjent av kongen i statsråd, bistod flere hundre frivillige og ansatte i Røde Kors utlendingsmyndighetene med å ta imot asylsøkerne som ankom Norge. Røde Kors oppfylte langt på vei sin rolle som humanitær støtteaktør for myndighetene. Organisasjonen var til stede ved registrerings- og akuttmottak over hele landet, og driftet en akuttinnkvartering i Oslo etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Pågangen av nye frivillige var stor. Mange ønsket å hjelpe henvendte seg til Røde Kors med ønske om å bli frivillig. Over 4500 frivillige engasjerte seg i Røde Kors flyktning- og migrasjonsaktiviteter. Røde Kors har som ambisjon å være en klar og tydelig stemme for å sikre respekt for flyktningers rettigheter, slik at alle migranter som befinner seg på norsk jord skal få dekket sine grunnleggende behov. I 2015 og begynnelsen av 2016 omfattet Røde Kors bistand psykososial støtte, medmenneskelig nærvær, materiell hjelp, overnatting, medisinsk assistanse og informasjon. Sammenlignet med andre land kom det relativt få asylsøkere til Norge i Det var derfor viktig for Røde Kors å støtte arbeidet til søsterforeninger i land som opplevde stor tilstrømming av flyktninger, i første rekke Libanon, Tyrkia og de andre landene i regionen. Røde Kors sendte også personell til Tyskland for å bistå tysk Røde Kors med å sette opp flyktningleire, samt å etablere en helseklinikk i Idomeni i Hellas, på grensen til Makedonia. Konflikt som varer Det høye antallet migranter i verden er delvis en konsekvens av væpnet konflikt. Krigen i Syria brøt ut vinteren Siden da har den humanitære situasjonen blitt forverret. Av Syrias befolkning på 21 millioner er over halvparten drevet på flukt, de fleste som internt fordrevne i eget land. Samtidig er det imponerende å være vitne til hvordan frivillige i syrisk Røde Halvmåne med fare for eget liv krysser frontlinjer for å gi medisinsk assistanse, mat og tepper til de over 13 millioner syrere som trenger humanitær hjelp. Dette er modige frivillige som redder liv, men som selv ofte utsettes for angrep. Denne utviklingen er dessverre ikke unik for Syria, men et fellestrekk ved mange konflikter i dagens verden. Sikker tilgang til krigens ofre er en stor utfordring for alle humanitære aktører, inkludert Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen. Beredskap redder liv Mer ekstremvær og flere naturkatastrofer setter Norges beredskap på prøve. Antall redningsaksjoner for Røde Kors Hjelpekorps har økt jevnt de siste 15 årene. Frivillige bidrar hvert år i et stort antall redningsaksjoner, mange av dem er både fysisk krevende og kompliserte. Ved store turistattraksjoner som Trolltunga, har belastningen for hjelpekorpsmannskapene vært stor. For Røde Kors har det derfor vært viktig å arbeide for å begrense årsaken til at personer trenger hjelp. Tre år på rad har vi lansert rapporter som tematiserer beredskapsutfordringer i samfunnet. I 2016 var temaet personlig beredskap. Over hele landet gjennomførte Røde Kors ulike tiltak for å styrke den personlige beredskapsevnen ved å motivere befolkningen til å tilegne seg grunnleggende førstehjelpskunnskaper. SAK 2 - VEDLEGG 1 7

8 De unike menneskemøtene En lørdagsmorgen i oktober 2016 møttes 7500 mennesker på 84 asylmottak rundt i Norge for å bli kjent over frokost. Invitasjoner til å komme på Vennskapsfrokost ble delt på millioner av melkekartonger. Arrangementet er ett eksempel på veldig mange initiativ som skaper møteplasser og legger til rette for flere og bedre møter mellom mennesker. Ensomhet, i alle aldersgrupper, er blitt en folkehelseutfordring i Norge. Dette ser vi hver dag gjennom våre omsorgs- og nettverksaktiviteter, spesielt besøkstjenesten. Men også for unge mennesker er det behov for flere åpne og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet, hvor trygge, frivillige voksne er til stede. Denne type aktiviteter er viktig i det forebyggende arbeidet mot ensomhet, for å hindre at ensomheten fører til alvorlige psykiske plager, skolefrafall og lediggang. Den store kraft i den lille gjerning Røde Kors Ungdom viste verden at vi alle kan gjøre en stor forskjell, kun ved å være litt kompis. Med kampanjen Vær litt kompis bidro Røde Kors Ungdom til å bevisstgjøre unge mennesker, til å løfte blikket ut over egen vennekrets og ta ansvar. Kampanjen oppfordret til handling, til å gi en kompliment, smile til en man ikke kjenner eller holde døra åpen for den som kommer bak. Inkludering skjer i nærmiljøet. Røde Kors Ungdom utfordret med denne kampanjen unge menneskers holdninger og viste at små handlinger kan bidra til å gjøre livet bedre for et medmenneske. Sammen får vi hjelpen helt frem Over frivillige bøssebærere bidro til gjennomføringen av Norges største dugnad. Formålet for TV-aksjonen 2016 var Røde Kors arbeid i ni land. To millioner mennesker som bor i områder rammet av krig og konflikt, vil takket være denne innsatsen få livsviktige medisiner, helsehjelp, rent vann og mat. Noe av pengene som ble samlet inn skal hjelpe mennesker med flyktningbakgrunn i Norge. Styrket inn i framtiden For første gang i vår 150-årige historie har vi over frivillige. De utgjør en enorm humanitær kraft i 381 lokalforeninger over hele landet. Det er de frivillige som leter etter bortkomne folk i fjord og fjell, som besøker eldre, er flyktningguider, besøker innsatte i fengsler og utfører alle de andre aktivitetene som dekker viktige menneskelige behov i hele Norge. Det er de frivillige deres tid, erfaring og kunnskap som er Røde Kors. Frivillige står sammen i en verdensomspennende humanitær bevegelse hvor hver enkelt er drevet av den samme motivasjonen: De bryr seg og er medmennesker i sine lokalsamfunn. Med over frivillige er vi rede til å møte også morgendagens humanitære utfordringer. Økonomi God økonomistyring og gode forutsigbare inntekter er en forutsetning for at Røde Kors i Norge også i framtiden kan utføre omfattende og viktig humanitært arbeid. Inntekter som organisasjonen fritt kan disponere, er avgjørende for Røde Kors handlekraft og uavhengighet. Røde Kors andel av spillemidlene har utgjort den viktigste delen av de frie inntektene også i denne perioden. Det har vært usikkerhet om hvordan dette vil bli i framtiden, men 2. mai 2017 vedtok Stortinget en modell som sikrer Røde Kors en fast andel av overskuddet til Norsk Tipping (andel av tippenøkkelen) også de neste årene. Dette ble vedtatt på grunn av Røde Kors viktige rolle i den frivillige beredskapen. Den årlige avkastningen fra finansporteføljen Røde Kors bygget opp i tiden med automatinntekter, det vil si fram til 2007, er en viktig kilde til frie inntekter. Dette gir forutsigbare frie inntekter til humanitært arbeid i et langt perspektiv. Det har i perioden vært investert i markedsarbeidet. Dette har resultert i både økte frie inntekter og i enda større grad i inntekter med ekstern restriksjon (inntekter til bestemte formål, også omtalt som bundne midler) i landsmøteperioden. De økte inntektene med ekstern restriksjon har kommet både det nasjonale og det internasjonale arbeidet til gode. Økningen kommer både fra samarbeid med næringslivet og fra private givere. Fra private givere er det spesielt satsingen på fastgiver-avtaler/ fadderprogrammer som har gitt resultater. Det har vært en betydelig økning i offentlige tilskudd i landsmøteperioden. Organisasjonen har arbeidet målbevisst for å øke statsinntektene, både til det internasjonale arbeidet og til nasjonale aktiviteter. Inntektene fra staten har økt fra 742 millioner kroner i 2013 til millioner kroner i I 2013 gikk 45 millioner kroner til nasjonalt arbeid. I 2016 hadde dette økt til 108 millioner kroner. Det har vært en målrettet satsning på tilrettelegging for frivillig aktivitet i distriktene og i lokalforeningene. Kontante overføringer til distriktene, inklusive rammetilskudd, utgjorde i millioner kroner, mens dette i 2016 var økt til over 250 millioner kroner. SAK 2 - VEDLEGG 1 8

9 Oppfølging av vedtak Landsmøtet 2014: Landsstyret har i denne perioden opprettet flere arbeidsgrupper for å følge opp vedtak på Landsmøtet i Arbeidsgruppene har arbeidet hele landsmøteperioden. Gruppene har vært: Styrking av lokalforeningsledelsen Distriktene som kompetansesentre Oppvekst Seniorkraft Tilrettelegging for frivillig aktivitet: Vedtak fra Landsmøtet 2014: Landsmøtet understreker betydningen av god og effektiv tilrettelegging for frivillig aktivitet i Røde Kors. Distriktene har en viktig rolle som tilretteleggere. Landsmøtet ber landsstyret følge opp arbeidet med å rekruttere flere frivillige og medlemmer, samt bygge robuste lokalforeninger, i den kommende landsmøteperioden. Landsmøtet ber landsstyret prioritere å styrke distrikters og lokale ledds tilretteleggerkapasitet i den kommende landsmøteperioden. Formålet er å: -Styrke lokalforeningslederen -Sikre at hele frivillighetsorganisasjonen benytter DiBa -Videreutvikle og definere ansattes tilretteleggerrolle, med spesiell fokus på å sikre systematisk erfaringslæring i organisasjonen -Utvikle og benytte distriktene som kompetansesentre innenfor ulike fag- og aktivitetsområder Styrking av lokalforeningslederen Arbeidsgruppen Styrking av lokalforeningslederen har foreslått ti tiltak som kan bidra til at rollen som lokalforeningsleder styrkes. Tiltakene er svar på behovene som ble påpekt fra lokale ledere og nestledere i lokalforeningsundersøkelsen (2015). Tiltakene omfatter en bedre opplæring som nyvalgt leder, avklaring av forventning og rolle, ledernettverk, tilpasset lederutviklingsprogram, brukervennlige IKT-systemer og oversikt over relevante verktøy, og kurs for leder og styret. Med støtte fra distriktsstyret og distriktskontoret vil tiltakene kunne bidra til at organisasjonen får lokale ledere som oppfyller Røde Kors ambisjon om å ha gode ledere, dvs. som setter retning, engasjerer og gjennomfører. Link til rapporten Styrk lokalforeningslederen Distriktene som kompetansesentre Arbeidsgruppen for prosjektet Distriktene som kompetansesentre har sett på arbeidsformer som kan gi distriktet en tydeligere rolle med tanke på kompetansedeling og -utvikling, og som vil føre til flere frivillige. Distriktene som kompetansesentre har ikke primært vært et prosjekt for å utvikle aktivitet, men for å utvikle organisasjonen og for å utløse mer frivillighet. Den overordnete målsettingen har vært å gi organisasjonen kunnskap om hvordan arbeid av nasjonal betydning innenfor Røde Kors kan drives fra et distrikt eller en større lokalforening. Følgende tre pilotprosjekter har testet ut denne arbeidsformen: Enslige mindreårige flyktninger (Trondheim Røde Kors og Sør-Trøndelag Røde Kors) Frivilligvert (Telemark Røde Kors) Norsktrening (Oslo Røde Kors) Erfaringene fra pilotenes arbeid er tatt inn i arbeidsgruppens rapport Smartere bruk av distriktenes kompetanse (juni 2017). Arbeidsgruppen anbefaler å legge mer operativt ansvar for aktivitetsutvikling til distriktene, og la disse få større ansvar for å spre særskilt kompetanse til resten av organisasjonen. En viktig forutsetning er rolleavklaring og samarbeid mellom hovedkontor og distrikter, og tydeliggjøring av hovedkontoret som nasjonalt fagsentrum og strategisk tyngdepunkt. Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 2 - VEDLEGG 1 9

10 Link til rapporten Oppvekst Vedtak fra Landsmøtet 2014: Landsmøtet ser med bekymring på de humanitære utfordringene som oppstår ved at mange barn og unge i Norge ikke har trygge oppvekstvilkår. Landsmøtet takker de tre landsrådene for å løfte oppvekstarbeidet i Røde Kors på forrige landsmøte, og for den store innsats som er nedlagt på oppvekstfeltet i inneværende landsmøteperiode. Hensikten er en ytterligere styrking av oppvekstarbeidet i Røde Kors på tvers av organisasjonens innsatsområder. For å bidra til dette ber landsmøtet om at landsstyret, som et av tiltakene, utlyser prosjekt for å prøve ut alternativ organisering innen oppvekstfeltet. Det skal rapporteres på utvikling innen oppvekstfeltet til Landsmøtet Arbeidsgruppen for oppvekstsatsingen har gjort en grundig vurdering av hvor Røde Kors står på oppvekstfeltet. Gruppen har hatt pilotprosjekter, læringsreiser, fokus på behovskartlegging og ung medvirkning. Arbeidsgruppens rapport gir oppdatert status for aktivitetene for barn og unge i Røde Kors og har kommet med anbefalinger for videre styrking av oppvekstarbeidet i Røde Kors. Et hovedpoeng her er enda mer samarbeid på tvers. Røde Kors har et mangfoldig og dynamisk tilbud av aktiviteter for barn og unge som svarer på humanitære utfordringer knyttet til fattigdom, ensomhet, inkludering, konflikthåndtering og psykisk helse. Røde Kors står godt rustet til å møte barn og unge med trygge arenaer som bidrar til deltakelse, mestring og nettverk. Samtidig er det viktig å fortsette vårt arbeid med å vurdere behov, og videreutvikle og kvalitetssikre aktivitetene slik at vi når de humanitære behovene enda bedre. Link til rapporten Del 1 Arbeidsgruppens arbeid og Del 2 Status for oppvekstfeltet: Seniorkraft Vedtak Landsmøtet 2014: Landsmøtet ber om at landsstyret i neste landsmøteperiode legger til rette for en satsing på seniorfeltet som kommer alle generasjoner til gode. Arbeidsgruppen for Seniorkraft bestod av representanter fra alle landsrådene. Gruppen arrangerte regionale workshops over hele landet. Her ble det diskutert hvordan Røde Kors best kan arbeide for å bidra til god omsorg for et økende antall eldre, og hvordan organisasjonen kan utnytte det potensialet som ligger i flere ressurssterke eldre. Røde Kors har i dag en rekke aktiviteter som utfyller den tradisjonelle besøkstjenesten. Dette gjelder for eksempel Besøksvenn med hund, Digital Senior og Våketjeneste, men først og fremst et stort mangfold av kreative lokale tiltak. Aktiviteter på tvers av generasjoner, aktiviteter i besøkstjenesten for og med migranter og aktiviteter der eldre er klare ressurser, peker seg ut, og rapporten gruppen skrev inneholder gode eksempler på slike. Gruppen anbefaler en gjennomarbeiding og samordning av støttemateriellet for Besøkstjenesten, at det holdes flere fora der frivillige i besøkstjenester på forskjellige steder møtes, og at Røde Kors får en tydeligere stemme som talsperson for eldre. Gruppen peker på at møteplasser der flere generasjoner møtes, er et kraftfullt virkemiddel for både engasjering av unge og inkludering av ensomme eldre. Gruppen understreker også behov for økt kunnskap om demens. Link til rapporten Seniorkraft Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 2 - VEDLEGG 1 10

11 SAK 2 - VEDLEGG 2 11

43 Kontrollkomiteens beretning for landsmøteperioden I henhold til Lover for Norges Røde Kors 35 og bestemmelser for kontrollkomite pkt. 5, avgir Kontrollkomitéen herved sin beretning til landsmøtet. Kontrollkomitéen har i landsmøteperioden hatt følgende sammensetning: Leder Pål Hauge Nestleder Bjørn Valvik Medlemmer Anne Jorun Kjær Trond Midtbøen Trude Mathisen Varamedlemmer Ivar Elshaug Bernt Tore Djuv Meling Kontrollkomitéen har i perioden hatt 16 møter. Kontrollkomitéen har ført tilsyn med organisasjonens virksomhet i samsvar med komiteens instruks. Kontrollkomitéen har deltatt i alle landsstyrets møter, med inntil to tilstedeværende fordelt etter en årlig fastsatt arbeidsplan. Dette slik at samtlige av kontrollkomitéens medlemmer har deltatt i landsstyrets møter og i den kontrollerende prosessen. Kontrollkomiteen har også i sine møter gjennomgått landsstyrets, landsstyrets arbeidsutvalgs og landsrådenes protokoller og sett til at virksomheten har foregått i henhold til hovedprogram vedtatt av landsmøtet i Komitéen har på selvstendig grunnlag og innenfor mandatet tatt opp forhold og problemstillinger av betydning for utøvelse av sin oppgave, behandlet dem og i enkelte tilfeller avgitt særskilt uttalelse. Kontrollkomiteen har holdt seg informert om at Norges Røde Kors finansportefølje til enhver tid har vært plassert i overensstemmelse med landsstyrets retningslinjer. Av enkeltsaker i landsstyret, har kontrollkomitéen hatt et spesielt fokus på oppfølging av vedtak knyttet til styrets oppfølging av landsmøtets vedtak, ressurssystemet DIBA, samt uttak av finanskapitalen i henhold til bestemmelsen vedtatt i rammebudsjettet for perioden. Komiteen sendte i den forbindelse en henvendelse til landsstyret i november 2016 vedr uttak av fondet til finansiering av prosjektet lokal humanitær kapasitet, der de ba om at landsstyret vurderte følgende spørsmål: Hvordan sikrer vi bærekraftighet og driftsmessig balanse i neste års og fremtidige budsjetter? Er prosjektet lokal humanitær kapasitet å anse som en så «ekstraordinær hendelse» i henhold til rammebudsjettets pkt 4 at landsstyret kan forsvare å finansiere det med et uttak av fondets hovedstol på 40 millioner? Saken ble så tatt opp igjen på landsstyrets møte i desember 2016 der komiteen fikk tilfredsstillende svar på sine spørsmål. Kontrollkomiteen har videre håndtert ulike henvendelser til komiteen fra organisasjonsleddene, samt deltatt på valgmøter og suppleringsvalg i landsrådene. I august 2016 arrangerte kontrollkomiteen dagskonferanse for ledere i distriktenes kontrollkomitéer, der mandat og oppgaver ble gjennomgått. Samlingen fikk gode tilbakemeldinger, og det anbefales å videreføre dette ved å arrangere slike samlinger i kommende landsmøteperiode Kontrollkomitéen har hatt et godt samarbeid med revisor BDO ved Erik H. Lie. SAK 2 - VEDLEGG 3 43

44 Kontrollkomitéen har videre gjennomgått og godkjent landsstyrets årsberetninger og årsregnskap for 2014, 2015 og Kontrollkomitéen er kjent med at revisor har avgitt revisjonsberetning uten forbehold. Intet av det materialet kontrollkomitéen har fått seg forelagt, eller i kontrollkomitéens møter med revisor og dennes redegjørelser, gir foranledning til bemerkninger. Kontrollkomitéen anbefaler på denne bakgrunn Landsmøtet 2017 å ta Landsstyrets årsberetninger og årsregnskap for 2014, 2015 og 2016 til etterretning. NORGES RØDE KORS KONTROLLKOMITÉ Pål Hauge Bjørn Valvik Trond Midtbøen Trude Mathisen Anne Jorun Kjær SAK 2 - VEDLEGG 3 44

45 Sak 3 Endring av 29 i lover for Røde Kors Landsstyrets sammensetning Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 vedtar endring i lover for Røde Kors 29 slik at denne paragrafen nå lyder: Landsstyret består av: - President, - 2 visepresidenter, - 3 styremedlemmer, med 2 varamedlemmer, - Leder av Det sentrale råd (som velges av og blant Det sentrale råd) - 3 landsrådsledere (som velges på valgmøter for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom) - 1 ansattvalgt styremedlem (som velges av og blant de fast ansatte) Alle medlemmene er fullverdige styremedlemmer uten bundet mandat. Landsstyrets funksjonstid er fra avslutningen av et landsmøte til og med det neste landsmøte. Landsmøtevalgt medlem eller varamedlem av landsstyret kan ikke samtidig inneha tillitsverv i landsrådene, distriktsstyrene eller distriktsrådene. Denne paragrafen trer i kraft etter landsmøtets vedtak og er gjeldende for valget på inneværende landsmøte. BAKGRUNN Landsstyret legger frem en sak for landsmøtet med forslag om endring i sammensetning av landsstyret. Endringen medfører en reduksjon fra 17 til 11 styremedlemmer, og innebærer følgende sammensetning av landsstyret fra valget i 2017: - President - 2 visepresidenter - 3 styremedlemmer - Leder av Det sentrale råd (som velges av og blant Det sentrale råd) - 3 landsrådsledere (som velges på valgmøter for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom) - 1 ansattvalgt styremedlem (som velges av og blant de fast ansatte) Dagens sammensetning av landsstyret ble vedtatt på landsmøtet i Sammensettingen har ikke vært endret siden, og det har opp gjennom årene vært ulike diskusjoner om sammensetningen og størrelsen på landsstyret. Organisasjonsutvalgets notat Tid for endring? trekker denne diskusjonen frem på nytt. Organisasjonsutvalgets vurdering er at landsstyret er stort, og de anbefaler landsstyret å vurdere hvordan styrets størrelse og sammensetning kan bli mer hensiktsmessig. Organisasjonsutvalget påpeker at det kan være en demokratisk utfordring når bare knapt halvparten av medlemmene velges av landsmøtet. Landsstyrets vurdering Flere av innspillene i høringsrundene som ble gjennomført i organisasjonen våren 2017, i forbindelse med forberedelser til landsmøte, gav uttrykk for at dagens sammensetning gjør styret stort og tungt og at det er et behov for endring. Styresammensetning var ikke en eksplisitt del av høringsrundene, likevel har 11 høringssvar (Sogn og Fjordane RK Nordland RK, Hordaland RK, Møre og Romsdal RK, Buskerud RK, Oslo RK, og Troms RK, samt Landsråd Hjelpekorps, Landsråd Ungdom, Bergen RK og bynettverket) kommentert at landsstyret er for stort slik det er sammensatt i dag og at antallet medlemmer bør reduseres. Noen av innspillene kommenterte også konkret hvordan en reduksjon bør gjennomføres, herunder færre representanter som ikke er valgt av landsmøte og en endring av representasjon fra Det sentrale råd. Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 3 45

46 Landsstyrets konklusjon basert på dette var at styrets størrelse og sammensetning må vurderes. Landsstyret har diskutert saken i flere omganger og konkludert med at tiden er inne for at landsmøtet bør ta stilling til et konkret forslag om endring i styresammensetning. Endring i styresammensetning 2017 For å gjennomføre en reduksjon av antall styremedlemmer foreslår landsstyret følgende endring av styrets sammensetning: Reduksjon av antall medlemmer som velges av Det sentrale råd: fra 4 til 1 medlem (leder av DSR) Reduksjon av antall styremedlemmer som velges av landsmøte: fra 6 til 3 medlemmer. Resultatene av en slik endring: - Reduksjon fra 17 til 11 styremedlemmer totalt - Av 11 styremedlemmer vil 6 være direkte valgt av landsmøtet, 4 representert gjennom verv som rådsledere og 1 valgt av og blant de ansatte. - Alle de rådgivende organene til landsstyret (landsrådene og Det sentrale råd) får lik representasjon i styret, representert med leder av rådene. En slik sammensetning medfører en endring i lovenes 29. Dersom lovendringen vedtas, gjennomføres valget på Landsmøtet 2017 i tråd med de nye lovene. Bestemmelser for Det sentrale råd må også endres i tråd med lovendringen. Dersom landsmøtet beslutter å gjennomføre en slik endring, anbefaler landsstyret at det samtidig gjøres tiltak for å styrke støtten og tilretteleggingen for Det sentrale råd, slik at landsstyrerepresentanten har mulighet til å ivareta sin rolle inn i landsstyret på en god måte, og representere hele Det sentrale råd inn i styret. Landsstyret vil forelå at øvrige organisasjonsendringer utredes videre i neste landsmøteperiode (ref. sak om Røde Kors 2020). 1) Landsstyrets AU vedtok 8. november 2015 organisasjonsutvalgets endelige mandat og sammensetning: Landsstyrets AU godkjenner mandat for organisasjonsutvalget , og ber organisasjonsutvalget levere en kunnskapsbasert anbefaling om eventuelle organisatoriske endringer som skal sikre at Røde Kors møter fremtidige humanitære behov på en målrettet og effektiv måte. Utvalgets sammensetning Leder: Linda M Paulsen Medlem: Øivind Granlund Medlem: Susanne Fagerbakke Medlem: Anne Bergh Medlem: Nina Elisabeth Molven SAK 3 46

47 Sak 4a Valg av landsstyre Saken fremmes av: Valgkomiteen Under henvisning til «Lover for Røde Kors» 37 nedsatte Landsmøtet 2014 en valgkomité for landsmøteperioden som herved legger frem sin innstilling til landsstyre for landsmøteperioden Valgkomiteen har i sitt arbeid vektlagt at landsstyret samlet bør ha kompetanse og erfaring innen: beredskap og samfunnssikkerhet omsorgsfeltet, med bl.a. sosial inkludering, minoritetsspørsmål og velferdsutvikling humanitær rett og menneskerettigheter internasjonalt arbeid drift og utvikling av Røde Kors lokalt, i distriktet, nasjonalt og internasjonalt frivillighetsarbeid i Norge og internasjonalt styrekompetanse inkludert ledelse og strategiutvikling økonomi, finans og organisasjon Styret skal videre reflektere geografi, kjønnsfordeling og mangfold i landet, og kunne representere organisasjonen internt, eksternt, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapen og erfaringene til de styremedlemmer som velges av landsmøtet bør også være mest mulige komplementær til de styremedlemmene som velges av andre valgmøter. Valgkomiteens innstilling til landsstyre for landsmøteperioden i henhold til dagens styresammensetning: Kandidatene står i prioritert rekkefølge. Verv Navn Distrikt President Robert Mood Akershus Røde Kors Visepresident Hanne-Marie Heggdal Sogn og Fjordane Røde Kors Visepresident Snorre Gundersen Nord-Trøndelag Røde Kors Styremedlem Trude Glad Nordland Røde Kors Styremedlem Nita Kapoor Oslo Røde Kors Styremedlem Morten Støldal Vestfold Røde Kors Styremedlem Johan Audestad Buskerud Røde Kors Styremedlem Anne Tingelstad Wøien Oppland Røde Kors Styremedlem Mette Skavnes Møre og Romsdal Røde Kors Varamedlem Steffen Mio Kristiansen Oslo Røde Kors Varamedlem Kjell Hasselgren Hordaland Røde Kors Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 4A 47

48 Valgkomiteens innstilling til landsstyre for landsmøteperioden ,i henhold til forslag om endring av styresammensetning (endring av 29 lover for Røde Kors): Verv Navn Distrikt President Robert Mood Akershus Røde Kors Visepresident Hanne-Marie Heggdal Sogn og Fjordane Røde Kors Visepresident Snorre Gundersen Nord-Trøndelag Røde Kors Styremedlem Trude Glad Nordland Røde Kors Styremedlem Nita Kapoor Oslo Røde Kors Styremedlem Morten Støldal Vestfold Røde Kors Varamedlem Johan Audestad Buskerud Røde Kors Varamedlem Anne Tingelstad Wøien Oppland Røde Kors Valgkomiteens begrunnelse for innstillingene: Robert Mood/President: Valgkomiteen er veldig glad for at Robert Mood har sagt ja til å stille til valg som president i Norges Røde Kors. Robert er en kjent og sterk stemme, både i Norge og internasjonalt, og er samtidig glødende opptatt av det lokale engasjementet. Hans kunnskap og erfaring fra Forsvaret, gode forståelse for humanitært arbeid og internasjonale erfaring er av en slik karakter at valgkomiteen vurderer ham som den ypperste kandidaten til å lede vår organisasjon videre. Hanne Marie Heggdal/Visepresident: Hanne-Marie Heggdal sitter i dag som visepresident i Røde Kors, og har ledet arbeidet med nytt Hovedprogram. Hun har god kjennskap til hva Røde Kors står for lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Valgkomiteen mener Hanne er godt kvalifisert og vil bidra til en viktig kontinuitet i presidentskapet. Snorre Gundersen/VisePresident: Snorre Gundersen sitter i dag som visepresident i Røde Kors. Han har god erfaring fra lokalt Røde Kors arbeide, og vært leder av økonomiutvalget i nåværende periode. Valgkomiteen mener Snorre er godt kvalifisert og vil bidra til en viktig kontinuitet i presidentskapet. Trude Glad/medlem: Trude Glad jobber som konserndirektør for SpareBank1 i Nord Norge. Valgkomiteen mener at Trude, med sin økonomi- og finanskunnskap samt styreerfaring, vil bidra med verdifull kunnskap i landsstyret. Nita Kapoor/medlem: Nina Kapoor er ansatt som ny direktør ved Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo, og kommer fra stillingen som direktør for Fredskorpset. Hun har lang internasjonal erfaring og god migrasjonskunnskap, noe som valgkomiteen mener er et viktig bidrag i landsstyrets arbeid. Morten Støldal/medlem: Morten Støldal sitter i dag som styremedlem i landsstyret, og har vært nestleder i Komiteen for samfunnssikkerhet og beredskap i inneværende periode. Morten har god Røde Kors erfaring og oversikt i organisasjonen, og god kunnskap om prosjektledelse. Valgkomiteen mener han er godt kvalifisert og vil bidra med kontinuitet i styret. Johan Audestad/medlem: Johan Audestad er i dag Distriktssjef i Buskerud Sivilforsvarsdistrik. Han har god kunnskap og interesse for Totalforsvaret, sivilt/militært samarbeid og folkerett, og han har inngående kjennskap til offentlig forvaltning. Dette er kunnskap valgkomiteen mener er viktig å ha i landsstyret. Anne Tingelstad Wøien/medlem: Anne Tingelstad Wøien sitter i dag på Stortinget for Senterpartiet, men går av ved stortingsvalget. Hun har et stort engasjement for barn/unge sine oppvekstsvilkår og god forståelse for lokalt engasjement. Valgkomiteen mener hun kan bidra med god organisasjonskunnskap og godt nettverk. SAK 4A 48

49 Mette Skavnes/medlem: Mette Skavnes er i dag varamedlem i landsstyret. Hun er aktiv på distrikts- og lokalnivå med erfaring fra både Hjelpekorps og lokalforening. Valgkomiteen mener at Mette vil kunne bidra godt med sin erfaring som daglig leder og kunnskap om ledelse og økonomi, samt kunnskap om Røde Kors. Steffen Mio Kristiansen/varamedlem: Steffen Mio er i dag Country Manager UK for firmaet No Isolation og stiller til valg som varamedlem. Han gjorde seg bemerket på TV da han ble kåret til «Norges smarteste». Valgkomiteen mener at Steffens alder, kombinert med hans brede erfaring fra frivillig arbeide i ulike organisasjoner vil være et godt bidrag inn i landsstyrets arbeid. Som tidligere landsrådsmedlem i landsrådet for Røde Kors Ungdom satt han også som medlem i Komiteen for samfunnssikkerhet og beredskap. Kjell Hasselgren/varamedlem: Kjell Hasselgren er pensjonist og har lang erfaring innen offentlig ledelse kombinert med en livslang Røde Kors-erfaring. Han har gjennom sitt yrkesliv mye ledererfaring i forhold til omstillingsarbeid noe som valgkomiteen ser som relevant i forhold til de utfordringer Røde Kors står overfor i kommende periode. Foreslåtte kandidater. Følgende kandidater er foreslått til landsstyret av lokalforeninger, distrikter, landsråd og valgkomiteen, jf. bestemmelsen i Valgordning - Landsmøtet, som vedtatt av landsmøtet, Navn Distrikt Foreslått som Foreslått av følgende Røde Kors-ledd Johan Audestad Buskerud RK Styremedlem Landsråd hjelpekorps Trude Glad Nordland RK Styremedlem Valgkomiteen Snorre Gundersen Nord-Trøndelag RK Visepresident Nord Trøndelag, Rogaland, Malm, Telemark Kjell Hasselgren Hordaland RK Styremedlem/ Bergen, Hordaland varamedlem Hanne-Marie Heggdal Sogn og Fjordane RK Visepresident Sogn og Fjordane, Buskerud Nita Kapoor Oslo RK Styremedlem Valgkomiteen Tone Sissel Kise Telemark RK Styremedlem Telemark Steffen Mio Kristiansen Oslo RK Varamedlem Valgkomiteen Anne Lie Akershus RK Styremedlem/ Akershus Elisabeth varamedlem Turid Mong Rogaland RK Styremdelem Rogaland Robert Mood Akershus RK President Valgkomiteen Mette Skavnes Møre og Romsdal RK Styremedlem Møre og Romsdal, Landsråd hjelpekorps Morten Støldal Vestfold RK Visepresident/ Vestfold, Buskerud Styremedlem Anne Tingelstad Wøien Oppland RK Styremedlem/ Oppland varamedlem Bare kandidater som er foreslått skriftlig til valgkomiteen av de forslagsberettigede organisasjonsledd innen tidsfristen, 4 måneder før landsmøtet, og som har sagt seg villig, er valgbare på landsmøtet. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve landsmøtet. Alle foreslåtte kandidater kan velges til alle verv i landsstyret, med mindre kandidaten har tatt forbehold om noe annet. SAK 4A 49

50 Følgende kandidater har reservert seg, slik at de ikke er valgbare til følgende verv: Verv Verv Johan Audestad President, visepresident Snorre Gundersen President, medlem, varamedlem Kjell Hasselgren President, visepresident Hanne Heggdal President, medlem, varamedlem Tone Sissel Kise President, varamedlem Steffen Mio Kristiansen President, visepresident Anne Elisabeth Lie President, visepresident Turid Mong President, visepresident Robert Mood Visepresident, medlem, varamedlem Mette Skavnes President, visepresident, varamedlem Morten Støldal President, varamedlem Anne Tingelstad Wøien President, visepresident Kandidatenes vitae samt valgordningen følger vedlagt i eget hefte. Alle kandidater er der presentert i alfabetisk rekkefølge. På de siste landsmøtene har det vært begrensning på 2 «valgtaler» på inntil 2 minutter per kandidat. Denne begrensningen vil også bli foreslått i år. SAK 4A 50

51 Sak 4b Valg av kontrollkomité Saken fremmes av: Valgkomiteen Under henvisning til «Lover for Røde Kors» 37 nedsatte Landsmøte 2014 en valg komité for landsmøteperioden som herved legger frem sin innstilling til kontrollkomité for landsmøteperioden Målsettingen har vært å komme frem til en innstilling på ny kontrollkomité som reflekterer den nød vendige kompetanse og kvalifikasjoner valgkomiteen mener kontrollkomiteen i Røde Kors bør ha. Valgkomiteen har i sin innstilling lagt vekt på kompetanse, kjønn, alder, geografi og kontinuitet. Valgkomiteens innstilling til kontrollkomité for landsmøteperioden : Verv Navn Distrikt Leder Trude Mathisen Nord - Trøndelag Nestleder Anne Jorun Kjær Finnmark Medlem Audun Tron Oppland Medlem Dag Cederstolpe Vestfold Medlem Odd Erik Loftesnes Sogn og Fjordane Varamedlem Bernt Tore Djuv Meling Rogaland Varamedlem Bodil Einang Akershus Valgkomitéens begrunnelse: Trude Mathiesen - leder Komiteen har lagt vekt på Trudes gode og allsidige kompetanse fra arbeid med plandokumenter, budsjett, rapportering og internrevisjon både innenfor og utenfor Røde Kors. Valgkomiteen mener også at det er viktig med kontinuitet i kontrollkomiteen. Anne Jorun Kjær - nestleder Komiteen har lagt vekt på hennes bakgrunn og kompetanse innenfor økonomi og organisasjon, og brede erfaring fra Røde Kors organisasjon. Valgkomiteen mener også at det er viktig med kontinuitet i kontrollkomiteen. Medlemmer og varamedlemmer: Komiteen har i sin innstiling av medlemmer og varamedlemmer lagt vekt på bred styre- og organisasjonskompetanse, allsidig relevant yrkesbakgrunn i og utenfor Røde Kors, samt en kontinuitet i komiteen. Audun Tron/medlem Dag Cederstolpe/medlem Odd Erik Loftesnes/medlem Bernt Tore Djuv Meling/varamedlem Bodil Einang/varamedlem Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 4B 51

52 Kandidater til kontrollkomiteen: Følgende kandidater er foreslått til kontrollkomiteen av lokalforeninger, distrikter og valgkomiteen, jf. «Valgordning Landsmøtet», vedtatt av Landsmøtet 2014: Verv Distrikt Foreslått som Foreslått av følgende Røde Kors-ledd Dag Cederstolpe Vestfold RK Medlem, Vestfold Bodil Einang Akershus RK Varamedlem Valgkomiteen Anne Jorun Kjær Finnmark RK Nestleder Valgkomiteen Odd Erik Loftesnes Sogn og Fjordane RK Medlem/ Sogn og Fjordane varamedlem Trude Mathiesen Nord-Trøndelag RK Leder, medlem N-Trøndelag, Rogaland, Steinkjer Bernt Tore Djuv Meling Rogaland RK Medlem Rogaland Trond Midtbøen Telemark RK Nestleder/medlem/ Telemark varamedlem Audun Tron Oppland RK Medlem Valgkomiteen Navn Bodil Einang Odd Erik Loftesnes Bernt Tore Djuv Meling Trond Midtbøen Audun Tron Verv Leder, nestleder Leder, nestleder Leder, nestleder Leder Leder, nestleder De øvrige kandidater har ikke tatt noen reservasjoner. Bare kandidater som er foreslått skriftlig til valgkomiteen av de forslagsberettigende organisasjonsledd innen tidsfristen, 4 måneder før landsmøtet, og som har sagt seg villig, er valgbare på landsmøtet. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve landsmøtet. Alle foreslåtte kandidater kan velges til alle verv i kontrollkomiteen, med mindre kandidaten har tatt forbehold om noe annet. Kandidatenes vitae samt valgordningen følger vedlagt i eget hefte, presentert i alfabetisk rekkefølge. På de siste landsmøtene har det vært begrensning på 2 «valgtaler» på inntil 2 minutter per kandidat. Denne begrensningen vil også bli foreslått i år. SAK 4B 52

53 Sak 4d Valg av sentral valgkomité Saken fremmes av: Landsstyret Under henvisning til «Valgordning Landsmøtet», vedtatt på Landsmøtet 2014 legger landsstyret nå frem en innstilling til sentral valgkomité for landsmøteperioden Landsstyret har i sitt arbeid vektlagt å finne frem til kandidater som gjenspeiler mang-foldet i organisasjonen, med en bredde i: - kjønn - alder - geografi - Røde Kors-erfaring Landsstyret har også ønsket å få med medlemmer i komiteen som ytterligere kan bidra til å finne frem til kandidater med flerkulturell bakgrunn, kandidater som har et bredt kontaktnett både innenfor og utenfor Røde Kors, samt kandidater med styreerfaring fra landsstyret. Landsstyret har videre vektlagt at det skal være en viss kontinuitet i komiteen, og har derfor foreslått følgende: Landsstyrets innstilling til valgkomité for landsmøteperioden : Verv Navn Distrikt Foreslått av Leder Marit Gladsø Sør- Trøndelag Røde Kors Valgkomite (LS) Medlem Geir Knutson Nordland Røde Kors Valgkomite (LS) Medlem Geir Waaler, Buskerud Røde Kors Valgkomite (LS) Medlem Charlott Nordstrøm Oslo Røde Kors Valgkomite (LS) Medlem Loveleen Brenna Akershus Røde Kors Valgkomite (LS) Varamedlem Erik Arnesen Vestfold Røde Kors Valgkomite (LS) Varamedlem Erik Schyberg Oslo Røde Kors Valgkomite (LS) Følgende kandidater er foreslått til sentral valgkomité av lokalforeninger, distrikter og valgkomiteen (LS), jf. Valgordning - Landsmøtet, som vedtatt på Landsmøtet 2014: Verv Distrikt Foreslått av Foreslått som Monica Håkansson Hordaland Valgkomite (LS) Medlem, varamedlem Odd Sars-Olsen Akershus Akershus medlem I følge valgreglene er det kun kandidater som er foreslått skriftlig av de forslagsberettigede orga nisasjonsledd eller av valgkomiteen, og som har sagt seg villige, som er valgbare på landsmøte. Det står også i retningslinjer for valg at Styrets/rådets medlemmer eller varamedlemmer kan ikke samtidig sitte i respektiv valgkomité eller i kontrollkomité. Ettersom rådenes innstilling til kandidater ikke er klar før denne innstillingen sendes ut, kan det derfor bli endringer i valgbarheten for enkelte kandidater innen landsmøte starter. Det er videre en forutsetning for å være valgbar på landsmøte at kandidatene foreslås på nytt under selve landsmøte. Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 4D 53

54 Alle foreslåtte kandidater kan velges til alle verv i valgkomiteen, med mindre kandidaten selv har tatt forbehold om noe annet. Følgende kandidater har reservert seg, og er ikke valgbare til følgende verv: Navn Monica Håkansson Geir Knutson Verv leder leder Kandidatenes vitae samt valgordningen følger vedlagt i eget hefte. Alle kandidater er der presentert i alfabetisk rekkefølge. På de siste landsmøtene har det vært begrensning på 2 «valgtaler» på inntil 2 minutter per kandidat. Denne begrensningen vil også bli foreslått i år. SAK 4D 54

55 Sak 5 Revidering av langtidsplan Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 vedtar revidert langtidsplan for Norges Røde Kors for perioden Bakgrunn I henhold til lover for Røde Kors 36, skal landsmøte vedta revidert langtidsplan. Arbeidet med revidering av langtidsplan og hovedprogram Landsstyret nedsatte tidlig i perioden et utvalg som fikk i mandat å utarbeide et forslag til nytt hovedprogram og legge til rette for en inkluderende prosess i organisasjonen. Landsstyrets utvalg har, under ledelse av visepresident Hanne Marie Heggdal, arbeidet med revidering av langtidsplanen og nytt hovedprogram. Utvalget har bestått av: Leder: Hanne Marie Heggdal, landsstyret Medlem: Bernt Grimstvedt, landsstyret Medlem: Geir Waaler, Buskerud Røde Kors Medlem: Ann Rigmor Lauritzen, Nordland Røde Kors Medlem: Kiran Aziz, Oslo Røde Kors Medlem: Einar Jakobsen, Inderøy Røde Kors Langtidsplanen har vært ute til høring hos lokalforeninger, distrikter og landsråd februar 2017 til mai Basert på innspill fra hele organisasjonen og utvalgets forslag, legger landsstyret frem vedlagte forslag til langtidsplan for kommende tre år. Sentrale elementer i forslaget til revidert langtidsplan: De viktigste endringene er: Et nytt punkt 1.2 som inneholder en samlet overordnet analyse av hovedtrender og endringer samfunnet kan stå overfor. Disse lange linjene og perspektivene gir et frampek på hva som blir viktig for Røde Kors å ta hensyn til i tiden fremover. Som et resultat av flere mennesker på flukt og antallet flyktninger som kom til Norge høsten 2015 er migrasjonsfeltet tydeliggjort i langtidsplanen. Aldrende befolkning med økning av demens, ekstremturisme og villere vær gjør at organisasjonen må fortsette å styrke sin beredskapsevne. Dette innbefatter også et økt behov for søk og redning. Både beredskapsbehov og Røde Kors sin sentrale del i den norske redningstjenesten er derfor også tydeliggjort. Barn og unge har lenge vært en gruppe Røde Kors har fokusert på. Dette området har nå blitt samlet under punkt 2.2 i langtidsplanen under overskriften Trygge lokalsamfunn. Langtidsplanen og hovedprogrammet har samme struktur med oppdaterte mål. Innsatsområdene som tidligere sto først i dokumentet er plassert inn under de aktuelle målene. Justeringer for å korte ned og forenkle språk er foretatt. Vedlegg: Landsstyrets forslag til revidert langtidsplan Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 5 SAK 5 55

56 56

57 Utkast til Langtidsplan for Røde Kors i Norge Vedtatt av landsmøtet 9. oktober 2011, revidert versjon til Landsmøtet Innledning Langtidsplanen beskriver hvordan Røde Kors ønsker å møte de mest sentrale humanitære utfordringene vi står overfor det inneværende tiåret, og legger viktige føringer for organisasjonens arbeid og prioriteringer. Langtidsplanen er et overordnet dokument som vil ligge til grunn for de ulike hovedprogrammene i tiårsperioden. Langtidsplanen bygger på Røde Kors internasjonale forpliktelser, først og fremst til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger sin internasjonale strategi, Strategy Langtidsplanen er vedtatt av Landsmøtet 2011 og revidert av Landsmøtet Langtidsplanen består av tre kapitler: Kapittel 1 beskriver hvem vi er og understreker våre prinsipper og vårt oppdrag. Det fokuserer på vårt samspill med myndighetene, og beskriver Røde Kors samfunnsrolle. Kapittel 2 beskriver hva vi gjør for å møte fremtidens humanitære utfordringer og for å hjelpe grupper og mennesker i sårbare livssituasjoner. Dette oppsummeres gjennom tre overordnede mål. Kapittel 3 beskriver hvordan vi arbeider for å levere i tråd med langtidsplanen. Dette oppsummeres gjennom tre organisatoriske mål. 1. Hvem vi er Røde Kors er til for å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Gjennom mer enn 380 lokalforeninger i Norge og søsterforeninger i 190 land i hele verden, er Røde Kors til stede der mennesker bor eller oppholder seg, for å hjelpe de som trenger oss mest. Vi er talspersoner for mennesker i sårbare livssituasjoner, og vi handler slik at vi er i best mulig beredskap til å møte dagens og morgendagens humanitære behov. 1.1 Våre prinsipper Røde Kors arbeid styres av de syv Røde Kors -prinsippene humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Essensen i disse syv prinsippene er at vi hjelper der behovene er størst, at vi hjelper der Røde Kors er best egnet til å gjøre en innsats og at hjelpen gis av fri vilje uten hensyn til forhold som nasjonalitet, etnisitet, tro, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. 1.2 Verden i dag perspektiver og de store linjene Røde Kors arbeider i en verden som er i rask endring, en verden med store kontraster. Forskjellene mellom den rike og fattige delen av verden vil prege oss. Selv om en ny global middelklasse vil føre til at mange løftes ut av fattigdom, vil fortsatt den økonomiske ulikheten øke. Væpnede konflikter, klimaendringer og naturkatastrofer vil drive nye mennesker på flukt. Vi må kunne forvente at migrasjonen fortsetter. Internasjonal humanitær rett må styrkes og etterleves. Populisme, polarisering og politiske konfrontasjoner vil både kunne utfordre humanitære organisasjoners muligheter og evne til å yte bistand, og undergrave staters vilje og evne til å respektere internasjonal humanitær rett, menneskerettigheter og flyktningretten. Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens påvirkningsarbeid og unike samarbeid på tvers av geografiske, kulturelle og religiøse skiller blir viktig for å motvirke denne utviklingen. Ny teknologi vil skape en rekke nye muligheter og utfordringer. I Norge vil den demografiske utviklingen sette velferdsstaten på prøve. Vi kan forvente økning av demens, samtidig vil flere og friskere seniorer ha mye å bidra med i frivilligheten og samfunnet. Flere mennesker vil bo i store byer. Det stiller nye krav både til vår fysiske og sosiale beredskap. Økonomisk ulikhet og et krevende arbeidsmarked kan føre til at flere faller utenfor jobb og sosiale arenaer. Dette vil på en helt ny måte utfordre det offentlige velferdssystemet og de frivillige organisasjonene. Ekstremvær, ekstremturisme og endret trusselbilde vil stille nye krav til samfunnet og organisasjonens beredskap. Ny teknologi vil skape mer effektive løsninger, men behovet SAK 5 - VEDLEGG 1 57

58 for menneskelig kontakt og kompetente frivillige blir ikke borte. Røde Kors vil være den gode, varme hånden i en mer digital hverdag. Samtidig vil vi søke å forbedre oss og omfavne nye løsninger som vil kunne gjøre Røde Kors sitt humanitære arbeid bedre og mer effektivt. 1.3 Røde Kors mandat og samfunnsrolle Røde Kors oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Arbeidet vårt kan knyttes til en eller flere av tre handlinger: - Vi driver humanitære aktiviteter - Vi fremmer humanitære budskap - Vi bygger organisasjonen Røde Kors innsats er forankret i lokale behov og tar utgangspunkt i våre ressurser, vår kompetanse og vår lokale kunnskap. Vi skal være talspersoner for mennesker i sårbare livssituasjoner og handle slik at vi står best mulig rustet til å avdekke og møte morgendagens behov. Røde Kors rolle som humanitær støtteaktør til norske myndigheter i fredstid er befestet gjennom kongelig resolusjon av august Støtteaktørrollen er en anerkjennelse fra norske myndigheter om at visse humanitære oppgaver bedre kan utføres av Røde Kors med vårt uavhengige og nøytrale mandat. Støtteaktørrollen dreier seg om et samarbeid mellom Røde Kors og myndighetene om å møte humanitære utfordringer innenfor rammene av Røde Kors -prinsippene, også i fredstid. Gjennom konstruktiv dialog vil Røde Kors fortsette å utfordre myndighetene på hvordan samfunnet skal møte fremtidens humanitære utfordringer. Vi vil derfor delta i samfunnsdebatten om hvilke oppgaver som må løses, hvilke av disse som skal løses av det offentlige og hvilke som kan løses av Røde Kors. Vi skal innrette organisasjonens aktivitet slik at vi oppfyller vår rolle som støtteaktør. Dette innebærer også å vurdere å påta oss oppgaver som foreslås og finansieres av offentlige myndigheter. Vi er i kontinuerlig beredskap til å møte fremtidens humanitære utfordringer. 2. Hva vi gjør Dette kapittelet tegner et bilde av fremtiden ved å beskrive prioriteringer innenfor Røde Kors innsatsområder. I langtidsplanperioden har Røde Kors tre overordnede målsettinger: - Forebygge og respondere for å redde liv - Trygge lokalsamfunn - Nærhet, inkludering og tilstedeværelse Røde Kors prioriterer sine oppgaver etter følgende kriterier (Røde Kors -vurderingen): 1. Det skal foreligge et udekket behov hos mennesker i sårbare livssituasjoner 2. Aktiviteten følger naturlig av vårt oppdrag og er i henhold til våre prinsipper 3. Behovene er ikke dekket av andre med bedre kompetanse eller mer naturlig forankring 4. Røde Kors har kompetanse og ressurser til å utføre oppgaven 2.1 Forebygge og respondere for å redde liv Utfordringene som virker inn på samfunnets sårbarhet er mange og sammensatte. Det norske samfunnet må derfor forberedes på å møte et bredt spekter av hendelser knyttet til utvikling og endringer innen teknologi, sikkerhetspolitikk, konsekvenser ved klimaendringene, befolkningsmobilitet og nye helseutfordringer. Nye typer pandemier og epidemier krever hurtig og tilpasset innsats fra Røde Kors. Internasjonale hendelser vil få nasjonale og lokale konsekvenser. Konsekvensene av klimaendringene ser vi allerede, men i fremtiden vil katastrofene enten det er jordskred, flom, orkaner eller annet inntreffe hyppigere og være kraftigere enn i dag. Økt turisme, nye trender innen friluftsliv og økende interesse for ekstreme naturopplevelser, samt økt forekomst av demens i befolkningen medfører et økt behov for søk og redning i tiden som kommer. Dette krever en nasjonal satsing på forebyggende arbeid som inkluderer alt fra redningsarbeid til omsorg for ofre. Det krever også en katastroferespons som er hurtig og lokalt forankret i tråd med prinsippene for krisehåndtering; nærhet, likhet, ansvar og samvirke. Røde Kors skal i perioden øke innsatsen for å forberede lokalsamfunn på alvorlige hendelser, kriser og katastrofer. Systematisk katastrofeberedskap begynner med tidlig opplæring, trening, øvelser og organisering av frivillige. Dette innebærer også mer samhandling mellom lokal- og distriktsforeninger, samt et tettere samarbeid med lokale myndigheter rundt beredskapsarbeidet. SAK 5 - VEDLEGG 1 58

59 Vi skal forsterke vårt fokus på behovet for personlig beredskap, slik at befolkningen øker sin egen evne til å klare seg selv den første tiden i beredskapssituasjoner de er berørt av. Røde Kors skal i perioden dra erfaring og nytte av hjelpekorpsets kunnskap og styrke innen beredskapsarbeid. Vi skal arbeide videre for å sikre hjelpekorpsene som aktør innen den norske redningstjenesten, innenfor helseberedskap og i beredskapsarbeidet generelt. Røde Kors er og skal være en beredskapsorganisasjon. Dette krever at alle ledd i organisasjonen er forberedt på krisesituasjoner og arbeider bevisst for å fremme samvirke både internt og med eksterne samarbeidspartnere. For å sikre kontinuitet mellom internasjonal nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid, vil vi ha fokus på utfordringene lokalsamfunn står overfor i gjenoppbyggingsfasen etter katastrofer eller konflikt. Økt press på naturressurser vil føre til at behovet for rent vann øker. Samtidig fører klimaendringene til mer tørke og mer flom, som tvinger mennesker til å flykte fra sine hjemsteder, forurenser drikkevann og ødelegger matjord. Vi vil spille en viktig rolle i å hindre og lindre de humanitære konsekvensene av denne utviklingen. Å styrke lokalsamfunnets evne til forebygging, respons og gjenoppbygging vil på sikt sikre mer effektiv humanitær hjelp til områder utsatt for katastrofe og konflikt. 2.2 Trygge lokalsamfunn En god oppvekst er viktig for å sikre et bærekraftig og trygt livsgrunnlag. Nyere forskning anslår at på verdensbasis har over halvparten av alle barn opplevd fysisk, psykisk eller seksuell vold i løpet av det siste året. Helsesituasjonen i verden er i stadig endring. Andelen ikke-smittsomme sykdommer og livsstilssykdommer øker, og etter all sannsynlighet kommer denne utviklingen til å fortsette i årene som kommer. Infeksjoner det burde være mulig å forhindre eksisterer og spres fortsatt. Nye sykdommer utvikles, og sykdommer som var utryddet i Norge kan komme tilbake. Røde Kors vil fortsette å jobbe for god helse og sunn livsstil som et sentralt fundament for god folkehelse. Spesielt er barn og unge i en sårbar livssituasjon en viktig målgruppe for vår innsats. Vi vil i perioden rette oppmerksomhet mot de underliggende sosiale og miljømessige faktorene som er avgjørende for god helse. Vi skal være til stede og gi gode erfaringer til barn og unge som vokser opp i familier med svak økonomi eller står overfor andre utfordringer, og som derfor ikke har de samme mulighetene som andre barn. Vi skal stille opp for barna med et tilbud av aktiviteter som gir tryggere oppvekstsvilkår, og vi skal gi dem voksenkontakt og positivt innhold i hverdagen. Med utgangspunkt i vårt humanitære mandat og vårt upartiske, nøytrale verdigrunnlag samt med vår kompetanse om atferd og kommunikasjon, vil vi arbeide for å hindre konfliktsituasjoner. Vi ønsker et samfunn uten vold og vil derfor i større grad engasjere oss i voldsforebyggende arbeid. 2.3 Nærhet, inkludering og tilstedeværelse I lokalsamfunn over hele Norge finnes det mennesker som av ulike årsaker faller utenfor velferdsstatens sikkerhetsnett. Mangel på sosialt nettverk og ensomhet er dramatisk for de menneskene som berøres, og det kan ha store samfunnsmessige konsekvenser. Beregninger fra Verdens helseorganisasjon viser at psykiske plager vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i Om lag halvparten av den norske befolkning forventes å bli rammet av psykiske plager eller lidelser i løpet av et liv. Forskning viser at mestring og sosial inkludering er viktige helsefremmende faktorer. Opplevelse av trygghet, forutsigbarhet og mestring gir den enkelte krefter til å møte utfordringer og en følelse av å ha kontroll over eget liv. I tiden som kommer vil vi få stadig flere eldre. Dette gir flere aktive mennesker med mye livserfaring som kan bidra inn i frivilligheten, men også flere som kan oppleve ensomhet og andre utfordringer. Røde Kors skal bidra til å skape nettverk, hindre ensomhet og være en arena der mennesker kan bidra frivillig for å gjøre en innsats i sitt lokalmiljø. Røde Kors skal fortsette å være en bidragsyter til en human og forebyggende kriminalomsorg. Ifølge FN oppholder over 230 millioner mennesker seg utenfor hjemlandet sitt over tid. Denne forflytningen av mennesker har store konsekvenser både for enkeltpersoner, lokalsamfunn og land. Antall mennesker som har måttet flykte fra hjemlandet sitt har økt dramatisk de siste årene. Årlig er rundt 65 millioner mennesker på flukt. Dette er mennesker som er i en svært sårbar livssituasjon. Gjennom vårt humanitære nettverk vil vi bidra til at disse menneskene får beskyttelse og den støtten de har behov for og krav på der de oppholder seg. Migranter og flyktninger som kommer til Norge kan ha ekstra behov for å få en introduksjon til det norske samfunnet. Røde Kors vil bidra til at disse menneskene blir kjent med sitt lokalsamfunn og får mulighet til å bruke sine ressurser i Norge. Frivilligheten vil spille en sentral rolle i å være en lokal inkluderingsaktør. Vi vil arbeide for sosial inkludering og skape flere møteplasser for nettverksbygging og kulturutveksling gjennom alle våre aktiviteter. Vi vil aktivt kjempe mot mobbing og diskriminering, konflikter og sosiale fordommer samt oppfordre til toleranse og respekt for ulikhetene som finnes. Vår viktigste oppgave i arbeidet for å beskytte menneskers trygghet, helse og livsgrunnlag er å styrke motstandskraft i lokalsamfunn. Gjennom vår tilstedeværelse driver vi lokal kapasitetsbygging. Ved å støtte og lære fra søsterforeninger bistår vi med å styrke lokalsamfunns evne til å bygge solide lokalsamfunn. Røde Kors utvikler sivilsamfunnet og er en viktig aktør i demokratiutviklingen gjennom å bygge bærekraftige Røde Kors -foreninger. Frivillig innsats i lokalsamfunnene er med på å styrke sivil- SAK 5 - VEDLEGG 1 59

60 samfunnets evne til å tilpasse seg skiftende omgivelser og nye humanitære utfordringer. Det innebærer også evnen til å tåle omfattende samfunnsendringer, enten disse er uventede som en katastrofe eller langsomme som en vedvarende finanskrise som resulterer i økt fattigdom og større omsorgsbehov. 3. Hvordan vi arbeider Dette kapittelet tegner et bilde av hvordan Røde Kors må rigge organisasjonen for å nå de overordnede målene. I langtidsplanperioden har Røde Kors tre organisatoriske mål: - Vi utvikler en sterk, endringsvillig og behovsrettet organisasjon - Vi bidrar til å sikre at mennesker i sårbare livssituasjoner har tilgang til hjelp - Vi styrker lokal kapasitet, bygger god organisasjonskultur og videreutvikler god ledelse 3.1 Vi utvikler en sterk, endringsvillig og behovsrettet organisasjon Det offentlige velferdsapparatet utfordres stadig og vi kan forvente at frivillige organisasjoner vil etterspørres som leverandører av oppgaver som tradisjonelt har vært utført av det offentlige. Røde Kors vil ha et kontinuerlig fokus på om arbeidet vårt er relevant for å møte de mest sentrale humanitære utfordringene, og om metodene vi benytter oss av fører til at hjelpen når frem. Vi må bygge kompetanse og opprettholde årvåkenhet og dynamikk for å møte utfordringene og mulighetene i en verden i rask endring. Vi vil være en lærende organisasjon som evaluerer effekten av det arbeidet vi gjør. Det betyr at vi bygger vårt arbeid på tidligere erfaringer, samtidig som vi utvikler nye metoder og tiltak som styrker evnen til å nå våre mål. Denne tankegangen skal gjenspeiles i alle organisasjonens ledd. Vi vil ha en helhetlig tilnærming til planlegging, gjennomføring og resultatmåling som omfatter hele organisasjonen. Beskyttelse av personvernet for våre deltagere er viktig for oss. Vi vil ha god og effektiv kommunikasjon mellom alle ledd, samt styrke våre interne kontrollrutiner for å bedre oversikten over arbeidet som gjøres i hele organisasjonen. Landsstyret, landsrådene, distriktsstyrene og styrene i lokalforeningene er ansvarlig overfor medlemmene som velger dem, for at vedtatte målsettinger blir fulgt opp og at gode resultater oppnås. Riktig opplæring, varslingssystemer og resultatoppnåelse vil derfor vektlegges, sammen med kvalitetssikring av frivillige og deres opplæring. I en virkelighet med større konkurranse om oppmerksomhet, om frivillige og om økonomiske midler, vil ett av Røde Kors viktigste virkemidler være bedre samhandling mellom organisasjonsleddene. Vi skal fremstå samlet, som ett Røde Kors, som i fellesskap jobber mot de samme målene, og som representerer en betydningsfull humanitær kraft i det norske samfunnet. I våre partnerskap med givere vil vi legge vekt på innsats som hjelper mennesker i sårbare livssituasjoner. Våre bedriftspartnerskap, som kan være nasjonale eller lokale, skal styres av etiske kriterier som fremmer sosialt ansvar. Vi arbeider aktivt overfor næringslivet for å styrke deres satsing på samfunnsansvar, og jobber for å øke andelen privat finansiering til vårt arbeid. Vi vil fortsette den gode dialogen med myndighetene om viktigheten av gode rammevilkår for humanitært arbeid. 3.2 Vi bidrar til å sikre at mennesker i sårbare livssituasjoner har tilgang til hjelp Det går en rød tråd fra Røde Kors sitt arbeid med å få tilgang til beleirede byer i konfliktområder til å få tilgang til mennesker i sårbare livssituasjoner i Norge. Tilgang er helt avgjørende for å hjelpe. Ikke alle mennesker i Norge får dekket sine humanitære behov og grunnleggende rettigheter. Mange mennesker får ikke tilgang til hjelp når de trenger det enten det er mat, bolig eller helsehjelp. Tilgangen til sårbare grupper er avgjørende for Røde Kors sitt arbeid både ute og hjemme. Konfliktbildet i verden gjør at humanitært arbeid kan være vanskelig. Hjelpeorganisasjoner blir ofte forhindret fra å nå ofrene og blir mål for væpnede angrep. Der det ikke er klare grenser mellom hva som er militært, hva som er sivilt og hva som er humanitært kan det oppstå gråsoner som svekker legitimiteten til humanitære organisasjoner. Mange av dagens konflikter er interne, og ofte rammes sivile hardest, i kontrast til humanitærrettens grunnleggende prinsipp om at sivile skal beskyttes. Røde Kors er talspersoner for mennesker i sårbare livssituasjoner og pådriver for at sårbare grupper skal ha god tilgang til offentlig tilgjengelige tjenester. Samtidig skal vi drive holdningsskapende arbeid som fremmer medmenneskelige og sosiale holdninger. Det inkluderer å fremme respekt for konvensjoner om menneskerettigheter som gjelder mennesker i sårbare livssituasjoner, og å gjøre aktivitetene våre tilgjengelige for dem som trenger vår hjelp. Vi vil bruke vår humanitære stemme til å rette oppmerksomhet mot menneskers behov for hjelp og beskyttelse. Vi driver humanitært påvirkningsarbeid overfor myndighetene og gir innspill til ny politikk innen lovgivning, utviklingsplaner og strategier på områder som er relevante for vårt arbeid. Vi sprer informasjon om internasjonal humanitær rett og grunnleggende prinsipper for humanitær innsats. Med utgangspunkt i støtteaktørrollen vil vi sammen med myndighetene arbeide for å utvide det humanitære rommet for å sikre SAK 5 - VEDLEGG 1 60

61 menneskers tilgang til hjelp og beskyttelse. Røde Kors vil arbeide for å styrke respekten for og spre kunnskap om internasjonal humanitær rett, menneskerettigheter og flyktningretten. I tillegg vil Røde Kors videreføre assistansen til ofrene for krig og konflikt. Vi vil legge press på myndigheter og drive aktivt påvirkningsarbeid innen Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen for å forby eller begrense bruken av våpen som utgjør en spesiell risiko for sivilbefolkningen. Dette er en hjørnestein i vårt oppdrag for å hindre menneskelig nød og lidelse og innebærer blant annet å jobbe for et totalforbud mot atomvåpen. 3.3 Vi styrker lokal kapasitet, bygger god organisasjonskultur og videreutvikler god ledelse Det er avgjørende å bygge kapasitet i lokalforeningene. Den viktigste ressursen for gode aktiviteter i lokalsamfunnet er mennesker med evner og ferdigheter som yter frivillig innsats. Gjennom fokus på lokal bærekraft, ledelse, god organisasjonskultur, høy kompetanse, trygg økonomi og rekruttering, vil vi videreutvikle Røde Kors for å møte humanitære utfordringer i dag og i fremtiden. Vi skal være en medlemsstyrt organisasjon, med en solid medlemsmasse. Målrettet rekruttering av flere medlemmer, frivillige og tillitsvalgte er viktig for organisasjonen. Medlemmene representerer en viktig økonomisk ressurs, og de er en del av rekrutteringsbasen for frivillige og tillitsvalgte. En velfungerende lokalforening er en lokalforening med mange og aktive medlemmer. For å møte utfordringen med mangel på ressurspersoner til tillitsverv vil vi motivere medlemmer og frivillige til å delta i organisasjonsdemokratiet og være med på utviklingen av vårt arbeid. Rekruttering og skolering av tillitsvalgte er sentrale organisatoriske satsingsområder. For å sikre et levende organisasjonsdemokrati er det derfor nødvendig at lokalforeningene setter dette høyt på dagsorden. En viktig drivkraft for demokratiutviklingen i organisasjonen er engasjerte mennesker. Våre tillitsvalgte vil derfor få tilbud om gode skoleringsopplegg. Alle deler av Røde Kors bør søke å gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Mangfold i organisasjonen gjør oss bedre i stand til å hjelpe flere mennesker. For å få tilgang til sårbare grupper må Røde Kors ha frivillige og tillitsvalgte som har relevant bakgrunn, alder, kultur- og språkkompetanse. Vi prioriterer kjønn, alder, funksjonsevne og flerkultur i vår tilnærming til mangfold. Vi vil legge til rette for et miljø hvor mennesker føler seg inkludert, og jobbe for å sikre representasjon fra ulike grupper i samfunnet både blant frivillige, tillitsvalgte og deltakere. Vi vil være en arena for mangfold og inkludering for alle. Vi vil øke vår kompetanse på å håndtere stigmatisering og diskriminering, og vi organiserer våre aktiviteter slik at de motvirker fordommer og holdninger som ikke er i tråd med våre prinsipper. Å få med ungdom i Røde Kors er viktig fordi de er ressurser som kan bidra på en unik måte her og nå og inn i fremtiden. Vi vil i større grad ta i bruk Røde Kors Ungdoms ferdigheter og kunnskap til å bidra i frivillige aktiviteter og i organisasjonsdemokratiet. Vi vil styrke arbeidet for å få ungdommen til å fortsette sitt engasjement i Røde Kors som voksne. Røde Kors i Norge vil bidra til at våre søsterforeninger kan være sterke og forutsigbare aktører i det sivile samfunnet innenfor utvikling, forebygging og nødhjelp. Våre lokalforeninger og distriktsforeninger er viktige ressurser i dette arbeidet. Gjennom å bygge velfungerende nasjonalforeninger sikrer vi bærekraftige aktiviteter. Vårt samarbeid med søsterforeninger er tuftet på felles læring og på eierskap til egen organisasjonsutvikling der vi bidrar til målrettede utviklingsprosesser gjennom støtte og kompetansebygging. Vårt internasjonale arbeid bygger på den spesielle rettslige statusen Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen har etter internasjonal humanitær rett, og handlekraften og tilstedeværelsen vi har i forbindelse med naturkatastrofer. På et overordnet nivå vil Røde Kors bidra til oppnåelse av Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningers Strategy 2020, som vi har forpliktet oss til. SAK 5 - VEDLEGG 1 61

62 62

63 Sak 6 Hovedprogram Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 vedtar hovedprogram for Norges Røde Kors for perioden Bakgrunn I henhold til lover for Røde Kors 36, skal landsmøte vedta hovedprogram for kommende tre år. Arbeidet med revidering av langtidsplan og hovedprogram Landsstyret nedsatte tidlig i perioden et utvalg som fikk i mandat å utarbeide et forslag til nytt hovedprogram og legge til rette for en inkluderende prosess i organisasjonen. Landsstyrets utvalg har, under ledelse av visepresident Hanne Marie Heggdal, arbeidet med revidering av langtidsplanen og nytt hovedprogram. Utvalget har bestått av: Leder: Hanne Marie Heggdal, landsstyret Medlem: Bernt Grimstvedt, landsstyret Medlem: Geir Waaler, Buskerud Røde Kors Medlem: Ann Rigmor Lauritzen, Nordland Røde Kors Medlem: Kiran Aziz, Oslo Røde Kors Medlem: Einar Jakobsen, Inderøy Røde Kors Hovedprogrammet har vært ute til høring hos lokalforeninger, distrikter og landsråd februar 2017 til mai Basert på innspill fra hele organisasjonen og utvalgets forslag, legger landsstyret frem vedlagte forslag til hovedporgram for kommende tre år. Sentrale elementer i forslaget til revidert langtidsplan og nytt hovedprogram De viktigste endringene er: Langtidsplanen og hovedprogrammet har samme struktur med oppdaterte mål. Innsatsområdene som tidligere sto først i dokumentet er plassert inn under de aktuelle målene. Justeringer for å korte ned og forenkle språk er foretatt. Migrasjonsfeltet har blitt tydeliggjort i langtidsplanen. I hovedprogrammet er migrasjonsrelaterte aktiviteter og målsettinger samlet, samt at det i punkt 1.2 Røde Kors samfunnsrolle og organisering er lagt til at organisasjonen også skal være pådriver og øke respekt for flyktningretten. Økt beredskapsbehov og Røde Kors sin sentrale del i den norske redningstjenesten er tydeliggjort i både langtidsplanen og hovedprogrammet. Barn og unge har lenge vært en gruppe Røde Kors har fokusert på. Dette området har nå blitt samlet under punkt 2.2 i langtidsplanen og hovedprogrammet under overskriften Trygge lokalsamfunn. Oppvekstsatsningens rapport konkluderer blant annet med at organisasjonen må fortsette å jobbe på tvers for å bidra til trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Ved å samle aktiviteter rettet mot barn og unge under et punkt kan vi være med på å bidra til mer og bedre samarbeid. Dokumentenes organisatoriske mål 3.1 understreker blant annet at organisasjonen må være endringsvillig. Endringsvillighet gir en fleksibilitet i å organisere seg slik at man når humanitære behov. Etter at Landsmøtet 2017 vedtar nytt hovedprogram vil landsstyret gjennom Mot Felles Mål-prosessen gjøre vedtak om prioriterte målgrupper etter samspill med de tre organisasjonsnivåene. Vedlegg: 1. Landsstyrets forslag til hovedprogram Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 6 63

64 HOVEDPROGRAM for Røde Kors SAK 6 - VEDLEGG 1 64

65 Hovedprogrammet er en treårig konkretisering av «Langtidsplan for Norges Røde Kors ». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningenes Strategy 2020 og Youth Engagement Strategy, og viser Røde Kors i Norge sine prioriteringer. Hovedprogrammet er vedtatt av landsmøtet og er førende for alle som er tilknyttet Røde Kors i Norge. 1. Hvem vi er Røde Kors er til for å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Gjennom mer enn 380 lokalforeninger i Norge og søsterforeninger i 190 land i hele verden, er Røde Kors til stede der mennesker bor eller oppholder seg, for å hjelpe de som trenger oss mest. Vi er talspersoner for mennesker i sårbare livssituasjoner, og handler slik at vi er i best mulig beredt til å møte dagens og morgendagens humanitære behov. 1.1 Våre prinsipper Røde Kors driver sin virksomhet i samsvar med Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens syv grunnprinsipper: Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse, og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. Upartiskhet Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, etnisitet, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst. Nøytralitet For å kunne bevare alles tillit, skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti, eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, rasemessig, religiøs eller ideologisk karakter. Uavhengighet Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødssituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors -prinsippene. Frivillighet Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig medlemskap, og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler. Enhet I hvert land kan det bare være én Røde Kors -organisasjon. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet. Universalitet Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors -foreningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre Røde Kors samfunnsrolle og organisering Norges Røde Kors er del av Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen, som er verdens største humanitære nettverk. Gjennom søsterforeninger i nesten alle land og deres lokale frivillige, er Røde Kors til stede både før, under og etter katastrofer og kriser, væpnet konflikt og vold. Vi samarbeider tett med alle deler av bevegelsen for å sikre gjennomføring av humanitære aktiviteter. Røde Kors er Norges største, frivillige humanitære organisasjon. Vi er en beredskapsorganisasjon der alle ledd er klare til innsats, og vi er en viktig del av den norske redningstjenesten. Røde Kors er støtteaktør for norske myndigheter, og våre aktiviteter støtter og utfyller tjenestetilbudet til det offentlige. Vi er pådrivere for å øke kunnskap om, og respekt for, internasjonal SAK 6 - VEDLEGG 1 65

66 humanitær rett, menneskerettigheter og flyktningretten. Røde Kors er en medlemsstyrt organisasjon, og utfører humanitære aktiviteter i lokalsamfunnet gjennom frivillige i lokalforeninger. Vår innsats er forankret i lokale behov, og tar utgangspunkt i Røde Kors -vurderingen. Vi er ett Røde Kors som i Norge er organisert i tre nivåer; lokalt, på distriktsnivå og nasjonalt. Internt er vi delt i tre områder: Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom. Alle som er tilknyttet Røde Kors i Norge er forpliktet til å innrette planer, strategier og prioriteringer til de målene og prioriteringene som hovedprogrammet fastsetter. Lokalforeninger tilpasser sine planer etter lokale behov. Innenfor landsmøteperioden, og i tråd med vedtatt hovedprogram, gjør landsstyret vedtak om prioriterte målgrupper. Dette skjer etter en prosess i et samspill mellom de tre organisasjonsnivåene. Distriktene bistår lokale ledd med rådgivning, tilrettelegging og opplæring, og er pådriver for at målene i hovedprogrammet kan nås. Distriktet er koordinator og bindeledd mellom lokalt og nasjonalt nivå i organisasjonen. Norges Røde Kors representerer Røde Kors overfor nasjonale myndigheter. Norges Røde Kors bistår distrikt og lokale ledd med rådgivning, tilrettelegging og opplæring, og er pådriver for at målene i hovedprogrammet nås. Norges Røde Kors er koordinator og bindeledd mellom distriktene i organisasjonen. 2. Hva vi gjør Røde Kors sitt arbeid har tre overordnede mål: - Forebygge og respondere for å redde liv - Trygge lokalsamfunn - Nærhet, inkludering og tilstedeværelse Alle organisasjonsledd skal legge følgende Røde Kors -vurdering til grunn for sitt arbeid: 1. Det skal foreligge et udekket behov hos mennesker i sårbare livssituasjoner 2. Aktivitetene følger naturlig av vårt oppdrag og er i henhold til våre prinsipper 3. Behovene er ikke dekket av andre med bedre kompetanse eller mer naturlig forankring 4. Røde Kors har kompetanse og ressurser til å utføre oppgaven 2.1 Forebygge og respondere for å redde liv Dette betyr at: Røde Kors skal være en kompetent, tydelig og synlig beredskapsaktør som skaper trygghet i lokalsamfunnet og redder liv. Røde Kors skal bygge kapasitet og kompetanse som aktør i redningstjenesten. Dette gjør vi ved å: - videreutvikle Røde Kors Hjelpekorps som sentral aktør i redningstjenesten, beredskapsarbeidet og helsetjenesten - videreutvikle Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom som sentrale aktører i beredskapsarbeidet - videreutvikle ordningen med beredskapsvakter - gjennomføre regelmessige øvelser i hele Røde Kors og i samarbeid med eksterne aktører - fullføre implementeringen av et felles varslingssystem i hele organisasjonen - legge til rette for systematisk dialog, og rolleavklaring mellom Røde Kors og offentlige myndigheter, og inngå samarbeidsavtaler med kommunene og andre aktører om lokalt beredskapsarbeid - sørge for at frivillige og ansatte har kompetanse innenfor fysisk og psykososial førstehjelp - tilby førstehjelpsopplæring til befolkningen og bidra til større fokus på personlig beredskap - tilby førstehjelps- og friluftslivsopplæring for barn og unge - rekruttere flere blodgivere SAK 6 - VEDLEGG 1 66

67 bidra til forebygging og gjenoppbygging etter katastrofer og kriser, væpnet konflikt og vold på en måte som styrker langsiktig utvikling - støtte søsterforeningers nødhjelpsrespons når katastrofen rammer 2.2 Trygge lokalsamfunn Dette betyr at: Røde Kors skal være til stede for å skape trygge, åpne og inkluderende møteplasser, med spesielt fokus på barn og unge i sårbare livssituasjoner. Dette gjør vi ved å: - tilby aktiviteter som bidrar til tilhørighet og er trygge arenaer for barn og unge som Barnas Røde Kors, Ferie for Alle og aktiviteter i regi av Røde Kors Ungdom - tilrettelegge for at ungdom deltar aktivt i å forme det lokalsamfunnet de er en del av - tilrettelegge for at Røde Kors er en arena hvor barn og unge blir sett, tatt på alvor og får mulighet til å oppleve mestring og fellesskap. - drive seksualopplysning blant unge - forebygge mobbing, trakassering og vold blant barn og unge ved å tilby opplæring i konflikt-håndtering 2.3 Nærhet, inkludering og tilstedeværelse Dette betyr at: Røde Kors skal være til stede for mennesker som har behov for sosial kontakt ved å tilby åpne møteplasser, nettverk og én-til-én-kontakt. Vi skal være til stede for migranter som har behov for beskyttelse, støtte og inkludering, ved å bidra til å sikre grunnleggende humanitære behov. Dette gjør vi ved å: - utvikle besøkstjenesten slik at vi når nye målgrupper - avhjelpe ensomhet og isolasjon ved å besøke innsatte i fengsler - bidra til sosial inkludering av mennesker etter rusbehandling, endt soning og til mennesker som har psykiske helseproblemer - tilby støtte til vitner i rettsaker ved domstolene - fremme inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne - drive holdningsskapende arbeid for å motarbeide stigmatisering og diskriminering - arrangere aktiviteter i og utenfor asylmottak i samarbeid med beboerne - tilby flyktningguide og flyktningkompis i flere kommuner - tilby leksehjelp og norsktrening, og sette i verk andre tiltak som kan bidra til inkludering i arbeidslivet - tilrettelegge for akutte overnattings- og sanitærtilbud ved behov - bidra til tilgang til helsetjenester der helsevesenet ikke dekker migranters grunnleggende behov for helsehjelp - bistå til å gjenopprette kontakt mellom mennesker som har kommet bort fra hverandre som følge av krig, konflikt, katastrofer og migrasjon SAK 6 - VEDLEGG 1 67

68 styrke søsterforeninger vi samarbeider med, slik at disse effektivt kan forebygge og respondere på humanitære behov i eget land 3. Hvordan vi tilrettelegger og arbeider Røde Kors har tre organisatoriske mål: - Vi utvikler en sterk, endringsvillig og behovsrettet organisasjon - Vi bidrar til å sikre at mennesker i sårbare livssituasjoner har tilgang til hjelp - Vi styrker lokal kapasitet, bygger god organisasjonskultur og videreutvikler god ledelse 3.1 Vi utvikler en sterk, endringsvillig og behovsrettet organisasjon Det betyr at: Vi er ett Røde Kors med innsats rettet inn mot felles mål. Dette gjør vi ved å: - avdekke humanitære behov - tilby nye aktiviteter i takt med samfunnets endrede behov i tråd med Røde Kors -vurderingen - sikre at de humanitære aktivitetene har høy kvalitet og er forankret i Røde Kors verdigrunnlag - inkludere deltagere i utvikling av aktivitet og ta hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne og flerkultur - være en lærende organisasjon som sørger for at aktiviteter blir evaluert - ha enkle systemer for prioritering, evaluering og rapportering tilpasset frivilligheten - sikre systematisk erfaringslæring og utvikle distrikt som kompetansesentre - ha gode støtteverktøy for de frivillige som styrker dem i deres operative og administrative arbeid - sikre erfaringslæring ved å delta i aktuelle fagmiljøer, nasjonalt og internasjonalt - sikre organisasjonens rammevilkår og lokal finansiering av lokale aktiviteter - sikre maksimal humanitær uttelling for hver innsamlet krone, og ha lave administrasjonskostnader - øke inntektene fra fastgiverordningen - delta i innsamlingsaksjoner til Røde Kors -formål - utvikle nye inntektskilder og samarbeide med partnere som kan bidra til langsiktige inntekter 3.2 Vi bidrar til å sikre at mennesker i sårbare livssituasjoner har tilgang til hjelp Dette betyr at: Røde Kors bidrar til å skape aksept og forståelse for humanitære behov og rettigheter. Dette gjør vi ved å: - avdekke humanitære utfordringer i lokalsamfunnet, og sette fokus på årsakene til sårbarhet - være talsperson for mennesker i sårbare livssituasjoner og bidra til at deres stemme blir hørt SAK 6 - VEDLEGG 1 68

69 ha flere frivillige, tillitsvalgte, og medlemmer som er aktive talspersoner i samfunnsdebatten - aktivt påvirke utviklingen av redningstjenesten i Norge - synliggjøre resultatene av vår humanitære aktivitet gjennom aktivt informasjonsarbeid på alle nivåer i organisasjonen - ivareta vårt omdømme som en troverdig humanitær aktør - utvikle nettverk med myndigheter, private aktører og organisasjoner - inngå samarbeidsavtaler med myndigheter, institusjoner, næringsliv og andre aktører - arbeide aktivt overfor næringslivet for å styrke deres satsing på samfunnsansvar - bedre rammevilkårene for humanitær innsats - utvikle og nyttiggjøre statusen som støtteaktør for norske myndigheter - styrke samarbeidet i Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen om utvikling av humanitær politikk - få gjennomslag for den vedtatte humanitære politikken hos myndigheter og internasjonale institusjoner - være en kunnskapsressurs for lokale og nasjonale myndigheter og andre aktører i deres arbeid med å opprettholde det humanitære handlingsrommet - gå i dialog med aktører som sikrer tilgang til utsatte områder og grupper som har behov for hjelp - bidra til å sikre trygg tilgang til helsehjelp til ofre for væpnet konflikt og katastrofer - utvikle, styrke og spre kunnskap om internasjonal humanitær rett, menneskerettighetene og prinsippene, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt 3.3 Vi styrker lokal kapasitet, bygger god organisasjonskultur og videreutvikler god ledelse Dette betyr at: Røde Kors vil forsterke arbeidet med å bygge en organisasjonskultur tuftet på åpenhet, trygghet og respekt. Vi skal videreutvikle god ledelse på alle nivåer. Vi styrker lokal kapasitet gjennom rekruttering, mottak og oppfølging av frivillige og medlemmer, i nær dialog, støtte og samhandling mellom organisasjonsleddene. Dette gjør vi ved å: - sikre systematisk oppfølging, og tilby behovsrettet opplæring og lederutvikling til frivillige, tillitsvalgte og ansatte - utvikle ledere som setter retning, engasjerer og gjennomfører - sørge for at alle ledere har kompetanse i beredskapsarbeid - sikre at alle ledere kjenner organisasjonens verdigrunnlag og utøver sin ledelse i overensstemmelse med dette verdigrunnlaget - forsterke innsatsen for å drive målrettet rekruttering av frivillige, få flere medlemmer, og arbeide for å beholde dem - sørge for at frivillige får opplæring, kommer raskt i aktivitet og blir inkludert i organisasjonen - utvikle organisasjonen, slik at frivillige, tillitsvalgte og ansatte speiler sammensetningen i befolkningen SAK 6 - VEDLEGG 1 69

70 sørge for at Røde Kors er inkluderende og åpen for alle - bruke unge frivilliges ferdigheter og kunnskap til å lede og delta i frivillige aktiviteter og i organisasjonsdemokratiet - bruke formal- og realkompetanse tillitsvalgte og frivillige har - motivere til deltakelse i organisasjonsdemokratiet, og sørge for åpne og demokratiske beslutningsprosesser - ha gode rutiner og verktøy for å forebygge og håndtere interne konflikter - styrke samarbeidet mellom våre distrikter og søsterforeninger - bidra til å bygge sterke søsterforeninger og bedre samordning og koordinering med andre deler av Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen SAK 6 - VEDLEGG 1 70

71 Sak 7 Rammebudsjett Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 tar til etterretning at det, på grunn av det økende gapet mellom frie inntekter og bruken av disse, er viktig at rammebudsjettet gir landsstyret nødvendig handlingsrom i neste landsmøteperiode til å møte aktuelle behov og tilpasse budsjettene til den enhver tid økonomiske situasjonen. Landsmøte understreker videre betydningen av målrettet støtte til humanitær aktivitet på distrikts- og lokalnivå innenfor økonomisk bærekraftige budsjetter. For å ivareta dette vedtar landsmøte følgende rammebudsjett for landsmøteperioden : 1. De årlige budsjettene skal være i balanse når det gjelder bruken frie milder (annen formålskapital). 2. Hovedprogrammets mål skal gis prioritet ved behandlingen av de årlige budsjettene. Konkretisering av hovedprogrammets mål skal gjøres gjennom Mot felles mål - prosessen. 3. Årlige budsjetter kan fremmes med underskudd dersom tidligere års regnskap og inneværende års prognoser tilsier et vesentlig overskudd (eksklusiv avkastning på finanskapitalen) av frie midler (annen formålskapital). 4. Kun beregnet realavkastning av finanskapitalen skal brukes, slik at realverdien av finanskapitalen opprettholdes og legger grunnlag for varig humanitær aktivitet. 5. Ved ekstraordinære hendelser kan landsstyret disponere fondets kapital: a. Som en buffer ved katastrofer som nødvendiggjør ekstraordinær innsats. b. Til store strategiske investeringer, eksempelvis nye inntektskilder eller infrastruktur, som vil gi større effektivitet i det humanitære arbeidet. 6. De årlige budsjettene skal fremlegges med en innsamlingsprosent i henhold til retningslinjer utarbeidet av Innsamlingskontrollen. 7. Det skal tilstrebes størst mulig forutsigbarhet i de årlige budsjettene, inkludert ramme for overføring av midler til distrikter og lokale ledd. Ordningen med rammetilskudd til distriktenes videreføres, men landsstyret skal likevel foreta vurderinger av fordelingene, inkludert justering for lønns- og prisvekst, gjennom årlige budsjettvedtak, blant annet sett i lys av samfunnsutviklingen og organisasjonens økonomiske situasjon forøvrig. 8. Det skal arbeides for økt satsing på tilrettelegging på distrikts- og lokalnivå for å styrke humanitær aktivitet. Støtte til humanitær aktivitet skal være målrettet, slik at prioritert aktivitet stimuleres der lokale behov og kapasitet er avklart. 9. Ved innføring av nasjonale satsinger og administrative systemer, skal landsstyret synliggjøre og avklare finansiering og gevinstuttak i alle deler av organisasjonen. 10. Landsstyret skal innhente råd fra Det sentrale råd og landsrådene før vedtak om det enkelte års handlingsprogram og budsjett. BAKGRUNN: Landsmøte skal i henhold til lover for Røde Kors 37 vedta hovedprogram, herunder rammebudsjett, for de kommende tre årene. Mens hovedprogrammet gir de overordnede føringene for hva som skal gjennomføres i landsmøteperioden, gir rammebudsjettet overordnede budsjettforutsetninger. Egenkapital-kategorier og inntekter Røde Kors har tre hovedtyper formålskapital (tidligere kalt egenkapital): 1) Formålskapital med eksternt pålagt restriksjon (restriksjon gitt av giver). Omtales også som bundne midler sammen med statsinntekter. 2) Formålskapital med internt pålagt restriksjon (restriksjon gitt av landsstyret). 3) Annen formålskapital (frie midler). Dette er midler organisasjonen kan disponere fritt. Bundne midler (formålskapital med eksternt pålagt restriksjon) skal benyttes hvor dette er mulig, så raskt som mulig og i henhold til givers formål. De humanitære aktivitetene skal bære alle relevante kostnader slik at tilretteleggerkostnader ved distrikts- og hovedkontor også dekkes inn. Dette frigjør mest mulig frie midler (annen formålskapital). Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 7 71

72 Historikk Den årlige kompensasjonen fra Norsk Tipping og inntektene fra finansporteføljen har vært bærebjelkene i de frie inntektene. Det har vært usikkerhet om hvordan dette vil bli i framtiden, men 2. mai 2017 vedtok Stortinget en modell som sikrer Røde Kors en fast andel av overskuddet til Norsk Tipping (andel av tippenøkkelen) også de neste årene. Begrunnelsen er Røde Kors viktige rolle i den frivillige beredskapen. De siste årene har dette gitt et bidrag på 215 millioner hvert år. Dette legges til grunn for kommende landsmøteperiode. Landsstyret har vedtatt egne retningslinjer for kapitalforvaltningen av midlene (inkludert etiske retningslinjer) og har vedtatt at fondet skal disponeres på følgende måte: Finanskapitalen skal sørge for at Røde Kors nå og i framtiden har en soliditet som gjør organisasjonen til en attraktiv, forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner i det norske og internasjonale samfunnet. Finanskapitalen skal sikre organisasjonens bærekraft og uavhengighet gjennom sikker og vesentlig årlig tilførsel av frie midler til humanitær virksomhet. Dette skjer ved at landsstyret gjennom årlige budsjettvedtak kan disponere et beløp tilsvarende fondets forventede årlige avkastning justert for inflasjon (beregnet realavkastning). Fondets kapital eller avkastning skal ikke disponeres til løpende drift utover landsstyrets årlige budsjettvedtak. Disse retningslinjene har landsstyrene fulgt siden 2007, og denne praksisen har sikret at Røde Kors årlig har kunnet disponere 90 millioner, som har vært den forventede årlige gjennomsnittlige avkastningen, til det humanitære arbeidet Utvikling finanskapitalen Landsstyret har videre prioritert investeringer i markedsarbeidet. Dette har først og fremst resultert i økte bundne midler (inntekter til bestemte formål) i landsmøteperioden. Større andel bundne inntekter (med ekstern restriksjon) har kommet både det nasjonale og det internasjonale arbeidet til gode. Økningen skyldes både samarbeid med næringslivet og avtaler med private givere. Når det gjelder private givere, er det spesielt satsingen på fastgiveravtaler/ fadderprogrammer som har gitt resultater. Det har også vært en betydelig økning i offentlige tilskudd i perioden. Den store økningen i offentlige inntekter har først og fremst gått til Røde Kors internasjonale arbeid, men en målbevisst satsing på offentlige inntekter til nasjonale aktiviteter har også gitt meget gode resultater. Sammen med økningen i rammetilskudd til distriktene, har økningen som vist i diagrammet under vært langt over det landsmøtet vedtok i SAK 7 72

73 Utvikling i overføringer til lokalforeninger og distrikter Rammetilskudd Andre overføringer Probonostøtte DK Forklaringer: Rammetilskudd: Frie midler overført fra Norges Røde Kors som skal dekke minst to årsverk per distrikt, samt bidra til andre støttefunksjoner. Andre overføringer: Bundne midler overført fra Norges Røde Kors til konkrete aktiviteter og prosjekter i distriktene. Pro bono-støtte: Støttetjenester (IKT, HR, sentralbord/telefoni, regnskap og lønn) utført av Norges Røde Kors vederlagsfritt til distriktene. Årene som kommer Ca. 25 % (synkende fra 35 % i 2014) av totalbudsjettet til Norges Røde Kors er finansiert med frie midler (dvs. annen formålskapital). Frie midler benyttes i hovedsak til å finansiere kostnader i fire kategorier: 1) Humanitært arbeid i Norge, samt rammetilskudd fra sentralt ledd til distrikter 2) Markedsarbeidet 3) Felleskostnader ved hovedkontoret 4) Deler av egenandeler i utenlands arbeidet Det har vært en vridning fra frie inntekter til økte bundne inntekter. Årsaken til vridningen er at det er lettere å skaffe inntekter til konkrete formål, enn frie midler. Dette har ført til en økning i midler øremerket humanitær aktivitet, men ikke en tilsvarende økning i midler til å tilrettelegge for denne aktiviteten. Det har derfor blitt brukt mer frie midler enn det har kommet inn. Denne ubalansen forsterkes ytterligere ved at det de siste årene i tillegg har blitt brukt tilgjengelige reserver for å løse budsjettutfordringer. Eksempler på dette er gaver som tidligere ikke har vært benyttet, og andre avsetninger til uforutsette hendelser. Behovet for frie midler øker, mens inntekter i form av frie midler holder seg stabile. De frie midlene har holdt seg stabile siden 2014, og prognosen tilsier at nivået vil holde seg jevnt. Landsstyret understreker at det er usikkerhet i denne prognosen som innebærer risikoer knyttet til bortfall av inntekter, som vist i tabellen på neste side. SAK 7 73

74 INNTEKTSKILDER Årlig beløp RISIKO i millioner NOK 2016 Tippemidlene 215 Spillmonopolet til Norsk Tipping under press og økende konkurranse fra utenlandske spillselskaper Pantelotteriet 32 Panteautomater i butikk kan møte konkurranse fra andre aktører som f.eks. henting hjemme hos folk. Pant som ordning kan slutte å opphøre fordi det innføres bionedbrytbare flasker som kan legges rett i avfallet. Pågående klagebehandling på Røde Kors lotterilisens. Finans 90 Uttak av fondet som overstiger realavkastningen vil redusere årlige inntekter på sikt. Risiko for at årlig avkastning framover ikke blir som forutsatt på grunn av endringer i markedet. Offentlige inntekter Politisk risiko (regjeringsskifte), endrede budsjett- prioriteringer, strammere offentlige budsjetter. Økt konkurranse om offentlige midler. Næringslivsinntekter 102 Økt konkurranse, mindre vilje til å gi frie midler og mer uttak av samfunnsansvar gjennom interne prosjekter i bedriftene øker usikkerheten for næringslivsinntekter. Private givere inkludert 280 Fastgivermarkedet kan nærme seg et metningspunkt og konkurransen medlemmer eksklusivt er økende blant private givere.tv vanene hos folk er i endring, og TV-aksjonen lineær TV mister markedsandeler og påvirkningskraft. Norges Røde Kors hadde i 2016 et underskudd på frie midler på 40 millioner, og i 2017 er det også budsjettert med et underskudd på 40 millioner. Dette underskuddet forventes å økes til over 60 millioner i 2022 dersom vi ikke setter i gang tiltak. Fremskrivning av ubalansen i frie midler SAK 7 74

75 Omstillingen i ansattorganisasjonen som er startet i 2017 er derfor nødvendig for at organisasjonen skal være økonomisk bærekraftig på sikt, slik at den også kan drive relevant humanitært arbeid i et langt perspektiv. Den pågående omstillingen i ansattorganisasjonen er beregnet å fortsette inn i Arbeidet ser på hvilke innsparinger og effektiviseringer som kan gjøres i bruken av de frie midlene, men også på om de bundne midlene kan brukes annerledes. I årene som kommer må Røde Kors som organisasjon forvente et kontinuerlig fokus på omstilling slik at humanitære behov og kapasitet avstemmes. For at denne omstillingen i ansattorganisasjonen skal lykkes, er det viktig at rammebudsjettet gir landsstyret nødvendig handlingsrom i neste landsmøteperiode til å møte aktuelle behov og tilpasse budsjettene til den enhver tid økonomiske situasjonen. Tabellen under viser foreslåtte endringer fra rammebudsjett : Rammebudsjett De årlige budsjettene skal som hovedprinsipp være i driftsmessig balanse når det gjelder bruken av annen formålskapital (frie midler). Det betyr at det som hovedregel ikke skal budsjetteres med høyere kostnader enn forventede inntekter. Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner (midler gitt til bestemte formål, bundne midler) er unntatt fra dette. Rammebudsjett De årlige budsjettene skal være i driftsmessig balanse når det gjelder bruken av annen formålskapital (frie midler). Kommentarer 1. De årlige budsjettene skal være i driftsmessig balanse når det gjelder bruken av annen formålskapital (frie midler). 10. Hovedprogrammets innsatsområder skal gis prioritet ved behandlingen av de årlige budsjettene. 2. Hovedprogrammet skal gis prioritet ved behandlingen av de årlige budsjettene. Konkretisering av hovedprogrammets mål skal gjøres gjennom Mot felles mål - prosessen. Punktet er flyttet opp for å understreke viktigheten av landsmøtets prioriteringer, samt at koblingen til Mot felles mål er tydeliggjort. Hovedprogrammets innsatsområder er byttet ut med Hovedprogrammets mål for å harmonisere med språket i Hovedprogrammet. 2. Årlige budsjetter kan fremmes med underskudd dersom inneværende års prognoser tilsier et vesentlig overskudd (eksklusiv avkastning på finanskapitalen) av annen formålskapital (frie midler). Dette for å prioritere midler til humanitær aktivitet fremfor å øke annen formålskapital (frie midler) utover svingninger i avkastningen på finanskapitalen. Dette betyr at et eventuelt overskudd ett år kan overføres til påfølgende år. 3. Årlige budsjetter kan fremmes med underskudd dersom tidligere års regnskap og inneværende års prognoser tilsier et vesentlig overskudd (eksklusiv avkastning på finanskapitalen) av annen formålskapital (frie midler). Dette for å prioritere midler til humanitær aktivitet fremfor å øke finanskapitalen. SAK 7 75

76 3. Kun beregnet realavkastning av finanskapitalen skal brukes til drift, slik at realverdien av finanskapitalen opprettholdes. 4. Kun beregnet realavkastning av finanskapitalen skal brukes, slik at realverdien av finanskapitalen opprettholdes og legger grunnlag for varig humanitær aktivitet. Dette for å sikre frie og forutsigbare inntekter i et langt perspektiv 4. Ved ekstraordinære hendelser kan landsstyret disponere av fondets kapital: 1. Som en buffer ved katastrofer som nødvendiggjør ekstraordinær innsats. 2. Til store strategiske investeringer eksempelvis nye inntektskilder eller infrastruktur som vil gi større effektivitet i det humanitære arbeidet. 5. Ved ekstraordinære hendelser kan landsstyret disponere av fondets kapital: a) Som en buffer ved katastrofer som nødvendiggjør ekstraordinær innsats. b) Til store strategiske investeringer eksempelvis nye inntektskilder eller infrastruktur som vil gi større effektivitet i det humanitære arbeidet. 5. De årlige budsjettene skal fremlegges med en innsamlingsprosent i henhold til innsamlingslovens krav med tilhørende retningslinjer utarbeidet av Innsamlingskontrollen. 6. De årlige budsjettene skal fremlegges med en innsamlingsprosent i henhold til retningslinjer utarbeidet av Innsamlingskontrollen. Lov om innsamling ble opphevet i Det skal tilstrebes størst mulig forutsigbarhet i de årlige budsjettene, inkludert ramme for overføring av midler til distrikter og lokale ledd. Landsstyret skal likevel foreta vurderinger av fordelingene gjennom årlige budsjettvedtak, blant annet sett i lys av samfunnsutviklingen og organisasjonens økonomiske situasjon forøvrig. 7. Det skal arbeides for økt satsing på tilrettelegging på distrikts- og lokalnivå for å styrke humanitær aktivitet. Støtte til humanitær aktivitet skal være målrettet, slik at prioritert aktivitet stimuleres der lokale behov og kapasitet er avklart. Økning i frie eller øremerkede midler skal være høyere enn årlig økning i rammetilskuddet i landsmøteperioden Det skal tilstrebes størst mulig forutsigbarhet i de årlige budsjettene, inkludert ramme for overføring av midler til distrikter og lokale ledd. Ordningen med distriktenes rammetilskudd videreføres, men landsstyret skal likevel foreta vurderinger av fordelingene, inkludert justering for lønns- og prisvekst, gjennom årlige budsjettvedtak, blant annet sett i lys av samfunnsutviklingen og organisasjonens økonomiske situasjon forøvrig. 8. Det skal arbeides for økt satsing på tilrettelegging på distrikts- og lokalnivå for å styrke humanitær aktivitet. Støtte til humanitær aktivitet skal være målrettet, slik at prioritert aktivitet stimuleres der lokale behov og kapasitet er avklart. Tidligere punkt 10 er strøket og intensjonen er tatt inn her. Punktet er ellers uendret fra de foregående rammebudsjettene. Det har vært en stor økning i overføringer til lokalforeninger og distrikter i de senere årene. Styrking av lokal humanitær kapasitet vil fortsatt være en prioritet, men må sees i sammenheng med organisasjonens totale økonomiske situasjon. SAK 7 76

77 dersom den er økonomisk bærekraftig. 8. Ved innføring av nasjonale satsinger og administrative systemer, skal Landsstyret synliggjøre og avklare finansiering og gevinstuttak i alle deler av organisasjonen. 9. Distriktenes rammetilskudd videreføres med justering for lønns- og prisvekst. 9. Ved innføring av nasjonale satsinger og administrative systemer, skal Landsstyret synliggjøre og avklare finansiering og gevinstuttak i alle deler av organisasjonen. Punktet skal sikre at det tas en helhetlig vurdering av konsekvensene ved innføring av nye systemer. Distirktenes rammestilskudd samt justering av lønns og prisvekst er lagt inn i I i punkt Landsstyret skal innhente råd fra Det Sentrale Råd og landsrådene før vedtak av det enkeltes års handlingsprogram og budsjett. 10. Landsstyret skal innhente råd fra Det Sentrale Råd og landsrådene før vedtak av det enkeltes års handlingsprogram og budsjett. Punktet er uendret fra forrige rammebudsjett SAK 7 77

78 78

79 Sak 8 Lover for Røde Kors Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 vedtar Lover for Røde Kors BAKGRUNN Landsstyret startet i november 2016 arbeidet med å revidere lovene og andre bestemmelser som skal vedtas av landsmøtet. I den forbindelse ble det nedsatt en referansegruppe for å gjennomgå lovene og bestemmelsene. Referansegruppen har bestått av: Leder Snorre Gundersen, visepresident Medlem Tone Sissel Kise, Det sentrale råd Medlem Kjersti Løvik, Landsråd Røde Kors Hjelpekorps Medlem Henriette Håvarstein, Landsråd Røde Kors Ungdom Medlem Anne Merete Jensen, Landsråd Røde Kors Omsorg Medlem Tord Eriksen, daglig leder Troms Røde Kors Forslag til justeringer og endringer av lovene ble i februar 2017 sendt på høring til organisasjonen, og drøftet med Det sentrale råd i juni Landsstyret legger nå frem forslag til endringer i Lover for Røde Kors basert på innkomne høringsinnspill. Forslag fra landsstyret om endring i landsstyrets sammensetning er fremlagt som egen sak, se sak 2, og vil medføre en endring i lovenes 29. De viktigste endringene landsstyret foreslår i lovene ut over endringer i 29 er av mindre karakter, og er i hovedsak en tilpasning av lovtekst til dagens praksis og tidligere vedtak. En endring i 4 etter innspill fra komiteen for samfunnssikkerhet og beredskap, Det foreslås å innføre en ankefrist på fire uker, og å presisere at det ikke er mulig å anke avgjørelsen på klagen. ( 16) Det forslås en mindre endring i 22 for å tydeliggjøre at lokalforeningens årsmøte kan beslutte hvordan de organiserer det humanitære arbeidet i lokalforeningen. Det foreslås en endring i 24 for å understreke at distriktet kan tilby humanitære tjenester hvor dette ikke gjøres av lokalforeningen, og der det er grunnlag for slike tjenester både ut fra behov og tilgang på frivillige. Siden forrige landsmøte er det registret flere krevende saker knyttet til både suspendering av tillitsvalgte og utelukkelse av frivillige. Slike saker fører ofte til stor uenighet, og tar fokuset bort fra vårt humanitære arbeid. På denne bakgrunnen ba landsstyret organisasjonen eksplisitt om innspill på hvorvidt beslutningen om å utelukke frivillige og suspendere tillitsvalgte fortsatt bør ligge hos lokalforeningen og distriktet, eller bør overføres til andre valgte organer i Røde Kors. Et stort flertall ønsket ingen endring i lovene på dette området. Det er derfor ikke foreslått noen endringer i lovens 10. Landsstyret anbefaler likevel det nye landsstyret å tydeliggjøre i Kommentarer til Lover for Røde Kors hvordan saker om utelukkelse og suspendering av frivillige og tillitsvalgte skal håndteres, samt å styrke opplæringen av tillitsvalgte og ansatte i håndtering av slike saker. Før fristen for å sende inn forslag til landsmøtet var gått ut, kom det inn forslag fra Vest-Agder Røde Kors og fra Akershus Røde Kors som henger sammen med saken om Lover for Røde Kors. I samråd med de to distriktene, har landsstyret derfor valgt å innlemme disse innkomne forslagene i lovsaken på landsmøtet på følgende måte: Forslag fra Vest-Agder Røde Kors: 1. Tillitsvalgt/frivillig som lovmessig er utstengt fra ett av organisasjonens lokale ledd, kan per i dag engasjere seg/ta verv i andre geografiske deler av organisasjonen. Sentraladministrasjonen bes utvikle en rutine som forhindrer dette. 2. Lovens 29 siste setning sier Landsmøtevalgt medlem eller varamedlem av landsstyret kan ikke samtidig inneha tillitsverv i landsrådene, distriktsstyrene eller distriktsrådene. Dette bør også gjelde regionalt og lokalt. Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 8 79

80 Landsstyrets innstilling: Vedr. pkt. 1 har landsstyret fått inn flere bekymringsmeldinger om slike forhold i perioden. Generalsekretæren har derfor allerede satt i gang et arbeid med å se hvordan dette kan gjøres på en forsvarlig måte i Røde Kors, og forslaget er, i form av styrevedtak 25. august, oversendt til det nye landsstyret for videre oppfølgning etter landsmøte. Vedr. pkt. 2 mener landsstyret at det vil kreve en nærmere vurdering og høring før man tar endelig stilling til dette forslaget, og forslaget er, i form av styrevedtak 25. august, oversendt til det nye landsstyret for videre oppfølgning etter landsmøtet. Forslag fra Akershus Røde Kors: Akershus Røde Kors foreslår at landsmøtet gjør vedtak om at oppgavene som i dag ligger hos kontrollkomiteen vedrørende godkjenning av regnskap og årsberetning fra landsstyret, overføres til Det sentrale råd. Akershus Røde Kors foreslår videre at Det sentrale råd bytter navn til Sentralstyre eller Representantskap. (Forslaget fra Akershus Røde Kors ligger vedlagt) Landsstyrets innstilling: I ny styringsform, som ble vedtatt av landsmøte i 1999, fastslåes det at landsstyret er det høyeste styrende organ for Røde Kors i Norge mellom landsmøtene. Samtidig fjernet landsmøte ordningen med et representantskap (bestående av distriktslederne), Representantskapet hadde blant annet hatt som oppgave å vedta Norges Røde Kors sitt handlingsprogram og budsjett, samt godkjenne regnskap og årsberetning. Landsmøte vedtok i stedet å opprette Det sentrale råd. Oppgaven med å vedta handlingsprogram og budsjett ble lagt til landsstyret, og oppgaven med å godkjenne regnskap og årsberetning hvert år ble lagt til kontrollkomiteen, som i likhet med landsstyret blir valgt av landsmøte for tre år. Begrunnelsen for å gjøre denne endringer i 1999, var at det er både mest demokratisk og ansvarlig at det er de organene og personene som er valgt av landsmøte, og som svarer direkte til landsmøte, som bør inneha både kontrollfunksjonen og de formelle juridiske oppgavene. Denne begrunnelsen mener landsstyret fortsatt er gyldig i dag. Det sentrale råd ble opprettet som landsstyrets høyeste rådgivende organ, både på handlingsprogram og budsjett. Dette for å sikre at organisasjonens ledere i distriktene, som er tett på aktivitetene, skal ha en sterk stemme i utarbeidelsen av de årlige planene. Leder av Det sentrale råd deltok i styremøtene som observatør. Landsmøtet i 2008 gjorde videre en justering av vedtaket fra 1999, slik at Det sentrale råd fikk velge fire av landsstyrets styremedlemmer blant Det sentrale råds medlemmer. Det sentrale råd deltar dermed i alle debatter og beslutninger vedrørende organisasjonens drift. Dersom Det sentrale råd skulle overta kontrollfunksjonen som nå ligger til kontrollkomiteen, vil dette medføre at ingen fra Det sentrale råd kan være styremedlem i landsstyret, da det ikke er i tråd med god styreskikk å skulle kontrollere noe man har vært med på å vedta. Landsstyrets innstilling er å ikke støtte forslaget fra Akershus Røde Kors. Vedlegg 1. Forslag til endring av lover for Røde Kors 2. Innkommet forslag fra Akershus Røde Kors SAK 8 80

81 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg Lover Forslag til reviderte lover Kommentarer til endringer og høringsinnspillene KAPITTEL I FORMÅL EMBLEM KAPITTEL I FORMÅL EMBLEM 1. Norges Røde Kors er stiftet 22. september 1865 på grunnlag av den resolusjon som ble vedtatt på Den internasjonale Konferanse i Genève i Foreningens første plan ble stadfestet av Kongen 4. november Røde Kors er en humanitær, frivillig organisasjon som alltid skal drive sin virksomhet i samsvar med Genèvekonvensjonene av 1949 og Tilleggsprotokollene av 1977 og 2005, og med Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens syv grunnprinsipper: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Røde Kors er den eneste Røde Kors-organisasjonen i Norge. Norges Røde Kors er godkjent av Den internasjonale Røde Kors-komiteen og står tilsluttet Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Røde Kors skal drive sin virksomhet i samsvar med Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsens (heretter Bevegelsen) vedtekter, resolusjoner og vedtak fastsatt av Forbundets generalforsamling, Delegatrådet og Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen. 1. Norges Røde Kors er stiftet 4. november september 1865 på grunnlag av den resolusjon som ble vedtatt på Den internasjonale Konferanse i Genève i Foreningens første plan ble stadfestet av Kongen 4. november Røde Kors er en humanitær, frivillig organisasjon som alltid skal drive sin virksomhet i samsvar med Genèvekonvensjonene av 1949 og Tilleggsprotokollene av 1977 og 2005, og med Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens syv grunnprinsipper: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Røde Kors er den eneste Røde Kors-organisasjonen i Norge. Norges Røde Kors er godkjent av Den internasjonale Røde Kors-komiteen og står tilsluttet Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halv-måneforeninger. Røde Kors skal drive sin virksomhet i samsvar med Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsens (heretter Bevegelsen) vedtekter, resolusjoner og vedtak fastsatt av Forbundets generalforsamling, Delegatrådet og Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen. Den riktige datoen for stiftelsen er 4. november. Norges Røde Kors er 14. august 1907 autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som frivillig hjelpeforening for den militære sanitet i tilfelle av krig. Denne autorisasjon er bekreftet av Det Kgl. Forsvarsdepartement 6. april august 2009 ble Røde Kors anerkjent av Kongen i statsråd som humanitær støtteaktør for norske myndigheter i fredstid. Rollen som frivillig hjelpeforening og støtteaktør skal Norges Røde Kors er 14. august 1907 autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som frivillig hjelpeforening for den militære sanitet i tilfelle av krig. Denne autorisasjon er bekreftet av Det Kgl. Forsvarsdepartement 6. april august 2009 ble Røde Kors anerkjent av Kongen i statsråd som humanitær støtteaktør for norske myndigheter i fredstid. Rollen som frivillig hjelpeforening og humanitær Det er foreslått mindre språklige justeringer i bestemmelsen 1 SAK 8 - VEDLEGG 1 81

82 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg alltid utføres i samsvar med Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens grunnprinsipper. støtteaktør skal alltid utføres i samsvar med Røde Korsog Røde Halvmåne-bevegelsens grunnprinsipper. 2. Røde Kors emblem er et rødt kors på hvit bunn. Emblemet skal anvendes i samsvar med Genèvekonvensjonene av 1949 og deres Tilleggsprotokoller av 1977 og 2005, nasjonal lovgivning og bestemmelser fastsatt av Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen samt landsstyret. 2. Røde Kors emblem er et rødt kors på hvit bunn. Emblemet skal anvendes i samsvar med Genèvekonvensjonene av 1949 og deres Tilleggsprotokoller av 1977 og 2005, nasjonal lovgivning og bestemmelser fastsatt av Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen samt landsstyret. 3. Norges Røde Kors deltar i Den internasjonale Røde Korsog Røde Halvmåne-bevegelsens arbeid og støtter arbeidet for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. 4. Røde Kors stiller seg i krigstid til rådighet for totalforsvaret av landet etter bestemmelser som gis av Kongen eller den han bemyndiger. I fredstid forbereder Norges Røde Kors slik innsats i samråd med de berørte departementer. 3. Norges Røde Kors deltar i Den internasjonale Røde Korsog Røde Halvmåne-bevegelsens arbeid og støtter arbeidet for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. 4. Som støtteaktør bistår Røde Kors i fredstid den offentlige redningstjeneste og den offentlige helseog omsorgstjeneste med personell og materiell. Røde Kors forbereder slik støtte i samråd med de berørte myndigheter. Røde Kors støtter i fredstid den militære sanitet, sivilforsvarets sanitet, den offentlige rednings-, helseog sosialtjeneste med personell og materiell. Røde Kors forbereder slik støtte i samråd med de berørte myndigheter. Som støtteaktør i krigstid stiller Røde Kors seg i krigstid til rådighet for totalforsvaret av landet etter bestemmelser som gis av Kongen eller den han bemyndiger. 5. Røde Kors bidrar til å spre kunnskap om, og å øke respekten for Genèvekonvensjonene, Røde Korsprinsippene og internasjonal humanitær rett for øvrig, samt til å spre kunnskap om Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen. 6. Røde Kors deltar i humanitær og sosial virksomhet ved bl.a.: 5. Røde Kors bidrar til å spre kunnskap om, og å øke respekten for Genèvekonvensjonene, Røde Korsprinsippene og internasjonal humanitær rett for øvrig, samt til å spre kunnskap om Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen. 6. Røde Kors deltar i humanitær og sosial virksomhet ved bl.a.: Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Etter innspill fra Komiteen for samfunnssikkerhet og beredskap er det foreslått språklige justeringer i bestemmelsen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. 2 SAK 8 - VEDLEGG 1 82

83 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg - å yte hjelp til ofre for væpnede konflikter, naturkatastrofer og ulykker nasjonalt og internasjonalt, samt å etablere en forsvarlig beredskap for dette. - å utvikle sosiale nettverk for, og kontakt med mennesker som opplever sosial ekskludering og ensomhet. - å gi barn og unge, særlig barn som lever i vanskelige livssituasjoner, mulighet til å delta på trygge arenaer. - å fremme konfliktløsning, og forebygge vold i samfunnet. - å samarbeide med myndighetene om å sikre respekt for internasjonal humanitær rett, Røde Korsemblemet samt andre beskyttelsessymboler som nyter et særlig vern i Genèvekonvensjonene av 1949 og deres tilleggsprotokoller av 1977 og å yte hjelp til ofre for væpnede konflikter, naturkatastrofer og ulykker nasjonalt og internasjonalt, samt å etablere en forsvarlig beredskap for dette. - å utvikle sosiale nettverk for, og kontakt med mennesker som opplever sosial ekskludering og ensomhet. - å gi barn og unge, særlig barn som lever i vanskelige livssituasjoner, mulighet til å delta på trygge arenaer. - å fremme konfliktløsning, og forebygge vold i samfunnet. - å samarbeide med myndighetene om å sikre respekt for internasjonal humanitær rett, Røde Korsemblemet samt andre beskyttelsessymboler som nyter et særlig vern i Genèvekonvensjonene av 1949 og deres tilleggsprotokoller av 1977 og Røde Kors Ungdom er Norges Røde Kors ungdomsorganisasjon, med frivillige mellom 13 og 30 år. Røde Kors Ungdom arbeider med humanitære behov Røde Kors Ungdom er Norges Røde Kors ungdomsorganisasjon, med frivillige mellom 13 og 30 år. Røde Kors Ungdom arbeider med humanitære behov på ungdoms egne premisser. på ungdoms egne premisser. KAPITTEL II - ORGANISASJON - MEDLEMSKAP KAPITTEL II - ORGANISASJON - MEDLEMSKAP 7. Røde Kors er en forening med: - lokale foreninger (senere kalt lokalforeninger) - jf. kap. IV - distriktsvise foreninger (senere kalt distrikter) - jf. kap. V. - landsforening (Norges Røde Kors) jf. kap. VI, VII og VIII. 8. Landsforeningens organer er: - landsstyret, jf. kap. VI - kontrollkomiteen, jf. kap. VII - landsmøtet, jf. kap. VIII. 7. Røde Kors er en forening med: - lokale foreninger (senere kalt lokalforeninger) - jf. kap. IV - distriktsvise foreninger (senere kalt distrikter) - jf. kap. V. - landsforening (Norges Røde Kors) jf. kap. VI, VII og VIII. 8. Landsforeningen består av organer er: - landsstyret, jf. kap. VI - kontrollkomiteen, jf. kap. VII - landsmøtet, jf. kap. VIII Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen Det foreslås å tydeliggjøre teksten da ordet "organer" brukes på ulike måter i lovene. 3 SAK 8 - VEDLEGG 1 83

84 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg 9. Medlemskap i Røde Kors er åpent for alle, uten diskriminering av noe slag, som deler foreningens formål (jf. kap. I 1, 2. ledd). Kun medlemmer har stemmerett på Røde Kors sine lovbestemte møter, og kan ha tillitsverv i Røde Kors sine organisasjonsledd, jf Medlemskap i Røde Kors er åpent for alle, uten diskriminering av noe slag, som deler foreningens formål (jf. kap. I 1, 2. ledd). Kun medlemmer har stemmerett på Røde Kors sine lovbestemte møter, og kan ha tillitsverv i Røde Kors sine organisasjonsledd, jf. 7. Landsstyret kan stille spesielle krav for å kunne utføre bestemte verv eller aktiviteter i de enkelte organisasjonsledd, jf. 7. Landsstyret kan stille spesielle krav for å kunne utføre bestemte verv eller aktiviteter i de enkelte organisasjonsledd, jf. 7. Medlemskap tegnes i lokalforening og gir medlemskap i landsforeningen. Medlemskap tegnes i lokalforening og gir medlemskap i landsforeningen. Der det ikke er lokalforening, tegnes medlemskap i distriktet. Der det ikke er lokalforening, tegnes medlemskap i distriktet. Et medlem kan når som helst si opp sitt medlemskap. Medlemskapet opphører automatisk dersom kontingenten ikke er betalt. Et medlem kan når som helst si opp sitt medlemskap. Medlemskapet opphører automatisk dersom kontingenten ikke er betalt. Landsstyret fastsetter utfyllende bestemmelser om medlemskap og kontingent. 10. Et medlem som motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene, som opptrer i strid med Røde Kors sine lover, eller som opptrer på en måte som anses til skade for Røde Kors, kan av landsstyret ekskluderes som medlem. Landsstyret fastsetter utfyllende bestemmelser om medlemskap og kontingent. 10. Et medlem som motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene, som opptrer i strid med Røde Kors sine lover, eller som opptrer på en måte som anses til skade for Røde Kors, kan av landsstyret ekskluderes som medlem. Hvis en tillitsvalgt opptrer på en måte som er til skade for Røde Kors eller opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller Røde Kors-prinsippene, kan vedkommende suspenderes fra sine tillitsverv inntil neste årsmøte eller valgmøte. Tillitsvalgte i lokalforeningene kan suspenderes av distriktsstyret. Avgjørelsen kan ankes, jf. 16. Tillitsvalgte i distriktene og Norges Røde Kors Hvis en tillitsvalgt opptrer på en måte som er til skade for Røde Kors eller opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller Røde Kors-prinsippene, kan vedkommende suspenderes fra sine tillitsverv inntil neste årsmøte eller valgmøte. Tillitsvalgte i lokalforeningene kan suspenderes av distriktsstyret. Avgjørelsen kan ankes, jf. 16. Tillitsvalgte i distriktene og Norges Røde Kors Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. På bakgrunn av høringen på dette punktet foreslåes det ingen endringer i lovteksten til 10, men at det heller presiseres i kommentarer til lovene og eventuelt andre landsstyrevedtatte bestemmelser hvilke forpliktelser som påhviler det enkelte organisasjonsledd i saker om utelukkelse, suspensjon og ekskludering. 4 SAK 8 - VEDLEGG 1 84

85 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg kan suspenderes av landsstyret. kan suspenderes av landsstyret. Den som utøver tjeneste/aktivitet, og som ikke oppfyller de kvalitets- og alderskrav som er satt av Landsstyret, jf. 9, 2. ledd, kan utelukkes fra å utøve denne tjenesten/aktiviteten. Det samme gjelder for den som motarbeider foreningens formål eller Røde Korsprinsippene, som opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller som opptrer på en måte som anses til skade for Røde Kors. Slik utelukkelse kan ikke være lengre enn 2 år. Avgjørelsen om utelukkelse fra aktivitet tas av styret i det organisasjonsledd, jf. 7, som har ansvaret for den aktuelle aktiviteten/tjenesten. Avgjørelsen kan ankes, jf. 16. Den som utøver tjeneste/aktivitet, og som ikke oppfyller de kvalitets- og alderskrav som er satt av landsstyret, jf. 9, 2. ledd, kan utelukkes fra å utøve denne tjenesten/aktiviteten. Det samme gjelder for den som motarbeider foreningens formål eller Røde Korsprinsippene, som opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller som opptrer på en måte som anses til skade for Røde Kors. Slik utelukkelse kan ikke være lengre enn 2 år. Avgjørelsen om utelukkelse fra aktiviteten tas av styret i det organisasjonsledd, jf. 7, som har ansvaret for den aktuelle aktiviteten/tjenesten. Avgjørelsen kan ankes, jf. 16. hell 11. Person som Norges Røde Kors ønsker å hedre, kan utnevnes til æresmedlem av Norges Røde Kors. Tilsvarende kan en person som et distrikt eller en lokalforening ønsker å hedre, utnevnes til æresmedlem av vedkommende distrikt eller lokalforening. 11. Person som Norges Røde Kors ønsker å hedre, kan utnevnes til æresmedlem av Norges Røde Kors. Tilsvarende kan en person som et distrikt eller en lokalforening ønsker å hedre, utnevnes til æresmedlem av vedkommende distrikt eller lokalforening. KAPITTEL III - ALMINNELIGE BESTEMMELSER KAPITTEL III - ALMINNELIGE BESTEMMELSER Det enkelte organisasjonsledd, jf. 7, er alene ansvarlig Det enkelte organisasjonsledd, jf. 7, er alene ansvarlig for de forpliktelser det har påtatt seg. Det respektive for de forpliktelser det har påtatt seg. Det respektive styret er ansvarlig for forvaltning og kontroll av sitt styret er ansvarlig for forvaltning og kontroll av sitt organisasjonsledd. organisasjonsledd. Fratrer styreleder eller nestleder før tjenestetiden er ute, skal styret, dersom det fortsatt er beslutningsdyktig, konstituere ny leder eller nestleder (jf. 2. ledd), eller sørge for valg av ny leder eller nestleder, med mindre dette valget kan utstå til neste årsmøte. Fratrer styreleder eller nestleder før tjenestetiden er ute, skal styret, dersom det fortsatt er beslutningsdyktig, konstituere ny leder eller nestleder (jf. 2. ledd), eller sørge for valg av ny leder eller nestleder, med mindre dette valget kan utstå til neste årsmøte. Til et styre i Røde Kors sine organisasjonsledd, jf. 7, Til et styre i Røde Kors sine organisasjonsledd, jf. 7, Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. 5 SAK 8 - VEDLEGG 1 85

86 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg kan ikke velges personer som er ansatt i virksomheter dette styret har ansvar for. Ansatte kan heller ikke velges som årsmøtedelegat. kan ikke velges personer som er ansatt i virksomheter dette styret har ansvar for. Ansatte kan heller ikke velges som årsmøtedelegat. Landsstyret vedtar regler om inhabilitet for tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i Røde Kors. Landsstyret vedtar regler om inhabilitet for tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i Røde Kors. Flertallet av styrets medlemmer og ett varamedlem må være fylt 18 år. 13. Regnskapene for landsforeningen og distriktsforeningene skal revideres av statsautorisert/registrert revisor. Flertallet av styrets medlemmer og ett varamedlem må være fylt 18 år. 13. Regnskapene for landsforeningen og distriktsforeningene skal revideres av statsautorisert/registrert revisor. Regnskap for lokalforeninger skal revideres av statsautorisert/registrert revisor som velges på årsmøtet dersom lokalforeningen har totale driftskostnader på mer enn kr 5 millioner. Regnskap for lokalforeninger skal revideres av statsautorisert/registrert revisor som velges på årsmøtet dersom lokalforeningen har totale driftskostnader på mer enn kr 5 millioner. I lokalforeninger som har driftskostnader på under kr 5 millioner, kan distriktsstyret godkjenne at revisjonen av regnskapene foretas av 2 personer med relevant kompetanse som velges på årsmøtet. Landsstyret setter nærmere krav til relevant kompetanse og regler for revideringen av regnskapene til disse lokalforeningene. 14. Landsstyret fastsetter innenfor rammen av disse lover: Kommentarer til lovene, lovnormer for lokalforening og distrikt og direktiver for Røde Kors' arbeid. I lokalforeninger som har driftskostnader på under kr 5 millioner, kan distriktsstyret godkjenne at revisjonen av regnskapene foretas av 2 personer med relevant kompetanse som velges på årsmøtet. Landsstyret setter nærmere krav til relevant kompetanse og regler for revideringen av regnskapene til disse lokalforeningene. 14. Landsstyret fastsetter innenfor rammen av disse lover: "Kommentarer til Lover for Røde Kors", lovnormer for hhv. lokalforening og distrikt og bestemmelser direktiver for Røde Kors' arbeid. 15. Bare medlemmer som har fylt 15 år, har stemmerett. For deltagelse på Røde Kors Ungdoms møter, og for delegater som representerer Røde Kors Ungdom på øvrige møter, gjelder aldersgrensen 13 til 30 år. 15. Bare medlemmer som har fylt 15 år, har stemmerett. For deltagelse på Røde Kors Ungdoms møter, og for delegater som representerer Røde Kors Ungdom på øvrige møter, gjelder aldersgrensen 13 til 30 år. Røde Kors skal også legge til rette for at medlemmer Røde Kors skal også legge til rette for at medlemmer Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Det forslås å oppdatere bestemmelsen iht. ny terminologi som er vedtatt av landsstyret. Det foreslåes ingen endringer i bestemmelsen 6 SAK 8 - VEDLEGG 1 86

87 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg under 13 år har arenaer hvor de kan fremme sine synspunkter eller øve innflytelse over arbeidet i organisasjonen. 16. Avgjørelser innenfor et organisasjonsledd, jf. 7, kan ankes til nærmeste høyere ledd til avgjørelse. Landsstyret fastsetter nærmere ankeregler og ankeinstanser. under 13 år har arenaer hvor de kan fremme sine synspunkter eller øve innflytelse over arbeidet i organisasjonen. 16. Avgjørelser innenfor et organisasjonsledd, jf. 7, kan innen 4 uker ankes til nærmeste høyere ledd til endelig avgjørelse. Fristen regnes fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet frem til vedkommende part. Landsstyret fastsetter nærmere ankeregler og ankeinstanser. Det foreslås å innføre en ankefrist på 4 uker, samt å presisere at det ikke er mulig å anke avgjørelsen på klagen. KAPITTEL IV LOKALFORENINGEN KAPITTEL IV LOKALFORENINGEN En lokalforening i Røde Kors er et selvstendig En lokalforening i Røde Kors er et selvstendig organisasjonsledd, jf. 7. organisasjonsledd, jf. 7. Lokalforeningen har ansvaret for all Røde Korsvirksomhet i sitt lokalmiljø, og arbeider etter retningslinjer gitt av landsstyret. 18. Lokalforeningen har egne lover, utarbeidet på grunnlag av, og i henhold til lovnorm fastsatt av landsstyret. Lovene skal være godkjent av distriktsstyret. Lokalforeningen har ansvaret for all Røde Korsvirksomhet i sitt lokalmiljø, og arbeider etter bestemmelser retningslinjer gitt av landsstyret. 18. Lokalforeningen har egne lover, utarbeidet på grunnlag av, og i henhold til lovnorm fastsatt av landsstyret. Lovene skal være godkjent godkjennes av distriktsstyret. Det forslås å oppdatere bestemmelsen iht. ny terminologi som er vedtatt av landsstyret Det forslås mindre endring i bestemmelsen for å tydeliggjøre at distriktsstyret skal godkjenne avvik fra lovnormen 19. Lokalforeningen rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors' formål. Lokalforeningen er alene ansvarlig for de forpliktelser som den og dens lokalråd påtar seg, jf Lokalforeningen rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors' formål. Lokalforeningen er alene ansvarlig for de forpliktelser som den og dens lokalråd påtar seg, jf. 12. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen Lokalforeningen yter tilskudd til distriktet og til landsforeningen etter regler fastsatt av landsstyret. Lokalforeningen yter tilskudd til distriktet og til landsforeningen etter regler fastsatt av landsstyret. 20. Lokalforeningen ledes av et styre som består av 20. Lokalforeningen ledes av et styre som består av Det foreslås ingen endringer i 7 SAK 8 - VEDLEGG 1 87

88 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg følgende medlemmer: leder, nestleder og ett til fire styremedlemmer med inntil to varamedlemmer. følgende medlemmer: leder, nestleder og ett til fire styremedlemmer med inntil to varamedlemmer. Der lokalforeningen har egne lokalråd, inngår lederne for disse i tillegg i lokalforeningsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet mandat. Nestlederne er varamedlemmer. Der lokalforeningen har egne lokalråd, inngår lederne for disse i tillegg i lokalforeningsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet mandat. Nestlederne er varamedlemmer. Lederen innkaller styret til møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret kan kreve at styret sammenkalles. Det skal avholdes minst fire styremøter i løpet av året. Lederen innkaller styret til møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret kan kreve at styret sammenkalles. Det skal avholdes minst fire styremøter i løpet av året. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret, og herunder lokalforeningens leder eller nestleder, er til stede. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret, og herunder lokalforeningens leder eller nestleder, er til stede. Lokalforeningen skal ha en felles økonomi. Lokalforeningen skal ha en felles økonomi Lokalforeningens årsmøte, som avholdes innen Lokalforeningens årsmøte, som avholdes innen utgangen av februar måned, er foreningens høyeste utgangen av februar måned, er foreningens høyeste myndighet og innkalles av styret i samsvar med myndighet og innkalles av styret i samsvar med lokalforeningens lover. lokalforeningens lover. Årsmøtet skal: - godkjenne styrets og lokalrådenes beretninger og reviderte regnskap(er) for det foregående kalenderår. - godkjenne lokalforeningens og lokalrådenes ev. handlingsprogram og budsjett(er) for inneværende kalenderår. - foreta valg i samsvar med lokalforeningens lover. - behandle andre saker som er innmeldt til styret i samsvar med lokalforeningens lover. - Landsstyret gir nærmere bestemmelser om valgenes gjennomføring. Årsmøtet skal: - godkjenne styrets og lokalrådenes beretninger og reviderte regnskap(er) for det foregående kalenderår. - godkjenne lokalforeningens og lokalrådenes ev. handlingsprogram og budsjett(er) for inneværende kalenderår. - foreta valg i samsvar med lokalforeningens lover. - behandle andre saker som er innmeldt til styret i samsvar med lokalforeningens lover. - Landsstyret gir nærmere bestemmelser om valgenes gjennomføring. Stemmerett på årsmøtet har fremmøtte medlemmer, jf. Stemmerett på årsmøtet har fremmøtte medlemmer, jf. bestemmelsen Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen 8 SAK 8 - VEDLEGG 1 88

89 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg 9 og 15. Vedtak om endring av lokalforeningens lover, krever to tredjedels flertall. 9 og 15. Vedtak om endring av lokalforeningens lover, krever to tredjedels flertall. Forøvrig gjøres alle andre vedtak ved simpelt flertall, med mindre noe annet er bestemt. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling. Forøvrig gjøres alle andre vedtak ved simpelt flertall, med mindre noe annet er bestemt. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling. Det skal føres protokoll for årsmøtet, som skal underskrives av lokalforeningsleder samt to av årsmøtedelegatene. Det skal føres protokoll for årsmøtet, som skal underskrives av lokalforeningsleder samt to av årsmøtedelegatene. Nyvalgt leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv straks årsmøtet er avsluttet. Nyvalgt leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv straks årsmøtet er avsluttet. Lokalforeningens styre kan innkalle til ekstraordinært møte når det finner det nødvendig, eller når minst det antall medlemmer som fremgår av lokalforeningens lover, krever det. Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget innkallingen. Lokalforeningens styre kan innkalle til ekstraordinært møte når det finner det nødvendig, eller når minst det antall medlemmer som fremgår av lokalforeningens lover, krever det. Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget innkallingen. 22. En lokalforening kan løse sine arbeidsoppgaver innenfor Røde Kors formål ved å opprette avdelinger for: - Røde Kors Hjelpekorps - Røde Kors Omsorg - Røde Kors Ungdom 22. En lokalforening kan løse sine arbeidsoppgaver innenfor Røde Kors formål ved å opprette avdelinger for: - Røde Kors Hjelpekorps - Røde Kors Omsorg - Røde Kors Ungdom Lokalforeningens organisering og mandat skal fremgå av dens lover. Lokalforeningens organisering og mandat skal fremgå av dens lover. Avdelingene skal ledes av et lokalråd. Avdelingene skal ledes av et lokalråd. I lokalforeninger hvor det ikke er ønskelig med lokalråd, kan lokalforenings årsmøte beslutte at styret oppnevner ressurspersoner for aktivitetene. Lokalrådene leder de aktuelle aktivitetene i henhold til Lokalrådene leder de aktuelle aktivitetene i henhold til handlingsprogram og budsjett som er vedtatt av På bakgrunn av innspill fra organisasjonen om lokal fleksibilitet forslås det å tydeliggjøre at lokalforeningens årsmøte kan beslutte hvordan de organiserer det humanitære arbeidet i lokalforeningen. 9 SAK 8 - VEDLEGG 1 89

90 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg handlingsprogram og budsjett som er vedtatt av lokalforeningens årsmøte. Lokalrådene skal velges på egne valgmøter hvor kun medlemmer som er frivillig i avdelingens aktiviteter har stemmerett. Lokalforeningens lover, jf. 18, fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av disse valgmøtene. Rådsmedlemmene overtar sine verv straks årsmøtet i lokalforeningen er gjennomført. Landsstyret fastsetter retningslinjer for lokalrådene, samt hvilken organisasjonsstruktur Røde Kors Hjelpekorps skal ha for å kunne fylle sin operative lokalforeningens årsmøte. Lokalrådene skal velges på egne valgmøter hvor kun medlemmer som er frivillig i avdelingens aktiviteter har stemmerett. Lokalforeningens lover, jf. 18, fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av disse valgmøtene. Rådsmedlemmene overtar sine verv straks årsmøtet i lokalforeningen er gjennomført. Landsstyret fastsetter retningslinjer for lokalrådene, samt hvilken organisasjonsstruktur Røde Kors Hjelpekorps skal ha for å kunne fylle sin operative funksjon. funksjon. KAPITTEL V DISTRIKTET KAPITTEL V DISTRIKTET Et distrikt av Røde Kors er et selvstendig Et distrikt av Røde Kors er et selvstendig organisasjonsledd (jf. 7) for lokalforeninger i organisasjonsledd (jf. 7) for lokalforeninger i vedkommende fylke. Landsstyret kan gi tillatelse til vedkommende fylke. Landsstyret kan gi tillatelse til organisering som avviker fra fylkesgrensene. organisering som avviker fra fylkesgrensene. Distriktet arbeider etter retningslinjer gitt av landsstyret. Distriktet arbeider etter retningslinjer gitt av landsstyret. Distriktet kan ha egne medlemmer, jf. 9. Distriktet er et service- og samordningsledd mellom lokalforeningene og foreningens øvrige organer (jf. 8). Distriktet kan ha egne medlemmer, jf. 9. Distriktet er et service- og samordningsledd mellom lokalforeningene og landsforeningen (jf. 8). 24. Distriktet representerer Røde Kors innenfor sitt fylke (jf. 23) og skal der arbeide for landsforeningens formål. 24. Distriktet representerer Røde Kors innenfor sitt fylke (jf. 23) og skal der arbeide for landsforeningens formål. Distriktet skal legge til rette for at lokalforeningene gir et humanitært tilbud i alle distriktets kommuner. Distriktet har egne lover, utarbeidet på grunnlag av, og i henhold til lovnorm fastsatt av landsstyret. Lovene for det enkelte distrikt skal godkjennes av landsstyret. Distriktet skal legge til rette for at det gis lokalforeningene gir et humanitært tilbud fra Røde Kors i alle distriktets kommuner. Distriktet har egne lover, utarbeidet på grunnlag av, og i henhold til lovnorm fastsatt av landsstyret. Lovene for Det foreslås en mindre endring i tråd med endringen av 8. Det foreslås å understreke at distriktet kan tilby humanitære tjenester hvor dette ikke gjøres av lokalforeningen, og det er grunnlag for slike tjenester både ut fra behov og tilgang på frivillige. Endringen er ikke ment å pålegge distriktet større oppgaver, men 10 SAK 8 - VEDLEGG 1 90

91 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg Distriktet rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors' formål. Det alene er ansvarlig for de forpliktelser det påtar seg. det enkelte distrikt skal godkjennes av landsstyret. Distriktet rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors' formål. Det alene er ansvarlig for de forpliktelser det påtar seg. 25. Distriktet ledes av et styre som består av følgende medlemmer: - leder - nestleder styremedlemmer varamedlemmer - som alle velges av årsmøtet - 3 distriktsrådsledere for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom 25. Distriktet ledes av et styre som består av følgende medlemmer: - leder - nestleder styremedlemmer varamedlemmer - som alle velges av årsmøtet - 3 distriktsrådsledere for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom Distriktsrådslederne for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, med nestlederne som varamedlemmer, inngår i distriktsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet mandat. Distriktsrådslederne for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, med nestlederne som varamedlemmer, inngår i distriktsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet mandat. Distriktsleder og nestleder samt ledere og nestledere for distriktsrådene kan ikke være medlem eller varamedlem av noe landsråd. Distriktsleder og nestleder samt ledere og nestledere for distriktsrådene kan ikke være medlem eller varamedlem av noe landsråd. Distriktslederen innkaller styret til møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret og daglig leder i distriktet kan kreve at styret sammenkalles. Distriktsstyret skal ha minst fire styremøter i året. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret, herunder distriktsleder eller nestleder er til stede. Distriktslederen innkaller styret til møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret og daglig leder i distriktet kan kreve at styret sammenkalles. Distriktsstyret skal ha minst fire styremøter i året. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret, herunder distriktsleder eller nestleder er til stede. å understreke at i områder hvor det enten ikke er lokalforeninger eller hvor det er oppgaver som ikke utføres av en lokalforening kan distriktet enten sette i gang egne aktiviteter eller høre om andre lokalforeninger har mulighet til å gjøre dette. 11 SAK 8 - VEDLEGG 1 91

92 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg Distriktet skal ha felles økonomi. Distriktet skal ha felles økonomi. Distriktet forpliktes av distriktsstyret ved underskrift av distriktsleder, eller i dennes fravær ved nestleder, med parafering av daglig leder eller dennes stedfortreder. Distriktet forpliktes av distriktsstyret ved underskrift av distriktsleder/nestleder med parafering av daglig leder/stedfortreder. Daglig leder forplikter distriktet i saker som inngår i den daglige ledelse. Daglig leder forplikter distriktet i saker som inngår i den daglige ledelse. 26. Distriktets årsmøte er distriktets høyeste myndighet. Årsmøtets delegater er: medlemmer av distriktsstyret og distriktsrådene, samt representanter for lokalforeningene og lokalrådene, valgt eller utpekt i samsvar med distriktets lover. 26. Distriktets årsmøte er distriktets høyeste myndighet. Årsmøtets delegater er: medlemmer av distriktsstyret og distriktsrådene, samt representanter for lokalforeningene og lokalrådene, valgt eller utpekt i samsvar med distriktets lover. Styret innkaller til årsmøtet som skal holdes slik det er bestemt i distriktets lover. Årsmøtet skal holdes minimum hvert annet år. Styret innkaller til årsmøtet som skal holdes slik det er bestemt i distriktets lover. Årsmøtet skal holdes minimum hvert annet år. Hvis distriktet har årsmøte hvert annet år, skal det opprettes en kontrollkomité, i henhold til de instrukser som er gitt av landsstyret. Hvis distriktet har årsmøte hvert annet år, skal det opprettes en kontrollkomité, i henhold til de instrukser som er gitt av landsstyret. Årsmøtet skal: - godkjenne distriktsstyrets og ev. distriktsrådenes beretning(er) og revidert(e) regnskap - godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes justert(e) handlingsprogram og budsjett(er) for inneværende år. - godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes handlingsprogram og budsjetter for det kommende år. - foreta valg i henhold til lovene. - behandle andre saker som er innmeldt til distriktsstyret i samsvar med distriktets lover. - Landsstyret gir nærmere bestemmelser om valgenes Årsmøtet skal: - godkjenne distriktsstyrets og ev. distriktsrådenes beretning(er) og revidert(e) regnskap - godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes justert(e) handlingsprogram og budsjett(er) for inneværende år. - godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes handlingsprogram og budsjetter for det kommende år. - foreta valg i henhold til lovene. - behandle andre saker som er innmeldt til distriktsstyret i samsvar med distriktets lover. - Landsstyret gir nærmere bestemmelser om valgenes Det forslås å presisere at det alltid skal være to som må underskrive for å forplikte distriktet. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen 12 SAK 8 - VEDLEGG 1 92

93 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg gjennomføring. gjennomføring. Stemmerett på årsmøtet har fremmøtte medlemmer, slik det fremgår av distriktets lover. Stemmerett på årsmøtet har fremmøtte medlemmer, slik det fremgår av distriktets lover. Vedtak om endring av distriktets lover, krever to tredjedels flertall. Forøvrig gjøres alle andre vedtak ved simpelt flertall, med mindre noe annet er bestemt. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling. Vedtak om endring av distriktets lover, krever to tredjedels flertall. Forøvrig gjøres alle andre vedtak ved simpelt flertall, med mindre noe annet er bestemt. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling. Det skal føres protokoll for årsmøtet, som skal underskrives av distriktsleder og to av årsmøtedelegatene. Det skal føres protokoll for årsmøtet, som skal underskrives av distriktsleder og to av årsmøtedelegatene. Nyvalgt leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv straks årsmøtet er avsluttet. Nyvalgt leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv straks årsmøtet er avsluttet. Distriktsstyret kan innkalle til ekstraordinært møte når det finner det nødvendig, eller når en tredjedel eller flere av distriktets lokalforeninger krever det. Distriktsstyret kan innkalle til ekstraordinært møte når det finner det nødvendig, eller når en tredjedel eller flere av distriktets lokalforeninger krever det. Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget innkallingen. Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget innkallingen. 27. Som rådgivende organ for distriktsstyret skal det opprettes distriktsråd for: - Røde Kors Hjelpekorps - Røde Kors Omsorg - Røde Kors Ungdom 27. Som rådgivende organ for distriktsstyret skal det opprettes distriktsråd for: - Røde Kors Hjelpekorps - Røde Kors Omsorg - Røde Kors Ungdom Rådene er distriktets høyeste faglige organ innenfor de respektive fagområdene. Rådenes sammensetning skal fremgå av distriktets lover. Rådene er distriktets høyeste faglige organ innenfor de respektive fagområdene. Rådenes sammensetning skal fremgå av distriktets lover. Landsstyret fastsetter retningslinjer for distriktsrådene samt hvilken organisasjonsstruktur Røde Kors Landsstyret fastsetter retningslinjer for distriktsrådene samt hvilken organisasjonsstruktur Røde Kors Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. 13 SAK 8 - VEDLEGG 1 93

94 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg Hjelpekorps skal ha for å kunne fylle sin operative funksjon. Hjelpekorps skal ha for å kunne fylle sin operative funksjon. Distriktsrådene leder aktiviteter innenfor de respektive fagområdene i henhold til handlingsprogram og budsjett som er vedtatt av distriktets årsmøte, jf. 26. Distriktsrådene leder aktiviteter innenfor de respektive fagområdene i henhold til handlingsprogram og budsjett som er vedtatt av distriktets årsmøte, jf. 26. KAPITTEL VI LANDSSTYRET KAPITTEL VI LANDSSTYRET Landsstyret er Røde Kors høyeste styrende myndighet i Landsstyret er Røde Kors høyeste styrende myndighet i perioden mellom to landsmøter. perioden mellom to landsmøter. Landsstyret leder landsforeningens virksomhet og forvalter organisasjonens midler i samsvar med det hovedprogram og de vedtak som er vedtatt på landsmøtet. Landsstyret leder landsforeningens virksomhet og forvalter organisasjonens midler i samsvar med det hovedprogram og de vedtak som er vedtatt på landsmøtet. Landsstyret representerer Røde Kors overfor statsmyndighetene i Norge og i andre land, samt overfor Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger utenfor Norge. Landsstyret representerer Røde Kors overfor statsmyndighetene i Norge og i andre land, samt overfor Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger utenfor Norge. Landsstyret skal: - fremlegge årsberetning og regnskap for kontrollkomiteen til godkjennelse, samt etter å ha innhentet og vektlagt råd fra Det Sentrale Råd, utarbeide handlingsprogram og budsjett for landsforeningens virksomhet. - godkjenne kjøp og salg av eiendom. - fastsette tid og sted for landsmøtet. - fastsette lovnormer, instrukser og retningslinjer for ulike virksomheter. - fastsette bestemmelser om valg i landsforeningens organisasjonsmessige ledd. - oppnevne komité for Norges Røde Kors æresbevisninger og fastsette statutter for æresbevisningene. - behandle løpende saker. Landsstyret skal: - fremlegge årsberetning og regnskap for kontrollkomiteen til godkjennelse, samt etter å ha innhentet og vektlagt råd fra Det Sentrale Råd, utarbeide handlingsprogram og budsjett for landsforeningens virksomhet. - godkjenne kjøp og salg av eiendom. - fastsette tid og sted for landsmøtet. - fastsette lovnormer, instrukser og retningslinjer og bestemmelser for ulike virksomheter. - fastsette bestemmelser om valg i landsforeningens organisasjonsmessige ledd. - oppnevne komité for Norges Røde Kors æresbevisninger og fastsette statutter for æresbevisningene. - behandle løpende saker. Det forslås å oppdatere bestemmelsen iht. ny terminologi som er vedtatt av landsstyret 14 SAK 8 - VEDLEGG 1 94

95 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg - ansette generalsekretær. - ansette generalsekretær. 29. Landsstyret består av: - president, - 2 visepresidenter, - 6 styremedlemmer, - 4 medlemmer som velges fra og av Det sentrale råd, - 3 landsrådsledere som velges på valgmøter for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, - 1 styremedlem, valgt fra og av de ansatte. De 4 medlemmene fra Det Sentrale Råd samt landsrådslederne for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom inngår i landsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet mandat. 29. Landsstyret består av: President, 2 visepresidenter, 3 styremedlemmer, med 2 varamedlemmer, Leder av Det sentrale råd (som velges av og blant Det sentrale råd) 3 landsrådsledere (som velges på valgmøter for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom) 1 ansattvalgt styremedlem (som velges av og blant de fast ansatte) Alle medlemmene er fullverdige styremedlemmer uten bundet mandat. Et styremedlem med varamedlem velges fra og av de ansatte i Norges Røde Kors. Valget krever absolutt flertall. Styremedlemmet inngår i landsstyret som fullverdig medlem uten bundet mandat. Landsstyrets funksjonstid er fra avslutningen av et landsmøte til og med det neste landsmøtet. Landsstyrets funksjonstid er fra avslutningen av et landsmøte til og med det neste landsmøtet. Landsmøtevalgt medlem eller varamedlem av landsstyret kan ikke samtidig inneha tillitsverv i landsrådene, distriktsstyrene eller distriktsrådene. Valgene krever absolutt flertall. Landsmøtevalgt medlem eller varamedlem av landsstyret kan ikke samtidig inneha tillitsverv i landsrådene, distriktsstyrene eller distriktsrådene. Landsstyrets funksjonstid er fra avslutningen av et landsmøte til og med det neste landsmøtet. Landsmøtevalgt medlem eller varamedlem av landsstyret kan ikke samtidig inneha tillitsverv i landsrådene, distriktsstyrene eller distriktsrådene. 30. Presidenten er den høyest tillitsvalgte i Norges Røde Kors. Presidentens oppgaver er: a) å lede landsstyrets arbeid og sørge for at landsstyret holder møter så ofte som det trengs. 30. Presidenten er den høyest tillitsvalgte i Norges Røde Kors. Presidentens oppgaver er: a) å lede landsstyrets arbeid og sørge for at landsstyret holder møter så ofte som det trengs. Det foreslås endringer i landsstyrets sammensetning, ref. landsmøtesak 2 "Lovenes 29 endring av styresammensetning". Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen 15 SAK 8 - VEDLEGG 1 95

96 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg b) å representere Norges Røde Kors både nasjonalt og internasjonalt. b) å representere Norges Røde Kors både nasjonalt og internasjonalt. Presidenten kan delegere deler av sine oppgaver til visepresidentene. Presidenten kan delegere deler av sine oppgaver til visepresidentene. Hvert medlem av styret og generalsekretær kan kreve at landsstyret sammenkalles. Det skal avholdes minst 4 landsstyremøter i året. Hvert medlem av styret og generalsekretær kan kreve at landsstyret sammenkalles. Det skal avholdes minst 4 landsstyremøter i året. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av samtlige medlemmer, og herunder presidenten eller en av visepresidentene, er til stede. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av samtlige medlemmer, og herunder presidenten eller en av visepresidentene, er til stede. Med mindre noe annet er bestemt, skjer landsstyrets vedtak ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Med mindre noe annet er bestemt, skjer landsstyrets vedtak ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over landsstyrets forhandlinger og vedtak. Det skal føres protokoll over landsstyrets forhandlinger og vedtak. Dersom landsstyrets beslutning ikke kan avvente uten vesentlig ulempe for virksomheten, kan avgjørelse fattes av presidenten. Landsstyret skal i tilfelle underrettes så tidlig som mulig. 31. Landsstyret kan opprette et arbeidsutvalg bestående av presidenten og to av dets medlemmer. Dersom landsstyrets beslutning ikke kan avvente uten vesentlig ulempe for virksomheten, kan avgjørelse fattes av presidenten. Landsstyret skal i tilfelle underrettes så tidlig som mulig. 31. Landsstyret kan opprette et arbeidsutvalg bestående av presidenten og to av dets medlemmer. Landsstyret gir nærmere retningslinjer for arbeidsutvalgets oppgaver og myndighet. Landsstyret gir nærmere retningslinjer for arbeidsutvalgets oppgaver og myndighet. 32. Distriktslederne utgjør Norges Røde Kors sentrale råd jf Distriktslederne utgjør Det sentrale råd i Norges Røde Kors jf. 41. Som rådgivende organ for landsstyret skal det opprettes egne landsråd for: Som rådgivende organ for landsstyret skal det opprettes egne landsråd for: Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen Det foreslås en språklig justering, for å rendyrke terminologien "Det sentrale råd".. 16 SAK 8 - VEDLEGG 1 96

97 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg - Røde Kors Hjelpekorps - Røde Kors Omsorg - Røde Kors Ungdom - Røde Kors Hjelpekorps - Røde Kors Omsorg - Røde Kors Ungdom Landsrådene er landsforeningens høyeste faglige (rådgivende) organ innenfor sine respektive arbeidsområder Landsrådene er landsforeningens høyeste faglige (rådgivende) organ innenfor sine respektive arbeidsområder Landsstyret fastsetter retningslinjer for valg av landsråd, samt deres sammensetning, funksjonstid og virksomhetsområder. 33. Generalsekretæren står for den daglige ledelse av Norges Røde Kors, og skal følge de retningslinjer og pålegg landsstyret har gitt. Landsstyret fastsetter retningslinjer for valg av landsråd, samt deres sammensetning, funksjonstid og virksomhetsområder. 33. Generalsekretæren står for den daglige ledelse av Norges Røde Kors, og skal følge de bestemmelser og pålegg landsmøtet og landsstyret har gitt. Daglig ledelse omfatter ikke saker som etter foreningens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Generalsekretæren kan ellers avgjøre saker etter fullmakt fra landsstyret i det enkelte tilfelle, eller når landsstyrets beslutning ikke kan avvente uten vesentlig ulempe for foreningen. Landsstyret skal snarest underrettes ved avgjørelsen. Daglig ledelse omfatter ikke saker som etter foreningens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Generalsekretæren kan ellers avgjøre saker etter fullmakt fra landsstyret i det enkelte tilfelle, eller når landsstyrets beslutning ikke kan avvente uten vesentlig ulempe for foreningen. Landsstyret skal snarest underrettes ved avgjørelsen. Generalsekretæren skal sørge for at all forvaltning skjer i samsvar med offentlige lover og forskrifter. Generalsekretæren skal sørge for at all forvaltning skjer i samsvar med offentlige lover og forskrifter. Generalsekretæren deltar i landsstyrets møter med tale og forslagsrett. Generalsekretæren har ansvar for forberedelser og oppfølging av landsstyremøtene. 34. Norges Røde Kors forpliktes av landsstyret ved underskrift av presidenten, eller i dennes fravær ved en av visepresidentene, med parafering av generalsekretæren eller dennes stedfortreder. Generalsekretæren deltar i landsstyrets møter med tale og forslagsrett. Generalsekretæren har ansvar for forberedelser og oppfølging av landsstyremøtene. 34. Norges Røde Kors forpliktes av landsstyret ved underskrift av presidenten, eller i dennes fravær ved en av visepresidentene, med parafering av generalsekretæren eller dennes stedfortreder. Generalsekretæren forplikter Norges Røde Kors i saker som inngår i den daglige ledelse. Generalsekretæren forplikter Norges Røde Kors i saker som inngår i den daglige ledelse. Det forslås en mindre språklig justering av teksten. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen 17 SAK 8 - VEDLEGG 1 97

98 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg KAPITTEL VII KONTROLLKOMITEEN KAPITTEL VII KONTROLLKOMITEEN Kontrollkomiteen, som består av leder, nestleder og tre Kontrollkomiteen, som består av leder, nestleder og tre medlemmer, samt to varamedlemmer, velges av medlemmer, samt to varamedlemmer, velges av landsmøtet, og arbeider etter instruks gitt av samme. landsmøtet, og arbeider etter instruks gitt av samme. Tillitsvalgte og ansatte i Røde Kors, samt nærstående til disse, kan ikke sitte i kontrollkomiteen. Tillitsvalgte og ansatte i Røde Kors, samt nærstående til disse, kan ikke sitte i kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen skal: - årlig godkjenne landsstyrets årsberetning og regnskap. - utpeke revisor. - påse at landsstyrets virksomhet er i overensstemmelse med organisasjonens lover og landsmøtets vedtak. - påse at landsmøtet gjennomføres i overensstemmelse med organisasjonens lover og landsmøtets vedtak. Kontrollkomiteen skal: - årlig godkjenne landsstyrets årsberetning og regnskap. - utpeke revisor. - påse at landsstyrets virksomhet er i overensstemmelse med organisasjonens lover og landsmøtets vedtak. - påse at landsmøtet gjennomføres i overensstemmelse med organisasjonens lover og landsmøtets vedtak. KAPITTEL VIII - LANDSMØTET KAPITTEL VIII LANDSMØTET Landsmøtet er Røde Kors høyeste myndighet. Landsmøtet er Røde Kors høyeste myndighet. Landsmøtet innkalles med minst fire måneders varsel hvert tredje år til tid og sted som fastsatt av landsstyret. Landsmøtet innkalles av landsstyret med minst fire måneders varsel hvert tredje år til tid og sted som fastsatt av landsstyret. Landsmøtets delegater er: - lederne for lokalforeningene - distriktslederne - landsstyret - medlemmene av landsrådene - lederne av distriktsrådene - representanter for Røde Kors Sykepleiersamfunn Landsmøtets delegater er: - lokalforeningslederne - distriktslederne - landsstyret - medlemmene av landsrådene - lederne av distriktsrådene - representanter for Røde Kors Sykepleiersamfunn I tilfeller hvor den påmeldte lokalforeningens representant har forfall kan landsmøtet godkjenne at I tilfeller hvor den påmeldte lokalforeningens representant har forfall kan landsmøtet godkjenne at Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Det forslås en mindre språklig justering av bestemmelsen. 18 SAK 8 - VEDLEGG 1 98

99 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg personer fra samme lokalforening, og som er godkjent av lokalforeningen, møter som delegat. Tilsvarende gjelder for distriktsrepresentanter. person fra samme lokalforening, og som er godkjent av lokalforeningen, møter som delegat. Tilsvarende gjelder for distriktsrepresentanter. Forslag som ønskes behandlet på landsmøtet fra andre enn landsstyret, må være innkommet til landsstyret minst fire måneder før landsmøtet holdes. Forslag som ønskes behandlet på landsmøtet fra andre enn landsstyret, må være innkommet til landsstyret minst fire måneder før landsmøtet holdes. Dagsorden med sakspapirer skal sendes ut minst fire uker før møtet. Dagsorden med sakspapirer skal sendes ut av landsstyret minst fire uker før møtet. 37. Landsmøtet ledes av presidenten. 37. Landsmøtet ledes av presidenten. Landsmøtet skal: - foreta valg av to dirigenter for møtets forhandlinger. - forelegges landsstyrets beretning og regnskap (uten vedlegg og noter) for de tre foregående år, slik disse er årlig godkjent av kontrollkomiteen, samt kontrollkomiteens beretning. - vedta langtidsplan og hovedprogram, herunder rammebudsjett for kommende tre år. - vedta Lover for Røde Kors og behandle andre innkomne forslag. - velge president, to visepresidenter og seks medlemmer med to varamedlemmer til landsstyret. - velge kontrollkomité og fastsette instruks for denne. - velge valgkomité og fastsette valgordning for landsmøtet. - utnevne æresmedlemmer etter innstilling fra komiteen for Norges Røde Kors æresbevisninger. Landsmøtet skal: - foreta valg av to dirigenter for møtets forhandlinger. - forelegges landsstyrets beretning og regnskap (uten vedlegg og noter) for de tre foregående år, slik disse er årlig godkjent av kontrollkomiteen, samt kontrollkomiteens beretning. - vedta langtidsplan og hovedprogram, herunder rammebudsjett for kommende tre år. - vedta Lover for Røde Kors og behandle andre innkomne forslag. - velge president, to visepresidenter og tre medlemmer og to varamedlemmer til landsstyret. - velge kontrollkomité og fastsette instruks for denne. - velge valgkomité og fastsette valgordning for landsmøtet. - utnevne æresmedlemmer etter innstilling fra komiteen for Norges Røde Kors æresbevisninger. Stemmerett på landsmøtet har delegatene - jf. 36. Stemmerett på landsmøtet har delegatene - jf. 36. Bare de som er til stede på landsmøtet kan avgi stemme. Alle valg foregår etter bestemmelser fastsatt av landsmøtet. Bare de som er til stede på landsmøtet kan avgi stemme. Alle valg foregår etter bestemmelser fastsatt av landsmøtet. Det foreslås endring i landsstyrets sammensetning, ref. landsmøtesak 2 "Lovenes 29 endring av styresammensetning". 19 SAK 8 - VEDLEGG 1 99

100 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg Vedtak om endring av Lover for Røde Kors krever to tredjedels flertall. Med mindre annet er bestemt, gjøres alle andre vedtak med simpelt flertall. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling. Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Vedtak om endring av Lover for Røde Kors krever to tredjedels flertall. Med mindre annet er bestemt, gjøres alle andre vedtak med simpelt flertall. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling. Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll for landsmøtet. Det skal føres protokoll for landsmøtet. Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer av landsstyret og kontrollkomiteen, samt valgkomiteen overtar sine verv straks landsmøtet er avsluttet. Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer av landsstyret og kontrollkomiteen, samt valgkomiteen overtar sine verv straks landsmøtet er avsluttet. 38. Landsmøtevalgte medlemmer av landsstyret med varamedlemmer, samt medlemmer av kontrollkomiteen og valgkomiteen skal fortsette i sine verv inntil det er skjedd nyvalg av lovlig innkalt landsmøte. 38. Landsmøtevalgte medlemmer av landsstyret med varamedlemmer, samt medlemmer av kontrollkomiteen og valgkomiteen skal fortsette i sine verv inntil det er skjedd nyvalg av lovlig innkalt landsmøte. Medlemmer av landsrådene og medlemmer av komiteer oppnevnt av landsstyret skal likeledes fortsette i sine verv inntil nye valg eller oppnevnelser kan skje. Medlemmer av landsrådene og medlemmer av komiteer oppnevnt av landsstyret skal likeledes fortsette i sine verv inntil nye valg eller oppnevnelser kan skje. 39. Ekstraordinært landsmøte kan innkalles når landsstyret finner det nødvendig, eller minst en tredjedel av styrene i lokalforeningene krever det. Slikt landsmøte innkalles med minst to ukers varsel, og kan bare behandle de saker som det er innkalt for, og som dagsorden, utsendt sammen med innkallingen, redegjør for. 39. Ekstraordinært landsmøte kan innkalles når landsstyret finner det nødvendig, eller minst en tredjedel av styrene i lokalforeningene krever det. Slikt landsmøte innkalles med minst to ukers varsel, og kan bare behandle de saker som det er innkalt for, og som dagsorden, utsendt sammen med innkallingen, redegjør for. KAPITTEL IX - DET SENTRALE RÅD KAPITTEL IX - DET SENTRALE RÅD Det sentrale råd er Røde Kors høyeste faglige, Det sentrale råd er Røde Kors høyeste faglige, rådgivende organ, og arbeider etter retningslinjer gitt av rådgivende organ, og arbeider etter retningslinjer gitt av landsmøtet. landsmøtet. Det sentrale råd skal gi råd og bistand til landsstyret i Det sentrale råd skal gi råd og bistand til landsstyret i utvikling av langtidsplan og hovedprogram, årlige utvikling av langtidsplan og hovedprogram, årlige Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen 20 SAK 8 - VEDLEGG 1 100

101 Forslag revidering av lover for Røde Kors vedlegg handlingsprogram og budsjettforslag, samt vedrørende tiltak som krever organisasjonens allmenne oppslutning. handlingsprogram og budsjettforslag, samt vedrørende tiltak som krever organisasjonens allmenne oppslutning. Det sentrale råd skal ivareta landsforeningens formål og hovedprogram ved sine drøftelser og råd til landsstyret. Det sentrale råd skal ivareta landsforeningens formål og hovedprogram ved sine drøftelser og råd til landsstyret. 41. Det sentrale råd består av distriktslederne, med deres nestledere som varamedlemmer. Det sentrale råd velger selv sin leder og nestleder blant medlemmene. 41. Det sentrale råd består av distriktslederne, med deres nestledere som varamedlemmer. Det sentrale råd velger selv sin leder og nestleder blant medlemmene. Landsstyret fastsetter retningslinjer for dette valget. 42. Det sentrale råd innkalles av rådets leder minimum to ganger pr år. Det sentrale råd innkalles av rådets leder minimum to ganger pr år. Hvert av rådets medlemmer kan også anmode om at Det sentrale råd blir kalt sammen. Dagsorden sendes ut sammen med innkallingen. Det skrives referat fra Det sentrale råds møter, der rådene som gis, fremgår. Hvert av rådets medlemmer kan også anmode om at Det sentrale råd blir kalt sammen. Dagsorden sendes ut sammen med innkallingen. Det skrives referat fra Det sentrale råds møter, der rådene som gis, fremgår. KAPITTEL X - IKRAFTTREDEN KAPITTEL X IKRAFTTREDEN Disse lover trer i kraft etter vedtakelse av landsmøtet. Disse lover trer i kraft etter vedtakelse av landsmøtet. Endringene skal oversendes Røde Kors-bevegelsens Endringene skal oversendes Røde Kors-bevegelsens lovkomité for godkjennelse (The Joint lovkomité for godkjennelse (The Joint ICRC/International Federation Commission for National ICRC/International Federation Commission for National Society Statutes [Joint Statutes Commission]). Society Statutes [Joint Statutes Commission]). Det forslås å presisere at landsstyret fastsetter bestemmelser for valget i Det sentrale råd. Det forslås at denne bestemmelsen flyttes til bestemmelser for Det sentrale råd, som også vedtas av landsmøtet. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. 21 SAK 8 - VEDLEGG 1 101

102 102

109 Sak 9a Røde Kors mot 2020 Landsstyrets forslag til vedtak Røde Kors er en organisasjon som kontinuerlig må tilpasse seg de humanitære utfordringene, frivilligheten og samfunnet. Landsmøtet 2017 ber landsstyret i kommende landsmøteperiode bygge videre på organisasjonsdiskusjonene i inneværende periode, for å se hvordan Røde Kors kan forenkle sin struktur, tilpasse seg aktuelle samfunnsendringer og best mulig legge til rette for lokal humanitær aktivitet. Landsmøtet ber landsstyret utarbeide forslag til organisasjonsmodell i løpet av 2018 og legge opp til en bred involvering i alle deler av organisasjonen, med sikte på vedtak i Landsmøtet 2017 oppfordrer til at det i perioden testes ulike modeller for organisering der det er ønske om det, for å danne erfaringer fram mot Landsmøtet i BAKGRUNN Røde Kors evne til å møte humanitære behov påvirkes av blant annet omdømme, troverdighet, tilgjengelighet og synlighet for å kunne verve nye frivillige, og for å få offentlig og privat støtte. For å bevare og styrke organisasjonens humanitære kraft, er det nødvendig at organisasjonen med jevne mellomrom evaluerer seg selv og vurderer om det er behov for endringer og tilpasninger. Dette var bakgrunnen for at landsstyret i mai 2015 oppnevnte et organisasjonsutvalg bestående av ulike personer med lang erfaring i Røde Kors, som skulle gi innspill til mulige organisatoriske endringer. *Organisasjonsutvalgets mandat var å levere en kunnskapsbasert anbefaling om eventuelle organisatoriske endringer som skal sikre at Røde Kors møter framtidige humanitære behov på en målrettet og effektiv måte. Utvalget leverte sine anbefalinger til landsstyret i september Hovedanbefalingen fra utvalget var at det umiddelbart ikke er behov for større endringer i organisasjonen. Samtidig påpekte utvalget viktigheten av at Røde Kors som organisasjon kontinuerlig vurderer og tilpasser seg samfunnet, frivilligheten og de humanitære utfordringene som organisasjonen skal respondere på, ikke minst i lys av kommende endringer i den offentlige forvaltningsstrukturen. Beredskap, oppgaver og ansvar på de tre nivåene kan bli betydelig utfordret dersom strukturen med dagens fylker endres som en konsekvens av regionreformen. Utvalget oppfordret derfor til at organisasjonen bør følge endringsprosessene tett. Utvalget påpekte også at Røde Kors har en kompleks organisasjonsstruktur og et tillitsvalgtsapparat som beslaglegger mye frivillige ressurser, og at det derfor bør etterstrebes forenkling der det er mulig, på alle nivåer. Samfunnsendringer Det pågår nå endringer i samfunnsstrukturer som vil ha innvirkning på Røde Kors arbeid. Nærpolitireformen medfører endringer som har betydning for organiseringen av den operative beredskapen. Antall politidistrikter reduseres fra 27 til 12, og regjeringen ønsker at alle 110-sentralene på sikt skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Regionreformen har som mål å innføre 10 regioner, noe som kan medføre at antall fylker halveres. Kommunereformen innebærer omfattende sammenslåinger av dagens 428 kommuner, hvor antall kommuner kan reduseres med nærmere 70. Planen er at reformen skal være på plass innen 1. januar Hvilke konkrete endringer som vil skje i 2020 er for tidlig å si. Det man vet, er at endringer vil komme. Avtaler med kommuner, samarbeid med politi og nødetater, koordinering med fengselsvesen og kriminalomsorgen, helsemyndigheter og barnevernet etc. er helt nødvendig for at Røde Kors skal kunne fylle sin rolle som humanitær støtteaktør for norske myndigheter. Når kommuner slås sammen og etater omorganiserer, kan det påvirke rammene for samarbeidet. Det er viktig at Røde Kors er innstilt på å tilpasse egen organisasjon og/eller arbeidsform ettersom samfunnet utvikler seg og endres, slik at organisasjonen fortsetter å være en relevant samfunnsaktør. Det er ikke nødvendigvis slik at Røde Kors skal gjenspeile samfunnsstrukturen, men det er nødvendig å diskutere hvordan organisasjonen skal forholde seg til den. *Organisasjonsutvalget ble opprettet 8.november 2015, og har bestått av Linda M Paulsen (leder), Øivind Granlund, Susanne Fagerbakke, Anne Bergh og Nina Elisabeth Molven. Notat Tid for endring, datert Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 9A 109

110 Endringsprosesser, forenkling og fleksibilitet Basert på organisasjonsutvalgets anbefalinger og de høringsinnspill som har kommet fra organisasjonen, vurderer landsstyret at det ikke er behov for umiddelbare endringer i organisasjonens struktur utover forslaget til endring i styresammensetning. Landsstyret mener imidlertid at det er nødvendig å diskutere Røde Kors struktur i lys av de endringer som skjer i samfunnet for øvrig. Røde Kors har en organisering som er basert på dagens kommune- og fylkesstruktur. Når denne endres, kan prinsippet om enhet utfordres selv om det ikke nødvendigvis er en utfordring å ha ett fylke med flere Røde Kors-distrikt, eller en kommune med flere Røde Kors-foreninger. Den viktigste funksjonen til hvert Røde Kors-ledd er å bidra til at lokale humanitære behov blir møtt. Nivå på lokal aktivitet er derfor også målestokken på om Røde Kors har en velfungerende struktur. Det vil komme endringer i samfunnsstrukturen framover som har innvirkning på Røde Kors arbeid på alle nivåer i organisasjonen. Landsstyret mener derfor det er nødvendig at Røde Kors benytter den kommende landsmøteperioden til å se på organiseringen og vurdere alternative strukturer og/eller samarbeidsformer. Røde Kors består av lokalforeninger og distrikt med ulik størrelse, demografi og geografi. Derfor er det nødvendig å ha en struktur med stor grad av fleksibilitet. Organisasjonens struktur, lover og bestemmelser skal ikke være til hinder for lokale humanitære initiativ, men sikre at aktiviteter tilrettelegges og utføres på en forsvarlig måte, i tråd med våre prinsipper. Det finnes stor fleksibilitet slik lovene er utformet i dag, og eksemplene på lokale variasjoner er mange. Slik skal det også være. Landsstyrets vurdering er at denne fleksibiliteten bør forsterkes og synliggjøres ytterligere i den kommende landsmøteperioden, og at forenkling bør tilstrebes? der det er mulig. Røde Kors mot 2020 Rapporten Tilrettelegging for frivillig aktivitet ble utarbeidet som en oppfølging av et landsmøtevedtak i 2011, og lagt fram for Landsmøtet i Det har i inneværende landsmøteperiode vært nedsatt arbeidsgrupper som har jobbet med oppfølging av rapporten (se mer informasjon i landsmøtesaken om 3års-beretning). Landsstyret anbefaler at videre organisasjonsvurderinger fram mot 2020 tar med seg anbefalingene fra disse rapportene, samt organisasjonsutvalgets notat Tid for endring?. Landsstyret anbefaler landsmøte å vedta at organisasjonen vurderes fram mot 2020 og at organisasjonens evne til best mulig å møte lokale behov skal være førende for hvordan vi er organisert. Landsstyret anbefaler at første del av landsmøteperioden benyttes til å utarbeide forslag (i løpet av 2018) som så diskuteres bredt i organisasjonen fram mot Dette vil også gjøre at organisasjonen har mulighet til å teste ut ulike modeller fram til vedtak i Innkomne forslag som behandles i forbindelse med denne saken: Tilretteleggerkapasitet 1. Distrikta si tilrettelegging for lokal kapasitet - fra Sogn og Fjordane Røde Kors Forslag til vedtak: Landsmøtet legger til grunn at landsstyret i sitt videre arbeid med å utvikle og effektivisere Røde Kors-organisasjonen, prioriterer å styrke den lokale humanitære kapasiteten ved å styrke distrikta sin tilretteleggerfunksjon. 2. Om ansatte tilretteleggere - fra Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim Røde Kors (også kalt bynettverket ) Forslag til vedtak: For at Røde Kors skal kunne levere mest mulig humanitær aktivitet pålegger landsmøte landsstyret og distriktsstyrene å arbeide aktivt for at flere tilgjengelige ansattressurser skal arbeide direkte med utvikling og praktisk tilrettelegging av de humanitære aktivitetene i lokalleddene. Landsstyret bes om å rapportere om denne saken til Landsmøtet i Landsstyrets instilling Landsstyret viser til oppfølgingen som har vært gjort siden Landsmøte 2011, knyttet til økte overføringer til distriktene og økt tilretteleggerkapasitet i organisasjonen. I tillegg har landsstyret vedtatt en toårig satsing på lokal humanitær kapasitet for 2017 og 2018, på 33,4 millioner kroner. Landsstyret viser videre til organisasjonens økonomiske situasjon, som beskrevet nærmere i saken om rammebudsjettet, hvor det vektlegges at landsstyret må ha nødvendig handlingsrom i neste landsmøteperiode til å møte aktuelle behov og tilpasse budsjettene til den enhver tid rådende økonomiske situasjonen. På bakgrunn av organisasjonens behov for økonomisk bærekraft og den foreslåtte organisasjonsprosessen i kommende landsmøteperiode, mener landsstyret at det ikke bør fattes spesifikke vedtak om hvilke ledd som skal styrkes ressursmessig eller ikke på Landsmøte Landsstyret mener det er nødvendig at ressursfordelingen ses i en større sammenheng, og baserer seg på grundige vurderinger og diskusjoner i hele organisasjonen. SAK 9A 110

111 Landsstyrets instilling er at det vurderes hvordan tilrettelegging for lokal humanitær aktivitet kan styrkes som en del av prosessen fram mot 2020, og at forslagene fra Sogn og Fjordane Røde Kors og bynettverket tas med i den vurderingen. Holdning til organisatoriske endringer i Røde Kors 3. Landsmøte si haldning til organisatoriske endringar i Røde Kors fra Sogn og Fjordane Røde Kors Distriktet foreslår at landsmøtet vedtar en resolusjon om en avklart holdning til kva som skal ligge til grunn for organisatoriske endringer i Røde Kors i tida framover. Ulike offentlige reformer som mellom anna innebærer sammenslåing av kommuner og fylke, samt organisasjons utvalgets sitt notat Tid for endring og den videre handsaminga av denne i organisasjonen, er utgangspunktet for forslaget. Landsstyrets innstilling Landsstyret støtter at det er den lokale humanitære aktiviteten som skal være målestokk på endringer i organisasjonen, og at enhver endring må ha som mål å skape mer lokal humanitær aktivitet. Lokalforeningenes evne til å drifte og utvikle humanitær aktivitet i alle deler av landet, er avgjørende for å oppnå økt lokal aktivitet. Derfor har landsstyret lagt til grunn at organisasjonens evne til å møte lokale behov og fleksibilitet i utførelse av dette skal være målsetningen for den videre organisasjonsprosessen fram mot Sogn og Fjordane viser videre til at endringer må skje gjennom gode og inkluderende prosesser. Dette synspunktet har landsstyret også lagt til grunn når det foreslår at det innen utgangen av 2018 skal foreligge konkrete endringsforslag som gir organisasjonen god tid til å diskutere og vurdere saken før det legges fram på Landsmøte i Da vil det være landsmøte, som øverste organ, som vedtar eventuelle endringer i organisasjonsstrukturen til Røde Kors. Landsstyrets vurdering er at den foreslåtte organisasjonsprosessen fram mot 2020 innkluderer store deler av innholdet i forslaget fra Sogn og Fjordane Røde Kors, men at resolusjonsforslaget i sin helhet ikke bør tas til følge i Landsstyerets innstilling er at det må være opp til landsmøte i 2020 å vedta hvilken tilnærming organisasjonen skal ha til eventuelle endringer som skal gjennomføres. Vedlegg: 1. Innkommet forslag fra Sogn og Fjordane RK 2. Innkommet forslag fra Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim RK 3. Innkommet forslag fra Sogn og Fjordane RK (resolusjon) SAK 9A 111

112 Utdrag frå møtebok til distriktsstyret i Sogn og Fjordane Røde Kors: Vedtakssak 053/17: Saker til Landsmøtet: b. distrikta si tilrettelegging for lokal kapasitet Vedtak: På vegne av Sogn og Fjordane Røde Kors gjer distriktsstyret vedtak om å fremje fylgjande sak for Landsmøtet 2017: Distrikta si tilrettelegging for lokal humanitær kapasitet Sogn og Fjordane Røde Kors vil gje honnør til landsstyret for den to-årige satsinga 'Lokal kapasitet' som vart vedtatt for oppstart i Det gjev handlingsrom for distrikta til å gjere prioriterte satsingar i tilrettelegging for og i samarbeid med lokale ledd i to år framover. Satsinga svarar på det Sogn og Fjordane Røde Kors framheva i landsmøta i 2011 og 2014; eit etterslep av oppgåver og trong for å styrke tilretteleggarfunksjonen i distrikta. I landsmøtet i 2011 vart det vist til at fleire nye humanitære satsingar og nye administrative system hadde ført til pressa kapasitet i distrikta. Distrikta vart ikkje tilført meir frie midlar til å fylgje dei opp. I 2011 vart det gjort vedtak i rammebudsjett for landsmøteperioden , med slik ordlyd; Distriktenes tilretteleggerfunksjon skal styrkes ved at det samlede rammetilskuddet til fordeling mellom distriktene får en betydelig årlig økning utover pris- og lønnsvekst. I landsmøteperioden vart distrikta overført midlar utover pris- og lønsvekst, men det er grunnlag for å stille spørsmål om det var betydelig auke kvart år. Distriktsstyret opplevde at auken samla sett ikkje samsvara med nye oppgåver som var lagt til distrikta, og konkluderte med å fremje saka att i landsmøtet i 2014 med same ordlyd. Grunnlaget for dette var styrka av nye ambisjonar i mellom anna frivillighetspolitikken der distrikta fekk auka ansvar i høve lokale ledd si handtering av frivillige. Dette var nok ei oppgåve utan midlar lagt til distrikta. Distriktet fekk i 2014 landsmøtet si tilslutting til at Landsmøtet bed landsstyret avklare korleis innføring av nye humanitære satsingar og nye administrative system skal sikrast økonomisk heilt ut i lokale ledd, før vedtak vert gjort. Omstillingsprosjektet som er starta i tilsetteorganisasjonen har tittelen 'Mest mulig humanitær hjelp'. Det vert tolka å ha i seg ein ambisjon om å frigjere ressursar til lokal innsats, anten det er lokalt her heime eller i internasjonalt arbeid. Den to-årige satsinga på 'lokal kapasitet' er ekstraordinær og skal avsluttast etter to år. Sogn og Fjordane Røde Kors vil rå til at det vert arbeidd for at tilretteleggarkapasiteten i distrikta vert styrka på lang sikt ved minst å oppretthalde noverande nivå. Det inneber at satsinga på 'lokal kapasitet' vert vidareført utover toårsperioden. Framlegg til vedtak: Landsmøtet legg til grunn at landsstyret i sitt vidare arbeid med å utvikle og effektivisere Røde Kors-organisasjonen, prioriterer å styrke den lokale humanitære kapasiteten ved å styrke distrikta sin tilretteleggarfunksjon. SAK 9A - VEDLEGG 1 112

113 Utdrag frå møtebok til distriktsstyret i Sogn og Fjordane Røde Kors: Vedtakssak 053/17: Saker til Landsmøtet: a. Resolusjon om organisatoriske endringar Vedtak: På vegne av Sogn og Fjordane Røde Kors gjer distriktsstyret vedtak om å fremje fylgjande sak for Landsmøtet 2017: Sogn og Fjordane Røde Kors vil foreslå for landsmøtet å gjere vedtak om ei avklart haldning til kva som skal ligge til grunn for organisatoriske endringar i Røde Kors i tida framover. Ulike offentlege reformar som mellom anna inneber samanslåing av kommunar og fylke, samt organisasjonsutvalet sitt notat 'Tid for endring' og den vidare handsaminga av denne i organisasjonen, er utgangspunktet for forslaget. Framlegg til vedtak: Landsmøtet si haldning til organisatoriske endringar i Røde Kors Det er lokallaga som utøver den humanitære innsatsen i Røde Kors. Engasjementet og styrken i det lokale leddet er heilt avgjerande for vår evne til å vere i beredskap, gjennomføre søk og redning, stå for sosial inkludering og skape meiningsfulle aktivitetar for menneske med humanitære behov. Det lokale perspektivet må difor vere retningsgjevande for all utvikling av organisasjonen vår, og det må prege innsatsen til distrikta og nasjonalt ledd. I det offentlege er fleire store reformer i prosess samstundes. Lokalt vert mange usikre når offentlege tilbod vert lenger unna. Tryggleiken tilboda gav kan bli borte med dei. Som bidragsytar til trygge lokalsamfunn må Røde Kors sjå og ta omsyn til dette. Landsmøtet legg til grunn at Røde Kors i Noreg skal vere mest mogeleg relevant. I samvirke med lokalsamfunnet skal vi vidareutvikle lokalt Røde Kors. Vi skal vere trygge i tradisjonane våre og samstundes vere framtidsretta og utfordre oss sjølv og andre. Tufta på signala om trong for endring frå oss sjølve og samfunnet rundt oss, skal vi gjere naudsynte vedtak om prioriteringar og av ressursar på ulike nivå i organisasjonen. På den måten kan vi sikre at ressursane våre, både på kort og lengre sikt vert brukt der det er mest trong for dei. Landsmøtet legg til grunn at landsstyret i sitt vidare arbeid med å utvikle og effektivisere Røde Kors-organisasjonen, prioriterer å styrke lokalforeiningane si evne til å drifte og utvikle lokal humanitær aktivitet i alle delar av landet. Lovene til Røde Kors legg til rette for at samarbeid kan etablerast på tvers av aktivitetsområde og mellom foreiningar. Det er opp til lokale ledd å vedta tidsavgrensa eller varige endringar i måten den humanitære innsatsen i lokalsamfunnet vert organisert på. Landsmøtet legg til grunn at lokalforeiningane det gjeld, sjølv vurderer om det er grunnlag for å slå saman lokalforeiningar der kommunar vert slått saman, og distrikt der fylke vert slått saman. Landsmøtet legg til grunn at slik endring skjer gjennom gode og inkluderande prosessar og lovlege vedtak i lokalforeiningane det gjeld, og at organisasjonen elles ikkje skal bruke ressursar som pådrivar for intern omorganisering som ikkje er tufta på lokale behov. SAK 9A - VEDLEGG 1 113

114 SAK TIL LANDSMØTET I NORGES RØDE KORS 2017 OM ANSATTE TILRETTELEGGERE. fra Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim Røde Kors. Organisasjonsutvalget som Landsstyret nedsatte som en følge av vedtak på Landsmøtet i 2014 har levert sin innstilling til Landsstyret. Punkt 3.5 i utvalgets innstiling omhandler ansattorganisasjonen. Utvalget mener at: Det bør gjøres en gjennomgang av ansattorganisasjonen som jobber med tilrettelegging for frivillige. Mest mulig ansattressurser nærmest mulig lokalforeningene bør være et mål. Vi støtter fullt ut denne anbefalingen og mener at anbefalingen danner en god bakgrunn for nedenstående forslag til vedtak på Landsmøtet i sakens anledning. Organisasjonsutvalget sier videre i sin innstilling at gjennomgangen må sees i sammenheng med tiltaket i rapporten om Tilrettelegging av frivillig aktivitet (som ble framlagt og behandlet på Landsmøtet i 2014.) I denne rapporten (2014) fremgikk det at Røde Kors i Norge hadde 485 årsverk; 232 på hovedkontoret og 253 i distrikter og lokalforeninger. I følge de opplysninger vi har hentet inn i februar 2017 er det nå 832 ansatte i Røde Kors Norge. Av disse er 453 tilknyttet hovedkontoret (hvorav vi har fått opplyst at 150 er tilknyttet feltsalg) og 379 tilknyttet distriktene (hvorav vi har fått opplyst at 80 er ansatt i Oslo og 40 allokert til de fem største lokalforeningene utenom Oslo.) Det må imidlertid påpekes at de ansatte på distriktskontorene også driver tilrettelegging av humanitære aktiviteter og annen støtte til lokalforeningene. Det er imidlertid kun ca. halvparten av deres arbeidstid som er tilretteleggingstid for lokalforeningene. Dette fremgår av tilrettelegging for frivillig aktivitet i RK fra 2014 hvor 31,4 % av de distriktsansattes arbeidstid ble brukt til tilrettelegging for humanitær aktivitet i lokalforeningene og 13,4% til annen oppfølging av lokalforeningene. Den øvrige arbeidstiden ble brukt til kontakt med HK(9,6%), drift av humanitære aktiviteter i distriktet(14,4%), drift av distriktsorganisasjonen 18,8% og eksterne kontakter 12,4%. Mot denne bakgrunn og for å se til at flere ansattressurser blir nyttet til utvikling og tilrettelegging av de humanitære aktivitetene i lokalforeningene foreslåes følgende vedtak til Landsmøtet i 2017: For at Røde Kors skal kunne levere mest mulig humanitær aktivitet pålegger Landsmøtet Landsstyret og distriktsstyrene å arbeide aktivt for at flere tilgjengelige ansattressurser skal arbeide direkte med utvikling og praktisk tilrettelegging av de humanitære aktivitetene i lokalleddene. Landsstyret bes om å rapportere om denne saken til Landsmøtet i SAK 9A - VEDLEGG 1 114

115 Sak 9b Røde Kors - Frivillighetspolitikk LANDSSTYRETS FORSLAG TIL VEDTAK: Landsmøtet 2017 vedtar ny frivillighetspolitikk for Røde Kors, hvor ambisjonen er å kontakte nye frivillige så raskt som mulig, og få alle nye frivillige snarest mulig ut i aktivitet. BAKGRUNN Røde Kors vedtok sin første frivillighetspolitikk på landsmøte i 2002, og den ble sist oppdatert på landsmøte i Frivillighetspolitkken samsvarer i stor grad med Forbundets internasjonale frivillighetspolitikk. Det er ikke gjort endringer i Forbundets internasjonale frivillighetspolitikk i denne landsmøteperioden. ENDRINGER I FRIVILLIGHETSPOLITIKKEN Mottak av frivillige Ved utgangen av 2016 hadde Røde Kors i Norge frivillige. Ved årsskiftet 2016/2017 gjennomførte Røde Kors, organisasjonsavdelingen, en tilfredshetsundersøkelse blant frivillige registrert i Røde Kors medlems- og frivillighetsregister, DiBa. Blant de litt over 5000 respondentene i undersøkelsen, svarer 50 prosent av de frivillige at de ble kontaktet av Røde Kors innen det var gått to uker. Nøyaktig antall på hvor mange frivillige som faller fra i mottaksfasen har vi ikke i dag. Men for å unngå frafall fra frivillige som melder seg, bør vi jobbe ytterligere med å bedre responstiden når frivillige melder seg til innsats. Ambisjonen i frivillighetspolitikken fra 2014 ble satt til å tilstrebe kontakt med nye frivillige innen to uker. Det foreslås å endre teksten på dette punktet til: Røde Kors forplikter seg til å kontakte nye frivillige så raskt som mulig senest to uker etter at de har meldt seg som frivillige. Dette kan bidra til å øke trykket på mottak slik at flere frivillige blir kontaktet raskere og vi hindrer frafall i mottaksfasen. Stadig flere foreninger har nå langt bedre oversikt over frivilligheten gjennom bruk av DiBa. Fortsatt fokus rettet mot opplæring i bruk av DiBa blir viktig for å nå ambisjonen i frivillighetspolitikken. 2. Frivillige ut i aktivitet En god inntaksprosess er viktig for at frafallet fra meldt interesse til å bli frivillig i en aktivitet ikke skal bli for stort. I tillegg er det viktig at tidsintervallet fra mottak av den frivillige i lokalforeningen til vedkommende er ute i aktivitet ikke blir for lang. Basert på tallene i DiBa varierer tiden det tar fra mottak til aktivitet mellom distriktene, lokalforeningene og aktivitetene. Organisasjonen har ikke hatt en felles definisjon av hva det vil si å være i aktivitet. I denne konteksten vil å være i aktivitet si at den frivillige er koblet til aktivitet og i gang med introduksjon og opplæring i aktiviteten. Definisjonen av å være i aktivitet med en utdypende forklaring og eksempler legges inn i lokalforeningshåndboka etter landsmøtet. Lokalforeningen, opplæringsutvalg og distriktsstyrer har et ansvar for å følge opp at prosessen fra mottak til aktivitet blir så kort som mulig. For at Røde Kors skal redusere tiden det tar fra mottak til aktivitet, og dermed få flere frivillige som kan gjøre en humanitær innsats i sitt lokalsamfunn, bør organisasjonen ha en ambisjon om at dette ikke skal ta mer enn 90 dager. Det foreslås derfor et nytt punkt: Røde Kors forplikter seg til å ha en ambisjon om å få alle frivillige snarest mulig ut i aktivitet, dvs. at den frivillige er koblet til aktivitet og i gang med introduksjon og opplæring i aktiviteten senest 90 dager etter mottak. 3. HÅP HÅP humanitær, åpen og pålitelig foreslås tatt ut av frivillighetspolitikken. Dette begrunnes med at det å handle i tråd med prinsippene dekker disse begrepene fullt og helt. Tilfredshetsundersøkelsen blant våre frivillige viser også at prinsippene våre er viktige for at frivillige velger akkurat Røde Kors som sin organisasjon å bidra i som frivillig. 1. Vedlegg: Frivillighetspolitikk for Røde Kors Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 9B 115

116 Frivillighetspolitikken med forslag til endringer Frivillighetspolitikken Forslag til revidert tekst, gjeldende for Side 1 Side 1 Røde Kors' frivillighetspolitikk Vedtatt av landsmøtet 3. oktober 2014 Røde Kors' frivillighetspolitikk Vedtatt av landsmøtet 6. oktober 2017 Røde Kors er en medlemsstyrt frivillig organisasjon. Frivillighet er ett av organisasjonens syv prinsipper og fundamentet for humanitær bistand til millioner av mennesker i sårbare livssituasjoner. Frivillige er organisasjonens viktigste ressurs. Røde Kors er en medlemsstyrt frivillig organisasjon. Frivillighet er ett av organisasjonens syv prinsipper og fundamentet for humanitær bistand til millioner av mennesker i sårbare livssituasjoner. Frivillige er organisasjonens viktigste ressurs. Formålet med Røde Kors' frivillighetspolitikk er å avklare roller og forventninger mellom den frivillige og organisasjonen. Den skal også synliggjøre betydningen av frivillighetspolitikken for den enkelte vi hjelper og samfunnet rundt oss. Formålet med Røde Kors' frivillighetspolitikk er å avklare roller og forventninger mellom den frivillige og organisasjonen. Frivillighetspolitikken gjelder for alle ledd i organisasjonen og skal følges opp av styrer og råd på lokalt, distrikt og nasjonalt plan. Frivillighetspolitikken gjelder for alle ledd i organisasjonen og skal følges opp av styrer og råd lokalt, på distriktsnivå og nasjonalt. Frivillighetspolitikken legger til grunn at Røde Kors er åpen for alle som ønsker å yte en frivillig innsats. Det forutsettes at den enkelte som er frivillig i Røde Kors, handler ut fra Røde Kors' syv prinsipper og oppfyller organisasjonens kompetansekrav. For å være tillitsvalgt og delta i organisasjonens Frivillighetspolitikken legger til grunn at Røde Kors er åpen for alle som ønsker å yte en frivillig innsats. Det forutsettes at den enkelte som er frivillig i Røde Kors, handler ut fra Røde Kors syv prinsipper og oppfyller organisasjonens kompetansekrav. For å være tillitsvalgt og delta i organisasjonens besluttende organer kreves medlemskap. Spesifisering av endringene Setningen som starter med "Den skal også." er strøket fordi frivillighetspolitikken primært skal avklare roller og forventninger mellom den frivillige og Røde Kors. SAK 9B - VEDLEGG 1 116

117 Frivillighetspolitikken med forslag til endringer Frivillighetspolitikken Forslag til revidert tekst, gjeldende for besluttende organer kreves medlemskap. Frivillige som deltar i Røde Kors-aktiviteter, oppfordres til å tegne medlemskap. Det skal tegnes medlemskap der Landsstyrets vedtak for aktiviteten setter krav til medlemskap. Det skal tegnes medlemskap der landsstyrets vedtak for aktiviteten setter krav til medlemskap. Frivillige som deltar i Røde Korsaktiviteter, oppfordres til å tegne medlemskap. En frivillig i Røde Kors er: En person som er registrert i en aktivitet/verv, og som gjør en frivillig innsats minimum én gang per år. Frivillig innsats i Røde Kors er: Ulønnet arbeid i samsvar med Røde Kors syv prinsipper. En frivillig i Røde Kors er: En person som er registrert i en/et aktivitet/verv, og som gjør en frivillig innsats minimum én gang per år Frivillig innsats i Røde Kors er: Ulønnet arbeid i samsvar med Røde Kors syv prinsipper Erklæring Røde Kors i Norge forplikter seg til å: Erklæring Røde Kors i Norge forplikter seg til å: rekruttere frivillige og tillitsvalgte slik at organisasjonen i større grad speiler samfunnet vi lever i tilstrebe å kontakte nye frivillige innen to uker etter at de har meldt seg som frivillige tilby helhetlig program for ettersamtale til frivillige som har vært på oppdrag for Røde Kors i forbindelse med kriser, ulykker og katastrofer tilby frivillige å delta i aktiviteter som er basert på lokale behov Rekruttere frivillige og tillitsvalgte slik at organisasjonen i større grad speiler samfunnet vi lever i. Kontakte nye frivillige så raskt som mulig senest to uker etter at de har meldt seg som frivillige. Tilby frivillige å delta i aktiviteter som er basert på lokale behov. Ha en ambisjon om å få alle frivillige snarest mulig ut i aktivitet, dvs. at den frivillige er koblet til aktivitet og i gang med introduksjon og opplæring i aktiviteten senest 90 dager etter mottak. Møte frivillige på en åpen og inkluderende måte. Spesifisering av endringene Setningene har byttet plass. Punktet er endret da tilfredshetsundersøkelsen viser at 50 prosent av kontakten med nye frivillige nå gjøres innen to uker. Punktet om ettersamtaler er flyttet lenger ned i det nye forslaget. SAK 9B - VEDLEGG 1 117

118 Frivillighetspolitikken med forslag til endringer Frivillighetspolitikken Forslag til revidert tekst, gjeldende for tilby den frivillige relevant opplæring, veiledning og oppfølging gi den frivillige konstruktiv tilbakemelding og anerkjennelse for innsatsen utstede kursbevis for gjennomført opplæring i organisasjonens regi utstede bekreftelse for den frivilliges aktive innsats etter forespørsel sikre frivillige gjennom ulykkesforsikring avklare hvilke utgifter som dekkes ved aktivitetsutøvelse, og refundere disse møte frivillige på en åpen og inkluderende måte gi frivillige mulighet til å påvirke utviklingen av nye og eksisterende aktiviteter synliggjøre frivilliges innsats motivere alle frivillige til å bli medlem motivere frivillige til å delta aktivt i organisasjonsdemokratiet i Røde Kors Tilby den frivillige relevant opplæring, veiledning og oppfølging. Gi den frivillige anerkjennelse for innsatsen. Gi frivillige mulighet til å påvirke utviklingen av nye og eksisterende aktiviteter. Motivere alle frivillige til å bli medlemmer. Motivere frivillige til å delta aktivt i organisasjonsdemokratiet i Røde Kors. Utstede bekreftelse på den frivilliges innsats og kursbevis etter gjennomført opplæring. Synliggjøre frivilliges innsats. Avklare hvilke utgifter som dekkes ved aktivitetsutøvelse, og refundere disse. Tilby et helhetlig program for ettersamtale til frivillige som har vært på oppdrag for Røde Kors i forbindelse med kriser, ulykker og katastrofer. Sikre frivillige gjennom ulykkesforsikring. Spesifisering av endringene Nytt punkt De resterende punktene av forpliktelsene fra Røde Kors til den frivillige beholdes, men rekkefølgen er endret for å få en tematisk oppbygning. SAK 9B - VEDLEGG 1 118

119 Frivillighetspolitikken med forslag til endringer Frivillighetspolitikken Forslag til revidert tekst, gjeldende for Frivillige i Røde Kors forventes å: kjenne til og handle i samsvar med Røde Kors sine prinsipper, oppdrag og samfunnsrolle etterleve Røde Kors prinsipper gjennom verdiplattformen HÅP ved å være humanitære, åpne og pålitelige møte medmennesker med respekt og likeverd og være beredt til å yte humanitær hjelp ved kriser, ulykker og katastrofer gjennomføre relevant opplæring og overholde aktivitetens retningslinjer undertegne og overholde etikkog taushetserklæringen tegne medlemskap i Røde Kors når dette er et krav for aktiviteten Frivillige i Røde Kors forventes å: Kjenne til og handle i samsvar med Røde Kors' prinsipper, oppdrag og samfunnsrolle Møte medmennesker med respekt og likeverd. Være beredt til å yte humanitær hjelp ved kriser, ulykker og katastrofer. Gjennomføre relevant opplæring og overholde aktivitetens retningslinjer. Undertegne og overholde etikkog taushetserklæringen. Tegne medlemskap i Røde Kors når dette er et krav for aktiviteten. Spesifisering av endringene Punktet om HÅP er tatt ut. Å kjenne til og handle i samsvar med prinsippene dekker dette. Dette punktet er delt i to for å understreke behovet for å være beredt i en beredskapssituasjon. SAK 9B - VEDLEGG 1 119

120 120

121 Sak 9c Bestemmelser for Det sentrale råd SAKEN FREMMES AV: Landsstyret Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 vedtar Bestemmelser for Det sentrale råd. Dokumentet følger protokollen som ved legg. BAKGRUNN Landsstyret startet i november 2016 med å vurdere endringer i lover og andre bestemmelser som skal vedtas av landsmøtet. I den forbindelse ble det nedsatt en referansegruppe som skulle komme med innspill og forslag til endringer. Referansegruppen har bestått av: Leder Snorre Gundersen, visepresident Medlem Tone Sissel Kise, Det sentrale råd Medlem Kjersti Løvik, Landsråd Røde Kors Hjelpekorps Medlem Henriette Håvarstein, Landsråd Røde Kors Ungdom Medlem Anne Merete Jensen, Landsråd Røde Kors Omsorg Medlem Tord Eriksen, daglig leder Troms Røde Kors Forslag til justeringer og endringer av retningslinjene for Det sentrale råd ble i februar 2017 sendt på høring i organisasjonen, og videre drøftet med Det sentrale råd i juni Landsstyret legger nå frem forslag til endringer i Bestemmelser for Det sentrale råd basert på innkomne høringsinnspill og anbefalinger gitt av Det sentrale råd. Den viktigste endringen landsstyret foreslår, er at landsstyret skal fastsette retningslinjer for valg også for Det sentrale råd. I Bestemmelser for Det sentrale råd pkt. 3 f er antall styremedlemmer og varamedlemmer i landsstyret fra Det sentrale råd endret i tråd med landsstyrets forslag til ny styresammensetning i landsmøtesak om Lovenes 29 endring av styresammensetning. Vedlegg: 1. Landsstyrets forslag til Bestemmelser for Det sentrale råd Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 9C 121

122 Bestemmelser for Det sentrale råd Forslag til reviderte bestemmelser Kommentarer til endringer 1. Det sentrale råd (senere kalt Rådet) arbeider 1. Det sentrale råd (senere kalt Rådet) arbeider Det foreslåes ingen endringer innenfor de rammer som er gitt i "Lover for Røde innenfor de rammer som er gitt i "Lover for Røde Kors" Kors" og bestemmelser gitt av landsmøtet. og retningslinjer gitt av landsmøtet. 2. Rådet er det høyeste rådgivende organ for landsstyret som plikter å innhente råd når det gjelder utviklingen av: a) langtidsprogram og hovedprogram b) årlige handlingsprogram og budsjett c) tiltak som krever organisasjonens oppslutning Rådet er Røde Kors høyeste faglige, rådgivende organ, og arbeider etter retningslinjer gitt av landsmøtet. Det sentrale råd skal gi råd og bistand til landsstyret i utvikling av langtidsplan og hovedprogram, årlige handlingsprogram og budsjettforslag, samt vedrørende tiltak som krever organisasjonens allmenne oppslutning. Det foreslåes at teksten her er lik den som står i lovenes 40, der dette står omtalt. Det sentrale råd skal ivareta landsforeningens formål og hovedprogram ved sine drøftelser og råd til landsstyret. 3. Rådet skal også: a) bidra til at de lokale ledds aktiviteter og behov blir ivaretatt. b) bidra til forståelse av Røde Kors/Røde Halvmåne som en internasjonal bevegelse i hele Røde Kors- Norge. c) være et bindeledd mellom de lokale organisasjonsledd og landsstyret. d)ivareta distriktenes muligheter som koordinerende organisasjonsledd e) med bakgrunn i Røde Kors idégrunnlag og hovedprogram behandle og uttale seg om humanitære samfunnsspørsmål, nasjonalt og internasjonalt f) velge 4 medlemmer og 4 varamedlemmer fra Det Sentrale Råd til landsstyret. 3. Rådet skal også: a) bidra til at de lokale ledds aktiviteter og behov blir ivaretatt. b) bidra til forståelse av Røde Kors/Røde Halvmåne som en internasjonal bevegelse i hele Røde Kors- Norge. c) være et bindeledd mellom de lokale organisasjonsledd og landsstyret. d) ivareta distriktenes muligheter som koordinerende organisasjonsledd e) med bakgrunn i Røde Kors idégrunnlag og hovedprogram, behandle og uttale seg om humanitære samfunnsspørsmål, nasjonalt og internasjonalt f) velge leder og nestleder av Rådet. Disse blir automatisk hhv. styremedlem og varamedlem i landsstyret, jf. Lover for Røde Kors 29. Det foreslåes endring i pkt. 3f som følge av landsmøtesak 2 "Lovenes 29 endring av styresammensetning". Teksten her endres tilsvarende ifølge vedtak som gjøres i 29. Rådet skal medvirke til egne arbeidsoppgaver. Rådet skal medvirke til egne arbeidsoppgaver. 1 SAK 9C - VEDLEGG 1 122

123 4. Landsstyret fastsetter bestmmelser for valg i Det sentrale råd. 4. For at Rådet best mulig skal kunne ivareta rollen som koordinerende ledd, og være en aktiv medspiller til landsstyret, sendes dagsorden og sakspapirer til landsstyremøtene til rådets medlemmer samtidig med innkallingen til landsstyret For at Rådet best mulig skal kunne ivareta rollen som koordinerende ledd, og være en aktiv medspiller til landsstyret, sendes dagsorden og sakspapirer til landsstyremøtene til rådets medlemmer samtidig med innkallingen til landsstyret. 5. Rådet innkalles til møter av leder for rådet, slik det er bestemt i Lover for Røde Kors 42. Dagsorden sendes ut to uker før møtet. 6. Rådet innkalles til møter av leder for rådet, slik det er bestemt i Lover for Røde Kors 42. Dagsorden sendes ut to uker før møtet. Det sentrale råd innkalles av rådets leder minimum to ganger pr år. Hvert av rådets medlemmer kan også anmode om at Det sentrale råd blir kalt sammen. Dagsorden sendes ut sammen med innkallingen. Det skrives referat fra Det sentrale råds møter, der rådene som gis, fremgår. 6. Presidenten skal være tilstede på Rådets møter, og det er naturlig at visepresidentene inviteres til å være til stede. Rådet kan ved behov anmode om at ett eller flere av de øvrige landsstyremedlemmer innkalles til Rådets møter i saker hvor deres tilstedeværelse er ønskelig eller nødvendig. Slike spørsmål avgjøres av presidenten i samråd med leder av Rådet. 6.7 Presidenten og generalsekretæren skal være til stede på Rådets møter, og det er naturlig at visepresidentene inviteres til å være til stede. Rådet kan ved behov anmode om at ett eller flere av de øvrige landsstyremedlemmer innkalles til Rådets møter i saker hvor deres tilstedeværelse er ønskelig eller nødvendig. Slike spørsmål avgjøres av presidenten i samråd med leder av Rådet 7. Generalsekretæren plikter å sørge for at Rådet får nødvendig sekretærstøtte. 7.8 Generalsekretæren plikter å sørge for at Rådet får nødvendig sekretærstøtte. 8. Endringer i bestemmelsene foretas av landsmøtet Endringer i bestemmelsene foretas av landsmøtet. 9. Rådets fire medlemmer som er valgt inn i landsstyret, har et spesielt ansvar for kommunikasjon 9.9. Rådets fire medlemmer som også er styremedlem/varamedlem i landsstyret, har et spesielt Nytt punkt, det foreslåes en presisering at landsstyret fastsetter valgregler også for valgene i det sentrale råd. Det foreslåes ingen endringer i bestemmelsen, men bytter nummer på bestemmelsen Det foreslås å ta inn teksten fra lovenes 42 i denne bestemmelsen Det foreslås at generalsekretæren også er til stede på møtene sammen med presidenten. I tillegg foreslås en språklig endring i forhold til visepresidentenes tilstedeværelse på møtet. Det foreslåes ingen endringer Det foreslås å flytte denne paragrafen slik at det blir siste punktet bestemmelsene Det foreslåes å stryke antallet medlemmer slik at 2 SAK 9C - VEDLEGG 1 123

124 og samhandling med rådets øvrige medlemmer. ansvar for kommunikasjon og samhandling med rådets øvrige medlemmer. bestemmelsen er lik uansett antall. Det foreslåes å flytte dette punktet, slik at det blir punkt 9. 3 SAK 9C - VEDLEGG 1 124

125 Sak 9d Valgordning - landsmøte SAKEN FREMMES AV: Landsstyret Landsstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet 2017 vedtar Valgordning Landsmøtet. BAKGRUNN Landsstyret vedtok på sitt møte i november 2016 å igangsette arbeidet med å vurdere endringer i lover og andre bestemmelser som skal vedtas av Landsmøtet I den forbindelse ble det nedsatt en referansegruppe for å gi råd og innspill til landsstyrets behandling av sakene. Referansegruppen har bestått av: Leder Snorre Gundersen, visepresident Medlem Tone Sissel Kise, Det sentrale råd Medlem Kjersti Løvik, Landsråd Røde Kors Hjelpekorps Medlem Henriette Håvarstein, Landsråd Røde Kors Ungdom Medlem Anne Merete Jensen, Landsråd Røde Kors Omsorg Medlem Tord Eriksen, daglig leder Troms Røde Kors Forslag til justeringer og endringer av Valgordning Landsmøtet ble i februar 2017 sendt på høring til organisasjonen, og landsstyret legger nå frem forslag til endringer Valgordning Landsmøtet basert på innkomne høringsinnspill og anbefalinger gitt av organisasjonen. Landsstyret foreslår å endre bestemmelser for den sentrale valgkomiteen, slik at de innkomne forslagene skal bekjentgjøres i organisasjonen før den endelige fristen går ut, for å gi de forslagsberettigede ledd en mulighet til å sende inn ytterligere forslag på kandidater som vil være valgbare på landsmøtet. Dette for å styrke muligheten for innspill som bidrar til et komplementært styre, hvor alle kriterier hensynstas. I tillegg styrke åpenheten og demokratiet rundt valgprosessene og skape en mer dynamisk valgprosess, uten å redusere valgkomiteens betydning og ansvar i arbeidet med å finne gode kandidater til landsmøtet. Landsstyret foreslår videre å stramme inn bestemmelsen for hvor mange perioder man kan velges inn i sentrale verv fra bør ikke sitte mer enn tre perioder i samme verv til kan ikke sitte mer enn tre perioder i samme verv. Disse forslagene er innarbeidet i forslag til Valgordning Landsmøtet. Vedlegg: 1. Landsstyrets forslag til Valgordning Landsmøtet Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK 9D 125

126 Valgordning Landsmøtet Forslag til Valgordning Landsmøtet Kommentarer til endringer Hvem som skal velges Hvem som skal velges Landsmøtet velger følgende medlemmer av landsstyret: President 2 visepresidenter 6 styremedlemmer 2 varamedlemmer Landsstyret består dessuten av: 4 medlemmer fra Det Sentrale Råd, 3 landsrådsledere for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, 1 styremedlem, valgt av de ansatte. Landsmøtet velger følgende medlemmer av landsstyret: - President, - 2 visepresidenter, - 3 styremedlemmer, 2 varamedlemmer - Landsstyret består dessuten av: Leder av Det sentrale råd 3 landsrådsledere hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom 1 ansattvalgt styremedlem Dette punktet juster i hht vedtak i saken om endring i 29 landsstyrets sammensetning Valg av medlemmer til landsstyret som ikke velges av landsmøtet: Medlemmene og varamedlemmene fra Det Sentrale Råd velges av og blant medlemmene i rådet på eget valgmøte i tilknytning til landsmøtet. Landsrådene velges etter retningslinjer gitt av landsstyret. Representanten for de ansatte (med varamedlem) velges og blant de ansatte i Norges Røde Kors. Landsmøtet skal også velge en kontrollkomité. Kontrollkomiteen skal bestå av leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Landsmøtet skal også velge en valgkomité etter innstilling fra landsstyret. Valgkomiteen skal bestå av leder, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Valg av medlemmer til landsstyret som ikke velges av landsmøtet: - Medlemmene og varamedlemmene fra Det sentrale råd (Rådet) velges av og blant medlemmene i Rådet på eget valgmøte i tilknytning til landsmøtet. - Landsrådene velges på egne valgmøter - Styremedlemmet og varamedlemmet fra de ansatte velges og blant de fast ansatte. Valgene i landsrådene, Det sentrale råd og valg av ansattrepresentant gjennomføres etter retningslinjer fastsatt av landsstyret. Landsmøtet skal også velge en kontrollkomité. Kontrollkomiteen skal bestå av leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Landsmøtet skal også velge en valgkomité etter innstilling fra landsstyret. Valgkomiteen skal bestå av leder, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Det foreslåes at det presiseres at Landsstyret fastsetter valgregler for Det sentrale råd på lik linje som for landsrådene. 1 SAK 9D - VEDLEGG 1 126

127 Valgbarhet Valgbarhet Alle over 15 år kan av landsmøtet velges som Alle over 15 år kan av landsmøtet velges som medlemmer av landsstyret, kontrollkomiteen og medlemmer av landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen, så sant de er oppført på valgkomiteens valgkomiteen, så sant de er oppført på valgkomiteens liste og er medlemmer av Røde Kors. liste, og er medlemmer av Røde Kors. Bare kandidater til landsstyret og kontrollkomiteen som er foreslått skriftlig til valgkomiteen innen tidsfristen, og som har sagt seg villig, er valgbare på landsmøtet. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve landsmøtet. Bare kandidater til valgkomiteen som er foreslått skriftlig til landsstyret innen tidsfristen, og som har sagt seg villig, er valgbare på landsmøtet. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve landsmøtet. Bare kandidater til landsstyret og kontrollkomiteen som er foreslått skriftlig til valgkomiteen innen tidsfristen, og som har sagt seg villig, er valgbare på landsmøtet. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve landsmøtet. Bare kandidater til valgkomiteen som er foreslått skriftlig til landsstyret innen tidsfristen, og som har sagt seg villig, er valgbare på landsmøtet. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve lands-møtet. Den som har hatt samme verv sammenhengende i tre Den som har hatt samme verv sammenhengende i tre valgperioder, bør kan ikke gjenvelges. valgperioder bør ikke gjenvelges. Forslagsrett Forslagsrett Distriktsorganisasjonene, lokalforeningene og Distriktene, lokalforeningene og landsrådene har landsrådene har forslagsrett på kandidater til de forslagsrett på kandidater til de landsmøtevalgte landsmøtevalgte kandidatene til landsstyret, kandidatene til landsstyret, kontrollkomiteen og kontrollkomiteen og valgkomiteen. valgkomiteen. Forslag på kandidater til landsstyret og kontrollkomiteen fra lokalforeningene sendes gjennom distriktsstyret, som umiddelbart videresender forslagene til valgkomiteen. Forslag på kandidater fra landsrådene sendes direkte til valg-komiteen. Forslag på kandidater til landsstyret og kontrollkomiteen fra lokalforeningene sendes gjennom distriktsstyret, som umiddelbart videresender forslagene til valgkomiteen. Forslag på kandidater fra landsrådene sendes direkte til valgkomiteen. Valgkomiteen kan fremme egne forslag på kandidater. Forslag på kandidater til valgkomiteen fra lokalforeningene sendes gjennom distriktsstyret, som Valgkomiteen kan fremme egne forslag på kandidater. Forslag på kandidater til valgkomiteen fra lokalforeningene sendes gjennom distriktsstyret, som umiddelbart sender forslagene til landsstyret. Forslag på Det foreslåes en begrensing på antall perioder man kan velges inn i samme tillitsverv sentralt. 2 SAK 9D - VEDLEGG 1 127

128 umiddelbart sender forslagene til landsstyret. Forslag på kandidater fra landsrådene sendes direkte til landsstyret. Landsstyret, som skal innstille på valgkomité til landsmøtet, kan fremme egne forslag på kandidater til valgkomiteen. kandidater fra landsrådene sendes direkte til landsstyret.' Landsstyret, som skal innstille på valgkomité til landsmøtet, kan fremme egne forslag på kandidater til valgkomiteen. Valgkomiteen presenterer sitt forslag på landsmøtet. Valgkomiteen presenterer sitt forslag på landsmøtet. Landsstyret presenterer forslaget til valgkomité på landsmøtet. Landsstyret presenterer forslaget til valgkomité. Fullmaktspørsmål Fullmaktspørsmål Valg kan bare foregå ved personlig fremmøte; Valg kan bare foregå ved personlig fremmøte; avstemning med fullmakter godtas ikke. avstemning med fullmakter godtas ikke. Gjennomføring av valget Gjennomføring av valgene Valgkomiteens leder bistår dirigenten under valget av Valgkomiteens leder bistår dirigenten under valget av landsstyre og kontroll-komité. landsstyre og kontrollkomité. En representant for landsstyret bistår dirigenten under valget av valgkomité. En representant for landsstyret bistår dirigenten under valget av valgkomité. Landsmøtets delegater har minst 4 uker før landsmøtet fått tilsendt valg-komiteens forslag (inkludert de forslag som foreligger til valg av landsråds-ledere og ansattrepresentant) og landsstyrets forslag til valgkomité, sammen med redegjørelse for valgprosedyren. Landsmøtets delegater har minst 4 uker før landsmøtet fått tilsendt valgkomiteens forslag (inkludert de forslag som foreligger til valg av landsrådsledere og ansattrepresentant) og landsstyrets forslag til valgkomité, sammen med redegjørelse for valgprosedyren. Valgkomiteens innstilling til landsstyre og kontrollkomité inneholder én kandidat til hvert verv, men refererer alle innsendte forslag, samt de forslag som valgkomiteen selv måtte ønske å fremme. Valgkomiteens innstilling til landsstyre og kontrollkomité inneholder én kandidat til hvert verv, men refererer alle innsendte forslag, samt de forslag som valgkomiteen selv måtte ønske å fremme. Landsstyrets innstilling til valgkomité inneholder én kandidat til hvert verv, men refererer alle innsendte forslag, samt de forslag som landsstyret selv måtte Landsstyrets innstilling til valgkomité inneholder én kandidat til hvert verv, men refererer alle innsendte forslag, samt de forslag som landsstyret selv måtte Det foreslås ingen endringer Det foreslåes ingen endringer 3 SAK 9D - VEDLEGG 1 128

129 ønske å fremme. ønske å fremme. Det er kun de forannevnte som har forslagsrett på kandidater til de landsmøtevalgte medlemmer av landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen. Det er kun de forannevnte som har forslagsrett på kandidater til de landsmøtevalgte medlemmer av landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen. Alle foreslåtte skal kunne velges til alle verv i henholdsvis landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen, hvis kandidaten selv ikke har tatt forbehold om noe annet. Ved presentasjon av kandidatene på landsmøtet brukes bokstavrekkefølge. Det er ingen rangering av kandidatene, men en ren valgteknisk ordning for å sikre bestemmelsen om særskilte valg. Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg til samme verv og ingen av dem oppnår mer enn halvparten av stemmene (absolutt flertall), foretas omvalg mellom de to kandidater som har flest stemmer. Valget avgjøres dermed ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Leder har ikke dobbeltstemme ved valg. Alle valg skal foregå skriftlig eller ved hjelp av voteringsenhet, og hver for seg. Alle stemmer skal registreres, men blanke stemmer holdes utenom opptellingen. Alle foreslåtte skal kunne velges til alle verv i henholdsvis landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen, hvis kandidaten selv ikke har tatt forbehold om noe annet. Ved presentasjon av kandidatene på landsmøtet brukes bokstavrekkefølge. Det er ingen rangering av kandidatene, men en ren valgteknisk ordning for å sikre bestemmelsen om særskilte valg. Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg til samme verv, og ingen av dem oppnår mer enn halvparten av stemmene (absolutt flertall), foretas omvalg mellom de to kandidater som har flest stemmer. Valget avgjøres dermed ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Leder har ikke dobbeltstemme ved valg. Alle valg skal foregå skriftlig eller ved hjelp av voteringsenhet, og hver for seg. Alle stemmer skal registreres, men blanke stemmer holdes utenom opptellingen. Stemmerett Stemmerett Hver delegat har én stemme. Hver delegat har én stemme. Det foreslås ingen endringer Anke Anke Dersom en eller flere stemmeberettigede delegater Dersom en eller flere stemmeberettigede delegater eller eller kontrollkomiteens leder mener at det er skjedd kontrollkomiteens leder mener at det er skjedd formelle formelle feil ved forberedelsene eller gjennomføringen feil ved forberedelsene eller gjennomføringen av valget, Det foreslås ingen endringer 4 SAK 9D - VEDLEGG 1 129

130 av valget, kan denne/disse på dette grunnlag anke valget. Slik anke må innleveres på valgdagen før møtet er avsluttet. Anken behandles og avgjøres av kontrollkomiteen før Landsmøtet er avsluttet. Ankeinstansen avgjør hvilke valg som underkjennes. Nytt valg må avholdes umiddelbart i samme møte. kan denne/disse på dette grunnlag anke valget. Slik anke må innleveres på valgdagen før møtet er avsluttet. Anken behandles og avgjøres av kontrollkomiteen før landsmøtet er avsluttet. Ankeinstansen avgjør hvilke valg som underkjennes. Nytt valg må avholdes umiddelbart i samme møte. Instruks for den sentrale valgkomiteen Instruks for den sentrale valgkomiteen Valgkomiteen, som velges av landsmøtet, er ansvarlig overfor landsmøtet og legger sitt forslag direkte frem for dette. Valgkomiteen, som velges av landsmøtet, er ansvarlig overfor landsmøtet og legger sitt forslag direkte frem for dette. Valgkomiteen består av leder, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Komiteen velger selv sin nestleder. Generalsekretæren oppnevner sekretær for komiteen. Valgkomiteen består av leder, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Komiteen velger selv sin nestleder. Generalsekretæren oppnevner sekretær for komiteen. Valgkomiteen er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Forslag på kandidater skal være valgkomiteen i hende etter frist satt av valgkomiteen. Denne fristen skal ikke settes tidligere enn 4 måneder før landsmøtet finner sted. Valgkomiteens forslag skal inneholde én kandidat til hvert verv, men referere alle inn-komne forslag, samt de forslag som valgkomiteen selv måtte ønske å fremme. Det skal opplyses hvilke verv vedkommende er foreslått til, og eventuelle forbehold vedkommende Valgkomiteen er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Forslag på kandidater skal være valgkomiteen i hende etter frist satt av valgkomiteen. Komiteen bekjentgjør så de innkomne forslagene før den endelige fristen for innsending av kandidater som er valgbare på landsmøtet går ut. Denne endelige fristen skal ikke settes tidligere enn 4 måneder før landsmøtet finner sted. Valgkomiteens forslag skal inneholde én kandidat til hvert verv, men referere alle innkomne forslag, samt de forslag som valgkomiteen selv måtte ønske å fremme. Det skal opplyses hvilke verv vedkommende er foreslått Det foreslåes at de innkomne forslagene fra organisasjonen bekjentgjøres før den endelige fristen for innkomne forslag til kandidater er ute. 5 SAK 9D - VEDLEGG 1 130

131 har tatt. til, og eventuelle forbehold vedkommende har tatt. Saksdokumentet skal inneholde en redegjørelse for valgprosedyren. Dokumentet skal inneholde samtlige foreslåtte kandidater med deres vitae. Saksdokumentet skal inneholde en redegjørelse for valgprosedyren. Dokumentet skal inneholde samtlige foreslåtte kandidater med deres vitae. Samtlige foreslåtte kandidater skal være forespurt på forhånd. Alle foreslåtte skal kunne velges til alle verv i hhv. landsstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen, hvis kandidatene selv ikke har tatt forbehold om noe annet. Samtlige foreslåtte kandidater skal være forespurt på forhånd. Alle foreslåtte skal kunne velges til alle verv i hhv. landsstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen, hvis kandidatene selv ikke har tatt forbehold om noe annet. Valgkomiteens leder bistår dirigenten under valgene av landsstyret og kontrollkomité. Valgkomiteens leder bistår dirigenten under valgene av landsstyret og kontrollkomité. Blir medlemmer av valgkomiteen foreslått til verv til landsstyret og/eller kontroll-komiteen, skal disse tre ut av valgkomiteen. Blir medlemmer av valgkomiteen foreslått til verv til landsstyret og/eller kontrollkomiteen, skal disse tre ut av valgkomiteen. Valg av Landsstyret Valg av Landsstyret Senest 12 måneder før landsmøtet settes prosedyren Senest 12 måneder før landsmøtet settes prosedyren i i gang ved at valg-komiteen tilskriver samtlige gang ved at valgkomiteen tilskriver samtlige distrikt, distrikt, lokalforeninger og landsråd med an-modning lokalforeninger og landsråd med anmodning om forslag om forslag til kandidater. Lokalforeningene sender til kandidater. Lokalforeningene sender sine forslag sine forslag gjennom distriktsstyret. Landsrådene gjennom distriktsstyret. Landsrådene sender sine forslag sender sine forslag direkte til valg-komiteen. Det direkte til valgkomiteen. Det sittende landsstyret får kopi sittende landsstyret får kopi av skrivet til orientering. av skrivet til orientering. Valgkomiteen vurderer i hele 3-årsperioden aktuelle kandidater, og den står fritt til å kunne foreslå kandidater til verv i landsstyret. Valgkomiteen skaffer opplysninger om de kandidater som foreslås. Valgkomiteen vurderer i hele 3-årsperioden aktuelle kandidater, og den står fritt til å kunne foreslå kandidater til verv i landsstyret. Valgkomiteen skaffer opplysninger om de kandidater som foreslås. Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling Det foreslåes en begrensing på antall perioder man kan velges inn i samme tillitsverv. 6 SAK 9D - VEDLEGG 1 131

132 innstilling av kandidater til ulike verv. Valgkomiteen skal imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, hvor det er tatt nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, styrets ansvar og kandidatenes samlede bakgrunn og kompetanse. av kandidater til ulike verv. Valgkomiteen skal imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, hvor det er tatt nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, styrets ansvar og kandidatenes samlede bakgrunn og kompetanse. Med kompetanse menes blant annet: Med kompetanse menes blant annet: - Kunnskap om Røde kors - Kunnskap om Røde kors - Erfaring fra frivillig arbeid - Erfaring fra frivillig arbeid - Samfunnskunnskap nasjonalt og internasjonalt - Samfunnskunnskap nasjonalt og internasjonalt - Styrekompetanse/-erfaring - Styrekompetanse/-erfaring - Kompetanse innen økonomi og budsjettstyring - Kompetanse innen økonomi og budsjettstyring - Erfaring fra annen virksomhet som kan gi Røde Kors komplimenterende kompetanse. - Erfaring fra annen virksomhet som kan gi Røde Kors komplimenterende kompetanse. Landsstyrets sammensetning skal speile bredden av aktiviteter og erfaringer i organisasjonen. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene skal også vektlegges. Ingen bør sitte i samme verv i landsstyret utover tre landsmøteperioder. Valg av kontrollkomité Valg av kontrollkomité Valgkomiteen innhenter forslag til medlemmer av kontrollkomité, på lik linje med kandidater til landsstyret. Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike verv. Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, komiteens ansvar og kandidatenes samlede kompetanse. Landsstyrets sammensetning skal speile bredden av aktiviteter og erfaringer i organisasjonen. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene skal også vektlegges. Ingen bør kan sitte i samme verv i landsstyret utover tre landsmøteperioder. Valgkomiteen innhenter forslag til medlemmer av kontrollkomité, på lik linje med kandidater til landsstyret. Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike verv. Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, komiteens ansvar og kandidatenes samlede kompetanse. Det foreslåes en begrensing på antall perioder man kan velges inn i samme tillitsverv. 7 SAK 9D - VEDLEGG 1 132

133 Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene skal også vektlegges. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene skal også vektlegges. Valgkomiteens forslag presenteres for landsmøtet, sammen med samtlige foreslåtte kandidater og deres vitae. Valgkomiteens forslag presenteres for landsmøtet, sammen med samtlige foreslåtte kandidater og deres vitae. Landsmøtet velger leder, nestleder, tre medlemmer og to varamedlemmer til kontrollkomiteen - jf. Instruks for kontrollkomité. Landsmøtet velger leder, nestleder, tre medlemmer og to varamedlemmer til kontrollkomiteen - jf. Bestemmelser for kontrollkomité. Ingen bør sitte i samme verv i kontrollkomiteen utover tre landsmøteperioder. Ingen bør kan sitte i samme verv i kontrollkomiteen utover tre landsmøteperioder. Valg av valgkomité Valg av valgkomité Landsstyret innhenter forslag til medlemmer av valgkomiteen, på lik linje med det som er beskrevet i kapittel 9 og 10. Landsstyret skal sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, komiteens ansvar og kandidatenes samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene skal også vektlegges. Landsstyret skal innstille overfor landsmøtet på sammensetningen av den sentrale valgkomiteen, etter innhentning av råd fra Det Sentrale Råd. Landsstyrets forslag presenteres for landsmøtet, sammen med øvrige fore-slåtte kandidater og deres vitae. Landsstyret innhenter forslag til medlemmer av valgkomiteen Landsstyret skal sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, komiteens ansvar og kandidatenes samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene skal også vektlegges. Landsstyret skal innstille overfor landsmøtet på sammensetningen av den sentrale valgkomiteen, etter innhentning av råd fra Det sentrale råd. Landsstyrets forslag presenteres for landsmøtet, sammen med øvrige foreslåtte kandidater og deres vitae. Landsmøtet velger leder, 4 medlemmer og 2 Landsmøtet velger leder, fire medlemmer og to Det foreslåes en begrensing på antall perioder man kan velges inn i samme tillitsverv. 8 SAK 9D - VEDLEGG 1 133

134 varamedlemmer til den sentrale valgkomiteen. Ingen bør sitte i samme verv i valgkomiteen utover tre landsmøteperioder. En representant fra landsstyret bistår dirigenten under valget. varamedlemmer til den sentrale valgkomiteen. Ingen bør kan sitte i samme verv i valgkomiteen utover tre landsmøteperioder. En representant fra landsstyret bistår dirigenten under valget. 9 SAK 9D - VEDLEGG 1 134

135 Sak 10 Utnevning av ærespresident Landsstyrets forslag til vedtak Landsmøtet 2017 utnevner Sven Mollekleiv til ærespresident i Norges Røde Kors for landsmøteperioden Bakgrunn Norges Røde Kors er en viktig humanitær kraft i Norge. Gjennom sterke distrikt og lokalforeninger har organisasjonen vilje og evne til effektivt å møte humanitære utfordringer der de oppstår. Norges Røde Kors har i Mollekleivs ni-årige presidentperiode styrket denne posisjonen som landsdekkende humanitær aktør. Lokalforeningenes kapasitet og betydning er styrket, frivillighetens rolle forsterket, ungdommens betydning blitt tydeligere, partnerskapet med privat sektor videreutviklet og organisasjonens evne til intern samhandling økt. Dette er egenskaper og en utvikling Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen har sterkt behov for. Verden står overfor store nye humanitære utfordringer. For å kunne møte klimaendringer, et endret konfliktbilde, store migrasjonsstrømmer, nye helseutfordringer og et politisk klima som synes å bli stadig mer polarisert, trenger verden en Røde Kors-bevegelse som har større humanitær kapasitet enn i dag. Landsstyret har derfor oppfordret Sven Mollekleiv til å stille sitt kandidatur til valget av president av Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger. Dette valget finner sted under Forbundets generalforsamling i Tyrkia i november. Et enstemmig landsstyre har vedtatt at organisasjonen skal ta større ansvar for Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og mener Mollekleiv har den nødvendige erfaringen og kunnskapen, samt kan være en samlende kraft som vil bidra til å utløse mer av hele Røde Kors-bevegelsens potensiale og humanitære kraft. For å sikre en formell forankring til Norges Røde Kors når presidentvalget finner sted i november 2017, er det ønskelig at han fortsatt har en formell forankring til Norges Røde Kors, og at landsmøtet som høyeste myndighet finner en tilfredsstillende løsning for dette. Dette ble også gjort på landsmøtet i 1999, da Astrid Nøklebye Heiberg gikk av som president i Norges Røde Kors mens hun fortsatt var president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne- foreninger, hun ble da valgt som ærespresident i Norges Røde Kors. Landsstyret har derfor på sitt møte 25. august 2017 enstemmig anbefalt at Sven Mollekleiv utnevnes til ærespresident for den kommende landsmøteperioden. Betegnelsen medfører ingen organisasjonsmessige endringer i Norges Røde Kors organisatoriske ledelse eller utøvelse av sentrale styringsfunksjoner. Klikk her for å komme tilbake til dagsorden SAK

136

Vise mer