Per 2012 kom 78 % av landets energikonsum fra ikke-fornybare petroleumsprodukter, følge MISCE. 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Per 2012 kom 78 % av landets energikonsum fra ikke-fornybare petroleumsprodukter, følge MISCE. 5"

Transkript

1 Ecuador- Investeringsmuligheter vannkraft. Politisk stabilitet. President Rafael Correa og Alianza Pais er nå inne i sitt 6 år ved makten Økonomisk vekst. Økonomisk vekst drevet fram av offentlige investeringer i infrastruktur og høy oljepris, med moderat inflasjon og reduserte ulikheter. Endring av produksjonsmatrisen 1. «Jaguar-økonomien», eksempel til etterfølgelse for hele regionen, ifølge ECLAC 2. Infrastruktur. Store planlagte investeringer, med fiskale begrensinger. Utenlandsinvesteringer. 1,3 % av BNP hovedsakelig i energi og gruveindustrien mål minimum 3 %. Energisektoren. Behov for 4,5-7,1 % årlig økning i elektrisitetsproduksjon fram mot Vannkraft. Planlagt utbygging av uutnyttede vannkraftressurser. Regulatorisk usikkerhet. Gjennomfører en reform av rettssystemet. Energi er blodet som flyter i et hvert produksjonssystem. Plan Nacional del Buen Vivir, Ecuador har de siste tiårene basert sin energimatrise i stadig større grad på olje- og gassproduksjon 3. Om lag 50 % av eksportinntektene og i overkant av 20 % av offentlige inntekter de siste årene er knyttet til disse sektorene. I løpet av det neste tiåret forventes det i midlertidig at oljeutvinningen vil reduseres betydelig, samtidig som energietterspørselen i landet vil stige fram mot Svaret på denne utfordringen har landets myndigheter funnet i en storstilt utbygging av uutnyttede vannkraftressurser 5. Ecuador ble i 1999 og 2000 offer for en alvorlig økonomisk bankkrise, hvor BNP ble redusert med 5,3 % (1999). I etterkant av krisen ble landets økonomi dolarisert, og USD landets offisielle valuta. Fra 2002 til 2006 vokste økonomien i gjennomsnitt 5,2 % årlig til tross for fortsatt politisk ustabilitet. Den siste tiden opplevd både økonomisk og politisk stabilitet. Dette har spesielt vært tilfelle etter at økonomen Rafael Correa kom til makten i Før dette hadde landet hatt 16 regjeringsbytter siden Presidenten og partiet hans Alianza PAIS har implementert en politisk "borger revolusjon" underbygget av en ny grunnlov fra Etter sist valg i februar 2013 har nå presidenten et flertall med 100 av 137 seter i nasjonalforsamlingen. Sentralt i endringsprosessen er økt en statlig rolle i økonomien. Etter moderat økonomisk vekst i 2007, oppnådde landet i 2008 en vekst på 7,2 %, mens med lavere oljepris under finanskrisen ble det 0,4 % vekst i BNP. I 2009 gikk staten til gjenkjøp av 91 % av misligholdt statsgjeld etter forhandlinger. I etterkant av krisen har landets økonomi vokst med 3,6 % i 2010 og 7,8 % i Det årlige budsjettet har økt med omtrent % årlig og er mer enn doblet siden begynnelsen av Correas administrasjon, dvs. fra 11 milliarder USD i 2006 til over 32 1 I 2013 vil Ecuador eksportere 72 % råvarer, mens planen for 2030 er å eksportere 40 % tjenester (høyteknologisk og turisme), 30 % industrivarer og 30 % råvarer, ifølge den den nasjonale utviklingsplanen (Senplades, 2013). 2 ECLAC (FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika) Cambio estructural para la igualdad. Una vision integrada de desarrollo. Santiago de Chile: CEPAL. 3 Ecuador har per i dag tilstrekkelig med primærenergikilder, men er pga. strukturelle utfordringer netto importør av sekundærenergikilder (diesel, bensin, gass og andre raffinerte petroleumsprodukter), med store statlige ekstrakostnader knyttet til dagens subsidieregime. 4 Per 2012 kom 78 % av landets energikonsum fra ikke-fornybare petroleumsprodukter, følge MISCE. 5 Vannkraftutbygging regnes som grunnstein i transformasjonen av landets produksjonsmatrise. Den må sees i sammenheng ikke bare med lavere produksjonskostnader for industri, men også som et nødvendig komplement til en satsing på en kunnskapsbasert bærekraftig utnytelse av mangfoldet i de biologiske resursene (Senplades, 2013.)

2 milliarder USD i Sentralbanken anslår 4 % vekst i BNP for 2013, ned fra 5 % i 2012 og med en moderat inflasjon på 4,4 %, opp fra 4,16 % i Ser man på perioden har vekst i ikke petroleumsrettet sektor vært på 4,1 %, ifølge sentralbanken. Samtidig med at den økonomiske veksten i Ecuador har vært vedvarende høy, har regjeringen lagt til rette for viktige investeringer i infrastruktur som grobunn for en videre endring av landets produksjonsmatrise. Her befinner det seg gode forretnings- og investeringsmuligheter over et bredt økonomisk spekter. Ecuador har et relativt åpent klima for utenlandsinvesteringer innenfor de fleste sektorer, inkludert produksjon, salg og tjenester. Det må i midlertidig nevnes at selv om man har hatt økonomisk og politisk stabilitet de siste årene har det vært det til tider vært hyppige endringer av rammevilkårene for investeringer. Mens noen lover og reguleringer har vært rettet mot å øke privat nasjonal og utenlandske investeringer har det spesielt innenfor «strategiske sektorer» vært en reduksjon i deltakelse fra privat sektor. Den vanligste porten inn på det ecuadorianske markedet har vært gjennom offentlige innkjøp. Her har det vært gode muligheter gitt de nåværende myndigheters satsing på offentlig finansierte byggeog infrastrukturprosjekter. Det er først og fremst i samarbeid med offentlige myndigheter at mulighetene ligger. Blant sektorene med høyest behov for investeringer og hvor det planlegges store investeringer er elektrisitetsproduksjon, spesielt vannkraft. Her vil det finnes investeringsmuligheter litt frem i tid. Det vil også være muligheter innen andre infrastrukturprosjekter som veier, broer og tuneller. Ecuadorianske myndighet er per dags dato i 25 ulike forhandlinger om handelsavtaler, med 6 nye forventet å starte opp i løpet av kort tid. Utskillelsen av utenlandshandels fra ecuadoriansk UD til et eget departement har økt forhåpningen om mulige avtaler med EU, China og Sør-Korea 6. I henhold til den nasjonale utviklingsplanen ( Plan Nacional para el Buen Vivir ), er ikke økonomisk vekst et mål, men heller et statlig styrt virkemiddel for å oppnå økonomisk og sosial utvikling (Senplades, 2009; 2013). Private investering har frem til dags dato ikke vært prioritert av Correaadministrasjonen, men det har kommet signaler på en endring i retning av en mer pragmatisk tilnærming, hvor staten aktivt forvalter de strategiske resursene i møte med internasjonale selskaper 7. Samtidig eksisterer det uenighet om hvordan prosessen frem til dag dato har blir forvaltet fra ecuadorianske myndigheters side 8. Direkte utenlandsinvesteringer I perioden beløp direkte utenlandsinvesteringer seg til 3,218 milliarder USD. Av dette var 1,537 milliarder USD nyinvesteringer og 2,202 milliarder USD reinvestert overskudd, mens det var 521 millioner USD i negative kapitalforflyttinger innad i bedrifter. Fra Norge kom det i perioden 0,667 millioner USD, i følge statistikk fra den ecuadorianske sentralbanken. Tradisjonelt har store utenlandsinvesteringer vært rettet mot oljesektoren, med blant annet investeringene i den transandinske oljerørledningen (OCP) fra 2003 og ulike lete- og 6 I tillegg forventes landet å ferdigstille handelsavtaler med Canada og Tyrkia innen kort tid. 7 Er et satsingsområde i Plan de Gobierno for Alianza PAIS, og man har sett eksempler på økende fleksibilitet innen bilproduksjon, robotikk og mikroelektronikk knyttet til teknologioverføringer. 8 Spesielt bedrifter som var inne og opererte eller hadde konsesjoner i de strategiske sektorene. Det har vært uenigheter rundt tvisteløsningen i en rekke slike saker. Det verserer i dag 19 saker i internasjonale tvisteløsningsorganer, til en verdi av omkring 5,2 milliarder USD.

3 produksjonsprosjekter tidlig i forrige tiår. Fra og med 2006 har en del av disse olje- og gassselskapene forlatt landet til fordel for det statlige ecuadorianske oljeselskapet og andre nye aktører, som de siste 2-3 årene har lovet milliardinvesteringer. Investeringer i gruvesektoren ble i 2008 satt på vent av den grunnlovgivende forsamlingen og er nå i en oppstartsfase, med blant annet en ny gruvelov. Loven ble opprinnelig utformet for å legge til rette for utenlandske private aktører ved bl.a. at beskatning på ekstraordinært utbytte bare slår inn når selskapene har tjent inn de opprinnelige investeringene. Det rettes allikevel tvil om hvor effektiv den nye loven vil være i å oppnå dette målet. Det kanadiske gruveselskapet Kinross-Aurelian som hadde vært I forhandlinger med myndigheten siden 2010 over sin konsesjon for utvinning av gull i Fruta del Norte gruven, trakk seg ut i forkant av nasjonalforsamlingen sin behandling av loven, pga. økonomiske hensyn knyttet til investeringene i landet. Kinesiske Junefield er i forhandlinger om å overta konsesjonen. Fra før har 2012 har det kinesisk eide Ecuacorriente stått for betydelige investeringer knyttet til utvinning av kobber fra Mirador-gruven i provinsen Zamora Chinchipe sør i landet. For landet har tilgangen til kinesiske investeringer og lån vært avgjørende de siste årene som følge av begrenset tilgang til internasjonale lånemarkeder etter at landet i 2008 delvis misligholdte sine gjeldsforpliktelser. Kinesiske lån-for-olje avtaler mellom de to landene er beregnet til å komme opp i 8, 177 milliarder USD i løpet av Mye av disse resursene er knyttet statlige aktører i til olje og energisektoren. Den kinesiske utviklingsbanken (CDB) gir milliardlån i bytte mot lovnader fra Petroecuador om forsendelser av olje for å nedbetale lån. Kinesiske oljeselskaper kjøper så oljen til markedspris og setter inn betalingen på Petroecuadors sin konto i CDB, hvor banken så trekker direkte sin avbetaling. Når det kommer til det kinesiske oljeselskapet PetroChina, så setter de inn 79 av sine oljeinntekter på Petroecuadors CDBkonto, for så og nedbetale lån med de resterende 21 %. Ecuador har tatt slike nye milliardlån årlig fra og med 2009, og slik fått tilgang til utenlandskkreditt og oljeleveranser. Når det kommer til lånevirkårene er ikke disse vesentlig forskjellig fra tradisjonelle vestlige banker. CDB setter normalt renten på 7,25 % for første lån, 6 % for lån nummer to og 6,9 % for det tredje lån. Dette er noe lavere enn hva landet ville måtte betalt i renter dersom det hadde vært snakk om statsobligasjoner, hvor gjennomsnittlig utlånspris har lagt på 8.45 % for perioden. I motsetning til hva som har vært normen hos enkelte multilaterale finansiering institusjoner så pålegger ikke kinesiske banker politisk kondisjonalitet, men kan anvende nærings- og investeringsvilkår. Knyttet til byggingen av Coca-Codo Sinclair demningen til en verdi av 1,6 milliarder USD ble byggeprosjektet satt til et kinesisk selskap etter at den kinesiske eksport-importbanken sto for finansieringen, til 6,9 % rente. Lovverk for utenlandsinvesteringer I 2010 godkjente nasjonalforsamlingene et lovforslag til ny lov for produksjon, handel og investeringer 9. Artikkel 5. vektlegger en sentral statlig rolle i reguleringen av de ulike etappene av produksjon, distribusjon, handel, konsum, så vel som investerings- og produksjonskostnader. Målet med loven var å etablere og gi insentiver til å skape økt produksjonsverdi og slik bidra til økt produktivitet sett i sammenheng med en langsiktig endring av produksjonsmatrisen. Staten skal her forvalte og koordinere offentlige, private og folkelige initiativer og finansieringsmuligheter for best mulig kunne nyttegjøre seg av markedskreftene til felleskapets beste. Sentral i prosjektet er en satsing på logistikk og infrastruktur som fremmer verdig produktivt arbeid. Investeringsforslag må godkjennes av teknisk sekretariat hos det respektive sektorielle produksjonsrådet. Fra og med desember 2012 har det blitt introdusert begrensinger på 9 Código Orgánico de la Producción, Comercio e Inversiones. Registro Oficial suplemento No 351, fra 29. desember 2010.

4 skatteinsentiver i tilfeller hvor overskudd blir reinvestert i finanssystemet og ikke i ny produktiv virksomhet. Ecuador underlegger seg ikke lenger det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID), eller lignende utenfor regionen. Det jobbes for å opprette regionale alternativer, og eller adhoc tribunaler 10. Foreløpig åpner i midlertidig ecuadoriansk produksjonslovning og lovgivning for offentlige finanser og planlegging for forhandlinger rundt bruk av internasjonale voldgiftsklausuler med private investorer. Ecuador har hatt en avtale om garantier for investeringer med Overseas Private Investment Corporation (OPIC) siden 1986, og har i tillegg ratifisert avtalen til det multilaterale garanti-instituttet for investeringer (MIGA). Direkte utenlandsinvesteringer med opptil 100 % av utenlandsk egenkapital er lov innenfor de fleste sektorer uten forhåndsgodkjenning, på lik linje med nasjonale investorer 11, og kan fritt delta i investerings og forskningsprosjekter i samarbeid med myndighetene. Utenlandske investorer må i midlertidig melde investeringene hos sentralbanken av statistiske hensyn. Investorer kan normalt ta ut 100 % av netto overskudd, kapital og eiendeler med en beskatning på 5 %, dersom man oppfyller sine nasjonale forpliktelser. Videre legges det til rette for et investeringsregime med skatteinsentiver, - Reduksjon av bedriftens skatte-base (avhengig av sektor og bedriftens størrelse og formål). Spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, men også knyttet til viktige nasjonale prosjekter. - Fritak for inntektskatt (5 år for nye produktive investeringer utenfor Guayaquil og Quito) - Ytterlige regionale skattefritak. - Likhet for nasjonal og utenlandske investorer (unntak strategiske sektorer, hvor myndighetene kan gi ytterligere insentiver) - Konfiskering er forbudt, ekspropriering er kun unntaksvis lov, men krever rettferdig betaling. Det ventet at en ny skattereform i skal behandles av nasjonalforsamlingen i oktober Inntil da er det progressiv inntektsbeskatning fra 0 % til 35 på ecuadorianske statsborgere 12. Det er 23 % normal skatt på næringsvirksomhet 13, med muligheter for fritak på 8 % dersom overskudd reinvesteres. I tillegg er det en generell merverdiavgift på 12 %. Arbeidslovning Gjeldene lovverk fastsetter at arbeidstakere blir betalt en «verdig lønn», definert som tilsvarer beløpet som en familie på fire med 1,6 lønnsmottakere vil trenge for å ha råd til basis nødvendigheter. Ved siste revisjon i januar 2013 ble denne satt til 368,37 USD i måneden, mens prognosene for neste år per juni 2013 kalkuleres til 378,93 USD. Denne kostnaden blir normalt justert årlig av det nasjonale statistikk byrået (INEC). Dersom lønn, inkludert bonuser, ikke oppnår dette beløpet vil bedriften måtte betale ut mellomlegget før man har mulighet til å ta ut overskudd. Loven fastsetter videre at 15 % av en bedriftens overskudd før skatt skal fordeles, i henhold til sosiale hensyn, blant de ansatte i henhold til arbeid foregående år. 10 Uttalelse fra det første ministermøtet for latinamerikanske stater sveket av transnasjonale interesser, Guayaquil, 22. april En garanti som er nedfelt i grunnloven fra Inntekter på inntil USD årlig betaler ingen inntektsskatt, mens personer med inntekt over USD betaler 35 %. 13 For 2012 gjaldt dette også utenlandske statsborgere med midlertidig arbeidstillatelse.

5 Fagforeninger er tillatt i bedrifter med mer enn 30 ansatte, men bare omkring 2-6 % av arbeidsstyrken er per i dag tilknyttet, men er preget av et noe lurvete rykte, knyttet til tradisjonell ecuadoriansk politisk klientalisme. Hovedsakelig er det høyt utdannede arbeidere i og store- og mellomstore bedrifter og enkelte statlige ansatte som er medlemmer. Streikerett er anerkjent i privat sektor på bedriftsnivå, hvor det åpnes for solidaritetsstreiker på maksimalt 3 dager. I offentlig sektor retten ytterligere begrenset, med totalforbud for visse essensielle tjenester og sektorer. Landets arbeidslovgivning fastsetter en normal arbeidsuke til 40 timer, med 15 dager betalt ferie i løpet av året 14. Det har de siste årene blitt gjort en rekke endringer i lovverket spesielt med fokus på få vekk barnearbeid og øke arbeidstakernes rettigheter knyttet til helse og sikkerhet, minstelønn og bonuser, barselpermisjon og trygdeordninger knyttet til arbeidsgiver. Håndheving av lovverket har gått fra bortimot helt fraværende til sporadiske kontroller. Lov for offentlige bedrifter fra 2009 regulerer de statlige eide selskapene. De fleste av disse opererer i sektorer definer som strategiske under grunnloven fra Spesielt gjelder dette ikke-fornybare ressurser, telekommunikasjon og transport, hvor staten overtok eller opprettet selskaper. Vannkraft-utbygging. Ecuador deles i to av Andesfjellene. Dette gir kraftige hellinger ned mot Amazonas i vest og Stillehavet i øst. Totalt er det 31 vanntilførselsfelt, 79 vassdrag og 137 store elveløp, som gir landet et stor potensiale for vannkraftproduksjon. Teoretisk er potensialet på hele MW, mens dersom økonomiske kriterier legges til grunn viser analyser gjennomført av MEER (Ministerio de Electricidad y Energia Renovable) at omkring MW vil kunne være økonomisk lønnsomt 15. Av dette befinner 90 % seg på Amazonas-siden og 10 % på Stillehavssiden. I dag konsumerer landet 3 ganger så mye elektrisitet som for 20 år siden. Vannkraft har spilt og spiller en viktig rolle i denne økende etterspørselen. I henhold til tall fra 2012 utgjorde vannkraft ca. 64,27 % av det totale konsumet med en produksjonskapasitet på MW 16, mens varmekraftverk utgjorde 33, 84 % av konsumet med en produksjonskapasitet på MW (hovedsakelig dieselkraftverk). Til sammenligning var kapasiteten for vannkraft i 2006 på MW. Det er i tillegg noe ikke-tradisjonell produksjon, ca. 95,8 MW ved bruk av biomasse, vindkraft og solenergi. Denne produksjonen er i dag støttet av feed-in-tariffs for å sikre industrien tilstrekkelig inntektsgrunn basert på langsiktige priser og kontrakter. Videre har landet siden henholdsvis 2004 og 2007 vært tilknyttet det colombianske 17 og peruanske 18 overføringsnettet, som netto importør av elektrisitet, som en sentral del av Sistema de Interconexión Eléctrica Andina (SINEA). 14 Den nasjonale utviklingsplanen for perioden har som fremtidig mål 35-timers arbeidsuke. 15 CONELEC utarbeidet i 2009 en portefølje med 218 gjennomførbare vannkraftprosjekter, mens MEER har en database med totalt 2500 prosjekter. 16 Vannkraft utgjør omkring 46 % av total kapasiteten ettersom bruksraten er høyere for denne type produksjon enn for eksempel varmekraftverk med 53,4 % av kapasiteten. 17 Synkronisert kapasitet på 220 MW siden desember 2007, mellom Pasto (Colombia) og Quito (Ecuador). En mindre linje på 230 KW mellom Nueva Loja (Ecuador) og Orito (Colombia) er underplanlegging. 18 Enveis kapasitet på 220 KW siden I mars 2013 det bygging startet på en linje til med en kapasitet på 500 KW. Overføringsmulighetene bare unntaksvis (Ecuador i 2009 og Peru 2011) i bruk pga. uenighet over tekniske og markedsmessige reguleringsprosedyrer, frem til 2012 da enighet ble oppnådd mellom de landene.

6 Per i dag, eksisterer det 13 vannkraftprosjekter som er under bygging. Disse prosjektene er tenkt å bidra med MW innen I tillegg eksisterer det 5 andre prosjekter (1 378 MW) med ferdigstilte studier, 4 til behandling hos MEER (3 928 MW) (MEER/Conelec, 2012). Når det kommer til vindkraft er allerede 18,9 MW operasjonelt, med et kortsiktig potensiale på 891 MW. I tillegg er det installert 6000 solcellepaneler med kapasitet på 0,1 MW, blant annet i Amazonas og rurale strøk på kysten. Det eksister ytterlige solcelle-prosjekter for totalt 282 MW. På distribusjonsfronten har det lykkes å redusere tapene fra 22,3 % i 2006 til 14,7 i 2011, med en besparelse på 100 millioner USD årlig (MICSE, 2012). Den totale gjennomføringskostnaden for essensielle prosjekter beløper seg til i overkant av 10 milliarder USD, hvorav 56 % er produksjon, 10 % til transmisjon og 34 % til styrking av distribusjonskanalene. I 2012 hadde 13 av totalt 28 prosjekter 19 i den nasjonale utbyggingsplanen har allerede oppnådd startkapital (54 % av totalkapital for ferdigstillelse) på 3,310 milliarder USD. Med denne produksjonskapasiteten oppnådde landet for året 2011 en total produksjon på GWh, hvorav GWh kom fra vannkraft GWh fra varmekraftverk, 147 GWh ikke konvensjonell produksjon og GWh import av elektrisitet fra Colombia. Per I dag er mesteparten av ecuadoriansk vannkraftproduksjon sentrert i Azuay provinsen i det sørlige høylandet. Paute-Molino er det største vannkraftverket, og står alene for 1,1 GW av landets kapasitet. Sammen med Mazar-Dudas i samme vassdrag står de for ca. 56 % av dagens vannkraftsproduksjon. Vassdraget har i midlertidig visst seg å være sårbar for tørke, sist under en tørkeperiode fra november fra 2009 til januar 2010 da myndighetene ble tvunget til å innføre strømrasjonering i form av strømutkobling og hastemontere ekstra kapasitet med varmekraftverkene Pascuales II y Miraflores TG1. Energisårbarheten som disse og tidligere hendelser påpekte fikk ytterligere fart på tiltak for å ta tak i den manglende kapasitet. I etterkant har myndighetene iverksatt en omfattende opprustning og utbygging av elektrisitetsproduksjon- og distribusjonsnett for å møte nåværende utfordringer og en framtidig etterspørselsøkning på mellom 4,5 % økning årlig frem mot For å oppnå dette må produksjonskapasiteten økes med minimum 60 % slik at nåværende og fremtidige energibehov møtes. Hovedsakelig vil denne utfordringen løses med produksjonskapasiteten for vannkraft økes til 67 %, med en bruksrate på opp mot 93 % av det tototale konsumet under et normalår. Bygging og levering av utstyr vannkraft-prosjektene har fram til i dag vært dominert av kinesiske og russiske statlig-eide selskaper lukkede ikke konkurranseutsatte budprosesser, knyttet til finansering fra de to landene. Til tross for dette har finansiering vært krevende, og funksjonerer fra generalsekretariatet for nasjonal planlegging og utvikling (SENPLADES) og MEER, bemerker at større potensiale enn det de statlige økonomiske rammene per i dag tillater. Den totale planen for utbygging av produksjonskapasiteten for perioden er beregnet til å ha en investeringskostnad på omkring 6,092 milliarder USD, med ytterlige levetidskostnader på 3,679 milliarder USD. Av investeringene er 5,253 milliarder USD tiltenkt å komme fra det offentlige, mens 836 millioner USD skal hentes fra privat sektor, hvorav 480 skal gå til ikke-tradisjonell fornybar energiproduksjon. 19 Prosjekter 17 prosjekter innen vannkraft, 6 diesel og gasskraft, 1 gasskraft, 3 vindkraft og 1 geotermisk.

7 Ved å gjennomføre disse investeringene ønsker man å redusere landets avhengighet til olje som energikilde og eksportvare. Kostnadene knyttet til dieseldrevne kraftverk er betydelige med et estimert behov på 16 millioner fat med olje årlig. I følge tall fra utgjør dette en kostnad på ca. 1 milliard USD årlig for I 2017 vil dette behovet kunne reduseres med 87 % til 2,1 millioner fat, med en estimert kostnad på 99 millioner USD 20. I tillegg vil gjennomsnittsprisene på MWh gå fra 108,37 USD til 52,31 i Knyttet til dette har myndighetene annonsert at i forbindelse med økte kapasitet og lavere produksjonspris vil subsidiene til gass i hjemmet bli differensiert til fordel for en elektrifisering fram mo Institusjonelle endringer I 2007 ble Departement for elektrisitet og fornybar energi (MEER) opprettet for å rette fokus på sektoren. Dette ble fulgt opp av den grunnlovgivende forsamlingen som i mai og juli 2008 restrukturerte elektrisitetssektoren ved å etablere en felles tariff for alle de 19 ulike regionale distributørene, opprette to regionalt baserte nasjonale elektrisitetsselskap CNEL og CELEC EP 22. CNEL sitt mandat er å forvalte distribusjonen av elektrisitet. Mens CELEC EP, et strategisk statlig selskap, ble opprettet for å sentralisere administrasjonen av selskapene som står for elektrisitetsproduksjonen og overføringen. Målet var å effektivisere og minske prisene på de enkelte leddene fra produksjon til konsum. Med den nye grunnloven av 2008 ble elektrisitetssektoren erklært som en strategisk sektor. I etterkant fikk noen små private elektrisitets produserende selskaper fortsette, mens store investeringer først og fremst skulle være offentlige. Denne politikk ble fulgt opp i den nasjonale utviklingsplanen for perioden og seinere for perioden I dag forvaltes den tekniske delen prosjekter innen energiproduksjon av MEER i samarbeid med CELEC EP, INP 23, Elecaustro, Empresa Eléctrica Quito og Hidro Equinoccio. Det er i dag en reformert lov for elektrisitetssystemet fra 1996 som styrer elektrisitetssystemet i landet. Lovverket ble bygget rundt en tenkt engros-omsetning av elektrisitet, hvor det ble lagt til rette for horisontal og vertikal segmentasjon og åpne opp for privat deltakelse og konkurranse i alle ledd. 1. Når det er nødvendig og hensiktsmessig for å tilfredsstille den offentlige, kollektive eller generelle interesse; eller, 2. Når offentlige selskap ikke kan dekke etterspørselen etter en tjeneste. Grunnpilaren i planlegging og utvikling av elektrisitetssektoren, hvor hvilke elektrisitetsprosjekter som er nødvendig for å etterkomme etterspørselen og opprettholde tilstrekkelige reserver, er hovedplanen for elektrifisering (PME) 24. Her vil det i henhold til normal prosedyre bestemmes hvilke prosjekter som skal gjennomfører av staten og hvilke prosjekter som kan settes bort til privat sektor. Sist nevnte vil måtte gjennomgå en offentlig budprosess for å komme frem til 20 Prognosene gjelder for et år med normal nedbør (MEER, 2012). 21 I dag beløper subsidiene til gass seg til omkring 700 millioner USD, mens de totale energisubsidene kalkuleres til 3,827 milliarder USD. 22 I dag har de to selskapene til dels overlappende arbeidsområder, men CNEL har hovedkontor i Guayaquil og administrerer kysten og nordlige delene av Amazonas-regionen, mens CELEC EP har hovedkontor i Quito og har fjellene og sørlige delene av Amazonas-regionen som sitt ansvar. 23 Instituto Nacional de Preinversion (INP) 24 Plan Maestro de Electrificación , MEER.

8 beste entreprenør. I tillegg åpner reguleringen opp for at privat sektor kan komme med forslag til prosjekter som ikke er tatt med i hovedplanen, så fremt det foreligger en et teknisk/økonomisk forprosjekt som CONELEC må evaluere, før de kan evt. kan bli godkjent og man starter opp en forhandlingsprosess knyttet til de økonomiske betingelsene for gjennomføring. CONELEC har signalisert at de er spesielt interessert i nye investeringsprosjekter som baserer seg på fornybar ikke-tradisjonell energiproduksjon ettersom utnyttelsen av denne type teknologi vil representere et viktig tilskudd knyttet til miljø, energi-suverenitet og sikkerhet, samt energieffektivitet. Til disse prosjektene er det opprettet et eget skatte- og konsesjonsregime som avhengig av størrelse, teknologi og geografisktilstedeværelse vil åpne opp for subsidier og skattereduksjoner. Tidsperiode for konsesjoner 25 Størrelse Maksimaltid for konsesjon Vannkraft 0 0,5 MW 20 Vannkraft 0,5 5 MW 30 Vannkraft 5 10 MW 40 Vannkraft MW 40 Vannkraft > 50 MW Forhandlingsspørsmål Under evaluering av nye prosjekter vil internasjonale sertifiseringsordninger som ISO 9000 e ISO knyttet til de ulike delene av produksjon, distribusjon og transmisjon være noe som er spesielt ønsket. Videre har myndighetene signalisert som positivt hvis prosjekter ønsker å gjøre seg nytte av eller faller inn under Clean Development Mechanism, CDM, knyttet til reduksjon av drivhusgasser ved å avløse bruk av fossile brennstoff. Bygging og levering av utstyr til vannkraft-prosjektene har fram til i dag vært dominert av kinesiske og russiske statlig-eide selskaper i lukkede ikke-konkurranseutsatte budprosesser, knyttet til finansering fra de to landene 26. Finansiering har til tider vært krevende slik at det eksisterer et større potensiale enn det de statlige økonomiske rammene per i dag tillater. 25 Installasjonenes levetid er beregnet til 50 år, mens for annet utstyr som turbiner forventes det en levetid på 35 år. 26 Blant hovedfinansieringskildene bak finner vi Eximbank, samt den kinesiske og brasilianske utviklingsbanken i tillegg til regionale multilaterale institusjoner som Corporación Andina de Fomento (CAF) og Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB)

9 Kilde: ECLAC (FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika) Cambio estructural para la igualdad. Una vision integrada de desarrollo. Santiago de Chile: CEPAL. MCPEC (Ministerio Coordinador de Producción, Empleo y Competitividad) Guía Legal para Inversiones Ecuador (2013) MEER Conelec (Ministerio de Electricidad y Energia Renovable Consejo Nacional de Electricidad) (2012). Plan Maestro de Electrificacion Consejo Nacional de Electricidad. MEER (2012) Informe rendición de cuentas Quito. Senplades (Secretaría Nacional de Planificación y Desarrollo) (2009). Plan Nacional para el Buen Vivir Quito: Senplades. Senplades (Secretaría Nacional de Planificación y Desarrollo) (2003). Plan Nacional para el Buen Vivir Quito: Senplades. SRI (Servicio de Rentas Internas) (2013). Informe mensual de recaudación: Enero. Quito: SRI. Economic and Business Measures/Ranking

10 Mål År Indeks/Ranking TI Oppfattet korrupsjon av 176 Heritage Economic Freedom av 184 World Bank «Doing Business» av 185

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Etatbygg Holding II AS

Etatbygg Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding II AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpukter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 Om rapporten 7

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

DNO ASA. Resultat 3. kvartal og pr. 30.09.99

DNO ASA. Resultat 3. kvartal og pr. 30.09.99 DNO ASA Resultat 3. kvartal og pr. 30.09.99 STYRETS KOMMENTARER Høyere oljepris har bidratt til økte inntekter fra olje og gass virksomheten i 3. kvartal 1999 og selskapets driftsresultat ble derfor bedre

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco. Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.no Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer (Problematikken med at lokale skatteinsentiver til infrastrukturinvesteringer blir utlignet av norske skatteregler)

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Westward Group Alternative: Topp 10 alternativ energi aksjer i 2015

Westward Group Alternative: Topp 10 alternativ energi aksjer i 2015 Westward Group Alternative: Topp 10 alternativ energi aksjer i 2015 Med energibehov kontinuerlig på vei oppover, vil fossilt brensel alene ikke være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Alternativ

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer