Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2"

Transkript

1 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner du her: Eksamensveiledninger Del 1: 2 timer uten hjelpemidler. Elevene har kun brukt vanlige skrivesaker og linjal. Del 2: 3 timer med alle hjelpemidler tillatt, unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Karakterene begrunnes ut i fra kjennetegn på måloppnåelse se side 2 (Klikk på kandidat) KANDIDAT: A Karakter: 2 Eksamensbesvarelsen del 1 s. 3 Eksamensbesvarelsen del 2 s. 7 Begrunnelse for karakter s. 10 KANDIDAT: B Karakter: 4 Eksamensbesvarelsen del 1 s. 11 Eksamensbesvarelsen del 2 s. 17 Begrunnelse for karakter s. 22 KANDIDAT: C Karakter: 6 Eksamensbesvarelsen del 1 s. 24 Eksamensbesvarelsen del 2 s. 32 Begrunnelse for karakter s. 45 KANDIDAT: D Karakter: 6 Eksamensbesvarelsen del 1 s. 47 Eksamensbesvarelsen del 2 s. 53 Begrunnelse for karakter s. 59

2 Kjennetegn på måloppnåelse (jf. eksamensveiledningen) Karakteren 2 Eleven viser låg kompetanse i faget Fakta og begreper Eleven - Viser forståelse for og bruker noen økonomiske begreper - viser noe evne til reproduksjon av fakta Karakterene 3 og 4 Eleven viser nokså god eller god kompetanse i faget Eleven - viser noe forståelse for, forklarer og bruker de viktigste faglige begrepene - viser forståelse for noen økonomiske sammenhenger Karakterene 5 og 6 Eleven viser mykje god eller framifrå kompetanse i faget Eleven - viser forståelse for, forklarer og bruker relevante faglige begreper - viser forståelse for relevante økonomiske sammenhenger Forklare og anvende Eleven - kan på en enkel måte forklare ulike økonomiske teorier og bruker gjerne diagrammer der det er naturlig, og bruker noe av det i egen produksjon Eleven - viser noe evne til å forklare for ulike økonomiske teorier og bruker gjerne diagrammer der det er naturlig, og knytter dette til dagsaktuelle problemstillinger Eleven - utmerker seg med evne til å forklare for ulike relevante økonomiske teorier og bruker som regel diagrammer der det er naturlig, og knytter dette til dagsaktuelle problemstillinger Diskutere og vurdere Eleven - viser noen evne til å finne fram til og forstå enkelt fagstoff, ulike økonomiske teorier og bruker gjerne diagrammer, og bruker noe av det i egen produksjon - viser enkel kunnskap om dagens økonomiske situasjon i Norge Eleven - viser noe evne til bruk av faguttrykk viser noe evne til å analysere og vurdere ulike økonomiske teorier og bruker gjerne diagrammer der det er naturlig, og knytter dette til dagsaktuelle problemstillinger - viser evne til refleksjon - viser noe oppdatert kunnskap om dagens økonomiske situasjon i Norge Eleven - viser presis bruk av faguttrykk utmerker seg med evne til å analysere/vurdere ulike økonomiske teorier og bruker som regel diagrammer der det er naturlig, og knytter dette til dagsaktuelle problemstillinger - viser evne til refleksjon av relevante sammenhenger - viser relevant og oppdatert kunnskap om dagens økonomiske situasjon i Norge Bruk av kilder, der det er naturlig. Eleven - bruker i liten grad relevante kilder Eleven - bruker relevante kilder på en hensiktsmessig måte Eleven - bruker relevante kilder på en selvstendig og hensiktsmessig måte Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 2 av 60

3 Eksamensbesvarelse del 1, kandidat A Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 3 av 60

4 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 4 av 60

5 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 5 av 60

6 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 6 av 60

7 Eksamensbesvarelse del 2, kandidat A Oppgave 3 I oppgaven fikk vi vite at pensjonsfondet eller oljefondet ved årsskiftet 2013/2014 var på ca milliarder kroner. Vi skulle ta utgangspunktet i nå dagens økonomisk situasjon, og gjøre rede for hvordan en strek økning i bruken av oljefondet kunne påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge. I årene fremover blir det mange gamle mennesker som slutter å jobbe og skal ha pensjon. Dette blir kaldt eldrebølgen. Når eldrebølgen kommer må staten bruke mer penger på pensjoner og helse til de eldre. Oljefondet eller pensjonsfondet som det blir kaldt er penger som skal brukes på pensjon og helse for de eldre. Hvis staten begynner å bruke masse penger fra oljefondet vil det føre til at de som har jobb og jobber mens eldrebølgen kommer, de vil måtte betale mer i skatt for å betale pensjoner til de eldre. En annet ting er at det blir mindre penger å bruke i den offentlige sektor, det vil si at det blir mindre penger å bruke på sykehus eller gamlehjem for de eldre. Når eldrebølgen kommer er det mange som skal ha pensjon, men det mange unge som ikke har jobb enda. Dette vil føre til at de med jobb for enda høyre skatter. Når vi ser bort fra eldrebølgen kan ha økt bruk av oljepenger føre til at prisene vil synke. Dette er fordi staten «sprøyter» inn mer penger inn i omløpet. Når det blir mer penger i systemet vil bedriftene kunne sette ned prisene på varene. Lønnen til arbeidere vil øke og de vil derfor bruke mer penger og ikke spare. Når befolkningen har mer lønn så stiger etterspørselen på varer. Dette fører til at bedriftene kan produsere mer får mindre pris. Når bedriftene produserer mer trenger de flere arbeidere. Dette fører videre til at nye arbeidsplasser oppstår. Da kan flere folk komme i arbeid. Nye arbeidsplasser vil føre til at flere er i arbeid, så sysselsetningen blir større. Flere folk i arbeid fører til at flere som kan betaler skatter og avgifter. Flere skatter og avgifter er mer penger for staten. Når det er stor sysselsetning er bankene mer villige til å gi ut lån med lave renter. Det fører til at det er flere som låner penger. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 7 av 60

8 En økt bruk av oljepenger kan også føre til at eksporten blir større. Varene som fabrikkene produserer blir billigere og derfor blir det billigere for utenlandske bedrifter å kjøpe dem. Større eksport kan føre til mer penger til staten av avgifter og toll. Når det er stor eksport er valuta svakere. Det vil si at kronen er svak, da er norske produkter billige og eksporten øker. Men når kronen er svak så synker importen av varer. Når krona er svak blir etterspørselen etter den større enn tilbudet. Men en annen ting som kan skje hvis stanen bruker oljepenger og eldrebølgen kommer er at staten må sette opp skatter. Da må staten også stramme budsjett for offentlig sektor. Høyere skatter kan føre til at folk blir umotivert til å jobbe. De tjener penger men mesteparten må de betale i form av skatt til staten. Mange bedrifter kan miste arbeidere og produksjonen av varer vil synke. Når skattene blir høye begynner folk å spare mer. De er mindre villig til å gå ut og shoppe. Det fører til at etterspørselen synker og bedriftene får ikke produsert varer. Da tjener bedriftene mindre og må gi opp arbeidere. Dette fører til mindre antall sysselsatte. Når det blir færre folk i arbeid mister staten inntekt i form av skatter. Når sysselsetningen er lav blir rentene på lån høye. Så de som har lån i banken vil betale mer tilbake. Hvis Norge hadde begynt å bruke mer oljepenger hadde det ikke gjort noe særlig mye. Når vi ser på hva som skjer i Europa i dag, så kan vi tenke oss at Norge kan tjene mye på krisen mellom Ukraina og Russland. Det er Russland som er den største importøren av gass og olje til Europa, men nå som Russland er i konflikt med Ukraina kan europeiske land slutte å importere olje og gass fra Russland og begynne å importere fra Norge. Dette kan føre til store mengder penger som Norge kan investere i aksjer i utlandet. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 8 av 60

9 Oppgave 4 I oppgaven fikk vi vite at prisveksten i Norge er på 2 % og at den er lavere enn Norges Bank hadde forventet. Vi skal gjøre rede for hvordan en svakere prisvekst i Norge vil kunne påvirke rentenivået og kursen på den norske kronen. Hvis styringsrenten blir lavere vil det føre til at valutaen blir svakere. Kronekurser blir lavere og lavere kronekurs fører til at importprisene økes men eksportprisene synker. Når kronen er svak er det billigere å eksportere varer. Men det er dyrt å importere. Etterspørselen etter norsk krone synker og kronekursen synker. Norske varer blir billigere i utlandet og eksporten økes. Det fører til høyere produksjon og lavere arbeidsledighet. Nedsatt rente gjør også at det er mindre lønnsomt å ha penger plassert i norsk valuta. Endring i renten vil føre til kortsiktige rentene i pengemarkedet og bankenes innskudds og utlånsrente. Det vil si at rentene i bankene endres. Lavere rente fører til at forbruket og investeringer øker. Fordi det blir lønnsomt å låne penger, og med mindre rente må vi betale mindre i lån. Bedriftene øker produksjonen, som fører til at sysselsetningen går opp arbeidsledigheten synker. Dette skjer fordi folk for mer penger, og når renta er lav så er bankene villig til å låne ut mer. Da bruker befolkningen mer og bedriftene ønsker å produsere mer. Etterspørselen stiger. Bedriftene tjener mer så de kan sette opp lønnen til arbeidere som fører til økt kostnadsvekst og høyere inflasjon. Inflasjonsmålet skal bidra til å stabilisere økonomien ved å minske konjunktursvingningene. I en høykonjunktur med høy inflasjon settes renta opp. Og da minsker inflasjonen samtidig som økonomien stimuleres. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 9 av 60

10 Vurderingsskjema SAM3026 Samfunnsøkonomi 2, våren 2014 Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. (jf. forskrift til opplæringslova og læreplanen i faget). Vurderingsskjemaet må ses i sammenheng med eksamensveiledningen i faget se kjennetegn på måloppnåelse neste side. Eleven kan: KOMMENTAR Oppgave 1 Miljøavgifter kan være effektivt når det gjelder å nå miljømål. Drivstoffavgifter er en av flere viktige miljøavgifter. Forutsett at drivstoffmarkedet er et fullkomment konkurransemarked. Gjør rede for hvordan en økning i drivstoffavgiften vil virke inn på prisdannelsen og adferden til produsenter og forbrukere på dette markedet. Oppgave 2 Kjennetegn på måloppnåelse: Kandidaten viser noe forståelse for prisdannelsen i markedet. Modellen blir forklart og brukt feil. Kandidaten kan på en enkel måte forklare økonomiske sammenhenger. Kjennetegn på måloppnåelse: Gjør rede for gjeldende retningslinjer for finanspolitikken i Norge i dag. Oppgave 3 Statens pensjonsfond utland, «Oljefondet», var ved årsskiftet 2013/2014 på ca milliarder kroner. Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og gjør rede for hvordan en sterk økning i bruken av penger fra oljefondet vil kunne påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge. Kandidaten nevner handlingsregelen for bruk av «Oljefondet», og viser en enkel forståelse for retningslinjer for finanspolitikken i Norge. Kjennetegn på måloppnåelse: Kandidaten tar i liten grad utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon i denne oppgaven. Kandidaten viser liten evne til å finne fram til og forstå enkelt fagstoff, og svarer i liten grad på oppgaven. På denne delen av oppgavesettet viser kandidaten svært lav måloppnåelse. Oppgave 4 I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var prisveksten i Norge på 2 % i desember 2013, regnet i forhold til desember året før, se vedlegg. Denne prisveksten var lavere enn det Norges Bank hadde regnet med i denne perioden. Gjør rede for, ut fra dagens økonomiske situasjon, hvordan en svakere prisvekst i Norge vil kunne virke inn på rentenivået og kursen på den norske kronen. Kjennetegn på måloppnåelse: Kandidaten tar ikke utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon i denne oppgaven, men viser noe evne til reproduksjon av fakta. Kandidaten forklarer på en enkel måte de økonomiske sammenhenger som oppgaven ber om. Generelt Vise samfunnsøkonomisk forståelse. Har presis bruk av faguttrykk og god skriftlig formuleringsevne. Strukturer fagstoffet,argumenterer logisk og analytisk. Bruke kilder som er relevante for besvarelsen. Karakterforslag: Skal ikke være et gjennomsnitt av punktene over, men en samlet vurdering av elevens kompetanse. Del 1 og del 2 skal ikke vektes. Kandidaten viser lav samfunnsøkonomisk forståelse. Fagstoffet er lite strukturert, men kandidaten kan på en enkel måte forklare noen økonomiske sammenhenger. Kilder er ikke oppgitt. Samlet sett viser kandidaten lav kompetanse, og på noen områder på grensen til strykkarakter. Totalt sett er likevel besvarelsen nok til å forsvare en ståkarakter. Karakter: 2 - to Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 10 av 60

11 Eksamensbesvarelse del 1, kandidat B Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 11 av 60

12 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 12 av 60

13 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 13 av 60

14 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 14 av 60

15 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 15 av 60

16 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 16 av 60

17 Del 2 Eksamensbesvarelse del 2, kandidat B Oppgave 3 Dagens økonomiske situasjon er slik at økonomien er på vei mot en lavkonjunktur. Ifølge prognosen fra Øystein Dørum sjeføkonom ved DNB Markets, så er økonomien ved inngangen til 2014 i lavkonjunktur. Dette betyr at ledigheten er over likevektsledigheten i den gjeldene økonomi. (dn.no, 2014) Dette vil si at den norske arbeidsledigheten har en andel som er utsatt for konjunkturledighet. Hvilket også betyr at etterspørselen etter varer og tjenester er minskende. Inflasjonsnivået i en slik konjunktur må sies å være minskende under lavkonjunktur og sysselsettingsnivået er også minskende. Utfra dette er det hvordan en sterk økning i bruken av penger fra oljefondet vil virke inn. Dette vil virke inn som en ekspansiv finanspolitikk. Det å fører en ekspansiv finanspolitikk er å bruke mere utgifter enn man får inn. I forhold til Statenspensjonsfond utland så er dette å bruke mere enn handlingsregelen tilsier. Dette er mere enn 4 % av olje inntektene. Handlingsregelen sørger for å verne om den forventelige avkastningen. Ved at man bruker mere penger enn dette blir det da en ekspansiv finanspolitikk. Hvilket vil si at her øker statens offentlige utgifter for å øke etterspørselen. Det er vel også den første endringen som skjer etterspørselen vil øke. Dette vil gjøre at arbeidsledigheten minske og prisnivået stiger. Ettersom folk har flere penger å bruke på varer og tjenester øker det forbruket de kan konsumerer. Dette påvirker til at bedriftene merker et skifte i etterspørselen og dermed kan heve prisen på varer og tjenester slik de kan få en større fortjenester. Etterspørselen etter varer og tjenester som denne pengebruken stimulerer gjør at bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft for disse varer og tjenester øker. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 17 av 60

18 Disse to grafene viser utvikling som skjer i de to markedene. I begge markedene er det samme endring som skjer. Etterspørselskurven uttrykt med E får et positivt skifte og blir til E1. Dette gjør at både prisen og mengden, i begge kurvene utvikle seg fra M0 og P0 til M1 og P1. Altså er både prisen og mengden blitt høyere i varene, men også at sysselsettingen er blitt større pga. mengden men også lønnen pga. prisen av arbeidet. Det er da først å fremst økningen i etterspørselen etter varer og tjenester som gjør at etterspørselen etter arbeidskraft øker. Men at arbeidskraften øker og lønnen øker gjør at etterspørselen etter varer og tjenester stiger ytterliggere. Dette er det som kalles lønns og prisspiralen. Det at økende etterspørsel i varer og tjenester gir økende etterspørsel etter arbeidskraft, som gir høyere lønn og høyere lønn gir høyere etterspørsel etter varer og tjenester osv. At dette kommer fra en ekspansiv finanspolitikk betyr også at dette har hatt en multiplikatoreffekt. Det vil si at innskuddet som kommer fra en økning i bruken av statenspensjonsfond medfører at den utvikler seg ytterliggere enn det gjeldene innskuddet. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 18 av 60

19 , Grafen her illustrerer hvordan statens penger har hatt en større effekt en innskuddet som var pålagt fra staten. Først og fremst skal det nevnes at dette er Keynes modell. Denne modellen viser hvordan multiplikator effekten fungerer. X-aksen her viser sysselsetting, mens Y-aksen viser den samlede mengde av penger, som her er kroner. SE er den samlede etterspørselen og ST er det samlede tilbudet. Ved den gjeldene situasjon innenfor økonomien så er sysselsettingen på FS, som er faktisk sysselsetting, denne treffer det samlede Tilbudet slik at det ikke tilbudet er større enn etterspørselen. Etterspørselen er da lavere enn tilbudet. Denne situasjonen er det som kjennetegner lavkonjunktur. Når staten bruker statenspensjonsfond utlands ekstra utgifter for å øke sysselsettingen, så vil det skje en endring i SE kurven. SE blir da til SE1. forteller hvor my staten har brukt mens forteller hvor mye økonomien har vokst med. Altså blir effekten. Dvs. Hvor mye økonimien har vokst delt på hvor mye staten har brukt, det er multiplikatoren. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 19 av 60

20 For inflasjonen har det en annen virkning. Ved at inflasjonen det blir innført en politikk ser det da slikk ut som grafen ved siden av viser. Her er y-aksen inflasjonsprosen ten og x-aksen er mengden av varer og tjenester også kalt BNP. Det som er skjedd her er at SE har hatt et posititvt skifte pga. Innskuddet fra staten og er gått fra SE01 til SE02. Dette har betydd at det er kommet et nytt pris nivå som er gått fra P1 til P2 og at BNP-en er gått fra BNP1 til BNP2. Altså er både økonomien og inflasjonen blitt større. Sammenlagt betyr dette at norge er i en lavkonjunktur og at dette statenspensjonsfond utlands utgifter øker betyr at Norge bruker en ekspansiv finanspolitikken. Denne politikken påvirke sysselsettingen til å bli høyere og prisnivået til å bli høyere. Dette fungerer som en multiplikator effekt på samfunnet, som bidrar til både større økonomi, større inflasjon, større sysselsetting og ikke minst høyere lønn. Oppgave 4 Sånn som Øystein Dørum skriver så er Norge i lavkonjunktur. Dette gjør at det er en lavere pris vekst. Prisveksten ifølge SSB var i desember %. I mars 2014 er dette gått helt ned til 1,8 % i KPI. (Statistisk Sentralbyrå, 2014). Dette betyr at prisen er gått ned ennå mere enn hva Norgesbank har regnet med. Dette har ført til at Norges Bank har en nåværende rente på 1,5 prosent. (Norges Bank, 2014). Hvilket er den laveste styringsrenten siden Norge har dermed vanskelig med å oppjusterer renten pga. Lavkonjunkturen og i forhold til de andre landene i Europa er dette også en normalrente, fordi den økonomiske krisen står fast i Europa Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 20 av 60

21 ha mange land måtte nullstille renten. Så for å oppretteholde konkurranse evnen kan ikke renten vokses. Abeidsledigheten er dermed 3.3 (Statistisk Sentralbyrå, 2014). Dette er ned gang i arbeidsledigheten på 0.3%, men dette er altså også innenfor feilmarginen. Den svakere prisstigningen vil innvirke på den norske kursen direkte slik at den apressiere. Når veksten i prisene er lave blir også interessen for norske kroner høyere. Når den norske kronen vokser tregt holder den seg lengre på sin egentlige verdi. Den norske kronen med lavprisvekst vil være mere verdt over lengre tid, når ikke prisene for den norske kronen blir større. Dette kommer selvfølgelig an på inflasjonen i andre land om krone kursen stiger pga. Inflasjonen. Men i generelle trekk så apressierer kronen i forhold til andre land når prisveksten blir svakere. Dette vil gjør at det blir et skifte i etterspørselen til den norske kronen. Rentenivået vil i store trekk være påvirket av at man vil ønske å senke renten for å ikke skulle se at veksten i samfunnet blir altfor lavt. Norges Bank vil da senke renten i generelle trekk for at inflasjonen skal heve seg. Problemet er at den allerede fallende prisveksten har gjort at valutaen er blitt apressiert, som da igjen påvirker inflasjonen til å bli lavere, det har altså spiral effekt på økonomien overfor hverandre. Derimot er renten et middel som kan påvirke dette, så ved å sette lavere rente kan man påvirke inflasjonen ikke bare gjennom valutaen men gjennom etterspørselen og forventningene til at inflasjonen stiger. Altså det er tre kanaler som påvirker dette. Norgesbank vil altså gjøre sitt for at å senke renten slik at inflasjonen når inflasjonsmålet på 2,5%, spesielt når inflasjonen er på 1.8 % og har sunket fra 2.0 % så er dette en endring som går ned mot den nedre grensen, og kan ha en innflytelse på den generelle veksten i samfunnet. Problemet er utfra dagens nåværende situasjon så er det ikke like lett å bruke renten som et virkemiddel for å heve inflasjonen. Det er nesten umulig å kunne heve renten pga. Den generelle lave Europeiske renten, som er blitt lav pga. Finanskrisen. I noen land er til og med renten i null. Problemet med å senke rente nivået her er at det er veldig billig å låne penger og ønsket om å låne penger minsker derfor betydelig mye. Faktum er i allefall at den norske kronen vil stige som igjen vil påvirke inflasjonen til å gå ned over, mens Norges Bank enten vil nedjusterer renten eller fastholde den, og vente på at det brukes en ekspansiv finanspolitikk til å fastholde inflasjonen i stedet. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 21 av 60

22 Vurderingsskjema SAM3026 Samfunnsøkonomi 2, våren 2014 Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. (jf. forskrift til opplæringslova og læreplanen i faget). Vurderingsskjemaet må ses i sammenheng med eksamensveiledningen i faget se kjennetegn på måloppnåelse neste side. Eleven kan: KOMMENTAR Oppgave 1 Miljøavgifter kan være effektivt når det gjelder å nå miljømål. Drivstoffavgifter er en av flere viktige miljøavgifter. Forutsett at drivstoffmarkedet er et fullkomment konkurransemarked. Gjør rede for hvordan en økning i drivstoffavgiften vil virke inn på prisdannelsen og adferden til produsenter og forbrukere på dette markedet. Oppgave 2 Kjennetegn på måloppnåelse: Kandidaten viser god forståelse for markedstilpasningen, forklarer og bruker de viktigste faglige begrepene på en god måte. Bruker også diagram på en relevant og god måte. Kjennetegn på måloppnåelse: Gjør rede for gjeldende retningslinjer for finanspolitikken i Norge i dag. Oppgave 3 Statens pensjonsfond utland, «Oljefondet», var ved årsskiftet 2013/2014 på ca milliarder kroner. Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og gjør rede for hvordan en sterk økning i bruken av penger fra oljefondet vil kunne påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge. Kandidaten forklarer og bruker de viktigste faglige begrepene på en god måte. Kandidaten gjør også rede for finanspolitikken på en god måte, men er noe uklar på retningslinjene for handlingsregelen i Norge i dag. Kandidaten er noe ukritisk til bruk av modeller og økonomiske teorier som er relevante for denne oppgaven. Her kunne kandidaten avgrenset oppgaven bedre. Kjennetegn på måloppnåelse: Kandidaten er noe oppdatert angående dagens økonomiske situasjon. Kandidaten har med flere relevante modeller. Disse modellene kunne med fordel i enda sterkere grad blitt knyttet til dagens økonomiske situasjon. Generelt viser kandidaten god evne til å forklare den økonomiske teorien som er relevant for denne oppgaven. Oppgave 4 I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var prisveksten i Norge på 2 % i desember 2013, regnet i forhold til desember året før, se vedlegg. Denne prisveksten var lavere enn det Norges Bank hadde regnet med i denne perioden. Gjør rede for, ut fra dagens økonomiske situasjon, hvordan en svakere prisvekst i Norge vil kunne virke inn på rentenivået og kursen på den norske kronen. Generelt Vise samfunnsøkonomisk forståelse. Har presis bruk av faguttrykk og god skriftlig formuleringsevne. Strukturer fagstoffet,argumenterer logisk og analytisk. Bruke kilder som er relevante for besvarelsen. Kjennetegn på måloppnåelse: Kandidaten er noe oppdatert angående dagens økonomiske situasjon. Kandidaten bruker ingen modell i denne delen av oppgaven. Forklarer likevel nokså godt sammenhengen mellom svakere prisvekst, rentenivå og kronekurs. Relevante kilder blir i noen grad brukt. Kandidaten kunne med fordel i noen av oppgavene vært mer presis i sine formuleringer. Strukturen av fagstoffet kunne vært bedre. Totalt sett viser kandidaten jevnt over en god samfunnsøkonomisk forståelse. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 22 av 60

23 Karakterforslag: Skal ikke være et gjennomsnitt av punktene over, men en samlet vurdering av elevens kompetanse. Del 1 og del 2 skal ikke vektes. Samlet sett viser kandidaten god kompetanse. Karakter: 4 fire. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 23 av 60

24 Eksamensbesvarelse del 1, kandidat C Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 24 av 60

25 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 25 av 60

26 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 26 av 60

27 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 27 av 60

28 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 28 av 60

29 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 29 av 60

30 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 30 av 60

31 Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 31 av 60

32 Del 2 Eksamensbesvarelse del 2, kandidat C 3) I denne oppgaven skal jeg først greie ut om dagens økonomiske situasjon med tanke på sysselsetting og inflasjon. Deretter skal jeg drøfte hvordan en sterk økning i bruken av oljepenger vil kunne påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge. Jeg skal trekke inn grafiske modeller og forklare disse, og jeg forutsetter begreper og forutsetninger forklart i del 1 som kjente. I følge den vedlagte artikkelen, var Norge i en lavkonjunktur ved inngangen til Dette betyr i praksis at faktisk BNP er mindre enn potensielt BNP, og at vi som følge av dette har et negativt produksjonsgap (faktisk BNP - potensielt BNP). Videre vil et negativt produksjonsgap også medføre at arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, og at vi med det har såkalt konjunkturledighet. Imidlertid skal det påpekes at arbeidsledigheten i følge SSB per var på 3,3 %, og at dette er mindre enn den størrelsen læreboken fastsetter likevektsledigheten til (3,5 %). Det er derfor nærliggende å påpeke at lavkonjunkturen ikke er av betydelig størrelse, selv om vi er på vei nedover når det forventes at arbeidsledigheten vil stige fremover. Dette betyr altså at vi har en tiltagende konjunkturledighet. Dagens inflasjonsnivå ligger på rundt 2 %, noe som er kompatibelt med sentralbankens mål om å styre økonomien slik at den årlige prisveksten blir på rundt 2,5 % med 1 % slingringsmonn. Dette kalles å styre pengepolitikken etter inflasjonsmål. Pengepolitikken er å styre den økonomiske utviklingen ved å endre styringsrenten. Før jeg skal begynne å kommentere hvordan en sterk økning i bruken av oljepenger vil påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge, er det nærliggende å trekke inn modellen med variabelt prisnivå. Denne Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 32 av 60

33 modellen burde ideelt sett være forklart på del 1, men den blir analysert nå istedenfor. Prisnivå P 0 Som man ser, består modellen av en kurve for samlet tilbud og en kurve for samlet etterspørsel. I tillegg forutsettes det fullkommen konkurranse på alle markeder. Kurven for samlet tilbud får man ved å ta utgangspunkt i alle enkeltbedriftenes tilbudskurver. Kurven stiger først slakt og deretter brattere mot høyre. Dette henger sammen med at ved lavt prisnivå har mange bedrifter i samfunnet mye ledig kapasitet, og en relativt liten prisendring vil få mange bedrifter til å øke kapasitetsutnyttelsen sin og produsere betraktelig mer. Dersom prisnivået fra før av er relativt høyt, har mange av bedriftene allerede utnyttet mye av kapasiteten sin. For å ytterligere øke produksjonen må de kanskje starte opp ineffektive maskiner og/eller andre lite effektive produksjonsmetoder, og trenger dermed en større økning i prisnivået for å få denne mindre effektive produksjonen til å lønne seg. Tilbudskurven går mot asymptoten BNP max der alle Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 33 av 60

34 bedrifter i samfunnet kjører sin maksimale produksjonskapasitet. Det samlede tilbudet kan dermed aldri overskride denne størrelsen. Kurven for samlet etterspørsel faller mot høyre ettersom det etterspørres mer dersom prisnivået er lavere. Denne kurven finner vi ved å ta utgangspunkt i alle samfunnets konsumenter sine etterspørselskurver. Det forutsettes at alle faktorer som påvirker etterspørselen er konstante utenom prisnivået. Det betyr at når prisnivået faller, vil folks verdier kunne kjøpe flere varer og tjenester enn tidligere, og etterspørselen vil dermed øke. Dersom prisnivået for eksempel halveres, vil et konstant kronebeløp nå kunne kjøpe dobbelt så mange varer og/eller tjenester som tidligere. På diagrammet ser vi at størrelsen BNP 0 og prisnivået P 0 gir likevekt mellom det samlede tilbudet og den samlede etterspørselen. Dersom prisnivået av en eller annen grunn skulle ligge over P 0, vil det oppstå et tilbudsoverskudd der det tilbys mer enn det etterspørres. Dette medfører at bedriftene er nødt til å senke prisene for å få solgt unna varene sine, og prisnivået vil presses tilbake til P 0. Dersom prisnivået skulle være lavere enn P 0, så vil den samlede etterspørselen være høyere enn det samlede tilbudet. Etterspørselsoverskuddet impliserer at bedriftene nå trygt kan heve prisene og allikevel få solgt unna alle varene sine, og prisnivået vil nok en gang gå tilbake til P 0. Nå som mekanismene for modellen med variabelt prisnivå er forklart, skal jeg ta for meg oppgaveteksten. Dersom myndighetene skulle bestemme seg for en kraftig økning i bruken av oljepenger, vil dette være såkalt ekspansiv finanspolitikk (forklart på del 1) som tar sikte på å stimulere økonomien og dytte den ut av lavkonjunkturen vi opplever i dag. På grafen øverst på neste side illustreres det hvordan ekspansiv finanspolitikk tetter et negativt produksjonsgap, og bringer faktisk BNP opp igjen til potensielt BNP. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 34 av 60

35 Prisnivå Den sterke økningen i bruken av oljepenger vil i første omgang bety at det offentlige øker sine utgifter. I og med at det nå må produseres ekstra etterspurte varer, vil det produseres mer og BNP vil øke. Som følge av at disse ekstra enhetene må produseres, trenger man også arbeidskraft for å produsere dem. I takt med at produksjonen stiger, vil sysselsettingen dermed også stige. Vi ser at ekspansiv finanspolitikk medfører et positivt skifte i kurven for samlet etterspørsel, og at min påstand fra del 1 om at dette medfører høyere BNP dermed blir bevist. Det positive skiftet i samlet etterspørsel medfører både at BNP øker og at prisnivået stiger fra P 0 til P 1. Imidlertid kan det være uklart hvor sterk økningen i bruken av oljepenger er. Desto mer omfattende ekspansiv finanspolitikk som blir ført, desto mer vil kurven for samlet etterspørsel skifte positivt, og det er viktig at myndighetene ikke bruker for mye slik at prisnivået stiger for mye med tanke på inflasjonsmålet vi operer med i Norge. For mye økning av bruken av oljepenger Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 35 av 60

36 vil dermed potensielt dytte oss inn i en situasjon der faktisk BNP er høyere enn potensielt BNP, en såkalt høykonjunktur. På grafen under ser vi hva som vil skje på lang sikt dersom dette positive produksjonsgapet blir tettet av markedskreftene. Vi ser at kurven for samlet tilbud skifter negativt, og dette henger sammen med at arbeidskraften nå er blitt dyrere som følge av den lave arbeidsledigheten og tiltagende kamp om arbeidstakerne. Arbeidskraften er en viktig produksjonsfaktor for mange bedrifter, og når denne blir dyrere vil bedriftenes marginalkostnadskurver skifte negativt, noe som igjen fører til at kurven for samlet tilbud skifter negativt. Prisnivå Vi ser at følgene av dette er at faktisk BNP faller ned igjen mot potensielt BNP der det igjen dannes likevekt mellom samlet tilbud og samlet etterspørsel. Produksjonen går dermed ned, og bedrifter kan med det bli nødt til å si opp folk slik at sysselsettingen går ned. I tillegg ser vi at prisnivået stiger enda en gang fra P 0 til P 1. Myndighetene må derfor sørge for å avpasse bruken av oljepenger Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 36 av 60

37 slik at vi ikke havner i en slik situasjon der vi to ganger opplever økning i prisnivået, noe som nok vil være vanskelig å forsvare med tanke på inflasjonsmålet. Vi kan konkludere med at en sterk økning i bruken av oljepenger vil medføre høyere prisnivå enn tidligere samt at sysselsettingen stiger. Grunnen til dette er at økning i bruken av oljepenger er et finanspolitisk virkemiddel der myndighetene øker sin egen etterspørsel for å få den samlede etterspørselen til å skifte positivt. Per akkurat nå er Norge i en forsiktig, men økende lavkonjunktur, og derfor vil ekspansiv finanspolitikk være en god måte å få Norge ut av lavkonjunkturen på. Som sagt vil dette i første omgang føre til høyere prisnivå og høyere BNP (og dermed høyere sysselsetting), men det er også viktig å poengtere at lavkonjunkturen ikke er betydelig per dags dato. Dette kan føre til at den sterke økningen vil være overdreven, og at Norge vil presses inn i en høykonjunktur. Dersom myndighetene ikke bremser økonomien med kontraktiv penge- og/eller finanspolitikk vil sysselsettingen på sikt gå ned som følge av at BNP gjør det når markedskreftene på egenhånd tetter det positive produksjonsgapet. Samtidig vil prisnivået enda en gang gå opp, noe som kan passe dårlig med de retningslinjene vi opererer med når det gjelder inflasjon. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 37 av 60

38 4) I denne oppgaven skal jeg først gjøre rede for dagens økonomiske situasjon når det gjelder kursen på den norske kronen og prisveksten. Deretter skal jeg trekke inn grafiske modeller for valutamarkedet som forklarer hvordan kronekursen fastsettes, før jeg skal ta for meg hvordan en svakere prisvekst påvirker rentenivået og kronekursen. Jeg forutsetter alle tidligere forklarte begreper og grafer som kjent. Ifølge oppgaveteksten, er prisnivået i Norge lavere enn det Norges Bank (sentralbanken) hadde regnet med i tillegg til at den økonomiske veksten er svak. Dette står sammen med at vi befinner oss i en lavkonjunktur, og det kan derfor være nærliggende å sette i verk pengepolitiske virkemidler for å stabilisere økonomien. Som tidligere nevnt styres pengepolitikken etter et såkalt inflasjonsmål, og Norges Bank ønsker å holde prisveksten/inflasjonen på 2,5 % med en slingringsmonn på 1 %. Sentralbanken kan påvirke inflasjonen ved å heve/senke styringsrenten, og inflasjonen påvirkes da gjennom de 3 kanalene som vist under. Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 38 av 60

39 Disse kanalene viser at høyere styringsrente medfører lavere inflasjon, og at det dermed er logisk å anta at lavere styringsrente vil medføre høyere inflasjon. Når Norges Bank nå opplever at deres prognoser for inflasjonen er høyere enn den faktiske inflasjonen, kan det være nærliggende å vurdere å sette ned styringsrenten for å øke inflasjonen som et ledd i den pengepolitiske stabiliseringen. Det er imidlertid viktig å påpeke at styringsrenten ikke har blitt satt opp eller ned siden 2012, men dette henger sammen med at den økonomiske situasjonen i Europa og hos våre viktigste handelspartnere er dårlig. Før jeg skal Eksamensbesvarelser i SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Side 39 av 60

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3025, SAM3027 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Eksamen 26.05.2014. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2014. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2014 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel på del 1 Hjelpemiddel på del 2 Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga 5 timar:

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel på del 1 Hjelpemiddel på del 2 Bruk av kjelder Vedlegg Kjelder Informasjon om vurderinga

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011 Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 Fremmedspråk Elever og privatister Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2

Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2 Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2013. Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse Eksamen: Vår 2011 Antall sider: 35 SØK2002 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Er eurotilknytning så ille?

Er eurotilknytning så ille? Arne Jon Isachsen Espen Moen November 1999 Handelshøyskolen BI Er eurotilknytning så ille? Tiden baner veien for euro i Norge Sammendrag Blant flere av Norges mest fremtredende økonomer råder det skepsis

Detaljer