Jon Smidt, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim: Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28.

Transkript

1 Jon Smidt, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim: Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Hva jeg vil snakke om: 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med skriveundervisningen? 3. SKRIVEUNDERVISNINGENS HVERDAG Hva vet vi i dag, og hva gjør vi videre? Jeg tilbyr to enkle hjelpemidler til å tenke rundt dette: en trekant og et hjul 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 1) Perspektiv: Den spennende utviklingsveien fra å kunne skrive bokstaven sin og å knekke skrivekoden til presentasjonsmappa i gymnaset eller avisinnlegget eller doktoravhandlingen! Veien gjennom barne- og ungdomsliv og skole byr på stadige møter med nye måter å skrive på i nye sammenhenger, for nye mottakere og nye formål (syften) (= nye sjangrer og skriveroller). Det vil si muligheter til å utvikle nye skriftlige stemmer ( skriftlige identiteter ) 2) Hva bruker vi skriving til? La oss se på noen eksempler på hva barn kan bruke skriving til (hva de lærer seg om dette, er naturligvis forskjellig i forskjellige oppvekstmiljøer): Brevet til oldemor Det argumenterende sinnabrevet Invitasjonen (til påskefest) Plakaten (om rockeshow) Spillereglene Avisa ( Dagens Nyheter ) Dyreboka ( Katten ) Alle disse eksemplene representerer det vi må kalle meningsfylte skrivesituasjoner. Hva er felles for meningsfylte skrivesituasjoner? Her kommer trekanten inn for første gang: Å HA NOE EN VIL SKRIVE OM Å HA SPRÅK OG MØNSTER FOR DET EN VIL UTTRYKKE Å HA MOTTAKERE OG FORMÅL (= syfte) Å VÆRE NOEN I TEKST vil si å gå inn i en meningsfylt skriverolle.

2 3) Hva bruker vi skriving til? Skrivehjulet eller skrivekompetansehjulet ble utarbeidet som hjelp til lærere av arbeidsgruppa for de nasjonale (tverrfaglige) skriveprøvene i Norge. Modellen skal vise hva skriving brukes til i samfunnet vårt i dag. Skrivekompetansehjulet kan finnes på Hjulet viser at vi bruker skriving på mange ulike måter og for mange ulike formål. Vi trenger altså mange ulike skriveroller og stemmer! 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med skriveundervisningen? Et raskt historisk blikk på skoleskrivingens hva, hvordan, hvorfor Samfunnets behov for lesing og skriving fra 1700-tallet har skiftet, og lese- og skriveopplæringen har ikke alltid vært sett på på samme måte! Et eksempel fra 50-tallet: En stil (uppsats) med lærers retting og kommentarer sier noe om hva slags skrivekompetanse skolen/samfunnet mente var viktig på den tida: Hva fikk eleven skrive om? Hvordan? (I hva slags språk?) Hvorfor? ( Med hva slags formål? Hva ble vektlagt av læreren (rettskriving, tegnsetting osv)?) Hva har vi lært de siste tjue åra om skrivingens hva, hvordan, hvorfor? o Prosessorientert skrivepedagogikks (POS) bidrag: fra skriveøvelser til skrivesituasjoner oppmerksomhet om elevens prosjekt ( hva vil du med dette? ) oppmerksomhet om prosess og mottakere syn på elevtekster som virkelige tekster (ikke bare oppgaver, stiler..) vekt på veiledning (å gi meningsfylt respons)..

3 o Ny-retorikkens bidrag til POS i Skandinavia har ført til at POS hos oss ikke har lagt ensidig vekt på det ekspressive, men for eksempel også vært opptatt av hvordan skriving kan brukes til å lære fagstoff, i argumenterende skriving osv. o Den australske sjangerskolens bidrag (Halliday, Martin m.fl.): understreking av at det er ofte er nødvendig med eksplisitt sjangerundervisning for å mestre samfunnets ulike krav dette synspunktet har fått større gjennomslagskraft de siste åra. Dagens situasjon og behov kan leses ut av for eksempel norskplanen i den nye norske læreplanen fra 2006 ( Kunnskapsløftet LK06): Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst. Målet er altså deltakelse i samfunnet. Eller (med litt andre ord): Caroline Liberg sier om målet for lesing og skriving: att röra sig i texter och sätta texter i rörelse Det går an å tenke på skolen som en scene og en offentlighet (se Smidt 2004), der hver elev er en aktør, læreren iscenesetter og medspiller/motspiller og viktig significant other (Mead) og medelevene også medaktører og significant others. To teoretikere som hjelper oss å tenke om språk og tekst er russeren Mikhail Bakhtin ( ) og den britisk-australske grammatikeren Michael Halliday (1925 -). Bakhtin er ikke pedagog og svært skriver lite om skole og undervisning, men ville antakelig tenkt på den skrivende eleven som en som YTRER seg i en stor samtale OM NOE (av betydning) PÅ EN BESTEMT MÅTE SOM SVAR PÅ NOE OG HENVENDT TIL NOEN Jf. Mikhail Bakhtin om talesjangrer ( speech genres Bakhtin 1986/1998) 3. SKRIVEUNDERVISNINGENS HVERDAG Prosjekt SKRIV: Hva slags skriving for hvilke formål? Prosjekt SKRIV er et skriveprosjekt ledet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. SKRIV ser på skriveundervisning og skriveutvikling i ulike skolefag (norsk, naturfag, samfunnsfag, kristendom-religion-livssyn, matematikk) fra femårsalder (barnehage) til

4 femtenårsalder (videregående skole/gymnas). Skrivehjulet framhever betydningen av å kunne skrive (ulikt) for ulike formål (i ulike fag/diskurser). Et spørsmål vi stiller til lærerne er derfor: Hva er formålet(syftet)med denne skriveaktiviteten? Vi spør altså: Hva brukes skriving til på skolen, i ditt fag? Jf. skrivehjulet : Samhandle, kommunisere, informere og holde kontakt med andre? Undersøke, uttrykke og reflektere over egne erfaringer, tanker og følelser; vurdere og reflektere over eget arbeid? Bruke skrift som støtte for kognitive operasjoner (å bevare informasjon, å huske, å organisere stoff, å lære, å tenke, å utforske ideer)? Beskrive, fortelle om, organisere kunnskap, undersøke, utforske, diskutere, analysere, forklare, tolke, reflektere, resonnere? Fortelle, finne på, underholde og teoretisere? Vurdere, uttrykke meninger, argumentere, drøfte, tilrå og overtale? Skrivehjulet kan altså brukes til å bli mer bevisst på ulike formål og ulike sjangrers muligheter Prosjekt SKRIV bekrefter det vi kanskje alle vet, at en stor del av skrivingen i skolen handler om kunnskapslagring og strukturering av eksisterende kunnskap, eventuelt også kunnskapsutvikling (skrivhjulets felt 3a og 3b). Dette er viktig nok, men hva med andre skrivekompetanser? Prosjekt SKRIV har som mål å bidra til læreres tekstkompetanse/skrivekompetanse. Spørsmålet kan stilles sånn: HVORDAN HJELPER VI BARN OG UNGE TIL Å UTVIKLE FLERE STEMMER? - OG TIL Å RÖRA SIG I TEXTER OG SÄTTA TEXTER I RÖRELSE? Dette vet vi: Betydningen av Meningsfylte skrivesituasjoner/kontekster Gode (tekstlige) mønster og (sosiale) forbilder (for å utvikle egne stemmer ) God støtte og veiledning Kontekstens betydning. Michael Hallidays modell av situasjonskonteksten (for eksempel en skrivesituasjon på skolen) kan tegnes slik: Field/verksamhet mode/kommunikationssätt tenor/relation (De svenske oversettelsene av Hallidays begrep field, tenor og mode er hentet fra Holmberg & Karlsson, Grammatik med betydelse (2006) den boka gir en god innføring i Hallidays funksjonelle grammatikk.)

5 Et viktig poeng for Halliday og hans medarbeidere er at elever trenger konkret hjelp og støtte når de skal skrive. Anders Mehlum (1994) utarbeidet det han kalte en hjelpmodell for skriveundervisning. Han skriver bl.a. om betydningen av å gi elever emnehjelp språkhjelp mottakerhjelp (osv.) = Hjelp med å definere prosjektet sitt og å posisjonere seg OG å mestre sosiale krav Min forenklede trekant til skolebruk: FFF-trekanten: å hjelpe elever med Fokus, Form, Formål Fokus Form Formål Mange formål og behov for ulike slags skriving i skolen: Eksempelvis: den utforskende og den befestende skrivingen når, til hva/hvorfor, hvordan? Og hva slags opplæring trengs for å kunne utnytte dette? Utforskende skriving (f. eks. skriving som tenkeskriving som forberedelse til en muntlig samtale) Befestende skriving (skriving som befesting av begrep og lagring av kunnskap i notater, arbeidsbok, ta vare på til? ) Rød og blå skriving - når, til hva/hvorfor, hvordan? Og hva slags opplæring trenger elevene her? Rød skriving (tenkeskriving, privat utforskende skriving) Blå skriving (formidlingsskriving) (Torlaug Løkensgard Hoel) Fragmentert skriving sammenhengende skriving - når, til hva/hvorfor, hvordan? Og hva slags opplæring trenger elevene her? Fragmentert tekst: lister, stikkord, punkter, tankekart, kortsvar på oppgaver Fra avskrift til egen tekst - når, til hva/hvorfor, hvordan? Og hva slags opplæring trenger elevene her? Skriving for presentasjon eller publisering - muntlig eller skriftlig eller på annen måte. når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her? (Skrivingen som sosial praksis: Hva skjer med tekstene?

6 øvingsoppgaver på løsark, arbeidsbøker, regelbok, mapper, presentasjon eller publisering?) Skriving som opplæring i en bestemt faglig skrivemåte eller sjanger for eksempel forsøksrapporten i naturfag eller novellen i norsk når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her? 4. AVSLUTNING Å utvikle egne stemmer i tekst vil si å prøve ut sjangrer og skriveroller imitasjon, modeller finne egen stemme/egne stemmer å være noen i tekst å posisjonere seg i egen tekst (jf. Smidt 2004) Skriva och växa : Skolens spennende mulighet er å bygge skrivesituasjoner som utfordrer til å prøve ut nye skriveroller og stemmer, og gi konkret hjelp til å mestre dem! Referanser til Jon Smidts forelesning i Linköping Bakhtin, Mikhail (1986). Speech genres and other late essays. Austin TX: University of Texas Press. Bakhtin, Mikhail (1998). Spørsmålet om talegenrane. Omsett og med etterord av Rasmus T. Slaattelid: Bergen: Ariadne Forlag. Berge, Kjell Lars; Coppock, Patrick; Maagerø, Eva (red.) (1998). Å skape mening med språk : en samling artikler av M.A.K. Halliday, R.Hasan og J.R.Martin, Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. Cope, Bill and Kalantzis, Mary (eds) (1993) The Powers of Literacy: A Genre Approach to Teaching Writing. Pittsburgh, PA: University of Pittsburgh Press Evensen, Lars Sigfred (1997). Å skrive seg stor : utvikling av koherens og sosial identitet i tidlig skriving. I: L.S.Evensen & T.L.Hoel, Skriveteorieer og skolepraksis. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag, s Halliday, M.A.K. (1975). Learning how to mean : explorations in the development of language. London: Edward Arnold (reprinted 1983). Halliday, M.A.K. (1978). Language as social semiotic : the social interpretation of language and meaning. London: Edward Arnold. Holmberg, Per & Karlsson, Anna-Malin (2006). Grammatik med betydelse : En introduktion till funktionell grammatik. Uppsala: Hallgren & Fallgren. Liberg, Caroline (2004). Rörelse i texter, texter i rörelse. I: Ingegerd Bäcklund, Ulla Börestam, Ulla Melander Marttala & Harry Näslund (red.) Text i arbete/text at work. Festskrift till Britt-Louise Gunnarsson, den 12 januari Uppsala, s Lykknes, Annette og Smidt, Jon (under utgivelse). Strukturert og ordentlig om å skrive forsøksrapport i naturfag på ungdomstrinnet. I Lorentzen, Rutt og Smidt, Jon (red.) Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Midlertidig utgave juni Oslo: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Mead, G. H. (1967). Mind, self, and society from the standpoint of a social behaviorist. Chicago & London: The University of Chicago Press, Phoenix Books. (Original work published 1934) Mehlum, Anders (1994). Skriveundervisning. Mellom styring og frihet. Oslo: Tano. Skrivekompetansehjulet kan finnes på Smidt, Jon (2004). Sjangrer og stemmer i norskrommet : kulturskaping i norskfaget fra småskole til lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, Jon (under utgivelse) Skriving og skriveformål : barns og unges veier til ulike fag. I: Lorentzen, Rutt og Smidt, Jon (red.) Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, Jon (under utgivelse). Dialoger og posisjoneringer - felt, relasjon, mediering : Utprøving av hallidayske og bakhtinske begrep i analyse av elevtekster og skrivesituasjoner i skolerelevant forskning. (kommer i tidsskriftet FoU i praksis 2008). Thavenius, Jan (1991). Klassbildning och folkuppfostran : om litteraturundervisningens traditioner. Stockholm/Stehag: Brutus Östlings Bokförlag Symposion.

7 Thygesen, Ragnar og Fasting, Rolf (2007). Skriveferdighet som nasjonal prøve : vitner resultatene om et forsømt felt i skolen? I: Matre, S. og Hoel, T.L. (red.) Skrive for nåtid og framtid, bind 1: Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir,