Realfagprosjektet i Nord- Trøndelag En beskrivelse og evaluering av aktiviteter

Transkript

1 Realfagprosjektet i Nord- Trøndelag En beskrivelse og evaluering av aktiviteter Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

2 Tittel Forfatter NTF-arbeidsnotat : 2004:3 Prosjektnummer : 1578 : REALFAGPROSJEKTET I NORD-TRØNDELAG En beskrivelse og evaluering av aktiviteter : Christian Wendelborg ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Emneord : Realfagprosjektet i Nord-Trøndelag : Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Trøndelag : Christian Wendelborg Dato : Juni 2004 Antall sider : 23 Pris : 50, Utgiver : Christian Wendelborg og Solrun Fossum Spjøtvold : Realfag, skole, arbeidsliv : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette arbeidsnotatet gir en beskrivelse av aktiviteter i realfagsprosjektet og en evaluering av disse sett i forhold til de mål som er satt for Realfagsprosjektet. Oppdragsgiver har vært Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Trøndelag. Det er gjennomført intervju med ulike aktører i Realfagsprosjektet og jeg vil med dette benytte anledningen til å takke dem for velvilligheten og samarbeidet. Steinkjer, mai Christian Wendelborg prosjektleder

4 2 INNHOLD FORORD 1 INNHOLD 2 TABELLER 3 1. OM OPPDRAGET OG REALFAGPROSJEKTET Gjennomførelse 5 2. AKTIVITETER OG MÅLSETNINGER I REALFAGPROSJEKTET Vedtatte hovedaktiviteter og målsetninger Gjennomførte tiltak og erfaringer Prosjektleder/NHOs rolle Høgskolen i Nord-Trøndelag Steinkjer Videregående skole Steinkjer Ungdomskole Fagerheim skole KONKLUSJONER 17 side

5 3 TABELLER Tabell side 2.1: Aktiviteter i regi av Realfagsprosjektet Steinkjer videregående skole : Aktiviteter i regi av Realfagsprosjektet Steinkjer ungdomsskole : Gjennomførte aktiviteter sett i forhold til vedtatte hovedaktiviteter og målsetninger 17

6 1. OM OPPDRAGET OG REALFAGPROSJEKTET Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har fått oppdrag å følgeevaluere Realfagsprosjektet i Nord-Trøndelag. Prosjektet er initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Trøndelag. Det er flere grunner til at Realfagsprosjektet i Nord-Trøndelag ble satt i gang. NHO Trøndelag fikk henvendelser fra en videregående skole som ga uttrykk for at skolen hadde mange flinke og motiverte elever innen realfag og ønsket derfor et samarbeid med næringslivet hvor elevene kunne få innsikt i både hva realfag kan brukes til, samt at eleven fikk tilbud om en praktisk anvendelse av sin kunnskap. Parallelt med dette fikk NHO henvendelser fra Prosess Industriens Landsforening (PIL) og Teknologibedriftens Landsforening (TBL) som uttrykte bekymring for realfagenes plass i skolen. I dokumentene om Realfagsprosjektet i Nord-Trøndelag står det at bakgrunnen for realfagprosjektet er at det er en opplevd tendens at realfagene har vært nedprioritert i skolen, med den konsekvens at elever og studenter velger bort realfag. Tilsvarende velger fremtidige lærer bort realfag. Dette fører til at næringslivet ikke får tilgang på ansatte med tilstrekklig realfagkompetanse. Prosjektet skal høyne statusen for realfagene for elever og studenter, samt for lærerene. Elever og studenter skal forstå nytten av realfagene og se mulighetene som realfagene gir. Overstående sitat er målsetningen til Realfagsprosjektet i Nord-Trøndelag. Den overordnede målsetningen er omfangsrik og vanskelig å måle. Derfor er det i prosjektet operasjonalisert fem effektmål. Disse er: 1. Flere elever til å velge fordypning i realfagene på VGS og Høyskole/Universitet. 2. Skaffe næringslivet framtidige arbeidstakere med riktig realkompetanse. 3. Motiverte elever skal få muligheten til å utfolde seg innenfor realfagene utenfor egen skole. 4. Motiverte lærere innenfor realfagene skal brukes på andre skoler. 5. Stimulere til at flere jenter velger realfag på VGS og høyskole/universitet. Effektmålene er, som den overordnede målsetningen, langsiktige og fremtidsrettet. Dette betyr at resultatene ikke vil kunne måles objektivt når denne evalueringen gjennomføres. Derfor vil evalueringen gi en oversikt over gjennomførte og planlagte aktiviteter og tiltak i regi av Realfagprosjektet og vurdere dette i lys av de oppsatte mål. Det blir en subjektiv vurdering fra deltakerne i prosjektet, samt en vurdering fra evaluators side, i og med at objektive mål er vanskelig å innhente. 4

7 1.1 Gjennomførelse Evalueringen av Realfagprosjektet i Nord-Trøndelag har en tredelt datainnsamling som danner grunnlag for vurderingen. 1. Deltakelse på styringsgruppemøter og systematisering av relevante dokumenter 2. Egenevaluering av Realfagsprosjektet hos deltakerskolene a. Fagerheim skole b. Steinkjer ungdomsskole c. Steinkjer videregående skole 3. Intervju av fire kontaktpersoner ved deltakerskolene samt prosjektleder a. Grunnskole b. Videregående skole c. Høgskole d. Prosjektleder Intervjuene vil ta utgangspunkt i egenevalueringene av realfagprosjektet hos deltakerskolene, samt gjennomførte aktiviteter og vedtatte hovedaktiviteter for

8 2. AKTIVITETER OG MÅLSETNINGER I REALFAGPROSJEKTET Dette kapittelet vil først beskrive de vedtatte hovedaktivitetene for realfagprosjektet. Deretter vil gjennomførte aktiviteter hos de ulike aktørene beskrives og det vil gjøres en vurdering om de gjennomførte aktivitetene er innenfor de vedtatte hovedaktiviteter og om dette kan være med å nå de oppsatte mål. Aktørene i denne evalueringen er: Prosjektleder/NHO Fagerheim Skole Steinkjer Ungdomskole Steinkjer Videregående skole Vedtatte hovedaktiviteter og målsetninger Styringsgruppen for Realfagsprosjektet har vedtatt flere hovedaktiviteter i 2003 og Nedenfor beskrives disse hovedaktivitetene slik som styringsgruppa har vedtatt dem. 1. Teknologi inn i trønderske skoler Faget teknologi skal bli kjent for lærere og elever i grunnskolen. Avgjørende moment for å nå denne ambisjonen er at faget tilbys ved allmennlærerutdanningen ved HiNT. I tillegg må lærere som arbeider i grunnskolen gis en mulighet til å ta etterutdanning innen faget. HiNT må sette sammen en kurspakke som er attraktiv. En av de store utfordringene med å etterutdanne lærere i grunnskolen er økonomi. Her må det finnes en ordning som medfører at kostnaden for hver enkelt skole blir symbolsk. Studenter som går allmennutdanning på HiNT skal få tilgang til tilbud om faget skoleåret Studiumet skal være på ½ år (30 studiepoeng). Bedrifter må trekkes inn for å skaffe praksis plasser for studenter, og hospitering til forelesere. Dette vil medføre et samarbeide mellom NHO, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, bedrifter og HiNT. Målsetningen for 2004 er at HiNT skal kunne tilby faget Teknologi til sine studenter på allmennlærerutdanningen, og være tilbyder av kurset Teknologi til lærere i grunnskolen. 2. Flinke elever i teknologi- og realfag skal få mulighet til å følge undervisningen på et høyere utdanningsnivå Dette kan innebære at elevene følger deler av vanlig undervisning, eller benytter utstyr på annen skole for å kjøre oppgaver etc. Det skal benyttes Partnerskapsavtaler mellom skolene for å formalisere avtalene. Dette vil øke sjansen betraktelig for at arbeidsformen fortsetter etter at prosjektet er avsluttet.

9 7 3. Bruk av næringslivet Samarbeide mellom skolene i prosjektet og næringslivet skal fortsatt styrkes. Målsetningen for 2004 er at alle skolene i prosjektet skal ha minimum tre partnerskapsavtaler. Skolene ut til bedriftene og bedriftene inn i skolene. 4. Arrangere konferanse om bruk av Lego utstyr Det er svært mange skoler i Nord-Trøndelag, og sikkert i resten av landet, som benytter Lego utstyr i undervisningen. Det kan være et behov for å arrangere en konferanse om bruk av Lego i undervisningen. Målsetningen er at lærerne holder kunnskapsnivået høyt slik at det blir interessant å bruke Lego for elevene, og at utstyret også kan benyttes for å synliggjøre realfagene. Konferansen skal bli landsdekkende. 5. Møteplass for realfagsinteresserte Skape en permanent møteplass mellom skolen og bedriftene for de som er interessert i realfag og teknologi. For å sikre at denne møteplassen overlever prosjektet skal det inngås avtale med MNT-forum og RENATE som får et ansvar etter prosjektets avslutning. Det opprettes lokale møteplassen under felles paraply i region Trøndelag. Målsetning her er å få lærere og bedrifter til å se nytten av å møtes på bedrift. Oppsatt program for møteplassen skal gjennomføres. 6. Mindstormsenter Egge Barneskole Senteret skal følges opp for å påse at det benyttes etter målsetningen. Et tilbud på dagtid for skolene på Egge området og foreldredrevet på kveldstid. Målsetningen er at senteret skal være i bruk på dag- og kveldstid, samt at det skal holdes i orden. 7. Arrangere oppdateringskurs på Lego Robolab Det skal arrangeres et oppfriskningskurs for lærere på disse to skolene i Lego Robolab. I tillegg inviteres daglig leder Partnerskapssenteret ved Aker Verdal, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Opplæringskontoret i Teknologifag til å være med på kurset. Alle disse har Lego Robolab. Målsetningen er at lærerne holder kunnskapsnivået høyt slik at det blir interessant å bruke Robolab for elevene. 8. Større engasjement fra HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har hele tiden vært en part i prosjektet. I vesentlig grad er det ingeniør utdanningen som har vært aktiv. Målsetningen er at lærerutdanningen på Levanger og Steinkjer avdelingen skal se nytten av å delta i prosjektet. 9. Arrangere oppdateringskurs på Lego Mekanikk Barneskolene i prosjektet bør få tilbud om å kunne utnytte Mekanikk settene på en enda bedre måte. Målsetningen er å vise lærerne at settene kan utnyttes enda bedre,

10 8 samt bruke av andre hjelpemidler for å vekke teknologi- og realfagsinteressen til elevene 10. Arrangere jentedag på videregående skole i samarbeide med bedrifter, NTNU, HiNT m.fl. 11. Arrangere Wood-stock konkurranse Nedenfor vil det gitt en oversikt over de aktivitetene som er gjennomført i Realfagporsjektet i skolene som er med i denne evalueringen. 2.2 Gjennomførte tiltak og erfaringer De aktivitetene som er gjennomført vil bli beskrevet nedenfor. De ulike aktørene har vektlagt ulike aktiviteter og rapportert aktivitetene forskjellig. Aktivitetene som de ulike aktørene har gjennomført vil derfor bli beskrevet hver for seg samt at fremstillingen er ulik Prosjektleder/NHOs rolle Prosjektlederen ved NHO har et koordineringsansvar for realfagprosjektet i Nord- Trøndelag. Prosjektlederen kan initiere og legge rette for aktiviteter, mer enn å gjennomføre aktivitetene. Prosjektet har midler til å kjøpe nødvendig utstyr og finansiere studieturer og lignende, men prosjektleders oppgave er vel så mye å stimulere til holdnings- og tankeendring hos både skoler og bedrifter. Prosjektlederen beskriver arbeidet i realfagprosjektet i fem områder: 1. Skoleprosjektet i Steinkjer 2. Skoleprosjektet i Levanger 3. Mindstormsenter på Egge 4. Wood-stock konkurranse 5. Møteplass for realfagsinteresserte De to skoleprosjektene i Steinkjer og Levanger skulle i utgangspunktet være like, men forskjellen er at skolene (barneskole, ungdomskole, videregående og høgskole) ligger geografisk nært hverandre i Steinkjer, mens de er spredt i Levangerregionen. Denne evalueringen ser på skoleprosjektet i Steinkjer og ikke i Levanger. Inntrykket til aktørene i Realfagsprosjektet er at prosjektet har et bedre feste i Steinkjer-skolene enn i skolene i Levanger. En sannsynlig forklaring på dette er at de fire skolene på Steinkjer er tett samlet geografisk sett. Som nevnt er en av oppgavene til prosjektleder å legge til rette for aktiviteter som kan være virkemidler til å nå de oppsatte mål. Prosjektet skal ikke finansiere aktiviteter i den forstand at skolene får midler fra prosjektet utover relevant og nyttig utstyr, samt tilskudd til studieturer og kompetanseheving.

11 9 Aktivitetene som NHO har initiert gjennom realfagprosjektet er: Bidratt med utstyr til Lego Dacta til barneskole Bidratt med utstyr til Robolab til ungdomsskole Arrangert møteplasser for realfagsinteresserte Studieturer til Kjeller og England Arrangert jentedag Arrangert Wood-Stock Dette er konkrete aktiviteter som er gjennomført i regi av realfagprosjektet. Flere av aktivitetene er direkte koblet til målsetningene definert av styringsgruppa. Dette er særlig arrangeringen av jentedag og Wood-Stock konkurranse. I tillegg til slike aktiviteter har også prosjektleder prøvd å få i gang en bevissthetsprosess om bruk av realfag i skolen. Det må også understrekes at Realfagsprosjektet ikke fikk den bevilgningen som var forutsatt. Dette betyr at noen av de vedtatte hovedaktivitetene må nedprioriteres Høgskolen i Nord-Trøndelag Målsetning åtte av de vedtatte hovedaktiviteter og målsetninger som er beskrevet ovenfor, henspeiler på at en ønsker et større engasjement fra HiNT. Særlig gjelder dette allmennlærerutdanningen og Steinkjer-avdelingen. HiNT oppgir at Realfagprosjektet er et av flere virkemiddel høgskolen satser på innenfor realfag, noe som gjør det vanskelig å skille ut hvilke aktiviteter som er i regi av Realfagsprosjektet og hva som er i regi av ordinær drift. Eksempelvis har ingeniørutdanningen inngått partnerskapsavtaler med NTE, Norske Skog, Aker og Helseforetak Nord-Trøndelag. Dette er innefor målsetningen til Realfagprosjektet, men denne aktiviteten er uavhengig av dette prosjektet. I forbindelse med Realfagsprosjektet har HiNT opprettet et etter- og videreutdanningskurset "Teknologi og design". Dette kurset er på 15 studiepoeng og skal starte opp våren Det arbeides med å få kurset utvidet til at studenter som går allmennlærerutdanning på HiNT også skal få tilgang til tilbud om faget skoleåret I forhold til målsetningen "Teknologi inn i trønderske skoler" er omfanget av tilbudet halvparten av det som var satt som mål (15 mot 30 studiepoeng). I tillegget vil kurset eventuelt tilbys som en del av allmennlærerutdanningen først i skoleåret og ikke neste skoleår. Dette er naturlig i og med at dette må koordineres mot rammeplanen for lærerutdanning. Utover etter- og videreutdanningskurset har HiNT deltatt på møteplassene som er arrangert i regi av Realfagsprosjektet. Høgskolen oppgir at realfagprosjektet har ført til en bredere kontaktflate mot det øvrige skoleverket. Etter hvert som Realfagprosjektet har gått sin gang har også møtene blitt mer fruktbare og konkrete, i følge HiNT. Dette viser at slike prosjekt trenger litt tid på å sette seg for at effekten utløses.

12 10 Når det gjelder samarbeid med skoler så har HiNT arrangert besøks- og ingeniørdager som et tilbud til grunn- og videregående skole. Imidlertid er dette videreføring av ordinær drift og ikke avhengig av Realfagprosjektet. HiNT ser en klar nytteverdi ved Realfagsprosjektet. Nasjonalt går søkertallene til realfagutdanning på høyere nivå nedover, noe som ikke er tilfelle for HiNT. Det er i overkant dristig å hevde at dette skyldes Realfagprosjektet i Nord-Trøndelag, men det viser at det trengs å satse på realfag, samt å rekruttere flere til realfag både til videregående skole og til høyere utdanningsnivå Steinkjer Videregående skole Steinkjer Videregående skole (SVGS) er den aktøren som har vært mest aktiv i Realfagsprosjektet. Dette gjelder både i forhold til aktiviteter innen egen skole, men også i forhold til samarbeid med andre aktører i prosjektet. Flere av de øvrige aktørene har trukket fram SVGS med hensyn til gjennomføring av aktiviteter i Realfagprosjektet. SVGS har tatt initiativ til samarbeidsavtaler med andre skoler og gitt tilbud om kompetanseheving til elever og lærer i de andre skoler. SVGS har samarbeid med flere bedrifter i nærområdet. Dette er NTE, Steinkjer kommune, Trønderavisen, AAB, Aker Verdal og Norske Skog. Dette er samarbeid som ikke avhenger av Realfagsprosjektet, men er samarbeid som ville ha vært tilstede nærmest uansett. Men eksempelvis har 3 FY-elevene blitt utplassert 1 1/2 uke på NTE, hvor elevene ble veiledet av NTEansatte som en del av realfagprosjektet. Elever fra SVGS har gitt undervisning til elever fra ungdomsskolen i realfag, men det har vært lite formell utveksling av elever med tanke på målsetningen om at motiverte elever skal få mulig het til å utfolde seg innenfor realfagene utenfor egen skole, samt at flinke elever i teknologi- og realfag skal få følge undervisningen på et høyere utdanningsnivå. Dette er en felles erfaring for alle skolene og ikke bare for SVGS. Det er blant annet underskrevet en samarbeidsavtale mellom Steinkjer ungdomsskole og SVGS som åpner opp for dette uten at dette er følgt opp utover at elever fra SVGS har undervist på ungdomskolen. Med hensyn til den nevnte målsetningen ser det ut til at målsetningen om utfoldelse utenfor egen skole er nådd, men bare i enkelttilfeller som bedriftsbesøk, ingeniørdager på HiNT og lignende. Et hederlig unntak er utplasseringen av 3 FY elevene på NTE. Dette betyr at mye av aktivitetene blir opplevd som enkeltstående tilfeller og potensialet med samarbeid mellom skoler og mellom skoler og næringsliv ikke tar ut det potensialet som er der. Tabell 2.1 nedenfor viser hvilke aktiviteter som SVGS har gjennomført og deltatt i, i regi av Realfagsprosjektet.

13 Tabell 2.1: Aktiviteter i regi av Realfagsprosjektet Steinkjer videregående skole Aktivitet Deltakere fra SVGS* Høsten 2002 Omvisning og paneldebatt om realfag ved Norske Skog, Skogn Elever og fire lærere NTE forelesning om energi 3FY og 2FY-elever Omvisning på nye E6 Tre lærere Ekskursjon for lærere og bedriftsledere til IFE, Kjeller og Lillestrøm vgs. Tre lærere Vår 2003: Busstur med omvisning på nye E6, Steinkjer Elever og fire lærer Jentedag med fokus på realfag. SVGS, NHO og Statoil Elever og tre lærere Møte SVGS/HiNT om partnerskapsavtale m.m. Underskriving partnerskapsavtale SVGS/Steinkjer ungdomskole Realfagskurs Åtte lærere Høst 2003: Miniseminar realfag for deltakende skoler i NHO-prosjektet Samarbeidsmøte med grunnskole SVGS og grunnskole Deltakelse i matematikk-nettverk, grunnskolen Steinkjer kommune. En lærer Oppsummeringsmøte NHO-prosjektet 3MX elever fra SVGS underviser i matematikk ved Steinkjer ungdomsskole Elever Samarbeidsmøte med matematikk, HiNT, Levanger Omvisning på lab på HiNT, Levanger for lærere. Fire lærere Samarbeidsmøte med matematikk- og naturfag-lærere ved Egge En lærer ungdomsskole Datalos. Studenter fra NTNU underviser SVGS GK-klasser i databruk Elever relatert til matematikk og naturfag Elever fra Steinkjer ungdomsskole og Egge ungdomsskole besøker SVGS for å se på realfagslab m.m. Omvisning på Statoil, Stjørdal Fem lærere Åpen dag for ungdomsskoleelever og andre interesserte med mange innslag av realfag Vår 2004: SVGS lager et prosjekt med tema vann. Besøk fra barneskoler for å delta i Elever og lærere prosjektet Planlagte aktiviteter 5 lærere i NHO-prosjektet besøker bedrifter og skoler i London Fem lærere Møteplass realfagprosjektet på Steinkjer vgs Prosjektet avsluttes i juni 2004, men to-tre tiltak blir forskjøvet til høst 2004 * Der det er oppgitt I forhold til grunnskolene skiller SVGS seg ut i realfagprosjektet ved at skolen ikke har mottatt utstyr som Lego Dacta (Fagerheim) eller Robolab (Steinkjer ungdomskole). Dette er ikke et avgjørende punkt for SVGS mht. gjennomføring av Realfagprosjektet, men det ble fra SVGS sin side pekt på at i oppstarten av Realfagsprosjektet viste Prosess Industriens Landsforening (PIL) interesse for hvilket behov SVGS hadde på utstyrsiden. Dette førte naturlig nok til forhåpninger om tilførsel av nytt utstyr til SVGS, men PIL fulgte ikke opp. Denne erfaringen summerer opp flere aktørers erfaringer i forhold til Realfagprosjektet. Alle har gode intensjoner og er enige på møter, men det blir sjelden fulgt opp. Dette fører til at det er enkeltpersoner og ildsjeler som ofte står bak aktivitetene og gjennomfører dem. Selv om SVGS har enkelte negative erfaringer er de tilfredse med Realfagsprosjektet og ser nytteverdien med det. Særlig er det at Realfagsprosjektet har åpnet kommunikasjonen mellom skoleslagene. I tillegg har SVGS opplevd et at den 11

14 12 tilretteleggingen av turer og møter som Realfagsprosjektet har stått for har vært både faglig nyttig og kontaktskapende Steinkjer Ungdomskole Skolen har bygd opp sitt eget Robolab-laboratorium ved hjelp av Lego Robolabutstyr finansiert av Realfagsprosjektet - og egne datamaskiner. I 2002 var fem lærere på kurs ved Midt-Norsk Partnerskapssenter. Dette førte til at "Robolaben" ble tatt i bruk. Under skolens kulturuke arrangerte to av disse lærerne Robolab-kurs for ca. 90 elever. Videre besøkte en lærer sammen med 20 elever Midt-Norsk Partnerskapssenter våren Det er skrevet en partnerskapsavtale mellom Fagerheim skole og Steinkjer ungdomsskole. Denne avtalen er en følge av Realfagsprosjektet der begge skolene er deltakere. Steinkjer ungdomsskole har skoleåret 2003/2004 med utgangspunkt i LegoRobolab, gjennomført et tilvalgsfag som heter LegoRobolab for skolens 8.klassinger. I tillegg har ungdomskolen satt i gang et "Husprosjekt" som følge av Realfagprosjektet. "Husprosjektet" innebærer å bygge fullverdige hus i liten skala. To lærere har gjennomført "Husbyggingskurs" høsten 2003, hvor Realfagprosjektet dekket oppholds og reiseutgifter. Skolen er nå inne i en prosess der "Husbygging" skal inn på skolens læreplan for 8., 9. og 10. klasse. I dette skoleåret vil alle 8. klassingene bygge hus. Videre har skolen en partnerskapsavtale med Steinkjer videregående skole som følge av Realfagsprosjektet, som har ført til at en del elever fra SVGS har vært "hjelpelærere" i realfag i ungdomsskolen. Steinkjer ungdomsskole ble ved årsskiftet 2002/2003 utpekt av skoleansvarlig i kommunen til å drive et nettverk i matematikk fortrinnsvis på ungdomsstrinnet i kommunen og nabokommunene. Det er vanskelig å si om dette skyldes skolens arbeid med Realfagsprosjektet. Tabell 2.2 nedenfor gir en mer detaljert oversikt over Steinkjer ungdomsskole aktiviteter i regi av Realfagprosjektet.

15 13 Tabell 2.2: Aktiviteter i regi av Realfagsprosjektet Steinkjer ungdomsskole Aktivitet Høsten 2002 vår 2003 Robolab finansiert av Realfagsprosjektet Robolabkurs ved Midt-Norsk Partnerskapssenter Robolabkurs for elever Deltakelse på Wood-Stock Omvisning på nye E6. Ekskursjon for lærere og bedriftsledere til IFE, Kjeller og Lillestrøm vgs. Underskriving partnerskapsavtale SVGS/Steinkjer ungdomskole. Besøk til Midt-Norsk Partnerskapssenter Høst 2003 vår 2004 Robolab arbeidet videreføres "Husprosjektet" gjennomføres "Husbyggingskurs" Miniseminar realfag for deltakende skoler i NHO-prosjektet. Deltakelse i matematikk-nettverk, grunnskolen Steinkjer kommune. (Ikke direkte et realfagsprosjekt) 3MX elever fra SVGS underviser i matematikk ved Steinkjer ungdomsskole. Elever fra Steinkjer ungdomsskole besøker SVGS for å se på realfagslab m.m. Åpen dag på SVGS for ungdomsskoleelever og andre interesserte med mange innslag av realfag. Besøk til bedrifter og skoler i London Deltakere fra Steinkjer U.* Fem lærere 90 elever Tre lærere deltok En lærer deltok En lærer, 20 elever Elever Tre lærere Steinkjer Ungdomsskole er ansvarlig for nettverket Elever To lærere * Der det er oppgitt Mye av aktiviteten til ungdomsskolen spinner rundt "Robolaben" og "Husprosjektet". Steinkjer Ungdomskole har partnerskap avtale med Fagerheim skole og SVGS, men det har vært lite samarbeid mellom ungdomsskolen og Fagerheim, litt mer med SVGS. Steinkjer Ungdomsskole har lite samarbeid med næringslivet utover sporadiske besøk. Det har vært kontakt med NTE om å inngå en partnerskapsavtale, men det rant ut i sanden. Tidligere besøkte skolen Aker Verdal, men det tok slutt da Aker begynte å kreve betaling, ifølge ungdomsskolen. Dette illustrerer den største hindringen for grunnskolene mht. Realfagprosjektet i følge både ungdomsskolen og Fagerheim. Grunnskolene i Steinkjer er så presset på økonomi at de greier knapt nok å gjennomføre ordinær drift. Dette betyr at det er vanskelig å betale vikarer for lærere som er på kurs osv., i tillegg til at Steinkjer ungdomsskole opplyser at de har for liten plass til å fullverdig utnytte potensialet i både "Robolaben" og "Husprosjektet" Steinkjer ungdomsskole oppgir at de ulike tiltakene og aktivitetene har skapt større interesse for realfagene både blant lærere, elever og ledelsen. Tiltakene har ført til nærmere samarbeid når det gjelder å gjennomføre opplegg på "Robolaben" i følge ungdomsskolen, samt at den økende interessen for matematikk er årsaken til at skolen har deltatt på KappAbel-konkurransen både i 2002 og Imidlertid er skolen mer tilbakeholden når det gjelder opprettelsen av møteplasser for realfaginteresserte. Ungdomsskolen har ikke anledning til å delta på møter arrangert på Norske Skog eller i Trondheim grunnet økonomiske og tidsmessige forhold.

16 2.2.5 Fagerheim skole Fagerheim skole er en barneskole som har fleksibel organisering på mellomtrinnet, med aldersblanda grupper 5. 7 årstrinn og småskoletrinnet (1. 4. årstrinn) har delvis aldersblanda aktiviteter. I forbindelse med Realfagprosjektet har Fagerheim skole forsøkt å gjennomsyre realfag i flest mulig sammenhenger. Det vil si at særlig matematikk vektlegges i flere aktiviteter og fag enn kun "Matte-timene". Dette betyr også at det kan være vanskelig å skille mellom aktiviteter i regi av Realfagsprosjektet og ordinære aktiviteter. Nedenfor gis likevel en oversikt over de aktivitetene som Fagerheim skole oppgir i forbindelse med Realfagsprosjektet. Aktivitetene er fordelt på småtrinnet og mellomtrinnet. Småtrinnet (1. 4. årstrinn) Noe forskjellig aktivitet på de ulike trinnene, men mye felles tenking/planlegging for lærerne. Forsøker å bruke matematikk bevisst i flest mulig sammenhenger. Mest gjennomførte fellesaktiviteter i årstrinn. Lego dacta brukt på alle årstrinn i løpet av året Matematikkdag (Fellesopplegg med Lamisideer i februar) Fysiske aktiviteter: Trimløype/ skolejogg: Runder rundt skolen (500metersløype) i gymtimer og friminutt over flere uker. Tidtaking. Summering. Følge med på kartet hvor langt gruppene løper til sammen (noen kom fram til Oslo). Svømming (bare for 3. årstrinn)med telling av armtak, føring av statistikk Gangestafett, løping med innlagt gangetabelløving. Perioder med aldersblanding i 4 grupper med matematikk som gjennomgangstema i årstrinn: Kunst og håndverk: Keramikk m/veiing før og etter brenning, former Uteskole: Telling, beregning, måling. Taustige og frøsamling Musikk/dans: Telling, rytme, former i rom, komposisjon Baking: Veiing og måling Forming/ bygging/ konstruksjoner: Bygging av broer Kvernkall Fyrstikkoppgaver Skulpturer i snø (pyramider av snøblokker, melkekartongis) Planetene laget i riktig innbyrdes målestokk Bygging med Lafto Prosjekt med bygging av bondegård i forminska målestokk ( 3. årstrinn, sammen med foreldre) 14

17 15 Mellomtrinnet (5. 7. årstrinn) Trinnet har ca 80 elever og er fast organisert i 4 aldersblanda grupper. Har i år undervist etter planer for 7. for alle tre årstrinn i de fleste fag, men i basisfagene (norsk, engelsk, matematikk) arbeides det i utgangspunktet på årstrinnsnivå. Utedager ved skolestart med ulike praktiske aktiviteter (kroppsøving, matematikk, naturfag) Bruk av Lego Dacta Vannprosjekt: Besøke renseanlegg Besøke kraftstasjon Div. forsøk med vann, is og damp (noe kjemi i dette) Besøke Steinkjer VGS (7. årstrinn): demonstrasjonsforsøk ledet av elever på 2FY Biologi: Isfiske Dissekering av fisk Skolens matematikkuke i februar: Lamisdag samlet for hele skolen Brokonstruksjon av papirrør Innredning av hus (pappesker): målestokk, vinkler, areal Ulike stasjoner med praktiske oppgaver (matematikk, fysikk, noe kjemi) Forsøk med aldersblandet matematikkundervisning: Mer vekt på ulike innlæringskanaler Konkretiseringsmaterialer på ulike nivå Uteskoleaktiviteter, eksempler: Varmluftsballong Måle høyden av trær Areal og målestokk Elektrisitet: Samarbeid med NTE (tilbud til 6., brukt til hele mellomtrinnet) Forsøk med sterkt begrensende utstyr på skolen Samarbeid med SVGS (for 7.): Fysikk/matematikk med Hans Foosnæs Juleforberedelser: Pepperkakehus (målestokk, arbeidstegning, konstruksjon) Julepynt (symmetri, geometriske former) Fagerheim skole er meget tilfredse med Realfagprosjektet. De opplever at prosjektet har satt et sterkere fokus på matematikk i undervisningen og en har fått en økt bevissthet på å tenke matematikk i alle fag.

18 16 Med hensyn til aktiviteter og faglig påfyll for lærere, har én lærer fra Fagerheim vært med på ekskursjon til Kjeller og Lillestrøm og to var med på bedrifts- og skolebesøk i London. Dette var arrangert av realfagprosjektet. Fagerheim har lite samarbeid med ungdomskolen, men har mer samarbeid med SVGS. Fagerheim skole er usikker på om de har samarbeidsavtaler med andre skoler, noe som viser at det ikke er et utpreget samarbeid med andre skoler. Skolen har samarbeid med NTE, men barna er stort sett så små at Fagerheim skole ikke føler de får like mye utbytte av det som dersom elevene hadde vært eldre. Dessuten er det et stort problem å besøke bedrifter som ikke er i gang eller sykkelavstand. På grunn av dårlig økonomi har en ikke råd til leie av buss eller vikarer. Fagerheim har vektlagt matematikken mest i realfagprosjektet gjennom å prøve å få matematisk/praktisk tenkning inn i mange/alle fag. Prosjektet har ført til mer bevisstgjorte lærere og arenaer for samarbeid med andre skoler og bedrifter. Imidlertid er disse møteplassene blitt mest for skoler og der er ikke like mange bedrifter med. I tillegg har Fagerheim hatt god nytte av Lego Dacta utstyret som de har fått gjennom realfagsprosjetket.

19 3. KONKLUSJONER Aktivitetene som er gjennomført i regi av Realfagprosjektet er ment å bidra til at målsetningen for Realfagsprosjektet. Dersom vi ser på aktiviteten i forhold til de vedtatte hovedaktivitetene og målsetningene for år 2003 og 2004 viser tabell 3.1 en oversikt over dette 17 Tabell 3.1: Gjennomførte aktiviteter sett i forhold til vedtatte hovedaktiviteter og målsetninger Vedtatte hovedaktiviteter og målsetninger Gjennomført/måloppnåelse 1. Teknologi inn i trønderske skoler EoV-kurset Teknologi og design fra våren Bevisstgjøring hos og kompetanseheving av aktørene. 2. Flinke elever i teknologi- og realfag skal få mulighet til å følge undervisningen på et høyere utdanningsnivå Litt samarbeid mellom skoler Tilfeldig mer enn en strategi. 3. Bruk av næringslivet HiNT og SVGS har samarbeidsavtaler med bedrifter men også uavhengig av realfag prosjektet. Avstander og økonomi hindrer samarbeid med grunnskolen. 4. Arrangere konferanse om bruk av Lego utstyr Ikke gjennomført. 5. Møteplass for realfagsinteresserte Gjennomført. Mer samarbeid særlig mellom skoler, mindre mellom skoler og bedrifter. 6. Mindstormsenter Egge Barneskole Er der, men lite brukt. 7. Arrangere oppdateringskurs på Lego Robolab Ungdomskolen oppgir at enkelte lærere har gjennomført dette. 8. Større engasjement fra HiNT Delvis oppnådd. 9. Arrangere oppdateringskurs på Lego Mekanikk 10. Arrangere jentedag på videregående skole i samarbeide med bedrifter, NTNU, HiNT m.fl. Ikke gjennomført. Gjennomført. 11. Arrangere Wood-stock konkurranse Gjennomført. Tabell 3.1 viser at mange av de vedtatte aktivitetene og målsetningen er gjennomført og oppnådd, men i mindre grad enn tenkt. Dette skyldes delvis at Realfagprosjektet fikk lavere bevilgning enn opprinnelig tenkt. Aktiviteter som å arrangere en landsomfattende konferanse om bruk av Lego utstyr, har derfor blitt nedprioritet. Det har blitt et samarbeid mellom skoler og skoler og bedrifter, men dette har mer inntrykk av å være tilfeldige besøksdager og møter enn en strategisk utveksling av elever mellom skoleslagene slik som intensjonen var. Det viser seg at gjennomføringen av Realfagsprosjektet er personavhengig og ikke tilstrekkelig institusjonalisert og forankret blant aktørene. Aktørene på skolene med unntak - følte seg på mange måter alene om prosjektet på skolen. Aktivitetene kan derfor bli enkeltstående "stunt" som kan miste sin verdi dersom det ikke blir fulgt opp.

20 18 Eksempler på dette er at avtaler om samarbeid mellom skoler og mellom skoler og bedrifter blir uttalt å være ønskelig, men ingen ting bli gjort. Gjennomgangsuttaleser i intervjuene som omhandlet dette var: "Alle var enige på møte, men ingen fulgte opp", "Det kokte bort i kålen" og "Det rant ut i sanden". Til tross for dette så har Realfagsprojektet skapt møteplasser for realfagsinteresserte som har ført til et økt samarbeid, særlig mellom skoler. Skolene oppgir at prosjektet har ført at de har fått en større kontaktflatet og et større faglig nettverk som de kan ha nytte av framover i tid. Realfagprosjektet har også ført til en bevisstgjøring av viktigheten med realfag blant lærere, samt at realfag har fått et skarpere fokus i deltakerskolene. De fem operasjonaliserte effektmålene som er satt for Realfagsprosjektet er: 1. Flere elever til å velge fordypning i realfagene på VGS og Høyskole/Universitet. 2. Skaffe næringslivet framtidige arbeidstakere med riktig realkompetanse. 3. Motiverte elever skal få muligheten til å utfolde seg innenfor realfagene utenfor egen skole. 4. Motiverte lærere innenfor realfagene skal brukes på andre skoler. 5. Stimulere til at flere jenter velger realfag på VGS og høyskole/universitet. Det er, som tidligere nevnt, vanskelig å si noe objektivt om måloppnåelse i forhold til disse fem effektmålene i denne evalueringen. Imidlertid mener informantene i denne undersøkelsen at den bevisstgjørningen og den fokus som er satt i forhold til realfag i undervisningen kan på sikt føre til at flere elever velger fordypning i realfag på videregående skole og i høyere utdanning. Dette vil også etter hvert føre til næringslivet får tilgang på arbeidskraft med realfagskompetanse. Når det gjelder effektmål tre og fire så har samarbeidet mellom skoler og skoler og bedrifter vært mer tilfeldig og ikke strategisk utnyttet. Dette betyr at vi i liten grad kan si at Realfagsprosjektet har ført til at motiverte elever har fått utfolde seg i realfag utenfor egen skole eller at motiverte lærere kan brukes på andre skoler. Et unntak kan være at elever ved SVGS har undervist elever i andre skoleslag, samt at 3 FY-elevene har blitt utplassert 1 1/2 uke på NTE. Det er arrangert jentedag i realfag, samt at enkelte informanter påpeker at variasjon i undervisningen har før til at realfag har blitt mer appellerende for jenter. Realfagsprosjektet kan på denne måten være med å stimulere til at flere jenter velger realfag på VGS og høyskole/universitet. I og med at skolene som er med i denne evalueringen også driver med realfag i sin ordinære drift, kan det være vanskelig å avgjøre hva som skyldes Realfagsprosjektet og hva som skyldes andre aktiviteter. Av konkrete effekter som realfaget har resultert i, så er bruken av det utstyret som realfagprosjektet har finansiert det mest tydelige. Fagerheim skole bruker Lego Dacta aktivt i undervisningen, mens Steinkjer

21 19 Ungdomskole har opprettet et tilvalgsfag i LegoRobolab. Ungdomskolen har også begynt med husbyggingsprosjektet som en direkte følge av Realfagprosjektet. Informantene i denne studien er positive til Realfagsprosjektet. De ser klart nytten av det og mener at prosjektet kan være med å høyne statusen for realfagene for elever og studenter, samt for lærerne.