LYS OVER LAND. Nytt fra Sajinipara Mission. Med evangeliet til muslimene. Se side 4-5 LYS OVER LAND NR. 3 SEPTEMBER

Transkript

1 LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 3 SEPTEMBER ÅRGANG Nytt fra Sajinipara Mission Se side 4-5 Med evangeliet til muslimene

2 Sirdalskameratene Hillebrand Dijkstra Kretsårsmøte på Tonstadli april Av Eivind Flå Agder og Stavanger krets arrangerte kretsårsmøte i praktfulle og naturskjønne omgivelser på Tonstadli april i år. Hele 35 misjonsvenner deltok på samlingen. Lokale sangkrefter gledet oss med god sang og musikk. På lørdag deltok Sirdalskameratene og på søndag Olav Lundebø og Olav Steinar Tengesdal. Senegalmisjonær, Hillebrand Dijkstra talte på bibeltimen lørdag. Han hadde en ransakende gjennomgang av Matt 24, hvor Jesus peker på tegnene for hans komme. Hillebrand understrekte alvoret i å være våkne og edrue, for Jesus kommer snart. Dette må vi stå fast på selv om det kan være ulike syn på både forståelse og rekkefølgen i de kommende begivenheter. Hillebrand har sammen med Jorunn i mange år drevet bibeloversetting til det senegalesiske språket Saafi Saafi. Det ble gitt en inngående gjennomgang av dette arbeidet under formiddagsmøtet på søndag. Forkynner og informasjonssekretær, Eivind Flå, talte på misjonsfesten på lørdag kveld og søndag formiddag. Det ble delt ord fra Salomos Høysang og søndagens tekst. Administrasjonssekretær, Herdis Heimdal, informerte om «Håpets hus» i Senegal. Hun la også frem årsmeldingen og regnskap for Selv om det var budsjettert med en økning på 10 %, klarte kretsen å innfri. Det ble samlet inn hele kr ,- fra Agder og Stavanger krets. Dette ble det uttrykt stor glede over. Til årsmøtet ble det også laget ferdig en kort, men meget god informasjonsfilm om KMMs arbeid i India. Den ble vist i forbindelse med forhandlingsmøtet. I Sajinipara Mission overtok det indiske ekteparet Esther og Amirson Jacob ledelsen fra 1. februar i år, etter at Anne Margrethe Eidesvik nå er blitt pensjonist. Hun har vært misjonær i India i hele 32 år! Årsmøtet uttrykte stor takknemlighet for både Anne Margrethes innsats og at det har løst seg med nye medarbeidere. Det ble minnet om viktigheten av å huske på dem i bønn. Forhandlingsmøtet ble ledet på en god og trygg måte av tidligere landsstyreformann, Rasmus Pollestad. Mange tok ordet og kom med konstruktive bidrag under samtalen om arbeidet. Det ble foretatt valg av nytt styre. Geir Egil Medhaug og Kurt Olsen ble gjenvalgt til styret for 3 nye år, mens Ellen Lovise Brandal, Gudleik Himle, Gerd Røyneberg og Reidar Vrålstad ble valgt til varamedlemmer. Det nye styret i Agder og Stavanger krets består nå av: Elisabeth Hauge (leder), Thorild Vatland, John Heimdal, Geir Egil Medhaug og Kurt Olsen. Avslutningsvis ble det minnet om at det blir inspirasjonssamling for KMM, august 2018 på Bildøy, Bibelskolen i Bergen (informasjon om program kommer senere). Neste årsmøte for kretsen blir på Utsyn, Finnøy, april Husk å sette av datoene allerede nå! Elisabeth Hauge, Rasmus Pollestad og Herdis Heimdal 2

3 Kristen Muslimmisjon Postboks Ål Tlf: Bankgiro: Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard Internett: Forkynner og informasjonssekretær Eivind Flå Hegglia 10B 4622 Kristiansand S Mobiltelefon: eoflaa@online.no Formann: Gaute Veland Seldalsvegen Tau Mobiltelefon: gvel@online.no KRETSENE Agder og Stavanger krets Administrasjonssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen h-heimda@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Bergen krets Kretssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen h-heimda@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Møre og Romsdal krets Kretssekretær: Peder Almedal Nesevegen 9, 6065 Ulsteinvik henroeys@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: Trøndelag krets MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: ELS: Pasteur Mamadou Thomas Diouf (President) Tlf: , Mobil: , elsfk@sentoo.sn Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL (Er for tiden på opphold i Norge) India Amirson og Esther Jacob Sajinipara Mission P.O. Aurungabad Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i året. Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2800 Fridom og band som gjer fri LEDER Helsar med Joh 8, 31-36: «Så sa Jesus til dei jødane som var komne til tru på han: «Blir de verande i mitt ord, er de verkeleg mine læresveinar. Då skal de få kjenna sanninga, og sanninga skal gjera dykk frie. «Vi er Abrahams ætt», la dei mot, «og har aldri vore slavar for nokon. Korleis kan du då seia at vi skal bli frie?» Jesus svara: Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Kvar den som gjer synd, er slave under synda. Ein slave blir ikkje verande i huset i all framtid, men ein son blir verande der for alltid. Får Sonen gjort dykk frie, blir de verkeleg frie.» Teksten er eit lite stykke frigjeringsteologi. Den handlar om ein fridom som Jesus Kristus gjev. Det er ein fridom som er annleis enn våre førestillingar om fridom. Det er ein fridom som bind med band som gjer fri. Jesus og jødane tala ut frå heilt forskjellige føresetnadar. For jødane var det ei æressak at dei var frie borgarar av det jødiske samfunnet. Dei var etterkommarar etter Abraham, og hadde dermed rett til Guds rike signing. For Jesus var deira krav på fridom eit vitnesbyrd om at dei var bundne. Dei var bundne til seg sjølv og deira eigen historie. Dei var bundne av tradisjonar og førestillingar som hindra dei frå å tre inn i eit fritt, personleg forhold til Jesus, og det han forkynte. Så vert diskusjonen fyrst eit spørsmål om den rette forståinga av fridom. Og problemstillinga er den same som me møter i dag. Fridom vert av mange forstått som retten til å bestemme sjølv. Den vert tolka individuelt som ein mogelegheit til sjølvutfalding. Å vera fri er å kunne gjera det ein har lyst til! Å vera utan hemningar, er å vera fri. Å følgje sin eigen vilje, å ha råderetten over sitt eige liv. Sin kropp. Sin fritid. Det er eg-et som står i sentrum. Fridom er til for meg. Mot dette står Jesu tankar. Han knyttar fridomen til noko fast og varig noko som er utanfor menneske sjølv. Fridom er å vera bunden til verdiar. Det er å ha eit orienteringspunkt. Fridom er å forhalde seg til noko absolutt: «Dersom de held dykk i sanninga, er de frie. Dersom de blir i mine ord, er de fri. Dersom de er mine disiplar, då er de fri! Den rette fridomen er å vera forankra i Guds Ord, i sanninga, ja, i siste instans å vera knytta til Jesus sjølv. Fridomen spring ut av ein overbevisande tryggleik! Den som vil leie andre, må sjølv ha ein innebygd kompassnål som rettar seg mot verdiar som sanning, rett og omsorg. Det gjeld å få kompassnåla justert etter Guds Ord! Difor er teksten sin fyrste lærdom denne: Det er ikkje den som gjer alt han har lyst til, som er det mest frigjorte menneske. Men den som veit at han har fridom til å gjera noko, og så likevel velger noko anna fordi det er til gagn for andre han er fri i sitt indre. Den som spør kva sanning og rett krev, har det orienteringspunkt som den ekte fridomen treng. Det er noko av løyndommen ved evangeliet sin kraft, at det løyser menneske frå løgna og det sjølvopptekne, og alle dei ytre band som bind. Me vert ført inn i ein ny fridomsdimensjon! Martin Luther skreiv i 1520 eit lite skrift til paven som han kalla «Et kristenmenneskets frihet». Der seier han følgjande: «Et kristenmenneske er en fri herre over alle ting og ingen undergitt. Et kristenmenneske er en tjener i alle ting og enhver undergitt.» Denne dobbelte og tilsynelatande motstridande avgjerd av kristenlivet forklarar Luther slik: Den kristne er ved trua fri frå alle ting. Han er fri frå synda sin skuld og lova sine krav. Han er fri frå trongen til å skulle prestere ein eigen from tanke og handling for Gud og fortene seg himmelriket. Berre ved evangeliet sin gåve og trua på Jesus er han eit frelst menneske for Gud. Då Luther stod fri og modig framfor keisaren i Worms, sa han: «Eg er bunden av mitt samvit, og mitt samvit er bunden av Guds Ord.» Det var ikkje ein fridom for alle personlege oppfatningar. Men det var å ha eit samvit som stod forankra i Guds Ord, og difor kjente seg fri. Slik er sanninga sin fridom; ein fridom til å ta imot Guds gåver, Guds under. Og denne fridomen finn me berre når me ser at den òg rommar ei forplikting: Det einaste som gjeld er dette; at me gjev vårt frie «ja» til Han som friviljug valde døden for oss alle. Han seier: «Bli i mitt ord, så er de virkeleg mine disiplar. Får Sonen frigjort dykk, då er de virkeleg fri.» Slik kan me få oppleva at hjå Jesus finst det ein fridom som bind, med band som gjer oss frie. Ei gåve til misjonsfolket! I Kristus Tore Arnegard 3

4 Hilsen fra INDIA Av Amirson Jacob SAJINIPARA MISSION EN SEILTUR MOT BØLGENE Foto: Eivind Flå «Vil dere ikke frykte meg, sier Herren, vil dere ikke skjelve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over. Om så bølgene raser, makter de ingenting. Om de bruser, kan de ikke komme over den.» (Jer 5,22) Ved misjonsstasjonen Sajinipara Mission i India har man gjennom misjonærene arbeidet trofast i mer enn 6 årtier for å inspirere lokalbefolkningen og å hjelpe til med både åndelige og rent menneskelige behov. Misjonsstasjonen har overvunnet store hindringer og har ofte nådd sine mål gjennom motgang og vanskelige omstendigheter. Det gir alltid stor glede å dele oppnåelser, suksess og det vidunderlige arbeidet som pågår på misjonsstasjonen. Samtidig kan det også noen ganger være nødvendig å formidle noen av utfordringene vi må takle etter hvert som de kommer. Sosiale utfordringer A. Overbefolkning: En gjennomsnittsfamilie her i området har mellom 5 og 10 barn. Deres økonomiske muligheter er svært lave, og de må derfor bo i små hytter eller veldig dårlig ventilerte og trange hus. Mange barn driver rundt i gatene hele dagen, fordi det er så dårlig plass hjemme at det blir vanskelig å ta vare på dem. 4 B. Arbeidsledighet: Veldig mange unge fra området her drar til andre delstater og jobber i svært tungt arbeid, siden mulighetene er så små her. Vi hører at mange av dem kommer hjem med alvorlige skader etter ulykker på utrygge og farlige arbeidsplasser. Det er også tilfeller der unge herfra ender som uskyldige ofre opp i fengsel på de stedene de har reist til, og noen forsvinner for så aldri å bli funnet igjen. C. Barneekteskap: Jenter gifter seg og får barn i svært ung alder, uten verken fysisk eller psykisk modenhet til å ta ansvar for en familie og det å være mor. De ender opp i stress over ikke å være i stand til å takle ansvaret. Dette fører igjen til brutte ekteskap, og jentene blir overlatt til seg selv på sidelinjen av samfunnet med ansvar for små barn. En nylig undersøkelse gjort i dette distriktet forteller at nesten 50 % av alle ekteskap er barneekteskap (blir gift før man fyller 18 år). Dette skjer selv om barneekteskap nå er strengt forbudt i India. D. Mangel på utdannelse: Mangelen på kvalifisert utdannelse resulterer i mindre kunnskap, og medfører også at samfunnsendringer til det bedre uteblir. Det er også slik at mennesker fra andre religioner, som er i flertall her, ikke prioriterer å sende barna sine på skole. Selv om situasjonen på dette området har bedret seg noe de siste årene, er det fremdeles vanskelig for jenter å komme seg ut av hjemmet og få muligheten til å gå på skole. Helseutfordringer A. Grunnvann med høyt innhold av arsenikk: Alt grunnvannet her i området inneholder arsenikk. Verdens helseorganisasjons (WHO) maksimumsgrense for arsenikk i vann er 50 mikrogram pr. liter. Det meste av grunnvannet her i området inneholder arsenikk over denne grensen. 19 % av befolkningen lider av arsenikkrelaterte problemer. Det samme gjelder for 4 % av barna. Sykdommer knyttet til arsenikk gjelder særlig alt fra mindre hudlidelser til hudkreft. B. Tobakkavhengighet: Å fremstille det vi kaller Country sigaretter er stor industri i dette distriktet. Kvinnene lager Country sigaretter i hvert eneste hjem som en ekstrainntekt til familien. De fleste voksne her er avhengig av tobakk og den er lett tilgjengelig til en billig penge. Røyking er altså svært vanlig. Dette resulterer i hjertesykdom, tuberkulose, astma og lungekreft. C. Hyppige svangerskap: Hyppige svangerskap er veldig vanlig, og å gjennomgå fødsler i svært ung alder gjør kvinnene svake. Dette resulterer i en økning av mødredødelighet og barnedødelighet, så vel som lav fødselsvekt hos nyfødte. Kvinnene ender ofte opp med komplikasjoner som blødninger og fødselsdepresjon.

5 Møte i kirken xx Klinikken i Sajinipara Utenfor klinikken D. Underernæring: Underernæring er et stort problem i området her. Overbefolkning, barneekteskap, arbeidsledighet, mangel på utdannelse og dårlig økonomi resulterer i underernæring hos barna. Jernmangel er et veldig vanlig helseproblem. E. Avføring ute i naturen: Menneskene foretrekker å gå på do ute i det fri. Dette blir en betydelig kilde til å spre sykdommer som diaré, innvollsorm, tyfus, kolera, hepatitt osv., og dette medfører også underernæring og underutvikling hos barn. F. Hygiene: Det hersker generell dårlig hygiene både i folks hjem, i gatene og på offentlige steder. Hovedårsaken til dårlig hygiene er overbefolkningen og stor mangel på opplysning og utdannelse. Åndelige utfordringer A. Avgudsdyrkelse: Landsbyene er fylt med avgudsdyrkelse. Menneskene befinner seg midt i et åndelig mørke, men de er svært sterke i sin overbevisning. Både morgen og kveld tilber de sine avguder, ikke bare privat, men over store høyttalere slik at hele landsbyen får det med seg. De har et veldig hardt hjerte og er svært lite mottakelige for evangeliet. Det krever nøye forholdsregler, delikat tilnærming og forsiktighet å nå ut til disse menneskene. B. Heksekraft og trollmenn: Folk tror fremdeles på trollmenn og heksekraft. Noen går til trollmenn for å bli frisk av en sykdom, og noen forsøker å skade sine motstandere og fiender med djeveltilbedelse og heksekraft. Sjalusi, hevn og vold er vanlig. Uheldigvis har blind skjebnetro, spådom med tarot, besøk hos kvakksalvere osv. ført til apati og utsettelse av gjøremål. C. Demonbesettelse: Mange mennesker er berørt av demonbesettelse og de blir sterkt plaget. De blir rastløse, selvdestruktive, voldelige, redde og de truer andre. Mentale utfordringer A. Relasjonssaker: Folk er svært fintfølende, følelsesladede og har et hissig temperament. De blir fort sinte. Derfor er konfliktfylte menneskelige relasjoner veldig utbredt i samfunnet. Det er vanlig å prøve å gjennomføre sine synspunkt og idéer med tvang. B. Intoleranse overfor andre: Generelt er folk intolerante og har dårlig aksept for korrigering og forandring. Psykiske angrep og verbale krangler sees ofte mellom landsbybeboerne. C. Depresjon og selvmord: Mange lider under psykisk sykdom, spesielt depresjon. Kulturelle bånd, relasjonssaker, tvungne og tidlige ekteskap og lav økonomi er faktorer som bidrar til dette. Selvmordsforsøk og selvmord er mer vanlig enn før. Mange synes det er vanskelig å løse problemer og konflikter og å akseptere feilsteg. Dette er en liste av utfordringer for Sajinipara Mission, og langs den veien må vi gå for å nå mennesker med evangeliet. Sajinipara Mission arbeider hardt for å hjelpe mennesker i dette området med å vinne sine kamper og overvinne sine vanskeligheter, som oftest er relatert til helse, utdannelse og sosiale forhold. Vi prøver å hjelpe dem til mentalt og praktisk å gripe Guds kjærlighet og bringe dem inn i Jesu armer, ved at nettopp Jesus får leve gjennom våre gjerninger, vår vennlighet og vårt vitnesbyrd. Sajinipara Mission er nå midt i en prosess med å videreutvikle og utvide skolen vår til å kunne ta imot enda flere barn. Vi forbedrer også helsesenteret, skaper nye fasiliteter og tilbyr arbeid til mennesker. Viktigst av alt er likevel at vi inviterer mennesker fra alle kanter av samfunnet til kirken for å høre og forstå evangeliet. Min glødende oppfordring til deg som leser dette er å støtte oss i bønn slik at hver eneste sjel i og rundt Sajinipara Mission blir velsignet og mottar vår Herre Jesus som sin Frelser. All ære og herlighet til vår Gud. 5

6 Reformasjonsjubileet og bibelsynet Av Johannes Kleppa Vi er midt i 500-årsjubileet for reformasjonen, og det vert markert på forskjellige måtar. Det er ei rekkje arrangement med ulike tema, og det kjem ut bøker om Martin Luther og reformasjonen. Luther var ein allsidig og produktiv kar, og reformasjonen fekk ringverknader over eit breitt felt, så det er mykje å ta tak i. Det som likevel er avgjerande, er å ta tak i det som var Luthers utgangspunkt og det som skapte reformasjonen med sine positive ringverknader. Då kjem ein ikkje forbi at det var prinsippet om Skrifta åleine som læregrunnlag, som kjelde og norm. Luther var framfor alt skriftteolog, og reformasjonen var skriftbasert. Reformasjonen er difor å finna i Skrifta og i eit bibelsyn som baserte seg på Skrifta åleine, fordi denne var Guds klare og ufeilbarlege ord. Diverre er det slik at dette kjem lite fram i reformasjonsjubileet, og det er nokså naturleg ut frå den utviklinga vi har hatt i fagteologien og i Den norske kyrkja dei siste 50 åra. Ei slik orientering av jubileumsfeiringa ville vore på kollisjonskurs med innføringa av kjønnslikegyldig «ekteskap» og «vigsle» av likekjønna par, og med den teologiske utviklinga generelt. I dei evangelisk-lutherske vedkjenningsskriftene står det svært lite om bibelsynet, og det var heller ikkje nødvendig å ha noko med om det, fordi alle var samde om at Skrifta var Guds ord og fullt påliteleg. Det trongst ikkje noko oppgjer med paven og hans folk på det området. Det store spørsmålet når det gjaldt lærespørsmål, og kva som avgjorde kva som var rett lære, var om det var Skrifta åleine, eller om det også var ei openberringskjelde knytt til den kyrkjelege xx tradisjonen som paven forvalta. Bibelsynet finn vi primært i Luthers teologiske arbeidsmåte, og i argumentasjonsmåten i vedkjenningsskriftene. Luther var seg medviten at det var Guds ord åleine som fastsette lærespørsmål, og ingen andre instansar og Guds ord er berre å finna i Bibelen, og heile Bibelen er Guds ord. Vedkjenningsskriftene slår så fast ut frå Guds ord kva den bibelske læra er på ulike område. Desse skriftene er ikkje fullstendige truslæreframstillingar, slik at det er mange lærespørsmål som ikkje er omtalte der, i alle fall ikkje grundig. Dei mest avgjerande spørsmåla som gjeld kven Gud er, kva Jesu frelsesverk går ut på og korleis vi vert frelste, er tydeleg avklarte. Dette hovudsynet på Skrifta og den arbeidsmåten som ligg i vedkjenningsskriftene, vart oppsummert og utmeisla då det mest systematiske av desse skrifta vart utarbeidd, Konkordieformelen, og vi fekk Konkordieboka (1580/84). Då vart læreprinsippet eller skriftprinsippet utforma slik: «Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamente.» Det vart også sagt at Skrifta er «den eneste dommer, regel og rettesnor» og «den eneste prøvestein» for alle læresetningar. Denne basisen for reformasjonen er ein brannfakkel inn i dagens kyrkjelege og teologiske situasjon og difor vik ein i stor grad unna spørsmålet om Luthers bibelsyn og reformasjonens skriftprinsipp. I si fortviling over utviklinga i den lutherske kyrkja er det nokre som vender seg til den katolske kyrkja, fordi her meiner dei læra og kyrkjelivet ligg meir fast. Det hevdar dei det gjer fordi teologien ikkje er gjort så personleg avhengig der som i den lutherske kyrkja sitt prinsipp om Skrifta åleine. I den katolske kyrkja er det kyrkja, særleg representert ved paven i lag med biskopane, som garanterer for læra. Det gjer læra mindre personavhengig og meir konstant, meiner dei. Det er nok ei sanning med modifikasjonar, men det avgjerande spørsmålet er kva vedkjenning som er i samsvar med openberringa i Ordet den katolske eller den lutherske. Då endar vi på luthersk lære med orienteringspunkt i rettferdiggjering ved tru. Den store teologiske trenden er likevel ikkje ei vandring til den katolske kyrkja, men ei vandring mot seg sjølv. Då innfører ein på nytt det vesle ordet «og» knytt til Skrifta som læregrunnlag. Ein går ikkje tilbake til det katolske «Skrifta og tradisjonen», men no er det Skrifta og fornufta, Skrifta og den allmenne livserfaringa, Skrifta og den beste kunnskapen. Då vert det heile personavhengig og avhengig av tankane og trykket i tida. Det gjer at læra vil variera frå teolog til teolog, ut frå kva ein finn i samsvar med fornufta, livserfaringa og den nyaste vitskaplege kunnskapen. Det heile er i flyt. Sidan vi lever i den såkalla postmodernismen, der fornufta i stor grad har måtte vika for erfaringa og opplevinga, vert det heile normlaust og relativt. I si gode bok «Møter med Luther» skriv professor Knut Alfsvåg at Luther og hans teologi var radikalt bibelavhengig og bibelforplikta. «Luthers teologiske prosjekt er å leve i bibelteksten», skriv Alfsvåg. Det må også vera vårt kontinuerlege prosjekt og særleg i eit jubileumsår for reformasjonen. Slottskirken i Wittenberg. Foto: Eivind Flå 6

7 Nærmere 200 frelst i 2016 gjennom KMM sitt samarbeid i Indonesia. xx xx Warsi, Minah og Catrina (alle tre tidligere muslimer) sammen med Adrianus Selly Sunar (tidligere buddhist), Misriati og Riyan (begge to tidligere muslimer) KMM har i sommer mottatt en hilsen fra Smyrna Mission Fellowship (SMF) v/ Oli Fanggidae, som han har kalt «Jesus Mellommann». I Indonesia støtter KMM denne kristne organisasjonen, og lønner 11 evangelister/ medarbeidere. KMM støtter også flere nasjonale kristne kirker og organisasjoner. 191 mennesker ble i arbeidsåret 2016 frelst av Gud ved hjelp av våre evangelister / medarbeidere der. Tallet kan være noe høyere da en nødvendigvis ikke har greidd å fange opp alle gjennom SMF sitt arbeide. Våre evangelister/medarbeidere gjør først og fremst tjeneste på Java, og noen av dem på Nord-Sumatra. Nedenfor følger en viktig hilsen fra daglig leder, Oli Fanggidae i SMF: Jesus Mellommann Hilser fra 1 Tim 2,4-6a: «Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For det er èn Gud og èn mellommann mellom Gud og mennesker: Mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som en løsepenge for alle.» Synden har satt et uoverstigelig gjerde mellom Gud og oss. Hvordan kunne da jødefolkets kontakt med Gud likevel opprettholdes? Gud kalte prester til å gjøre tjeneste i templet. De skulle bære fram offer for folkets synder. De var mellommenn. «Syndens lønn er døden», seier Paulus i Rom 6,23. Slik var det, slik er det, og slik blir det. Synden krever livet av oss. Derfor ble ofringen det sentrale i jødenes gudstjeneste. Et lam, eller en due, eller et annet liv ble ofret for folkets synder. Straffen ble lagt på dyret, så folket gikk fri. Gjennom hele GT ser en fram mot Messias` komme. Han skal bli mellommann for den nye og endelige pakt, slik vi blant annet leser om det i Jes 53,5: «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» I dag er Jesus kommet. Om du vil bli frelst, slik Gud vil du skal bli det, er Jesus din eneste mulighet. Du kan aldri bli stående for Gud på egen hånd. Gud tåler ikke synd. Men i Jesus er din synd tatt bort. Veien er åpen til Gud. Kanskje du også håper eller tror at du skal klare deg med Gud på egen hånd? Gud vil at du skal bli frelst. Men den eneste veien går gjennom mellommannen Jesus. Han er selv Gud og var hos Gud, men han kom til oss og ble som oss. Han gikk inn mellom Gud og oss, og tok vår synd, straff og død. I ham har Gud gitt oss åpen adgang til seg. SMF hilser alle venner av misjonen der hjemme i Norge, og takker for forbøn og økonomisk støtte! Uten deres hjelp hadde det ikke vært mulig å drive kristent arbeid gjennom SMF her i Indonesia. Guds velsignelse hviler over dere alle! 7

8 BIBEL- OG MISJONSGLIMT Forfølgelse og vekkelse i den muslimske verden «Vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.» (1 Tess 1,5-6) Den muslimske verden er verdens største misjonsmark. Omkring 20 % av verdens befolkning er muslimer. Kristen Muslimmisjon er en ganske liten misjonsorganisasjon, men med et stort oppdrag: Å nå muslimene med evangeliet. I media møter vi ofte krevende nyheter fra mange muslimske land. Vi hører blant annet om IS og terror, om den fryktelige krigen i Syria og i Jemen. Vi hører om økende forfølgelse på den arabiske halvøy, i Nord-Afrika og i de 4 asiatiske land der det bor flest muslimer: Indonesia, Pakistan, Bangladesh og India. Det er vel ingen tvil om at når kristendomsforfølgelsen øker i verden, så skyldes det i særlig grad økende islamisme og ekstremisme. Før kom den største trusselen mot kristne fra den kommunistiske verden. I dag kommer den fra islamismen. Men dette er altså ikke hele bildet. For samtidig med at forfølgelsen av kristne øker i mange muslimske land, og at mange land i Midtøsten er i ferd med å tømmes for kristne, så lever vi i en tid med gryende vekkelse blant muslimene. Mange hevder at det i de siste årene har kommet flere muslimer til tro på Kristus, enn fra Muhammeds tid og fram til da. I noen muslimske land kan vi tale om en stor og gjennomgripende vekkelse. Dette viser med all tydelighet at det nytter å be. Det nytter å drive misjon også blant muslimene. Det nytter å lage radioprogrammer, TV-programmer og bruke sosiale medier på internett. Mange muslimer blir nådd med evangeliet. Vi leser ikke så mye om dette i avisene. Det lages få nyhetssaker om dette på TV. Men for den som følger med i det økende misjonsengasjementet i mange muslimske land, så er det sannelig mye å glede seg over. I en særstilling gjelder dette Iran. En pastor fra Iran sa det slik: «Vi ville ikke ha vokst dersom vi ikke hadde måtte betale en pris for troen vår.» En nyhetsartikkel som jeg leste for en tid tilbake hadde overskriften: «Snart faller jernteppet». Lazarus Yeghnazar, grunnlegger av 222 Ministries, sa det slik: «Da sjahen styrte i Iran var vi fri til å forkynne Guds ord. I løpet av år med misjonstjeneste, var det kanskje 300 som var blitt omvendt.» Og så fortsatte han: «Da den islamske revolusjonen kom i 1979 trodde vi alt var tapt. Jeg var i Iran på den tiden. Jeg sa: Gud, vi har bedt om vekkelse i alle år. Og hva får vi? En islamsk republikk.» Og så avsluttet han med å si det slik: «Etter flere tiår år med det mørkeste styret fra ayatollaene i Iran, har vi over en million muslimer som har tatt imot Jesus. Vi har fått så mye fisk, at båtene våre holder på å velte.» For en tid tilbake leste jeg også noen oppmuntrende ord fra det krigsherja Syria. Bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen formulerte det slik i bladet Bibelgaven: «De to bibelbutikkene i Aleppo og Damaskus er stadig åpne. Og det er fullt av folk som kommer. Vi tenker lett at i krigstid blir de grunnleggende behovene viktige, slik som mat og klær, og at folk ikke spør etter bibler da. Men det er omvendt. I en dyp krise blir det enda viktigere for folk å søke trøst i Guds Ord enn å mette magen. Det fins behov som er viktigere enn mat og klær. Også andre steder i verden har vi sett at det viktigste er å gi mennesker håp.» Jeg synes dette sitatet med all tydelighet gjenspeiler at forfølgelsen og vekkelsen går hånd i hånd i den muslimske verden. Vær også du med i bønn for våre brødre og søstre, som betaler en høy pris for sin tro på Jesus. Be om at navnet Jesus må få lyse midt i mørket. Be om en fortsatt vekkelse i de muslimske land, midt i all kristendomsforfølgelsen. Med ønske om Herrens rike velsignelse! Eivind Flå Forkynner og informasjonssekretær Alle foto: Eivind Flå. 8 Foto : Eivind Flå

9 VIPPS og Kristen Muslimmisjon Det er no mogeleg å bruke betalingsappen Vipps for å kunne gje ei gåve til Kristen Muslimmisjon sitt arbeid. App-en vart klar i midten av mars månad. Du kan gje eit valfritt beløp. Vel «send penger». Søk opp «Kristen Muslimmisjon» (nr 89321). Du finn profilen vår under «Bedrifter og organisasjoner». Det er fornuftig å kunne leggje opp til at det skal vera enkelt å gje, seier generalsekretær Tore Arnegard til Lys over Land. Det enkle er ofte det beste, meiner Arnegard. Det er færre, no enn tidlegare, som har med seg kontantar på dei kristne møta, og ein del av kollektene går allereie via bankkort. Når ein i tillegg opnar opp for at folk kan sitje i benkeraden og gje via mobiltelefonen, så vil nok dette auke kollektene til eit godt føremål som vårt: å gje evangeliet til muslimane, seier Arnegard. Kongeveien og Kongenes Konge Av Eivind Flå 4 Mos 20,17: «Etter kongeveien vil vi dra og ikke bøye av verken til høyre eller til venstre...» Ordspr 16,17: «De oppriktiges kongevei er å holde seg fra det onde. Den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.» Kongeveien var en stor handelsrute som ble kontrollert av Israel på David og Salomos tid. Veien førte nordover langs østsiden av Dødehavet og langt inn i Moabs land. Deler av kongeveien befant seg i nåværende Jordan. Utrykket kongeveien blir i Ordspr 16,11 brukt om den oppriktige, som under sin vandring holder seg borte fra det onde. Det er Den Rettferdige som skildres i dette vers. Kongenes Konge! Alene Jesus Kongenes Konge har i alt og ett oppfylt Ordspr 16,11. I hele sitt liv holdt han seg borte fra det onde. Hebr 4,15 omtaler ham som en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. Han er den rettferdige blant oss urettferdige, den rene blant oss urene og den fullkomne blant oss ufullkomne. Jesus holdt fullkomment mål overfor lovens krav. Vitnesbyrdet Jesus fikk fra sin far var: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag» (Matt 3,17 og Matt 17,5). Dette er Bibelens vitnesbyrd om Kongesønnen, som vandret langs kongeveien! Han som selv er veien (Joh 14,6), og som har innviet for oss en ny og levende vei (Hebr 10,20), vandret som sann Gud og sant menneske kongeveien gjennom denne verden! Kongenes Konge gikk kongeveien også i åpenbaringshistorisk betydning! Han kom fra sin herlighet hos sin far, som Guds enbårne sønn, og vendte tilbake etter sin død og oppstandelse som den førstefødte av mange brødre. Kongeveien gikk således fra herlighet og til en enda høyere herlighet (jfr. Fil 2,9 ff). Imellom lå hans fornedrelse, lidelse og død. Kongeveien gikk for Kongesønnen via dolerosa smertens vei. Smertenes mann gikk smertens vei til smertens sted Golgata! Dette var den tunge vei Jesus måtte gå for å frelse en synder som deg og meg. Han gikk denne vei som vår stedfortreder. I Kongens nærhet! Tormod Vågen har skrevet ei andaktsbok som heter «I Kongens nærhet». Jeg synes dette er en god overskrift over den troendes vandring gjennom denne verden. Jesus Kongenes Konge er oss nær gjennom livets vandring langs kongeveien. Vandringen langs denne vei begynner med et blikk på den tornekronede konge på Golgata. Sangeren skriver om ham: «Det skjønneste i verden som mine øyne så er kongen i hans skjønnhet med tornekronen på.» Og likesom Kongenes Konge opplevde at kongeveien gikk gjennom lidelse, kors og trengsel, så må også det folk, som 1 Pet kaller et kongelig presteskap, regne med det samme. Vi er kalt til å lide med ham. I Joh 15,20-21 sier Jesus disse ord om Herrens venner: «Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så skal de også holde deres. Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.» Det fortelles om Johan Huss at da han ble ført til bålet for evangeliets skyld, hørte han en bonde si til sønnen sin: «La oss til Guds ære være med å bære ved til bålet.» Det gikk et vemodig smil over Huss ansikt, fortelles det. Kanskje kom han i hu disse ordene fra Jesus. Kongeveien førte Johan Huss til martyriets bål. Tilsynelatende var dette bål det endelige nederlag, men under evighetens lys foreholder det seg nok ganske annerledes. En dag vil alle kongeveiens grublende hvorfor bli til et undrende derfor! 9

10 KRETSNYTT AV administrasjonssekretær herdis heimdal Kretsårsmøtet 2017 vart avvikla på Tonstadli april. Mykje folk var samla til ei flott helg. Sjå eigen artikkel frå kretsårsmøtet. Kretslotteriet er godt i gong. Me har no seld lodd for ca. kr ,-. Me har lov til å selje for kr ,-., så det hadde vore fint om me kunne klart å selje enda fleire lodd. Har du lyst til å kjøpe, eller lyst til å selje lodd for oss, kan du berre ta kontakt med Herdis på tlf Pengane Av kretssekretær Herdis heimdal Glimt fra Agder og Stavanger Krets Kretsårsmøtet for Bergen krets av KMM vart avvikla på Raknestunet på Osterøy den mai. Peder og Solgunn Almedal var med oss. Peder tala på alle møta og Peder og Solgunn gledde oss med song. Kretsen sin misjonær gjennom 32 år, Anne Margrethe Eidesvik, var også med oss. Ho har no avslutta tenesta i Sajinipara i India. Kretsstyret og Landsstyret ved Arne Jørgensen takka henne for trufast teneste. Me var ikkje så mange utsendingar dette året, men me hadde nokre fine samlingar om Guds Ord, til stor oppmuntring for oss alle. Takk til Av kretssekretær peder almedal Tonen frå himlen! Heile kapittel 15 i Lukasevangeliet handlar om Jesu omtanke for dei som kom bort. Dei var ikkje gløymde av han! Edin Holme har skrive ei bok om dette som heiter Tonen frå himlen. Og eg har lyst å minne alle på det håpet som følgjer både for oss og våre næraste nettopp i dette bodskapet. Ein himmelsk bodskap om at det er ein som leitar. Han vil ikkje miste nokon. Alle er uendeleg mykje verde for han. Kom heim til Far. Det er ikkje skjenn som møter deg. Nei, det er som då sonen kom illeluktande og fillete heim att. Far møtte han med opne armar, med nye klede, ring og sko og ein slakta gjøkalv. Vi kan ikkje gå nærare inn på dette nå, berre minne om at frelsarfamna er kjem vel med. Me har eit stort oppdrag - vinne muslimar for Jesus! Kr ,- går til innvandrararbeidet i Noreg, og resten til misjonsarbeidet. Takk til alle som er med og sel lodd, og til dykk som kjøper lodd! Møteprogrammet for hausten er no i boks. Me kjem til å ha 108 møte fram til jul. Eivind Flå, Gudleik Himle, Lars Reinlund, Erik Nordbø, Holger Kjølvik, Hillebrand Dijkstra, Bjørn Roth og eg reiser rundt i bygd og by med Guds Ord. Takk til kontaktane som tek imot oss. Utan dykk kunne me ikkje klart oss! Glimt fra Bergen Krets Peder og Solgunn som var med oss heile helga! På kretsårsmøter har me alltid val på nytt styre. Det nye kretsstyret ser slik ut: Arne Jørgensen (formann), Roger Hosøy, Bjørg Karin Røksund, Karstein Furuskjeg, Magne Ekanger, Irene Skjervheim og Anne Berit Vik. Vara er Reidun Heradstveit, Johannes Nesse, Ingrid T. Mosaker og Magne Solsvik. Kretslotteriet er i gong. Kunne du tenkje deg å kjøpe lodd, eller selje lodd for oss, ta kontakt med Herdis på tlf Takk til alle som gjer ein kjempeinnsats for misjonen. Pengane går til misjonsarbeidet til KMM. Elles har me mange møte til hausten og i Bergen krets. Til no er 50 møte i open også i dag. Og sidan dette er tonen frå himlen, skal vi få gå med forventning ut i vitnetenesta også denne hausten. Kretsstyret: Kretsstyret sin leiar i 2017 er Reidar Fiske. Dei andre i styret er Andreas Smenes, Bjørn Sandøy, Brit Sæther, Einar Jonas Seljehaug, Sverre Sørensen Fagerli og Jørgen Strømme. Gaute Husveg og Ansgar Hagen er vara. Møteverksemda: I første halvår 2017 har kretsen totalt fått lov å ha 65 møter. For hausthalvåret er det allereie avtalt ein god del møte, slik at det ser ut som møtetalet kjem til å bli noko høgare enn tidlegare år. Men fortsatt er det rom for meir. Eivind Flå sine møte skal vere på søre Sunnmøre til og vidare nordover i fylket frå til Eivind sine møter er stort sett endeleg avtalt. Kretsen vil veldig gjerne få ha fleire møte der anten Tollak Jakobsen, tidlegare kretssekretær i over 30 år, fekk heimlov rett før jul Han vart over 90 år. Me minnes og takkar for Tollak si trufaste teneste for misjonen og ikkje minst tenesta i Agder og Stavanger krets. Eit lite dikt som passer godt på Tollak Jakobsen er dette: «Eg har stridt den gode strid, trui har eg halde herdig. Vel fullenda livsens ferd, rettferdskransen no ligg ferdig for meg i ei betre verd.» Helsar dykk alle med 2 Tim 4,7: «Eg har stridd den gode striden, fullført løpet og halde fast på trua.» boks. Gudleik Himle, Eivind Flå, Kurt Olsen, Aksel Ingvard Johannessen, Tore Arnegard, Anne Margrethe Eidesvik og eg vil kome til mange bygder. Takk til alle kontaktane! Gud signe dykk alle. Kaupangerstemna 3. september: Generalsekretær Tore Arnegard vil vera med på Kaupangerstemna dette året. I tillegg vil eg fortelje frå misjonsarbeidet i Senegal. Koret La-Jo-Ma vert med oss i år som i fjor. Du er hjarteleg velkomen til Kaupanger bedehus! Glimt fra Møre og Romsdal Krets fritidsforkynnarar eller kretssekretæren kjem. Vi gler oss til å møte kvar enkelt misjonsven. Ring meg på viss du kan hjelpe å opne døra inn til ditt forsamlingslokale. Kretslotteriet: Loddsalet til kretslotteriet er i god gang. Det er mange fine gevinstar også dette året. Førstegevinsten er reisegavekort frå Plussreiser. Ta kontakt med meg om du skulle ha lyst å vere med å støtte kretsen med å kjøpe lodd. Nokre loddhefte er komne i retur dette året, så det ligg litt lodd på kretskontoret til den som har lyst å hjelpe med det. 10

11 Dersom noen av våre lesere har noen bønne begjær de ønsker å dele med andre er dere hjertelig velkommen til å sende dem til KMMs hovedkontor på adressen som står på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke denne spalten i deres daglige bønn til Herren. Be for: - Amirson og Esther Jacob i India - Anne Margrethe Eidesvik og Jorunn og Hillebrand Dijkstra - Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Adnan, Daed, Ghassan og Lorét i Israel og våre kontaktpersoner for arbeidet i Israel, Bulos Odeh i Norge, pastor og våre evangelister i Senegal (Moussa Faye, Michel Ngom, Jean Baptise Birane Diouf), presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fanggidae i Indonesia - Våre medarbeidere i Norge: Tore Arnegard, Peder Almedal, Hans-Henrik Brix, Herdis Heimdal og Eivind Flå - Evangelisten Morsalim i India og hans familie. Be om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og ny omsorg - Våre frivillige forkynnere - At Gud må gi misjonens ledelse visdom til å drive KMM etter Guds Ord og vilje - Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer - Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge Husk å takke Gud for: - Gode medarbeidere ute og hjemme - Åpenhet for Ordet i India og Senegal Be spesielt for: - Våre teltmakermisjonærer i Midtøsten - Menigheten i Nioro og samarbeidet med Den nasjonale Lutherske kirken i Senegal - Prosjektet «Håpets hus» i Nioro med leder Dialla Touré - Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra - Våre nye medarbeidere i India, familien Jacob - Forfulgte kristne i Indonesia - Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel Forbønn Økonomien til KMM Pr. dags dato har Kristen Muslimmisjon (KMM) for arbeidsåret 2017 eit stort underskot. Gåveinntektene har diverre hatt ein nedgang samanlikna med fjoråret. Sommarmånadane er ofte utfordrande månadar når det gjeld økonomi, ikkje minst på grunn av mindre møteaktivitet enn elles i året, noko me spesielt har fått merke dette året. Om sommeren har KMM faste utgifter både når det gjeld støtte til ytremisjon og ellers andre utgifter. Ynskjer på det varmaste å takke misjonsfolket for gåver gjeve så langt i år! Til mange av dykk vil eg få takke for trufast gjevarteneste! Utan dykkar innsats og hjartelag ingen misjonsverksemd! Ynskjer fyrst å takke Gud som minnar misjonsfolket om å gje. Godt å kjenne at KMM har misjonsfolket i ryggen! Dersom du ynskjer å gje ei gåve til KMM kan du nytte giroen i dette bladet eller sende di gåve til bankgiro: På førehand hjarteleg takk! Det er no mogeleg å gje inntil kr ,- som skattefri gåve til misjonen. For å få godkjent skattefritak må beløpet pr. år utgjera minimum kr. 500,-. Dersom me ikkje har ditt personnummer, kan du ringe/sende sms til KMM på: eller sende e-post til: tore@kmmisjon.no. Om du ynskjer, kan du nytte Vipps. Søk opp Kristen Muslimmisjon på nummer Med ynskje om ein signerik haust, og tusen hjarteleg takk for gåva som du gjev! Tore Arnegard Ja, jeg vil gjerne få informasjon/engasjere meg i Kristen Muslimmisjon. Send talongen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål. Abonnere på bladet Lys over Land (frivillig kontingent) Støtte misjonen økonomisk. Få tilsendt giro. Bankgiro: Fast givertjeneste. Få tilsendt skjema fra Kristen Muslimmisjon, eller last ned skjemaet fra hjemmesiden vår. Godt sagt «Hva enn ditt hjerte klynger seg til og betror seg til, det er virkelig din Gud.» Martin Luther avn Adresse E-post/tlf «Be om fred for Jerusalem!» Salme 122,6 11

12 «Jeg var blind, men nå ser jeg!» Det er Fatou Cissé som sier dette. Fatou var med i en alfabetiseringsklasse fra 2010 til Hun var president (øverste ansvarlige) i klassen sin. Fatou, som er 38 år, er mor til ni barn, åtte jenter og en gutt. Mannen hennes har tre koner. Alle disse bor sammen på et lite tun, konene har hver si hytte. En natt drømte hun om at de hadde fått en liten helsestasjon i landsbyen. Hun så all lidelsen i landsbyen, alle som var syke. Hun så at små barn døde, ikke minst talibébarna (se som bor hos imanene), og hun ville gjerne hjelpe! Da hun våknet, bestemte hun seg for å gjøre noe med det! Hun gikk derfor til læreren på barneskolen og ba han om hjelp til å skrive en søknad på fransk til myndighetene, slik at landsbyen kunne få en helsestasjon. Læreren skrev en søknad og hun reiste med denne søknaden til ordfører, fylkesmann og til legen på sykehuset i Nioro. Etter en tid bygde kommunen Médina Sabakh en liten helsestasjon i bygda hennes! Tenk at Fatou klarte å få det til! Helsestasjonen har fødestue, ett rom og kontor. Jeg møtte henne på kontoret på helsestasjonen. På kontoret så jeg en vask og vannkran, men ikke vann i krana! I taket fant jeg ikke lys! Ikke strøm. Sykepleieren på sykehuset i kommunesenteret lette så etter en som kunne være ansvarlig på denne lille helsestasjonen. Fatou ble valgt fordi hun kunne lese, skrive og regne! Hun hadde også lært mye om hygiene, sykdommer etc. Et flott resultat av vårt alfabetiseringsarbeid! Fatou fikk jobbe sammen med denne sykepleieren i tre måneder på sykehuset i kommunesenteret og fikk opplæring som jordmor! Deretter ble hun ansvarlig for helsestasjonen i bygda si. Nå har hun en lønnet jobb! Hun som så på seg selv som blind, altså en som ikke kunne noen ting, hun er nå en stor ressurs i landsbyen! Nå har hun ansvaret for de gravide kvinnene i landsbyen sin og fem små omkringliggende landsbyer. Oppdager hun at det kan bli noen komplikasjoner ved fødslene, skaffer hun transport til sykehuset når fødselen nærmer seg. «Lette» fødsler tar hun og en annen kvinne seg av selv. Men da fødestuen ikke har lys og vann, må den fødende ta seg med seg ei bøtte med vann og ei lommelykt eller stearinlys. Når barna er født, har hun ansvaret for å skrive ut fødselsattest, veie dem og følge opp senere for å sikre at barna får det de trenger av mat. Hun gir mødrene oppskrift på næringsrik mat, og dersom mødrene er fattige, skaffer hun det de trenger for å kunne lage næringsrik mat. Fatou har i dag en ansvarsfull jobb. Hun er høyt respektert i landsbyen! Hvordan taklet mannen hennes denne endringen i livet til Fatou? Ja, det kan du lese om i neste «Lys over land» Herdis Heimdal, ansatt i KMM, tidligere misjonær i Senegal