Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 179/16 Bordsak 15/9247 Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Magne Kvam SAK 179/16 Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Saksnr.: Utvalg Møtedato 179/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet påklager Hamar kommunes vedtak datert om rammetillatelse til omsøkt tiltak i Storhamargata 124. Klagen begrunnes i følgende: Fylkesrådet mener at rammetillatelsen er i strid med Kommunedelplan for kulturminner 2.2. Fylkesrådet mener at tiltaket er presedensskapende. 2. Fylkesrådet ber om at Hamar kommune endrer vedtak om rammetillatelse, og at tiltakshaver bes om å utarbeide en detaljreguleringsplan med bestemmelser, slik redegjort for i fylkeskommunens uttalelse til rammesøknaden. 3. Fylkesrådet oppfordrer Hamar kommune om å starter arbeidet med en områdereguleringsplan som sikrer likebehandling av søknader og hensynet til kulturminneverdier i Hamarkaupangen. Vedlegg: -Brev fra Hamar kommune, utsatt klagefrist -Rammetillatelse m/vedlegg -Uttalelse til rammesøknad -Riksantikvarens tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne -Møtereferat fra forhåndskonferanse og oppklaringsmøte

4 Sak 179/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 179/16 Saksutredning Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune mottok kopi av rammetillatelse for tiltak som omfatter rivning og erstatning av eksisterende tilbygg og garasje på fredet grunn i Hamarkaupangen. Brevet er datert 7. juli 2016 og journalført i fylkeskommunen 12. juli. Hedmark Fylkeskommune har tidligere uttalt seg til mottatt søknad om rammetillatelse. Riksantikvaren har også gitt uttalelse datert Det har også vært avholdt to møter mellom Riksantikvaren og regional kulturminnemyndighet der blant annet foreliggende prosjektforslag ble drøftet. På grunn av ferieavvikling i fylkeskommunen er det meldt til Hamar kommune om behov for fristforlengelse i forbindelse med en eventuell klagesak. Henvendelsen er imøtekommet og fylkesrådets klagevedtak sendes 23. august. Saksopplysninger fakta I denne byggesaken har Hedmark fylkeskommune blitt rådspurt og gitt uttalelser tidlig i prosjektfasen. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune har i hovedsak hatt sams oppfatning om problemstillinger prosjektet reiser. Tiltakshaver vurderer at prosjektet er avhengig av en dispensasjon, og søker selv om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner 2-2, der det ligger et krav om regulering. Etter fylkeskommunens forståelse er kommunen også enig i behovet for en regulering av området. Plangrunnlaget i området I fylkeskommunens behandling av saker i dette området legges til grunn Lov om kulturminner, Plan- og bygningsloven, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, fylkesdelplan for samordnet miljø, areal- og transportutvikling (SMAT), kommuneplan og kommunedelplan for kulturminner. I fylkesdelplan for kulturminnevern er Hamarkaupangen beskrevet side 55. Kaupangen er den eneste middelalderbyen lokalisert i innlandet, og den representerer et tidlig makt-sentrum for kirke og stat, kaupangen er derfor et viktig nasjonalt kulturmiljø. Utfordringer og vernetiltak er beskrevet i fylkesdelplanen. SMAT-planen er retningsgivende for kommunal planlegging og fylkeskommunens saksbehandling. En av planens sentrale retningslinjer er utbygging gjennom fortetting. Retningslinjene underbygger de grunnleggende prinsipper bak planen, og meningen er at tomteutnyttelsen innenfor eksisterende by- og tettstedsområder skal optimaliseres. Dette vil redusere press på landbruksarealer og utnytte eksisterende infrastruktur. Planen stiller krav om at viktige kulturmiljøer skal sikres gjennom en bærekraftig bruk og utnyttelse.

6 Sak 179/16 I kommuneplanen er arealbruken for eiendommen oppgitt å være bolig under hensynssone bevaring. Dette er også bruksformålene for området som helhet. I kommunedelplanen for kulturminner er arealformålene de samme som i kommuneplan, og eiendommen ligger i område med verneklasse 3. Verneklasse 3 har bestemmelser som skal ivareta strøkskarakteren. Hensikten med reguleringsbestemmelsene i kommunedelplanen er også å ivareta kulturminneverdier som ligger i det gjenværende og lesbare forholdet mellom natur- og kulturlandskap der strøkskarakteren utgjør en del. Det vises for øvrig også til rundskriv fra regionale myndigheter vedrørende dispensasjoner, og spesielt henvisningen til PBL 19-2, som bl.a sier at Dispensasjoner kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjoner i samsvar med PBL 19 skal være begrunnet jf Dispensasjoner er mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak fra en plan. Varige unntak bør gjøres gjennom endring av planen. Rammetillatelse - Hamar kommunes vedtak: Utdrag av Hamar kommunes vurdering:

7 Sak 179/16 Vurderinger Hedmark Fylkeskommune uttaler seg med bakgrunn i kommuneplanbestemmelse 2.10 og kommunedelplan for kulturminner. Hele området mot Domkirkeodden preges av eneboliger på romslige tomter, mange eiendommer har forhager mot gatene. Bygningene i området er oppført i en eller to etasjer og har saltak med eller uten valm, ingen har takterrasse. Bygningene ligger langs med terrenget og innordner seg landskapet. Storhamargata 124 skiller seg ut både i størrelse og arkitektur, og er også før omsøkt ombygging en dominant eiendom i området. Dette forholdet forsterkes i foreliggende prosjekt. Omsøkt tilføyelse vil både i inngrep, areal og volum være mere omfattende enn tilbyggene som rives. Kommuneplanens generelle bestemmelser 3.01 for boligbebyggelse, har bestemmelser som sier at det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer. I sin uttalelse har Riksantikvaren uttalt: Hva gjelder områdets strøkskarakter ser Riksantikvaren det også som verdifullt at denne ivaretas ved ny planlegging. Gjennom å beholde mindre eneboliger, store hager, brede gater, større åpne arealer som gjør at en har vide siktsektorer, ivaretar man også kildemateriale som automatisk fredete kulturlag og viktige topografiske landskapstrekk som har vært avgjørende for middelalderbyens form og karakter. Lov- og regelverket er slik utformet at tiltakshavere kan søke Riksantikvaren om tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminne etter Lov om kulturminner av 9. juni 1975 nr. 50, 8. For sitt ansvarsområde har Riksantikvaren i dette tilfellet derfor approbert et prosjekt som på behandlingstidspunktet ikke var klarert i forhold til annet lovverk. Med henvisning til kommunedelplanens 2.2, plankrav, har Fylkeskommunen gitt uttrykk for at tiltaket, dersom det ble omsøkt i tråd med fremlagte skisser, ville bli frarådet dersom det ikke først ble utarbeidet en reguleringsplan. Kommunedelplaner blir til over tid og gjennom omfattende prosesser, med blant annet politisk behandling i fylkeskommunen. Det er mange aktører med forskjellige ansvarsområder, som etter innspill og forhandlinger, til slutt blir enige om et omforent plandokument. I praksis må derfor terskelen for å gi dispensasjon fra en kommunedelplan være høyere enn å innvilge dispensasjon fra en reguleringsplan. Hedmark fylkeskommune mener at skal bestemmelser i en overordnet kommunedelplan varig settes til side, må det gjøres enten gjennom endring av planen eller gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Det sikrer at kommunedelplanen

8 Sak 179/16 ikke uthules gjennom dispensasjoner, og at det ikke skapes en utilsiktet og uønsket presedens i hele eller deler av området planen omfatter. Hamar kommune har i referatet fra forhåndskonferansen gitt utrykk for at prosjektskissene ikke viser et godt samspill med eksisterende bygning som virker vellykket: Tilbyggene slik de er vist fremstår som en kontrast til det eksisterende bygget, men forholdet til det eksisterende bygget er ikke tilstrekkelig avklart til at kontrasten fremstår som vellykket. Dette er fylkeskommunen enig i, men samtidig er det heller ikke ønskelig med et slektskap til nabohuset Villa Riise, som er en fredet «funkisbygning» oppført på begynnelsen av 1930-tallet. En eklektisk replikaarkitektur vil føre til en uheldig stilforvirring i området. Når det gjelder forholdet til automatisk fredete kulturminner, vises til Riksantikvarens uttalelse, datert I følge kommunedelplan for kulturminner 2.2, kan det for tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2, og som er i strid med planbestemmelsenes 3-5, ikke gis tillatelse før tiltaket inngår i reguleringsplan. Innenfor det området som Storhamargata 124 befinner seg skal bygningenes og strøkets karakteristiske preg videreføres. Det gjelder bygningsvolumer, tomtestruktur, typiske hageanlegg og andre detaljer. Omsøkte tiltak er i strid med 3 i kommunedelplan for kulturminner, og fylkeskommunen mener at hensynet til strøkskarakteren må vektlegges sterkere ved utforming av nye tiltak i området. Strøkskarakteren dannes av landskapet med sin geologi, terreng og vegetasjon, bruksformål, utbyggingsmønster, arkitekturuttrykk og materialbruk. Kommunen behandler ikke søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner 2.2, selv om tiltakshaver finner det nødvendig og selv søker dispensasjon. Fylkeskommunen er ikke enig i kommunens syn når det gjelder bygningsutforming, strøkskarakter og presedensvirkning. Kommunen beskriver eiendommens beliggenhet som unik, og at den derfor ikke skaper presedens. Dette er en vurdering som vil gjelde de fleste eiendommer. Fylkeskommunen mener det er rammetillatelse til tiltakets omfang og utforming som skaper presedens for lignende tiltak, uavhengig av hvilken eiendom det gjelder. Kommunens og fylkeskommunens syn i disse forhold er gjengitt i referatet fra avklaringsmøtet, der blant annet også likebehandlingsprinsippet er påpekt som viktig. I området er det eksempler på eiendommer som tidligere er blitt utbygd etter en reguleringsprosess, der utnyttelsesgrad, utbyggingsmønster og bygningsutforming ble drøftet, utredet og til slutt vedtatt i kart og bestemmelser. Det er også eksempel på søknad om tiltak der man valgte å endre og tilpasse prosjektet i stedet for å utarbeide reguleringsplan. Dersom områdekarakteren skal opprettholdes og ikke endres utilsiktet over tid, har Hedmark fylkeskommune gjennom uttalelse i tidligere saker i Hamarkaupangen bl.a. gitt uttrykk for at tillatt tomteutnyttelse må basere seg på gjennomsnittlig u-grad som generelt opptrer i området i dag. Terrasser på tak bør ikke tillates, da denne funksjonen åpner for en bruk som gjør mye av seg i taklandskapet, med møbelelementer, parasoller, partytelt, rekkverk etc. Takterrasser er ikke et vanlig innslag i strøkskarakteren i dette området i dag. Konklusjon Fylkeskommunen mener rammetillatelsen er i strid med kommunedelplan for kulturminner 2.2, ref. 3 og 5. Gjennom mange år har Fylkeskommunen vært konsistent i sin vurdering når det gjelder søknader om tiltak, dispensasjoner, henvendelse fra eiendomsmeglere og kommunens innbyggere, i spørsmål rettet til oss, angående forhold innenfor Hamarkaupangen. Sporene fra middelalder representerer nasjonal og regional kulturarv, som noen ganger utfordres av kommunens behandling av byggesøknader i området. Fylkeskommunen mener dispensasjoner og enkeltsaker ikke skal danne føringer og uønsket presedens, som skaper ytterligere hindringer i muligheten til å oppleve sammenhengen i landskapet i relasjon til det som finnes fra

9 Sak 179/16 middelalderen. Derfor er høy utnyttelsesgrad, store inngrep i grunnen og bygninger med ekstreme bygningsuttrykk ikke ønskelig. Det vil både bidra til endring av områdekarakteren og redusere lesbarheten av kulturmiljøet i forhold til gjenværende landskapselementer. Dette er også knyttet til bevaring av automatisk freda strukturer fra middelalder, ref. Riksantikvarens uttalelse. Primært mener fylkeskommunen det beste hadde vært om det ble utarbeidet en områdereguleringsplan med områdegrense som den automatisk freda grunnen. Planen må bestå av plankart, bestemmelser om grad av utnytting og formgiving samt retningslinjer. Utarbeidelse av områdereguleringsplan er den enkleste måten å sikre at innbyggerne behandles likt, og at fremtidig utbygging kan tilpasses områdets tålegrense, og at grunnlaget for vurdering av områdekarakter fastlegges i reguleringsplan og ikke fra sak til sak. Sekundert kan det kreves detaljreguleringsplan på eiendommer der det fremmes søknader om tiltak som utfordrer både kulturminneloven og kommunedelplan.

10 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 179/16 Bordsak 15/9247 Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 179/16 Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet påklager Hamar kommunes vedtak datert om rammetillatelse til omsøkt tiltak i Storhamargata 124. Klagen begrunnes i følgende: Fylkesrådet mener at rammetillatelsen er i strid med Kommunedelplan for kulturminner 2.2. Fylkesrådet mener at tiltaket er presedensskapende. 2. Fylkesrådet ber om at Hamar kommune endrer vedtak om rammetillatelse, og at tiltakshaver bes om å utarbeide en detaljreguleringsplan med bestemmelser, slik redegjort for i fylkeskommunens uttalelse til rammesøknaden. 3. Fylkesrådet oppfordrer Hamar kommune om å starter arbeidet med en områdereguleringsplan som sikrer likebehandling av søknader og hensynet til kulturminneverdier i Hamarkaupangen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet påklager Hamar kommunes vedtak datert om rammetillatelse til omsøkt tiltak i Storhamargata 124. Klagen begrunnes i følgende: Fylkesrådet mener at rammetillatelsen er i strid med Kommunedelplan for kulturminner 2.2. Fylkesrådet mener at tiltaket er presedensskapende. 2. Fylkesrådet ber om at Hamar kommune endrer vedtak om rammetillatelse, og at tiltakshaver bes om å utarbeide en detaljreguleringsplan med bestemmelser, slik redegjort for i fylkeskommunens uttalelse til rammesøknaden. 3. Fylkesrådet oppfordrer Hamar kommune om å starter arbeidet med en områdereguleringsplan som sikrer likebehandling av søknader og hensynet til kulturminneverdier i Hamarkaupangen.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

14 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Thomas Breen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 170/16 15/10098 Valg nytt varamedlem, TT-nemnda /16 15/10580 Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars /16 16/13643 Åkerseminaret 29. og 30. september Hamar kommune - Søknad om økonomisk støtte til gjennomføring 173/16 14/2080 Regional plan for Forollhogna villreinområde: Handlingsprogram 2016 og prosjekt "Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna" - Finansieringsstøtte 174/16 12/1926 Følgeprosjekt i Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning - Finansieringsstøtte 175/16 16/12695 Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF 176/16 16/14054 Høring kommunal planstrategi for Hamar

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /16 16/13800 Høringsuttalelse - Engerdal kommune, planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 178/16 16/13963 Svar på høring - Kommunal planstrategi Løten kommune

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning. Møteprotokoll - Ekstraordinært møte i Fylkesrådet den

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 170/16 Valg nytt varamedlem, TT-nemnda Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende person velges som varamedlem til nemnd for transportordning for forflytningshemmede for perioden : Rolle Navn Adresse E- postadresse Varamedlem Anita Lindgren Nedre Elverhøy 6a, Ridabu Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende person velges som varamedlem til nemnd for transportordning for forflytningshemmede for perioden : Rolle Navn Adresse E- postadresse Varamedlem Anita Lindgren Nedre Elverhøy 6a, Ridabu

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 171/16 Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fatter følgende vedtak: 1. Fylkesrådet ønsker at det fastsettes lang jakttid for jakt etter elg, og støtter derfor alternativ 2 med tilhørende bestemmelser. Dette begrunnes med ønsket om lik jakttid, bestandsmessige behov og næringsmessige behov. 2. Fylkesrådet ønsker at miljødirektoratet åpner for å tillate jakt etter elg i januar i spesielle områder i særskilte tilfeller. Dette begrunnes med at det i enkelte områder oppstår store konsentrasjoner av elg vinterstid, med fare for trafikksikkerheten og med fare for vesentlige beiteskader på skog. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Fylkesrådet fatter følgende vedtak: Vedtak: 1. Fylkesrådet ønsker at det fastsettes lang jakttid for jakt etter elg, og støtter derfor alternativ 2 med tilhørende bestemmelser. Dette begrunnes med ønsket om lik jakttid, bestandsmessige behov og næringsmessige behov. 2. Fylkesrådet ønsker at miljødirektoratet åpner for å tillate jakt etter elg i januar i spesielle områder i særskilte tilfeller. Dette begrunnes med at det i enkelte områder oppstår store konsentrasjoner av elg vinterstid, med fare for trafikksikkerheten og med fare for vesentlige beiteskader på skog. SAK 172/16

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Åkerseminaret 29. og 30. september Hamar kommune - Søknad om økonomisk støtte til gjennomføring Fylkesrådets innstilling til vedtak: - Fylkesrådet ser det som positivt at det avholdes et nytt Åkerseminar i Dette vil gi større fokus på Åker gård som kulturmiljø og det formidlingspotensialet og utviklingsmuligheter eiendommen innehar. - Gjennomføring av et nytt Åkerseminar er i samsvar med vedtatt fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner som vektlegger både maktsentra og kompetanseutvikling. - Fylkesrådet gir et tilsagn på kr ,-i tillegg til fylkeskommunens egeninnsats, til gjennomføringen av et nytt Åkerseminar den 29. og 30. september i Beløpet på kr ,- dekkes innenfor ansvar kulturverntiltak som styrkes med kr ,- ved en overføring fra regionplanprosjekter ansvar Det gjenstår etter dette kr på posten regionplanprosjekter. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: - Fylkesrådet ser det som positivt at det avholdes et nytt Åkerseminar i Dette vil gi større fokus på Åker gård som kulturmiljø og det formidlingspotensialet og utviklingsmuligheter eiendommen innehar. - Gjennomføring av et nytt Åkerseminar er i samsvar med vedtatt fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner som vektlegger både maktsentra og kompetanseutvikling. - Fylkesrådet gir et tilsagn på kr ,-i tillegg til fylkeskommunens egeninnsats, til gjennomføringen av et nytt Åkerseminar den 29. og 30. september i Beløpet på kr ,- dekkes innenfor ansvar kulturverntiltak som styrkes med kr ,- ved en overføring fra regionplanprosjekter ansvar Det gjenstår etter dette kr på posten regionplanprosjekter.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 173/16 Regional plan for Forollhogna villreinområde: Handlingsprogram 2016 og prosjekt "Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna" - Finansieringsstøtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger til grunn at det ved utarbeiding av handlingsprogrammet for 2014 ble gjennomført en god prosess med medvirkning av berørte parter og at forslag til tiltak ga en god fordeling av vern og bruk. Med utgangspunkt i det omfattende arbeidet som lå til grunn for handlingsprogrammet 2014 og statusrapporteringene for 2014 og 2015, ansees det som hensiktsmessig å ikke legge opp til annen rullering av handlingsprogrammet for 2016, enn den videreføringen som følger av denne sak. Fylkesrådet viderefører sin vurdering i forbindelse med foregående års behandling av søknad om støtte til prosjektet «Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna», og mener at tiltaket fortsatt bør prioriteres fordi det vil ha positive effekter i forhold til avdemping av konflikter mellom villreinens og menneskers arealbruk. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn innstille på at Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2016 til oppfølging av handlingsprogrammet for Forollhogna går til sluttføring av prosjektet på bakgrunn av mottatt søknad. Beløpet belastes prosjekt regional plan Forollhogna post Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger til grunn at det ved utarbeiding av handlingsprogrammet for 2014 ble gjennomført en god prosess med medvirkning av berørte parter og at forslag til tiltak ga en god fordeling av vern og bruk. Med utgangspunkt i det omfattende arbeidet som lå til grunn for handlingsprogrammet 2014 og statusrapporteringene for 2014 og 2015, ansees det som hensiktsmessig å ikke legge opp til annen rullering av handlingsprogrammet for 2016, enn den videreføringen som følger av denne sak. Fylkesrådet viderefører sin vurdering i forbindelse med foregående års behandling av søknad om støtte til prosjektet «Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna», og mener at tiltaket fortsatt bør prioriteres fordi det vil ha positive effekter i forhold til avdemping av konflikter mellom villreinens og menneskers arealbruk. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn innstille på at Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2016 til oppfølging av handlingsprogrammet for Forollhogna går til sluttføring av prosjektet på bakgrunn av mottatt søknad. Beløpet belastes prosjekt regional plan Forollhogna post

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 174/16 Følgeprosjekt i Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning - Finansieringsstøtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet går inn for at det omsøkte følgeprosjektet for Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,-, utbetales med kr ,- i 2016 på bakgrunn av foreliggende søknad, og de resterende kr ,- i 2017 på bakgrunn av ny utbetalingsanmodning. Det tas forbehold om behandling av årsbudsjett for Bevilgningen belastes ramme regionale planer post Det forutsettes at prosjektet realiseres i samsvar med prosjektplanen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet går inn for at det omsøkte følgeprosjektet for Rondane villreinområde; Villrein, ferdsel og forvaltning støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,-, utbetales med kr ,- i 2016 på bakgrunn av foreliggende søknad, og de resterende kr ,- i 2017 på bakgrunn av ny utbetalingsanmodning. Det tas forbehold om behandling av årsbudsjett for Bevilgningen belastes ramme regionale planer post Det forutsettes at prosjektet realiseres i samsvar med prosjektplanen.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 175/16 Forslag til fylkesrådets oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte forslag av som forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2017 Hedmark Trafikk FKF Endelig oppdragsbrev 2017 utformes og vedtas etter at Økonomiplan / Årsbudsjett 2017 og Regional planstrategi er vedtatt. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte forslag av som forslag til fylkesrådets oppdragsbrev 2017 Hedmark Trafikk FKF Endelig oppdragsbrev 2017 utformes og vedtas etter at Økonomiplan / Årsbudsjett 2017 og Regional planstrategi er vedtatt.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 176/16 Høring kommunal planstrategi for Hamar Fylkesrådets innstilling til vedtak: Forslaget til kommunal planstrategi for Hamar framstår som et godt gjennomarbeidet og strukturert dokument. Kommunen synliggjør sitt utfordringsbilde ved å gi en god beskrivelse av fakta og status innen flere sentrale områder. Dokumentet synes å være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunens planleggings- og utviklingsarbeid. Fylkesrådet ser behovet for samarbeid på tvers av kommunegrenser for å sikre en bærekraftig byutvikling, og vil bidra til et slikt arbeid gjennom utvikling av en langsiktig bolig-, areal- og transportstrategi for Hamar byområde. Det vil også tas initiativ til et samarbeid på tvers av fylkesgrensen om en utvikling av hele Mjøsbyen med tanke på en bymiljøavtale. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til kommunal planstrategi for Hamar framstår som et godt gjennomarbeidet og strukturert dokument. Kommunen synliggjør sitt utfordringsbilde ved å gi en god beskrivelse av fakta og status innen flere sentrale områder. Dokumentet synes å være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunens planleggings- og utviklingsarbeid. Fylkesrådet ser behovet for samarbeid på tvers av kommunegrenser for å sikre en bærekraftig byutvikling, og vil bidra til et slikt arbeid gjennom utvikling av en langsiktig bolig-, areal- og transportstrategi for Hamar byområde. Det vil også tas initiativ til et samarbeid på tvers av fylkesgrensen om en utvikling av hele Mjøsbyen med tanke på en bymiljøavtale.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 177/16 Høringsuttalelse - Engerdal kommune, planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Fylkesrådets innstilling til vedtak: Forslaget til kommunal planstrategi for Engerdal, med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, framstår som et godt gjennomarbeidet og strukturert dokument. Kommunen synliggjør sitt utfordringsbilde ved å gi en god beskrivelse av fakta og status innen flere sentrale områder. Dokumentet fremstår som et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til kommunal planstrategi for Engerdal, med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, framstår som et godt gjennomarbeidet og strukturert dokument. Kommunen synliggjør sitt utfordringsbilde ved å gi en god beskrivelse av fakta og status innen flere sentrale områder. Dokumentet fremstår som et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 178/16 Svar på høring - Kommunal planstrategi Løten kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Forslag til kommunal planstrategi for Løten framstår som et strukturert dokument. Kommunen synliggjør noen av sine utfordringer ved å gi en kortfattet beskrivelse av fakta og status innen flere sentrale områder. Planstrategien framstår med det som et bra utgangspunkt for det kommende arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. I samfunnsdelen blir det viktig å tydeliggjøre overordnede strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, som grunnlag for kommunens satsninger for de neste årene. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til kommunal planstrategi for Løten framstår som et strukturert dokument. Kommunen synliggjør noen av sine utfordringer ved å gi en kortfattet beskrivelse av fakta og status innen flere sentrale områder. Planstrategien framstår med det som et bra utgangspunkt for det kommende arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. I samfunnsdelen blir det viktig å tydeliggjøre overordnede strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, som grunnlag for kommunens satsninger for de neste årene. Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder

29 Saknr. 15/ Saksbehandler: Magne Kvam Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet påklager Hamar kommunes vedtak datert om rammetillatelse til omsøkt tiltak i Storhamargata 124. Klagen begrunnes i følgende: Fylkesrådet mener at rammetillatelsen er i strid med Kommunedelplan for kulturminner 2.2. Fylkesrådet mener at tiltaket er presedensskapende. 2. Fylkesrådet ber om at Hamar kommune endrer vedtak om rammetillatelse, og at tiltakshaver bes om å utarbeide en detaljreguleringsplan med bestemmelser, slik redegjort for i fylkeskommunens uttalelse til rammesøknaden. 3. Fylkesrådet oppfordrer Hamar kommune om å starter arbeidet med en områdereguleringsplan som sikrer likebehandling av søknader og hensynet til kulturminneverdier i Hamarkaupangen. Vedlegg: -Brev fra Hamar kommune, utsatt klagefrist -Rammetillatelse m/vedlegg -Uttalelse til rammesøknad -Riksantikvarens tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne -Møtereferat fra forhåndskonferanse og oppklaringsmøte

30 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

31 Saksutredning Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune mottok kopi av rammetillatelse for tiltak som omfatter rivning og erstatning av eksisterende tilbygg og garasje på fredet grunn i Hamarkaupangen. Brevet er datert 7. juli 2016 og journalført i fylkeskommunen 12. juli. Hedmark Fylkeskommune har tidligere uttalt seg til mottatt søknad om rammetillatelse. Riksantikvaren har også gitt uttalelse datert Det har også vært avholdt to møter mellom Riksantikvaren og regional kulturminnemyndighet der blant annet foreliggende prosjektforslag ble drøftet. På grunn av ferieavvikling i fylkeskommunen er det meldt til Hamar kommune om behov for fristforlengelse i forbindelse med en eventuell klagesak. Henvendelsen er imøtekommet og fylkesrådets klagevedtak sendes 23. august. Saksopplysninger fakta I denne byggesaken har Hedmark fylkeskommune blitt rådspurt og gitt uttalelser tidlig i prosjektfasen. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune har i hovedsak hatt sams oppfatning om problemstillinger prosjektet reiser. Tiltakshaver vurderer at prosjektet er avhengig av en dispensasjon, og søker selv om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner 2-2, der det ligger et krav om regulering. Etter fylkeskommunens forståelse er kommunen også enig i behovet for en regulering av området. Plangrunnlaget i området I fylkeskommunens behandling av saker i dette området legges til grunn Lov om kulturminner, Plan- og bygningsloven, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, fylkesdelplan for samordnet miljø, areal- og transportutvikling (SMAT), kommuneplan og kommunedelplan for kulturminner. I fylkesdelplan for kulturminnevern er Hamarkaupangen beskrevet side 55. Kaupangen er den eneste middelalderbyen lokalisert i innlandet, og den representerer et tidlig makt-sentrum for kirke og stat, kaupangen er derfor et viktig nasjonalt kulturmiljø. Utfordringer og vernetiltak er beskrevet i fylkesdelplanen. SMAT-planen er retningsgivende for kommunal planlegging og fylkeskommunens saksbehandling. En av planens sentrale retningslinjer er utbygging gjennom fortetting. Retningslinjene underbygger de grunnleggende prinsipper bak planen, og meningen er at tomteutnyttelsen innenfor eksisterende by- og tettstedsområder skal optimaliseres. Dette vil redusere press på landbruksarealer og utnytte eksisterende infrastruktur. Planen stiller krav om at viktige kulturmiljøer skal sikres gjennom en bærekraftig bruk og utnyttelse. 3

32 I kommuneplanen er arealbruken for eiendommen oppgitt å være bolig under hensynssone bevaring. Dette er også bruksformålene for området som helhet. I kommunedelplanen for kulturminner er arealformålene de samme som i kommuneplan, og eiendommen ligger i område med verneklasse 3. Verneklasse 3 har bestemmelser som skal ivareta strøkskarakteren. Hensikten med reguleringsbestemmelsene i kommunedelplanen er også å ivareta kulturminneverdier som ligger i det gjenværende og lesbare forholdet mellom natur- og kulturlandskap der strøkskarakteren utgjør en del. Det vises for øvrig også til rundskriv fra regionale myndigheter vedrørende dispensasjoner, og spesielt henvisningen til PBL 19-2, som bl.a sier at Dispensasjoner kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjoner i samsvar med PBL 19 skal være begrunnet jf Dispensasjoner er mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak fra en plan. Varige unntak bør gjøres gjennom endring av planen. Rammetillatelse - Hamar kommunes vedtak: Utdrag av Hamar kommunes vurdering: 4

33 Vurderinger Hedmark Fylkeskommune uttaler seg med bakgrunn i kommuneplanbestemmelse 2.10 og kommunedelplan for kulturminner. Hele området mot Domkirkeodden preges av eneboliger på romslige tomter, mange eiendommer har forhager mot gatene. Bygningene i området er oppført i en eller to etasjer og har saltak med eller uten valm, ingen har takterrasse. Bygningene ligger langs med terrenget og innordner seg landskapet. Storhamargata 124 skiller seg ut både i størrelse og arkitektur, og er også før omsøkt ombygging en dominant eiendom i området. Dette forholdet forsterkes i foreliggende prosjekt. Omsøkt tilføyelse vil både i inngrep, areal og volum være mere omfattende enn tilbyggene som rives. Kommuneplanens generelle bestemmelser 3.01 for boligbebyggelse, har bestemmelser som sier at det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer. I sin uttalelse har Riksantikvaren uttalt: Hva gjelder områdets strøkskarakter ser Riksantikvaren det også som verdifullt at denne ivaretas ved ny planlegging. Gjennom å beholde mindre eneboliger, store hager, brede gater, større åpne arealer som gjør at en har vide siktsektorer, ivaretar man også kildemateriale som automatisk fredete kulturlag og viktige topografiske landskapstrekk som har vært avgjørende for middelalderbyens form og karakter. Lov- og regelverket er slik utformet at tiltakshavere kan søke Riksantikvaren om tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminne etter Lov om kulturminner av 9. juni 1975 nr. 50, 8. For sitt ansvarsområde har Riksantikvaren i dette tilfellet derfor approbert et prosjekt som på behandlingstidspunktet ikke var klarert i forhold til annet lovverk. Med henvisning til kommunedelplanens 2.2, plankrav, har Fylkeskommunen gitt uttrykk for at tiltaket, dersom det ble omsøkt i tråd med fremlagte skisser, ville bli frarådet dersom det ikke først ble utarbeidet en reguleringsplan. Kommunedelplaner blir til over tid og gjennom omfattende prosesser, med blant annet politisk behandling i fylkeskommunen. Det er mange aktører med forskjellige ansvarsområder, som etter innspill og forhandlinger, til slutt blir enige om et omforent plandokument. I praksis må derfor terskelen for å gi dispensasjon fra en kommunedelplan være høyere enn å innvilge dispensasjon fra en reguleringsplan. Hedmark fylkeskommune mener at skal bestemmelser i en overordnet kommunedelplan varig settes til side, må det gjøres enten gjennom endring av planen eller gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Det sikrer at kommunedelplanen 5

34 ikke uthules gjennom dispensasjoner, og at det ikke skapes en utilsiktet og uønsket presedens i hele eller deler av området planen omfatter. Hamar kommune har i referatet fra forhåndskonferansen gitt utrykk for at prosjektskissene ikke viser et godt samspill med eksisterende bygning som virker vellykket: Tilbyggene slik de er vist fremstår som en kontrast til det eksisterende bygget, men forholdet til det eksisterende bygget er ikke tilstrekkelig avklart til at kontrasten fremstår som vellykket. Dette er fylkeskommunen enig i, men samtidig er det heller ikke ønskelig med et slektskap til nabohuset Villa Riise, som er en fredet «funkisbygning» oppført på begynnelsen av 1930-tallet. En eklektisk replikaarkitektur vil føre til en uheldig stilforvirring i området. Når det gjelder forholdet til automatisk fredete kulturminner, vises til Riksantikvarens uttalelse, datert I følge kommunedelplan for kulturminner 2.2, kan det for tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2, og som er i strid med planbestemmelsenes 3-5, ikke gis tillatelse før tiltaket inngår i reguleringsplan. Innenfor det området som Storhamargata 124 befinner seg skal bygningenes og strøkets karakteristiske preg videreføres. Det gjelder bygningsvolumer, tomtestruktur, typiske hageanlegg og andre detaljer. Omsøkte tiltak er i strid med 3 i kommunedelplan for kulturminner, og fylkeskommunen mener at hensynet til strøkskarakteren må vektlegges sterkere ved utforming av nye tiltak i området. Strøkskarakteren dannes av landskapet med sin geologi, terreng og vegetasjon, bruksformål, utbyggingsmønster, arkitekturuttrykk og materialbruk. Kommunen behandler ikke søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner 2.2, selv om tiltakshaver finner det nødvendig og selv søker dispensasjon. Fylkeskommunen er ikke enig i kommunens syn når det gjelder bygningsutforming, strøkskarakter og presedensvirkning. Kommunen beskriver eiendommens beliggenhet som unik, og at den derfor ikke skaper presedens. Dette er en vurdering som vil gjelde de fleste eiendommer. Fylkeskommunen mener det er rammetillatelse til tiltakets omfang og utforming som skaper presedens for lignende tiltak, uavhengig av hvilken eiendom det gjelder. Kommunens og fylkeskommunens syn i disse forhold er gjengitt i referatet fra avklaringsmøtet, der blant annet også likebehandlingsprinsippet er påpekt som viktig. I området er det eksempler på eiendommer som tidligere er blitt utbygd etter en reguleringsprosess, der utnyttelsesgrad, utbyggingsmønster og bygningsutforming ble drøftet, utredet og til slutt vedtatt i kart og bestemmelser. Det er også eksempel på søknad om tiltak der man valgte å endre og tilpasse prosjektet i stedet for å utarbeide reguleringsplan. Dersom områdekarakteren skal opprettholdes og ikke endres utilsiktet over tid, har Hedmark fylkeskommune gjennom uttalelse i tidligere saker i Hamarkaupangen bl.a. gitt uttrykk for at tillatt tomteutnyttelse må basere seg på gjennomsnittlig u-grad som generelt opptrer i området i dag. Terrasser på tak bør ikke tillates, da denne funksjonen åpner for en bruk som gjør mye av seg i taklandskapet, med møbelelementer, parasoller, partytelt, rekkverk etc. Takterrasser er ikke et vanlig innslag i strøkskarakteren i dette området i dag. Konklusjon Fylkeskommunen mener rammetillatelsen er i strid med kommunedelplan for kulturminner 2.2, ref. 3 og 5. Gjennom mange år har Fylkeskommunen vært konsistent i sin vurdering når det gjelder søknader om tiltak, dispensasjoner, henvendelse fra eiendomsmeglere og kommunens innbyggere, i spørsmål rettet til oss, angående forhold innenfor Hamarkaupangen. Sporene fra middelalder representerer nasjonal og regional kulturarv, som noen ganger utfordres av kommunens behandling av byggesøknader i området. Fylkeskommunen mener dispensasjoner og enkeltsaker ikke skal danne føringer og uønsket presedens, som skaper ytterligere hindringer i muligheten til å oppleve sammenhengen i landskapet i relasjon til det som finnes fra 6

35 middelalderen. Derfor er høy utnyttelsesgrad, store inngrep i grunnen og bygninger med ekstreme bygningsuttrykk ikke ønskelig. Det vil både bidra til endring av områdekarakteren og redusere lesbarheten av kulturmiljøet i forhold til gjenværende landskapselementer. Dette er også knyttet til bevaring av automatisk freda strukturer fra middelalder, ref. Riksantikvarens uttalelse. Primært mener fylkeskommunen det beste hadde vært om det ble utarbeidet en områdereguleringsplan med områdegrense som den automatisk freda grunnen. Planen må bestå av plankart, bestemmelser om grad av utnytting og formgiving samt retningslinjer. Utarbeidelse av områdereguleringsplan er den enkleste måten å sikre at innbyggerne behandles likt, og at fremtidig utbygging kan tilpasses områdets tålegrense, og at grunnlaget for vurdering av områdekarakter fastlegges i reguleringsplan og ikke fra sak til sak. Sekundert kan det kreves detaljreguleringsplan på eiendommer der det fremmes søknader om tiltak som utfordrer både kulturminneloven og kommunedelplan. 7

36 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 179/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/9247 Tittel: Saksprotokoll - Hamar kommune - endret arkitekturutforming av tilbygg - Storhamargata gnr/bnr 1/953 Klage på rammetillatelse for rivning og erstatning av eksisterende tilbygg Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet påklager Hamar kommunes vedtak datert om rammetillatelse til omsøkt tiltak i Storhamargata 124. Klagen begrunnes i følgende: Fylkesrådet mener at rammetillatelsen er i strid med Kommunedelplan for kulturminner 2.2. Fylkesrådet mener at tiltaket er presedensskapende. 2. Fylkesrådet ber om at Hamar kommune endrer vedtak om rammetillatelse, og at tiltakshaver bes om å utarbeide en detaljreguleringsplan med bestemmelser, slik redegjort for i fylkeskommunens uttalelse til rammesøknaden. 3. Fylkesrådet oppfordrer Hamar kommune om å starter arbeidet med en områdereguleringsplan som sikrer likebehandling av søknader og hensynet til kulturminneverdier i Hamarkaupangen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org