Nr. 6. August Nasjonal skolelederutdanning? s 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 6. August 2007 www.nslf.no. Nasjonal skolelederutdanning? s 6"

Transkript

1 Nr. 6 August Nasjonal skolelederutdanning? s 6

2 Ta GREP - for god skoleutvikling GREP er en database som gjør læreplanene lettere tilgjengelige. Det gjør GREP til et nyttig verktøy i planleggingen av undervisningen.

3 I N N H O L D n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Internasjonalt samarbeid n 6 Nasjonal skoleledederutdanning? n 8 Verdens nordligste n 10 n 12 n 14 n 16 n 18 n 20 n 22 n 23 Tegneserie En samfunnsaktiv skole Problembasert skoleutvikling Ny spydspiss i Elevorganisasjonen Rommen ble ikke bygget på én dag Omorganisering På forbundssiden Spørrespalten Foto forside: Tormod Smedstad Skole LEDEREN Utdanningsdirektoratet sendte nylig ut høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til Opplæringsloven når det gjelder kompetansekrav til førskolelærere i grunnskolen og til lærere på ungdomstrinnet. Dette kan sees som del av innfrielse av løfter gitt i Soria Moria-erklæringen og St.melding 16. Å sikre førskolelærere og lærere tilstrekkelig og relevant kompetanse for oppgavene de står overfor, må ansees å være viktigste tiltak for å bedre elevenes læringsutbytte. De foreslåtte endringene vil medføre strengere krav til formell utdanning for å bli tilsatt i skolen. Videre oppfølging av kvalitetshevingen regner vi med innebærer reell revidering av lærerutdanningen slik at vi sikres tilsatte med høy og relevant kompetanse i hele utdanningssystemet. Hva så med skolelederne? Situasjonen i dag er at det stilles få klare krav til ledernes formelle utdanning. Opplæringsloven (gjeldende fra 2004) sier at skolen skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Før endringen var kravene til rektor samme pedagogiske utdanning som for lærerne. Eneste forskjell var kravet om minimum tre års lærererfaring for det skolenivået en skulle lede. Endringen i krav ved tilsetting av rektor gir skoleeier anledning til skjønnsmessig å vurdere hva pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper skal innebære. Kanskje var det en gang tilstrekkelig å være fremst blant likemenn, dvs lærer med noe erfaring, for å fylle rollen som skoleleder. Men dagens forventninger til skolen generelt og ledelsen spesielt stiller krav til kompetanse langt utover det. Med dette mener jeg ikke at formell pedagogisk utdanning og erfaring som lærer ikke er vesentlig kompetanse for skoleledelsen. Det er bare ikke tilstrekkelig for å lede en kompleks virksomhet som skolen nå er. Skolens utfordringer og formål må ses i sammenheng med de utfordringene samfunnet står overfor, sier Ivar Frønes. Ikke minst fører også internasjonale sammenlikninger til at det settes søkelys på elevenes læringsresultater, arbeidsbetingelser og trivsel. Og ansvar for å innfri alle mål hviler på skoleledelsen. Norge deltar i OECDs studie av skoleledelse. Første del av programmet Improving school leadership (ISL) besto i å utarbeide statusrapport for deltakerlandenes arbeid med skoleledelse. Bakgrunn for ISL er å bidra til at skoleledelse settes høyere på dagsorden. 27 land deltar i studien. OECD vil med utgangspunkt i rapportene foreta sammenlikninger og analyser, for så å komme med anbefalinger til landene. Koordinator for arbeidet med den norske rapporten har gitt uttrykk for noen oppfordringer hun antar OECD vil gi Norge. En av dem er å utrede hvordan en obligatorisk utdanning, eller spesifikke kvalifiseringskrav som grunnlag for tilsetting i lederstilling i skolen, kan se ut. Kunnskapsministeren sa i en tale nylig at vi er nødt til å satse tungt og langsiktig på skoleledelse fremover. Dette synet har Norsk Skolelederforbund forfektet lenge! Vi ser med tilfredshet at det også på høyeste hold er aksept og vilje til satsing på skoleledelse og vil bistå som premissleverandører så langt det er mulig! Skolelederen Nr årgang Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: lars-kristian.berg@c2i.net

4 Interna Skole og lokalsamfunn I Læringsplakaten står det at skolen skal legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. Lokalsamfunn kan være så mangt i dette landet noe reportasjer i dette bladet viser. Vi har besøkt Austertana hvor det bor ca 350 mennesker i bygda, og der skolen har i underkant av 50 elever. Vi har besøkt Rommen skole i Stovner bydel i Oslo en bydel med nærmere mennesker og 6 andre grunnskoler. Det er sikkert mange likhetstrekk i de daglige utfordringene på disse to skolene. Vi møtte skoler og skoleledere som hadde store visjoner i forhold til sin rolle i lokalsamfunnet. Rommen vil bli et heldagsåpent skole- og aktivitetssenter med mange tilbud til befolkningen i bydelen innenfor opplæring, kultur og idrett. Austertana skoles og bygdas eksistens er avhengig av et stabilt eller voksende folketall. Skolen engasjerer seg derfor i forhold til å gi elevene tro på og ideer til framtidige lokale arbeidsplasser. De har også selv utviklet en konkret ide til næringsutvikling med utgangspunkt i ressursene som finnes i bygda. De legger vekt på at det også må være kunnskapsbaserte arbeidsplasser fordi det, satt på spissen, er slik at jentene flytter ut for å studere og gutta blir igjen for å kjøre lastebil. Det å ha partnerskap med andre land er videreutdanning både for meg som rektor, for lærerne som deltar og for hele personalet, sier Bjørg Tennum Sandvei. Tekst og foto: Tormod Smedstad Voksen vokser På Voksen skole, som ligger vest i Oslo, møter vi to engasjerte skoleledere som er opptatt av at internasjonalt samarbeid beriker skoledagen og utvider horisonten. Rek- Disse og sikkert mange flere skoler fungerer som initiativtakere og ideutviklere for større prosjekter i lokalsamfunnet som går ut over det å drive skole og opplæring. Så blir det opp til politikerne å omsette gode ideer til praktisk virkelighet. Og det i svært forskjellige virkeligheter! Et annet område der det er stor forskjell i utfordringene som de to nevnte skolene står overfor er godt og systematisk samarbeid mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de to trinnene i opplæringsløpet, slik det står i Kunnskapsløftet. I Oslo er dette enkelt å organisere med korte avstander og nær kontakt med alle studieretninger. For elever fra Austertana er Båtsfjord videregående skole nærmest 6 mil unna. Til Tana videregående skole er det kort i luftlinje, men 8 mil å kjøre på grunn av manglende broforbindelse. Vadsø videregående skole ligger 11 mil fra Austertana. Det er nyttig å bli minnet om de mangfoldige muligheter og forskjeller i skole-norge! Skolelederen 6-07

5 sjonalt samarbeid tor Bjørg Tennum Sandvei og inspektør Kathrine Wilsher Lohre forteller at Voksen skole siden 1997 har deltatt i 4 forskjellige Comenius-prosjekter. På de første prosjektene var det en relativt omstendelig prosess med søknader, rapportering og detaljstyring, men det var mindre byråkrati da vi søkte om deltakelse i det siste prosjektet. Skolen har fått et tilskudd på ca kroner for å delta i Understanding through the Arts sammen med skoler fra fem andre land i Europa. Det å ha partnerskap med andre land er videreutdanning både for meg som rektor, for lærerne som deltar og for hele personalet. Prosjektene fører til skoleutvikling, og vi lærer så mye av hverandre, sier rektor Sandvei. Prioritet Ledelsen på Voksen skole har vært drivkrefter bak satsingen på internasjonale prosjekter og denne satsingen synliggjøres også gjennom skolens planer. De har en internasjonal uke, mange elever har pennevenner særlig i England og de har kurs og informasjonsmøter i forbindelse med Comenius-prosjektene de har deltatt i. Voksen skole har barn med bakgrunn fra 32 land, og har også tilsatt flere utenlandske lærere og assistenter. Skolen tar også imot utenlandske studenter fra Høgskolen i Oslo til praksis og opplæring om norsk skole. Skolen har blant annet deltatt i prosjekt om skoleutvikling og tilpasset opplæring. Det er som regel to til tre prosjektmøter hvert år, og gjennom disse møtene får skolen internasjonale kontakter og innsyn i hvordan skoler i andre europeiske land jobber. To til fire lærere er med på prosjektmøtene, og i det siste prosjektet er også to elevrepresentanter med. Vi lærer mye gjennom dette, men vi lærer også å sette pris på vår norske virkelighet. Det er en ny og engasjerende dimensjon i jobben, sier inspektør Lohre. Her viser inspektør Kathrine Wilsher Lohre og rektor Bjørg Tennum Sandvei fram noen av elevarbeidene fra forskjellige land som de har fått tilsendt i forbindelse med kunstprosjektet. Gjennom kunst I Understanding through the Arts samarbeider Voksen med skoler fra England, Ungarn, Nederland, Italia og Tyskland. Prosjektet går over tre år og startet opp høsten Målet er å øke kunnskap og forståelse for egen og andres kultur. I sammenheng med dette prosjektet var skolen i vår vertskap for ti voksne og åtte elever fra partnerskapsskolene. Da arrangerte de også en internasjonal kveld der hele personalet deltok mange med bunad. Her ble det presentert mat fra forskjellige land. Et par av elevene med nederlandsk bakgrunn kunne dra nytte av sine språkkunnskaper i kontakt med den nederlandske delegasjonen. Under besøket hadde lærene og rektorene fra partnerskolene møte med Voksen skoles ledelse og prosjektgruppe. Aktiviteter for de neste 2 1/2 årene ble planlagt. I dette prosjektet har de bestemt seg for å utveksle kunnskap og praktiske arbeider om bildende kunst det første året. De lager korte tekster om kunst og kunstnere og kopierer kjente kunstverk som de sender til hverandre. Alle skolene lager egne utstillinger fra prosjektarbeidet. Her ligger det også til rette for et aldersblandet samarbeid i elevgruppa ved at de yngste tegner og de eldre skriver. Neste år blir temaet musikk og dans, og det siste året er det litteraturen som står i fokus. Understanding through the Arts åpner for nye måter for utveksling og erfaringsdeling mellom partnerskolene. Mellom møtene, som foregår to til tre ganger i året, kommuniseres det via mail, webkamera og nettsider, forteller Lohre og Sandvei. Dette høres spennende ut! n Comenius Det er nærmere 350 år siden den tsjekkiske filosofen og pedagogen Johan Amos Komenský døde. Hans navn er latinisert til Comenius og ett av EUs utdanningsprogrammer er oppkalt etter han. Comenius ville at alle barn skulle få undervisning, ikke bare de rike, og han ville ha en skole der alle gikk sammen, slik at de kunne oppmuntre og lære av hverandre, selv om de var forskjellige. Ikke så dumt tenkt det, og Comenius-programmet er opprettet for å gi støtte til flernasjonalt skolesamarbeid og gjennom dette heve kvaliteten på og å styrke den europeiske dimensjonen i opplæringen. Skolelederen 6-07

6 Nasjonal skoleleder utdanning? Vi er nødt til å satse tungt og langsiktig på skoleledelse framover, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal i sitt innlegg på Skolelederdagene. Han pekte på behovet for en samlet strategi for skoleledelse blant annet når det gjaldt kompetansekrav og utdanningstilbud. Tekst og foto: Tormod Smedstad Kunnskapsministeren gikk langt i å trekke opp linjene for et mer enhetlig og nasjonalt styrt utdanningstilbud til skoleledere på Skolelederdagene på Blindern i slutten av juni i år. Jeg tror vi nå er kommet til det punkt der vi må samle kunnskap og krefter og i større grad styre og koordinere den framtidige innsatsen på dette viktige feltet, sa han. Han slo også et slag for å foreta systematiske undersøkelser av skoleledernes egne behov, slik de selv opplever dem, for å ha et bedre utgangspunkt når en skal vurdere behov for hjelp, støtte og opplæring. Statsråden gikk så langt som å love forsamlingen at på samme måte som vi vil satse på en forbedret lærerutdanning, vil vi også sørge for at vi rekrutterer, utdanner og beholder gode ledere i skolen. Dette regner vi med å se igjen i praktiske tiltak i en ikke altfor fjern framtid! Bakteppet Det året som har gått, vil jeg si har stått i utjevningens tegn når det gjelder opplæringen. Det er bakteppet for spørsmålet om skoleledelse. God skoleledelse er et middel til å skape skoler der det er rom for alle elever, og der alle får muligheter til å ta i bruk sine evner til læring uansett sosial bakgrunn, sa Djupedal. Kunnskapsministeren la vekt på at dette var det overordnede perspektivet på Kunnskapsløftet. Han viste også til OECD-rapporten som roser Norge for den grunnleggende strukturen i fellesskolen, og hvor budskapet ellers er at sortering av elever, privatskoler og konkurransepregede testregimer ikke gir bedre læringsresultater for elevene. (Så viste det seg at rapporten kanskje ikke var glemt likevel, slik vi skrev i forrige nummer av Skolelederen?). Statsråden trakk også fram at norsk skoles problemer er tydelige: Det er for mange elever som går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter og for mange fullfører ikke den videregående opplæringen. Flere land lykkes bedre enn Norge med å redusere betydningen av familiebakgrunn. OECD påpeker også at det er et paradoks at tiden før skolealder, som kanskje er den viktigste for det enkelte barns læring, har vært den mest neglisjerte og underfinansierte delen av utdanningssystemet. En skole med ledelse og autoritet Djupedal sa at mens læreren er den enkeltfaktoren som sterkest påvirker elevenes læring, er skolelederen den viktigste enkeltfaktoren for hvordan lærerne fungerer og for kulturen ved den enkelte skole. Det betyr at det er en nær sammenheng mellom hvordan skolelederen utøver sitt lederskap og elevenes læring. Statsråden listet opp viktige punkter som er avgjørende for god skoleledelse. Hovedoppgaven var, etter hans mening, å lede og inspirere. De skal bygge visjon og sette retning og forstå og bidra til både læreres og elevers utvikling. Det viser seg at optimistiske, positive og forbedringsorienterte ledere når lengst. Dernest er et læringsorientert lederskap avgjørende der lederne framstår som gode eksempler. De må følge med i elevenes læring og utvikling og kvaliteten på opplæringen. De må vite om elevene lærer det de skal lære. De må samle data for å kunne analysere situasjonen, og holde oppe en diskusjon om undervisning og læring. En leder må også være flink til å delegere ledelse. En skoleleders oppgave er kompleks og mangetydig og hard, og statsråden trakk fram behovet for støtte fra spesialister, særlig administrativt. Skolelederne har ansvar for at den nasjonale politikken blir implementert på skolene for eksempel gjennom Kunnskapsløftet. Hva vet vi om dagens situasjon i Norge? Det er selvsagt vanskelig å dokumentere skoleledelsens effekt på elevenes læringsresultater, og det har vært lite forskning på denne sammenhengen i Norge. Det finnes skoler der elever presterer bedre enn forventet ut i fra deres sosio-økonomiske bakgrunn; hva kjennetegner disse skolene? Norge har deltatt i OECD -prosjektet «Improving School Leadership» der temaene blant annet har vært knyttet til ulike sider ved skolelederens roller, oppgaver og ansvar. Rekruttering og opplæring har også stått sentralt i prosjektet. Målet med prosjektet er blant annet å bidra med informasjon og analyser som grunnlag for «ny politikk» for å utvikle god skoleledelse og gode skoleledere. Norge leverte sin «Country Background Skolelederen 6-07

7 En tidligere og en nåværende minister med ansvar for skole. Både Djupedal og Hernes holdt foredrag på Skolelederdagene Report» i januar På de fleste områder som berøres i denne rapporten, viser det seg at Norge har manglende eller ufullstendig nasjonal statistikk. Ved årsskiftet 07/08 vil OECD komme med anbefalinger overfor Norge. Utdanning for skoleledere Vi har ingen formelle krav til utdanning for å bli skoleleder i Norge. Men det fins en rekke utdanningstilbud om skoleledelse ved universitetene og offentlige og private høgskoler. Slike tilbud er utviklet med støtte fra departementet, og gjennom Nettverk for skoleledelse bidrar vi til informasjonsutveksling og medvirkning, sa Djupedal. Skoleledelse har imidlertid hatt en sentral plass i Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen, og satsingen på skolederutdanning har hatt stort omfang både i 2005 og Rapporteringen viser at over 90 % av grunnskolene har gjennomført kompetanseutviklingstiltak innenfor temaet skoleledelse. Det er imidlertid mange skoleledere som legger liten vekt på å formalisere kompetansen i form av studiepoeng, men heller ser på det som noe en kan ta i bruk i sitt daglige virke. Som vi skrev innledningsvis konkluderte Djupedal med at det må satses tungt og langsiktig på området skoleledelse i tiden framover gjennom en samlet strategi for skoleledelse. Til grunn for dette arbeidet trengs systematisk innhenting av erfaringer fra andre land, for eksempel Sverige, Finland, Danmark og Storbritannia. Det skal også undersøkes hvilke behov skolelederne har for hjelp, støtte, opplæring, krav og så videre. Et moment som Djupedal var innom flere ganger var å vurdere en policy for ledelse i utdanningssektoren som omfattet lederrekruttering, forberedelse til lederjobben, opplæring, utvikling og avvikling, støtteapparat, arbeidsbetingelser m.m. Her må det til at bredt samarbeid med de ulike aktørene noe som selvfølgelig også innbefatter Norsk Skolelederforbund. n Skolelederen 6-07

8 Verdens nordlig Utsyn over Tanaelva Rektor Eva Britt Birkenes. Hunden ville også være med på bildet. Dette er en av de 12 avlspurkene de har på gården. Jentene som trakterer traktoren er Ine Tonje Desirée Norvang. Skolelederen 6-07

9 ste Innovasjon og gründervirksomhet står i fokus på Tana videregående skole verdens nordligste skole for natur- og landbruksutdanning. Kristin Tveten, Anne Eileen Norvang og Tekst og foto: Tormod Smedstad Det er noe eksotisk ved det å besøke verdens nordligste skole for natur- og landbruksutdanning som bl.a. kan skilte med ei melkekvote på liter, omtrent 200 slaktegris og 70 lam i løpet av ett år. Tana videregående ligger landlig og idyllisk til ved Tanaelvas vestbredd. Her kan du velge mellom agronomutdanning eller studiekompetanse i løpet av 3 år eller eventuelt bruke 4 år og få med deg begge deler. Skolen har omtrent 50 elever og tilbyr også studiekompetanse for voksne. Vi har tatt turen dit fordi skolen også er en pådriver i kursvirksomhet for reiselivsnæringa samtidig som den legger stor vekt på å gi kunnskap og inspirasjon til gründervirksomhet blant sine egne elever. Skole og reiseliv Det koster mye å drive gårdsbruk, dette er den dyreste studieretningen, forteller en engasjert rektor Eva Britt Birkenes. Ved hver budsjettbehandling de siste seks årene har diskusjonen om nedlegging av skolen vært framme. I en slik situasjonen må skolen være kreativ og jobbe aktivt for å styrke sin posisjon i politikernes bevissthet. Vi må også være villig til å åpne oss mer for omverdenen og eksterne brukere. Vi ønsker å gjøre skolen til et kompetansesenter i fylket, sier Birkenes. Skolen har derfor i samarbeid med reiselivsnæringa lagt til rette for kursvirksomhet innenfor turisme og reiseliv. I samarbeid med næringa legger de nå opp kurs som for eksempel går ut på å presentere Finnmark profesjonelt, markedsorientert produktutvikling av lokale råvarer og naturguideutdanning. De bruker ofte eksterne krefter til kursene, men har også sørget for kompetanseheving for to av lærerne ved skolen innenfor økoturisme. Høsten 2004 startet de et treårig oppfølgingsprogram med deltakere fra 40 bedrifter i hele fylket med tema innovasjon og gründeroppfølging innenfor mat og reiseliv. Det handler om å få en innsikt i marked og prissetting, og det å utvikle gode produkter ut i fra lokale råvarer. Vi henter inn prosjektledere til disse kursene, og det er også åpent for våre elever og ansatte å delta, forteller Birkenes. Ungdomsbedrifter Denne kursvirksomheten har også inspirert skolen til å legge vekt på innovasjon og gründervirksomhet blant sine egne elever. Skolen tar sitt samfunnsansvar alvorlig ved å prøve å bidra til å skape optimisme og nye arbeidsplasser for ungdommen og dermed øke sjansene for en stabil bosetting. Ungdom må se mulighet til å starte bedrift og tjene penger i nærområdet, og i dette arbeidet er det lurt å få til et samarbeid mellom unge og gamle. Vi starter med en slags inspirasjon- og galskapssamling der det er fritt fram for kreative innfall og ideer, forteller rektor, Idéutviklingsperioden er veldig viktig! Siden blir det mer seriøst når det skal lages forretningsplan, og det skal gjennomføres en markedsundersøkelse. Bedriften må registrere seg i Brønnøysund, det skal føres regnskap og lages årsrapport. Elevene lærer også å organisere seg som bedrift ved å tilsette leder, personalsjef og kasserer. Det er mellom 4 til 6 elever på hver gruppe. I sitt arbeid med bedriften må de også bruke tilgjengelige Skolelederen 6-07

10 Eksempel på produkt fra elevbedrift; Hestesko som knagger. Fra skolens fjøs. hjelpeinstanser som mattilsyn og kommunale tjenester. Det er viktig at de kjenner til disse mulighetene og venner seg til et slikt samarbeid. Vi må også bygge ned barrierer mot det offentlige, sier Birkenes. Elevene skyter inn en viss egenandel i bedriften, maksimum to hundre kroner. I løpet av perioden med elevbedrift holder skolen tre samlinger hvor det blir satt søkelys på bedriften fra ulike ståsted. Eksempler på produkter de har laget er bruk av hestesko som knagger og dørskilt, malte lys og løftebukk til scooter. Hvis bedriften går overskudd, beholder elevene pengene selv. Skole og bedrift Tana videregående skole er både skole og bedrift, det gir i seg selv en god blanding av teori og praksis. Elevene leker ikke landbruk. Skolen er for øvrig den største bedriften i nedre Tana vi har innledningsvis sagt noe om melkekvoter og slaktegriser. Det er plass til 21 kyr på gården, og det produseres kjøtt av både storfe, gris og lam. Få studieretninger har det mangfoldet å by på som naturog landbruksfagene i den videregående skolen: traktorkjøring, slakting, videreforedling, saueklipping, snarefangst, laksefiske, sveising, snekring, maskinvedlikehold, melking, skogbruk, preparering av ski, hundekjøring, friluftsliv til alle årstider, potetopptak, bærplukking, vedproduksjon, knivlaging, kultivering av fiskevann, hagebruk med sommerplanter, grønnsaker, salmakerarbeid, ridning (pust) for å nevne noe. De fleste elevene bor på skolens internat. Det er lange avstander i Finnmark en av elevene reiser 9 mil hver vei med skolebuss! Å drive internat stiller krav til fritidstilbud, og miljøarbeiderne ved skolen arrangerer for eksempel filmkvelder og spillkvelder. Det må nevnes at skolen nesten ikke har noe frafall av elever. n Mats & Margrete C Per-Erik Pettersen/ts 10 Skolelederen 6-07

11 Alternativ data - kommer onsdag/torsdag Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Skole Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. Kontakt oss i dag på telefon Alltid oppdatert på nettet! Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no

12 En samfunnsaktiv skole I Austertana skoles utviklingsplaner inngår initiativ til å opprette et kunnskapsbasert nasjonalparksenter i bygda. Vi må også tenke på hvordan vi skal beholde og utvikle et levende bygdesamfunn, sier rektor Børre St. Børresen. Rektor Børre St. Børresen Lærer Øystein Hauge Tekst og foto: Tormod Smedstad Austertana ligger ved Tanaelvens munning innerst i Tanafjorden. Det er ei bygd med omtrent 350 mennesker. Her finner du nord-europas største fuglereservat for våtfugler, gode fjellvann, elver, sjøfiske, multemyrer og småvilt. Hval og sel finnes det også i fjorden. Landbruket er det nordligste i verden. Det er unaturlig og ikke snakke om natur når en besøker et slikt sted. Det er da også dette aspektet drivkrefter ved Austertana grunnskole har grepet fatt i når de ønsker å utvikle et kunnskapsbasert nasjonalparksenter i bygda. Natur og kultur Skolen skal være samfunnsaktiv, sier rektor Børre St. Børresen ved Austertana skole. Vi lever i et lite bygdesamfunn hvor vi også er nødt til å tenke på ansvaret for å utvikle og beholde dette. I vårt utviklingsarbeid er vi derfor nødt til å se utover skolens fire vegger: det er viktig å få ungdommen til å se ei framtid i bygda. Austertana skole har 48 elever, og det er totalt 9 årsverk inkludert rektor og fremmedspråkslærere. Litt overraskende er det at over 20 % av elevene har foreldre fra andre land som Peru, Filippinene, Russland og Brasil, men bygda har med nær tilknytning til fjord og kyst fått mange impulser fra verden utenfor. Rektor Børresen forteller at han har et engasjert og dyktig personale. En av lærerne, Øystein Hauge, har engasjert seg sterkt i ideen om å opprette et nasjonalparksenter Varangerporten i Austertana. Og det er ikke vanskelig å få Hauge til å fortelle om tanken rundt dette! Austertana ligger strategisk til mellom mange forskjellige vernede områder på Varangerhalvøya. Det er blant annet vernet lauvsskog, Tanamunningen naturreservat og Julelvas munning er varig fredet. Vi bor dessuten i den nordligste utløperen av det sammenhengende skandinaviske bjørkeskogsbeltet og ligger strategisk til i forhold til Varangerhalvøya. Skal du landeveien til Berlevåg og Båtsfjord, må du kjøre igjennom Austertana. Tenk positivt For lokalbefolkningen kan det ofte oppfattes som negativt at store områder er fredet og at det er restriksjoner med hensyn til fiskeredskaper i fjorden alt av garnfiske er for eksempel forbudt i munningen av fjorden. Vi må snu på dette og bruke det til noe positivt, sier Hauge. Det hekker lakse-ender i munningen av elva de kommer fra hele Nord-Europa for å spise laksesmolt. Rike forekomster av sil i fjorden gir grunnlag for et svært rikt fugle- og dyreliv. På sandbankene finner du steinkobbe, og det er mange sjeldne fugler som hekker her. Vi må tiltrekke oss turister som er på jakt etter spesielle ting, og disse må få hjelp og informasjon. Tenk om vi kunne sette opp et kamera på sandbankene og vise fram kobbeungene som må lære å svømme i løpet av 6 timer før floen 12 Skolelederen 6-07

13 kommer. Det er nemlig to meters tidevannsforskjell her. Eller et kamera ved ravnereiret: hva spiser de? Varangerporten Ideen er altså å lage et senter der turister som er på jakt etter spesielle ting kan få hjelp, men også med en kunnskapsbase med alt tilgjengelig materiell om Varangerhalvøya. Vi må synliggjøre den kunnskapen som finnes, sier Hauge. Han kan fortelle at ornitologi faktisk er en av de tre største hobbyene i Europa, og derfor er det mange potensielle turister med fugleinteresse som vil kunne finne veien hit. Senteret må videre kunne formidle turistene til reiselivsoperatører i området og tilby kunnskapsbaserte guida turer til områder med særegen natur. Interessen for økoturisme er voksende. Opplæring kan også bli en viktig del av virksomheten ved at skoler og andre interesserte kan få undervisning her og foreta feltstudier sammen med kvalifisert personale. Det er store kontraster innenfor korte distanser mellom de frodige områdene i sjøkanten og høyalpint terreng allerede på 250 meter over havet. Senteret vil også kunne brukes i forskningsøyemed og inspirere til naturfaglig forskning. En ambisjon med senteret er å bidra til at Austertana blir den første bygda i landet som ikke er en bidragsyter til økte CO2-utslipp.Kunnskap om energiøkonomisering og dyrking til biobrensel må utvikles. Senteret skal bli et sted hvor man ikke bare samler kunnskap, men også skaper kunnskap. Kompetanse Skolen besitter kompetanse som kan brukes i et slikt senter, sier rektor Børresen. Det kan også på sikt skapes kunnskapsbaserte arbeidsplasser her. Det er en tendens til at kvinnene flytter ut av bygda for å studere; vi må også tenke større mangfold i arbeidsplasser. Det vil også kunne være en positiv miljøfaktor og skape en stolthet og bevissthet om det som finnes i bygda av ressurser. Vi ser for oss at skolens elever vil kunne delta i eventuelle feltundersøkelser og dermed se sammenheng og knytte kontakt med universitetsmiljøet. Vi må som skole være en utviklingsmotor og en drivkraft og få barna til å se at det er mange ukjente arbeidsplasser i framtida! sier Børresen. Skolen har for øvrig partnerskapsavtale med Elkem, som har et stort kvartsittbrudd i bygda. Det er også en gryende politisk interesse for Varangerport-prosjektet. Så da får vi bare ønske lykke til! n Skolelederen

14 Problembasert skole Problembasert eller lærdomsbasert skoleutvikling er basert på møtet mellom forskning og praksis. Nye erfaringer og lærdommer bygges suksessivt opp i dette møtet og nye spørsmål leder til nye utviklingsområder. Tekst og foto: Tormod Smedstad Universitetslektor Hans-Åke Scherp fra Karlstads Universitet tok i sitt foredrag på Skolelederdagene for seg hvordan en kan bruke hverdagsproblemene som drivkraft for skoleutvikling. Han mente det var viktig å vie problemene positiv oppmerksomhet og videre at man i en organisasjon stilte seg spørsmålet: Hvorfor gjør vi det vi gjør når det som hender hender? Pedagogenes handlinger Det blir ingen skoleutvikling uten endring i pedagogenes handlinger. Det er i møtet mellom pedagoger og elever at skoleutviklingen tar form. Pedagogenes måte å arbeide på påvirkes først og fremst av erfaringer de gjør i sin egen undervisning. Deres erfaringslæring utgjør grunnstammen i skoleutviklingssammenheng, hevdet Scherp. En konsekvens av dette blir å skape så gode forutsetninger som mulig for deres erfaringsutbytte og derigjennom generere lærdommer om hvordan man best kan bidra til barns og ungdoms læring og utvikling. Læring er å bråke med sin egen tenkning, sa Scherp, det er ikke å høre på andre for å forsøke å huske det de sa. Alle som blir fortalt om gode metoder eller utviklingsmuligheter, vil stille seg spørsmålet om hvordan dette stemmer med sin måte å tenke på. Problembasert Scherp argumenterte for at når pedagoger beskriver sin forståelse av skoleutvikling, handler det om å finne løsninger på de problemene som man møter i sitt daglige virke. De er ikke så opptatt av å transformere pålagte mål til handlingsplaner som igjen skal vurderes. Ofte står en overfor problem, eller spørsmål man ikke har svar på. Noe som utfordrer en. Det er disse opplevde problemene som må danne utgangspunktet for skoleutviklingen. Derfor kalles metoden for PBS problembasert skoleutvikling. En tar utgangspunkt i hverdagens problemer og de dilemmaer en møter i skolesamfunnet. Ut i fra et pedagogperspektiv oppstår det for eksempel et problem når tidligere praksis ikke lenger gir det resultat som man har forventet. Hvis en skoleleder skal støtte skoleutvikling, må en skape gode læringsmiljøer som sørger for at pedagogene får dypere innsikt i problemstillingene. Da øker sannsynligheten for at man finner andre tilnærmingsmåter. Gjennom et system som preges av kontroll motvirker man engasjement, og folk har lett for å oppleve seg urettferdig behandlet. Bygger man derimot opp under et lærende perspektiv på skoleutvikling der man jobber sammen om barns lærdom og utvikling kan man lettere skape et godt læringsmiljø for elevene. I et slikt perspektiv blir spørsmålet om når vi skal få tid til skoleutvikling ikke meningsfylt fordi det er det man gjør i hverdagen som er skoleutvikling. Endring Hvorfor endrer man sin måte å undervise på? Mange vil svare at de endrer når de får problem med elevene på en eller 14 Skolelederen 6-07

15 utvikling annen måte. De utvikler seg ikke i den retningen du har tenkt. Hva skal du gjøre da? Du kan for eksempel snakke med kolleger. Kan man bygge opp problemløsningsprosesser ut i fra dette? Undersøkelser viser at skolelederes og læreres forestilling om hva som påvirker dem mest er egne erfaringer og samtale med kolleger om erfaringene. Erfaringslæring styrer mye, og det er derfor viktig å ta vare på erfaringene og den lærdommen man får. Lærere gjør det de gjør i alle fall. Så lenge de har de lærdommer de har, jobber de etter det de tror er best. MEN: hvis vi ikke er enige om hva som er best? Da har vi et problem. Lærerne har mange ulike måter å tenke på. Hvordan skal man utvikle et felles pedagogisk verdigrunnlag? Du kommer ikke så langt med å fortelle den andre part om at han/hun tar feil. Holdningen kan mer være at det er interessant at vi har forskjellige måter å tenke på. Hvis du mener at kateterundervisning er så bra hva er det som gjør den så bra? Kan vi forske på det sammen? La oss intervjue elever både de som er aktive og de som er passive. Det er noen timer som går veldig bra, kan vi sammenlikne med de som ikke går så bra? Kan det hjelpe oss å forstå hvorfor noen fungerer bedre enn de andre? Hvordan kan vi øke læringssituasjoner som berører elevene? Gjennom en slik prosess, sier Scherp, kan man få til endring og refleksjon uten høylytte diskusjoner om hvem som har rett. Vi må skape noen utfordrende møter der andres erfaring og forskning i egen praksis blir sammenholdt med det en mener selv. Skoleledelse Skolelederens rolle blir å lede en felles læring om hvordan man skaper gode lære- og utviklingsmiljøer samt bidra til en dypere felles forståelse av oppdraget på skolen. Å være skoleleder handler om å organisere læreprosesser som er meningsskapende og som fører til dypere forståelse ut i fra aktuelle utviklingsområder eller hverdagsproblemer. Det dreier seg om ledelse av felles læring. Skolelederen må ha et bilde av lærernes forståelse av oppdraget og hvilke lærdommer de har gjort og deretter stille utdypende spørsmål. Undersøkelser viser at man trives i en skole som har en slik kultur også skolelederne. De opplever at de påvirker læring og forståelsen av oppdraget når de bryr seg om hva andre tenker. Det blir rett og slett et bedre samtaleklima. Ambisjonen er å forandre handlingsnivået, men ikke gjennom trusler og bestikkelser (= høyere lønn til de som tenker likt som en selv.) En skoleleder må bidra med helheten og forsøke å se mønster i variasjonene. Det blir en viktig oppgave å definere problemene eller læreområdene og skaffe tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Hvordan skal du engasjere noen som ikke er engasjert i dag? Hva har andre kommet fram til? Vi har kommet fram til dette hva mener du om det? Så må de nye lærdommene utprøves i praksis. n (Vil du vite mer om PBS, finnes det en nettside: Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

16 I N T E R V J U Ny spydspiss i Elevorganisasjonen EO må ha et ansikt, en merkevare som skal selges i løpet av ett år. Jeg er heldig som får sjansen til å yte et viktig bidrag for elevene, sier Vibeke Mohn Herberg. Tekst og foto: Tormod Smedstad I juli tok Vibeke Mohn Herberg over som leder av Elevorganisasjonen (EO). Hun har jobbet som politisk nestleder ett år på ideel basis. Hun vil ikke høre snakk om at hun har kastet bort ett år: Dette er like verdifullt som ett år på universitetet og en utdanning i seg selv, sier hun. Og nå blir det altså ett år til. Vibeke kommer fra Oslo og har gått på allmennfaglig linje på Nordstrand Hun har tidligere engasjert seg i idrettslige organisasjoner og gjennom egen skolegang har hun ofte tatt initiativ og prøvd å påvirke skolehverdagen. Er det et problem at for mange elever ikke engasjerer seg? Alle elever er på en eller annen måte engasjert i sin egen skolehverdag. Det kan være en stor terskel og engasjere seg skolepolitisk. Det er viktig at elevene får verktøy og tidlig lærer om demokrati og elevmedvirkning. Vi er langt unna en elevaktiv skole! Jeg tror faktisk at læreren får mer makt ved mer elevinnflytelse, og det gir et mye bedre grunnlag for å arbeide med disiplin- og frafallsproblematikk. Elevorganisasjonen er kjent for seriøs og pågående jobbing, og skal vi tro Vibeke Mohn Herberg kommer de til å markere seg like sterkt kommende år. Det er viktig å følge med og lese seg opp på skolepolitiske saker og forskning om skolen, men det er selvfølgelig ikke nødvendig å være seksere- Ny leder av EO er Vibeke Mohn Herberg. 16 Skolelederen 6-07

17 lev for å lede denne organisasjonen. Vi er elever og elevenes talerør og må sørge for at elevenes syn kommer fram så tydelig som mulig. Vi ønsker å påvirke elevenes hverdag. Vibeke forteller videre at EOs politiske måldokument har tre grunnprinsipper: Fokus på det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, opplæring på elevenes premisser og lik rett til opplæring. Det sitter for øvrig 16 medlemmer i sentralstyret med god geografisk spredning og EO har landsstyremøter 9 ganger i året. Selv om hun nå skal fronte organisasjonen, er det altså solid politisk basis og mange engasjerte samarbeidspartnere. I det nye forslaget til formålsparagraf står det at elevene skal ha medansvar og mulighet for påvirkning hva synes du om det? Jeg synes forslaget som sådan er veldig godt. Det tar både vare på de norske kulturelle verdiene og mangfoldet. Dette er ingen kristen formålsparagraf. Den er, som du peker på, også tydelig på at elevene skal ha en aktiv del i sin egen skolehverdag. Forventninger og krav fra skolens side er også viktig, vi kan ikke ha en ettergivenhetskultur som produserer underytere. Hva er de viktigste oppgavene for deg og EO i det kommende året? Vi har vedtatt at vi skal begynne å organisere ungdomsskoler. Det blir en lang og utfordrende prosess å få til dette. Vi må også sette fokus på fagopplæring og yrkesopplæring og være på vakt overfor rettighetsbrudd. Vi har videre en sterk politisk satsing på vurdering og har gått sammen med Utdanningsforbundet om en dialogkonferanse med dette temaet. Det er altfor svak vurderingskultur i skolen. Når det gjelder frafall, tror jeg den viktigste nøkkelen ligger i å skape lærelyst ikke så mye i strukturer og rammeverk. Skolen må være en læringsfremmende organisasjon. Den nye lederen understreker at EO skal spille en konstruktiv rolle i skolen hvor de vil foreslå tiltak og skape dialog. Hun minner om organisasjonens slagord Vi snakker verdens beste skole. Det krever et samarbeid mellom alle parter. Vi kommer også til å stille krav til de som tar beslutninger når det gjelder ressurser og klare retningslinjer. Det må jobbes for at politiske vedtak skal nå ned til skolenivå. Vibeke ønsker også å samarbeide med Norsk Skolelederforbund og synes det kommer mange friske tanker og utspill fra den kanten. Nei, det blir nok ingen ferie i år, sier Vibeke. Organisasjonen hun nå skal lede har 350 medlemsskoler, og det er uravstemninger på skolene før de melder seg inn. Gjennom medlemsskolene organiserer de elever og det er egentlig Norges største ungdomsorganisasjon. EO må ha et ansikt, en merkevare som skal selges i løpet av ett år. Jeg er heldig som får sjansen til å yte et viktig bidrag for elevene. n Min anbefaling Skoleledere anbefaler bøker, cd-er, film, teater o.s.v. Musikk som har tålt tidens tann! Av: Ronald Ellingsen 1960-tallet; spesielt perioden fra 1965, har preget min interesse for musikk innenfor pop/rock-sjangeren. Mange artister og grupper har hentet inspirasjon, melodilinjer og sound fra nevnte ti-år. I tillegg har aktive utøvere fra den gang fortsatt appell og suksess, for eksempel The Rolling Stones, Eric Clapton og The Who. De har vist at det gamle levebrødet kan opprettholdes, og at spillegleden fortsatt er der selv om de har passert aldersgrensen for AFP. Ei gruppe som jeg for 40 år siden verdsatte spesielt var The Kinks. Fast gjenganger i Ti i skuddet og på Top Twenty på Radio Luxembourg. Faktisk satte jeg dem høyere enn både Beatles og Stones. Det som slår meg i dag er at de fleste av Kinks-låtene har tålt tidens tann. Lån øre til Sunny Afternoon og Dead End Street, begge fra suksessåret 1966, Waterloo Sunset (1967) og Lola (1970). Yppig håndverk fremført av gruppas låtskriver, vokalist og rytmegitarist, Ray Davies. Waterloo Sunset gir meg fortsatt høy gåsehudfaktor og blir av artister som David Bowie, Elvis Costello og sir Bob Geldof vurdert som noe av det vakreste som er laget innenfor sjangeren. Sistnevnte opplyste i et program om The Kinks at han gladelig kunne ha gitt armen sin for å skrive en slik fantastisk låt. (Så langt ville neppe jeg ha gått ) The Kinks ble aldri noe LP-band, selv om de høstet gode kritikker for albumene sine. Derfor vil jeg ikke anbefale noen spesiell LP, men derimot en av deres mange samleplater. Invester i den doble cd-en The Ultimate Collection fra Her finner du alle hitlåtene deres, samt et hefte om historikken til gruppa. Jeg garanterer at du blir fornøyd - under forutsetning av at du har et godt musikalsk forhold til de glade 60-årene. Et apropos til slutt: I min oppvekst kunne jeg ikke forstå at foreldrene mine likte musikk fra 1930-tallet. Håpløst gammeldags, var min dom. The Kinks sitt største suksessår var Det er 41 år siden. Går jeg ytterligere 41 år tilbake i tid kommer jeg til Ser derfor i ettertid at mine foreldre ikke var helt borte da de ga uttrykk for stor verdsettelse av artister som preget deres ungdomstid. Skolelederen

18 Rommen ble ikke bygget på én dag Som første grunnskole i Norge er Rommen skole i Oslo tildelt ISOsertifikat. Tekst og foto: Tormod Smedstad Rommen skole er en 1 10-skole som ligger i Stovnerområdet i Oslo. Den er for tiden stengt fordi det ble oppdaget en konstruksjonsfeil fra den gang skolen ble bygget i All undervisning foregår for tiden på tre ulike skoler. Rektor Jon Langmoen har lenge ivret for et nytt skoleanlegg i dette området som har mange minoritetsspråklige innbyggere. Vi håper å få et av verdens mest moderne skoleanlegg et anlegg som er bygget for framtiden. Den nye skolen blir et kulturog oppvekstsenter til glede for alle i Groruddalen. Det skal være åpent fra kl til dager i uken, sier Langmoen. Endringsprosesser En betingelse for vedtaket om nytt skoleanlegg var at skolen i forkant begynte å jobbe med endringsprosesser og forpliktet seg til å drive kvalitetsutvikling. Skolen inngikk et samarbeid med konsulenter i Prosessutvikling AS for å starte en systematisk kartlegging og gjennomføring av disse prosessene. Hvor har vi et forbedringsbehov, og hva gjør vi konkret for å forbedre oss? Hvordan kan vi bruke teknologien mer effektivt, ha bedre kundefokus og forbedre samarbeidet med hjemmet var noen av spørsmålene de jobbet med. De har gjennomgått rutiner og dokumentert hvordan de vil jobbe i en systembok. Den viser delvis hvordan alt i skolen henger sammen, men beskriver også en måte å jobbe på for å nå konkrete mål for arbeidet. Man skal vite hva man leder mot. Det er også viktig å ha Her har rektor Jon Langmoen fått håndfast bevis på at skolen er ISO-sertifisert. Han flankeres av konsulentene Yngvar Andresen (daglig leder) og Astrid Laukeland (senoirrådgiver) fra Prosessutvikling as.. kundefokus og forplikte seg til å drive en kontinuerlig kvalitetsutvikling. Ideen om å søke å bli ISO-sertifisert oppstod i løpet av prosessen. ISO 9001 Et ISO-sertifikat viser at ditt kvalitetsstyringssystem er sertifisert etter standarden for god kvalitetsstyring. Sertifiseringen utføres av en uavhengig tredjepart i dette tilfellet Teknologisk Institutt. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet. De viktigste elementene i standarden er: kvalitetsstyringssystem, ledelsens ansvar, ressursstyring, kundefokus og måling, analyse og forbedring. Rommen skole tilfredsstilte kravene til sertifisering, og sertifikatet ble delt ut på en tilstelning før sommerferien. Dette er første skritt mot ny skole i 2009, sa rektor Langmoen ved utdelingen av ISOdiplomet. Når vi tar i bruk den nye skolen, skal alle systemer allerede være på plass. Han la ikke skjul på at han hadde svært høye ambisjoner for skolens virksomhet. Områdedirektør Bjørn Indrelid var tilstede og overrakte blomsterhilsen fra skole-etaten. Han hilste velkommen den første skolen i Groruddalen som skulle ta i bruk heldagsskolekonseptet etter modell fra bl.a. Rinkeby i nye og topp moderne lokaler. For å lykkes må skolen ha høye ambisjoner, høy motivasjon, god systematikk og imøtekomme behovet for tilpassa opplæring, sa han. Skole- og aktivitetssenter Som et ledd i satsingen på Groruddalen er det planlagt at Rommen skole skal bli et skole- og aktivitetssenter som inkluderer et Family Learning-tilbud og ulike ungdomsaktiviteter i regi av lokale organisasjoner. Det skal bygges en kultursal med muligheter for konserter, teaterforestillinger og utstillinger samt en flerbrukshall med internasjonale mål slik at det også kan arrangeres landskamper i basket og håndball der. Her kommer det en flott klatrevegg. Skoleanlegget har som mål å være midtpunktet i nærmiljøet. Det skal forsterke forbindelsen mellom skole, hjem og nærmiljø, foreninger og lag ved å være et kulturbygg med fokus på et mangfoldig kulturliv og livslang læring. Arealer skal kunne leies ut og sambrukes med for eksempel kulturskolen, fortellerhuset og andre klubber/organisasjoner innenfor kunst- og håndverk, musikk, dans og drama. Målet er at anlegget skal skape samhørighet og identitet på tvers av alder og kultur. n 18 Skolelederen 6-07

19 Elever ved Sogndal vidaregåande skule i en aktiv læringsarena i biblioteket. Bibliofil i vgs-bibliotek også Biblioteket skal være et aktivt inspirasjons- og kraftsenter i den videregående skolen. Det hjelper at biblioteket har et godt biblioteksystem, som muliggjør aktiv nettbasert bruk av biblioteket. Dette uansett om elever og lærere jobber hjemmefra eller i skolens lokaler. Med katalogen søkbar i internett, og med mulighet for å administrere egne lån og reserveringer, blir biblioteket enda mer attraktivt for brukerne. Foto Ragnvald Søgnesand. Med Bibliofil får også de bibliotekansatte et godt verktøy til å møte en travel hverdag, og mange velger å tilby selvbetjent utlån og innlevering, for å frigjøre tid til rådgiving og andre krevende oppgaver. Kontakt oss for mer informasjon om løsninger for vgs-bibliotek! levert av Bibliotek- Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Inter nett: www. bibsyst. no E- post: firmapost@ bibsyst. no

20 Omorganisering SkoleNorge omorganiserer. Enhetene slås sammen, kommuner restrukturerer, skoler legges ned og en får overtallighet av ledere og rektorer. Tekst: Knut Arve Johansen, konsulent NSLF Det kan være både pedagogiske og økonomiske motiver for omorganisering. Det er en utvikling som er nødvendig og må aksepteres, men det er ikke dette spørsmålet jeg skal fokusere på i denne artikkelen. På bakgrunn av en del saker jeg har sett på nært hold, er jeg opptatt av arbeidsgivers metoder/prosesser når en omorganisering skal gjennomføres, og de konsekvensene prosessene får for arbeidstakere som berøres. Fordi det ofte er eldre arbeidstakere som omorganiseres bort, tar mange kommuner hensyn til det gjennom sin seniorpolitikk. Det vil si at de vurderer de psykologiske faktorene som sorti med verdighet og gir en kompensasjon hvis det viser seg at overgang til lavere lønnet stilling med bibehold av lønn likevel fører til økonomisk tap gjennom redusert pensjonsgrunnlag. To eksempler Noen kommuner hjemler omorganiseringen, etter mitt skjønn, i Lov og tariff på en litt slumsete måte. For å beskrive dette kan jeg gi to forenklede eksempler: En kommune skal rasjonalisere i sin toppledelse. Kommunaldirektør for undervisning blir overflødig. I prosessen fordeler kommunen lederstillingene på rådhuset til yngre arbeidstakere, mens kommunaldirektøren, som er over 60 år, blir tilbudt stilling som undervisningsinspektør ved en grunnskole. Fordi stillingen er lavere lønnet, får han beholde sin lønn. En undervisningsinspektør blir innkalt til rektor i september/oktober og får beskjed om at hans stilling faller bort fra nyttår fordi skolen skal ha en annen pedagogisk struktur. Det er en ungdomsskole og hvert trinn skal ha en trinnleder direkte under rektor. Undervisningsinspektøren må gå inn i lærerstilling, men får beholde lønna. I begge tilfellene har kommunene gjennomført en prosess i henhold til Hovedtariffavtalen med KS. Her står det at en ved omorganisering til lavere lønnet stilling skal beholde lønnsplassering som Vil du gjerne bli hørt? Transett pedagog Pedagog Phase Shift overfører alle lyder til en FM mottaker i elevens høreapparat! En forsterkningsenhet med alle typer audioinnganger for tilkobling til FM, mikrofoner, video og TV. Distribueres gjennom hjelpemiddelsentralen. Transett 904 GN ReSound AS, telefon: , info@gnresound.no, 20 Skolelederen 6-07

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Visjon og mål for skolen i Stokke kommune

Visjon og mål for skolen i Stokke kommune Visjon og mål for skolen i Stokke kommune Skolen i Stokke Et godt sted å lære og et godt sted å være Det er Stortinget som bestemmer hva som er skolens hovedmål og oppgaver, og hvilke læringsmål elevene

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer