Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår

2

3 Velkommen til studieåret I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som går på studiet i Praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Hedmark. Heftet inneholder viktig informasjon til både studenter, skoleledere, praksislærere og ansatte ved høgskolen. Høgskolen i Hedmark har partnerskoleavtaler med kommunene Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. I tillegg inngår Høgskolen kortidsavtaler med skoler i andre kommuner i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus etter behov. I løpet av studieåret skal ca. 100 PPU- studenter ha veiledet praksis i grunnskole- eller videregående skole. I tillegg kommer ca. 500 grunnskole- og allmennlærerstudenter som skal ha praksis i grunnskolen som en del av sin utdanning. Praksisdokumenter og praksisskjemaer vil være tilgjengelige på avdelingens webside: I studentenes kullrom på Fronter vil det i tillegg være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. Praksislærer vil få tilgang til Fronter med felles brukernavn og passord. Dette blir det orientert om i forkant av praksis. Plan for praksisopplæring revideres årlig og denne planen gjelder studieåret Vi ønsker lykke til med studieåret og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen! Hilsen Studieleder, praksiskoordinator og enhetsleder Studieleder: Inger Lise Elvehøy tlf inger.elvehoy@hihm.no Praksiskoordinator Gunn-Eva Syversen tlf gunneva.syversen@hihm.no Enhetsleder Kari Finsås tlf kari.finsas@hihm.no

4

5 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen Innledning Organisering av praksisopplæringen i PPU Praksispartier Omfang av undervisning og veiledning Praksisskoler Praksis på egen arbeidsplass for deltidsstudenter Fagplan for praksisopplæringen Praksisopplæring 1. semester Praksisopplæring 2. og evt. 4. semester Arbeidskrav i praksis Praksissamarbeid, innhold og organisering Veiledning og vurdering Veiledning og vurdering Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Roller og ansvar i praksis Studieleders ansvar Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Skoleleders rolle og ansvar Praksislærers rolle og ansvar Studentens rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar Praktisk informasjon Regler for fravær fra praksis Lærerstudenter som vikarer Taushetsplikt Politiattest Helseattest Skikkethetsvurdering

6 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen 1.1 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning 1. Den gjelder både for heltids- og deltidsstudiet ved Høgskolen i Hedmark. Rammeplan, studieplan og Plan for praksisopplæringen utgjør til sammen et forpliktende grunnlag for studentene, praksisskolene og Høgskolen i Hedmark. Praksis har en sentral plass i Praktisk-pedagogisk utdanning. Gjennom å være en aktiv deltaker i skolens pedagogiske virksomhet, skal studenten sammen med teoristudiet utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de tre målområdene Læreren og eleven/lærlingen, Læreren og organisasjonen og Læreren og samfunnet. Pedagogisk praksis skjer gjennom Observasjon av andres lærerarbeid med elever i ulike læringssituasjoner, med praksislærer eller andre lærere som rollemodeller Praktisering/øving på ulike læreroppgaver og situasjoner i opplæringen, med tilbakemelding og veiledning Refleksjon og kritisk bearbeiding av erfaringer med gjennomført lærerarbeid Opplæringen skal samlet sett inneholde en progresjon der utfordringene blir større etter hvert. Praksisperiodene skal være allsidige, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 2 Organisering av praksisopplæringen i PPU Praksisopplæringen skal gjennomføres på ungdomstrinnet eller i videregående skole for studenter med fagdidaktikk i allmennfag. Studenter med yrkesdidaktikk skal ha praksis i videregående skole. Praksis skal fortrinnsvis gjennomføres på samme skole i alle perioder. 2.1 Praksispartier Praksis gjennomføres fortrinnsvis som par-/ gruppepraksis i alle praksisperioder. Hvert praksisparti består av inntil tre studenter og settes primært sammen med utgangspunkt i fagbakgrunn. Praksisadministrasjonen foretar inndeling i praksispartier 2.2 Omfang av undervisning og veiledning Heltidsstudenter: Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker veiledet praksis, fordelt på 6 uker i 1. semester og 6 uker i andre semester. Undervisningen skal være i det/de fag studenten har fagdidaktikk i på høgskolen. 1 Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning er vedtatt av Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning 14. mars

7 Omfanget av praksis er for Individuell praksis: minimum 8 timer undervisning og 4 timer veiledning pr. uke. Gruppepraksis: minimum 12 timer undervisning og 8 timer veiledning pr. uke. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldremøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg. En praksisuke for studentene tilsvarer den arbeidsbelastningen en lærer har i løpet av en full arbeidsuke. Studentene skal være på praksisskolen hele dagen i fem dager hver uke. Deltidsstudenter: Praksisopplæringen har et omfang på 60 hele dager fordelt på 3 perioder i 1., 2. og 4. semester. Deltidsstudenter som er i undervisningsstilling, kan søke om å få gjennomføre 2. og/ eller 3. praksisperiode i eget arbeid/på egen skole. Deltidsstudenter med to fag skal ha praksis i begge fag i første periode. I de to siste periodene skal de ha undervisning i det faget de har fagdidaktikk på høgskolen i gjeldende semester. Omfanget av praksis: Studentene skal være på praksisskolen 20 hele dager i hver praksisperiode som er på 6 uker. Det er en viss fleksibilitet når praksisdagene kan gjennomføres. Dette avtales i samarbeid mellom student(er) og praksislærer. Praksisperiodene er mulig å gjennomføre med minimum 3 hele dager i uken over 6 uker, 4 hele dager i uken over 5 uker eller 5 hele dager i uken i 4 uker. Ved individuell praksis skal det være minimum 32 timer undervisning i hver praksisperiode og 16 timer veiledning Ved gruppepraksis er det minimum 48 timer undervisning i hver praksisperiode og 32 timer veiledning. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldremøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg. For deltidsstudenter vil det være nødvendig å søke permisjon fra jobb i praksisperiodene. Studentene skal være på praksisskolen hele dagen i den avtalte praksisperioden. Observasjon Studentene må bli gjort kjent med veileders måte å undervise på, og få anledning til å bli kjent med lærebøker/-midler og lærestoff som klassen arbeider med. Videre må studenten få anledning til å observere de elevene han/hun skal legge til rette læringsarbeidet for. Maksimum 20% av praksisperioden skal brukes til observasjon av praksislærer/klassen, gjerne med konkrete praksisoppgaver og liknende knyttet til denne del av praksis. 2.3 Praksisskoler Et godt samarbeid mellom praksisskole og høgskole er en forutsetning for god lærerutdanning. Det er viktig at hele praksisskolen er opptatt av og deltar aktivt i utviklingen av praksisopplæringen. Her har rektor et særskilt ansvar. Høgskolen fastsetter rammer for praksisavviklingen, og det blir opp til praksislærere og rektor å finne gode løsninger på sin skole. Som hovedregel gjennomføres praksis på skoler som høgskolen har faste avtaler med eller som det er hensiktsmessig å inngå avtaler med. For heltidsstudenter gjennomføres praksis på praksisskoler i området rundt campus Hamar. For deltidsstudenter gjennomføres praksis ved skoler i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. 7

8 2.4 Praksis på egen arbeidsplass for deltidsstudenter Studenter som er ansatt i undervisningsstilling, kan søke om å ha 2. og 3. praksisperiode på egen arbeidsplass/i egen undervisningsstilling. Forutsetningen for å få søknaden innvilget er at studenten har bestått 1. praksisperiode og at undervisningspraksisen gjennomføres i det faget studenten har på høgskolen. Omfanget er det samme som er beskrevet for deltidsstudenter 20 dager og minimum 32 undervisningstimer i løpet av praksisperioden. 3 Fagplan for praksisopplæringen Fagplan for praksisopplæringen bygger på Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning (2003). Rammeplanen legger tydlige føringer for innholdet i praksisopplæringen. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring skal være integrert gjennom hele studiet. Nedenfor følger læringsutbytteformuleringer for første og andre - og evt. tredje praksisperiode. Videre følger en oversikt over arbeidskrav knyttet til praksis og hvordan samarbeidet mellom høgskolen, praksisskolen og studentene skal foregå. 3.1 Praksisopplæring 1. semester Læringsutbytte: Kunnskaper lærerens rolle som leder og rollemodell læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer lærerens taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skolelederes forventning til lærerne gjeldende lovverk og læreplaner læreplanarbeid skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon samarbeid med foresatte og faglige instanser for å identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak om utarbeidelse av individuell opplæringsplan (IOP) Ferdigheter planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid klasseledelse legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling tilpasse opplæringen til elevers ulike evne og anlegg, interesser og bakgrunn motivere elevenes læringslyst gjennom å tydliggjøre elevenes læringsmål og bruke varierte arbeidsmetoder vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsfremmende tilbakemeldinger, som kan bidra til at elevene kan reflektere over egen læring planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på samhandle med kollegaer, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen 8

9 Generell kompetanse: formidle fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne stimulere til elevenes læring og motivasjon om den flerkulturelle skolen og skolens arbeid med likestilling skolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner informasjon om skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere som PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, politi, lag og foreninger, den kulturelle skolesekken og andre om læringsmiljø yrkesetikk 3.2 Praksisopplæring 2. og evt. 4. semester Læringsutbytte: Kunnskaper læreplananalyse og utarbeiding av lokale opplæringsplaner/årsplaner og periodeplaner formell og uformell vurdering i fagene om arbeid med tverrfaglig opplæring og integrering av grunnleggende ferdigheter Ferdigheter planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte bruke varierte, elevaktive, meningsfylte og sentrale metoder og læringsformer i fagene gjennomføre tilpasset opplæring i fagene legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i fagene utarbeide og gjennomføre ulike vurderingsformer i fagene, bl.a skriftlige prøver, mapper, ferdighetsprøver og muntlig aktivitet vurdere elevarbeider - både for og av læring samarbeid med elever i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring bruke nærmiljøet og ulike institusjoner som læringsarena Generell kompetanse: tolke, bryte ned og anvende læreplanens kompetansemål i undervisning samarbeide med elever og kollegaer om planlegging og gjennomføring av undervisning/opplæring reflektere over og kontinuerlig forbedre egen praksis for å legge til rette for elevenes læring og utvikling i fagene Innhold: Det må fortsatt legges vekt på oppgavene fra første periode. I tillegg skal studentene få kjennskap til og erfaring med Hvordan det jobbes med tverrfaglig opplæring og integrering av grunnleggende ferdigheter Læreplananalyse og utarbeiding av lokale opplæringsplaner/årsplaner og periodeplaner Differensiering og tilpasset opplæring, se den enkelte og klassen under ett i fagene Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring og vurdering av elevenes læring i fagene Formell og uformell vurdering i fagene 9

10 3.3 Arbeidskrav i praksis Teori og praksis skal integreres gjennom hele studiet. I praksisopplæringen betyr dette at studentene planlegger, gjennomfører, reflekterer over og vurderer egen undervisning med utgangspunkt i tilegnet teori fra undervisning i pedagogikk og fag/yrkesdidaktikk. Som dokumentasjon på gjennomførte praksis skal hver student samle alle arbeidskrav i en digital praksismappe på Fronter. Praksismappen vil: 1. Styrke relasjonen mellom pedagogikk, fagstudiene og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. 1. Forventningsnotat før første praksisperiode. Studenten utarbeider et forventningsnotat i forkant av praksis. Notatet skal definere mål og fokus for praksisperioden og formidle studentens tidligere undervisningserfaring, faglige interesse og spisskompetanse. Forventningsnotatet skal legges i praksismappa før første møte med praksislærer og danner utgangspunkt for samtalen mellom student og praksislærer. 2. Plan for praksisperioden. Praksislærer og studentene lager en plan for undervisning og veiledning i forkant av praksis. Planen skal inneholde en oversikt over de aktiviteter studentene skal ta del i gjennom praksisperioden, og skal legges i praksismappa. 3. Et skriftlig veiledningsgrunnlag hver uke Et veiledningsgrunnlag er et planleggingsdokument som skal vise hvordan studenten legger opp undervisningen, og hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn for planleggingen. Veiledningsgrunnlaget danner utgangspunkt for veiledning både før og etter studentens undervisning. Likeledes danner dette grunnlag for Trepartsamtalen og skal foreligge når kontaktlærer kommer på besøk. Veiledningsgrunnlagene skal legges fortløpende i praksismappa. 4. Refleksjonsnotat etter endt praksisperiode Studenten skriver et refleksjonsnotat med utgangspunkt i forventningsnotatet og praksiserfaringene. Daglig loggskriving anbefales. Refleksjonsnotatet skal omfatte egenvurdering og angi læringsmål for videre praksisteoriutvikling. Refleksjonsnotatet skal legges i praksismappa. 5. Praksiskort PPU høst og Praksiskort PPU vår Praksiskortene definerer fagspesifikke oppgaver som skal gjennomføres i løpet av praksisperioden. Utfylte praksiskort legges i praksismappa ved praksisperiodens slutt. 3.4 Praksissamarbeid, innhold og organisering De nasjonale retningslinjene presiserer at det skal være en gjennomgående profesjonsretting i utdanningen. For ytterligere å styrke profesjonsperspektivet og sammenhengen mellom pedagogikk, fag-/yrkesdidaktikk og praksisopplæringen har Høgskolen i Hedmark etablert flere møteplasser. 10

11 Fronter som digital møteplass Praksislærer får passord og brukernavn til Fronter for å kunne følge med på det som foregår av faglig aktivitet på Høgskolen. Praksislærer får tilgang til all generell informasjon og til spesifikk faginformasjon. I kullrommet opprettes det en digital praksismappe for hver student. Studenten skal bruke denne aktivt gjennom hele studiet. Praksislærer og kontaktlærere på Høgskolen har lesetilgang. Kontaktlærer på Høgskolen får mulighet til å kunne følge med på det som foregår ute i praksisskolene. Dette vil gi bedre faglig oppfølging av studentene, både i oppfølgingsmøter på praksisskolene og i det faglige arbeidet på Høgskolen. Møter på høgskolen Førpraksismøte før første praksisperiode: - Høgskolen innkaller praksislærere til et førpraksismøte den 25. september kl Møtet vil gi grundig informasjon om Plan for praksisopplæring og om veiledning og vurdering av studenter. Praksislærere og kontaktlærere møtes også for å planlegge praksisperioden. Førpraksismøte før andre/tredje praksisperiode: I uke arrangeres fagdidaktisk praksismøter for de respektive fagdidaktikerne, deres studenter og studentenes praksislærere. Målet er å planlegge vårens praksisperiode og få en tettere faglig kopling mellom arbeidet med fagdidaktikken på høgskolen og praksisfeltet. Møter på praksisskolene Hvert praksisparti har en faglærer på høgskolen som sin kontaktlærer. I 1. praksisperiode(høst) er dette en pedagogikklærer, mens det i 2. og evt. 3. praksisperiode er en fagdidaktiker. Studenter som har fagdidaktikk i to fag får oppnevnt en kontaktlærer i hvert fag. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene i praksisperiodene. Heltidsstudenter skal få besøk fra høgskolen i 1. og 2. semester. Studenter med to undervisningsfag, skal ha besøk fra kontaktlærer fra ett av fagene i vårsemesteret. Den kontaktlærer som ikke reiser på praksisbesøk skal ha oppfølgingssamtaler pr. telefon og e-post. Deltidsstudenter skal ha oppfølgingsmøte på praksisskolen i 1. og 3. praksisperiode. Det semesteret det ikke er oppfølgingsbesøk fra høgskolen, skal det være kontakt pr. telefon og epost. Der avstand eller andre praktiske forhold hindrer at kontaktlærer er fysisk tilstede på praksiskolen, er kontaktlærer ansvarlig for at studenten følges opp og trepartsamtalen kan erstattes av andre kommunikasjonsformer. Tidspunkt for oppfølgingsmøte på praksisskolene bør fortrinnsvis avtales på førpraksismøtene. Møtet gjennomføres innenfor en tidsramme på tre timer. Møtet gjennomføres på følgende måte: - Kontaktlærer og praksislærer følger en undervisningsøkt som studentene har ansvar for. Kontaktlærer får et veiledningsdokument for undervisningsøkten før undervisningen starter, helst dagen før. - Kontaktlærer, praksislærer og studenter gjennomfører en trepartsamtale. Trepartsamtalen skal være en veiledningssamtale rundt dagens undervisningsøkt- og andre relevante tema knyttet opp til innhold i praksisperioden. - Kontaktlærer og studenter skal også snakke generelt om innhold i og erfaringer fra praksisperioden. 11

12 4 Veiledning og vurdering Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Studentene vurderes til bestått/ikke bestått ved slutten av hver praksisperiode. Veiledningsprosessen starter når praksislærer og student har sitt første møte. Praksisveileders oppgave er å oppmuntre studentene til selvstendighet og mot å finne sin stil som lærer. Veiledningen er delt inn i tre faser: bli-kjent-fase / observasjon, førveiledning og etterveiledning. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Som et hjelpemiddel for praksislærer i vurderingsprosessen er det viktig å ta utgangspunkt i Vurderingskriteriene for de ulike praksisperiodene for å se hva en kan forvente av studenten (se høgskolens hjemmesider). Veiledning og vurdering er et fellesansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. 4.1 Veiledning og vurdering Veiledningen skal i hovedsak skje i timeplanfestet veiledningstid. Studentene skal ha ulike former for veiledningssamtaler og vurdering: forventningssamtale førveiledning og etterveiledning knyttet til konkrete undervisningsoppgaver individuell midtveissamtale individuell sluttsamtale og sluttvurdering Forventningssamtalen gjennomføres før praksis eller i løpet av første praksisdag. I denne samtalen er det viktig at forventninger og krav som praksislærer og studenter har til hverandre avklares. Den første samtalen skal også gi studenten innblikk i skolen, klassen, videre planer og oppgaver. Førveiledning skal baseres på studentenes egne planer for undervisningen i form av et grundig utarbeidet veiledningsgrunnlag. I veiledningssamtalen er oppgaven å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen og å justere og bearbeide planene. Førveiledning bør senest foregå dagen før undervisningen skal skje, slik at studentene har mulighet til å forandre planer for undervisningen. Praksislærer skal til vanlig være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene. Etterveiledning skjer med utgangspunkt i undervisningsplan/veiledningsgrunnlag, sett opp mot det som faktisk skjedde i undervisningen. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som står i fokus for denne samtalen. Midtveissamtalen gjennomføres for å ta opp studentens utvikling, og det gis veiledning om videre arbeid i praksisperioden. Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, bør studenten gjøres kjent med dette i midtveissamtalen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det. Se egen prosedyre i pkt Ved slutten av praksisperioden skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis. I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke og hva studenten må arbeide videre med. Slik vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Skjemaet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen 12

13 til studenten. Sluttvurderingen og Praksiskort PPU sendes til praksiskoordinator for PPU på høgskolen. En individuell sluttsamtale avslutter praksisperioden. Vurdering av student i praksis er grunnlaget for samtalen. 4.2 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Praksisopplæringen kan vurderes til ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker sett i forhold til det læringsutbyttet som skal være oppnådd. En praksisperiode kan også vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. I slike tilfeller skal følgende prosedyre følges: 1. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å få ikke bestått i praksis. 2. Praksislærer kontakter høgskolens kontaktlærer/studieleder for drøftinger. 3. Hvis praksislærer, rektor og høgskolens kontaktlærer/studieleder sammen vurderer at studentens prestasjoner ikke oppfyller læringsutbytteformuleringene eller at fraværet er for stort, sender praksislærer skjemaet Fare for ikke bestått til praksisadministrasjonen og studenten. 4. Student som står i fare for ikke å bestå praksis skal ha tett oppfølging av praksislærer og høgskolens ansatte. 5. Studenter som får ikke bestått praksis, innkalles til veiledningssamtale med studieleder. Ikke bestått i praksis vil til vanlig få konsekvenser for studentens studieprogresjon. 5 Roller og ansvar i praksis 5.1 Studieleders ansvar Studieleder har et overordnet ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksisopplæringen. 5.2 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Planlegge, tilrettelegge og organisere praksis for studentene Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, praksislærer- og rektormøter og eventuelle fagdager for praksislærere på høgskolen Evaluere og forbedre de administrative rutinene Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene 5.3 Skoleleders rolle og ansvar Skoleleder har et overordnet ansvar for praksisopplæringen ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av studenter i praksis. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere, team og teamansvarlig 13

14 Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter Innarbeide praksisopplæring i skolens planer og legge til rette for at praksislærere får tid til veiledning og faglig oppfølging Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer Skoleleder, eller den skoleleder delegerer til, har ansvar for at studentene får orientering om skolen og om generelle forhold i skolehverdagen Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette Skoleleder/avdelingsleder har i samarbeid med faglærer på høgskolen ansvar for faglig oppfølging, veiledning og vurdering av studenter som har egen arbeidsplass som læringsarena Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom 5.3 Praksislærers rolle og ansvar Praksisopplæringen skal være målrettet i forhold til studiets målområder og skal ta utgangspunkt i studentens faglige og pedagogiske ståsted. Praksislærer skal ha undervisningskompetanse i og ha undervisning i studentens fag i praksissemestrene. Praksislærer kan ikke være i familie eller på annen måte stå i en nær relasjon til studenter i praksis. Praksislærer skal til vanlig være tilstede i klasserommet/verkstedet sammen med studenten, dels som utøvende lærer, dels som studentens kollega i et to-lærerforhold og som observatør av studentens undervisning. Praksislærer har ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring og veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning. Ved praksis i gruppe gjennomføres hovedsakelig gruppeveiledning. Ha ansvar for at Plan for praksisopplæring følges opp Delta på førpraksismøter Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra forrige praksisperiode Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene Registrere og følge opp fravær for studenter i praksisperioden Informere skoleleder om når det er besøk fra høgskolen Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter Gjennomføre forventnings-, midtveis- og sluttesamtale med hver enkelt student Fylle ut skjema Vurdering av student i praksis for hver enkelt student Fylle ut og sende inn Praksiskort PPU sammen med sluttvurdering ved praksisperiodens slutt Evaluere høgskolens rolle på eget skjema Praksislærers evaluering av Høgskolen. Det er utarbeidet et eget skjema, med presisering av praksislærers ulike oppgaver. Skjemaet Sjekkliste for NYE praksislærere som har studenter i praksis på PPU ligger på hjemmesidene våre. 14

15 5.5 Studentens rolle og ansvar Sette seg inn i Plan for praksisopplæring Sette seg inn i aktuelle læreplaner før praksis Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter, praksislærer og kontaktlærer Kontakte praksislærer før praksisperiodene Forevise Vurdering av student i praksis fra forrige praksisperiode til evt. ny praksislærer Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning (herunder utarbeide forventningsnotat, veiledningsgrunnlag og refleksjonsnotat) Arbeidskrav under praksis skal legges fortløpende i den digitale praksismappa Praksiskortet skal fylles ut fortløpende gjennom praksisperioden Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter ved å fylle ut skjemaet Studentens evaluering av praksislærer og praksisskole. Skjemaet skal signeres og leveres/ sendes til praksiskoordinator på PPU, gunneva.syversen@hihm.no. 5.6 Faglærers rolle og ansvar Være praksislærers og studentenes faglige støttespiller Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæring Definere fagspesifikke oppgaver til Praksiskort-PPU Skolere studentene i forkant av praksis - Forberede studentene på lærerrollen - Gjennomgå og begrunne skjemaer til bruk i praksis Forventningsnotat Refleksjonsnotat Veiledningsgrunnlag Koble teori og praksis i undervisningen Delta på førpraksismøter Følge med på studentenes digitale praksismappe i Fronter Følge opp studentene mens de er i praksis- enten i form av praksisbesøk eller på telefon og/eller e-post. Praksisbesøk skal gjennomføres i 1. og 2 periode for heltidsstudenter. Deltidsstudenter skal, så langt det er mulig, få besøk i 1. og 3. periode. 15

16 6 Praktisk informasjon 6.1 Regler for fravær fra praksis Praksis er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom egenmelding som skal legges ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen og levere sykemelding umiddelbart. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Fravær skal tas igjen som hele dager - og ikke som en forlengelse av en annen praksisdag. Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og høgskolen og bygger på en helhetsvurdering. Fritak fra obligatorisk praksis Dersom en student tidligere har gjennomført og bestått veiledet praksis i forbindelse med lærerutdanning kan det gi grunnlag for reduksjon i obligatorisk praksisopplæring. Fritak skjer etter skriftlig søknad og dokumentasjon på gjennomført og bestått praksis. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. 6.2 Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Lengre sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 6.3 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsseminaret. 6.4 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved grunnskolelærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis. 16

17 6.5 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer dette skjema får ikke gå ut i praksis. 7 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på Høgskolens nettside Campus Hamar, praksis, felles dokumenter. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns og ungdoms rettigheter, sikkerhet og psykisk og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller i praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studentene i studiet, inkludert medstudenter, kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett etter flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læreprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres fysiske og psykiske helse. c) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelser med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om studentens skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig på avdelingen. Skjema for Tvil om skikkethet ligger på Den som leverer tvilsmeldning regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ubegrunnet skal ikke behandles i følge prosedyrer for behandling av skikkethet. 17