Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Løvland Kristin Dale Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Isabelle-Louise Aabel Bjørn Jan Monstad Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Observatør Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. ST 12/7 ST 12/8 ST 12/9 Innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Referatsaker Utdanningsutvalget UHR referat Medlemskap i UNIS (The University Centre in Svalbard) muntlig orientering 2012/322 ST 12/10 Klagesensur ved UiA - fremtidig ordning 2011/2677 ST 12/11 Navneendring: Fra Sang og musikk i barnehage og småskole til Sang og musikk i barnehage 2012/565 ST 12/12 Navneendring: Fra Friluftsliv og naturguiding til Friluftsliv 2009/457 ST 12/13 ST 12/14 ST 12/15 ST 12/16 Godkjenning av emnebeskrivelser i 3. studieår av ny grunnskolelærerutdanning Vernepleie, bachelorprogram: Godkjenning av fagplan revidert etter programevaluering Historie, masterprogram: Godkjenning av studieplan revidert etter programevaluering Fastsetting av utfyllende regler for opptak til Spesialsykepleie, masterprogram 2010/ / / /2811 ST 12/17 Endringer i kvalitetssikringssystemet - høring 2012/31 ST 12/18 Godkjenning av emnebeskrivelser for emner i 2. studieår av ingeniørutdanningen 2011/1187

3 ST 12/7 Innkalling og saksliste ST 12/8 Referat fra forrige møte

4 ST 12/9 Referatsaker

5 Utdanningsutvalget Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (nestleder) vara underdirektør Rigmor Bjørkli, UiT, møtte for studiedirektør Monica Bakken, UiO studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN studiedekan Øystein Lund, MF studiesjef Kjetil Solvik, NMH rektor Steinar Nebb, HiNT prorektor Olgunn Ransedokken, HiOA (leder) vara studiedirektør Gunnar Bendheim, NTNU, møtte for studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH Åsne Høgetveit, NSO Anne Marit Ringvold, NSO, møtte for Jens Folland Forfall: Studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH Studiedirektør Monica Bakken, UiO prorektor Inger-Åshild By, NIH (vara kunne ikke stille) Jens Folland, NSO Fra UHRs sekretariat: Rachel Glasser Birgitte Levy I tillegg orienterte Rakel Christina Granaas om o-sak 1 (alternative løp til ph.d.) og 2 (utdanningsledelse). 1

6 Referat Møtedato: Møtetid: Kl Møtested: Saksliste Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 Sak 4/12 Sak 5/12 Sak 6/12 Sak 7/12 Sak 8/12 Sak 9/12 Sak 10/12 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46, 6. et. Møterom 20. Godkjenning av innkalling og sakliste Oppsummering og oppfølging av seminardagen 6. februar Forskningsmeldingen Felles mal for vitnemål Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk oppnevning Fellesgrader oppfølging av seminar Dannelse mandat for programkomité Analysegruppen oppnevning av nytt medlem Orienteringssaker Eventuelt Sak 1/12 Godkjenning av innkalling og sakliste O-sak 9, 1d, UUs handlingsplan ble flyttet til 10/12 eventuelt sak. Vedtak: Utdanningsutvalget godkjenner innkalling og sakliste med kommentarene som er nevnt ovenfor. Sak 2/12 Oppsummering og oppfølging av seminardagen 6. februar Del 1: Kvalitet i høyere utdanning i framtids-norge Utdanningsutvalget med gjester/partnere var tilfredse med seminardagen 6. februar og ønsker å fortsette det gode samarbeidet og dialogen med NOKUT og KD fremover. Dette er viktig for sammen å sette fokus på kvalitet i utdanning og få utdanningspolitiske saker på den nasjonale agenda. Utvalget bemerket det positive ved at ca. 30 institusjoner nå har tilsluttet seg EUs klassifiserings prosjekt U-Map. Med U-Map får vi en type klassifisering som inkluderer utdanning og som gjør at institusjonene kan vise sin utdanningsprofil og formål på en ny måte. UHRs styre har vedtatt å sette ha utdanningskvalitet som tema på representantskapsmøtet mai: Hva er god utdanningskvalitet ved norske universiteter og høgskoler. UU ønsker å komme med innspill til møtet, og å være observatør. 2

7 Noen hovedtema som utvalget ønsker å spille inn er FoU-basert utdanning, SAK, internasjonalisering og digitalisering av utdanning og utdanningsledelse. Samfunnsrelevans er et tema der det skjer en del i sektoren nå, blant annet med etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), men dette er i en tidlig fase og noe vi kan høste flere erfaringer fra ved slutten av året. NOKUT vil ha samfunnsrelevans som tema på sin konferanse i Innen internasjonalisering og mobilitet opplever vi større fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Det skal være faglig mål og mening med utveksling, og det blir viktigere å vite hvem man samarbeider med. FoU-basert utdanning bør være en av rettesnorene når vi snakker om kvalitet og internasjonalisering. I tilknytning til SAK reiste utvalget spørsmål rundt beslutningsstruktur, med HF-fag som eksempel. Når det er snakk om SAK som noe annet enn fusjoner, har UHR en rolle. Det er ønskelig med flere retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet om hva de ønsker å få som resultat av SAK-midler. Når det gjelder SAK er det også viktig å se på hva samfunnet trenger; Hvordan kan den enkelte institusjon bety noe for sin region? En tydelig regional rolle vil også kunne gjøre lærestedet mer synlig internasjonalt. Et annet tema som kom opp var betydningen av studentenes utdanning før de kommer inn i høyere utdanning. I Dannelsesrapporten var det en analyse av læreplanutviklingen som viste at sentrale begrep innen kvalifikasjonsrammeverket har blitt nedbygd. Inntakskvalitet har betydning for utdanningskvalitet og gjennomstrømning. Inntak og førsteåret er et eget forskningsområde internasjonalt, og kunne med fordel fokuseres mer på i norsk forskning på utdanning. Videreutdanning, livslang læring og interaksjon med samfunnet ble fremhevet som tema som kan integreres med de andre. Hva betyr den økonomiske krisen i Europa og verden for oss? Hva slags behov skapes? Det er viktig med langsiktig tenkning og diskusjoner på flere nivå. Dette handler også om utdanningsledelse. Del 2 av seminardagen: Digitalisering av UH-sektoren med vekt på digital eksamen Innlegget fra Aarhus viste UU en helt annen kultur og tenkning rundt digital vurdering og læring som gjorde inntrykk på utvalget. Både innlegget fra Århus og UiO la vekt på at digitalisering i seg selv ikke er interessant: Det er merverdien denne kan gi til kvalitet i utdanning og læring som er det viktige. Ved å tenke nytt rundt læring og hvordan læringsutbytte best kan vurderes har ikke fusk og kontroll like stort fokus ved Aarhus universitet som det vi er vant til her hjemme. Det aksepteres at studenten har tilgang til informasjon, og det er hvordan studenten nyttiggjør seg denne som vurderes. Det var enighet på møtet om at det er mer fruktbart å snakke om digital vurdering, enn om digital eksamen. Det ble stilt spørsmål ved om norske læresteder i dag er mer konservative når det gjelder vurderingsformer enn man er på andre områder, og om hvordan vi kan få til en kulturendring. 3

8 Ulike fagområder opplever ulike utfordringer når det gjelder digitalisering av utdanning, og dette kan bli et viktig område for UHRs fagstrategiske enheter å jobbe med fremover. Det blir viktig å fokusere mer på muligheter, enn på administrative og økonomiske begrensninger. Samtidig er det viktig å jobbe mer overordnet med prinsipielle spørsmål og få opp det brede bildet: Hvorfor ønsker vi digitalisering av utdanning, og hva er rammebetingelsene? Hvilke fagfolk ønsker arbeidslivet? Svaret på dette spørsmålet har betydning for hvordan vi organiserer utdanningene og hvilke typer vurderingsformer vi velger. Studenter som kommer fra arbeidslivet for å ta videreutdanning vil kunne ha med seg digitale erfaringer som kan tilføre ny kunnskap tilbake til lærestedet. UU mener det bør gå signaler fra Utdanningsutvalget til UH-sektoren om hvordan digitale utfordringer håndteres nasjonalt og lokalt fremover. Hvilken arbeidsdeling kan vi få til nasjonalt? Rettslige/juridiske avklaringer, IT-arkitektursystemer og kontrollaspekt/fusk kan være temaer som bør utredes nasjonalt. På lang sikt er det viktig å få i gang samtaler om problemstillinger som reises i ulike vitenskapelige landskap. På kort sikt kan det være viktig å se på hvordan vi løser praktiske problemer rundt det å få gjennomført digitale vurderinger for studentene. Utdanningsutvalget ønsker å bringe diskusjonen inn for UHRs representantskap når utdanningskvalitet skal diskuteres: Kan rektorene si hvor lærestedene ønsker å være i det digitale landskapet om ti år? Hvor ambisiøse kan man være når det gjelder pedagogisk utvikling? Oppsummering Noen av temaene vil kunne utredes nærmere av UH-ped gruppen som nedsettes under UU. Eksempelvis ny didaktikk, pedagogikk og kulturendringer i en mer digital UH-verden, og FoU-basert utdanning. UU ønsker å lage et dokument til UHRs styre som vi kaller Kvalitet i utdanning i 2020 der vi ser sakene i sammenheng og setter kriterier og mål for hvor vi ønsker å være i Utvalgets medlemmer som hadde innlegg på seminardagen spisser disse og sender inn ca. en halv side med punkter til sekretær: Øystein m/innspill frå Jan Atle: Internasjonalisering og livslang læring Åsne og Jens: FoU + Utdanning Jan Atle og Monica: SAK Berit og Øystein: Digitalisering av UH-sektoren og utdanningsledelse Kjetil: Inntakskvalitet Sekretær og leder sammenstiller et notat på grunnlag av innspillene og sender dette til utvalget for en kommentarrunde. Fristen for å sende inn innspill til sekretær er 2. mars. Vedtak: a) UU skisserer en mulig nasjonal arbeidsdeling for å få avklart sentrale spørsmål innen digitalisering av UH-sektoren. 4

9 Sak 3/12 b) UU lager et innspill til UHRs styre der utvalget skisserer aktuelle utdanningspolitiske saker, og setter kriterier og mål for hvor vi ønsker å være i Sekretær og leder sammenstiller et notat på grunnlag av innspill fra UUs medlemmer, og sender dette på en kommentarrunde i utvalget før det går til UHRs styre. Fristen er 2. mars. Forskningsmeldingen Utvalget var enige om å sette ned en arbeidsgruppe som utarbeider et innspill til Forskningsmeldingen fra Utdanningsutvalget. Gruppen består av Berit, Øystein, Kjetil, Monica (forespørres) og Åsne. En kilde for momenter til innspillet kan være rapporten som UU laget sammen med Forskningsutvalget: FoU + Utdanning. Innspillet sendes på en kommentarrunde til utvalget, før det oversendes UHRs sekretariat innen 15. mars. Noen midlertidige kommentarer og momenter til UHRs kortversjon: Det er et sterkt fokus på autonomi i innspillet: Evner til samspill kan vektlegges sterkere Videreutdanning og livslang læring bør trekkes inn Studentinvolvering i FoU allerede fra bachelornivå Forskningsrådets virkemiddelapparat og penger til forskning på utdanning Evne til samspill med arbeidslivet innen forskning: Kan lærestedene bli en mer integrert del av arbeidslivets forskning innenfor egne felt? Saksdokumenter: UHRs innspill til Regjeringens arbeid med forskningsmeldingen kortversjon Utdanning + FoU De gode eksemplene. Brev fra UHR til medlemsinstitusjonene Vedtak: Utdanningsutvalget setter ned en mindre arbeidsgruppe ledet av Berit Kjeldstad, som utarbeider et innspill fra Utdanningsutvalget til Forskningsmeldingen. Innspillet sendes på en kommentarrunde i utvalget før den sendes over til UHRs sekretariat innen 15. mars. Sak 4/12 Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg UU mente at arbeidsgruppen har gjord et grundig arbeid med innstillingen om felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg, som legger grunnlaget for at vi nå kan få en felles mal i UHsektoren. Når det gjelder antall originale vitnemål er det i dag Diploma Supplement (DS) som fyller formålet vitnemål på engelsk hadde tidligere. Sekretær undersøker om dette ble uttrykt skriftlig fra Kunnskapsdepartementet da DS ble innført. 5

10 Kunnskapsdepartementet utreder nå hvordan en nasjonal vitnemålsdatabase kan utformes og regner med at den kan være klar innen utgangen av Utvalget foreslo at arbeidsgruppens innstilling sendes departementet med en henstilling om at pågående arbeid sees i sammenheng. UU var opptatt av roller og muligheter for beslutninger i UHR og i FS, og ønsker en tettere dialog med FS. FS vil bli invitert til UU for å få en dialog om strategiske saker, og data som ledelsen ved lærestedene ønsker å kunne hente ut av FS. Saksdokumenter: Innstillingen Norske vitnemål og vitnemålstillegg Innkomne høringssvar Tematisert Tilleggsrapport fra arbeidsgruppen Vedtak: a) Utdanningsutvalget anbefaler at det innføres en felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg på grunnlag av arbeidsgruppens innstilling og tilleggsrapport. Det utarbeides en kortversjon som oversendes UHRs styre med arbeidsgruppens innstilling og tilleggsrapport som vedlegg. b) Arbeidsgruppens innstilling med tilleggsrapport oversendes Kunnskapsdepartementet. c) Sekretær undersøker nærmere hva Kunnskapsdepartementet har uttalt om utstedelse av originale vitnemål, før det eventuelt sendes en henvendelse der vi ber om at generelle retningslinjer for antall originale vitenmål (der lærestedet ønsker å skrive vitnemål på flere språk) sendes til UH-sektoren. Sak 5/12 Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Oppnevning 24. november 2011 gikk det ut invitasjon fra UU til UH-institusjonene og NSO om å komme med forslag til kandidater til arbeidsgruppen for UH-pedagogikk innen 20. januar Det kom inn 17 forslag til medlemmer. Ut fra innkomne forslag og kriterier som er satt for gruppen fikk Utvalget foreslått en sammensetning fra sekretariatet. Utvalget ønsket å utvide gruppen med en person. NSO har ikke kommet med forslag, men vil melde inn medlemmer om kort tid. 6

11 Arbeidsgruppen inviteres til dialogmøte med Utdanningsutvalget på høstens møte 18. september, slik at UU og gruppen kan få en felles forståelse av punktene i mandatet for gruppen. Utvalget foreslo at et tema gruppen kan se på allerede nå vil være hva vi legger i begrepet pedagogisk basiskompetanse. I dag er det mange ulike tanker og praksiser på lærestedene, og hva som vurderes som relevant pedagogisk basiskompetanse ved for eksempel ansettelser varierer. Saksdokumenter: Brev av fra UU til UHRs medlemsinstitusjoner og NSO (inkludert mandat) Vedtak: Utdanningsutvalget setter ned følgende arbeidsgruppe for UH-pedagogikk: Prodekan for utdanning, Marit Allern, Universitetet i Tromsø Professor Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole Avdelingsleder Marte Bratset Johansen, Dronning Mauds Minne Seksjonsleder Hans Erik Lefdal, UMB Professer Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Høgskolelektor Mattias Øhra, Høgskolen i Vestfold + to studenter fra NSO Professor Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole, forespørres som leder, og seksjonsleder Hans Erik Lefdal, UMB, som nestleder. Sak 6/12 Oppfølging av konferanse om fellesgrader UU avholdt, sammen med SIU, en konferanse om fellesgrader i Bergen januar i år, med stor oppslutning. Medlemmene som var til stede opplevde konferansen som vellykket med gode innlegg fra mange miljø som passet godt på ledernivå. Utvalget ønsker å løfte internasjonalisering som tema inn til representanskapsmøtet i Molde mai. Virkemiddelapparat og kvalitetsaspektet er momenter som kan bringes inn. Når det gjelder problematikk rundt fellesgrader ønsker utvalget et samarbeid med Forskningsutvalget. Fellesgrader oppleves som tungt å håndtere for mange. Økonomiske midler oppleves ikke som lett tilgjengelige, og det er mange usikkerhetsmoment og formaliteter knyttet til fellesgrader. Det skal mye arbeid og detaljinnsikt til for å få opp volumet på slike avtaler. 7

12 UU ønsker å få frem at det er andre samarbeidsformer som er vel så bra som fellesgrader, som for eksempel studieprogramsamarbeid. Ordinære studieprogram kan ha strukturerte utvekslingsavtaler. I dag er mye midler knyttet til fellesgrader. UU mener det er ønskelig med flere økonomiske incitamenter også til andre typer samarbeid. Samtidig vil utvalget understreke at det finnes mange vellykkede fellesgrader, og at det er viktig med erfaringsutveksling for å få fram mangfoldet og gode eksempler til inspirasjon. Utvalget ønsker å følge opp refusjonsordningen for disputas. Dette drøftes med Forskningsutvalget før det eventuelt går et brev til Kunnskapsdepartementet. Saksdokumenter: Oppsummering og presentasjoner fra konferansen 12. og 13. januar, og lenke til håndbok om felles gradssamarbeid: Vedtak: Sak 7/12 UU diskuterer refusjonsordningen for disputas med Forskningsutvalget, og vurderer deretter å sende et brev fra begge utvalg til Kunnskapsdepartementet. Fellesgrader bringes inn for UHRs representantskapsmøte som en del av temaet kvalitet og internasjonalisering. Konferanse om dannelse Høgskolen i Nord-Trøndelag har foreslått at UHR og HiNT samarbeider om å arrangere en konferanse høsten HiNT tilbyr seg å være vertskap og teknisk arrangør for arrangementet. UHRs arbeidsgruppe som leverte sin innstilling om dannelse 1. september 2011, har sagt seg villig til å være programkomité. Utdanningsutvalget er glad for initiativet, og ga sin tilslutning til at HiNT tar oppgaven som teknisk arrangør, med arbeidsgruppen som programkomité. NSO melder inn medlem til programkomiteen. Saksdokumenter: Rapport fra arbeidsgruppen: Vedtak: Utdanningsutvalget nedsetter en programkomité for en konferanse om dannelse i utdanning, med følgende mandat: 8

13 Sak 8/12 Programkomiteen skal være faglig ansvarlig for innholdet i en konferanse om dannelse i utdanning, våren Innhold skal fortrinnsvis være i tråd med anbefalingene i rapporten om dannelsesaspekter i utdanning, og det er et mål at konferansen er et møtepunkt mellom UH-sektor og yrkesliv. Implementering av kvalifikasjonsrammeverk, internasjonalisering, definisjoner av dannelsesbegrepet og synliggjøring av dannelse i utdanning og yrke, er mulige tematiske innfallsvinkler. Programkomiteen bes i etterkant også om å foreta en oppsummering/evaluering av konferansen med tanke på hvordan UHR bør arbeide videre med dannelse i utdanning. Førsteamanuensis Idar Kjølsvik (HiNT)blir bedt om å lede arbeidet i programkomiteen. Komiteen har basis i UHRs arbeidsgruppe for dannelse (2010/2011), og samarbeider med Høgskolen i Nord-Trøndelag om det tekniske arrangementet. Oppnevning av medlemmer til UHRs analysegruppe UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse avsluttet formelt sin periode høsten Etter forespørsel sa leder Asbjørn Bjørnset, og tre av fire medlemmer, seg villige til å fortsette i ytterligere to år. NSO har blitt bedt om å oppnevne en ny studentrepresentant. Seniorrådgiver Martin Tjelta trer ut av analysegruppen fra årsskiftet 2011/2012. Instituttleder Svein Gladsø, Institutt for Kunst og medievitenskap, NTNU, er foreslått som nytt medlem. NSO foreslår nestleder Anne Marit Ringvold. Vedtak: Utdanningsutvalget takker seniorrådgiver Martin Tjelta (UiS) for arbeidet i UHRs analysegruppe og oppnevner instituttleder Svein Gladsø (NTNU) som nytt medlem. Funksjonstiden for leder og øvrige medlemmer, forlenges til Nestleder i NSO, Anne Marit Ringvold, trer inn i analysegruppen som studentrepresentant. Sak 9/12 Orienteringssaker 1. Fra UHR a) Alternative løp til ph.d. graden v/ seniorrådgiver Rakel Christina Granaas: UHRs styre og forskningsutvalg har oppnevnt en nasjonal arbeidsgruppe som har utredet hva slags behov som kan fylles gjennom dagens ph.d.-utdanning og vurdere eventuelle andre behov for alternative utdanningsløp og rekrutteringsveier til førstestillingsnivå. Gruppen har vært i funksjon siden mai 2011, og leverer sin innstilling til Forskningsutvalgets møte 16. februar Innstillingen skal deretter ut på høring i UHRs råd og utvalg og skal opp i styremøte 26. april Vedlagt: kort notat og mandat og sammensetning b) Utdanningsledelse v/rakel Christina Granaas 9

14 Det planlegges konferanse til høsten. En mulig fortsettelse etter konferansen vil være et pilotprosjekt med tilhørende samlinger. c) Brev fra UHR til JD om konsekvenser av offentlighetslov/personvernlov Vedlagt: Brev av Fra KD a) 15. desember fastsatte departementet nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR): 3. Fra Kommunal- og regionaldepartementet a) Høring: Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift. Frist 1. mars Konferanser og seminarer Avholdte konferanser: a) Fellesgrader mellom retorikk og virkelighet, seminar om fellesgrader i samarbeid med SIU januar, Clarion Hotel Bergen Airport b) Fra papir til digitalt pensum status og konsekvenser. Møte på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 1. februar. Kommende konferanser: a) UHR/ICDE/Norgesuniversitetet-seminar: High Quality Higher Education Challenges for Leadership, Strategies and Organization coming from an increasingly more Open and Online World, februar på HiOA: b) Når utdanning er en viktig del av svaret: UHR konferanse om signaler gitt i stortingsmeldingen om utdanning for velferd som ventes midt i februar, mandag 26. mars kl på Radisson Blu på Gardermoen. Vedtak: Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. Sak 10/12 Eventuelt Innspill fra NSO til handlingsplanen ble diskutert. Saksdokumenter: Forslag til handlingsplan Innspill fra NSO ble delt ut på møtet Vedtak: Handlingsplanen ble vedtatt med de endringene som fremkom på møtet. 10

15 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/2677 Saksbeh: Turid Høgetveit Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/10 Studieutvalget Klagesensur ved UiA - fremtidig ordning Bakgrunn Det juridiske utgangspunkt for klage på sensur framgår av lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) 5-3. I henhold til fjerde ledd kan studenter klage over sensur og Ny sensurering skal da foretas. Lovteksten eller forarbeidene til loven angir ikke hvilken dokumentasjon som skal sendes med klagen. Departementet har tidligere gitt uttrykk for at vurderingen i forbindelse med klagesensur skulle være så lik en vanlig førstegangssensur som mulig og at de nye sensorene derfor ikke skulle ha tilgang til andre opplysninger enn de første sensorene (kalt ny ordning eller blindsensur). Dersom klageprosessen imidlertid tar utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser, skal alle dokumenter i saken sendes med til klagesensorene (kalt gammel ordning). I Runskriv F fra Kunnskapsdepartementet går det fram at institusjonene kan velge hvilken ordning av disse to de vil benytte. Dersom institusjonen velger å oppgi opprinnelig karakter og begrunnelse fra eksamenssensorene, forutsettes det imidlertid at studenten som klager får anledning til å gi en skriftlig begrunnelse som følger med klagen. Spørsmålet om klagesensurordninger har også vært tatt opp av sivilombudsmannen (Somb ), som konkluderte med å være enig i at den enkelte institusjon kan velge mellom de to måtene å gjennomføre klagesensur på. Ombudsmannen pekte i denne saken også på viktigheten av å klargjøre overfor studentene hvilke regler som gjelder ved institusjonen. De siste årene har UiA praktisert ny ordning/blindsensur. Klagesensorene får nå ikke oppgitt karakteren som er gitt ved første gangs sensur. Tidligere ble klagesensur gjennomført etter gammel ordning. Klagesensorene fikk da opplyst opprinnelig karakter og fikk alle dokumenter i saken tilsendt. Fra ulike hold er det fremmet ønske om en gjennomgang av ordningen for klagesensur ved UiA. I fakultetsrapport fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap for 2010 ble det blant annet gitt uttrykk for at det var avdekket store utfordringer i forhold til klagesensur. Fakultetet ba videre om en endring i praksisen rundt klagesensur og ønsket at klagesensorene måtte få oppgitt opprinnelig karakter. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har den senere tid arbeidet med samme problemstilling. På oppdrag fra Utdanningsutvalget i UHR ble det vinteren 2010/2011 foretatt en undersøkelse blant 40 universitet og høyskoler. Svarene i undersøkelsen viser at ny ordning/blindsensur gir klart flere endringer i karakter etter klage, enn såkalt gammel ordning. Undersøkelsen viste også at bruk av gammel ordning gav mindre sannsynlighet for at karakteren ble justert nedover og derved ble dårligere. I notat fra eksamenskontoret datert gis det utrykk for en del betraktninger i forhold til de to ulike ordningene for klagesensur. Blant annet pekes det på fordeler og ulemper uten at det konkluderes. Saken ble sendt på høring til fakultetene/avdeling for lærerutdanning og Studentorganisasjonen (STA) i desember. I forbindelse med høringen ble høringsinstansene også bedt om å diskutere bruken av

16 vurderingskriterier. Studentservice har ikke deltatt i høringen siden de i forkant hadde utarbeidet et notat om saken. Høringsfristen var satt til 15. februar. Høringsuttalelser Det er mottatt høringsuttalelser fra alle høringsinstansene. Alle fakultet bortsett fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap går inn for gammel ordning (opplysninger om opprinnelig karakter og alle dokumenter i saken tilsendt). Fakultetene argumenterer med at det opprinnelige sensurvedtaket på denne måten blir best mulig belyst og at klagekommisjonen derved har bedre forutsetning for å foreta en riktig vurdering. Flere viser også til at to besvarelser i tillegg til den påklagede besvarelsen som sendes med i forbindelse med ny ordning/blindsensur, er for spinkelt grunnlag til å vurdere nivået på ny sensur. Avdeling for lærerutdanning gir uttrykk for at de ikke har sterke meninger om denne saken men gir likevel uttrykk for at det bør kreves skriftlig begrunnelse fra studenten som sendes sensor uavhengig av hvilken ordning som velges. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er det eneste fakultet som går inn for ny ordning/blindsensur. De mener denne ordningen sikrer at kandidatens klage blir behandlet uavhengig av tidligere sensur og derved blir en reell ny vurdering. Videre mener dette fakultetet det er en ulempe ved gammel ordning at klagesensor vil kunne ta stilling til opprinnelig karakter, mer enn å vurdere besvarelsen på selvstendig grunnlag. Imidlertid mener Fakultet for helse- og idrettsvitenskap det bør kreves formelle vurderingskriterier/sensorveiledning ved sensur, og mener slik veiledning vil være særlig nyttig ved klagesensur og skape mer åpenhet om vurderingskriteriene ved eksamen i emnet. De fleste andre fakultetene kommenterer ikke spørsmålet om vurderingskriterier. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap viser imidlertid til at det sjeldent utarbeides vurderingskriterier/ sensorveiledning, men kommenterer ikke dette utover å konstatere at de kjenner til kravet om slike retningslinjer for vurdering av masteroppgaver. STA er enig med Fakultet for helse- og idrettsvitenskap i denne saken og ønsker å beholde ny ordningen/blindsensur ved klagesensur. Likevel ser STA at muligheten for å legge ved en begrunnelse for klagen er et tungtveiende argument for å gå tilbake til gammel ordning. STA mener ny ordning/blindsensur kun er et reelt problem dersom det ikke er utarbeidet en skriftlig sensorveiledning. De ønsker derfor at kravet til skriftlige retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver skal utvides til også å gjelde andre besvarelser. Dette mener STA vil gi et mer objektivt grunnlag å behandle klager på. Sekretariatets merknader Sekretariatet viser til at departementet har gitt uttrykk for at institusjonene kan velge hvilken ordning de ønsker for klagesensur. En stor overvekt av høringsuttalelsene støtter det å gå tilbake til gammel ordning ved at alle dokumenter i saken sendes med til klagesensorene. Det er kun Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og STA som er imot dette. Begge disse høringsinstansene viser imidlertid til behovet for å kreve formelle vurderingskriterier/sensorveiledning i sin uttalelse. Når det gjelder kommentarer fra Avdeling for lærerutdanning om at en skriftlig begrunnelse bør legges ved til sensor uavhengig hvilken ordning som velges, viser sekretariatet til at det ved ny ordning/blindsensur ikke vil være anledning til dette. Sekretariatet støtter økt bruk av vurderingskriterier/sensorveiledning. Ved revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder våren 2011, ble krav om slike retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver tatt inn i 37. Sjette ledd lyder som følger: Det skal i alle emner benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle skriftlige retningslinjer for bedømmelsen. Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver. En utvidelse av krav til skriftlige retningslinjer for bedømmelse av en eksamen kan være aktuelt ved en senere revisjon av forskriften. Foreløpig må universitetet forholde seg til at bruk av vurderingskriterier/sensorveiledning for andre eksamener enn masteroppgaver er frivillig og sannsynligvis ikke svært utbredt, jfr. høringsuttalelse fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

17 Sekretariatet viser for øvrig til notat fra eksamenskontoret om de fordeler og ulemper de ser i forbindelse med de to ulike klageordningene, jfr. deres notat dat og oversikt i Studiesekretariatets høringsbrev dat Eksamenskontoret konkluderer ikke i denne saken. Det konkluderes heller ikke i rapporten om klagesensurordningene fra UHR. Sekretariatet mener imidlertid det er prisverdig at UHR har gjort denne undersøkelsen og satt temaet på dagsorden i flere institusjoner. Av rapporten fremgår det at det i dag kun er 3 universitet som benytter gammel ordning mens 5 universitet benytter ny ordning/blindsensur (inkludert UiA). Totalt sett er det imidlertid en overvekt av institusjonene (57,5 %) som benytter gammel ordning i forhold til ny ordning/blindsensur. På bakgrunn av høringsuttalelsene og på bakgrunn av at universitetet pr. i dag ikke har krav om vurderingskriterier/sensorveiledning for alle emner, anbefaler sekretariatet at UiA går tilbake til såkalt gammel ordning ved at alle dokumenter i klagesaken oversendes klagekommisjonen, jfr. forvaltningsloven 34 andre ledd som lyder som følger: Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Forslag til vedtak: Studieutvalget fastsetter at ordningen for klagesensur ved UiA skal være såkalt gammel ordning ved at alle dokumenter i klagesaken oversendes klagekommisjonen, jfr. forvaltningsloven 34, 2. ledd. Studenter bør i den forbindelse anbefales å begrunne sin klage. Vedlegg 1 Framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder - høring 2 Framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder - notat fra eksamenskontoret 3 Høringssvar fra avdeling for lærerutdanning vedrørende framtidig ordning for klagesensur 4 Høringssvar fra fakultet for humaniora og pedagogikk 5 Høringssvar - tekreal 6 Høringssvar fra Fakultet for kunstfag 7 Hørringssvar fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 8 Høringssvar fra fakultet for helse- og idrettsvitenskap 9 Svar på høring angående klageordningen ved UiA 10 Rapport fra UHR Utdrag fra Rundskriv F

18 Fra: Greta Hilding Studiesekretariatet Til: «MOTTAKERNAVN» «IM_ADMBETEGNELSE» Studentorganisasjonen i Agder Dato: Sak nr.: 2011/2677 Kopi til: Terje Tellefsen, Jan Oddvar Skisland, Magne Aasheim Knudsen, Anne Grete Lindeland, Linda Greftegreff Bø, Marianne Øhrn Johannessen, Per Sigurd Sørensen, Veslemøy Rabe Framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder - høring Fra ulike hold er det fremmet ønske om en gjennomgang av ordningen for klagesensur ved UiA. I fakultetsrapport fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap for 2010 ble det blant annet gitt uttrykk for at det var avdekket store utfordringer i forhold til klagesensur. Fakultetet ba videre om en endring i praksisen rundt klagesensur og ønsket at klagesensorene måtte få oppgitt opprinnelig karakter. Universitets- og høgskolerådet har den senere tid arbeidet med samme problemstilling. Grunnlag for klage på sensur Det juridiske utgangspunkt for klage på sensur framgår av Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) 5-3. I fjerde ledd fremgår det at studenter kan klage over sensur og Ny sensurering skal da foretas. Lovteksten eller forarbeidene angir ikke hvilken dokumentasjon som skal sendes med klagen. Departementet har tidligere gitt uttrykk for at den nye vurderingen skulle være så lik en vanlig førstegangssensur som mulig og at de nye sensorene derfor ikke skulle ha tilgang til andre opplysninger enn de første sensorene (gjerne kalt ny ordning eller blindsensur). Dersom klageprosessen imidlertid tar utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser, skal alle dokumenter i saken sendes med til klagesensorene (ofte kalt gammel ordning). I Runskriv F fra Kunnskapsdepartementet går det fram at institusjonene kan velge hvilken ordning av disse to de vil benytte. Dersom institusjonen velger å oppgi opprinnelig karakter og begrunnelse fra eksamenssensorene, forutsettes det imidlertid at studenten som klager får anledning til å gi en skriftlig begrunnelse som følger med klagen. Spørsmålet om klagesensurordninger har også vært tatt opp av sivilombudsmannen (Somb ), som konkluderte med å være enig i at den enkelte institusjon kan velge mellom de to måtene å gjennomføre klagesensur på. Ombudsmannen pekte i denne saken også på viktigheten av å klargjøre overfor studentene hvilke regler som gjelder ved institusjonen.

19 Tidligere og nåværende praksis ved HiA/UiA De siste årene har UiA praktisert ny ordning/blindsensur, dvs. at klagesensorene ikke har fått oppgitt karakteren som er gitt ved første gangs sensur. Tidligere ble klagesensur gjennomført etter såkalt gammel ordning, dvs. der klagesensorene fikk opplyst opprinnelig karakter og fikk alle dokumenter i saken tilsendt. Undersøkelse i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR) En arbeidsgruppe nedsatt av (UHR) gjennomførte vinteren 2010/2011 en undersøkelse for å kartlegge institusjonenes bruk av de to ulike ordningene for klagesensur. Undersøkelsen viser at 23 av 40 institusjoner benytter gammel ordning mens 17 institusjoner benytter ny ordning. Av universitetene benytter 3 gammel ordning og 5 ny ordning. Undersøkelsen avdekket også at klagesensur etter gammel ordning førte til endring av karakterer i 22,5 % av klagesakene mens klagesensur etter ny ordning førte til endring av karakterer i 34 % av klagesakene. Sensurordning Andel av40 institusjoner Andel av universitet Gammel ordning 23 institusjoner 3 universitet Ny ordning/blindsensur 17 institusjoner 5 universitet Sensurordning Gammel ordning Ny ordning/blindsensur Endring etter klage 22,5 % av klagesakene 34 % av klagesakene Klagesensurordningene ble tatt opp på UHRs karaktersamlig 28. oktober Det kom ikke fram noe på dette seminaret som tyder på at det blir tatt initiativ til endringer verken fra UHR eller fra departementet. Fordeler og ulemper ved de to sensurordningene I notat fra eksamenskontoret dat angis følgende fordeler og ulemper med de to ulike ordningene: Sensurordning Fordeler Ulemper Gammel ordning Ny ordning/blindsensur Tvinger studentene til å begrunne klagen, noe som øker terskelen for å klage (spesielt i forhold til studenter som har fått F). (Imidlertid var det få studenter som tidligere benyttet seg av muligheten til å skrive begrunnelse.) Tvinger nye sensorer til å ta stilling til besvarelsen, ikke bare si seg enig i opprinnelig sensur. Fordel for noen studenter som føler de har et dårlig forhold til opprinnelig sensor/faglærer. Fare for at nye sensorer ikke tar stilling til besvarelsen, men bare sier seg enig i opprinnelig sensur. Nye sensorer kan ha en høy terskel for å endre opprinnelig sensur pga. lojalitetshensyn. Kriterier som er lagt til grunn ved ordinær sensur blir ikke formidlet til nye sensorer (dersom det ikke er utarbeidet formelle vurderingskriterier). Hvis nye sensorer er uenige i karakteren på de medsendte besvarelser (en god og en Side 2

20 dårlig besvarelse blir sendt med for sammenligning) kan det være vanskelig for sensorene å legge seg på et riktig nivå. Ordningen medfører større sprang mellom opprinnelig sensur og klagesensur, noe som kan tyde på at det er noe galt i prosessen. Det stilles lite krav til studentene for å klage siden de ikke trenger å skrive begrunnelse. Vurderingskriterier I notat fra eksamenskontoret dat pekes det blant annet på at ny ordning/blindsensur medfører at ordinære sensorer ikke gis mulighet til å informere klagekommisjonen om kriteriene som er lagt til grunn ved ordinær sensur med mindre det er utarbeidet formelle vurderingskriterier. Formelle vurderingskriterier/sensorveiledning har til nå bare unntaksvis vært utarbeidet. Ved revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder våren 2011, ble det imidlertid tatt inn en ny bestemmelse i 37.6 om at det skal foreligge skriftlige retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver. Høringsinstansene oppfordres til å diskutere bruken av vurderingskriterier i forbindelse med sin behandling av denne saken. Høring og videre behandling av saken Vi ber om høringsuttalelser innen 15. februar På grunnlag av høringsuttalelsene vil studieutvalget fatte vedtak om framtidig ordning for klagesensur. Det tas sikte på at eventuell endring trer i kraft fra høsten Vedlegg: Notat fra eksamensleder Linda G. Bøe dat Side 3

21 Fra: Linda Greftegreff Bø Eksamenskontoret Dato: 16. september 2011 Til: Studiesekretariatet Kopi til: Klageordningen ved UiA Sensurering forventes å bli gjennomført grundig og rettferdig. Studenter som mener at de har fått en urimelig behandling av sitt eksamensarbeid, har derfor rett til å klage på førstesensuren. I Norge er det åpnet for at klagesensuren kan gjennomføres på to prinsipielt forskjellige måter. Lovgrunnlaget Det juridiske utgangspunktet for klagesensur finner vi i universitets- og høyskoleloven av 1.april 2005 nr.15 (uhl). Man kan også utgå fra klagebestemmelsene i forvaltningsloven av 10.februar 1967(fvl) med de begrensninger som følger av uhl. I brev fra KUF av stilles institusjonene fritt til å bestemme hvilken prosedyre de mener er best. Retten til å klage over karakteren fremkommer av uhl 5-3. Lovteksten angir ikke hvilken dokumentasjon som skal sendes med klagen. Heller ikke forarbeidene (Ot.prp.nr ) gir svar på dette. Hvis man skal følge klageprosessen gjennom forvaltningsloven, vil det si at man skal sende med alle dokumenter i saken til den som behandler klagen, j.f. fvl 34 andre ledd. Når det gjelder klagesensur, betyr det at oppgaven samt evt. andre dokumenter som studentens klage, tidligere sensors uttalelser etc. legges ved. Sivilombudsmannen konkluderte i sak 2006/1994 med at begge ordningene var i tråd med uh-loven. Det viktige var at dokumentasjonen som fulgte med besvarelsen ikke kun ga inntrykk av én side av saken og at studentene ble informert om hvilke regler som gjelder. KD kom etter dette med et rundskriv for å klargjøre situasjonen for institusjonene (Rundskriv F-05-06). Rundskrivet beskriver hvordan klagesensur etter uhl skal gjennomføres, men sier samtidig at praksis der karakterer og begrunnelser også sendes til de nye sensorene ikke bryter med kravet om ny sensurering i uhl 5-3(4). Altså er begge sensurmåtene lov å bruke. En forutsetning er at det i lokalt regelverk klargjøres hva som gjelder på vedkommende institusjon slik at studentene er godt informert om regelverket rundt klageadgangen. Ved Universitetet i Agder gjennomføres klagesensur etter Universitetet og Høgskolelovens 5-3, altså blind sensur. I praksis håndteres det på følgende måte; Standard skjema for klage på sensur fylles ut og leveres av student.

22 Eksamenskontoret sjekker at klagen er levert innen fastsatt tidsfrist. Når klagefristen er gått ut kopierer eksamenskontoret opp besvarelsen på den eller de som har klaget i det pågjeldende emnet. I tillegg kopieres det opp to sammenligningsbesvarelser en god besvarelse og en mindre god. (I praksis en A-besvarelse og en E-besvarelse dersom dette finnes. Dersom det ikke er noen A- besvarelse sender man i stredet en B-besvarelse osv). De påklagede besvarelsene og sammenligningsbesvarelsene sendes til de oppnevnte klagesensorer, sammen med eksamensoppgaven og emnebeskrivelsen. I noen få emner hvor det finnes sensorveiledning sendes også denne ved (dette gjelder hovedsakelig emnene på sykepleiestudiet). I tillegg sendes det ut kontrakt, honorarskjema, instruks for intern/ekstern sensor og sensurprotokoll. Gammel eller ny modell? På oppdrag fra Utdanningsutvalget i UHR ble det vinteren 2010/2011 foretatt en undersøkelse blant 40 universitet og høgskoler. Svarene i undersøkelsen viser at ny ordning (UH-loven blind sensur) gir klart flere endringer i karakter etter klage, enn såkalt gammel ordning (forvaltningsloven innsyn). Ved å bruke den gamle metoden er det dessuten mindre sannsynlig at karakteren justeres nedover, og dermed blir lavere. Det planlegges en artikkel til Uniped der alt tallmateriale vil bli tatt med.undersøkelsen skal også være et av temaene på UHR s karakterkonferanse i oktober. Det vil åpenbart være interressant å se artikkelen og høre hva som kommer frem på denne konferansen. I referat fra Utdanningsutvalgets møte 24.mai i år fremkommer det at Utdanningsutvalget vil ta saken opp på nytt etter at artikkelen er publisert og vurdere en anbefaling til sektoren. Diskusjonen om hvikle modell man skal benytte i klagehåndteringen foregår med andre ord ikke bare ved UiA. Resultatene fra den omtalte undersøkelsen og den videre diskusjonen vil helt sikkert peke på en rekke momenter som bør tas i betraktning når man velger modell. Studentservice har allikevel blitt bedt om å skissere fordeler og ulemper ved de to modellene, og vi vil derfor prøve å trekke frem noen momenter. Modellen med blind sensur medfører at opprinnelig sensor ikke har mulighet til å informere klagekommisjonen om kriteriene som er lagt til grunn for første gangs sensur det finnes ingen mulighet til å argumentere for nivået opprinnelig har lagt seg på. Det vil si, i de(få) tilfellene hvor vurderingskriteriene er formalisert gjennom en sensorveiledning blir sensorveiledningen sendt med klagen. Dette er imidlertid veldig sjelden. I relasjon til nivå-problemstillingen er det eksempler på klagekommisjoner som sier seg uenig i karakteren som er satt på de to sammeligningsbesvarelsene. De står overfor en problemstilling skal de sette karakter på klagebesvarelsen(e) ut fra det sammenligningsbesvarelsene tilsier har vært nivået, eller hva de selv mener skulle vært nivået? (Hvilke sammeligningsbesvarelser som blir sendt med er tilfeldig. Det er ingen sikkerhet for, at A-besvarelsen er en typisk eller en god A- besvarelse. ) Konsulenter ved Eksamenskontoret får hvert semester spørsmål fra en eller flere klagesensorer, som etterspør opprinnelig sensur. Det synes som at sensorene finner det unaturlig at opprinnelig sensur ikke skal være kjent. Vi har også hørt at klagesensorer kan være ekstra vanskelige å få fatt i fordi UiA opererer med blind sensur.

23 Den nye modellen med blind sensur tvinger klagekommisjoenen til å lese gjennom og ta stilling til besvarelsene som er påklaget. Ved bruk av den andre modellen kan en klagekommisjon ta lettere på oppgaven skimme gjennom og si seg enig i opprinnelig sensur. Dette er åpenbart ikke meningen og vi mener heller ikke at det gjøres, men risikoen for et slikt missbruk er til stedet på en annen måte enn ved blind sensur. Lojalitet overfor kollegaer e.l. kan også tilsi at klagekommisjonene har en høyere terskel for å endre sensur når man benytter gammel modell. Ved gammel modell er det altså en fare for at for mange blir stående med uendret sensur. Med dagens ordning, med blind sensur, ser vi imidlertid litt mange eksempler på stor endring av sensur. Når sensuren endres fra eksempelvis F til C eller til og med omvendt, tyder det på at det er noe galt et eller annet sted i prosessen. At studentene har rett til å klage på sensur er lovfestet. Når vi benytter modellen med blind sensur stilles det imidlertid lite krav til studenten i forbindelse med innlevering av klage. Standard skjema fylles ut, og saken går sin gang. Hvis man hadde benyttet gammel modell tvinger man studenten til å grunngi sin klage. Det er mulig at dette ville økt terskelen for å klage. Vi tenker da spesielt på kandidater som har fått karkateren F som opprinnelig sensur og ikke har noe å tape ved å levere et klageskjema. (I motsetning til kandidater med ståkarakter som kan risikere å gå ned i karakter etter klage). Det skal dog legges til at studentene ikke egentlig tvinges til å skrive en begrunnelse da dette ikke er satt som krav i loven. De har imidlertid muligheten, og vil vite at begrunnelse fra opprinnelig sensor vil stå uimotsagt dersom de ikke grunngir klagen. Ansatte på Eksamenskontoret som også jobbet der, den gang man hadde gammel modell forteller at relativt få studenter benyttet muligheten for å grunngi sin klage. Fra studentenes side har vi inntrykk av at mange liker tanken om, at vi benytter blind sensur. Noen har kanskje et dårlig forhold til opprinnelig sensor (ofte ensbetydende med faglærer) og liker at dennes sensur ikke skal behefte klagen. Omvendt er kandidater som går ned i karakter etter klage lite tilfreds med resultat. Disse ville muligvis ha foretrukket gammel ordning, der de ville hatt mulighet for å begrunne sin klage. Dette er noen betraktninger fra Eksamenskontoret, som benytter store ressurser på klagehåndtering. Hva som er den beste klageordningen er imidlertid en prinsippiell diskusjon, som bør ta med alle de betraktningene som kommer frem i den nevnte rapporten og i etterfølgende diskusjon.

24 Fra: Kristian Andersen Avdeling for lærerutdanning Til: Atle Slotnes Studiesekretariatet Dato: Sak nr.: 2011/2677 Høringssvar fra avdeling for lærerutdanning vedrørende framtidig ordning for klagesensur Avdeling for lærerutdanning ser at de ulike ordningene for klagesensur har ulike styrker og svakheter. Vi har ingen sterke meninger om hvilken ordning som bør velges. Vi mener derimot at det bør kreves en grundig og gjennomtenkt skriftlig begrunnelse fra studenten som sensor får sammen med eksamensoppgaven - uavhengig av ordningen som velges. For avdeling for lærerutdanning Kristian Andersen, studieleder GLU / ALU

25 Underdirektør Greta Hilding Studiesekretariatet Dato: 07 februar 2012 Deres ref.: 2011/2677 Vår ref.: 2011/2677 Saksbehandler: Anne Stie Christiansen Besøksadresse: Gimlemoen 25 E Direkte: Faks: Framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder høring Fakultet for humaniora og pedagogikk er tilfreds med at saken om framtidig ordning for klagesensur blir tatt opp i full bredde. De vedlagte sakspapirene demonstrerer klart og tydelig at begge ordningene har sine respektive fordeler. Den gamle ordningen der alle relevante saksdokumenter legges ved til ny komité - preges imidlertid av større åpenhet. Faglærerne blir informert om hva som skjer, kan følge utfallet av klagen og eventuelt trekke sine konklusjoner utfra prosessen. I tillegg er det viktig for fag med store kull at terskelen sannlynligvis blir noe høyere for å klage; klageprosessen kan medføre betraktelig ekstraarbeid i emner der studenttallene er høye. Til sist er det også verdt å nevne at det for mange emner kan være vanskelig å finne nye komitéer som har samme kompetanse som de som er med i den første runden. I slike tilfeller kan det være til stor hjelp for den andre komitéen å lese den opprinnelige vurderingen en vurdering som ikke er tilgjengelig med såkalt blindsensur. I lys av en helhetsbetraktning, og med særlig vekt på de nevnte momentene, går derfor Fakultet for humaniora og pedagogikk inn å å benytte gammel ordning, der all dokumentasjon er åpent tilgjengelig for klagesensuren. Vennlig hilsen Ernst Håkon Jahr (sign.) dekan

26 Fra: Geir Kløkstad Fakultet for teknologi og realfag Dato: 14. februar 2012 Til: Studiesekretariatet ved Greta Hilding Kopi til: Ordning for klagesensur ved UiA - høringsuttalelse fra teknologi og realfag Vi viser til høringsbrev der fakultetene bes om å uttale seg om framtidig ordning for klagesensur ved UiA. Fakultet for teknologi og realfag ønsker at gammel ordning for klagesensur tas i bruk, der opprinnelig sensurvedtak belyses best mulig og studentene må begrunne klagen sin. Dersom opprinnelig sensurvedtak er best mulig belyst vil klagekommisjonen ha bedre forutsetning for å foreta en riktig vurdering, framfor dagens ordning der de bare tilgang på noen få tilfeldig valgte eksempelbesvarelser. Spesielt viktig mener fakultetet det er at det i forbindelse med klage på sensur kreves skriftlig begrunnelse fra studentene for hvorfor de mener opprinnelig sensurvedtak er feil. Geir Kløkstad Rådgiver Fakultet for teknologi og realfag

27 Fra: Tonje Kløkstad Fakultet for kunstfag Dato: 15. februar 2012 Til: Greta Hilding Kopi til: Høringsuttalelse fa Fakultet for kunstfag Det vises til brev fra studiesekretariatet vedrørende framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder, hvor det bes om en høringsuttalelse. Fakultet for kunstfag støtter det som er betegnet som «gammel ordning». Med denne ordningen får studentene mulighet til å begrunne klagen. Man oppgir også opprinnelig karakter. Klagesensor har et bedre grunnlag for å behandle klagen. I «ny ordning» legges det ved tilfeldig besvarelser (normalt en god og en dårlig besvarelse), det er ikke gitt at dette er et godt sammenlikningsgrunnlag for å vurdere ny sensur på besvarelsen det er kommet klage på. Det at studentene får mulighet til å begrunne klagen, ses på som det viktigste argumentet for at Fakultet for kunstfag støtter «gammel ordning.

28 Fra: Reidun Hillesund Nilsen Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Dato: 08. februar 2012 Saksnr.: 2011/2677 Til: Studiesekretariatet v/greta Hilding Kopi til: Instituttledere, dekan og fakultetsdirektør HØRINGSUTTALELSE FRA FAKULTET FOR ØKONOMI OG SAMFUNNSVITENSKAP: Framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap har bl.a. gjennom Fakultetsrapport 2010 fremmet forslag om at universitetet gjør endringer i behandling og rutiner ved klagesensur. Fakultetet ba særlig om at klagesensorene måtte få oppgitt opprinnelig karakter ved ny sensurering. Gjennom UH-loven 5-3 gis studentene adgang til å klage på sensur, og ny sensurering skal foretas. Det fremgår ikke hvilken dokumentasjon som skal sendes med klagen. Legger man forvaltningsloven til grunn, skal man sende med alle dokumenter i saken til den som behandler klagen, når det gjelder klagesensur betyr det at andre dokumenter som studentens klage, tidligere sensors uttalelser etc. legges ved. Det er to ordninger for klagesensur. Gammel ordning hvor sensor får oppgitt opprinnelig karakter ved ny sensurering og ny ordning, også kalt blindsensur, hvor sensor ikke får oppgitt opprinnelig karakter. I Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet går det fram at institusjonene kan velge hvilken ordning de ønsker å benytte. UHR nedsatte en arbeidsgruppe 2010/11 for å se på de to ulike ordningene. 23 av 40 institusjoner bruker gammel ordning, mens 17 institusjoner bruker ny ordning/blindsensur. Oppsummering til Utdanningsutvalget UHR har også følgende tabell på Utfallet for studenter som har fått endret karakter ved klagesensur i perioden (omfattet klagesaker) oppsummering_til_utdanningsutvalget_mai_201 1.pdf: Gammel ordning Til gunst: 3193 Til ugunst: 539 Ikke bestått til bestått Opp minst 2 karaktertrinn Bestått til ikke bestått Ned minst 2 karaktertrinn Gjennomsnitt i prosent 16,6 7,3 15,2 11,0 Ny ordning Til gunst: 2683 Til ugunst: 1092 Ikke bestått til bestått Opp minst 2 karaktertrinn Bestått til ikke bestått Ned minst 2 karaktertrinn 36,4 20,8 26,6 19,2 I oppsummeringen vurderes tabellen: Tilhengerne av de ulike ordningene vil tolke disse resultatene ulikt. De som forsvarer den nye ordningen, vil gjerne hevde at forskjellene skyldes at klagesensorene i den gamle ordningen i for stor grad er påvirket av førstesensorenes karaktersetting og begrunnelse for denne.

29 Forsvarerne av den gamle ordningen vil på den andre siden kunne si at når mer enn hver tredje klage etter den nye ordningen resulterer i endring av karakter, så har det sin bakgrunn i at klagesensorene der mangler det viktige sammenlikningsgrunnlaget fra andre eksamensbesvarelser som førstesensorene har. De vil også kunne hevde at blindsensur i noen tilfeller er urettferdig overfor de studentene som ikke klager, med henvisning til at slik klagesensur oftere resulterer i forbedret karakter. I notat fra eksamenskontoret angis både fordeler og ulemper ved de to ulike ordninger for sensurering. Under ulempene ved ny ordning/blindsensur heter det bl.a.: Ordningen medfører større sprang mellom opprinnelig sensur og klagesensur, noe som kan tyde på det er noe galt i prosessen. Det stilles lite krav til studentene for å klage siden de ikke trenger å skrive begrunnelse. Fakultetet er klart av den oppfatning at universitetet bør legge forvaltningsloven til grunn og dermed benytte gammel ordning ved klagesensur. Slik ordningen er i pr i dag, med to besvarelser i tillegg til påklagd besvarelse gir det ikke grunnlag for å danne seg bilde av det generelle nivået på sensuren. Det blir også urettferdig overfor alle de som ikke klager hvis klagesensorene legger seg på et "snillere" nivå for enkeltbesvarelser, og motsatt overfor den som klager hvis klagesensorene er "strenge". Fakultetet har vanskelig for å tro at klagesensorer ikke retter urimelige karakterer av latskap eller misforstått lojalitetshensyn overfor tidligere sensorer hvis de får oppgitt opprinnelig karakter. To oppgaver pluss påklagd oppgave er for spinkelt grunnlag å vurdere hvor nivået på opprinnelig sensur ligger sett i forhold til oppgavens vanskelighetsgrad. Selv om det tilstrebes å lage oppgaver med lik vanskelighetsgrad fra gang til gang, så vil det sjelden være helt likt, og det kan justeres via sensuren slik at nivået på sensuren justeres i forhold til vanskelighetsgraden på oppgaven. Det vil bli rettferdig fra kull til kull, slik at ikke noen skal komme dårligere ut fordi de tilfeldigvis tok eksamen et år da oppgaven var noe mer krevende enn et annet år. Dette er det umulig å ta høyde for ved klagesensur dersom tidligere karakter ikke oppgis og bare to tilfeldige skal være nok til å danne seg et bilde av nivået generelt. UHRs undersøkelse viser at klagesensur etter gammel ordning førte til endring av karakterer i 22,5% av klagesakene mens klagesensur etter ny ordning førte til endring av karakterer i 34% av klagesakene. Disse tallene kan indikere at ny ordning ikke fungerer godt. KONKLUSJON: Fakultetet ber om at universitetet endrer nåværende praksis ved klagesensur. Framtidig ordning for klagesensur bør følge gammel ordning og ta utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser, slik at alle dokumenter sendes med til klagesensorene. Fakultetet oppfordres til å diskutere bruken av vurderingskriterier i forbindelse med behandling av denne høringen. I høringsnotatet heter det: Ny ordning/blindsensur medfører at ordinære sensorer ikke gis mulighet til å informere klagekommisjonen om kriteriene som er lagt til grunn ved ordinær sensur med mindre det er utarbeidet formelle vurderingskriterier. Formelle vurderingskriterier/sensorveiledning har til nå bare unntaksvis vært utarbeidet. Det er fakultetets oppfatning at det sjelden utarbeides vurderingskriterier/sensorveiledning i forbindelse med sensur av eksamensoppgaver. Fakultetet har merket seg at det nå er pålagt gjennom Forskrift om studier og eksamen å utarbeide skriftlige retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver.

30 Fra: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap v/atle Slotnes Dato: Sak nr.: 2011/2677 Til: Studiesekretariatet v/ Greta Hilding Framtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder - høring Vi viser til brev av 9. desember 2011 fra studiesekretariatet om høring i forbindelse med fremtidig ordning for klagesensur. Ved fakultetet har høringsgrunnlaget blitt sendt koordinatorene ved de ulike studiene, og blitt behandlet av fakultetets ledergruppe. Fakultetet mener erfaringene er gode med nyordning/blindsensur. Det sikrer at kandidatens klage blir behandlet uavhengig av tidligere sensur, og at kandidatens besvarelse blir sentral i sensorarbeidet. For fakultetet er det viktig at klagesensur innebærer en reell ny vurdering. Fakultetet mener det er en vesentlig ulempe ved klagesensur etter gammel ordning at klagesensor vil kunne ta stilling til opprinnelig karakter, heller enn å vurdere besvarelsen på selvstendig grunnlag. Fakultetet ønsker på dette grunnlaget å beholde den eksisterende ordningen med blindsensur ved klagesensur. Fakultetet mener det bør kreves formelle vurderingskriterier/sensorveiledning ved sensur. En slik sensorveiledning kan skape mer konsistens i bedømmelsen av besvarelsene. Særlig ved klagesensur vil en slik sensorveiledning være nyttig. Samtidig vil en slik veiledning skape mer åpenhet om vurderingskriteriene ved eksamen i et emne.

31 Høringsuttalelse Studentorganisasjonen i Agder Februar 2012 Fremtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder Studentorganisasjonen i Agder (STA) takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til fremtidig ordning for klagesensur ved Universitetet i Agder STA har som oppgave å jobbe for studentenes interesser og etter å ha vurdert fordeler og ulemper ved den nye og gamle ordningen fremkommer det klart for oss at vi ønsker å beholde den nye ordningen. Det mest tungtveiende argumentet for å gå tilbake til gammel ordning vil fra studentenes ståsted være muligheten for å legge ved en begrunnelse på klagen. Dessverre antar vi at yrkesmessige lojalitetshensyn til tidligere sensor vil gjøre at opprinnelig sensors begrunnelse uansett vil veie tyngst. At kriteriene som blir lagt til grunn ved ordinær eksamen ikke blir formidlet til nye sensorer er, som påpekt i notat fra eksamenskontoret, kun et reelt problem hvis det ikke er utarbeidet en skriftlig sensorveiledning. STA mener at det er positivt at en har fått inn et krav om skriftlige retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver og ser det som fordelaktig om dette blir utarbeidet for andre besvarelser også. Utarbeidelse av skriftlige retningslinjer vil etter vårt syn tvinge opprinnelig sensor til refleksjon før sensur og vil være en mer objektiv måte å veilede sensor som skal behandle klagen på. Vi finner det sterkt kritikkverdig hvis det skulle være slik at en velger å gå tilbake til gammel ordning fordi at en oppfatter det som lettere for klagesensorer å raskt kunne behandle søknadene når en har opprinnelig sensur å ta utgangspunkt i. Vi forventer at hver enkelt oppgave blir grundig gjennomgått på selvstendig grunnlag når studenten har funnet opprinnelig karakter så urimelig at vedkommende har valgt å gå til det skritt å klage. At denne ordningen fører til større forandring i karakter i forhold til den gamle ordningen kan vel så godt være et tegn på problemer ved den opprinnelige karaktersetningen som problemer med klagesensurordningen og det ville i så tilfelle vært feil å prøve å dekke til dette problemet med en endring i ordning for klagesensur. STA vil påpeke at det er viktig å informere studentene om farene ved å levere en klage, at en i verste fall faktisk kan risikere å for eksempel gå fra en C til stryk.

32

33

34

35

36

37 Studiesekretariatet Arkivsak: 2012/565 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/11 Studieutvalget Navneendring: Fra Sang og musikk i barnehage og småskole til Sang og musikk i barnehage Bakgrunn Fakultet for kunstfag søker om endring av navn på studium fra Sang og musikk i barnehage og småskole til Sang og musikk i barnehage. Studiet er et halvårsstudium hvor førskolelærerstudenter prioriteres i opptaket. Planen bygger på rammeplan for førskolelærerutdanningen, og kan inngå som 30 studiepoeng i den valgfrie delen av studiet. Etter omleggingen til ny grunnskolelærerutdanning kvalifiserer ikke lenger førskolelærerutdanningen til arbeid i skolen på samme måte. Gjeldende navn på studiet er derfor misvisende. Fakultetsstyret ved Fakultet for kunstfag fattet i møte 22. februar d.å. følgende vedtak i KF-sak 17/12: 1. Fakultetsstyret vedtar å endre navn på Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU, til Sang og musikk i barnehage, halvårsstudium med virkning fra studieåret Fakultetsstyret sender saken videre til Studieutvalget for endelig godkjenning. Sekretariatets merknader Studieleder for førskolelærerutdanningen ved UiA støtter forslaget til navneendring. Sekretariatet har ingen merknader til den foreslåtte navneendringen. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner følgende navneendring: fra Sang og musikk i barnehage og småskole, til Sang og musikk i barnehage, halvårsstudium. Navneendringen trer i kraft fra og med studieåret

38 Vedlegg 1 Endring av navn 2 Endring av navn på SAMU

39 Fra: Tonje Kløkstad Fakultet for kunstfag Til: Anne Marie Sundberg Studiesekretariatet Dato: Sak nr.: 2012/565 Endring av navn Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU (SAMU) er et halvtårsstudium hvor Førskolelærerstudenter prioriteres i opptaket. Studieplanen bygger på Rammeplan førskolelærerutdanningen, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet august SAMU inngår som 30 studiepoeng i den valgbare delen av studiet. Tidligere var førskolelærerutdanning for barnehage og småskole. Nå kvalifiserer Førskolelærerutdanningen for pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU, blir derfor en feil betegnelse. Institutt for visuelle og sceniske fag ønsker å endre navn på halvtårsstudiumet fra Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU, til Sang og musikk i barnehage, halvtårsstudium. Begrunnelsen for endringen er å få et navn som er i tråd med innhold og Rammeplan førskolelærerutdanning. Saken ble godkjent i KF-sak 17/12 den 22. februar.

40 Arkivsak: 2012/565 Saksbeh: Tonje Kløkstad Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Fakultetsstyret for fakultet for kunstfag Endring av navn på Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU Hva saken gjelder Endring av navn på Sang og musikk i barnehagen og småskolen, fordypning i FLU. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret vedtar å endre navn på Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU, til Sang og musikk i barnehage, halvtårsstudium med virkning fra studieåret Fakultetsstyret sender saken videre til Studieutvalget for endelig godkjenning. Jan Oddvar Skisland

41 Saksunderlag Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU (SAMU) er et halvtårsstudium hvor Førskolelærerstudenter prioriteres i opptaket. Studieplanen bygger på Rammeplan førskolelærerutdanningen, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet august SAMU inngår som 30 studiepoeng i den valgbare delen av studiet. Tidligere var førskolelærerutdanning for barnehage og småskole. Nå kvalifiserer Førskolelærerutdanningen for pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU, blir derfor en feil betegnelse. Institutt for visuelle og sceniske fag ønsker å endre navn på halvtårsstudiumet fra Sang og musikk i barnehage og småskole, fordypning i FLU, til Sang og musikk i barnehage, halvtårsstudium. Begrunnelsen for endringen er å få et navn som er i tråd med innhold og Rammeplan førskolelærerutdanning.

42 Studiesekretariatet Arkivsak: 2009/457 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/12 Studieutvalget Navneendring: Fra Friluftsliv og naturguiding til Friluftsliv Bakgrunn Fakultet for helse- og idrettsvitenskap søker om endring av navn på årsstudium fra Friluftsliv og naturguiding til Friluftsliv. Fakultetets begrunnelse er at det er liten vektlegging av guiding i studiet, og at det gjeldende navnet derfor er misvisende. Det er også foretatt en språklig justering i studieplanen slik at guiding oftest er erstattet med veiledning eller ledelse. Fakultetsstyret ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap fattet i møte 22. februar d.å. følgende enstemmige vedtak: Fakultetsstyret anbefaler studieutvalget å vedta: - endring av navn på studiet fra Friluftsliv og naturguiding, årsstudium, til Friluftsliv, årsstudium. Sekretariatets merknader Sekretariatet har ingen merknader til den foreslåtte navneendringen. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner følgende navneendring: fra Friluftsliv og naturguiding, årsstudium, til Friluftsliv, årsstudium. Navneendringen trer i kraft fra og med studieåret Vedlegg 1 Oversendelse Endring av navn for årsstudiet i Friluftsliv og naturguiding _READONLY[2].DOC

43 Oversendelse Endring av navn for årsstudiet i Friluftsliv og naturguiding Page 1 of 1 <<...>> Vedlagt oversendes saksframlegg til fakultetsstyremøte ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 22. februar Saken gjelder endring av navn for årsstudiet i Friluftsliv og naturguiding, til Friluftsliv. Fakultetsstyret fattet følgende enstemmige vedtak i HI-sak 12/6: "Fakultetsstyret anbefaler studieutvalget å vedta: - endring av navn på studiet fra Friluftsliv og naturguiding, årsstudium, til Friluftsliv, årsstudium. Fakultetsstyret vedtar - endring av navn på emnene til: o FRI100 Friluftsliv 1 Friluftsliv, kultur og samfunn, 10 sp, o FRI110 Friluftslivslære 1 Feltkurs, 20 sp, o FRI101 Friluftsliv 2 - Pedagogikk og ledelse, 10 sp o FRI111 Friluftslivslære 2 Feltkurs, 20 sp - endring av læringsutbyttene slik at de er i tråd UiAs føringer for implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket - endring i eksamensform i FRI101 fra muntlig til skriftlig eksamen." Saken oversendes med ønske om behandling av navneendring i Studieutvalgsmøte 14. mars Vennlig hilsen Eli Andås FoU-konsulent / R&D adviser Eli Andås tlf / mail: Eli.Andas@uia.no Universitetet i Agder / University of Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap / Faculty of Health and Sport Sciences Postboks Kristiansand file://\\eph-doklager\ephortedoc\uia\prod\2012\02\27\59211.html

44 Arkivsak:./.. Saksbeh: Eli Andås Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2012/.. Fakultetsstyremøte HI Endring av navn og studieplan for årsstudiet i Friluftsliv og naturguiding, FRI60 Hva saken gjelder Fra og med studieåret 2012/2013 skal UiA ha implementert det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. I den forbindelsen har fagmiljøet foreslått endringer i læringsutbyttene på studienivå. Det er også foreslått enkelte skriftlige justeringer, samt endring i eksamensform i FRI110. De ønsker samtidig også en endring i navn både på studiet og emnene. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler studieutvalget å vedta: - endring av navn på studiet fra Friluftsliv og naturguiding, årsstudium, til Friluftsliv, årsstudium. Fakultetsstyret vedtar - endring av navn på emnene til: o FRI100 Friluftsliv 1 Friluftsliv, kultur og samfunn, 10 sp, o FRI110 Friluftslivslære 1 Feltkurs, 20 sp, o FRI101 Friluftsliv 2 - Pedagogikk og ledelse, 10 sp o FRI111 Friluftslivslære 2 Feltkurs, 20 sp - endring av læringsutbyttene slik at de er i tråd UiAs føringer for implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket - endring i eksamensform i FRI01 fra muntlig til skriftlig eksamen. Saksunderlag Endringene går ut på at læringsutbyttene på studienivå er bearbeidet og delt inn i de tre områdene: Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med føringene for implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ellers er hovedendringen at det ønskes presisering av navnet på studiet. En ser at navnet Friluftsliv og naturguiding er noe misvisende da det ikke er så stor vektlegging av guiding i studiet. Tittelen Friluftsliv er dekkende for studiets innhold. Dette har også medført språklige justeringer i studieplanen hvor guiding oftest er erstattet med veiledning eller ledelse. Siden studiet ikke lenger automatisk kan inngå i lærerutdanningen, er dette fjernet. I Anbefalte forkunnskaper ved oppstart til studiet og i Vilkår for å gå opp til eksamen i FRI111, er

45 livredningskravet om å kunne dykke utvidet fra 2,5 til 3,6 meter fordi bassenget på Spicheren er 3,6 meter, og studentene må kunne hente opp en gjenstand fra bunnen av bassenget. Tittelen på emnene er også justert for å gi en mer generell beskrivelse. I enkelte emner er det gjort noen presiseringer i læringsutbyttene. Det er også lagt inn arbeidsomfang i emnebeskrivelsene. I emnet FRI101 er eksamensformen endret fra muntlig til individuell skriftlig eksamen over 4 timer. I FRI111 er detaljert presisering av Vilkår for å gå opp til eksamen fjernet da en mener at den generelle beskrivelsen er dekkende. Endringene er vist ved blå tekst /overstrøket (rød) tekst. Studieplanen ble sist endret i febr Da ble Vilkår for å gå opp til eksamen i emnet FRI111 detaljert presisert. Denne detaljeringen ønskes nå fjernet. Forslaget er i tråd med Forskrift om studier og eksamen ved UiA, vedtatt 22. juni 2005 (sist endret 22. juni 2011), samt Mal for fag- og studieplaner ved UiA, fastsatt i Studieutvalget 1. desember 2006 (sist endret 1. november 2011). Her er det nytt at studentenes arbeidsomfang skal kvantifiseres og legges inn i emnebeskrivelsen. Kvantifisering og kvalifikasjonsrammeverket er innarbeidet. Forslaget har heller ingen økonomiske konsekvenser. Erstatning av muntlig eksamen med skriftlig eksamen vil antakelig medføre en innsparing. Forslaget har vært drøftet i studieråd for bachelorprogrammene i idrett, - folkehelse og ernæring, mat og kultur, i møte 8. februar Instituttleder og studieråd anbefaler forslaget til studieplan med de kommentarer som fremkom i møtet. Kommentarene som kom fram i møtet er innarbeidet. Vedlegg: - Forslag til revidert studieplan for årsstudiet i Friluftsliv, FRI60

46 Studiesekretariatet Arkivsak: 2010/792 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/13 Studieutvalget Godkjenning av emnebeskrivelser i 3. studieår av ny grunnskolelærerutdanning Bakgrunn Studieutvalget får seg nå forelagt emnebeskrivelser for 3. studieår i ny grunnskolelærerutdanning. Følgende emnebeskrivelser legges fram: - REL110 Religion, livssyn, tekst og estetikk for GLU REL111 Etikk, filosofi og fagdidaktikk for GLU REL112 Religion, tekst og estetikk for GLU REL113 Etikk, filosofi og fagdidaktikk for GLU EN-142 Engelsk litteratur, kultur og didaktikk 2 for GLU EN-143 Språkkunnskap og didaktikk 2 for GLU NO-141 Norsk som andrespråk og kulturkunnskap 1 - NO-148 Norsk for GLU 1-7, Fordjupning - PEL 3 for GLU PEL 4 for GLU PEL 3 for GLU PEL 4 for GLU IDRxxx Kroppsøving del 3 for GLU IDRxxx Kroppsøving del 3 for GLU MA-150 Matematikk 2: Del A for GLU MA-151 Matematikk 2: Del B for GLU KH-1xx Bilde og IKT, Kunst og håndverk for GLU KH-1xx Design og redesign, Kunst og håndverk for GLU 1-7 Styret for lærerutdanningene behandlet forslag til emnebeskrivelser i møte 18. januar d.å. Saksframlegg i LU-sak 9/12 er vedlagt. Følgende generelle merknader fremkom i møtet: Et generelt behov om å spesifisere og eksemplifisere punktet om å differensiere fagemnene mellom GLU 1-7 og GLU Et behov for mer konkretisering rundt punktet: I læringsutbyttebeskrivelsene må det komme frem både faglig og fagdidaktisk kompetanse. LU-styret ber om at pkt 6 Tilby som enkeltemne strykes. Styret ber Studieutvalget / Studiesekretariatet ta initiativ til at det utredes hvordan ferdig utdannede lærere kan få mulighet til å ta enkelte emner uten at emnet åpens generelt.

47 Følgende merknader fremkom i møtet til de enkelte emnebeskrivelsene: Matematikk 1-7 A: Beskrive tydeligere at dette er GLU 1-7. Matematikk 1-7 B: Beskrive tydeligere at dette er GLU 1-7. Kroppsøving 1-7: Differensiere fagemnene mellom GLU 1-7 og GLU Kroppsøving 5-10: Differensiere fagemnene mellom GLU 1-7 og GLU RLE 1-7 A. Ingen kommentarer. RLE 1-7 B: Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Kunst og håndverk 1-7 A: Eksamen bør beskrives mer presis med vekting av de enkelte eksamensformene. Kunst og håndverk 1-7 B: Eksamen bør beskrives mer presis med vekting av de enkelte eksamensformene. PEL 3-4 for 1-7 og 5-10: Overskriften må endres ved å stryke i malen vedr høst/vår. Setningen Bacheloroppgaven utgjør 2/3 av emnet bør utgå. Beskrivelse av kunnskap i læringsutbytte bør omformes til å beskrive hvordan studenten kan overføre den RLE 5-10 A: Ingen kommentarer RLE 5-10 B: Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Musikk 5-10: Mal for emnebeskrivelse er ikke fulgt. Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Styret ber fakultetet se på eksamensformen. Den virker omfattende og kostbar. Engelsk 5-10 A: Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Krav om obligatorisk undervisning bør fjernes. Skjema for kvantifisering av arbeidsomfang mangler. Engelsk 5-10 B: Krav om obligatorisk undervisning bør fjernes. Det er ikke sammenheng mellom beskrivelsen av ferdigheter i muntlig og skriftlig engelsk med kun skriftlig eksamen. Muntlig eksamen bør også vurderes. Styret stiller spørsmål ved arbeidsomfanget til 4 innleverte arbeid. LU-styret fattet følgende enstemmige vedtak i LU-sak 9/12: LU-styret slutter seg til de bemerkninger som er gjort i saksframlegget og de merknader som er fremkommet i møtet. LU-styret anbefaler at emnebeskrivelsene bearbeides på fakultetet før de sendes til fakultetsstyret og videre til studieutvalget. Emnekoder og navn må også være på plass før beskrivelsene sendes studieutvalget. LU-styret ber Studieutvalget / Studiesekretariatet ta initiativ til at det utredes hvordan ferdig utdannede lærer kan få mulighet til å ta enkelte emner uten at emnet åpnes generelt. Emnebeskrivelsene har vært behandlet i de respektive fakultetsstyrer før oversendelse til godkjenning i Studieutvalget. Sekretariatets merknader Sekretariatet har merket seg at det er varierende i hvilken grad fakultetene tar merknadene til LU-styret til følge. I relativt liten grad gis det begrunnelser for hvorfor man velger å se bort fra LU-styrets merknader. Studieutvalget bør diskutere hvordan man best kan sikre prosedyrene rundt godkjenning av studier og emner der både fakultetene og Avdeling for lærerutdanning har et ansvar. Læringsutbyttet i emnene er i hovedsak formulert tredelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dette er i tråd med de nasjonale retningslinjene. Sekretariatet vil generelt bemerke at læringsutbyttene nå er godt formulert.

48 I utgangspunktet mener sekretariatet at anbefalte forkunnskaper eller forkunnskapskrav bør framgå i 3. studieårs emner. Dette bør vurderes for samtlige emnebeskrivelser. Kun unntaksvis følger det oversikt over pensum med emnebeskrivelsene. Sekretariatet foreslår at Studieutvalget ber om at skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang fylles ut og sendes Studieutvalgets leder v/studiesekretariatet for gjennomsyn i de tilfeller der dette ikke allerede er gjort. Kommentarer til de enkelte emnebeskrivelsene RLE: Skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang foreligger ikke. Sekretariatet har følgende merknader: - «RLE2» bør strykes fra punktet Inngår i studieprogram i alle emnebeskrivelsene. - Sekretariatet foreslår at følgende formulering under Innhold i REL110 og REL112 presiseres: «Det gir en innføring i religionsdidaktikk og i to av RLE-fagets tre hovedområder: Kristendom og jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn.» - I REL111 bør praksisnært forskningsprosjekt omtales nærmere. - I REL112 bør lærebokprosjektet omtales nærmere. Engelsk: LU-styret anbefalte at man endret eksamensformen i EN-143. Dette er ikke fulgt opp. Heller ikke forslag om å ta inn muntlig i EN-144 er imøtekommet. Det er fortsatt obligatorisk frammøte på seminarer. I notat til fakultetsstyret uttrykker studiekoordinator at man har gode erfaringer med de valgte eksamensformer. Disse har man derfor valgt å holde fast ved. Også obligatorisk tilstedeværelse har vært vanlig praksis i mange år både i disiplinstudiet og i lærerutdanningen. Studiekoordinator mener at spesielt i lærerutdanningen er det viktig å beholde en forpliktende tilstedeværelse for å vise sammenhengen mellom det yrkesetiske aspektet ved læreryrket og rollen som student. Det er utarbeidet skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Sekretariatet har for øvrig følgende kommentarer: - Man har merket seg at det i EN-143 vises til barnetrinnet under Læringsutbytte Kunnskap og Innhold. Er det korrekt i et emne rettet mot trinn? - Under Innhold heter at emnet bygger på EN-136. Dette framgår verken som Anbefalte forkunnskaper eller Forkunnskapskrav. Sekretariatet stiller spørsmål om man bør justere her. Norsk: Emnebeskrivelsen for Norsk 2 var ikke klar da nye emner i GLU ble behandlet i LU-styret 18. januar. Det ble anbefalt at LU-styrets leder, viserektor Marit Aamodt Nielsen, skulle få fullmakt til å godkjenne emnebeskrivelsen før videre behandling i Studieutvalget. Fakultetet legger nå fram to emner, hvorav det ene også er del av halvårsstudiet Norsk som andrespråk og kulturkunnskap. LU-styrets leder mener at de framlagte emnebeskrivelsene ikke fullt ut er i tråd med den målsetting man hadde i forhold til Norsk 2. Sekretariatet foreslår på denne bakgrunn at man legger opp til en ytterligere dialog med fagmiljøet om Norsk 2. Det foreligger ikke skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang.

49 Sekretariatet har for øvrig følgende merknader til emnebeskrivelsene slik de nå foreligger: - Generell kompetanse bør omtales under punktet Læringsutbytte på samme måte som i de øvrige emnebeskrivelsene. - Det foreslås at «torsdag kveld og heile fredag» strykes under Arbeidsformer i NO Sekretariatet stiller spørsmål om praksis inngår i NO Sekretariatet mener at formuleringen «utvida kjennskap» i 2. prikkpunkt under Læringsutbytte Kunnskap i NO-148 bør justeres. «Utvida» i forhold til hva? - Sekretariatet mener videre at punktet «ha kunnskap om litteraturanalytiske omgrep og litteraturhistoriske epokar» bør flyttes fra Ferdigheiter til Kunnskap i NO Sekretariatet mener at formuleringen «bli trygge på» i 5. prikkpunkt under Ferdigheiter i NO-148 bør omformuleres. - Eksamen bør beskrives nærmere i NO-148. Over hvor mange dager skal studentene arbeide med hjemmeoppgaven, og hvor lenge skal muntlig eksamen vare? Eventuelt kan man i emnebeskrivelsen vise til hvor ytterligere informasjon kan finnes. Pedagogikk og elevkunnskap: Fakultet for humaniora og pedagogikk gir følgende tilbakemelding på LU-styrets kommentarer: Kommentarer til LU- styrets sakspapirer: Sak 4: Eksamensformer Det er varierte eksamensformer i PEL-faget. Eksamensformene er: PEL 1: Muntlig PEL 2: Mappe PEL 3: Individuell skriftlig skoleeksamen PEL 4: Bacheloroppgave Skal eksamensformer varieres i forhold til undervisningsfag som ligger parallelt med PEL, er det hensiktsmessig at dette koordineres fra LU sin side. Eksamensformene i PEL (som de er nå) er nært knyttet til innholdet i de ulike emnene. Sak 5: Differensiering mellom 1-7 og 5-10 Kunnskaper om overganger er ivaretatt under punktet skolen som organisasjon og institusjon. Vi har i tillegg ført på en tydeligere kunnskapsdel under overskriften «Mangfold i skolen» hvor elevkunnskap om de ulike trinnene er spesifisert. Kommentar til referatet fra LU-styret: Når det gjelder praksis som læringsarena i PEL 3, kommer dette særlig til syne i pkt 1-5 under ferdigheter. Dette gir en klar pekepinn på hva det er naturlig å samarbeide med praksisfeltet om. I tillegg står det følgende under punktet innhold: «Kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon kan gi studentene forståelse for hvordan de kan påvirke organisasjonen og fremtre som autonome profesjonsutøvere. Dette er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen». I et semester der skoleovertakelse er den aktuelle praksisformen, vil dette være mulig. Vi anser kunnskap om variert metodebruk som sentral i alle PEL-emner, og da er praksis som læringsarena ytterst sentral. Det legges fram pensumoversikt og skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang for PEL 3. Sekretariatet har følgende merknader til forslag til emnebeskrivelser for PEL: - Læringsutbyttet må presenteres i samsvar med generelt oppsett, det vil si kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet deles ikke inn i tematiske områder (Mangfold i skolen, Skolen som organisasjon og institusjon, osv.). - Det må komme tydeligere fram hvilke arbeidskrav som er vilkår for å gå opp til eksamen. Eventuelt kan det vises til hvor ytterligere informasjon er å finne. - Bacheloroppgaven antas å være en individuell oppgave, men dette bør komme fram på en entydig måte.

50 Kroppsøving: LU-styret etterlyste større grad av differensiering mellom 1-7 og Fakultetet melder at det refereres til trinn og til aldersgruppe og at dette er tilstrekkelig differensiering. Fakultetet legger fram skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Sekretariatet har for øvrig følgende kommentarer: - Under Innhold bør «emner» erstattes med «temaer». - Under Vilkår for å gå opp til eksamen bør formuleringen «gjennomført pålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte» tydeliggjøres. Hvordan pålegges disse oppgaven og hva er en tilfredsstillende måte? Matematikk: LU-styret kommenterte at det bør komme tydeligere fram at dette er emnebeskrivelser for GLU 1-7. Dette kommer nå tydelig fram. Fakultetet har utarbeidet skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Kunst og håndverk: LU-styrets merknad om at læringsutbyttet bør tredeles i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er fulgt opp. LU-styret er imøtekommet hva gjelder vekting av eksamen. Det legges fram oversikt over pensum. Skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang mangler. Dette må legges fram. Sekretariatet har for øvrig følgende kommentarer: - Prikkpunkt 1 og 2 under Læringsutbytte Kunnskap i Bilde og IKT bør omformuleres til «kunnskapspunkter» eller flyttes til Ferdigheter. - Under Ferdigheter bør «ha kompetanse i å arbeide» erstattes med «kunne» i 3. prikkpunkt. - Under punktet Vilkår for å gå opp til eksamen i begge emnebeskrivelsene bør det presiseres hvor nærmere informasjon om obligatoriske oppgaver og obligatorisk tilstedeværelse er å finne, for eksempel i Fronter. - Eksamen omfatter «utstilling av utvalgte arbeider» (Bilde og IKT) og «praktisk utstilling av utvalgte arbeider» (Design og redesign). Det må komme fram hvem som velger ut studenten selv eller lærer? Musikk: LU-styret behandlet i januar emnebeskrivelse for musikk. Denne er ikke ferdigbehandlet på Fakultet for kunstfag. Sekretariatet foreslår at Studieutvalgets leder får fullmakt til å godkjenne denne emnebeskrivelsen når den er ferdigbehandlet i fakultetet. Forslag til vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner de framlagte emnebeskrivelsene for RLE, Engelsk, Pedagogikk og elevkunnskap, Kroppsøving, Matematikk og Kunst og håndverk med de merknader som framgår av saksframlegget. 2. Studieutvalgets leder får fullmakt til å godkjenne emnebeskrivelse(r) for Norsk 2 når denne/disse er bearbeidet i samarbeid mellom fagmiljøet og utvalgsleder og på bakgrunn av merknadene i saksframlegget.

51 3. Studieutvalgets leder får fullmakt til å godkjenne emnebeskrivelse for Musikk når denne er klar fra Fakultet for kunstfag. 4. Skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang, i de emner der dette ikke allerede foreligger, sendes Studieutvalgets leder v/studiesekretariatet. Vedlegg 1 Emnebeskrivelser RLE 2 Emnebeskrivelser Engelsk 3 Emnebeskrivelser Norsk 4 Emnebeskrivelser Pedagogikk og elevkunnskap 5 Emnebeskrivelser Kroppsøving 6 Emnebeskrivelser Matematikk 7 Emnebeskrivelser Kunst og håndverk 8 Protokoll LU-styret Saksframlegg LU-sak 9/12

52 REL-110 RLE2 Religion, livssyn, tekst og estetikk 15 sp høst Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1-7. RLE2 Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om historisk utvikling, lære, praksis og etikk, i hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam med særlig vekt på norske forhold i nyere tid har kunnskap om religionenes hellige tekster med vekt på relevante fortellinger for undervisningen i RLE fra årstrinn i grunnskolen har kunnskap om sekulære livstolkninger med vekt på ideologier og relevante fortellinger har kunnskap om estetiske uttrykksformer i religioner og livssyn FERDIGHETER Studenten kan vurdere lærebøker, læremidler og bruken av dem i RLE-faget kan bruke estetiske arbeidsmåter i RLE-undervisningen GENERELL KOMPETANSE Studenten kan drøfte verdigrunnlaget for skolen og se skolens virksomhet i lys av dette kan håndtere utfordringer knyttet til høytidsmarkeringer og religiøse eller livssynsmessige praksiser i skolen kan gjennomføre lokal tilpasning av undervisningen Innhold Emnet dekker 15 studiepoeng av RLE2 i grunnskolelærerutdanningen 1-7. Emnet skal dyktiggjøre til undervisning i grunnskolens RLE-fag generelt og for årstrinn spesielt. Det gir en innføring i religionsdidaktikk og i to av RLE-fagets tre hovedområder: Kristendom og Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn. Arbeidsformer Undervisningen består av fellesforelesninger, seminartimer og gruppearbeid. Arbeidet med faget er også knyttet opp til praksis, ekskursjoner og prosjektarbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Praksis må være bestått. I tillegg må studenten ha deltatt i andre obligatoriske arbeider som fremgår av oversikt utlevert ved semesterstart. Eksamen En individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei

53 Åpent for privatister Nei Studiepoengreduksjoner KR-116 med 15 sp. Ansvarlig fakultet Humaniora og pedagogikk

54 REL-111 RLE2 Etikk, filosofi og fagdidaktikk 15 sp høst Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1-7. RLE2. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om religiøse, humanistiske og naturalistiske synspunkter på spørsmål om liv og død, kjønn og likestilling, seksualitet, økonomi, miljø og ressursbruk, rusmiddel og rusmisbruk har kunnskap om FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene og ILOkonvensjonen om urfolk og stammefolk og selvstendige stater, samt aktuelle diskusjoner om menneskerettighetsbegrepet har kunnskap om grunnskolefagets historie og samfunnsmessige rolle med vekt på tiden etter 1997 og om ulike løsninger på religions- og livssynsundervisningen i andre land. har kunnskap om et bredt utvalg av arbeidsmåter og vurderingsformer i faget har kunnskap om etiske utfordringer knyttet til bruken av digitale verktøy FERDIGHETER Studenten kan bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter kan lage lokale læreplaner i RLE kan reflektere over skole-hjem samarbeid, spesielt med hensyn til livssynsmessige eller religiøse spørsmål og utfordringer kan integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen har erfaringer med empirisk FU-arbeid i RLE GENERELL KOMPETANSE Studenten kan drøfte verdigrunnlaget for skolen og se skolens virksomhet i lys av dette kan håndtere spørsmålet om høytidsmarkeringer og religiøse eller livssynsmessige praksiser i skolen kan gjennomføre lokal tilpasning av undervisningen Innhold Emnet dekker 15 studiepoeng av RLE2 i grunnskolelærerutdanningen 1-7. Emnet skal dyktiggjøre til undervisning i grunnskolens RLE-fag generelt og for årstrinn spesielt. Emnet gir en innføring i religionsdidaktikk og etikk og filosofi. Arbeidsformer Undervisningen består av fellesforelesninger, seminartimer og gruppearbeid. Arbeidet med faget er også knyttet opp til praksis, ekskursjoner og prosjektarbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Praksis og et praksisnært forskningsprosjekt må være bestått. I tillegg må studenten ha deltatt i andre obligatoriske arbeider som fremgår av oversikt utlevert ved semesterstart.

55 Eksamen Én individuell skriftlig eksamen på 4 timer (teller 60 %). Semesteroppgave (teller 40 %). Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Studiepoengreduksjoner KR-118 og KR-119 med 15 sp. Ansvarlig fakultet Humaniora og pedagogikk

56 REL-112 RLE2 Religion, tekst og estetikk 15 sp høst Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen RLE2. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om historisk utvikling, lære, praksis og etikk, i hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam med særlig vekt på norske forhold i nyere tid har kunnskap om religionenes hellige tekster med vekt på ulike sjangrer, lesemåter og vitenskapelige perspektiv har kunnskap om samisk religion, læstadianismen og samisk kirkeliv har kunnskap om ulike måter å sammenligne religioner på har kunnskap om sekulære livstolkninger med vekt på ideologier har kunnskap om estetiske uttrykksformer i religioner og livssyn FERDIGHETER Studenten kan vurdere lærebøker, læremidler og bruken av dem i RLE-faget kan bruke estetiske arbeidsmåter i RLE-undervisningen GENERELL KOMPETANSE Studenten kan drøfte hva skolens verdigrunnlag kan bety i praksis kan reflektere om forholdet mellom ungdomskultur, samfunnet og religioner og livssyn Innhold Emnet dekker de første 15 studiepoeng av RLE2 i grunnskolelærerutdanningen Emnet skal dyktiggjøre til undervisning i grunnskolens RLE-fag generelt og for årstrinn spesielt. Emnet tar opp fagdidaktikk og bygger på to av RLE-fagets tre hovedområder: Kristendom og Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn. Arbeidsformer Undervisningen består av fellesforelesninger, seminartimer og gruppearbeid. Arbeidet med faget er også knyttet opp til praksis, ekskursjoner og prosjektarbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Praksis og lærebokprosjekt må være bestått. I tillegg må studenten ha deltatt i andre obligatoriske arbeider som fremgår av oversikt utlevert ved semesterstart. Eksamen En individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Gradert karakter.

57 Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Studiepoengreduksjoner KR-116 med 15 sp. Ansvarlig fakultet Humaniora og pedagogikk

58 REL-113 RLE2 Etikk, filosofi og fagdidaktikk 15 sp høst Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen RLE2. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om religiøse, humanistiske og naturalistiske synspunkt på spørsmål om liv og død, kjønn og likestilling, seksualitet, økonomi, miljø og ressursbruk, rusmiddel og rusmisbruk har kunnskap om FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene og ILOkonvensjonen om urfolk og stammefolk og selvstendige stater, samt aktuelle diskusjoner om menneskerettighetsbegrepet har kunnskap om noen utvalgte filosofer har kunnskap om grunnskolefagets historie og samfunnsmessige rolle med vekt på tiden etter 1997 og om ulike løsninger på religions- og livssynsundervisningen i andre land. har kunnskap om et bredt utvalg av arbeidsmåter og vurderingsformer i faget har kunnskap om etiske utfordringer knyttet til bruken av digitale verktøy FERDIGHETER Studenten kan bruke et bredt utvalg av arbeidsmåter kan lage lokale læreplaner i RLE kan reflektere over skole-hjem samarbeid, spesielt med hensyn til livssynsmessige eller religiøse spørsmål og utfordringer kan integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen har erfaringer med empirisk FoU-arbeid i RLE kan reflektere over egen utvikling i arbeidet som RLE-lærer GENERELL KOMPETANSE Studenten kan gjøre rede for ulike konsekvenser av skolens verdigrunnlag kan se ungdomskultur og samfunnet for øvrig i sammenheng med religioner og livssyn Innhold Emnet dekker 15 studiepoeng av RLE2 i grunnskolelærerutdanningen Emnet skal dyktiggjøre til undervisning i grunnskolens RLE-fag generelt og for årstrinn spesielt. Emnet gir også relevant undervisningskompetanse i grunnskolens valgfag Kontakt over landegrenser. Emnet gir en innføring i religionsdidaktikk, etikk og filosofi. Arbeidsformer Undervisningen består av fellesforelesninger, seminartimer og gruppearbeid. Arbeidet med faget er også knyttet opp til praksis og prosjektarbeider. Vilkår for å gå opp til eksamen

59 Praksis må være bestått. I tillegg må studenten ha deltatt i andre obligatoriske arbeider som fremgår av oversikt utlevert ved semesterstart. Eksamen Én individuell skriftlig eksamen på 4 timer (teller 60 %). Semesteroppgave (teller 40 %). Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Studiepoengreduksjoner KR-116 med 15 sp. Ansvarlig fakultet Humaniora og pedagogikk

60 EN-142 Engelsk litteratur, kultur og didaktikk 2 ( trinn) 15 sp starter H12 varighet 1 semester Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 5-10, Kristiansand Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: kunnskap om levesett, samfunnsliv, historie og kulturuttrykk i engelsktalende land med vekt på tekster for ungdom, samt innsikt i språkstimulerende bruk av tekster i undervisningen innsikt i kulturelle konvensjoner slik at studentene kan tilpasse språkbruken sin til ulike situasjoner kunnskap om grunnleggende ferdigheter for læring og utvikling og prosesser som fremmer disse i engelsk solid kjennskap til gjeldende planverk for skolen og dets forhold til det europeiske rammeverket kunnskap om normer for akademisk tekstproduksjon og ansvarlig kildebruk Ferdigheter Studenten kan: legge til rette for elevenes utforskning av levesett og kulturuttrykk i engelsktalende land sett i relasjon til egen kultur velge ut og tilrettelegge arbeid med engelskspråklige tekster for barn og unge ut fra leserorienterte modeller videreføre fagkunnskapen didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende planverk for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å velge og legge til rette for variert og differensiert læringsarbeid som fremmer utviklingen av en reflektert holdning til lytting, skriving, lesing, tale og digitale læringsmidler skape et trygt læringsmiljø og stimulere til lese- og skriveglede ved å sette i gang inspirerende læringsaktiviteter utøve en helhetlig og læringsorientert vurderingspraksis med egenvurdering, underveis- og sluttvurdering Generell kompetanse Studenten kan: planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid i engelsk på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov, kulturell og språklig bakgrunn formidle klart relevant fagstoff og kommunisere godt på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst arbeide selvstendig og/eller sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget Innhold Emnet har følgende fokus: øvelse i å analysere og vurdere tekster fra ulike sjangrer samt formidling av slike tekster til elever. Det gis stimulans til egen analyse av litterære tekster for ungdom, for eksempel gjennom bruk av litteraturteori og metode. Videre gis det økt innsikt i samfunnsforhold og kultur, nåtid og fortid, i den engelskspråklige verden. Det søkes større kulturforståelse og toleranse både i arbeidet med ulike emner og litterære tekster. Videre vil trening i å tilrettelegge og tilpasse både skriftlige og muntlige undervisningsopplegg for aktiv bruk av språket i arbeid med litteratur og kulturkunnskapsemner være sentralt. Arbeidsformer Emnet er lagt opp med ulike undervisningsformer i større og mindre studentgrupper. Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid, muntlige framlegg og skriftlige studentarbeid. Det er 80 % obligatorisk frammøte i seminarer. Vilkår for å gå opp til eksamen Praksis må være bestått for å gå opp til eksamen. Obligatoriske arbeid som går fram av oversikt utlevert ved semesterstart, må være vurdert til bestått. Krav om 80 % obligatorisk frammøte i seminarer må være oppfylt. Eksamen En 4-timers skriftlig eksamen teller 50 %, og muntlig eksamen teller 50 %. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Tilbys for privatister Nei

61 EN-143 Språkkunnskap og didaktikk 2 ( trinn) 15 sp starter H12 varighet 1 semester Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 5-10, Kristiansand Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: solid kunnskap om ulike sider ved lydsystemet i engelsk, ved språkets grammatiske struktur og hvordan ordtilfanget videreutvikles kunnskap om teksters struktur og språklige virkemidler, og om kritiske og analytiske tilnærminger til tekst kunnskap om engelsk som verdensspråk og kjennskap til noen varianter av engelsk innsikt i den historiske utvikling av metoder og tilnærminger til opplæring i engelsk forståelse for betydningen av læringsfremmende vurdering i et språkfag som engelsk, i forhold til utvikling av de grunnleggende ferdighetene på barnetrinnet innsikt i ulike læringsstrategier som kan bidra til å gjøre at elevene kan ta hånd om egen læring og språkutvikling i et langsiktig perspektiv kunnskap om ulike måter å organisere opplæringen på, bl.a. ved pedagogisk bruk av digitale læringsverktøy solid kunnskap om gjeldende læreplan for skolen som ramme for faglig og praksisrettet utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan: bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangere med presisjon, flyt og god sammenheng, og være gode språkmodeller for elevene bevisstgjøre elevene om språkets oppbygning og veilede dem i deres språkutvikling ved å gjøre dem bevisst ulike trekk ved det engelske språket som skiller seg fra morsmålet analysere tekster i ulike sjangere, samt anvende et presist, men tilpasset begrepsapparat i arbeid med tekst legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter som fremmer videre utvikling av elevenes reseptive og produktive språkferdigheter utøve en helhetlig vurderingspraksis og legge til rette for elevens selvstendige språklæring ved å bevisstgjøre dem i valg av læringsstrategier vurdere elevenes måloppnåelse og begrunne vurderingene planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen og kulturell og språklig bakgrunn bruke digitale læringskilder og verktøy på en kritisk måte i egen kunnskapsutvikling og i arbeidet med å fremme språklæring og formidling av fagstoff anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i henhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen faglig praksis Generell kompetanse Studenten kan: formidle klart relevant fagstoff og kommunisere godt på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget vedlikeholde og utvikle egen språklige kompetanse Innhold Emnet bygger på EN-136 og gir rom for en større grad av fordypning i språkopplæring og fagdidaktikk. Emnet gir dypere kunnskap om det engelske språkets grammatiske og fonologiske struktur, samtidig som språkferdighet, tekstkompetanse og produktivt ordforråd blir videreutviklet. I tillegg gir emnet ytterligere innsikt i en rekke læringsfremmende aktiviteter og metoder i samsvar med læreplanen for grunnskolen for barnetrinnet. Arbeidsformer Emnet er lagt opp med ulike undervisningsformer, deriblant forelesninger, seminarer og arbeid i språklaboratorium og grupper. Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid, muntlige framlegg og skriftlige studentarbeid. Det er 80 % obligatorisk frammøte på seminarer. Vilkår for å gå opp til eksamen 4 skriftlige leveringer må være vurdert til bestått. Krav om 80 % obligatorisk frammøte ved seminarer må være oppfylt. Praksis må være bestått.

62 Eksamen En 6-timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Tilbys for privatister Nei

63

64

65 NO-141 NORSK SOM ANDRESPRÅK OG KULTURKUNNSKAP 1 15 sp startar haust varigheit 1 semester Kristiansand Studium Grunnskolelærarutdanninga (GLU) Norsk som andrespråk og kulturkunnskap, halvårsstudium Anbefalte forkunnskapar NO-136 og NO-140 eller tilsvarande Læringsutbyte Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om den norske språksituasjonen ha kunnskap om likskapar og ulikskapar mellom språk (språktypologi) ha kunnskap om norsk grammatikk i eit andrespråksperspektiv ha kunnskap om kva det inneber å vere fleirspråkleg ha kunnskap om karakteristiske trekk ved tekstar skrivne av elevar med eit anna morsmål enn norsk ha kunnskap om opplæring i lesing, skriving og munnlege aktivitetar for elevar med eit anna morsmål enn norsk ha kunnskap om tolking av litterære tekstar i fleirkulturelle klasserom ha kunnskap om fleirkulturell barne- og ungdomslitteratur på norsk ha innsikt i utfordringar knytt til det fleirkulturelle samfunnet og den fleirkulturelle skolen ha innsikt i kva det inneber å høyre til språklege og kulturelle minoritetar ha kunnskap om planen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar Ferdigheiter Studenten skal kunne rettleie elevar som har eit anna morsmål enn norsk, i å lese og skrive tekstar i ulike sjangrar kunne analysere og vurdere tekstar skrivne av elevar med eit anna morsmål enn norsk kunne leggje til rette for munnleg bruk av norsk som andrespråk kunne leggje til rette for arbeid med litteratur i fleirkulturelle klasserom kunne leggje til rette for utviklande kulturmøte i ein praktisk skolekvardag kunne leggje til rette for godt samarbeid mellom skole og heim Innhald Studentane skal ha grunnleggjande kunnskap om og innsikt i språklege og kulturelle emne, som skal setje dei i stand til å innta eit kontrastivt perspektiv på språk og kultur. Dei skal kunne leggje til rette for god undervisning for minoritetsspråklege elevar, og for grupper med både minoritetsspråklege og majoritetsspråklige elevar. Arbeidsformer Undervisninga vil skje i seks samlingar (torsdag kveld og heile fredag) og består av førelesingar, diskusjonar og mindre gruppearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen To godkjende arbeidskrav, som blir gjort kjent ved semesterstart. Eksamen Individuell skriftleg eksamen på 6 timar. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon NO-110 med 10 sp NO-123 med 10 sp Blir tilbode som enkeltemne Ja Ope for privatistar Nei Ansvarleg fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk

66 NO-148 NORSK GLU 1-7, FORDJUPNING 15 sp startar haust varigheit 1 semester Kristiansand Studium Grunnskolelærarutdanninga (GLU) Forkunnskapskrav Bestått eksamen i NO-136 og NO-140 eller tilsvarande. Læringsutbyte KUNNSKAP Studenten skal ha brei forståing for den funksjonen lesing og skriving har for elevanes utvikling og kommunikasjonsevne ha utvida kjennskap til teori om samansette tekstar, og forstå korleis elevar les og bruker denne typen tekstar ha kunnskap om kva som skjer når ein litterær tekst vert overført frå eit medium til eit anna ha kunnskap om munnlege sjangrar og forteljekunst ha kunnskap om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid ha kunnskap om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar FERDIGHEITER Studenten skal kunne hjelpe elevane til å reflektere over ulike sider ved eigne og andres tekstar kunne leggje til rette for varierte skriveaktivitetar i ulike sjangrar, slik at elevane kan utvikle tekstskapinsstrategiar for både presentasjons- og tenketekstar ha kunnskap om litteraturanalytiske omgrep og litteraturhistoriske epokar kunne samanlikne litterære tekstar frå ulike tidsepokar med tanke på forskjellar og likskapar, og slik bli fortrulege med komparasjon som arbeidsmåte bli trygge på å analysere og vurdere skjermtekstar, slik som film, nettstader og dataspel kunne rettleie elevane i informasjonssøk øve opp eigne ferdigheiter i munnleg språkbruk gjennom praktiske øvingar kunne leggje til rette for at elevane kan opptre i ulike språkroller, t.d. gjennom gruppesamtalar, i rollespel, opplesing, intervju, responsgjeving og faglege presentasjonar kunne bruke arbeidsmåtar som gjer elevane bevisste på ulike norske talemålsvariantar, forskjellar mellom nynorsk og bokmål og forskjellar mellom skrift og tale Innhald Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tileigne seg og utdjupe kunnskapar innanfor ein del norskfaglege emne og utvikle ei djupare forståing for samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Studenten skal kunne reflektere over praksiserfaringar i eit fagleg perspektiv. Ut frå dei aktuelle måla for norskfaget i læreplanen vil ein utfordre studentane til å reflektere over kva kunnskapar og ferdigheiter læraren må ha for å hjelpe elevane til å nå desse måla. Arbeidsformer Emnet er lagt opp med ulike undervisningsformer i større og mindre studentgrupper. Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid, munnlege framlegg og skriftlege studentarbeid. Det er obligatorisk frammøte i delar av undervisninga. Arbeidet med emnet er også knytt opp til praksis. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltaking i obligatorisk undervisning og godkjende obligatoriske arbeid som går fram av oversikt levert ved semesterstart. I skriftlege obligatoriske arbeid skal studenten bruke den målforma som ikkje blir brukt på eksamen. Praksis må vere bestått før ein kan gå opp til eksamen. Eksamen Individuell skriftleg heimeoppgåve med gradert karakter. Individuell munnleg prøve med gradert karakter. Dei to prøvene blir vekta likt. Studiepoengreduksjon NO med 5 studiepoeng NO med 5 studiepoeng NO med 5 studiepoeng NO med 10 studiepoeng Blir tilbode som enkeltemne Ja Ope for privatistar Nei

67 Ansvarleg fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk

68 Pedagogikk og elevkunnskap 3: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet 15 stp semester vår Kristiansand/Grimstad Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen trinn Forkunnskapskrav Bestått pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 Innhold Emnet sikter på å bygge en profesjonell læreridentitet. Denne baseres på kunnskap om den norske skoles historie, ulike filosofiske perspektiv på hva skolen skal være, det verdimessige grunnlag skolen er tuftet på, og forståelse av det pluralistiske samfunnet skolen virker i. Studentene skal få erfaring med profesjonsetiske dilemma i skolen. Sentralt i dette er å reflektere over hvordan samfunnsverdier som menneskeverdet og respekten for medmennesket og demokrati som verdi og samfunnsform kan føres ut i praktisk lærerarbeid og profesjonelt utiklingsarbeid i møte med elever, foreldre, kolleger, og andre samarbeidspartnere. Kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon kan gi studentene forståelse for hvordan de kan påvirke organisasjonen og fremtre som autonome profesjonsutøvere. Dette er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. PEL 3 må sees i sammenheng med PEL 4. GENERELL KOMPETANSE Studenten - kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemme, kolleger og andre samarbeidspartnere - kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold - har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn KUNNSKAP Mangfold i skolen Studenten - har kunnskap om sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte - har kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter - har kunnskap om elever på barnetrinnet Skolen som organisasjon og institusjon Studenten - har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante innstanser utenfor skolen, og betydningen det har for elevenes læring og utvikling - har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole

69 - har kunnskap skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elever - har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres - har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser Skolen i historisk og filosofisk perspektiv Studenten - har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge - har kunnskap om demokrati, menneskerettigheter, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden FERDIGHETER Studenten - kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser - kan analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring - kan gjennomføre dialoger med elevene, der den enkelte elev blir sett som et subjekt med meninger som skal lyttes til og tas på alvor - kan reflektere over skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn - kan gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler med elever og andre typer samtaler som ligger til lærerrollen - kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg - ha tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving Arbeidsformer Forelesninger, seminar, arbeid i team, individuelt arbeid, praktisk utprøving, skoleovertakelse Vilkår for å gå opp til eksamen Arbeidskravene i emnet og praksis må være bestått. Eksamen Individuell, skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. Gradert karakter. Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultetet for humaniora og pedagogikk

70 Litteratur PEL 3, 1-7, emnekode Grunnbok i Pedagogikk og elevkunnskap 3, 1-7 (under utarbeidelse) 2. Skolen som organisasjon: Jensen Ruth, Aas Marit.(2011). Å utforske praksis, Cappelen Damm, Akademisk 3. Skolen i historisk og filosofisk perspektiv: Tønnesen, Liv Karin B. (2011). Norsk Utdanningshistorie. Fagbokforlaget Solrød, Erling. (2005). Pedagogiske grunnproblemer. Universitetsforlaget 4. Dialog og samarbeid: Arneberg, Per. (2008). Pedagogisk dannelse og etikk. Cappelen Akademisk Forlag 5. Kulturelt mangfold/internasjonalisering: Ennå ikke avklart Det tas forbehold om endringer

71 Pedagogikk og elevkunnskap 3: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet 5 stp semester vår Kristiansand/Grimstad Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen trinn Forkunnskapskrav Bestått pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 Innhold Emnet sikter på å bygge en profesjonell læreridentitet. Denne baseres på kunnskap om den norske skoles historie, ulike filosofiske perspektiv på hva skolen skal være, det verdimessige grunnlag skolen er tuftet på, og forståelse av det pluralistiske samfunnet skolen virker i. Studentene skal få erfaring med profesjonsetiske dilemma i skolen. Sentralt i dette er å reflektere over hvordan samfunnsverdier som menneskeverdet og respekten for medmennesket og demokrati som verdi og samfunnsform kan føres ut i praktisk lærerarbeid og profesjonelt utviklingsområde i møte med elever, foreldre, kolleger, og andre samarbeidspartnere. Kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon kan gi studentene forståelse for hvordan de kan påvirke organisasjonen og fremtre som autonome profesjonsutøvere. Dette er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. PEL 3 må sees i sammenheng med PEL 4 GENERELL KOMPETANSE Studenten - kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemme, kolleger og andre samarbeidspartnere - kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold - har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn KUNNSKAP Mangfold i skolen Studenten - har kunnskap om sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte - har kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter - har kunnskap om ungdomsalderen Skolen som organisasjon og institusjon Studenten - har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante innstanser utenfor skolen, og betydningen det har for elevenes læring og utvikling

72 - har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn, ungdomstrinn og videregående skole - har kunnskap skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elever - har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres - har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser Skolen i historisk og filosofisk perspektiv Studenten - har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge - har kunnskap om demokrati, menneskerettigheter, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden FERDIGHETER Studenten - kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser - kan analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring - kan gjennomføre dialoger med elevene, der den enkelte elev blir sett som et subjekt med meninger som skal lyttes til og tas på alvor - kan reflektere over skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn - kan gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler med elever og andre typer samtaler som ligger til lærerrollen - kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg - ha tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving Arbeidsformer Forelesninger, seminar, arbeid i team, individuelt arbeid, praktisk utprøving, skoleovertakelse Vilkår for å gå opp til eksamen Arbeidskravene i emnet og praksis må være bestått. Eksamen Individuell, skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. Gradert karakter. Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultetet for humaniora og pedagogikk

73 Litteratur PEL 3, 5-10, emnekode Grunnbok i Pedagogikk og elevkunnskap 3, 5-10 (under utarbeidelse) 2. Skolen som organisasjon: Jensen Ruth, Aas Marit.(2011). Å utforske praksis, Cappelen Damm, Akademisk 3. Skolen i historisk og filosofisk perspektiv: Tønnesen, Liv Karin B. (2011). Norsk Utdanningshistorie. Fagbokforlaget Solrød, Erling. (2005). Pedagogiske grunnproblemer. Universitetsforlaget 4. Dialog og samarbeid: Arneberg, Per. (2008). Pedagogisk dannelse og etikk. Cappelen Akademisk Forlag 5. Kulturelt mangfold/internasjonalisering: Ennå ikke avklart Det tas forbehold om endringer

74 Pedagogikk og elevkunnskap 4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode 15 stp semester vår Kristiansand/Grimstad Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen trinn Forkunnskapskrav Bestått pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2, samt det faget bacheloroppgaven skal ta utgangspunkt i Innhold Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studenten skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Problemstillingen skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at oppgaven skal ta utgangspunkt i fag studenten har hatt i grunnskolelærerutdanningen. Oppgaven skal gi en helhetlig og sammenhengende fremstilling av og refleksjon over sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Læringsutbytte GENERELL KOMPETANSE Studenten - kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og skrive om et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte - kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger KUNNSKAP Studenten - har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning - har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen - har innsikt i sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven - har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER Studenten - kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring - kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant - kan anvende vitenskapsteoretiske og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave Arbeidsformer

75 Forelesninger, seminar, arbeid i team, individuelt arbeid med bacheloroppgaven, praktisk utprøving. Obligatorisk veiledning kan gis som gruppe veiledning og som individuell veiledning. Det gis tre individuelle veiledningsøkter. Vilkår for å gå opp til eksamen Arbeidskravene i emnet og praksis må være bestått. Eksamen BA oppgave. Gradert karakter. Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultetet for humaniora og pedagogikk

76 Pedagogikk og elevkunnskap 4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode 15 stp semester vår Kristiansand/Grimstad Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen trinn Forkunnskapskrav Bestått pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2, samt det faget bacheloroppgaven skal ta utgangspunkt i Innhold Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studenten skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Problemstillingen skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at oppgaven skal ta utgangspunkt i fag studenten har hatt i grunnskolelærerutdanningen. Oppgaven skal gi en helhetlig og sammenhengende fremstilling av og refleksjon over sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Læringsutbytte GENERELL KOMPETANSE Studenten - kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte - kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger KUNNSKAP Studenten - har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning - har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen - har innsikt i sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven - har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER Studenten - kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring - kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant - kan anvende vitenskapsteoretiske og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave

77 - ha tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving Arbeidsformer Forelesninger, seminar, arbeid i team, individuelt arbeid med bacheloroppgaven, praktisk utprøving. Obligatorisk veiledning kan gis som gruppe veiledning og som individuell veiledning. Det gis tre individuelle veiledningsøkter. Vilkår for å gå opp til eksamen Arbeidskravene i emnet og praksis må være bestått. Eksamen BA oppgave. Gradert karakter. Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultetet for humaniora og pedagogikk

78

79

80 IDRXXX Kroppsøving del 3, GLU studiepoeng, høst, 1 semester, Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1-7, Kristiansand Forkunnskapskrav IDR 125 og IDR 126 Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering ha kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart ha kunnskap om mestring, motivasjon og læringsmiljø i kroppsøving ha kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøvingsfaget ha kunnskap om trening og aktivitet egnet for trinn 1-7 ha kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter for barn i alderen 6 til 13 år Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten ha videreutviklet egne kunnskaper og ferdigheter i lek, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving kunne vurdere bevegelsesmiljøer og aktivitet egnet for elever i trinn 1-7 kunne vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving kunne gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving kunne utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving for elever i trinn 1-7 Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving og legge til rette for bruk av de grunnleggende ferdighetene kunne bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving kunne reflektere omkring kroppsøving som en del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Innhold Teoretiske emner Treningslære og treningsplanlegging Kroppen i bevegelse funksjonell anatomi og bevegelseslære Fagdidaktikk med fokus på mestring og motivasjon, vurdering, fagets plass i skole og samfunn Forskning på fagfeltet Praktiske emner Friluftsliv/leirskoleopphold Praktisk treningslære Et utvalg individuelle aktiviteter/idretter og lagidretter

81 Aktivitetsdager/tverrfaglige dager Tidsaktuelle bevegelsesformer Arbeidsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger, teoretisk og praktisk arbeid. Fronter skal benyttes aktivt som IKT-verktøy i undervisningen. All praktisk undervisning er obligatorisk, og det forventes aktiv deltakelse i disse timene. Annen undervisning som er obligatorisk, vil framgå av semesterplanen. Leirskoleoppholdet vil bli organisert som eget kurs og foregå borte fra campus. Studentene må selv dekke utgifter til reise og overnatting. Arbeidet med emnet er også knyttet opp til praksis. Vilkår for å gå opp til eksamen Tilfredsstilt kravene til obligatorisk, aktiv deltakelse. Gjennomført pålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksis må være bestått. Godkjent egenferdighet i de ulike aktivitetene/idrettene. Vilkårene beskrives i de enkelte undervisningsplanene. Godkjent aktivitets-/treningsprosjekt. Krav til innhold blir presisert på Fronter. Eksamen Midtsemestereksamen: 3 timers skriftlig, individuell eksamen i funksjonell anatomi og bevegelseslære. Vektes 30 %. 3 timers skriftlig, individuell eksamen i fagdidaktikk. Vektes 30 %. Skriftlig rapport og framlegg etter gjennomført tverrfaglig prosjekt i forbindelse med praksis. Gruppeeksamen. Vektes 40 %. Krav til innhold blir presisert på Fronter Vurderingsuttrykk: Gradert karakter Tilbys som enkeltemne Ja, ved ledig kapasitet Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 2

82 IDRXXX Kroppsøving del 3, GLU studiepoeng, høst, 1 semester, Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 5-10, Kristiansand Forkunnskapskrav IDR 127 og IDR 128 Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering ha kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart ha kunnskap om mestring, motivasjon og læringsmiljø i kroppsøving ha kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøvingsfaget ha kunnskap om trening egnet for trinnene 5-10 ha kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter for barn i alderen 11 til 16 Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i lek, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving kunne vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for trinnene 5-10 kunne vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving kunne gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving kunne utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving for trinnene 5-10 Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving og legge til rette for bruk av de grunnleggende ferdighetene kunne bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving kunne reflektere omkring kroppsøving som en del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Innhold Teoretiske emner Treningslære og treningsplanlegging Kroppen i bevegelse funksjonell anatomi og bevegelseslære Fagdidaktikk med fokus på mestring og motivasjon, vurdering, fagets plass i skole og samfunn Forskning på fagfeltet Praktiske emner Friluftsliv/leirskoleopphold Praktisk treningslære 3

83 Et utvalg individuelle aktiviteter/idretter og lagidretter Aktivitetsdager/tverrfaglige dager Tidsaktuelle bevegelsesformer Arbeidsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger, teoretisk og praktisk arbeid. Fronter skal benyttes aktivt som IKT-verktøy i undervisningen. All praktisk undervisning er obligatorisk, og det forventes aktiv deltakelse i disse timene. Annen undervisning som er obligatorisk, vil framgå av semesterplanen. Leirskoleoppholdet vil bli organisert som eget kurs og foregå borte fra campus. Studentene må selv dekke utgifter til reise og overnatting. Arbeidet med emnet er også knyttet opp til praksis. Vilkår for å gå opp til eksamen Tilfredsstilt kravene til obligatorisk, aktiv deltakelse. Gjennomført pålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksis må være bestått. Godkjent egenferdighet i de ulike aktivitetene/idrettene. Vilkårene beskrives i de enkelte undervisningsplanene. Godkjent aktivitets-/treningsprosjekt. Krav til innhold blir presisert på Fronter. Eksamen Midtsemestereksamen: 3 timers skriftlig, individuell eksamen i funksjonell anatomi og bevegelseslære. Vektes 30 %. 3 timers skriftlig, individuell eksamen i fagdidaktikk. Vektes 30 %. Skriftlig rapport og framlegg etter gjennomført tverrfaglig prosjekt i forbindelse med praksis. Gruppeeksamen. Vektes 40 %. Krav til innhold blir presisert på Fronter Vurderingsuttrykk: Gradert karakter Tilbys som enkeltemne Ja, ved ledig kapasitet Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 4

84 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn IDR xxx kroppsøving 30 studiepoeng Antall studiepoeng 30 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Kunnskap Etter fullført emne skal studenten Ha kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering Ha kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart Ha kunnskap om mestring, motivasjon og læringsmiljø i kroppsøving Ha kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøvingsfaget Ha kunnskap om trening og aktivitet egnet for trinn 1-7 Ha kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter for barn i alderen 6 til 13 år Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten Ha videreutviklet egne kunnskaper og ferdigheter i lek, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving Kunne vurdere bevegelsesmiljøer og aktivitet egnet for elever i trinn 1-7. Kunne vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving Kunne gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving Kunne utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving for elever i trinn 1-7. Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten Kunne arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving og legge til rette for bruk av de grunnleggende ferdighetene. Kunne bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving Kunne reflektere omkring kroppsøving som en del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Forelesninger 240 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 100 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt 50 gruppearbeid/kollokvier/samsp ill studentene imellom Feltarbeid 30 Praksis i 60 skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 100 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 10 Prosjektarbeid 100 Faglig veiledning 5 Bearbeiding av faglærers 50 tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 50 Eksamen 6 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 801 5

85 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn IDR xxx kroppsøving 30 stp Antall studiepoeng 30 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Kunnskap Etter fullført emne skal studenten Ha kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering Ha kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart Ha kunnskap om mestring, motivasjon og læringsmiljø i kroppsøving Ha kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøvingsfaget Ha kunnskap om trening og aktivitet egnet for trinn 5-10 Ha kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter for barn i alderen 11 til 16 år Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten Ha videreutviklet egne kunnskaper og ferdigheter i lek, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving Kunne vurdere bevegelsesmiljøer og aktivitet egnet for elever i trinn Kunne vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving Kunne gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving Kunne utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving for elever i trinn Forelesninger 240 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 100 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt 50 gruppearbeid/kollokvier/samsp ill studentene imellom Feltarbeid 30 Praksis i 60 skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 100 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 10 Prosjektarbeid 100 Faglig veiledning 5 Bearbeiding av faglærers 50 tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 50 Eksamen 6 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten Kunne arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving og legge til rette for bruk av de grunnleggende ferdighetene. Kunne bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving Kunne reflektere omkring kroppsøving som en del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Sum 801 6

86 Emnebeskrivelser GLU MA-150 Matematikk 2: Del A, GLU sp Starter høst Varighet 1 semester Kristiansand Studieprogram: GLU 1-7 Forkunnskapskrav: Matematikk 1, Grunnkurs A og B Læringsutbytte KUNNSKAP Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: tallteori, algebra og funksjonslære undervisning knyttet til den systematiske oppbygningen av tallteori, algebra og funksjonslære matematikkdidaktisk forskning som er relevant for undervisning i grunnskolens barnetrinn, spesielt innenfor emnene tallteori, algebra og funksjonslære hvordan matematisk kunnskap kan utvikles gjennom undersøkelser, diskusjon, argumentasjon og bevis FERDIGHETER Etter fullført emne skal studenten kunne: reflektere didaktisk omkring progresjonen av emnene tallteori, algebra og funksjonslære i matematikkundervisningen gjennom grunnskolen formidle spesialkunnskap innenfor et matematikkdidaktisk eller matematikkfaglig emne knyttet til tallteori, algebra eller funksjonslære argumentere omkring generell aritmetikk ved hjelp av algebra og funksjoner vurdere elevers læring av matematikk som grunnlag for tilpasset opplæring utarbeide planer for, og gjennomføre tilpasset opplæring for elever med særskilte behov GENERELL KOMPETANSE Etter fullført emne skal studenten: kunne planlegge og gjennomføre variert undervisning i matematikk ved å benytte varierte tilnærmingsmåter kunne ved hjelp av kunnskap om tallteori, algebra og funksjoner begrunne emnenes plass i grunnskolens matematikkopplæring som et ledd i elevenes danning

87 Innhold Tallteori, algebra og funksjonslære. Utforsking og anvendelser. Tilpasset opplæring. Fordypning i et emne. Arbeidsformer Seminartimer, arbeid i smågrupper. Praksis. Krav om oppmøte til deler av undervisningen (oppgis ved studiestart). Vilkår for å gå opp til eksamen Alle obligatoriske aktiviteter er vurdert til bestått. Praksis må være vurdert til bestått. Eksamen Skriftlig 5-timers eksamen. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Nei Åpent for privatister: Nei Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumliste: Grevholm, B. (2012). Læra och undervisa Matematik från førskoleklass til åk 6. Norstedts Anghileri, J. (2006) Teaching Number Sense I tillegg: Artikkelsamling

88 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-150/ Matematikk 2: Del A, GLU 1-7 Antall studiepoeng 15 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang.. Forelesninger 66 Seminardeltakelse - Laboratoriearbeid med eller uten veiledning 10 En-til-en undervisning - Lesing av pensum/selvstudium 160 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid - Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. 60 Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter - Innleveringsarbeid 20 Prosjektarbeid - Faglig veiledning - Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger 5 Hospitering i bedrift, orkester osv. - Eksamensforberedelse/lesetid 40 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) - Sum 406

89 MA-151 Matematikk 2: Del B, GLU sp Starter høst Varighet 1 semester Kristiansand Studieprogram: GLU 1-7 Forkunnskapskrav Matematikk 1, Grunnkurs A og B, Matematikk 2, Del A Læringsutbytte KUNNSKAP Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: geometri, statistikk og sannsynlighetsregning undervisning knyttet til den systematiske oppbygningen av geometri, statistikk og sannsynlighetsregning matematikkdidaktisk forskning som er relevant for undervisning i grunnskolens barnetrinn, spesielt innenfor emnene geometri, statistikk og sannsynlighetsregning kvantitative og kvalitative forskningsmetoder knyttet til matematikkundervisning i grunnskolen FERDIGHETER Etter fullført emne skal studenten kunne: reflektere didaktisk omkring progresjonen av emnene geometri, statistikk og sannsynlighetsregning i matematikkundervisningen gjennom grunnskolen gjøre rede for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og bruke dem til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser gjøre rede for og reflektere didaktisk omkring bruk av prosjekter i matematikkundervisningen bruke geometri, statistikk og sannsynlighetsregning ved argumentasjon og problemløsing GENERELL KOMPETANSE Etter fullført emne skal studenten kunne: planlegge og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning delta og bidra i FoU-prosjekter som har til formål å utvikle matematikkundervisning i grunnskolen ved hjelp av kunnskap om geometri, statistikk og sannsynlighet begrunne emnenes plass i grunnskolens matematikkopplæring som et ledd i elevenes danning Innhold Geometri, statistikk og sannsynlighetsregning. Utforsking og anvendelser. Matematikkdidaktisk forskningsprosjekt. Lokale læreplaner. Arbeidsformer Seminartimer, arbeid i smågrupper. Praksis. Krav om oppmøte til deler av undervisningen (oppgis ved studiestart).

90 Vilkår for å gå opp til eksamen Alle obligatoriske aktiviteter er vurdert til bestått. Praksis må være vurdert til bestått. Eksamen Skriftlig individuell 5-timers eksamen. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Nei Åpent for privatister: Nei Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumliste: Grevholm, B. (2012). Læra och undervisa Matematik från førskoleklass til åk 6. Norstedts John Mason: Learning and doing mathematics (1998). Finnes visstnok i nyere utgave. I tillegg: Artikkelsamling

91 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-151/ Matematikk 2: Del B, GLU 1-7 Antall studiepoeng 15 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang.. Forelesninger 66 Seminardeltakelse - Laboratoriearbeid med eller uten veiledning 10 En-til-en undervisning - Lesing av pensum/selvstudium 100 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid - Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. 60 Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter - Innleveringsarbeid 20 Prosjektarbeid 60 Faglig veiledning - Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger 5 Hospitering i bedrift, orkester osv. - Eksamensforberedelse/lesetid 40 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) - Sum 406

92 KH-1xx Bilde og IKT Kunst og håndverk trinn sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7, Kristiansand Anbefalte forkunnskaper Ingen Læringsutbytte KUNNSKAP Etter fullført emne skal studentene kunne redgjøre for kunst og håndverksfagets egenart og historie kunne reflektere over teorier om persepsjon og barns tegneutvikling i sammenheng med arbeid med bilde på trinn 1-7 ha kunnskap om grunnleggende fargeteorier, romskapende virkemidler og menneskekroppens proposjoner kjenne sentrale trekk ved europeisk og norsk kunsthistorie, med vekt på de siste 200 år kjenne karakteristiske trekk ved samtidens kunst og visuelle kultur FERDIGHETER Etter fullført emne skal studentene kunne anvende estetiske virkemidler i egne arbeider kunne anvende grunnleggende fargeteorier, enkle romskapende virkemidler og kunnskap om menneskekroppens proposjoner i eget skapende arbeid ha kompetanse i å arbeide med bilde og IKT i kunst og håndverksfaget med utgangspunkt i gjeldende fagplaner kunne uttrykke seg fabulerende og saklig i eget skapende arbeid kunne anvende noen grunnleggende teknikker i arbeid med bilde og IKT kunne analysere et kunstbilde og reflektere over hvordan kunst kan formidles til elever på trinn 1-7 GENERELL KOMPETANSE Etter fullført emne skal studentene kunne bidra til fagets utvikling i skole og samfunn, og kunne kommunisere faglige problemstillinger med elever, foresatte og kolleger kunne forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kunst og håndverkslærer Innhold I emnet legges det vekt på å styrke studentenes kompetanse i arbeid med visuell kommunikasjon. Emnet skal gi studentene faglig kunnskap til å arbeide med bilde og IKT på trinn 1-7 i grunnskolen, med utgangspunkt i fagplanen for kunst og håndverk. Emnet vil inneholde fagdidaktisk refleksjon knyttet til skapende arbeid og undervisning.

93 Det vil bli lagt vekt på refleksjon over og trening i analyse av kunstuttrykk fra de siste 200 år. Studietur/ekskursjon er en sentral del av studiet. Arbeidsformer I emnet vil studentene arbeide med individuelle, praktiske oppgaver på verksted. Undervisningen gis både som gruppeundervisning og individuell veiledning. Teori vil formidles både i verkstedsundervisningen, som selvstendige forelesninger og gjennom utstillingsbesøk. I praksisperioden vil studentene gjennom samarbeid med øvingslærer og faglærer få brukt og utviklet sin faglige kompetanse i en formidlingssituasjon. Arbeidskravene har som forutsetning at studentene i stor grad arbeider selvstendig utover den lærerstyrte undervisningen. Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de ikke er opptatt til annen undervisning. Det er obligatorisk tilstedværelse i all verkstedundervisning, veiledning og på studietur/ekskursjon. Vilkår for å gå opp til eksamen For å gå opp til eksamen skal studenten ha - fått godkjent obligatoriske oppgaver - fått godkjent obligatorisk tilstedeværelse - bestått praksis Eksamen Praktisk eksamensoppgave som inneholder kunstanalyse og refleksjon over eget skapende arbeid og fagdidaktisk opplegg (teller 60 %), samt utstilling av utvalgte arbeider fra semesteret (teller 40 %) Karakteruttrykk: Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for kunstfag

94 Pensumliste Amundsen, Britt Ring. Tegning, form, farge [Oslo] Aschehoug. ISBN: Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur Haabesland, Anny Å. Kunst og håndverk hva og hvorfor Bergen Fagbokforl.. ISBN: , h.. Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur Glambek, Ingeborg Om kunst de siste 200 år [Oslo] Skolebokforlaget. ISBN: , ib.. Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur Danbolt, Gunnar Kjerschow, Mabel. Billedspor bind2: Fra barokken til vår egen tid ISBN: , ib.. Type litteratur: Bok s Obligatorisk pensumlitteratur Sist endret: kl 12:13 Danbolt, Gunnar Blikk for bilder om tolkning og formidling av billedkunst Oslo Abstrakt forl.. ISBN: , h.. Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur Sejer Jakobsen, Henning. Ideudvikling ved kreativ innovation første danske bog forfattet i et samarbejde mellem et flyvende tæppe og en spyttende kamel [København] Gyldendal. ISBN: , h.. Type litteratur: Bok Anbefalt støttelitteratur Håberg, Kirsten Røvig Kunst- og kulturhistorie Oslo Yrkesopplæring ANS. ISBN: , ib.. Type litteratur: Bok s Obligatorisk pensumlitteratur Fjørtoft, Magnar Digital fotografi i praksis [Tingvoll] Abrakadabra. ISBN: , ib.. Type litteratur: Bok Anbefalt støttelitteratur

95 KH-1xx Design og redesign Kunst og håndverk trinn sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Kristiansand Inngår i studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7, Kristiansand Anbefalte forkunnskaper Ingen Læringsutbytte KUNNSKAP Etter fullført emne skal studentene ha kunnskap om forskjellige materialer og teknikker som er relevante i forhold til å arbeide med bruksformer kjenne til økologiske og etiske problemstillinger som inngår i en designprosess kjenne til tradisjoner knyttet til vår formhistorie og arbeide med dette i et samtidsuttrykk kunne gjøre rede for sentrale trekk innenfor norsk og europeisk formkultur FERDIGHETER Etter fullført emne skal studentene ha tekniske ferdigheter til å arbeide med bruksform i forskjellige materialer kunne anvende kreative og analytiske prosesser i framstilling av funksjonelle gjenstander kunne redesigne eksisterende produkter til ny funksjonalitet kunne vise estetisk bevissthet i arbeid med redesign kunne dokumentere ulike løsningsalternativ i design av en bruksgjenstand ved hjelp av skisser f.eks. digitale - og modeller kunne arbeide med designprosesser i et fagdidaktisk perspektiv rettet mot trinn 1-7 GENERELL KOMPETANSE Etter fullført emne skal studentene kunne bidra til fagets utvikling i skole og samfunn, og kunne kommunisere faglige problemstillinger med elever, foresatte og kolleger kunne forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kunst- og håndverkslærer Innhold I emnet skal studentene vise hvordan impulser fra designhistorien kan anvendes til å arbeide med egne, nyskapende uttrykk i ulike materialer. Emnet skal gi studentene faglig kunnskap i arbeid med produkter og bruksformer på trinn 1-7 i grunnskolen, med utgangspunkt i fagplanen for kunst og håndverk. Studentene skal bli kjent med en designprosess og kunne gjøre rede for sentrale trekk innenfor norsk og europeisk formkultur. Arbeidsformer I emnet vil studentene arbeide med individuelle, praktiske oppgaver på verksted. Undervisningen gis

96 både som gruppeundervisning og individuell veiledning. Teori vil formidles både i verkstedsundervisningen, som selvstendige forelesninger og gjennom utstillingsbesøk og ekskursjoner. I praksisperioden vil studentene gjennom samarbeid med øvingslærer og faglærer få brukt og utviklet sin faglige kompetanse i en formidlingssituasjon. Arbeidskravene har som forutsetning at studentene i stor grad arbeider selvstendig utover den lærerstyrte undervisningen. Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de ikke er opptatt til annen undervisning. Det er obligatorisk tilstedværelse i all verkstedundervisning, veiledning og ved ekskursjoner. Vilkår for å gå opp til eksamen For å gå opp til eksamen skal studenten ha - fått godkjent obligatoriske oppgaver - fått godkjent obligatorisk tilstedeværelse - bestått praksis Eksamen Praktisk utstilling av utvalgte arbeider (teller 60 %) med skriftlig rapport som inneholder refleksjon over eget skapende arbeid og fagdidaktisk opplegg (teller 40 %) Karakteruttrykk: Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for kunstfag

97 Pensumliste Haabesland, Anny Å. Kunst og håndverk hva og hvorfor Bergen Fagbokforl.. ISBN: , h.. Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur Kaneborg, Elisabeth Killie. Designprosessen som arbeidsmetode Renatesenteret Type litteratur: e-bok Obligatorisk pensumlitteratur Timenes, Kjersti. Tekstil Kristiansand/ Høyskoleforlaget. ISBN: Type litteratur: Bok hele boka Anbefalt støttelitteratur Solås, Haldis Haugland. Tekstiler og klær Kristiansand/ Portal. ISBN: Type litteratur: Bok hele boka Obligatorisk pensumlitteratur Anny Å. Haabesland, Ragnhild Vavik kunst og håndverk 5 lærerens bok. ISBN: , h.. Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur finnes også som e-bok (søk i uia.no/bibliotek) Ødegaard, Ingrid. Hvordan tro på 6 umulige ting før frokost (Kreativitet & idéutvikling) Aschehoug, Oslo. ISBN: Type litteratur: Bok Obligatorisk pensumlitteratur Sist endret: kl 8:44

98 Møteprotokoll Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Møtested: A7006, Universitetet i Agder - Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 14: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Birte Simonsen Nestleder Svein Rune Olsen Medlem Astrid Birgitte Eggen Medlem Merete Elnan Medlem Karen Junker Medlem Fred Skagestad Medlem Inger Margrethe Tallaksen Medlem Martin Carlsen Medlem Synne Berdal Medlem Forfall: Navn Funksjon Elin Wremer Medlem Frank Reichert Medlem Sigbjørn Reidar Sødal Medlem Ellen Marie Holten Medlem Vegard Snaunes Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Elna Svege Frank Reichert Ottar Michael Michaelsen Elin Wremer Trine Blomholm Gausland Ellen Marie Holten Per Anders Gogstad Vegard Snaunes Andre Tofteland Sigbjørn Reidar Sødal Merknader: Birte Simonsen ankom møtet kl Andre Tofteland, Merete Elnan og Synne Berdal forlot møtet kl Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Anne Grete Lindeland Anne Karin Vikstøl Olsen Arne Breistein Underdirektør Studieleder (Sak 6/12 og 7/12) Seniorrådgiver (Sak 6/12 og 7/12)

99 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. LU-STYRET 1/12 LU-STYRET 2/12 LU-STYRET 3/12 LU-STYRET 4/12 LU-STYRET 5/12 LU-STYRET 6/12 LU-STYRET 7/12 LU-STYRET 8/12 LU-STYRET 9/12 LU-STYRET 10/12 LU-STYRET 11/12 LU-STYRET 12/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Orienteringssaker (gis muntlig i møtet) Virksomhetsplan 2012 for lærerutdanningene ved UiA Opptak til førskolelærerutdanning, kriterier ved realkompetansevurdering Framdriftsplan for ny førskolelærerutdanning ved UiA fra høsten 2013 Fordeling av særkostnader og strategiske tildelinger for 2012 Utlysningstekst for utlysning av FOU-midler i lærerutdanningene / / / / /78 Nye emnebeskrivelser 3 GLU /20 Praksisemnebeskrivelser for 3 GLU 1-7 og /106 Oppnevning av arbeidsgruppe for innføring av 5 årig Master i GLU, studieplan for 4.og 5.studieår. Eventuelt 2012/107

100 LU-STYRET 1/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Ingen saker til eventuelt. Enstemmig vedtak: Innkallingen og saksliste ble godkjent. LU-STYRET 2/12 Godkjenning av referat fra forrige møte Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Enstemmig vedtak: Protokollen fra styremøtet ble godkjent med følgende presiseringer: Sak 14/11 pkt 3: Norsk 2 vil bli tilbudt. 15 studenter har meldt sin interesse og styreleder er i dialog med økonomiavdelingen vedr. finansieringsmuligheter. Sak 14/11 pkt4: Det presiseres at dette gjelder kull Sak 14/11 pkt 5: Oppfølging av saken utsettes til Lu-styremøtet den 21.mars.2012 LU-STYRET 3/12 Orienteringssaker Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Følgende orienteringer ble gitt i møtet: Styreleder informerte om status vedr. utdanningene. Astrid Eggen, Institutt for pedagogikk, orienterte om rekrutteringsprosessen ved instituttet. De som blir tilsatt i de utlyste stillingene vil arbeide med lærerutdanningene. Instituttet har ferdigstilt et Ph.d program som vil fokusere på profesjonsutdanningene innenfor lærerutdanningene. Saken er sendt Universitetsstyret for behandling. Inger M Tallaksen informerte fra arbeidet i Rammeplangruppen ang nye 8-13 lærerutdanninger.

101 LU-STYRET 4/12 Virksomhetsplan 2012 for lærerutdanningene ved UiA Forslag til vedtak: LU-styret godkjenner Virksomhetsplan for lærerutdanningene 2012 og oversender planen til endelig vedtak i Universitetsstyret. Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Enstemmig vedtak: LU-styret godkjenner Virksomhetsplan for lærerutdanningene 2012 og oversender planen til endelig vedtak i Universitetsstyret. LU-STYRET 5/12 Opptak til førskolelærerutdanning, kriterier ved realkompetansevurdering Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene ber Studieutvalget vurdere realkompetansekriteriene og opptakspraksis for opptak til førskolelærerutdanning med særlig oppmerksomhet knyttet til matematikkravet. Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Enstemmig vedtak: Styret for lærerutdanningene ber Studieutvalget vurdere realkompetansekriteriene og opptakspraksis for opptak til førskolelærerutdanning med særlig oppmerksomhet knyttet til matematikkravet. Saken sendes via Institutt for matematiske fag for uttalelse. LU-STYRET 6/12 Framdriftsplan for ny førskolelærerutdanning ved UiA fra høsten 2013 Forslag til vedtak: Styret for lærerutdanningene vedtar framdriftsplanen for innføring av ny førskolelærerutdanning ved Universitetet i Agder. Styreleder gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer av framdriftsplanen ved behov. Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Enstemmig vedtak: Styret for lærerutdanningene vedtar framdriftsplanen for innføring av ny førskolelærerutdanning ved Universitetet i Agder. Styreleder gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer av framdriftsplanen ved behov.

102 LU-STYRET 7/12 Fordeling av særkostnader og strategiske tildelinger for 2012 Forslag til vedtak: På bakgrunn av universitetsstyret vedtak om tildeling for 2012 (S-sak 138/11) vedtar Styret for lærerutdanningene følgende fordeling av særkostnader og strategiske tildelinger: 1. Innføring av ny førskolelærerutdanning Arbeid i faggrupper kr Seminarer kr Ledelse og koordinering kr SUM kr Program for profesjonsorientert og praksisrettet forskning i førskolelærerutdanningen Drift av programmet kr Prof II kr Halv belastning Postdoc kr Halv belastning SUM kr Andre strategiske innspill Samarbeid om PEL-faget i GLU kr Digital praksislogg og oppfølging 2- språklige kr Regionalt samarbeid (UiS og HiTe) kr SUM kr Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Enstemmig vedtak: Styreleders forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

103 LU-STYRET 8/12 Utlysningstekst for utlysning av FOU-midler i lærerutdanningene 2012 Forslag til vedtak: LU-styret slutter seg til det fremlagte forslag til utlysningstekst for Utlysing av FoU-midler i lærerutdanningene, Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Følgende merknader fremkom i møtet: Utlysningsteksten bør henvise til PRAKUT. Søkere bør gjøre rede for hvordan prosjektet kan kvalitetssikres. Enstemmig vedtak: LU-styret slutter seg til det fremlagte forslag til utlysningstekst for Utlysing av FoU-midler i lærerutdanningene 2012, med de merknader som fremkom i møtet. Styret ber om at en gjennomgang av tidligere tildelinger blir tatt opp som sak i et senere møte. LU-STYRET 9/12 Nye emnebeskrivelser 3 GLU 1-7 Forslag til vedtak: LU-styret slutter seg til de bemerkninger som er gjort i saksfremlegget. LU-styret anbefaler at emnebeskrivelsene bearbeides på fakultetet før de sendes til fakultetsstyret og videre til studieutvalget. Emnekoder og navn må også være på plass før beskrivelsene sendes til studieutvalget. Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Følgende generelle merknader fremkom i møtet: Et generelt behov om å spesifisere og eksemplifisere punktet om å differensiere fagemnene mellom GLU 1-7 og GLU Et behov for mer konkretisering rundt punktet: I læringsutbyttebeskrivelsene må det komme frem både faglig og fagdidaktisk kompetanse. LU-styret ber om at pkt 6 Tilby som enkeltemne strykes. Styret ber Studieutvalget / Studiesekretariatet ta initiativ til at det utredes hvordan ferdig utdannede lærere kan få mulighet til å ta enkelte emner uten at emnet åpens generelt. Følgende merknader fremkom i møtet til de enkelte emnebeskrivelsene: Matematikk 1-7 A: Beskrive tydeligere at dette er GLU 1-7. Matematikk 1-7 B: Beskrive tydeligere at dette er GLU 1-7. Kroppsøving 1-7: Differensiere fagemnene mellom GLU 1-7 og GLU Kroppsøving 5-10: Differensiere fagemnene mellom GLU 1-7 og GLU RLE 1-7 A. Ingen kommentarer. RLE 1-7 B: Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Kunst og håndverk 1-7 A: Eksamen bør beskrives mer presis med vekting av de enkelte eksamensformene. Kunst og håndverk 1-7 B: Eksamen bør beskrives mer presis med vekting av de enkelte eksamensformene. PEL 3-4 for 1-7 og 5-10: Overskriften må endres ved å stryke i malen vedr høst/vår. Setningen Bacheloroppgaven utgjør 2/3 av emnet bør utgå. Beskrivelse av kunnskap i læringsutbytte bør omformes til å beskrive hvordan studenten kan overføre den

104 kompetansen og kunnskapen han/hun får om forskning og metodebruk til bruk som lærer i skolen. Forkunnskapskravet bør inneholde krav om at en har bestått det faget bacheloroppgaven skal ta utgangspunkt i. RLE 5-10 A: Ingen kommentarer RLE 5-10 B: Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Musikk 5-10: Mal for emnebeskrivelse er ikke fulgt. Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Styret ber fakultetet se på eksamensformen. Den virker omfattende og kostbar. Engelsk 5-10 A: Styret anbefaler ikke en todelt eksamensform med lik vekting 50/50. Krav om obligatorisk undervisning bør fjernes. Skjema for kvantifisering av arbeidsomfang mangler. Engelsk 5-10 B: Krav om obligatorisk undervisning bør fjernes. Det er ikke sammenheng mellom beskrivelsen av ferdigheter i muntlig og skriftlig engelsk med kun skriftlig eksamen. Muntlig eksamen bør også vurderes. Styret stiller spørsmål ved arbeidsomfanget til 4 innleverte arbeid. Enstemmig vedtak: LU-styret slutter seg til de bemerkninger som er gjort i saksfremlegget og de merknader som er fremkommet i møtet. LU-styret anbefaler at emnebeskrivelsene bearbeides på fakultetet før de sendes til fakultetsstyret og videre til studieutvalget. Emnekoder og navn må også være på plass før beskrivelsene sendes til studieutvalget. LU-styret ber Studieutvalget / Studiesekretariatet ta initiativ til at det utredes hvordan ferdig utdannede lærere kan få mulighet til å ta enkelte emner uten at emnet åpens generelt. LU-STYRET 10/12 Praksisemnebeskrivelser for 3 GLU 1-7 og 5-10 Forslag til vedtak: LU- styret godkjenner praksisemnebeskrivelser for 3. studieår i GLU 1-7 og 5-10 og videresender dette til Studieutvalget for endelig godkjenning. Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Styret ber om at det vurderes et forkunnskapskrav om et bestemt antall avlagte studiepoeng. Enstemmig vedtak: LU- styret godkjenner praksisemnebeskrivelser for 3. studieår i GLU 1-7 og 5-10 med de bemerkninger som er fremkommet i møtet og videresender disse til Studieutvalget for endelig godkjenning.

105 LU-STYRET 11/12 Oppnevning av arbeidsgruppe for innføring av 5 årig Master i GLU, studieplan for 4.og 5.studieår. Forslag til vedtak: LU-styret gir styreleder fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe for ferdigstilling av masterprogrammet for GLU. Saksprotokoll i Styret for lærerutdanningene ved UiA Enstemmig vedtak: LU-styret gir styreleder fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe for ferdigstilling av masterprogrammet for GLU. LU-STYRET 12/12 Eventuelt Ingen saker under eventuelt.

106 Arkivsak: 2012/20 Saksbeh: Kristian Andersen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for lærerutdanningene ved UiA Nye emnebeskrivelser 3. studieåret GLU 1-7 og 5-10 Hva saken gjelder Fagmiljøene som skal undervise 3. studieåret i GLU ( ) har utarbeidet forslag til emnebeskrivelser. Studieleder, Kristian Andersen, har gått gjennom emnebeskrivelsene og vurdert om de fremstår som lærerutdanningsfag, samt ivaretar føringer gitt i GLU-forskriften, de nasjonale retningslinjene for fagene og universitetets mal for emnebeskrivelser. Emnebeskrivelsen i Norsk 2 for GLU 1-7 er ikke klar og foreslås derfor behandlet av styreleder på fullmakt fra styret når den er ferdig. Forslag til vedtak: LU-styret slutter seg til de bemerkninger som er gjort i saksfremlegget. LU-styret anbefaler at emnebeskrivelsene bearbeides på fakultetet før de sendes til fakultetsstyret og videre til studieutvalget. Emnekoder og navn må også være på plass før beskrivelsene sendes til studieutvalget. Marit Aamodt Nielsen

107 Saksunderlag Emnebeskrivelser for 3. studieåret i GLU 1-7 og Godkjenningsprosess Studieåret går 3. års GLU-emner for første gang. Emnene må derfor godkjennes våren 2012, før publisering i studiehåndboka 1. april. Studiesekretariatet har foreslått følgende progresjon for godkjenning: Forslag til nye emnebeskrivelser behandles i LU-styret Emnebeskrivelsene bearbeides på fakultetet og behandles i fakultetsstyret Emnebeskrivelsene oversendes fra fakultetet til studieutvalget. Det skal framgå hvordan eventuelle merknader fra LU-styret er behandlet i fakultetet Emnebeskrivelsene legges fram for godkjenning i studieutvalget (LU-styrets merknader vil følge saken) Følgende emner skal godkjennes: GLU 1-7 GLU 5-10 RLE 2 RLE 2 Kroppsøving 2 Kroppsøving 2 Matematikk 2 Engelsk 2 Norsk 2 Musikk 2 Kunst og håndverk 1 PEL 3 og 4 PEL 3 og 4 Emnebeskrivelsen i norsk 2 er ennå ikke klar (jfr forrige styresak i LU om å få inn Norsk 2 fra høsten 2012) og må derfor behandles når denne er ferdig. For å holde tidsprogresjonen fram mot studieutvalgets møte 16. mars og klargjøring av studiehåndboka 1. april, er det ønskelig at styreleder for LU kan godkjenne denne emnebeskrivelsen på fullmakt fra LUstyret. 2. Kommentarer til emnebeskrivelsene Siden emnene er en del av et studieprogram for lærerutdanning, er det viktig at de fremstår som lærerutdanningsemner og at de ivaretar føringer gitt i GLU-forskriften og de nasjonale retningslinjene. Videre må universitetets Mal for emnebeskrivelser ligge til grunn for utformingen av emnene. Mer konkret betyr dette at følgende perspektiver må forsøkes ivaretatt: 1) I læringsutbyttebeskrivelsene må det komme frem både faglig og fagdidaktisk kompetanse og denne må beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse 2) Danningsperspektivet/yrkesetiske holdninger må komme til uttrykk under beskrivelsen generell kompetanse i læringsutbyttet 3) Det må være en tydeliggjøring av sammenhengen mellom teori og praksis i tråd med beskrivelsen i nasjonale retningslinjer for opplæringen: Praksis skal være relevant for og integrert i fagene, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonene (Nasjonale

108 retningslinjer kap 3.7 om praksisopplæring). Tydeliggjøringen bør komme frem under punktet Arbeidsformer i emnebeskrivelsen. Det må også komme frem under punktet Vilkår at praksis må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. 4) Det må være varierte vurderings- og arbeidsformer, slik at emnene fremstår som relevante og eksemplariske i forhold til lærerprofesjonen. Studieutvalget fattet flg. vedtak : Studieutvalget vedtar at utfylt skjema med kvantifisering av forventet arbeidsomfang som foreslått av AFS-utvalget, skal følge som vedlegg til alle nye emnebeskrivelser som inngår i saker til Studieutvalget angående godkjenning av nye fag- og studieplaner og godkjenning av vesentlige endringer i vedtatte fag- og studieplaner. Ved å fylle ut dette skjemaet, vil varierte arbeidsformer i emnet bli tydeligere. 5) Emnene må være trinndifferensiert i 1-7 og ) Alle fakultetene bør vurdere om emnet kan tilbys som etterutdanning for lærere i grunnskolen (i tråd med intensjonene i styringsbrev fra departementet) og dermed tas som enkeltemne. (I styringsbrevet av står følgende: Departementet legger til grunn at eventuell ledig kapasitet på enkelte fag/emner både i GLU 1-7 og GLU 5-10 skal kunne tilbys som videreutdanning for lærere, når de opptatte studentene har foretatt sine fagvalg, forutsatt at dette ikke innvirker negativt på progresjonen for studentene i grunnutdanningen ). I matrisen nedenfor er vedlagte emnebeskrivelser vurdert i lys av ovennevnte seks punkter. Ved punkter merket X anbefales det en ny gjennomgang for å styrke/klargjøre emnebeskrivelsen i lys av perspektivet i det aktuelle punktet. Tomme ruter betyr at punktet er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. GLU 1-7 Emne 1 Fag/fagdid. 2 Danning 3 Praksis/teori 4 Skjema for arb.omfang 5 Differensiering 1-7 og 5-10 RLE 110 REL 111 X X X X X IDR xxx X X X MA 150 X (faglig) X X X X MA 151 X (faglig) X X K&Hxxx K&Hxxx X (tredeling) X (tredeling) X X X X X X PEL 3 X X X X PEL 4 X 6 Tilby som enkeltemne

109 GLU 5-10 Emne 1 Fag/fagdid. 2 Danning 3 Praksis/teori 4 Skjema for arb.omfang 5 Differensiering 1-7 og 5-10 RLE 112 X X RLE 113 IDR xxx X X X EN xxx ENG xxx X X X X X MUS 2 X X X PEL 3 X X X X PEL 4 X 6 Tilby som enkeltemne Vedlegg 1 Matematikk 1-7 A 2 Matematikk 1-7 B 3 Kroppsøving Kroppsøving RLE 1-7 A 6 RLE 1-7 B 7 Kunst og håndverk 1-7 A 8 Kunst og håndverk 1-7 B 9 PEL 3-4 for 1-7 og RLE 5-10 A 11 RLE 5-10 B 12 Musikk Engelsk 5-10 A 14 Engelsk 5-10 B 15 Skjema for kvantifisering av arbeidsomfang - Engelsk 5-10

110 Studiesekretariatet Arkivsak: 2008/57 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/14 Studieutvalget Vernepleie, bachelorprogram: Godkjenning av fagplan revidert etter programevaluering Bakgrunn Bachelorprogrammet i vernepleie gjennomgikk programevaluering i I ST-sak 11/67 ble evalueringen omtalt som følger: «I egenevalueringen heter det at «rammeplanens mål og krav til faglig innhold er godt ivaretatt». Egenevalueringen bruker i stor grad evalueringspanelets rapport som utgangspunkt for vurderingene, blant annet når det konkluderes med at fagplanen ivaretar nødvendig yrkeskompetanse for vernepleiere. Det henvises i egenevalueringen til ny fagplan. Denne er imidlertid under utvikling, og foreligger enda ikke i vedtatt versjon.» Det ble fattet følgende enstemmige vedtak i ST-sak 11/67: 1. Studieutvalget tar rapport fra programevaluering av Vernepleie, bachelorprogram, Sosionomstudiet, bachelorprogram, Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram, Utøvende musikk, bachelorprogram og Historie, masterprogram til orientering. 2. Studieutvalget ber om å få seg forelagt reviderte fag-/studieplaner etter programevaluering, jfr. Forskrift for studier og eksamen ved UiA, 12a. Godkjenning av fag- og studieplaner, punkt 5. Forslag til revidert fagplan ble lagt fram for fakultetsstyret for Fakultet for helse- og idrettsvitenskap i møte 14. desember Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger nå fram revidert fagplan for Vernepleie, bachelorprogram, for Studieutvalgets godkjenning. Sekretariatets merknader Rapporten fra programevalueringen er vedlagt. Fakultetet har utarbeidet et grundig notat som redegjør for oppfølgingen av programevalueringen, jfr. vedlegg. Skjema for kvantifisering er ikke utarbeidet. Sekretariatet har følgende merknader til fagplanen:

111 Vedrørende studiebeskrivelsen I tabellen som presenterer studiets oppbygging framgår emnet Brukerstyring HBO-praksis. Dette er ellers i planen erstattet med Praksis i velferdsarbeid. Fakultetet må sikre ens benevnelser gjennom hele planen. Fakultetet og sekretariatet har vært i dialog vedrørende formulering av læringsutbytte. Formuleringene legges fram slik sekretariatet tolker at fakultetet ønsker disse - i følge studiekoordinator formulert i henhold til Blooms taksonomi. Den generelle innledningen til læringsutbytte på programnivå «Etter endt utdanning skal kandidaten» er imidlertid ikke «tilpasset» alle punktene under Ferdigheter og Generell kompetanse. Her må fakultetet ta en ny gjennomgang. Sekretariatet mener at siste prikkpunkt under Læringsutbytte Ferdigheter, kunne fortolke og vurdere forskningsresultater som er relevant for vernepleiefagets utvikling i praksis er ambisiøst for et program på bachelornivå. Fakultetet bør justere dette. Sekretariatet stiller spørsmål om andre prikkpunkt under Læringsutbytte Generell kompetanse, om mennesker med psykisk utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse ikke er et kunnskapspunkt. Fjerde prikkpunkt under Læringsutbytte Generell kompetanse, kunne identifisere interesser, ressurser og begrensninger, kan anses som et ferdighetspunkt. Under punktet Vilkår for å gå videre i studiet omtales VER304 og VER305 i tredje avsnitt. Slik det framstilles i dette avsnittet, samsvarer ikke med emnebeskrivelsen for VER305 der VER304 er angitt som et forkunnskapskrav. Her må fakultetet justere planen slik at det er samsvar mellom program- og emnebeskrivelsen. Under punktet Vilkår for å gå videre i studiet bør opplysningen om adgang til å søke dispensasjon fra progresjonskravene tas ut. Slik det nå framstår, synes det nærmest som en oppfordring til studentene om å søke slik dispensasjon. Sekretariatet mener at opplysningene om autorisasjon må fjernes fra punktet Fører til grad. Dette kan istedenfor framgå under Andre opplysninger. Under Yrkesmuligheter og videre utdanning bør muligheten for å gå videre til masterstudier framheves. Slik det nå står, kan det synes som om det er et særlig fokus på videreutdanninger. Fakultetet omtaler samlet pensum for studiet under Andre opplysninger. Dette er uvanlig, men sekretariatet finner ikke å ville problematisere dette ytterligere. Fakultetet må justere formuleringene vedrørende skikkethetsvurdering. Det er ikke anledning til å benytte andre kriterier enn de som er fastsatt i forskrift. Setningen «vurdering av en students skikkethet» bør derfor strykes. Vedrørende emnebeskrivelsene: Generelt for alle emnebeskrivelsene er at fakultetet viser konkret til antall studiepoeng i rammeplanen for vernepleierutdanning som dekkes i hvert enkelt emne. Sekretariatet stiller seg spørrende til om dette er informasjon som studentene har behov for. På den annen side er sekretariatet innforstått med at evalueringspanelet anså det som positivt at denne informasjonen framgår av fagplanen.

112 Funksjonshemming miljøarbeid Sekretariatet mener det er uheldig å bruke bindestrek i emnenavnet og anmoder fakultetet om å finne et alternativ her. Sekretariatet stiller spørsmål om hva som ligger i formuleringen vanlige livsproblemer i andre prikkpunkt under Læringsutbytte. I tredje prikkpunkt under Læringsutbytte omtales Individuell plan. Sekretariatet stiller spørsmål om dette er noe annet enn individuell opplæringsplan (VER101) og tiltaksplan (VER304). Sekretariatet stiller spørsmål om hva det vil si å «anvende ferdigheter i observasjon og registrering», jfr. femte prikkpunkt i læringsutbyttet. Dette punktet bør omformuleres slik at det kommer fram hvilke ferdigheter det er snakk om. Forholdet mellom porteføljemappen i gruppe bestående av fire studentarbeider under Eksamen og arbeidskrav i gruppe under Vilkår for å gå opp til eksamen bør tydeliggjøres. Er det arbeidskrav som i neste omgang - og i bearbeidet form - inngår i mappen eller nye arbeider? Eventuelt kan det vises til hvor man finner ytterligere informasjon om arbeidene som inngår i eksamensmappen. Behandling og atferdslæring Vurderingsuttrykk må framgå. Individrettet miljøpraksis Sekretariatet mener formuleringen «anvende etiske refleksjoner» under Læringsutbytte bør justeres. Praksisrettet forskning. Bacheloroppgave i vernepleie Under Læringsutbytte heter det at studenten skal kunne beskrive hvordan praksisstedet er organisert. Under Arbeidsformer er praksis med datainnsamling og oppgaveskriving omtalt. Det er uklart for sekretariatet hvordan tilknytningsformen til praksisstedet eventuelt skal være. Fakultetet bør tydeliggjøre hvilken rolle praksis spiller i forbindelse med bacheloroppgaven, både som eventuelt vilkår for å gå opp til eksamen og/eller som del av eksamen. Sekretariatet stiller spørsmål om skriving av bacheloroppgaven bør framgå som et eget punkt under Innhold. I henhold til forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder 6 nr. 3 skal alle studenter ha veiledning før bacheloroppgaven leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av fagplanen. Eksamen i emnet er todelt: Bacheloroppgave i gruppe teller 60 %. Muntlig individuell høring i selvvalgt pensum teller 40 %. Sekretariatet foreslår følgende omformulering for å tydeliggjøre eksamensordningen: Del 1: Bacheloroppgave i gruppe med justerende individuell muntlig høring teller 60 %. Bacheloroppgaven skrives i gruppe. I særskilte tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra denne bestemmelsen. Oppgaven må være vurdert til bestått før kandidaten kan fremstille seg til muntlig høring. Karakteren på det skriftlige arbeidet kan justeres med inntil én karakter etter en individuell muntlig høring. Del 2: Muntlig individuell høring i selvvalgt pensum teller 40 %. Denne høringen gjennomføres samtidig med høring i forbindelse med bacheloroppgaven.

113 Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert fagplan for Vernepleie, bachelorprogram, med de merknader som framgår av saksframlegget. Vedlegg 1 Forslag til revidert fagplan for Vernepleie, bachelorprogram 2 Notat fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap om oppfølging av programevalueringen 3 Programevaluering-egenevaluering 4 Programevaluering-evalueringspanelets rapport

114 Vernepleie, bachelorprogram Grunnstudium studiepoeng - 3 år - Grimstad BACVPL Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse Generell beskrivelse av studiet Formål Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere. Disse er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker, og som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med psykisk utviklingshemming er fortsatt en sentral målgruppe i vernepleiefaglig arbeid. Det er et overordnet mål at vernepleierutdanningen bidrar til å utvikle studentenes evne til forståelse av enkeltmenneskets behov og ønsker som grunnlag for fremtidige yrkesutøvelse. Videre skal vernepleierutdanningen, innenfor rammen av den generelle velferdsutviklingen, bidra til å fremme gode levekår og høy livskvalitet for personer med ulike funksjonsvansker. Bachelorprogrammet i vernepleie skal, som ledd i en felles satsing ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, styrke et folkehelseperspektiv. Dette gir seg uttrykk gjennom vektlegging av kunnskap som fremmer fysisk og psykisk helse ved å fokusere på helsebringende levevaner og levekår. Innhold Fagplanen bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Utdanningsog forskningsdepartementet, Studiet er inndelt i 13 emner. Det enkelte emnet beskrives i emnebeskrivelsene og mer utfyllende i emnehefter som legges tilgjengelig for studentene på Fronter. Den nasjonale rammeplanen deler vernepleierutdanningens kunnskapsområder inn i fire hovedemner (antall studiepoeng innenfor hvert hovedemne er oppgitt i parentes): 1. Samfunnsvitenskapelig og juridiske emner (42 studiepoeng) 2. Psykologiske og pedagogiske emner (24 studiepoeng) 3. Helsefaglige emner (45 studiepoeng) 4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid (69 studiepoeng) 1

115 Studiets oppbygging 1. sem VER100 - G Fagets utvikling og ideologi 10 sp VER102 - G Kommunikasjon og etikk 10 sp VER107 - G Samfunnsfaglige emner 10 sp 2. sem VER101 - G Pedagogikk og Psykologi 10 sp VER105 - G Brukerstyring - HBO-praksis 15 sp VER108 - G Juridiske emner 5 sp 3. sem 4. sem 5. sem VER205 - G Pleie- og omsorgspraksis 10 sp VER204 - G Behandling og adferdslæring 10 sp VER300 - G Tjenesteorganisering 10 sp VER207 - G Helsefaglige emner 20 sp VER208 - G Funksjonshemming - miljøarbeid 20 sp VER304 - G Individrettet miljøpraksis 20 sp 6. sem VER305 - G Praksisrettet forskning. Bacheloroppgave i vernepleie 30 sp Læringsutbytte Etter endt utdanning skal kandidaten: 1. Kunnskap ha kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker brukeres livssituasjon, samt om forvaltningen og vårt politiske beslutningssystem ha kunnskap til normalutvikling i et livsløpsperspektiv og hvordan ulike typer funksjonshemminger påvirker denne utviklingen, samt ha kunnskap om hvordan individ og samfunn gjensidig påvirker hverandre ha kunnskap om kroppens oppbygging, utvikling og funksjon i et livsløpsperspektiv, samt kunnskap om hvordan faktorer i omgivelsene påvirker mennesket både fysisk, psykisk og sosialt ha kunnskap om miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid, for å kunne begrunne handlingsvalg slik at de kan utføre godt metodisk arbeid på individ- og samfunnsnivå 2. Ferdigheter i saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk, og som ivaretar brukernes behov og rettigheter i bruk av ulike pedagogiske virkemidler for å tilrettelegge for læring i pleie- og omsorgsarbeid, psykisk helsearbeid, medikamentregning og medikamenthåndtering kunne gi omsorg, veiledning og tjenester ut fra brukeres behov, med sikte på økt livskvalitet 2

116 og velferd, samt evne til å kunne utarbeide og delta i gjennomføring av individuelle planer sammen med bruker og andre yrkesgrupper kunne fortolke og vurdere forskningsresultater som er relevant for vernepleiefagets utvikling i praksis 3. Generell kompetanse kunne arbeide med mennesker som har fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker om mennesker med psykisk utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og i nærmiljøet ellers kunne identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere, samt planlegge og gjennomføre praktisk metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid, samt vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte Arbeidsformer Følgende arbeidsformer benyttes i studiet: 1. Teori- eller vanlig klasseromsundervisning 2. Praksisstudier knyttet til et arbeidssted utenfor universitetet 3. Ferdighetstrening, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav Se emnebeskrivelsene mht. obligatorisk undervisning og evt. ytterligere detaljer i emneheftene i Fronter. Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert undervisning. Videre vil fagplanen være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, nemlig prinsippet om Problem Basert Læring (PBL). Dette innebærer at mye av undervisningen foregår i grupper med avtalt veiledning. Vedrørende praksisstudier: 1. Praksis i velferdsarbeid: VERxxx 150 timer 2. Pleie- og omsorgspraksis: VER205-G 11 uker 3. Individrettet miljøpraksis (Miljøarbeid - habiliteringsarbeid): VER304-G 12 uker 4. Prosjektpraksis knyttet til bacheloroppgave: VER305-G 8 uker 3

117 Studentene bør ha direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i minimum en av praksisperiodene. Praksisstudiene er obligatoriske og krever minimum 90 % deltakelse. Vedrørende ferdighetstrening: Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet/i vernepleiefaglig arbeid. Ferdighetstrening er obligatorisk. Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre til sammen minst 60 studiepoeng, hvorav minimum 48 studiepoeng skal være i direkte praktisk arbeid med klienter/brukere. Vurderingsformer Vurderingsformene gjenspeiler arbeidsformene, og det benyttes porteføljemappe, hjemmeeksamen, muntlige og skriftlige eksamener; både individuelle og i gruppe. Praksisstudiene vurderes etter egne retningslinjer. Det vises til emnebeskrivelsene for nærmere informasjon. Studentutveksling I studiet er det lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Se mer informasjon på uia.no/utveksling. Vilkår for å gå videre i studiet Studentene må ha bestått eksamener i alle teoretiske emner i første studieår for å fremstille seg til eksamener i andre studieår. Studentene skal dessuten ha bestått VERxxx Praksis i velferdsarbeid, innen utgangen av juni 1. studieår. Studentene skal ha bestått teoretiske eksamener tilsvarende minst 30 studiepoeng i 2. studieår for å kunne fremstille seg til teoretiske eksamener tilhørende 3. studieår. Studentene skal dessuten ha bestått VER205 Pleie- og omsorgspraksis, innen utgangen av juni 2. studieår. Studentene skal ha bestått alle eksamener fra andre studieår, og alle teoretiske eksamener fra høsten tredje studieår samt VER304 Individrettet miljøpraksis innen midten av vårsemesteret, for å kunne fortsette i VER305 Praksisrettet forskning. Bacheloroppgave i vernepleie. Se ellers punktet Forkunnskapskrav under den enkelte emnebeskrivelse. Det kan søkes om dispensasjon fra progresjonskravene (jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder). Yrkesmuligheter og videre utdanning Yrkesmuligheter: Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helse- og sosialtjenesten, i barnehager og skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt i psykiatrien, i rusomsorgen, i oppsøkende ungdomsarbeid, i barnevernet, i habiliterings-/rehabiliteringstjeneste, ved kommunale/statlige kompetansesentre og i flyktningarbeid. 4

118 Videre utdanning: Det finnes mulighet for videre studier på videreutdannings- og masternivå ved høgskoler og universiteter. Aktuelle fagområder for videreutdanning er psykisk helsearbeid, pedagogisk veiledning, rehabilitering/habilitering, sexologi, folkehelsearbeid, pedagogikk/spesialpedagogikk, administrasjon og ledelse, målrettet miljøarbeid, sosialt arbeid og andre samfunnsfag. Fører til grad Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. Andre opplysninger Pensum Pensum er på ca sider. Pensum kan endres underveis i studiet. Studentene velger selv sider faglitteratur. Det selvvalgte pensumet må fordeles over de fire hovedemnene og med minst en bok/artikkel under hvert av rammeplanens hovedemner (se "Innhold"). Utgifter Det vil påløpe diverse utgifter. Eksempler på dette er obligatoriske aktivitetskurs for funksjonshemmede og praksisopphold og undervisning lagt til andre steder enn Grimstad. Når det gjelder universitetets regler for godtgjøring til studenter for reiser i forbindelse med praksis, vises det til Fronter: Informasjonsrom studenter helse- og idrettsfag/informasjon/retn.linjer for dekning av utgifter til reise og opphold ifm praksis studenter. Politiattest Ved søknad om opptak til studiet må politiattest legges ved. Skikkethetsvurdering Fra høsten 2006 ble studenter i Vernepleie, bachelorprogram, underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning (nr. 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler 4-10 sjette ledd. Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Vurdering av en students skikkethet vil være sammensatt, og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, skal følges spesielt opp. 5

119 VER100-G Fagets utvikling og ideologi 10 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold ha kunnskap om utviklingen av yrket og arbeidsfeltet ha kunnskap om rammene for egen faggruppe kunne beskrive og uttrykke meninger om levekår for mennesker med funksjonshemming ha kunnskap om makt, hjelp og krenkelser Sentrale temaer i emnet er: holdninger til funksjonshemmede samfunnssyn og ideologi livskvalitet, brukerperspektiv og krenkelser historie og yrkesrolle Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1A: 1,5 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 3A: 1,0 sp Medisinske og naturvitenskapelige emner 4A: 6,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4E: 1,5 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, punktpraksis og selvstudier. Eksamen Innlevering av en gruppeoppgave. Vurderes med gradert karakter. Se emneheftet for nærmere beskrivelse av arbeidet når det gjelder utforming, innhold og krav. Studiepoengreduksjon VER100- A1 med 10 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 6

120 VER102-G Kommunikasjon og etikk 10 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne gjengi ulike syn på mennesket og vise respekt for dets integritet og rettigheter ha kunnskap om etiske teorier, prinsipper og retningslinjer kunne beskrive etiske refleksjonsmodeller ha kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning ha kunnskap om kulturforskjeller i forhold til kommunikasjon Sentrale temaer i emnet er: ulike etiske teorier, prinsipper og refleksjonsmodeller menneskesyn og menneskerettighetene kommunikasjonsbegrepet og kommunikasjonsmodeller samhandling, samarbeid og konflikt kommunikasjon på tvers av kulturer Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1B: 1,0 sp Sosiologi og sosialantropologi 4A: 4,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4E: 5,0 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, seminar, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, ferdighetstrening og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning Muntlig gruppeeksamen med individuell vurdering. Vanligvis 3 studenter i hver gruppe. Vurderes til bestått/ikke bestått. 7

121 Eksamen avvikles slik: Studentene trekker en oppgavetekst som er relatert til emnene Det gis en time til forberedelser der studentene kan bruke hjelpemidler Muntlig eksaminasjon varer ca. 45 minutter for hver gruppe Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Studiepoengreduksjon VER102- A1 med 10 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 8

122 VER107-G Samfunnsfaglige emner 10 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne gjengi sentrale og aktuelle sosiologiske perspektiv og begreper kunne gjøre rede for hvordan makt og stigma påvirker relasjoner mellom profesjonelle, brukere og pårørende ha kunnskap om kulturelle verdier, normer og erfaringer kunne gjengi ulike modeller som forklarer sosiale problemer ha kunnskap om velferdsstatens utvikling og prinsipper Sentrale temaer i emnet er: ulike sosiologiske perspektiver og begreper: makt, stigma, avvik, normalitet ulike sosialantropologiske perspektiver og begreper: kultur, familie, helse ulike sosialpolitiske teorier og modeller: velferdsideologi, brukermedvirkning, sosiale problemer Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1A: 3,0 sp Stats og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 1B: 7,0 sp Sosiologi og sosialantropologi Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, øvelser, arbeidskrav, praksisuke og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning Individuell skriftlig to dagers hjemmeeksamen som består av tre deler: Del A: Sosiologi - vektes 1/3 Del B: Sosialantropologi - vektes 1/3 Del C: Stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk - vektes 1/3 9

123 Eksamen vurderes med gradert karakter. Alle delene må være vurdert til bestått for at eksamen skal vurderes til bestått. Studiepoengreduksjon VER107- A1 med 10 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 10

124 VER101-G Pedagogikk og psykologi 10 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne gjøre rede for teoretiske hovedretninger og områder innen fagene pedagogikk og psykologi ha kunnskap om hvordan mennesket utvikler seg i samspill med omgivelsene kunne forklare hvordan mennesker lærer og hvordan man tilrettelegger for et positivt læringsmiljø kunne beskrive og anvende en individuell opplæringsplan Sentrale temaer i emnet er: menneskets utvikling og atferd pedagogiske hovedretninger psykologiske hovedområder didaktiske kategorier individuell opplæringsplan Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 2A: 5,0 sp Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B: 5,0 sp Generell pedagogikk og sosialpedagogikk Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, ferdighetstrening, arbeidskrav, seminar og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning Mappeeksamen med to skriftlige innleveringer; én individuell (vektes 60 %) og én i gruppe (vektes 40 %). Begge må vurderes til bestått. Gradert karakter. Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Studiepoengreduksjon VER101- G med 10 studiepoeng 11

125 Tilbys som enkeltemne Ja Med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 12

126 VERxxx PRAKSIS I VELFERDSARBEID 15 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne gjøre rede for ulike brukerperspektiv vise interesse og respekt for brukerens og pårørendes livssituasjon kunne anvende etiske refleksjonsmodeller og yrkesetiske prinsipper kunne kartlegge fritidsinteresser og behov for aktivitet kunne tilrettelegge fritids- og kulturaktiviteter og trivselsfremmende tiltak kunne forholde seg til og følge reglene for taushetsplikt Sentrale temaer i emnet er: brukermedvirkning/brukerstyring/selvbestemmelse kultur, fritid og aktivitet rolleforståelse relasjonskompetanse veiledningskompetanse taushetsplikt Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1B: 2,0 sp Sosiologi og sosialantropologi 2B: 0,5 sp Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 3B: 1,0 sp Pleie og omsorg 4A: 1,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4B: 0,5 sp Ferdighets- og atferdslæring 4C: 6,0 sp Velferdsarbeid 4D: 2,0 sp Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 4E: 2,0 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 13

127 Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter praksisforberedelser, gruppearbeid m/veiledning, praksis- og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Eksamen Vilkår for å få bestått VERxxx Deltatt på obligatorisk undervisning og veiledning Bestått arbeidskrav Bestått praksis 90 % tilstedeværelse i praksis. Forskyving av praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles etter søknad. Emnet vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Studiepoengreduksjon VER105- A1 med 15 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 14

128 VER108-G Juridiske emner 5 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne gjøre rede for rettssystemet, juridisk metode, juridiske begreper og prinsipper kunne gjøre rede for de sentrale rettsreglene om velferdsforvaltningens tjenestetilbud kunne anvende de sentrale rettsreglene om pasienter og brukeres rett til å få tjenester fra velferdsforvaltningen Sentrale temaer i emnet er: juridisk metode og juridiske begreper helse- og sosialrett barnevern- og opplæringsrett Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1C: 5,0 sp Jus Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, arbeidskrav og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning 3 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon VER108- A1 med 5 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 15

129 VER205-G Pleie- og omsorgspraksis 10 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER100 Fagets utvikling og ideologi VER107 Samfunnsfaglige emner VER102 Kommunikasjon og etikk VER101 Pedagogikk og psykologi VER105??? Praksis i velferdsarbeid VER108 Juridiske emner Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne identifisere ulike bistandsbehov kunne mestre grunnleggende ferdigheter i pleie og omsorg av personer med sammensatte bistandsbehov ha ferdigheter i sykdoms- og skadeforebyggende tiltak kunne identifisere virkninger og bivirkninger av medikamenter som brukes på praksisstedet vise kunnskap om tverrfaglig samarbeid, samt kunne samarbeide og kommunisere med brukere og deres pårørende kunne oppdage og beskrive etiske utfordringer og reflektere over hvordan disse kan møtes kunne dokumentere observasjoner og tiltak kunne søke, forberede og motta veiledning kunne dokumentere søk på relevant forskningsbasert artikkel i tilknytning til emnet Sentrale temaer i emnet er: pleieprosedyrer kartlegging og identifisering av behov sykdomslære miljøarbeid dokumentasjon og kvalitetssikring 16

130 medikamenthåndtering medikamenters virkning og bivirkning yrkesetiske retningslinjer og prinsipper Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 3A: 1,0 sp Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B: 7,0 sp Pleie og omsorg 4A: 1,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4B: 0,5 sp Ferdighets- og atferdslæring 4E: 0,5 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter seminarer, veiledning, skriving av praksisoppgave, ferdighetstrening og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Eksamen Vilkår for å få bestått VER205: Deltatt på avtalt veiledning i praksisperioden Utarbeidet en individuell praksisoppgave på 4000 ord (+/- 10 %). Praksisoppgaven må være vurdert til bestått for at praksis skal bli vurdert til bestått. Bestått praksis 90 % tilstedeværelse i praksis. Forskyving av praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles etter søknad. Emnet vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Studiepoengreduksjon VER205- A1 med 10 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 17

131 VER2xx-G Helsefaglige emner 20 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER100 Fagets utvikling og ideologi VER107 Samfunnsfaglige emner VER102 Kommunikasjon og etikk VER101 Pedagogikk og psykologi VER105??? Praksis i velferdsarbeid VER108 Juridiske emner Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne gjøre rede for menneskekroppens oppbygging, utvikling og funksjon i et livsløpsperspektiv kunne gjøre rede for aktuelle medisinske og naturvitenskapelige tema kunne identifisere, vurdere og imøtekomme brukernes behov for stell, pleie og omsorg kunne forebygge at komplikasjoner oppstår i pleie- og omsorgsarbeid kunne utføre førstehjelp i akutte situasjoner mestre medikamentregning, ha kunnskap om medikamenters virkning og bivirkning og utføre forsvarlig medikamenthåndtering kunne gjenkjenne symptomer, gjøre rede for årsaker og behandlingsmuligheter til de vanligste sykdommer kunne anvende dokumentasjons- og andre kvalitetssikringssystemer kunne anvende hygieniske prinsipper kunne beskrive prinsipper for riktig ernæring Sentrale temaer i emnet er: grunnleggende behov omsorgs- og helsebegrepet og omsorg for egen helse miljøarbeid, forebyggende og helsefremmende arbeid observasjon og dokumentasjon av fysisk, psykisk, sosial og åndelig tilstand 18

132 pleie av syke og/eller hjelpetrengende gerontologi og geriatri førstehjelp, anatomi og fysiologi sykdomslære medikamentregning og forsvarlig medikamenthåndtering mikrobiologi og hygieniske prinsipper ernæringslære Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 3A: 15,0 sp Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B: 5,0 sp Pleie og omsorg Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, seminarer, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, arbeidskrav, ferdighetstrening, demonstrasjoner, øvelser, regneoppgaver og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning Bestått arbeidskrav Gjennomført og godkjent ferdighetstrening Bestått prøve i medikamentregning (feilfri besvarelse) Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Eksamen 5 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon VER207- A1 med 20 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 19

133 VER208-G Funksjonshemming - miljøarbeid 20 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER100 Fagets utvikling og ideologi VER107 Samfunnsfaglige emner VER102 Kommunikasjon og etikk VER101 Pedagogikk og psykologi VER105??? Praksis i velferdsarbeid VER108 Juridiske emner Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: Innhold kunne dokumentere, sammenligne og drøfte kunnskap om ulike funksjonsvansker kunne gjøre rede for vanlige livsproblemer, psykiske lidelser og ulike syn på hvordan psykiske lidelser oppstår, forebygges og behandles kunne utforme og anvende Individuell plan kunne gjøre rede for og anvende lovverk om bruk av tvang kunne gjøre rede for observasjon og registrering og anvende ferdigheter i observasjon og registrering kunne identifisere og analysere sosiale nettverk og gjengi metoder i nettverksarbeid kunne beskrive og vurdere ulike tradisjoner og metoder i miljøarbeid kunne gjøre rede for helse- og trivselsfremmende tiltak for personer med funksjonsvansker kunne gjøre rede for ulike tilnærminger til brukerperspektiv Sentrale temaer i emnet er: sosiale og emosjonelle vansker, språk-, tale-, lese- og skrivevansker utviklingshemning, ADHD, Tourette syndrom, Asperger syndrom og autisme psykiske lidelser og psykisk helsearbeid rusproblemer og behandling 20

134 brukermedvirkning og selvbestemmelse miljøarbeid, habilitering og rehabilitering normalisering, inkludering og segregering ADL og sosiale ferdigheter lovverk knyttet til bruk av tvang nettverksteori og metoder bolig, skole, arbeid og fritid biologi, kognisjon og atferd etiske vurderinger knyttet til profesjonelt arbeid Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1A: 1,0 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 1C: 2,0 sp Jus 2A: 1,0 sp Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B: 2,0 sp Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 3A: 1,0 sp Medisinske og naturvitenskapelige emner 3C: 6,0 sp Psykisk helsearbeid 4A: 1,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4B: 3,0 sp Ferdighets- og atferdslæring 4C: 2,0 sp Velferdsarbeid 4D: 1,0 sp Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, seminarer, gruppearbeid m/veiledning, framlegg, øvelser, skriftlig arbeidskrav, individuelle flervalgsprøver og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning Bestått flervalgsprøver Bestått arbeidskrav i gruppe Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Eksamen 21

135 Eksamen består av to deler: Del A) Porteføljemappe leveres som gruppebesvarelse. Porteføljemappen skal inneholde fire studentarbeider. Alle arbeidene er likt vektet og må være vurdert til bestått. Teller 50 %. Del B) Individuell muntlig høring fra emnets innhold og pensum. Teller 50 %. Begge deleksamener må være bestått. Det gis én gradert karakter. Studiepoengreduksjon VER208-A1: med 20 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 22

136 VER204-G Behandling og atferdslæring 10 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER100 Fagets utvikling og ideologi VER107 Samfunnsfaglige emner VER102 Kommunikasjon og etikk VER101 Pedagogikk og psykologi VER105??? Praksis i velferdsarbeid VER108 Juridiske emner Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: kunne planlegge observasjoner og kartlegging av mestringsnivå og utfordrende atferd kunne analysere kartlegging med tanke på utviklingsmuligheter kunne gjøre rede for, planlegge og tilpasse metoder for miljøarbeid kunne beskrive og drøfte tiltakets virkninger i lys av faglige, juridiske og etiske retningslinjer kunne dokumentere tiltak Innhold Sentrale temaer i emnet er: kartlegging og observasjon miljøarbeid utfordrende atferd anvendt atferdsanalyse kognitiv atferdsterapi kommunikasjonsopplæring 23

137 makt og tvang etikk vernepleierens arbeidsmodell Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 2A: 2,0 sp Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B: 1,0 sp Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 3C: 1,0 sp Psykisk helsearbeid 4B: 6,0 sp Ferdighets- og atferdslæring Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, seminarer, gruppearbeid m/veiledning, skriftlig arbeidskrav, ferdighetstrening og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen deltatt på obligatorisk undervisning godkjent skriftlig arbeidskrav Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Eksamen Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Studiepoengreduksjon VER204- A1 med 10 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 24

138 VER300-G Tjenesteorganisering 10 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER205 Pleie- og omsorgspraksis og i tillegg minimum 30 sp fra 2. studieår Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: kunne redegjøre for helse- og sosialtjenestens oppbygging og funksjon kunne redegjøre for ulike perspektiv på utforming og iverksetting av helse- og sosialpolitikk kunne redegjøre for ulike organisasjons- og ledelsesteorier kunne redegjøre for og anvende rettsreglene om behandling av saker etter helse- og sosiallovgivningen kunne redegjøre for rettsreglene om bruk av tvang i helse- og sosialtjenesten og reglene om helsepersonells rettigheter og plikter kunne drøfte ulike faglige perspektiv og teorier i forhold til faktiske/realistiske situasjoner Innhold Sentrale temaer i emnet er: tilbud og organisering av tjenester styring og iverksetting av helse- og sosialpolitikken organisasjons- og ledelsesteori rettslige krav til helsepersonell og til saksbehandling og tvangsbruk i helse- og sosialtjenesten Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1A: 4,0 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 1C: 4,0 sp Jus 4D: 2,0 sp Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, gruppearbeid m/veiledning, oppgaveskriving, arbeidskrav, framlegg og selvstudier. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning 25

139 Eksamen 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Vurderes med gradert karakter. Studiepoengreduksjon VER300 - A1 med 10 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 26

140 VER304-G Individrettet miljøpraksis 20 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER205 Pleie- og omsorgspraksis og i tillegg minimum 30 sp fra 2. studieår Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: kunne anvende kunnskap i kartlegging kunne analysere, vurdere og planlegge aktuelle tiltak kunne utarbeide og gjennomføre tiltaksplan kunne vurdere og anvende ulike former for miljøarbeid kunne identifisere etiske dilemma og anvende etiske refleksjoner kunne kommunisere med personer som har ulike funksjonsvansker kunne kommunisere med personer i nettverket rundt brukeren kunne vurdere sammenhengen mellom yrkesutøvelse og organisatoriske rammer kunne dokumentere søk på relevant forskningsbasert artikkel i tilknytning til emnet Innhold Sentrale temaer i emnet er: habiliteringsarbeid og opplæring planlegging målformulering evalueringsmetoder miljøarbeid nettverksarbeid samarbeid veiledning makt, tvang, stigma, tillit, verdighet og livskvalitet samtykkekompetanse og selvbestemmelse Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 27

141 1A: 0,5 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 1C: 0,5 sp Jus 2A: 2,0 sp Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B: 1,5 sp Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 3A: 1,0 sp Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B: 1,0 sp Pleie og omsorg 3C: 1,0 sp Psykisk helsearbeid 4A: 1,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4B: 6,0 sp Ferdighets- og atferdslæring 4C: 2,0 sp Velferdsarbeid 4D: 1,0 sp Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 4E: 2,5 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter deltagelse i praksis, veiledning, selvstudier og skriving av praksisoppgave. Obligatorisk undervisning er nærmere beskrevet i emneheftet på Fronter. Eksamen Vilkår for å få bestått VER304: Deltatt på avtalt obligatorisk veiledning og undervisning Utarbeidet en individuell praksisoppgave på 7200 ord (+/- 10 %). Praksisoppgaven må være vurdert til bestått for at praksis skal bli vurdert til bestått. Bestått praksis 90 % tilstedeværelse i praksis. Forskyving av praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles etter søknad. Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Studiepoengreduksjon VER304- A1 med 20 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 28

142 VER305-G Praksisrettet forskning. Bacheloroppgave i vernepleie 30 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Vernepleie, bachelorprogram Forkunnskapskrav VER205 Pleie- og omsorgspraksis VER001 Medikamentregning VER207 Helsefaglige emner VER208 Funksjonshemming / Miljøarbeid VER204 Behandling og atferdslæring VER304 Individrettet miljøpraksis VER300 Tjenesteorganisering Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten: kunne beskrive hvordan praksisstedet er organisert kunne identifisere et tema og utarbeide en problemstilling Innhold kunne begrunne valg av vitenskapsteoretisk og metodisk tilnærming i lys av problemstillingen kunne dokumentere og formidle kunnskap i vitenskapsteori og forskningsmetode, samt kunne vurdere og drøfte forholdet mellom teori og empiri kunne henvise til og analysere forskningsbaserte tekster i tilknytning til bacheloroppgaven kunne drøfte fagkritiske og forskningsetiske dilemma kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid kunne dokumentere søk på relevant forskningsbasert artikkel i tilknytning til emnet Sentrale temaer i emnet er: vitenskapsteori forskningsmetoder skriving av bacheloroppgaven Henvisning til rammeplanens studiepoengfordeling: 1A: 2,0 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 29

143 1B: 2,0 sp Sosiologi og sosialantropologi 1C: 0,5 sp Jus 1D: 6,0 sp Vitenskapsteori og forskningsmetode 2A: 2,0 sp Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B: 2,0 sp Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 3A: 1,0 sp Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B: 1,0 sp Pleie og omsorg 3C: 2,0 sp Psykisk helsearbeid 4A: 1,0 sp Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4B: 2,0 sp Ferdighets- og atferdslæring 4C: 2,0 sp Velferdsarbeid 4D: 3,0 sp Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 4E: 3,5 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Arbeidsformer Arbeidsformer omfatter forelesninger, skriftlige arbeider med framlegg, selvstudier, gruppearbeid og veiledning, praksis med datainnsamling og oppgaveskriving, oppgaveseminar og innlevering av litteraturliste for valgfritt pensum. Noe undervisning er obligatorisk. Bacheloroppgaven skrives i gruppe der minst to studenter samarbeider om prosjektet. Se emneheftet for nærmere beskrivelse. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning Godkjent litteraturliste over selvvalgt pensum Eksamen Eksamen består av to deler: Del 1: Bacheloroppgaven skrives i gruppe. I særskilte tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra denne bestemmelsen. Skriftlig del teller 60 %. Oppgaven må være vurdert til bestått før kandidaten kan fremstille seg til muntlig høring. Karakteren på det skriftlige arbeidet kan justeres med inntil en karakter etter en individuell, muntlig høring. Del 2: Det gjennomføres samtidig også muntlig individuell høring i selvvalgt pensum. Den muntlige delen teller 40 %. Begge deleksamener må vurderes til bestått for at emnet som helhet vurderes til bestått. Gradert karakter. 30

144 Når det gjelder nærmere beskrivelse av eksamen, se emneheftet. Studiepoengreduksjon: VER305- A1 med 30 studiepoeng Tilbys som enkeltemne: Nei Åpent for privatister: Nei Fakultet: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 31

145 Fra: Marianne Vorraa Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Dato: 11. januar 2012 Til: Studiesekretariatet v/ Anne M. Sundberg Kopi til: studiekonsulent Atle Slotnes, programansvarlig Jens Nærbøe Revidering fagplan vernepleie ift evalueringspanelets rapport Jeg viser til Programevaluering av Vernepleie, bachelorprogram, Rapport fra evalueringspanel, referent: Eli Andås. Anne Marie ba om et notat som viser oppfølging ift innspill fra evalueringspanelet. Jeg viser til punktene i rapporten. (Vi har ikke fått tildelt nye emnekoder i to emner er derfor angitt med dagens kode i rød skrift og spørsmålstegn.) Kort oppsummering av evalueringspanelets inntrykk: Hovedinntrykket er at Rammeplanens mål og krav til innhold er godt ivaretatt. Emnene er ofte rendyrkede, slik at fragmentering av undervisningen unngås. Det er god sammenheng mellom emner, og mellom teori og praksis. Min merknad: Arbeidet har medført en opprydding i hele fagplanen, som nå bør være i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Det var ingen behov for store kvalitetsforbedrende endringer. Den største endringen som er gjort, er omlegging ift praksisstudiet i VER105?? fra praksis i hjemmebasert omsorg til praksis i velferdsarbeid. Ellers er det forholdsvis små justeringer som er gjort. 2.1 Helhet og sammenheng i studieprogrammet Panelets hovedinntrykk er at rammeplanens mål og krav til innhold er godt ivaretatt. God sammenheng i programmet og progresjon ift innhold. Kommentarer fra panelet (se * hva som er revidert): - Savnes mål ift veiledning og det å utføre saksbehandling. * veiledning tatt med i LU programnivå 2 Ferdigheter punkt 4, samt tatt med i innhold i ny praksis i velferdsarbeid (VER105??). Veiledning stod tidligere også i VER304 innhold (står fortsatt). * tatt med i LU programnivå 2 Ferdigheter punkt 1, samt inkl i innhold VER Individuell plan ikke nevnt. * Stod nevnt også tidligere i LU i VER101. Er i tillegg tatt inn i LU i VER208. 1

146 - Velferdsarbeid ullent beskrevet. Tidligere praksis VER105 brukerstyring - hjemmebasert omsorg er endret til praksis i velferdsarbeid (VER105??) - VER001 Medikamentregning har 0 sp. * VER001 går ut som eget emne, og innlemmes i VER207?? Helsefaglige emner. Prøven i medikamentregning blir et vilkår for å gå opp til eksamen. Pga høy strykprosent i VER001 vil en fortsatt gi studentene 3 forsøk før eksamen i VER207??. - Studieplanrammen har ikke riktig rekkefølge ift faktisk progresjon. * Studieplanramma lages automatisk etter registrering i FS. Endringene må altså gjøres i FS. - Praksis bør benevnes praksisstudium. * Dette er endret. - Antall sp klientrettet praksis er litt uklar. * Er nå presisert på programnivå under Arbeidsformer/ferdighetstrening. - Interne representanter påpekte at i 1. året kunne mer kunnskap inn, og at holdninger mer kunne fordeles utover (merknad: utover 2. og 3. året). * Eksempelvis er to LU tatt ut i VER100: vise engasjement for fremtidig profesjon og begynnende fagkritisk holdning vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en reflekterende måte 2.2 Sammenheng av emner og emnegrupper Panelet mener at inndeling av emner og sammenhengen mellom emner/emnegrupper gir god mening. Kommentarer fra panelet (se * hva som er revidert): - Innspill om at det kanskje kunne synliggjøres tydeligere hvordan emnene fra rammeplanen er delt opp. * En har beholdt nåværende angivelse av sp-fordeling ift emneområder fra rammeplanen. Men det er også utarbeidet en matrise som viser hvordan rammeplanens sp er fordelt mellom de ulike emnene. Bør den inkluderes i fagplanen som vedlegg? - Sp-fordelingen ift Rammeplanen er ikke korrekt. * Dette er nøye gjennomgått og rettet opp. - Spørsmål om emnene VER100 Fagets utvikling og ideologi og VER102 Kommunikasjon og etikk skulle utgå som egne emner, og heller spres utover i mange flere emner. * Dette var det delt syn på i panelet, og emnene består. Men sp spesielt fra rammeplanens 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning er enda mer fordelt utover (nå også i VER100 og i VER205). 2.3 Innhold og læringsutbytte i studieprogram og emner Generelle kommentarer fra panelet: - Vanskelig å finne progresjon i LU-beskrivelsene. * Fagmiljøet har jobbet veldig mye med LU, og mener nå at det er bedre progresjon. Blant annet er for høye krav tidlig i studiet tatt ut. 2

147 - Generell kompetanse allerede i VER100: vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en reflekterende måte * LU er tatt ut. - Sorg og krise kommer igjen tre steder. * Ordene er tatt ut. Omformuleringer er gjort i LU alle steder. - LU kunne dokumentere søk på relevant forskningsbasert artikkel i tilknytning til emnet står på alle emner. Begrunnelse? Heller på programnivå? * Dette er vurdert mest relevant for emnene VER205 Pleie- og omsorgspraksis, VER304 Individrettet miljøpraksis og VER305 Bacheloroppgaven. I tillegg er LU kunne fortolke og vurdere forskningsresultater som er relevant for vernepleiefagets utvikling i praksis lagt på programnivå under Ferdigheter. - Rare LU : LU i VER207 anvende kunnskap om, erfaringer med og forståelse for menneskekroppens oppbygging, utvikling og funksjon i et livsløpsperspektiv er *omformulert til kunne gjøre rede for menneskekroppens oppbygging, utvikling og funksjon i et livsløpsperspektiv. LU i VER105 Brukerstyring HBO-praksis: ha opplevd og reflektert over innholdet i rettssikkerhet og personvern. *Er tatt ut. LU i VER100 Fagets utvikling og ideologi: vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en reflekterende måte. * Er tatt ut. - Uklart ift selvvalgt pensum; beskrivelse og hvor det hører hjemme. * Er ikke gjort noen store endringer her. Emnehefter på Fronter brukes som tillegg til emnebeskrivelsene og gir mer utfyllende informasjon. - Forskningsbasert artikkel nevnt mange ganger, men ikke fokusert. * Gjelder samme som tidligere nevnt.søk på relevant forskningsbasert artikkel. (4. punkt under 2.3). Er ryddet opp i. - Ber om at Forkunnskapskrav gjennomgås for andre og tredje studieår. Må være samsvar med Vilkår for å gå videre i studiet. * Er gjennomgått og er OK. Gjennomgang emne for emne kommentarer fra panelet: VER100 Fagets utvikling og ideologi: - Stor mismatch mellom LU og innhold. For mye holdningselementer tidlig i studiet. PBL. Samarbeid og samfunnssyn og ideologi er inkludert i emnet, derfor må 1A og 4E tas med i sp-fordelingen. * Opprydding foretatt. Sp-fordeling omgjort; ett rammeplanemne tatt bort: 3C Psykisk helsearbeid, og to nye tilføyd: 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, samt 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Tatt bort holdningselementene ( vise engesjement for fremtidig profesjon og begynnende fagkritisk holdning og vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en reflekterende måte ). Fjernet LU som omhandlet arbeidsform (PBL) og regler for oppgaveskriving. 3

148 VER102 Kommunikasjon og etikk: - Menneskerettigheter et tema bør jus inkluderes? * Fordeling av rammeplanens 12 sp jus er gjennomgått, og sp-fordeling justert. Men jus vurdert til ikke å inngå i dette emnet. - Uoverensstemmelse LU og innhold? *Det meste av innhold er beholdt, men sentrale tema forkortet/omformulert. Essensen i LU er beholdt, men omformulert. LU demonstrere engasjement for etiske og kommunikative utfordringer i yrket, samt kunne forstå sammenhenger mellom etiske holdninger og kommunikative handlinger er tatt ut. For høyt nivå og forventet kompetanse allerede i første semester jfr rapportens generelle betraktninger i starten av punkt Mye etikk, lite kommunikasjon? * Kommunikasjon redusert med 1 sp. - LU må omformuleres: ha et grunnleggende syn på mennesket, dets integritet og rettigheter * endret til kunne gjengi ulike syn på mennesket og vise respekt for dets integritet og rettigheter - LU må omformuleres: vise forståelse for kulturens innvirkning på kommunikasjon * endret til: ha kunnskap om kulturforskjeller i forhold til kommunikasjon VER107 Samfunnsfaglige emner: - Sammenheng stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk er ikke så tydelig i LU. * Ett LU omformulert og ett lagt til: gjengi ulike modeller som forklarer sosiale problemer og ha kunnskaper om velferdsstatens utvikling og prinsipper - Vilkår for å gå opp til eksamen godkjent arbeidskrav og/eller praksisuke bør endres til eller. Hvordan brukes begrepet arbeidskrav? * Vilkår for å gå opp til eksamen er helt omformulert. Det står nå kun: deltatt på obligatorisk undervisning. Og det er henvist til nærmere info om obligatorisk undervisning i emneheftet på Fronter. Arbeidskrav har blitt brukt om skriftlige oppgaver eller muntlige framstillinger, individuelt eller i gruppe. - Stigma er lite beskrevet i emnebeskrivelsen ift vektlegging i undervisning. * Er nå inkludert både i LU og innhold. VER101 Pedagogikk og psykologi: - Enkeltemne, men stengt for privatister. * Gjelder generelt for vårt fakultet; vi har valgt å åpne noen emner for alle, men ønsker ikke å bruke privatistordningen. Den medfører høyere kostnader for student, og spesiell tilrettelegging ift bla. eksamen. VER105?? Brukerstyring HBO-praksis: - Brukerstyring ikke brukt i innhold og LU. * Tatt med i innhold. 4

149 - Velferdsarbeid finnes ikke i LU. * Er nå inkludert. Og emnet får ny emnekodever105?? og navn Praksis i velferdsarbeid. Rammeplanens emne 4C Velferdsarbeid økes fra 3 sp til 6 sp. Hele fokus er endret fra den individuelle bruker og brukerens hjem som arena, til velferdsarbeid/tilrettelegging for fritidsaktiviteter integrering av brukeren i et sosialt miljø. - Hvilket LU knyttes til 2A og 2B? Burde omsorgsarbeid være med her? * 1,5 sp knyttet til rammeplanens 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi er tatt ut. 3B Pleie og omsorg er tatt inn (1 sp). - Sentrale tema inneholder ikke pedagogikk, og også andre misforhold mellom LU og innhold. * 2B Generell ped. og sosialped. er redusert fra 1,5 sp til 0,5 sp. Ellers er sp-fordelingen for øvrig gjennomgått og justert. - CV fra praksis? (i Vilkår for bestått VER105: tre logger og en CV fra praksis som må være godkjent ) * vilkåret tatt ut. - Krever høyt refleksjonsnivå tidlig i studiet. * tatt ut LU ha innsikt i egen væremåte og samarbeidsevne. Tatt ut 1C 1,5 sp jus og dermed tatt ut LU ha opplevd og reflektert over innholdet i rettssikkerhet og personvern. - Innhold og ferdigheter er lite konkretisert. * tilføyd to konkrete LU: kunne kartlegge fritidsinteresser og behov for aktivitet og kunne tilrettelegge fritids- og kulturaktiviteter og trivselsfremmende tiltak. VER108 Juridiske emner: - Emnet mangler ferdighetsmål. * Tidligere stod der bare LU ha innsikt i eller ha kunnskap om. Er nå omformulert/komprimert og ett LU med anvende : kunne anvende de sentrale rettsreglene om pasienter og brukeres rett til å få tjenester fra velferdsforvaltningen. - Emnet må tilpasses nytt lovverk. * Noe er gjort direkte i emnebeskrivelsen. Ellers gjøres dette ifm gjennomgang av pensum, samt emneheftet på Fronter. - Eksamen for kort med 2 timer. * Eksamenstid utvidet til 3 timer. VER207?? Helsefaglige emner: - Bestått ferdighetstest hva er det og når kommer den? (vilkår for eksamen) * Gjelder ferdighetstrening pleie- og omsorg er omskrevet til gjennomført og godkjent ferdighetstrening, altså ikke en spesifikk test. Alt beskrives nærmere i emneheftet på Fronter. - Farmakologi og medikamentregning, når kommer dette? * Som følge av at VER001 Medikamentregning går ut som eget 0 sp emne, tas innholdet inn i dette emnet. Prøve avholdes som et vilkår for å gå opp til eksamen. Studentene skal 5

150 ha tilbud om 3 prøveforsøk i tilfelle stryk. - Er test det samme som arbeidskrav? * Test er strøket, dette ansees som arbeidskrav som beskrives i emneheftet på Fronter. - Vanskelig å forstå LU spesielt det med forskningsartikler. * LU søk på relevant forskningsartikkel tatt ut. Ellers er LU ene gjennomgått og forenklet/omformulert. Mestre medikamentregning er tatt inn som LU. - Ernæringslære for svakt fokusert. Bør demens fokuseres i eget LU? * Nei, men geriatri er inkludert i innhold. - Anatomi/fysiologi. * Temaene ble tjuvstartet semesteret før emnet startet (pga tidspress). Dette er nå lagt til riktig semester. Fagmiljøet vurderte det slik at en ikke trenger flytte andre tema til annet emne som følge av dette. VER205 Pleie- og omsorgspraksis: Panelet hadde her mye faglig diskusjon uten at det ble uttrykt så mange ønsker om endring. I tillegg ble det kommentert at det er bra fagplanen har så rendyrkede emner, slik at undervisningen ikke blir for fragmentert. - Mangler demente og kommunikasjon og metoder. * Er ivaretatt under VER207 Helsefaglige emner. - Hvorfor kan ikke praksisoppgaver vurderes med gradert karakter? * Praksisoppgaven er et vilkår for å få bestått eksamen og kan ikke gis karakter. (Gis uansett ikke gradert karakter i praksisemner.) - 3A Med og nat.vit. emner bør inn. * Er tatt inn med 1 sp. - Etterlyser en mer aktiv rolle fra studenten ift veiledning. * VER205 er i 3. semester fagmiljøet er av oppfatningen at tidlig i studiet skal studentene få veiledning, etter hvert skal de søke veiledning. * Essensen i LU er beholdt, men noen omformuleringer er gjort. Tilføyd LU kunne dokumentere observasjoner og tiltak. Innhold er beholdt, men følgende tilføyd: miljøarbeid og dokumentasjon og kvalitetssikring. Sp-fordeling kraftig justert: tilføyd 3A Med. og naturvit. emner, 4B Ferdighets- og adferdslæring, 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. 3B Pleie og omsorg justert ned fra 9 sp til 7 sp. VER001 Medikamentregning: - Er kommentert to ganger tidligere. VER208 Funksjonshemming / Miljøarbeid: - Hvor synliggjøres 4C Velferdsarbeid? * tatt med i innhold bolig, skole, arbeid og fritid. 6

151 - Selvbestemmelse og empowerment mangler. * inkludert under innhold. - Det er også noe ped/psykologi her, som ikke finnes i innhold. * Tatt med 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi o g 2B Generell ped og sosialped under Innhold. - Sorg og krise vært behandlet før. * Tatt ut. - 4A Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle er ikke del av Innhold. * er tatt med. - Savnes noe om individuell plan. * tatt med i LU. - Generelt mismatch med innhold fra rammeplanen. * Sp-fordelingen er kraftig justert og mange flere av rammeplanens emner er tilføyd: 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B Generell ped og sosialped 4A Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle 4D Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk I opprinnelige emner er sp justert ned, for eksempel 3A Medisinske og nat.vit. emner fra 4 sp til 1 sp. VER204 Behandling og adferdslæring: - LU kunne vurdere juridiske rammer? Jus står ikke som innhold. * Tatt ut. LU ene ellers er omformulert/komprimert. - Hvilket LU knyttes innholdet Veiledning og veil.metodikk til? * Tatt ut og erstattet av kommunikasjonsopplæring. - 3C Psykisk helsearbeid er ikke beskrevet, men er en del av innholdet. * Tatt med i sp-fordelingen under Innhold. - 4A Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle og 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning bør inn i emnet. * Er ikke tatt med pga for liten del av disse hovedemnene fra Rammeplanen. De er vurdert mer relevante for andre emner i fagplanen. VER300 Tjenesteorganisering: - Sikre tydelig progresjon i LU gjennom studiet. * Fagmiljøet har jobbet veldig mye med LU, og mener nå det skal være samsvar mellom LU og innhold, at LU ene er forenklet/komprimert og at det nå også er progresjon i LUbeskrivelsene studiet i gjennom og ikke bare progresjon på innholdet. * I VER300 er LU ene også omformulert og komprimert (fra 11 til 6), og sentrale tema i innhold kokt ned fra 17 til 4 punkter. VER304 Individrettet miljøpraksis: 7

152 - Forslag til endret navn: individrettet praksisstudium. * Forslag ikke tatt til følge en mener dagens emnenavn er bedre. - Etterlyser individuell plan. * Individuell plan var allerede i VER208 et tema, og står der i LU. - Studenten skal ha kompetanse i å kommunisere med personer. i LU. * kommunikasjon er ivaretatt i opprinnelig plan. Kun små omformuleringer i 2 LU er gjort. - habiliteringsarbeid nevnes tre steder under Innhold. * Er tatt bort to steder. - Ugradert karakter (Bestått/Ikke bestått) gis på en stor oppgave. Burde levere logg (som arbeidskrav). * Dette er et praksisemne, og praksisstudier gis vurderingen Bestått/Ikke bestått. En kan derfor ikke blande inn graderte karakterer, selv om dette skulle blitt endret til en deleksamen. VER305 Praksisrettet forskning. Bacheloroppgave i vernepleie. - Se på formulering selvvalgt pensum. * Ikke gjort stor endring, men forenkling gjort i Vilkår for å gå opp til eksamen: Godkjent litteraturliste over selvvalgt pensum - Praksisrettet forskning er dette riktig begrep? * Ikke foreslått noe annet. Er beholdt som del av emnenavn. 2.4 Målgruppe - OK. 2.5 Variasjon i undervisnings- og vurderingsformene - Arbeidsformer er de samme gjennom hele studieprogrammet virker ikke som det gjenspeiler realiteten. Ferdighetstrening øvelser? * Arbeidsformene er gjennomgått for alle emner og ryddet opp i. - For mange gruppeoppgaver med karakter, og få og korte skoleeksamener i store emner. Eksamen i VER204 Behandling og adferdslæring bør endres. * Eksamen i VER204 endret fra individuell mappe-eksamen (med ett av mappekravene i gruppe) til individuell hjemme-eksamen over tre dager. * Skole-eksamen i VER108 Juridiske emner utvidet fra to til tre timer. 2.6 Relevans i undervisnings- og vurderingsformer i studiets emner ift emnets omfang og læringsutbytte - Delvis drøftet under tidligere punkter i følge panelet. 2.7 Bruk av vurderingsuttrykk (gradert karakter kontra bestått/ikke bestått B/IB) 8

153 - OK ift Rammeplanen. En bør vurdere om det bør være flere graderte vurderinger og flere individuelle eksamener. * Ikke gjort endringer her. Fagplanen oppfyller Forskrift for studier og eksamen ved UiA: kun 10 sp teori er B/IB (må være mindre enn 25% av teoretiske emner) totalt 55 sp er B/IB (må være mindre eller lik 50% av sp, dvs maks 90 sp) 70 sp er i gruppe (maks 50% av sp kan være i gruppe, dvs maks 90 sp) 2.8 Internasjonalisering - Ivaretatt i ett semester. 2.9 Yrkesrelevans - OK Læringsmiljø og programtilhørighet - Kunne vært mer kontakt mellom kullene. * Ikke noe som får konsekvens for fagplanen Inntakskvalitet - OK Oppnådde resultater - Bekymringsfullt med stryk i medikamentregning. * Fagmiljøet jobber videre med nye arbeidsformer i medikamentregning, for eksempel nettbasert. - 0 sp i VER001 Medikamentregning, fører til at dette ikke blir medi totalregnskapet når det gjelder Vilkår for å gå videre i studiet. * VER001 er i dagens fagplan forkunnskapkrav til VER208 i 4. semester dette var dermed ivaretatt. I nylig vedtatt fagplan er medikamentregning inkludert i VER207 Helsefaglige emner i 3. semester, og prøve i medikamentregning er eksamensvilkår. 9

154 PROGRAMEVALUERING Rapporten må ses i sammenheng med forslaget til ny fagplan. 1.0 Grunnlaget for rapporten. Fakultetet for helse og idrettsvitenskap har bestemt at bachelorprogrammet i vernepleie skal evalueres høsten Lærerkollegiet har kommet med forslag på representanter til evalueringspanelet. Det har blitt lagt vekt på å få et bredt sammensatt panel. Vi har forespurt flere brukerrepresentanter. Brukerrepresentanten som ble oppnevnt, trakk seg like før evalueringsmøtet og vi fikk ikke forespurt en ny representant på så kort varsel. Panelet bestod av følgende personer: Høgskolelærer Inger Nordlund, Høgskolen i Telemark, koordinator ved vernepleierutdanningen ved HiT. Siv Erna Lindgren, 3. års student ved Vernepleie, bachelorprogram, UiA Universitetslektor Sigrid Hødnebø, UiA, tilknyttet Vernepleie, bachelorprogram Universitetslektor Silje Haugland, UiA, tilknyttet Vernepleie, bachelorprogram Sammensetningen av evalueringspanelet tilfredsstiller med denne sammensettingen ikke Kvalitetssikringssystemets krav, men en tenker at brukerrepresentant vil komme inn i bildet i forkant av vedtak om endring av fagplanen, siden det er brukerrepresentant i studierådet. Evalueringspanelet fikk tilsendt følgende materialet: Oversikt over studiet (inkl. vurderingsformer) Fagplan Vernepleie, bachelorprogram Rammeplan for vernepleierutdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: veiledning for arbeidet ved UiA Velkomstbrev til studenter ved oppstart Emnerapporter og evalueringer Studiumrapport om kvalitetssikring studieåret Studiumrapport om kvalitetssikring studieåret Halvtids- og sluttevaluering kull-07 Sluttevaluering av hele studiet kull-08 Studentutveksling Utvikling i søkertall Karakterstatistikk (første side sortert på emnekode, andre side sortert på årstall) Kort utdrag fra UiAs kandidatundersøkelse På grunn av kvalifikasjonsrammeverkets krav om formulering av læringsutbytte i kunnskapferdigheter og generell kompetanse mente lærerstaben at programevalueringen burde være ferdig tidlig på høsten slik at foreslåtte endringer kunne innarbeides i fagplanen og emneheftene. Evalueringspanelet hadde møte Arbeidsseminar endring av fagplan ble gjennomført fra 27 til 30. september. 2.0 Vurderinger Hovdedinntrykket til ekstern representant fra Høgskolen i Telemark er at rammenplanens mål og krav til faglig innhold er godt ivaretatt. Fagplanen ser ut til å ivareta nødvendig yrkeskompetanse.

155 Vernepleieutdanningen ved UiA har fått til en bedre avgrensning av emnene enn HiT, og progresjonen i studiet kommer frem selv om læringsutbyttebeskrivelsene er noe upresise. Læringsutbytte på generell kompetanse er formulert i det første semesteret og hovedvekten på kunnskap følger senere i studiet. Det påpekes at noen emner har en mismatch i forhold til innhold og læringsutbytte. Det påpekes videre at tema velferdsarbeid er for lite konkretisert gjennom hele studieforløpet. Når det gjelder å kunne vurdere sammenheng mellom teori og praksis, savnet panelet praksisrapporter. Studentrepresentanten vurderte sammenhengen mellom teori og praksis som god. Et skjema for evaluering av alle emner er under bearbeidelse, dette gjelder også for praksisemnene. Fordelingen av antall studiepoeng med utgangspunkt i de 4 hovenemnenei studieprogrammet stemmer ikke helt med hensyn til innholdet i de ulike emnene. Panelet anbefaler at det vurderes nøye hvordan studiepoengene skal fordeles mht til faglig innhold og progresjon. Dette arbeidet ble lagt til arbeidsseminaret i slutten av september. Kompetanse i fagmiljøet. Vernepleieutdanningen har 7 årsverk. Lærerstaben har en tverrfaglig sammensetning bestående av tre vernepleiere, en sykepleier, en sosionom, en pedagog og en statsviter. 28,5%. av de ansatte har første kompetanse, en tredje ansatt vil ha denne kompetansen i løpet av kort tid og dermed vil miljøet få 42,5 % ansatte med første kompetanse. Miljøet ved vernepleierutdanningen oppfyller per i dag NOKUTs forskrift. Det bør nevnes at flere ansatte i fagmiljøet har høy alder og at det bør arbeides med en plan for å sikre samme tverrfaglige kompetanse på sikt Det er ellers ikke foretatt endringer i det siste studieåret på bakgrunn av emnevalueringer. Vi har avventet programevalueringen for å kunne gjennomføre en mer helhetlig endring i fagplanen. 3.0 Forslag til endringer (se vedlagt forslag til ny fagplan) Det er utarbeidet et forslag til ny fagplan på bakgrunn av faglige vurderinger og innspill fra evalueringspanelet.evalueringspanelet kommenterte at det var vanskelig å finne progresjon i læringsutbyttebeskrivelsene og at det var et misforholdt mellom de ulike formuleringene ift kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. De foreslåtte endringerer i fagplanen har tatt hensyn til dette. Forslaget til ny fagplan inkluderer en justering av fordelingen av studiepoeng i de ulike emnene. Også som en konsekvens av panelets innspill mht konkretisering av velferdsarbeid foreslår vi en endring av innholdet i praksis 1, nå Hjemmebasert Omsorgs Praksis (HBO). Betegnelsen på praksis 1 blir praksis i velferdsarbeid.det faglige innholdet i emnet og formulering av læringsutbytte er endret tilsvarende. I forslag til ny fagplan har vi blitt mer entydig i formuleringen av arbeidsformer og krav knyttet til gjennomføring av eksamen. Etter vår vurdering har vi dermed fått til en mer helhetlig fagplan. Evalueringspanelet kommenterte VER 001, medikamentregning, Emnet har null studiepoeng selv om det er beskrevet som eget emne med eksamen. Det foreslås at undervisning i medikamentregning legges til VER 207, med vilkår at arbeidskravet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i VER 207. I tillegg nevnes det som bekymringsfult at mange studenter stryker på eksamen. Som et tiltak for å forebygge høy strykprosent foreslås en prøveordning hvor undervisning i medikamentregning legger til rette for E-læring, slik at studentene får mulighet til å arbeide med stoffet tidlig i studiet og også teste seg selv ift ferdighetene som trenges til eksamen. Eksamen må være beståttfør oppstart til 4. semesteret. Side 2

156 Internasjonalisering Vi har utarbeidet rapporter som beskriver internasjonalt samarbeid. Disse sendes til internasjonalt kontor og de har dessverre ikke blitt oversendt til evalueringspanelet. Det ble påpekt at det bør jobbes med å tilrettelegge et emne på engelsk, slik at vi får en større mulighet for å ta imot studenter fra utlandet. Høgskolen i Telemark tar imot kvotestudenter. Disse får tilbud om ett års norskopplæring før de tar en bachelorgrad. I lys av samarbeidsprosjektet mellom UiA og HiT kan det vurderes om vi skal samarbeide om gjennomføringen av et emne på engelsk. Janneke Quarles Van Ufford Universitetslektor Side 3

157 Til instituttleder Tor-Ivar Karlsen, Institutt for psykososial helse Programevaluering av Vernepleie, bachelorprogram Rapport fra evalueringspanel, referent: Eli Andås. Møtedato: Bakgrunn Programevaluering er en del av UiAs kvalitetssikringssystem (pkt.2.3.4). Hensikten med programevaluering er å foreta en grundigere og mer helthetlig gjennomgang av studieprogrammet enn den som gjøres ved den årlige evaluering og revisjon av fag/-studieplan. Programevaluering skal gjennomføres minimum hvert 5. år og skal omfatte både egenevaluering og evaluering av panel med eksterne deltakere. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har bestemt at bachelorprogrammet i vernepleie skal programevalueres høsten Denne rapporten dokumenterer vurderingene evalueringspanelet gjorde i møte Evalueringspanelet har lest gjennom rapporten før oversendelse. 1.1 Sammensetning av evalueringspanelet I UiAs kvalitetssikringssystem (pkt ) er det bestemt at evalueringspanelet skal ha følgende sammensetning: 2 vitenskapelige ansatte (ikke institutt-/studieleder) 1 student Minst 2 eksterne evaluatorer, hvorav minst en vitenskapelig ansatt fra universitet/høgskole Følgende personer er oppnevnt av dekan Aud Findal Dahl ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap våren 2011: Høgskolelærer Inger Nordlund, Høgskolen i Telemark, koordinator ved vernepleierutdanningen ved HiT. Siv Erna Lindgren, 3. års student ved Vernepleie, bachelorprogram, UiA Universitetslektor Sigrid Hødnebø, UiA, tilknyttet Vernepleie, bachelorprogram Universitetslektor Silje Haugland, UiA, tilknyttet Vernepleie, bachelorprogram I tillegg var det oppnevnt en brukerrepresentant, men vedkommende trakk seg, og det lyktes ikke å få inn erstatning for denne personen. Sammensetningen av evalueringspanelet tilfredsstiller dermed ikke Kvalitetssikringssystemets krav, men en tenker at brukerrepresentant vil komme inn i bildet i forkant av endring av fagplanen, da det er brukerrepresentant i studierådet som først skal behandle denne. 1.2 Oppgaver Følgende skal evalueres: helhet og sammenheng i studieprogrammet 1

158 sammensetning av emner og emnegrupper innhold og læringsutbytte i studieprogram og emner målgruppe variasjon i undervisnings- og vurderingsformer (inkl. tilbakemelding underveis i form av obligatoriske oppgaver/øvelser, obligatorisk fremmøte) relevans i undervisnings- og vurderingsformer i studiets emner i forhold til emnets omfang og læringsutbytte bruk av vurderingsuttrykk (gradert karakter kontra bestått/ikke bestått) internasjonalisering yrkesrelevans læringsmiljø og programtilhørighet inntakskvalitet oppnådde resultater (karakterer, stryk, frafall) Evalueringspanelet fikk tilsendt følgende dokumentasjon som utgangspunkt for sitt arbeid: 1a Programevaluering 1 Evalueringspanel oppnevning og kriterier for arbeidet 2 Oversikt over studiet (inkl. vurderingsformer) 3 Fagplan Vernepleie, bachelorprogram 4 Rammeplan for vernepleierutdanning 5 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: veiledning for arbeidet ved UiA 6 Velkomstbrev til studenter ved oppstart 7 Emnerapporter og evalueringer a Studiumrapport om kvalitetssikring studieåret b Studiumrapport om kvalitetssikring studieåret a Halvtids- og sluttevaluering kull-07 9b Sluttevaluering av hele studiet kull Studentutveksling 11 Utvikling i søkertall 12 Karakterstatistikk (første side sortert på emnekode, andre side sortert på årstall) 13 Kort utdrag fra UiAs kandidatundersøkelse 2. Panelets vurderinger Evalueringspanelet har definert at de enkelte punktene diskuteres på bakgrunn av de gjeldende styringsdokumentene: Rammeplan, kvalifikasjonsrammeverket og studieplanen. Møtestruktur: ekstern representant og studentrepresentant kom med sine vurderinger først og de vitenskapelig ansatte i etterkant. Det er ikke gjennomført noen eksplisitt egenevaluering, men de to interne vitenskapelige ansatte anser deres bidrag i evalueringspanelet som egenevaluering. Hele lærergruppa skal på tur i etterkant av evalueringspanelets møte, og vil arbeide videre med det som kommer fram i denne rapporten. 2.1 Helhet og sammenheng i studieprogrammet Panelet var bedt om å vurdere: Studiets totale innhold sett i forhold til det behov i samfunnet studiet er tenkt å dekke. Sammenhengen mellom obligatorisk del og valgfri del i studieprogrammet, for eksempel fordypning + valgdel. For noen studier vil en vurdering av forholdet mellom fag og praksis være aktuell. For lærerutdanningene vil en vurdering av forbindelsen til fagdidaktikk komme i tillegg. 2

159 Ekstern representant: Hun har et hovedinntrykk og opplevelse av at rammeplanens mål og krav til innhold er godt ivaretatt. Det er noen sluttkompetansemål som ikke er like godt ivaretatt som andre, bl.a. savnes mål ift veiledning og det å utføre saksbehandling. Hun stiller også spørsmålstegn ved at Individuell plan ikke er nevnt. Dette er høyt vektlagt av myndighetene. En bør vurdere om dette bør inn. Velferdsarbeid er nevnt i studieplanen, men det er ullent beskrevet. Forundret over at VER001 Medikamentregning har 0 studiepoeng. Men det er god sammenheng i programmet og hun ser progresjon når det gjelder innhold. Studieplanrammen er ikke riktig ift den faktiske progresjonen! Dette er misvisende. Riktig rekkefølge på emnene bør komme fram i studieplanrammen slik at den blir korrekt, og dermed viser progresjonen enda tydeligere. Praksisplasseringene er godt fordelte, men bør det vurderes om praksis heller kan benevnes praksisstudium? Antall studiepoeng i klientrettet praksis er litt uklar. Det mangler rapporter fra internasjonalisering som grunnlag for evalueringspanelet. Studentrepresentanten støtter reaksjonen på 0 sp på medikamentregning. Hun formidlet en reaksjon fra studenten om at det burde være mer obligatorisk undervisning for understreke viktigheten av undervisningen. Det må ikke være mindre praksis. Undervisningen som er lagt i forkant av praksisen samsvarer godt med praksisperiodene. Interne representanter: Reaksjonene på temaene veiledning, samhandling, velferdsarbeid og medikamentregning støttes. Noe de også har bemerket. 1. år er preget av utvikling av holdninger, kunnskap i bunnen for holdninger, etikk, holdninger til bruker. Kunne kanskje hatt inn mer kunnskap her, og fordele holdninger mer utover. Dette må også sees ift læringsutbytte. 2.år er kunnskapsfokusert både i teori og praksis. 3. år er preget av anvendelse både i praksis og bacheloroppgaven. Det er en god logikk (støttes av ekstern representant og student). Bør det være en praksisperiode i første semester for å prøve studentene ut ift egnethet? Dette støttes ikke av student og ekstern representant. En bør gi studentene ett år for å finne ut om de er egnet, identifiserer seg med og trives med valget av yrke. Det er ellers klare kriterier for skikkethetsvurdering. Student: Holdningsbegrepet forsvinner litt i det som nå kalles generell kompetanse. Det har vært uenighet blant studentene om lengden på HBO-praksis. (Kommentar fra ekstern representant:dette er en modningspraksis, og bør gå over en viss utstrekning). Uheldig at HBO-praksis går parallelt med andre oppgaver. 2.2Sammenheng av emner og emnegrupper Panelet var bedt om å vurdere: Sammensetning av emner som inngår i studieprogrammet samt at rekkefølgen av emner gir progresjon i programmet (for eksempel innen en fordypningsenhet) Størrelsen på masteroppgave og eventuell størrelse/plassering av bacheloroppgave. Eventuell overlapping mellom emner. Her forstår evalueringspanelet spørsmålet som hvilke faglige tema som er samlet i emner/emnegrupper (jfr. Rammeplanen). 3

160 Ekstern representant: Det er en bedre avgrensning av emnene enn i Telemark. En må uansett samle noen emner som henger sammen og avgrense og ta noen valg. Men slik det er gjort ved UiA, girdet god mening. UiA kunne kanskje synliggjøre tydeligere i studieplanen hvordan emnene fra rammeplanen er delt opp. Rekkefølge og progresjon er omtalt i forrige punkt. Studentrepresentant: Sammenhengen av emner er bra ift praksis. Teori- og praksisemnene drar nytte av hverandre og utfyller hverandre bra. Mange av lærerne er flinke til å repetere og se ting i sammenheng. Femte semester er todelt VER300 er litt vanskelig å forutse i forkant, men det blir spennende. Det henger sammen, men som student ser en det ikke alltid like godt underveis. I etterkant ser en at det henger godt sammen. Interne representanter:når det gjelder de to emnene Fagets utvikling og ideologi, og Kommunikasjon og etikk, innebærer dette ferdigheter og holdninger som utvikler seg gjennom studiet, og dette bør kanskje ikke være egne emner, men obligatorisk del i alle emner? Kommentar fra ekstern representant: Dette kan tas opp igjen i mange emner men med ulike perspektiv. Hvis en er mer konkret og tydelig på hvilken del som behandles i de ulike emnene, er det ikke noe i veien for å spre dem utover. Men det må synliggjøres både i læringsutbytte og innhold, og dette kan synliggjøre progresjon. De interne ser litt ulikt på om dette skal bakes inn gjennom hele studieprogrammet eller komme i starten. Alternativt kan det stå igjen flere studiepoeng fra disse emnene som kan spres tydeligere utover i programmet. Størrelsen på bacheloroppgaven ble ikke kommentert, og heller ikke eksplisitt overlapp mellom emner, men på bakgrunn av at Rammeplanens studiepoeng innen de ulike hovedemnene herfra, skal det ikke være overlapp. Noe annet er at enkelte begreper kommer igjen og blir fokusert i flere emner. 2.3Innhold og læringsutbytte i studieprogram og emner Panelet var bedt om å vurdere: -Om læringsutbyttet Beskriver kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha (jfr. Kvalifikasjonsrammeverket) Er utformet ut fra aktuelle nivåbeskrivelser for bachelor- og masternivå. Er oppnåelig for studenten på det aktuelle nivå i løpet av tiden som er avsatt til studiet. At det er samsvar mellom summen av innhold/læringsutbytte i de enkelte emner og studieprogrammet som helhet. - Hvorvidt studieprogrammet gir studentene innføring i forskning- og utviklingsarbeid (bachelor) / kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring med bruk av vitenskapelig metode (master), jfr. NOKUTS forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-1 og 2-2. Her forstår evalueringspanelet at dette skal vurderes hvordan de ulike tema i rammeplanen gjenspeiles i studieplanen. Her gikk evalueringspanelet gjennom studieplanen emne for emne og brukte god tid, men de hadde først noen generelle betraktninger. 4

161 Ekstern representant: Det er vanskelig å finne progresjon i læringsutbyttebeskrivelsene. Læringsutbyttebeskrivelsene kan for eksempel tolkes som at det kommer forventet kompetanseutbytte allerede i første emne, og hovedvekt på kunnskapsutbytte senere i studiet. Det kommer inn generell kompetanse allerede i VER100. Stort krav i første emne: vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en reflekterende måte. Kunnskap om dette finnes først i VER304, og det blir feil rekkefølge. Læringsutbyttene må også relateres til sluttkompetansemålene. En bør diskutere hvordan progresjonen på dette bør være. Sorg og krise kommer igjen tre plasser (s. 10, 20 og 21). Dette bør sees på ift. progresjon, utvikling av ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytter: Søke fagartikler er brukt gjennomgående uten at en kan se noen klar sammenheng hva som skal være utviklingen ift læringsutbytte innen dette området. Hva er begrunnelsen for at det skal gjøre alle steder. Kunne en heller ha lagt dette inn i den generelle beskrivelsen/studieprogrambeskrivelsen? Hvordan er progresjonen her? Kanskje fokusere mer på utviklingsarbeid på bachelornivå? Noen rare læringstubytter som bør vurderes: eks. s bompepunkt, og s. 11. bombepunkt 6, samt s. 6 øverst (første bombepunkt). Det er uklart ift det selvvalgte pensum- både beskrivelsen av dette og hvor det skal være / høre til. Studentrepresentant: læringsutbytte litt vanskelig å forstå, lærerne kan gjerne bruke litt tid på dem gå gjennom dem og se litt på dem sammen ved oppstart av et emne. Forskningsbasert artikkel er nevnt mange ganger, men ikke fokusert. En må likevel lære på nytt når en kommer til bacheloroppgaven. Forkunnskapskrav - gå gjennom disse for andre og tredje studieår obs det må være samsvar med Vilkår for å gå videre i studiet. Interne representanter: Læringsutbytteformuleringer en prosess som skal tas nå i nærmeste fremtid. På innholdssiden skal en også ta emne for emne. Gjennomgang av emnene: VER100: Stor mismatch mellom læringsutbyttepunktene og innhold. For mye holdningselementer tidlig i studiet. PBL er beskrevet, men er det dette som benyttes som metode? Evalueringspanelet hadde en diskusjon om dette. Studenten forbinder også dette med denne bolken i første studieår. Ekstern representant: Hvis PBL presenteres som metode for studiet hvordan kan/skal det gjenspeiles senere. Interne representanter: Dette handler om historikk, PBL er et fundament som ogsågjenspeiles i VER208 og VER300, men dette må diskuteres videre. I VER100: der samarbeid og samfunnssyn og ideologi er inne så må 4E og 1A også inn på innhold. 5

162 VER102: Bør det inn noe somer relatert til jus i dette emnet?(ved at menneskerettigheter er tema).ikke sikker på om læringsutbyttene og innhold stemmer overens. Læringsutbytte er mest relatert til fagets ideologi og yrkesrolle masse på etikk, men lite på kommunikasjon. Obs formulering av første og femte bombepunkt. VER107: Sammenhengen mellom stats- og kommunalkunnskap og helse og sosialpolitikk er ikke så tydelig i læringsutbyttene. Eksamen: betyr det at stats- og kommunalkunnskap ikke prøves? Vilkår 2 bør omformuleres til: - godkjent arbeidskrav eller praksisuke (fjerne og/). Hvordan brukes begrepet arbeidskrav? Studentrepresentant: Stigma er lite beskrevet i emnebeskrivelsen ift vektleggingen i undervisningen. VER101: Åpent som enkeltemne men stengt for privatister. Ikke så lett å forstå for utenforstående at enkeltemnestudenterkan ta eksamen (kommentar: dette er en generell UiA formulering). VER105: Brukerstyring er ikke brukt i innhold og læringsutbytte, men brukerperspektiv, brukermedvikning, brukerstyrking. I deler av faglitteraturen er det skille mellom brukerstyring og brukermedvirkning. 4C Velferdsarbeid finnes ikke i læringsutbytte. Hvilket læringsutbytte knyttes til 2A og 2B? Burde omsorgsarbeid være med her? Sentrale tema inneholder ikke pedagogikk, og det er også andre misforhold mellom læringsutbytte og innhold. Hvilke ferdigheter skal de lære? CV fra praksis eret velkjent begrep, men for utenforstående er det rart at dette relateres til praksisstudiet. Studentrepresentant: CV er et dumt/feil ord, men dette innebærer en positiv oppgave, spesielt ift personlig kompetanse. Arbeidsformer er likt beskrevet i alle emner, men ikke like reelt for alle. Interne representanter: En krever et høyt refleksjonsnivå tidlig i studiet, og innhold og ferdigheter er lite konkretisert. VER108: Emnet mangler ferdighetsmål. Det må også tilpasses nytt lovverk. Studentrepresentant: Eksamen for kort tid med 2 timer. VER207: Bestått ferdighetstest hva er det, når kommer den? Farmakologi og medikamentregning, når kommer dette? Er test det samme som arbeidskrav? Skille test (eller utdype hva som menes) fra arbeidskrav? Kanskje bør en kalle alt arbeidskrav. Hvordan skal en synliggjøre i fagplanen denne testen og når den kommer? Medikamentregning kunne kanskje være inne her. Ellers er det bra sammenheng her. En bør diskutere formuleringer på læringsutbytte. Studentrepresentant: noe er vanskelig å forstå i læringsutbytte her, spesielt det med forskningsartikler. Seminaret Et møte med en pårørende var veldig personlig og sammenblanding av mange roller. Dette utløste en del reaksjoner blant studentene. 6

163 Interne representanter: Ernæringslære er for svakt fokusert. Bør demens fokuseres i eget læringsutbytte? Når det gjelder innhold i dette semesteret ble det diskutert å putte inn i anatomi og fysiologi, og flytte for eksempel demens og kommunikasjon med demente til andre emner (til for eksempel miljøarbeid for her er det også en del helsefaglig metodikk). VER205: Spesielt med et så rendyrket helsesemester. Det at vernepleierne er autorisert helsepersonellskulle kanskje vært sterkere fokusert i introduksjonen. Veiledning er ikke et sentralt tema her. Eksamen: Vilkår for å ha bestått eksamen: deltatt på veiledning. Kunne ønsket og etterlyser en mer aktiv rolle hos studenten. Kommentar til at dette ligger i emneheftet. Studentrepresentant:Det mangler demente og kommunikasjon og metoder relatert til dette som burde inn her under sentrale tema. Hvorfor kan ikke praksisoppgavene vurderes med gradert karakter? Interne representanter: Det bør være avklaringer ift helsebegrepet. For eksempel er vel etikk ferdighetstrening i etisk refleksjon, kommunikasjon inplisitt her? Dette vektes heller ikke. 3A Natvit.emner burde inn her. OBS rekkefølgen av emnene. VER001: Emnet har 0 sp, og er en sentral del av helse- og naturvitenskapelig emner. Dette emnet bør relateres til rammeplanen 3A. Spørsmål om testen bare er relatert til regningen? Farmakologien kommer inn i eksamen i VER207. Hva er demonstrasjon (jfr Arbeidsformer) her? VER208: Hvor synliggjøres 4C Velferdsarbeid som beskrevet i rammeplanen, her? Tjenestemottaker er i fokus her og ikke velferdsarbeider. Generelt på læringsutbytte: brukerperspektiv og brukermedvirkning er på plass, men selvbestemmelse og empowerment mangler. Det er også noe ped/psykologi her, som ikke finnes i innhold. Sorg og krise har vært behandlet tidligere, men hva er forskjellen (nytt) her? Sosiologi, sosialpolitikk (segregering). Bruk av tvang (jus) metoder for forebygging finnes i læringsutbytte, men 4A er ikke en del av innhold. Studentrepresentant: Det savnes noe om individuell plan. Det er positivt med gjesteforelesninger som var lagt inn her, spes. Odd Volden. Interne representanter: En må gå gjennom VER208 i lys av VER204 og se på andel teori og metoder/behandling totalt i semesteret, og dette må gjenspeiles i læringsutbyttene. Det er enighet om at det er en mismatch med innhold fra rammeplanen hvis man skal ha de temaene som står her. Brukermedvirkning og brukerstyring handler om fagets utvikling 4A. VER204: Læringsutbytte vurdere juridisk ramme og rammebetingelser? Jus står ikke som innhold. Her brukes termen godkjent arbeidskrav under Vilkår for å gå opp til eksamen. Kanskje man kan samordne begrepene arbeidskrav, test, og lignende (jfr. kommentarer under VER207). Studentrepresentant: Spørsmål om til hvilket læringsutbytte Veiledning og veiledningsmetodikk,som står under sentrale temaer, knyttes til? 7

164 Interne representanter: 3C er ikke beskrevet men er en del av innholdet. 4E, 4A bør inn her, og en bør se på innholdet i emnet opp mot læringsutbyttene. Primært bør en se på læringsutbyttene, er det som gjøres nå en villet progresjon eller en del av en tradisjon? VER300: Det ser ut som at flest læringsutbytter er relatert til kunnskap og ferdigheter. OBS sikre tydelig progresjoni læringsutbytter gjennom studiet. Studentrepresentant: Jusen forsvinner litt her. Arbeidsform: gruppearbeid med veiledning. Det er ikke lagt opp til noe fast veiledning, men hver enkelt kan få veiledning ved å ta kontakt. Forslag fra ekstern representant: Studenten vurderer eget behov for veiledning, kunne det stått som eks. på generell kompetanse i læringsutbytte. Ferdigheter i saksbehandling forutsetter at man kan anvende noen prinsipp. VER304: Navneforslag: Individrettet praksisstudium. Her er det tiltaksplan, men den er ikke ment som Individuell plan. I tredje studieår har en grunnlag nok for å lage en individuell plan. Studentindividuell plan kan være en metode og et verktøy. Studenten skal ha kompetanse i å kommunisere med personer.. i læringsutbytte. Kompetansebegrepet bør mer inn. Når det gjelder innhold så nevnes habiliteringsarbeid i tre sammenhenger. Er det nødvendig/ønskelig å få fram noen forskjeller? Ellers gjenspeiles sentrale tema i læringsutbyttene. Men hva er det på veiledningssiden somfokuseres her? Det anbefales en mer aktiv holdning til studenten i praksis. Ikke bare ha deltatt i, men det etterlyses en mer aktiv form hos studenten. Studentrepresentant: Her gis det karakteren bestått/ikke bestått på en stor oppgave. Burde levere logg (inn som arbeidskrav). Interne representanter: Brukergruppen er svært varierte her, og det er en utfordring å få læringsutbyttene til å passe til de ulike praksisfeltene. VER305: Emnet speiler at en har kommet dit i studiet at man skal prøve å få sammenheng i alt. 4E kommer to ganger. Når det gjelder pensum, se på formuleringen ift selvvalgt pensum. Innhold og læringsutbytter stemmer bra overens. Interne representanter: Praksisrettet forskning er dette riktig begrep? 2.4 Målgruppe Panelet var bedt om å vurdere: Grunnstudier: Hvorvidt eventuelle særkrav for opptak til studieprogrammet er relevante. Masterprogram: Hvorvidt opptakskrav er fornuftig og relevant ut fra innholdet i studieprogrammet, samt en vurdering ift bred kontra smal målgruppe. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Dette er ok. Når det gjelder brukerne våre er det ivaretatt. 8

165 2.5 Variasjon i undervisnings- og vurderingsformer Panelet var bedt om å vurdere: Hvorvidt vurderingsformene gir den øvelse som er ønskelig i forhold til den aktuelle utdanning (gitt at vurderingsformene også gir kompetanse i seg selv). Arbeidsformer er de samme gjennom hele studieprogrammet. Det virker ikke som dette speiler realiteten. Rammeplanen s. 9 presiserer ferdighetstrening og øvelser, når er det det ene og når er det det andre i studieprogrammet. Dette må gås gjennom, og det bør ryddes i begrepsbruken. Studentrepresentant: Det er god variasjon i undervisningsformer. Hun stusser på det med øvelser som går igjen. Vurderingsformer: Ekstern representant: Når en ikke kjenner studieprogrammet er det er vanskelig å vurdere hvordan det faktisk fungerer med vurderingsformene. Det ser ut til at ulike typer og variasjon i eksamensformene er ivaretatt. Interne representanter: Det er for mange gruppeoppgaver med karakter, og få og korte skoleeksamener i store emner. Eksamen i VER204 bør endres. 2.6Relevans i undervisnings- og vurderingsformer i studiets emner i forhold til emnets omfang og læringsutbytte Panelet var bedt om å vurdere: Drøfte hvorvidt undervisnings- og vurderingsformen i det enkelte emne sikrer at læringsutbyttet oppnås og at kravet i UH-loven om at det skal sørges for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en faglig betryggende måte, oppnås. Delvis drøftet under tidligere punkter. 2.7 Bruk av vurderingsuttrykk (gradert karakter kontra bestått/ikke bestått). Panelet var bedt om å vurdere: Bruk av gradert karakter kontra bruk av bestått/ikke bestått, jf. universitetets bestemmelse om at bestått/ikke bestått bare kan brukes i et omfang på 25 % av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av studieprogrammet og samlet ikke overstiger 50 % av studiepoengene som inngår i programmet. Bruk av vurderingsuttrykk i det enkelte emne. Ut fra det som kommer fram er det ok ift rammeplanen. En bør vurdere om det bør være flere graderte vurderinger og flere individuelle eksamener. 2.8 Internasjonalisering Panelet var bedt om å vurdere: Studentenes muligheter for utveksling i studieprogrammet og utvekslingsavtaler knyttet til programmet. Ekstern representant: Dette er ivaretatt i ett semester, som en konkret mulighet og tilrettelagt for å gjøre. Ingen evaluering og dokumentasjon vedlagt. 9

166 Studentrepresentant: Videooverføring med institusjon i Belgia i første studieår var ikke så god. Det var dårlig strukturert og studentene fikk lite ut av det. For tidlig i studiet, men frivillig studietur var fin. Interne representanter: Det vi tilbyr studentene fungerer bra, tilbud om engelsk undervisning her, er under planlegging. 2.9 Yrkesrelevans Panelet var bedt om å vurdere: Hvorvidt studieprogrammet Hvorvidt studieprogrammet gir den yrkeskompetanse som er beskrevet i studie-/fagplan og er dekkende for de yrkesmuligheter programmet gir. Bør også vurderes i lys av eventuelle resultater fra kandidatundersøkelser samt eventuell erfaringsutveksling med praksisfeltet/avtakerorganisasjoner (privat/offentlig sektor). Ekstern representant: Ja, fagplanen ser ut til å ivareta nødvendig yrkeskompetanse. Studentrepresentant: Er enig i at studiet absolutt gir yrkeskompetanse som beskrevet Læringsmiljø og programtilhørighet Panelet var bedt om å vurdere: Det fysiske læringsmiljøet totalt sett (undervisningslokaler, spesialrom, grupperom, utstyr, hjelpemidler, tilgang til IT-ressurser, lesesaler, bibliotek) og det psykososiale læringsmiljø med tanke på forholdet studentene imellom og forholdet mellom studenter og lærere) Opplegg for faglige/sosiale aktiviteter i forbindelse med oppstart av studieprogrammet Studentrepresentant: Undervisningslokalene er ofte for små, for lite pulter og stoler. Det skjer ofte dobbeltbooking og forstyrrelser som distraherer studentene. Læringsmiljøet i klassen er godt innad. Studenten identifiserer seg med vernepleie som yrkesgruppe. Vernepleiestudentene føler seg nok som en liten del av det store miljøet på campus. Det kunne med fordel vært mer kontakt mellom kullene Inntakskvalitet Panelet var bedt om å vurdere: Utviklingen i søkertall (primærsøkere) til studieprogrammet de siste årene. Evalueringspanelet vurderer at det er god søknad til studieprogrammet og at denne øker. Det betyr at man har opparbeidet seg et bra renome, i en tid der søknadsmassen går ned hos andre. Den store økningen (50 %) ved innflytting i ny campus i 2010, har holdt seg i Det er attraktivt med en ny campus, og det er enklere for studenter fra Vest-Agder å komme hit. Dvs at en rekrutterer videre i utstrekning Oppnådde resultater (karakterer, stryk og frafall) Panelet var bedt om å vurdere: Mulige årsaker til frafall på studieprogrammet eller enkeltemner. Vurdere bruk og fordeling av karakterskalaen og mulige årsaker til at emner har høy strykprosent. Eventuelt foreslå tiltak for å redusere frafall/stryk. Strykprosenten er jevnt over lav. Bekymringsfullt med stryk i medikamentregning. OBS: O studiepoeng i emnet VER001 Medikamentregningen, fører til at dette ikke blir med i totalregnskapet når det gjelder Vilkår for å gå videre i studiet

167 Ekstern representant hadde til slutt noen generelle kommentarer til begrepsbruk: Det henvisestil rammeplanen og begrepene herfra. 1A, B, C, D osv. Spørsmål om hva A1, under punktet Studiepoengreduksjon? Det er vanskelig for utenforstående at man bruker 1A og A1, hva henspeiler begrepene på? (Det er de gamle emnenemed versjonskode relatert til studiested Arendal, versjonskode i FS som gikk ut ved innflytting i ny campus). Begrepsbruk i arbeidsformer: seminar, øvelser, test, CV, osv. Viderutdanningsmuligheter: anbefales til å uttrykkes: Videreutdanningsmuligheter kan være.. Nevn gjerne flere enn de mulighetene som er ved UiA. Studiepoengfordeling ift rammeplanen er ikke korrekt. 1B har ett for lite, og 1C har ett for mye. 3 A ett for mye, 3C et for lite. Studentrepresentant: Positivt med veiledning av studentene i kullet over, flere kunne tenke seg mer kontakt mellom kullene. Interne representant tok opp UiAs anbefaling om svært få læringsutbytter til hvert emne. I tillegg skal de være tydelige og relevante, emnet skal ha veldig få læringsutbytter. Hva synes evalueringspanelet om det? Lite innspill til dette, men mulighet for å konkretisere læringsutbytte i emneplan ble nevnt. 3.Oppsummering og kommentarer Studentrepresentant: Dette var lærerikt og viktig for studentens del, fint å være med på dette. Hun har fått en annen forståelse av fagplanen, og blitt mer bevisst på læringsutbyttene enn tidligere. Viktig at disse er tydelige. Ekstern representant: Det har vært nyttig og lærerikt for egen del. Prosessen i evalueringsmøtet har vært ok. Interne representanter: Godt for oss å ha med både student og ekstern representant. Det har kommet, konstruktive og tydelige innspill. Det stilles spørsmål til hvordan kan en få brukerrepresentant med i evalueringen. Brukerne er representert i studieråd når fagplanen skal revideres. 11

168 Studiesekretariatet Arkivsak: 2008/1256 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Studieutvalget Historie, masterprogram: Godkjenning av studieplan revidert etter programevaluering Bakgrunn Masterprogrammet i historie gjennomgikk programevaluering i I ST-sak 11/ 67 ble evalueringen omtalt som følger: Evalueringspanelet vurderer som helhet programmet som ambisiøst og solid. Den største utfordringen er å skape sammenheng mellom emnene i kursdelen (1. år) og masteroppgaven (2. år). I egenevalueringsrapporten drøftes problemstillingen, og det pekes mot revisjonsarbeidet som nå pågår. Panelet stiller videre spørsmål ved omfanget av obligatorisk fremmøte og obligatoriske innleveringer. Videre påpeker panelet at beskrivelsene av læringsutbytte bør revideres slik at de er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Egenevalueringsrapporten konstaterer at det høsten 2011 bare ble tatt opp 5 studenter til studiet, og at gjennomstrømming er en utfordring. Dette blir også drøtet i rapporten fra evalueringspanelet. Her foreslås det en rekke konkrete tiltak som panelet mener bør vurderes for å møte utfordirnger knyttet til rekruttering og frafall. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak i ST-sak 11/67: 1. Studieutvalget tar rapport fra programevaluering av Vernepeleie, bachelorprogram, Sosionomstudiet, bachelorprogram, Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram, Utøvende musikk, bachelorprogram og Historie, masterprogram til orientering. 2. Studieutvalget ber om å få seg forelagt reviderte fag-/studieplaner etter programevaluering, jfr. Forskrift for studier og eksamen ved UiA, 12a. Godkjenning av fag- og studieplaner, punkt 5. Forslag til revidert studieplan ble lagt fram for fakultetsstyret for Fakultet for humaniora og pedagogikk i møte 22. februar d.å. Fakultet for humaniora og pedagogikk legger nå fram revidert studieplan for Historie, masterprogram, for Studieutvalgets godkjenning. Sekretariatets merknader Rapporten fra programevalueringen er vedlagt.

169 Det foreligger ingen samlet redegjørelse for oppfølgingen av programevalueringen. Daværende dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, professor i historie Berit Eide Johnsen, ledet evalueringspanelet som vurderte masterprogrammet i historie. Eide Johnsen har også vært sentral i den påfølgende revisjonen av studieplanen. Fakultetet konstaterer i e-post 24. februar d.å. at panelets forslag er vurdert og i stor utstrekning tatt hensyn til. Masteroppgavens lengde har fakultetet valgt å beholde. Kravet til obligatorisk frammøte er fjernet. Nå forutsettes det aktiv deltakelse fra studentene gjennom arbeidsformene i emnet og vilkår for å gå opp til eksamen. Sekretariatet har hatt en konstruktiv dialog med fakultetet i forbindelse med forberedelse av denne saken. Læringsutbytteformuleringene i studieplanen anses som gode med tredeling i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse også på emnenivå. Fakultetet berømmes for å ha fylt ut skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Under Vurderingsformer i studiebeskrivelsen inngår «forelesninger». Sekretariatet har brakt på det rene at studentene skal holde prøveforelesninger i to av emnene. «Prøveforelesninger» bør derfor erstatte «forelesninger». Under Andre opplysninger vises det det til muligheten for å ta studiet på deltid. Her må fakultetet presisere hvordan dette skal kunne gjøres. Det er ikke tilstrekkelig å vise til «særlige krav». Videre bør «Instituttet har» erstattes med «Det er avsatt». Innholdspunktet i emnebeskrivelsene er generelt svært kortfattet. For studentene kunne det kanskje være hensiktsmessig med noe mer informasjon om emnenes innhold. Det er strenge progresjonskrav i studiet. Alle emner i første studieår må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Kommentarer til de enkelte emnebeskrivelsene Historiografi og historisk forskningslitteratur: - Andre strekpunkt under Læringsutbytte - Ferdigheter bør endres til «kunne reflektere kritisk over sentrale problemer knyttet til historiefaglig forskning». - Første strekpunkt under Læringsutbytte - Generell kompetanse bør presiseres. Hva legger man i «kunne anvende generelle kunnskaper» - hvilke kunnskaper og anvende på hvilken måte? Historisk teori og metode: - Formuleringen «ha inngående innsikt» i første strekpunkt under Læringsutbytte bør justeres, for eksempel ved å stryke «inngående». - Punktet Innhold er formulert omtrent som læringsutbytte. Dette bør justeres slik at de ulike temaene i emnet kommer klarere fram. Oppgaveseminar: Det er omfattende vilkår for å gå opp til eksamen. Dersom sekretariatet leser dette riktig inngår åtte ulike elementer i vilkårene. Selv om vilkårene reflekterer arbeidsformen i emnet, stiller sekretariatet spørsmål om åtte elementer er mye for et emne på 15 studiepoeng. Masteroppgave:

170 - Læringsutbytteformuleringen «ha utviklet faglig kunnskap innenfor emnet for sin masteroppgave» bør omformuleres til for eksempel «ha spesialisert kunnskap innenfor temaet for masteroppgaven». - Det er sekretariatets oppfatning at læringsutbytteformuleringen «(ha) utviklet en tilnærming til forskning som er problemorientert, metodisk og teoretisk reflektert, åpen, drøftende og redelig» bør skrives om. - Tilnærmet samme formulering framgår under både Ferdigheter og Generell kompetanse (jfr. «formidle forskningsprosjekt»). Dette bør endres. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert studieplan for Historie, masterprogram, med de merknader som framgår av saksframlegget. Vedlegg 1 Programevaluering av Historie, masterprogram: Evalueringspanelets rapport 2 Programevaluering av Historie, masterprogram: Egenevaluering 3 Forslag til studieplan for Historie, masterprogram - revidert etter programevaluering

171 Programevaluering av Historie, masterprogram. Høst 2011 Mandatet til evalueringspanelet: Evalueringspanel aluering/evalueringspanel Som del av programevaluering skal fakultetsstyret/avdelingsstyret nedsette et evalueringspanel. Evalueringspanelet skal ha følgende sammensetning: 2 vitenskapelige ansatte (ikke institutt-/studieleder) 1 student Minst 2 eksterne evaluatorer, hvorav minst en vitenskapelig ansatt fra universitet/høgskole Evalueringspanelet skal evaluere følgende: helhet og sammenheng i studieprogrammet sammensetning av emner og emnegrupper innhold og læringsutbytte i studieprogram og emner målgruppe variasjon i undervisnings- og vurderingsformer (inkl. tilbakemelding underveis i form av obligatoriske oppgaver/øvelser, obligatorisk fremmøte) relevans i undervisnings- og vurderingsformer i studiets emner i forhold til emnets omfang og læringsutbytte bruk av vurderingsuttrykk (gradert karakter kontra bestått/ikke bestått) internasjonalisering yrkesrelevans læringsmiljø og programtilhørighet inntakskvalitet oppnådde resultater (karakterer, stryk, frafall) Fakultetet/Avdeling for lærerutdanning har ansvar for å legge til rette for at panelet møtes og får tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon (studie-/fagplan, emne- og studiumrapporter, evt. praksisrapporter, evaluering av utvekslingsopphold, opptakstall, karakterstatistikker og lignende). Evalueringspanelet utarbeider rapport med en vurdering i forhold til hvert av punktene som skal evalueres. Fakultetet/avdelingen stiller sekretær til disposisjon for evalueringspanelet. 1

172 Rapport fra evalueringspanelet Institutt for religion, filosofi og historie oppnevnte 1. juni 2011 følgende panel til å evaluere masterprogrammet i historie ved UiA: Eksterne: Professor Anne Kristine Børresen, NTNU og førsteamanuensis Frode Ulvund, Universitet i Bergen. Studentrepresentant: Elisabeth M. Ugland (tidligere historie masterstudent, UiA). Interne: Førsteamanuensis Gustav G. Sætra og professor Berit Eide Johnsen. Sekretær for panelet: Janne Frøysaa. Evalueringspanelet hadde et heldagsmøte på Universitetet i Agder , kl Til stede: Elisabeth M. Ugland, Anne Kristine Børresen, Frode Ulvund, Gustav G. Sætra og Berit Eide Johnsen, Referenter: Janne Frøysaa og Berit Eide Johnsen. Berit Eide Johnsen ble valgt som leder av panelet. Panelet besluttet å følge opp møtet og sluttføre arbeidet gjennom kontakt på epost. Panelet tok utgangspunkt i de punktene som er listet opp i notatet fra UiA, men valgte å behandle de tre første punktene under ett. 1. Helhet og sammenheng i programmet 2. Sammensetning av emner og emnegrupper 3. Innhold og læringsutbytte i studieprogram og emner Generelt: Som helhet vurderer panelet masterprogrammet i historie som ambisiøst og solid. Det er god helhet og sammenheng mellom HI-400, HI-401, HI-402 og HI-403, som gir studentene en svært god skolering i historisk teori, metode og historiografi. Panelet vil dessuten påpeke at det virker som om emne- og studieansvarlige og forelesere er gode til å gi studentene tilbakemeldinger underveis i studiet. Det er videre positivt at studentene får tilbakemelding på nivå gjennom karaktersetting av emneeksamener underveis. Den største utfordringen er å få innholdet i emnene i kursdelen til å balansere med behovet for forberedelser til masteroppgaven (se nærmere under). Studiebeskrivelsen: I studieplanen er kun HI-400, HI-401, HI-402 og HI-403 obligatoriske. Under punktet Vilkår for å gå videre i studiet står likevel at HI-400, HI-401, HI-402, HI-403, HI-405 og HI-406 må være bestått første året for å gå videre. Dette betyr at også de to siste emnene i praksis er obligatoriske. Disse siste emnene kan også skifte fra semester til semester. Panelet foreslår tekstendring i retning av: 60 stp i kursdelen, inkludert HI-400, HI401, HI-402, HI-403, må være bestått for å gå videre. 2

173 Studiepoeng per emne: I diskusjonen i panelet ble masterprogrammet ved UiA på flere punkter sammenliknet med tilsvarende masterprogrammer i historie ved UiB og NTNU. Utskrift av studiet på NTNU (oppbygning) og studie- og emnebeskrivelser fra UiB ble delt ut på møtet. Ved NTNU består programmet av emner på 7,5 stp., mens UiB har 15 stp. emner. UiA har 10 stp. Panelet ble gjort kjent med at UiA vurderer overgang til andre emnestørrelser og drøftet fordeler og ulemper med ulike modeller. En endring i emnestørrelser vil kunne medføre en større revisjon av masterprogrammet og panelet understreker behovet for en bevisst og helhetlig sammensetting av kursdelen, både med tanke på faglig bredde og forberedelse til selve masteroppgaven. Emner i kursdelen: NTNU har flere realhistoriske emner i kursdelen og studentene der har relativt store valgmuligheter. Ved UiB rettes emnene i kursdelen i stor grad inn mot masteroppgaven. UiB har ingen realhistoriske emner i sin kursdel, men ett emne i teori og metode. Studentene velger i stor grad litteraturen i samråd med veileder. Bortsett fra Historisk teori og metode, som har fastlagt pensum og forelesninger, har alle emnene seminarform. I UiAs masterprogram er to realhistoriske emner i 2. semester det første året. Studentene har ikke valgmuligheter. Helt eller delvis er pensum fastlagt. For studenter som skriver masteroppgave knyttet til emnenes tematikk, er disse selvsagt nyttige og relevante. Men for andre studenter kan emnene ha liten sammenheng med masteroppgaven og dermed liten relevans i forhold til denne. Panelet vil derfor påpeke at det er en utfordring å skape sammenheng og integrasjon mellom emnene i kursdelen og studentenes masteroppgaver. Med et lite antall studenter er det lite realistisk å tilby flere emner for dermed å gi studentene valgmuligheter. Panelet vil understreke behovet for en bevisst og gjennomtenkt holdning fra UiA sin side for hvordan faglig bredde skal balanseres mot forberedelse til masteroppgaven i kursdelen. Selv om panelet mener at det kan argumenteres for at studentene godt kan ha nytte av emner som ikke direkte innrettes og spisses mot masteroppgaven, vil panelet skissere noen alternative modeller: De realhistoriske emnene bør bli mer fleksible, og settes mer i sammenheng med masteroppgaven. Det betyr at temaene må utformes mer generelt og åpent slik at de kan tilpasses den enkelte student og legges tettere opp til temaene for masteroppgavene. Emnebeskrivelsene for de realhistoriske emnene kan også formuleres mer generelt, slik at realhistoriske temaer kan endres fra semester til semester uten å opprette nye eller endre tidligere emnebeskrivelser. Temaene kan da tilpasses og varieres etter forskningsprosjekter, veiledningstemaer og tilgjengelige lærerressurser for øvrig. Litteraturen kan i større grad bli lagt opp individuelt av studenten i samarbeid med veileder. Større bruk av seminarform og færre forelesninger vil kunne legge til rette for mer fleksibelt og studenttilpasset innhold. Ved små studentkull kan det også vurderes å kjøre enkelte seminarer for første og andre års studenter sammen. Dette punktet gjelder for øvrig generelt for alle emner, og ikke bare for de realhistoriske emnene (se under punkt 8 Læringsmiljø). Presentasjon av 3

174 kapittelutkast fra viderekomne studenter virker forberedende for nye studenter som får innsikt i skriveprosessen til en masteroppgave. Andreårstudentene vil også kunne formidle sine erfaringer med skriving i kursdelen til de nye studentene, og får også vist og opplevd at de har tilegnet seg overførbare kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom kursdelen. Det kan bidra til mestringsfølelse og motivering av andreårsstudentene. På den måten får en erfaringsoverføring og læringsgevinster samtidig som undervisningen blir mindre ressurskrevende. Fagmiljøet utfordres til å drøfte innhold og form i kursdelen, og også om de i nåværende form hører hjemme på masternivå. Obligatorikk: Ved UiB er det ikke obligatorisk fremmøte og ingen obligatoriske innleveringer. NTNU har noe obligatorikk, men vesentlig mindre enn UiA. Her er det en del muntlige fremlegg, men også bokmeldinger og oppgaver knyttet til arkiv. Eksperter i team, der studentene møter kolleger fra andre fag ved universitetet, inngår også. Selv om et strukturert program kan være positivt for (den unge) heltidsstudenten som har mulighet til tilstedeværelse, kan det virke som en unødvendig barriere for deltidsstudenter og heltidsstudenter som ikke har anledning til å være til stede så mye som det kreves. Det kan også tenkes at obligatorikken det første semesteret gjør overgangen til det utfordrende tredje semesteret, med vesentlig mindre obligatorikk, enda vanskeligere. Dessuten kan et høyt antall innleveringer/fremføringer forhindre kvalitet og en naturlig progresjon i studiet og i de innleverte arbeidene, ettersom studentene får for liten tid til hver enkelt innlevering/fremføring. Mange fremføringer/innleveringer i løpet av 1. og 2. semester kan også i for stor grad ta fokus vekk fra forberedelsene til masteroppgaven. Panelet konstaterer at masterprogrammet ved UiA har svært mye obligatorikk i første studieåret. Panelet mener at dette kan bidra til svakere rekruttering til programmet siden mange studenter ikke vil ha mulighet til å følge opp obligatorikken. Panelet anser det også som en stor fare at obligatorikken forhindrer forberedelsene til masteroppgaven og dermed vanskeliggjør gjennomføring av studiet på normert tid. Panelet anbefaler derfor UiA å vurdere reduksjon i obligatorikken, både i forhold til oppmøte og arbeidsoppgaver. Emnene bør ha visse krav til innlevering og muntlige fremføringer (da dette av studentene oppleves som positivt og lærerikt), men ikke fremmøteplikt. Av emnebeskrivelsene på UiA går det frem at 1. og 2. semester er meget strukturerte, mens det i 3. og 4. semester er mindre obligatoriske krav. Siden 2. året i programmet kan være kritisk mht. gjennomføring av studiet, anbefales sterkere oppfølging av studentene dette året. For å hindre at den kritiske fasen i andre året oppstår, er det også vesentlig at det settes av tid og midler til veilederen slik at studenten i løpet av det første året får en oppfølging som gjør videreføringen i andre året lettere. Masteroppgaven progresjon og omfang Progresjon: Panelet vurderer det som positivt at studentene ved UiA kommer raskt i gang med masteroppgaven. Det ser ut til å være en naturlig progresjon fra 5 siders prosjektbeskrivelse (1. 4

175 semester, HI-402) til 20 siders innledningskapittel (2. semester, HI-403) og så til 3. og 4. semesters videre arbeid med masteroppgaven (HI-500). Panelet vil bemerke at innledningskapitlet til masteroppgaven (ca 20 sider) er eksamenskrav på HI-403, og at det gis gradert karakter. Dette er formelt problematisk og strider mot forskriftene ved UiA (punkt 14.5) på den måten at en deleksamen ikke kan gjenbrukes og inngå i annen eksamen, dvs. masteroppgaven. I tillegg kan dette defineres som selvplagiering. Emnebeskrivelsen må her endres, fra at studentene skal skrive et innledningskapittel som kan inngå i masteroppgaven, til at de skal skrive et utkast til et innledningskapittel. Omfang: Masteroppgavens omfang er satt til sider (á 2300 tegn). Mastergradsoppgaven er stipulert til 60 stp ved alle landets universiteter, men ingen har like sidetallsbegrensninger. NTNU har kortest med sider, Tromsø sider, Bodø sider, Oslo sider og Bergen sider. UiA ligger i den øvre enden av skalaen ved at ingen andre har høyere nedre eller øvre sidetallsgrense. Det er ofte ikke lettere å skrive kort enn langt, snarere tvert i mot. Men en viss reduksjon i sidebegrensningene, særlig det øvre sidetallet, kan signalisere til studentene om tidlig å avgrense prosjekt og problemstillinger og dempe tilløp til vel vidløftige og ambisiøse prosjekter. UiA bør derfor vurdere å redusere omfanget av masteroppgaven noe. Læringsutbytte: Panelet påpeker at læringsutbyttet for Historie, masterprogram ikke ser ut til å være i tråd med gjeldende nasjonale retningslinjer (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning). Blant annet har læringsutbyttet ikke deskriptorene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Både emnebeskrivelsene og vurderingsformene må gjennomgås og tilpasses revidert læringsutbytte. Det får konsekvenser både for undervisning og ikke minst eksamensformer siden disse skal måle studentenes nivå når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen de ulike emnene. Panelet er kjent med at UiA har en plan for revidering av studieprogrammer og emner, og det forutsettes at masterprogrammet i historie revideres i henhold til dette. De ulike forslagene panelet har skissert i denne rapporten må derfor nøye sees i sammenheng med revideringen av emnebeskrivelsene og studieplanen for masterprogrammet. Kommentarer til enkelte emner: HI-405 Kampen om fortida: Vilkår for å gå opp til eksamen i forhold til Eksamen fremstår som uklart formulert. Skal studenten presentere to skriftlige seminarinnlegg og velge ut ett av dem til eksamen, eller er det ett av to muntlige innlegg som studenten skal velge ut til vurdering, eller ett av alle tre? HI-402 Oppgaveseminar I: Her er det uklart hvilken funksjon pensum har i emnet. Det står ikke noe om at prosjektbeskrivelsen skal knyttes til pensum, og det står ikke noe om at pensum skal testes på noe vis. Når det gjelder vilkår for å gå opp til eksamen må terminologien endres i samsvar med gjeldene mal for emnebeskrivelser. Bestått/Ikke bestått er en vurderingsform og en del av eksamen. Godkjent/Ikke godkjent er en kvalifisering til å kunne gå opp til eksamen. Siste ord under Vilkår for å gå opp til eksamen må derfor endres fra bestått til godkjent. 5

176 4. Målgruppe Målgruppen for masterstudiet i historie er først og fremst BA-studentene i historie på UiA, både de som nå går på UiA og tidligere studenter. En annen målgruppe er studenter fra andre institusjoner i inn- og utland. Yrkesaktive (først og fremst lærere) er også en målgruppe. Det ser ut som om få studenter går fra BA-studiet i historie på UiA og videre til masterstudiet. Panelet anbefaler en spørreundersøkelse blant BA-studenter som fokuserer på den manglende søknaden til masterprogrammet. Relevante spørsmål kan være Har du vurdert masterprogrammet? Hvis ikke, hvorfor?. Her bør særlig spørsmålet om obligatorikken/fremmøteplikten er et hinder stilles. Med tanke på å rekruttere flere studenter til masterstudiet, ser panelet det som viktig at: Potensielle veiledere presenterer seg for masterstudentene med sine forskningsfelt og prosjekter ved starten av 1. semester. Man må vise bredde i veiledningstemaer, også gjennom samarbeid med kolleger ved andre institusjoner (som biveiledere). Fagmiljøet presenterer seg med forskningsområder / potensielle veiledningstemaer for BA-studentene i 3. semester/ påbygging. Fagmiljøet er aktiv i å rekruttere studenter fra skoleverket, og henvender seg til tidligere mellomfags/ba-studenter og frafalne masterstudenter. Fagmiljøet rekrutterer på spesielle prosjekter/temaer. Fagmiljøet samarbeider med arkiv og institusjoner i inn- og utland med tanke på gode kildeserier. Fagmiljøet samarbeider med andre institusjoner, for eksempel i form av biveiledere. Det tilrettelegges for deltidsstudenter. Regionalhistorisk forskning er et særpreg ved UiA, men dette må også gjøres attraktivt for andre enn de som bor i og har tilknytning til regionen (blant annet ved å fremheve komparasjon med andre regioner, mer generell og teoretisk tilnærming til regionhistorie, transnasjonalt perspektiv etc.). I tillegg må veiledning i ikke-europeiske, internasjonale emner fremheves. Potensielle masterstudenter må kontaktes rett før søknadsfristen på våren utgår, og inviteres til informasjonsmøte (gjerne med bevertning). Man bruker sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter. (Ansvar og risiko må i så fall avklares og vurderes.) Panelet drøftet også opptak til masterprogrammet både høst og vår, men her var konklusjonen at dette ikke anbefales. Det vil kunne føre til at enda færre studenter starter hvert semester, og det kan være uheldig. Om saken er at studenter forsvinner i januar til masterprogram ved andre institusjoner, kan det muligens ha noe for seg. Opptak hvert semester vil i alle fall kreve omlegging av undervisningen fra forelesinger til mer generelle emner med undervisning i seminar på tvers av kull. 6

177 5. Variasjon i undervisnings- og vurderingsformer Masterprogrammet i historie på UiA har totalt sett god bredde og variasjon i undervisnings- og vurderingsformer. Særlig vil panelet understreke viktigheten av muntlig fremføring, men det er også en fare for at den obligatoriske muntlige framføringen kan bli så hyppig at det ikke presenteres særlig nye resultater fra den ene til den andre framføringen Bruken av ekstern sensur på masterprogrammet er tilfredsstillende og betryggende. UiA har gode rutiner ved sensurering av masteroppgavene ved at veileder ikke er medlem av vurderingskommisjonen, men har anledning til å uttale seg om spesielle forhold rundt masteroppgaven. Panelet vil peke på noen endringsforslag som kan vurderes: Programmet har 1. semester to skriftlige eksamener (HI-400 og HI-401) i tillegg til obligatoriske innleveringer, muntlige innlegg etc. 2. semester har ikke skriftlig eksamen. Det bør vurderes om de to skriftlige eksamenene bør fordeles på de to semestrene, og en av semesteroppgavene 2. semester flyttes til 1. Det etterlyses altså mer variasjon hvert enkelt semester. I 2. semester virker det som om åtte obligatoriske innleveringer / muntlige innlegg er for omfattende. Færre vil ventelig gi bedre forberedte innlegg med større faglig progresjon mellom hver innlevering. Opplegget rundt innleveringene kan da styrkes, og kravene skjerpes. Det vil kunne gi bedre kvalitet både på innleggene og diskusjonene av dem, og gi studentene større mestringsfølelse og motivering i studiet. Det er viktig at fremføringene har en hensikt, at de viser progresjon og at de finner sin plass i temaet, jfr. kvalifikasjonsrammeverket. I emner som har muntlig fremlegg som eksamensvilkår/eksamen bør også studentene gis opplæring/øving i dette. På NTNU gis det for eksempel en egen forelesning i retorikk / muntlig fremlegg. 6. Internasjonalisering I studiebeskrivelsen står at det særlig er tilrettelagt for studier i utlandet i andre semester. Men panelet vurderer det som meget vanskelig både med utveksling og innpasning fra andre universiteter pga det store innslaget av obligatorikk. Det krever i så fall dispensasjon fra kravene. I tillegg til utveksling i 2. semester bør det også tilrettelegges for utveksling og arkivstudier i 3. semester. Panelet foreslår: Å tilrettelegge i sterkere grad for utveksling Å gjennomgå alle utvekslingsavtaler og legge vekt på kontakter av faglig karakter og kjennskap til utvekslingsinstitusjonene. Et mål må være å få avtaler med færre universiteter som UiA kjenner godt. God kjennskap til utvekslingsinstitusjoner gjør det lettere å veilede studenene i forhold til utveksling, og vil forberede studentene i større grad til det de møter. Det vil også gjøre det mer oversiktlig og forutsigbart med tanke på innpassing av emner. Å bruke studiekonsulentene og Internasjonal avdeling aktivt, og gjerne legge til rette for at studiekonsulenter får besøke og bli kjent med de viktigste samarbeidspartnerene. 7

178 Å vurdere å tilrettelegge bedre for innkomne studenter på masternivå. Men panelet er likevel i tvil om det er realistisk og ønskelig - for et lite fagmiljø å tilrettelegge hele studiet for utenlandske studenter. Det er mer realistisk med enkelte emner og veiledning på engelsk, eller at noe seminarvirksomhet kan foregå på engelsk. 7. Yrkesrelevans Panelet drøftet ulike måter å gjøre historie masterstudiet mer yrkesrelevant på. Er studiet profesjonsrettet nok? Hva kan du bli med historie master? Hva med lektorutdannelsen, hvilket forhold har den til masteren på UiA? Dette ble nevnt som eksempler på tiltak for å øke yrkesrelevansen i studiet: Eksperter i team (NTNU) Profesjonsrettede emner (NTNU) Europakunnskap (NTNU) Historikerne i samfunnet (Bodø). Emne(r) knyttet til arbeid/praksis ved arkiv, museum, skole, avis og andre relevante arbeidsplasser. Panelet var enig om at det er positivt med ulike former for samarbeid mellom universitet og yrkesliv. En viss jobberfaring/praksis i løpet av studiet gir økte muligheter for relevant arbeid etter endt studium. Historikermiljøet må ha samarbeide med Karrieresenteret ved UiA. Panelet anbefaler å vurdere om ett av de valgfrie emnene i kursdelen kan byttes ut med et praksisemne. Det vil si at masterstudenter er i praksis og utfører relevante arbeidsoppgaver, og for eksempel skriver en rapport som vurderes til bestått/ikke bestått. 8. Læringsmiljø og programtilhørighet Panelet vil nevne følgende momenter / stille følgende spørsmål: Har masterstudentene i historie ved UiA kull-identitet eller identitet i forhold til å være/ ha vært historiestudenter? Har studentene liten tilhørighet til programmet fordi de går 1,5 år på BA i historie, deretter er 1,5 år på andre studier/emner før de evt. kommer tilbake til historie på masternivå? Vil masterstudentene få mindre programtilhørighet dersom de har biveileder (evt. hovedveileder) ved annen institusjon? Kan det skape bedre læringsmiljø ved små kull å samkjøre to kull på enkelte emner (fortrinnsvis seminarer)? På den måten kan en utnytte erfarne studenter som ressurs, og en utnytter også ressursene bedre internt. Ferske studenter vil også få innblikk i hvordan en masteroppgave blir til og forberedes i større grad til eget arbeid med masteroppgaven. Et alternativ er også å samarbeide tverrfaglig på instituttet/fakultetet om emner/seminarer. Fagmiljøet oppfordres til å drøfte disse spørsmålene. Særlig vil panelet framheve fordeler ved samkjøring av seminarundervisning på tvers av kull, både økonomisk, faglig og pedagogisk. Ved lav rekruttering ned mot smertegrensen, vil seminarundervisning på tvers av kull også bli nødvendig om videreføring av masterprogrammet skal la seg forsvare økonomisk. 8

179 9. Inntakskvalitet Studentene må ha minst karakteren C i gjennomsnitt på BA for å bli opptatt på programmet, og dette er vanlig ved norske universiteter. Inntakskvaliteten vurderes som god. Men panelet vil bemerke at det er mange av de som søker på historie master på UiA, som likevel ikke begynner på studiet. Selv om dette ikke er uvanlig innen humaniora i Norge, vil panelet peke på den hovedutfordringen det er å få flere av de som søker til å ta imot plassen. I tillegg er det en utfordring å komme i kontakt med potensielle søkere (se omtale annet sted). 10. Oppnådde resultater Gjennomstrømning og frafall: Flere undersøkelser i Norge har konkludert med at de fleste masterstudenter innen humaniora gjennomfører 1. studieåret, mens frafallet er stort 2. året. Mange studenter bruker også langt mer tid enn de normerte to årene. Masteroppgaven peker seg ut som en spesiell flaskehals i denne sammenhengen. (Det vises til Fullføring og frafall på hovedfag og mastergrad. NIFU STEP RAPPORT 5/2010, A.C. Iversen, H. Hetland og N. Wiium: Hvilken betydning har personlige strukturelle faktorer for gjennomføring av mastergrad? og sak 7/12 på Det nasjonale fakultetsmøte for historiskfilosofiske fag : Masterstudier i humaniora rekruttering/frafall/gjennomføring.) Det fremlagte materialet fra UiA viser et visst frafall. Det er en del studenter som blir tatt opp på programmet som ikke begynner. Av de som begynner, fullfører de fleste 1. året. Av disse fullfører en del ikke masteroppgaven på normert tid, enkelte muligens ikke i det hele tatt. Men tallmaterialet det er for lite (for få studenter og for kort tidsperiode) til å trekke bastante konklusjoner. Panelet vil likevel påpeke at en del tiltak kan settes inn for å øke gjennomstrømningen og hindre frafall på UiAs masterprogram i historie. En del av disse er allerede omtalt tidligere, som reduksjon i obligatorikk i kursdelen og oppfølging i tredje semester. Ved NTNU gjennomføres midtveisevaluering i 3. semester i form av et heldagsseminar. Her gjøres opp status for alle studentene på masterprogrammet. Dette har positiv effekt for gjennomføringsgraden. Enkelte universiteter har tidsfrist for fullføring, mens andre har strenge søknadsrutiner for å kunne fortsette ut over normert tid. Enkelte universiteter (Universitetet i Stavanger) legger (deler av) undervisningen til ettermiddagen slik at studiet bedre tilpasses (deltids)studenter som er i arbeid ved siden av studiet. UiB har incentiver rettet mot veileder som mottar en belønningssum når masterstudenter uteksamineres. Denne er gradert etter om studenten leverer på normert tid eller ikke. En slik belønningsordning kan fungere godt dersom det er mange studenter og 9

180 sterke/svake/motiverte/umotiverte studenter fordeler seg jevnt på veiledere. Men en ulempe kan være at veileder presser studenter gjennom på normert tid pga belønningen. Panelet vil ikke anbefale noen av de nevnte tiltakene spesielt, men oppfordrer fagmiljøet til å drøfte ulike tiltak for å bedre gjennomstrømningen og tilrettelegge for studentene. Resultatfordeling: Karakterfordelingen, slik den fremkommer av utskrifter fra UiA-Studentservice, viser at hele karakterskalaen brukes. Materialet er for lite til å trekke konklusjoner ut over det. 10

181 Programevaluering av historie masterprogram Egenevaluering Innledning Masterprogrammet i historie ble opprettet høsten 2008 etter en grundig forutgående prosess i historiemiljøet på Institutt for religion, filosofi og historie. Studiet ble vedtatt før Høgskolen i Agder ble til Universitetet i Agder, men alle krav fra NOKUT godkjenningsorganet for nye studier ble etterkommet. Følgende momentliste ligger til grunn for egenevalueringa: Emnerapporter Studiumrapporter og ev. annen evaluering gjennomført av lærere Eventuelle praksisrapporter Evalueringer av utvekslingsopphold Karakterstatistikker og data vedr. søkertall, studiepoengproduksjon, gjennomstrømming m.m. Eventuelle kandidatundersøkelser (kandidatundersøkelsen 2010) Sammenlikning av studiets innhold med innhold i sammenliknbare studier ved minst én ekstern institusjon Ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene, jfr. Lov om universiteter og høgskoler 3-9 (1) Krav til kompetanse, jf. Sentralt fastsatte kriterier for akkreditering av studier på det aktuelle nivå (tilsynsforskriften 4.3). Rapport fra evalueringspanel I det følgende vil vesentlige forhold vedrørende studiet slik historikerne ved Instituttet ser det bli behandlet. Krav til kompetanse Et moment som nevnes i momentlista over først kommenteres: Kravene til kompetanse i historikermiljøet. Ved studiets oppstart i 2008 var det bare en professor blant historikerne. De siste årene har kompetansen blitt styrket både gjennom nyansettelse av en professor i tillegg til at to førsteamenuenser har fått professoropprykk. En av disse har innehatt annen stilling ved UiA fram til , men er tilbake blant historikerne fra denne dato. En av historikerne vil i løpet av 2012 ferdigstille sin avhandling som utvider kompetansen ytterligere i retning globalhistorie. For historikerne ved instituttet generelt forskes det aktivt. Dette har vist seg i utvidet forskningsandel for fleres vedkommende. Til tross for denne utvikling ser vi at et lite historiemiljøet må i noen grad trekke inn gjesteforelesere og biveiledere for å gi studentene det beste tilbudet. De fleste historikerne med førstekompetanse er en del av et forskningsprosjekt med finansiering fra Forskningsrådet. Prosjektet har fokus på teori og historiografi. Som en konsekvens av denne kompetanseoppbygginga blant historikerne har vi spesielt fra høsten 2011 kunnet involvere langt flere i arbeidet med masterundervisningen. Dette vil vi fortsette å gjøre for å bruke kompetansen blant historikerne på en god måte inn mot studentene. De første årene og i innkjøringen av masterprogrammet trakk vi store veksler på professor May-Brith Ohman Nielsens solide faglighet og store arbeidskapasitet. Dette har vært av meget stor verdi.

182 Søkning til masterstudiet Søkningen til masterstudiet har alle år ligget omkring 20 primærsøkere. I prosessen etter søknadsfristen har flere falt av, og høsten 2011 bare 5 studenter opp studiet. Alle årene har vi informert om studiet i dagspressen, sendt ut informasjonsbrosjyre, benyttet internet o.a. Vi har også informert om og motivert for masterprogrammet på års- og påbyggingsstudiet. Overfor denne gruppa har vi en særlig utfordring siden historiestudentene på års- og påbygging, i en bachelor, forsvinner fra fakultetet langt på vei etter at de er ferdig med fordypningen. Det er vanskelig å holde oppe entusiasmen for historie. Mer enn noen gang informerte vi våren 2011 om studiet uten at dette viste seg i søkertall. Samme våren foretok vi en undersøkelse blant tidligere og daværende masterstudenter. Gruppa som jobbet med dette mener ikke å ha funnet fasit for de lave søkertall. Overordet konklusjon tas her med: - Vi oppnådde en svært god svarprosent blant studentene. Det var kun fem studenter som vi ikke maktet å få tak i (disse var fordelt over flere av kullene). - Resultatet er gjennomgående positivt. Historie master er et studium som UiA både kan være både fornøyde og stolte av. På instituttnivå er det bl.a. hyggelig å lese om den positive omtalen som lærerne får. - Gruppen har ikke sett det som sin oppgave å klinke ut hva som skal gjøres videre. Men det bør nevnes at undersøkelsen viste at obligatorikken (dels fremmøte, dels oppgaver) opplevdes problematisk av mange. Siste strekpunkt må historikerne ved instituttet ta med seg i en kommende revisjon av masterstudiet. Master i historie er nokså ensom i å holde på obligatorikk. Utfordingene knyttet til obligatorikk, frammøte og deltidsmuligheter vil bli behandlet nedenfor. Studiets struktur og innhold Da masterstudiet ble satt i gang høsten 2008 var 10 sp emner det vanlige på fakultetet. Erfaringene med dette har vært gode ved at studiet det første året startet opp med HI- 400 som ble kjørt intensivt første del av semesteret med påfølgende eksamen. HI-401 overtok deretter etter samme mønster som HI-401. Disse to emnene er grunnleggende i studiet. Oppgaveseminaret HI-402 som skulle ende opp i en prosjektbeskrivelse innbød studentene til raskt å komme i gang med tenkning omkring masteroppgaven. I andre semester i oppgaveseminaret HI tok studentene utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen og skulle ved emnets avslutning ha klart et førstekapittel i masteroppgaven. De to siste emnene i andre semester tar for seg realhistoriske emner. Intensjonen var at studentene skulle få velge emner som lå relativt tett på masteroppgavenes temaer. Vi har ikke klart å få dette siste til. Vi utviklet fire realhistoriske emner som studentene skulle få velge blant, men på grunn av blant annet mannskapssituasjonen blant historikerne og det lave antall studenter ble dette aldri realisert. De tre første årene kjørte vi HI-405 og HI-406. Fra og med dette året kjører vi i andre semester, på samme måte som HI-400 og HI-401, emnene HI-405 og HI-407. HI-404, som ble utviklet samtidig med de andre tre realhistoriske emnene har aldri blitt tilbudt studentene. Kritikken mot opplegget første året har vært rettet mot oppgaveseminarene og de realhistoriske emnene. For de førstes vedkommende har det blitt kritisert at så mye

183 tid og ressurser har blitt brukt inn mot en prosjektbeskrivelse og et førstekapittel i masteroppgaven. Når det gjelder de realhistoriske emnene har ikke studentenes valg og ønsker blitt innfridd. Dette bør det gjøres noe med ved at de realhistoriske emnene knyttes nærmere til masteroppgavenes tema. Studentene må oppleve temaene til en viss grad relevante. Dette må føre til at flere lærere jobber sammen innenfor et enkelt emne. Siden det i kjølvannet av masterevalueringen skal foretas en grundig revisjon av studiet, skal vi her forsiktig antyde en vei framover i revisjonsarbeidet: Første året gjøres opp med fire 15 sp emner. Høsten starter med det grunnleggende emnet i historisk teori, metode og historiografi (HI-400 og HI-401 slått sammen). Emnet kjøres parallelt med et realhistorisk emne som inneholder flere temaer som kan undervises i parallelt for å imøtekomme studentenes ønsker. Her må flere historikere inn. I andre semester kjøres et realhistorisk emne etter mal av høstens realhistoriske emne i tillegg til et oppgaveseminar som gjerne inkorporerer både prosjektbeskrivelse og førstekapittel til masteroppgaven. Andre året i masterutdanningen fungerer godt. Studenten som allerede første høsten i studiet har fått seg tildelt veileder holder gjennom førsteåret god kontakt med veileder, ikke minst gjennom oppgaveseminarene. Dermed er et forhåpentligvis godt samarbeid innarbeidet når andre året begynner. Tre seminarer der studentene legger fram deler av masteroppgaven for kommentarer fra både medstudenter og lærere, resulterer i nyttig lærdom og hjelp i skriveprosessen. Poenget er at prosessen ikke bare involverer veileder og student, men større deler av miljøet. I februar i siste semester holder studentene et 20 minutters foredrag på oppgitt tema relatert til det studentene skriver om i masteroppgavene. I tillegg kjøres det seminarer som på høsten. Til tross for et godt opplegg og relativt intensivt siste året blir gjennomstrømmingen for dårlig. Det kan være flere grunner til dette. Av økonomiske årsaker begynner studentene å jobbe, og framdriften i arbeidet med masteroppgaven kommer i andre rekke. Her kan vi vise til flere eksempler. Masterstudiet oppfatter vi som grundig, omfattende og krevende. Studentinvolveringen i undervisningen særlig det første året gjennom stadige framlegg i seminarer oppfatter vi som et gode som det bør legges vekt på i fortsettelsen. Lærernes stadige tilbakemeldinger på arbeider og framlegg er av stor verdi. Studentene selv får også prøvd seg som kommentatorer til andre studenters arbeid. Både læreres tilbakemeldinger på arbeider og framlegg og studentenes kommentatoroppgaver bør fortsette om enn noe endret. Det har vært framholdt fra kritikere av obligatorikk at vi på års- og påbyggingsstudiene nesten ikke opererer med obligatorikk, mens vi overfor masterstudenter benytter oss av obligatorikk. Årsaken til at vi så langt har benyttet obligatorikk har vært at arbeidsformen - seminarformen - krever studentenes tilstedeværelse i undervisningen. I en framtidig revisjon av studiet bør både obligatorikk, frammøte, framlegg av arbeider og kommentaroppgaver vurderes. Jeg viser her til evalueringspanelets behandling på side 4. Her drøftes obligatorikken. Det vises i dette dokumentet også til NTNUs og UIBs tanker omkring obligatorikk. Ingen av de to institusjonene har obligatorikk.

184 Av den nevnte undersøkelsen fra våren 2011 er også det å ta masterstudiene på deltid trukket inn. Flere har etterspurt dette, men ingen har så langt gått inn på et slikt opplegg. Vi har utarbeidet en ordning for deltidsstudier over fire år. En innvending kan være at opplegget ikke er fleksibelt nok obligatorikken er fortsatt en utfordring. En mulighet for framtida hadde vært både for fulltids- og deltidsstudenten å bli avkrevd et bestemt antall kommentaroppgaver og framlegg i stedet for obligatorikk. Ved utarbeidelsen av emnebeskrivelsene for førsteårsemnene var vi bevisste på å bruke en rekke forskjellige evalueringsformer. Dette bør vi fortsette med, etter revisjon. Utvekslingsopphold En av studentene som høsten 2010 ble tatt opp på masterprogrammet ønsket å studere ved et universitet i Berlin. Det ble gjort avtale om dette. Studenten fortsetter også høsten 2011 ved det samme universitet. Studenten gjennomførte første året av masterutdannelsen og er i gang med skriving av masteroppgave. Ut over dette har vi ikke hatt noen utveksling. Dette er et felt som vi gjerne kunne ha jobbet mer med. Rapport fra evalueringspanelet Evalueringspanelet har gjort en meget god og grundig jobb. Dette arbeidet vil være svært verdifull i det videre arbeidet med å revidere masterprogrammet i historie.

185 Historie, masterprogram Påbyggingsstudium studiepoeng - 2 år - Kristiansand MASTHIST Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende der det inngår en fordypning med minst 80 studiepoeng historie, hvorav 20 studiepoeng må være på nivå 2. Studenten må ha karakteren C eller bedre i snitt på disse historieemnene for å kunne tas opp på masterstudiet. Opptak til studiet skjer hvert år, se ellers: Generell beskrivelse av studiet Programmet består av fire emner og en masteroppgave. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven til ett år. De fire emnene vil ta for seg både felles allmenne og oppgaverelaterte tilnærminger til historisk forskning, historiefagets og historiebrukens funksjon i samfunnet, teori, metode og arbeidsmåter. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid på mellom 80 og 120 sider à ca tegn, pluss vedlegg og litteraturliste. Dette forskningsarbeidet skal være utført i samråd med en oppnevnt veileder og jevnlig formidles i faglige seminarer. Studenten får tildelt veileder i første semester, og utarbeider problemstilling, prosjektbeskrivelse og fremdriftsplaner i samråd med denne. Studiets oppbygging 1. semester HI-408 Historiografi og historisk forskningslitteratur 15 sp 2. semester HI-411 Oppgaveseminar 15 sp 3. semester HI-500 Masteroppgave (1/2) 30 sp 4. semester HI-500 Masteroppgave (2/2) 30 sp HI-409 Historisk teori og metode 15 sp HI-410 Kampen om fortida 15 sp Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført studium skal studenten ha bred innsikt og omfattende kunnskaper innen faget historie og fagets vitenskapelige fundament og forskningstradisjoner innsikt i fagspesifikke vitenskapelige problemstillinger og historiefaglige ferdigheter 1

186 inngående kunnskap om fagets historie, tradisjoner og egenart, og historiefagets og historiebrukens funksjon i samfunnet Ferdigheter Etter fullført studium skal studenten ha selvstendige og kritiske holdninger til vitenskapelig grunnmateriale og fremstillingsformer, og evne til å forme egne faglige fremstillinger kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid under veiledning Generell kompetanse Etter fullført studium skal studenten ha generelle kunnskaper om vitenskapelig teori og metode, og kunne anvende og diskutere disse i eget arbeid kunne formidle sitt eget forskningsprosjekt og resultatene av dette til andre i ulike faser av arbeidet kunne anvende sin faglige innsikt ved å inngå i et faglig fellesskap med medstudenter og lærere og kunne forstå og diskutere andres historiefaglige arbeider Arbeidsformer Arbeidsformene i masterprogrammet vil ha stor vekt på arbeid i seminarer. Ikke minst vil studentaktivitet være vektlagt i disse. Se for øvrig emnebeskrivelsene. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, forelesninger, presentasjoner og semesteroppgaver. Se ellers de enkelte emnebeskrivelsene for mer detaljert informasjon. Studentutveksling Studenter som ønsker å erstatte deler av studiet med emner fra andre læresteder i inn- og utland, kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i tredje semester av programmet. Andre faglige opphold i inn- og utland avtales med veileder. Vilkår for å gå videre i studiet De fire emnene som tilbys første året må være bestått for å gå videre i studiet. Studentene må innen en oppgitt frist ved utgangen av første studieår levere inn, og få godkjent, en fremdriftsplan for andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning 2

187 Studiet gir grunnlag for å arbeide med historie innenfor undervisning og forskning, og på andre områder der historie blir formidlet, som museer, arkiver og annet. Studiet kan også, gjerne i kombinasjon med andre kvalifikasjoner, danne grunnlag for arbeid i medier, offentlig forvaltning og kulturbedrifter. Fullført grad kan også gi grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammer. Fører til grad Master i historie Andre opplysninger Instituttet har 5 studieplasser (av 20) for masterstudenter som ønsker å studere på deltid over fire år. For disse plassene er det særlige krav til emner og progresjon. Ta kontakt med koordinator Nils M. Justvik. Kontaktperson Koordinator Nils M. Justvik (nils.justvik@uia.no, telefon ) 3

188 HI 408 Historiografi og historisk forskningslitteratur 15 studiepoeng 1. semester høst Studium Inngår i studieprogram Historie, masterprogram Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studenten - ha avansert kunnskap om historie som vitenskap, om fagets historiske utvikling, ulike forskningsretninger innenfor faget og hva som kjennetegner tema og problemstillinger innenfor historiefaglig forskning i dag - kunne gjøre rede for hva som kjennetegner fagets ulike sjangere og kjenne fagets viktigste formidlingsformer og formidlingskanaler - ha særlig innsikt i et tematisk avgrenset forskningsfelt som kan være relevant for en masteroppgave, dvs. kjenne til grunnleggende begreper og sentral litteratur og ha innsikt i hvordan dette forskningsfeltet har utviklet seg over tid Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten - kunne identifisere og diskutere historiefaglige arbeider fra ulike perioder og forskningsfelt i lys av den overordnede historiografiske utviklingen - ha evne til kritisk refleksjon over sentrale problemer knyttet til historiefaglig forskning - kunne formulere faglige problemstillinger på grunnlag av relevant forskningslitteratur og selvstendig analysere grunnlaget for de ulike synspunktene, teoriene og metodene Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten - kunne anvende generelle kunnskaper på historiefaglige forskningsfelt - kunne analysere faglige tema med vitenskapelig dokumentasjon Innhold Emnet har tre deler - fagets historie (historiografi) - sentrale tema i nyere historiefaglig debatt 4

189 - individuelt arbeid med faglitteratur på et tematisk avgrenset forskningsfelt som kan være relevant for en masteroppgave Pensum for det individuelle arbeidet utgjør 1/3 av totalt pensum for emnet, og velges i samråd med faglærer. Arbeidsformer Forelesninger og seminar. Muntlige presentasjoner og deltakelse i faglige diskusjoner med lærere og medstudenter. Vilkår for å gå opp til eksamen Det blir stilt krav til studentene om aktiv deltakelse i seminarene, der hver enkelt skal ha minst én muntlig framlegging på grunnlag av pensumlitteratur og minst én gang stille som respondent på tilsvarende bidrag fra en medstudent. Studenten skal dessuten skrive en individuell oppgave på 5-8 sider à ca tegn med en kritisk vurdering av et utvalg faglitteratur som kan være relevant for en masteroppgave, og på bakgrunn av dette arbeidet gi en muntlig seminarpresentasjon. Oppgaven og presentasjonene skal godkjennes av faglærer. Eksamen 6 timers skriftlig individuell eksamen. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Åpent for privatister Nei Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk 5

190 HI-409 Historisk teori og metode 15 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Kristiansand Inngår i studieprogram Historie, masterprogram Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studentene - ha inngående innsikt i historisk metode og historiefaglig teori, slik disse anvendes og diskuteres i dagens historiefagvitenskap - beherske fagbegreper innenfor historisk teori og metode - ha innsikt i ulike historiefaglige forskningsstrategier og faglige problemstillinger knyttet til disse - kunne forklare sentrale prinsipper innenfor fag- og forskningsetikk i historie Ferdigheter Etter fullført emne skal studentene - kunne drøfte utforming av forskningsprosjekter, deriblant valg av forskningsstrategi, analysenivå og avgrensninger - kunne tolke, anvende, utnytte og vurdere kritisk ulike typer historisk materiale som kilder for historisk forskning - kunne vurdere ulike historiefaglige fremstillingers metodiske og teoretiske kvaliteter, og finne frem til og vurdere relevant faglitteratur for egen fremtidig oppgaveskriving - kunne vurdere ulike historiske undersøkelser i forhold til teoretisk helhet og samfunnsmessig kontekst Generell kompetanse Etter fullført emne skal studentene - kunne forklare verdien og relevansen av ulike typer historiefaglig forskning for menneskelig erkjennelse og samfunnsinnsikt Innhold Emnet skal utvikle studentenes evne til kritisk refleksjon over historievitenskapelige, etiske, normative og sosiale sider ved historikernes arbeid og praksis. Studentene skal gjøre seg kjent med egenarten til ulike sjangere innenfor historieforskningen. Arbeidsformer Emnet er seminarbasert med praktiske øvinger og diskusjoner. Vilkår for å gå opp til eksamen 6

191 Det kreves aktiv deltakelse i seminarene i form av blant annet tre skriftlige arbeider, hvert på 2-3 sider, som tar opp sentrale metodiske og teoretiske problemstillinger anvendt på et historisk materiale, enten et originalmateriale eller historiefaglig litteratur. Disse tre skriftlige arbeidene vil, senere i bearbeidet form, inngå i eksamen. Eksamen Mappe med tre seminarinnlegg, à 2-3 sider, totalt 6-9 sider à 2300 tegn, med case fra selvvalgt pensum. Teller 30 % av karakteren. 6-timers skoleeksamen i felles pensum. Teller 70 % av karakteren. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk 7

192 HI-410 Kampen om fortida 15 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Kristiansand Inngår i studieprogram Historie, masterprogram Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått HI-408 og HI-409. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studentene - ha innsikt i hvordan historie har vært brukt og brukes til å bygge nasjoner og regioner, oppnå politiske mål, forme identiteter, verdier og normer - ha kunnskap om sentrale faglige debatter knyttet til historiebruk i og omkring konflikter og krig, og som ledd i forsoningsprosesser - kunne dokumentere innsikt i ulike sider av forholdet mellom historisk forskning, fagdebatt og vitenskap på den ene siden, og historiebruk i skole, media, erindringskulturer og populærkultur på den annen Ferdigheter Etter fullført emne skal studentene - kunne analysere varierte typer av case som viser hvordan media, skole, kultur- og utdanningsinstitusjoner, politiske parti og en rekke andre aktører bevisst og ubevisst bruker og påvirker vår oppfatning av fortida - beherske sentrale fagbegreper på feltet og kunne reflektere omkring ulike typer av erindringsprosesser med utgangspunkt i begreper som "historiebevissthet", historiebruk, "erindringshistorie" og "erindringspolitikk" Generell kompetanse Etter fullført emne skal studentene - ha innsikt i historiebrukens rolle og betydning i moderne samfunn og i menneskers hverdag og kunne delta i diskusjoner om historiebruk i offentligheten Innhold Forholdet mellom historievitenskap, historieforståelse og historiedidaktikk vil være et sentralt tema i emnet, og studentene vil lære seg å analysere og drøfte bruken av historie i og utenfor undervisningsinstitusjoner og museer, og i en videre samfunnsmessig sammenheng. Arbeidsformer 8

193 Forelesninger og seminarer med utstrakt studentmedvirkning. En ukes ekskursjon til utlandet kan inngå i undervisningen. Vilkår for å gå opp til eksamen Det kreves aktiv deltakelse fra studentene i seminarene i form av ett skriftlig innlegg og minst tre forberedte kommentarer til andres skriftlige innlegg. Det skriftlige innlegget skal være på 8 sider, og danne grunnlaget for studentens eksamensforelesning på selvvalgt case. Temaet for forelesningen skal velges i samråd med veileder. Studenten skal til en fastsatt tid, kunngjort i Fronter, levere inn og få godkjent et selvvalgt pensum på 200 sider knyttet til eksamensforelesningen. Eksamen Muntlig eksamensforelesning, 30 minutter, over selvvalgt case, knyttet til selvvalgt pensum. Teller 40 % av karakteren. Fire timers skriftlig skoleeksamen i felles pensum og undervisningsstoff, 1000 sider. Teller 60 % av karakteren. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter Tilbys som enkeltemne Nei Fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk 9

194 HI-411 Oppgaveseminar 15 sp starter vår varighet 1 semester Kristiansand Inngår i studieprogram Historie, masterprogram Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått HI-408 og HI-409. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studentene - ha avansert kunnskap om aktuell forskningslitteratur, kilder og teori - ha innsikt i historisk metode knyttet til et særskilt historisk tema Ferdigheter Etter fullført emne skal studentene - kunne formulere og utvikle et forskningsprosjekt gjennom utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse med formulering av en klar og konsis problemstilling - kunne beskrive og kommentere forskningslitteratur og relevant teori, og klargjøre og avgrense hvilken litteratur og teori som egner seg til å løse problemet - kunne søke etter, vurdere og behandle relevante kilder for masteroppgaven og kunne beskrive kildene med henblikk på omfang og karakter Generell kompetanse Etter fullført emne skal studentene - kunne kartlegge og vurdere relevant kildemateriale og formulere et selvstendig forskningsprosjekt innen en avgrenset tidsramme - kunne analysere, syntetisere og dokumentere vitenskapelige fremstillinger - kunne presentere eget vitenskapelig arbeid, motta faglige kommentarer til egne tekster og å gi kommentarer til andres vitenskapelige tekster Innhold 10

195 Første del av semesteret vil være knyttet til et skrivekurs der studenten utformer en prosjektbeskrivelse. Studenten legger fram en prosjektbeskrivelse som blir kommentert av medstudenter og lærere. Med bakgrunn i prosjektbeskrivelsen skal studenten videreutvikle sitt prosjekt i siste del av emnet. Prosjektbeskrivelsen vil bli omarbeidet og utvidet ved at det vil bli gjort greie for kilder, metode og tidsplan. I tillegg til å arbeide videre med prosjektbeskrivelsen skal studenten arbeide med en forskningsoppgave, der målet er å formulere et historisk problem og klargjøre hvilken litteratur og hvilke kilder og metoder som kan nyttes for å løse problemet. Studenten skal arbeide med oppgaven med særlig vekt på problemstilling, avgrensning av tema og kilder. Arbeidsformer Seminarer. Jevnlig veiledning i arbeidet med prosjektbeskrivelsen og oppgaven. Vilkår for å gå opp til eksamen Før prosjektbeskrivelsen leveres for godkjenning medio mars skal studenten ha gjennomført to framlegg av egen prosjektbeskrivelse og hatt to kommentaroppgaver på andre studenters prosjektbeskrivelser. Samme prosedyre gjelder for forskningsoppgaven (20 sider à ca 2300 tegn). Eksamen Prosjektbeskrivelse (ca. 5 sider) teller 30 % og forskningsoppgave (ca. 20 sider) teller 70 %. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk 11

196 HI Masteroppgave 60 sp - Starter høst - Varighet 2 semester - Kristiansand Inngår i studieprogram Historie, masterprogram Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått HI-408, HI-409, HI-410 og HI-411. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført emne skal studentene - ha innsikt i historiefaglige forskningsmetoder, relevant historiefaglig teori og inngående kunnskaper innenfor emnet for sin masteroppgave - ha utviklet faglig kunnskap innenfor emnet for sin masteroppgave Ferdigheter Etter fullført emne skal studentene - kunne arbeide selvstendig med faglige spørsmål og formidle innholdet i forskningsprosjektet og resultatene av dette til andre - ha utviklet en tilnærming til forskning som er problemorientert, metodisk og teoretisk reflektert, åpen, drøftende og redelig - kunne strukturere stoff skriftlig og skrive historisk sakprosa - kunne kvalifisere egne faglige synspunkter, vurdere relevans- og kvalitetskriterier og hevde egen autoritet i faglige diskusjoner Generell kompetanse Etter fullført emne skal studentene - kunne formidle sitt eget forskningsprosjekt til andre Innhold Studenten skal i samråd med oppnevnt veileder gjennomføre et individuelt og selvstendig forskningsarbeid tilsvarende 60 studiepoeng (masteroppgave på sider à 2300 tegn). Arbeidet kan bygge på egne kildestudier, være en historiografisk analyse eller et historiedidaktisk arbeid. Tema for masteroppgaven skal være godkjent av faglærer. Studenten skal også være en del av studiets fagmiljø gjennom aktiv deltagelse i seminarer. Arbeidsformer Undervisningen er seminarbasert i 6 seminarer. Studenten skal ha veiledning (ca. 15 timer) før masteroppgaven leveres til sensur. 12

197 Vilkår for å gå opp til eksamen Det blir satt krav til aktiv deltakelse fra studentene i form av å legge frem skriftlige manusutkast fra eget arbeid i seminarene og til å gi kommentarer i tilknytning til andres arbeider, jf. semesterplan. Forut for innlevering av masteroppgaven må studenten få godkjent en prøveforelesning over et oppgitt emne med relevans for masteroppgaven. Eksamen Masteroppgaven vurderes med gradert karakter. Etter at masteroppgaven er sensurert, arrangeres det en justerende muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Nei Fakultet Fakultet for humaniora og pedagogikk 13

198 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn HI-4XA Historiografi og historisk forskningslitteratur Antall studiepoeng 15 sp Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang Kunnskap Etter fullført emne skal studenten - ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om historie som vitenskap, om fagets historiske utvikling, ulike forskningsretninger innenfor faget og hva som kjennetegner tema og problemstillinger innenfor historiefaglig forskning i dag. Forelesninger 30 Seminardeltakelse 60 Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 200 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning - kunne gjøre rede for hva som kjennetegner fagets ulike sjangere og kjenne fagets viktigste formidlingsformer og formidlingskanaler. Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv ha skaffet seg særlig innsikt i et tematisk avgrenset forskningsfelt som kan være relevant for en masteroppgave, dvs. kjenne til grunnleggende begreper og sentral litteratur og ha innsikt i hvordan dette forskningsfeltet har utviklet seg over tid. Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten - kunne identifisere og diskutere historiefaglige arbeider fra ulike perioder og forskningsfelt i lys av den overordnede historiografiske utviklingen. Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 40 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger 10 Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 40 Eksamen 7 Annet (må spesifiseres) - ha videreutviklet evnen til kritisk refleksjon over sentrale problemer knyttet til historiefaglig forskning. - kunne formulere faglige problemstillinger på grunnlag av relevant forskningslitteratur og selvstendig analysere grunnlaget for de ulike synspunktene, teoriene og 14

199 metodene. Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten - kunne anvende generelle kunnskaper på historiefaglige forskningsfelt. - gjennom skriftlig framstilling, muntlige presentasjoner og deltakelse i faglige diskusjoner med lærere og medstudenter ha vist evne til å utforme analyser av faglige tema med vitenskapelig dokumentasjon. Sum

200 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn HI-4XB Historisk teori og metode Antall studiepoeng 15 sp Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang Etter fullført emne skal studenten(e) Kunnskaper: - ha skaffet seg inngående innsikt i historisk metode og historiefaglig teori, slik disse anvendes og diskuteres i dagens historiefagvitenskap. - beherske grunnleggende fagbegreper innenfor historisk teori og metode - ha innsikt i ulike historiefaglige forskningsstrategier og faglige problemstillinger knyttet til disse - kunne forklare sentrale prinsipper innenfor fag- og forskningsetikk i historie Ferdigheter gjennom praktiske øvinger og diskusjoner, ha utviklet ferdigheter i ulike arbeidsmåter i historisk forskning, kunne drøfte utforming av forskningsprosjekter, deriblant valg av forskningsstrategi, analysenivå og avgrensninger. kunne tolke, anvende, utnytte og vurdere kritisk ulike typer historisk materiale som kilder for historisk forskning. Forelesninger 30 Seminardeltakelse 60 Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 200 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 40 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger 10 Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 40 Eksamen 7 Annet (må spesifiseres) 13 ha utviklet evnen til å vurdere ulike historiefaglige fremstillingers metodiske og teoretiske kvaliteter, og til å finne frem til og vurdere relevant faglitteratur for egen fremtidig oppgaveskriving. kunne vurdere ulike historiske undersøkelser i forhold til 16

201 teoretisk helhet og samfunnsmessig kontekst. Generell kompetanse - forklare verdien og relevansen av ulike typer historiefaglig forskning for menneskelig erkjennelse og samfunnsinnsikt Sum

202 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn HI-4XC Oppgaveseminar Antall studiepoeng 15 sp Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang Etter fullført emne skal studenten(e) Kunnskaper: - - ha tilegnet seg avansert kunnskap om aktuell forskningslitteratur, kilder og teori - ha fått dypere innsikt i historisk metode knyttet til et særskilt historisk tema Ferdigheter: ha lært å formulere og utvikle sitt eget forskningsprosjekt gjennom utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse med formulering av en klar og konsis problemstilling. ha lært å beskrive og kommentere forskningslitteratur og relevant teori, og er i stand til å klargjøre og avgrense hvilken litteratur og teori som egner seg til å løse problemet. være fortrolige med å søke etter, vurdere og behandle relevante kilder for masteroppgaven og være i stand til å beskrive kildene med henblikk på omfang og karakter. Generell kompetanse: ha fått grunnleggende kompetanse i å kartlegge og vurdere relevant kildemateriale og formulere et selvstendig forskningsprosjekt innen en avgrenset tidsramme Forelesninger 10 Seminardeltakelse 60 Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 120 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 150 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger 50 Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid Eksamen Annet (må spesifiseres) 10 gjennom et skriftlig arbeid ha vist selvstendige evner til å analysere, syntetisere og dokumentere vitenskapelige fremstillinger ha fått trening i å legge 18

203 fram hele eller deler av prosjektbeskrivelsen og en forskningsoppgave på seminar, motta faglige kommentarer til egne tekster og å gi kommentarer til andres vitenskapelige tekster Sum

204 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn HI-4XD Kampen om fortiden Antall studiepoeng 15 sp Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang Etter fullført emne skal studenten(e) Kunnskaper: - ha utviklet grunnleggende innsikt i hvordan historie har vært brukt og brukes til å bygge nasjoner og regioner, oppnå politiske mål, forme identiteter, verdier og normer. - ha skaffet seg grunnleggende kunnskaper om sentrale faglige debatter knyttet til historiebruk i og omkring konflikter og krig, og som ledd i forsoningsprosesser - dokumentere innsikt i ulike sider av forholdet mellom historisk forskning, fagdebatt og vitenskap på den ene siden, og historiebruk i skole, media, erindringskulturer og populærkultur. Ferdigheter: - kunne analysere varierte typer av case som viser hvordan media, skole, kultur- og utdanningsinstitusjoner, politiske parti og en rekke andre aktører bevisst og ubevisst bruker og påvirker vår oppfatning av fortida. - beherske sentrale fagbegreper på feltet og ha utviklet evne til refleksjon omkring ulike typer av erindringsprosesser med utgangspunkt i begreper som "historiebevissthet", historiebruk, "erindringshistorie" og "erindringspolitikk". Forelesninger 30 Seminardeltakelse 60 Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 150 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 70 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 70 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) 15 Generell kompetanse: - vise reflektert innsikt i historiebrukens rolle og betydning i moderne samfunn og i menneskers 20

205 hverdag og kunne delta i diskusjoner om historiebruk i offentligheten Sum

206 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn HI-500 Masteroppgaven Antall studiepoeng Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang Studentens evaluering av arbeidsomfang.. Forelesninger Seminardeltakelse 40 Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 1539 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter Innleveringsarbeid Prosjektarbeid Faglig veiledning 20 Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid Eksamen 1 Annet (må spesifiseres) Sum

207 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/2811 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/16 Studieutvalget Fastsetting av utfyllende regler for opptak til Spesialsykepleie, masterprogram Bakgrunn Styret fattet i møte 19. oktober d.å. følgende vedtak i S-sak 125/11 Etablering av masterprogram i spesialsykepleie, 120 studiepoeng: 1. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 3-3 vedtar styret ved Universitetet i Agder etablering av Spesialsykepleie, masterprogram. 2. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er faglig ansvarlig for studiet. 3. Studieplan for Spesialsykepleie, masterprogram legges fram for Studieutvalget til godkjenning. 4. Styret vil ta konkret stilling til finansiering av programmet i forbindelse med behandling av budsjettet for Studieutvalget godkjente i møte 12. desember 2011 studieplan for Spesialsykepleie, masterprogram. Utvalget fattet følgende vedtak i ST-sak 11/66: Studieutvalget godkjenner studieplan for Spesialsykepleie, masterprogram, med de merknader som framgår av saksframlegget. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger nå fram følgende forslag til utfyllende regler for opptak til Spesialsykepleie, masterprogram: 1. Grunnlag for opptak til masterprogrammet i spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie er bachelorgrad i sykepleie og minimum to års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling. 2. Søkere som har utdanning i sykepleie fra før rammeplan av 1987 trådte i kraft, må kunne dokumentere kunnskaper på bachelornivå angitt i felles innholdsdel i rammeplan for sykepleieutdanning. 3. For søkere med tallkarakterer kreves vektet gjennomsnittskarakter på 2.7 eller bedre. Når vektet gjennomsnittskarakter bygger på bokstavkarakterer, må gjennomsnittet være 3,0 eller bedre (jfr. Forskrift om opptak til mastergradsstudier ved Universitetet i Agder, 7 pkt.c.). Fakultetsstyret fattet følgende vedtak i møte 22. februar d.å.: Fakultetsstyret anbefaler universitetsstyret/studieutvalget å godkjenne forslag til Utfyllende regler for opptak til spesialsykepleie, masterprogram».

208 Sekretariatets merknader Korrekt benevnelse på forskriften det vises til er forskrift om opptak til masterprogram og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder. I punkt 1 bør det tas inn «eller tilsvarende». Presiseringen av de ulike spesialiseringene i punkt 1 forslås strøket. Forslag til vedtak: Studieutvalget fastsetter følgende utfyllende regler for opptak til Spesialsykepleie, masterprogram: 1. Grunnlag for opptak til masterprogrammet i spesialsykepleie er bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende og minimum to års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling. 2. Søkere som har utdanning i sykepleie fra før rammeplan av 1987 trådte i kraft, må kunne dokumentere kunnskaper på bachelornivå angitt i felles innholdsdel i rammeplan for sykepleieutdanning. 3. For søkere med tallkarakterer kreves vektet gjennomsnittskarakter på 2,7 eller bedre. Når vektet gjennomsnittskarakter bygger på bokstavkarakterer, må gjennomsnittet være 3,0 eller bedre (jfr. forskrift om opptak til masterprogram og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder, 7 pkt. c.).

209 Studiesekretariatet Arkivsak: 2012/31 Saksbeh: Turid Høgetveit Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/17 Studieutvalget Endringer i kvalitetssikringssystemet - høring Forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet er nå på intern høring. Endringene som foreslås har sitt utgangspunkt i rapport fra NOKUTs reakkreditering av kvalitetssikringssystemet i juni 2011 (rapport av ) og rapporter fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet i mai 2011 og januar Kvalitetssikringssystemet ble sist endret av styret Referansegruppa for 2010/2011 arbeidet ut fra følgende problemstillinger/mandat gitt av styret: a) Evaluering av endringer i sluttevaluering av emner og studier fra og med høsten 2008 med tanke på omfang, form, representativitet og fleksibilitet b) Videre arbeid med definisjon og måling av studiekvalitet c) Hva er kvalitetssvikt? d) Identifisering av spesielle utfordringer når det gjelder kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning. Rapporten fra mai 2011 oppsummerer referansegruppas anbefalinger. Under punkt a) konkluderte gruppa imidlertid kun i forhold til emner. Videre mente gruppa det var behov for mer utredning for å kunne konkludere i forhold til punkt c). Referansegruppa for 2011/2013 fikk følgende problemstillinger/mandat fra styret: a) Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling b) Kvalitetssikring av forskerutdanning, inkludert rapportering, med tanke på forenkling c) Studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet d) Studentenes rolle i kvalitetssikringssystemet e) Ta stilling til revidert indikatorsett og bruken av dette, etter at en egen arbeidsgruppe har kommet med sitt forslag Rapporten fra januar 2012 er kun en delrapport med anbefalinger i forhold til punkt a) og c). De øvrige punktene i mandatet vil bli behandlet av referansegruppa i 2012/2013. Når det gjelder punkt b) vil kapittel 3 i kvalitetssikringssystemet om forskning og forskerutdanning bli gjenstand for en omfattende revisjon høsten Bakgrunnen til dette er styrets vedtak om at kvalitetssikringssystemet skal benevnes System for kvalitetssikring av utdanningen ved UiA, og at forskning ikke skal inngå som en del av dette systemet. NOKUTs merknader til forskning og forskerutdanning vil også bli tatt med i dette arbeidet. De foreslåtte endringene i høringsforslaget har hatt forenkling og større grad av fleksibilitet som målsetting for revidert kvalitetssikringssystem. De største endringene som foreslås er kapittel 1.3 om kvalitetsområder, kapittel 2.1 om kvalitetssikring av teoriemner, kapittel 2.2 om kvalitetssikring av

210 praksis og kapittel 2.3 om kvalitetssikring av studieprogram. Disse endringsforslagene kommenteres nedenfor. Kvalitetsområder (kapittel 1.3) På bakgrunn av rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet i mai 2011 foreslås det å legge til grunn et kvalitetsbegrep bestående av syv kvalitetsområder i stedet for de tre gjeldende kvalitetsområder. Forskjellen mellom gjeldende kvalitetsområder og forslag til nye kvalitetsområder kan fremstilles som følger: Gjeldende kvalitetsområder Forslag til kvalitetsområder * Inntakskvalitet Strukturkvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Styringskvalitet Prosesskvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Resultatkvalitet Relevans *Innholdet i kvalitetsområdene fremgår i rapport fra referansegruppa i mai 2011 (side 14). Forslaget bygger på Handal-utvalgets forståelse av studiekvalitet og beskrivelsen av studiekvalitet i NIFUs skriftserie 1/2001 om Studiekvalitet i mastergradene. Det er først og fremst Inntakskvalitet og Relevans som er nye kvalitetsområder. Rammekvalitet, Programkvalitet og Styringskvalitet er i dag inkludert i gjeldende Strukturkvalitet. En arbeidsgruppe er nå nedsatt for å komme med forslag til indikatorsett med utgangspunkt i de foreslåtte kvalitetsområder. Dersom de foreslåtte kvalitetsområdene blir vedtatt, kan det også bli aktuelt å strukturere senere Utdanningsmeldinger (og fakultetsrapporter) etter disse kvalitetsområdene. Studentevaluering av emner (kapittel 2.1) Krav til studentevaluering av teoriemner er foreslått redusert fra midtveis- og sluttevaluering til minimum én studentevaluering per emne. Det foreslås at fakultetsstyret fastsetter form og tidspunkt for studentevaluering av emner. Forskjellen mellom gjeldende studentevaluering og forslag til revidert studentevaluering kan fremstilles som følger: Gjeldende studentevaluering Midtveisevaluering Møte mellom faglærer(e) og 2-3 studentrepresentanter (innen uke 10 og uke 41) Før midtveisevaluering avsettes tid i forelesning til drøfting av tema studentene ønsker å ta opp Utgangspunkt i sjekkliste Referat Forslag til studentevaluering Emneevaluering Minimum én emneevaluering per emne Form og tidspunkt fastsettes av fakultetsstyret Gjennomføres normalt som et møte mellom faglærer(e) og 2-3 studentrepresentanter I forkant av evalueringen avsettes tid i forelesning til drøfting av tema studentene ønsker å ta opp Utgangspunkt i sjekkliste Referat Sluttevaluering Som midtveisevaluering Evaluering av praksis (kapittel 2.2) Krav om midtveisevaluering av praksis foreslås tatt ut. Praksisrapporten hvert 3. år foreslås også tatt ut. Årlig omtale av praksis skjer i studiumrapporten. Forskjellen mellom gjeldende praksisevaluering og forslag til revidert praksisevaluering kan fremstilles som følger:

211 Gjeldende praksisevaluering Midtveisevaluering Gjennomføres når studentene er på samme praksissted mer enn 10 dager Sluttevaluering Gjennomføres etter hver praksisperiode Evalueringsskjema Praksisstedets selvevaluering Hvert 3. år Faglærers evaluering av praksissteder Årlig evaluering Oppfølging og praksisrapport Oppfølging i studieumrapport Praksisrapport hvert 3. år Forslag til praksisevaluering Studentevaluering Minst én evaluering per praksis - Referat Praksisstedets selvevaluering Årlig evaluering - Rapport Praksislærers evaluering av praksissted Årlig evaluering - Rapport Oppfølging i studiumrapport Studentevaluering av studieprogram (kapittel 2.3) Når det gjelder studentevaluering av studieprogram, foreslås det at fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene fastsetter form på og tidspunkt for slik evaluering. Det foreslås to hovedformer for evaluering at studieprogram ved at det enten evalueres på tvers av kull (gjennom evaluering i studieråd eller i et eget forum) eller innenfor ett kull (en midtveis- og en sluttevaluering). Forskjellen mellom gjeldende studentevaluering og forslag til revidert studentevaluering av studieprogram kan fremstilles som følger: Gjeldende studentevaluering Midtveisevaluering Møte mellom institutt-/studieleder og 2-3 studentrepresentanter Gjennomføres i midten av 2. og 4. semester i 3-årig program og midten av 2. semester i studier på 90 og 120 studiepoeng Utgangspunkt i sjekkliste Referat Sluttevaluering Alternative former for sluttevaluering Form på sluttevaluering fastsettes av fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene Utgangspunkt i sjekkliste Referat Forslag til studentevaluering Alternative former for evaluering: 1. Årlig evaluering på tvers av studiekull: a) Evaluering i studieråd b) Evaluering i eget forum med tillitsvalgte, emneansvarlige, institutt-/studieleder og studiekoordinator 2. Midtveis- og sluttevaluering innenfor ett kull(f.eks. samtale eller spørreskjema) Form og tidspunkt på evalueringen fastsettes av fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene Utgangspunkt i sjekkliste Referat Kapittel 7 i nåværende kvalitetssikringssystem (oversikt over ansvarsfordeling og dokumentasjon) foreslås omgjort til vedlegg og inngår derfor ikke i høringen. I vedlagte høringsdokument er forslag til ny og endret tekst markert med rødt. Der det kun er gjort justeringer av korrekturmessig karakter, er disse ikke markert. Det vises for øvrig til høringsbrev dat Høringsfristen er satt til 20. mars med tanke på behandling i styremøte 18. april. Studiesekretariatet foreslår at Studieutvalgets synspunkter til høringsforslaget oppsummeres i en høringsuttalelse, og foreslår at leder av Studieutvalget gis fullmakt til å utforme uttalelsen.

212 Forslag til vedtak: Studieutvalgets leder får fullmakt til å utforme høringsuttalelse på grunnlag av synspunkter fremkommet i møtet. Vedlegg 1 System for kvalitetssikring av utdanningen ved UiA - forslag til endringer: Høring 2 Høringsforslag: Endringer i system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder 3 Delrapport 4 Rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet 5 Rapport UiA endelig versjon 6 Kvalitetssikringssystemet

213 Fakultetene Avdeling for lærerutdanning Avdeling for studentrekruttering Studentservice Servicetorget Internasjonal avdeling IT-avdelingen Karrieresenteret PULS Universitetsbiblioteket Studentorganisasjonen Fagforeningene Dato: 9. februar 2012 Vår ref.: 2012/31 Saksbehandler: Anne Marie Sundberg Besøksadresse: Gimlemoen 25 A Direkte: Faks: SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER FORSLAG TIL ENDRINGER: HØRING Studiesekretariatet sender med dette på høring forslag til endringer i system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder. De endringer som nå foreslås i kvalitetssikringssystemet har sitt utgangspunkt i rapport fra NOKUTs reakkreditering av kvalitetssikringssystemet i juni 2011 og i rapporter fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet i mai 2011 og januar De foreslåtte endringene har forenkling av kvalitetssikringssystemet og større grad av fleksibiltet som målsetting. Det er særlig rutinene for evaluering av emner og studieprogram som foreslås endret. I vedlagte høringsdokument er forslag til ny og endret tekst markert med rødt. Der det kun er gjort justeringer av korrekturmessig karakter, er disse ikke markert. På bakgrunn av rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet i mai 2011 foreslås det å legge til grunn et kvalitetsbegrep bestående av syv kvalitetsområder, jfr. kapittel 1.3: 1. Inntakskvalitet 2. Rammekvalitet 3. Programkvalitet 4. Undervisningskvalitet 5. Resultatkvalitet 6. Styringskvalitet 7. Relevans I kapittel 1.4 foreslås det at den rolle som instituttleder og studieleder for lærerutdanning skal ha i kvalitetssikringssystemet omtales. Det er foreslått enkelte justeringer i sammensetningen av referansegruppa for kvalitetssikringssystemet, jfr. kapittel 1.6.

214 Teksten i kapittel 1.7 er foreslått noe justert. Kapittel 1.9 Om dette dokumentet foreslås tatt ut. Kapittel 2 Rutiner for kvalitetssikring av emner og studier er omarbeidet med henblikk på forenkling og større grad av fleksibilitet. Krav til studentevaluering av teoriemner reduseres fra midtveis og sluttevaluering til minimum én studentevaluering per emne. Myndighet til å vedta form på og tidspunkt for studentevaluering av emner foreslås tillagt fakultetsstyret. Også når det gjelder evaluering av praksis åpnes det for større grad av fleksibiltet. Når det gjelder studentevaluering av studieprogram, jfr. kapittel 2.3.1, foreslås det nå at fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene fastsetter form på og tidspunkt for studentevaluering av studieprogram. Med utgangspunkt i rapport fra referansegruppa i januar 2012 foreslås det videre at slik evaluering normalt skal gjennomføres på én av følgende måter: 1. Årlig evaluering på tvers av studentkull: A. Evalueringen gjennomføres i studieråd hvor det deltar studentrepresentanter fra alle aktive kull i det aktuelle studieprogrammet. Studierådet suppleres med ytterligere studentrepresentanter dersom det er nødvendig. B. Evalueringen gjennomføres ved at man i et eget forum samler tillitsvalgte fra alle aktive kull i det aktuelle studieprogrammet sammen med alle emneansvarlige, institutt-/studieleder og studiekoordinator. 2. Midtveis- og sluttevaluering innenfor ett studentkull: Evalueringen gjennomføres som en samtale mellom institutt-/studieleder, faglærere og 2-3 studentrepresentanter (studenttillitsvalgte) eller ved hjelp av elektronisk spørreskjema. Kapittel Studentevaluering av utvekslingopphold foreslås noe justert. Det samme gjelder kapittel 2.5 Fakultetsrapport om studiekvalitet og kvalitetssikring emner og studieprogram. Kapittel Programevaluering er i hovedsak uendret. Kapittel 3 Rutiner for kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning er uendret. Dette kapitlet vil bli gjenstand for en omfattende revisjon høsten 2012 på bakgrunn av styrets vedtak om at kvalitetssikringssystemet skal benevnes System for kvalitetssikring av utdanningen ved UiA, og at forskning ikke skal inngå som en del av dette systemet. Videre vil rutinene for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningene bli gjennomgått. I forbindelse med NOKUTs reakkreditering av kvalitetssikringssystemet framkom det en del merknader til nettopp dette punktet i systemet. Se også fotnote s. 11 i kvalitetssikringsdokumentet. Administrative enheter som skal utarbeide kvalitetssikringsrapport foreslås å skulle inkludere Karrieresenteret. Markedsavdelingen har endret navn til Avdeling for studentrekruttering. Kapittel 7 i nåværende dokument omgjøres til vedlegg. Dette sendes ikke på høring nå, da det som vedlegg ikke skal vedtas av styret. Ytterligere presiseringer av kvalitetssikringssystemet i vedleggs form anses som administrative tilpassinger. Disse dokumentene vil bli ferdigstilt etter at styret har vedtatt endringer i system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder. Side 2

215 Høringsfrist Høringsuttalelser til forslag til endringer i system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder må være Studiesekretariatet i hende senest 20. mars. Med hilsen Greta Hilding Underdirektør Anne Marie Sundberg Seniorrådgiver Vedlegg: - Høringsforslag: Endringer i system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder - Rapport fra referansegruppa januar uppa% doc - Rapport f ra referansegruppa mai port%20referansegruppa% doc - Rapport fra NOKUTs reakkreditering av kvalitetssikringssystemet juni %20fra%20sakkyndig%20komité%20NOKUT.pdf - Gjeldende kvalitetssikringssystem f Side 3

216 HØRINGSFORSLAG FEBRUAR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET INNLEDNING MÅL FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET KVALITET I EMNER OG STUDIEPROGRAM OVERORDNET ANSVAR FOR KVALITETSSIKRINGSARBEIDET STUDENTENES MEDVIRKNING I KVALITETSSIKRINGSARBEIDET REFERANSEGRUPPE BUDSJETTMESSIG OPPFØLGING AV KVALITETSSIKRINGSARBEIDET UTDANNINGS- OG FORSKNINGSMELDING RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV EMNER OG STUDIEPROGRAM KVALITETSSIKRING AV TEORIEMNER KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS KVALITETSSIKRING AV EKSISTERENDE STUDIEPROGRAM Studentevaluering av studieprogram Studentevaluering av utvekslingsopphold Programevaluering Oppfølging av studiumevalueringer. Studiumrapport KVALITETSSIKRING AV NYE STUDIER OG EMNER Kvalitetssikring av nye studier Kvalitetssikring av nye emner FAKULTETSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG KVALITETSSIKRING - EMNER OG STUDIEPROGRAM RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV FORSKNING OG FORSKERUTDANNING KVALITETSSIKRING AV ETABLERTE PH.D.-PROGRAM KVALITETSSIKRING AV NYE PH.D.-PROGRAM KVALITETSSIKRING AV FORSKNINGSDOKUMENTASJON KVALITETSSIKRING AV PROSJEKTETABLERING OG PROSJEKTGJENNOMFØRING RETNINGSLINJER FOR FORSKNINGSETIKK OPPFØLGING FRA FAGLIG LEDELSE STRATEGISKE PLANER FOR FORSKNING OG FORSKERUTDANNING. STYRINGSPARAMETRE FAKULTETSRAPPORT OM KVALITETSSIKRING AV FORSKNING OG FORSKERUTDANNING RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV STUDENTENES LÆRINGSMILJØ OPPFØLGING AV FORHOLD SOM AVDEKKES VED STUDENTEVALUERING FAKULTETSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG KVALITETSSIKRING - STUDENTENES LÆRINGSMILJØ RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV ADMINISTRATIVE TJENESTER RUTINEBESKRIVELSER EVALUERING AV ADMINISTRATIVE TJENESTER OPPFØLGING RAPPORT OM KVALITETSSIKRING AV ADMINISTRATIVE TJENESTER OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV TILSATTE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYE MEDARBEIDERE OPPLÆRING AV FAGLIGE LEDERE OPPFØLGING AV TILSATTE I VITENSKAPELIGE STILLINGER OPPFØLGING AV TILSATTE I TEKNISK-ADMINISTRATIVE STILLINGER... 15

217 2 1 Kvalitetssikringssystemet 1.1 Innledning Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjonene å ha et kvalitetssikringssystem. Lovens 1.6 lyder: Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler har Kunnskapsdepartementet fastsatt forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Denne forskriften fastsetter krav til institusjonenes kvalitetssikringssystem. Kravene er ytterligere presisert i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning: Det foreliggende dokumentet gir en beskrivelse av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder. Kvalitetssikringssystemet ble vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19. november 2003, og godkjent i NOKUTs styre 24. februar Senere endringer er gjort på bakgrunn av anbefalinger fra den sakkyndige komiteen og universitetets egne erfaringer med systemet. Kvalitetssikringssystemet ble reakkreditert av NOKUT i 2011, og godkjent i NOKUTs styre 9. juni Som supplement til kvalitetssikringssystemet skal det foreligge skjemaer, rapportmaler m.m. Studieutvalget, Det sentrale forskningsutvalget og Læringsmiljøutvalget vurderer behovet for, og fastsetter eventuelle veiledende rapportmaler. Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet (jfr. kap. 1.6) vurderer behov for endringer i kvalitetssikringssystemet. 1.2 Mål for kvalitetssikringssystemet - Systemet skal kunne synliggjøre god kvalitet og avdekke sviktende kvalitet. - Kvalitetssikringssystemet skal gi kontinuerlig kvalitetsforbedring, og være utviklende og dynamisk. - Systemet skal ha virkemidler som overfører erfaringer med kvalitetsforbedrende tiltak i og mellom fagmiljø. - Utvikling og bruk av kvalitetssikringsrutinene skal styrke bevisstheten om kvalitet ved universitetet. - Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle studier og emner som universitetet har faglig ansvar for. - Systemet skal bidra til å skape klarhet m.h.t. ansvar for ulike oppgaver og til god prioritering og styring av ressurser (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). 1.3 Kvalitet i emner og studieprogram Universitetet legger til grunn et kvalitetsbegrep bestående av følgende syv kvalitetsområder: 1. Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. 2. Rammekvalitet omfatter det ressursgrunnlaget en utdanning rår over, så som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i. 3. Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, fag-/studieplaner, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget. 4. Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap. 5. Resultatkvalitet er studentenes læringsutbytte, personlige utvikling og gjennomføring. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

218 3 6. Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. 7. Relevans omhandler hvorvidt en utdanning har de rette kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov som samfunnet har. 1.4 Overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet Styret, og rektor i egenskap av styrets leder, har det overordnede ansvaret for universitetets arbeid med kvalitetssikring. Styret vedtar endringer i kvalitetssikringssystemet. Fakultetsstyret, og dekanen i egenskap av fakultetsstyrets leder, har overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på fakultetene. Styret for lærerutdanningene og dekan for lærerutdanning har overordnet ansvar for kvalitetssikring av lærerutdanningene. Instituttleder skal lede instituttets kvalitetssikringsarbeid og påse at dette gjennomføres i tråd med universitetets kvalitetssikringssystem og at resultatene av kvalitetsarbeidet følges opp. Studieleder for lærerutdanning har i samarbeid med fakultetene ansvar for at kvalitetsarbeidet gjennomføres i samsvar med universitetets kvalitetssikringssystem, og skal bidra til at resultatene av kvalitetsarbeidet følges opp. Fakultetsdirektør/dekan for lærerutdanning har i samarbeid med Studentorganisasjonen ved Universitetet i Agder (STA) ansvar for at det blir valgt studenttillitsvalgte på alle hensiktsmessige nivåer (klasser, studier eller lignende) samt ansvar for opplæring av de studenttillitsvalgte i deres rolle innenfor kvalitetssikringssystemet. Som utgangspunkt for opplæringen skal det foreligge sentralt utviklet opplæringsmateriell med fokus på evalueringskompetanse. Universitetsdirektøren har overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet innenfor alle administrative enheter, herunder ansvar for felles opplæringsmateriell for opplæring av studenttillitsvalgte. Administrativ leder for enheter i fellesadministrasjonen og på fakultetene/avdeling for lærerutdanning har ansvar for kvalitetssikring av de administrative tjenestene innenfor sine enheter. Hvordan ansvaret for øvrig er fordelt, framgår av kap Hvis ansvarlig på ett nivå ikke følger opp påpekte forhold på en tilfredsstillende måte, kan saken tas opp med vedkommendes overordnede. 1.5 Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet Kvalitetssikringssystemet forutsetter deltakelse av studentene i en rekke sammenhenger. Uten medvirkning fra studentene vil systemet ikke fungere etter sin hensikt. I forbindelse med bekreftelse av utdanningsplanen vil studentene forplikte seg til å delta i evalueringer av sin utdanning. De studenttillitsvalgte har et særlig ansvar for studentmedvirkning. Studentenes deltakelse i kollegiale organ, blant annet studieråd og fakultetsstyrer/styret for lærerutdanningene, er også viktig for kvalitetssikringsarbeidet. 1.6 Referansegruppe Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet vurderer behov for endringer i kvalitetssikringssystemet. Referansegruppa oppnevnes av rektor for to år av gangen. Referansegruppa skal fungere som en møteplass for konstruktiv kritikk og innspill til kvalitetssikringssystemet fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og fra studenter. Det skal utarbeides en rapport med vurderinger av behov for endringer på grunnlag av generelle anbefalinger samt i forhold til spesielle problemstillinger på oppdrag fra styret. Referansegruppa skal ha følgende sammensetning: én vitenskapelig ansatt fra hvert fakultet, én representant fra Avdeling for lærerutdanning, to studentrepresentanter og én ph.d.-student. Referansegruppa ledes av studiedirektøren. Forskningssekretariatet og Studiesekretariatet er sekretariat for referansegruppa. 1.7 Budsjettmessig oppfølging av kvalitetssikringsarbeidet Analyser i rapporter fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning eller administrative enheter og utdannings- og forskningsmeldingen kan medføre at det iverksettes tiltak som får budsjettmessige System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

219 4 konsekvenser. Innen de budsjettrammer som blir fastsatt for fakultetene og Avdeling for lærerutdanning forutsettes det at det avsettes midler til studiekvalitetsforbedrende tiltak. Det skal framgå av virksomhetsplanene hvordan disse midlene disponeres, og det skal rapporteres om effekten av tiltakene i fakultetsrapporten om studiekvalitet og kvalitetssikring (jfr. kap. 2.5). 1.8 Utdannings- og forskningsmelding På bakgrunn av rapporter fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning og fra administrative enheter (jfr. kap. 2.5, 3.8, 4.2 og 5.4) skal Styret vedta en utdannings- og forskningsmelding. Meldingen er ledd i universitetets strategiske arbeid, og skal innenfor utdanningsområdet gi en overordnet vurdering av kvaliteten på studier og emner (inkl. forskerutdanning), administrative rutiner og læringsmiljø, herunder en vurdering av måloppnåelsen for sentrale styringsparametre og analyser knyttet til utviklingen av disse. Meldingen skal gi en analyse av gjennomført kvalitetsarbeid og gi grunnlag for å vurdere av behov for nye tiltak. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

220 5 2 Rutiner for kvalitetssikring av emner og studieprogram 2.1 Kvalitetssikring av teoriemner Kvalitetssikring av teoriemner omfatter: - Studentevaluering av emne - Faglærers egenevaluering. Emnerapport - Oppfølging Studentevaluering av emne Hensikten med studentevalueringen er å få fram positive og negative forhold ved emnet, sett fra studentens perspektiv, med henblikk på utvikling og forbedring. Det skal gjennomføres minimum én studentevaluering per emne. Studentevaluering gjennomføres for alle emner og hver gang emnet tilbys. Fakultetsstyret, etter forslag fra institutt-/studieleder og etter drøfting i aktuelt studieråd, fastsetter form på og tidspunkt for studentevalueringen. Instituttleder har ansvar for at studentevaluering av emne gjennomføres. Studentevalueringen gjennomføres normalt som et møte mellom faglærer og 2-3 studentrepresentanter. Studenttillitsvalgte er en av studentrepresentantene. På forhånd skal det avsettes minutter av en forelesningstime til å drøfte tema studentene ønsker å ta opp. Ved denne drøftingen skal faglærer ikke være til stede. Alternative former for studentevaluering kan være anonymt, webbasert spørreskjema eller samtale mellom studenter og studiekoordinator eller instituttleder (f. eks. ved én-til-én undervisning). Uavhengig av evalueringsform, skal studentevaluering av emne ta utgangspunkt i en sjekkliste som er anbefalt av Studieutvalget. Det skal skrives et referat fra studentevalueringen, normalt av studenttillitsvalgte. Referatet disponeres med utgangspunkt i sjekklista, og behandles i studieråd sammen med faglærers emnerapport. Referatet gjøres tilgjengelig for studentene i Fronter (bortsett fra eventuell omtale av personlige forhold) Faglærers egenevaluering. Emnerapport Hensikten med faglærers egenevaluering er å få fram positive og negative forhold ved emnet, sett fra faglærers perspektiv, med henblikk på utvikling og forbedring av emnet og derigjennom også av studiet/programmet som emnet inngår i, samt erfaringsoverføring. Etter gjennomført sensur i emnet, skriver faglærer emnerapport. Faglærer skal gjennom sin emnerapport gi kommentarer blant annet til studentenes evaluering, studentenes arbeidsinnsats, karakterfordelingen, samt komme med sine forslag til eventuelle endringer i emnet. Forslag fra studentene som ikke anbefales fulgt opp, kommenteres kort. I emnerapporten bør også eventuelle positive eller negative erfaringer som kan være til nytte for andre, tas med. Emnerapporten går til instituttleder, og gjøres tilgjengelig for studentene i Fronter (bortsett fra eventuell omtale av personlige forhold). Rapporten behandles i studieråd, sammen med referatet fra studentevalueringen. Faglærers emnerapport inngår også i grunnlaget for årlig studiumrapport og fakultetsrapport Oppfølging Faglærer har ansvar for oppfølging av studentevalueringen gjennom eventuelle justeringer i løpet av semesteret og gjennom emnerapporten. Instituttleder har ansvar for videre oppfølging av emnerapporten i forhold til fag-/studieplan. Instituttleder i samarbeid med dekan, administrativ leder og faglærer selv har ansvar for eventuell oppfølging vedr. personlige forhold (jfr. kap. 6.3). Fakultetsdirektøren har ansvar for å etablere rutiner som legger til rette for at resultater av tidligere års evalueringer vedr. faglige/pedagogiske forhold er tilgjengelige ved planlegging av nytt semester. Rutinene skal bidra til utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

221 6 2.2 Kvalitetssikring av praksis Kvalitetssikring av praksis omfatter: - Studentevaluering av praksis - Praksisstedets selvevaluering - Praksislærers 1 evaluering av praksisstedet - Oppfølging Hensikten med evaluering av praksis er å få fram positive og negative forhold, sett fra studentens, praksisstedets og praksislærers perspektiv, samt vurdere behov for endringer. I forkant av all praksis skal det foreligge god informasjon til både student, praksissted og praksislærer om praksis. Det skal foreligge informasjon om standarder (f. eks. læringsutbytte for praksis, vilkår for bestått praksis), beskrivelse av studentens, praksisstedets og praksislærers oppgaver og nødvendige retningslinjer for gjennomføring av praksis. Denne informasjonen vil være en del av grunnlaget for evalueringen. Institutt-/studieleder har ansvar for at rutiner for studentevaluering av praksis, praksisstedets selvevaluering og praksislærers evaluering av praksisstedet tas inn i universitetets avtale med praksisstedene Studentevaluering av praksis Det skal gjennomføres minimum én studentevaluering per praksis. Studentevaluering gjennomføres for all praksis og hver gang praksis gjennomføres. Fakultetsstyret/Styret for lærerutdanningene, etter forslag fra institutt-/studieleder og etter drøfting i aktuelt studieråd, fastsetter form på og tidspunkt for studentevaluering av praksis. Institutt-/studieleder har ansvar for at studentevaluering av praksis gjennomføres. Studentevaluering av praksis tar utgangspunkt i en sjekkliste som er anbefalt av Studieutvalget. Det skal skrives et referat fra studentevalueringen av praksis. Referatet disponeres med utgangspunkt i sjekklista. Der flere studenter på samme nivå har praksis på samme sted, kan evalueringen gjennomføres individuelt eller samlet Praksisstedets selvevaluering Praksisstedets leder, eller en person utpekt av denne, bes gjennomføre en årlig selvevaluering. Evalueringen skal omfatte universitetets tilrettelegging, praksisstedets rutiner for mottak av studenter, egen oppfølging av studentene i praksisperioden, praksislærernes oppfølging og kontakten med universitetet i løpet av praksisperioden, samt sammenhengen mellom teoriundervisningen ved universitetet og praksisopplæringen. For større praksissteder (f. eks. sykehusene) har institutt- /studieleder i samarbeid med praksislærer(e) og praksisstedet, ansvar for å finne fram til en hensiktsmessig måte å gjennomføre evalueringen på, herunder hvilket nivå (f. eks. sykehus/avdeling/post) evalueringen skal ta utgangspunkt i. Det skal skrives en rapport fra selvevalueringen Praksislærers evaluering av praksisstedet Lærere som har medansvar for praksisundervisning, foretar årlige evalueringer av de praksissteder de har vært i kontakt med i evalueringsperioden. Evalueringen skal omfatte praksisstedets rutiner for mottak av studenter, praksisstedets oppfølging av studentene i praksisperioden, egen oppfølging og kontakten med praksisstedet i løpet av praksisperioden, samt sammenhengen mellom teoriundervisningen ved universitetet og praksisopplæringen. Det skal skrives en rapport fra evalueringen. Institutt-/studieleder har ansvar for at praksislærers evaluering av praksisstedet gjennomføres. 1 Med praksislærer menes den person fra universitetet som møter/følger opp studentene ute i praksis. Vedkommende betegnes ulikt ved forskjellige fakultet og utdanninger. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

222 Oppfølging Institutt-/studieleder er ansvarlig for oppfølging av studentevalueringer av praksis, praksisstedets selvevaluering og praksislærers evaluering av praksisstedet og for iverksetting av tiltak. Disse evalueringene skal danne grunnlag for omtale av praksis i den årlige studiumrapporten (jfr. kap ). Fakultetsstyret/Styret for lærerutdanningene avgjør om det også skal utarbeides en årlig samlet praksisrapport og/eller emnerapport for hvert enkelt praksisemne. Fakultetsdirektøren har ansvar for å etablere rutiner som legger til rette for at resultater av tidligere års evalueringer av praksis er tilgjengelige ved planlegging av nytt semester. Rutinene skal bidra til utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. 2.3 Kvalitetssikring av eksisterende studieprogram Kvalitetssikring av eksisterende studieprogram omfatter: - Studentevaluering av studieprogram - Studentevaluering av utvekslingsopphold - Programevaluering - Oppfølging av studentevaluering av studieprogram. Studiumrapport Kvalitetssikring av eksisterende studieprogram gjelder for bachelorprogram, masterprogram, 4-årig lærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg inngår kvalitetssikring av teoriemner (jfr. kap. 2.1) og kvalitetssikring av praksis (jfr. kap. 2.2) som del av grunnlaget for kvalitetssikring av studieprogram Studentevaluering av studieprogram Hensikten med studentevaluering av studieprogram er å få fram positive og negative forhold ved studieprogrammet, sett fra studentens perspektiv, med henblikk på utvikling og forbedring. Fakultetsstyret/Styret for lærerutdanningene, etter forslag fra institutt-/studieleder og etter drøfting i aktuelt studieråd, fastsetter form på og tidspunkt for studentevaluering av studieprogram. Institutt-/studieleder har ansvar for at det gjennomføres studentevaluering av studieprogram. Studentevaluering av studieprogram gjennomføres normalt på én av følgende måter: 1. Årlig evaluering på tvers av studentkull: A) Evalueringen gjennomføres i studieråd hvor det deltar studentrepresentanter fra alle aktive kull i det aktuelle studieprogrammet. Studierådet suppleres med ytterligere studentrepresentanter dersom det er nødvendig. B) Evalueringen gjennomføres ved at man i et eget forum samler tillitsvalgte fra alle aktive kull i det aktuelle studieprogrammet sammen med alle emneansvarlige, institutt-/studieleder og studiekoordinator. 2. Midtveis- og sluttevaluering innenfor ett studentkull: Evalueringen gjennomføres som en samtale mellom institutt-/studieleder, faglærere og 2-3 studentrepresentanter (studenttillitsvalgte) eller ved hjelp av elektronisk spørreskjema. Når studentevaluering av studieprogram gjennomføres av tillitsvalgte studenter, skal det i forkant av evalueringen innhentes informasjon blant studentene om hva som kan være aktuelt å ta opp i evalueringen. Uavhengig av evalueringsmåte, skal studentevaluering av studieprogram ta utgangspunkt i en sjekkliste som er anbefalt av Studieutvalget. Når studentevaluering av studieprogram gjennomføres av tillitsvalgte studenter, skal institutt- /studieleder og studentrepresentantene skrive et kort, stikkordsmessig referat fra evalueringen. Referatet disponeres med utgangspunkt i sjekklista, og gjøres tilgjengelig for studentene i Fronter. I de System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

223 8 tilfeller studentevaluering av studieprogram ikke foregår i studieråd, skal referat fra evalueringen legges fram for studieråd Studentevaluering av utvekslingsopphold Hensikten med studentevaluering av utvekslingsopphold er å vurdere faglig innhold i og tilrettelegging av oppholdet. Alle studenter som har vært på et utvekslingsopphold ved en utenlandsk institusjon, skal bes om å evaluere utvekslingsoppholdet. Internasjonal avdeling har ansvar for at det gjennomføres studentevaluering av utvekslingsopphold. Evalueringene oversendes de respektive institutt-/studieledere innen fastsatt frist Programevaluering Hensikten med programevaluering er å foreta en grundigere og mer helhetlig gjennomgang av studieprogrammet enn den som gjøres ved årlig evaluering og revisjon av fag-/studieplanen. Programevaluering skal gjennomføres minimum hvert 5. år og skal omfatte både evaluering av et evalueringspanel og en egenevaluering. Evalueringspanel Evalueringspanelet oppnevnes av fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene og skal ha følgende sammensetning: - 2 vitenskapelige ansatte (ikke institutt-/studieleder) - 1 student - minst 2 eksterne evaluatorer, hvorav minst 1 vitenskapelig ansatt fra universitet/høyskole Følgende skal evalueres: - helhet og sammenheng i studieprogrammet - sammensetning av emner og emnegrupper - innhold og læringsutbytte i studieprogram og emner - målgruppe - variasjon i undervisnings- og vurderingsformer (inkl. tilbakemelding underveis i form av obligatoriske oppgaver/øvelser, obligatorisk fremmøte) - relevans i undervisnings- og vurderingsformer i studiets emner i forhold til emnets omfang og læringsutbytte - bruk av vurderingsuttrykk (gradert karakter kontra bestått/ikke bestått) - internasjonalisering - yrkesrelevans - læringsmiljø og programtilhørighet - inntakskvalitet - oppnådde resultater (karakterer, stryk, frafall) Fakultetet/Avdeling for lærerutdanning har ansvar for å legge til rette for at panelet møtes og får tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon (fag-/studieplan, emne- og studiumrapporter, evt. praksisrapporter, evaluering av utvekslingsopphold, opptakstall, karakterstatistikker og lignende). Evalueringspanelet utarbeider rapport med en vurdering i forhold til hvert av punktene som skal evalueres. Fakultetet/avdelingen stiller sekretær til disposisjon. Egenevaluering Institutt-/studieleder har ansvar for gjennomføring av egenevalueringen. Egenevalueringen gjennomføres på bakgrunn av følgende informasjonsgrunnlag: - emnerapporter - studiumrapporter og evt. annen evaluering gjennomført av lærere - eventuelle praksisrapporter - evalueringer av utvekslingsopphold - karakterstatistikker og data vedr. søkertall, studiepoengproduksjon, gjennomstrømming m.m. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

224 9 - eventuelle kandidatundersøkelser - sammenlikning av studiets innhold med innhold i sammenliknbare studier ved minst én ekstern institusjon - ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene, jfr. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (1) - krav til kompetanse, jfr. sentralt fastsatte kriterier for akkreditering av studier på det aktuelle nivå - rapport fra evalueringspanel Rapport etter egenevalueringen skal bl.a. inneholde en vurdering av - studieprogrammets hovedmålsetting/læringsutbytte - faglig innhold og nivå - studieprogrammet som grunnlag for videre studier - programmets yrkesrelevans/yrkesretting - fagmiljøets totale kompetanse i forhold til krav som stilles ved etablering av tilsvarende studier - effekten av eventuelle iverksatte tiltak på grunnlag av tidligere evalueringer - kommentarer til rapport fra evalueringspanel - forslag til tiltak for å forbedre studieprogrammet Rapporten fra egenevalueringen vedlagt rapporten fra evalueringspanelet, behandles i studieråd og fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene og legges fram for Studieutvalget til orientering Oppfølging av studiumevalueringer. Studiumrapport Institutt-/studieleder har ansvar for oppfølging både i forhold til fag-/studieplan, infrastruktur (lokaler, utstyr m.m.), læringsmiljø, administrative rutiner og eventuelle andre forhold som avdekkes i forbindelse med evalueringene. Institutt-/studieleder utarbeider årlig studiumrapport for bachelor- og masterprogram, 4-årig lærerutdanning og Praktisk-pedagogisk utdanning. Rapporten utarbeides pr. studieår, behandles i studierådet og oversendes fakultetsledelsen/dekan for lærerutdanning innen fastsatt frist. Rapport fra egenevaluering som del av programevaluering erstatter ordinær studiumrapport det året programevalueringen gjennomføres. 2.4 Kvalitetssikring av nye studier og emner Kvalitetssikring av nye studier Kvalitetssikring av nye studier på lavere grads nivå gjøres ved godkjenning av studieplanen i fakultetsstyret og studieutvalget samt kontroll av at fagmiljøet har nødvendig kompetanse. Kvalitetssikring av nye studier på masternivå gjøres normalt av en sakkyndig komité. Styret, eller rektor på fullmakt fra Styret, oppnevner komiteens medlemmer etter forslag fra fakultetet. Sentralt fastsatte kriterier for akkreditering av studier på det aktuelle nivå legges til grunn. Krav til sakkyndig komité ved etablering av masterprogram: - Sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved institusjonen eller studietilbudet de skal vurdere eller andre tilknytninger til institusjonen som fører til inhabilitet. - Bestemmelsene i likestillingsloven med forskrifter om komitésammensetting skal følges. - Sakkyndige komiteer for vurdering av masterprogram skal normalt ha 2 medlemmer. - Ved vurdering av masterprogram kreves faglig kompetanse minst på førstestillingsnivå for alle sakkyndige Kvalitetssikring av nye emner Fakultetsstyret vedtar etablering av nye emner. Fakultetet har ansvar for kvalitetssikring forut for etableringsvedtak/behandling av emnebeskrivelse. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

225 Fakultetsrapport om studiekvalitet og kvalitetssikring - emner og studieprogram Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning utarbeider årlig rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring. Rapporten skal behandles av fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene. Den er et ledd i fakultetets/avdelingens strategiske arbeid, og skal gi en overordnet vurdering av studiekvaliteten og kvalitetssikringsarbeidet, herunder en vurdering av måloppnåelsen for sentrale styringsparametre og i forhold til strategiske planer. Rapporten skal gi grunnlag for å vurdere behov for nye tiltak innen fakultetet/avdelingen, eventuelt også på institusjonsnivå, og inngår som del av grunnlaget for utdannings- og forskningsmeldingen. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

226 Rutiner for kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning Kvalitetssikring av forskning omfatter: - Kvalitetssikring av etablerte ph.d.-program - Kvalitetssikring av nye ph.d.-program - Kvalitetssikring av forskningsdokumentasjon - Kvalitetssikring av prosjektetablering og prosjektgjennomføring - Retningslinjer for forskningsetikk - Oppfølging fra faglig ledelse 3.1 Kvalitetssikring av etablerte ph.d.-program Det gjennomføres normalt ikke evaluering av hvert enkelt emne i opplæringsdelen. Doktorgradskandidatene blir i forbindelse med årlig framdriftsrapport bedt om å evaluere ph.d.- utdanningen under ett. Hovedveiledere blir bedt om å gjøre en tilsvarende evaluering i forbindelse med årlig veilederrapport. Minst hvert femte år gjennomføres det en programevaluering av doktorgradsutdanningene. Rapport fra programevaluering fremlegges for studieutvalget og Det sentrale forskningsutvalget til orientering. Forskningssekretariatet har ansvar for å utarbeide og legge fram for Det sentrale forskningsutvalget overordnede rutiner for administrativ støtte til ph.d.-utdanningene. Forskerutdanningsutvalget ved fakultetet skal utarbeide årlig rapport om fakultetets ph.d.- utdanning(er). Rapporten utarbeides pr. studieår og bør inneholde: - vurdering av antall ph.d.-kandidater i forhold til strategi og måltall - vurdering av gjennomstrømmning og evt. forslag til tiltak for å øke gjennomstrømmingen - oversikt over gjennomførte doktorgradskurs - samarbeid med andre institusjoner om ph.d.-utdanningen, herunder forskerskoler - oppsummering av og kommentar til doktorgradskandidaters og veilederes evalueringer - forskerutdanningsutvalgets vurdering av kvaliteten på utdanningen, vurdering av tidligere iverksatte tiltak og forslag til nye tiltak. - ev. kommentarer til opptaksprosessen - gjennomførte programevalueringer - eventuelle andre eksterne eller interne evalueringer der ph.d.-utdanningen inngår 3.2 Kvalitetssikring av nye ph.d.-program Kvalitetssikring av nye ph.d.-program gjøres normalt av en sakkyndig komité. Styret, eller rektor på fullmakt fra styret, oppnevner komiteens medlemmer etter forslag fra fakultetet. Sentralt fastsatte kriterier for akkreditering av studier på ph.d.-nivå legges til grunn. Krav til sakkyndig komité ved etablering av ph.d-program: Sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved institusjonen eller studietilbudet de skal vurdere eller andre tilknytninger til institusjonen som fører til inhabilitet. Bestemmelsene i likestillingsloven med forskrifter om komitésammensetting skal følges. Sakkyndige komiteer for vurdering av ph.d.-program skal normalt ha 3 medlemmer. Ved vurdering av doktorgradsprogrammer kreves faglig kompetanse på professornivå for alle sakkyndige. Ett av komitémedlemmene skal komme fra utlandet. 3.3 Kvalitetssikring av forskningsdokumentasjon Forskningssekretariatet i samarbeid med universitetsbiblioteket og fakultetene har ansvar for utarbeidelse av rutiner for registrering av vitenskapelig produksjon og oppfølging av disse. Det utarbeides egen rutinebeskrivelse som godkjennes av det sentrale forskningsutvalget. Et utvalg ledet av viserektor for forskning, formidling og nyskaping har ansvar for å kvalitetssikre hva som registreres som vitenskapelig antologi og vitenskaplig monografi ved UiA. Universitetsbiblioteket er sekretær for utvalget. 2 Kap. 3 er under revisjon. Det vises til styrets vedtak i S-sak 90/11 der det ble fastslått at kvalitetssikringssystemet skal hete Kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder. Som en følge av dette vil omtalen av forskning bli tatt ut av dokumentet. Denne revisjonen vil bli fullført i løpet av høsten System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

227 12 Forskningssekretariatet i samarbeid med økonomiavdelingen har ansvaret for rutiner for rapportering av økonomiske indikatorer for forskningsaktiviteten. 3.4 Kvalitetssikring av prosjektetablering og prosjektgjennomføring Helt eller delvis eksternt finansiert virksomhet reguleres av oppdragsreglementet. Det utarbeides en sjekkliste for administrative rutiner for eksternt finansierte prosjekt; søknad, avtaleinngåelse, organisering, oppfølging, rapportering. Forskningssekretariatet, i samarbeid med økonomiavdelingen og fakultetene, har ansvar for å utarbeide og vedlikeholde sjekklista. 3.5 Retningslinjer for forskningsetikk Universitetet skal ha egne retningslinjer godkjent av universitetsstyret for håndtering av påstander om fusk ved UiA. Et eget utvalg har ansvar for å informere om forskningsetikk og god forskningspraksis. Forskningssekretariatet har sekretariatsfunksjon for utvalget. Informasjon om forskningsetikk presenteres på nettsidene til UiA. 3.6 Oppfølging fra faglig ledelse. Evaluering og oppfølging av forskningsaktiviteten både på institusjonsnivå og på fakultetsnivå skjer i forbindelse med rapport om kvalitetsarbeid og prosesser knyttet til revisjon av strategiske planer, jfr. kap. 3.7 og 3.8. Evaluering og oppfølging av den enkelte forsker og forskergruppe skjer ved oppfølging av framdrift i prosjekter, ved årlige medarbeidersamtaler og ved ekstern og intern fagfellevurdering. Evalueringen bør også ta opp aktuelle forskningsetiske problemstillinger. Dersom det avdekkes kvalitetssvikt, har instituttleder og dekan ansvar for nødvendig oppfølging i forhold til den/de involverte forskere. (Se også kap. 6). 3.7 Strategiske planer for forskning og forskerutdanning. Styringsparametre Strategiske planer for forskning og forskerutdanning skal inngå som en del av strategisk plan på institusjonsnivå. Rektor i samråd med dekanene vedtar retningslinjer for fakultetenes strategiske planer. Fakultetenes strategiske planer for forskning og forskerutdanning vedtas av fakultetsstyret og revideres minst hvert fjerde år. Universitetet og fakultetene skal i tillegg ha måltall for de styringsparametrene som er bestemt av Kunnskapsdepartementet for sektoren, samt supplerende måltall der det er relevant for kvalitetssikringssystemet. Årlige måltall for styringsparametre på fakultetsnivå fastsettes av fakultetsstyret. Årlige måltall for styringsparametre på institusjonsnivå fastsettes av styret etter forslag fra Det sentrale forskningsutvalget. 3.8 Fakultetsrapport om kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning Fakultetenes årlige kvalitetsrapport skal omfatte forskning og forskerutdanning. Rapportene vedtas av fakultetsstyret og skal gi en vurdering av måloppnåelse i forhold til strategiske planer, handlingsplaner og i forhold til fastsatte mål for resultatindikatorene. Som grunnlag for vurderingen av måloppnåelse skal fakultetene innen fastsatte frister hvert år få tilsendt grunnlagsdata og eventuell avviksrapportering. Kvalitetsrapporten skal også omfatte en kort vurdering av iverksatte tiltak, samt en vurdering av behovet for nye tiltak i kommende periode. Rapporten oversendes forskningssekretariatet innen fastsatt frist og behandles i Det sentrale forskningsutvalget og deretter i universitetsstyret. Rapportene fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning utarbeides pr. kalenderår og inngår som del av grunnlaget for utdannings- og forskningsmeldingen. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

228 13 4 Rutiner for kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø 4.1 Oppfølging av forhold som avdekkes ved studentevaluering Evalueringer av studieprogram og emner kan avdekke svikt på områder som har betydning for studentenes læringsmiljø. Institutt-/studielederne har ansvar for oppfølging av påvist svikt i læringsmiljøet. I saker som gjelder infrastruktur, må oppfølging skje i samarbeid med administrative enheter, evt. Statsbygg. Dersom de forhold som avdekkes ikke kan løses i samarbeid med aktuell administrativ enhet, bringes saken inn for Læringsmiljøutvalget. Noen forhold vil berøre både universitetet og studentsamskipnaden. Dette kan tas opp i de faste møtene mellom universitetets ledelse, studentsamskipnadens ledelse og ledelsen for studentorganisasjonen. Det skal med jevne mellomrom gjøres egne evalueringer av læringsmiljøet i regi av Læringsmiljøutvalget. Se også kap. 6 vedr. opplæring og oppfølging av tilsatte. 4.2 Fakultetsrapport om studiekvalitet og kvalitetssikring - studentenes læringsmiljø De årlige rapportene om studiekvalitet og kvalitetssikring omfatter også kvalitetssikring av læringsmiljø. Rapportene er et ledd i fakultetets/avdelingens strategiske arbeid, og skal gi en overordnet vurdering av læringsmiljøet, samt grunnlag for å vurdere behov for nye tiltak innen fakultetet/avdelingen, eventuelt også på institusjonsnivå. Rapportene fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning utarbeides pr. kalenderår og inngår som del av grunnlaget for utdannings- og forskningsmeldingen (jfr. kap. 1.8). System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

229 14 5 Rutiner for kvalitetssikring av administrative tjenester Mange administrative tjenester er vesentlige for studiekvalitet og læringsmiljø. Det gjelder bl.a. informasjon og veiledning til søkere og studenter, opptak og studentmottak, eksamen, sensur, klagebehandling, karakterutskrifter, vitnemål og Diploma Supplement, innpassing/fritak, utdanningsplaner og timeplanlegging. 5.1 Rutinebeskrivelser Gode rutinebeskrivelser, tydelig plassering av ansvar (overordnet og operativt) og tilstrekkelig kompetanse er viktige forutsetninger for at de administrative tjenester skal ha høy kvalitet. Administrativ leder for fakultet/avdeling for lærerutdanning eller det enkelte tjenesteområde har ansvar for at det blir utarbeidet beskrivelser av sentrale rutiner som er viktige for studiekvalitet og læringsmiljø. Rutinebeskrivelsene skal vise saksgang, overordnet og operativt ansvar, samt ha henvisning til aktuelt regelverk. For rutiner som er felles for alle fakultetene, har leder for det aktuelle tjenesteområdet i fellesadministrasjonen ansvar for å utarbeide rutinebeskrivelsen i samarbeid med fakultetene. Klagebehandling innebærer en viktig form for kvalitetssikring. Universitetet skal ha rutiner som sikrer at utfallet av en klagesak gjøres kjent for de som har fattet det påklagede vedtaket. 5.2 Evaluering av administrative tjenester Kvaliteten på administrative tjenester skal tas opp i forbindelse med evaluering av studieprogram. De ansvarlige for evalueringene skal sørge for at resultatet av evaluering på disse punktene blir gjort kjent for de aktuelle administrative enheter. Det skal i tillegg gjennomføres brukerundersøkelser blant studenter og ansatte. Universitetsdirektøren har ansvar for gjennomføring av disse undersøkelsene. Internasjonal avdeling har ansvar for at det gjennomføres evaluering av administrative tjenester for innreisende utvekslingsstudenter. 5.3 Oppfølging Administrativ leder har ansvar for oppfølging dersom det på bakgrunn av evalueringer eller på annen måte avdekkes kvalitetssvikt. Administrativ leder har også ansvar for at rutinebeskrivelsene gjennomgås med jevne mellomrom for å unngå at de virker konserverende i organisasjonen og for å vurdere bruk av nye teknologiske hjelpemidler. Administrativ leder skal hvert år ha minst ett møte med hver av sine mellomledere for å utpeke forbedringsområder og gjennomgå status for tidligere utpekte forbedringsområder. Møtet skal bl.a. ta utgangspunkt i rapporter om administrative tjenester fra egen enhet og samarbeidende enheter og i administrativ leders og mellomlederens egne vurderinger av kvaliteten på de administrative tjenestene. 5.4 Rapport om kvalitetssikring av administrative tjenester Administrative ledere for enheter i fellesadministrasjonen utarbeider rapport om kvalitetsarbeidet for de administrative tjenestene som har betydning for studiekvalitet. Dette gjelder flg. enheter: - Avdeling for studentrekruttering - Servicetorget - Studentservice - Internasjonal avdeling - Biblioteket - IT-avdelingen - Karrieresenteret Administrative ledere for fakultetene og Avdeling for lærerutdanning utarbeider tilsvarende rapport for sine enheter. Denne inngår som del av rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring. Rapporten skal beskrive hvordan kvalitetsarbeidet er gjennomført internt i enheten og mellom enheter i fellesadministrasjonen/fakultetene/avdeling for lærerutdanning. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

230 15 I tillegg skal det utarbeides rapport om virksomheten ved Pedagogisk utviklingssenter. Rapportene utarbeides pr. kalenderår og inngår som del av grunnlaget for utdannings- og forskningsmeldingen (jfr. kap. 1.8). 6 Opplæring og oppfølging av tilsatte 6.1 Introduksjonsprogram for nye medarbeidere Fakultetsledelsen i samarbeid med administrative enheter, særlig Personal- og organisasjonsavdelingen, har ansvar for at nytilsatte i vitenskapelige stillinger gjennomgår et introduksjonsprogram. Leder for administrative enheter har, i samarbeid med Personal- og organisasjonsavdelingen, ansvar for at nytilsatte i teknisk-administrative stillinger gjennomgår et introduksjonsprogram. 6.2 Opplæring av faglige ledere Faglige ledere har en sentral rolle i forhold til studiekvalitet og læringsmiljø, og skal få opplæring som setter dem i stand til å utføre oppgaver i henhold til sin instruks. Universitetsdirektøren har ansvar for at opplæringsprogram utarbeides og gjennomføres. 6.3 Oppfølging av tilsatte i vitenskapelige stillinger Emneevalueringer vil over tid kunne gi grunnlag for å iverksette tiltak i forhold til enkeltpersoner eller grupper. Enkeltpersoner eller grupper kan også selv be om opplæring. Pedagogisk utviklingssenter skal gi tilbud om basiskompetanse i universitetspedagogikk, opplæring innenfor IKT-støttet undervisning og enkeltemner innenfor ulike universitetspedagogiske temaer. Dersom det avdekkes personlige forhold som påvirker undervisningen negativt, er det fakultetsledelsens ansvar (dekan, administrativ leder og instituttleder) i samarbeid med Personal- og organisasjonsavdelingen å legge til rette for at vedkommende kan få nødvendig hjelp. 6.4 Oppfølging av tilsatte i teknisk-administrative stillinger Administrativ leder for de ulike enhetene er ansvarlig for at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse, og for å legge til rette for kompetanseutvikling. Dersom det avdekkes personlige problemer som påvirker arbeidsinnsatsen, har administrativ leder ansvar for, i samarbeid med Personal- og organisasjonsavdelingen, å legge til rette for at vedkommende kan få nødvendig hjelp. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret *** 2012.

231

232 DELRAPPORT FRA REFERANSEGRUPPA FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET JANUAR 2012

233 Forord Bakgrunn for referansegruppas arbeid - mandat Sammendrag Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling Elementer i gjeldende studieprogramevaluering Drøftinger i referansegruppa Referansegruppas anbefalinger Studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet Studierådets rolle per i dag Referansegruppas anbefaling Vedlegg

234 Forord Rektor oppnevnte høsten 2011 følgende referansegruppe for perioden : Studiedirektør Bjørn J. Monstad Førsteamanuensis Gøril Hannås Universitetslektor Marthe M. Fosse Fensli Instituttleder Andreas Prinz Rådgiver Heidi Kristensen Førstelektor Jon Grythe Studieleder Kristian Andersen Student Marius Wormnæs Student Susanne Oprann Leder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for kunstfag Fakultet for humaniora og pedagogikk Avdeling for lærerutdanning I tillegg har student Isabelle-Louise Aabel deltatt som varamedlem. Seniorrådgiver Turid Høgetveit (Studiesekretariatet) er sekretær for referansegruppa. Det har vært ansett som ønskelig at referansegruppa høsten 2011 videreførte forrige arbeidsgruppes arbeid i forhold til forenkling av emne- og studiumevaluering slik at forslag til endringer i emne- og studiumevaluering kunne ses under ett og behandles samlet i styret. Referansegruppa har derfor utarbeidet en delrapport med konklusjoner/anbefalinger i forhold til evaluering av studieprogram samt studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet. Referansegruppa leverer med dette sin delrapport. Kristiansand, 31. januar

235 1. Bakgrunn for referansegruppas arbeid - mandat Forrige referansegruppe (perioden 2010/2011) arbeidet blant annet med problemstillingen Evaluering av endringer i sluttevaluering av emner med tanke på omfang, form, representativitet og fleksibilitet. Dette resulterte i en rekke anbefalte tiltak for forenklinger på emnenivå (rapport av Mai 2011). De mest sentrale anbefalinger var som følger: Emneevaluering gjøres mer fleksibel i form. Antall studentevalueringer per emnegjennomføring reduseres fra to til én gang. Ordningen med ekstern sensur bør utvides på alle nivå for å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring. Problemstillingen Evaluering av studieprogram med tanke på forenkling og fleksibilitet bør videreføres som tema i neste referansegruppe (periode 2011/2013). I NOKUTs evaluering av universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning (juni 2011) er UiA anbefalt å videreføre forenklingen av systemet for å forminske omfang og gjøre systemet mer oversiktlig. Videre anbefaler NOKUT at studierådenes rolle utvikles, tydeliggjøres og befestes i organisasjonsstrukturen. Det vises i den forbindelse til de gode erfaringer som ble fremhevet overfor komiteen fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Styret har gitt referansegruppa for perioden 2011/2013 følgende mandat for sitt arbeid i oppnevningsperioden (punkt 2 i vedtak i S-sak 90/11, styremøte ): Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet bes i kommende periode arbeide med følgende problemstillinger: a) Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling b) Kvalitetssikring av forskerutdanning, inkludert rapportering, med tanke på forenkling c) Studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet d) Studentenes rolle i kvalitetssikringssystemet e) Ta stilling til revidert indikatorsett og bruken av dette, etter at en egen arbeidsgruppe har kommet med sitt forslag Punkt a) i mandatet anses som en forlengelse av forrige referansegruppes konklusjoner i forhold til evaluering av endringer i sluttevaluering av emner, mens punkt c) i mandatet anses som en direkte oppfølging av anbefalinger fra NOKUT. Referansegruppa har funnet det naturlig å se disse punktene i sammenheng, og har utarbeidet en delrapport med konklusjoner og anbefalinger i forhold til mandatets punkt a) og c). Referansegruppa har i alt hatt 3 møter 1 høsten Rapporten er endelig godkjent på sirkulasjon og er enstemmig. For å få en bedre oversikt over innhold, ansvarsforhold og sammenhenger i kvalitetssikringssystemet, har referansegruppa utarbeidet følgende flytdiagram: 1 Møtene har vært avholdt på følgende datoer: , og

236 Rapporter fra administrative enheter inngår ikke i flytdiagrammet. I forhold til flytdiagrammet, drøfter referansegruppa i denne rapporten kun evaluering på studieprogramnivå. 5