Mette Helvik Morken. Kristin Saarem. Oddrun Kristiansen. Inga Thorsdottir. Bergen, Oslo, Island

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mette Helvik Morken. Kristin Saarem. Oddrun Kristiansen. Inga Thorsdottir. Bergen, Oslo, Island 21.8.14"

Transkript

1 Ekstern periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, for perioden Mette Helvik Morken Kristin Saarem Oddrun Kristiansen Inga Thorsdottir Bergen, Oslo, Island

2 INNHOLD 1. INNLEDNING MANDAT TOLKNING AV MANDATET OG DOKUMENTASJON DOKUMENTASJON OM MÅLENE FOR PROGRAMMET, SLIK DE ER BESKREVET I PROGRAMPLANEN, ER OPPNÅDD OM MÅLENE ER GODT FORMULERT OG OM DE ER HENSIKTSMESSIGE STUDIEKVALITETEN PÅ PROGRAMMET, OG EVENTUELLE TILTAK SOM BØR GJENNOMFØRES FOR Å FORBEDRE STUDIEPROGRAMMET OM PROGRAMMET BØR VIDEREFØRES, ENDRES ELLER NEDLEGGES a. Helhet og sammenheng i studieprogrammet b. Læringsmål og læringsutbytte c. Oppnådde resultater d. Målgruppe/rekruttering e. Undervisnings- og vurderingsformer f. Universell utforming og tilrettelegging av funksjonshemmede studenter g. Internasjonalisering h. Læringsmiljø og programtilhørighet i. Ressurser/infrastruktur j. Gjennomførte forbedringer/tiltak underveis k. Forslag til tiltak OPPSUMMERING

3 1 INNLEDNING Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo oppnevnte 20.januar 2014 et eksternt panel for å foreta ekstern evaluering av masterstudiet i klinisk ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap. 2 PANELETS DELTAGERE Mette Helvik Morken, Førsteamanuensis II, Universitetet i Bergen, kef Haukeland Universitetssykehus leder Kristin Saarem (tilsynssensor), Dr. philos, Fagsjef ernæring hos Nortura SA - sekretær Inga Thorsdottir, Professor, Unit for Nutrition Research Faculty of Food Science and Nutrition, School of Health Sciences, University of Iceland (måtte trekke seg av personlige årsaker) Oddrun Kristiansen, studentrepresentant 3 MANDAT Evalueringspanelet skal foreta en samlet vurdering av: 1. Om målene for programmet, slik de er beskrevet i programplanen, er oppnådd 2. Om målene er godt formulert og om de er hensiktsmessige 3. Studiekvaliteten på programmet, og eventuelle tiltak som bør gjennomføres for å forbedre studieprogrammet. 4. Om programmet bør videreføres, endres eller nedlegges. Evalueringspanelet skal i vurderingen gjennomgå følgende punkter: a. Helhet og sammenheng i studieprogrammet b. Læringsmål og læringsutbytte c. Oppnådde resultater d. Målgruppe/rekruttering e. Undervisnings- og vurderingsformer f. Universell utforming og tilrettelegging av funksjonshemmede studenter g. Internasjonalisering h. Læringsmiljø og programtilhørighet i. Ressurser/infrastruktur j. Gjennomførte forbedringer/tiltak underveis k. Forslag til tiltak 4 TOLKNING AV MANDATET OG DOKUMENTASJON Mandatet legger opp til at det gis innspill som er relevante for fremtidig utvikling av programmet. Studieprogrammet har vært gjennom 4 omorganiseringer i løpet av perioden Studentundersøkelsen ble foretatt før den perioden som skal evalueres. Svarene fra tidligere studenter er derfor ikke relevante for den perioden som skal evalueres, men har vært brukt til å evaluere om endringene som er utført i perioden, har tatt høyde for resultatene i denne undersøkelsen. 3

4 5 DOKUMENTASJON Følgende dokumentasjon er benyttet i arbeidet: 1. Rapport fra intern programevaluering av masterstudiet i klinisk ernæring. 2. Program- og læringsmål 3. Arbeidsgruppens egne erfaringer 4. Årsrapporter 6 OM MÅLENE FOR PROGRAMMET, SLIK DE ER BESKREVET I PROGRAMPLANEN, ER OPPNÅDD Programplanens detaljerte beskrivelse av målene for hele masterstudiet i klinisk ernæring og for de enkelte kursene, er basert på studieplanen for Da evalueringsperioden omfatter 4 forskjellige studieløp, er det vanskelig for arbeidsgruppen å vurdere om de oppsatte målene for det nåværende studieopplegget, er nådd for masterstudiet som helhet. En indirekte måte å vurdere om målene er nådd, er å se på utviklingen i andel studenter som har stått til eksamenen i de ulike kursene (Tabell 7 og 8 i den interne evalueringsrapporten). Det forutsetter at eksamenssettene tester studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i henhold til målene for de enkelte kursene. Strykprosenten har vært relativt høy i de 4 første semestrene gjennom hele evalueringsperioden frem til nytt studieopplegg høsten Det kan derfor se ut til at nytt studieopplegg er kommet som et resultat av en diskusjon om hva som kan være årsaken til at andelen som stryker, ikke gikk ned. Effekten av nytt studieopplegg vil først kunne bli evaluert i neste evalueringsrunde. Når det gjelder kursene ERN2110-ERN4410, har det gjennomgående vært relativt lav strykprosent, med enkelte unntak for noen av kursene. Dette kan tolkes som at målene er nådd for disse kursene. 7 OM MÅLENE ER GODT FORMULERT OG OM DE ER HENSIKTSMESSIGE Overordnet læringsmål og læringsutbytte ble oppdatert i desember 2012 i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring er ambisiøst og godt formulert. Formuleringen er hensiktsmessig, detaljert og levner ingen tvil om hvilke kvalifikasjoner en ferdig utdannet klinisk ernæringsfysiolog skal inneha. Målene er delt inn i tre undergrupper: 7.1 Kunnskap Den som gjennomfører dette studiet vil - Kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap - Kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger - Kjenne sentrale metoder i ernæringsvitenskap 4

5 - Ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom - Ha kunnskap om mikro- og makronæringsstoffer, kilder i kosten, omsetning og virkning i kroppen - Ha kunnskap om metoder for monitorering og evaluering av underernæring hos ulike grupper av pasienter, inkludert verktøy for ernæringsscreening og forskjellige antropometriske målemetoder - Ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere - Ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, dyslipidemier, hypertensjon, type 2-diabetes, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks. premature barn, barn med medfødt hjertesykdom, PKU og barn med ulike spiseproblemer - Ha kunnskap om ernæringsproblemer relatert til sykdommer i mage-tarm kanalen, kirurgi og intensivernæring inkludert kunnskap om indikasjon, kontraindikasjon og komplikasjoner ved sonde- og intravenøs ernæring - Ha kunnskap om pasientkommunikasjon og atferdsendring - Ha kjennskap til sentrale studiedesign i ernæringsvitenskap og medisin, og til sentrale metoder for statistisk analyse - Ha kunnskap om planlegging og prosjektgjennomføring av kliniske og epidemiologiske studier 7.2 Ferdigheter Den som gjennomfører dette studiet vil kunne - Gjøre rede for og være ansvarlig for de oppgaver som kliniske ernæringsfysiologer har i et sykehusmiljø, inklusive sentrale bestemmelser i lov om helsepersonell - Planlegge og kunne gjennomføre ernæringsbehandling av pasienter - Gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper - Forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene - Forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen - Kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper - Bruke relevante metoder innen klinisk ernæring, ernæringsepidemiologi, ernæringsbiologi og kostholdsforskning - Arbeide med kostholdsspørsmål i kommune-, primær- og spesialisthelsetjenesten - Arbeide med forebyggende ernæringsarbeid - Arbeide med ernæringsspørsmål nasjonalt og internasjonalt - Forklare hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsevesenet - Forklare samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet 7.3 Generell kompetanse Den som gjennomfører dette studiet vil - Bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget - Arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre, ulike helseprofesjoner - Identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål - Reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå - Delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet 5

6 - Analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, inklusive kjennskap til helseforskningsloven - Reflektere kritisk rundt egen og andres forskning - Etterleve yrkesetisk standard - Arbeide videre med ernæringsforskning 7.4 Samsvar mellom overordnet læringsmål og læringsmål og læringsutbytte for de enkelte kurs som til sammen utgjør Masterstudiet i klinisk ernæring De overordnede målene, slik de er beskrevet over, er svært gode og hensiktsmessige. Innholdet i de forskjellige kursene som skal føre fram til de overordnede mål, har endret seg over tid. Dette er naturlig og et resultat av flere faktorer som ønske om å bli enda bedre, studentevalueringer, tilgang på kompetanse og tilgang på økonomiske ressurser. Til tross for naturlig endring i kurssammensetning og innhold over år, så har det foreligget detaljerte og hensiktsmessige mål og utbyttebeskrivelser for henholdsvis semesterinnhold og kursinnhold. Kurs og enkelte semestre har beskrivelse av læringsmål og læringsutbytte. Læringsutbytte er igjen delt inn i tre undergrupper som er kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Spesielt er beskrivelser av læringsutbytte hensiktsmessig i den forstand at et høyt detaljnivå gjør det: - Lettere for studenter å forholde seg til kursene og hva som forventes av dem - Mulig for koordinator som skal ha helhetlig oversikt over studiet, å fange opp eventuelle overlapp og mangler. Det siste året av studiet er viet masteroppgaven på 60 studiepoeng. Denne perioden, som generelt er en opplæring i vitenskapelig metode og tankegang, har en mer spesifikk målbeskrivelse enn de enkelte kursene. Målbeskrivelsen er hensiktsmessig og godt formulert og akkurat tilstrekkelig spesifikk til å være rettesnor for student og veileder, men likevel åpen for individuell tilpassing. 7.5 Konklusjon: Målene for Masterstudiet i klinisk ernæring ved UiO er godt formulerte og hensiktsmessige. 8 STUDIEKVALITETEN PÅ PROGRAMMET, OG EVENTUELLE TILTAK SOM BØR GJENNOMFØRES FOR Å FORBEDRE STUDIEPROGRAMMET 8.1 Evalueringsplan Evaluering av studiekvaliteten på Masterstudiet i klinisk ernæring bygger på tilgjengelige dokumenter for internevaluering vurdert mot kvalitetssystemet til Universitetet i Oslo (UiO). Internevalueringsdokumentene inkluderer Periodisk Programevaluering av Masterstudiet i Klinisk ernæring intern rapport som omfatter perioden , og årsrapporter for bachelor- og masterstudiet i ernæring fra

7 8.2 Studiekvalitet og UiOs kvalitetssystem UiOs kvalitetssystem I følge kvalitetssystemet ved UiO er alle studieprogrammer og emner pålagt felles rammer for kvalitetssikringsarbeid og systematisering av evalueringsrutiner. Hensikten er å identifisere indikatorer på manglende eller god kvalitet, og er et ledd i et kontinuerlig arbeid med å kontrollere, sikre og forbedre kvaliteten på studietilbudet. Med jevne mellomrom, og minst hvert 6. år, vil det bli gjennomført en periodisk evaluering av programmet som helhet. Her er studentenes tilbakemelding av stor betydning Programkvalitet for Masterstudiet i klinisk ernæring Programrådet i ernæring Programkvaliteten ved Masterstudiet i klinisk ernæring sikres av Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap. Programrådets hovedoppgave er å sikre at undervisningen har god faglig og pedagogisk kvalitet, og sørge for at det totale faglige innholdet i studiet har den dybde og bredde som kreves av et universitetsstudium. Programrådet samarbeider tett med studieadministrasjonen ved Avdeling for ernæringsvitenskap som ivaretar den praktiske og daglige drift av ernæringsstudiene. I tillegg fungerer programrådet som et fagplanutvalg i ernæring for medisinstudiet. Programrådet består av 7 vitenskapelig ansatte, studentkonsulent og to studentrepresentanter. Programrådets arbeidsoppgaver er følgende: Organisering av undervisningen ved avdelingen til medisinstudiet, og studiet i klinisk ernæring Sørge for at det foreligger en semesterbok for aktuelle semestre før semesterstart Stille med veiledere til PBL-undervisning i fellesdelen og i egne semestre Gjennomføring av evalueringer og oppfølging Ansvar for at det til skriftlig eksamen utarbeides eksamensoppgaver og sensorveiledning Evalueringspraksis Det utføres årlige vurderinger av om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur. Minst hvert fjerde til sjette år utføres en grundigere evaluering av programmet, hvor også eksterne representanter deltar. Dette er noe sjeldnere enn det som er pålagt i følge UiOs kvalitetssystem, som tilsier at dette bør forekomme minst hvert fjerde år. Det ble i gjennomført en evaluering av studieprogrammet i ernæring for perioden 1997 til 2007 og av arbeidsmarkedet etter endt studium for kullene fra denne tidsperioden. I perioden 2008 til 2013 ble det utført underveisevalueringer for alle emner i skriftlig eller muntlig form, med unntak av våren 2011, hvor studiekonsulenten var ute i permisjon. 8.3 Resultater fra tidligere evalueringer 7

8 8.3.1 Evaluering av studieprogrammet i ernæring og litt om arbeidsmarkedet etter endt studium evaluering av perioden Det ble i gjennomført en spørreundersøkelse blant uteksaminerte med cand. scient., hoved- eller mastergrad fra Avdeling for ernæringsvitenskap i perioden for å evaluere studieprogrammet i ernæring og arbeidsmarkedet etter endt studium. Svarprosent fra de 124 personene som fikk tilsendt spørreskjema, var 71 %. Deltagerne var i hovedtrekk fornøyd med studieopplegget, og masterkursene fikk spesielt gode tilbakemeldinger. De fleste opplevde utdannelsen som relevant for arbeidsmarkedet etter endt studium, og flertallet hadde fått den type jobb de ønsket seg. Men mange opplevde at studiet ikke forberedte dem godt nok på kommunikasjon med enkeltgrupper som massemedia og politikere. Respondentene etterlyste mer praksis og mindre repetisjon gjennom studieforløpet, samt bedre veiledning i forbindelse med hoved- eller masteroppgave. Det ble også ytret ønske om større forskningsmuligheter etter endt studium. Når det gjaldt jobb etter endt utdanning, viste undersøkelsen at 77 % av de som studerer klinisk ernæring, ønsker å jobbe på sykehus, hvorav 78 % jobbet på sykehus etter endt studie. Av studentene med fordypning i ernæringsbiologi og samfunnsernæring, og som ønsket å jobbe innen dette feltet, var det 71 % som jobbet innen feltet etter endt studium Kvalitetsevalueringer Hovedtrekkene fra studieevalueringer mellom 2008 og 2013: - Studentene er stort sett fornøyd i forhold til viktige punkter som kvaliteten på forelesingene, at faglærerne formidler fagstoff på en inspirerende måte, at de er flinke til å forklare vanskelige tema, at emnene har stimulert til kritisk tenkning og gitt mulighet for fordypning, at det har vært godt samarbeid mellom lærere og studenter og at emnene totalt sett har fungert bra - Det har vært stort frafall av studenter, hovedsakelig til medisinstudiet, men også til odontologi - Mange forelesere på fellessemestrene med medisin og odontologi henvender seg bare til medisinstudentene - Det etterlyses mer klinisk praksis - Svarprosenten på evalueringene har gått ned fra ca. 60 % til under 50 % 8.4 Studieendringer og kvalitetsforbedrende tiltak Generelle kvalitetsforbedrende tiltak som ble utført eller er under utarbeiding i perioden 2008 til 2014: Følgende endringer ble gjennomført for å forhindre frafall av studenter til medisin: - Økning i antall studieplasser fra 20 til 35 for å øke synligheten av ernæringsstudentene og dermed redusere ernæringsstudentenes opplevelse av å bli oversett av forelesere på fellessemestrene med medisin - Det ble det gjort endringer i førstesemester for å øke tilhørigheten til ernæringsfaget og hindre overganger til medisin Det ble gjort tiltak å øke klinisk praksis gjennom reorganisering av kurs. Videre har det gjennom et samarbeidsprosjekt mellom UiO og Oslo Universitetssykehus (OUS) blitt vedtatt å etablere et Senter for klinisk ernæring som planlegges å åpne høsten Formålet med senteret er å styrke den kliniske undervisningen og bedre forskningen i klinisk ernæring ved Det Medisinske Fakultet og OUS. Senteret skal 8

9 danne grunnlaget for en sterkt forbedret pasientbehandling innen ernæringsfeltet ved OUS. Senteret for Klinisk Ernæring vil bygges på fire grunnpilarer: - Ferdighetssenter for studenter i kliniskernæring ved UiO - Poliklinikk i klinisk ernæring ved OUS - Senter for kliniske ernæringsstudier ved UiO - Nasjonal kompetansetjeneste for klinisk ernæring ved OUS Kvalitetsforbedrende tiltak innenfor de ulike kursene i perioden 2008 til 2012: Felles for alle kurs: I 2008 innkalte fagutvalget (studentenes eget organ som jobber med både faglige og sosiale spørsmål) studentene til møte for å kunne gi tilbakemeldinger på bachelor- og masterstudiene sett i sammenheng. I tillegg ble det arbeidet for å tilsette nok lærere. I 2010 ble 3-årig bachelorstudium nedlagt, og 5-årig masterstudium ble opprettet. Det nye studiet fikk 35 studieplasser. Videre gjøres det på det nåværende tidspunkt flere forandringer for å bedre strukturen på undervisning gitt eksternt, øke praksis og ferdighetsundervisningen, og gi undervisningen en bedre spiraleffekt i sentrale temaer som gjentas gjennom studiet. Generelt for fellesundervisning med medisinstudentene: Det ble i 2008 tatt kontakt med emneansvarlig for fellessemestrene med medisin angående at studentene ikke føler seg sett. Videre pågår det nå en revidering av medisinstudiet som kan få konsekvenser for masterstudiet i klinisk ernæring 1. semester: I 2010 ble ERN1000 godkjent med innføring fra og med våren I dette emnet skulle studentene delvis delta i medisinstudentenes undervisning og delvis få en innføring i ernæringslære med mål om å inspirere og bygge opp identiteten som klinisk ernæringsfysiolog og å forhindre frafall. Seminarvirksomheten ble endret fra ett til to seminarer, og opptaket ble endret fra høst til vår med begynnelse fra I 2011 ble halvparten av PBL-oppgavene spesiallaget for studentene i klinisk ernæring, og det ble innført en obligatorisk forelesningsrekke som het Ernæring, samfunn og helse med egen eksamen. Fra høsten 2013 ble det separate ernæringssemester ERN1010 innført, noe som medførte gjeninnføring av høstopptak. Studentene i klinisk ernæring går i sitt 2. semester inn i fellesundervisning med medisinstudentene, som begynner sitt studium semesteret før. ERN1010 omfatter samfunnsernæring, kosthold og matvarekunnskap, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. EXPHIL tas i 2.semester sammen med medisinstudentene. 3. semester: Det ble i 2010 gjort bestrebelser for å inkludere ernæringsstudentene i medisinstudentenes propedeutikkundervisning, men dette lyktes ikke. Studentene ble tilbudt å delta på odontologistudentenes propedeutikkundervisning, men grunnet manglende økonomiske midler har dette likevel ikke vært mulig å gjennomføre. ERN3110: Undervisningsbolker ble i 2008 flyttet i tid for å gi mer sammenhengende undervisning. I 2009 ble det gjort forbedringer av arbeidsmengdefordelingen, samt økt fokus på å øke informasjon og kommunikasjon i forkant av emneoppstart. I 2010 ble det innkjøpt nytt Kjeldalsapparat for å forbedre laboratorieundervisningen. ERN3120: Undervisningsbolker ble i 2008 flyttet i tid for å gi en mer sammenhengende undervisning, samt at det ble innført to eksamener i stedet for en på grunn av heterogeniteten i emnene i kurset. I 2009 og 2010 ble det gjort kvalitetsforbedrende 9

10 arbeid med E-læringen. I 2009 ble det også satt fokus på å øke informasjon og kommunikasjon i forkant av emneoppstart. ERN4310: Det ble i 2008 gjort endringer i mappeoppgaven som gav positive tilbakemeldinger. I 2009 ble det satt fokus på å øke informasjon og kommunikasjon i forkant av emneoppstart. ERN4410: Klinisk praksis ble i 2009 utvidet fra to til fire uker. ERN4900: det ble i 2008 innført en komité for fordeling av masteroppgaver. Denne komiteen består av Kjetil Retterstøl, Bjørn Skålhegg, Anette Hjartåker, og Helga Refsum. 8.5 Forslag til tiltak Ett av Programrådets medlemmer bør være en klinisk ernæringsfysiolog som jobber aktivt i klinikk. Det bør presiseres at en av de to studentrepresentantene i Programrådet skal være leder av studentenes fagutvalg. Det bør foretas ekstern evaluering av studiet blant ferdig uteksaminerte kandidater med jevne mellomrom for å sikre at endringer i kursene øker kvaliteten på ferdige kandidater. Undervisningen i matkunnskap bør forsterkes slik at studentene får økt kunnskap om hva som skjer med maten under tilberedning, spesielt ved industriell fremstilling. Det bør innføres tiltak for å bedre kommunikasjons-kompetansen. I følge evalueringen av studieperioden opplevde studentene manglende kommunikasjonskompetanse i forhold til enkeltgrupper som massemedia og politikere. Disse tilbakemeldingene er tilsynelatende ikke inkludert i tiltakene for å bedre studiekvaliteten. I følge de overordnede målene for generell kompetanse skal studenten etter endt studie kunne delta i vitenskapelig debatter innen fagområdet. På bakgrunn av dette og basert på egen erfaring fra studiet bør det derfor vurderes om noen av artikkelpresentasjonene ved noen av kursene kunne erstattes med debatt og diskusjon. Det bør også vurderes om det er rom for et kurs i argumentasjonsteknikk og massemedia. Det bør innføres tiltak for å bedre kommunikasjon mellom emneansvarlig og forelesere, spesielt med tanke på informasjon om studentenes bakgrunnskunnskap ved oppstart av nye kurs. I evalueringen av studieperioden kom det frem et ønske om mindre repetisjon. Basert på egne erfaringer kan dette ønsket være basert på at en del forelesere ikke har tilstrekkelig kunnskap om studentenes bakgrunn, og dermed ikke gir undervisning på et tilstrekkelig avansert nivå. Hensikten er å oppnå optimal studieprogresjon og unngå unødvendig repetisjon og dermed en bedret læringsspiraleffekt. 10

11 Det bør legges til rette for tidlig utlegging av forelesningsnotater og oppfordring til egen-repetisjon av tidligere underviste temaer. Noen forelesere har gitt tilbakemeldinger på at studentene ikke husker tidligere underviste emner godt nok. Dette er ikke helt i overenstemmelse med studentenes eget syn (se punktet foran), men dersom forelesingene blir lagt ut tidligere, f. eks en uke i forveien, vil studentene kunne være bedre forberedt og ha tid til å hente opp eventuell tidligere kunnskap. I tillegg bør studentene via studieportal eller mail oppfordres til repetisjon av aktuelle temaer som har vært undervist ved tidligere semestre. 8.6 Konklusjon Evaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring viser at kvaliteten på studiet må kunne karakteriseres som god.. Kvaliteten på studiet er under stadig utbedring i tråd med tilbakemeldinger fra interne evalueringer. Det er innført tiltak for å forhindre frafall av studenter, og det er gjennomført en økning i klinisk praksis fra to til fire uker. Opprettelsen av Senter for klinisk ernæring vil føre til ytterligere økning av klinisk praksis. Det er gjort endringer innenfor de enkelte kursene for å bedre kvaliteten. Bedre kommunikasjon mellom emneansvarlig og forelesere, tidligere tilgang til forelesningsnotater og bedre undervisning i kommunikasjonskompetanse vil kunne øke kvaliteten på Masterstudiet i klinisk ernæring ytterligere. Å invitere en utøvende klinisk ernæringsfysiolog inn i Programrådet vil øke samhandlingen mellom studiet og kommende arbeidssted for studentene, noe som vil være gunstig for begge parter. 9 OM PROGRAMMET BØR VIDEREFØRES, ENDRES ELLER NEDLEGGES 9.1 Helhet og sammenheng i studieprogrammet Arbeidsgruppen finner at opplegget for Masterstudiet i klinisk ernæring har en logisk oppbygging der innholdet i kursene bygger på hverandre, og studiet avsluttes med en selvstendig masteroppgave. 9.2 Læringsmål og læringsutbytte Læringsmålene er oppsummert under punkt seks og syv. Læringsutbyttet innebærer kompetanse til å jobbe som autorisert klinisk ernæringsfysiolog i norsk helsevesen, å drive med ernæringsfaglig forskningsaktivitet, å utføre ernæringsfaglig helsepolitisk rådgivning og å bidra i samfunnsdebatten vedrørende ernæringsfaglige utfordringer. Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring intern rapport og rapport fra undersøkelse om arbeidsmarkedet etter endt studium (2008) viser at de fleste uteksaminerte fikk relevante jobber (se avsnitt 8.3.1). Men arbeidsmarkedet har endret seg noe siden denne undersøkelsen. Det er etter arbeidsgruppens kunnskap ikke utført nye evalueringer av hvor stor andel av uteksaminerte studenter som får relevant jobb, men det er kjent at det er behov for flere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer. 9.3 Oppnådde resultater Gjennomføringsgraden både på bachelor- og masternivå gikk ned i perioden 2008 til vår Høy andel av frafall på bachelornivå skyldes blant annet overgang til medisin og odontologi. Denne muligheten er nå vanskeligere, og man kan derfor forvente redusert frafall i fremtiden. Strykprosenten har variert sterkt fra semester til semester og fra år til år. Ettersom det i denne perioden har skjedd store endringer i studieforløpet, kan man ikke trekke klare konklusjoner ift årsak. 11

12 9.4 Målgruppe/rekruttering Studieprogrammet promoteres gjennom årlig deltagelse på Åpen dag med «stand» og to viderekommende studenter. Videre formidles det informasjon gjennom nettside som i løpet av 2013 ble forbedret, samt en video spesielt rettet mot å øke rekrutteringen av mannlige søkere. 9.5 Undervisnings- og vurderingsformer Undervisningsformer Undervisningen inkluderer forelesinger, problembasert læring, annen gruppeundervisning, seminarer, klinisk undervisning, praktiske kurs, ferdighetstrening, E- læring og praksis. Andelen av de ulike undervisningsformene varierer i henhold til kurstype og hensiktsmessighet Vurderingsformer Det benyttes både formative og summative evalueringer i vurderingen av studentene. Formativ vurdering skjer i form av innlevering av prosjektoppgaver og deltagelse på presentasjoner. Summativ evaluering forekommer hovedsakelig i form av skriftlig eksamen, med unntak av stasjonseksamen på tredje semester og hjemme-eksamen på ERN4120. Eksamensformen er i endring, og det arbeides for overgang til elektronisk eksamensform. 9.6 Universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter Bygget er tilrettelagt for rullestolbrukere i form av heis, rullestolrampe-stigning og automatiske døråpnere, videre finnes det handicap- toaletter lett tilgjengelig. Hvor fornøyde studentene er med utforming og tilrettelegging for funksjonshemming, er ikke beskrevet i årsrapporter eller i intern evaluering. 9.7 Internasjonalisering Studenter ved Masterstudiet i klinisk ernæring har hatt mulighet til å ta deler av studiet i utlandet. Dette gjaldt i perioden først og fremst for sjette semester. Det medisinske fakultet har hatt utvekslingsavtaler med Sør Afrika, Tyskland, Spania eller Sverige, men utveksling har først og fremst forekommet med Sør Afrika. Både emnebok og deler av undervisningen er nå tilrettelagt for engelskspråklige studenter. I perioden 2008 til 2013 var totalt 17 studenter på utveksling til andre land, noe som tilsvarer et snitt på 2,8 studenter per år. I samme periode har det blitt mottatt 19 studenter i klinisk ernæring fra utlandet, som utgjør et snitt på 3,2 studenter per år. Videre ble det våren 2011 startet en felles mastergrad i ernæring og menneskerettigheter med Makerere University i Uganda og Stellenbosh University i Sør Afrika, hvor undervisningen foregikk i alle tre land. Endringer i studieprogrammet har også gjort det nødvendig med endringer i utvekslingspraksis. Det er derfor nedsatt en komite for å finne potensielle utvekslingspartnere for sjette semester, med utgangspunkt i universiteter som fakultetet allerede har avtaler med. Samtidig som det arbeides for at hele sjette semester skal foregå på engelsk fra våren

13 Innreisende utvekslingsstudenter har per i dag mulighet til å ta kursene Ern4210, Ern4310 og deler av Læringsmiljø og programtilhørighet Siden 2008 er flere tiltak gjennomført for å bedre læringsmiljøet og styrke programtilhørigheten: For å redusere frafall av studenter er det gjennomført endringer i første semester, bl.a.tidlig introduksjon til ernæringsvitenskap (punkt 8) Det er blitt gjort tiltak for at ernæringsstudentene skal føle seg mindre oversett av forelesere på fellessemestrene med medisin, bl. a. ved å øke antall ernæringsstudenter og å ta problemet opp med ansvarlige undervisere Det er forventet at åpningen av Senter for klinisk ernæring vil ha ytterligere positiv effekt på læringsmiljø og programtilhørighet Tettere dialogen mellom Avdeling for ernæringsvitenskap og studentene har ført til positive tilbakemeldinger 9.9 Ressurser/infrastruktur Det foregår på det nå ombygging i første etasje på Avdeling for ernæringsvitenskap ifm opprettelse av et ferdighetssenter og kjøkken for spesialkost som skal være en del av det planlagte Senter for klinisk ernæring. Denne ombyggingen medfører at lesesalene i første etasje må flyttes til underetasjen hvor den tidligere datasalen lå Gjennomførte forbedringer/tiltak underveis Studieopplegget har endret seg underveis i evalueringsperioden (punkt 8), noe som tyder på at UiO gjennomfører de endringer som er nødvendige for å få et best mulig studieopplegg tilpasset fremtidige arbeidsoppgaver Forslag til tiltak Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Masterstudiet i klinisk ernæring har et opplegg som er helhetlig og sammenhengende, med varierte undervisningsformer som er tilpasset fagene det undervises i. Det ser ut til at det er god kommunikasjon mellom Avdeling for ernæringsvitenskap og studentene, noe som både øker kvaliteten på undervisningen og øker trivselen for studentene. For ytterligere økning av kvaliteten på studiet, henvises det til tiltak beskrevet i punkt OPPSUMMERING Arbeidsgruppen er enstemmig enig i at Masterstudiet i klinisk ernæring er av høy kvalitet med definerte mål som gir uteksaminerte kandidater den kunnskap og ferdighet de trenger for å arbeide som kliniske ernæringsfysiologer. Masterstudiet i klinisk ernæring må videreføres ved Avdeling for ernæringsvitenskap. 13

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Ernæring Ernæringsstudiet gir en fordypning i grunnleggende matvarekunnskap og ernæringsfysiologi, samt i de vitenskapelige, sosiale, samfunnsmessige og helsemessige aspektene av ernæring. Studentene

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Avdeling for ernæringsforskning Institutt for medisinske basalfag Det medisinske fakultet

Avdeling for ernæringsforskning Institutt for medisinske basalfag Det medisinske fakultet Avdeling for ernæringsforskning Institutt for medisinske basalfag Det medisinske fakultet Institutt for ernæringsforskning Johan Throne Holst: opprettet Direktør Throne Holsts fond for ernæringsforskning

Detaljer

Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring intern rapport. Omfatter perioden 2008 2013

Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring intern rapport. Omfatter perioden 2008 2013 Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring intern rapport. Omfatter perioden 2008 2013 Sammenfattet av Programrådet ved Avdeling for Ernæringsvitenskap. 1 Innhold 1.0 Programmets oppbygning

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Ernæring Ernæringsstudiet gir en fordypning i grunnleggende matvarekunnskap og ernæringsfysiologi, samt i de vitenskapelige, sosiale, samfunnsmessige og helsemessige aspektene av ernæring. Studentene

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist NO EN Ernæring Ernæringsstudiet gir en fordypning i grunnleggende matvarekunnskap og ernæringsfysiologi, samt i de vitenskapelige, sosiale, samfunnsmessige og helsemessige aspektene av ernæring. Studentene

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet BACHELOR I SPESIALPEDAGOGIKK Bachelor i spesialpedagogikk UVB-SPED Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring av studieprogram (obs rapportering til Univ.styret)

Detaljer

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Programgjennomgang 2018 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Instituttets programmer: Kultur og kommunikasjon Organisasjon, ledelse og arbeid Samfunnsgeografi Sosiologi Utviklingsstudier 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Rapport fra eksternt panel Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Periodisk programevaluering UNIVERSITETET I OSLO Desember 2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Referanse Dato 2011/10969-KARVA 25.01.2012 Utreding av frafall på studieprogrammet bachelor i human ernæring Programutvalg for ernæring fikk 27.09.2011 i oppdrag

Detaljer

Programgjennomgang for 2016

Programgjennomgang for 2016 Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet Forslag til prosess for Strategisk plan 2025: Forskningsnær utdanning med høy kvalitet 1. Fagintegrering pa høyt niva : Grunnutdanningen og spesialistutdanningen skal integreres med forskningsaktivitet

Detaljer

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk

Detaljer

2 Utforming av arbeidet

2 Utforming av arbeidet Arnt Fløysand Professor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Fosswinckelsgt6 N-5007 Bergen amt.floysand@geog.uib.no Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1 Bakgrunnsinformasjon 1.1 Rapporten

Detaljer

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Betegnelse på praksis 4-ukers KEF-praksis Når Omfang Hvor Formål Emnet skal først gjennomføres etter bestått eksamen i ERN4410. Studieadministrasjonen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET) FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET) Ny forskrift om fulltidsstudiene trådte ikraft den 1.8.2018. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte bestemmelser i tidligere

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige fakultetet 07.07.2013 (Revidert 08.01.2015) BAKGRUNN MN-fakultetets utdanningsstrategi Utdanningsstrategien ved MN-fakultetet

Detaljer

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Til programråd, fakultet, fagmiljø, studenter og øvrige interesserte Dato: 6. august 2014 Ekstern evalueringsrapport

Detaljer

Forslag til reviderte normer for undervisning, veiledning og eksamen

Forslag til reviderte normer for undervisning, veiledning og eksamen Fakultetsnotat Med.fak.sak: Saksbehandler: rådgiver Randi Gerd Øverland Oslo, 9. februar 2009 Til: Det medisinske fakultetsstyret Forslag til reviderte normer for undervisning, veiledning og eksamen I

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord Universitetet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

2. Veiledende normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter

2. Veiledende normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter VEILEDNING FOR UTTELLING FOR UNDERVISNINGSRELATERTE OPPGAVER OG SENSUR VED FAKULTET FOR MEDISIN OG HELSEVITENSKAP Studieåret 2018/2019 1 1. Hensikt Dette dokumenter beskriver normer for uttelling for undervisnings-

Detaljer

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester?

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester? Kjønn? Mann % Kvinne % Alder? % % Under 9 år - år 9% - år 9% - år % - år 9% 8-9 år Over år % % Hvor lenge har du studert før inneværende semester? Dette er mitt første semester % semester 9% - semester

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Innhentede svar pr. 30. juli 2013 12.59 leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 335 svarprosent 18,5 % * er obligatoriske

Detaljer

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Profesjonsstudiet i psykologi Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Programevalueringskomiteen Per Kristen Mydske, professor i statsvitenskap, SVfakultetet, UiO (leder). Anne Asheim, psykolog,

Detaljer

Studiekvalitetsrapport for samfunnsgeografiprogrammene

Studiekvalitetsrapport for samfunnsgeografiprogrammene Studiekvalitetsrapport for 2010 - samfunnsgeografiprogrammene 1. INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. Ramme

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Vedtatt 17. desember 2015 av fakultetsstyret ved Det teologiske fakultet.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag Lærings- og arbeidsmiljøåret 2016 Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag En presentasjon av hovedtiltak/fakultetsomfattende tiltak Læringsmiljø E-læringsprogram i HMS for studenter

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Dokumentasjon av helsehjelp Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen er et tverrfaglig nettbasert studium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.

Detaljer

Innkalling til Programrådsmøte tirsdag 7. juni 2016 kl rom 494

Innkalling til Programrådsmøte tirsdag 7. juni 2016 kl rom 494 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 20.5.2016 Saksnr..: 2016/2981 Innkalling til Programrådsmøte tirsdag 7. juni 2016 kl. 14.15 16.00 rom 494 Referat fra 15.mars ble

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Dato: Saksnr.: 05/0514- /852 Sakseier: SW. Årsrapportering fra Institutt for spesialpedagogikk

Dato: Saksnr.: 05/0514- /852 Sakseier: SW. Årsrapportering fra Institutt for spesialpedagogikk NOTAT Til: Det Utdanningsvitenskaplige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Fra: Institutt frn spesialpedagogikk Postboks 1140, Blindern 0318 Oslo Kopi: Telefon: 22 85 80 59 Saksbehandler: Sigurd Hasle,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

PERIODISK EMNEEVALUERING

PERIODISK EMNEEVALUERING PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013 ÅRSENHET I SPESIALPEDAGOGIKK STUDIEPROGRAM Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv - Årsenhet Vedtak mht etablering, endring osv av studieprogram Etablering av Vesentlig endring

Detaljer

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) Denne forskriften ble opphevet den 1.8.2018, da ny forskrift om fulltidsstudiene ved NHH trådte ikraft. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Kosthold og coaching Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Dette er et nett- og samlingsbasert heltidsstudium på bachelornivå. Det er obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer