Trusler og forvaltningsutfordringer. Trusler som i hovedsak kommer fra områder utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trusler og forvaltningsutfordringer. Trusler som i hovedsak kommer fra områder utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø"

Transkript

1 Trusler og forvaltningsutfordringer Trusler og forvaltningsmessige utfordringer som det kan være aktuelt å gjøre noe med i forbindelse med nasjonalparken, er håndtert videre i kapitlene om forvaltningsmål og bevaringsmål (9.1 og 9.2) og om tiltak (9.3). Trusler som det ikke er aktuelt å gjøre noe med, er kun omtalt her. Trusler som i hovedsak kommer fra områder utenfor vernegrensene Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø Med økende havtemperatur kommer det sørlige arter av fisk, plankton og bunndyr inn i våre farvann, samtidig som nordlige arter som for eksempel butare forsvinner. Enkelte år har sommertemperaturen vært såpass høy at den har nådd grensen for hva sukkertare kan tåle. Det er spådd at flere tarearter kan bli presset nordover med framtidig temperaturøkning. Endringer i temperatur kan føre til larver og yngel av fisk og deres næringsorganismer ikke «passer sammen» i næringskjeden. Det er blant annet spurt om nedgangen i torsk i Nordsjøområdet kan skyldes at det viktigste dyreplanktonet for torskelarver har blitt erstattet av arter som forekommer til feil tid i forhold til utvikling av larvene. Det ser også ut til å være endring i sammensetningen av dyreplanktonet. Nordsjøen og Skagerrak ligger i utkanten av utbredelsesområdene for hoppekrepsene raudåte og Calanus helgolandicus. De er begge svært følsomme for klimatiske endringer. Raudåte er viktig føde for fiskeyngel og er kjernen i økosystemet i Norskehavet. Calanus helgolandicus som har mer sørlig utbredelse, har de siste tiårene fortrengt raudåta i Nordsjøen og bredt seg helt opp i Norskehavet. Utvikling i temperatur i dypvannet (600 meter) i Skagerrak i perioden Kilde: Havforskningsinstituttet. Beregnet utvikling i temperatur i Skagerrak og Kattegat fra perioden til perioden Kilde: Hav møter land Med klimautviklingen kan vi regne med større nedbørmengder og våte, milde vintre med veksling mellom kulde og mildvær. Det vil føre til økt avrenning og endring i avrenningsmønsteret til sjøen, noe som gir økt mengde partikler. Mindre lys i vannet fører til at nedre voksegrense for tare, andre makroalger og ålegras kan krype oppover. Det vil føre til at områdene med disse viktige naturtypene blir mindre. Sterke vinder som kommer oftere og sterkere vil påvirke tang og tare samt gi mer erosjon.

2 Det har tidligere vært perioder med oppblomstring av giftige alger. Mest alvorlige hendelse var i 1988 da Chrysochromulina polylepis som blomstret kraftig opp i Kattegat og Skagerrak ble transportert videre med kyststrømmen og ga store virkninger på økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til de store elvene i Frankrike og Tyskland og til Østersjøen, Kattegat og Skagerrak skal nå være redusert. Sannsynligheten for at en massiv oppblomstring skjer igjen bør derfor være redusert, men det kan ikke utelukkes. Ekstrem nedbør med massiv avrenning av næringsstoffer på våren når vekstsesongen for algene starter, kan tenkes å kunne skape slike situasjoner. Havforsuring kommer av at havet tar opp cirka 30 prosent av de menneskeskapte utslippene av CO2, noe som forskyver karbonsyrebalansen i retning av surere vann (lavere ph). Forsuringen vil øke etterhvert som de globale utslippene øker. Det blir undersøkt hvilken betydning forsuringen har for forskjellige former av kalk som marine organismer bruker til å bygge skall. Vingesnegler, som svømmer fritt rundt i vannmassene er viktig føde for fugl og andre dyr i arktiske strøk. De lager sneglehus av mineralet aragonitt. For mye CO2 gjør at aragonitt går i oppløsning, noe som er kritisk for vingesneglene. Det ser ut til at Polhavet er mer utsatt for denne utviklingen enn havområdene lenger sør. Bestandene av sukkertare har gått sterkt tilbake de siste årene. Rundt 2004 ble det meldt at 80 prosent av sukkertaren langs Skagerrakkysten var vekk. Sukkertare. Foto: Janne Gitmark, NIVA Forskerne mener at tilbakegangen av sukkertare i Skagerrak skyldes samvirkende effekter av klimaendring, overgjødsling og overfiske av torsk, men det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å si det sikkert. Den mulige sammenhengen med lite torsk er at mindre predasjon fra torsk på små bunnfisk (blant annet leppefisk) gir hardere beiting på små krepsdyr og snegler som er «renovatører» på tare- og ålegrasplanter ved at de spiser trådalger og annet overtrekk. Det er fortsatt forekomster av sukkertare i nasjonalparkområdet og det er indikasjoner på at utviklingen har gått i riktig retning de siste årene. Den var i 2006 i kategorien nær truet i nasjonal rødliste, men ble i 2010 vurdert til å være livskraftig igjen. Det er ikke tilsvarende utvikling for stortaren, som vurderes til å ha sterke og livskraftige bestander. En kartlegging i juli 1994 i regi av Fylkesmannen viste at det kan oppstå dårlige oksygenforhold i lokale dypholer mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra. Dypholene har begrenset vannutskiftning og er utsatt for overforbruk av oksygen i bunnvannet på grunn av nedbrytning av organisk stoff som sedimenterer. Betydningen av lokale utslipp fra Jomfruland er ikke kjent. Dårlige oksygenforhold skaper problemer for bunndyrene, noe som ble påvist i samme undersøkelse. Undersøkelsen er ikke fulgt opp med nye undersøkelser.

3 Lokale dypholer på innsiden av Jomfruland Overvåking av tungmetaller og organiske miljøgifter i marine dyr viser at det er lite miljøgifter i de ytre områdene de fleste steder langs norskekysten. Nivåene er også lavere nå enn da undersøkelsene startet på 1980-tallet. I områder med stor befolkning eller industriutslipp er nivåene av miljøgifter fortsatt for høye, slik som for eksempel i Indre Oslofjord, Grenlandsfjordene og i Sørfjorden. Påslag av olje på Sørstrand, Stråholmen 2. august Foto: Kystverket. En kjent biologisk effekt av miljøgiften TBT, er utvikling av maskuline trekk (imposex) hos purpursnegl. Overvåkningen viser at forekomstene av imposex er sterkt redusert etter at TBT ble forbudt i bunnstoff til båter. Deler av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning ved skipsuhell. Påslag av større mengder olje kan gi store negative konsekvenser for naturverdiene. Det gjelder spesielt for driftevollene og havstrendene på Jomfruland og Stråholmen. I 2009 var det store påslag på Stråholmen i forbindelse med Full City-havariet. Mangel på ferdige lenseplaner og tilpasset utstyr, mye sjø og liten tid gjorde at det ikke var mulig å forhindre påslagene. Viktige funksjonsområder for fugl ble rammet. Etter omfattende innsats er områdene relativt godt restaurert, men nye slike hendelser bør forebygges. Sentrale politikere og Verdens Villmarksfond i Langesund 2009 Det er delte meninger om overfiske er en trussel for naturmangfoldet. Det er noe fokus i forskningsmiljøet om reduksjon av stor rovfisk gir effekter nedover i næringskjeden. I våre nærområder har mindre torsk ført til framvekst av småfisk og krabber. De små dyrene som normalt skal holde bladene til ålegras og tare reine, har blitt overbeitet av disse mindre rovdyrene. Ålegrasenger på den svenske siden av Skagerrak har helt forsvunnet som følge av en kombinert effekt av overgjødsling og slike endringer nedover i næringskjeden. Bestandene av pelagisk fisk blir sterkt utnyttet i Nord-Atlanteren og Nordsjøen, noe som kan ha effekter for sjøfugl som finner mat ute i havet.

4 Lokalt mener noen at lysfiske etter sild og brisling svekker næringsgrunnlaget for viktige arter som blant annet torsk og lyr. Langs hele den norske delen av Skagerrakkysten har hummeren lenge blitt beskattet hardt og bestandene regnes for å være langt under sitt potensiale. Det ordinære hummerfisket er regulert betydelig de siste årene, noe som skulle legge grunnlaget for en vesentlig forbedring. Det er imidlertid mye ulovlig fiske, også utenfor den tillatte sesongen, noe som er en klar trussel mot en god forvaltning av hummeren. Det er også delte meninger om virkningen av bifangster og økologiske effekter i forbindelse med reketråling. Overgang til blant annet større maskevidder og luker i trålene ser ut til å redusere bifangstene. Trålredskapen som brukes i vår del av Skagerrak har relativt liten størrelse og er skånsom sammenlignet med andre havområder. Mye av forsøplingen slik vi vanligvis kjenner den har utgangspunkt i avfall fra skipstrafikk, fiskeri og annen aktivitet på sjø, men det er også en betydelig andel som kommer fra elvene og fra bebyggelse og aktivitet langs kysten. Forsøpling er beskrevet under trusler på land, etter som det gjerne er når søppelet driver i land at det er mest synlig og skaper skade og ulemper. Plast utgjør ca. 10 prosent av avfallsmengden på verdensbasis, men utgjør den største andelen av akkumulert søppel i havet på grunn av fysiske egenskaper med lang nedbrytningstid. Slik er det også i norske farvann. Plast fragmenteres til stadig mindre biter som til slutt vil danne en meget bestandig mikroplast som kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Om det er en problematikk i vår del av Skagerrak er lite kjent. Foreløpige undersøkelser fra havområdet mellom Arendal og Hirtshals viste lave konsentrasjoner. Det kan være et større problem i kystnære områder og lukkede fjordsystemer. Det er beskrevet 28 fremmede arter i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning. I perioden 2004 til 2008, og senere i 2013, er japansk drivtang funnet i tette og mer spredte forekomster i indre deler av nasjonalparkområdet. Den er hovedsakelig registrert på grunt vann og er vanlig i området. Den ansees ikke å fortrenge naturlige alger direkte, siden den heller utnytter ledig plass. Den er imidlertid også funnet på områder der sukketare er redusert eller har forsvunnet, noe som er mer problematisk. Japansk drivtang kom til norske farvann sørfra på 1980-tallet og den raske ekspansjonen regnes blant de mest markante endringene i algefloraen ved siden av de endringene som er forårsaket av overgjødsling. Japansk drivtang ved Vågøy. Foto: Janne Gitmark, NIVA Japansk sjølyng er en liten rødalge som har etablert seg og blitt vanlig fra grunt vann og ned til ca. 20 meters dyp. Den er blitt en del av teppet av mindre alger som danner undervegetasjon i tareskogen og som går litt dype enn tarens utbredelse. Det er ikke klart i hvilken grad denne utkonkurrerer de opprinnelige artene, men den kan hindre gjenetablering av blant annet sukkertare. Strømgarn er en annen introdusert rødalge som er mindre vanlig på Skagerrakkysten, men som finnes på strømrike steder ned til ca. 10 meters dyp.

5 Rødalgen Neosiphonia harveyi ble registrert i 2009 og 2010 på Jomfruland og på Stråholmen. Enkelte individer av brakkvannsruren Ampibalanus improvisus ble registrert i 2009 og 2010 på Jomfruland og Stråholmen. Stillehavsøsters og amerikansk lobemanet er introduserte dyrearter som kan påvirke miljøet. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til forekomstene, men det er potensielle trusler ved framtidige klimaendringer. De store grunne bløtbunnsområdene på innsiden av Jomfruland og Stråholmen med litt grus og blåskjellskall kan være gunstige leveområder for stillehavsøsters. Den kan danne tette rev og utkonkurrere andre arter slik den har gjort i Sverige og Danmark. Om den har etablert seg i nasjonalparkområdet er ukjent, men det er trolig ettersom tomme skall blir funnet. Det er rapportert om dødelighet på stillehavsøsters på vestkysten av Sverige i 2014 på grunn av virus. Den europeiske flatøstersen ser ikke ut til å bli påvirket. Det er gode muligheter for at smitten er ført hit med kyststrømmen, særlig til den ytre delen av kysten. Det er ikke kjent om det har vært dødelighet her. Skall fra stillehavsøsters. Stangnes 2014 Trusler og forvaltningsutfordringer på land Når det blir varmere på grunn av klimautviklingen, vil mange arter flytte nordover eller høyere opp i fjellet. Det er spesielt arter knyttet til arktiske og alpine leveområder som er truet av klimaendringer, da de ikke har nye steder å flytte til. På den andre siden har vi en rekke rødlistearter som har sin nordgrense i Norge, noe som er utpreget i nasjonalparkområdet. For de artene kan et varmere klima ha en positiv effekt og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør. Det gjelder også fremmede arter som ikke kunne overleve her tidligere. Høyere temperatur fører til at trekkfugler vil komme tidligere om våren og dra sørover seinere på høsten. Klimaendringer fører til lengre vekstsesong og raskere gjengroing. Ferdselsmønsteret på Jomfruland er slik at mange, spesielt de som bor eller har hytte der, opplever at ferdselstrykket i perioder er for stort i dag og at det skaper for mye slitasje, forstyrrelser, ødeleggelser og forsøpling. Bruksanalysen beskriver dette nærmere, se kapittel 6.7. Det er uten tvil mange besøkende i den nordlige delen av Jomfruland, spesielt langs veger og stier, og langs strendene. Det er også relativt mange som besøker Saltsteinområdet, rullesteinstranda og Skadden i sør. Enkelte steder er det påvist slitasjeskader på vegetasjonen. Det som nok likevel oppfattes som en større belastning, er ferdselen i de mer sentrale delene av Jomfruland, både i området Tårnbrygga Fyrstasjonen Tårntjenna, i Saltverksmyrområdet, på Hovedveien og på de mest brukte stiene. Det er en tydelig bekymring på Jomfruland om at nasjonalparken vil gjøre området enda mer attraktivt, at det blir flere besøkende og derved økte ulemper. Det er gitt sterkest uttrykk for det for området fra Tårnbrygga og nordover til nasjonalparkgrensen. Det har igjen betydning for hvilken holdning det er blant fastboende og hytteeiere til nasjonalparken, og for alle har det betydning for hvordan Jomfruland oppleves i de periodene det er mye besøk, både i og utenfor nasjonalparken. Det er derfor i felles interesse å redusere ferdselsulempene ved å se tilrettelegging og informasjon i og utenfor nasjonalparken i sammenheng.

6 Bestandene av grågås har vokst sterkt de siste tiårene. For år siden var grågås et heller sjeldent syn i nasjonalparkområdet. Med adskillige hundre gås, hvorav mange kommer tidlig på våren før grasproduksjonen har kommet skikkelig i gang, blir produksjonen på flere større engarealer temmelig mye redusert. Grågås. Foto: Trond Eirik Silsand Beitingen fra gås nedsetter produksjonen av grovfor vesentlig. På Jomfruland er ikke den lokale produksjonen tilstrekkelig til dagens dyrebesetninger. For kjøpes derfor inn eller produseres på leid areal på fastlandet, noe som gir redusert lønnsomhet i driften. Hvis ikke beitetrykket fra grågåsa tas ned, er det en trussel for framtidig landbruksdrift med beitedyr. Det er igjen en alvorlig trussel for naturverdiene i kulturlandskapsområdene som er avhengige av beite og slått. Det har blitt skutt noen titalls grågås på våren de siste årene, men uttaket er for lite til at det monner. Landbruksdrift med beitedyr på Jomfruland og Stråholmen i framtida vil i stor grad avhenge av rammevilkårene i landbruket. Landbruket her er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Videre tilstramming i rammevilkårene i landbruket kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Hvert år driver det i land en god del avfall, havarert fiskeredskap, drivtømmer og trær på strendene. Sammenlignet med en del områder lenger inn mot Oslofjorden, er omfanget samlet sett moderat, men i noen områder kommer det inn mye. Avfallet kan true verneverdiene flere steder, både ved å dekke vegetasjonen og som skjemmende elementer i landskapet. Dyr og fugler kan dessuten sette seg fast i for eksempel garnrester. En del strekninger blir ryddet i regi av grunneierne og andre strekninger som ligger i Skjærgårdsparken blir ryddet i regi av Skjærgårdstjenesten. Enkelte strekninger som for eksempel Skadden på Jomfruland har ikke blitt ryddet på mange år. Trusler som i hovedsak er innenfor vernegrensene Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø Generelt kan bit-for-bit utbygging føre til fragmentering av naturtypene i sjø. Det kan gjelde mudring, utbygging av småbåthavner, brygger, rørledninger, kunstige sandstrender, skjellsanduttak, samt lokale utslipp. Slik fragmentering går særlig ut over ålegrasenger i områder med stor utbygging av hytter og i nærheten av tettsteder. Innenfor vernegrensene vurderes dette i hovedsak å være i ivaretatt gjennom verneforskriften. Tap av garn, ruser og teiner er et økende problem. Tiden nylonredskaper står i sjøen og fisker etter at de er tapt, er skremmende lang. Havforskningsinstituttet regner med at kanskje så mye som 2000 teiner forsvinner på vår del av Skagerrakkysten hvert år. Spøkelsesfiske. Foto: Havforskningsinstituttet Økt oppmerksomhet og status kan gi større interesse for dykking på historiske skipsvrak. Norsk Maritimt Museum sier at opplysninger om alle skipsfunn er offentlig tilgjengelig, noe som har gitt større forståelse for kulturminner

7 under vann og at det har positive formidlingseffekter. De har likevel noe blandet erfaring. Det er registrert 11 skipsvrak i databasen Askeladden, men det er kjent at det er flere. Det foreligger knapt oversikter som viser hvilken forfatning vrakene er i, og det er usikkert hvorvidt det finnes vrak som er attraktive for dykkere og om de er sårbare som kulturminner. Norsk Maritimt Museum anbefaler en strategi der det gjøres aktiv tilrettelegging for dykking og kultursti på noen undervannslokaliteter som er robuste nok til å tåle dette, og som samtidig har høy opplevelsesverdi. Det er jettegryter i sjø ved Østre Naus. Kragerø Dykkeklubb rapporterer om dype jettegryter med stor diameter. Et sted møtes to jettegryter med passasje som det kan svømmes gjennom. Jettegrytene er ikke tilstrekkelig dokumentert og kjent som de særegne geomorfologiske formene de antagelig er, noe som kan tilføre nasjonalparken en tilleggsverdi. Trusler og forvaltningsutfordringer på land Felles for hele nasjonalparken Det meste av nasjonalparkområdet er i aktiv bruk store deler av året. Det er spesielt mye besøk på Jomfruland på våren og sommeren, men også Stråholmen, flere av holmene og Stangnes har mye besøk i den samme perioden. Tilrettelegging og informasjon i flere av områdene slik den er i dag er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene, og er heller ikke god nok for å gi det innholdet og de opplevelsene nasjonalparken kan by på. Langs kysten er det forholdsvis store bestander av mink og bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. Det er kjent at lokale hekkebestander kan utslettes helt. Minken er derfor en alvorlig trussel mot verneverdiene. Det gjelder spesielt i sonene for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. På Stråholmen blir det jaktet og fanget mink. I flere av sjøfuglområdene tar Statens Naturoppsyn ut mink hver vinter. Det leies da inn spesialiserte hunder og jegere. Antagelig er det bare Jomfruland og kanskje Stråholmen som har potensielle leveområder for faste bestander av rev. Reven er en trussel fugl ved at de tar egg og fugleunger. Den er på Jomfruland, men blir jaktet på og har liten bestand. Det er relativt mye kråke i skjærgården i Kragerø, og det blir observert at den tar en del fugleegg og unger. Svartbaken tar egg og unger av blant annet sjøfugl og bestanden har økt på bekostning av småmåkene. Rynkerose etablerer seg på både havstrender, sandkyst og strandenger, og kan danne store tette bestander som utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Flere steder i nasjonalparkområdet blir den bekjempet i regi av forvaltningsmyndigheten. Det brukes kjemiske midler i kombinasjon med nedskjæring og brenning. På Stråholmen brukes det intensivt sauebeite i et område. Rynkerose kan være svært ressurskrevende å bekjempe og det er viktig å oppdage nyetablering og forhindre spredning. Massive forekomster av rynkerose på sandgrunn i Thy nasjonalpark i Danmark i 2014 Felles for Jomfruland og Stråholmen Beitetrykket er for høyt på forsommeren på noen arealer som har eller har hatt verdier knyttet til slåttemark, blant annet nord på Øytangen. Der er det nylig gjerdet inn et område som blir skjøttet som slåtteeng. Kantkrattene har i seg selv lite behov for skjøtsel. Krattene står i stor grad i mosaikk med naturbeitemark og beite er positivt for urtefloraen. I noen områder øker de imidlertid sin utbredelse inn på

8 naturbeitemarker og eng, noe som er negativt for naturverdiene der. Det er også områder med nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon inne på naturbeitemarker og enger. I fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora. Havstrandvegetasjonen ellers er i liten grad avhengig av beiting og slått, men kan påvirkes positivt av et moderat beitetrykk. Driftevollvegetasjonen er gjødslet av tang og domineres ofte av nitrogenkrevende arter, og beiting kan påvirke artssammensetningen. Planter med verdifulle genressurser med aktuell eller potensiell verdi for mat og landbruk finnes i de aller fleste naturtyper og habitater i nasjonalparken. Deres fortsatte eksistens og videre utvikling som livskraftige bestander som beholder sitt genetiske mangfold, er avhengig av at deres voksesteder ikke ødelegges og/eller at plantene fjernes på annen måte. Potensielle trusler kan oppsummeres til at endringer i habitat og vokseforhold som endrer artssammensetningen vil være en trussel også mot disse artene. Det viktigste tiltaket for å ta vare på plantene er å opprettholde, eventuelt med skjøtselstiltak, de økosystemer og biotoper som i dag finnes i nasjonalparkområdet. Aktuelle trusler er: Ødelagte voksesteder på grunn av gjengroing av åpne områder, f.eks. fordi beiting eller slått opphører. Endring i voksevilkår på grunn av beiting eller slått i områder som tidligere ikke har vært benyttet til dette. Fjerning av planter ved plukking/høsting. De fleste artene som er prioritert for bevaring på stedet er ikke spesielt sjeldne, men for noen arters vedkommende kan høsting bli en trussel, f.eks. dersom interessen for å høste spesielle planter i naturen skulle ramme disse artene. Genetisk forurensning kan være en trussel. Dyrking av hageeple (Malus domestica) i nærheten av villeple (Malus sylvestris) er et klassisk eksempel på at en dyrket art hybridiserer med en vill slektning med det resultat at den rene ville arten blir sjelden. Jomfruland På Jomfruland er det spesielt stort behov for å legge til rette for friluftslivet og gi god informasjon for å forebygge skader på naturog landskapsverdier og gi besøkende den kunnskap og opplevelse nasjonalparken kan by på. Flere av de forvaltningsmessige utfordringene må sees i sammenheng med utfordringer utenfor vernegrensene og må løses på en samordnet måte. Den sentrale og nordlige delen av Jomfruland egner seg godt for tilrettelegging for bevegelseshemmede og blinde og svaksynte. Kragerø kommune har i behandlingen av oppstartmeldingen forutsatt at det blir lagt spesielt til rette for disse gruppene. Rullesteinstranda med strandvollene på utsiden har både stor naturhistorisk verdi og stor landskapsverdi og er viktig for opplevelsen av nasjonalparken. Det er bygget mange «solgroper» og varder av rullestein, det er steingjerder som ikke har funksjon for husdyr og det er tatt ut betydelige steinmasser på et sted der havet ikke har jevnet til. Det er også en god del enkle «leirplasser» laget av drivgods. Det gjør at opplevelsesverdien blir noe redusert og at rullesteinstranda og strandvollene som naturdokument framstår som mindre intakt enn de kunne ha gjort. Fra Hovedgården på Jomfruland og nordover har det i lang tid vært en restriktiv praksis med motorferdsel på Hovedveien, både i og utenfor verneområdet. Området preget av ro og stillhet og barn kan gå og sykle uten at det er farlig. Både av hensyn til opplevelsen for de som besøker området til fots og til de som har tilknytning til området, er det ønskelig at det stille preget bevares. Det er imidlertid en trussel at motorferdselen har økt de siste

9 årene, også med transport som ikke kan sies å være nødvendig. Brunskogsneglen har kommet til Jomfruland. Den kom til Norge i 1988 og har spredd seg langs kysten og de sørlige delene av Østlandet. Den spres effektivt med planter, jord, trevirke og annet. Den regnes som skadedyr på planter. Sneglen er også giftig og i Sverige spekuleres det om den kan forårsake sterilitet hos kyr. Den parrer seg sannsynligvis med svarte skogsnegler og danner hybrider med fargenyanser fra lys brun til svart. Det er en viss erfaring for at bestanden av brunskogsnegl går tilbake etter vintre med barfrost i sterk kulde. I nasjonalparkområdet er klimaet imidlertid slik at det antagelig sjelden er tilfelle. Hvis grevling skulle etablere seg, tar de en del brunskogsnegl. Av den grunn bør i så fall ikke bestanden av grevling reguleres, selv om den også kan være en trussel for fugl. Om piggsvin skulle etablere seg, er de også en god hjelper - de spiser brunskogsnegler, men helst mens de er små. Brunskogsneglen er mest å se i hager, vegkanter med mer. Om den skulle danne store bestander i for eksempel naturbeitemarkene og hagemarkene, er den en trussel for verneverdiene. Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på Jomfruland og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I naturbeitemarkene kan den være et problem. Delområdene på Jomfruland Delområdene er vist på kart i vedlegg 9. Det er glidende overganger mellom delområdene. Delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke blir gamle og ikke utvikler de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Gjengroing med kratt vil også til dels ha negativ effekt på bl.a. karplanteflora og markboende sopp. Det er dårlig nyrekruttering av eik på grunn av beiting. Selv om beitetrykket totalt sett er for lite i verneområdet, så klarer dyrene å beite de fleste eikeskuddene i de åpne-halvåpne områdene. I hele delområdet er det godt med eikespirer under 10 cm, men det er ingen større, unge trær. På lang sikt er dette en trussel mot eikeskogen og for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Det pågår forsøk med inngjerding av et areal slik at beitedyrene ikke kommer til. Hule trær og død ved er eikeskogens største potensielle verdi for biologisk mangfold. I dag er det relativt lite død ved i eikehagene, men det har økt en del de siste 10 årene på grunn av eikedøden. Tidligere ble tørrtrær og døde greiner i stor grad fjernet og brukt til brensel. I det sørvestre området med parkpreg er eikeskogen relativt tett, og få trær står lyseksponert med sol på stammen og rotsonen. Lyseksponering er viktig for enkelte truede og sårbare arter. Tett kronedekke bidrar også til at ingen trær vil utvikle brede kroner. Ungplanter av bøk er observert i eikeskogen. Bøk er ikke naturlig forekommende på Jomfruland. Den er et konkurransesterkt treslag og vil, om den får etablert seg, på sikt kunne ekspandere på bekostning av andre treslag og endre de økologiske forutsetningene i skogen. Stikkelsbær er relativt vanlig i eikhasselskogen øst og sør for Øitangen gård. Det ser ikke ut til at den er i spredning og den utgjør trolig liten risiko for stedegen vegetasjon. Jomfruland delområde 2 - hassellund Hasselkrattene er kulturbetinget og med en naturlig utvikling vil området trolig gå over til lauvblandingsskog dominert av eik, hassel og ask. Om eik og ask får vokse seg store og danne kronetak, vil hasselen gå tilbake. Det vil kunne ha stor negativ konsekvens for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende

10 sopp som danner mykorhiza med hassel. En tettere skog vil også til dels ha negativ effekt på bl.a. karplanteflora og markboende sopp. Enkelte grove eiker og asker er avhengige av å bli fristilt og ryddet rundt for å utvikle brede kroner, slik som i delområde 1. Jomfruland delområde 3 rik edellauvskog Det meste av edellauvskogen er et utviklingsstadium etter perioder med mer kulturpreget og åpent/halvåpent landskap. Samtidig har mye av skogen nå utviklet naturskogspreg med flersjiktet skog, gamle trær og død ved. Det er tidligere registrert slitasjeskader fra beitende dyr i fuktige skogtyper som svartorsumpskog og or-askeskog. Slitasje og erosjon kan ha en negativ effekt på felt- og bunnsjiktet. Omfanget og effekten er foreløpig noe usikker. Tidligere var det sitkagran ved Friluftskirken. Trærne er fjernet og ser ikke ut til å ha spredd seg. Jomfruland delområde 4 - eng Flere steder, spesielt ved Saltstein, er krattvegetasjonen i spredning utover åpne engarealer. Det gjelder blant annet einer. Det er også en del ungfuru. For sopp, insekter og karplanter er det svært viktig at områdene med rike tørrenger ikke gror igjen og krymper. Samtidig har en del arter fordel av kantsoner og spredte kratt med bl.a. einer som gir skygge og holder på fuktighet. Endret bruksform fra slått til beite. Store arealer, blant annet på Øytangen, har tidligere vært brukt som slåttemark. I flere tiår har områdene nå blitt beitet. Beitingen er positiv for en rekke arter og artsgrupper, men for enkelte arter kan denne bruksendringen ha vært negativ. For eksempel har kammarimjelle og vårvikke blitt borte fra engene på Øytangen, noe som muligens kan skyldes overgangen fra slått til beite. Slåtten var vanligvis et godt stykke ut i juli, og mange karplanter fikk da tid å blomstre og frø av seg. I dag, med beiteslipp i mai risikerer de å bli beitet ned før blomstring. I 2013 ble et areal gjerdet inn og blir skjøttet som slåtteeng. Spesielt i de tørre strandengområdene på nordenden har dyrenes beite og tråkk enkelte år ført til skader på vegetasjonen som er mest utsatt i tørre somre. Utfordringen er å finne et passe beitetrykk som ivaretar et åpent landskap og sikrer frøsetting, men som ikke gir for store erosjonsskader. Slitasje fra ferdsel vises tydeligst i strandområdene rundt Øitangen gård og ved Østre Saltstein. Ved Saltstein er det laget tilfeldige bål- og rasteplasser i de tørreste og mest sårbare engpartiene. Gjengroing vil kunne forverre situasjonen ved at både husdyr og mennesker unngår partier med oppvoksende kratt og heller går der hvor det er enklere å komme fram. Slik øker både gjengroing og slitasje. Det er synlig både ved Saltstein og på nordøstenden av øya. På Kråka er ferdsel en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Hekkeresultatet har vært redusert de siste årene på grunn av for mye ferdsel. De fleste artene har imidlertid klart å gjennomføre vellykket hekking noen år. Det er et par sibirertebusker på Øytangen som muligens vil utvide sitt areal. Jomfruland delområde 5 sanddyner Sanddynene gror sakte igjen når det ikke beites. Den nakne sanden med lite organisk materiale er skrinn og naturlig åpen, men utgjør til dels likevel en utviklingsfase. Karplanter og nedfall av løv og barnåler fra kantene gir en langsom anrikning av organisk materiale. I deler av området er det en sakte gjengroing med høyvokste engplanter, furu og lauvkratt. Gjengroingen er på lengre sikt negativt for mangfoldet. Vegetasjonen vokser skrint og er svært utsatt for tråkkslitasje. Noe slitasje kan være positivt fordi åpne sandflekker gjenskapes, men for mye slitasje kan medføre at vegetasjonen skades og at sårbare arter som for eksempel kystgaffel og strandtorn kan risikere å forsvinne. Bruk til friluftsliv og bading gir betydelig slitasje i deler av området.

11 kanskje avhengige av gjentatt forstyrrelse for å holdes åpne og fortsatt være levested for sandmaurløve og andre truede arter av insekter og edderkopper. En større klon med rynkerose er bekjempet. Jomfruland delområde 8 Saltstein Slitasje fra ferdsel og friluftsliv er synlig på vegetasjonen. Gjengroing Kystgaffel. Foto: Biofokus Ved brygga har det vært Rynkerose som er nesten borte etter bekjempelse. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt Beitearealet langs stien ser ut til å være utsatt for gjengroing fra krattene innenfor. Tette kratt fører igjen til at både folk og fe beveger seg på et smalere område langs stien, noe som gir mer slitasje der. Forekomster av kystgaffel og rik karplanteflora trues i viss grad av både gjengroing og slitasje. Kystgaffel er tydelig utsatt, flere steder finnes løse og opprevne tuer nær stien. Det er få naturlige prosesser som påvirker naturverdiene i selve krattvegetasjonen negativt; suksesjonen fører heller til at sonen utvider sitt areal på åpne beitemarker. Muligens kan gran og furu begynne å ta over for kantkrattvegetasjonen, men det er i liten grad tilfelle så langt. Berberis er en fremmed art som kan bre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker. Jomfruland delområde 7 Sandbakken Gjengroing med trær og busker (primært furu og osp) på de indre delene kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier. Gjengroing med gras og urter kan på mellomlang sikt utgjøre en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon som finnes enkelte steder på flata innenfor erosjonskanten. Disse er trolig oppstått etter en eller annen form for påvirkning, og er Jomfruland delområde 9 rullesteinstranda: Kantkratt Jomfruland delområde 10 Tårntjennaområdet I deler av området er det en god del fremmede bartreslag som er plantet på siste halvdel av 1970-tallet etter hogst som følge av barkebilleangrep. På sikt er det risiko for spredning. Det kan gi negative effekter i andre områder med store naturverdier. I deler av området er det gjort skjøtselstiltak som er til fordel for fremmede arter. I spesielt tørre perioder er Tårntjenna utsatt for lav vannstand. Jomfruland område 11 Skadden Det er av og til kjøring med traktor i forbindelse med henting av ilanddrevet avfall, drivved og annet. Det har hovedsakelig foregått på rullestein og grus og har derfor mest landskapsbetydning. Kjøring på vegetasjonsflekker som er sårbare, er uheldig. Kantkratt Stråholmen Stråholmen har særegne og sjeldne naturverdier knyttet til blant annet gruntvannsområder, driftevoller, havstrender, brakkvannsdammer og kalkrike tørrenger. Både sjøfuglsonen og noen områder ellers (særlig Vestrestrand) har regional betydning for rastende fugl på trekk, spesielt om høsten. Fuglene kan være sårbare for stress ved forstyrrelser, og i de mest benyttede

12 områdene kan derfor være en trussel. Omfanget av forstyrrelsene er lite kartlagt. Slitasje på vegetasjon ble vurdert i forbindelse med vegetasjonskartlegging i Slitasje fra ferdsel ble da vurdert til ikke å være et problem, annet enn på stier. For å forebygge skade på naturverdiene på grunn av forstyrrelser, og for å gi den kunnskap og opplevelse nasjonalparken kan by på, er det viktig med god informasjon og nødvendig tilrettelegging, herunder kanalisering. Åpent landskap og lysåpne naturtyper er utsatt for gjengroing hvis beitepresset ikke opprettholdes og busker og kratt som skyter opp blir ryddet ved behov. På den andre siden kan for hard beiting fra sau forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. Konkurransesvake arter vil på kort sikt overleve i små populasjoner, men på lengre sikt vil de stå i fare for å dø ut. Artene og naturtypene er gjengangere i øvre del av rødlistene og står i størst fare for å dø ut på nasjonalt. For hard beiting kan også være en trussel mot bakkehekkende fuglearter som for eksempel vipe. Oppslag av nitrogenelskende, konkurransesterke plantearter som vegtistel og brennesle på nylig restaurerte arealer er en trussel for andre planter. Manuell fjerning blir praktisert i noen områder. Slitasje fra husdyrtråkk kan være en trussel i noen områder. Det er registrert slitasje på arealer i årene etter at de har blitt ryddet. Lite tråkkresistente arter som tidligere har vært skjermet mot beite vil lett vise tegn på slitasje. Vegetasjonsdekket er trolig i endring etter restaurering og vil etter hvert trolig stabilisere seg i retning av mer tråkkresistente arter. Slitasjen i de aktuelle områdene bør overvåkes. I de åpne naturtypene kan for omfattende rydding sammen med beiting være en trussel for buskhekkende fuglearter som hauksanger og tornskate. Sanglerke har gått kraftig tilbake i antall etter intensivert beite. Også rødlistede naturtyper som for eksempel rike kantkratt vil bli påvirket av for omfattende manuell rydding. Naturverdiene i disse områdene er derfor avhengige av moderat beitetrykk og ikke for omfattende rydding. Det har vært rynkerose både ved Nordrestrand, på Gåsholmen og i nærheten av Lille Hviteberg. Bekjemping er startet. Berberis er stedvis tallrik og kan være vanskelig å bli kvitt ved beite og manuell rydding. Holmer og fastlandet på Stangnes Kartlegging i 2014 tyder på at partier med kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen tidligere har blitt beitet og brent. Jordsmonnet er tynt og vegetasjonen er noe ømfintlig for beite og tråkk av beitedyr. De har grodd en del igjen, men kan fortsatt spores. De små strandengene på Flesa og Soddaskholmen trues av gjengroing. På Flesa er det lite jordsmonn og det er verdier knyttet til urterik strandbergvegetasjon. 9.2 Bevaringsmål Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det er ønskelig at naturtyper eller arter er i. Alle bevaringsmål framgår av vedlegg 5. Viktige bevaringsmål er: Bevaringsmål i sjø: For flere eksterne trusler er det ikke relevant med lokale bevaringsmål eller tiltak, men fem områder er identifisert: Det skal være god økologisk og kjemisk tilstand slik den beskrives i vannforskriften.

13 Det skal være artsrike og produktive bunndyrsamfunn i dypholer mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra. Oksygeninnholdet skal være moderat eller bedre. Faren for påslag av olje ved skipsuhell i de mest utsatte områdene skal reduseres. Bidra til at bestandene av stillehavsøsters ikke utvikler seg helt fritt. Redusere uttaket av fisk og skalldyr som fanges i tapte garn, ruser og teiner som står i sjøen og fisker lenge etter at de er tapt. Bevaringsmål på land som gjelder hele nasjonalparken: Bestanden av grågås som beiter i nasjonalparkområdet og på Jomfruland og Stråholmen som helhet på våren og om sommeren skal være på fugler som er et år eller eldre. Omtrent halvparten av bestanden skal være hekkende par. Strendene i hovedsak være fri for avfall. Det skal ikke være fast bestand av mink innenfor vernegrensene og på Jomfruland og Stråholmen som helhet Kråke skal ikke være er en vesentlig trussel for andre fuglearter Måkearten svartbak skal ikke dominere på bekostning av de små måkeartene Ingen forekomster av rynkerose Bevaringsmål på land som er felles for Jomfruland og Stråholmen: Understøtte fortsatt landbruksdrift med beitedyr i kulturlandskapssonene, noe som er avgjørende for å bevare naturverdiene der Arealet av naturbeitemarker og eng skal ikke bli mindre på grunn av kantkratt som øker sin utbredelse Verdier i naturbeitemarker og eng skal ikke være truet på grunn av nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon Artsmangfold som er knyttet til tidligere slåttemark skal være sikret ved god hevd i beitemarker og slåtteenger Lavvokst, artsrik flora på naturbeitemarker i fuktenger og strandenger skal bevares Det skal ikke være rev på Stråholmen og på Jomfruland skal ikke bestanden være større enn et til to dyr Bevaringsmål for Jomfruland: De naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares. Bevaringsmål for delområder på Jomfruland: Delområde 1 - eikeskog/eikehage: Opprettholde åpen, eikedominert skog/hagemark med grove eiker, grov hassel, død ved og tilhørende artsmangfold. Det skal også finnes grov ask og lauvede asketrær. Delområde 2 - hassellund: Opprettholde eik-hassellund med kontinuitet i gammel, grov hassel og gamle eiker. I vest åpen hassellund med noen frittstående eiker og asker. I øst hassel-eikelund med tett kronedekke som får utvikle seg fritt. Delområde 3 - rik edellauvskog: Utvikle naturskogspreg, rik edelløvskog dominert av eik og hassel med tilhørende artsmangfold. Grove trær skal få utvikle seg og det skal bli mer død ved. Delområde 4- eng: Opprettholde stort areal med åpen, artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men også mer fuktige enger. Delområde 5 - sanddyner: Opprettholde åpne sandarealer og artsrik dyneeng med begrenset slitasje. Delområde 6 - strandnære kratt: Opprettholde krattarealer med dominans av rikt kantkratt.

14 Delområde 7 - Sandbakken: Opprettholde eller øke arealet med åpen sandkystvegetasjon uten busker eller trær. Det skal være forekomster av strandtorn, strandmaurløve og strandmurerbie. Delområde 8 Saltstein/Decca: Tilbakeføre deler av området til åpen naturbeitemark og kantkratt. Utredes. Delområde 9 rullesteinstranda og strandvollene: Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder. I tillegg er det mål å bevare kantkratt, havpåvirket hasselskog og lavvokst, gammel gran med mer. Bør utredes. Delområde 10 - Tårntjennaområdet: Utvikle skog med stedegne treslag og drive skjøtsel tilpasset friluftslivinteressene Delområde 11 - Skadden: Bevare områdets verdi som hekkeplass for sjøfugl, rasteplass for vadefugl under trekket og for et stort antall ender, lom og dykkere som er i farvannet store deler av året. Det er også et mål å bevare kantkratt, forstrender, saltenger og tangvoller. Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder i tillegg. Bevaringsmål for Stråholmen: Funksjonsområder for rastende fugl skal ivaretas Kvartærgeologiske verneverdier skal bevares Egnede hekkehabitater for rødlista fuglearter knyttet til kantkratt og liknende vegetasjonstyper skal ivaretas Steingjerdene skal bevares og vedlikeholdes som kulturminner Bevaringsmål i sone A kulturlandskapssonen og i landskapsvernområdene på Stråholmen: Åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter Bevare urterike kanter Bevare rike kantkratt Konkurransesvake plantearter skal ha en fordel når vekstsesongen begynner. Høyde på marksjiktet når vekstsesongen begynner skal normalt være mellom 1 og 5 cm. Bevaringsmål i sone B sjøfugl på Stråholmen: Ivareta funksjonsområdene for hekkende sjøfugl og våtmarksfugl Bevare rødlisteplanter i våtmark Bevare truede vegetasjonstyper i åpent landskap Bevare urterike kanter Bevare rike kantkratt som er egnet hekkeplass for hauksanger og tornskate Mink skal ikke være en trussel for hekkende fugl Bevaringsmål for delområder på Stråholmen: Delområde 1 - åpent beitelandskap: Åpent med litt kratt på østre teig og ingen kratt på vestre teig. Ikke nitrogenelskende planter. Hekkende viper. Delområde 2 beitemark med spredte busker: Halvåpent område med fra en firedel til en åttedel av arealet med mindre busker og smågrupper av blomstrende busker. Delområde 3 slåttemark: Ingen kratt som kan fortrenge rødlistearter. Delområde 4 moreneryggen: Rike kantkratt med dagens utbredelse. Delområde 5 havstrender: Antall rastende fugl i trekksesongene skal ikke avvike nevneverdig fra trender ellers i regionen. Hekkende makrellterne, rødstilk, sandlo og tjeld. Blomstrende nikkebrønsler og forekomst av gul hornvalmue. Delområde 6 kalktørrenger: Ingen krattdekning, med unntak av Vestrestrand og ved Søndre Hue. Ikke nitrogenelskende planter. Bevaringsmål for holmene og Stangnes:

15 Dersom nærmere vurderinger tilsier at det ligger til rette for det, bør deler av Styrmannsholmen og eventuelt Larsholmen bevares som tidligere kystlynghei. Naturverdien i de små strandengene på Flesa og Soddaskholmen forbedres ved rydding og beiting, eventuelt slått. Vedlegg 4: Forvaltningsmål Forvaltningsmessige utfordringer jfr. kapittel 7.3 er gjengitt i kort i blått felt Forvaltningsmål er beskrevet i gult felt Forvaltningsmål i sjø Mulige skader på gamle skipsvrak i sjø Skader på gamle skipsvrak skal forebygges ved å kanalisere dykkeaktiviteten Store og dype jettegryter i sjø ved Østre Naus er ikke tilstrekkelig dokumentert og kjent Jettegrytene kan tilføre nasjonalparken en tilleggsverdi som de særegne geomorfologiske formene de antagelig er Forvaltningsmål på land Tilrettelegging og informasjon i flere områder er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene. Samtidig skal nasjonalparken gi det innhold og de opplevelser som den har å by på til de som bruker den. Tilrettelegging og informasjon skal skje planmessig for å forebygge skader på verneverdier. Det skal samtidig legges til rette for å gi de opplevelser som nasjonalparken har å by på. Ulemper og skade på grunn av ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland spesielt Ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland skal ikke gi vesentlig skade på verneverdiene. Det skal ikke være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser eller forsøpling. Behov for å legge til rette for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte på deler av Jomfruland De sentrale og nordlige delene av nasjonalparken på Jomfruland skal ha fullverdig universell utforming. Motorferdselen på Hovedveien på Jomfruland har økt de siste årene Preget av ro og stillhet skal bevares, både av hensyn til de som har tilknytning til området og de som er på besøk. Motorferdselen skal holdes på et lavt nivå, helst lavere enn i dag. Generell slitasje på vegetasjon i strandområdene nedenfor Øitangen gård, i sandynene og nordøst på Øytangen, samt ved Saltstein Det skal informeres og tilrettelegges slik at slitasjeskadene holdes på et moderat nivå. Forstyrrelser av hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen Hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen skal ikke forstyrres av mennesker slik at det går ut over ynglingen. Forstyrrelse av fuglelivet i sjøfuglområdet og på Vestrestrand på Stråholmen Ferdsel og aktiviteter som forstyrrer fuglelivet i de mest sårbare periodene skal begrenses slik at det ikke er en vesentlig trussel.

16 Vedlegg 5: Bevaringsmål Bevaringsmål i sjø Trusler er gjengitt kort i blått felt Bevaringsmål er beskrevet i gult felt De fleste truslene for havmiljøet har en geografisk målestokk som går langt ut over nasjonalparkområdet. Økt havtemperatur, større avrenning på grunn av mer ekstremvær og havforsuring er knyttet til klimautviklingen og klimagasser, og er globale problemstillinger. Det gjelder delvis også spredning av fremmede marine arter (skipsfart). Klimautviklingen kan være den trusselen som vil være av størst betydning for havmiljøet i fremtiden. Det er likevel lite aktuelt med bevaringsmål for nasjonalparken knyttet til klima, da det må håndteres på andre arenaer. Andre trusler som overgjødsling, miljøgifter, overfiske og delvis fremmede arter er av mer regional karakter, og gjelder hele eller deler av Nordsjøen, Skagerrak og Østersjøen. Bevaringsmål knyttet til disse truslene må sees i sammenheng med planverk som gjelder for regionen. Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Det er vedtatt en forvaltningsplan for det marine miljøet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak (Stortingsmelding 37, ). Planen gjelder havområdene i territorialfarvannet utenfor grunnlinjen og i Norges økonomiske sone til 62 grader nord. Hovedmålet i forvaltningsplanen er at: De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes eller gjenopprettes og danne grunnlag for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester. Det er akseptert at virksomhet i havområdet har innvirkning på marine områder, men aktivitet skal samtidig drives slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Hensikten er en tilstand der økosystemene kan fungere normalt og være robuste og produktive. Regjeringen ønsker å sikre at den samlede belastningen på Nordsjøen og Skagerrak dempes og ikke er større enn at miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig bruk kan utvikle seg i en positiv retning. På flere områder krever det internasjonalt samarbeid. God miljøtilstand «Havområdene i Nordsjøen og Skagerrak skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes og forbedres. Menneskelig aktivitet skal ikke skade økosystemenes funksjon». Særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper «Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i særlig verdifulle og sårbare områder. Menneskelig aktivitet skal vise særlig aktsomhet og foregå på en måte

17 som ikke truer økologiske funksjoner, produksjon eller naturmangfold». Forvaltning av naturtyper og arter «Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse». Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal unngås. Opprettelse av marine beskyttede og vernede områder i norske kyst- og havområder skal bidra til et internasjonalt representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder». Bærekraftig høsting/bruk «Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming og basert på beste tilgjengelige kunnskap. «Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås». Forvaltningsplanen legger vekt på følgende tiltak i kystnære områder: Redusere overgjødsling og forurensning fra miljøfarlige stoffer Styrke beredskapen mot akutt forurensning Bekjempe marin forsøpling Sikre bærekraftig høsting av fiskebestandene Opprette marine verneområder og marine beskyttede områder Bygge opp kunnskap om miljøforhold, verdiskaping og næringsaktivitet Forvaltningsplan etter Vanndirektivet Det pågår et omfattende arbeid med forvaltningsplaner for vassdrag, kystvann og grunnvann som er en oppfølging av EU s vanndirektiv. Kystområdet i Telemark ligger i vannregion Vest-Viken og forvaltningsplanen er på høring. Planen beskriver tilstand, setter mål og har et omfattende tiltaksprogram. Før 2016 skal det være vedtatt forvaltningsplaner i fullskala for alle vannregionene i landet. Høsting skal ikke ha vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur. Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal reduseres til et lavest mulig nivå. Høsting av levende marine ressurser skal foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn». Fremmede organismer

18 Tiltak som er begrunnet ut fra behov i vassdrag og i fjorder øst for og innenfor nasjonalparkområdet vil likevel ha virkning, da kystvannet består av vann både fra Skagerrak, fra elvene og fra kysten. Tilsvarende arbeid pågår i EU-landene, noe som kan ha betydning for inngående vann i Skagerrak. Vanndirektivet er innrettet slik at alle vannforekomster skal ha minst god tilstand, og de som ikke har det skal forbedres gjennom tiltak. Sterkt modifiserte vannforekomster kan unntas. Fokuset i forvaltningsplanen for Vest-Viken er på vassdrag og fjorder og i begrenset grad på kystvannet. Det meste av nasjonalparkområdet ligger i kystvannet innenfor delområdene Jomfrulandsrenna, Jomfruland nordøst og Jomfruland sørvest. I forvaltningsplanen er alle tre delområder vurdert til å ha god tilstand. Det innebærer at det ikke er definert miljømål eller er planlagt tiltak i vanndirektivarbeidet som er spesielt rettet mot nasjonalparkområdet. Bevaringsmål som kan kreve tiltak utenfor nasjonalparken Etter som det ikke er definert spesielle mål i forbindelse med vanndirektivarbeidet, er det naturlig å fastsette bevaringsmål for nasjonalparkområdet. I henhold til vannforskriften 13 er det slik at om det fastsettes strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Bevaringsmålet vil derfor være førende i vanndirektivsammenheng og for sektorenes oppfølging. Det er naturlig å legge stortingsmelding nr. 37 om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak til grunn. Den aksepterer at virksomhet i havområdet virkning for marine områder, men aktivitet skal samtidig drives slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Bevaringsmål: Hvis tilførslene av næringsstoffer, organisk stoff eller miljøgifter til Skagerrak eller til kystvannet skulle øke, er det en trussel mot å bevare god økologisk og kjemisk tilstand i sjø. Det skal være god økologisk og kjemisk tilstand i sjø slik den beskrives i vannforskriften. Det vurderes som lite aktuelt å sette bevaringsmålet til svært god tilstand, som er den høyeste klassifiseringen i vannforskriften. Det krever at det er ingen, eller bare ubetydelige, menneskeskapte endringer i fysisk-kjemiske forhold og at biologiske kvalitetselementer tilsvarer uberørte forhold.

19 Det er trolig lite realistisk i vårt område så langt vi kan se i dag. Om framtidig utvikling av miljøtilstanden i sjø skulle bli slik at tilstanden reduseres fra god til dårligere (moderat) tilstand, vil bevaringsmålet virke sammen med Vanndirektivet og vil kreve innsats i et stort geografisk område. Tiltak lokalt kan bidra, men i liten grad. For den delen av miljøtilstanden som gjelder overgjødsling og belastning med organisk stoff, er det relevant med bevaringsmål for dypholene mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjære/Gjesskjæra. Nedbrytning av organisk materiale kan gi dårlige oksygenforhold i dypholer mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra Det skal være artsrike og produktive bunndyr-samfunn i dypholene mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra. Bevaringsmål basert på lokale tiltak Det er relativt få av truslene i sjø som kan påvirkes med lokale tiltak, men tre områder er identifisert: Påslag av olje ved skipsuhell kan gi store negative konsekvenser for naturverdiene. Faren for påslag av olje ved skipsuhell skal reduseres i de områdene der naturverdiene er mest sårbare, slik som på havstrendene med driftevoller på Stråholmen. Tap av garn, ruser og teiner er et økende problem. Tiden nylonredskaper står i sjøen og fisker etter at de er tapt, er skremmende lang Redusere uttaket av fisk og skalldyr som fanges i tapte garn, ruser og teiner som står i sjøen og fisker lenge etter at de er tapt. Stillehavsøsters kan danne tette rev og utkonkurrere andre arter ved framtidige klimaendringer Bidra til at bestandene av stillehavsøster ikke utvikler seg helt fritt. Bevaringsmål på land som gjelder hele nasjonalparken For stor bestand av grågås er en trussel for framtidig landbruksdrift med beitedyr. Det er igjen en alvorlig trussel mot naturverdiene i kulturlandskaps-områdene som er avhengige av beite og slått. Bestanden av grågås som beiter i nasjonalparkområdet og områder på Jomfruland og Stråholmen som ikke er med i nasjonalparken på våren og sommeren skal være på fugler som er et år eller eldre. Omtrent halvparten av bestanden skal være hekkende par. Avfall som driver inn på strendene kan true verneverdiene flere steder, både ved å dekke vegetasjonen og som skjemmende elementer i landskapet. Strandlinjen i nasjonalparken skal oppleves som i hovedsak fri for avfall. Mink er en alvorlig trussel mot bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, teist og makrellterne. Det gjelder spesielt i sonene for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. Mink skal ikke være en trussel mot bakkehekkende fuglearter. Det skal ikke være fast bestand av mink innenfor vernegrensene og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. Bestanden av småmåker har gått vesentlig tilbake de siste årene. Svartbaken tar egg og unger av blant annet sjøfugl og bestanden har økt. I utgangspunktet skal det ikke gripes inn i balansen mellom måkeartene, men om nødvendig skal det settes inn tiltak for at svartbaken ikke skal dominere på bekostning av de små måkeartene.

20 Rynkerose kan danne store, tette bestander som utkonkurrerer naturlig vegetasjon Det skal ikke være rynkerose i nasjonalparkområdet. Bevaringsmål på land som er felles for Jomfruland og Stråholmen Landbruket er sårbart og videre tilstramming i rammevilkårene kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Beitedyr er helt avgjørende for å bevare naturverdiene i kulturlandskapet. Bidra til å understøtte fortsatt landbruksdrift med beitedyr som er avgjørende for å bevare naturverdiene i kulturlandskapssonene. Kantkratt vokser seg større inn på naturbeitemarker og eng og det er nyetableringer i de åpne arealene. Verdiene i naturbeitemarker og eng skal ikke være truet av kantkratt som vokser seg større eller nyetablerer seg i åpne områder. Dagens fordeling skal opprettholdes. For høyt beitetrykk på forsommeren på noen arealer som har eller har hatt naturverdier knyttet til slåttemark Artsmangfold som er knyttet til tidligere slåttemark skal sikres ved god hevd i beitemarker og slåtteenger. Høyvokst vegetasjon på naturbeitemark i fuktenger og strandenger kan fortrenge lavvokst, artsrik flora. Lavvokst, artsrik flora på naturbeitemarker i fuktenger og strandenger skal bevares. enn to dyr i vinterhalvåret. Kråke tar en del egg og fugleunger Kråke skal ikke være er en vesentlig trussel for andre fuglearter. I yngletiden skal det ikke være flere enn fire revirhevdende par av kråke på Jomfruland og et revirhevdende par på Stråholmen. Plantearter som er genetiske ressurser for mat og landbruk kan være truet av blant annet gjengroing Jomfruland og Stråholmen skal være bevaringsområder for livskraftige bestander av prioriterte arter med plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, med bevaring på stedet i sine naturlige leveområder, habitater og naturtyper. Bevaringsmål for Jomfruland De naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares. Varder, solgroper, leirplasser og steingjerder uten funksjon for husdyr gjør at rullesteinstranda og strandvollene framstår som mindre intakt enn de kunne ha gjort, noe som til en viss grad reduserer opplevelsesverdien av den lengste, lett synlige og lett tilgjengelige delen av Raet i Skagerrakområdet. Rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal i størst mulig grad være intakte. Tilfeldige byggverk skal ikke redusere naturverdien og opplevelsesverdien. Rev er en trussel for fugl ved at den tar egg og unger Det skal ikke være rev på Stråholmen og på Jomfruland skal ikke bestanden være større Bevaringsmål for delområder på Jomfruland Delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage Målet er en åpen, eikedominert

21 skog/hagemark med grove eiker, grov hassel, død ved og tilhørende artsmangfold. Det skal også finnes grov ask og lauvede asketrær. De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke blir gamle og utvikler de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle. Dårlig nyrekruttering av eik på grunn av beiting Delområdet skal ha eik i alle aldre, fra skudd til gamle kjemper. Det bør være nyetablering av minst to eiketrær per dekar over fem år. Grove hasselkratt har store verdier for biologisk mangfold, men kan være utsatt for å bli fjernet Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt Fjerning av grov, død ved av eik og ved av hassel er en trussel for naturmangfoldet Grov, død ved av eik og ved av hassel skal bevares For lite lys kommer inn i det sørvestre området, noe som ikke er gunstig for utviklingen av brede eikekroner som gir mer vitale trær som når høy alder og gir levesteder for truede og sårbare arter Eikene skal ha brede kroner, noe Kronedekket skal være mellom xx og yy prosent. Andre naturlige treslag kan være en trussel Delområdet skal være fritt for små trær utenom de som velges ut for langsiktig rekruttering. Jomfruland delområde 2 - hassellund Målet er å opprettholde en rik hassellund med kontinuitet i gammel, grov hassel og gamle eiker med tilhørende rikt artsmangfold. Den vestre halvdelen skal være en åpen hassellund med innslag av frittstående gammel eik og ask. Småtrær og kratt av andre lauvtre enn eik skal ikke dekke mer enn 10 prosent av arealet. Den østre halvdelen, inkludert kantkratt mot rullesteinstrendene, skal være en hasseleikelund med tett kronedekke som får utvikle seg fritt og som tynner seg selv. Det skal være god forekomst av død ved av hassel og eik. Hasselkratt som det ikke blir ryddet rundt, vil gå tilbake, noe som vil ha negativ virkning for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende sopp som danner mykorhiza med hassel Hasselkrattene vest i delområdet bevares gjennom skjøtsel. I øst, mot kantkrattene og rullesteinstranda, skal hasselskogen få utvikle seg mer fritt. Grove hasselkratt har store verdi for som levested for sjeldne og truede arter, men kan være utsatt for å bli fjernet Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke blir gamle og utvikler de

22 samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle. Fremmede treslag og gran kan være en trussel Delområdet skal være fritt for fremmede treslag og gran. Jomfruland delområde 3 rik edellauvskog Målet er å bevare en naturskogspreget, rik edelløvskog dominert av eik og hassel med tilhørende artsmangfold. Grove trær skal få utvikle seg og det skal bli mer død ved i området. Hogst kun av nordlige treslag. Slitasje utenfor stiene skal ikke forekomme. Hogst og rydding er en trussel for felter med rik sumpskog og or-askeskog Felter med rik sumpskog og tilgrensende oraskeskog i sørlige del skal få utvikle seg fritt. Hogst og rydding kan redusere naturverdien Arealer som i dag framstår som naturskog bør få utvikle seg fritt. For noen arealer er det gunstig med regulert hogst. Jomfruland delområde 4 - eng Målet er å ivareta et stort areal med åpen artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men lokalt med fuktigere enger. Engene er blant de viktigste i Norge for arter knyttet til dette miljøet. Areal av åpen og artsrik naturbeitemark skal opprettholdes på minimum dagens nivå (87 daa). Vegetasjonstypen rik lågurteng skal dominere store deler av arealet med gode forekomster av arter som markmalurt, gulmaure, flekkmure, mattesveve, kattefot og nyresildre. Marinøkkel og knollsoleie skal finnes spredt. Artsrike fuktenger og strandenger skal finnes med gode forekomster av typiske arter som hanekam, vill-lin, hjertegras og blåstarr. Rødlisteartene jordbærkløver og bukkebeinurt skal finnes på nivå minimum som i dag. Innenfor hvert underområde skal dekningsgraden av busker, småtrær og kratt ikke overstige 10 prosent av arealet. Disse bør forekomme spredt, og ikke i en tett klynge. I den store enga nord for Øytangen skal dekningsgraden av busk og kratt ikke overstige en prosent av arealet, og steingjerder i øst skal være frie for busker (unntatt nord for den store morelllunden). Rødlistearter bevares (blant annet liguster) Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn ti prosent av arealet. Spredning av krattvegetasjon ut over åpne engarealer. Beholde noe krattvegetasjon, men den skal ikke rykke fram på bekostning av engene. Beiting er negativt for enkelte plantearter Spesielle arter knyttet til slåttemark skal bevares og det skal legges til rette for gjenetablering av arter som har gått ut. Sibirtrebusk kan utvide sitt areal Andre arter skal ikke trues av sibirtrebusk. Jomfruland delområde 5 sanddyner Målet er å opprettholde åpne sandarealer og artsrik dyneeng med et stort mangfold av arter. Areal åpen sandmark skal opprettholdes på minimum dagens nivå og økes noe der det er tendenser til gjengroing. Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn ti prosent av arealet De strandnære sanddynene skal ha en typisk vegetasjon (vegetasjonstypene V6 og V7),

23 med gode forekomster av arter som strandarve, sandstarr og strandflatbelg. Sodaurt og strandtorn skal forekomme. Dyneengene i bakkant (vegetasjonstype W2(b)) skal ha en artsrik og relativt lavvokst engflora med gode bestander av karakteristiske arter som gulmaure, markmalurt, dunhavre, blodstorkenebb og fagerknoppurt. Sandområdene sør for brygga på Øitangen gård skal ha en god og stabil bestand av strandmaurløve, minimum på dagens nivå. Gjengroing med høyvokste engplanter, furu og lauvkratt Sandkystvegetasjonen skal ikke trues av høyvokste engplanter, furu og lauvkratt. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt Målet er å opprettholde kratt med dominans av rikt kantkratt med tilhørende artsrik flora og fuglefauna samtidig som rike plante- og lavsamfunn bevares i et åpent belte langs en sti. Innenfor delområdet skal arealet av den truede vegetasjonstypen rikt kantkratt opprettholdes på dagens nivå, og ikke reduseres. Utbredelsen er ikke kartlagt i detalj. Delområdet skal ha en stabil hekkebestand av tornirisk (to par), nattergal (to til tre par), rosenfink (et par) og tornskate (et par). Arealet med åpen grunnlendt naturbeitemark langs stien skal bevares, og ha en bredde på minimum to til fire meter på innsiden av stien. I området med åpen beitemark langs stien skal det ikke være synlig slitasje på vegetasjonen på mer enn ti prosent av arealet. Den åpne delen skal ha gode og stabile bestander av kystgaffel og knollsoleie minimum på dagens nivå. Berberis kan spre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker Busker og åpne engflekker skal ikke trues av berberis. Jomfruland delområde 7 Sandbakken Arealene med åpen sandkystvegetasjon av ulike typer skal opprettholdes og økes noe, slik at åpne vegetasjonstyper dekker nåværende arealer med ungskog/kratt. Strandtorn skal forekomme med en bestand på minst 50 individer (inkludert sterile planter), hvorav minst 15 skal sette frø. Trakter av strandmaurløve skal forekomme med en viss tetthet (mindre enn ti meter mellom traktene) på minimum 0,5 daa. Strandmurerbie skal finnes med minst ti voksne individer. Motorferdsel skal holdes på et minimum, og skal ikke forekomme utenfor definerte, kartfestede traseer. Slitasje som følge av tråkk skal ikke være mer omfattende enn situasjonen i Det skal ikke forekomme bålbrenning. Gjengroing med trær og busker (mest furu og osp) på de indre delene kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier Trær og busker utenom etablerte, eldre furutrær med brysthøydediameter større enn 20 cm skal ikke forekomme. Gjengroing med gras og urter kan på mellomlang sikt være en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon Søkk uten sammenhengende vegetasjon innenfor erosjonskanten skal holdes åpne av hensyn til insekter og edderkopper. Jomfruland delområde 8 Saltstein/Decca Målet er å opprettholde åpen

24 naturbeitemark og kantkratt. Ferdsel og opphold skal ikke gi vesentlige skader på naturverdiene. Deler av området er gjengrodd med tett, relativt ung skog av nordiske treslag Deler av området skal tilbakeføres til naturbeitemark. Slitasje fra ferdsel og friluftsliv er synlig på vegetasjonen Ferdsel og opphold skal ikke gi vesentlige skader på vegetasjonen utenfor stier og tilrettelagte sitteplasser. Jomfruland delområde 9 rullesteinstranda og strandvollene Målet er å bevare kantkratt, havpåvirket hassel og lavvokst, gammel gran med mer. Bør utredes. Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder i tillegg. Jomfruland delområde 10 Tårntjennaområdet Utvikle skog med stedegne treslag. Skjøtselen skal være tilpasset friluftslivinteressene. Fremmede bartreslag fortrenger stedegne treslag Skogen skal bestå av stedegne treslag. Lav vannstand i Tårntjenna i tørkeperioder Vannmiljøet i Tårntjenna skal være stabilt og lav vannstand bør unngås. Jomfruland delområde 11 Skadden Målet er å bevare verdien som hekkeplass for sjøfugl, rasteplass for vadefugl under trekket og for et stort antall ender, lom og dykkere som er i farvannet store deler av året. Det er også et mål å bevare kantkratt, forstrender, saltenger og tangvoller. Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder i tillegg. Beiting kan redusere arealet av kantkratt mer enn det som er ønskelig av hensyn til naturmangfoldet, herunder fuglelivet Kantkratt, og spesielt rikt kantkratt skal bevares i tilstrekkelig grad Kjøring med traktor på vegetasjonsflekker Vegetasjonsflekker skal ikke skades av traktorkjøring. Bevaringsmål for Stråholmen Målet er å ivareta: Funksjonsområder for rastende fugl. Kvartærgeologiske verneverdier. Egnede hekkehabitater for fuglearter som hauksanger, tornirisk, tornskate og nattergal som er knyttet til kantkratt og liknende vegetasjonstyper. Steingjerdene som kulturminner. Bevaringsmål for sone A (kulturlandskap) og landskapsvernområdene på Stråholmen Målet er å ivareta: Et åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter. Urterike kanter Rike kantkratt

25 For høyt marksjikt når vekstsesongen begynner er en trussel for konkurransesvake plantearter Konkurransesvake plantearter skal ha en fordel når vekstsesongen begynner. Åpent landskap og lysåpne naturtyper er utsatt for gjengroing hvis beitepresset ikke opprettholdes og busker og kratt som skyter opp blir ryddet ved behov Åpent landskap og lysåpne naturtyper skal ikke trues av gjengroing. For intensiv beiting fra sau kan forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. Sjeldne og truede plantearter skal ikke dø ut på grunn av overbeiting Stedvis er det mye berberis Berberis skal ikke konkurrere ut andre plantearter i slik grad at det går ut over sjeldne og truede arter Bevaringsmål for sone B (sjøfugl) på Stråholmen Målet er å ivareta: Funksjonsområder for rastende fugl, hekkende sjøfugl og våtmarksfugl Sjeldne og truede plantearter i våtmark Truede vegetasjonstyper i åpent landskap Urterike kanter og rike kantkratt Bevaringsmål for delområder på Stråholmen Stråholmen delområde 1 åpent beitelandskap Målet er å ivareta: Åpent landskap med litt kratt på østre teig og ingen kratt på vestre teig Ikke nitrogenelskende planter som åkertistel, veitistel, hundekjeks, brennesle, burot, bringebær Hekkende viper, minst tre par skal få fram unger. Hekkende storspove. Rik blomstring av engknoppurt og andre naturbeitemarksplanter ved Belleberg På sikt ingen forekomst av fremmede arter, blant annet svensk asal Østre teig: maksimalt en åttedel dekning med veldefinerte, større kratt. Større slåpetornkratt og morellunder bevares Vestre teig: ingen krattdekning, men skyggetrær bevares Stråholmen delområde 2 beitemark med spredte busker Halvåpent område med fra en firedel til en åttedel av arealet med mindre busker og smågrupper av blomstrende busker (geitved, hagtorn, slåpe) og einer Ikke forekomst av gran og furu, svensk asal eller berberis Bukkebeinurt: minst 100 blomstrende individer over et areal på minst tre daa Stråholmen delområde 3 slåttemark Ingen kratt som kan fortrenge sjeldne og truede arter Stråholmen delområde 4 moreneryggen Rike kantkratt med dagens utbredelse. Stråholmen delområde 5 havstrender

26 Antall rastende fugl i trekksesongene skal ikke avvike nevneverdig fra trender ellers regionen Fuglene skal ikke forstyrres Nikkebrønsle: Flere enn 20 blomstrende individer Stråholmen delområde 6 kalktørrenger Ingen krattdekning, med unntak av Vestrestrand og ved Søndre hue som skal ha en sekstendedel til en åttedel dekning, primært med einer Det skal ikke være nitrogenelskende planter som hundekjeks, brennesle, åkertistel og veitistel Bevaringsmål for holmene og Stangnes på fastlandet Tidligere beitet og brent kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen gror igjen Dersom nærmere vurderinger tilsier at det ligger til rette for det, bør deler av Styrmannsholmen og eventuelt Larsholmen bevares som tidligere kystlynghei. Strandengene på Flesa og Soddaskholmen trues av gjengroing Naturverdiene i de små strandengene på Flesa og Soddaskholmen skal styrkes Vedlegg 4: Forvaltningsmål Forvaltningsmessige utfordringer jfr. kapittel 7.3 er gjengitt i kort i blått felt Forvaltningsmål er beskrevet i gult felt Forvaltningsmål i sjø Mulige skader på gamle skipsvrak i sjø Skader på gamle skipsvrak skal forebygges ved å kanalisere dykkeaktiviteten Store og dype jettegryter i sjø ved Østre Naus er ikke tilstrekkelig dokumentert og kjent Jettegrytene kan tilføre nasjonalparken en tilleggsverdi som de særegne geomorfologiske formene de antagelig er Forvaltningsmål på land Tilrettelegging og informasjon i flere områder er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene. Samtidig skal nasjonalparken gi det innhold og de opplevelser som den har å by på til de som bruker den. Tilrettelegging og informasjon skal skje planmessig for å forebygge skader på verneverdier. Det skal samtidig legges til rette for å gi de opplevelser som nasjonalparken har å by på. Ulemper og skade på grunn av ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland spesielt Ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland skal ikke gi vesentlig skade på verneverdiene. Det skal ikke være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser eller forsøpling. Behov for å legge til rette for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte på deler av Jomfruland De sentrale og nordlige delene av nasjonalparken på Jomfruland skal ha fullverdig universell utforming. Motorferdselen på Hovedveien på Jomfruland har økt de siste årene Preget av ro og stillhet skal bevares, både av hensyn til de som har tilknytning til området og de som er på besøk. Motorferdselen skal holdes på et lavt nivå, helst lavere enn i dag.

27 Generell slitasje på vegetasjon i strandområdene nedenfor Øitangen gård, i sandynene og nordøst på Øytangen, samt ved Saltstein Det skal informeres og tilrettelegges slik at slitasjeskadene holdes på et moderat nivå. Forstyrrelser av hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen Hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen skal ikke forstyrres av mennesker slik at det går ut over ynglingen. Forstyrrelse av fuglelivet i sjøfuglområdet og på Vestrestrand på Stråholmen Ferdsel og aktiviteter som forstyrrer fuglelivet i de mest sårbare periodene skal begrenses slik at det ikke er en vesentlig trussel.

28 Vedlegg 5: Bevaringsmål Bevaringsmål i sjø Trusler er gjengitt kort i blått felt Bevaringsmål er beskrevet i gult felt De fleste truslene for havmiljøet har en geografisk målestokk som går langt ut over nasjonalparkområdet. Økt havtemperatur, større avrenning på grunn av mer ekstremvær og havforsuring er knyttet til klimautviklingen og klimagasser, og er globale problemstillinger. Det gjelder delvis også spredning av fremmede marine arter (skipsfart). Klimautviklingen kan være den trusselen som vil være av størst betydning for havmiljøet i fremtiden. Det er likevel lite aktuelt med bevaringsmål for nasjonalparken knyttet til klima, da det må håndteres på andre arenaer. Andre trusler som overgjødsling, miljøgifter, overfiske og delvis fremmede arter er av mer regional karakter, og gjelder hele eller deler av Nordsjøen, Skagerrak og Østersjøen. Bevaringsmål knyttet til disse truslene må sees i sammenheng med planverk som gjelder for regionen. Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Det er vedtatt en forvaltningsplan for det marine miljøet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak (Stortingsmelding 37, ). Planen gjelder havområdene i territorialfarvannet utenfor grunnlinjen og i Norges økonomiske sone til 62 grader nord. Hovedmålet i forvaltningsplanen er at: De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes eller gjenopprettes og danne grunnlag for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester. Det er akseptert at virksomhet i havområdet har innvirkning på marine områder, men aktivitet skal samtidig drives slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Hensikten er en tilstand der økosystemene kan fungere normalt og være robuste og produktive. Regjeringen ønsker å sikre at den samlede belastningen på Nordsjøen og Skagerrak dempes og ikke er større enn at miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig bruk kan utvikle seg i en positiv retning. På flere områder krever det internasjonalt samarbeid. God miljøtilstand «Havområdene i Nordsjøen og Skagerrak skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes og forbedres. Menneskelig aktivitet skal ikke skade økosystemenes funksjon». Særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper «Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i særlig verdifulle og sårbare områder. Menneskelig aktivitet skal vise særlig aktsomhet og foregå på en måte

29 som ikke truer økologiske funksjoner, produksjon eller naturmangfold». Forvaltning av naturtyper og arter «Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse». Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal unngås. Opprettelse av marine beskyttede og vernede områder i norske kyst- og havområder skal bidra til et internasjonalt representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder». Bærekraftig høsting/bruk «Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming og basert på beste tilgjengelige kunnskap. «Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås». Forvaltningsplanen legger vekt på følgende tiltak i kystnære områder: Redusere overgjødsling og forurensning fra miljøfarlige stoffer Styrke beredskapen mot akutt forurensning Bekjempe marin forsøpling Sikre bærekraftig høsting av fiskebestandene Opprette marine verneområder og marine beskyttede områder Bygge opp kunnskap om miljøforhold, verdiskaping og næringsaktivitet Forvaltningsplan etter Vanndirektivet Det pågår et omfattende arbeid med forvaltningsplaner for vassdrag, kystvann og grunnvann som er en oppfølging av EU s vanndirektiv. Kystområdet i Telemark ligger i vannregion Vest-Viken og forvaltningsplanen er på høring. Planen beskriver tilstand, setter mål og har et omfattende tiltaksprogram. Før 2016 skal det være vedtatt forvaltningsplaner i fullskala for alle vannregionene i landet. Høsting skal ikke ha vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur. Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal reduseres til et lavest mulig nivå. Høsting av levende marine ressurser skal foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn». Fremmede organismer

30 Tiltak som er begrunnet ut fra behov i vassdrag og i fjorder øst for og innenfor nasjonalparkområdet vil likevel ha virkning, da kystvannet består av vann både fra Skagerrak, fra elvene og fra kysten. Tilsvarende arbeid pågår i EU-landene, noe som kan ha betydning for inngående vann i Skagerrak. Vanndirektivet er innrettet slik at alle vannforekomster skal ha minst god tilstand, og de som ikke har det skal forbedres gjennom tiltak. Sterkt modifiserte vannforekomster kan unntas. Fokuset i forvaltningsplanen for Vest-Viken er på vassdrag og fjorder og i begrenset grad på kystvannet. Det meste av nasjonalparkområdet ligger i kystvannet innenfor delområdene Jomfrulandsrenna, Jomfruland nordøst og Jomfruland sørvest. I forvaltningsplanen er alle tre delområder vurdert til å ha god tilstand. Det innebærer at det ikke er definert miljømål eller er planlagt tiltak i vanndirektivarbeidet som er spesielt rettet mot nasjonalparkområdet. Bevaringsmål som kan kreve tiltak utenfor nasjonalparken Etter som det ikke er definert spesielle mål i forbindelse med vanndirektivarbeidet, er det naturlig å fastsette bevaringsmål for nasjonalparkområdet. I henhold til vannforskriften 13 er det slik at om det fastsettes strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Bevaringsmålet vil derfor være førende i vanndirektivsammenheng og for sektorenes oppfølging. Det er naturlig å legge stortingsmelding nr. 37 om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak til grunn. Den aksepterer at virksomhet i havområdet virkning for marine områder, men aktivitet skal samtidig drives slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Bevaringsmål: Hvis tilførslene av næringsstoffer, organisk stoff eller miljøgifter til Skagerrak eller til kystvannet skulle øke, er det en trussel mot å bevare god økologisk og kjemisk tilstand i sjø. Det skal være god økologisk og kjemisk tilstand i sjø slik den beskrives i vannforskriften. Det vurderes som lite aktuelt å sette bevaringsmålet til svært god tilstand, som er den høyeste klassifiseringen i vannforskriften. Det krever at det er ingen, eller bare ubetydelige, menneskeskapte endringer i fysisk-kjemiske forhold og at biologiske kvalitetselementer tilsvarer uberørte forhold.

7.2.10 Trusler og forvaltningsutfordringer. Utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø

7.2.10 Trusler og forvaltningsutfordringer. Utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø 7.2.10 Trusler og forvaltningsutfordringer Trusler og forvaltningsmessige utfordringer som det kan være aktuelt å gjøre noe med i forbindelse med nasjonalparken, er håndtert videre i kapitlene om forvaltningsmål

Detaljer

Velkommen inn i naturen

Velkommen inn i naturen Velkommen inn i naturen Jomfruland nasjonalpark Verneverdier Jomfruland nasjonalpark er på 117 000 mål og omfatter produktive sjøområder, rikt naturmangfold og vakre landskap. Parken er 27 kilometer lang

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark - med skjøtselsplaner for sone A: Kulturlandskap og Sandbakken på Jomfruland i sone C: Andre egenartede områder med spesielt stor naturverdi i området. Svart tekst:

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på minst 150 meter fra bebodd bolig/hytte. Fulldyrka og overflatedyrka areal, samt

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Sårbar natur og klimaendringer

Sårbar natur og klimaendringer Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter 25.02.2019 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland nasjonalpark

Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland nasjonalpark Nasjonalparkstyret Forespørsel om levering av tjeneste forslag til skjøtselsplaner for fire delområder i Jomfruland nasjonalpark Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, lite varierte og oppdelte naturområder med påvirket

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, oppdelte og lite varierte naturområder med påvirket

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding 2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding Kragerø kommunestyre sluttet seg i møte 16. april 2015 enstemmig til at forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder kunne

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

S T I L L E H A V S Ø S T E R S

S T I L L E H A V S Ø S T E R S S T I L L E H A V S Ø S T E R S Stillehavsøsters På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet, bare overgått av arealbruksendring som større årsak til tap av

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Det er utarbeidet et foreløpig notat som er en tilnærming til videre kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger for Jomfruland nasjonalpark

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum Miljøvernavdelingen Mottakere iht. adresselisten Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/7469 11.04.2016 Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber

Detaljer

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Uttalelsene til oppstartmeldingen vil bli vurdert for videre oppfølging. Opplysninger, synspunkter eller forslag vil bli kommentert og

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR-2014-12-12-1622 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Nasjonalparkstyret. Sak 2018/12: Søknad om havstrømradar på Jomfruland.

Nasjonalparkstyret. Sak 2018/12: Søknad om havstrømradar på Jomfruland. Nasjonalparkstyret Møtedato: 02.03.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 19.02.2018 Sak 2018/12: Søknad om havstrømradar på Jomfruland. Om søknaden Meteorologisk institutt

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Svar på søknad om tillatelse til skjøtselstiltak på Hove- Arendal Kommune - Raet nasjonalpark

Svar på søknad om tillatelse til skjøtselstiltak på Hove- Arendal Kommune - Raet nasjonalpark Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Hoves Venner

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt Nasjonalparkstyret Møtedato: 15.06.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 28.05.2018 Sak 2018/20: Vedtak etter delegert myndighet. Gjelder vedtak om ferdsel og motorferdsel

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert Frithjof Moy og Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Store grønnalgematter Store grønnalgematter truer ålegressengenes

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer