Danset seg til Skottland. 23 elever ved Ørsta og Volda Ballettskule reiste i går til Skottland med forestillingen Lost in Norway.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Danset seg til Skottland. 23 elever ved Ørsta og Volda Ballettskule reiste i går til Skottland med forestillingen Lost in Norway."

Transkript

1 NA Næravisa Danset seg til Skottland 23 elever ved Ørsta og Volda Ballettskule reiste i går til Skottland med forestillingen Lost in Norway. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 17 onsdag 11. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Skattelistene lurar deg Skattelistene seier lite om verkeleg inntekt og formue. Ver merksam på det neste gong du sjekkar naboen. SIDE 6 og 7 DOBLING av nyetablerte bedrifter Priser deltakelsen Arbeidet med Internasjonale Dagar er en ren dugnad, sier varaordfører Gunnar Strøm. SIDE 3 Tre døgn i tre Tre friluftslivstudentar frå Volda har mista all bakkekontakt i tre dagar. SIDE 13 Frost Media er en av de 99 bedriftene som så langt i år har sett dagens lys i Ørsta og Volda. Det er nesten dobbelt så mange som i fjor på denne tiden. Og til neste år kan det bli lettere og mer lønnsomt å etablere seg her. Volda og Ørsta blir definert som distrikter og har rett på mer statlig støtte. SIDE 4 og 5 TIPS OSS! MMS/SMS kodeord VOLDA til 1986 / /

2 2 NA Næravisa Kulturkake til alle? LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Norges kulturliv var en av vinnerne da statsbudsjettet ble lagt frem på fredag. Regjeringen har foreslått å øke kulturdepartementets budsjett med nesten 500 millioner kroner, og man snakker om at de rød-grønne nå har innledet den største kultursatsningen noensinne. Alle skal nå få sin del av kaka. Kultur-Norges takketaler er mange og jubelen høy. På musikkinformasjonssenterets hjemmesider sier Line Endresen i Bergens Rock Aktører at budsjettet er et fantastisk kulturbudsjett for musikere og arrangører. Ikke alle er like overbeviste. Direktør Ottar Grepstad ved Nynorsk Kultursentrum, kaller støtten landets nynorskinstitusjoner får for vekslepenger. På Landslaget for Spelemenn sin hjemmeside spørres det Er folkemusikken gløymt i Soria Moria? De to millionene Giske har satt av til posten mangfold for å styrke det flerkulturelle Norge er småpenger, mener styreleder Nadem Butt i den flerkulturelle kulturinstitusjonen Horisont. Og tross fagre ord om det store danseløftet må Ørsta og Volda Ballettskule fremdeles klare seg med mors vaffelrøre og tombola når de skal ut å promotere norsk dans i utlandet. Dette budsjettet har ingen tapere, bare vinnere, sa Trond Giske i følge Dagsavisen på en pressekonferanse angående kulturbudsjettet. Det stemmer ikke. Alle budsjett har tapere. IOLH PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf ILLUSTRASJON: HANNE L KIRKNES I den ideelle verden Iden ideelle verden trenger vi ikke noen til å peke på rett og galt. I den ideelle verden trenger vi ingen til å si i fra om overgrep og tortur. I den ideelle verden dør ingen av fortielse. I den ideelle verden trenger vi ingen bilder av krig. I den ideelle verden slipper du å lese om disse tingene. I den ideelle verden trenger vi ikke media og ytringsfrihet. Da Voltaire skrev i 1748: Qui plume a, guerre a. Å holde en penn er å være i krig, kunne han ikke forutse at denne krigen fortsatt skulle pågå 250 år senere. Den siste påminnelsen fikk vi for noen dager siden. En russisk journalist ble skutt og drept fordi hun gravde i saker som i følge noen mennesker ikke tåler dagens lys. Ingen liker å bli fremstilt som torturister og drapsmenn. Denne krigen handler ikke om det tragiske drapet på et enkelt menneske. Drapet er et angrep på fundamentale verdier i de deler av verden som ønsker å fremstå som demokratiske og humane. Det er en krigserklæring mot alle som prøver å gjøre verden oppmerksomme på at urett begås av maktmennesker hver dag. Dette drapet er ikke noe enkeltstående tilfelle. Hittil i år er 75 journalister i verden drept fordi noen ikke likte deres meninger, det de skrev eller fordi noen hadde noe å skjule. Hvor mange andre som er drept for sine meninger finnes det ikke tall på. Hvis vi ønsker at verden skal komme et steg nærmere idealet, kan vi ikke la oss kneble av bokbrennere, meningskontrollører og forfølgere. I vår verden trenger vi mennesker som sier i fra. I vår verden trenger vi dialog for å danne meninger. I vår verden trenger vi opplysninger for å hindre overgrep og forfølgelse. Mediene er en del av dette nettverket. Da skjønner vi at ytringsfriheten er et skjørt vesen som trenger beskyttelse. Fordi verden er langt fra ideell ennå. ØIVIND RÅNES Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Hanne LøvikKirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Frøy Katrine Myrhol, Modolf Moen, RannveigMølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Monique Watne TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta ogvolda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 3 Bred støtte til internasjonal festival i Volda Internasjonale Dagar i Volda har bred støtte fra lokale organisasjoner. Gunnar Strøm roser matbutikker og restaurantene for å gi stedet et internasjonalt preg. MODOLF MOEN Restaurantene i Volda er noe av det mest internasjonale vi har, sier varaordfører Gunnar Strøm. På tirsdagens pressekonferanse ble det foreløpige programmet for de Internasjonale dagene i Volda lagt fram, og de ulike lagene i Volda fikk skryt fordi de har vært lette å be om deltakelse. Strøm roser også lokale matbutikker for det han opplever som en satsing på eksotiske matvarer. Enkelte går ut med fyldig informasjon om spennende mat fra utlandet, og dette fremmer internasjonaliseringen av Volda, sier han. Strøm serverte selv japansk pære under konferansen, og fortsatte med å dele ut lovord. Positive For eksempel var kantoren i Volda kyrkje svært positiv til å innlemme Ali Bahrami på flamencogitar i programmet for den tradisjonelle kirkekonserten. I følge det foreløpige festivalprogrammet skal tretten lag og organisasjoner sitte på stands under BREDE SMIL: De som har arbeidet med Internasjonale dagar i Volda er fornøyde. F.v: Sosionomstudent Fadhili Nhonzi, innvandrer-konsulent i Ørsta Nina Kvalen, varaordfører Gunnar Strøm, Didier Muya og leder for frivillighetssentralen Astrid Gjersdal. (Foto: Modolf Moen) dagene. Blant disse er Høgskulen i Volda, Amnesty og bandet Merkesteinane. Strøm forklarer at det internasjonale miljøet ved høgskolen har vært en inspirasjonsfaktor og viktig samarbeidspartner i prosessen med å arrangere en internasjonal festival. Tv-aksjon Et seminar for arbeidere i innvandringssektoren i Volda og Ørsta kommuner utgjør det faglige innslaget under festivalen. Her skal Internasjonal Organisasjon for Migrasjon (IOM) og norsklærere fra Ressurssenteret på Hareid forelese. Internasjonale dagar er fra 19. til 22. oktober, og på Samfunnshuset skal det serveres smakebiter fra det internasjonale kjøkken. Dagene avsluttes med TV-aksjonen som denne gangen går til inntekt for Leger Uten Grenser. Ett hundre bøssebærere skal i aksjon over hele kommunen. Legekontoret i Volda kommer til å følge et initiativ fra Allmennlegeforeningen, og skal jobbe en dag i felten for aksjonen. Utfordrer politikerne Vi kommer også til å utfordre politikerne om hvordan de stiller seg til integrering. Forhåpentligvis utarter dette seg ikke seg til skryt, men en reell forklaring på hvilket arbeid partigruppen gjør for å inkludere minoriteter i lokalpolitikken, sier Strøm. Bedre møteplass Ideen med å arrangere Internasjonale dagar kom etter at Volda i fjor ble kåret til Internasjonal kommune av Fredskorpset og Kommunenes Sentralforbund. - De har blant annet gitt oss en utfordring om å lage en internasjonal møteplass i kommunen for å fremme integrering. Kafeen på Røde-Kors-huset har ikke fungert slik som ønsket, der møtte bare de samme nordmennene opp gang etter gang. Denne festivalen er et forsøk på å skape en inkluderende møteplass, sier Gunnar Strøm. Nye lokaler snart klare Furene AS samler mer av kunnskapene på ett sted i løpet av høsten. Nybygget har en prislapp på 25 millioner. ØIVIND RÅNES Furene AS, tidligere Volda Industri, flytter flere deler av virksomheten til Furene industriområde. I disse dager pågår en hektisk innspurt for å få alt ferdig til åpningen av nybygget. Furene As skal ha 1100 kvadratmeter med kontorer og kurslokaler i bygget som skal stå klart til bruk i løpet av en måneds tid. Samarbeid Bygget kom i gang som et samarbeidsprosjekt mellom Fjord1, Terminalbygg og Furene AS. Bygningen er en gjenoppbygging av terminalbygget på Vikenes-kaia som brant for noen år siden. Til sammen bygges det 1700 kvadratmeter gulvplass med moderne standard og interessante løsninger når det gjelder utnyttelse av fellesområder. Vi hadde gått med planer om å bygge i lang tid, sier daglig leder Kjell Høydal ved Furene AS Så da Fjord1 bestemte seg for å flytte noe av administrasjonen for bussvirksomheten hit var det bare å sette i gang. Fasiliteter I andre etasje blir det kontorer, møterom og en stor kantine, mens vi i første etasje skal ha kurslokaler, garderober og trimrom, sier Høydal. Vi kommer til å flytte kursvirksomheten som vi driver for blant andre Arbeids- og velferdsetaten (NAV) hit til Furene. Vi ser på dette som en investering for å bli enda bedre på det vi er gode på, sier Høydal som gleder seg til å ta i bruk nybygget. NYTT: Det nye bygget i Furene har en skinnende blank fasade. (Foto: Øivind Rånes)

4 4 Økt støtte til Volda og Ørsta ILLUSTRASJON: Fra nyttår er Ørsta og Volda definerte som distrikt. Bedriftene her kan da få mer støtte fra Innovasjon Norge. (Foto: Anders Eltvik) NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Fra nyttår kan det bli det lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Ørsta og Volda. RAGNHILD BAKKE Da kommer de to kommunene inn på ei liste som gir bedriftene rett til mer statlig støtte. Det er 24 nye kommuner som fra 1. januar 2007 kommer inn under virkeområdet for distriktsrettede virkemidler. Av dette følger at Innovasjon Norge kan gi lån og tilskudd til investeringer i bedrifter som er basert i disse kommunene. Verdiskapere kan søke Bjørn Tunheim, direktør i Innovasjon Norges avdeling i Møre og Romsdal, oppfatter både Volda og Ørsta som aktive og gode kommuner som klarer seg godt selv. Men jeg håper og tror at dette kan gi kommunene impulser til å bli enda bedre i næringsutvikling, sier han. Alle som driver næringsaktivitet på en eller annen måte kan søke, fastslår Tunheim. Med dette mener han alle som driver med en eller annen form for verdiskapende aktivitet. Nye bedrifter vil bli prioritert, men også bedrifter som vil omstille seg kan søke. Det viktigste er å ha et godt prosjekt, sier han. Kommunene glade for en plass på lista Ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, setter pris på at Volda nå er definert som distrikt og den ekstra støtten dette kan gi. MAIKEN N. FOTLAND RAGNHILD BAKKE NA fakta: Selvsagt er det positivt å kunne innhente eksterne midler, sier hun. Ordføreren er enig med Tunheim i at det går bra med næringslivet i Volda. Selv om det går bra nå, vil det alltid være svingninger. Næringssjef i Volda, Per Ernst Lundberg, er også glad for at Volda har kommet på lista. Jeg synes det er feil at vi falt ut av lista i første omgang, sier han. Han forklarer at Volda var på lista fram til 1994, men at kommunen etter dette ble vurdert å ha for stort kraftfond til å kunne få overført penger til et næringsfond. Både lån og støtte Lundberg sier det er vanskelig å si Distriktsstøtte fra Innovasjon Norge Den nye soneinndelinga og satsene for støtte vil tre i kraft fra 1. januar Volda og Ørsta er plassert i sone III. Støttesatsene for den enkelte bedrift vil avhenge av størrelsen og er foreslått satt til 10 prosent støtte for store bedrifter (250 ansatte eller mer), 20 prosent for mellomstore bedrifter og 30 prosent for små bedrifter (Færre enn 50 ansatte). Det er Innovasjon Norge som vil vurdere støtte til det enkelte prosjekt. Det nye distriktspolitiske virkeområdet skal gjelde for perioden noe om hvem som kan søke, før retningslinjene ligger klare. Men det som er sikkert er at bedriftene selv må sende søknaden til Innovasjon Norge, og at de vil kunne få hjelp både i form av låneordninger og rein støtte. Fornøyd i Ørsta Også næringssjefen i Ørsta kommune, Olav Aambøe, er storfornøyd med at kommunen fra nyttår blir definert som distrikt. Jeg håper bare at Innovasjon Norge har penger nok til å gjøre innvesteringer i kommunen, men dette er jo veldig interessant for oss, sier han til Næravisa. Næringssjefen er likevel spent på å se betingelsene for å få tildelt næringsmidler. Jeg er kjempefornøyd med at vi blir definert som distrikt, men det gjenstår å se hvor mange penger fylket får tildelt. Vi er flere kommuner som kjemper om midlene, forklarer han. Det er særlig såkalt risikokapital Aambøe håper Innovasjon Norge kan bidra med i Ørsta. Risikokapital for oppstart av nye bedrifter er vanskelig å skaffe. Nå får vi forhåpentligvis bedre tilgang på den type midler, sier Aambøe som i fjor mottok NHOs pris for fylkets beste næringskommune. Mjuke investeringer Det er i hovedsak snakk om støtte til såkalt mjuke investeringer, altså investeringer som gjelder produkt- og kompetanseutvikling. Man kan også søke om støtte til harde investeringer, som inventar, men dette vil ikke bli prioritert, ifølge Tunheim. Tror du mange kommer til å benytte seg av muligheten til å søke? Ja, absolutt. Det har tidligere vært klaget på at disse områdene ikke har vært definert som distrikter og dermed ikke hatt rett til å søke. Dette har vært etterspurt lenge. Ifølge Nationen er Norge det eneste landet i EØS-området som får lov til å utvide sitt virkeområde for distriktspolititiske virkemidlene innenfor de nye reglene for statsstøtte i EU. Det er vel bare å si at regjeringa har gjort en god jobb, avslutter Tunheim. Ja til støtte Eirik Vaage i nyetablerte Frost media i Volda er ikke informert om de nye støttemulighetene når Næravisa tar kontakt. Bedrifta han har vært med på å starte har akkurat vært gjennom en omfattende søknadsprosess for å få et såkalt etablererstipend fra Innovasjon Norge. Vaage er sikker på at de også kommer til å benytte seg av de nye mulighetene fra nyttår. Det er ikke så mange som tør å satse. En slik ordning vil gjøre det lettere å etablere seg og det ville jo være veldig dumt å ikke benytte seg av det, fastslår han. Ikke lavere arbeidsgiveravgift Verken Volda eller Ørsta kommer vil få glede av et annet viktig distriktspolitisk virkemiddel som trer i kraft fra nyttår. Regjeringen foreslår å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, men ikke i Volda og Ørsta. Arbeidsgiveravgifta her vil fortsatt være på 14,1 prosent. Kommuner som Herøy og Haram, som er i samme sone når det gjelder distriktsstøtta fra Innovasjon Norge, er begge foreslått på lista over kommuner som skal få differensiert arbeidsgiveravgift. Da vi mistet retten til differensiert arbeidsgiveravgift i 2000, kjempet vi mot med nebb og klør, sier Per GLAD: Ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, synes det er positivt å kunne innhente eksterne midler til bedriftene. (Arkivfoto) Ernst Lundberg. Et utvalg fra kommunene som ble rammet av avgjørelsen i 2000, har jobbet for å reversere avgjørelsen fram til i dag. Noen av kommunene nådde fram, men ikke Volda og Ørsta. Er du skuffa over at Volda ikke får redusert arbeidsgiveravgift? Det er ikke riktig å si det. Men vi skulle aldri mistet retten til lavere avgift i det hele tatt, sier Lundberg.

5 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 5 NYETABLERTE: Benedicte H. Kjelland og Eirik Vaage var med å starta opp Frost Media tidlegare i år. Dette er ein av 99 nyetableringar i Volda og Ørsta hittil i år. Vi vil sjølvsagt nytta oss av moglegheita til å søke pengar i samband med den nye støtteordninga frå Innovasjon Norge neste år, seier dei. (Foto: Modolf Moen) 99 nye bedrifter Hittil i år er det etablert 99 bedrifter i Ørsta og Volda. Det er nesten dobbelt så mange som på same tid i fjor. ANDERS ELTVIK Det er registrert 42 nye bedrifter frå Volda, og 57 bedrifter frå Ørsta i Foretaksregisteret så langt i år. Forretningsområda varierer frå holdingselskap til terapiriding til fjordcruise. Lars Rosvoll i Innovasjon Norge meiner nesten hundre nye føretak i Volda og Ørsta er bra. Det må vere relativt bra med så mange, seier han. Innovasjon Norge deler ut etablerarstipend til personar som vil starta eiga bedrift, og Rosvoll seier dei som har fått dette stipendet har størst moglegheit til å overleve. Han veit ikkje om nokon av dei som er etablerte i Ørsta og Volda så langt i år har fått etablerarstipend, men reknar med at det er tilfelle. Dei som har fått det, ligg uansett godt an i følgje statistikken. Ei undersøking frå Nordlandsforsking viser at 80 prosent av dei som har fått etablerarstipendet har greidd å starte opp si eiga bedrift. Av desse er det mellom 83 og 99 prosent som framleis er i drift etter to til seks år. Rapporten viser at dei som er under Innovasjon Norge sine vengjer har ei overlevingsgrad som er markant høgare enn for dei som ikkje er det, seier Rosvoll. Innovasjon Norge er involvert med etablerarstipend i 80 ulike forretningsidear i fylket årleg. Rosvoll trur ikkje at alle dei nyetablerte selskapa i Ørsta og Volda kjem til å bli lønsame, men meiner det må aksepterast. Ein må få til eit miljø der det er lov til å prøve seg, lov til å feile og lov til å lukkast. Her kan kommunene bidra. Eit av dei prosjekta vi arbeider med no, er å ruste opp den jobben kommunane gjer for å legge til rette for nyetableringar. Det er viktig å bli best mogleg på å rettleie etablerarane til dei riktige miljøa. For å vere etablerar er vanlegvis ganke einsamt, seier Lars Rosvoll i Innovasjon Norge-Møre og Romsdal. Tjener fett på nett Ungdomsnettstedet deiligst.no er god butikk for den som står bak. Med registrerte nettstedsbrukere blir det penger i kassa for Ronny Iversen som alene driver nettstedet deiligst.no. Skattetallene viser at Iversen hadde en nettoinntekt på kroner, og en utlignet skatt på kroner i fjor. Næravisa skrev i forrige uke at også ungdommer fra Ørsta og Volda er brukere av nettstedet som oppfordrer brukerne til å legge ut dristige bilder av seg selv. Det koster penger å registrere en brukerprofil på nettstedet, og siden har også annonseinntekter fra diverse reklame som ligger ute på nettsiden. Iversen driver også selskapene Juzy Entertainment Ltd i England og franske Radarcontrole SARL. Faksimile Næravisa 4.oktober 06 Og navnet er Lurivar! Nei, det er ikke en lurendreier det er snakk om. Lurivar er navnet på den nye Aasen-katten. I en måned har det vært uklart hva nettstedet til Tunkatten i Aasen-tunet skal hete. Rundt hundre navneforslag kom inn på sommerens navnekonkurranse, og forslaget til åtte år gamle Oliver Rafteseth Gjerde fra Tjørvåg skilte seg ut.

6 6 Næravisa ser nærare på skattelistene NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Skattelistene lurer deg Tala du ser på listene seier ingenting om kor mykje formue eller inntekt du eigentleg har. Næravisa viser deg kvifor. MÅLFRID BORDVIK HANNE LØVIK KIRKNES Du har kanskje tatt ein kikk på likninga di, og blitt overraska over det du såg. Ofte kan det vere stor skilnad på formuen du står oppført med i likninga, og den verkelege formuen din. Årsaka til det er at på ein del ting vert likningsverdien sett mykje lågare enn den reelle verdien. Revisor Arvid Hovden forklarar kvifor. Ulike verdiar Det du ser i skattelistene er ein nettoformue. Det vil seie formuen minus gjeld og andre frådrag. Du ser ikkje kva postar som skjuler seg bak talet. Difor er det svært lite ein kan vite om den verkelege formuen ut frå skattelistene, seier Hovden. Årsaka til dette er ifølgje revisoren at likningsverdien av fast eigedom og verdipapir ikkje er det same som marknadsverdien. Det tyder at huset, hytta, bilen eller aksjane dine i realiteten ofte er verdt mykje meir enn den verdien som står i likninga. Eller mykje mindre, dersom du til dømes ikkje får seld huset. Skatterabattar For kvar post i likninga er det reglar for korleis likningsverdien blir fastsett. Når det gjeld bustad skal verdien ikkje overstige 30 prosent av marknadsverdien. Det er mellom anna for å ha tilstrekkjeleg margin i forhold til svingingar i marknaden. Det tyder at huset ditt i realiteten er verdt minst tre gongar meir enn det som står i likninga. Slik er det også for ikkje-børsnoterte aksjar. Her blir verdien sett til 80 prosent av likningsmessig nettoformue i selskapet. For to år sidan var likningsverdien 65 prosent. Men den raud-grøne regjeringa valde å skjerpe skatten. Til neste år vil det bli ei endå ei skatteskjerping på fem prosentpoeng. Så dersom du vil unngå skatt på bankinnskotet ditt, bør du heller investere i eigedom. Korleis investeringar blir skatta er ein av mange vurderingar du bør ta, seier Hovden. Han trur likevel ikkje at folk investerer berre for å unngå skatt. Hovudmålet er alltid avkasting. Uvanleg store inntekter Skattelistene for 2005 er ekstraordinære ved at dei er prega av store uttak av aksjeutbytte, som gjev fantastiske inntekter, seier Hovden. Årsaka er den nye skattereforma frå 2006, som gjer at utbytte frå aksjeselskap òg vil bli skatta for. Det gjorde at mange tok ut utbytte i 2004 og Denne omlegginga gir ekstreme utslag på listene for Så store inntekter vil ikkje repetere seg sidan dei er resultat av mange år med oppspart overskot. Listene for 2006 blir ikkje gjenkjennelege, meiner revisoren. Mellom anna er det personar som no toppar listene, men som ikkje vil vere i nærleiken neste år. Statsautorisert revisor Arvid Hovden. NA fakta: Slik kan tala lure deg Med assistanse frå revisor Arvid Hovden har Næravisa gått inn i realitetane bak to fiktive personar sine skattetal. Dette for å illustrere kor feil inntrykk du kan få av å lese skattelister. Namn Formue Inntekt Skatt Per Volda På skattelista ser det ut som Per har ein formue på 7500 kroner. Men i røynda eig han eit hus verdt to millionar kroner. Å kjøpe hus er nemleg ein bra måte å bli kvitt formue på. Og då betalar han mindre skatt. Når Per kjøper eit hus til to millionar kroner, er likningsverdien på omlag kroner. Per tek opp 1,5 million kroner i lån og har resten på bankbok. Slik får Per tilnærma 0 i formue, sidan lånet er større enn likningsverdien på huset. Per i Volda er gift med Solveig, og paret har ein fritidsbustad. Denne er ført opp på Solveig, og kan også ha vesentleg meirverdi i forhold til likningsverdien. Per har også aksjar i hans eige selskap som ikkje er børsnotert. Aksjane har ein reell verdi på ein millionar, men i likninga er aksjane verdsett til kroner. I realiteten har Per ei inntekt på kroner i året. Men etter at mellom anna minstefrådrag og frådrag for gjeldsrente er trekt frå, vert nettoinntekta på under kr. Kari Ørsta Kari er sambuar med Ola og saman har dei tre born der to av dei går i barnehage. I motsetnad til Per Volda, har ikkje Kari investert i bustad men leig ei leilegheit. Då blir formuen det dei har i banken, som er kroner Kari tente kroner i Men etter minstefrådrag, foreldrefrådrag og fagforeiningskontigent vert nettoinntekta kroner. Tomt ved papirlistenepopulært på nett Medan det er tomt ved skattelistene på likningskontoret i Volda, er pågangen formidabel på Internett. Etter at skattelistene blei lagt ut klokka tre natt til fredag vart det registrert heile 4,1 millionar søk etter berre 12 timar. Måndag ettermiddag var talet oppe i 11,7 millionar søk. På same tidspunkt i fjor målte skatteetaten 8 millionar søk på sine internettsider. Dette utgjer ein auke på over 30 prosent. Same dag vart skattelistene lagt ut i papirform på likningskontora rundt om i landet. Men dette tilbodet er ikkje like populært som det eingong var. Vi merkar at det er mindre pågang enn før. Det har nok samanheng med at skattelistene finst på Internett, seier Norunn Myklebust, likningssjef for Søre Sunnmøre. Samstundes trur ho interessa har dabba noko av. Tala frå skatteetaten syner derimot at skattelistene er meir populære enn nokon gong. Det er ikkje lenger likningskontora, men internett som blir storma av nysgjerrigperar.

7 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 7 Næravisa ser nærare på skattelistene Usemje om skattelistene Norsk Redaktørforening vil ha større innsyn, men likningssjefen på Søre Sunnmøre trur utviklinga går i motsatt retning. Likningssjefen for Søre Sunnmøre, Norunn Myklebust, meiner at skattelistene er uinteressante fordi dei seier lite om verkelege verdiar. Ho meiner òg at folk burde vere meir interesserte i eigne skattekroner, i staden for andre sine. Eg ser ikkje samfunnsbehovet ved offentleggjering av desse listene. Men vi må berre gjere som vi får beskjed om, så det er ikkje viktig kva vi måtte meine. Ho trur at dersom det blir fleire endringar i forhold til offentleggjering så blir det fleire innskrenkingar. Det er nok i den retninga det går. Viktig kontroll Grunnen til at skattelistene skal offentleggjerast er fordi folk skal ha moglegheit til å kontrollere likningsetaten sitt arbeid og korleis skattereglane verkar. Det har vore grunngjevinga heile vegen, seier Nils E. Øy som er generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foreininga har sendt eit brev til regjeringa der dei ber dei vurdere å gå tilbake til den gamle ordninga. Eg håpar verkeleg dei går tilbake. Målet med innskrenkinga var å redusere grafsekulturen. Det er ikkje oppnådd. Tidlegare kunne redaksjonane gå inn og følgje opp null-skatteytarane og handsame listene på ein systematisk måte, seier Øy. Personfokus For skattelistene har vore offentlege sidan Tidlegare kunne du søkje i alle listene heile året. Men for to år sidan blei offentlegheita innskrenka. No kan du berre søkje på skatteetaten sine eigne sider, og berre i tre veker. Du treng namn, poststad og alder. Du må òg skrive inn ein eigen kode som du får opp på sida. Dette er fordi skatteetaten vil hindre nedlasting av skattelista ved hjelp av automatiserte søk. Denne ordninga legg ikkje opp til eit systematisk søk i skattefordelinga, men eit fokus på enkeltpersonar. Innskrenkingar I helga stengde skatteetaten fleire media ute frå sidene, dei har òg stengt hurtiglinking direkte til søkesida. Skatteetaten opplyser at dersom dei får stor trafikk frå ei IP-adresse så stenger dei den ute. Alt fordi dei vil hindre at nokon lastar ned heile lista. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Nils E. Øy. Likningssjef for Søre Sunnmøre Norunn Myklebust. TOMT: Det er ikkje så mange som blar i skattelistene ved likningskontoret i Volda lenger. (Foto: Hanne Løvik Kirknes) 5 på gata: Har du sjekka skattelistene? Christine Asheim (23) Volda - Ikkje endå, men eg kjem nok til å gjere det. Har tenkt å sjekke opp nokre eg kjenner heime på Sotra, i alle fall familien. Rønnaug Ryssdal (54) Vatsø - Nei eg har ikkje det, men eg kjenner nokon som har det som hobby og sjekkar systematisk. Sjølv har eg lest det som står i avisene, men har ikkje sjekka på Internett. Alf Lillerovde (63) Velsvik - Nei, det har eg ikkje og er ikkje tenkt å gjere det heller. Eg tykkjer ikkje det er så interessant. Anne-Beate Vartdal (27) Ørsta - Ja, eg har sett litt. Har sjekka meg sjølv, familien og ein del kjende. Er jo litt nysgjerrig då. Odd Goksøyr (54) Hareid - Eg har ikkje lest skattelistene. I avisene står det berre om kjendisar, men det mest interessante er jo likninga til slekt og kollegaer.

8 8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Dansedrømmen Dette er en artikkel om dans, drømmer og norsk kulturpolitikk. TEKST: MAIKEN NØTSUND FOTLAND FOTO: HANNE LØVIK KIRKNES Ørsta. Bare føtter tasser over gulvet. Fnisende jentestemmer blander seg med lyden av torden. Så blir det stille. Dansestudioet i Tricobygget er i minste laget når 22 jenter fra Ørsta og Volda møtes for å trene. Langs veggene henger hjemmelagde kostymer. En blondegardin blafrer ut vinduet. Stemningen i studio er skjerpet denne lørdagen. Tirsdag reiser jentene til Edinburgh for å opptre, og dette er siste sjanse til å se om koreografien sitter. En virvel av høstblader fyker over dansegulvet. Så tar snøflakene over. De lyseblå skjørtene svinger seg tettere og tettere sammen i en ring. Forestillingen Lost in Norway tar publikum med på en reise gjennom de fire norske årstidene. I bakgrunnen vises film med isbryting, snøsmelting, høststorm og blomsterknopper. Første akt danses av profesjonelle dansere, tre tidligere elever ved ballettskolen og seks dansere fra nasjonalballetten i Tsjekkia. Andre akt er det Ørsta- og Volda-jentene som står for. En skulle tro det ville være den perfekte måten å promotere Norge og norsk dans på. Det synes ikke kulturdepartementet. Skuffet Skottlandsturen har ballettskolen betalt selv. Vaffelsalg, kakelotteri og lån fra kommunen har dekket kostymer. Snille foreldre har bladd opp 3000 kroner per hode. Det dekker reisen, men ikke mat og opphold for elevene som skal samarbeide og trene med dansere i Scottish Uthe Dance Organization. Vi søkte kulturdepartementet om prosjektmidler, men fikk avslag. Bare danseinstitusjoner i Oslo fikk penger. Jeg skrev et brev til kulturminister Trond Giske, men han sa at vi måtte vente til statsbudsjettet var klart, sier Synnøve Rekkedal Hill, fungerende rektor for ballettskolen. Fredag ble statsbudsjettet lagt frem, men regjeringens dansesatsing kom ikke Ørsta og Volda ballettskule til gode. 7,4 millioner av potten på totalt 7,9 millioner gikk til Dansens Hus i Oslo. Det er skuffende. Politikerne burde innse at kultur-norge er mer enn det som skjer i hovedstaden. Det finnes dansetalenter utenfor Oslo. Skal distriktene bli attraktive for folk, må det finnes et tilstrekkelig kulturtilbud der også, sier Rekkedal Hill. Vegg i vegg med studio Dansegulvet blomstrer. Hele fargeskalaen svinger seg til musikken. Jenteansikter fra 14 til 18 år smiler. Noen ser nesten litt lettet ut. Don t rush, smeller det fra hjørnet. Danselærer Renata Nagy Vynikalova (34) troner foran cdspilleren og følger jentene med falkeblikk. Dette er hennes dans, og hun vet hvordan den skal danses. Dansen har vært en del av henne så lenge hun kan huske. Allerede som 10-åring begynte hun karrieren som danser ved et teater hjemme i Tsjekkia. 15 år gammel arbeidet hun fulltid som danser. Siden det har hun jobbet som danser, koreograf og trener både i hjemlandet og i Skottland. En annonse på internett førte henne til Ørsta. De tre siste årene har hun bodd vegg i vegg med dansestudioet. Mandag til fredag lærer hun barn og unge klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Overgangen fra hjemlandet til Norge har vært stor. Nivået blant elevene var ikke særlig høyt da jeg kom hit. Mange av dem har potensial, men man kan ikke forvente at de skal lære noe av trenerne som selv aldri har vært dansere, sier Vynikalova. Det mørke håret hennes er stramt festet i en knute, og beveger seg nesten ikke selv om hun snakker engasjert om Norges måte å utdanne dansere på. Systemet er merkelig. I Tsjekkia og resten av Europa begynner vi å danse når vi er fem år gamle. Fra 16-års alderen begynner man å jobbe for profesjonelle dansekompani. I Norge begynner man først på danseutdannelsen når man er 18 år gammel. Da er det ofte for sent. Som barn synes man dansen er en lek. Som voksen er det bare irriterende når noen forteller deg hva du skal gjøre, sier danselæreren. Hun lener seg på barren og rister på hodet. Ellers i Europa blir man nesten aldri danselærer uten selv å ha vært danser. Det kan man i Norge. Men hvordan skal man da kunne lære elevene om hva som skal til for å lykkes som danser? Det er kanskje en grunn til at mange av danserne ved Nasjonalballetten ikke er norske, spekulerer hun. Dansedrømmer 34-åringen har klare drømmer og fremtidsvisjoner, men føler at hun og ballettskolen stiller nederst på politikernes prioriteringslister. Jeg forstår at penger til dans ofte blir bevilget til danseinstitusjoner i Oslo. Da kan politikere se hvor pengene blir brukt. Alt det viktige er jo liksom i Oslo, smiler hun oppgitt. Selv har Vynikalova startet Sunnmøre Ballettkompani. Men ingen har hørt om det ennå, ler hun. Håpet er å kunne ansette profe-

9 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 REPORTASJE 9 «I Tsjekkia og resten av Europa begynner vi å danse når vi er 5 år gamle.» Renata Nagy Vynikalova sjonelle dansere på heltid, og etter hvert rekruttere ballettskoleelever inn i kompaniet. Det går ikke uten penger. Noen må være villige til å høre på det jeg og andre dansere sier om danseutdannelsen i Norge. Politikerne må bevilge penger også til de som ikke er i hovedstaden. OVER: De blomstrende dansejenter mangler ikke danseglede. Norge et landskap til å drømme om, sier en slørete stemme fra cd-spilleren. 22 unge jenter er oppstilt på rekker langs dansegulvet. De har gitt alt i 40 minutter, men ingen har gitt dem applaus. Nå skal de ut i verden og reklamere for norsk dans. OVER: Under oppføringen på fredag skal danserne få selskap av en flott måke på skjermen i denne scenen. UNDER: De bare føttene tasler og spretter. HØYRE: Renata Nagy Vynikalova synes systemet her i landet er merkelig. I Tsjekkia begynner vi å danse når vi er 5 år gamle, sier hun.

10 10 NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Lettere å få jobb Fjorten timers arbeidsdager er vanlig for Fikret Ilkhan (31) fra Tyrkia. Han eier restauranten Viva Volda. MODOLF MOEN I hotell- og restaurantebransjen er andelen ikke-vestlige innvandrere fire ganger høyere enn i arbeidslivet som helhet, fastslår en LO-rapport fra Kilder i NHO bekrefter videre at dette fenomenet har spredt seg fra Oslo til Distrikts-Norge. Søre Sunnmøre er intet unntak, og Næravisa har møtt en representant for denne gruppen i Volda. Fikret Ilkhan bor nå i Ålesund, men kom til Norge fra Tyrkia i Umiddelbart fikk han jobb på en restaurant i Stryn. Da jeg kom hit og ikke snakket norsk, var det lett for meg å begynne i restaurantbransjen. I denne bransjen holder det jo å kunne «restaurantspråket». I november 2004 åpnet Ilkhan restauranten Viva Volda. Hyrer inn kompiser og slekt Så godt som alle mine tyrkiske venner i Norge jobber i denne bransjen. Kollegaene mine her på Viva Volda er enten kamerater eller familie, forteller Ilkhan. Nå har Ilkhan tre innvandrere ansatt på heltid i restauranten, men hyrer også inn lokale dørvakter i helgene. I følge Ilkhan går driften ved Viva Volda svært godt. Vi kjører ut mye pizza og take-away-måltider, og restauranten betaler helt klart regningene mine. Ikke andre jobber llkhans kjæreste er tyrkisk, men med norsk statsborgerskap, og det var hun som hjalp Ilkhan inn i bransjen. De tyrkerne jeg kjenner til finner seg ikke andre jobber enn i restaurantbransjen. Etter to til tre måneder med praksis har de lært seg å steke pizza, også skriver de gjerne en bindende kontrakt for to til tre år. - Min svigerfar i Stryn eide en resturant som het Napoli. Jeg åpnet en restaurant i Ørsta ved samme navn, før jeg solgte den for to år siden. I tillegg til restauranten Viva Volda, har Ilkhan akkurat startet opp et nytt utested i Ørsta, kalt Moonlight. Nordmenn sykemeldes På Viva jobber det nå to tyrkere og en iraker. Jeg eier restauranten og er vant med lange arbeidsdager. Fjorten timer er ikke uvanlig, sier Ilkhan. - Vi har prøvd oss med norsk arbeidskraft, men de vil bare jobbe åtte timer og dagen, og mange går ut i sykemelding. Jeg har ikke vært sykemeldt etter at jeg kom til Norge. Ilkhan påpeker også at restaurantdriften går utover familielivet hans. Kjæresten min er student ved Høgskulen i Volda, og vi har et lite barn. Hun er lei av at jeg bruker så mye tid på restauranten, smiler Fikret Ilkhan. Den tyrkiske restauranteieren Fikret Ilkhan ved Viva Volda mener at restaurantbransjen er godt egnet for innvandrere som sliter med å lære norsk. (Foto: Anders Eltvik) Merker forskjellsbehandling Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF) har mange saker der nye landsmenn får dårligere arbeids- og lønnsforhold i restaurantbransjen. ANDERS ELTVIK Det er ikke alltid våre nye landsmenn får like arbeids- og lønnsforhold som etniske nordmenn. Vi har mange saker i løpet av et år som handler om dårlige arbeids- og lønnsforhold. Dette skjer både med etniske nordmenn og nye landsmenn som arbeidsgivere, sier Bjørn Kjølstad, sekretær i HRAF. Hvorfor skjer dette? Hvorfor en forskjellsbehandler våre nye landsmenn har jeg ingen bestemt oppfatning av. Det kan være at en vil utnytte deres arbeidskraft, og det kan være andre grunner. Men det er i bedrifter uten tariffavtale at slikt kan oppstå, sier han. Kjølstad sier at HRAF ikke fører statistikk over den etniske opprinnelsen til sine medlemmer, men bekrefter at forbundet får flere og flere medlemmer av utenlandsk opphav.

11 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 NYHENDE 11 IMPONERT: Odd Kåre Fløtre ved Dirty Nelly i Volda bor tvers over gaten for Viva Volda, og er imponert over deres arbeidsmoral. (Foto: Anders Eltvik) De er flinke Ansatte ved norskdrevne Dirty Nelly skryter av de innvandrerdrevne restaurantene. MODOLF MOEN Det virker som innvandrerne har et helt annet syn på restaurantdrift, de jobber jo nærmest tjuefire timer i døgnet, sier assisterende daglig leder ved Dirty Nelly i Volda, Odd Kåre Fløtre. Han påpeker at mange av de innvandrerdrevne restaurantene framstår som rene familiebedrifter, og han antar at mange av restaurantene har svært lave drifts- kostnader og lønnsutgifter. Jeg tror mange av utlendingene har bakgrunn fra restaurantbransjen i hjemlandene sine, ja det virker nesten som restaurantdrift er det eneste de kan, smiler Fløtre. Mange om beinet Fløtre bekrefter at det er mange om beinet i utelivs- og restaurantbransjen i Volda og Ørsta, men at Dirty Nelly ikke merker noen skadelig konkurranse fra de innvandrerdrevne utestedene. Tvert om opplever jeg at det er et bedre samarbeid mellom utestedene enn det har vært på lenge. Hvis vi går tomme for øl, eller trenger en gassbeholder, så er de (innvandrerdrevne utesteder, red. anm) ikke Viktige for bransjen vanskelige å be om hjelp, forteller Odd Kåre Fløtre. 300 meter strekke Vi har tre utesteder på et 300 meter strekke (Cafe de France, Rokken og Viva Volda red. anm), men alle har hver sin greie likevel, avslutter han. NHO Reiseliv mener restaurantbransjen ville hatt et ekstremt arbeidskraftsproblem uten innvandrere. VIKTIGE: Bjørn Bjerke i NHO Reiseliv mener innvandrerne er veldig viktige for restaurantbransjen. (Foto: NHO) ANDERS ELTVIK Bjørn Bjerke er regiondirektør for NHO Reiseliv Region Midt, som er arbeidsgiverorganisasjonen i restaurantbransjen. Han mener bransjen ville hatt store problemer uten innvandrerne. Uten arbeidskraften innvandrerne representerer ville bransjen hatt et ekstremt arbeidskraftsbehov. Dette tror jeg er en virkelighet, sier han. NHO Reiseliv har ingen oversikt over hvor mange aktører i deres forbund som har utenlandsk opphav, men Bjerke bekrefter at det er mange i bransjen, både som eiere av restauranter og som ansatte. Hvorfor er det så mange innvandrere som begynner i denne bransjen? Det er vanskelig å svare på, men punkt èn er at mange har erfaring fra denne bransjen fra hjemlandet. Dessuten er terskelen for å komme i gang med denne typen arbeid godt tilpasset de som ikke er etniske nordmenn. Det er ingen formelle krav til utdanning, og så lenge du har bevilgning i orden er alt i orden, sier han. Bjerke sier denne trenden bærer med seg mange positive bi-effekter. Det blir et større mangfold i tilbudet, noe som er positivt. Dette ser en mest i de store byene. Disse nye aktørene sørger og for sterkere konkurranse, som er sunt. Det som er viktig er at en konkurrerer på like vilkår. Innvandrere som starter opp har ofte en annen holdning til arbeidstidsbestemmelsene, og dette er problematisk. Loven er klar, men det hender noen tolker den annerledes, sier han. Av negative følger, trekker Bjerke fram språkproblemer. Språkbarrieren eksisterer jo. Dessuten krever restaurantdrift en forståelse av norske regler. For eksempel, så er kravene til internkontroll av mat veldig strenge, og dette krever en opplæring av de ansatte. Bjerke bekrefter at trenden med at innvandrere etablerer seg i restaurantbransjen har eksistert i mange år, og at Oslo ledet an i begynnelsen.

12 12 NYHENDE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Lettfattelig info om bygda vår Kommunetall kan ofte være vanskelig å hoste opp for vanlige innbyggere. Nå har Statistisk Sentralbyrå gjort noe med dette. På hjemmesiden kan du nå trykke på linken SSBs skolesider, og bla deg videre nedover siden til du kommer til linken kommunefakta. Her vil du få lettfattelig informasjon om alt fra bosettingsmønster, innbyggertall og hvor mange som har barnehageplass i kommunen. Enkelt og greit. Minkande oppslutning om KaiHuset Sidan hausten 2004 har KaiHuset i Ørsta merka nedgong i talet på besøkande. KaiHuset er eit rusfritt tilbod med aldersgrense ungdomsskulealder. Ungdomsleiar Aurora Høegh-Omdal gir råning og lettare tilgong på alkohol blant ungdommen skulda for dei dårlege besøkstala i helgane. Ho trur at rus er blitt meir akseptert i samfunnet no enn tidligare, og at foreldra er redde for å sende ungane sine til sentrum i helgane. Volda-studentar til Danmark Faglærar Øyvind Hagen og ti studentar frå årsstudium kroppsøving er denne veka i Holbæk i Danmark. Der skal dei delta på Nordplus-samling i kroppsøving. Temaet for samlinga er Leik i eit nordisk perspektiv og ho varer i fire dagar. Studentane skal presentere vanlege leikar frå sitt land. I tillegg skal dei presentere høgskulen og utdanninga si. Dette melder Høgskulen i Volda si nettside. SKJULTE SKATTER: Energien som ligger latent i dette søppelet kan varme opp hus i Sverige. (Foto: Øivind Rånes) Søppel til Sverige Svenskene varmer seg på det vi kaster. MONICA LINN RYSJEDAL Volda og Ørsta Reinhaldsverk (VØR) samler inn 5000 tonn søppel i året av de sendes med trailere over grensen til Sverige. Der blir det brukt som brensel i fjernvarmeanlegg. Hvis du fordeler 4000 tonn søppel utover en standard fotballbane, vil det dekke fotballbanen med et lag som er omtrent 1,5 meter høyt. Olaf Brastad fra miljøstiftelsen Bellona er begeistret for hva søppelet kan brukes til. Avfall er bare ressurser på avveier, og avfallsbransjen er en råvareindustri, sier Brastad. Miljø og pris I Sverige blir søppelet brukt som brensel i fjernvarme-anlegg. Fjernvarme-anlegg bruker brensel for å varme opp vann, som gjennom rør varmer opp bygninger, for eksempel skoler, sykehus og industrianlegg. Denne typen anlegg finnes også i Norge. Daglig leder hos VØR, Petter Bjørdal, forteller at det er to grunner til at søppelet fra Volda og Ørsta sendes til Sverige. I Sverige har de en bedre miljøprofil enn her i Norge, sier Bjørdal. De har satset mer på fjernvarmeanlegg i Sverige, og de har en bedre utnyttelse av søppelet. I tillegg har vi prisen vi må ta hensyn til. Når vi leverer i Sverige, blir det totalt billigere for oss å bli kvitt søppelet enn om vi skulle levert i Norge. Søppel er energi Det viktigste er hvilken gjenvinningsgrad man får av søppelet, sier Bjørdal. Søppel kan gjenvinnes enten som energi eller som materialer. Det vil si at man for eksempel lager ny plast, eller gjenvinner papir. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å lage nytt papir av papiret, eller renseprosessene av avfallet blir for omfattende til at det lønner seg å gjenvinne. Da er Brastad fra Bellona opptatt av at det ligger masse energi i søppel som er mulig å utnytte igjen. Komprimert søppel er komprimert energi. Hvis en trailer med søppel kjører fra Oslo til Stockholm vil energien traileren bruker i drivstoff tilsvare omtrent syv prosent av den totale energimengden som finnes i søppelet, sier Brastad. Vi lever i et samfunn som bruker mye ressurser på transport av varer, sier Brastad. Brastad mener at når man transporterer andre varer, må man kunne transportere søppel også. Over landegrensene Bjørdal sier at når man skal fokusere på miljøvern nytter det ikke å tenke landegrenser. Brastad mener at det ikke nødvendigvis er mer miljøvennlig å sende søppelet til fjernvarmeanlegg i Sverige enn å bruke det i Norge, men han synes at Norge ikke har hatt en skikkelig satsing på energigjenvinning. Det er uansett bedre at søppelet kjøres til Sverige der energien kan gjenvinnes enn at det graves ned i Volda, slår Brastad fast.

13 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 REPORTASJE 13 Høgt over bakken Tre friluftsglade studentar klatrar frå tre til tre i tre døgn. Det gjeld å ikkje trø i bakken. For då må ein ut med seks øl. MÅLFRID BORDVIK Dei tre friluftslivstudentane Magnus Utsogn, Kari Hesselberg og Ingeborg Skogen har vore på utallige teltturar før. Difor valde dei annleis enn klassekameratane då dei fekk i oppdrag frå Høgskulen i Volda å arrangere sin eigen friluftstur. Turen føregår langt over bakken, frå tre til tre. Magnus forklarer konseptet: Vi skal klatre i tre dagar utan å trå i bakken. Vi har med sele og klatreustyr og skal bevege oss bortover frå tre til tre. Over bakken Foreløpig går alt etter planen. Då Næravisa prata med dei friluftsglade studentane tysdag morgon var alle høgt over bakkenivå. Akkurat no ligg vi innpakka i soveposen i hengekøya og ser på soloppgangen. Vi har sove med klatreselen på i natt, og søv over kvarandre med cirka 20 centimeter opp til nestemann, så det er ganske tett. Men etter forholda har vi det veldig bra her, fortel Magnus på telefon frå Notodden. Frå regn til sol Studentane har forlate Volda til fordel for Austlandet. Dei eventyrlystne studentane byrja friskt i Bjørkedalen på søndag, men der sette regnet fort ein stoppar for eksperimentet. Det regna så utruleg mykje, alt blei vått og kaldt og det rann vatn gjennom ermane og inn på brystet. Vi er austlendingar alle saman og bestemte oss for at vi måtte tilbake dit sola alltid skin, ler Magnus. Og her er vi. Denne solnedgangen var verdt åtte timar køyring, seier han overbevisande. Målet er å ikkje trø i bakken, vi vil teste om det er praktisk og psykisk mogleg. Ein blir jo etter- TETT I TETT: Høgt heng dei, og blide er dei, friluftslivstudentane Ingeborg Skogen (øverst), Magnus Utsogn og Kari Hesselberg. (Foto: Kjell Aulie/Varden) kvart litt lei av å henge i klatreselen, vedgår Magnus. Største utfordringen Ifølgje dei etterkvart erfarne treklatrarane er den største utfordringa å setje ifrå seg ting. Vi har ingen plassar å setje ting, ikkje eingong ein kopp eller tallerken. Alt må hengast opp, og det er eit stort prosjekt å berre hente noko i sekken. Ting tek litt lengre tid oppe i trea, har Magnus erfart. Dobesøk greitt for gutta Den nysgjerrige journalisten lurer på korleis praktiske gjeremål, som til dømes dobesøk går føre seg når ein oppheld seg i tre. Det er nok verst for jentene. Men for meg går det heilt greitt, ler Magnus. Turvegen til Rotsethornet opna Søndag var det offisiell opning av råsa som går frå Kalsethola til toppen av Rotsethornet. Lensmennene i Volda og Ørsta stod for snorklippinga. På grunn av det dårlege vêret var det få turgåarar som tok del i hendinga, og den planlagde fellesturen til toppen vart avlyst. I tillegg til å sikre råsa mot toppen, hadde Røde Kors, Sunnmørsk Klatreklubb og Sivilforsvaret også sett opp skilt som viste kvar stien gjekk, og dei hadde merka råsa ned mot Høgedalen på andre sida av fjellet. Tur til Turnhytta Laurdag var det klart for den årlege pensjonistturen opp til Turnhytta. Vanlegvis er det Røde Kors som har ansvaret for arrangementet, men i år hadde dei ikkje anledning. Difor tok Volda Lions på seg ansvaret om å få dei eldre til fjells. Om lag deltakarar møtte opp, og fekk servert kaffi og kaker, i tillegg til hyggeleg samkome. Volda kommune lånte ut minibussen sin for å få folk trygt fram. Ridekurs til helga Komande helg kjem rideinstruktør Ove Natland frå Førde til Volda for å halde kurs i regi av Volda rideklubb. Natland er ei god inspirasjonskjelde for ryttarane i bygda, og kursa hans er alltid fullteikna. Det er andre og siste gong han tek turen hit i haust, og 13 ekvipasjar er klare til dyst. Det er stor spennvidde i alder og nivå på dei påmeldte, men alle får undervisninga tilrettelagt slik at dei får størst mogleg utbytte. Kurset forgår på Solvollen.

14 14 REPORTASJE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 En arbeidsdag... PUSERER: Pus har fått et sår i nakken og trenger behandling. Han liker ikke helt å bli tatt bilde av, men er tålmodig og poserer pent i matmors armer. Doktor Dyregod TEKST OG FOTO: FRØY KATRINE MYRHOL Veterinæryrket er et veldig variert arbeid. Det er hele tiden noe som skjer, og du vet ikke hva som venter deg rundt neste hjørne, forteller Marianne Barstad. Denne kvelden har hun vakt ved Smådyrsklinikken i Ørsta fra klokken seks. Klinikken er en poliklinikk for smådyr, og tar seg blant annet av vaksinering og sårbehandling. Hun forteller at det varierer hvor lenge hun må være på jobb om kvelden. Noen ganger er jeg her helt til halv ti, andre ganger er det så rolig at jeg kan gå tidlig. Høsten er en stille tid, forteller Barstad. Sår som klør Og det er en rolig kveld på Smådyrsklinikken. En av de få som er innom for å få hjelp til et kjært husdyr, er Astrid Rudi. Hun har med seg Pus, som har et sår i nakken som klør. Han har det best i matmors armer og vil helst ikke bli tatt bilde av. Likevel poserer han tappert. Veterinær Barstad undersøker katten på bordet og gjør klar en sprøyte med antibiotika. Den skal hjelpe mot hudinfeksjoner. Pus liker ikke å bli satt sprøyte på, og majuer litt sårt idet han får injeksjonen. Vi har en katt hjemme også, sier Rudi. Den er så skjønn at vi ikke kunne gi den fra oss. Nå er Pus ferdig, og får med seg noen tabletter som skal hjelpe mot infeksjonen. En tablett morgen og kveld, foreskriver Barstad. Pus får gå hjem sammen med matmor. Fødelshjelp er best Neste pasient er også en katt med hudsår. Den har en gammel flenge på halsen som er vanskelig å sy. Etter en dialog om hva som kan gjøres, blir eier og Barstad enige om å la katten få salve og la såret gro naturlig. Det triveligste med å jobbe som veterinær, er vanlig fødselshjelp der alt går fint. Jordmødre må ha en fantastisk jobb, sier Barstad. Selv har hun aldri angret på sitt yrkesvalg, og har hatt interesse for dyr siden hun var liten. Men det er vanskelige sider med alle yrker. Det å avlive dyr som har det vondt, er en del av jobben som veterinær. Vi skal gi dem en helt smertefri død. Fokuset vårt må være på jobben. Men det er klart det er trist, spesielt hvis det er helt unge dyr, sier hun. Dyret viktigst Noen ganger kan det være vanskelig å gjøre både eier og dyr tilfreds. Hensynet til dyret kommer først, sier Barstad. Et eksempel hun gir på dette er produksjonsdyr der lønnsomhet kan komme i konflikt med dyrets ve og vel. Noen ganger må kua slaktes før den har kalvet, fordi den har for store smerter. For eierens del er ikke dette vondt ment, men han vil selvfølgelig helst vente med avliving til kua har kalvet. Vi prøver å finne en akseptabel løsning for

15 Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 REPORTASJE HOS VETERINÆREN TAPPER PUS: Pus må være tapper og holde ut mens Marianne Barstad setter sprøyten. Den mjauer litt, men så er det over. Folk burde åpne munnen på katten sin litt oftere Marianne Barstad, veterinær Når pus er syk, er det godt å ha et sted å komme til. alle. Men dyret er viktigst, sier Barstad. Hun forteller at det også er viktig at dyr kommer til veterinær med det samme det har fått et alvorlig kutt. Det bør helst komme inn samme dag, eller eventuelt neste morgen. Hvis ikke kan det være vanskelig å sy, fordi sårkantene blir for gamle. Da må såret ofte gro av seg selv innenfra, forteller Barstad. Puss pus Barstad brenner for kjæledyrenes tannhelse. Folk burde åpne munnen på katten sin litt oftere, smiler hun. Det å ha hull i tennene er ikke hovedproblemet for dyr, som det er for oss mennesker. Det er tannstein og skadede tenner som er verst. Det er ikke alltid eieren merker at dyrene deres har tannskader, fordi det er uakseptabelt i dyrenes verden å vise at de har det vondt, sier Barstad. Det er heller ikke sunt for dem å gå rundt med dårlig ånde. Tannkjøttbetennelse kan for eksempel føre til nyrelidelser. God tannhelse er viktig, der er dyr og mennesker helt like, sier Barstad. SHAKE IT: Veterinær Marianne Barstad rister klar antibiotika til Pus sin sprøyte.

16 16 SISTE Næravisa - onsdag 11. oktober 2006 Når startar jula for deg? No er det... Eli Midtgard (55), Selje: Det spørst om du meiner førebuingane eller sjølve jula. Jula startar på vetle julaftan og førebuingane startar om lag 14 dagar før. Josef Duna (18) Volda: Her på Jysk som eg jobbar har jula allereie starta. For meg sjølv byrjar jula når ho startar for alle andre. GLADE JUL? Det er andre veka i oktober og klementinar, nissar, kunstige juletre og marsipan er allereie på plass. For handelsstanden er jula tydelegvis godt i gang. (Foto: Birthe Johanne F. Finstad) snart jul igjen Jula varer heilt til påske. Det er opplest og vedteke. Men når startar ho eigentleg? Ingunn Løset (53) Straumshamn: Jula startar med advent. I år har eg kjøpt nokre julegåver allereie, men det er ikkje vanleg. Dei siste åra har eg byrja å pynta og førebu rundt første desember. Det gjorde eg ikkje då eg hadde små ungar. Kjell Larsen (42) Ørsta: Ho startar ikkje før i desember. Det er viktig å ikkje starta før for å halda på tradisjonen. Det er det jula er, tradisjon og familie. BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD På Jysk i Ørsta kom julevarene denne veka, julemarsipan kan oppdrivast på ulike bensinstasjonar. Og jammen er ikkje klementinane komne til Søre Sunnmøre òg. Spar festen Jula startar første juledag, fortel kateket i Ørsta, Lisbeth Halse. Ho trur at mange reagerer mot den stadige framskundinga av jula fordi ein skal spara festen til det verkeleg er fest. Lillafargen som symboliserer adventstida står for bot og faste. Frå gamalt av var dette ei fastetid der ein heldt seg unna godsaker og feitt. Eg trur det blir ein større fest om me har nokre grå dagar før, slår ho fast. Julemorgon Kyrkjeklokkene ringjer jula inn julaftan klokka 17, og kateket Halse meiner jula startar frå då av og utover natta. Tidlegare feira ein natta til første juledag med vake. Det har noko å gjera med at ein førestilte seg at Jesus vart fødd på natta, og at det var om natta han stod oppatt i påska, seier ho. Ørsta og Volda er blant dei stadane i landet som framleis har julottegudsteneste klokka sju om morgonen fyrste juledag. Denne står i kontrast til familiegudstenesta på julaftan. Ho er meir stillferdig. Julaftan er prega av liv, lys og masse ungar. Under julottegudstenesta er det mørkt i kyrkja, og det er som om me forsiktig opnar ein julepresang. Det er då høgtida startar, konstaterer ho. Halse er oppteken av at i tida før jul er det adventspreget som skal fram. Akkurat no driv ho og planlegg skulegudsteneste og då er nettopp dette viktig. Det er ikkje ei julegudsteneste, men ei adventsgudsteneste. Men eg er usikker på om ungane forstår skilnaden, legg ho til. Individuelt Eva Irene Johansen er ein av eigarane av Tregaarden s Julehus og Julenissen s Postkontor i Drøbak. Der startar jula første desember, sjølv om det eigentleg er jul heile året. Ho trur det er veldig individuelt kor tid jula startar. Eg tykkjer det er ille at juleting har kome i butikkane allereie no, men det burde kanskje ikkje eg seia som driv med det heile året, fortel ho på telefon frå julehuset. I bakgrunnen kling det i kassaapparatet. Johansen vil ikkje gjera Drøbak til nokon juleby og er difor veldig forsiktig med å profilera butikken med jul utanom adventstida. Men frå første desember er det julemusikk i julehuset. Me driv på ein stad der både barn og vaksne skal bu, og dei skal ikkje føla at dei subbar rundt i jul året rundt, konstaterer ho. Johansen meiner ein skal vera forsiktig med å framskunda jula til oktober, og ho trur heller ikkje det fører til meir handel. Folk kjøper det dei treng uansett kva tid det kjem. Men eg skjønar mange som driv i bransjen òg. I tillegg er det nok ein del dobbeltmoral ute og går. Folk som er mot tidleg jul her heime, men som set seg på flyet til London og Harrods for å gå på juleutstilling i oktober, seier ho. Svart på kvitt: Det er møte i juleministeriet. På kvar sin hoggestabbe sit Snekker Andersen og Julenissen. Rundt dei yrer mange små og litt større nisseungar med både raude og blå luer, integreringspolitikken på Nordpolen er ei solskinshistorie. Det går utover det daglege arbeidet mitt dette her, raser Andersen. Han tenkjer på den utvida julesesongen som øydelegg for hans gjerning som handverkar. Det er jo snikkar han er, julearbeidet er ikkje betalt arbeid. Han legg òg inn ein klage på vegne av fetteren Jens Petrus. Når julemarsipanen kjem så tidleg må han kjøpa inn endå meir kruspersille til den tøfla i skuffa. Likt skal jo vera likt, men det er klart det kostar, tordnar han. Julenissen nikkar, han deler uroa. Sjølv om dette er eit heilårsarbeid for han blir det meir stress i kvardagen. Og stress kombinert med høgt kolesterol er ikkje bra. Det seier Nissemor. Dei er samde om at alt blir omskipla. Askepott får dei tre nøttene lenge før julaftan og Lucia må bruka heile november på å bake. Og Roald får ikkje tid til anna enn å pønska ut nøtter. Det er difor han ikkje har tid til å delta på kveldens møte. Men for Nissemor kjem jula framleis som julekvelden på kjerringa, sukkar Julenissen. Nisseungen

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Namning av vegar i Fræna Kommune

Namning av vegar i Fræna Kommune Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Den regionale styredagen i. Sogn og Fjordane

Den regionale styredagen i. Sogn og Fjordane Den regionale styredagen i Sogn og Fjordane Rica Sunnfjord Hotel, Førde torsdag den 16. mars 2006 Arrangør: StyreAkademiet Sogn og Fjordane Stryn Næringshage, Tinggata 3. 6783 Stryn www.styreakademiet.no

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer