VANVITTIG GODT MILJØ. INNBLiKK I FORM MED REFORMEN ENKLERE I GATA MI SIDE 6 ALLTID TIL STEDE

Transkript

1 INNBLiKK Internavis for Tromsø kommune Nr 1, 2012 VANVITTIG GODT MILJØ Gjengen i Vann og avløp koser seg enda mer på jobb nå enn før, etter å ha satt fokus på hver eneste ansatte sin rolle i fellesskapet. SIDE 7-9 I FORM MED REFORMEN SIDE 12 ENKLERE I GATA MI SIDE 6 ALLTID TIL STEDE SIDE 14-15

2 LEDER Innblikk i ny utgave Kjære leser! Du holder nå i en videreutviklet versjon av Innblikk, vår egen internavis som kommer ut fem ganger i året. Etter en konkurranse i fjor høst var det Krysspress som stakk av med seieren og som de to neste årene skal produsere Innblikk for oss. Og som alltid når vi tar fatt på en ny periode, gjør vi noe nytt. K I I Intensjonen med endringene er å skape større leserkontakt og få flere engasjerte lesere. Derfor er det gjort flere synlige endringer på denne utgaven og det vil bli flere endringer i de neste utgavene. Vi håper dere setter pris på det. Innblikk er en viktig informasjonskanal for ansatte i Tromsø kommune, og som vi alle vet er vi en stor arbeidsplass. Med våre 4000 årsverk og mer enn 5000 ansatte er vi nest størst i Nord-Norge. Vi får inn svært mange tips til hver utgave av Innblikk og på redaksjonsmøtene er det ikke alltid like lett å prioritere de sakene vi skal vie plass til. Noen blir kanskje skuffet over at deres tips ikke blir prioritert, men vi håper ingen gir opp. I H Innblikk sendes hjem til de ansattes privatadresse og det er fordi vi ønsker at også familiemedlemmene skal se hva vi jobber med. I løpet av årets skal vi se om vi også får fram noen historier knyttet til de ansattes fritid. Har du synspunkter på denne utgaven tar vi mer enn gjerne imot ros eller ris på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Lande (tredje f.v.) er til inspirasjon og glede for sine medarbeidere på Helsestasjonen ved SMS. F.v.: Kirsti Berg, Inger Hilde Trandem, Anne-Lill Aasan, Bente Schultz, Tove P. Lindberg og Hans Petter Johnsen. n n Jobben gir mening i hverdagen, og inn - hold i livet. hverdagshelten Unni Lande Helsetjenesten, Sosialmedisinsk senter Unni er en sprek og ungdommelig dame med god arbeidskapasitet og et slitesterkt humør. Vi setter stor pris på hennes livsvisdom og flotte holdninger, som ikke bare er et resultat av et levd liv, men også har sin årsak i et klokt hode. Tipser: Kirsti Berg, leder ved Helsetjenesten SMS 67-årige Unni Lande har jobbet ved Helsestasjonen i 18 år. Og sprek som hun er, blir hun værende enda lengre. Ei grepa dame Morgan Lillegård Ansvarlig redaktør Unni Lande har sterk vilje til å håndtere utfordringer. Det verdsettes hun høyt for. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Plankekjøring er ikke noe for meg. Jeg liker utfordringer! sier Unni Lande. Hun er spesialsykepleier i Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter (SMS). Det har Lande vært gjennom hele 18 år! Blant kollegene er hun «vår alles Unni», og klientene forguder henne. Det tilskrives hennes dyktighet, pålitelighet og varmen hun møter de hun omgås med. Jobber mye med ungdom I arbeidshverdagen er Lande samtalepartner og veileder for unge og voksne som søker til Helsetjenesten. De utgjør et bredt spekter av grupper. Mange er «vanlige» ungdommer. De kan ha alt fra seksuelle problemer til kjærlighetssorg. Så er det ungdom som har begynt å prøve ut illegale rusmidler, og mangeårige rusmisbrukere som kanskje aldri blir å slutte. Jeg driver også psykososial oppfølging av HIV-positive, forteller hun. I jobben inngår òg undervisning av helsesøsterstudenter om ungdom og rus, og medisinerstudenter om HIV. Jeg synes det er fint å jobbe med mennesker. Og det er artig med ungdom. De har enda mye av barnet i seg. De er tillitsfulle, åpne og ærlige samtidig som de er litt voksne og evner å reflektere. Har mye futt i seg Tidligere jobbet Lande ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Etter å ha vært der noen år, så spesialsykepleieren seg om etter nytt beite. Valget falt på Helsetjenesten fordi hun fant fagfeltet spennende og ikke minst krevende. Her har Lande det som plommen i egget, og pensjonisttilværelsen frister ikke den snart 68-årige dama. Nå jobber jeg 80 prosent. Av og til får jeg spørsmål om jeg ikke vil være hjemme på fulltid. Å sitte hjemme og se på tv Nei, da ville jeg kjedet vettet av meg! Jeg er aktiv, har stor arbeidskapasitet og trives med kollegene og klientene. Jobben gir mening i hverdagen, og innhold i livet, stadfester hun. Grunnfjellet på arbeidsplassen Arbeidsfellene ivrer for at Lande skal bli værende i mange år til. På kontoret sitt tar Unni Lande imot ungdommer og voksne med vansker relatert til seksualitet, ungdomstid og rus. Hun er glad i å jobbe med mennesker, og hjelpe til med å løse utfordringer. Unni er unik. Først og fremst har hun en utrolig god innsikt i klientenes situasjon både når det gjelder ungdom og tunge rusmisbrukere. Hun forsvarer dem i enhver sammenheng. Unni er også et arbeidsjern, svært stabil og omgjengelig. Hun har alle positive kvaliteter en kan komme på, sier Helsetjenestens leder Kirsti Berg og sykepleier Tove P. Lindberg. Når Unni ikke er på jobb, er det som sørveggen er borte. Hun er grunnfjellet her, og vi vil ha henne her så lenge som mulig! Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress Produksjon: Krysspress Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse 4. mai Tips må være sendt innen 30. mars. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett 8,4% Så I 2010 utgjorde innvandrerbefolkningen i Tromsø 5633 personer 8,4 prosent av folkemengden. Til sammenlikning var andelen 6,6 prosent i mange tromsøværinger er mellom 40 og 49 år. De utgjør med det den største aldersgruppa i Tromsø kommune. Nær like mange (10.459) er mellom 30 og 39 år. 2 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

3 byrådslederens hjørne Perioden vi nå går inn i vil være tøff Tromsø kommune har et budsjett på som «buffer» mot svingninger i verdien ca. 3 milliarder kroner. Kommunestyret på børsen. Nå er ikke denne Kraft og har vedtatt et effektiviseringskrav på Kultur-saken et resultat av markedssvingninger direkte, men andre eksterne drøye 30 millioner kroner for 2012, totalt i økonomiplanen var forhold. Saken vil likevel påvirke kommunen tungt. effektiviseringen satt til ca. 120 millioner kroner. Sent i 2011 fikk vi høre om omstendighetene i Troms Kraft sitt datterselskap Kraft og Kultur. Nøyaktig hva som har skjedd i saken er pr nå uvisst. Det som er klart er konsekvensen. Opp mot en og en halv milliard kan være tapt. Dette har konsekvenser for resultatet i Troms Kraft AS. For oss som kommune illustrerer dette et vanskelig forhold. En kommune som eier andeler av bedrifter utsetter seg for risiko. Man kan ta grep for å redusere denne risikoen, både i måten man selv bruker pengene på og i måten man tillater at selskapet man eier tar risiko på. Under begge ligger faren for svingninger i markedet. Ved å eie, og basere seg på utbytte fra, selskaper som opererer i et marked utsetter kommunen for ekstern risiko. I og under finanskrisen ble det ofte henvist til en stor offentlig sektor Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Tromsø kommune eier 40 prosent av Troms Kraft AS. Troms Fylkeskommune eier 60 prosent. Eierne har, i samråd med selskapet, gått sammen om en avtale som setter utbyttet til 120 millioner pr år. Tromsø kommune sin andel av dette er 48 millioner kroner. Ideelt sett burde ikke disse pengene vært tatt inn og benyttet til drift av kommunale oppgaver. Men bruk av disse pengene på den måten har det vært enighet om. Når selskapet nå ikke lenger er i stand til å utbetale utbytte i samme størrelsesorden som før, eller utbyttet faller helt bort, betyr dette at driften av kommunen må tas ned med 48 nye millioner per år. Kjære medarbeidere. Byrådet vet den perioden vi nå går inn i vil være tøff. Bestillingen fra før er 30 millioner, på toppen kommer TK-pengene. Totalt 78 millioner kroner. Jeg kan ikke lenger være så bastant som jeg var i første runde. Det er ikke lenger mulig å love at ingen blir overtallige i sine jobber. Til det er tallene for store. Det jeg kan love, og det jeg herved lover er at vi skal strekke oss så langt som mulig for å unngå at det skal skje. I tillegg skal byrådet selvfølgelig forholde seg til lover, regler og Tromsø kommunes reglement for omstilling ved omplassering og overtallighet. Vi vil forsøke å gjøre prosessen i samråd med de tillitsvalgte. Utover dette er det vanskelig å love mer nå. Bortsett fra at vi alle er i samme båt, og at vi må snu hver stein vi kan for å komme opp med løsninger som er til det beste for alle. n n Det er ikke lenger mulig å love at ingen blir overtallige i sine jobber. Til det er tallene for store. Har rydda GataMi.no Nye nettsider på lufta Siste uka i januar ble lansert i ny drakt og med ny struktur. Målet er å skape et enda mer brukervennlig nettsted for våre innbyggere. Tromsø kommune har de siste årene fått flere priser for nettstedet men vi har samtidig et mål om hele tida å forbedre oss. Det har blitt gjort små endringer i forbindelse med soldagen hvert år. Bygget om Denne gangen har vi gått grundigere til verks og bygd om hele nettstedet. Vi har latt oss inspirere av hjemmesida til Kalmar kommune i Sverige. De har bygd opp nettstedet sitt rundt søkemotoren, og vi har også gjort søkemotoren mer sentral på vår forside, forteller kommunikasjonssjef Morgan Lillegård i Tromsø kommune. Også statistikkverktøyet Google Analytics blir brukt. Dette verktøyet forteller hvilke ord som blir mest søkt på, og hvilke sider som har flest besøk på nettstedet. De mest besøkte sidene vil bli mest synlige på forsida. Hele nettstedet er strukturert i LOS. LOS er Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin anbefalte mal for offentlige nettsteder. LOS inneholder både en navigasjonsstruktur, grupperinger i tema og et vokabular for offentlige tjenester alt utvikla i samarbeid med brukere. LOS-strukturen blir brukt på de fleste offentlige nettsteder og er dermed gjenkjennbart for brukerne. For innbyggerne Målet med nettstedet er å gjøre informasjon om kommunens tjenestetilbud mest mulig tilgjengelig for innbyggerne våre. Det er dem vi lager nettstedet for, sier Morgan Lillegård. Han understreker samtidig at nettstedet ikke er ferdig utvikla. Dette er ikke hugd i stein. Nettet er dynamisk og vi ønsker hele tida å fornye oss til det beste for innbyggerne. Nettstedet er designa av Gnist Design, og det er fortsatt Custom Publish som leverer programvaren. Konstituert enhetsleder Dag Ivar Andreassen ved Bydrift håper på bedre dialog med innbyggerne etter omlegginga av Gatami.no. Tromsø kommune har rydda GataMi.no. Målet med oppryddinga er å gjøre det lettere både å ta i mot og melde inn henvendelser til kommunen. GataMi.no har vært et mye brukt nettsted siden det ble lansert våren Mange har rapportert inn små og store problemer som de ønsker at kommunen skal ordne opp i. Nå har kommunen tatt ei opprydning for å gjøre nettstedet mer praktisk både for dem som melder inn og tar i mot henvendelser. Mindre byåkratisk Vi har gått igjennom hele nettstedet for å gjøre språkbruken mindre byråkratisk. I tillegg har vi lagt inn flere kategorier slik at vi skal kunne sende over henvendelsene til riktig enhet, sier informasjonsrådgiver Inger Johanne Sæterbakk. GataMi.no skal være et lavterkseltilbud, samtidig som det er viktig ikke å gi utopiske forventninger om hva vi kan fikse. Vi håper at vi har greid å formidle det på en realistisk måte etter at vi pussa opp sida, ved å spesifisere hvilke problemer vi har mulighet til å ordne opp i. GataMi.no blir drifta av de ansatte på Servicetorget som delegerer henvendelsene ut til de ulike enhetene. De fleste henvendelsene går til Bydrift, og konstituert enhetsleder Dag Ivar Andreassen håper på bedre dialog med innbyggerne etter omlegginga. Bruk telefon om det haster Dette er en måte for innbyggerne å gjøre oss oppmerksomme på forholdene der de bor, slik at vi kan ta tak i problemet når vi har mulighet, sier han. Men når det gjelder hastesaker oppfordrer vi folk til å ta kontakt via vakttelefon, slik at vi får løst problemet med en gang. Tekst: Eva Meyer Hanssen Foto: Mark Ledingham 4 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

4 Hovedsak 6,0 Se så 4,9% fornøyd! 5,0 4,0 Totalt snitt for samarbeid og trivsel med kolleger Trives på jobb n n Medarbeiderskap er et tankesett for å bli mer sammensveisa. Geir Helø, VA-sjef I Tromsø kommune har vi det rett og slett bra på jobb, viser medarbeiderundersøkelsen Trivselen med kolleger er god, og vi er stolte over arbeidsplassen vår. 3,0 2,0 1,0 Personalrådgiver Rita Sætre ved Personalenheten roser HMSgruppene i de ulike enhetene for god oppfølging av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. Utdrag fra rapporten: l De som er gjennomgående mest tilfredse på flere dimensjoner og totalt, er medarbeidere som arbeider på barnetrinnene i skolen, i kommunehelse og i administrasjonen l Medarbeiderne i administrasjonen og i kommunehelse er mest tilfredse med mulighetene for faglig og personlig utvikling l Stoltheten over egen arbeidsplass er gjennomgående høy for alle områdene, og aller høyest for de som arbeider på barnetrinnene i skolen l Det er størst misnøye i barnehagene med lønns- og arbeidstidsordninger l Medarbeiderne i pleie og omsorg, kommunehelsetjenesten og i barnehagene er minst tilfredse med fysiske arbeidsforhold En positiv tendens kommer også fram i den årlige kartlegginga. Fra 2009 til 2011 er det jevnt over en liten, men synlig økning i medarbeidernes tilfredshet. Medarbeiderundersøkelsen er en slags «temperaturmåling» i alle enheter, utenom de med svært få ansatte. Poenget er å finne ut: Har vi noen utfordringer her vi må jobbe med? Utviklingen vi ser er veldig positiv, og jeg tilskriver suksessen HMS-gruppene de gjør et godt stykke arbeid. Jobben må gjøres i enhetene man kan ikke kjøpe godt arbeidsmiljø, sier Rita Sætre, personalrådgiver ved Personalenheten. Omfangsrik Undersøkelsen har totalt 48 spørsmål fordelt på 12 dimensjoner. Den spør blant annet om organisering av og innhold i arbeidet, fysiske arbeidsforhold, trivsel og samarbeid med kolleger og stolthet over arbeidsplassen. Av de 4276 ansatte som ble spurt i fjor, svarte Det gir en svarprosent på 68, og dermed et godt og dekkende bilde av medarbeidertilfredsheten i kommunen og i de ulike sektorene. De fleste enheter gjennomfører undersøkelsen om høsten, og 1. desember samles svarene inn. På nyåret utarbeides en rapport med hovedresultater for kommunen i sin helhet, og for tjenesteområdene administrasjon, skole, barnehage, tekniske tjenester og helse og omsorg. Utført i fem år I 2007 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført for første gang da som pilotprosjekt med enkelte enheter. Deretter ble den rullet ut stegvis. De aller fleste enheter har blitt kartlagt over fire-fem år nå. Blant annet har Helse- og omsorgssektoren har hatt en tilsvarende undersøkelse siden 2004, men med et annet verktøy. Fra 2008 har vi brukt nettportalen «bedrekommune» i hele organisasjonen. Vi har også sammenliknbare resultater med andre kommuner i landet fra samme år, forteller Sætre. Tromsø kommune ligger litt under landssnittet på de fleste dimensjoner i 2010 og 2011, men tilfredsheten utvikler seg som nevnt i positiv retning. Tid for evaluering I år skal selve undersøkelsen under lupen. Vi skal evaluere effekten av den, og hvordan vi synes det fungerer. Signalene vi får er ulike. Noen synes for eksempel at den gjennomføres for hyppig de rekker ikke gjøre noe med resultatene før en ny undersøkelse er på trappene. Nytteverdien av undersøkelsen avhenger av hva ledere og HMS-grupper gjør med resultatene, forteller Sætre og tilføyer: Kommunen er pålagt å kartlegge arbeidsmiljøet i henhold til Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften. Undersøkelsen er ett av verktøyene vi bruker, og er en viktig del av kartleggingsarbeidet. Styrker «vi-følelsen» VA-sjef Geir Helø synes han har verdens beste jobb, og jobber målrettet sammen med sine kolleger for at alle skal synes at de har nettopp det. Vann og avløp og VA-sjef Geir Helø setter fokus på hver enkelt ansatt sin rolle som medarbeider, og gir arbeidsmiljøet en vitamininnsprøytning gjennom programmet Medarbeiderskap. t 6 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

5 Hovedsak t Hva kan jeg som medarbeider bidra med i organisasjonen? Spørsmålet er sentralt i Medarbeiderskap, programmet som Vann og avløp (VA) begynte på høsten Innblikk møter VAs Toril Torgersen og Unn Tove Alvarstein i hovedkvarteret i Skippergata for å få nettopp et innblikk i dette arbeidet. Trengte å gjøre noe felles Vi så et behov for å komme sammen, og drøfte våre roller i organisasjonen, forteller personalrådgiver Torgersen. Dette bunner i flere ting. En er at det er mange år siden forrige fellesprosjekt for hele Vann og avløp. I de siste fire-fem årene har vi også endret vårt syn på oss selv som samfunnsaktør, og fått mange nye ansatte. VA er ikke lenger en vann- og avløpsetat, men en næringsmiddel- og miljøbedrift. En anledning var også at det i medarbeiderundersøkelsen 2010 kom fram at vi ansatte burde gjøre noe i fellesskap. Vi har et generelt godt arbeidsmiljø. For oss er det viktig å ta vare på og styrke det gode, tilføyer Alvarstein, prosjektleder og verneombud. Midt i blinken Kort sagt går Medarbeiderskap ut på å reflektere rundt hva det vil si å være en god medarbeider og derigjennom skape bedre samspill og arbeidsglede. Konseptet er i utgangspunktet svensk, og importert av KS og private aktører. Dette er ikke et program for ledere, men for alle i organisasjonen. Det appellerte veldig til oss vi skal være Vann og avløp i lag. Slike felles prosjekter må gjennomføres fra tid til annen. Dét for å gjøre opp status: Hvor står vi? Vet vi alle om VAs mål og utfordringer? Medarbeiderskap gled også rett inn fordi KS har tilpassa konseptet til kommune-norge, påpeker Torgersen. Bedre kjennskap til hverandre I programmets første del fikk alle medarbeidere utdelt et refleksjonshefte og ei lærebok. Deretter fulgte et tre dagers kurs med veiledere fra KS. Dette ga en «boost». Vi er 70 ansatte som jobber spredt. Det er fint å treffes og bli mer kjent. Av og til må vi ta oss tid og råd til nettopp det, mener Alvarstein. Vi har også fått et nytt samarbeid på tvers av avdelinger, og vi har hatt det artig sammen! Alle har nå lært mer om organisasjonen, og fått et nytt bilde av den, er personalrådgiveren overbevist om. VA kjørte medarbeiderundersøkelsen tett etter siste kurssamling. På så kort tid er det vanskelig å se merkbare endringer av programmet. Med det nye samarbeidet på tvers menes de 12 gruppevise prosjektene som utgjør etterarbeidet i programmet. Arbeidsmetoder og medarbeiderskapsfilosofien settes ut i praksis. Prosjektene er utforma av medarbeiderne selv, og variasjonen er stor i innhold og omfang. Det er alt fra å lage film om VA til å dra på fagtur til et vannverk. Når samtlige prosjekter er gjennomført, skal de presenteres i plenum. Prosjektarbeidet trekkes fram som positivt av rørlegger Bjørn Johansen. Innblikk treffer han på «Slottet» på Skattøra. Her sammen med VA-sjef Geir Helø og rørleggerne Arnulf Holm, Geir Larsen og Kurt Bakkeland. Aha-opplevelse Johansen synes også kurset hadde nytteverdi. Det var kjempeålreit å møtes få høre andres meninger og diskutere hva vi kan gjøre bedre, sier han. VA-sjefen bet seg spesielt merke i en øvelse som gikk på hva man mener er god ledelse. Alle skrev på lapper som ble hengt opp. Så reformulerte veilederen spørsmålet: Hvis du skulle stille krav til deg selv, hva ville du tatt bort? Lappene ble ikke fjernet. Slutningen ble at det jeg forventer av lederen, forventer jeg av meg selv i godt medarbeiderskap. Det tror jeg var en aha-opplevelse for mange inklusive meg selv, forteller Helø. Påfyll Alle rundt bordet sier seg enige i at Medarbeiderskap gir påfyll i arbeidshverdagen. De vektlegger også betydninga av det sosiale samværet på tvers av arbeidssted og profesjoner. VA-sjefen understreker dessuten at Medarbeiderskap er mye bredere enn et tre dagers kurs. Vi har over flere år arrangert VA-fagdag og gir ut «Vannmagasinet» som også er en naturlig del av begrepet medarbeiderskap. Den årlige fagdagen er av oss og for oss da deler vi kunnskap mellom ulike fagområder. I magasinet får vi fram for oss selv og publikum hva vi holder på med. Medarbeiderskap er et tankesett for å bli mer sammensveisa, resonnerer han. Framover har VA til hensikt å holde Medarbeiderskap-ånden levende. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen FAKTA: l Vann og avløp startet i fjor høst med utviklingsprogrammet Medarbeiderskap, i regi av KS l Programmet er for medarbeidere i kommuner og fylkeskommuner, og skal fremme en aktiv, medansvarlig og etisk bevisst medarbeiderrolle l VA fikk tilskudd på kroner fra KS og fagforeningenes OU-midler. Dette dekte materiell og hyring av veiledere l Medarbeiderskap har blitt gjennomført i over 50 kommuner siden 2004 n n Vi har fått et nytt samarbeid på tvers av avdelinger, og vi har hatt det artig sammen! Toril Torgersen, personalrådgiver Personalrådgiver Toril Torgersen (f.v.) og prosjektleder og verneombud Unn Tove Alvarstein i VA mener de har fått det mer artig på jobb med nye former for samarbeid. Vann og avløp har et godt arbeidsmiljø som de ønsker å styrke ytterligere gjennom Medarbeiderskap. I denne lystige gjengen er (f.v.) VA-sjef Geir Helø og rørleggerne Bjørn Johansen, Kurt Bakkeland og Arnulf Holm. Hovedresultater topp tre (på en skala fra 1 til 6) Medarbeiderne er mest fornøyde med: Mest tilfredse sektorer i snitt: Mest stolt over arbeidsplassen: Deltakelse (svarprosent): ,9 4,9 4,8 4,7 Samarbeid og trivsel Mobbing, diskriminering, varsling hvit Innholdet i jobben Stolthet over egen arbeidsplass % 88% hvit Brann og ulykkesvern Barnevern 79% Skole, barnetrinn ,9 Skole barnetrinn 4,7 4,6 Kommunehelse, skole ungdomstrinn og barnehage hvit PLO Institusjon og administrasjon % hvit 88% Brann og ulykkesvern Barnevern 79% Skole, barnetrinn 8 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

6 OGO Årsmeldingsarbeidet i gang Arbeidet med årsmeldinga for 2011 er nå i full gang. Med nytt styresett får også årsmeldinga ei ny form. Som vanlig er i starten på et nytt år, er mange ansatte i Tromsø kommune i gang med å oppsummere det gamle. Tidlig i januar sendte byrådet ut brev til skriveansvarlige for alle tjenesteområdene, og leveringsfristen er 17. februar. I år har vi bedt om at alle leverer gjennomarbeidete utkast til årsmeldinga fra sine tjenesteområder, og så vil vi redigere dette sammen i artikler for den enkelte byrådsavdeling, sier informasjonsrådgiver Inger Johanne Sæterbakk. Etter at Gunn Elin Jacobsen på Plan og næring har takket for seg etter flere års strålende innsats med årsmeldinga, har Informasjonstjenesten nå fått et større ansvar for dette viktige dokumentet. Inger Johanne Sæterbakk leder arbeidet, og har med seg Andreas Willersrud fra Byrådet, Thomas FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKST finner du under Ledige stillinger på kommunens hjemmeside Det gjøres oppmerksom på at navn på søkerne kan bli gjort tilgjengelig selv om søkeren har anmodet om ikke å bli ført opp på søkerlisten, jfr. offentleglova 25 annet ledd. SE ALLE VÅRE LEDIGE STILLINGER PÅ: Johansen fra Økonomi og Bo Eide fra Plan og næring i gruppa som skal lage årsmeldinga. Byrådet har bestilt ei parlamentarisk årsmelding, noe som gir oss noen nye utfordringer. Men vi har henta mye inspirasjon fra Bergen kommunes årsmelding, og følger deres mal. I tillegg vil det bli temaartikler om noen av de viktigste hendelsene i 2011, blant andre innføringa av parlamentarisme, sier Inger Johanne Sæterbakk. Hun oppfordrer spesielt enhetene til å levere gode bilder til årsmeldinga. Årsmeldinga skal oversendes Kontrollutvalget for godkjenning seinest 31. mars. Sæterbakk oppfordrer alle som har spørsmål om årsmeldinga til å ta kontakt med henne. Troms ø k ommune ønsker din kunnskap Tromsø kommune er en av Nord-Norge største arbeidsplasser med over stillinger organisert i 82 selvstendige enheter. Kommunen innførte parlamentarisme høsten NORDØYA HJEMMETJENESTE Helsefagarbeider Sone Håpet har ledig vikariat i 100 % stilling. Info: Avdelingsleder Sidsel Stellander, tlf / Søknadsfrist: 24. februar 2012 KORTTIDSAVDELINGEN TROMSØYSUND Fysioterapeut Ledig fast stilling som fysioterapeut i 100 %. Info: avdelingsleder Tor-Petter Albrigtsen, tlf Søknadsfrist: 24. februar 2012 REHABILITERINGSTJENESTEN - KORTTIDSAVDELINGEN Sykepleiere, assistenter Vi har ledig følgende stillinger: Sykepleiere og spesialsykepleiere Sykepleier natt ca. 65 % Helgestillinger for assistenter ca. 20 % Info: avd. leder Inger Lise Olsen Høgtun, tlf / Søknadsfrist 24. februar 2012 REHABILITERINGSTJENESTEN Personalkonsulent Ledig 100 % fast stilling fra Info: kst. enhetsleder Inger Haugland, tlf / Søknadsfrist: 24. februar 12. FASTLANDET NORD BARNEHAGER Barne - og ungdomsarbeider/assistent Lunheim barnehage 50% stilling, fast stilling fom Elvestrand barnehage 100% stilling, fast stilling fom Elvestrand barnehage 100% stilling, midlertidig for tidsrommet Info: Lunheim barnehage v/barbro Johansen tlf / , Elvestrand barnehage v / Laila Østgård tlf / Søknadsfrist: 24. februar 2012 NORDØYA HJEMMETJENESTE Sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider Ledige stillinger på dag/aften: 100 % sykepleier 100 % vernepleier 100 % helsefagarbeider Det er i tillegg ledig flere deltidsstillinger som helsefagarbeider fra 10 % opp til 98 %. Ledige stillinger på natt: 65 %, 44 %, 25 % og 18 % helsefagarbeider Info: avdelingsleder Oden Singarajah, tlf Søknadsfrist: KROKEN SYKEHJEM Avdelingsleder 100 % fast stilling ved avdelig Minde fra og med medio april. Info: enhetsleder Jan-Erik Risvik, tlf , evnt epost: jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Sykepleiere 1 x 100 % sykepleier,fast, avd Nerstranda. Kontakt avd l Britt Ballovarre: tlf x 100 % sykepleier, fast, avd Lanes. Kontakt avd l Tone Granberg: tlf x 100 % sykepleier fast, avd Bukta. Kontakt avd l Mari Vårtun: tlf x 75 % sykepleier natt, fast. Kontakt avd l Gimle, Anne Sørensen, tlf Søknadsfrist: 25. februar REHABILITERINGSTJENESTEN Enhetsleder Til å lede enheten søker vi etter: En engasjert, målrettet og tydelig leder, som kan bidra til å videreføre igangsatte prosesser og videreutvikle tjenesten i «takt med tiden». Info: Kommunaldirektør Eva T. Olsen, tlf , eller konstituert enhetsleder Inger Haugland på tlf Søknadsfrist: 24. februar 2012 Kommunen ønsker ikke å bli kontaktet av annonseselgere. All annonsering skal gå via Frantz. Informasjonsrådgiver Inger Johanne Sæterbakk har ansvaret for årets årsmelding. f r a n t z. n o Vil du bli annonseprofil? Ved årsskiftet endret kommunen sin annonseprofil, og også denne gangen er ideen å skille seg ut i massen. Et av grepene er å få de ansatte inn som profilbilder. I stillingsannonsene er det bilde av en person som retter blikket mot leseren. Foreløpig er det anonyme fotomodeller som brukes, men etter hvert skal ansatte inn i disse annonsene. Vil du eller kjenner du noen som gjerne vil bli fotografert for å bruke ansiktet sitt i profileringen av kommunen, håper vi du gir oss et hint om det på e-post info@tromso.kommune.no, sier kommunikasjonssjef Morgan Lillegård. Ønsket er at kommunen får en bunke med ansatte som kan sirkulere som blikkfang i disse annonsene. Ideen at unge, voksne, damer, herrer, nyansatte og erfarne er i denne bunken. Kommunen har rammeavtale med Frantz og det er de som har utviklet profilen. Tromsø kommune gir oss alltid utfordringer der vi må bruke vår fagkompetanse. Denne gangen har vi tatt utgangspunkt i profilhåndboka og vært tro mot den. Vi har skrellet vekk en rekke elementer som har vært med før. Da tenker jeg spesielt på brua, katedralen og Tinden. Nå har vi en ren og åpen annonseprofil, sier daglig leder Sture Ellingsen. Inntil nå har det vært slik at stillingsannonsene bare har vært annonsert i Nordlys og på finn.no. I tillegg kan enhetslederne velge andre kanaler. I skrivende stund vurderes det om fellesannonsene også skal på trykk i itromsø for å nå enda flere potensielle jobbsøkere. Beslutningen blir tatt i løpet av februar/mars etter faglig råd fra Frantz. Sommerjobber søker arbeidssøkere For første gang går Tromsø kommune og NAV sammen om å arrangere jobbmesse i rådhuset. Målgruppa er ungdom som leter etter sommerjobb og arbeidsgivere på jakt etter sommervikarer. 21. mars rigger Tromsø kommune og NAV til jobbmesse i Bytorget i rådhuset. Det er NAV som har tatt initiativ til jobbmessa. Hovedmålgruppa er ungdom på jakt etter sommerjobb, og 11 arbeidsgivere har så langt meldt seg på. Det er første gang NAV og Tromsø kommune jobber sammen på denne måten. Dette er ei tid på året da mange unge er på jakt etter sommerjobb, og for bedriftene er det en fin arena for å få vist seg fram for arbeidssøkerne, sier informasjonssjef Solveig Jacobsen i NAV Tromsø. Målgruppa for jobbmessa er primært ungdom, men også andre arbeidssøkere er velkomne. Jacobsen håper mange unge vil ta turen til Månedens film Thale Kinopremiere: 17. februar 2012 Originaltittel: Thale Regi: Aleksander Nordaas Skuespillere: Silje Reinåmo, Erlend Nervold, Jon Sigve Skard, Morten Andresen Manus: Aleksander Nordaas Genre: Fantasy / Thriller Nasjonalitet: Norge Språk: Norsk Produsent: Bendik Heggen Strønstad, Camilla Fredrikke Jæger Produksjonsselskap: Yesbox Productions Musikk: Raymond Enoksen og Geirmund Simonsen Kinodistribusjon: Euforia Film Produksjonsår: 2012 To åstedsvaskere oppdager en skjult inngang til en kjeller i en hytte. Kjelleren skjuler en hemmelighet enkelte vil gå langt for å bevare... «Thale» har rot i den norske folketroen og den mytiske kvinneskikkelsen huldra. Det er en storydrevet fantasythriller, hvor handlingen utspiller seg rundt en hulder oppdaget av to åstedsvaskere i en skjult kjeller. Regissør og manusforfatter Aleksander Nordaas og produsent Bendik Heggen Strønstad gjorde sin første spillefilm «Sirkel» sammen i 2005, - en film som mottok både Publikumsprisen og Ung Talent under Bergen Internasjonale Filmfestival samme år. Med filmen «Thale» får de sin kinodebut. Det samme gjelder de tre mest sentrale skuespillerne, Erlend Nervold, Jon Sigve Skard, og Silje Reinåmo i rollen som Thale selv. Filmens første teaser og poster ble sluppet på nettsiden Twitchfilm tidlig i 2011, og i det samme året ble kortfilmen «Kjøttsår», produsert av Bendik Heggen Strønstad, tatt opp i det offisielle programmet til Filmfestivalen rådhuset denne dagen, der Tromsø kommune og ti andre arbeidsgivere markedsfører sine tilbud. All arbeidserfaring er viktig, men for mange kan det være vanskelig å ta kontakt med arbeidsgivere og finne ut hvordan de søker jobber. For de aller yngste kan det være bra å stikke innom jobbmessa for å få ideer til sommerjobber, sier Solveig Jacobsen (bildet). i Cannes. Under festivalen fikk Bendik også luftet «Thale» og dette, samt interessen etter Twitchfilm sin omtale, førte til at «Thale» fikk internasjonal oppmerksomhet hos salgsagenter, festivaler, produsenter og publikum. Regissør Aleksander Nordaas signerte i tillegg med managementet 3 Arts Entertainment v/ Jairo Alvarado tidlig samme år på basis av en tidlig arbeidsklipp av filmen «Thale». Managementet, som bl.a har kjente skuespillere som Keanu Reeves og Sandra Bullock i stallen, jobber nå sammen med Aleksander mot hans amerikanske debut. «Thale» ble spilt inn i Mosjøen. I 2010 ble post-produksjon igangsatt, samt jakten på en distributør. Tidlig i 2011 gikk distributør Euforia Film inn i prosjektet, og Storm Studios, som tidligere har laget spesialeffekter på bl.a «Trolljegeren», «Max Manus» med flere kom med på laget for produksjon av spesialeffekter og animasjon. NO U1 Nachdruck_DE2005-U :05 Seite 1 IDRETTSUTSTYR 2012 w w w. k l u b b e n. n o : : : : : : O V E R P R O D U K T E R : : : : SPEEDM INTON IBOM O - i bevegelse SCOOP KIN-BALL REEBOK I samarbeid med IDRETTSUTSTYR w w w.klubben.no // klubben.no // w w w.facebook.com /klubben.no.idrett Ny rammeavtale på kjøp av alt idrettsutstyr! Klubben AS har inngått en avtale med Tromsø kommune på kjøp av alt idrettsutstyr. Logg deg inn på med brukernavn og passord for å se spesialprisene til Tromsø kommune. Har du ikke mottatt brukernavn og passord? Vennligst ta kontakt med Klubben AS på eller e-post: klubben@klubben.no INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

7 ØYE- BLINK v/rune Stoltz Bertinussen Det er månen, sier jeg tyst og lidenskapelig, det er månen! Knut Hamsun Kommuneoverlege Trond Brattland ønsker seg en sunn og frisk befolkning. Både for folkets egen del, og av hensyn til kommuneøkonomien. I form med reform Aldri tidligere har Tromsø kommune hatt større interesse av å holde sine innbyggere friske og spreke. En friskere befolkning og et bedre helsevesen er hovedmålene i samhandlingsreformen ifølge kommuneoverlege Trond Brattland. De siste ti årene har det blitt satset mye på sykehusene. Nå er det kommunenes tur. Samhandlingsreformen er i stor grad en kommunehelsetjenestereform. Man har innsett at vi nå må satse mer på å holde folk friske enn bare å behandle syke. I tillegg går vi mot en eldrebølge som vil føre til økt press på helsetjenesten, sier kommuneoverlegen. 15 korttidsplasser Samhandlingsreformen er omfattende, og i bunnen for det hele ligger ønsket om å ende opp med riktigst mulig bruk av helsekronene. De fleste har sikkert allerede fått med seg at det finansielle virkemiddelet er å la kommunene få ta litt av sykehusregningen, for å motivere dem til å styrke arbeidet med å forebygge behov for sykehusinnleggelser. Dette klarer de ved selv raskt å ta hånd om det som defineres som medisinsk avklarte pasienter. Det vil si de som ikke trenger behandling ved sykehus, men pleie og omsorg. Et sykehusdøgn koster drøyt 4000 kroner. Det er dyrt når vi kan gi like bra pleie og omsorg til halve prisen i kommunal regi, eksemplifiserer Brattland. Vi har fått på plass 15 korttidsplasser ved Seminaret bo- og avlastningssenter som skal kunne være mellomstasjon for pasienter som er for friske til at de trenger sykehus, men for syke til å kunne dra tilbake til for eksempel sykehjemmet. Samtidig sørger vi for å ha en så god kommunikasjon med sykehuset at vi kan hente ut «våre» pasienter så raskt det er medisinsk forsvarlig, forklarer Brattland. Gradvis Men både kommuneoverlegen og alle andre må finne seg i å ta ting veldig gradvis. Det følger ikke investeringsmidler med reformen, og kommunen må bygge opp egne tilbud undervegs. I år har Tromsø kommune fått drøye 67 millioner av kronene som tidligere gikk rett til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Disse pengene skal brukes til å finansiere 20 prosent av den kostnaden sykehuset årlig har på Tromsøs innbyggere. For kommunen gjelder det å få dette regnskapet i pluss ved å generere færre sykehusdøgn. Frykten er selvsagt å bli skyldig penger til sykehuset etter at de 67 millionene er oppbrukt. Innføringsperioden av Samhandlingsreformen skal være over i Innen da har Brattland en rekke mål han håper kommunen har klart å innfri. Men det overordnede målet til reformen vil vi bruke mye lenger tid på. Vi snakker om en ny holdning til helsevesenet og en ny måte å drifte det på. Det er bare noen få år siden finansieringsmodellen var slik at en rekke kommuner kunne spekulere i å unngå å bygge sykehjemsplasser, ved å la såkalte svingdørpasienter bli liggende på sykehus lengst mulig. Mer på poliklinikk Vi går nå gjennom alle områder for å se hva som er lurt å gjøre hvor. For eksempel ser vi på bruken av poliklinisk behandling. Statistisk sett innkalles flere tromsøværinger til etterkontroll ved poliklinikkene på UNN enn de som bor i kommuner lenger unna. I kommunene med lengre reisetid til sykehuset får gjerne pasientene denne oppfølgingen via fastlegen sin. Vi er nå i dialog med UNN for å finne ut om det er geografiske eller medisinske årsaker til at Tromsøs innbyggere ikke bruker fastlegen sin, sier Brattland. Tromsø kommune har jobbet mye med Samhandlingsreformen og er godt forberedt. På spørsmål om hva som kunne vært gjort bedre sier Brattland: Øverst på ønskelista nå står en folkehelsekoordinator. Vi har behov for å samordne det forebyggende arbeidet og styrke arbeidet med å få oversikt over helsetilstanden til befolkningen i kommunen. Samhandlingsreformens inntog fra nyttår har blant annet ført til at 2/3 av kommunene i Troms har fått på plass egen folkehelsekoordinator. Men Tromsø har foreløpig ikke råd. Kommuneoverlegen er likevel optimist. I folkehelsearbeidet må man ha langsiktige perspektiver. Kanskje vi får folkehelsekoordinator til neste år? Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen 12 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

8 Henter mer muskler til helse og omsorg Sammen med NAV Troms og flere andre aktører har Tromsø kommune fått flere menn inn på utdanningsveien til omsorgsyrket. Bengt Sivertsen er en av de nye «omsorgsgutta». Sivertsen stortrives som omsorgsarbeider i praksis, og opplever jobben som svært givende. Når man får gode tilbakemeldinger fra beboerne, får man det godt med seg selv, sier han. Vinn-vinn-løsning: Omsorgsyrkene trenger sårt arbeidskraft og flere menn. Samtidig er mange menn arbeidsløse. Pilotprosjektet «Mer muskler til helse- og omsorgssektoren» i regi av NAV Troms griper tak i disse utfordringene. Målet er å få flere mannfolk inn den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det toårige prosjektet kjøres både i Tromsø og i Harstad. Oppstart var høsten Med gratis utdanning og tett veiledning som gulrot, ble 20 menn rekruttert i Tromsø og 10 i Harstad. Underveis har noen falt fra, og noen har blitt ordinære lærlinger. Men fortsatt er 14 her og seks i Harstad på god vei til å bli helsearbeidere gjennom «muskelprosjektet». Nytt farvann Rekrutten Bengt Sivertsen er i praksis på Mortensnes sykehjem. Vi finner han i stua på avdeling Solstua i lag med beboere og ansatte. Det er formiddag, og alle de ni beboerne på avdelinga har stått opp. Nå går det i småprat og avslapping til det er dags for middag i ett-tida. Sivertsen har satt teori ut i livet her på Solstua i vel ett år. I uka er jeg to dager på studieverksted ved Breivika videregående skole, og så har jeg tre dager praksis. Jeg stortrives både med beboerne og de som jobber her! 49-åringen har vært innom flere yrker, men aldri dette. Jeg var i NAV-systemet i en periode, og hadde vansker med å få meg jobb. Så fikk jeg høre om dette tilbudet. Tidligere har jeg jobbet mest i byggevareforretninger, men dette fagområdet virket spennende og jeg kjente til behovet for flere folk, forteller han. Givende Første steg inn i prosjektet var kompetansevurdering hos Karriere Troms. Kravet er fullført videregående opplæring, og Sivertsen måtte ta opp et fag. Som godkjent fikk han og de andre deltakerne en innføring i hva helsearbeideryrket går ut på, før de ble utplassert på ulike institusjoner i Tromsø. Hva hadde du sett for deg i forkant av praksisen? Når man tenker sykehjem, tenker man gjerne pleie og omsorg. Det er ganske likt det jeg hadde forestilt meg. Vi hjelper beboerne med å stå opp og ta morrastellet. Så er det de faste måltidene, og forsøk på aktivisering i løpet av dagen. Samtidig er Solstua spesiell det er ei demensavdeling. Arbeidet er svært interessant, og jeg lærer noe nytt hver dag. Det gir meg også mye. Når man får gode tilbakemeldinger fra beboerne, får man det godt med seg selv, smiler Sivertsen. n n Jeg angrer på at jeg ikke gikk inn på denne veien for 20 år siden! Bengt Sivertsen, omsorgsarbeider Krevende, men håndterlig Til våren er det eksamen. Så gjenstår videre praksis fram til nyåret Da kan Sivertsen gå opp til fagprøven. Så langt føler han seg godt på høyde med situasjonen. Den tette kombinasjonen av teori og praktisk utøvelse sammen med oppfølging av en fast veileder fungerer bra. Vi får raskt omsatt det vi lærer på skoleverkstedet, noe som er gunstig. Å studere sammen med de andre mannfolkene er også fint. Vi jobber godt sammen, og deler erfaringer fra praksisplassene våre, sier Sivertsen. I begynnelsen var det imidlertid utfordrende å være tilbake på skolebenken som godt voksen. Mye har endra seg siden jeg sist gikk på skolen. Nå er opplæringa i stor grad basert på data og selvstudie. Jeg trengte tid til å venne meg til det. I tillegg begynte vi egentlig rett på det andre året i helsefag. Det er på ingen måte plankekjøring. Ressurs for avdelinga Da Sivertsen kom til Mortensnes sykehjem, ble han tatt godt imot særlig av de mannlige beboerne. Her jobber en del menn, men som på mange andre helse- og omsorgsinstitusjoner er kvinnene i klart flertall. Sykepleier Nancy Grønmo er begeistret for å få flere menn inn i omsorgsyrket. Vi har så godt av å få et mannfolk inn hit! Mange av beboerne er lei av oss kvinnfolk, og mykner opp når Bengt er her, sier Grønmo og smiler varmt. Hun fortsetter: Vi merker det også godt på arbeidsmiljøet det har blitt triveligere å jobbe her og mindre kakling, humrer hun. Men før han kom hit var jeg skeptisk skulle vi bare ta inn ufaglærte og arbeidsløse voksne menn? Jeg måtte gjøre helomvending. Jeg er så glad for å være kollega med Bengt, og synes det er godt å se hans engasjement og utvikling. Han er en kjemperessurs for avdelinga! Angrer bare én ting Sivertsen priser seg lykkelig over at han traff valget om å være med i «muskelprosjektet». Som jeg har sagt i møte med NAV og på skolen: Jeg angrer på at jeg ikke gikk inn på denne veien for 20 år siden! Jeg tror at hvis helsevesenet hadde vært flinkere til å formidle hva omsorgsyrket går ut på og hvor givende det er, ville rekrutteringa vært bedre. Innenfor sektoren er det også enormt mange spennende jobber! Han håper at prosjektet, som også samlet sett er en suksess, blir en permanent ordning. Dette er et flott tiltak å få gratis og god utdanning med stønad underveis betyr mye. Hva gjør du når du har fått fagbrevet i hånda? Jeg har det svært bra her, og kan godt tenke meg å bli værende. På omsorgsenteret er det flere ulike avdelinger, så mulighetene er mange, fastslår Bengt Sivertsen. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen FAKTA: Hjelpepleierne May-Sissel Andersen (t.v.) og Lisa Marie Henriksen setter stor pris på muskelhjelp fra Bengt Sivertsen på avdeling Solstua. Andersen er hans veileder i praksisen. l «Mer muskler til helse- og omsorgssektoren» er et toårig pilotprosjekt mellom NAV Troms, Tromsø og Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms med flere l Målet er å få flere menn inn i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og da menn som av ulike grunner er ute av arbeidslivet l Prosjektet kjøres i nevnte kommuner, og starta opp høsten 2010 l Per nå er det 14 deltakere i Tromsø og seks i Harstad. De har svært variert yrkesbakgrunn, og en snittalder på 38 år l Deltakerne beholder ytelsen fra NAV gjennom kvalifiseringsløpet l Arbeids- og velferdsdirektoratet og samarbeidende etater finansierer prosjektet 14 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

9 Stolte «Linseluser» fra Tromsdalen barnehage: Spesialpedagog Birgitte Norberg, assistent Mette Lindberg, pedagogisk leder Anne-Mette Selnes, assistent Hanne Kari Bakkeland, pedagogisk leder Hildrid V. Martinsen og assistentene Line Nilssen, Anne-Maren Andreassen og Anita H. Grønnvoll. Tromsø vil ha fl ere turister. Det hjelper vi dem med. Feiret linselusene Tromsø har satt seg et mål om å bli den mest attraktive turistdestinasjonen i Norge. Visit Tromsø styrket eget salgsarbeid og innførte nytt CRM-system fra itet. Dette bidro til besøksøkning på 17% i 2011! Tromsdalen barnehage har utmerket seg mest i året som gikk gjennom å få mest og best omtale i media. Premien var selvsagt nye fotoapparat! På årsfesten i januar 2011 ble Tromsøysundet barnehager enige om å utlyse en intern konkurranse i enheten som består av Elverhøy, Fjellvegen, Reinen, Tromsdalen og Tromstun barnehager. Konkurransen gikk kort og godt ut på at den barnehagen som utmerket seg mest og oftest og best i media i positiv forstand, skulle kåres. På årsfesten 27. januar i år ble vinneren kåret. Tromsdalen vant Tromsdalen barnehage var i år relativt suveren vinner. Barnehagen hadde til sammen 19 ulike medieinnslag publisert i avisa itromsø, Nordlys, Innblikk, NRK, og en intern universitetsavis. Innholdet i innslagene har vært fag, turer, kultur, prosjekter og ulike hverdagsaktiviteter. I tillegg har barnehagen gjort seg synlig i mediebildet gjennom å konkurrere om, og vinne kaken i «Hvem er dette» i avisa itromsø hele seks ganger! Barnehagen fikk også plusspoeng for flott dobbeltsidig reportasje fra TLFF (Tromsdalen lokale filmfestival). Gevinsten ble to nye digitalkameraer. Dette håper juryen skal stimulere barnehagen til å fortsette å profilere seg på en slik flott måte. En god nummer to Reinen barnehage hadde 15 ulike medieinnslag, med temaer som fag, teknikk, prosjekter og turer. De fikk plusspoeng for på en utmerket måte å knytte faglighet til hverdagsaktiviteter, samt for å ha fått inn en fagartikkel i Barnehagefolk. Innslagene fra Reinen har vært publisert i avisa itromsø, Nordlys, Innblikk og tidskriften Barnehagefolk. Delt tredjeplass Fjellvegen og Tromstun barnehager hadde begge fem bidrag hver, med temaer som turer, overnatting, prosjekter og deltakelse på arbeidsmiljødag. Bidragene har vært publisert i avisa itromsø, Nordlys, NRK og Innblikk. Juryen for «Linselusa 2011» har bestått av administrasjonen i Tromsøysundet barnehager ved enhetsleder Annalena N. Pedersen og sekretær Gro Lillian Johansen. Tekst: Eva Meyer Hanssen Foto: Tromsdalen barnehage Bli med i «Linselusa 2012»! Tromsøysundet barnehager utfordrer alle de andre store barnehageenhetene til å konkurrere i Linselusa 2012! Målsettingen for konkurransen er klar: Gjøre barnehagene mer synlige blant befolkningen Øke interesse, nysgjerrighet og skape positive forventninger til kommunale barnehager Ta plass i mediebildet, tørre å vise utad alt det spennende og viktige som skjer innenfor veggene. Hver dag løser vi små og store oppgaver, for at våre medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere skal nå sine mål. Hvilke mål trenger DU hjelp til å nå? itet.no 16 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar

10 portrettet I sitt yrkesliv har May Elin Sømhovd ført mang en samtale med mennesker i små og store kriser. Det har hun klart ved å være medmenneske, men med en viss distanse. Krisehjelperen MAy Elin Sømhovd Stilling: Avdelingsleder ved Legevakta i Tromsø Alder: 57 år Sivil status: Gift, to voksne barn, fire barnebarn Vil framsnakke: Sykepleierne ved Legevakta for sin sterke stå-på-vilje Siste kulturopplevelse: «Gummibaronene» på Hålogaland Teater Nærhet og avstand. Det er det man må lære seg. Avdelingsleder May Elin Sømhovd på Legevakta har «master» i å føre de vanskelige samtalene. Nå sitter hun ved møtebordet på kontoret. Snakker livlig, men utstråler samtidig ro. Bak seg har May Elin en mangfoldig yrkesvei innen helsevesenet. Det mellommenneskelige aspektet i helsefagarbeidet fascinerer henne. Å møte mennesker og prøve å forstå dem er spennende. Og det er ikke slik at man som støtteperson bare gir man får også noe tilbake. Her på Legevakta har jeg å gjøre med folk som er utsatt for store påkjenninger. Jeg ser hvilke store ressurser mennesker besitter og hvordan de med hjelp kan utløse disse. Tilbake på 70-tallet: Tromsøjenta May Elin tar seg sommerjobb som hjelpepleier på Åsgård. Hun opplever det som både rart og skummelt, men samtidig fengslende. May Elin tar fatt på sykepleien, og senere videreutdanning i psykiatri. Det blir mange år på Åsgårds akuttpsykiatriske avdeling. I -97 melder hun overgang til Legevakta, og gjør få år etter et nytt grep: helsesøsterutdanning. May Elin jobber på helsestasjon, og i en periode spesielt med flyktninger og asylsøkere. Men snart er hun tilbake i legevakt tjenesten. At det ble slik er vel litt tilfeldig. Sykepleieryrket er vel noe kvinner fort tenker på. Etter hvert fikk jeg lyst til å utforske nye fagfelt. Og så synes jeg det er trivelig å jobbe med mennesker på alle plan. Legevakta ble jeg ikke helt ferdig med. Jeg måtte hit igjen, og se hvordan det var. Så har jeg blitt værende Sentral i krisesituasjoner I 2008 ble jeg avdelingsleder her. Det var sånn: poff! May Elin understreker «poffet» ved å strekke hånda i været. I en rask vending erstattet hun Helga Kramvik, ettersom Kramvik ble enhetsleder for Allmennlegetjenesten. De siste tre åra har May Elin hatt vanlige arbeidstider. Hun styrer den daglige drifta av Legevakta, og har personalansvar for rundt 22 sykepleiere i deltidsstillinger. Legevakta er på et vis todelt, forklarer hun. Enkelt sagt et mottak med leger og sykepleiere, og en telefonsentral med de samme sykepleiere. Tilknyttet Legevakta er også tjenester som overgrepsmottak og kommunens psykososiale støttegruppe. Ved større kriser er May Elin en svært sentral person hun må rykke ut når det skjer mer enn de vakthavende kan håndtere, og har medansvar for aktivisering av nevnte støttegruppe. Noen ganger er det bare én som er forulykka eller død, men mange pårørende og da blir det mye organisering. Og ved større hendelser, som for eksempel den 22. juli, er det jeg og de andre lederne her som vurderer hvilken hjelp som trengs og om den tverrfaglige psykososiale støttegruppa må settes inn. Å aldri kunne forutse Spesielt for arbeidshverdagen ved Legevakta er det uforutsigbare. Det brede spekteret av mennesker. Og ikke minst det store trykket av henvendelser i året omkring , hver dag rundt pasienter. Her på Legevakta møter man utrolig mange forskjellige folk! Alt fra de som er i magen til mamma til de som er over 100 år gamle. Og med alle mulige helserelaterte problemstillinger. Mange møter du på telefon og i luka, mens noen kommer inn med ambulanse eller med politi. Du aner ikke hvem som kommer inn døra neste gang. Det fordrer at du er en person som liker å ta ting på sparket kan snu på flisa. For du er styrt av uforutsigbarhet og Knirk! Brått virker stolen til Innblikks fotograf å bryte sammen. Du må ikke i gulvet slik at vi n n Ofte er det ikke noe hokus pokus. Det handler om tilstedeværelse og det å være et medmenneske. må sende deg inn til legen! ler May Elin. Det hadde gjort seg Man må visst ikke lene seg så mye, responderer fotografen. Ja, de ser fine ut, men de er billige og dårlige. Viktig tilstedeværelse Det sies om deg at du er en fin person å snakke med i kriser. Hvordan blir man en god samtalepartner for folk som lider? Noe er vel lært etter hvert. Og ofte er det ikke noe hokus pokus. Det handler om tilstedeværelse og det å være et medmenneske. Noen ganger kan du verken gi råd eller ta vekk smerte, men du kan være der og lytte. Fagkompetansen kommer mer inn i andre omgang. Den bruker man for å fange opp ting som denne personen bør få hjelp med videre. Så er jeg rolig av meg. Det kan kanskje ha en betydning, resonnerer May Elin. Å bli fortalt trasige historier kan være belastende. Men hun har lært seg til å kombinere nærhet med en viss avstand. På den måten klarer hun å ivareta seg selv. Jeg må se den andre og «glemme» meg selv. Samtidig skal og blir vi fagpersoner også berørt av det vi hører og opplever. Du kan ikke bare være en firkant som står der. Noen historier berører deg mer enn andre, særlig hvis det er elementer nært relatert til ditt eget liv. Vi som jobber her, er bevisste på å snakke sammen. Vi prøver å ta vare på hverandre. Energikilder Nå er May Elin nylig tilbake fra ferie på Helgeland, hvor ektemannen vokste opp. Der har de et 130 års gammelt nordlandshus. Skuldrene senkes når hun er der. Sammen har May Elin og mannen to voksne barn og fire barnebarn. Tre av dem er allerede i tenårene. Det er ei på tre år, en på snart 13, en på 15 og en på 16. De ser jeg mye til, forteller May Elin og lyser opp i ansiktet. På fritida leser hun mye, og har stort sett en stabel med bøker på nattbordet. Helsebringende effekt henter hun fra å gå turer og synge i kor. De sier at det å synge i kor er godt for helsa, de har forska på det. He-he. Men mest ivrer May Elin for håndarbeid. Hun har nesten alltid strikketøy eller liknende mellom fingrene. Stemmer det at du har laget halser til alle de ansatte på Legevakta? May Elin bryter ut i latter, og tar seg til hodet. Uffa meg! Ja, jeg har hekla noen og tyve sånne. Det var til jul. Jeg kunne selvfølgelig kjøpt dem et fenalår hver, men er så artig å lage noe. Folk setter også stor pris på det. Mannen min regna ut at jeg har brukt 12 km garn på den jobben Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen 18 INNBLiKK l februar 2012 INNBLiKK l februar